Arkitekturens teori og historie C - AAR4460 Frida H. Paulsen - januar 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arkitekturens teori og historie C - AAR4460 Frida H. Paulsen - januar 2011"

Transkript

1 Arkitekturens teori og historie C - AAR4460 Frida H. Paulsen - januar 2011

2 Det underliggende tema i utviklingen av prosjektet har vært "Teaterkroppen". Som en kropp har bygningen bare ett kledningsmateriale, dermed fremstår formen som et rent uttrykk for bygningens funksjonelle innhold. Nye assosiasjoner omkring teater og hus for teater kan vokse ut av dette. fra Vulkan Arkitekters nettside

3 FORORD Da nybygget til Hålogaland Teater var under oppføring, bodde jeg i en leilighet like ovenfor. Jeg undret da veldig på hva det var slags svart silo som ble bygget, og hvorfor denne skulle bygges ved sjøkanten. Det var først nærmere ferdigstillelse at jeg skjønte dette var et teaterbygg - og bare i nyere tid at jeg har skjønt hva akkurat dette svarte (relativt) høye tårnet er til for. Da bygget åpnet i 2005, var jeg og så en av de tre åpningsforestillingene, Benoni og Rosa, og falt umiddelbart for dette vakre bygget. Siden har jeg sett flere forestillinger her, og er hver gang like begeistret over det fine rommet man møter før man skal på forestilling, og ikke minst over at vi har et slikt flott og moderne kulturbygg i lille Tromsø. I forkant av denne oppgaven har jeg vært ekstra nysgjerrig på alle de rommene man ikke kommer til som publikum, men som er til for de ansatte. Dette er jo store og viktige deler av bygningen, så jeg har gledet meg til å finne ut mer om disse rommene, og hvordan de fungerer i hverdagen. Videre synes jeg personlig bygget har en flott utforming og materialbruk, og har hatt veldig lyst til å se litt mer i dybden på hvordan dette bygget er og hvorfor det har blitt akkurat sånn. En stor takk til Heidi Beate Lekang som gav meg en god og grunding omvisning i bygget, til Morten Andreassen hos Bjørn Bygg, og til arkitekt Torunn Lein, som alle har svart velvillig på alle rare spørsmål fra en nysgjerrig arkitektstudent. Sist men ikke minst, mange tusen takk til kursansvarlige Gro Lauvland for veiledning og støtte via e-post. Frida H. Paulsen En av temaene jeg i forkant av oppgaven har hatt interesse for å diskutere, er tomtevalget for akkurat dette bygget. Hvorvidt det er riktig å legge en så innadvent funksjon som teater er, på en slik tomt ved sjøkanten. På den andre siden er det jo nært sentrum, og teaterkafeen har en meget flott utsikt og henvendelse mot byen. 3

4 Vannet er intet og alt. Det er opphav og mulighet. Det flyter inn og fyller. Men speilbildet er ikke en avbildning. Her står tingene på hodet, og detaljene viskes ut. Slik avslører det stedets stemning. Vi selv stemmes, og kan falle til ro i opplevelsen av mening. Chr. Norberg-Schultz (1991) 4

5 1 - INNLEDNING INNHOLD 1 - INNLEDNING Fakta Om Hålogaland Teater... 7 Introduksjon av byggverket... 9 Sted Omgivelser Bygningsmiljø Situasjonsplan BAKGRUNN Byggeoppgavens formulering og forutsetinger Romrogram Prosjekterende Entrepriser RAMMEBETINGELSER Situasjonens muligheter og begrensninger Teaterbyggets historie Formforståelse PRODUKSJON Designprosessen Byggeprosessen Utmerkelser REGISTRERING OG VURDERING Konstruksjonssystemer Materialbruk Funksjonsorganisering Etasjeplaner Snitt Teatersalene Kommunikasjon Universell utforming Arkitektonisk uttrykk Byggets samspill med omgivelsene Kunstnerisk utsmykning Karakterisering og vurdering Konklusjon/ Etterord KILDER Referanseliste Foto-/og tegningskreditering Litteraturliste

6 1 - INNLEDNING FAKTA Byggets navn: Hålogaland Teater Adresse: Teaterplassen 1; Tromsø Ferdigstilt: juli 2005 Byggherre: Statsbygg Arkitekt: Vulkan arkitekter AS, v/ Asbjørn Værnes, Torunn Lein og Karin Hagen m. fl. Landskapsarkitekt: Berg & Dyring AS Bruttoareal: m² Nettoareal: m² Grunnflate: 3200 m² Lengde: 93,6 m Bredde: 43,3 m Største høyde (scenetårn): 22,5 m Sitteplasser Scene Vest: 330 Sitteplasser Scene Øst: 130 Sitteplasser Kafé Nord: 100 Beregnet energiforbruk: 141 kwh/m² pr. år Arealbruk: 80 m² per ansatt eksklusiv publikum, 10 m² inklusiv publikum. Materialbruk: Tegl, Glass, Betong Utvendig kledning: Hollandsk Tegl. Mørk, skinner i sølv/grått. Byggekostnader per m² BTA: kr eks.mva Totalkostnadsrammen for bygget: 259 millioner kr 1 Utmerkelser: Årets bygg 2005, nominert til Mies van der Rohe-prisen 2007 Statsbygg Statsbygg er statens rådgiver i bygge- og eiendomssaker, men også byggherre, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler. Statsbygg skal forvalte statlig eiendom, og tilby lokaler til statlige virksomheter. Statsbygg har som mål at lokalene skal være gode og funksjonelle, samt at statsbygg skal realisere vedtatte samfunnspolitiske mål i forhold til arkitektur, statlige planinteresser, kulturminnevern og miljø. Som rådgiver skal Statsbygg gi råd om kjøp og leie av lokaler. Statsbygg er som nevnt også byggherre, slik som her i Hålogaland Teaters byggesak, hvor de opptrer som byggherre på vegne av staten. Som eiendomsforvalter skal statsbygg sørge for god forvaltning av eiendommer i den statlige husleieordningen, og som eiendomsutvikler skal Statsbygg sikre statlige interesser. Statsbygg er en stor bedrift, og har til en hver tid 140 prosjekter på bordet for planlegging, organisering og gjennomføring. Hvert år ferdigstilles prosjekter. I dag har Statsbygg 820 ansatte, med hovedkontor i Oslo, og regionkontor i Oslo, Porsgrunn, Bergen, Trondheim og Tromsø. (Om statsbygg n.d.) Vulkan Arkitekter AS Vulkan Arkitekter AS ble etablert i 1998, etter at Torunn Lein og Asbjørn Værnes hadde vunnet arkitektkonkurransen om Hålogaland Teater. Under arbeidet med teateret, hadde firmaet på det meste åtte arkitekter i jobb. Karin Hagen var hovedansvaarlig for prosjekteringen, de øvrige arkitektene var Torunn Lein, Asbjørn Værnes, Ingerid Helseth, Gro Lauvland, Ellen Enger og Jan Skarpaas, alle siv.ark. MNAL og Thomas Lykke Nielsen ark. MAA. (Byggekunst 2005) Etter arbeidet med Hålogaland Teater, har kontoret bare hatt mindre oppdrag, og er i dag et lite kontor med en arkitekt, Asbjørn Værnes, og liten oppdragsmengde. For tiden er oppdragene oppfølging av små og store byggesaker i Østlandsregionen og landet forøvrig. Kontoret har kontorfellesskap med Longva Arkitekter AS, Filter Arkitekter AS, Rede Arkitekter AS, Arkitektkontor Enger/Nordin AS og Arkitektkontoret Jan Skarpaas AS, og holder til i Oslo. (Vulkan Arkitekter n.d.) (Merk: I oppgaven bruker jeg navnet Vulkan Arkitekter også for tiden før selve selskapet ble dannet, altså under konkurransen.) 6

7 OM HÅLOGALAND TEATER Hålogaland Teater er et regionteater for hele Troms og Finnmark. De hadde sin aller første premiere i 1971, noe som var starten på en mangfoldig virksomhet som regionteater i Nord-Norge. Hålogaland Teater ble også landsdelens første profesjonelle teater. Helt fra starten frem til i dag har det vært viktig at dette skulle være nordnorsk teater: nordnorsk mål på nordnorsk scene. I tillegg skulle teateret være samfunnsengasjert, være nær samfunnets puls, og ta for seg de mest brennende konfliktene i samtiden. I dag utgjør teknisk stab, administrasjonen og skuespillerne til sammen 72 årsverk. (Hålogaland Teater n.d.) Hålogaland Teater har som mål å være nordnorsk, nær og levende. Vi ønsker å være der publikum er, og å lage teater som angår alle. Godt teater kan være provoserende, morsomt, tankevekkende eller gripende. Det viktigste for oss er at det beveger noe i deg. Med det nye huset har vi fått de beste forutsetningene for å lage spennende teater. Vi gleder oss til å ta dem i bruk! fra Hålogaland Teaters nettside 7

8

9 1 - INNLEDNING INTRODUKSJON AV BYGGVERKET 1: m Hålogaland Teaters storstue stod ferdig i 2005, og er blitt omtalt som den sorte diamant av dagspressen. 1 Bygget ligger ved sjøkanten, i sørenden av Tromsø sentrum. Den er en enkel, minimal bygning, med et tydelig formspråk. Hele bygget er kledt med svart hollandsk tegl, som skinner i sølv og blått. Teateret har to scener; en hovedscene med scenetårn og sal, og en blackbox-scene. Publikumsfasiliteter som kafé, foajé, garderobe og bilettsalg ligger i nord, henvendt mot sentrum og for-plassen til teateret, kalt teaterplassen. Kafeen kan også brukes som scene. Tekniske funksjoner og verksteder ligger sør for scenene, og utgjør en stor del av bygningens grunnflate. Scenene, publikumsområder og teknisk avdeling danner en tredeling av bygget. Tromsø sentrum En jordnær og kresen arkitektur (Carlsen 2005), er en av beskrivelsene av dette bygget, og det er kanskje ikke tilfeldig at mottoet for Vulkan Arkitekters vinnerbidrag i arkitektkonkurransen hadde mottoet JOR. Teknikk/ Verksteder Scene Publikum Tromsøysundet 1 I avisa Verdens Gang, jf. Carlsen (2005) 9

10 1 - INNLEDNING STED Hålogaland teater ligger i sørenden av Tromsø sentrum. De siste 15 årene har sentrum av Tromsø gradvis blitt flyttet lengre sør, blant annet ved etableringen av Nerstranda senter, som er det største kjøpesenteret i sentrum. Langs hele sjøkanten sør for sentrum har det siden 1990-tallet skjedd en massiv forandring, fra å være industriområde, med mye lagerog driftsfunksjoner, til å bli en ny bydel med boliger, barnehager og detaljhandel. Like nord for teatertomta ligger et senter for polarforskning, samt et opplevelsessenter, Polaria, oppført på slutten av 90-tallet. Teateret er altså plassert i et område med en relativt sterk utvikling, og med sin nærhet til sentrum er det lett tilgjengelig for besøkende. Tromsø Kommunen har en intensjon om at det skal være en kontinuerlig strandpromenade fra bruhodet i nord til sydspissen av øya, og til folkeparken Telegrafbukta. I dag er denne delvis realisert, og nye prosjekter langs strandkanten skal ta hensyn til denne promenaden. Teateret er med på å forsterke promenaden, og man kan gå på bryggekanten i mellom teaterbygget og sjøen. Tromsø sentrum Sjøfronten er et viktig byrom for Tromsø, som er viktig for byens karakter og identitet, og i så måte er det flott at et viktig kulturbygg, som gir et tilbud til hele byens befolkning, ligger i dette byrommet. Teateret gir dette byrommet større betydning og større grad av offentlighet. 10

11 1 - INNLEDNING OMGIVELSER Nyere boligbebyggelse, blokker Villabebyggelse, småhus Hålogaland teater Strandpromenaden Pumpestasjon UiT, avd. kunstakademiet Polaria Polarmiljøsenteret Fylkesbygget, off. adm. 11

12 1 - INNLEDNING BYGNINGSMILJØ 1: m Teateret ligger, som nevnt tidligere, i et område under utvikling. Teaterets nærmeste omgivelser har foreløpig ikke vært med i denne utviklingen, og byggene som omgir teateret er relativt karakterfattige bygninger, brukt som lager, næring og ekstralokale for universitetet. Disse vil sannsynligvis erstattes i fremtiden, da kommunen ønsker en fornyeles av området. Teaterets aller nærmeste nabo, er en pumpestasjon for kloakk. Denne var her før teateret ble bygget, men hadde da en annerledes fasade. Det var juryen i arkitektkonkurransen for HT som mente at pumpestasjonens fasader måtte bearbeides, og tilpasses det nye teateret. (NAK 2008) I dag fremstår pumpestasjonen som en ren stilkopi av teateret, og man kan vanskelig lese byggets funksjon av dets uttrykk. 12 Lengre nord finner vi Polarmiljøsenteret, et senter for forskning som fremstår som et moderne kontorbygg. Dette ligger som en langstrakt lamell fra hovedveien og ned til sjøkanten. Det er en portal midt under bygget, og denne er en del av hovedadkomsten til teateret. Like ved forskningssenteret ligger besøkssenteret Polaria. Dette har en meget spesiell utforming, flere hvite skiver som hviler på hverandre, noe som har sin inspirasjon fra, og symboliserer, isflak som skyves opp mot land av havkreftene. Inngangsparti og kafé er utført i tre, og symboliserer land. Man kan for øvrig også se en likhet til Tromsøs store landemerke - Ishavskatedralen. HT

