Eksamensforside Fakultet for samfunnsfag Institutt ABI og JM. Kandidatnummer*: Emnekode/-navn*: BIB Bacheloroppgave.

Transkript

1 Eksamensforside Fakultet for samfunnsfag Institutt ABI og JM Kandidatnummer*: 380 Emnekode/-navn*: BIB Bacheloroppgave Utdanning: Dato innlevert: Bibliotek- og informasjonsvitenskap Antall sider, inkl eksamensforsiden: 50 Vedrørende fusk eller forsøk på fusk _* X Jeg har gjort meg kjent med forskrift om studier og eksamen ved HiOA: html# Fusk og er klar over at dette blir sett alvorlig på og kan medføre strenge sanksjoner _* X Denne besvarelsen: er utført av personen som fyller ut dette skjemaet, eller av gruppens medlemmer dersom dette er et gruppearbeid har ikke vært brukt til en annen eksamen/innlevering ved dette eller andre læresteder innenlands eller utenlands gjengir ikke tidligere eller andres arbeid uten å ha oppgitt kilde har oppgitt alle kilder og referanse i litteraturlisten * sett en X her

2 Kandidatnummer 380 Bøker eller møteplass Kassering og samlingsutvikling i en ny tid Bacheloroppgave 2016 Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag

3 Bacheloroppgave Bøker eller møteplass Kassering og samlingsutvikling i en ny tid Eit er for gammalt, det skal få stå Eit er for grønt, det går vi i frå, men aille andre ska vi ta med hematt og leve lykkelig med sukker på (Prøysen, Udatert). Kandidat 380 Våren 2016

4 Forord Denne prosessen har vært lærerik og spennende for min del. Lærerik i forhold til at det er vanskelig å skrive en så stor oppgave, men med en bit om gangen gikk det til slutt. Jeg har også lært at ting tar tid, og at jeg kunne hatt god nytte av å ha lært meg og strukturere. Det har vært spennende å gå litt dypere inn i et tema, og det har vært spennende frustrerende å prøve og finne ut av alt selv. Derfor må jeg rette en stor takk i takknemlighet for god hjelp fra min veileder, Øyvind Frisvold. Det denne mannen ikke kan om bibliotek er ikke verdt å vite. Jeg var også heldig å få intervjue fem hyggelige biblioteksjefer, slik at jeg må få takke for gode samtaler og informative svar. Erfaringene fra disse intervjuene, gjør at jeg gleder meg enda mer til å komme ut i arbeidslivet, og treffe enda flere hyggelige bibliotekarer. iv

5 Sammendrag Den nye formålsparagrafen kom med hovedvekt på at biblioteket skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. At biblioteket skal være en møteplass har det nok vært lenge, men at det løftet opp i målparagrafen er nytt. Jeg ble nysgjerrig på å skrive om dette fordi jeg lurer på om bibliotekene må gjøre store endringer i lokalene for å få plass til denne lovendringen. Vil det gå utover samlingsutviklingen? Må biblioteket kassere for å få plass til arrangement? Og vil organiseringer av arrangement overskygge prioriteringen av å ha en samling som har kvalitet, er allsidig og aktuell? v

6 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Biblioteket noe mer enn bare bøker Møteplassen Kassering Metode Oppbygging av oppgaven 6 2 Samlingsutvikling Innledning Teorier om samlingsutvikling Mer om kassering 11 Buskerudgeriljaen 13 CREW 13 3 Kasseringsreaksjoner Eksempelkapittelet en innledning Debatten i media 15 Ut mot Aslak Sira Myhre 15 Ut mot Kristin Danielsen 16 Ut mot Buskerudgeriljaen Buskerudgeriljaen noen besøkte bibliotek 18 Buskerudgeriljaen opplevelsen 18 Buskerudgeriljaen utlån 19 Kasseringsreaksjoner 19 Ansatte 19 Publikum 20 Buskerudgeriljaen kasseringskunnskap 20 Buskerudgeriljaen - kasseringen i ettertid 21 Lokalsamlingen Oppsummering av eksempelkapittelet 21 4 Bibliotek og samling Bibliotekpresentasjoner Praktisk utvalg Praktisk kassering Kasseringsreaksjoner Styringsdokument 32 vi

7 4.6 CREW kjenneskap og bruk endringens betydning Diskusjon 35 Metodevalg Oppsummering 35 Vedlegg 41 Litteraturliste 42 vii

8 1 Innledning 1.1 Biblioteket noe mer enn bare bøker? I denne oppgaven skal jeg se på temaet kassering i folkebibliotekene, og dette interesserer meg fordi det må være vanskelig å fjerne elementer fra en samling, samtidig som det er nødvendig. Nylig kom endringen i folkebibliotekloven som lovfester at folkebibliotekene skal være en åpen og uavhengig møteplass og arena for alle (Folkebibliotekloven, 1985). Dette er interessant å se i sammenheng med kasseringen, og om denne endringen har ført til at folkebibliotekene må tenke annerledes på samlingen, og eventuelt kasseringen av den. I dagens samfunn er det helt nødvendig at innholdet i en biblioteksamling er aktuell, har kvalitet og er allsidig. Jeg kommer til å referere til Lov om folkebibliotek som folkebibliotekloven i resten av oppgaven. Min problemstilling tar utgangspunkt i en av endringene i Lov om folkebibliotek 1, derfor er det naturlig å starte med hva som er endret i loven fra forrige gang. Da loven ble endret i 2014 hadde den i hovedsak stått uforandret siden 1985, i Proposisjon 135 L Endringer i lov om folkebibliotek var det i følge regjeringen et behov for å utvikle biblioteksektoren mot mer robuste og omstillingsdyktige bibliotek (Prop. 135 L. ( ), 2013). Denne proposisjonen kom på bakgrunn av Stortingsmeldingen Bibliotek Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digitaltid (St. meld. nr. 23 ( ), 2009). For tydelig å se endringene i 1 i folkebibliotekloven er det viktig å ha klart for seg hva som stod i denne paragrafen i Lov om folkebibliotek av 1985: Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Virksomheten skal være utadrettet, og tilbudene skal gjøres kjent. Folkebibliotekene er i ledd i et nasjonalt biblioteksystem. (Ot. prp. nr. 14 ( ), 1985) 1

