Landbruksbygninger og kulturlandskap - nybygg og gjenbruk
|
|
- Borgar Endresen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Landbruksbygninger og kulturlandskap - nybygg og gjenbruk Innledende rapport, arbeidsgruppe 1 Foto: Torgeir Lyngtveit Av Torgeir Lyngtveit Universitetet for miljø- og biovitenskap April 2011
2 Forord Gjennom jordbruksavtalen for 2007 ble det avsatt midler til et 5-årig utviklingsprogram Landbruksbygg og kulturlandskap. Programmet omfatter tre tema: Nye landbruksbygg Ny bruk av ledige landbruksbygg Metode for kartlegging av kulturhistorisk viktige landbruksbygg Det er satt ned en arbeidsgruppe for hvert tema. Gruppene har fått følgende navn: Arbeidsgruppe 1: Nye landbruksbygg og kulturlandskap Arbeidsgruppe 2: Ny bruk av ledige landbruksbygg Arbeidsgruppe 2: Metode for kartlegging av kulturhistorisk viktige landbruksbygg Bakgrunnen for programmet er forventning om en stor byggeaktivitet i landbruket der store bygningsvolumer vil sette sitt preg på kulturlandskapet. Dagens landbruksbebyggelse tilfredsstiller ikke dagens krav med hensyn til arbeidsmiljø og dyremiljø. Lavt dekningsbidrag per produsert enhet medfører krav til større og mer effektive produksjonslokaler. Gjennom flere år har man sett at utviklingen går mot store bygninger som ofte er utformet og plassert ukritisk i kulturlandskapet, uten at det er tatt hensyn til stedegen byggeskikk. Mange av bygningene som oppføres er serieproduserte eller ferdighus, og man finner allerede de samme bygningene i nord og sør. Utviklingen ser i dag ut til å skje forholdsvis tilfeldig. Fortsetter utviklingen som den gjør i dag, vil resultatet være at kulturlandskapet sterkt forandrer seg i en retning som verken den enkelte gårdbruker eller samfunnet er tjent med. En endring i positiv retning kan kanskje best oppnås gjennom de gode eksemplers makt. Derfor bør det være et mål at gruppenes arbeider kontinuerlig munner ut i produkter som virker motiverende og lærende for brukere, myndigheter og planleggere. Styringsgruppe Styringsgruppa for Landburksbygg og kulturlandskap består av: Ragnar Mjelde (leder), Landbruks- og matdepartementet Kjersti Versto Roheim, Kommunenes sentralforbund Anders Heen, Norsk landbruksrådgivning Øystein Ballari, Fylkesmannen i Finnmark/Bioforsk Jostein Løvdal, Riksantikvaren Kjell Bruvoll, Innovasjon Norge Ole Nikolai Skulberg, Norges Bondelag Knut Sjøvold, Norges Bonde- og Småbrukarlag Ole Nikolai Skulberg, Norges Bondelag Svein Guldal, Norges Bondelag Erik Anders Aurbakken, (sekretær), Statens landbruksforvaltning Forord Innledning... 4 Landbruksbygninger og kulturlandskap nybygg og gjenbruk 2
3 2.1 Mandat for gruppe Gruppas tolkning av mantdatet Utgangspunkt Helhetlig planløsning Befaring av gjennomførte prosjekter Deltagelse i pilotprosjekter D modellering Klima- og energivennlige løsninger Vedr. virkemidler og rammevilkår Vedr. formidling av kunnskap Kulturlandskap Estetikk Driftsbygninger og økonomi Driftsbygninger og landskapet Antall store driftsbygninger vil øke Landskapstilpasning Temperatur- og nedbørsforhold Tilpasning til eksisterende bebyggelse Gjenbruk Oppmåling og registrering Brannforskrifter Respekt for den opprinnelige bygningen Referanser Landbruksbygninger og kulturlandskap nybygg og gjenbruk 3
4 1. Innledning Gruppe 1, Nye landbruksbygg og kulturlandskap, har følgende sammensetning: Leder: Ola Johansen, bonde Medlemmer: Svein Johnsen, Fylkesmannen i Troms/Norsk landbruksrådgivning (sekreteriat) Pål Krister Langli, Nord-Trøndelag bondelag Jan Herman Fuglu, Norske arkitekters landsforening Ragnhild Hoel, Riksantikvaren Tor André Sines, Næringslivets hovedorganisasjon Torgeir Lyngtveit, Universitetet for miljø- og biovitenskap Lederen for arbeidsgruppa kan delta på møter i styringsgruppa når vedkommende ønsker eller når styringsgruppa ber om dette. Det ble holdt et oppstartseminar på Hembre gård i Stjørdal januar 2009 der det ble forelest rundt programmets temaer og diskutert gruppenes mandat. Leder av arbeidsgruppe 1, Ola Johansen, ga undertegnede oppdrag med å lage foreliggende rapport som et inneledende notat for gruppa. Notatet bygger på gruppas diskusjoner under oppstartseminaret samt undertegnedes foredrag Landbruksbygninger og kulturlandskap_nybygg og gjenbruk. 2.1 Mandat for gruppe 1 1. Arbeidsgruppa skal ta utgangspunkt i målene for dette tema i utviklingsprogrammet: a. Bedre landskapstilpasning og bedre utforming av nye landbruksbygg b. Det skal tas hensyn til eksiterende bygningsmiljø og husformer c. Bygningene må være framtidsrettede og funksjonelle 2. Arbeidsfelt og tiltak: Arbeidsgruppa skal ta utgangspunkt i tiltaksplanen i rapporten fra Nordisk Ministerråd Store nye landbruksbygg i landskapet. Planen, sammen med andre relevante problemstillinger, skal være basis for de tiltakene som arbeidsgruppa prioriterer i sitt forslag til arbeidsplan. Pilotprosjekter, gode eksempler: Arbeidsgruppa skal i samarbeid med byggherrer, lokale/regioanale utviklingsprosjekter og rådgivere, initiere, støtte og gjennomføre pilotprosjekter. Pilotprosjektene skal kunne gi bakgrunn for oppfølging på flere områder; formidling av eksempler på gode løsninger, verdien av en helhetlig planprosess, behov for endringer av juridiske eller økonomiske virkemidler, behov for kurs og kompetansetiltak m.v. Landbruksbygninger og kulturlandskap nybygg og gjenbruk 4
5 Arbeidsgruppa skal legge til grunn følgende kriterier ved valg av prosjekter: - Prosjektene skal ha stor overføringsverdi - Prosjektene skal gi erfaringer med hvordan ulike målsettinger i programmet kan ivaretas (kulturlandskap, jordvern, byggeskikk m.v.) - Prosjektene skal gi erfaringer med klima- og energivennlige løsninger i utførelse og drift Det skal legges stor vekt på formidling av resultater fra pilotprosjektene. Dette kan knyttes til ulike faser i planlegging og gjennomføring av prosjektene. Virkemidler/rammevilkår: Beslutninger om nybygg og valg av løsninger skjer innenfor et sett rammevilkår. Gruppa skal vurdere om dagens virkemidler har mangler eller kan gi uheldige tilpasninger i forhold til målene i utviklingsprogrammet, og eventuelt foreslå endringer i virkemidlene. Formidling av resultater og behov for ny kunnskap Arbeidsgruppa skal legge stor vekt på å formidle erfaringer og resultater fra pilotprosjekter og arbeid med virkemidler og kunnskapsstatus. Formidlingstiltak som kan være aktuelle: - Nettbaserte kanaler for formidling av eksisterende og ny kunnskap - Deltagelse på fagsamlinger, messer, seminarer m.v. - Utarbeidelse av veiledningsmateriell, temahefter, innlegg i fagtidsskrifter og lignende - Løpende informasjonsarbeid fra arbeidsgruppa Arbeidsgruppa skal vurdere kunnskapsstatusen og eventuelle behov for kompetansetiltak innen rådgivning/veiledningstjenesten både privat og offentlig. Dette gir bakgrunn for å foreslå nye kompetansetiltak som kurs, seminarer m.v. Det skal søkes samarbeid med etablerte kurstilbydere innen fagområdet. Det skal legges vekt på at kunnskapen blir tatt i bruk i rådgivnings/veiledningstjenesten, blant planleggere, innen kommunene og hos næringsutøverne. Gruppa skal også se på kunnskapsmangler og behov for ny FOU - aktivitet. Dette skal formidles til relevante FOU-miljøer i Norge og Norden, Norges Forskningsråd, departementene m.v. og bedrifter innen verksteds- og trebransjen. 2.2 Gruppas tolkning av mandatet Utgangspunkt Arbeidsgruppa skal ta utgangspunkt i tiltaksplanen i rapporten Store landbruksbygg i kulturlandskapet. Imidlertid tolket medlemmene mandatet slik at man ikke bare skal konsentrere seg om de store bygningene. De store byggene er riktignok fremtidsrettet og må omhandles nøye. Gruppas arbeid må også ta hensyn til at bygningene skal tilpasses næringsgrunnlaget på gården. Bygningsstørrelsen skal tilpasses de ressurser man har på Landbruksbygninger og kulturlandskap nybygg og gjenbruk 5