13 1 - INNLEDNING 1: m Sør for teateret ligger en rekke nye boligblokker. Disse har noe ulik utforming, men de er alle oppført i løpet av 2000-tallets første tiår, og har en tidstypisk utforming. På vestsiden av teateret ligger et boligområde bestående av villaer og småhus i tre, mange av dem er fra tildlig 1900-tall, men det er også noen nyere bygg. Felles for dem er at de har skråtak, malt panelkledning, og er stortsett i to etasjer pluss loft og kjeller. Nord for denne bebyggelsen finner vi fylkesadministrasjonen. Dette består av et eldre hovedbygg, med tilbygg fra etterkrigstiden. Hovedinngangen markeres av en høyblokk. Når man ser mot byen over sundet, er siluetten til fylkesbygget slående lik teaterets, begge med et tårn som stiger opp fra midten av et lavere hovedvolum. Lengre nord ligger en av Tromsøs mest markante bygninger, fritt beliggende, omgitt av en park. Tromsø Kunstforening holder til i denne nyklassisistiske bygningen som ble oppført for Tromsø Museum i (Tromsø Kunstforening n.d.) HT Av dette kan vi se at teateret ligger i et ganske variert bygningsmiljø, eller som Jan Carlsen (2005) uttalte om HTs omgivelser: En salig bygningsblanding, på godt og vondt. 13

14 Se deg rundt i Tromsø og du ser Ishavskatedralen og det nye teaterhuset. Ishavskatedralen er et praktbygg over gudstrua som har hjulpet nordlendingen gjennom så mye. Hva er det andre som har hatt betydning for at det fortsatt bor folk her? Jo fortellergleden. I teaterhuset har også den fått sitt praktbygg. Fortellergleden, gudstrua og småpoteten er grunnen til at folk bor i nord Arthur Arntzen

15 1 - INNLEDNING SITUASJONSPLAN 1: m Teateret ligger på en opparbeidet fylling mot sundet, og er en naturlig del av strandlinjen.hovedinngang og forplassen kalt teaterplassen er i nordøst, henvendt mot sentrum av byen. Adkomsten går via Hjalmar Johansens gate fra nord, via Polarmiljøsenterets portal. Ansatte parkerer langs byggets sørside; besøkende henvises til en kommunal parkeringsplass nord for bygget. Bygget ligger helt på kaikanten, men lar strandpromenaden passere på sjøsiden av bygget. Denne sjøkanten er ved innseilingen til Tromsø, og bygget inngår i et stort landskapsrom, og med sin høyde og tydelighet fungerer det som et landemerke. Teateret legger føringer for videre utvikling av området, og er forhåpentligvis et skritt på veien til et levende og aktivt byrom. Med teaterets plassering vil også de nære omgivelser rustes opp de kommende årene. Karin Hagen (2005) 15

16 2 - BAKGRUNN BYGGEOPPGAVENS FORMULERING OG FORUTSETINGER I 34 år har teateret vært uten eget bygg, og spilt på forskjellige scener rundt om i Tromsø, i tillegg til turnering for øvrig i landsdelen. Kampen for et eget lokale startet allerede på 70-tallet. De fikk da fast husvære i et provisorisk bygg våren 1979, frem til kommunens kulturhus ble ferdigstilt i 1984, og de fikk leie lokale her. Problemet var bare at dette lokalet måtte deles med andre aktiviteter, På 90-tallet ble hussituasjonen prekær. Kulturhuset oppfylte ikke de behovene som teateret hadde. Teatersjefen har uttalt at han var misfornøyd med scenen, som ikke er bygget spesielt for teater, men for musikk og annen kultur. I tillegg mente han det i kulturhuset var for trange arbeidsvilkår, og et for dårlig tilbud til publikum. (Aspevoll 2002) I kulturhuset måtte lokaler også bestilles to år på forhånd, og teateret hadde derfor ikke mulighet til f.eks. å sette opp ekstraforestillinger dersom et stykke ble utsolgt. Som nødløsning fikk de leie rom i et industrilokale, Margarinfabrikken, hvor tre forestillinger ble spilt, men saken var helt klar - teateret hadde et stort behov for et eget lokale, med rom for utvikling, og muligheter for lettere og bedre drift. Et plan- og prosjektutvalg utredet i 1997 romog byggeprogam, som var utgangspunktet for konkurransen. Et viktig programkrav var at scene og verksteder skulle ligge på samme plan. Det var også viktig at begge scenene skulle ha god kontakt med foajéen, og at foajéen skulle være velfungerende med aktive muligheter for opphold mellom og utenfor teaterets spilletider. Andre viktige ting var velfungerende scenearealer, verksteder og kontorrom, og god kommunikasjon og transport mellom de ulike tekniske rom/verksteder og scenene. I tillegg skule prosjektet ha god henvendelse både mot byen og mot sjøen, og det skulle ha et fremoverrettet arkitektonisk uttrykk som var et uttrykk for samtiden. Situasjon, funksjonalitet, uttrykk og karakter var viktige elementer, og dannet grunnlaget for valget av vinnerprosjektet. (Norske arkitektkonkurranser 1998) 16 Tromsø Kulturhus

17 2 - BAKG R U NN ROMROGRAM Etter gjennomført skisseprosjekt, forelå følgende romprogram: publikumsareal inkl. garderobe, toalett, resepsjon og mottaksfoajé gard./wc for resepsjonsbetjening lager for serveringsdel foajé piano-/ stollager hovedscene/ sal sidescene høyre sidescene venstre kontrollrom forsterkerrom scene 2 nærlager dekor og møbler prøvesal lydstudio kontrollrom stemmebruksrom m² røykerom sjefs- og adm.kontorer inspisienter, scene-og lysmester data-tengerom fagforening skuespillerkontor arb.rom kunstnere møterom, arb./leserom gruppe-/møterom kopirom arkiv snekkerverksted smie malersal malerkjøkken plastverkset rekvisittverksted inkl. nærlager rekvisittkjøkken scenograf- og verkstedkontorer ,5 8, lyd- og lysverksted inkl. lager systue prøverom farge og patinering vask, tørk og stryk nærlager kostyme sminke/frisør tapetserverksted kontor for systue, sminke og tapetser varemottak trafo hovedfordeling fyrrom teknisk rom 1 teknisk rom 2 teknisk driftssentral rengjøringsrom søppelrom ,5 11 gard. kunstnere og statister dusj/badstue inkl. vaskemasjon gard./dusj teknikere Totalt areal : 5050 m² oppholdsrom ved scener oppholdsrom scene og lysteknikere toalett nær bakscener kantine med kjøkken 45 22,

18 2 - BAKG R U N N PROSJEKTERENDE Kontaktgruppe under prosjekteringen: Kultur- og kirkedepartementet v/magnar Nordtug Troms fylkeskommune v/ Nina Badendyck Tromsø Kommune v/ Irene Valstad Simonsen Hålogaland teater v/ Nils Johnson Statsbygg: Jan Stenmark Prosjekteringsgruppe hos Statsbygg: Prosjektleder: ( ) Harald E. Bjerkelund (fra 2003) Peter Moltke-Hansen Prosjektleder ass.: Odd Tore Skytterholm Geoteknikk: Rolf Jullum Byggeteknikk: Johan Borud/ Harald E. Bjerkelund Arkitektfaglig: Anders Kalstad VVS-teknikk: Tor Halmrast Elektroteknikk: Jan Erik Jensen Akustikk: Tor Halmrast Bygningsøkonomi: Morten Raugstad Prosjektstøtte: Liv Blystad Bjerke Prosjekteringsgruppe: Arkitekt: Vulkan Arkitekter AS Rådgivende ingeniører i: - Byggeteknikk: Asplan Viak Tromsø AS - VVS-teknikk: Mek-Consult AS, Billingstad - Elektroteknikk: COWI AS, Tromsø - Elektroakustikk: COWI AS, Oslo - Teaterteknikk: AIX Arteno AB, Stockholm - Teaterlys: Trygve Olsen, Trondheim Øvrige rådgivere: Akustikk: BS akustikk AS, Oslo Landskapsarkitekt: Berg & Dyring AS, Oslo Geoteknikk: Noteby Tromsø, Tromsø Brannteknikk: NEAS Norsk Brannconsult AS, Bergen (Statsbygg 2005) Brukerrepresentanter: Teatersjef: Nils Johnson Teknisk sjef: Jon H. Paulsen Hovedvernombud: Liv Henriksen Prosjekteringsgruppeleder CB Prosjekt og Byggeledelse AS, Tiller 18

19 2 - BAKG R U NN ENTREPRISER Totalt 13 byggherrestyrte entrepriser ble gjennomført. Tromsøfirmaet Bjørn Bygg AS hadde hovedentreprisen for de bygningsmessige arbeidene. Følgende entreprenører var involvert i byggingen av Hålogaland Teater: Fundament (peling) - Kynningsrud Fundamentering AS, Trondheim Hovedentrepenør bygg - Bjørn Bygg AS, Tromsø Røranlegg, varme og sprinkler - Åge Nilsen AS, Tromsø Luftbehandling og kjøling - YIT Building Systems AS, Tromsø El. kraft og teletekniske anlegg - J.M. Hansen AS, Tromsø Elektroakustikk - Lydrommet AS, Oslo Automatiseringsanlegg - Satchwell Norge AS, Trondheim Heis og transportanlegg - Heis-Tek AS, Tromsø Lyskontrollbord - Bright AS, Oslo Dimmere - Bright AS, Oslo Lyskastere - utstyr - Elpag AS, Oslo - Norsk Sceneteknikk, Spydeberg - AVAB CAC AS, Oslo - Bright AS, Oslo Sceneteknikk inkl. styringssystemer - Teatertechnische Systeme, Tyskland Tribuner - Teatertechnische Systeme, Tyskland (Statsbygg 2005) 19

20 3 - RAMMEBETINGELSER SITUASJONENS MULIGHETER OG BEGRENSNINGER Tomt Tomta som er valgt, gir bygget en naturlig nærhet til byen, men også til sjøkanten og innseilingen til byen. Teater er en innadvent funksjon, der hjertet av bygget, teatersalen er helt lukket fra omverdenen. Her skapes en helt annen verden, Man kan så stille spørsmålet om det er riktig å plassere en mørk, innadvent funksjon på en slik tomt, ved sjøkanten, og med en fantastisk utsikt. Likevel, så har de fleste tomtene på Tromsøya god utsikt, og det er heller ikke mangel på sjøtomter. Her tror jeg vi heller kan se på det faktum at teateret fungerer som en forlengelse av sentrum, og etablerer et offentlig byrom, nettopp ved sjøkanten, og med en flott utsikt. Det er jo bare en berikelse for byen og dets befolkning. Selv om teateret i seg selv er innadvent, så er det et offentlig tilgjengelig bygg, og teaterets foajé er like utadvent som teaterscenene er innadvent. Så er det en bonus at administrasjon og skuespillere får byens beste utsikt og beliggenhet. Å legge teateret på denne tomta, vil i tillegg forsterke kommunens ønske om utvikling av dette området, i tillegg til at det er med på å tydeliggjøre strandpromenaden. Ikke minst er det viktig at teateret ligger nært sentrum, der folk er og ferdes. I så måte burde kanskje teateret vært enda nærmere sentrum, slik at man kunne passert teateret og brukt det byrommet det skaper, selv når man ikke egnetlig skulle på teater. Denne kvaliteten finner vi hos teaterbygget til Nordland Teater i Mo i Rana, som var ferdigstilt samtidig som Hålogaland Teaters bygg. Her ligger teateret midt i byens sentrum, i umiddelbar nærhet til kino, rådhus og hovedgate, noe som gjør at dette bygget omgis av flere mennesker, og dermed mer liv, enn hva som er tilfelle for teaterbygget i Tromsø. Økonomi I 1997 startet realiseringen av teaterbygget, ved at styret i HT gav et plan- og prosjektutvalg, ledet av daværende fylkeskultursjef Irene Valstad Simonsen, i oppdrag å utrede et rom- og byggeprogram, samt alternativer for lokalisering av et nytt teaterhus. Dette arbeidet ble gjennomført i samarbeid med Hålogaland teater og Statsbygg. Romprogrammet ble på m², og kostnadsrammen ble da beregnet til 87,1 millioner kroner ekskl. tomt. (Statsbygg 2005) I 1997 fikk teateret en bevilgning fra på ca. 2 millioner, og dermed kunne man utlyse arkitektkonkurrase. Det forelå på dette tidspunktet ingen vedtak om gjennomføring. Etter konkurransen ble saken stilt i bero, men etterhvert ble kostnadsanslaget for prosjektet avklart og kvalitetssikret. Forslaget til byggeprogram hadde nå en kostnadsramme på mill. kroner ekskl. tomt. Det ble bestemt at de totale prosjektkostnaden skulle fordeles mellom finansieringspartnerne Kultur- og kirkedepartementet (70%), Troms fylkeskommune (22,5%) og Tromsø kommune (7,5%). Ved årtusenskiftet ble teaterprosektet utpekt som et Tusenårssted, som var en statlig markering av tusenårsskiftet som skulle gi statstilskudd for å fremme bl.a. kulturmijø. I 2001 ble det bevilget penger av fylkeskommunen for å få satt i gang forprosjekt. Forprosjektet var ferdig april Kulturdepartementet avsatte i sin investeringsplanen for kulturbygg i mill. kroner for bygging av nytt teaterhus i Men 20 Tomta før byggestart