9 Denne paragrafen er nå endret til dette: Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Bibliotekenes innhold og tjenester skal gjøres kjent. Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem. (Folkebibliotekloven, 1985) Den aller største og mest omtalte endringen i 1 er at biblioteket skal bli en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Denne endringen tar jeg nærmere for meg i delkapitlet 1.2 Møteplassen. Bibliotekets grunntanke er folkeopplysning, noe som her i Norge startet med private leseselskap til Oplysnings og gode Sæders Udbredelse på 1700-tallet, og som Henrik Wergeland fortsatte på 1830-årene da han brukte biblioteket som et redskap for å fremme opplysning blant allmuen. Dette ligger fortsatt godt forankret som grunntanken bak biblioteket, men en forandring er nødvendig på grunn av den store utviklingen siden forrige endring i folkebibliotekloven. Spesielt med tanke på den teknologiske utviklingen var det viktig å tydeliggjøre lovens teknologinøytralitet (Prop. 135 L. ( ), 2013) slik at alle skal få tilgang til alle typer medier som er vanlig i dag. Folkebibliotekloven av 1985 sa i lovens første del at bibliotekene gjennom informasjonsformidling skal fremme blant annet opplysning og annen kulturell virksomhet. Dette skal de gjøre ved å stille bøker og egnet materiale til gratis disposisjon til alle som bor i landet, dette er nå endret til at det skal aktivt formidles. Det er ikke bare bøker som skal stilles til gratis disposisjon, men også andre medier. Ordlyden på lovens nest siste linje er også endret, før stod det virksomheten skal være utadrettet, og tilbudene skal gjøres kjent, nå står det at det som skal gjøres kjent er bibliotekets innhold og tjenester. Nå tydeliggjøres det at digitale medier også skal være endel av samlingen som skal stilles til disposisjon ved folkebiblioteket. Denne endringen skal sikre at både den fysiske og digitale møteplassfunksjonen samt formidlingsansvar for alle typer medier, omfattes av loven ved at 2

10 bestemmelsen holdes tekonologinøytral (Prop. 135 L. ( ), 2013). Folkebibliotekloven har som før et stort fokus på at samlingen i biblioteket skal legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet, dette gjør samlingsutviklingen aktuell for min oppgave. Samlingsutviklingen blir presentert i delkapitlet 2.2 Teorier om samlingsutvikling. 1.2 Møteplassen Den endrete folkebibliotekloven trådte i kraft første januar 2014 med en spesielt stor endring. Det var at Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt (1985). Dette ble foreslått understreket av noen høringsinstanser i proposisjon 135 L Endringer i lov om folkebibliotek i 2013 ( ), fordi dette bidrar til å oppfylle retten til ytringsfrihet som blant annet er står i Grunnloven 100 (Grunnloven, 1814). Dette oppfattes som viktig fordi folkebiblioteket skal opptre som et tilgjengelig sted for kommunens innbyggere uavhengig av politisk syn, religion eller sosial bakgrunn. Ingen skal kunne legge føringer for innholdet i bibliotekprogrammet eller aktiviteter ved biblioteket. Lovendringen om at biblioteket skal være en åpen arena og en møteplass for alle er ikke noe nytt for bibliotekene, det som nytt er at det er blitt løftet opp og lovfestet i målparagrafen. Ordet møteplass kan defineres på forskjellige måter, ut ifra hvilke bruksområde man har, som for eksempel når to biler møtes på en trang skogsvei er det ofte behov for skiltede møteplasser for at bilene skal kunne passere hverandre. I denne forbindelse tolker jeg ordet møteplass som et sted hvor man kan møte andre mennesker. Et møtested for å være sosial, eller lære noe. Stortingsmelding nr. 23 (St. meld. nr. 23 ( ), 2009) viser til en undersøkelse folkebibliotekene i Bergen, Trondheim, Oslo og Kristiansand gjennomførte i Denne undersøkelsen viste at folkebiblioteket er et sted for mye mer enn å låne bøker. Den viste at biblioteket var et av de få tilbudene i kommunen som var til for alle. Det er et sted alle kan komme for å lese aviser, bruke internett, studere og møte andre mennesker. Dette er viktige faktorar for å styrke demokrati, ytringsfridom, integrering og livskvalitet på eit overordna nivå i samfunnet (s.125). Et eksempel på at biblioteket er et godt sted for integrering, viser Stortingsmelding nr. 23 (St. meld. nr. 23 ( ), 2009) hvor forskning viser at biblioteket blir sett på som en viktig identitetsskapende og demokratibyggende faktor, spesielt for flerkulturelle grupper. Som ny i 3

11 landet og området er biblioteket et viktig sted for å bli kjent med kultur og samfunnet for øvrig. Biblioteket sees på som en smeltedigel, en møteplass som fungerer på tvers av samfunnsgrupper og samfunnslag. I innledningen til Nasjonal bibliotekstrategi mener nasjonalbibliotek direktøren Aslak Sira Myhre at framtidens bibliotek skal være et sted hvor folk både kan delta aktivt og passivt. Det skal være uforpliktende, samtidig som det skal være en læringsarena for å dele og tilegne seg kunnskap. Det skal også være et sted som skal være med å utvikle og utvide demokratiet. Biblioteket skal være en kulturarena som lager debatt og andre arrangement for sine brukere (Kulturdepartementet, 2015). 1.3 Kassering Kassering er en del av bibliotekenes samlingsutvikling, slik at dette temaet er underordnet i en større sammenheng. I underkapittel 2.2 Teori om samlingsutvikling kommer det en kort presentasjon av samlingsutvikling, med hovedvekt på kasseringen og annen relevant bakgrunnsstoff for det som utgjør hovedtemaet. Endringen i 1 gjør samlingsutviklingen i biblioteket aktuell, nærmere bestemt hva som gjøres med samlingen, og eventuell kassering? Gjør bibliotekene noe annerledes på grunn av endringen? Derfor ønsker jeg å se på hvordan bibliotekene planlegger og gjennomfører kasseringen. Om bibliotekene prioriterer samlingen i samme grad som før, slik at den er aktuell, allsidig og har kvalitet, eller overskygges samlingens prioritet av planlegging av strikkekaféer og debatter? Når det er snakk om kassering vil det være naturlig å se på hvordan dette skjer i praksis. Hva er tankene bak? Hvordan er dette viktig? Derfor har jeg valgt å lage et eksempel på hvordan kassering kan skje. Jeg ser nærmere på Buskerud fylkesbiblioteks kasseringsprosjekt, som kaller seg Buskerudgeriljaen. Jeg kommer til å referere til Buskerud fylkesbiblioteks kasseringsprosjekt som Buskerudgeriljaen videre i oppgaven. Gruppen markedsfører seg med at de hjelper bibliotek å kassere på en fornuftig og god måte. Jannicke Røgler fra Buskerud fylkesbibliotek hadde en gjesteforelesning i femte semester av studiet. Hun presenterte tanken bak geriljaen, og hvordan de jobber. Jeg ble interessert i å finne ut mer om hvordan det var å ha besøk av dem. Hvordan var det egentlig å legge egen 4

