I N D R E GLIMT FRA STEILENES OG O S L O F J O R D STRANDSITTERPLASSEN OMMENS HISTORIE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "I N D R E GLIMT FRA STEILENES OG O S L O F J O R D STRANDSITTERPLASSEN OMMENS HISTORIE"

Transkript

1 GLIMT FRA STEILENES OG STRANDSITTERPLASSEN OMMENS HISTORIE I N D R E O S L O F J O R D

2 Dette heftet inngår i en serie av kulturhistoriske hefter som Follo museum har laget til hyttene som Kystleden Indre Oslofjord disponerer. Follo museum er i tillegg til å være regionmuseum for Follo også ansvarlig for dokumentasjon av kystkultur i Akershus. Stein Barli, Christian Hintze Holm, Per G. Norseng og Ola Teige har utarbeidet heftene. Follo museum Bildet på forsiden er hentet fra Kulturminneatlas for Follo, opptaket er gjort av Trond Taugbøl.

3 GLIMT FRA STEILENES HISTORIE Steilene er en øygruppe på vestsiden av Nesodden i Indre Oslofjord. Nærmest fastlandet ved Alværn ligger Landsteilene som nå er forbundet med Persteilene med en smal fylling. Utenfor disse øyene ligger Storsteilene, Knerten og helt ytterst Fyrsteilene. Geologien Nesoddlandet er på denne siden av fjorden nærmest utilgjengelig fra sjøsiden, hvor grunnfjellet stuper bratt ned og forsvinner i sjøen i en dyp renne. Bare 100 meter skiller Landsteilene fra fastlandet, men her ute består fjellet av lagdelte bergarter fra silurtiden. De tydelige lyse og mørke stripene i fjellet som går på skrå skriver seg fra den tiden Nesodden var havbunn og ble dekket av leire og kalkslam for 600 millioner år siden. Steilene har kommet opp under en fjellkjedefolding. Man kan tydelig se disse foldene i berget som er fremme i dagen. Fuglelivet Det er et rikt fugleliv på øyene. Mange av de vanlige kystfuglene holder til på Steilene. Noen av de vanlige fugletypene er tjeld, ærfugl, stokkand, grågås, kanadagås, makrellterne, hettemåke, gråmåke, fiskemåke, sildemåke og svartbak. Gravand, hvitkinngås og siland finnes også i mindre omfang. I tillegg er det mer sporadisk observert gråhegre, lomvi, teist, steinvender, vipe, knoppsvane og storskarv. Minken trives også på øyene. Dette er en skikkelig røver som forsyner seg godt av fuglereirene med egg og fuglunger. Den lille øya Knerten er fuglereservat. Her er det forbudt å gå iland i hekke-tiden som varer fra 15. april til 15. juli, og båter skal holde seg minst 50 meter fra øya. Overtredelse kan medføre en klekkelig bot. Alværn og Steilene før bosetningen Både jordbruksforholdene og de naturlige havneforholdene langs vestsiden av Nesoddlandet er nokså dårlige. Derfor var det i eldre tid bare spredt bosetning her. Helt inn i vår tid har det vært godt fiske i området. Best kjent er makrellfisket. Strømmen i den dype renna langs land førte ofte makrell- I dag brukes betegnelsen «bestyrerboligen» på 3, og «nr. 7» er det eneste gjenværende vernebygg for oljetanker (kartet er gjengitt etter Erik Ødemørk, Follominne 1986)

4 stimer inn i Alværnbukta, som lett kunne stenges av med not. Stedsnavn som Selskjær ikke langt fra Steilene vitner om andre ressurser i sjøen. Med det rike fuglelivet det er på øyene i våre dager, er det dessuten fristende å tenke seg at det i eldre tid er blitt drevet både fuglejakt og eggsanking der. Fiskere og folk som seilte langs fjorden har i uminnelige tider søkt havn ved Alværn i dårlig vær, slik navnet vitner om. Det er sammensatt av oll («all») og vitera («vær») og betyr altså en allværshavn, et sted som ga ly under alle slags vindforhold. At øyegruppa hadde økonomisk betydning har vi et vitnesbyrd om i Biskop Eysteins jordebok for Oslo bispedømme. I et tillegg fra slutten av 1500-tallet omtales øyene «Stenene» som tilliggende herligheter til gården To. Mesteparten av To gård tilhørte på den tiden Mariakirken i Oslo, en mindre gårdpart lå til sognepresten på Nesodden. Ut fra sammenhengen er det klart at de omtalte øyene er Steilene. Dette passer godt med sagaen om Håkon Håkonsson, hvor det heter at kongen passerte Sigvalda-steinar da han i 1240 seilte nordover langs Nesodden på vei til Oslo. Røvere på hjul og steile Slik fremstilles henrettelse på hjul og steile i et svensk lovåndskrift fra 1300-tallet. /gjengitt etter Kulturhistorisk leksikon fornordisk middelader) Det nåværende navnet på øyene dukker først opp i kildene våre på 1700-tallet. I et hollandsk kart fra omkring 1700 finner vi Stejelholm; senere i århundret omtales øyene som Stielerne, Steylerne o.l. Det er kanskje mest nærliggende å tenke seg at det nye navnet er en forvanskning av det gamle, men språkforskerne mener at det ikke er noen slik forbindelse. Mest sannsynlig er Steilene en forenkling av Steileholmene, og dette navnet tyder på at øyene, eller snarere én av dem, er blitt brukt som rettersted i eldre tid. «Hjul og steile» var en henrettelsesmetode her i landet ble brukt ved særlig alvorlige forbrytelser som røveri fra middelalderen til et stykke ut på 1700-tallet. Den dømte fikk lemmene knust med køller eller ble «radbrukket» med et hjul (tysk: Rad). Etterpå ble kroppen partert og kroppsdelene festet til ett eller flere hjul som ble reist på stake. Ordet «steile» betegner visstnok dels køllene som ble brukt til lemlestelsen, og dels stakene som likene ble festet til. I Danmark-Norge ble forbryterne vanligvis avlivet først, men vi kjenner også hos oss eksempler på at de ble lemlestet på denne måten i levende live, slik at tilståelser kunne pines ut av dem før de døde. Hovedhensikten med slike grufulle straffer var at de skulle virke avskrekkende. Ikke bare kunne selve henrettelsen være pinefull; parteringen skulle etter den tids tankegang gjøre det umulig for den døde å komme til Himmelen. Å bli dømt til døden ved «hjul og steile» innebar altså evig pine og fortapelse. For å synliggjøre trusselen var det viktig at slike rettersteder lå på plasser hvor det var mye ferdsel. Bortsett fra navnet har vi ingen håndfaste opplysninger om henrettelser på Steilene. Med sin beliggenhet like ved skipsleia og viktige fiskeplasser var Steilene godt egnet for formålet. Fiskere og fyrvoktere De siste 1000 årene har det vært en naturlig landheving på omkring 40 cm pr. hundreår

5 På slutten av 1800-tallet gjorde mineraloljen sitt intog i husholdning og produksjon. Den ble distribuert til forbrukerene i fat og kanner, eller i tankvogner som denne fra Kristiania rundt forrigie århundreskifte (Esso Norge AS). Fra tønneproduksjonen på Perssteilene - rundt 1920 (Esso Norge AS). innerst i Oslofjorden. For noen hundre år siden var det atskillig mindre tørt land på Steilene. Forholdene var ellers ikke så karrige som de virker i dag; helt frem til slutten av 1800-tallet var det skog i hvert fall på de innerste øyene. Likevel ble de trolig befolket først mot slutten av 1700-tallet. Retterstedet var neppe noe fristende naboskap. Den eldste bosetningen i området kom nok inne på fastslandet. En husmannsplass eller «strandsitterplass» i Alværn kan følges helt tilbake til 1664/65. I 1732 nevnte presten Chr. Ruge Steilene blant «husmannsplasser uten jord» på Nesodden. Kongen hadde solgt Mariakirkens eiendom i To gård til en borger i Christiania i 1668, og i 1765 solgte den daværende eieren Ole Hansen den underliggende plassen Alværn med 5 øyer «Steilene kaldet» til Thorer Nielsen. Alværn og Steilene hørte altså sammen fra gammelt, og det var i Alværn den første strandsitteren bosatte seg. Rundt 1800 skal det også ha bodd en fiskerfamilie ute på Steilene, trolig på en av de innerste øyene, Landsteilene eller Persteilene. Ikke lenge etter kom den første fyrvokteren ute på Fyrsteilene.

