Referansedata Fylke: Akershus Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Furuåsen ** Referanse: Olberg S. 20. Naturverdier for lokalitet Furuåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 200. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Akershus Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 200 Kommune: Asker Inventør: STO Kartblad: Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Areal: daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Furuåsen ligger vest i Asker kommune, ca 4 km vest for Asker sentrum, i Asker kommune. Terrenget i de sentrale delene av rådet heller østover fra Furuåse-platåetn ned mot Tranevassdalen, og vestover fra Tranevassdalen opp mot Hansemarka. Sør for Hansemarka er det en bratt, sørvendt skråning bort mot Hagahogget NR. Furuåsen ligger på rombeporfyr med noe metabasalt helt nederst i skråningen i sørøst (NGU 2008a). Løsmassene består i hovedsak av et tynt humus- og torvdekke over berggrunn. Ellers er det noe innslag av torv og myr i vest og noe skredmateriale i kanten av området i sørøst (NGU 2008b). Området ligger i boreonemoral vegetasjonssone og vegetasjonsseksjonen er i overgangsseksjon (Moen 998). Tre kjerneområder er avgrenset innenfor undersøkelsesområdet;; en stor og en liten lokalitet med gammel granskog, samt en lokalitet med blant annet rik edelløvskog. Matriksen består av granskog eller blandingsskog med dominans av gran. Kun mindre partier har ren løvskog. Det er en god del eldre skog i matriksen og stedvis er det også forholdsvis mye død ved, Gammel granskog dominerer på platået på Furuåsen. Fattige utforminger som blåbærgranskog, lyngskog og noe lavskog dominert av gammel gran dominerer i store deler av lokaliteten, men med en viss innblanding av boreale løvtrær. I Tranevassdalen og sør for Hansemarka forekommer rikere naturtyper som lavurtskog, or-heggeskog, alm-lindeskog og rikt hasselkratt. På Furuåsen-platåets nordre del er skogen generelt noe yngre og mer påvirket enn i sør, hvor gammelskogen dominerer. I partier er det til dels mye granlæger og gadd av middels til grove dimensjoner. Boreale treslag som bjørk (mindre enn 50 cm), selje (mindre enn60 cm) og rogn forekommer spredt, samt små partier med osp (mindre enn40 cm) langs kantene av platået i vest og i øst. Øst for platået er det en noe mer variert skog, med et større innslag av løvtrær i brattere terreng, og spesielt i nedre del av Tranevassdalen, hvor edelløvtrær som spisslønn, hassel, lind og alm kommer inn og stedvis er dominerende. Spor etter tidligere hogster forekommer, men skogen er generelt gammel og stedvis bra sjiktet. Partier dominert av gran er derimot ofte ensjiktet. området. Spesielt området i sørøst ser ut til å være verdifullt med tanke på varmekjære, trelevende eller kalkkrevende arter. Ingen rødlistearter var registrert i området fra før (Artskart). Furuåsen-platået og skrentene i sørøst er vurdert som svært viktige viltområder (Abel & Heggeland 2002, Abel 2009). Furuåsen-platået er en del av leveområdet for orrfugl, mens skrentene nedenfor Lensmannsdalen og Tranevassdalen har en viktig funksjon for spettefugler, ugler og skogsfugl. Den sørøstre delen av Furuåsen oppfyller kravet til gjenværende forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper, og deler Furuåsen vurderes som et regionalt viktig (**) skogområde. Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført i løpet av to feltdager i henholdsvis slutten av august og begynnelsen av september 200 av Stefan Olberg (BioFokus). Undersøkelsesområdet er forholdsvis godt inndekket, dvs. det er tilegnet en tilfredsstillende oversikt over variasjon og fordelingen av de ulike skog- og vegetasjonstypene, samt tilegnet en grei oversikt over skogtilstanden innenfor mesteparten av undersøkelsesområdet. Tidspunkt og værets betydning Været satte ingen hindringer for feltarbeidet. Tidspunktet på året var gunstig med tanke på sopp og karplanter, men noe sent for registrering av insekter. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i ordningen med frivillig vern. Avgrensningen av undersøkelsesområdet skiller seg noe fra forslaget til verneområdet presentert i denne rapporten på grunn av store naturverdier inntil området i sørøst.