21 3 - RAMMEBETING ELS ER 1: m da stadsbudsjettet for 2003 ble lagt frem, var det ingen penger til Hålogaland Teaters nybygg. Dette skapte reaksjoner i både landsdelen og i teater-norge, med både underskriftskampanjer og støtteerklæringer. Dette er et tillitsbrudd, og det viser en manglende politisk vilje til å bygge et teaterbygg nord for Trondheim sa en fortvilet teatersjef Nils Johnson. (Aspevoll 2002) Men kampen for bygget fortsatte, med både lobby- og møtevirksomhet i Stortinget. I mangel på statlige midler, besluttet fylkeskommunen at de skulle legge ut for prosjekteringskostnadene, i håp om at staten skulle komme med sine bevilgninger snarest, og for å unngå at prosessen skulle bli forsinket og prosjektet tilsvarende dyrere. I mai 2003 kom omsider løftet om statlige penger, i revidert nasjonalbudsjett. Endelig var finansieringen helt på plass. Styringsrammen var da på 249,2 millioner kroner, og av det skulle staten bidra med 174,4 millioner kroner. (St.prp. nr. 65 ( )) Nordland Teater, Mo i Rana Situasjonsplan Nordland Teater Orthofoto Nordland Teater Orthofoto Hålogaland Teater 21

22 3 - RAMMEBETING ELS ER TEATERBYGGETS HISTORIE Teateret har lange tradisjoner i arkitekurhistorien, helt fra antikkens dager, der utendørs amfiteater svarte på et funksjonelt behov for tilskuerere og aktører, med sin spilleplass, orkhestra, og tilskuernes plass, theatron. (Arntzen 2009) Antikkens teatre var ofte en sentral del av bystrukturen. I middelalderen fantes ingen spesielle teaterbygg, men her ble forestillinger oppført i selve byrommet, byens gater og plasser. (Grytli 2008) I det romerske teateret fikk scenen et overbygg, mens tilskuerene fortsatt satt utendørs. Under renessansen utviklet teaterarkitekturen seg via plattformscene i festsaler til perspektivscene i egne teaterbygninger. Teaterbygget fikk etterhvert en tydelig ikonografi (Sinding-Larsen 1994), og var et viktig innslag i de europeiske byenes bybilde. I barokken var det mest vanlig med private teatre, som ble bygget av konger og adelsmenn. Men utover på 1800-tallet ble teateret mer offentlig, og en av borgerskapets viktigste sosiale arenaer, det var her man kunne se og bli sett. Derfor ble foajéen et viktig rom, det var nærmest en festsal, med rike utsmykninger. Det var dette rommet som ble eksponert tydeligst, med store vinduer eller dørfelt, eller kanskje åpen loggia eller balkong. (Grytli 2008) Grovt sett, kan man si at teaterene var prinsipielt lik hverandre fra barokken til begynnelsen av 1900-tallet. Først da Bahaus-arkitekturens far Walter Gropius lagde et utkast til et totalteater (som aldri ble realisert), ble det dannet et nytt mønster for den moderne scenearkitekturen, med kombinasjon av titteskap og amfiløsninger. Schaubühne i Berlin og Det Norske Teatret i Oslo er eksempler på slike moderne teaterbygninger. (Arntzen 2009) Black Box ble betegnelsen på en nøytral scene som kunne bygges helt om fra forestilling til forestilling, og var en idé som ble utviklet i England på 1940-tallet. 22 Dodoni Teater, Hellas Grand Teater, Bordeaux Groupius Total Teater (isometri)

23 3 - RAMMEBETING ELS ER FORMFORSTÅELSE Hålogaland Teater er en av arkitektenes første prosjekter, og det er derfor ikke så lett å vise til hva de har gjort før, og hvilken formforståelse som ligger til grunn i forkant av prosjektet. Det man derimot kan si noe om, er hvilken tidsånd bygget er tegnet i og hvilket arkitektursyn vi finner i denne tiden. Vi kan også se på trender i tiden med beslektet formspråk. Noen typiske trekk ved bygget, som mangelen på ornamentering og fokus på funksjon, form follows function, de stramme, rette linjene, store flater og strenge geometriske former, tilsier at dette teaterbygget er tegnet i en minimalistisk formforståelse, med røtter i modernismen. Men det tilhører likevel ikke den nye supermodernismen, som er ny modernistisk arkitektur kjennetegnet av mangelen på mening og kontekst. Dette er kanskje heller en slags ny funksjonalisme, i og med at formen på bygget er gitt av funksjonene inni bygget og kan sies å ha lik struktur, i tillegg til det minimale formspråket. Arkitekturen er meningsbærende, den forteller både noe om hva som skjer inne i bygget, og den har tilknytning til stedet. Når det gjelder formspråk, kan vi finne eksempler på tilsvarende bygg i samtidige prosjekter i både inn- og utland. Fra midten av 90-tallet finner vi igjen det minimale formspråket, med enhetlige, geometriske fasader og en enkel materialbruk, i Portugal hos arkitekter som Eduardo Souto de Moura og Álvaro Siza, og i Nederland hos kontorer som mvrdv. Her finner vi også igjen spesielle formelementer som den utkragede hule boksen, med glassfelt i hele sin bredde. I Norge finner vi noe et lignende formspråk i Reiulf Ramstad Arkitekters universitetsbygning i Halden (vant konkurranse i 1998). Dette bygget stod også ferdig i Vi kan se av dette at Hålogaland Teater ble tegnet i henhold til en trend, en bestemt tidsånd, og var kanskje blant de tidlige prosjektene i denne trenden, spesielt i Norge. Denne trenden gjør seg fortsatt gjeldende, her illustrert av La Llotja teater i Spania, av nederlandskse Mecanoo Architects, som åpnet i La Llotja teater, Mecanoo Architects (2010) Universitetet i Østfold - Reiulf Ramstad arkitekter (2005) RVU Office building, mvrdv (1997) Harvard Grad Center - Walter Groupius (1950) Casa en Cascais - E. Souto de Moura (1994) Manoel de Oliveira - E. Souto de Moura (2003) Porto Architecture School - Álvaro Siza (1995) 23

24

25 4 - PRODUKSJON DESIGNPROSESSEN Vulkan Arkitekter AS startet sin designprosess ved å delta på den åpne internasjonale arkitektkonkurransen som var utlyst av Statsbygg. Det kom inn mange forslag til denne konkurransen hele 43 prosjekter deltok. Juryen valgte Vulkan Arkitekters 1 forslag med med motto JOR til å vinne 1. premie, og dermed også få være grunnlaget for det videre arbeid med planlegging og prosjektering av nybygget for Hålogaland Teater. Juryen hadde en del innspill på hva som måtte jobbes videre med. En av disse var at teaterbygningen måtte flyttes lengre unna den eksisterende rensestasjonen, og dermed få bedre plass til foaje og forplass. Andre innspill gikk på forbedring av driftstekniske forhold. Dette måtte da løses uten at prosjektet skulle forandres vesentlig verken med hensyn på det arkitektoniske eller det økonomiske. Prosjektet stoppet noe opp etter konkurransen, og arkitektene måtte vente på at teateret skulle få ordnet med finansiseringen av bygget. I mellomtiden jobbet de med mindre prosjekter, noen i samarbeid med andre arkitektkontorer. Designprosessen gikk etterhvert videre, og vinnerutkastet gjennomgikk en del forandringer. I omprosjekteringen ble arealene redusert og omdisponert, samtidig som funksjonslogistikken ble omdisponert i henhold til teaterets ønsker. Opprinnelig var bygget lengre og smalere, men det måtte endres noe for å få til et funksjonelt teater. Vestibylen, eller foajéen, var opprinnelig ment å være mye mindre, mer som en vestibyle og et inngangsrom, og ikke som foajé, kafé og scene som det er i dag. Bygget ligner veldig, men er samtidig helt forskjellig, sier arkitekt Torunn Lein om det ferdige bygget i forhold til konkurranseutkastet. For selv om bygget er svært stramt, så er det likevel veldig fleksibelt. Nettopp denne fleksibiliteten gjorde at det kunne gjøres mange omrokkeringer inne i bygget, men likevel beholde det samme arkitektoniske uttrykket, og hovedideen om en sluttet form med ett materiale. 1 Egentlig Asbjørn Værnes og Torunn Lein Perspektiv av skisseprosjektet 25

26 4 - PRO D U K SJON Temaet for designet var Teaterkroppen, den fysiske strukturen av en organisme. Kroppen er beskyttet mot omgivelsene av en ytre hud, akkurat som bygget. Det meste av funksjoner er skjult bak huden, men noen er uttrykt som viktige former i eksteriøret. Arkitektene ønsket å forene form og funksjon, i ett symbolsk objekt, og denne formstrategien ble rendyrket i prosessen. (Vulkan Arkitekter n.d.) Underveis i prosessen var det viktig for arkitektene at det endelige bygget, skulle være mest mulig likt vinnerutkastet, og da var spesielt det ytre uttrykket viktig. Teateret ligger ved havna, og juryen mente fasaden var en forfinet havnearkitektur. Det ønsket arkitektene å spille videre på i den videre bearbeidelsen av prosjeketet. gjennom hele prosessen. (Eriksson 2005) For eksempel har det vært svært viktig for arkitektene at det skulle være ett kledningsmateriale over hele bygningen. Man kunne for eksempel ha brukt noen billigere kledningsplater på scenetårnet, men det gikk ikke arkitektene med på, da dette med kledningsmateriale er avgjørende for det arkitektoniske uttrykket. Den kunstnerike utsmykningen var tidlig integrert i prosjektet, og derfor er det en fin sammensmelting mellom kunstverkene og arkitekturen. Dette kommer særlig frem der hvor selve veggen i bygget er et kunstverk. 1 I ettertid har Vulkan Arkitekter fått skryt av teaterets folk, for å ha vært dyktige, profesjonelle og lette å samarbeide med (Eriksson 2005), men også av de andre involverte partene, f.eks hovedentreprenør. Kombinasjonen av god prosjektering, nøye planlegging og en edru bruker, er det som har gjort dette til en suksess, sier [teatersjef] Johnson, som også berømmer arkitektkontoret Vulkan (Ryen 2005 s.4) For å få til en funksjonell bygning for teateret, involverte teatersjef Nils Johnson seg i fintegningen av bygningen. Teaterbygningen er rasjonell og funksjonell innvendig, og har blitt tegnet i forhold til teaterets ønsker. De har vært med på prosessen for på få det slik de vil ha det (Karin Hagen i Stilisme i bevegelse 2005) Byggherre, teater og arkitekt hadde et godt samarbeid. Arkitekten fikk tillitt til å gjøre arkitektoniske valg, uten overstyring, mens teateret fikk stor innflytelse på det tekniske og funksjonelle. Noen få viktige konseptuelle valg og visuelle uttrykk har arkitektene holdt fast på 26 1 Mer om dette i eget avsnitt om kunstnerisk utsmykning, se s.56 Perspektiv av forprosjektet

27 4 - PRO D U K SJON 1: m Plan 1 - konkurranse Plan 1 - videreutviklet konkurranseprosjekt 1: m Plan 1 - forprosjekt 27