6 gården. De må tilpasses lokal byggeskikk og kulturlandskap, sikre et godt arbeids- og dyremiljø, være miljøvennlige, fleksible, ha muligheter for utvidelse og være fremtidsrettet Helhetlig planløsning Arbeidsgruppa kom fram til at man i startfasen bør ta utgangspunkt i allerede gjennomførte prosjekter der man har hatt en helhetlig planleggingsprosess. Med helhetlig planleggingsprosess menes en planlegging der planlegger/planleggere har god kompetanse innen økonomi, arbeidsmiljø, dyremiljø, bygningsprosjektering, arkitektur, statikk, bygningsteknikk, agronomi, teknikk og logistikk. Prosjektene skal ha stor og relevant overføringsverdi. Resultatene bør sammenlignes med prosjekter der prosessen har vært overfladisk. På denne måten kan man raskt få fram erfaringstall, bearbeide disse og publisere resultatene Befaring av gjennomførte prosjekter Forskningsarbeidet, som kun er et innledende arbeid for å høste erfaring, bør bestå av befaring i felten der et utvalg av bruk blir besøkt. Arbeidsmiljø, dyremilø, logistikk og arkitektoniske løsninger bør dokumenteres godt. Det må foretas intervjuer av tiltakshaver etter en på forhånd utarbeidet mal. Feil, mangler, uheldige eller positive løsninger og økonomiske erfaringer skal dokumenteres. Fotodokumentasjon vil være en vesentlig del av arbeidet Deltagelse i pilotprosjekter En videre naturlig oppfølging, tidligere nevnt under punkt 2.1 er pilotprosjekter. Gruppa ønsker å delta i pilotprosjekter i forskjellige deler av landet. Hver landsdel og region har sin spesielle utfordring i form av landskap og bygningstradisjon. Pilotprosjektene bør også omfatte prosjekter der man forventer å oppleve konflikter mellom bevaringsverdige kulturminner og nybygg, samt prosjekter med bred publikumsappell. Prosjektene bør omfatte bygninger som integreres i allerede eksisterende tun, legges litt tilbaketrukket i forhold til tunet og anlegg plassert på egne tomter. Arbeidet med pilotprosjekter kan være prosjekter som allerede er i støpeskjeen, der man følger prosjektene eller deltar med planlegging og rådgivning. Pilotprosjekter kan også være prosjekter som i hovedsak planlegges av gruppas deltakere. Prosjektene bør være av en slik karakter at de appellerer til den vanlige gårdbruker. De bør være fremtidsrettede og således inneholde vesentlige elementer av innovasjon og nyutvikling. Pilotprosjektene bør følges gjennom hele prosessen fra de første økonomiske analysene, alle planleggingsfaser, utarbeidelse av tilbuds- eller anbudsdokumenter, kontraktsforhandlinger, byggeprosess, ferdigbefaring og ettårsbefaring. Arbeidsmiljø og dyremiljø må vies stor oppmerksomhet i alle pilotprosjektene D modellering I forbindelse med utvikling av framtidige prosjekter kan det benyttes god 3D-modellering. God 3D-modellering gjøres ved hjelp av avansert dataverktøy. Dette verktøyet bør benyttes helt fra skissestadiet. Det vil være en god hjelp for tiltakshaver (eier), myndigheter, andre interessenter og planleggingsteamet. Før byggestart bør det videre utarbeides en fysisk Landbruksbygninger og kulturlandskap nybygg og gjenbruk 6
7 modell. Målestokk og detaljrikdom avhenger av prosjektets art og budsjett for planleggingen. Analyseverktøyet kan i stor grad bidra til å nå programmets mål om å ivareta hensyn til kulturlandskap, jordvern og byggeskikk Klima- og energivennlige løsninger Mandatets punkt om klima- og energivennlige løsninger omfatter bygningsplassering i terrenget og i forhold til lokalklima, annen bebyggelse, orientering (turbulens, vindkart og snødannelse) samt materialbruk, CO2- regnskap, behov for isolasjon, oppvarmingssystemer og ventilasjonsprinsipper Vedr. virkemidler og rammevilkår Mandatets punkt 2.2 om Virkemidler/rammevilkår tolker gruppa som arbeide med vurdering av dagens virkemidler ved planlegging og bygging av landbruksbygninger. De viktigste virkemidlene er plan- og bygningsloven og landbrukets særlover og økonomiske virkemidler. Gruppa vil undersøke om lovverket og de økonomiske virkemidlene tjener sin hensikt eller hindrer utviklingsprogrammets mål. Bygningsdelen i Plan- og bygningsdelen ble behandlet av Stortinget våren 2009, og skal vurderes av gruppa Vedr. formidling av kunnskap Kunnskapsformidlingen er nøkkelen til at utviklingsprogrammets målsetting nås. Det finnes allerede mye kunnskap som kan formidles til veiledningstjenesten, planleggerne, byggesaksbehandlerne og tiltakshaverne (næringsutøverne). Det er videre viktig at samfunnet får sin del av informasjonen og således orienteres om årsak, virkning og muligheter. Tilgjengelig kunnskap kan kontinuerlig formidles gjennom presse, radio og tv, kurs på ulike plan, samt publisering fra Landbrukets Rådgivningstjeneste. I følge mandatet skal gruppa også se på kunnskapsmangler og behov for ny FOU-aktivitet. Forholdet må kartlegges nøye. Kompetansen innen landbrukets rådgivningsapparat er bygget ned. Den resterende kompetansen vil i hovedsak bli overført til Landbrukets Rådgivningstjeneste. Det finnes noe kompetanse av høy kvalitet innen privat sektor, men kapasiteten er svært begrenset i forhold til behovet. På kommunalt plan (saksbehandler), er det ingen eller svært liten kompetanse innen agroarkitektur (landbruksarkitektur). Per i dag finnes det kun en saksbehandler i landet med adekvat utdannelse og erfaring. Tradisjonelt hadde Norges landbrukshøgskole, nå Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), spisskompetanse på planlegging av landbrukets driftsbygninger. Denne kompetansen har blitt bygget ned til et minimum, og i dag utdannes det sivilingeniører med arkitektkompetanse. Deres arbeidsfelt er byggeindustrien. Det finnes ikke tilbud innen landbruksarkitektur. Andre miljøer innen byggfaget i landbruket, driver kun med etologi og plantegning av innredninger og har således ikke kompetanse innen agroarkitektur. Det er derfor et stort behov for utdanning av mastere innen agroarktiektur samt stipendiatstillinger innen samme emne. Disse bør rekrutteres fra UMB, AIO og NTNU. Utdannelsen bør legges Landbruksbygninger og kulturlandskap nybygg og gjenbruk 7
8 til UMB der det fortsatt finnes lærerkompetanse innen fagområdet. Utdannelsen av mastere og doktorgradskandidater bør starte parallelt med pilotprosjektene. Gruppas mål kan ikke nås uten at en del parametre er på plass. Disse fundamentale leddene er økonomisk akseptable løsninger både ved oppføring, forvaltning drift og vedlikehold (FDV), fleksibilitet (utvidelsesmuligheter og enkle tiltak for produksjonsendringer) godt arbeidsmiljø, godt dyremiljø, framtidsrettede løsninger og kompetanse innen bygningsfysikk, statikk, maskinteknikk, logistikk og estetikk. 3. Kulturlandskap Ordet kulturlandskap er landskap som er påvirket av mennesker. Kulturlandskapsbegrepet omfatter således det meste i våre omgivelser, med mindre vi befinner oss på jomfruelig terreng. De fleste skiller begrepene kulturlandskap og bygninger, men bygningsmassen påvirker landskapsopplevelsen såpass sterkt at mange ser den som en del av kulturlandskapet. Kulturlandskapet er også preget av veier, jernbanespor, stier, kunstige dammer, gjerder, steinrøyser, kraftlinjer, tørrlagte elveleier, beiter, dyrka mark, plantefelt og kultivert skog. Utviklingen mot større enheter har gått svært fort de siste årene. Driftsbygninger som for få år siden ble ansett som store. er i dag små sammenlignet med den bygningsmassen som nå blir oppført på bygdene. Dette er en dyd av nødvendighet for at landbruksnæringen skal kunne overleve. Samdrifter og leie av naboeiendommer muliggjør stordriften. Morgendagens utbygging på norske gårder vil ha stor innvirkning på kulturlandskapet på godt og vondt. 3.1 Estetikk Persepsjon, eller måten man oppfatter ting på, er svært forskjellig fra person til person. Det noen synes er pent, kan andre oppleve som motbydelig. Evnen er sterkt betinget av oppvekstmiljø, gener, erfaringer, drømmer og selvfølgelig påvirkning fra hva andre måtte mene. Imidlertid må en være svært varsom med å sette seg i en dommerposisjon for hva som er comme il faut. Skal bygg og landskap formes for de få, eller skal resultatet også kunne glede en større del av populasjonen som bor eller besøker landsbygda? Mulighetene kan synes uendelige. Imidlertid finnes det kjøreregler som ikke bør overskrides. I dag er det dessverre vanlig at gårdbrukeren kjøper nøkkelferdige bygg som sjelden er tilpasset stedegen byggeskikk og kulturlandskap. De kan skjemme kulturlandskapet for generasjoner. Den profesjonelle planlegger har ikke mulighet til å konkurrere med løsninger der planleggingen er gratis. Planleggingskostnadene er selvsagt innbakt i prisen. En overfladisk kontrakt gjør bonden til fritt vilt. Den nye plan- og bygningsloven gjør bonden rettsløs og hjelpeløs dersom han står som ansvarshavende selv. Dette omfatter både estetiske og tekniske forhold. Det er kun innen landbruket at tiltakshaver har anledning til å stå som ansvarlig søker og utførende. All annen byggevirksomhet er underlagt strenge bestemmelser som sikrer eier og samfunn mot uønsket resultat. Landbruksbygninger og kulturlandskap nybygg og gjenbruk 8