2 Tidligere undersøkelser Det er tidligere gjort en del undersøkelser innenfor og spesielt i tilgrensende områder. Området inkluderer hele (Furuåsen og Speiderhytta) eller deler av (Lensmannsdalen-Hansemarka) tre tidligere registrerte naturtyper (Naturbase 20). Disse er vurdert som lokalt viktig (Furuåsen) og viktig (Speiderhytta og Lensmannsdalen-Hansemarka). Viltverdier er angitt for området (Abel & Heggeland 2002, Abel 2009) og det er registrert naturverdier i deler av undersøkelsesområdet tidligere (Siste Sjanse 999). Beliggenhet Furuåsen ligger vest i Asker kommune, ca 4 km vest for Asker sentrum, i Asker kommune. I øst grenser lokaliteten mot Hagahogget, går vestover via søndre del av Hansemarka, Kvieberget og de øvre delene av Furuåsen. Naturgrunnlag skrenter av varierende helling. Området heller østover fra Furuåsen ned mot Tranevassdalen, og vestover fra Tranevassdalen opp mot Hansemarka. Sør for Hansemarka er det en bratt, sørvendt skråning bort mot Hagahogget NR. Geologi Furuåsen ligger på rombeporfyr med noe metabasalt helt nederst i skråningen i sørøst (NGU 2008a). Løsmassene består i hovedsak av et tynt humus- og torvdekke over berggrunn. Ellers er det noe innslag av torv og myr i vest og en del skredmateriale i kanten av området i sørøst (NGU 2008b). Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone:. Området ligger i boreonemoral vegetasjonssone og vegetasjonsseksjonen er i overgangsseksjon (Moen 998). Økologisk variasjon Vegetasjonen anses å være ganske variert (**), med forekomst av mange vegetasjonstyper, til tross for stor dominans av blåbærgranskog i den vestre halvdelen av lokaliteten. Vegetasjon og treslagsfordeling Platået på Furuåsen har fattige utforminger av gammel granskog. Blåbærgranskog er dominerende på platået, med større partier lyngskog og noen små partier med lavskog i de tørreste partiene i nord, samt en del småbregne- og storbregneskog som bjørk (mindre enn 50 cm), selje (mindre enn60 cm) og rogn forekommer spredt i lokaliteten og er stedvis ganske vanlig og til dels dominerende. Men større områder med løvdominans forekommer ikke. Enkelte partier med osp (mindre enn40 ospeholt eller gråorskog. Fattig jordvannsmyr dominert av torvmoser er vanlig og spredt forekommende på platået. Klima Lokalklimaet er stort sett tørt med soleksponerte lisider og toppartier. I den lille kløften Speiderhytta og i bekkekløften Tranevassdalen er lokalklimaet fuktigere, mer skyggefullt og beskyttet (øst-vestvendt) og med bergvegger og lite innstråling. rende i brattere terreng. I rikere skrenter kommer det også inn mindre partier med lavurt-edelløvskog med spisslønn og hassel i tresjiktet og bl.a. myske, liljekonvall og hengeaks i feltsjiktet. I Tranevassdalen er det høystaudevegetasjon med forekomst av alm-lindeskog i den vestvendte lien og noe gråor-heggeskog med strutseving og ormetelg i bunnen. Vegetasjonen blir her karakterisert som rik edelløvskog med bl.a. forekomst av noe eik, ask, leddved, korsved, taggbregne, blå- andre treslag. Den øvre delen av Hansemarka ligner på de midtre delene av lokaliteten, med mye gran iblandet bjørk, selje, rogn, samt noe osp, hassel og lønn i søndre del. Vegetasjonen inkluderer blåbær- og lyngdominerte partier i nordre og midtre deler, samt noe storbregne- og småbregneskog i sør. Den rike skrenten i sør består av alm-lindeskog med noe spisslønn, ask og mye rikt hasselkratt stående på nesten vegetasjonsløs rasmark. Totalt sett vurderes Furuåsen å ha en del innslag av rike vegetasjonstyper (**). Skogstruktur og påvirkning Gammel granskog dominerer på platået på Furuåsen. På platåets nordre deler er skogen generelt noe yngre og mer påvirket enn i sør. I partier er det til dels mye granlæger og gadd av middels til grove dimensjoner (mindre enn60 cm i diameter, Boreale treslag som bjørk (mindre enn 50 cm), selje (mindre enn60 cm) og rogn forekommer spredt i lokaliteten og er