28 4 - PRO D U K SJON BYGGEPROSESSEN Før selve oppføringen av bygget startet, ble fyllingen som bygget skulle stå på fulført, i regi av kommunen, i tillegg til steinsetting av skråningen mot sjøen. Pelearbeidet startet i september 2003, og den bygningsmessige hovedenteprisen ved Bjørn Bygg AS var i gang i desember Grunnsteinen til bygningen ble lagt av daværende kulturminister Valgerd Svarstad Haugland 14. april De øvrige entreprenørene ble faset inn i prosjektet etter hvert i prosessens gang. Hovedentreprenør Bjørn Bygg AS beskriver prosessen som svært bra. Det var godt organisert, og forholdet til Statsbygg som byggherre var godt hele prosessen igjennom. Entreprenøren er også svært fornøyd med arkitektene. Det at samarbeidet og forholdet mellom entreprenør, byggherre og arkitekt var så godt, gjorde alt enklere. Økonomisk sett var det et romslig budsjett, noe som gav arkitekten større kunstnerisk frihet, og det ble økt fokus for å få et fullt funksjonelt teater med nødvendig utstyr. Hålogaland Teater nye storstue ble ferdigstilt og overlevert fra entreprenørene til byggherre i juni 2005, helt i henhold til fremdriftsplanen. I juli 2005 flyttet teateret inn, og offisiell åpning ble foretatt 4. november 2005 av Dronning Sonja, som døpte bygget med sjøvann. Dette er nesten et glansbilde av en byggeprosess, preget av godt samarbeid og romslig økonomi, noe som kan sies å være en sjeldenhet i mange byggeprosesser. Kvaliteten på byggearbeidene ble også svært godt, og er et resultat av godt håndtverk av alle involverte parter. Det var ingen spesielle problemer i byggeprosessen, og dette var en svært god prosess. Men det var naturligvis noen mindre utfordringer for entreprenøren. Dette bygget i all hovedsak er av plasstøpt betong, det er bare prefabrikkerte elementer noen få steder i bygget, som over verkstedene, og derfor ble det en utfordring rent teknisk å få til all armeringen. Her var det også prosjekteringsfeil hos rådgivende ingeniør for bygg, hvilket forstyrret arbeidet noe. 28 Teatersjef Nils Johnson med grunnsteinen

29 4 - PRO D U K SJON UTMERKELSER Hovedentrepenøren Bjørn Bygg ble tildelt prisen Årets Bygg 2005 av byggenæringen. I begrunnnelsen trekkes det frem at det ble gjort en god bygningsmessig gjennomføring av et til dels komplisert bygg med høye kvalitetskrav til materialer, tekniske løsninger og bygningsmessig utførelse, og at entreprenøren har hatt høyt fokus på HMS og miljøarbeid. Juryen mente også at det overleverte bygget fungerer meget godt, og at det er et spennende byggverk som preger omgivelsene på en flatterende måte. Prosjektet ble også nominert av Nasjonalmuseet, sammen med fire andre norske kandidater, til Mies van der Rohe-prisen Prisen deles ut annethvert år av EU og Mies van der Rohestiftelsen i Barcelona, og går også under navnet EUs pris for samtidsarkitektur. I tillegg var bygget blant de 50 utvalgte bygningene til utstillingen Norsk samtidsarkitektur i regi av Nasjonalmuseet. 29

30 30

31 5 - REGISTRERING OG VURDERING KONSTRUKSJONSSYSTEMER 1: m Først litt om belastningene dette bygget skal tåle. Det ligger utsatt til for vær og vind, og er derfor dimensjonert for store vind- og snølaster. Snølast på mark i Tromsø er hele 6,0 kn/m². Når det gjelder nyttelast i bygningen, så har ett teater spesielt store nyttelaster fra sceneteknisk utstyr, slik at de konstruksjonene som blir utsatt for disse lastene må dimensjoneres for å tåle stor last. I hovedsak er dette et betongbygg. Den bærende konstruksjonen i bygget er hovedsaklig utført i plasstøpt betong. Det er betongvegger rundt sal, scene og scenetårn, samt rundt aggregat- og maskinrom, av hensyn til lyd. Betongvegger finnes også rundt heissjakter og trapper, i tillegg til noen vegger for avstiving av bygget. For øvrig i bygget er det stortsett en søyle- og bjelkekonstruksjon i plasstøpt betong. De utkragede delene bæres av betongveggskiver. Ytterveggene er for det meste vanlig isolert bindingsverksvegg, med teglforblending. Scenetårnets yttervegg er betongvegg med isolasjon og teglforblending. Lydtekniske hensyn har vært svært viktige i utformingen av konstruksjonen, og lydskiller er ivaretatt med fuger i gulv og i betongkonstruksjonen, samt bruk av mineralull som (lyd)isolasjon. Taket over salene og scenetårnet bæres av store gitterdragere i stål. Disse er spesielt tilpasset teaterteknisk utstyr og gangbaner. Det er også brukt stålkonstruksjoner i gangbaner, broer og gallerier i teatersalen; disse har tregulv lagt oppå stålbæringen. Fundamenteringen av bygget består av stålkjernepeler på en sprengsteinsfylling. Gulvet i første etasje er for det meste gulv på grunn, men det er frittbærende plasstøpte dekker under sal og scener, med damsperre og isolasjon mot grunnen. Dekke i de øvrige etasjene er utført i plasstøpt betong, unntatt hvor det er snakk om store spennvidder, som over prøvesalen og verkstedene; der er det benyttet prefabrikerte betongelementer. 31

32 5 - REG I S TRERING OG VU RDERING MATERIALBRUK Utendørs Utvendig er det kun ett kledningsmateriale, svart tegl kalt Aston som er produsert av Daas Baksteen fra Nederland og levert av norske BMC. Grunnen til at det er brukt bare ett fasademateriale, er for å forsterke bygningens helhet som form. Når man står nært bygget oppfattes ikke denne helheten, så her er det brukt ulike forbandtyper for å lage en diskret variasjon. Teglen har en halvblank lysreflekterende overflate, og vil gi ulik virkning ut i fra skiftende lysforhold. Teglsteinene har en fargeforskjell fra svart til sølv, samt en viss innbyrdes variasjon, noe som skaper spenning og dybde i en ellers enkel værhud. Dette er en maskintegl og har derfor, i motsetning til håndbanket tegl, glatte og rette overflater. Noen steder er det murt tegl foran glassfelt, i perforert tegl -forband, som gir et helt spesielt lysinnslipp. Glass- og fasadesystemene har profiler i natureloksert aluminium, og vinduene har trekarmer, beslått med aluminium. Innendørs Foajéen har betongvegg på en side, og vegg i norsk ask på motstående side, sistnevnte med integrert kunstnerisk utsmykning. Enkelte veggfelter er utført med en spesiell sparkelteknikk kalt stucco lustro, som er en pussteknikk til en farget kalkglanspuss med en speil- eller glassaktig overflate. Gulvet i foajéen er belagt med altaskifer. Foajéens faste innredning er i eik. I sal- og sceneområdene er svart den regjerende fargen. Det er sortlakkerte akustiske elementer på veggene og i taket (helt matt maling, for at å ikke være reflekterende), sortlakkert tregulv og mørke stoler. Bare tribunegulvet i hovedsalen er i eik. Det er brukt enkel akustisk systemhimling, med unntak av de utkragede delene av bygget, som har himling i askefiner, For øvrig i teateret er det en nøktern materialbruk, med malte gipsplater og banebelegg på gulv. Gulvet på teaterplassen er utført i lys plasstøpt betong, og står i fin kontrast til den mørke teglen. Det er lys brettskurt betong i forlengelsen av bygget, og grå våtkostet betong i kantene. 32

33 5 - REG I S TRERING OG VU RDERING Her vises de ulike typene forband som er brukt for å gi en diskret variasjon i fasadekledningen. Halvsteins løperforband Koppskift Helsteins løperforband (stableforband) Under ser vi nærbilde av det spesialforbandtet som er brukt som kunstnerisk utsmykning. Vi ser striper med blå tegl, med blå porselenssirkler. Den vanlige teglen er murt rett over hverandre, men er skråstilt i ulike vinkler, og skaper dermed et lys- og skyggespill. Flatemønsteret dannes av et spesialforband av løper- og koppskift. 33

34 5 - REG I S TRERING OG VU RDERING FUNKSJONSORGANISERING N Funksjonene i teateret er rasjonelt fordelt, og byggets volumer kommer klart frem av funksjonene. Grovt sett har grunnplanen en tredeling, med publikumsområde mot nord, sceneområder i midten, og alle tekniske funksjoner og verksteder i sør. I tillegg kommer rom for skuespillere og administrasjon i henholdsvis vest og nord. I og med at sceneområdet er i midten, fungerer det også som skille mellom publikum og tekniske funksjoner, og både publikum og verksteder får dermed direkte inngang til sceneområdet. Funksjonene nærmest dikterer formen på bygget. De arealkrevende verkstedfunksjonene, lager et bredt og flatt volum. Scenetårnet stiger opp med all sin høyde. Kontorer og garderober er små volumer, og får krage ut. Publikumsvolumet får sin plassering henvendt mot byen, og med kontakt med omgivelsene. Scenevolumet, selve kjernen, plasseres heniktsmessig midt i mellom alle de øvrige volumene. Sceneområde Publikumsområde Skuespillere, personale og administrasjon Teknikk og verksteder 34

35

36

37 5 - REG I S TRERING OG VU RDERING PLAN 1 1: m Hovedplanen er på bakkeplan, og her er bygget delt i tre deler: publikumsområde, sceneområde og teknisk område. Publikum forholder seg kun til denne etasjen. Inngang og billettsalg ligger mot teaterplassen, som har henvendelse mot nordøst og mot sentrum. Langs teaterplassen ligger også foajéen, som også driftes som teaterkafé. Her har man utsikt fra store vinduer, både mot teaterplassen i nordøst, og ut mot Tromsøysundet og strandpromenaden i sørøst. Ved foajeen ligger også publikumsgarderober og toaletter. Både hovedsal (scene vest) og black box (scene øst) har direkte inngang fra foajeen. Skuespillerene har pauseareal i umiddelbar nærhet til scenene, med utsikt mot sundet. I bakre del av bygget, i sør, ligger alle tekniske funksjoner, og de utgjør en stor del av bygget. Verkstedene har stor takhøyde, og skinner i taket for frakting av kulisser. Smie, snekker- og maleverksted omkranser en felles monteringssal. Sceneområde Publikumsområde Skuespillere, personale og administrasjon Teknikk og verksteder Annet (korridorer m.m.) WC/ GARD. LYS LYD SNEKKER- VERKSTED PRØVE- SAL VARELEVERING SMIE MONTERING MALERVERKSTED PAUSE HOVEDSCENE HOVEDSAL BLACK BOX DAGINNGANG INNGANG PUBLIKUM BILLETT WC/ FOAJE/ GARD. KAFE T E A T E R P L A S S E N Prøvesalen ligger nært verkstedene, og har samme høyde og skinnesystem. Lyd- og lysverksteder ligger også i 1. etg. Her finner vi bl.a et eget lydstudio. Tegninger: Vulkan Arkitekter, fargesatt av forfatteren 37

38

39 5 - REG I S TRERING OG VU RDERING PLAN 2 1: m Den største delen av andre etasje hører til de dobbelthøye rommene i første etasje. Skuespillere, personale og administrasjon Teknikk og verksteder Skuespillergarderobene ligger utkraget mot sørøst, her finnes både enkle og doble garderober. Disse garderobene sies å være de skuspilleregarderobene i Norge med desidert vakrest utsikt, med sin henvendelse rett mot Tromsøysundet. Her ligger også et pauserom, med samme henvendelse. Nært skuespillergarderobene finner vi frisørrom, kostymelager og sy-avdeling. Scenografens arbeidsplass er også her nært garderobene, og har utsikt ned mot malerverkstedet. Rekvisittlageret ligger like ved. I scenesalene i denne etasjen, er det sidegallerier for teknikerne, samt losjer for lyd, lys etc. Annet (korridorer m.m.) (Åpent ned) AGGREGAT SY- STUE FRISØR TØY KOST- YMER WC/ GARD. (VERKSTEDER) REKV- ISITT- LAGER SCENO- GRAF (HOVEDSCENE) SIDEGALLERI SIDEGALLERI SIDEGALLERI (BLACK BOX) L O S J E R (FOAJE) Fra denne etasjen går det trapp opp til administrasjonsfløya, som ligger i tredje etasje. SKUESPILLERGARDEROBER PAUSE Tegninger: Vulkan Arkitekter, fargesatt av forfatteren 39

40

41 5 - REG I S TRERING OG VU RDERING PLAN 3 1: m Hoveddelen av tredje etasje, er administrasjonsfløya. Denne er utkraget over teaterplassen i nordøst, og her er det store vindusflater, slik at man får utsikt både mot sentrum av Tromsø og utover sundet, mot Tromsøbrua og Ishavskatedralen. Det er også utsikt ned mot foajeen, da det er et vindusfelt den veien også, og åpent helt ned. Teatersjefen har kontor i nordre hjørne. Videre finner man markedsavdelingen i et lite kontorlandskap, noen cellekontorer, og et møterom. Kantina ligger i sørøst, med panoramautsikt. Store vindusflater mot nordøst, vinduer i sittehøyde mot sørøst, og høytsittende vinduer mot taket i sørvest. Øvrig areal i denne etasjen hører til hovedscenen. Det er tekniske gallerier og broer. Skuespillere, personale og administrasjon Teknikk og verksteder Annet (korridorer m.m.) (Åpent ned) (SCENETÅRN) P O RT A L B R O GALLERI L Y S B R O GALLERI L Y S B R O G AL L E R I A G G RE G AT F O A J E KANTINE A D M IN I S T R A S J O N MØTE Tegninger: Vulkan Arkitekter, fargesatt av forfatteren 41