9 Figur 1 Naturen kan gi gode synsopplevelser i seg selv. Persepsjonen vil være avhengig av tid og sted. Bildet til høyre er fra Ramme Gård i Vestby. Foto: Elisabeth Sand Figur 2 Begrepet skjønnhet rommer et univers. Smak og behag er tuftet på et multiplum av parametre. Mange gårdbrukere som ønsker seg en rasjonell bygning vil synes bygningen til venstre er fin. Andre vil ubetinget velge bygningen til høyre. Foto: Torgeir Lyngtveit 3.2 Driftsbygninger og økonomi Basis for all næringsvirksomhet er en sunn økonomi. Den norske bonde er avhengig av at driftsmidlene ikke ødelegger dekningsbidraget. Det viktigste og kanskje mest kostbare driftsmidlet på gårder med husdyr, er driftsbygningene. Næringen leter med lys og lykte etter løsninger som senker investeringskostnadene når det skal oppføres nybygg eller gjenbruk av eldre bygningsmasse. Det er vanligst å velge den enkleste metoden som for de fleste ser ut til å være et ferdighus der planleggingen er inkorporert i prisen og således fortoner seg som gratis. Bonden er i dag fritt vilt for bygnings- og utstyrsleverandører. Mange leverandører har Landbruksbygninger og kulturlandskap nybygg og gjenbruk 9
10 lav kompetanse vedrørende prosjektering, agronomi, bygningsfysikk, statikk, arbeidsmiljø, husdyrmiljø og estetikk. Figur 3 Dagens nye driftsbygninger er ofte store uisolerte hallkonstruksjoner. Fôring, melking og utgjødsling kan helautomatiseres Foto: Torgeir Lyngtveit Andre velger seriøs planlegging, gjerne gjennom Fylkesmannens Landbruksavdeling der slike tilbud finnes. Tilbudene er i ferd med å bygges ned og stillingene overføres til Norsk Landbruksrådgivning. Mange benytter seg av betydelig egeninnsats og dugnadshjelp for å få ned kostnadene. I flere tilfeller er dette god medisin, men mange sliter seg ut både fysisk og psykisk gjennom en byggeperiode, fordi gården også skal drives i en tid der det kanskje legges ned enormt mange timer i egeninnsats. Der bonden velger seriøs planlegging og benytter seg av totalentreprise gjennom entreprenør med ansvarsrett, er bunnlinjen forutsigbar. Grad av egeninnsats kan avtales med entreprenøren som leier inn tiltakshaver til avtalt timepris for de jobbene han skal utføre. En seriøs planlegger er opplært til å ta estetiske hensyn under formgivningen. I sin søken etter et optimalt resultat, må arkitekten være bevisst på hvilke resultater de ulike grep kan føre til på den økonomiske bunnlinja. Landbruksbygninger og kulturlandskap nybygg og gjenbruk 10
11 3.3 Driftsbygninger og landskapet Figur 4 Fjøs for melkeproduksjon, Kroken samdrift, Hemsedal Antall store driftsbygninger vil øke Figur 4 viser en driftsbygning med en form og størrelse som oppføres i dag. Fjøset rommer 75 melkekyr med fullt påsett. Bygningen er bygget med grunn fundamentering. Veggene er av isolerte betongelementer. Foring, utgjødsling og melking er automatisert og røkteren gjør mesteparten av sitt arbeid ved hjelp av en PC. Dyrene får individuell grovfortildeling 12 ganger i døgnet. Kan gi bedre resultater en ad libitum-fôring som er vanlig i dag. Bygningen har bruttomål på 26 x 72 meter (1872 m2). Grovfôret lagres i plansiloer uten tak med målene 24 x 36 meter (864 m2). Siloanlegget består av tre kammer. Gjødselsiloen som skimtes til høyre for bygningen rommer 3000 m3. Vegghøydene på plansiloer og gjødselsilo er 4 meter. Kostnad på anlegget er kr 12 mill, hvorav siloanlegget utgjør kr 1 mill (2006). Prisen er svært lav grunnet nøktern utforming og gode grunnforhold. Grunnen er gammel steinfylling fra et kraftverk. I dag må en regne med at prisen ville runde 15 millioner kroner med samme nøkterne utforming. Landbruksbygninger og kulturlandskap nybygg og gjenbruk 11
12 Figur 5 Interiør fra fjøset til Kroken Samdrift, Hemsedal Et godt tilpasset bygg med spennende arkitektur borger ikke automatisk for et vellykket prosjekt. Næring, arkitekter og samfunn må være svært bevisste på risikoen for økonomiske feilskjær også er betydelig selv om den formelle kompetansen er tilstede. Lysten til å lage noe enestående og godt kan føre til en kvadratmeterpris som ikke er akseptabel. Derfor er det viktig å ikke benytte referansebygg der tiltakshaver har store økonomiske ressurser å øse av. De gode eksempler bør finnes blant prosjekter der den gjennomsnittlige tiltakshaver vil kjenne seg igjen. Figur 6 viser ridehall med stallbygning. Ridehallen har målene 30x72 meter (2160 m2). Stallbygningen har målene 11,5x25 meter (287 m2). Den har bokser for 10 hester. Totalpris for ridehall og stall er 11 millioner kroner (2007). Landbruksbygninger og kulturlandskap nybygg og gjenbruk 12
13 Figur 6 Ridehall og staller. Kveldsrud Gård på Jevnaker 3.4 Landskapstilpasning Plassering av bygningsmassen på norske gårdsanlegg skjedde i tidligere tider i respekt for tradisjon der man tok hensyn til bygningsarven og den tradisjonelle plasseringen i landskapet. Hver landsdel utviklet sin egenart og man kan endatil finne store regionale forskjeller i utforming av tun, bygningsform og detaljering. Planlegging av fremtidens bygning krever god kunnskap innen agroarkitektur. Bygningen skal fungere godt og gi bonde og besetning gode forhold. Framtidens driftsbygninger blir store. Dette gjelder bygninger for omtrent alle produksjoner. En vanlig bygning for melkeproduksjon vil være en hallbygning på gode 1000 m2. Bygningsbreddene er ofte over 20 meter. Mange vil velge en form som gir mest for pengene. Da vil en bred bygning av hallkonstruksjon bli valgt. Størrelsen gjør at driftsbygningen lett kommer ut av målestokk når den bygges inntil et eksisterende tun. Anleggene vil bli meget komplekse med en høy grad av automatisering av oppgaver som i dag gjøres manuelt. Utviklingen vil eskalere på grunn av økte arbeidskostnader. De fleste hallene bygges nå med selvbærende konstruksjoner og således uten søyler eller stolper. Dette er viktig for lett å kunne tilpasse seg skiftende tider og forandre produksjon over natten. Framtidens driftsbygninger blir på grunn av sin størrelse vanskelig å innpasse i gjennomsnittstunet og må derfor ofte legges til egne tomter. Valg av tomter til landbrukets industribebyggelse bør gjøres med stor omhu. Den enkelte bygning vil være så stor at den lett kaller på all oppmerksomhet og vil dominere landskapet. Dermed vil den lett kunne bli en visuell forurensning til tross for god formgivning. Landbruksbygninger og kulturlandskap nybygg og gjenbruk 13
14 Figur 7 Driftsbygning lagt til egen skjermet tomt. Hemsedal Foto: Torgeir Lyngtveit Med dagens maskiner er det lett å flytte store kvanta med jord, grus og stein i løpet av relativt kort tid. Inngrepene kan gjøre ubotelig skade med store sår i terrenget dannet av voldsomme skjæringer og fyllinger. Dette vil vi stadig oftere se i våre dalfører og i kuperte kulturlandskap. Det finnes eksempler på landbruksbygg som samarbeider med terrenget, men de beste resultatene finnes naturlig nok på moreneplatåer og elvesletter. Men selv forholdsvis flatt landskap kan også være sårbart fordi helningen på terrenget ofte er langt større enn man oppfatter med øyet. Derfor er nivellering av aktuell tomt før prosjektering en forutsetning for å kunne oppnå en god terrengtilpasning og prosjektkostnad. En systematisk grunnboring/prøvegraving bør også foretas før man bestemmer kote på murkronen. Tiltakshaver vil stort sett velge løsninger der løsmassene blir på stedet og ikke transporteres bort. Opplasting og borttransport av utgravningsmasser er svært kostnadsdrivende, og vil bli valgt bort. Forming av terreng tilpasset eksisterende terreng, må være en selvsagt del av planleggingsprosessen. I dag er utomhusarbeidene underestimert og blir lett en salderingspost. Landbruksbygninger og kulturlandskap nybygg og gjenbruk 14
