02:13 TEMA: NORDIC BALTIC BIOENERGI DRIVSTOFF 4 7 BIOENERGI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "02:13 TEMA: NORDIC BALTIC BIOENERGI 12 23 DRIVSTOFF 4 7 BIOENERGI"

Transkript

1 02:13 TEMA: NORDIC BALTIC BIOENERGI DRIVSTOFF 4 7 BIOENERGI

2 INNHOLD Lønnsom norsk produksjon av biodrivstoff til fly...4 Ny forskningsfabrikk for biodrivstoff...6 Det biobransjen trenger nå er tålmodighet...8 Hva skjer med grønne næringer?...11 Welcome to the Nordic Baltic Bioenergy Hovedstaden snart oljefri...13 Bioenergy Promotion 2- from strategies to activities...16 Nordic Baltic Bioenergy 2013 Program...18 Green Island Green growth?...20 Utnytt spillvarmen i hele Europa...23 Vil starte råvarebørs for trevirke...24 Størst og mest fornybar...26 Studietur til Wels i Østerrike...28 Gris og flis gir full jobb...30 Salg av varme gir økt inntekt i landbruket...32 Fjern tilskuddet til energiflis fra hogstavfall...33 Innkalling til årsmøte...34 Presseklipp...35 BIOENERGI Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening Norsk Bioenergiforening Roald Amundsensgate Oslo Telefon: E-post: Redaksjonsutvalg: Andreas Bratland, Norges forskningsråd Arnold Kyrre Martinsen, Nobio Erik Nilssen, Bioenergi AS Hrefna Johannesdottir, Nobio Annonser: Telefon: Bioenergi distribueres til NOBIOs medlemmer, energiverkene, kommuner, fylkeskommuner, forskningsinstitusjoner og konsulentfirmaer.

3 Inge Den norske regjeringen har ikke noen spesifikke krav VIL REGJERINGEN HA BIODRIVSTOFF? Olav Fure Daglig leder Det tok åtte måneder fra klimaforliket ble vedtatt i Stortinget til regjeringen nærmest i en fotnote melder at forliket brytes. Klimameldingen og det påfølgende klimaforliket er tenkt som et veikart for å nå Norges klimaforpliktelser fram mot Her legges det opp til politikk som på en rekke områder skal skape et mer klimavennlig samfunn. Energiproduksjon er et sentralt områder når man skal hindre «farlige klimaendringer» som det heter fra den samme regjeringen. I klimaforliket heter det at dagens 3,5% bio-innblanding i drivstoff skal økes til 5% når det foreligger akseptable bærekraftkriterier og at regjeringen har som mål å øke dette opp mot 10% når det er opparbeidet erfaring med bærekraftkriteriene. Dette er «rene ord for penga» og burde være klare føringer for den videre utviklingen av biodrivstoff i Norge. Men, bransjen husker fortsatt godt biodieselsaken og registrerer at regjeringen nå gjør samme operasjonen på ny. Regjeringen øker IKKE innblandingskravet for biodrivstoff. Dette gjør de fordi de mener EUs krav om bærekraft i produksjonen av biodrivstoff ikke er gode nok. Men kravene regjeringen sikter til er allerede under revisjon i EU-systemet, der de vil bli betydelig skjerpet. Den norske regjeringen har ikke noen spesifikke krav for denne revisjonen og overlater dette arbeidet helt og holdent til EU. Hvordan kan næringslivet da vite når «godt nok» er godt nok? Hva er Norges posisjon til revisjonsforslaget som EU har ute til beslutning nå? Transportsektoren står for 1/3 av CO 2 - utslippene i Norge og veitrafikken er en viktig del av dette. Flere forhold kan påvirke dette utslippet, men det er vanskelig å komme utenom metoder som reduserer det fossile CO 2 -utslippet fra person- og nyttebil trafikken. El-biler og biogass kan dekke noe av behovet. Innblanding av biomateriale i fossilt drivstoff er en opplagt viktig del av løsningen. En dag skal norsk økonomi bæres av et næringsliv uten fossile steroider. Men, det forutsetter at vi klarer å ta vare på bransjer og næringer som vil være sentrale i en slik økonomi. Nå svekkes og utarmes de sakte, men sikkert. For virksomheter som har et stort behov for forutsigbarhet er det trist å være vitne til regjeringens vingling og løftebrudd. God klimapolitikk og god næringspolitikk kastes på dynga. Vi hadde vel ventet noe bedre? Bioenergi med nytt format og layout Magasiner og andre regulære publikasjoner må i blant friskes opp. Så også Bioenergi. Vi gjorde et forsøk med forrige nummer (1/2013). Det var dessverre ikke så vellykket. Layout en fungerte ikke optimalt. I tillegg gjorde trykkeriet en feil og bladet ble trykket med feil raster. Vi har startet på nytt. Det magasinet du nå leser er litt større i format og med en layout vi tror vil være mye mer tiltalende. Vi hører gjerne fra deg! Redaksjon: Astri Kløvstad (redaktør) Tlf: Line Venn Tlf: Johs Bjørndal Tlf: Grafisk design: Cecilie Cappelen Grandt Tlf: Judith Pløen Tlf: Trykk: Format: mm Trykt på Arctic Volume 100g (omslag 150g) Berkley Oldstyle Book 9,3/11,5 Forsiden: Inge Olav Fure, Hege Holte Nielsen, Hrefna Johannesdottir og Arnold Martinsen i Nobio ønsker nordiske og baltiske deltakere velkommen til bioenergikonferanse på SAS-hotellet i mai. Foto: Astri Kløvstad 02:13 TEMA: NORDIC BALTIC BIOENERGI DRIVSTOFF 4 7 BIOENERGI