42

43 5 - REG I S TRERING OG VU RDERING PLAN 4-6 1: m De øverste tre etasjene består utelukkende av scenetårnet. Da det ble bygget var det norges mest avanserte scenetårn, med sitt overmaskineri. Teateret er for øvrig den eneste plassen det er tillatt å befinne seg under hengende last uten bruk av hjelm! Teknikk og verksteder Annet (korridorer m.m.) (Åpent ned) De øverste etasjene nås via heis, men her må man ha spesialtillatelse for å få adgang. Etasjene kan også nås via trapp. Tegninger: Vulkan Arkitekter, fargesatt av forfatteren 43

44

45 5 - REG I S TRERING OG VU RDERING SNITT Tverrsnittet er tatt igjennom hovedscenen, og viser det 22,5 m høye scenetårnet med store gitterdragere for bæring av teaterteknisk utstyr. Maskinrommet med snortrekk påfører konstruksjonen store belastninger. Lengdesnittet går også igjennom hovedscenen. Til venstre for hovedscenen ser vi verkstedene og prøvesal med dobbel etasjehøyde, og de mindre verkstedene helt til venstre, med enkel etasjehøyde. Til høyre for hovedsalen er losjer, med aggregatrom over, og helt til høyre, foajeen, med administrasjonsfløya over, utkraget over teaterplassen. Her kommer det også frem hvordan overlyset slippes ned i foajéen. 1: m Tegninger: Vulkan Arkitekter 45

46 5 - REG I S TRERING OG VU RDERING TEATERSALENE Hovedscenen heter Scene Vest, ganske enkelt fordi den ligger vest i bygget. Scene og sal er utformet for å skape størst mulig fokus på scenen og det som foregår der. Rommet er sort og enkelt, og setene er mørk grå. Det er 330 sitteplasser her. Men hele amfiet der stolene er montert kan flyttes. Hovedscenen er dermed også som en stor blackbox, der alt er fleksibelt, og bare kreativiteten (og ikke rommets utforming) setter grenser for hva man kan gjøre. Publikum kan plasseres hvor som helst i lokalet, og stolene får ingen ting å si for scenografien. Teaterets visjon har vært å gi liv til de kunstneriske ideene, og derfor er lokalet utformet i henhold til det. Det handler om å gi rom for å kunne gjennomføre kunstneriske visjoner, og det oppnås gjennom å ha fleksible rom. Scenetårnet stiger opp over hovedscenen, med sitt overmaskineri for å løfte alt fra dekorasjoner og kulisser til lyskastere og akrobater(!). Dette løftesystemet er så kraftig at utstyret for en forestilling kan henge skjult oppe i scenetårnet, i mens en annen spilles nede på scenen. Sceneåpningens bredde kan tilpasses forestillingens behov, ved hjelp av bevegelige sidetårn og kappe. (proscenietårn og -kappe) Hovedscenens tribune har en maksimal dybde på 15 rader, noe som passer meget godt for å kunne lage forestillinger der hvor publikum og teaterets aktører har øyekontakt med hverandre. Dersom avstanden mellom publikum og scene blir for stor, er det vanskelig å oppfatte alle små bevegelser og blikk, og man kan gå glipp av noe i forestillingen. Denne salen er dimensjonert for å kunne lage intime forestillinger, og kontakten med publikum er satt høyt. Tribunen kan i tillegg lett bygges om og tilpasses, eller fjernes helt. Teaterets sekundære scene, Scene øst, som da naturligvis ligger øst i bygget, er en klassisk black box. Dette er en svært fleksibel scene, og både spilleområdet og sitteplasser for publikum kan tilpasses til hver enkelt produksjon. Til denne salen er det tribuneelementer med fire stoler i hvert element, som kan plasseres og kombineres på mange ulike måter. Det er anslagsvis 130 sitteplasser i Scene Øst. Hålogaland Teater har det nærmest som en regel at de forestillingene som spilles i denne salen, skal kunne pakkes ned, og dra ut på turné, da HT er et teater for hele distriktet. I tillegg til disse salene, har teateret en egen prøvesal, hvor forestillinger som ennå ikke får plass på en av scenene øves inn. Her foregår også lesing av manus i forkant av en produksjon, og da samles alle teaterets ansatte for å høre på. (I alle fall de som tar seg tid til det). I foajeén er det også beregnet på at man skal kunne spille teater, og her kan det bygges opp scene for anledningen. Kafe-scenen kalles Kafé Nord, og ligger jo da i nord. Dette er et litt mindre fleksibelt rom, og brukes ikke til produksjoner, men mer til små happenings, slik som f.eks improvisasjonsteater for barn. Her skal det i utgangspunktet være 100 sitteplasser, men da det i dag er kafédrift her, så er det sofamøblement, og dermed litt mindre fleksibelt. 46

HÅLOGALAND TEATER. Tromsø PRESENTASJON

HÅLOGALAND TEATER. Tromsø PRESENTASJON PRESENTASJON HÅLOGALAND TEATER Tromsø VULKAN ARKITEKTER AS Tekst: Asbjørn Værnes Foto: Elmer Laahne, Ola Røe, arkitekten I 1998 vant vårt løsningsforslag den åpne, internasjonale konkurransen om nybygg

Detaljer

BOLIG I SUNNLANDSVEIEN

BOLIG I SUNNLANDSVEIEN Fra nord BOLIG I SUNNLANDSVEIEN Trondheim PIR II ARKITEKTKONTOR AS Tekst: Sivilarkitekt MNAL Maryann Tvenning Foto: Kjell Erik Fjello og Maryann Tvenning Adresse: Sunnlandsveien 54, Trondheim Byggherre:

Detaljer

rampbo løwen Enebolig Stavanger Tekst: Ove Morten Berge Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner og arkitekten Steinperleveien 19, Stavanger

rampbo løwen Enebolig Stavanger Tekst: Ove Morten Berge Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner og arkitekten Steinperleveien 19, Stavanger Fasade sørvest rampbo løwen Enebolig Stavanger Ramp Tekst: Ove Morten Berge Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner og arkitekten Adresse : Byggherre : Arkitekt : RIB : Steinperleveien 19, Stavanger Fam.

Detaljer

T A R E M A R E UTSTILLING ØVRE DEL ÅPENT NED MØTEPLASS ØVRE DEL C +4,5 VF INNGANG PUBLIKUM KAFE - PUBLIKUMSMOTTAK 288 M2 SERVERING RESEPSJON

T A R E M A R E UTSTILLING ØVRE DEL ÅPENT NED MØTEPLASS ØVRE DEL C +4,5 VF INNGANG PUBLIKUM KAFE - PUBLIKUMSMOTTAK 288 M2 SERVERING RESEPSJON T A R E M A R E 0 0 0 30 40 50 60 70 KJØKKEN 54 M SERVERING VAREMOTTAK PORT KJØLEROM UTSTILLING ØVRE DEL ÅPENT NED KAFE - PUBLIKUMSMOTTAK 88 M PERSONAL 3 M LAGER TEKN SØPPEL INNGANG PERSONAL PERSONAL 83

Detaljer

ARENDAL KULTUR- OG RÅDHUS

ARENDAL KULTUR- OG RÅDHUS PRESENTASJON ARENDAL KULTUR- OG RÅDHUS LPO arkitektur & design AS Tekst: LPO arkitektur & design AS Foto: Einar de Lange Nielsen Steinar Hesthag; lite bilde s. 4 og Kari Skoe Fredriksen; lite bilde s.10

Detaljer

MITT SKIP ER LASTET MED.. Maritimt Vitensenter i Tungevågen består av to geometrisk enkle skip som ligger aksialt i kryss over hverandre.

MITT SKIP ER LASTET MED.. Maritimt Vitensenter i Tungevågen består av to geometrisk enkle skip som ligger aksialt i kryss over hverandre. Vitensenteret sett fra Tungeneset. MITT SKIP ER LSTET ME.. Maritimt Vitensenter i Tungevågen består av to geometrisk enkle skip som ligger aksialt i kryss over hverandre. Møteplassen ligger på terrengnivå

Detaljer

LYSAKER BRYGGE. Bærum ARKITEKT: ARKITEKTKONTORET KARI NISSEN BRODTKORB AS. Foto: Anne Norseth og Børre Lund

LYSAKER BRYGGE. Bærum ARKITEKT: ARKITEKTKONTORET KARI NISSEN BRODTKORB AS. Foto: Anne Norseth og Børre Lund LYSAKER BRYGGE Bærum ARKITEKT: ARKITEKTKONTORET KARI NISSEN BRODTKORB AS Foto: Anne Norseth og Børre Lund Sjøens lys og reflekser På vegne av Gjensidige NOR Næringseiendom fremmet vi i juli 2000 forslag

Detaljer

Tekst: Sivilarkitekt Stein Jarle Helgeland. Foto: Informasjonspartner

Tekst: Sivilarkitekt Stein Jarle Helgeland. Foto: Informasjonspartner Tinghuset i Haugesund Arkitektkontoret Brekke Helgeland Brekke AS Tekst: Sivilarkitekt Stein Jarle Helgeland Foto: Informasjonspartner Arkitektkontoret BREKKE HELGELAND BREKKE AS har i dag 12 ansatte med

Detaljer

HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG

HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG PRESENTASJON HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG Avd. for lærerutdanning i Hamar ARKITEKT: ARKITEKTGRUPPEN LILLE FRØEN AS Tekst og foto: Sivilarkitekt MNAL Pål Andresen Adresse: Holsetgaten 31, 2318 Hamar Byggherre:

Detaljer

Hus 23, Lille Stranden 3

Hus 23, Lille Stranden 3 Tjuvholmen er en ny bydel under oppføring; midt i Oslo og på et av de mest synlige områdene ved innseilingen i Piper vika i forlengelsen av Aker Brygge. Området har i over to hundre år vært benyttet som

Detaljer

4 2014 ur + m betong 30

4 2014 ur + m betong 30 30 KULTURFABRIKKEN Sortland LPO ARKITEKTER Tekst: Jan Knoop, LPO Foto: Arkitekten og Anita Hillestad (s. 28/29) 31 Kulturfabrikken Sortland er en samlokalisering av kommunens kulturtilbud og aktivitetslokaler.

Detaljer

Alfaset gravlund. Oslo. Tekst: Espen Eskeland. Foto: nispe@datho.no og Espen Eskeland

Alfaset gravlund. Oslo. Tekst: Espen Eskeland. Foto: nispe@datho.no og Espen Eskeland Krematorium på Alfaset gravlund Oslo ARKITEKTENE AS - ESPEN ESKELAND og Dyrvik arkitekter as Tekst: Espen Eskeland Foto: nispe@datho.no og Espen Eskeland 14 MUR+BETONG 4 2009 Krematoriet skyter ut av terrenget

Detaljer

Barnehagen sett fra sydvest. Fasadeteglen er i stor grad til stede i interiøret

Barnehagen sett fra sydvest. Fasadeteglen er i stor grad til stede i interiøret Barnehagen sett fra sydvest Fasadeteglen er i stor grad til stede i interiøret 24 MUR+BETONG 4 2009 Sluseparken barnehage Nome, Telemark LPO arkitekter as Tekst: Jan Knoop, LPO Foto: Terje Skåre Adresse:

Detaljer

Voss Kulturhus. Tekst: Per Knudsen Foto: Rune Sævig, Bergens Tidende (s. 13 15) og pka Arkitekter

Voss Kulturhus. Tekst: Per Knudsen Foto: Rune Sævig, Bergens Tidende (s. 13 15) og pka Arkitekter Voss kulturhus pka arkitekter Tekst: Per Knudsen Foto: Rune Sævig, Bergens Tidende (s. 13 15) og pka Arkitekter 10 Etter prekvalifisering ble vårt kontor, sammen med en lokal konsulentgruppe, engasjert

Detaljer

Dette er et utkast til en alternativ løsning i Olavskvartalet som forsøker bedre å ivareta disse hovedelementene:

Dette er et utkast til en alternativ løsning i Olavskvartalet som forsøker bedre å ivareta disse hovedelementene: Alternativ B4 Dette er et utkast til en alternativ løsning i Olavskvartalet som forsøker bedre å ivareta disse hovedelementene: Optimal gjenbruk av eksisterende kulturarealer, slik at det i størst mulig