3 stedvis ganske vanlig og stedvis til dels dominerende. Men større områder med løvdominans forekommer ikke. Enkelte snitt middels gamle, med noen grove trær spredt i området, samt mer åpne partier med en god del ung skog, noe som er det en noe mer variert skog, med et større innslag av løvtrær i brattere terreng, og spesielt i nedre del av Tranevassdalen. av gran er derimot ofte ensjiktet. De eldste og groveste trærne forekommer i kløften øst for Hovedhytta, der grana kommer opp mot 80 cm i diameter. Til tross for få nyere inngrep i området, er dødvedkontinuiteten generelt lav, noe som også understøttes av manglende funn av kontinuitetsarter og rødlistearter knyttet til dødved på gran. En god del død ved av varierende størrelse og nedbrytning det dødved i varierende alder og nedbrytning, og av alle forekommende treslag, og det ble påvist rødlistearter knyttet til dødved. Sau ble observert på Furuåsen-platået og ved Hansemarka i øst, men dyrene har antagelig liten innvirkning på vegetasjonen. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Furuåsen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. Furuåsen Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: C Innledning: Lokaliteten er tidligere avgrenset i forbindelse med skogkartleggingen i kommunen og befart i forbindelse med frivillig vern 25. august 200 av Stefan Olberg (BioFokus). Beskrivelsen erstatter gammel beskrivelse. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjør den høyereliggende, søndre delen av Furuåsen, som ligger ca 4 km vest for Asker sentrum i Asker kommune. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Fattigere utforminger av gammel granskog dekker hele naturtypen. Eldre blåbærgranskog er dominerende på platået, med større partier lyngskog og noen små partier med lavskog i tørrere partier, samt en del småbregne- og treslag som bjørk (mindre enn50 cm), selje (mindre enn60 cm) og rogn forekommer spredt innenfor lokaliteten, og er stedvis vanlig forekommende og til dels dominerende. Større områder med løvdominans forekommer derimot ikke. Enkelte partier med osp (mindre enn40 jordvannsmyr dominert av torvmoser er vanlig og spredt forekommende på platået. Skogen er svakt ensjiktet med en noe klumpet fordeling av dødveden. Stedvis er det en god del lite nedbrutte granlæger, men også enkelte eldre læger forekommer. Av løvtrær er det lite dødved og forekomstene er noe mer spredt i landskapet. Generelt er det eldre skog og en høyere andel død ved i den søndre halvdelen av lokaliteten. Få hogstspor er synlige, og lite hogst er foretatt innenfor området de siste 00 årene. Dødvedkontinuiteten er likevel svært lav, sannsynligvis som følge av utbredt hogsaktivitet i mesteparten av området på et tidligere tidspunkt. Artsmangfold: Det er ikke registrert noen rødlistearter innenfor naturtypen og potensialet er heller ikke spesielt stort. Størst potensial for forekomster av rødlistearter er knyttet til død ved av løv og gran i kanten av området i sør og øst. Signalarten hyllekjuke er utbredt og vanlig på granlæger i store deler av lokaliteten. Bruk, tilstand og påvirkning: Det går noe sau i området, men dette har sannsynligvis ingen nevneverdig effekt på lokaliteten. Verdivurdering: Lokaliteten er vurdert som lokalt viktig (C-verdi) på grunn av det relativt store arealet med eldre granskog med stedvis god forekomst av død ved. En fattig vegetasjon, ingen påviste rødlistearter og manglende dødvedkontinuitet trekker ned, og er hovedårsakene til verdivurderingen. Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling er nødvendig for å ivareta og videreutvikle naturverdiene. 2 Hansemarka S Naturtype: Rik edellauvskog - Alm-lindeskog BMVERDI: A 200. Lokaliteten ble kartlagt av Stefan Olberg (BioFokus) 7. september 200 i forbindelse med registrering av potensielle verneområder innenfor ordningen med frivillig vern. Store deler av den vestre halvdelen av lokaliteten ble ikke befart i 200, og er avgrenset på bakgrunn av tidligere avgrensninger og ved hjelp av ortofoto. get naturreservat, og omfatter den sørvendte skråningen sør for Hansemarka, søndre del av Tranevassdalen, samt rasmark, bergvegg og skog i bratt terreng videre vestover. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten strekker seg over en mindre bekkekløft, eksponerte skogslier og rasmarker. Skogen veksler fra fuktig rik høystaudeskog i Tranevassdalen, via rike edelløvskogslier av Alm-lindeskog utforming og til rikt hasselkratt i rasmarkene. Lavurtskog med dominans av gran eller med blandingsskog, forekommer ofte i kanten av lokaliteten. Trelslagsvariasjonen er stor med bl.a. eik, alm, ask, lind, spisslønn, hassel, osp, selje, gråor, rogn, hegg, korsved, leddved, bjørk og gran, og gir grunnlag for et

4 men vurderes som god i de brattere partiene. Blåveis, knollerteknapp, storklokke, skogsalat, kratthumleblom, trollbær, liljekonvall og tagg- forekommer det rike bergvegger, rasmark, store steiner, noe hengelav på trær, en bekk, samt enkelte gran- og edelløvtrær med grov bark. Verdiene i området er noe ulikt fordelt, og det antatt klart viktigste området er den sørvendte delen av rasmarken rett sør for Hansemarka og øst for Tranevassdalen. (NT) og kjukeborerne Cis quadridens (NT) og Cis dentatus, eikebroddsopp, papegøyevokssopp og Verdivurdering: Lokaliteten er under noe tvil gitt verdien svært viktig (A-verdi) på grunn av funn av to sårbare og noen nær truede arter, boende sopp og varmekrevende insekter. Området er lite berørt, består av en hensynskrevende vegetasjonstype, har gode forekomster av død ved av ulike treslag og en tilsynelatende god dødvedkontinuitet i deler av lokaliteten. Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling er beste måte å ivareta og videreutvikle naturverdiene i området. 3 Speiderhytta Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: C Innledning: Lokaliteten er tidligere avgrenset og registrert av Terje Blindheim 0. aug. 2000, i forbindelse med skogkartleggingen i kommunen, og befart i forbindelse med frivillig vern 25. august 200 av Stefan Olberg (BioFokus). Beskrivelsen erstatter gammel beskrivelse. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i en liten sørvendt kløft øst for Hovedhytta (Speiderhytta) på Furuåsen, ca 4 km vest for Asker sentrum i Asker kommune. faser og noe læger av lauvtrær. I nordøst vokser det noen gamle grove osper. Av andre nøkkelelementer kan nevnes noe rasmark, mye høye mosekledde bergvegger, store steiner og forholdsvis mye hengelav på trærne. Flere av granlægrene er svært grove, opp mot 70 på bergvegger, steiner og i fuktdraget i bunnen av kløften. Noe blåbærskog forekommer helt øverst i kløften. Artsmangfold: Ingen spesielle arter er påvist på lokaliteten, men det er et potensial for arter knyttet til grov, død granved. Verdivurdering: Lokaliteten er vurdert som lokalt viktig (C-verdi) fordi det mangler funn av interessante arter og på grunn av liten størrelse. Forekomst av grov, død gran i ulike nedbrytningsstadier trekker derimot opp. Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling er nødvendig for å ivareta og videreutvikle naturverdiene. Artsmangfold på gran innenfor undersøkelsesområdet, mens knuskkjuke, knivkjuke, raggkjuke og ospekjuke er tilsvarende vanlig på marken innenfor kjerneområde 2. Potensialet for ytterligere funn av interessante trelevende sopp er bra i skrenten sør for Hansemarka, men forholdsvis liten i det resterende området. Av jordboende sopp ble en del vanligere arter observert, samt noe kantarellvokssopp i et litt rikere og noe åpnere område på Furuåsen-platået. En del beitemarkssopp ble også sett i et noe beitepåvirket parti rett ovenfor skrenten sør for Hanse- et lite parti med grå trompetkantarell (VU). i mer nordvendte partier og i skjermede partier i Tranevassdalen. Noen få trelevende billearter ble registrert, blant annet kjukeboreren Cis quadridens (NT) og Cis dentatus, begge funnet i kjuker på gran. Det ble i liten grad forsøkt å påvise interessante insekter. Potensialet for forekomster av varmekjære trelevende insektarter er svært stor i de sørvendte liene, og det forventes at det forekommer mange rødlistede insekter i disse og et kaldere og fuktigere lokalklima. sante og rødlistede arter lever her, spesielt innenfor gruppene insekter og sopp. Furuåsen-platået og skrentene i sørøst er vurdert som svært viktige viltområder (Abel 2009, Abel & Heggeland 2002). Furuåsen-platået er en del av leveområdet for orrfugl, mens skrentene nedenfor Lensmannsdalen og Tranevassdalen har en viktig funksjon for spettefugler, ugler og skogsfugl. Hoggorm ble observert i rasmarken i sørøst, og slettsnok (NT) er tidligere påvist like utenfor området.

5 Tabell: Artsfunn i Furuåsen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Skjellbærende øgle Vipera berus berus Huggorm Biller Cis dentatus 5 5 Cis quadridens NT Almefamilien Ulmus glabra Alm NT 2 2 Oljetrefamilien Fraxinus excelsior Ask NT 2 2 Sopp jordboende Craterellus cinereus Grå trompetkantarell VU Hygrocybe cantharellus Kantarellvokssopp Hygrocybe psittacina Papegøyevokssopp NT Sopp vedboende Artomyces pyxidatus Dichomitus campestris Hasselkjuke NT Hymenochaete rubiginosa Eikebroddsopp inonotus tomentosus Filtkjuke VU Phellinus viticola Hyllekjuke 2 2 Avgrensing og arrondering Områdets grenser følger verneforslaget, med et unntak i sørøst. Her er grensene trukket noe sørover for å inkludere de verdifulle sørvendte rasmarkene, de skogkledde skråningene og bergveggene i ytterkant av verneforslaget. Dette inkluderer deler av den fra før avgrensede viktige naturtypen Lennsmansdalen-Hansemarka. Denne avgrensingen gir også en noe bedre arrondering av området, og inkluderer områder som har stor verdi for artsmangfoldet knyttet til varme lokaliteter med forekomst av død ved i ulike nedbrytningsstadier, samt til rik edelløvskog og rasmark. Denne grensen gir også en mer naturlig videreføring av det eksisterende verneområdet Hagahogget i øst. Andre inngrep En del stubber og andre tegn på tidligere hogster er synlige enkelte steder innenfor det undersøkte området. Det er likevel en god stund siden sist det ble foretatt større hogstinngrep i området. Med unntak av noen få velbrukte stier og en større hytte (Speiderhytta - som er et populært turmål i helgene), er det ingen tekniske inngrep i området. Vurdering og verdisetting Med