6 I 1827 gikk noen skipsredere i Christiania sammen om å bygge et lite fyr på den ytterste øya, som siden er blitt kalt Fyrsteilene. Ti år senere kjøpte Christiania havnekommisjon øya, bygget ny fyrbygning og drev fyret helt frem til I denne tiden ble det oppkrevd en avgift av alle inn- og utgående fartøyer. Etter dette overtok Staten fyret, og i 1919 ble det ført opp ny fyrbygning sør på øya. Det aller første fyret hadde trolig bare talglys eller en tranlampe uten lysforsterkning. Dette ble avløst av en «rundbrenner» for feitolje, forsterket med speil. Siden ble det brukt linser, parafin og acetylengass. I dag er fyret elektrifisert. Midt i 1870-årene ble det i tillegg satt opp en tåke-klokke. Den ble erstattet med en ny klokke i 1920, drevet på elektisk strøm. I dag brukes en tåkelur (nautafon). I våre dager er fyranlegget ubetjent, tidligere var det nødvendig med daglig tilsyn. Alt da det første lille fyret ble bygd, må det ha vært en fyrvokter her. I folketellingen ser vi at fyrvokteren bodde på Fyrsteilene med sin familien. I tillegg til fyrvokterfamilen bodde det i 1865 fiskere både på Landsteilene og Persteilene. Til sammen registrerte folketelleren 21 mennesker på øyene. Petroleumskanner fra tapperiet pa Landsteilene lastes ombord i lektere for Det var et lite og isolert samfunn. På fastlandet førte bare en liten sti førte opp den bratte lia fra Alværn. Ellers var folket her ute avhengige av egen båt. I 1880-årene kom riktignok den første båtforbindelsen fra Alværn til Kristiania. Men ennå en stund bodde det bare en håndfull familier på Steilene - til petroleumsindustrien og petroleumsarbeiderne inntok Alværn og de Lageret med oljekannerpå 20-tallet (Esso Norge AS).

7 Oljeanlegget på Steilene slik det fremsto i mellomkrigstiden (Esso Noge AS). nærmeste øyene i 1890-årene og forandret livet her ute fullstendig. Petroleumsindustrien Petroleum eller mineralolje fikk ut gjennom forrige hundreår en stadig større plass som energikilde. Litt etter litt kom denne energikilden i bruk også i den enkelte husstand. Oljen ble raffinert og brukt til parafinlamper og maskiner. Den gang var det ingen kjente oljeforekomster i Norge. Oljen måtte derfor importeres fra utlandet, og lagerplasser ble anlagt. Kristiania hadde et stadig voksende behov for energi, og det var nødvendig å finne et område som egnet seg til lagring av større kvanta petroleum. Blikket falt snart på Steilene, som lå bare en mils vei fra hovedstaden, med muligheter for å bygge havneanlegg til større båter. I 1890 kjøpte derfor petroleumshandleren A. Hiorth og kompanjonger Landsteilene og Persteilene og anla et oljelager der. Også et konkurrerende firma, Det Norske Petroleumscompagni, startet i 1895 et lager på Storsteilene og vokste seg stort, men ikke så stort som fkonkurrenten. Hjorth og kompanjongen Lindbragte dessuten amerikansk storkapital til Steilene. På grunn av en skatteomlegging som gjorde det norske petroleumsmarkedet interessant for utenlandske selskaper, stiftet de nemlig i 1893 sammen med Standard Oil i New Jersey et nytt selskap, A/S Østlandske Petroleumskompagni, som i 1898 kjøpte øyene med tilhørende anlegg for kr Virksomheten både til firma A. Hjorth og til «Norske» ble altså ved århundreskiftet overtatt av Østlandske Petroleumskompagni, hvor 51 % av aksjene var på norske og resten på utenlandske hender. Siden forandret Østlandske navn til Syandard, og i 1953 til det nåværende A/S Norske Esso. Ved det siste navneskiftet ble også Norsk- Amerikanske Petroleumscampagni innlemmet i Esso. I løpet av få år overtok altså driftige norske forretningsfolk og amerikansk oljeindustri det lille fiskersamfunnet på Steilene. Alt ved oppstartingen av oljevirksomheten på Steilene ble skogen hugget ned og kaianlegget bygget. Mellom Landsteilene og Persteilene ble det bygget bro. Nye hus ble reist, og en tønnefabrikk kom til.

8 Enkelte skipsredere hadde allerede innredet skip med inndelte tanker for transport av olje. I denne pionértiden for petroleums-handelen ble mesteparten av transporten besørget av vanlige lasteskip som fraktet petroleum på trefat. Ofte ble det losset over fat fra ett skip. Det var en stri tørn for arbeiderne som gjerne måtte nødvendig å lage trefatene selv. På Steilene ble det bygget en tønnefabrikk, likeså ble det reist en fabrikk for tønner på øya Kavringen nord for Steilene. På Kavringen arbeidet mann. Etter at trefatene var satt sammen, måtte de tettes. Til dette ble det brukt både lim og naturgummi. Et eget lokale, «limeri», ble brukt til dette formålet. Tapperiet på Landsteilene fotografert fra Nesoddlandet. Trolifg fra tiden rette etter første verdenskrig. (Esso Norge AS). holde på dag og natt før båten var ferdig losset. Fatene ble trillet fra bryggen inn i store lagerbygninger og stablet opp. Vi kan si at med dette hadde den tidlige oljevirksomheten på Steilene hadde ett bein i fortiden og ett i fremtiden. Oljen ble tappet på fat og kanner På Landsteilene ble det bygget et tapperi. Ved et enkelt system der rørledninger fra alle tankene endte i et røruttak i tapperiet, ble kanner og fat fylt på løpende bånd. Brutto og tara ble veiet, og vaktlister ført. Fra tapperiet ble fatene trillet ut på bryggen. Kannene ble samlet i enkle trekasser med jernbøyler over. Kassene ble samlet i store trillevogner med 6 par hjul, to små foran og bak og et stort par i midten. Deretter ble vognene trillet ut på bryggen og lastet over i lektere med en enkel hånddreven kran. Lektere, dampbåter og tankere Tønnefabrikk og limeri Parafin eller lyspetroleum dominerte på Steilene frem til noen år før første verdenskrig ( ). Petroleum ble levert både i trefat og i 5 liters kanner. I de første årene ble oljekannene fylt fra trefatene. En del fat ble sendt videre uten å bli tappet om. Da Østlandske overtok, ble det bygget tanker eller cisterner for petroleums-lagringen. Med overgangen til dette systemet ble de store lagerskurene overflødige, og de ble revet. Men petroleumen skulle videre, og da i mindre kvanta. Etter som man hadde gått over til tankskip der varen ble levert i løs vekt, måtte petroleumen tappes over i mindre enheter. Dermed ble det Lekterne ble gjerne lastet fire om gangen. Deretter ble de slept inn til Kristiania av mindre dampbåter. «Mjølner» og «Isbjørn» het de første slepebåtene. Senere kom dampbåten «Petrolea». Slepet la til ved Kranbrygga i Kristiania, senere ved Bispebrua. Herfra sørget hest og vogn for transporten videre. Lektermannskapet lempet fatene på land med håndkraft. De hadde en kran til disposisjon til lossingen, men den gikk for sakte og sto der stort sett ubrukt. Lekterne var ofte eldre seilskip som i sine glansdager kanskje hadde seilt til andre kontinenter. Lektere som vi kjenner navnet på er b.l.a. «Glorianne», «Maggi», «Neptun»,