15 Fig 8 Driftsbygning for melkeproduksjon, Jæren. Bygningen er gravd godt inn i terrenget Foto: Torgeir Lyngtveit Det snakkes mye om å bygge med terrenget og ikke i mot det. Denne tradisjonen har man helt fra folkevandringstiden der langhusenes lengderetning fulgte terrengets helning. Husdyrene ble plassert i den laveste enden av huset mens folket bodde i den øvre enden. Dermed dro man nytte av at avrenningen fra dyreavdelingen ikke nådde beboelsesarealene. Videre fikk man nytte av varmen som husdyrene produserte. Langhusene var godt integrert i terrenget både med sin form og bruk av stedegne bygningsmaterialer. Middelalderens mange småhus der hvert hus hadde sin bestemte funksjon tilpasset seg også terrrenget enten som firkanttun, klyngetun eller rekketun. Da enhetsbygningen kom på 1850-tallet, var det fortsatt viktig å bygge med naturen samt å etablere en god arrondering. Bruk av tyngdekraften var en forutsetning for et vellykket prosjekt. Den teknologiske utviklingen har gjort mange selvfølgelige planleggingsparametre overflødige. 3.5 Temperatur- og nedbørsforhold Tunene ble i århundrer bygget på viten om temperaturforhold, vindforhold og hvordan bygningene skulle plasseres for å få minst mulig opphopning av snø i ferdselsområder. Denne kunnskapen har stort sett gått i glemmeboken. I prosjektet Landbruksbygg i Arktis (LIA) som er et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannen i Nordland, Troms og Finnmark og Universitetet for miljø- og biovitenskap, har man viet disse forholdene stor oppmerksomhet Landbruksbygninger og kulturlandskap nybygg og gjenbruk 15
16 ved utforming og plassering av driftsbygningene som omfattes av prosjektet. Ut i fra vindmålinger på stedet og meteorologiske data fra de siste årene er det gjort matematisk modellering av vindforholdene på tunene og hvordan snøen vil dekke terreng og hus. Dette har dannet grunnlag for plassering av byggene. Orientering om prosjektet finnes under Kilde: Thomas Thiis Figur 9 Simulering av vindhastigheter rundt driftsbygning, Alstahaug kommune, Nordland I forskningsprosjektet er ett av byggene formet etter sterkt skrånende terreng. Det ligger godt i landskapet. Byggearbeidene har foregått over lang tid. Huset har søyler, og det er benyttet materialer fra egen skog og eget sagbruk. Dyra forserer nivåforskjellene ved hjelp av trapper. Bygget er dedikert til denne produksjonen, og er derfor ikke fleksibelt om en ønsker en annen produksjon. Landbruksbygninger og kulturlandskap nybygg og gjenbruk 16
17 Figur 10 Driftsbygning for melkeproduksjon. Rana kommune i Nordland Foto: Ola Johansen Ved produksjon av framtidens driftsbygninger, bør en også vurdere å legge deler av byggene inn i terrenget. På denne måten kan man visuelt redusere bygningsvolumer samtidig som man kan dra nytte av jordvarmen. (Man klarer fortsatt ikke å lage så gode potetlagre som de gammeldagse jordkjellerne). 3.6 Tilpasning til eksisterende bebyggelse Liaprosjektet viser flere eksempler på god tilpasning til eksisterende bebyggelse. Et gjennomgående trekk er at stor bygningsmasse er noe tilbaketrukket i forhold til eksisterende bebyggelse. Tilpasning til eksisterende bebyggelse er så mangt. Noen velger tilnærmede kopier av det som var, mens andre vil innføre ny arkitektur ofte med elementer av stedets byggeskikk. Fellesnevnere kan være proporsjoner, takvinkler, materialbruk og fargesetting. Ingen løsning er den eneste sanne eller riktige, men nybyggene bør innordne seg tunet. Ingen har hevd på hva som skal være fasit. Erfaringer fra LiA-prosjektet viser at nye bygg bør lages som selvstendige enheter. Sammenbygging med eksisterende bygg blir ofte haltende både estetisk, økonomisk og Landbruksbygninger og kulturlandskap nybygg og gjenbruk 17
18 funksjonelt. Forbindelse med eldre bygningskropp bør skje ved hjelp av en enkel korridor som er tilpasset formålet. Dersom ny bygning legges i brannsikker avstand fra eksisterende, vil man kunne spare store beløp på brannsikringstiltak. Handteringslinjer for fôr, strø og gjødsel er ikke avhengige av et tett mellombygg. Figur 11 Fra Bogstad Gård i Oslo. Bildet til venstre viser stabburet som er en eksponent for form og farge på uthusbygningene på gården. Bildet til høyre viser fotomontasje av ny driftsbygning for ammeku og sau. Den er nå under oppføring. Foto og tegning: Torgeir Lyngtveit 4. Gjenbruk De fleste gårdsbruk har en del bygningsarealer med negativ verdi. Myndigheter og samfunn forventer at gårdbrukeren vedlikeholder disse bygningene. (Hva er vel en gård uten låve?) Imidlertid er hus som har gått ut av bruk en stor økonomisk belastning for bonden. Bare omlegging av taktekking på en låve kan komme opp i flere hundre tusen kroner. En må forvente at en stor del av bygningsarven vil forsvinne og kulturlandskapet dermed forandre seg. Det er den eldre landbruksbebyggelsen og tundannelsen som i dag utgjør en viktig del av det begrepet som samfunn og turister oppfatter som landsbygda. Den preger i stor grad kulturlandskapet. Inntrykket vil ikke forandre seg vesentlig når bygningene holdes innen visse målforhold, men en må forvente at de fleste nye driftsbygninger må legges til egnede industritomter for virksomheten. Bygningsplassering langt borte fra bolig fjerner en parameter som alltid har vært viktig i planleggingssammenheng; nærheten til husdyra og oversikt over trafikken som kommer til gårds. Alternativet til egne industritomter kan være at ny bygningsmasse legges utenfor eksisterende tun slik at det dannes et nytt tun mellom gammel og ny bebyggelse. Eldre landbruksbebyggelse har sjelden et areal som tilfredsstiller romprogrammet til morgendagens driftsbygninger. Fjøsdelen har som regel liten himlingshøyde, et forhold som skaper store begrensninger for moderne drift og krav til takhøyde i arbeidslokaler. Gamle arealer kan forholdsvis enkelt bygges om til å huse ungdyr, personalrom, lagerrom for kunstgjødsel, flis, grovfôr, kraftfôr og maskiner. Landbruksbygninger og kulturlandskap nybygg og gjenbruk 18
19 Det er viktig at planleggeren foretar en nøyaktig oppmåling og registrering av bestående bygningsmasse som skal gjenbrukes. Dette gjelder uansett gjenbruksformål. Oppmålingen skal være av typen bruksmåling. Alle plan og nødvendige snitt skal måles opp og tegningene skal vise materialbruk og dimensjoner. Skader på grunn av setning, råte, korrosjon og erosjon skal noteres. Toleransen bør vare en tomme (2,5 cm). Alle mål skal kontrolleres på byggeplassen når byggearbeidene skal starte og bestillinger skal foretas. Det er ikke vanlig å målsette oppmålingstegningene. 4.1 Oppmåling og registrering Gjenbruket bør gjøres slik at man slipper omfattende inngrep i eksisterende bygningsmasse. Feil valg kan bli dyrt og dårlig. Ved rehabilitering av eldre driftsbygninger behøver nødvendigvis ikke alt være i lodd og vater. Målforholdene må imidlertid være slik at de tilfredsstiller myndighetenes krav til hygiene, dyremiljø og arbeidsmiljø. Pilotstudier foretatt av undertegnede viser også at man ofte med fordel kan gå noe på akkord med oppleste sannheter vedrørende byggefysikk og således kunne spare betydelige beløp. Dette omfatter selvsagt ikke statiske forhold og innretninger som skal sikre liv og helse. Prosjekterende må ha god kunnskap om statikk og følge regelverket vedrørende karakteristiske laster for egenlast og nyttelast. Eksempel på ofte fornuftige løsninger er å la gammel panel som ikke er betydelig skadd få stå, legge vindsperre på innsiden av panelet før bindingsverket isoleres. Slike løsninger er funnet på flere rødmalte låver med sprekkpanel. Den tørker svært fort ut om det skulle drive inn slagregn. Man sparer da store beløp til riving, ny panel, flytting av vinduer og detaljer (magebelter og ornamenter). På denne måten får man også bevart bygningens originalitet. Et annet eksempel er å benytte gammel bygningsmasse som den er og bare tilpasse innredningene. LIA-prosjektet viser at dyrene (melkeproduksjon) raskt akklimatiserer seg til lave temperaturer og gamle driftsbygninger kan gjenbrukes til de fleste husdyrproduksjoner uten tilleggsisolering. Personalrom, melkingsavdelinger og arealer for dyr som er avhengig av varme må isoleres eller vernes med lévegger og varmetilskudd. 4.2 Brannforskrifter Brannforskriftene for landbruksbygninger er i dag svært liberale. Plan- og bygningsloven er revidert med særordninger for landbruket. Ved annen gjenbruk enn til landbruksformål kommer bygningsloven inn med full tyngde da det må søkes om bruksendring. En bygning vil brannklassifiseres etter ny bruk og kravene kan medføre store kostnader til sikringstiltak. Brannvesenet kan stanse bruk av bygning selv om kommunen har godkjent tiltaket. Ombygging til gjenbruk utover landbruksformål krever solid kompetanse av arkitekt. Branntegningene bør kontrolleres av branningeniør. Stabburet på Vik Gård i Enebakk er ombygget for gjenbruk. Stabburet brukes til forsamlingslokale (1. etg.), ballettskole (2. etg.) og treningssenter (3. etg.) Stabburet har faktisk blitt en storstue for bygda. Den viktigste suksessfaktoren er selvsagt gårdbrukerne. En annen nøkkel til stor interesse ser ut til å være at man innordner seg bygningens anatomi og ikke restaurerer den i hjel. Ved ombygging av stabburet er det lagt vekt på å eksponere primærbæring i vegger og himlinger. Stolpene har fått stå og bunnsvillene i gulvene ligger urørt i første etasje. Rigide regler vedrørende isolasjonstykkelser og himlingshøyde kunne stoppet prosjektet, men kommunale saksbehandlere har vist smidighet som absolutt ikke er noen selvfølge ved en kommunal byggesøknadsbehandling. Landbruksbygninger og kulturlandskap nybygg og gjenbruk 19