12 samling i hendene på noen som ikke kjenner til den eller brukerne av den? Kjente de det på kroppen de som hadde besøk av geriljaen? Var det god stemning blant de ansatte før de kom? Lærte de ansatte noe om kassering, og ble de integrert i arbeidet med kasseringen slik som Buskerudgeriljaen gir utrykk for at de gjør? Førte kasseringen til at det ble et bedre eller mer utlån i biblioteket? Med utgangspunkt i disse spørsmålene har jeg i denne oppgaven sett det som relevant å lage en liten spørrerunde på e-post til et lite knippe biblioteker som har hatt besøk av geriljaen. Dette er nærmere presentert i kapittel 3.3. I dag har vi fått en helt annen mentalitet enn før, og vi må følge med på utviklingen. At den digitale endringen har vært en stor omveltning for generasjonen før min er forståelig. Kanskje er det en generasjonsforskjell at mange av de eldre biblioteksjefene ikke så behovet for utvikling i bibliotekrommet, på samme måte som som biblioteksjefene ser i dag. At det blir kassert i folkebibliotekene snakkes det nok ikke så mye om, og kasseringen sjokkerte tydeligvis journalisten Bernhard Ellefsen fra Morgenbladet. Han kritiserer blant annet direktør i Nasjonalbiblioteket Aslak Sira Myhre, som svarer på tiltale. Debatten rundt kasseringen i bibliotekene er i gang, noe som gjør kassering dagsaktuell. Dette eksempelet blir nærmere presentert i kapittel 3.2. Debatten i media. Formålet med min oppgave er for å øke fokus på kasseringen, hva som ligger bak og hvorfor det må gjøres. For å få svar på mine spørsmål, tar jeg for meg et utvalg bibliotek, og gjør en kvalitativ undersøkelse blant biblioteksjefene. Jeg ønsker altså å se på kasseringsdelen av samlingsutviklingen, om det må frigjøres plass, og for å holde samlingen oppdatert og aktuell. Min problemstilling er som følger: Formålsparagraf 1 i folkebibliotekloven er endret, og den legger nå stor vekt på at biblioteket skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Fører dette til at biblioteket trenger mer plass til aktiviteter? Hva vil dette ha å si for samlingen, vil det kasseres mer på grunn av denne endringen? 1.4 Metode Med utgangspunkt i formålet med oppgaven og min problemstilling valgte jeg å gjøre en kvalitativ undersøkelse for å få svar på mine spørsmål. Disse er i intervjuguiden i vedlegg 1. I følge Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (Johannessen, Tufte & Christoffersen, 2011) er en kvalitativ metode en undersøkelse for å undersøke kvalitet eller spesielle 5

13 kjennetegn/egenskaper ved det fenomenet som studeres. Dette er særlig hensiktsmessig når en skal undersøke noe en ikke vet spesielt mye om og ønsker å vite mer om. Slik at denne metoden passet godt på mine type spørsmål. Jeg oppsøkte fire biblioteksjefer via e-post med forespørsel om å foreta et intervju med vedkommende. På grunn av avstand valgte jeg å sende to av biblioteksjefene spørsmålene mine via e-post slik at de enkelt kunne besvare disse og sende de tilbake til meg. Jeg var heldig og fikk muligheten til å intervjue fem av de seks biblioteksjefene jeg sendte forespørsel til. Fire av disse fikk jeg muligheten til å intervjue personlig, mens av de to jeg sendte spørsmålene til via e-post ønsket den ene et telefonintervju. Den sjette biblioteksjefen fikk jeg aldri svar fra, selv etter flere henvendelser. Men fattet beslutningen om at jeg hadde godt nok grunnlag med det jeg hadde samlet til at jeg ikke trenger å bruke mer tid på den ene. Opplevelsen av å foreta personlige intervju med biblioteksjefene er god erfaring, og mitt inntrykk var at jeg fikk gode og gjennomtenkte svar på spørsmålene. Jeg la også merke til at telefonintervju var en helt ny opplevelse og god erfaring for meg. For å samle inn data til eksempelkapittelet om Buskerudgeriljaen valgte jeg å sende spørsmålene via e-post, slik at de enkelt og uforstyrret kunne svare og sende det tilbake til meg. Her var jeg heldig å fikk svar på alle seks henvendelsene. To av biblioteksjefene ble tilsatt etter geriljabesøket, men det hadde ingen innvirkning på svarene jeg fikk fordi de kunne alliere seg med ansatte som var tilstede under besøket. 1.5 Oppbygging av oppgaven I kapittel 2 ønsker jeg å gi ulike typer bakgrunnsinformasjon. Jeg vil introdusere samlingsutvikling med hovedvekt på kasseringen og hva det innebærer for bibliotekene i tråd med lovendringen. I kapittel 3, som er et eksempelkapittel med debatten om kassering som Bernhard Ellefsen fra Morgenbladet startet og et kasseringseksempel om Buskerudgeriljaen. Dette kapittelet inneholder bakgrunn om geriljaen og resultater fra spørrerunden jeg hadde om hvordan det var å ha besøk av dem, og diskusjonene Ellefsen hadde i media. I kapittel 4, som er hovedkapittelet i oppgaven vil jeg presentere bibliotekene hvor jeg intervjuet biblioteksjefene. Etter presentasjonen vil de forskjellige temaene jeg tok opp i intervjuet komme, med svarene fra biblioteksjefene. Kapittel 4 oppsummerer hva jeg har kommet fram til i oppgaven. Vedleggene for intervjuguidene til intervjuene av 6

14 biblioteksjefene, og spørrerunden til biblioteksjefene i forbindelse med eksempelkapitlet om Buskerudgeriljaen. Dette kommer etter kapitlene, og til slutt kommer litteraturlisten. 7

15 2 Samlingsutvikling 2.1 Innledning Den teoretiske bakgrunnen for oppgaven har jeg fra boken Velge & Vrake (Tveit 2006), fra denne har jeg brukt artikler fra Lis Byberg (2006), Niels Ole Pors (2006) og Cecilie Naper og Åse Kristine Tveit (2006). Jeg brukte også Edward G Evans og Margaret Z Saponaro (2012), Proposisjon 135 L Endringer i lov om folkebibliotek (2013) og Nasjonal bibliotekstrategi (2015) og CREW-håndboken (2008) med fler. Jeg har også funnet artikler fra dagspressen i databasen Atekst til eksemplet om kassering, og den aktuelle debatten om kassering. Noe av teorien er hentet fra pensum fra faget Bibliotekutvikling, slik at jeg hadde kjennskap til det derifra, noe er tips fra veileder og noe har jeg funnet selv som relevant for problemstillingen. 2.2 Teorier om samlingsutvikling Det er fortsatt viktig å ha en samling som er aktuell, allsidig og har kvalitet i folkebiblioteket. For å sikre dette er det viktig med fokus på samlingsutviklingen. Dette er en prosess som handler om å komme fram til en samling som er levende og skaper interesse blant brukerne. I starten ble mange samlinger bygget opp av private, som for eksempel når Sivert Aarflot startet landets første folkeboksamling på hjemgården Ekset i 1797, og som Carl Deichman når han gav sin boksamling til Christiania i 1785 (Frisvold, 2004). På den tiden bestemte øvrigheten hva innbyggerne kunne låne (Byberg, 2006, s. 14). Før handlet det om å ha så stor samling som mulig, men nå fokuseres det mest på at den skal være i bruk. Bredden er viktig, slik at fjernlån brukes for å supplere det som mangler. Samlingsutvikling er sammensatt av flere faktorer, som for eksempel tilvekst, utvalg og kassering. Med bakgrunn i problemstillingen min vil jeg se nærmere på kasseringen i samlingsutviklingen. Dette presenterer jeg i delkapittel 2.3 Mer om kassering. Byberg (2006) og Evans & Saponaro (2012) beskriver begge samlingsutvikling som en målrettet oppbygging av samlingene, som inkluderer planlegging evaluering, innkjøp, fjernlån, kassering og formidling. Poenget er å prøve og sikre brukerne tilgang til gode bøker, tidsskrifter, filmer, databaser, lenker til relevante nettsider og fjernlån innenfor de økonomiske rammene til biblioteket. Samtidig som de kan begrunne valgene de tar. Evans og Saponaro forteller om en modell de kaller Collection Management Prosess, som vil hjelpe bibliotekarene både å gjøre fornuftige valg og kunne begrunne dem ved behov. Modellen anbefaler å gjøre en behovsanalyse, planlegge eller lage en strategi for seleksjon for tilvekst 8