9 «Koffen» og «Bergenseren». Fullastede lektere gikk inn til Kristiania hver dag. Prosessen med tapping, lossing og lasting krevde en arbeidsstokk på vel 30 mann. Ved oppstartingen av anlegget på Steilene var USA og Russland de eneste leverandører av petroleum. Etter at Østlandske overtok virksomheten, stoppet importen fra Russland, og siden den gang kom importen vesentlig fra de land hvor Esso hadde interesser. Tyske og engelske skip sto for importen de første årene. Også de amerikanske tankbåtene «Standard White» og «Water White» var ofte innom Steilene. Rundt 1910 losset det første norske tankskipet, «Conrad Mohr» ved Steilene for første gang. Petroleum ble importert i to kvaliteter, Water White og Standard White. Av disse ble det blandet ytterligere to kvaliteter, Prime White og Rapid. Til dette ble det bygget en spesiell blandingstank. På denne tiden holdt elektrisiteten sitt inntog i norske hjem og i industrien. Med det forsvant behovet for lyspetroleum til belysning, men importen til oljeanleggene fortsatte å øke. De nye produktene ble bensin og brenselolje. Samtidig ble trefatene utskiftet med jernfat i transporten, og dermed ble tønnefabrikken med bøkkerne, limerne og dreierne nedlagt. Modernisering førte samtidig til at mannskapsstyrken ble redusert, bensinen og brenseloljen var dessuten mindre arbeidskrevende. Kannetappingen ble også mindre viktig. Antall motorkjøretøyer økte raskt i Norge på denne tiden, samtidig med at båtene fikk motorer. Dette førte til lagring av nye varesorter på Steilene. I 1920-årene ble det bygget flere og større bensintanker. Også bensinen ble i den første tiden levert i fat og kanner. Senere gikk man over til tankfartøyer som var et av effektiviseringstiltakene. Den første tanklekter het «Bouvina» som faktisk seilte til 1960-årene under navnet «Esso 16». En annen lekter, «Glorianne», ble bygget om til bensinlekter. Den ble installert med tanker som til sammen rommet liter. Lekterene med petroleumstønner og -fat fra Steilene losses ved utløpet av Akerselva (Esso Norge AS). Etter 1910 ble arbeidsstokken på anleggene redusert som følge av overgang fra petroleum til elektrisitet hos de norske forbrukerne. Dessuten ble virksomheten på Steilene selv koblet inn på kraftnettet. Det resulterte i at de arbeidere som var engasjert i anskaffelse av ved og kull til driften av dampmaskinene, ble overflødige. Veden ble hentet i skogen i lia over Alværn. Kull kom fra byen. En kullfyrt generator ble stående lenge, før også den ble skiftet ut med en dieseldreven motor til produksjon av strøm for anlegget. Men denne var bare i bruk under strømstansene som sjelden varte lenge. Frem mot annen verdenskrig økte omsetningen på Steilene voldsomt. Salget av bensin og lett fyringsolje vokste. Markedet utvidet seg fra Oslo og nedover langs kysten. En rekke små tankbåter ble bygget derav «Lux», «Solar», og «Bensina». Av og til forekom det mindre branner ved anleggene. Tankbåten «Lux» tok engang fyr ved bryggen på Landsteilene, og var en stund en trussel for resten av anlegget. Som

10 Tapperiet på Landsteilene ble ble i midten av 1980-årene tatt i bruk av Stiftelsen Landsteilene og Nesodden Kystlag, det er skapt et attraktivt miljø for vern av gamle fartøyer. en stor brannfakkel ble den slept ut på fjorden hvor den sank. Ved utbruddet av krigen overtok tyskerne virksomheten på Steilene. Det var svenske båter som sto for den største delen av oljeleveransene til anlegget. Anlegget ble aldri utsatt for planlagte allierte bombeangrep, selv om en og annen «slenger» nå og da gjorde livet litt vel spennende med villfarne bomber. Det skulle være unødvendig å si at bombeangrep på anlegget ville ført til store konsekvenser for omgivelsene. Industriarbeiderne og skolen Blant de første som ble sysselsatt i virksomhetene på Steilene, var flere tidligere fyrstikkarbeidere fra Kristiania. Mange av arbeiderne hadde med seg kone og barn. Det var travel virksomhet, og med så mange ansatte og familiemedlemmer ble det et helt lite samfunn på Steilene og Alværn. I 1920 var det blitt 178 fastboende på Steilene og Alværn, fordelt på 14 boliger. Herav var det 35 barn i skolepliktig alder, var arbeidstagere i petroleumsvirksomheten, mens de øvrige var kvinner og mindreårige barn. Behovet for en bruksskole meldte seg raskt, særlig fordi det var vanskelig å komme seg fra området uten båt. I 1900 ble Steilene Bruksskole opprettet av Østlandske i en av bygningene i Alværnbukta. Skolen hadde ett klasseværelse og èn lærer. Det var en småklasse trinn og en klasse som omfattet 4. til 7. trinn. Det var både undervisning både om formiddagen og ettermiddagen. Hver elev gikk på skolen 4 dager i uken. Læreren hadde 42 ukers undervisningstid. Det ble undervist i matematikk og engelsk. Lærerens lønn ble delt likt mellom Østlandske og kommunen. I 1922 gikk det 34 elever på skolen, omlag 10 % av Nesoddens samlede barneflokk. Skolen var i virksomhet frem til 1945 da den ble nedlagt ved lov. Men da var veiforbindelsen med resten av bygda ferdig. I 1904 ble et poståpneri startet i samme huset som skolen. Posten kom med morgenbåten fra Kristiania til Alværn brygge. Samferdsel Det å ta seg over fra Alværn kan være svært vanskelig i robåt, den gang som nå. Det tok lang tid før det kom motorbåt over sundet. Hele året måtte arbeidstagerne fra fastlandet bruke robåt for å komme seg til arbeidet om morgenen. Når det blåste som verst, gjaldt det å ro opp mot vinden langsmed land et godt stykke for så å sette ut i sundet og drive med vinden ned mot bryggen på Landsteilene. Ikke sjelden måtte de forsøke seg flere ganger før de

11 lyktes. Når de kom frem, var de ofte gjennomvåte. Vinterstid med tåke, is og sterk vind var det et hardt slit. ledd i en rasjonaliserings-prosess. Derved falt transporten av fat årlig mellom Steilene og Sjursøya bort. Det isolerte samfunnet på Steilene og Alværn var helt avhengig av rutebåtene til byen som var deres eneste forbindelse med utenverden. Foruten post hadde båtene med mat, melk, tøy, materialer osv. Melken kom fra Hallangen gård ved Drøbak, og maten kom fra Kristiania og Fjellstrand. Ferskvann var lenge et problem for virksomheten på Steilene og for beboerne i Alværn. Lenge ble regnvann samlet i cisterner fra de store takflatene på lager bygningen på øyene. I 1905 ble problemet løst ved at man tok i bruk et lite tjern på Nesodden. Tjernet ligger omlag 90 meter over havet og bak en 50 meter høy ås. Et vannbasseng ble gravet på toppen av åsen. Det ble fylt med en pumpe ved tjernet. Fra bassenget rant vannet videre ned til fjorden ved Alværn. Frem til like før siste krig gikk det bare en smal sti fra Alværn brygge opp lia. En ny vei brakte Alværn ut av isolasjonen. Den ble ferdig i 1939, var 4,5 meter bred og hadde en lengde på 1273 meter og en stigning på 1:10. Samtidig med disse forandringer ble 5 arbeidere forflyttet fra Steilene til Sjursøya. Fra nå av var Steilene et sted hvor oljen ble omlastet fra tankskip til lektere. Perioden etter Krigen ble en av travleste i anleggets historie. Omsetningen var mangedoblet i forhold til før krigen. Lossing og lasting foregikk dag og natt. Omtrent 50 importbåter anløp Steilene årlig. Tankskipene måtte ofte forflyttes fra Tønnestabel på Landsteilene i første del av mellomkrigstiden, med broen fra Perssteilene i forgrunnen. I dag er passasjen mellom øyene gjenfylt av murstein og annen fyllmasse (Esso Norge AS). Storsteilene til Landsteilene. Skipenes størrelse økte. Den største tankeren som anløp Steilene, var den norske tonneren «Salamis». En utvidelse etter andre verdenskrig Etter krigen ble det igjen voldsom økning i oljeomsetningen. For å ta opp konkurransen om de tunge fyringsoljer, bygget Esso i 1954 et tungoljeanlegg på Steilene. En tank på kbm i forbindelse med pumpehus og blandingsrom, samt fyrrom med to dampkjeler ble oppført. Samtidig ble det bygget fire nye tanker på til sammen kbm. I 1957 ble Sjursøya ved Oslo fullført med et nytt tapperi. All fat-tapping ble flyttet hit fra Steilene som et Omlegging og nedlegging på 60-tallet Etter etableringen av petroleumsindustrien på Steilene fulgte bosetningsutviklingen på øyene ganske konsekvent konjunktursvigninger og teknologiutvikling. Antallet arbeidere knyttet til virksomheten svingte. Den mest radikale omveltningen kom da raffineriet på Slagentangen ved Tønsberg ble etablert i På den tid sto det på Steilene 23 tanker på til sammen 70 millioner liter. Mesteparten av arbeidskraften ble overført fra Steilene til