20 4.3 Respekt for den opprinnelige bygningen Fig 12 Gjenbruk av stabbur. Vik Gård i Enebakk Foto: Torgeir Lyngtveit I forbindelse med masteroppgaven til Elisabeth Sand (Universitetet for miljø- og biovitenskap, 2008) ble det sammen med forfatteren (veileder) foretatt en pilotstudie av 5 gårder i Telemark og 1 gård i Buskerud der kjørebrulåver var bygget om til annet bruk enn hva bygningene opprinnelig var prosjektert for. Ideene omfattet selskapslokaler, barnehage, biobrenselanlegg, verksted og boliger. Suksessfaktorene var igjen først og fremst eiernes entusiasme og pågangsmot samt grad av bevaring av bygningens opprinnelige konstruksjoner. Gården Gjestvold på Vik i Hole kommune i Buskerud står i særklasse. Her hadde høytrykkspyler, maling og kreativitet vært viktigste innsatsfaktorene. Kostbare investeringer var kun utført der de kunne gi gode resultater og være et godt supplement til det opprinnelige. Dette omfattet ei stor grue, golvfliser, kjøkken, toalettanlegg og ny inngangsdør. Ombyggingskostnaden var imponerende lav. Bestillingstiden for leie av bygningen var stor. Konseptet var utleie av bygning og inventar. Utleier tok også på seg rengjøringen etter bruk. Leietakerne holdt mat og drikke. Bygningen er storstue for Hole og tilgrensende kommuner og kan tilby et miljø som man ikke kan skape ved noen form for nybygg. Landbruksbygninger og kulturlandskap nybygg og gjenbruk 20
21 Figur 13 Gjenbruk av driftsbygning til bolig. Stange i Hedmark Figur 14 Gjenbruk av gammel låve til kontorlokaler, Stange i Hedmark I sin master benyttet Elisabeth Sand en kjørebrulåve fra Gvarv i Telemark som case. Bygningen huser i dag tre hester og en del gammel redskap. Bygningen er en belastning for gårdsregnskapet. Elisabeths idé var å konvertere bygningen om fra en stor tradisjonell driftsbygning til rehabiliteringssenter for pasienter med somatiske lidelser. Bygningen er innredet med rom for lege, fysioterapeut, behandlingsrom, treningsbasseng, styrkerom med Landbruksbygninger og kulturlandskap nybygg og gjenbruk 21
22 Figur 15 Ombygging av kjørebrulåve til rehabiliteringssenter og ciderpresseri. Tegninger: Elisabeth Sand klatrevegg og rom for overnatting. Treningsbassenget er lagt til lannkummen (urinlager) som selvsagt opprinnelig er dimensjonert for fullt vanntrykk. Gjødselkjelleren kunne også ha fungert som basseng, da en dobbel kistemur er å regne for en gravitasjonsmur og vil tåle et horisontaltrykk tilsvarende over tre meter vannsøyle. I oppgaven foreslås det å benytte gjødselkjelleren til ciderpresseri. Gårdsdrifta baseres i dag på epledyrking. Under arbeidet med masteroppgaven, ble det lagt ned betydelige ressurser på å utrede de brannmessige sidene. På grunn av forventet bruk, havner bygningen i brannklasse 4. Oppgaven konkluderer derfor med at eventuell bygning for overnatting bør bygges som en selvstendig bygning og ikke innlemmes i opprinnelig driftsbygning. Figur 16 Kjørebrulåve som er gjenbrukt til festlokale (uisolert), fyringsanlegg, verksted og boliger Foto: Elisabeth Sand Landbruksbygninger og kulturlandskap nybygg og gjenbruk 22
23 Figur 17 Interiør fra låven vist ovenfor Foto: Elisabeth Sand Fig 18 Gjesvtvold Gård på Vik i Hole kommune, Buskerud. Inngangsparti og gjødselkjeller Foto: Elisabeth Sand Landbruksbygninger og kulturlandskap nybygg og gjenbruk 23
24 Figur 19 Fra Gjestvold Gård. Adkomst til gildehallen i gjødselkjelleren. Eieren har vært bevisst på å ta vare på detaljene Foto: Elisabeth Sand Landbruket står ovenfor en enorm utfordring der storparten av driftsbygningene må erstattes/rehabiliteres. Man må forvente at utviklingen vil skje raskt, kanskje så raskt at planlegging og veiledning blir venstrehåndsarbeide. Det er imidlertid håp om at LMD s initiativ til Nasjonalt program for landbruksbygg og kulturlandskap kan bidra til at det skapes entusiasme, idérikdom og respekt for forvaltning av landbruksbygg og kulturlandskap. Landbruksbygninger og kulturlandskap nybygg og gjenbruk 24
25 5. Referanser Mjelde, Ragnar 2008 Brev til arbeidsgruppene i utviklingsprogrammet Landbruksbygg og kulturlandskap Mjelde, Ragnar et. al Landbruksbygninger og kulturlandskap-mandat for arbeidsgrupper Svardal, Solveig et al (2007) Store landbruksbygg i landsakpet. Tema Nord 2007 : 522 Nordisk Ministerråd, København 2007 ISBN Landbruksbygninger og kulturlandskap nybygg og gjenbruk 25
LANDBRUKSBYGNINGER OG KULTURLANDSKAP GJENBURK
LANDBRUKSBYGNINGER OG KULTURLANDSKAP NYBYGG OG GJENBURK Power Point presentasjon Av Torgeir Lyngtveit Universitetet for miljø og biovitenskap Innlegg under oppstartseminar landbruksbygg og kulturlandskap
DetaljerAv professor Torgeir Lyngtveit, Institutt for matematiske realfag og teknologi, UMB 18.10.11
Av professor Torgeir Lyngtveit, Institutt for matematiske realfag og teknologi, UMB 18.10.11 Dagens moderne driftsbygning er : En hall bygget opp av treleddsbuer, gjerne av stål Eneste begrensninger synes
DetaljerLandbruksbygg og kulturlandskap mandat for arbeidsgrupper
Landbruksbygg og kulturlandskap mandat for arbeidsgrupper Mandatet for arbeidsgruppene bygger på overordnet mandat for utviklingsprogrammet Landbruksbygg og kulturlandskap. Her er roller og arbeidsfordeling
DetaljerProgrammet landbruksbygg og kulturlandskap bakgrunn, målsetting og arbeidsform. Ragnar Mjelde Stjørdal, 27.01.2009
Programmet landbruksbygg og kulturlandskap bakgrunn, målsetting og arbeidsform Ragnar Mjelde Stjørdal, 27.01.2009 Bakgrunn Husdyrkonsesjonsloven 2004 Hold av husdyr 2003 Arealkrav, krav til innredninger
DetaljerHva vil framtiden bringe? Plan: Nedzad Zdralovic, FMLA Finnmark
Scenario 2020 morgendagens landbruksbygninger 28. April 2009 Torgeir Lyngtveit Hva vil framtiden bringe? Plan: Nedzad Zdralovic, FMLA Finnmark Overordnede forhold som vil styre utviklingen Landbrukspolitikken
DetaljerLandbruks- B Y G G. tilpasset ditt bruk BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI. www.ringalm.no
Landbruks- B Y G G tilpasset ditt bruk BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI www.ringalm.no BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI RingAlm Tre AS er en tradisjonsrik leverandør av bygg til landbruk og industri. Bedriften
DetaljerTeknisk planlegging. Hvorfor er det viktig å gjøre dette Hvordan ser framtiden ut for tjenesten? Trondheim 14.01.09
Teknisk planlegging Hvorfor er det viktig å gjøre dette Hvordan ser framtiden ut for tjenesten? Trondheim 14.01.09 Skriv inn tema Bakgrunn Endret system da fylkeslandbrukskontorene ble til landbruksavdeling
DetaljerPlan og bygningsloven er under endring. Meldeplikten forsvinner og driftsbygninger blir søknadspliktige. Krav om ansvarlig foretak med sentral
God planlegging 1 Utfordringer Pga. nye forskrifter må mange bygge om og utvide husdyrrommet, endre forlinje etc. Mange fjøs er bygd i etapper uten totalplan som gjør det vanskelig å gjøre nødvendig ombygging
DetaljerNY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV. Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland
NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland 1 Landbruksbygg og kulturlandskap: Nye landbruksbygg og kulturlandskap - Bedre landskapstilpassing - Bedre
DetaljerLandbruksbygg i Arktis Planlegging bygging - drift - forskning
Landbruksbygg i Arktis Planlegging bygging - drift - forskning Ola Johansen Gårdbruker Fornyelse av landbruksbygg Alta, 28-29.04.2009 2000-2008 Bakgrunn: investeringsbehov, krav om løsdriftsfjøs og behov
DetaljerKapittel 4 -Fredete eiendommer i Landbruks- og matdeptartementets landsverneplan for egne eiendommer
Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer STAUR GÅRD Kommune: 417/Stange Gnr/bnr: 75/1 AskeladdenID: 161009 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr.
DetaljerUtvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 50/2012 09.11.2012
NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/5489 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 01.11.2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 50/2012 09.11.2012
DetaljerLandbruks- B Y G G tilpasset ditt bruk
Landbruks- B Y G G tilpasset ditt bruk BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI RingAlm Tre AS er en tradisjonsrik leverandør av bygg til landbruk og industri. Bedriften har drevet byggevirksomhet siden 1955, og
DetaljerForskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet
Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 TØYEN Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 999/261 229/166 229/110, 229/165 229/110 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning
DetaljerForskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7
Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7 HELGELAND UNGDOMSSENTER Kommune: 1820/Alstahaug Gnr/bnr: 8/124 AskeladdenID: 170133 Referanse til : Omfang fredning Byggnavn Oppført
DetaljerVis deg frem. Bli ny. Showroom, utstillinger, messestand og butikkinnredninger
48 Vis deg frem Å presentere seg selv og sine produkter blir stadig mer viktig. Her får du tipsene om hvordan du optimerer showroom og bedriftens utstillingsvindu. Showroom, utstillinger, messestand og
DetaljerKOMPLEKS 2592 VIK FENGSEL
KOMPLEKS 2592 VIK FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Sogn og Fjordane 1417/Vik Fengsel, rettlokale og bolig Fengsel Totalt
DetaljerEksisterende bygg. Registrering og opptegning av eksisterende bygg
Eksisterende bygg Registrering og opptegning av eksisterende bygg Plan, snitt og fasader av 6 bygninger og 2 tun 1. 3. 2. 4 5. 4. 6. Innhold Transformasjonsklasser Bygg 1 - redskapsbod Bygg 2 - bolig
DetaljerForskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet
Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14 KONGSVOLD FJELDSTUE Kommune: 1634/Oppdal Gnr/bnr: 62/1 AskeladdenID: 212882 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn
DetaljerNLR Innlandet BYGNINGSRÅDGIVING
NLR Innlandet POTET 2017: -byggeprosess potetlager -ombygging til potetlager 18. januar 2017 Einar Dobloug. NLR Innlandet NLR Innlandet kan bistå med prosjektering, kostnadsoverslag, beskrivelse, byggesøknad,
DetaljerArkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter
Situasjonen før og etter ombygging/nybygg Arkitekt kontor Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo div.a Arkitekter Tekst: Henriette Salvesen, div. A arkitekter Foto: Jiri Hav ran og div. A arkitekter 22 div.a
DetaljerFeriehus for den kresne Garantert førsteklasses håndverk
Feriehus for den kresne Garantert førsteklasses håndverk Vi er et lite firma og har spesialisert oss på levering av mobile bo-enheter primært til bruk innen reiseliv/turisme og ferie/fritid. Alt vi leverer
DetaljerMøteinnkalling. Utvalg: Verneområdesty ret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Møtested: E-post Dato: 06.07.2015 Tidspunkt :
Møteinnkalling Utvalg: Verneområdesty ret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Møtested: E-post Dato: 06.07.2015 Tidspunkt : Saken behandles pr e-post så raskt som mulig, dersom noen av styremedlemmene ønsker
DetaljerLANDBRUK. Komplett landbruksbygg.
LANDBRUK Komplett landbruksbygg www.prebygg.no PREBYGG Norge AS Idéfasen LITT OM OSS Allerede på idé og skissestadiet kan vi være en nyttig samtale- og samarbeidspartner, og sammen med deg legge et grunnlag
DetaljerREGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE
Sirdal kommune Enhet for arealforvaltning REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 14.11.2013) 1 Innholdsfortegnelse I Formål 3 II Krav til bruk, eier, m.v.
DetaljerVilla Aagaard. Hamar. Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no
Villa Aagaard Hamar KIMA arkitektur as Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no 4 KIMA arkitektur as ble etablert i 2008 av Martin Dietrichson, Inge Hareide og Kristoffer Moe Bøksle. Etter flere
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE
REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE Det regulerte området, som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense, ligger innenfor LNF-område
DetaljerKapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren
Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer RYTTERKORPSETS BYGNINGER Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 207/161 207/447 AskeladdenID: 162953 og163713 Referanse til landsverneplan: Kompleks
DetaljerTolga kommune Hedmark fylkeskommune trekker klage på delegert vedtak om ny bolig Akeren gnr/bnr 10/12 - Vingelen
Saknr. 12/4301-12 Ark.nr. C53 Saksbehandler: Kari Lintoft Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet vedtar at Hedmark fylkeskommune trekker klagen på
DetaljerForskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet
Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 HØGSKOLEN I HEDM. ELVERUM/SYKEPL Kommune: 427/Elverum Gnr/bnr: 30/984 AskeladdenID: 175090 Referanse til landsverneplan: Kompleks
DetaljerKapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING OTTESTAD
Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING OTTESTAD Kommune: 417/Stange Gnr/bnr: 6/3 AskeladdenID: 148686 Referanse til : Kompleks 9900038 Omfang fredning
DetaljerREGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE
Sirdal kommune Enhet for arealforvaltning REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret xxxxxxxxxx) 1 Innholdsfortegnelse I Formål 3 II Krav til bruk, eier, m.v.
DetaljerKulturminnesamling. Kommuner i Sør-Trøndelag April 2011
Kulturminnesamling Kommuner i Sør-Trøndelag April 2011 Ny Plan og Bygningslov Hvilke bestemmelser er aktuelle for bygningsvernet? Stikkord: Formelt vern/verneverdi Søknadspliktige tiltak; Saksbehandling;
Detaljerfra Systemblokk ta turen innom:
3Selementer fra Systemblokk ta turen innom: www.systemblokk.no Gode grunner for bruk av betongelementer 3S elementet fra Systemblokk produseres nøyaktig etter tegninger og spesifikasjoner. Elementene benyttes
DetaljerByggprosessen og byggløsninger. Fagsamling Skei 16 januar. Knut Evensen spesialrådgiver Team sau Nortura 19.01.2009
Byggprosessen og byggløsninger. Fagsamling Skei 16 januar. Knut Evensen spesialrådgiver Team sau Nortura 19.01.2009 Ny driftsbygning representerer en betydelig investering. En slik investering vil ha betydning
DetaljerDet er to sider ved en bygning; bruken og skjønnheten. Bruken tilhører eieren, skjønnheten hele verden.
Låvande ressursar: Muligheiter og utfordringar for ledige landbruksbygningar Foredrag for prosjektet Den raude låven Heddal, 9. januar 2008 Solveig Svardal senter for natur- og kulturbasert nyskaping TELEMARKSFORSKING-BØ
DetaljerKOMPLEKS 13944 Villa Rød
KOMPLEKS 13944 Villa Rød Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Rogaland Kommune: 1103/Stavanger Opprinnelig funksjon: Bolig Nåværende funksjon: Barnevernsinstitusjon Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,
DetaljerPlan- og bygningsloven og landbruk pluss. Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling
Plan- og bygningsloven og landbruk pluss Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling Tema Kommunens rolle Samfunnshensyn, nasjonale og regionale føringer?
DetaljerForskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet
Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 MUSÉPLASS 3 DE NATURHISTORISKE SAMLINGER Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/519 AskeladdenID: 175075 Referanse til landsverneplan:
DetaljerEr det ikke rart at Norges mest anerkjente hytte er den det er vanskeligst å få øye på?