4 Biodrivstoff FORDELING: Seniorrådgiver i Avinor, Olav Mosvold Larsen, understreker at Avinor ikke nødvendigvis skal bruke alle de 100 millionene på Follum. Og dessuten at finansieringen av en fabrikk for produksjon av fornybar Jet A-1 her blir et løft som flere må være med på. Foto: Torunn Sneltvedt. GLAD: Prosjektleder i Viken Skog, Ole Petter Løbben, er godt fornøyd med å ha fått markedsaktøren Avinor med i utviklingen av Treklyngen. Foto: Astri Kløvstad. (til høyre) Lønnsom norsk produksjon av biodrivstoff til fly En ny rapport konkluderer med at biodrivstoff til fly kan produseres i stor skala her i landet, til konkurransedyktige priser og med norsk skogsvirke som råstoff. Avinor og Viken Skog er allerede i dialog. Tekst: Astri Kløvstad Avinor har fått konsulentfirmaet Rambøll til å analysere mulighetene for å produsere biodrivstoff til fly, såkalt Jet A-1, på en bærekraftig måte i Norge, og å regne ut hva slikt drivstoff i så fall vil koste. Dette er også omtalt i Bioenergi nr Nå er rapporten ferdig. Hele verdikjeden ved produksjon av slikt drivstoff er vurdert i analysen, fra dyrking og uttak av råstoff, via teknologier for prosessering og raffinering, til ferdig drivstoff levert på flyplass. Og den konkluderer med at det er teknisk og økonomisk mulig å tilrettelegge for produksjon av bærekraftig fornybar Jet A-1 i Norge innen Forutsetningen for at man kan produsere til konkurransedyktige priser er at man får solgt biproduktene fra produksjonen også. Den produksjonsteknologien Rambøll peker ut som den mest økonomiske og samtidig mest klimabesparende på kort og mellomlang sikt, er en termokjemisk omdanningsprosess med forgassing av biomasse fra skog, omtalt som Fisher-Tropsch (FT) teknologien. Her er biproduktene biodiesel, bionafta og ulike kjemikalier i tillegg til varme. Og inntekten fra salg av disse er også med i regnestykket. Tre er beste råstoff Analysen av mulig råstoff viser at biomasse fra skog, det være seg grot eller massevirke, er viktigst i Norge på kort sikt. Marine råstoff som mikroalger, makroalger og avfall fra fiskeri og havbruk er vurdert, men ikke funnet lønnsomt per i dag. Muligheten 4 BioEnergi 02/13