12 Slagen. Før omlegningen til Slagenraffineriet, var mannskapsstyrken allerede redusert til 30 mann. Tilbake på Steilene ble det 8 mann utover i 60-årene. Virksomheten på Steilene ble en mindre del i Essos virksomhet. Direkteimport til øyene omfattet nå bare flybensin og petroleum. Etter hvert ble poståpneriet stengt, og bolighusene ble fraflyttet. Rutebåtene sluttet å legge til ved Alværn brygge. Samtidig kom det også innskrenkninger iruteopplegget til Nesoddbåtene. En del hus i lia ved Alværn ble kjøpt til sommerhus frem til 1964 da kommunen nedla forbud mot det. Mot slutten av 60-årene ble den siste rest av virksomhet på Steilene nedlagt, og dermed var et vel 80-årig kapittel i Follos industrihistorie avsluttet. Stedet er senere preget av forfall. Alle tankene på Steilene er revet, det eneste som står igjen er et vernebygg på Storsteilene. Vernebygget hable laget for beskytte tankene mot bombeangrep og ble bygd av tyskerne. I dag står det ellers bare fem bygninger igjen som vitner om det som engang var et aktivt samfunn og en blomstrende virksomhet. Steilene har allikevel ikke vært helt avfolket etter at olje-industrien forsvant. En oppsynsmann bodde inntil nylig i den gamle oppsynmannsboligen. Bildene på denne og neste side viser forskjellige sider ved livet på Steilene - om sommeren og vinterstid. Bildene er tatt av en fyrbetjent ved Fyrsteilene i 1970-årene.

13 STRANDSITTERPLASSEN OMMEN ET MINNE OM FISKERBEFOLKNINGEN PÅ NESODDEN PÅ 1800-TALLET Ommen (eller Omnen) er i dag et friområde med strender og svaberg litt nord for Fjellstrand på Nesoddens vestside. Eiendommen Søndre Ommen, som ligger i en idyllisk bukt, har tilhørt Oslofjordens Friluftsråd siden Den inngår fra sommeren 1998 som et av overnattingsstedene i Kystled Indre Oslofjord, det første stedet som ble tatt i bruk til dette prosjektet. Bebyggelsen på dette nokså avsidesliggende stedet under Omsåsen er et viktig kulturminne - et vitne om hvordan befolkningssoverskuddet i Nesoddenbygda i de trange tidene på tallet og utover på 1800-tallet ble tvunget til å søke levebrød utenfor jordbruket. Ommen ble tilholdssted for yrkesfiskere gjennom mange generasjoner, helt frem til 1935, da den siste fiskeren her, Hans Ommen, la inn årene og flyttet på gamlehjem med sin kone Anna. Bebyggelsen Ommen var opprinnelig en strandsitterplass eller husmannsplass under gården Røer, antagelig tatt opp på slutten av 1700-tallet. Denne plassen lå åpenbart på det som i dag kalles Nordre Ommen, for det er bare denne delen av området som har gårds- og bruksnummer til Røer. Den eldste bebyggelsen der er enten borte eller bygd inn i den eksisterende, som ble oppført en gang før I 1875 var denne strandsitterplassen fremdeles den eneste bebyggelsen i Ommen. I 1883 slo en av døtrene på denne plassen, Oleanna, seg ned i Søndre Ommen sammen med sin mann Ola fra Holen, etter at de i mange år hadde bodd sammen med Oleannas mor og søsken i Nordre Ommen. Grunnen i Søndre Ommen er utskilt fra gården Fjell, og hører altså ikke til den opprinnelige strandsitterplassen under Røer.

14 Huset skal Oleanna og Ola ha flyttet dit fra Løkka i Fjellstrand. Det er dette huset som er tatt i bruk som overnattingssted for Kystled Indre Oslofjord. Til tross for nyere ombygninger - bl.a. en innebygd veranda fra årene - har bygningen et alderdommelig preg og antas å stamme fra de første tiårene etter tid store sesongfiskerier med landbasert vad (not) etter makrell og brisling som hadde store innsig her innerst ifjorden. Metoden forutsatte at flere fiskere gikk sammen om stengene. Noen av de beste fiskeplassene i området lå litt lenger nord langs vestsiden av Nesoddlandet, ved Alværn og fremfor alt ved Ildjernet. Men hele året rundt drev ellers den enkelte strandsitter fiske med enklere redskaper etter torsk, hvitting og andre stasjonære bestander, om sommeren båtfiske med line og garn, om vinteren isfiske med bakker som ble agnet og stod natten over i sjøen. Noe av dette fisket var matauk, og mange yrkesfiskere kombinerte sesongfiske med andre næringer. Men nærheten til det store ferskfiskmarkedet i storbyen Christiania gav også grunnlag for en viss befolkning av helårsfiskere, som de første generasjonene av folk i Ommen. Historien om livet her rommer mye hardt slit for det daglige brød. Ikke bare skulle tilstrekkelige fangst sikres gjennom hele året. Etterpå måtte fisken lenge fraktes til byen for salg, i sommerhalvåret i fiskernes egne småbåter, om vinteren med kjelke over isen. midten av 1700-tallet. Også deler av uthuset kan være svært gammelt. Siden fikk bebyggelsen i Ommen enda en avlegger. En av sønnene i Søndre Ommen bygde nemlig eget hus i Sørstrand enda litt lenger sør, antagelig på slutten av 1800-tallet. Fiskerne og fiskerenkene i Ommen Selv om strandsitterne i Ommen som mange andre steder hadde en liten jordlapp, må det være fisket som trakk de første folkene til stedet, og det var fisket som var hovednæringen ihvertfall gjennom mesteparten av 1800-tallet. Om sommeren foregikk det på den Først fra 1892 ble dette lettere, da dampbåten «Jona» begynte å gå i fast rute mellom Kristiania og vestsiden av Nesoddlandet og fangsten istedet kunne leveres på dampskipsbrygga på Fjellstrand, mindre enn en kilometer sør for Ommen. Og selv her langt inne i Indre Oslofjord kunne tilværelsen til kystbefolkningen ikke bare være fattigslig og strevsom, men også farefull. Ikke minst gjør flere triste kvinneskjebner på Ommen sterkt inntrykk - i store deler av tallet satt det nemlig enker her som strevde med å holde liv i seg selv og sine farløse barneflokker. Jordveien var både liten og skrinn. Her som på mange andre strandsitterplasser på Nesodden strakk den nok ikke til så mye mer enn en liten potetåker. Husdyrholdet var det øyensynlig skralt med. Da presten i 1808 innvilget Kirstine Jonsdatter på Ommen litt hjelp fra kongens kornkammer

15 Ommen i dag. Foto: Levor Traaen. fordi mannen Lars var utkalt til krigstjeneste. De hadde ikke ku på plassen. Og den lille hjelpen hun fikk, forhindret ikke at to av barna hennes døde i vårknipa året etter. Bare 2 av de 8 barna Kirstine satte til verden, levde til voksen alder. Senere hører vi at Kirstine selv måtte sone tukthusstraff i Christiania etter å ha vært innblandet i heleri av tre tømmerstokker. Marie Hansdatter Ommen og hennes familie Litt bedre stod det til med husdyrholdet i Ommen midt på 1800-tallet. Da skal fiskerenken Marie Hansdatter Ommen, Kirstines svigerdatter, ha holdt seg med både ku, kalv, noen høns - og en gris til jul. Som sin avdøde mann drev Marie fiske. Også barna hjalp til her. Marie tok dessuten til seg et fosterbarn for å skjøte på inntekten, og arbeidet litt i onnene for bonden på Røer. Senere vet vi at hun skaffet seg inntekter ved å leie ut husrom. Ifølge folketellingen av 1865 var det nemlig 6 mennesker på Ommen på den tiden: Marie, tre gjenlevende barn av en opprinnelig barneflokk på 6 samt to losjerende, som begge var unge og ugifte fiskere. Livet i Ommen var og ble likevel et liv i slit og fattigdom for Marie og barna hennes. Dette gav seg utslag i skolegangen til ungene, som ble nokså tilfeldig. Midt i forrige århundre ble det holdt omgangsskole på steder som Fjell, Persilengen og Urianstad. Særlig når det ble holdt skole på Fjell, var veien lang fra Ommen. Fremmøteprotokollen viser at barna derfra ofte uteble. Dels hadde den lange veien skylden, og men dels heter det her som så ofte ellers på denne tiden at ungene ikke kunne møte fordi de manglet klær. Og til tross for alt strevet endte Marie Ommen sine dager i ytterste fattigdom som legdslem på gården Mellomstrand i Det gikk ikke så mye bedre for yngstedatteren Oleanna som bosatte seg i Ommen etter at hun giftet seg, og som også tidlig ble enke med stor barneflokk å fø på. I likhet med sin mor måtte Oleanna da selv ro fiske. Men på hennes tid hadde det begynt å gå tilbake med fiskeriene i fjorden, angivelig dels fordi overbeskatning hadde redusert bestandene, og helt sikkert dels fordi kommunikasjons-utviklingen med dampskipsrutene og bruk av naturis til nedkjøling av ferskfisk gjorde det mulig for