1 Er det ikke rart at Norges mest anerkjente hytte er den det er vanskeligst å få øye på? 3 DET ER NATUREN SOM SKAL SPILLE HOVEDROLLEN IKKE HYTTA. En Ålhytte skriker ikke etter oppmerksomhet, men lar naturen
DetaljerGode fjøsideer. Trefjøsprosjektet 10.11.2011
Gode fjøsideer Trefjøsprosjektet 10.11.2011 Satsningen Norske klimafjøs i Tre Initiert av NHO Innlandet, Trefylket i Hedmark, Nortura, Tine, Gjensidige og DnB Videreføres av Innovasjon Norge ved Trebasert
DetaljerKulturminneforvaltningen og store nye landbruksbygg
Kulturminneforvaltningen og store nye landbruksbygg Østfold fylkeskommune Ragnhild Hoel, Riksantikvaren, 19.09.2006 Februar 2005: Nationen 1 Historisk tilbakeblikk på jordbrukslandskapet Jordbruk i Norge
DetaljerREGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE
Sirdal kommune Enhet for arealforvaltning REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 14.11.2013) (Endringsvedtak i TLM-utvalget 14.10.2014) 1 Innholdsfortegnelse
DetaljerKapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan ST. OLAVS HOSPITAL PSYKISK HELSEVERN AVD. ØSTMARKA
Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer ST. OLAVS HOSPITAL PSYKISK HELSEVERN AVD. ØSTMARKA Kommune: 1601/Trondheim Gnr/bnr: 413/124 413/122, 124 413/122 AskeladdenID: 148702 Referanse
DetaljerSauehus. Trefjøsprosjektet i samarbeid med Bygdesagforeningen i Rogaland Ved Ola Øyen
Sauehus Trefjøsprosjektet i samarbeid med Bygdesagforeningen i Rogaland Ved Ola Øyen Hvorfor bygge ett trefjøs Bondens eget råstoff Økonomisk konkurransedyktig Robuste konstruksjoner Økt produktivitet
DetaljerBarnehagen sett fra sydvest. Fasadeteglen er i stor grad til stede i interiøret
Barnehagen sett fra sydvest Fasadeteglen er i stor grad til stede i interiøret 24 MUR+BETONG 4 2009 Sluseparken barnehage Nome, Telemark LPO arkitekter as Tekst: Jan Knoop, LPO Foto: Terje Skåre Adresse:
DetaljerKOMPLEKS 9900440 Kulås kommandoplass
KOMPLEKS 9900440 Kulås kommandoplass Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Østfold 105/Sarpsborg Sivilforsvarsanlegg og tilfluktsrom Sivilforsvarsanlegg og
DetaljerK Y S T S O N E P L A N F O R Ø S T F O L D!! " Ø S T F O L D F Y L K E S K O M M U N E - 0 3. 0 2. 1 4 K Y S T S O N E P L A N E N - I N N S P I L L
K Y S T S O N E P L A N F O R Ø S T F O L D!! !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! A R K I T E K T U R A R K I T E K T I N G E R K O L S E T H - S I V I L A R K I T E K T M N A L Myrastien 12B - 1613 Fredrikstad
DetaljerByggekostnadsprogrammet. Hvordan unngå prosjekteringsfeil RESULTATER
Byggekostnadsprogrammet Hvordan unngå prosjekteringsfeil RESULTATER Kvalitetssjef Endre Grimsmo COWI AS 1 Målsetting Prosjektets mål er å kartlegge årsaker til prosjekteringsfeil i forskjellige typer prosjekter,
DetaljerFlatanger kommune. Saksframlegg. Næring, miljø og teknisk. Kjell Roger Stock, Bølestranda - fasadeendring på hytte og uthus
Flatanger kommune Næring, miljø og teknisk Saksmappe: 2007/2653-6 Saksbehandler: Hans Petter Haukø Saksframlegg Kjell Roger Stock, Bølestranda - Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Hovedutvalg for næring,
DetaljerKapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan SSHF - SØRLANDET SYKEHUS AVD. ARENDAL (SSA)
Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer SSHF - SØRLANDET SYKEHUS AVD. ARENDAL (SSA) Kommune: 906/Arendal Gnr/bnr: 503/8, 10, 110, 209, 210, 222, 237 503/66, 84 503/66, 84, 237 503/66,210,8,222,10,11
DetaljerKapittel 4 -Fredete eiendommer i Landbruks- og matdeptartementets landsverneplan for egne eiendommer
Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer SIKKILSDALEN HESTEAVLSSETER Kommune: 516/Nord-Fron Gnr/bnr: 216/2 AskeladdenID: 161008 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn
DetaljerNorsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling
Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie
DetaljerKulturminnesamling. Kommunene i Sør-Trøndelag Januar 2011
Kulturminnesamling Kommunene i Sør-Trøndelag Januar 2011 Ny Plan og Bygningslov Hvilke bestemmelser er aktuelle for bygningsvernet? Stikkord: Formelt vern/verneverdi Søknadspliktige tiltak; Saksbehandling;
DetaljerSaksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND 2012-2015
Arkivsaksnr.: 12/58-1 Arkivnr.: MPROT Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND 2012-2015 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn
DetaljerKapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan SSHF - SØRLANDET SYKEHUS AVD. ARENDAL (SSA)
Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer SSHF - SØRLANDET SYKEHUS AVD. ARENDAL (SSA) Kommune: 906/Arendal Gnr/bnr: 503/66, 84, 237 503/66, 84 503/66,210,8,222,10,11 0,237 503/8, 10,
DetaljerTILBUDSKONKURRANSE PROSJEKTERINGSGRUPPE (RÅDGIVERE RIB, RIV, RIE) LØDINGEN KOMMUNE 1-10 SKOLE. Konkurransegrunnlag
TILBUDSKONKURRANSE PROSJEKTERINGSGRUPPE (RÅDGIVERE RIB, RIV, RIE) LØDINGEN KOMMUNE 1-10 SKOLE Konkurransegrunnlag Del III F Ytelsesbeskrivelse RIB (YT-RIB) 08.8.16 KR OHP MB Revisjon Kommentar Dato Utarb.
DetaljerHOELSTAD. Ny bruk av fjøsbygningen på Hoelstad gård. Bjørgegutua, Furnes, Ringsaker, Hedmark. Eier: Per Anders Gjørsli.
HOELSTAD Bjørgegutua, Furnes, Ringsaker, Hedmark. Eier: Per Anders Gjørsli. Produksjon: Malingsfabrikk, maleverksted, produksjon og salg av tradisjonsmaling og andre bygningsvernprodukter. Foto: Einar
DetaljerHYTTE PÅ LYNGHOLMEN. Aust-Agder LUND HAGEM ARKITEKTER. Tekst: Arkitekten Foto: Arkitekten og Ole H Krokstrand. mur+
HYTTE PÅ LYNGHOLMEN Aust-Agder LUND HAGEM ARKITEKTER Tekst: Arkitekten Foto: Arkitekten og Ole H Krokstrand 13 14 Lund Hagem Arkitekter har kontor i Oslo og er ledet av fire partnere: Svein Lund, Einar
DetaljerSPØRSMÅL FRA HADLE OG INNSPILL FRA OSS
SPØRSMÅL FRA HADLE OG INNSPILL FRA OSS Hvordan jobber vi i kulturminnevernet med «landbrukssakene»? Dreneringsforskriften kva skal man være obs på når man skal vurdere potensialet for kulturminner? Eller:
DetaljerREGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE
Sirdal kommune Enhet for arealforvaltning REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 10.11.2016) 1 Innholdsfortegnelse I Formål 3 II Krav til bruk, eier, m.v.
DetaljerMuligheter for norske bønder fram mot 2030
! Muligheter for norske bønder fram mot 2030 Korleis skal vi skaffe mat til 1 million fleire nordmenn? Agrovisjon, Stavanger, 21. oktober 2010 Dette notatet inneholder stikkord fra et foredrag Ole Christen
DetaljerKan vi plukke ut kulturhistorisk viktige landbruksbygninger?
Kan vi plukke ut kulturhistorisk viktige landbruksbygninger? Sebastian Eiter Programseminar «Ny bruk av ledige landbruksbygg», Hurdalsjøen, 19.03.2013 JA! (det skulle bare mangle ) Men hva er? «Arbeidsgruppe
DetaljerV E R N A V F L A S K E B E K K V E R N E G R U P P A F L A S K E B E K K V E L H Ø S T
V E R N A V F L A S K E B E K K 1 D A G E N S S I T U A S J O N - Flaskebekk trues med stadig oftere tilfeldige, ikke helhetlige bygge og reguleringssaker. V E R N E G R U P P A S M Å L S E T T I N G -
DetaljerKapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan
Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer BJERKETUN Kommune: 219/Bærum Gnr/bnr: 59/10 AskeladdenID: 148677 Referanse til : Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr Omfang
DetaljerKapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren MØRE OG ROMSDAL SIVILFORSVARSLEIR
Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer MØRE OG ROMSDAL SIVILFORSVARSLEIR Kommune: 1539/Rauma Gnr/bnr: 53/27 53/26-28 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført
DetaljerLANDBRUKETS DRIFTSBYGINGER
LANDBRUKETS DRIFTSBYGINGER POTENSIAL FOR FRAMTIDIG BRUK Lillestrøm, 15.11.2012 Per Olav Skjølberg LANDBRUKSBYGG OG KULTURLANDSKAP LANDBRUKSBYGG OG KULTURLANDSKAP Tre stk. arbeidsgrupper - Økonomisk ramme
DetaljerLevende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket
Detaljer2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger
REHABILITERING 2 www.jadarhusrehab.no...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger Vi samarbeider kun med leverandører som stiller like høye krav til kvalitet som oss selv. Samtidig har vi frihet
DetaljerFra kaos til struktur. Sykehus fra fabrikk er det brukbart?