16 og gjøre en evaluering i ettertid. Bibliotekarene blir mer bevisst sine valg, og det tolker jeg som en mulighet til å ta inn det som brukerne faktisk ønsker og trenger. CREW- håndboken (2008) mener at samlingsutviklingen kan beskrives som syklisk. Det er fordi den er sirkulær, som i dette tilfelle betyr at hver prosess leder fram til den neste. Hvert av disse prosessene involverer rutiner prosedyrer og praksis slik at samlingen tilpasses dagens og framtidens behov for bibliotekbrukere. I følge Lis Byberg (2006) er begrepet samlingsutvikling relativt nytt i Norge. Interessant nok er begrepet i ferd med å feste seg når endel av folkebibliotekene supplerer sine tjenester gjennom fjernlån og nettbasert informasjon (s. 12). Fjernlånet blir også en del av samling fordi bibliotekene låner av hverandre, men som et tillegg til samlingen som består av det fysiske og digitale materiale som finnes i biblioteket. Slik kan biblioteket får tilgang til et bredere og mer allsidig tilbud. Før var man mer opptatt av at den fysiske samlingen skulle ha en solid bredde, nå er man mer opptatt av at samlingen skal være levende, og at man får bredden gjennom fjernlån. Prinsippene for samlingsutviklingen vil endre seg i takt med, og preges av samfunnsutviklingen (s.13). Den levende samlingen krever at bibliotekarene følger med i utviklingen i nærområdet og samfunnet generelt. Det er viktig å kjenne brukergruppen sin. Bibliotekets grunntanke som folkeopplyser skal fortsatt stå i sentrum og i følge Evans og Saponaro er samlingen hjørnesteinen i biblioteket. De hevder at det viktigste er at innholdet fungerer godt, om det er digitalt eller print (2012, s. 33). Deres definisjonen av samlingsutvikling er prosessen som identifiserer styrkene og svakhetene til samlingens materiale med tanke på hva brukerne behøver og innenfor bibliotekets ressurser (s.22). Dette har også med økonomi og gjøre. Byberg (2006) fremhever også økonomi som en grunn til ikke å kjøpe så mange bøker som ikke blir brukt. Derfor er det viktig å kjenne sine brukere slik at samlingen kan gjenspeile det som er viktig for nærområdet. Med dette brytes også enhetstanken om at alle bibliotekene skal være like. Økonomi er også et poeng i denne sammenhengen. Folkebibliotekene eies av kommunene, og i endel tilfeller er kommuneøkonomien svak. Evans og Saponaro (2012) snakker om at bibliotekene ofte er en del av en større organisasjon. Derfor kan det tenkes at bibliotekarene kan bli bedt om å forsvare innkjøpet til samlingen (s.22-23), som jeg tolker kan gå ut over både tilvekst og kassering. I CREW- håndboken (2008) er de også tydelige på at det er viktig 9

17 å kunne forsvare kassering, slik at de har utarbeidet viktige argumenter for hvorfor dette er en viktig del av samlingsutviklingen. Hvem som foretar utvalget til samlingen varierer og kommer an på størrelsen på biblioteket. Noen har bokutvalgsgrupper, og noen bibliotekarene velger bøker for sine områder. Brukere kan også komme med ønsker og anbefalinger, dermed er de med å velge innkjøpet. For mye brukerstyrt utvelgelse kan kanskje føre til at de mister bredden i samlingen, slik at det må være en god balansegang. Evans og Saponaro (2012) hevder at samlingsutviklingen er en prosess som bør inneholde både profesjonelle aktører og brukere, men spørsmålet er i hvilken grad skal samlingen være brukerstyrt? Svaret de gir er at så mye som biblioteket kan håndtere mens det fremdeles inneholder basisfunksjonene, og så mye samfunnet er villig til å gi (s. 31). En del av tilvekst eller innkjøpet i norske bibliotek består av medievalg og kulturfondbøker. Medievalget er det andre instanser som står for, og et eksempel er Biblioteksentralen. De tilbyr ulike pakker med et utvalg bøker Biblioteksentralen har valgt ut, som bibliotekene kan kjøpe. Ideen bak medievalget er å frigjøre tid for bibliotekarene, slik at de kan bruke tiden sin med brukerne eller andre ting (Biblioteksentralen, Udatert). Kulturfondbøkene kommer fra Kulturrådet, som har innkjøpsordninger med folkebibliotekene i landet. Det er Norsk kulturråd som de bestemmer hvilke bøker bibliotekene skal få, og de har en avtale med Biblioteksentralen som gjør bøkene tilgjengelige for folkebibliotekene. De kjøper inn og sender til hvert enkelt bibliotek. Dette er ny norsk litteratur for voksne og barn, altså skjønnlitteratur, saprosa, oversatt litteratur og tegneserier. Kulturfond bøkene er gratis for bibliotekene. En av biblioteksjefene jeg intervjuet regnet med at Kulturfondbøkene utgjør rundt 35% av tilveksten i samlingen til biblioteket i året. I følge formålsparagrafen skal samlingen ha kvalitet, noe som kan være en utfordring for samlingsutviklingen. Hvilke kriterier skal brukes, for hva som er god kvalitet vil være individuelt. Cecilie Naper og Åse Kristine Tveit (2006) definerer begrepet kvalitet i artikkelen Den uendelige historien om kvalitetsbegrepet før og nå. Det er vanskelig å spikre noen regler eller veilede i valg av konkrete titler i forhold til kvalitet (s.73). De hevder at leserens bakgrunn, utdannelse, livssyn og ideologiske ståsted spiller inn, altså hvilke briller leseren leser gjennom. Til og med leserens kjønn kan ha innvirkning på hva som er litterær kvalitet. Det handler altså ikke bare om tekstlige forskjeller, men også om samspiller mellom tekst 10