16 kystfiskerne lenger ute i fjorden å by de lokale fiskerne konkurranse om markedet i hovedstaden. Oleanna spedde på inntektene sine med steinarbeid i Omsåsen når frakteskutene la til i Ommen for å hente stein der. Dette gav henne trolig sikrere inntekt enn fisket, men var nok ikke mindre strabasiøst. Det var sjøen som tok mennene fra disse arbeidsomme kvinnene. Marie Hansdatters mann, Peder Larsen, druknet «under et stormende Veir i Christianiafjorden» høsten Datteren Oleanna, som giftet seg i 1867 med sin Ola, mistet mannen kort tid etter at de hadde satt opp huset sitt i Søndre Ommen i Han forsvant i et overhendig vær på vei hjem fra byen hvor han hadde levert fisk og lånt penger til å kjøpe tomten av bonden på Fjell. Hverken Ola eller pengene skal noen gang ha blitt funnet. Også to av Oleannas brødre omkom på fjorden. Den nest eldste, Lauritz, druknet som guttunge bare halvannet år etter farens død, under isfiske på den lumske vårisen. Og den eldste, Ole, som i voksen alder hadde flyttet til Kjøvangen ved Son og drev fiske derfra, forliste i Drøbaksundet i sterk motstrøm, hard medvind og krappe bølger da han sensommeren 1870 skulle seile snekka si inn til Christiania søkklastet med sild etter et vellykket steng ved Jeløya. Nye slekter Dampskipsrutene gjorde altså på slutten av 1800-tallet livet lettere for folk på Ommen og andre steder langs fjorden. De slapp de ofte farefulle reisene til byen med fisk. Samtidig var altså fjordfisket blitt svekket i konkurransen med kystfisket lenger ute. Strandsitterne måtte se seg om etter nye inntektsmuligheter. For mannfolkene var det særlig den sterkt økende skipsfarten i siste halvdel av forrige århundre som ble utveien. Eksempelvis hadde Oleannas to brødre Johannes og Hans ifølge folketellingen av 1865 gått til sjøs. Hans Ommen, den siste fiskeren på Ommen. Han var sønn av Oleanna og Ole. Maleri av Ingvald Hokholt. Sjømannsyrket ble ofte kombinert med fiske utenom seilingingssesongen. Ennå på den tiden foregikk mesteparten av skipsfarten i sommerhalvåret, og sjøfolkene var ofte i land i vintermånedene. Johannes fra Ommen, som bosatte seg på Steilene da han giftet seg, er et eksempel på en slik yrkeskombinasjon. Om det var trange kår for familiene til Kirstine, Marie og Oleanna, kom det også folk til Ommen som hadde mer hell med seg. Da Oleanna og mannen hennes flyttet fra den opprinnelige strandsitterplassen Ommen til «nytt hus» i Søndre Ommen i 1883, var moren for lengst død. Oleanneas sønn Hans fortsatte som fisker. Fiskeren og arbeidsmannen Engebret Moe overok barndomshjemmet til Oleanna som nå ble «Nordre» Ommen. Moe var åpenbart en driftig kar. I 1885 møtte han opp hos lensmannen for å registrere seg som stemmeberettiget. Tidligere måtte man eie eller leie matrikulert jord for å være kvalifisert til det. Det gjorde ikke husmenn eller strandsittere. Noen skaffet seg stemmerett ved å kjøpe plassene sine, slik at de ble matrikulert som

17 egne bruk. Det gjaldt visstnok ikke Engebret. Men i 1884 ble stemmeretten for menn utvidet til å omfatte alle «skatteborgere», dvs. alle som hadde en årsinntekt på mer enn 500 kr. Dette kravet tilfredsstilte etter alt å dømme Engebret, og det var det ikke mange andre fiskere og arbeidere som gjorde det på den tiden. Engebret må ha hatt andre og inntektskilder som vi ikke kjenner nærmere til. Ommen lå isolert, nokså langt fra annen bebyggelse. Dampskipsanløpene til Fjellstrand avhjalp dette noe. En avstikker dit kan anbefales. Her finnes bl.a. det best bevarte dampskipsbryggemiljøet i Folloregionen, en god illustrasjon på fjordbåttrafikkens betydning for bebyggelsesutviklingen langs fjorden. Ellers må også landhandleriene som ble etablert i Fjellstrand tidlig i vårt århundre, ha bidratt til å gjøre tilværelsen enklere for folket på Ommen. Det ble ikke lenger så langt å dra for å handle. Og siden har selvsagt veiutbyggingen og den moderne bilismen gjort det enda lettere å komme til og fra Ommen. Ommen i dag Fremdeles er stedet en avkrok på Nesodden. Ommen ble aldri inntatt av villa- og hytteeiere. Enkelte fritidsboliger er kommet til i nærheten. Kilder og litteratur: Gjermundsen, Jon Ola, Omholt, Bjørg og Schou, Terje, Nesoddens historie, b. 1 Fra de eldste tider til 1800, Nesodden Hokholt, Ingvald, «Fiskerkvinnen Oleanna og hennes familie i Ommen», Follominne Hoem, Arne I., Norge på gamle kart, Oslo Holm, Christian Hintze, Nesoddens historie bd. II. Fra 1800 til 1930, Nesodden 1995 Indrebø, Gustav, Stadnamn fraa Oslofjorden, Skrifter utgitt av Det norske Videnskabs- Akademi i Oslo, II Hist.Filos. Klasse 199. No. 5, Oslo 1929 Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder, Oslo Norges fyr, b. 1, Oslo Taugbøl, Trond, Kulturminneatlas Follo. Ferdsel og vegfar, Follo Museum 1995 Tvedt, Nils, Sjøfuglene på Steilene, Nesodden Ødemark, Erik, «Steilene - et industrianlegg i indre Oslofjord. En historie, en fremtid», Follominne Selve Ommen har vært forskånet både for den omfattende sommerhus- og hytteutbyggingen og den moderne boligbyggingen i forrige århundre som så mange andre steder på Nesodden forstyrrer synsinntrykket og dermed opplevelsen av de gamle strandsitter- og fiskermiljøene. Det er faktisk ikke bygd et eneste hus i Ommen de siste hundre årene. Dette gjør stedet verdifullt, både som friluftsområde og som kulturminne. Det bidrar til bebyggelsens kulturhistoriske betydning at vi havet så mye om mange menneskene som bodde og virket på plassen. Ommen er derfor et viktig minne som formidler historien om Oslofjordens gamle kystkultur.