Detaljer

STASJON OG GONDOL PÅ VOSS Voss knutepunkt 13.01.15

STASJON OG GONDOL PÅ VOSS Voss knutepunkt 13.01.15 STASJON OG GONDOL PÅ VOSS Voss knutepunkt 13.01.15 Ny Gondol på Voss Gjennom arbeidet med å designe og utvikle gondolbygget på Voss, har det vært viktig å se dette signalbygget fra to vinkler: - Gondolbygget

Detaljer

Akershus. sivilarkitekter MNAL. Stein Halvorsen AS. Tekst: Stein Halvorsen. Foto: Beate Eikrem og Erling Sommerfeldt, begge hos Stein Halvorsen AS

Akershus. sivilarkitekter MNAL. Stein Halvorsen AS. Tekst: Stein Halvorsen. Foto: Beate Eikrem og Erling Sommerfeldt, begge hos Stein Halvorsen AS Follo tinghus Akershus stein halvorsen AS Tekst: Stein Halvorsen Foto: Beate Eikrem og Erling Sommerfeldt, begge hos Stein Halvorsen AS Adresse: Byggherre: Arkitekt: Landskapsarkitekt: Interiørarkitekt:

Detaljer

STORMEN. konserthus og bibliotek, Bodø. DRDH Architects DRDH ARCHITECTS. Tekst: DRDH Architects Foto: David Grandorge

STORMEN. konserthus og bibliotek, Bodø. DRDH Architects DRDH ARCHITECTS. Tekst: DRDH Architects Foto: David Grandorge STORMEN konserthus og bibliotek, Bodø DRDH ARCHITECTS Tekst: DRDH Architects Foto: David Grandorge 12 DRDH Architects ble etablert i 2000 av Daniel Rosbottom og David Howarth. Nåværende prosjekter omfatter

Detaljer

PRINSIPPER FOR BYGGENE

PRINSIPPER FOR BYGGENE PRINSIPPER FOR BYGGENE KREATIVHUSET Metaprint Systue Salmaker-Skomaker Et bygg som i hovedsak er åpent fra 9-16 KONSTRUKSJON Lettkonstruksjon, fleksibel Jobbe med det lette på det massive REBYGG, SNEKKER

Detaljer

KROSSHAUGVEIEN BOFELLESSKAP

KROSSHAUGVEIEN BOFELLESSKAP PRESENTASJON Korridorsone og rømningstrapp mot vest KROSSHAUGVEIEN BOFELLESSKAP Stavanger Hvitmalt lecavegg mot sørøst med overganger til trekledning og aluminium ARKITEKTKONTORET VEST AS Tekst: Arkitekt

Detaljer

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter Situasjonen før og etter ombygging/nybygg Arkitekt kontor Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo div.a Arkitekter Tekst: Henriette Salvesen, div. A arkitekter Foto: Jiri Hav ran og div. A arkitekter 22 div.a

Detaljer

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller PRESENTASJON Villa Heftye. Oppført i 1864 etter tegninger av Stadskonduktør G.A. Bull VILLA HEFTYE Filipstad, Oslo REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller Overlysrom

Detaljer

betong 3 2010 mur+ Stein Halvorsen

betong 3 2010 mur+ Stein Halvorsen 30 www.sh-arkitekter.no Stein Halvorsen AS Sivilarkitekter MNAL ble etablert i 1996 etter å ha vunnet arkitektkonkurransen om Sametinget i Karasjok. Mange av prosjektene er knyttet til det offentlige rom,

Detaljer

ENEBOLIG BYGDØY. Oslo. 4mur+ PUSHAK as. Tekst: PUSHAK as. Foto: Jiri Havran

ENEBOLIG BYGDØY. Oslo. 4mur+ PUSHAK as. Tekst: PUSHAK as. Foto: Jiri Havran Utsnitt av fasade mot syd. Betong og tegl er lagt i samme fargeleie for å gi et homogent uttrykk ENEBOLIG BYGDØY Oslo PUSHAK as Tekst: PUSHAK as. Foto: Jiri Havran 4mur+ Adresse: Tiltakshaver: Arkitekt:

Detaljer

BOLIG KORSGATA. Trondheim PRESENTASJON ARKITEKT: PIR II ARKITEKTKONTOR AS

BOLIG KORSGATA. Trondheim PRESENTASJON ARKITEKT: PIR II ARKITEKTKONTOR AS PRESENTASJON BOLIG KORSGATA Trondheim Fasade mot sør ARKITEKT: PIR II ARKITEKTKONTOR AS Tekst: Maryann Tvenning. Eksteriørfoto: Ogmund Sørli. Interiørfoto: Eline Hellebust MUR 3/05 11 Tomten er på 380

Detaljer

Villa Aagaard. Hamar. Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no

Villa Aagaard. Hamar. Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no Villa Aagaard Hamar KIMA arkitektur as Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no 4 KIMA arkitektur as ble etablert i 2008 av Martin Dietrichson, Inge Hareide og Kristoffer Moe Bøksle. Etter flere

Detaljer

Oslo. Dyrvik arkitekter as. Tekst: Halvor Bergan Foto: Camilla Molden, Tone Rødseth Haugen, Halvor Bergan

Oslo. Dyrvik arkitekter as. Tekst: Halvor Bergan Foto: Camilla Molden, Tone Rødseth Haugen, Halvor Bergan Trapp som fører opp til det indre gårdsrom skjærer inn i basen som en canyon Lille Bislett Oslo Dyrvik arkitekter as Tekst: Halvor Bergan Foto: Camilla Molden, Tone Rødseth Haugen, Halvor Bergan www.dyrvik.no

Detaljer

DEG 42. Dronning Eufemias gate 42, Oslo A-LAB. Tekst: A-lab Foto: Oslo S Utvikling Ivan Brodey

DEG 42. Dronning Eufemias gate 42, Oslo A-LAB. Tekst: A-lab Foto: Oslo S Utvikling Ivan Brodey DEG 42 Dronning Eufemias gate 42, Oslo A-LAB Tekst: A-lab Foto: Oslo S Utvikling Ivan Brodey 19 Sett fra sydøst. DEG 42 er den 13. og siste bygningen i Barcode-rekka Branntrappen kan benyttes som uformell

Detaljer

EV. NY UTFYLLING opphaldsareal sandvolley strandpromenade. storsal

EV. NY UTFYLLING opphaldsareal sandvolley strandpromenade. storsal REGIONALT KULTURHUS NORHEIMSUND SIVILARKITEKTAR MNAL LIV KILDAHL OG ALV MARTIN VANGDAL Nils Aksnes & co AS HARDINGHUSET - SKISSEPROSJEKT I skisseprosjektet har vi fokusert på 2 hovudproblemstillingar.

Detaljer

8. Oalsgate 9. Storgata 10. Solaveien 11. Krossens Havremølle 12. Møllermesterboligen 13. Byggetrinn 2/Solaveien 10 14. Vitenparken byggetrinn 2

8. Oalsgate 9. Storgata 10. Solaveien 11. Krossens Havremølle 12. Møllermesterboligen 13. Byggetrinn 2/Solaveien 10 14. Vitenparken byggetrinn 2 Situasjonsplan 1. Forplass/hovedinngang 2. Biinngang 3. Utgang til Vitenparken 4. Varelevering 5. Parkering (midlertidig, 43 pl.) 6. Sykkelparkering 7. Eidsvollgate 8. Oalsgate 9. Storgata 10. Solaveien

Detaljer

SEAWIND SEAWIND. Maritimt vitensenter i Tungevågen. Fasade mot øst 1:200

SEAWIND SEAWIND. Maritimt vitensenter i Tungevågen. Fasade mot øst 1:200 Maritimt vitensenter i Tungevågen Fasade mot øst 1:200 forbindelse til fyrtårn A C B Gjenstandsmottak 200 Undervisnings materiell 30 Verksted Teknisk rom 1 c+ 2. Vaskerom 55 Lager 20 wc h 27 wc f 27 garderobe

Detaljer

Sunndal ungdomsskole og kulturskole

Sunndal ungdomsskole og kulturskole Sunndal ungdomsskole og kulturskole HUS arkitekter as Tekst: Guri Fiskum, sivilarkitekt MNAL Foto: Arve Osen AS og Trond Opstad, Informasjonspartner HUS arkitekter AS ble etablert i 1993 og er nå et av

Detaljer

WALDEMARS HAGE DARK ARKITEKTER. Tekst: Christine Grape og Jan Støring. Foto: nispe@datho.no. Felles takterrasser på plan 7

WALDEMARS HAGE DARK ARKITEKTER. Tekst: Christine Grape og Jan Støring. Foto: nispe@datho.no. Felles takterrasser på plan 7 WALDEMARS HAGE DARK ARKITEKTER Tekst: Christine Grape og Jan Støring Foto: nispe@datho.no Felles takterrasser på plan 7 26 MUR+BETONG 3 2007 Leilighetene åpner seg mot hagen og elverommet. De karakteriske

Detaljer

Samspill mellom nytt og gammelt Enkel geometri rolig farge- og materialvalg ikke konkurrere med de gamle byggene ta vare på det eksisterende

Samspill mellom nytt og gammelt Enkel geometri rolig farge- og materialvalg ikke konkurrere med de gamle byggene ta vare på det eksisterende 1 Samspill mellom nytt og gammelt Enkel geometri rolig farge- og materialvalg ikke konkurrere med de gamle byggene ta vare på det eksisterende Forholdet til byen kommunikasjon - inngang der menneskene

Detaljer

KOMPLEKS 99340602 Tromsø museum

KOMPLEKS 99340602 Tromsø museum KOMPLEKS 99340602 Tromsø museum Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Troms Kommune: 1902/Tromsø Opprinnelig funksjon: Museum Nåværende funksjon: Museum Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt

Detaljer

Skur 84, Sjursøya, Oslo

Skur 84, Sjursøya, Oslo Skur 84 Sjursøya, Oslo NAV A.S ARKITEKTER MNAL Tekst: Per Arne Bjørnstad, daglig leder NAV A.S Foto: nispe@datho.no 12 Adresse: Byggherre: Arkitekt: RIB: Entreprenør: Leverandører Skur 84, Sjursøya, Oslo

Detaljer

mur+ betong 4 2010 4 Rockheim sett fra nordre avlastningsvei, med nytt parkrom i forgrunnen

mur+ betong 4 2010 4 Rockheim sett fra nordre avlastningsvei, med nytt parkrom i forgrunnen 4 Rockheim sett fra nordre avlastningsvei, med nytt parkrom i forgrunnen Rockheim det nasjonale opplevelsessenteret for pop og rock, Trondheim pir II Tekst: Håvard Skarstein Foto: Synlig design og foto

Detaljer

HYTTE PÅ LYNGHOLMEN. Aust-Agder LUND HAGEM ARKITEKTER. Tekst: Arkitekten Foto: Arkitekten og Ole H Krokstrand. mur+

HYTTE PÅ LYNGHOLMEN. Aust-Agder LUND HAGEM ARKITEKTER. Tekst: Arkitekten Foto: Arkitekten og Ole H Krokstrand. mur+ HYTTE PÅ LYNGHOLMEN Aust-Agder LUND HAGEM ARKITEKTER Tekst: Arkitekten Foto: Arkitekten og Ole H Krokstrand 13 14 Lund Hagem Arkitekter har kontor i Oslo og er ledet av fire partnere: Svein Lund, Einar

Detaljer

Askim. Tekst: Hans Bjørn Holther. Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner, Per Christian Anfinnsen og arkitekten MUR+BETONG 4 2009 39

Askim. Tekst: Hans Bjørn Holther. Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner, Per Christian Anfinnsen og arkitekten MUR+BETONG 4 2009 39 Bølgen Askim Østre linje arkitekter as Tekst: Hans Bjørn Holther Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner, Per Christian Anfinnsen og arkitekten MUR+BETONG 4 2009 39 www. olarkitekter.no Østre Linje Arkitekter

Detaljer

Rehabiliteringen av Sparebanken Møre bygget - Utfordringer ved rehabilitering av fredet bebyggelse

Rehabiliteringen av Sparebanken Møre bygget - Utfordringer ved rehabilitering av fredet bebyggelse Rehabiliteringen av Sparebanken Møre bygget - Utfordringer ved rehabilitering av fredet bebyggelse EIENDOMSKONFERANSEN 2014 6. NOVEMBER, RICA SEILET HOTEL Før situasjon Målsetting: Sparebanken Møre ville

Detaljer

Acusto er en ledende leverandør. av bygginnredning til offentlige og private næringsbygg

Acusto er en ledende leverandør. av bygginnredning til offentlige og private næringsbygg Acusto er en ledende leverandør av bygginnredning til offentlige og private næringsbygg Miljø Vi planlegger fremtidens bygg Resultatet er miljøvennlige og effektive bygginnredninger i alle typer bygg.