5 Grenland Rønningen (Slagentangen) (Herøya) (Rafnes) LOGISTIKK OG LOKALISERING SØKEOMRÅDER Østfold Fredrikstad (Halden Sarpsborg) (Moss / Kambo) Biodrivstoff Buskerud Follum (Eggemoen) Vestlandet Haugland (Kårstø) (Kollsnes) (Mognstad) Hedmark Elverum Løten (Sørli) (Haslemoen) Grenland Rønningen (Slagentangen) (Herøya) (Rafnes) Østfold Fredrikstad (Halden Sarpsborg) (Moss / Kambo) MULIGE LOKALITETER: Analysen har konkludert med at dette er de fem områdene som egner seg best for etablering av produksjonsanlegg for biodrivstoff. FOR LITE: Luftfartsbransjen er positiv til å ta i bruk biodrivstoff, men per i dag er tilgjengeligheten for dårlig og prisen for høy. Foto: Astri Kløvstad. for import av råstoff fra skogen vil være til stede som et supplement. For å oppnå luftfartssektorens egne målsettinger om % reduksjon i klimagassutslipp fra bransjen i ved å fase inn biodrivstoff, er det behov for millioner liter fornybar Jet A-1. Det tilsvarer i følge rapporten 2,7 3,6 millioner fastkubikkmeter skogsvirke eller annen biomasse med et energiinnhold på 6-8 TWh. Siden bare halvparten av det produserte drivstoffet vil være bio Jet A-1, vil det være behov for 8 10 fabrikker som produserer 50 millioner liter biodrivstoff i året. Flere aktuelle steder Rambølls underleverandør Analyse&Strategi har undersøkt hvor i Norge slik produksjon helst bør foregå. Denne vurderingen er basert både på valg av produksjonsteknologi, valg av råstoff og avstand til råstoffkilden, leveringsstedet for det ferdige Jet A-1-drivstoffet, markedet for biprodukter, potensielle synergieffekter ved samlokalisering med annen industri, tilgjengelige arealer og transportinfrastruktur. Dette resulterte i fem relevante områder (se kart), som Rambøll understreker at må analyseres videre for å finne de mest egnede lokalitetene for en norsk verdikjede. Avinor satser, Samme dag som rapporten ble lagt fram, kom også nyheten om at Avinor vil investere 100 millioner kroner i ulike prosjekter og utredninger som kan bidra til å realisere biodrivstoffproduksjon til norsk luftfart over en 10-årsperiode. Dessuten at Avinor har signert en intensjonsavtale med Viken skog om å gå inn med midler i Pan Innovasjon AS. Dette er en såkalt industriinkubator knyttet til prosjektet Treklyngen på den nedlagte Follumfabrikken ved Hønefoss. Som kjent er Viken Skogs planer her å etablere en skogbasert industriklynge hvor hele tømmerstokken skal utnyttes og hvor de ulike aktørene skal kunne dra nytte av samdriftsfordelene som en slik samlokalisering vil gi. men ikke bare på Follum Det tok ikke lang tid før media kokte dette sammen til at Avinor satser 100 millioner kroner på Follum, noe seniorrådgiver Olav Mosvold Larsen i Avinor kontant dementer. Det vi har sagt er at vi skal investere disse pengene i ulike prosjekter og over tid, understreker han. Vi ønsker å gå inn på eiersiden i Pan Innovasjon og der vil vi være med på å vurdere ulike prosjekter for å få realisert produksjon av fornybar Jet A-1 på Follum, men så holder vi dørene åpne for andre prosjekter også. Vi skal bruke god tid på å finne ut hvordan pengene best kan anvendes. Og Follum vil trolig bare kunne produsere noe av det biodrivstoffet som trengs, det vil bli behov for flere fabrikker, sier Mosvold Larsen. Glede i Viken I Viken Skog er det uansett stor glede over å ha fått Avinor med på laget. Det føles veldig riktig å begynne i denne enden, å faktisk ha med en aktør som representerer et marked som etterspør et produkt, sier prosjektleder i Treklyngen, Ole Petter Løbben. Han legger ikke skjul på at det fortsatt er mange steiner som skal snus og mye arbeid som skal gjøres før en biodrivstoffproduksjon kommer i gang. Men bare signaleffekten av at Avinor nå har meldt seg som partner i innovasjonsselskapet er viktig for Viken. Det blir en prioritert oppgave framover å finne flere aktører som kan være med på å løfte dette, og det tyngste er å få med de første, sier Løbben. Han har også tro på at Avinor i tillegg til å bidra med penger kan hjelpe til med å knytte kontakter til miljøer som har kompetanse innen drivstoffteknologi. Det vil koste mange titalls millioner bare å planlegge og utvikle prosjektene på Follum fram til de er byggeklare. Avinors bidrag blir en del av det, sier Løbben. Han legger til at Treklyngen i tillegg til biodrivstoff skal ha to andre ben å stå på også, nemlig tremekanisk industri og treforedlingsindustri. Innen det kommer på plass kan vi jo ikke si oss fornøyd. Men dette er et godt skritt i riktig retning, sier han. BioEnergi 02/13 5