Fra kaos til struktur Sykehus fra fabrikk er det brukbart? Fagdag, Bergen 17 september 2015 Michael Ramm Østgaard 1 Moduler, - det er klart man er skeptisk 2 Så reiser man og ser 3 Og det man finner ser
DetaljerKapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan
Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer FOLKEHELSEINSTITUTTET, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 220/49 AskeladdenID: 148675 Referanse til : Omfang fredning Byggnavn Oppført
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER FOR EIGESTAD INDUSTRIOMRÅDE, PLAN NR. 02 detaljregulering
Plan nr. - 02 _ Eigestad Industriområde_ bestemmelser Side 1 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR EIGESTAD INDUSTRIOMRÅDE, PLAN NR. 02 detaljregulering Dato for godkjenningsvedtak i kommunestyret sak 049/14: 16.6.2014,
DetaljerKapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan
Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer AKER SYKEHUS Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 85/265 85/282 85/280 85/281 AskeladdenID: 148679 Referanse til : Omfang fredning Byggnavn Oppført
DetaljerHvordan bygge funksjonelt, rasjonelt og billig - men likevel godt nok
Hvordan bygge funksjonelt, rasjonelt og billig - men likevel godt nok Lars Erik Ruud Tine, fagspesialist HIHM, førsteamanuensis Bakgrunn/ trender; Bygninger tilpasset dyras behov Krav i lovverk og fra
DetaljerInnherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen
Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Deres ref: «REF» Vår ref: MARHOV 2015/3626 Dato: 21.10.2015 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom:
DetaljerModernisering av hus og anlegg - plan- og byggeprosess
BYGNINGER FOR STORFE OG SAU Modernisering av hus og anlegg - plan- og byggeprosess Snåsa Hotell 6. november, 2014 Per Olav Skjølberg Gårdstun i landskapet Dal- og fjellbygd - Forankring Gårdstun før 1970
Detaljer95/10 TILBYGG TIL EKSISTERENDE BOLIG VURDERING AV TAKFORM VURDERING AV OM FORHOLDET KREVER DISPENSASJON.
Arkivsaksnr.: 10/1231-15 Arkivnr.: GNR 95/10 Saksbehandler: Byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 95/10 TILBYGG TIL EKSISTERENDE BOLIG VURDERING AV TAKFORM VURDERING AV OM FORHOLDET KREVER DISPENSASJON.
DetaljerForskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet
Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 TØYEN Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 999/261 229/166 229/110 AskeladdenID: 117755 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning
DetaljerForskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet
Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 SENTRUM Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/44 211/196 AskeladdenID: 163416 Referanse til landsverneplan: Kompleks 99335702 Omfang
DetaljerFormål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte
DetaljerNorsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling
Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL
DetaljerHvordan gjøre eldre bygg til store ressurser?
BRUKSUTBYGGING I LANDBRUKET - mulighetenes posisjon Hvordan gjøre eldre bygg til store ressurser? Foto: FM Sør- Trøndelag Tynset Kulturhus, 27. januar 2017 Per Olav Skjølberg, NLR BRUKSUTBYGGING I LANDBRUKET
DetaljerNOTAT LANDBRUKSFAGLIG UTREDNING, BOLSTADGATA 16
NOTAT Oppdrag 1100745 Kunde DKM Drammen Notat nr. 2 Til Sande kommune Fra Kopi Lars Syrstad og Kristian Ribe, Rambøll DKM Drammen v/kristian Johansen LANDBRUKSFAGLIG UTREDNING, BOLSTADGATA 16 Dato 2011-03-22
DetaljerLANDSKAPS- TILPASNING Fokus på hytteområder. Planfaglig Nettverkssamling
LANDSKAPS- TILPASNING Fokus på hytteområder Planfaglig Nettverkssamling 2012 KORT PRESENTASJON Hanne Alnæs Landskapsarkitekt i Rambøll AS, Kristiansand Jobberfaring - Rambøll, Kristiansand - Grønn Strek,
DetaljerVerneverdige bygg - en utfordring
Verneverdige bygg - en utfordring NKF årsmøtekonferanse Bergen, 4.juni 2014 Johanne Gillow, byantikvar Kulturminner i Bergen et lite utdrag Verdensarvstedet Bryggen Ca. 200 fredete bygg og anlegg Automatisk
DetaljerKapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren HORDALAND SIVILFORSVARSLEIR ESPELAND
Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer HORDALAND SIVILFORSVARSLEIR ESPELAND Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 290/55 290/55,1-6,8-9,41 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn
DetaljerKapittel XX Fredete eiendommer i landsverneplan for Kulturdepartementet
Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer BANKPLASSEN 3, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 207/27 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr
DetaljerVedlegg nr. 18.4. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 18 - Norges Banks tidligere avdelingskontorer
Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I KRISTIANSAND, Kommune: 1001/Kristiansand Gnr/bnr: 150/42 AskeladdenID: 131051 Referanse til landsverneplan:
DetaljerBYGNINGER FOR STORFE OG SAU. Nybygg ombygging tilbygg Byggeprosess og kostnadskontroll. Tynset 18. november, 2014 Per Olav Skjølberg
BYGNINGER FOR STORFE OG SAU Nybygg ombygging tilbygg Byggeprosess og kostnadskontroll Tynset 18. november, 2014 Per Olav Skjølberg Gårdstun i landskapet Dal- og fjellbygd - Forankring Gårdstun før 1970
DetaljerRISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak
RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2013/664-8 Arkiv: 2/67 Saksbeh: Camilla Trondsen Dato: 26.08.2013 Klage Hytte: Ny hytte Sted: Nipekilen gnr. 2 bnr. 67 Søker: Lie Øyen Arkitekter AS
DetaljerNordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi
Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg
DetaljerKapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan
Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer FØRDE SENTRALSJUKEHUS (FSS) Kommune: 1432/Førde Gnr/bnr: 43/85 AskeladdenID: 148700 Referanse til : Kompleks 9900127 Omfang fredning Byggnavn
DetaljerOppstalling av travhest resultater fra en norsk spørreundersøkelse
Oppstalling av travhest resultater fra en norsk spørreundersøkelse Grete H.M. Jørgensen, Linn Borsheim, Therese Larsen Kirkeby og Knut E. Bøe Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, Universitetet
DetaljerKapittel XX Fredete eiendommer i landsverneplan for Kulturdepartementet AULESTAD, BJØRNSTJERNE BJØRNSONS EIENDOM
Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer AULESTAD, BJØRNSTJERNE BJØRNSONS EIENDOM Kommune: 522/Gausdal Gnr/bnr: 140/9 140/9, 140/9/1 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn
DetaljerEn presentasjon av Arkitekt- og Ingeniørtjenester. - Fra Mestergruppen Bolig
En presentasjon av Arkitekt- og Ingeniørtjenester - Fra Mestergruppen Bolig Vi tegner og prosjekterer bla. Eneboliger Rekkehus Prosjektboliger Hytter og fritidsboliger Terrassehus Sykehjem Næringsbygg
DetaljerGROM IDE WWW.GROMIDE.NO
Hestehus er et frittstående bygg, bygd av mennesker og bygd for at hester som lever i løsdrift, kan søke ly for vær og vind, når de selv ønsker det Hestehus må ikke forveksles med stall i tradisjonell
Detaljer& eiendom as. Det riktige valget. - Alt innen betongarbeid Alleen Bygg. Du kan stole på oss
Det riktige valget Du kan stole på oss Allerede etter få år i bransjen hadde Bygg Teknikk Lyngdal AS opparbeidet seg et solid omdømme. Et omdømme basert på bedriftens evne og vilje til å levere byggrelaterte
DetaljerAlfaset gravlund. Oslo. Tekst: Espen Eskeland. Foto: nispe@datho.no og Espen Eskeland
Krematorium på Alfaset gravlund Oslo ARKITEKTENE AS - ESPEN ESKELAND og Dyrvik arkitekter as Tekst: Espen Eskeland Foto: nispe@datho.no og Espen Eskeland 14 MUR+BETONG 4 2009 Krematoriet skyter ut av terrenget
DetaljerGress. Storsenter, Stokkamyrveien, Forus. Tekst: Christine Biesel. Foto: Olav Fiske, Simon Ell, Eder Biesel Arkitekter
Gress Storsenter, Stokkamyrveien, Forus Eder Biesel Arkitekter Tekst: Christine Biesel Foto: Olav Fiske, Simon Ell, Eder Biesel Arkitekter 22 Eder Biesel Arkitekter AS ble startet av Christine Biesel og
DetaljerLivslinjeråd. Petter Klette
Livslinjeråd Petter Klette Google 2013 Hvorfor livslinjeråd i Tine? Stort fokus på dekningsbidrag Store forskjeller på rente og soliditet Manglende rådgivning rundt pensjon for bønder Lite optimalisering
Detaljer