YTRE VASSHOLMEN I N D R E O S L O F J O R D

YTRE VASSHOLMEN I N D R E O S L O F J O R D YTRE VASSHOLMEN I N D R E O S L O F J O R D Dette heftet inngår i en serie av kulturhistoriske hefter som Follo museum har laget til hyttene som Kystleden Indre Oslofjord disponerer. Follo museum er i

Detaljer

I N D R E. Sjøstua på Nesoddtangen O S L O F J O R D

I N D R E. Sjøstua på Nesoddtangen O S L O F J O R D I N D R E Sjøstua på Nesoddtangen O S L O F J O R D Dette heftet inngår i en serie av kulturhistoriske hefter som Follo museum har laget til hyttene som Kystleden Indre Oslofjord disponerer. Follo museum

Detaljer

Minner fra Mariholtet

Minner fra Mariholtet Her sees fjøset, låven, kjelleren og bikubene på Mari holtet. Bildet er tatt siste våren familien Stang bodde på Mari holtet. Den lange skogkledte åsen i bakgrunnen er Lørenskog, altså på andre siden av

Detaljer

I N D R E. Båthuset O S L O F J O R D

I N D R E. Båthuset O S L O F J O R D I N D R E Båthuset O S L O F J O R D Dette heftet inngår i en serie av kulturhistoriske hefter som Follo museum har laget til hyttene som Kystleden Indre Oslofjord disponerer. Follo museum er i tillegg

Detaljer

Geitestranda-Varden-Ormeleina

Geitestranda-Varden-Ormeleina Geitestranda-Varden-Ormeleina Håøya er et naturreservat, vær varsom og vis hensyn Håøya Høya er 5500 mål stor og høyeste punkt er 231m over havet. Omkring år 1400 ble øyene i Oslofjorden lagt under Maria

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

NORGE I JUNI / JULI 2010. Haljem. Ferja fra Haljem klapper til kai og vi er klar til å kjøre ombord. Sandvikvågen

NORGE I JUNI / JULI 2010. Haljem. Ferja fra Haljem klapper til kai og vi er klar til å kjøre ombord. Sandvikvågen NORGE I JUNI / JULI 2010 Haljem Ferja fra Haljem klapper til kai og vi er klar til å kjøre ombord. Sandvikvågen Dette er reiseruten videre fra Grimen. Bobilen vår står fremst i rekka. Ganske idyllisk utenfor

Detaljer

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Arnt Kristensen (15.03.1875 27.07.1961) kom fra Stavnes. Hans foreldre var Kristian Hansen (30.07.1844 05.08.1915) som kom fra Sagfjorden

Detaljer

Cecilia Gaathe Leo Bast Une Flaker Egon Perlen pensjonat

Cecilia Gaathe Leo Bast Une Flaker Egon Perlen pensjonat Cecilia Gaathe bor på Perlen pensjonat sammen med faren sin, Alan W. Gaathe, som eier og driver stedet. Moren Iselin Gaathe druknet på mystisk vis i Skutebukta forrige sommer. Leo Bast har nettopp flyttet

Detaljer

BOLIGBYGGINGEN PÅ SVELGFOS, 1906 1913.

BOLIGBYGGINGEN PÅ SVELGFOS, 1906 1913. BOLIGBYGGINGEN PÅ SVELGFOS, 1906 1913. Etter å ha kjøpt fallrettigheten i Svelgfossen måtte Sam Eyde skaffe tomt oppe på Svelgfos. Tomta fikk matrikkel nr. 90/3: «Da det i 1904 ble aktuelt å sikre seg

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke

Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke 1 Kort historikk om Barken Eva Under vises et bilde 1 av Barken Eva. Skipet kom i skipsreder Herman Skougaards eie i 1902. Eva

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

NORDRE LANGÅRA I N D R E O S L O F J O R D

NORDRE LANGÅRA I N D R E O S L O F J O R D NORDRE LANGÅRA I N D R E O S L O F J O R D Dette heftet inngår i en serie av kulturhistoriske hefter som Follo museum har laget til hyttene som Kystled Indre Oslofjord disponerer. Follo museum er i tillegg

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011

KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011 KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011 Karpathos er den nest største og den sydligste øya i den greske øygruppa Dodekanesene (Tolvøyene), som ligger øst i Egeerhavet. Karpathos er 50 km. lang og 11 km. på det bredeste

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Gamle setre på Krokskogen

Gamle setre på Krokskogen Kopiert fra gammel hjemmeside: Gamle setre på Krokskogen Holekalenderen for 1997 har som tema: Gamle setre på Krokskogen. Kalenderen inneholder fotografier av 12 gamle Hole-setre på Krokskogen. Til hvert

Detaljer

Kavringen. En perle i indre Oslofjord...

Kavringen. En perle i indre Oslofjord... Kavringen En perle i indre Oslofjord... Brosjyre.indd 1 21-05-08 10:13:04 Brosjyre.indd 2 2 21-05-08 10:13:06 Kavringen en idyll i Oslofjorden Da nesoddlandet brøt havoverfl aten for 10 000 år siden, fulgte

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Februar 2008 Utkast Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet

Detaljer

Skiphelle-Røis-Skanseåsen bygdeborg

Skiphelle-Røis-Skanseåsen bygdeborg Skiphelle-Røis-Skanseåsen bygdeborg Hulveier. Fra Skiphelle går man over broa for så å følge stien nordover langs bekken. Den første bakken opp langs Odalsbekken går i en eldgammel hulvei med sin karakteristiske

Detaljer

Arild E. Syvertsen. Norske sjøfolk i krig og terror

Arild E. Syvertsen. Norske sjøfolk i krig og terror Arild E. Syvertsen Norske sjøfolk i krig og terror Om boken: Dette er en dramatisk fortelling om norske sjøfolks krigsseilas i Persiabukta også kalt Den arabiske Gulf i perioden 1980 1988, kjent som

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Friluftslivets uke - Sarpsborg kommune - 2010. Sykkeltur torsdag 9. september 2010. Quality hotel Kalnes Kalnesgropas område Quality hotel

Friluftslivets uke - Sarpsborg kommune - 2010. Sykkeltur torsdag 9. september 2010. Quality hotel Kalnes Kalnesgropas område Quality hotel Friluftslivets uke - Sarpsborg kommune - 2010 Sykkeltur torsdag 9. september 2010 Quality hotel Kalnes Kalnesgropas område Quality hotel Figurer til bruk under sykkelturen torsdag 9. september 2010, Kalnesområdet

Detaljer

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud søndag 14 IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud UKE Drøm i farger Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. påhjemmebane Sjefen: Jeg er mer opptatt av det estetiske

Detaljer

ET GRYENDE DEMOKRATI. Kampen for rettferdighet - kampen mot fattigdom

ET GRYENDE DEMOKRATI. Kampen for rettferdighet - kampen mot fattigdom ET GRYENDE DEMOKRATI Kampen for rettferdighet - kampen mot fattigdom Med et storslagent musikkteater blir kampen for rettferdighet og mot fattigdom synliggjort gjennom Raud Vinter! Europa og Norge på

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Vibrandsøy Vibrandsøy er i dag fellesbetegnelsen for en gruppe øyer like utenfor Haugesund. Den største delen av det vi kaller Vibrandsøy består av grønt uberørt kulturlandskap. Lengst i nord, det vil

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Kort historisk oversikt. Først omkring år 1500 kom kanoner i bruk i det dansk/norske forsvaret. Artilleriet ble lenge beholdt som kongens personlige

Kort historisk oversikt. Først omkring år 1500 kom kanoner i bruk i det dansk/norske forsvaret. Artilleriet ble lenge beholdt som kongens personlige Kort historisk oversikt. Først omkring år 1500 kom kanoner i bruk i det dansk/norske forsvaret. Artilleriet ble lenge beholdt som kongens personlige våpen. Kanoner fra denne tiden kan ha innskriften: Ultima

Detaljer

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Riktig svar er markert med tykk skrift. SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Herfra kan du se mange sau på beite. De spiser mye gress og skjøtter dermed det flotte landskapet på Lundsneset. Menneskene

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3. Hold Norge rent

MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3. Hold Norge rent MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3 Hold Norge rent MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3 - EN INNFØRING I MARIN FORSØPLING Marin forsøpling er et komplisert miljøproblem. Hver dag ender flere millioner små og store ting opp

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave okmål Lundefuglnettene av ruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. isse fuglene kalles

Detaljer

Båtbyggeren fra Bjørsvika.

Båtbyggeren fra Bjørsvika. Båtbyggeren fra Bjørsvika. Magnus Berg Andersen ble født den 09. 08. 1895 i Holmen i Bjørsvika. Magnus var den eldste i søskenrekken av til sammen 4 ekte brødre. I virkeligheten var de 5 gutter idet Petra

Detaljer

..man drar aldri til ishavet på en fredag den 13.