Detaljer

Arkitektkontoret Vest

Arkitektkontoret Vest Enebolig Vikesdalslia Arkitektkontoret Vest Tekst: Runar Wisted-Thu Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner Adresse: Byggherre: Arkitekt: Hovedentreprenør: Murarbeider: Leverandør blokker: maxit as Byggeår:

Detaljer

Forus Vest. Tekst: Wilhelm Eder. Foto: Øystein Thorvaldsen, Wilhelm Eder, AS Betong

Forus Vest. Tekst: Wilhelm Eder. Foto: Øystein Thorvaldsen, Wilhelm Eder, AS Betong Sandnes Sparebank Forus Vest Wilhelm eder Tekst: Wilhelm Eder Foto: Øystein Thorvaldsen, Wilhelm Eder, AS Betong Wilhelm Eder Eder Biesel Arkitekter AS har solid erfaring innen utvikling av effektive bygg,

Detaljer

Markensgate 8. Attraktive kontorlokaler til leie

Markensgate 8. Attraktive kontorlokaler til leie Markensgate 8 Attraktive kontorlokaler til leie Markensgate 8 NØKKELINFO STED Kristiansand ADRESSE Markensgate 8 4611 Kristiansand Totalareal 5.000 kv.m fordelt på 5 etasjer pluss kjeller KONTAKT OSS Tore

Detaljer

Servicebygg i Frognerparken

Servicebygg i Frognerparken Servicebygg i Frognerparken Oslo 4 div.a arkitekter as Tekst: Henriette Salvesen Foto: nispe@datho.no og Kirstin Bartels (s. 4 og 5) Den gamle bygningen med toaletter og kiosk ved Hundejordet i Frognerparken

Detaljer

Sandnes. Tekst: Kari Halvorsen. Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner

Sandnes. Tekst: Kari Halvorsen. Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner Enebolig Riis Sandnes Kari Halvorsen Tekst: Kari Halvorsen Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner Adresse: Byggherre: Arkitekt: RIB: Øvrevollen 5a, 4019 Sandnes Angeline og Per Egil Riis Sivilarkitekter

Detaljer

KUNSTHØGSKOLEN I OSLO

KUNSTHØGSKOLEN I OSLO KUNSTHØGSKOLEN I OSLO KHIO i Seilduksfabrikken byggetrinn 1 ARKITEKT: SAMARK Tekst: sivilarkitekt MNAL Knut Østby. Foto: nispe@datho.no MUR 1 2006 23 Fra vestfasaden med terrassen ut mot Akerselva og Øvre

Detaljer

HUSEBYBAKKEN. Tilbygg pluss ny, kjedet enebolig i porebetong. Oslo PRESENTASJON

HUSEBYBAKKEN. Tilbygg pluss ny, kjedet enebolig i porebetong. Oslo PRESENTASJON PRESENTASJON Tilbygg pluss ny, kjedet enebolig i porebetong HUSEBYBAKKEN Oslo ARKITEKT: ELTON & ØSTHUS ARKITEKTUR OG DESIGN Tekst: Per Joar Østhus Foto: nispe@datho.no og arkitekten Tomannsboligen på Montebello,

Detaljer

FEM ENEBOLIGER RUNDT ET TUN. Gregers Grams vei, Ullern, Oslo R21 ARKITEKTER

FEM ENEBOLIGER RUNDT ET TUN. Gregers Grams vei, Ullern, Oslo R21 ARKITEKTER FEM ENEBOLIGER RUNDT ET TUN Gregers Grams vei, Ullern, Oslo R21 ARKITEKTER Tekst: Anders Melsom, Martin Smedsrud Foto: Henrik Beck Kæmpe og Arne Nicolai Schram 5 Fra gårdsplassen Situasjon 6 Martin Smedsrud,

Detaljer

K U N S T N E R I S K U T S M Y K K I N G V E D H Å L O G A L A N D T E AT E R I T R O M S Ø 2 0 0 5

K U N S T N E R I S K U T S M Y K K I N G V E D H Å L O G A L A N D T E AT E R I T R O M S Ø 2 0 0 5 K U N S T N E R I S K U T S M Y K K I N G V E D H Å L O G A L A N D T E AT E R I T R O M S Ø 2 0 0 5 KUNSTNERISK UTSMYKKING VED HÅLOGALAND TEATER Et teater er et kunstens hus. Scenekunsten bygger på dramatikerens

Detaljer

ambassade Rehabilitering og tilbygg

ambassade Rehabilitering og tilbygg Spanias ambassade i Oslo Rehabilitering og tilbygg Hille Melbye arkitekter Tekst: Tore Wiig Foto: Magnus Aspelin 22 Spanias ambassade skulle etableres i en bevaringsverdig villa fra 1920 på Frogner i Oslo.

Detaljer

Kapittel 17 Norges Banks tidligere avdelingskontor i Stavanger, Domkirkeplassen 3, Stavanger NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I STAVANGER

Kapittel 17 Norges Banks tidligere avdelingskontor i Stavanger, Domkirkeplassen 3, Stavanger NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I STAVANGER Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I STAVANGER Kommune: 1103/Stavanger Gnr/bnr: 55/191, 194, 1814 55/194 AskeladdenID: 131063 Referanse

Detaljer

PULS ARKITEKTUR 6 / 2015

PULS ARKITEKTUR 6 / 2015 PULS ARKITEKTUR 6 / 2015 I FORM OG FARGE C5 Kristin Pallin Margunn Aksnes PROSJEKTBESKRIVELSE / I form og farge er et fireetasjes aktivitetssenter i tre som har en luftig foaje som deler bygget i to. På

Detaljer

NORDRE KVARTAL. siste byggetrinn i Vulkanområdet, Oslo. Organisering LPO ARKITEKTER

NORDRE KVARTAL. siste byggetrinn i Vulkanområdet, Oslo. Organisering LPO ARKITEKTER NORDRE KVARTAL siste byggetrinn i Vulkanområdet, Oslo LPO ARKITEKTER Tekst: arkitekt Gry Holter Foto: Finn Ståle Felberg og Tove Lauluten (nederst s. 33, s. 35) 30 Vulkan er betegnelsen på det gamle industriområdet

Detaljer

BISLETT STADION. Oslo ARKITEKTFIRMAET C. F. MØLLER. Tekst: Mads Møller/Arkitektfirmaet C. F. Møller

BISLETT STADION. Oslo ARKITEKTFIRMAET C. F. MØLLER. Tekst: Mads Møller/Arkitektfirmaet C. F. Møller BISLETT STADION Oslo ARKITEKTFIRMAET C. F. MØLLER Tekst: Mads Møller/Arkitektfirmaet C. F. Møller Foto: Torben Eskerod. Flyfoto side 9: Scanpix Partnerfoto side 7: MEW Fasadekoblingen mellom stadions krumme

Detaljer

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for utbygging. Saksnr.: 201126035-18. Til: Byrådsavdeling for helse og omsorg Kopi til:

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for utbygging. Saksnr.: 201126035-18. Til: Byrådsavdeling for helse og omsorg Kopi til: BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for utbygging Fagnotat Saksnr.: 201126035-18 Emnekode: ESARK-4430 Saksbeh: IVAL Til: Byrådsavdeling for helse og omsorg Kopi til: Fra: Etat for utbygging

Detaljer

Stilla STILLA. [ st ɪ l.la ]

Stilla STILLA. [ st ɪ l.la ] Stilla [ st ɪ l.la ] Stilla er et åpent og landskapsinteraktivt vitensenter. Gjennom fleksible rom for mange typer aktiviter, et ambisiøst energikonsept basert på lokale ressurser og en arkitektur som

Detaljer

H E L D A L E I E N D O M A S

H E L D A L E I E N D O M A S ØVRE SÆDAL MIDTRE - FELT B-F2 H E L D A L E I E N D O M A S s 1 Beskrivelse av forslaget s 2 Situasjonsplan s 3 Perspektiv fra vest s 4 Terrengsnitt s 5 Rekkehus plan type A 1:100 s 6 Rekkehus plan type

Detaljer

Hommelvik skole i Sør-Trøndelag Artikkel av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk

Hommelvik skole i Sør-Trøndelag Artikkel av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk Hommelvik skole i Sør-Trøndelag Artikkel av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk Metamorfose fra lagerbygg til skolebygg En omfattende renovering av et nødtørftig lagerbygg har resultert

Detaljer

ENEBOLIG PÅ LEVANGER PRESENTASJON ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS. Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL

ENEBOLIG PÅ LEVANGER PRESENTASJON ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS. Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL PRESENTASJON ENEBOLIG PÅ LEVANGER ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL Adresse: Byggherre: Arkitekt: Murmester: Entr./byggmester: Skogheimveien 6 C,

Detaljer

PUBLIKUMSBYGNING PÅ BJERKEBÆK

PUBLIKUMSBYGNING PÅ BJERKEBÆK Skissemodell Sigrid Undset, 1882-1949 PUBLIKUMSBYGNING PÅ BJERKEBÆK Sigrid Undsets hjem CARL-VIGGO HØLMEBAKK, SIV.ARK. Tekst: Carl-Viggo Hølmebakk Foto: Carl-Viggo Hølmebakk og Rickard Riesenfeld Carl-Viggo

Detaljer

Orientering om status for TEATERHUSPROSJEKTET. Formannskapet 9. oktober 2014

Orientering om status for TEATERHUSPROSJEKTET. Formannskapet 9. oktober 2014 Orientering om status for TEATERHUSPROSJEKTET Formannskapet 9. oktober 2014 Hva har skjedd siden januar 2014. - Avslutta forprosjekt med Tindved Kulturhage, kostnad ca 80 mill. kroner - NTT kjøper ut rettighetene

Detaljer

SCUBA. Dykkersenter på Brattøra, Trondheim Håkon Hasslan, ARK 6, NTNU

SCUBA. Dykkersenter på Brattøra, Trondheim Håkon Hasslan, ARK 6, NTNU Situasjonsplan 1:1000 SCUBA Dykkersenter på Brattøra, Trondheim Håkon Hasslan, ARK 6, NTNU Ute på Brattøra ligger Pirbadet og råder over en delvisnedgravd pearkeringskjeller. Havnebassenget er gjemt bak

Detaljer

TUNGEVÅGEN VITENSENTER SEKSTANTEN

TUNGEVÅGEN VITENSENTER SEKSTANTEN TUNGEVÅGEN VITENSENTER SEKSTANTEN Hovedideer Moloen i havna med sin åpne steinfylling, inspirerer til et bygningsmessig grep som kan inkludere et strammere mololøp med et mere presist møte mellom molo

Detaljer

SPINN ARKITEKTUR 6 / 2012 SIMPLEXITY Gruppenummer B10 Cathrine Rønningen, Elisabeth Krogh og Stine Glennås Arkitekt Christies gate

SPINN ARKITEKTUR 6 / 2012 SIMPLEXITY Gruppenummer B10 Cathrine Rønningen, Elisabeth Krogh og Stine Glennås Arkitekt Christies gate SPINN RKITEKTUR 6 / 2012 SIMPLEXITY Gruppenummer B10 Cathrine Rønningen, Elisabeth Krogh og Stine Glennås rkitekt Christies gate PROSJEKTBESKRIVELSE / when simplicity meets complexity - sykkel i Trondheim

Detaljer

Musikkteatret Kongsberg: En moderne scene for musikk, dans og teater! Kongsberg kommune og Musikkteatrets Venner 06.02.13

Musikkteatret Kongsberg: En moderne scene for musikk, dans og teater! Kongsberg kommune og Musikkteatrets Venner 06.02.13 Musikkteatret Kongsberg: En moderne scene for musikk, dans og teater! Kongsberg kommune og Musikkteatrets Venner Aftenposten 29.11.12 Muligheten er der nå: Full enighet om behovet for en ny hovedscene

Detaljer

Sett frå sørvest. Sitplan ny 1 : 1000

Sett frå sørvest. Sitplan ny 1 : 1000 3 Sett frå sørvest Til venstre er framlegg til plan for traffikkterminal og utbyggingsprinsipp første byggesteg for Fugleskjærskaia. Trafikkterminalen er vist med tilkomst for båtar, bussar, drosjer og

Detaljer

Isdammen 11b, Haugesund

Isdammen 11b, Haugesund Enebolig med kontordel Isdammen 11b, Haugesund Katarsis AS Tekst: Kirsti Sveindal Foto: informasjonspartner og meling media Fasade nordvest. Arkitekten foran boligen på inngangsnivå Firmaet ble etablert

Detaljer

På Hegreneset finnes en rekke mangfoldige lag av bygningsfunksjoner, så vel som bygningstopologier, noe som er med på å skape en egen identitet for

På Hegreneset finnes en rekke mangfoldige lag av bygningsfunksjoner, så vel som bygningstopologier, noe som er med på å skape en egen identitet for DØRGENDE VÅT De verneverdige bygningene og utsiktene til et fremtidig hotell, suppleres av ideen om en vandring. Turstien strekker seg fra boligområdet på åskanten, ned til vannkanten gjennom varmesentralen

Detaljer

Stjørdals nye høydepunkt

Stjørdals nye høydepunkt Stjørdals nye høydepunkt 23 SOLRIKE LEILIGHETER, MIDT I SENTRUM KJØPMANNSGATA 7 - PARKVEIEN 1 BYENS NYE HØYDEPUNKT Kjøpmannsgata 7 har siden 1902, da Herstad-søstrene bygde på eiendommen, vært brukt til

Detaljer

tidligere Standard Telefon og Kabelfabrik (1968), Økern, Oslo

tidligere Standard Telefon og Kabelfabrik (1968), Økern, Oslo Sett fra Østre Aker vei Quality Hotel 33 tidligere Standard Telefon og Kabelfabrik (1968), Økern, Oslo arkitekt: erling viksjø (1968), ombygging ved Mellbye arkitekter as (2008) Tekst: Ajas Mellbye Foto:

Detaljer

FREMTIDENS ARBEIDSPLASSER BYGGES NÅ!