18 og leser. De refererer til Dostojevskis sammenligning om hva som gjør kunst til kunst, med å fange et snøfnugg i en varm hånd (s.73-74). De hevder at litteraturens kvalitet kan ligge i det mer eller mindre synlige spillet med det uoriginale. I litteraturen ligger et brudd med det entydige og målbare, som er grunnen til den uendelige uenigheten i hva god litteratur er (s.75-76). De refererer blant annet til Pierre Bourdieus syn på kvalitet i litteratur. Han beskriver et kamp eller et spill i krangelsen som foregår mellom forfattere, og hvilke som har kvalitet. Han hevder også at poplære verk står i fare for å bli degradert om det ikke knytter seg noen prestisje til verdsetting av disse (s. 86). Hva som er god kvalitet i litteratur kan diskuteres i det uendelige uten at man blir enige, det nærmeste man vel kommer er at det er vanskelig, og utgjør en utfordring for samlingsutviklingen. Et samlingsutviklingsdokument kan hjelpe biblioteket med å holde samlingen i pakt med målparagrafen. Dette dokumentet kan være nyttig informasjon til politikerne i kommunen. Evans og Saponaro (2012) hevder at dette er viktig. Det vil hjelpe de ansatte med utvelgelsen, for å finne det som er passende og viktig å få med i sin samling (s.22). CREW-håndboken (2008) hevder også at et samlingsdokument er viktig. Og at dette bør inneholde kriterier for dybde, dekning og utvalg for den totale samlingen. Evans og Saponaro (2012) er klare på at klare retningslinjer er viktig for samlingsutviklingen generelt, men også ved spesielle anledninger som kan oppstå i et bibliotek, som for eksempel ved gaver til biblioteket (s. 74). CREW- håndboken (2008) mener også at det er viktig med klare retningslinjer ved mottak av gaver. Dersom dette er noe biblioteket ikke ønsker mye av, er det en viktig å ha klare retningslinjer på dette. Både av hensyn til brukeren som kommer med gaven og for den som tar i mot tilbudet. Noen av biblioteksjefene var klare på hva de ønsket og ikke av gaver fra brukere. En av dem, som har en samlingsutviklingsplan, har retningslinjer som var tydelige på nettopp dette. 2.3 Mer om kassering Problemstillingen min handler hovedsakelig om den nye lovendringen har hatt innvirkning på kasseringen fordi biblioteket er pålagt å være en møteplass og en åpen arena. I dette kapittelet vil jeg presentere hva kassering er, og hvorfor det er viktig. Norske bibliotek har langt større boksamlinger enn de bør ha. En faglig forsvarlig kassering vil gjøre biblioteket langt mer attraktivt for brukerne og dermed gjøre det bedre i stand til å 11

19 ivareta sitt samfunnsoppdrag (Røgler, 2014). Slik starter Janicke Røgler sin artikkel i Bok og Bibliotek i artikkelen Derfor må vi kaste bøker. Dette er i tråd med folkebiblioteklovens 1, der det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet (Folkebibliotekloven, 1985). Dette betyr at det må kasseres. Det finnes selvfølgelig andre grunner til at det må kasseres, som for eksempel plassmangel. Den fysiske samlingen i et bibliotek eldes etter hvert, og for å holde samlingen oppdatert og aktuell er det behov for gjennomgang av materialet for å se på hva som må fjernes. Kassering er å fjerne utgått, utslitt og uaktuell litteratur, og andre medier som finnes i biblioteksamlingen. Pors introduserte begrepet døde bøker, og metoder for å identifisere dem. Dette er bøker som ingen låner lenger, men som kan være vanskelig å kvitte seg med om bøkene ser greie ut (Byberg, 2006, s. 19). Om låner de, tar de bare opp plass i hyllene som kan benyttes til aktuelle bøker. Pors sine nevnte metoder for å identifisere døde bøker til kassering består av tre forhold, kort presentert her: 1. Utslitte materiale: Unødvendig å diskutere. 2. Foreldet materiale: Her finnes det to aspekter, det første er kognitiv. Her antar man at materialets innhold og holdninger er utgått på grunn av at nytt materiale er tilgjengelig. Det andre aspektet er at har materiale kommet i ny utgave som tilsier at det gamle eksemplaret kan være overflødig. 3. Materiale lånes ikke ut lenger. Her må det tas en avgjørelse på om dette materiale er mulig å låne ut, eller om det skal kasseres. Han hevder at dette handler om identifisering av materiale som ikke lånes ut, eller det er veldig lite utlån på. Det finnes mange metoder for å lettere identifisere dette kasseringsmateriale, men at materiale ikke blir utlånt eller brukt er en god indikator på brukerens interesser. Med den digitale bruken i biblioteket er tilgjengeligheten blitt mer komplisert, og innkjøpene endrer seg i takt med dette. Kasseringen betraktes fortsatt som en god måte å holde samlingen oppdatert og attraktiv for publikum (Pors, 2006). Overfylte hyller fra gulv til tak vil ikke gjøre samlingen attraktiv for brukerne av biblioteket, det vil hindre dem i å kunne gå og gresse eller beite (Byberg, 2006) etter noe aktuelt. Kassering er med på å åpne samlingen for brukerne. CREW-håndboken (2008) viser at samlingsutvikling kan gi store muligheter for å skape et mer spennende bibliotekrom. Her 12

20 kommer kasseringen inn og kan legge til rette for ny bruk av bibliotekrommet. International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA) anbefaler at bibliotekene ikke har mer enn 2-3 bøker per innbygger, avhengengig av hvor stor kommunen er, og i 2012 var dette tallet i følge Røgler på 3,7 bind pr. innbygger i norske folkebibliotek (Røgler, 2014). Noe som forteller at norske folkebibliotek har for store samlinger, som igjen ikke vil egne seg som gode møteplasser, men heller som store boksamlinger. Noe som ikke er i tråd med folkebibliotekloven av Buskerudgeriljaen Buskerudgeriljaen er et godt eksempel på hvordan det kan kasserers, og de er disponible til alle bibliotek i hele landet, derfor er det aktuelt å ha med disse som et eksempel. Buskerudgeriljaen består av tre personer fra fylkesbiblioteket i Buskerud, som ble til da fylkesbiblioteket fikk en forespørsel av en av sine bibliotek om hjelp til å gå gjennom sin samling. Navnet Buskerudgeriljaen ga gruppa identitet og effektiv synliggjøring. Navnet gerilja ble benyttet fordi de ønsket å rykke ut, aksjonere, sette fokus på et tema og lage stunts. De jobber sammen med bibliotekets ansatte og går igjennom samlingen før kassering. Det er viktig for Buskerudgeriljaen å huske at bibliotekene er selvstendige enheter, og at de er en støttespiller, ikke en overordnet instans. Gruppen arbeider med innovasjon, nytenkning og endringsprosesser i bibliotekene de besøker. Buskerudgeriljaen kommer bare på invitasjon (Røgler, 2014). CREW Buskerudgeriljaen har en håndbok med praktiske retningslinjer de bruker ved sin kassering. Da de startet hadde de ingen praktiske retningslinjer å gå etter i sitt arbeide med kasseringen i bibliotekene. De fant en passende håndbok i Texas, dette var CREW, utviklet av Texas State Library and Archives Commission (Texas State Library and Archives Commission, 2008). De fikk tillatelse til å oversette denne, og CREW - Håndbok i samlingsutvikling for bibliotek er retningslinjene de bruker nå. Akronymet CREW står for kontinuerlig gjennomgang, evaluering og kassering av samlingen. Prosessen med å vedlikeholde og holde en samling oppdatert og aktuell er ofte vanskelig å få til i hverdagen slik at CREW prøver å gjøre den gjennomførbar selv om det er liten tid, for lite plass og for små ressurser. Det er fordi det er viktig å kassere litt hele tiden for å opprettholde en vital og levedyktig samling (Texas State Library and Archives Commission, 2008). 13