..man drar aldri til ishavet på en fredag den 13. ..man drar aldri til ishavet på en fredag den 13. Jens Odin Johansen Slettli ble født den 2.mai i 1912 i Olderdalen. Jens måtte tidlig ut i arbeid på fiske, ishavet, anlegg og ikke minst på gruvearbeid.

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje).

Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje). Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje). Innenfor de registrerte stolpehullene og svillsteinene midt på kilrkegården

Detaljer

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005 Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 25 Geir Sverre Andersen og Morten Bergan Sammendrag Sjøfuglbestandene i indre Oslofjorden fra Småskjær i Frogn og nordover ble talt opp i mai-juni 25.

Detaljer

Bugårdsdammen. Gammelt bilde av Bugårdsdammen. Bilde av Bugårdsdammen fra lufta. Kilde: Sandefjords blad

Bugårdsdammen. Gammelt bilde av Bugårdsdammen. Bilde av Bugårdsdammen fra lufta. Kilde: Sandefjords blad Bugårdsdammen Gammelt bilde av Bugårdsdammen Bilde av Bugårdsdammen fra lufta. Kilde: Sandefjords blad Et prosjekt av: Petter Nord, Per Christian Olsen og Kim Anders Pettersson VK1 Laboratoriefag 03/04

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

"Tjærebrenning i Troms".

Tjærebrenning i Troms. "Tjærebrenning i Troms". "Det brennes ennå en del tjære omkring i landet, etter den gamle og velprøvde metoden. Her bringer "Skogeieren" en reportasje fra Dividalen i Troms. Jordskiftelandmåler Kristian

Detaljer

LÉSVOS 7. - 14. SEPTEMBER

LÉSVOS 7. - 14. SEPTEMBER LÉSVOS 7. - 14. SEPTEMBER Lésvos (Lesbos) er den tredje største øya i Hellas og den åttende største i Middelhavet. Her bor omtrent 90 000 mennesker og en tredjedel bor i hovedbyen Mytilene, som ligger

Detaljer

Hvem ble skysset. * Norsk Vegmuseum - Skysstell *

Hvem ble skysset. * Norsk Vegmuseum - Skysstell * SKYSSTELL Skysstell er en ordning for persontransport i Norge som varte i mange hundre år, helt til jernbane og bil overtok for hester som framkomstmiddel. Det dreier seg om en ordning for å leie ut hester

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Fritt Fram 3 Temabok 4 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Trude Teige Mormor danset i regnet. Roman

Trude Teige Mormor danset i regnet. Roman Trude Teige Mormor danset i regnet Roman Om forfatteren: Trude Teige har jobbet som politisk reporter, nyhetsanker og programleder i TV2. Som forfatter har hun bl.a. skrevet fire kriminalromaner om TV-journalisten

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Samfunnsfag HISTORIE GEOGRAFI SAMFUNNSKUNNSKAP. Astrid Brennhagen BOKMÅL. Mellomtrinnet og grunnskole for voksne

Samfunnsfag HISTORIE GEOGRAFI SAMFUNNSKUNNSKAP. Astrid Brennhagen BOKMÅL. Mellomtrinnet og grunnskole for voksne BOKMÅL Astrid Brennhagen Samfunnsfag Mellomtrinnet og grunnskole for voksne HISTORIE GEOGRAFI SAMFUNNSKUNNSKAP Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085, Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks:

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Falt for Azimut 50. De siste ti årene har den båtglade innlandsfamilien. BÅTEN MIN: Azimut 50

Falt for Azimut 50. De siste ti årene har den båtglade innlandsfamilien. BÅTEN MIN: Azimut 50 BÅTEN MIN: Azimut 50 HØYT HEVET: Fra flybr igden har Borger, Anita og Maren Ulven kongeutsikt i alle retninger. Familien Ulven fra Moelv reiser hver helg til Vollen, hvor deres Azimut 50 har fast hjemmehavn.

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK? FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge

Detaljer

Froen-Tjuåsen-Fløyspjeld-Bonn

Froen-Tjuåsen-Fløyspjeld-Bonn Froen-Tjuåsen-Fløyspjeld-Bonn Froen Froen er den største og en av de eldste gårdene i Frogn. Beliggenheten var tidligere enda mer sentral enn i dag, idet den naturlige veien mellom Oslo og det vestlige

Detaljer

Nordlandsbåten i bruk Hverdag og fiske

Nordlandsbåten i bruk Hverdag og fiske Nordlandsbåten i bruk Hverdag og fiske Disposisjon 1. 2. 3 4 5. 6. 7. 8. Havet - arbeidsplass og ferdselsåre Båttyper og båtenes bemanning Deltakelse i Lofoten - båttyper og mannskap Ulykker på havet -

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

MALTA 11. - 15. JUNI 2011 Dag 2 Da reiste vi med bussen bort til Hagar Qim. Vi tok fergen herfra. Vi tok fergen hit. Hagar Qim og Mnajdra

MALTA 11. - 15. JUNI 2011 Dag 2 Da reiste vi med bussen bort til Hagar Qim. Vi tok fergen herfra. Vi tok fergen hit. Hagar Qim og Mnajdra MALTA 11. - 15. JUNI 2011 Dag 2 Da reiste vi med bussen bort til Hagar Qim. Vi tok fergen herfra Vi tok fergen hit Hagar Qim og Mnajdra Hagar Qim og Mnajdra ble bygget flere århundrer før Stonehenge og

Detaljer

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss!

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss! BAMBUSPRINSESSEN Det var en gang en gammel mann som bodde i skogen nær Kyoto 1 sammen med kona si. De var fattige og barnløse, og hver dag gikk mannen ut i skogen for å kutte bambus. Av bambusen lagde

Detaljer

BUSKERUD FYLKESKOMMUNE. Utviklingsavdelingen ARKEOLOGI. Helleristningene i Skogerveien - Drammen

BUSKERUD FYLKESKOMMUNE. Utviklingsavdelingen ARKEOLOGI. Helleristningene i Skogerveien - Drammen ARKEOLOGI HVA ER ARKEOLOGI? Arkeologi er læren om det gamle. Arkeologen er interessert i mennesker, samfunn, og de tingene de hadde i fortida. Fortiden regner vi fra 10 000 år før Kristus fram til 1536

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Vinterturen til Bjurbäcken ble ganske innholdsrik. Det startet med to mann og to feltvogner, men endte med to mann til fots.

Vinterturen til Bjurbäcken ble ganske innholdsrik. Det startet med to mann og to feltvogner, men endte med to mann til fots. Vinterturen til Bjurbäcken ble ganske innholdsrik. Det startet med to mann og to feltvogner, men endte med to mann til fots. De som ikke gidder lese hele historien, kan nøye seg med å lese dette sammendraget:

Detaljer

Sør-og Vestlandet. Verktøy: image. Skriv ut bildet Last ned bildet

Sør-og Vestlandet. Verktøy: image. Skriv ut bildet Last ned bildet Sør-og Vestlandet image Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet Region Sør-og Vestlandet Utvalget av bygninger og restene etter Forsvarets virksomhet på Sør- og Vestlandet som er tatt med i Landsverneplan

Detaljer

3-5 Opsal Opsal-gårdene. Gårdene. Opsal

3-5 Opsal Opsal-gårdene. Gårdene. Opsal Gårdene Opsal Den gammelnorske navneformen er Uppsalir. Gårdsnavnet kan bety enten den høytliggende gården eller den øvre gården. Navnet på gården var Uppsal helt til etter 1900-tallet. Opsal ligger der

Detaljer

Det frie menneske og samfunnet

Det frie menneske og samfunnet Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til å leve i trygghet, få grunnskole og videregående opplæring, og få behandling når vi blir syke og mange andre ting. Vi

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Klæbu bygdemuseum 40 år

Klæbu bygdemuseum 40 år Klæbu bygdemuseum 40 år «her har du museet ditt», sagt på en befaring en gang tidlig på 1970- tallet av Arild Huitfeldt til Ole Svaan. Ole Svaan tok initiativet til at en komite ble satt ned i november

Detaljer

Vasylj Ivanovytsj Rudyk, arbeidsnummer 367167 forteller sin historie.

Vasylj Ivanovytsj Rudyk, arbeidsnummer 367167 forteller sin historie. Vasylj Ivanovytsj Rudyk, arbeidsnummer 367167 forteller sin historie. Veteraner fra Årdalstangen samlet for å minnes gamle dager. Lubny, Poltava i Ukraina høsten 2000. Vasilij Rudyk er nr. 2 fra venstre.