FREMTIDENS ARBEIDSPLASSER BYGGES NÅ! Til leie Kalnesveien 5 Gnr. 2047, bnr. 186, Oppdragsnr. 212048 Pris: kr. 1650,- pr. m²/år + omk. FREMTIDENS ARBEIDSPLASSER BYGGES NÅ! Østfolds hotteste kontorbeliggenhet akkurat nå! Eiendommen ligger helt

Detaljer

Attraktiv næringspark sentralt i Haugesund

Attraktiv næringspark sentralt i Haugesund Nærhet til alt! Attraktiv næringspark sentralt i Haugesund Arealer til leie/salg av seksjoner Karmsundsgaten Næringspark 2 Beliggenhet Karmsundsgaten Næringspark ligger midt i Haugesund. Næringsparken

Detaljer

KOMPLEKS 9900058 BUPA Fjellbrott

KOMPLEKS 9900058 BUPA Fjellbrott KOMPLEKS 9900058 BUPA Fjellbrott Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Totalt antall bygg: 4 Buskerud 625/Nedre Eiker Ungdomspsykiatrisk behandlingshjem Verneklasse

Detaljer

ARKITEKTUR 6 / 2014. MED LUFT UNDER BEINA Gruppe B2 Maren Gerhardsen Ulvik Henriette Bakke Nielsen Hanne Hammerseth Linett Simonsen

ARKITEKTUR 6 / 2014. MED LUFT UNDER BEINA Gruppe B2 Maren Gerhardsen Ulvik Henriette Bakke Nielsen Hanne Hammerseth Linett Simonsen ARKITEKTUR 6 / 2014 MED LUFT UNDER BEINA Gruppe B2 Maren Gerhardsen Ulvik Henriette Bakke Nielsen Hanne Hammerseth Linett Simonsen PROSJEKTBESKRIVELSE / Vi har hatt en arkitektonisk intensjon om å skape

Detaljer

hole nytt Interiørglass Gulvglass Glassvegger Glassbaldakin Kjøkkenglass Glass til dusj Glass til rekkverk Trappeglass www.holeglass.

hole nytt Interiørglass Gulvglass Glassvegger Glassbaldakin Kjøkkenglass Glass til dusj Glass til rekkverk Trappeglass www.holeglass. hole nytt Interiørglass Kjøkkenglass Glass til dusj Glass til rekkverk Trappeglass Gulvglass Glassvegger Glassbaldakin www.holeglass.no Glass på kjøkken 3 Glasseffekten! Hole Glass er et etablert glassfirma

Detaljer

Samspill mellom arkitekt og oppdragsgiver/entreprenør. Lars-Idar Vegsund Incudo Plan as

Samspill mellom arkitekt og oppdragsgiver/entreprenør. Lars-Idar Vegsund Incudo Plan as Samspill mellom arkitekt og oppdragsgiver/entreprenør Lars-Idar Vegsund Incudo Plan as Agenda Presentasjon av Frydenberg prosjektet som gjennomføres på et BIM nivå Hva er utfordringene og fordelene med

Detaljer

// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole

// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole // INNLEDNING Det er bestemt at det skal bygges ny skole på en ny tomt på Tverlandet, og at eksisterende skole skal være i bruk til den nye står ferdig. Det er også vedtatt at det skal bygges en idrettshall

Detaljer

Vestfold krematorium. Tønsberg, Horten, Sandefjord og Larvik. pushak as. Foto: Ivan Brodey. mur+

Vestfold krematorium. Tønsberg, Horten, Sandefjord og Larvik. pushak as. Foto: Ivan Brodey. mur+ Vestfold krematorium Tønsberg, Horten, Sandefjord og Larvik pushak as Tekst: PUSHAK as og Ellen Husaas Foto: Ivan Brodey 4 Krematoriet sett fra skogkanten. Det store vinduet i ovnsrommet vender ut mot

Detaljer

Kulturbadet Sandnessjøen. Besøksadresse: Strandgata 52 Postboks 1006, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no

Kulturbadet Sandnessjøen. Besøksadresse: Strandgata 52 Postboks 1006, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Kulturbadet Sandnessjøen Besøksadresse: Strandgata 52 Postboks 1006, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Fra Til Politisk prosess 1957: Nordlands første svømmebasseng 1978: Idrettshall

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 ALLEGATEN 70 Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/732 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr

Detaljer

Hamar kulturhus - en romodyssè.. fra 1998 til 2014

Hamar kulturhus - en romodyssè.. fra 1998 til 2014 Hamar kulturhus - en romodyssè.. fra 1998 til 2014 Tidslinje for prosjektet 1998 første møter: Restaurere gammelt rådhus, eller bygge nytt? 1999 nytt kulturhus på Stortorget - samarbeid mellom Hamar kommune,

Detaljer

enebolig i Haugesund Tekst og foto: Pål Stolt-Nielsen Reksten

enebolig i Haugesund Tekst og foto: Pål Stolt-Nielsen Reksten Konseptskisser Villa Fjelltun enebolig i Haugesund Opus arkitekter AS Tekst og foto: Pål Stolt-Nielsen Reksten OPUS arkitekter as (stiftet 1997), er nå det største kontoret mellom Bergen og Stavanger,

Detaljer

Kommunale og fylkeskommunale saker

Kommunale og fylkeskommunale saker KUNSTPLAN Kommunale og fylkeskommunale saker Byggets/prosjektets navn: Kunst til Brundalen skole Byggherre/prosjektansvarlig: Trondheim kommune Arkitekt: Eggen Arkitekter AS Landskapsarkitekt: Løvetanna

Detaljer

STØPERIET KULTURHUS. tilbygg og rehab, Tønsberg SPIR ARKITEKTER AS. Tekst: Joachim Meinich Andreassen Foto: Terje Skåre, Joachim Meinich Andreassen

STØPERIET KULTURHUS. tilbygg og rehab, Tønsberg SPIR ARKITEKTER AS. Tekst: Joachim Meinich Andreassen Foto: Terje Skåre, Joachim Meinich Andreassen STØPERIET KULTURHUS tilbygg og rehab, Tønsberg SPIR ARKITEKTER AS Tekst: Joachim Meinich Andreassen Foto: Terje Skåre, Joachim Meinich Andreassen 31 Betongskivene skjermer for boligbebyggelsen. Lydbølgene

Detaljer

PLANTEGNINGER OG BELIGGENHET

PLANTEGNINGER OG BELIGGENHET 12.3m² Tekn bod 2.8m² 3.9m² tue / kjøkken 59.8m² 9.1m² 17.5m² Heis 4.1m² PLTEGIGER OG ELIGGEHET 8.9m² od 3.7m² Foreløpig (mindre endringer kan forekomme) ato: 27. mars 2015 dr juells park Trapperom 19.7m²

Detaljer

EYDEHAVN. Fakta om Neskilen Terrasse LYS FREMTID I. 17 vestvendte borettslagsleiligheter over 5 etasjer. Solrike balkonger og flott sjøutsikt

EYDEHAVN. Fakta om Neskilen Terrasse LYS FREMTID I. 17 vestvendte borettslagsleiligheter over 5 etasjer. Solrike balkonger og flott sjøutsikt neskilenterrasse.no Fakta om Neskilen Terrasse 17 vestvendte borettslagsleiligheter over 5 etasjer Solrike balkonger og flott sjøutsikt Leiligheter fra 75 til 117 kvm Flere av leilighetene har store takterrasser

Detaljer

Perspektiv. Utsyn fra de forskjellige sonene i bygget. Forståelse av landskapet

Perspektiv. Utsyn fra de forskjellige sonene i bygget. Forståelse av landskapet Perspektiv Utsyn fra de forskjellige sonene i bygget Møter i Landskapet Forståelse av landskapet LADSKAPETS ROM. Tungevågen er et vidt, åpent landskap. Et bygg i dette landskapet blir en markør, som en

Detaljer

Monumental. og abstrakt

Monumental. og abstrakt Foto Tuomas Uusheimo Monumental og abstrakt Kilden Teater- og Konserthus IKS vil ha en stor innvirkning på den kulturelle identiteten til byen Kristiansand og til hele regionen. Dette understøttes av det

Detaljer

Bølgebevegelse som inspirasjon

Bølgebevegelse som inspirasjon 3 4 5 ølgebevegelse som inspirasjon Laks og ørret har en karakteristisk bevegelse kalt "bølgebevegelse". Dette er svigninger som driver gjennom kroppen i motsatt retning av bevegelsen med en hastighet

Detaljer

Se, her kan du bo! Et prosjekt fra Kruse Smith

Se, her kan du bo! Et prosjekt fra Kruse Smith Se, her kan du bo! Et prosjekt fra Kruse Smith Kunne du tenkt deg å bo sentralt, men ikke midt i byen, luftig, men ikke ute på landet, nær sjøen, masse lys, høy standard og kort vei til både storby og

Detaljer

Bygdøy Allé 2 Lavblokka

Bygdøy Allé 2 Lavblokka Bygdøy Allé 2 Lavblokka Bygdøy Allé 2 Lavblokka Ledig kontorareal: Ledig lagerareal: Min. utleieareal: Ledig fra: Ca. 8.400 kvm Ca. 1.200 kvm Ca. 1.100 kvm Etter avtale Kontakt Megler: Mobil: E-post: Rune

Detaljer

TIL LEIE KONTOR- OG BUTIKKLOKALER TIL LEIE I FREDRIKSTAD

TIL LEIE KONTOR- OG BUTIKKLOKALER TIL LEIE I FREDRIKSTAD TIL LEIE KONTOR- OG BUTIKKLOKALER TIL LEIE I FREDRIKSTAD Miljøbygg klasse A Fra 00 til 800 m Parkeringskjeller God kommunikasjon Unik plassering mellom Sarpsborg og Fredrikstad Kommunikasjon TOG: Fredrikstad

Detaljer

2-5. På Skinsnesheia skal det bygges 4 tradisjonelle eneboliger i rekke, med gode utsikts- og solforhold.

2-5. På Skinsnesheia skal det bygges 4 tradisjonelle eneboliger i rekke, med gode utsikts- og solforhold. 2-5 På Skinsnesheia skal det bygges 4 tradisjonelle eneboliger i rekke, med gode utsikts- og solforhold. Den nylagte veien slynger seg opp mot Skinsnesheia og hjem til friheten. Til grønne og naturskjønne

Detaljer

EVENTYRVEGEN 7, TILBYGG MED UTLEIEDEL TIL TOMANNSBOLIG

EVENTYRVEGEN 7, TILBYGG MED UTLEIEDEL TIL TOMANNSBOLIG Connie Hendseth Sivilarkitekt MNAL Hans Finnes gate 37 A 7045 Trondheim, Norway Trondheim, 21.03.2016 Til aktuelle entreprenører EVENTYRVEGEN 7, TILBYGG MED UTLEIEDEL TIL TOMANNSBOLIG Enkel bygningsteknisk

Detaljer

NYE KONTORER BYGGET PÅ GAMMEL HISTORIE I STORGATA 25

NYE KONTORER BYGGET PÅ GAMMEL HISTORIE I STORGATA 25 NYE KONTORER BYGGET PÅ GAMMEL HISTORIE I STORGATA 25 FRA OLYMPIA KINEMATOGRAF TIL OLYMPIAGÅRDEN Fra filmen den farlige leken. Tillatt vist av Sigval B. Maartmann-Moes familie 2013. Fotokilde: Nasjonalbiblioteket

Detaljer

Bygg C1. Kjøkken er flyttet til grupperom og det er satt på dør mot felles areal i base 2.(Jfr. brannkrav gjennomgang

Bygg C1. Kjøkken er flyttet til grupperom og det er satt på dør mot felles areal i base 2.(Jfr. brannkrav gjennomgang Side 1 av 2 Espen Aursand Fra: "Espen Aursand" Til: "'Øystein Løvø'" ; Sendt: 5. november 2005 18:46 Legg ved: Kostnadstegning 1 etg

Detaljer