21 CREW- framgangsmåten består av ti trinn: 1. Gjør kasseringen til en del av bibliotekstrategien 2. Samle inn brukerstatestikk for å analysere samlingen 3. La kasseringen være en del av årshjulet i bibliotekets virksomhet 4. Samle inn materiale på en boktralle ved de hyllene som skal gjennomgås 5. Undersøk hele området du skal kassere 6. Lag en oppdatert lagerbeholdning over bibliotekets samlinger 7. Sjekk de kasserte bøkene mot ulike bibliografiske ressurser 8. Behandle boka etter hva som har blitt bestemt at skal skje med den 9. Sjekk for erstatninger og bestill 10. Lag en utstilling med bøker av høy litterær kvalitet som blir lite utlånt 14

22 3 Et eksempelkapittelet Kasseringsreaksjoner 3.1 Innledning Dette eksempelkapittelet inneholder noen deler av den aktuelle kasseringsdebatten i media fra 5. februar og noe utover våren i år. Debatten inneholdt både bibliotekarer, bibliotekstudenter og andre journalister, men jeg velger å avgrense til artiklene som handler om debatten mellom Morgenbladet journalist og litteraturviter Bernhard Ellefsen og direktøren for Nasjonalbiblioteket Aslak Sira Myhre. Artikler der lederen for Buskerudgeriljaen Jannicke Røgler og lederen for Deichmanske bibliotek Kristin Danielsen som sier noe om kasseringen eller debatten mellom Bernhard Ellefsen og Aslak Sira Myhre er også aktuelle. Buskerudgeriljaen fungerer som et kasseringseksempel på hvordan man kan jobbe med kassering. Derfor valgte jeg dem som et eksempel til min oppgave. Spørsmålene jeg hadde var i hovedsak om hvordan det var å ha besøk av dem, slik at jeg sendte en liten spørrerunde via e-post til fem bibliotek som har hatt Buskskerudgeriljaen på besøk. Disse bibliotekene fant jeg fram til ved å lese om Buskerudgeriljaens stunts. Som alle andre bibliotek i denne oppgaven anonymiseres svarene fra bibliotekene. Spørsmålene ligger i intervjuguiden i vedlegg 2. Aktuelle drøftinger kommer i oppsummeringen av oppgaven under 4.8 Diskusjon. 3.2 Debatten i media Da journalist i Morgenbladet Bernhard Ellefsen kritiserer direktøren i Nasjonalbiblioteket Aslak Sira Myhre for å være hovedtrusselen mot bokens videre liv i biblioteket (Ellefsen, 2016) i starten av februar i år vekket han biblioteknorge med sine meninger. Ut mot Aslak Sira Myhre Bernhard Ellefsen er ikke fornøyd og tillater seg å lese ut av de seneste årenes trender og politiske prosesser om biblioteket at boksamlingen i biblioteket ikke er noe som skal utvikles, men avvikles. Aslak Sira Myhre svarer at Ellefsens antagelser om at boksamlingen skal avvikles ikke vil skje, derimot at biblioteket i overskuelig framtid vil være hus med bøker. Ellefsen beskylder også Myhre for å ville den muntlige formidlingen av fysiske papirbøker til livs når han beskriver magasinbøker som usynlige og overflødige. Myhre svarer at de fysiske bøkene er bibliotekenes fremste formidlingsverktøy, for å gjøre nettopp det Ellefsen etterspør, formidling og leseglede av skjønnlitteratur. Myhre hevder at den fysiske boken er 15

23 det foretrukne mediet for lystlesing blant det norske folk. Ellefsen mener at fordi Myhre vil ha magasininnholdet ut av folkebibliotekene og inn i Nasjonalbibliotekets depotbibliotek i Mo i Rana beviser at nasjonalbibliotekaren vil formidlingen av den fysiske papirboken til livs. Fordi dyktige bibliotekarer ikke lenger vil ha mulighet til å hente seg en bok fra magasinet for å formidle. Ellefsen beskriver magasinet som en gullgruve og selve grunnfjellet i folkebiblioteket. Han mener at nasjonalbibliotekaren tar for lett på flyttingen av magasininnholdet, og at han ikke er klar over at magasinene blir brukt, og for noen er uerstattelig. Aslak Sira Myhre (2016) på sin side mener at ved å flytte magasininnholdet til Mo i Rana svekkes ikke bøkenes plass i folkebiblioteket. Fordi magasinene ikke er åpne for publikum vil det ikke være noe de savner. Det vil heller frigjøre ressurser og plass i bibliotekene. Myhre henviser til bibliotekene i Stavanger og Kristiansand, som har fått mer plass til arrangementer, eller biblioteket i Bergen, som har fått mer åpen hylleplass for aktuelle bøker til brukerne på grunn av dette (Myhre, 2016). Ellefsen (2016b) presiserer at han ikke kritiserer samlingspleien, men strukturendringen. Problemet er at Myhre ikke vil ta ansvar for at betydelige deler av samlingen forsvinner for å gjøre plass for andre oppgaver, og frigjøre personalressurser. På påstanden om at norske bibliotek kasserer for mye er nasjonalbibliotekaren (Myhre, 2016) uenig. Han hevder at det kjøpes inn flere titler nå enn før, slik at det er helt nødvendig at kassering blir like viktig som innkjøp i samlingsutviklingen. Han mener det er grunnen til økningen i kasseringen er at det har vært alt for lite kassering i for mange år, og at fjernlånet fungerer så godt som det gjør. Det økte fokuset på kassering de siste årene viser økt fokus på samlingsutvikling, ikke mindre, og Myhre hevder at det ikke blir mer formidling og utlån ved å drukne bibliotekarer og brukere med bøker. Norske folkebibliotek gjør mye for å motvirke ensrettingen i bokbransjen. Det lages arrangement og biblioteket gjøres om til en møteplass av samme grunn som at de kasserer. For å forvalte den norske folkeopplysningstradisjonen, bygge samlinger og formidle bredden i norsk litteratur, noe Myhre mener Ellefsen viser liten forståelse og interesse for. Ut mot Kristin Danielsen Bernhard Ellefsen hevder også at leder i Deichmanske bibliotek Kristin Danielsen mener at biblioteket må redefineres fra å være et sted hvor du finner, henter og leverer bøker, til å bli et sted hvor du blir inspirert og engasjert. Og med tanke på brukernes fremtidige lesevaner må biblioteket utvikle samlingen sin (Henriksen, 2016). Selv om Danielsen (2006) ikke 16