unntak av noen få velbrukte stier og en større hytte (Speiderhytta - som er et populært turmål i helgene), er det få andre inngrep i området. Furuåsen er lite hogstpåvirket i nyere tid, men har et tydelig kontinuitetsbrudd i produksjon av dødved og muligens som gammelskog i større deler av området. Påvirkningen anses derfor som lav (***). Dødvedmengden varierer en del, men er i snitt middels stor til stor (**_***), mens dødvedkontinuiteten er noe lav (*). Gammel granskog len gamle bartrær vurderes derfor som stor (***). Også av boreale løvtrær er det en del eldre trær spredt i mesteparten av lokaliteten (**), mens gamle edelløvtrær stort sett bare forekommer innenfor deler av kjerneområde 2, og antallet vurderes derfor som lite (*). Treslagsfordelingen er meget god i sørøst, men er lav i de store delene av området som er dominert av gran, og gis derfor en middels verdi (**). Vegetasjonen er i det store og hele ganske ensformig, med en dominans av et par fattigere typer. Det forekommer derimot vestvendte hellinger, en kløft, rasmarker og bergvegger og med et relativt stort høydespenn. Totalt sett vurderes derfor innslag av rike vegetasjonstyper (**). Artsmangfoldet er vurdert som lavt, og med få interessante funn i hoveddelen av om- holder til i denne delen, både av sopp og av insekter. Totalt sett vurders derfor artsmangfoldet å være middels høyt (**). Alm-lindeskog er en hensynskrevende vegetasjonstype (LR), mens rikt hasselkratt er sterkt truet (EN) (Fremstad & Moen 200). Begge typene forekommer sørøst i lokaliteten. Den sørøstre delen av Furuåsen oppfyller kravet til gjenværende forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper, og deler På bakgrunn av dette vurderes Furuåsen som et regionalt viktig (**) skogområde i dag, og med et potensial for å bli enda viktigere i fremtiden etter hvert som skogen blir eldre.

6 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Furuåsen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Topo- variasjon Arter Vegetasjonsvariasjon Rikhet Størrelse Arrondering Furuåsen ** ** * ** * * * * * * - * 2 Hansemarka S *** ** ** * ** ** *** ** ** *** ** - *** ** ** * *** * 0 ** * * * * - ** Samlet verdi Samlet vurdering *** ** * *** ** * ** *** ** ** ** ** ** ** Referanser Abel, K. & Heggeland, A Viltområder i Asker kommune. Siste Sjanse - rapport , -2. Artskart 200. Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Direktoratet for naturforvaltning - Naturbase 2006: Direktoratet for Naturforvaltning 999. Barskog i Øst-Norge. Utkast til verneplan. Fase II. DN-rapport NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 46 s. Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter 200. Artsdatabanken, Norge. Siste Sjanse 999. Utdypende registreringer i Hagahogget. Siste Sjanse - notat, 4 s. Vegetasjonsatlas for Norge, Statens kartverk, Norge.

7 575000mE mE mN Furuåsen (Asker, Akershus). Areal 839daa, verdi ** Vestlia 434 Solli Furuåsen Tranevann 228 Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 200 ± Verneverdig område Tidligere registreringer Målestokk :0 000 Kartgrunnlag N50 Ekvidistanse 20m Produsert Alternativ grense Omr. for vurdering (DN/FM 200) Rutenett km Kjerneområder Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte 32 Bergsmarka

8 %LOGHU IUD RPUnGHW )XUXnVHQ *URY G GYHG DY JUDQ V U L +DQVHPDUND NMHUQHRPUnGH )RWR 6WHIDQ 2OEHUJ 0\U RJ IXNWRPUnGHU IRUHNRPPHU L IRUVHQNQLQJHU L NMHUQHRPUnGH )RWR 6WHIDQ 2OEHUJ 6 U L 7UDQHYDVVGDOHQ NMHUQHRPUnGH )RWR 6WHIDQ 2OEHUJ 5DVPDUN PHG KDVVHO DOP O QQ RJ OLQG L NMHUQHRPUnGH )RWR 6WHIDQ 2OEHUJ