Detaljer

Beboere i Korsvika etter krigen og frem til ca. 1950.

Beboere i Korsvika etter krigen og frem til ca. 1950. Beboere i Korsvika etter krigen og frem til ca. 1950. Vi som var barn og ungdommer like etter krigen, og frem mot 1950 vokste opp i ganske gode og trygge omgivelser. Alle kjente alle, og ingen var bedre

Detaljer

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK? FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge

Detaljer

OPPGAVE AV HEGE CHRISTIN OLSEN 2003. Mitt hjem!

OPPGAVE AV HEGE CHRISTIN OLSEN 2003. Mitt hjem! OPPGAVE AV HEGE CHRISTIN OLSEN 2003 Mitt hjem! Jeg tenkte det ville være interessant å finne ut mer om stedet jeg har vokst opp og bor. Siden vi skulle ha om noe innen utvikling tenkte jeg at jeg kunne

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

Da arbeidet startet var det dels på den åpne nordre del av stranda synlige rester av tre sikre og en usikker vorr.(fig.4). I den sørlige delen var

Da arbeidet startet var det dels på den åpne nordre del av stranda synlige rester av tre sikre og en usikker vorr.(fig.4). I den sørlige delen var 051582 Innberetning om utgravning og arkeologisk overvåking i Haugasundsvika gnr. 76 bnr 1,Lofthus, Ullensvang,Hordaland. 26.06.94-29.06.94 og 27.09.94-30.09.94 av Arne J.Larsen Haugasundsvika er ei vid

Detaljer

Uttalelse om BREMNES SEASHORE AS ENDRING AV FLYTENDE ANLEGG FOR AKVAKULTUR. Lok 11957 Slettanesvika Sandnes

Uttalelse om BREMNES SEASHORE AS ENDRING AV FLYTENDE ANLEGG FOR AKVAKULTUR. Lok 11957 Slettanesvika Sandnes Utvalg for byutvikling 20.01.10 sak 12/10 vedlegg 4 Uttalelse om BREMNES SEASHORE AS ENDRING AV FLYTENDE ANLEGG FOR AKVAKULTUR Lok 11957 Slettanesvika Sandnes Asbjørn og Aud Simonsen (gnr. 88/248) 2009

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Holtskogen/Stubberudskogen

Holtskogen/Stubberudskogen Holtskogen/Stubberudskogen Parkering: Frogn videregående eller Ottarsrudkiosken Frogn videregående skole. Den nye skolen, som har adresse i Holtbråtveien 51 i Drøbak. Skolen ble overtatt 15. juni 2006,

Detaljer

Emigrantskipet Vesta av Langesund

Emigrantskipet Vesta av Langesund Emigrantskipet Vesta av Langesund 1 Forord Av Rolf Thommessen I de mange mapper og foldere som Rolf Thommessen overlot til Sjømannsforeningen, er det basismateriale for mange historiske godbiter. En av

Detaljer

Danny og den store fasanjakten

Danny og den store fasanjakten Roald Dahl Danny og den store fasanjakten Illustrert av Quentin Blake Oversatt av John Hollen Kapittel 1 Bensinstasjonen Da jeg var fire måneder gammel, døde plutselig moren min. Far måtte ta seg av meg

Detaljer

Holmestrand Marathon 2013 Kaffelars Medalje historie

Holmestrand Marathon 2013 Kaffelars Medalje historie Holmestrand Marathon 2013 Kaffelars Medalje historie Holmestrand 30 juni 2012: G- Sport Holmestrand Marathon lanserte idag i 2013 klassevinner medalje I gull, sølv og bronze for hvert av løpene i G- Sport

Detaljer

Høna tripper i berget

Høna tripper i berget Høna tripper i berget Det var en gang en gammel enke som bodde i en avgrend av bygda langt oppunder en ås, med de tre døtrene sine. Hun var så fattig at hun eide ikke annet enn en høne, og den hadde hun

Detaljer

Kulturminneoversikt i Oslo kommunes skoger i Maridalen øst, samt noen nærliggende kulturminner på andre eiendommer.

Kulturminneoversikt i Oslo kommunes skoger i Maridalen øst, samt noen nærliggende kulturminner på andre eiendommer. Kulturminneoversikt i Oslo kommunes skoger i Maridalen øst, samt noen nærliggende kulturminner på andre eiendommer. Av Håvard Pedersen Andre utgave: 12 september 2013, ajourført 9. des 2013. OBS: alle

Detaljer

Årungselva har hørt til Froen gård fra ca. 1600 tallet.

Årungselva har hørt til Froen gård fra ca. 1600 tallet. Årungenvassdraget, Årungenelva, Årungselva og Årungsbekken er alle navn på samme vannvei Vannveier i Akershus: Vassdrag: De viktigste er Vorma-, Glomma-, Haldenog Øyeren-vassdragene. Store elver: Nitelva,

Detaljer

KOS 5. - 13. JUNI 2014

KOS 5. - 13. JUNI 2014 KOS 5. - 13. JUNI 2014 Tirsdag den 10. juni kjørte vi vestover på øya igjen. Her står jeg utenfor leiebilen i en liten by som heter Mastihari. Enda en link. Restauranter og butikker nede ved havnen. Fra

Detaljer

SKOTSVÆR GNR 88 I ALSTAHAUG KOMMUNE

SKOTSVÆR GNR 88 I ALSTAHAUG KOMMUNE I SKOTSVÆR GNR 88 I ALSTAHAUG KOMMUNE Skaadtzuer Schotswær Marie Mørch Skotsvær Hun bygde et moderne gårdsbruk, men ble også den siste i aktiv drift 2 1. Generelt Beliggenhet Skotsværøyene er et nedlagt

Detaljer

NORGE I JUNI / JULI 2010

NORGE I JUNI / JULI 2010 NORGE I JUNI / JULI 2010 Lørdag 19, juni var vi startklare for Vestlandstur. Første stopp var Gjøvik. Isak hadde bursdag så vi var innom ham med marsipankake og to flasker vin. Så gikk ferden videre mot

Detaljer

FYRENE VÅRE. Dyna fyr. Foto: Tomm W. Christiansen

FYRENE VÅRE. Dyna fyr. Foto: Tomm W. Christiansen FYRENE VÅRE De ble bygget for å gjøre Norges travleste fjord tryggere. De elegante fyrene gjør sjøveien til Oslo enda vakrere. Bli kjent med livet på fyrene våre slik det var før og slik det er i dag.

Detaljer

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. REPORTASJEN NYGÅRDSPARKEN må flytte Drømmer fra parken Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan

Detaljer

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26)

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) barnesiden Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) Bokstavene ble litt blandet. Her kan du skrive det riktig............... så kan du fargelegge bildet. I Bibelen finnes

Detaljer

Mer om Grensegrenden. Grensegrenden nr. 1.

Mer om Grensegrenden. Grensegrenden nr. 1. Mer om Grensegrenden. Utdrag fra Sandviksgutten, organ for Sandvikens Bataljon nr. 1 1977. Artikkelforfatter Johan Chr. Aarberg. Oppdatert august 2010 av Kjell Lervik. Nå har Sandviksguttenes forening

Detaljer

THASSOS 21. - 28. SEPTEMBER 2010

THASSOS 21. - 28. SEPTEMBER 2010 THASSOS 21. - 28. SEPTEMBER 2010 Før vi reiste til Thailand, fant vi ut at vi fikk tid til en tur til Hellas. Ving hadde en billig restplass som vi syntes passet. Turen gikk til Thassos via Skiathos hvor

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

TORREVIEJA NOVEMBER 2012 APRIL 2013

TORREVIEJA NOVEMBER 2012 APRIL 2013 TORREVIEJA NOVEMBER 2012 APRIL 2013 Denne vinteren hadde vi bestilt en leilighet i Torrevieja i Alicante-regionen. Vi hadde kjøpt flybilletter den 29. november, men vi fikk influensa med forkjølelse og

Detaljer

Huldrebarn. Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015

Huldrebarn. Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015 Huldrebarn Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015 Gården Den lille gården er stor nok for dere. Det er mat på bordet. Mor og far er alltid i nærheten. Dere er små ennå, men

Detaljer