24 henvender seg direkte til Ellefsen i sin kommentar tolker jeg det som aktuelt når hun forklarer at Deichmanske har endret litt på fokuset, fra å ha et samlingsfokus til et tjenestefokus. Det har de gjort fordi tilgangen til kunnskap er enklere nå. Hun mener det er viktigere med en samling som skaper interesse enn å ha en stor samling. Samlingen får først verdi i kontakt med bruker. Danielsen hevder at grunnen til at aktiv formidling er blitt presisert i den reviderte folkebibliotekloven (1985) er fordi metoden stille til rådighet ikke dekker hele spekteret av brukernes behov. Hun beskriver arrangement, debatt, samtaler, foredrag, kurs og utstillinger som formidlingsverktøy til aktiv formidling, og aktiv folkeopplysning, ikke events. Deichmanske bibliotek ønsker å gå fra et bibliotek til mitt bibliotek, slik at Danielsens enkle poeng er at bibliotekets endringsprosess bør skape begeistring, ikke bekymring. Det du har skal ikke bli borte, det vil bare bli bedre. Ellefsen (2016b) mener at Nasjonalbiblioteket har en klar innflytelse når Myhre bruker vi når han sier at vi skal fjerne magasiner med de usynlige og overflødige eksemplarene (Myhre, 2016). Ellefsen mener at det er selvsagt at Nasjonalbiblioteket har innflytelse siden de er statens utviklingsorgan for biblioteksektoren og skal i følge mandatet bidra til å utforske og gjennomføre ein nasjonal bibliotekpolitikk for folke- og fagbibliotek (Najonalbiblioteket, Udatert). Kristin Danielsen på sin side hevder at Nasjonalbiblioteket eller Aslak Sira Myhre ikke kan påvirke Deichmanske eller andre folkebiblioteks samlinger. Fordi alle bibliotek velger selv hva de vil ha i sine samlinger, hva som skal kastes og hva som skal kjøpes inn (Danielsen, 2016). Når Nasjonalbiblioteket nå lanserer Biblioteksøk vil dette avlaste Deichmanske, som har fungert som landets største fjernlånssentral. Danielsen framhever at dette vil øke tilgangen til bøker til bibliotekene, ikke minke. Hun hevder at folkebibliotekenes oppdrag er ikke å ha alt, men skaffe tilgang til alt. Hun mener det er viktig å fokuserer på det som er relevant i sitt bibliotek. Fordi alle folkebibliotek skal ha forskjeller i sine samlinger. Hun mener også at det ligger i navnet folkebibliotek, at de skal være tilstede for folket. Samfunnsoppdraget er fortsatt det samme, de skal spre kunnskap, peke på sammenhenger og oppfordre til kritisk refleksjon. Derfor holder det ikke bare å fylle et rom med bøker. Ut mot Buskerudgeriljaen Bernhard Ellefsen (2016) kritiserer Buskerudgeriljaen for å kassere for mye, og at siden 30 40, opptil 50% av samlingen forsvinner når de kasserer så er det mer enn utdatert og utslitt materiale som forsvinner. Han hevder at kasseringskriteriene som ligger til grunn bare passer 17

25 til fagbøkene som inneholder blant annet utdaterte fakta, men hva med skjønnlitteraturen? Jannicke Røgler (2016) fra Buskerud fylkesbibliotek, og leder for prosjektet Buskerudgeriljaen, skriver i en bloggpost på Jannickes kvitretank at hun etter å ha lest Ellefsen henvisning av Buskerudgeriljaens kasseringsarbeide inviterte han med på kassering. Røgler hadde bemerket seg at Ellefsen hevder at noen bibliotek driver mer samlingsavvikling enn samlingsutvikling. Derfor ville hun at han skulle komme og se hvordan de jobbet. De var enige om at utdatert og utslitt materiale måtte fjernes, også det som ikke ble brukt lenger på grunn av Google. Røgler merket seg også at de var veldig enige om hvor viktig litteraturformidlingen var, og at det var flott å høre at flere var enige i at bibliotekene bør tenke mer som bokhandlere i sin formidling. Begge har en fortid i bokhandel. At personlig veiledning er viktig for å vekke interesse hos brukeren. Det må stilles krav til bibliotekarene i et folkebibliotek at de kjenner varegruppene sine, og at de holder seg oppdatert i det nye. Røgler (2016) observerte at Ellefsen var innom 70-tallets bibliotekarideal om nøytralitet. At vi ikke tør å si sin subjektive mening i frykt for å såre leser, men dette kolliderer med virkeligheten om at vi ønsker å høre andres leseopplevelser. Ellefsen har et tradisjonelt syn på hva kjerneoppdraget til folkebiblioteket er. Han vil helst sette litteraturen og formidlingen i høysetet. 3.3 Buskerudgeriljaen - noen besøkte bibliotek Fokuset på kasseringsdelen i samlingsutviklingen gjorde det relevant å høre litt om hvordan det er å ha besøk av Buskerudgeriljaen. Dette er et lite utvalg av bibliotekene som har hatt besøk. Og fordi dette er et eksempelkapittel gir dette bare et lite innblikk. Alle fem bibliotekene jeg henvendte meg til svarte. Buskerudgeriljabesøk opplevelsen Opplevelsen av besøket til Buskerudgeriljaen var for det meste positivt, men også noe delt. Bibliotek F var fornøyd med kasseringen, men prosessen ble ikke forankret i personalet, og de fikk for lite eller ingen informasjon. De hadde kasseringshjelp i en av sine filialer, og ingen som jobbet der var tilstede under kasseringen. Dermed ble det kassert en del bøker de ikke burde. Dette var bøker med stor lokal forankring, og som ikke stod fysisk på referansehyllen, men som det ble kopiert fra. De ble ikke utlånt, men som i praksis ble brukt som oppslagsverk. Ved en kikk på utlånstallene ville det være logisk å kassere de, men med riktige 18

26 personer til stede ville det vært unngått. Bibliotek G kan ikke svare på dette spørsmålet for besøket var før biblioteksjefens ble ansatt. Bibliotek H synes geriljaen var arbeidsomme og effektive. Bibliotek I synes også de var arbeidsomme og effektive, og de samarbeide godt om kasseringen. Geriljaen tok ut det de mente kunne kasserers, de ansatte gikk over og tok seg av kasseringsjobben. De stod igjen med et lysere bibliotek som fremsto ryddig og oversiktlig. Bibliotek J hadde et godt samarbeid med geriljaen, og prosessen gikk temmelig smertefritt. På forhånd hadde de ansatte gruet seg endel, og noe av grunnen til at hyllene var fulle var fordi ingen ville kaste. Den første dagen hadde de et lite møte hvor Buskerudgeriljaen svarte på spørsmålene de ansatte hadde Buskerudgeriljaen utlån Fire av de fem bibliotekene opplevde økning i sine utlånstall etter kassering. Bibliotek F regner med at utlånstallene økte, men at dette ble sjekket av foregående biblioteksjef. Bibliotek H merket en korttidseffekt på cirka et år. Bibliotek I merket at omløpstallene ble mye høyere. Bibliotek J merket ingen nevneverdig endring etter besøket, fordi det som ble kastet stort sett var hyllefyll. De har opplevd at kasserte bøker har blitt etterspurt, men de har de kunnet fjernlåne. Kasseringsreaksjoner Alle fem bibliotekene opplevde både positive og negative reaksjoner på kasseringen. Bibliotek G og J opplevde reaksjoner fra en journalist som var ukjent med at bibliotek kasserer. Bibliotek G opplevde denne journalisten som pågående. Ansatte Hos to av de fem bibliotekene opplevde de reaksjoner fra de ansatte. Bibliotek F savnet å ikke få sjansen til å kassere selv, fordi de mener at deres kunnskap om samlingen og brukerne er verdifull for kasseringen i sin samling. Noe som da ble satt vekk til Buskerudgeriljaen. Der savnet de også en kunnskapsoverføring i ettertid. Bibliotek H opplevde at faste ansatte reagerte på at det var tatt for mye av det som går lokalt, fordi geriljaen ikke kjenner lokale forhold. 19

27 Publikum Tre av de fem bibliotekene opplevde reaksjoner fra publikum, både positive og negative. Bibliotek F og I opplevde noen negative reaksjoner fra publikum som syntes det var blitt for få bøker å gå og se i. De fleste reaksjonene var positive. Bibliotek F opplevde at publikum syntes det var blitt mer oversiktlig med fine nye bøker. Bibliotek J hadde oppe mens de kasserte, og opplevde endel reaksjoner både under og etter. De fikk reaksjoner som Hva er det dere holder på med? eller Dette kan dere ikke gjøre!, det så nok litt brutalt ut når de stod å kastet stabler med bøker ut av vinduet ned i en kontainer. De positive reaksjonene kom i ettertid når brukerne så at det var blitt oversiktlig og enklere å finne det de lette etter. De som syntes hyllene var litt tomme ble beroliget med at de skulle fylles opp igjen. Alle var enige om at en ryddejobb var nødvendig. Buskerudgeriljaen kasseringskunnskap Tre av de fem bibliotekene syntes ikke geriljaen tilførte de noe kasseringskunnskap. Bibliotek F synes det ble tilført minimalt med kunnskap til de andre ansatte. Fordi det var bare biblioteksjefen på den tiden som var involvert. Men de har hatt god nytte av CREWhåndboken. Bibliotek G fikk ikke tilført noe direkte, der kasseres det friskt på egenhånd. Men for den som overtok et overfylt og rotete bibliotek for endel år siden var dette til uvurderlig hjelp. Noe som indirekte også har hjulpet dagens biblioteksjef. Bibliotek H synes prosessen var en tankevekker, og de opplevde at det var mye de kunne kvittet seg med selv om de går igjennom hyllene hver sommer. De kommenterte også at kassering må sees i sammenheng med tiden vi lever i. Bøkene har kortere levetid, fjernlånsmulighetene er enklere, internett og e-bøker spiller inn, slik at det er mange sider ved dette. Bibliotek J hadde stor nytte av prosessen, både kunnskapsmessig og gjennomføringsmessig. De gikk igjennom og fikk forklart CREW-manualen, og fikk se hvordan de arbeidet med den. Buskerudgeriljaen kassering i ettertid På spørsmål om besøket fra geriljaen har ført til at det er enklere for bibliotekene å kassere i ettertid, svarte fire av fem at det var blitt enklere. Bibliotek F har ikke hatt noen påvirkning av hjelpen. 20

28 Bibliotek G ser at dette har vært en uvurderlig hjelp, og en god opprydning for de som jobber alene. Siden kassering er noe som foregår hele tiden, og man knapt nok er rundt før man begynner på nytt igjen, er det enklere å rydde og holde orden etter besøket fra geriljaen. Bibliotek H har fått bedre oversikt over det som er igjen av samlingen. Bibliotek I kasserer i større grad nå enn før og ikke bare til sommeren. De har også blitt mer bevisst på kriterier for kassering, og omløpstall. Bibliotek J er ikke helt ferdige, og skal ha et nytt besøk om ikke lenge. Men så langt har det blitt mye enklere for dem å kassere etter besøket. Nå har de som mål om at hyllene ikke skal bli så fulle igjen. Lokalsamlingen I ett av bibliotekene kom et hjertesukk om lokalsamlingen. Denne biblioteksjefen overtok en samling med enorme hull i lokalsamlingen, noe som i ettertid førte til at de har måttet bruke mye tid og ressurser på å få fylt igjen disse hullene. Om dette er et resultat av rundhåndet kassering fra Buskerudgeriljaen kom ikke klart fram, da biblioteksjefen overtok etter de hadde vært på besøk. Dette tolkes mer som et varsko om at man ikke må kassere i lokalsamlingen, da denne litteraturen ikke går ut på dato, og å bare ha et eksemplar vil være ugunstig når dette eksemplaret blir utslitt, og eller borte. 3.4 Oppsummering av eksempelkapittelet Debatten i media er interessant fordi det er viktig å belyse alle aspekter ved et fag. Det er sterke følelser for folkebiblioteket også utenfor biblioteknorge, noe som bare må tolkes positivt. Når man setter spørsmålstegn ved det som er viktig vil det bare føre til mer bevisstgjøring. Noe jeg tar ut av debatten om kassering når Bernhard Ellefsen kritiserer Aslak Sira Myhre. Ellefsen (2016b) understreker at han kritiserer strukturen, ikke samlingspleien. Og mener at nasjonalbibliotekaren ikke tar ansvar for at store deler av samlingen forsvinner. Aslak Sira Myhre (2016) hevder på sin side at det ikke kasseres nok i norske folkebibliotek. Han hevder også at to grunner til at det kasseres så mye nå er fordi det er kassert alt for lite i for mange år, og at fjernlånet fungerer såpass godt slik at det ikke er behov for alle å ha alt. Derfor kan man fokusere mer på å ha en levende samling, som lederen i Deichmann Kristin Danielsen (2016), hun er hevder at samlingens først får verdi i kontakt med bruker. Og at en levende samling opprettholder samfunnsoppdraget om å peke på sammenhenger, oppfordre til kritisk tenking og ikke minst spre kunnskap. 21