6 Biodrivstoff DER ER DET: Administrerende direktør ved Borregaard, Per A. Sørlie peker ut den nye forskningsfabrikken blant de andre bygningene, rørene og tankene på industriområdet for finansministeren. SEREMONI: Je hadde sett førr meg å trykke på en knapp, men det går fint å klyppe over ei snor og, sa finansminister Sigbjørn Johnsen da han åpnet den nye fabrikken. Ny forskningsfabrikk for biodrivstoff Borregaards nye demonstrasjonsanlegg for produksjon av grønne kjemikalier og sukker basert på biomasse ble nylig åpnet av en entusiastisk finansminister Sigbjørn Johnsen. Tekst og foto: Astri Kløvstad Når dette kommer dit vi vil ha det, blir dette en evighetsmaskin, sa Johnsen. Skogen er en fornybar ressurs. Sollyset er der hele tida, og det brukes til å produsere et kretsløpsdrivstoff. Da kan vi i ordets rette forstand snakke om den grønne oljen! Johnsen understreket at det er viktig å få fram nye produkter og omstilling i industrien slik at produksjonsgrunnlaget i fastlandsindustrien blir styrket. På ett eller annet tidspunkt skaleres oljevirksomheten ned, og når det skjer må vi ha en verdiskapning i fastlands-norge, fortsatte han. Alternative råstoff Nå er ikke det nye anlegget til Borregaard en fullskala biodrivstoff-fabrikk. Det er en forskningsfabrikk hvor målet er å prøve ut ulike typer biomasse som råstoff og å finne den mest optimale metoden for å produsere sukker fra dette. Teknologien for å lage etanol av sukkeret er kjent og etablert fra før. Vi bruker jo tømmer. Og noe av problemet med treforedling i Norge, er at tømmer er et veldig dyrt råstoff. Faktisk har Norge det dyreste tømmeret i hele verden. Det har vi lært oss å leve med her ved Borregaard, ved å utnytte alle komponenter i råstoffet og dermed ha en høy verdiskapning. Men med den nye forskningsfabrikken vil vi også se på om vi kan bruke andre råstoffer, som halm, hogstavfall eller annet til å produsere sukker, sa Borregaards administrerende direktør Per A. Sørlie. Enzymatisk prosess Den nye teknologien som Borregaard har utviklet og søkt patent på heter BALI. Den går ut på først å kjøre biomassen gjennom et kjemisk trinn som er velkjent ved bedriften fra før, og som resulterer i at ligninet skilles ut fra fibrene. Ligninråvaren kan Borregaards folk mye om fra før, det er behandlingen av fibrene som er det nye. I det neste trinnet brukes nemlig enzymer til å bryte cellulosefibrene ned til sukker. Deretter kan altså dette sukkeret fermenteres til andregenerasjons bioetanol. Sørli var nøye med å understreke at dette blir et bærekraftig og miljøvennlig drivstoff som ikke konkurrerer med jordbruket om 6 BioEnergi 02/13

7 Biodrivstoff RÅSTOFFUTNYTTELSE: Martin Lersch, seksjonsleder for det nye anlegget, Biorefinery Demo, viser finansministeren at alle komponenter ved trevirket utnyttes og ingen ting går til spille. arealer og dermed ikke går på bekostning av matproduksjon. Produserer kunnskap Så langt har anlegget vært prøvd med granflis, pilkvister med bark og bagasse, som består av plantefiber fra sukkerrør. Anlegget må kjøres sammenhengende i 5-6 døgn for å få et representativt svar på hvordan råvaren og maskineriet fungerte. Seksjonsleder for demoanlegget, Martin Lersch, forteller at anlegget er bygget opp av standard utstyr, men med mulighet til å flytte om på de ulike komponentene og prosessene. Innovasjonen består mye i hvordan de ulike komponentene settes sammen, sier han og legger vekt på at her skal det først og fremst produseres kunnskap. Man skal lære seg å forstå styring av den enzymatiske prosessen. Arbeidet med denne teknologien startet i Borregaards forskningsavdeling i Det var på den tiden etterspørselen etter andregenerasjons biodrivstoff i verden begynte å gjøre seg gjeldende. Etter å ha fått gode resultater med metoden i laboratorium, har prosessen nå blitt skalert opp 1000 ganger i det som nå står ferdig som en demonstrasjons- og forskningsfabrikk. Økonomisk løft Investeringen har kostet over 130 millioner kroner. Det er et stort løft for oss og det hadde ikke gått uten de 58 millionene vi har fått i investeringsstøtte fra Innovasjon Norges Miljøteknologiordning, sa Sørlie. Han erkjente at det er et stort beløp for et demoanlegg, men mente at med en såpass banebrytende teknologi, og så store investeringer som et fullskala anlegg vil kreve, er det nødvendig å gå veien om et demoanlegg. Det er mange operasjoner i en forskningsprosess, og driften av dette anlegget vil også kreve midler. Anlegget i seg selv vil aldri bli lønnsomt, la han til. Politikken viktig For faktisk å begynne å produsere andregenerasjons bioetanol på kommersiell basis kreves det at det er et marked for disse produktene. Og dette er jo politisk styrt rundt omkring i verden. I Norge er det flere ting man kan ta stilling til, som innblandingsforhold og innblandingspåbud, regler for offentlige innkjøp og avgiftspolitikk, sa han med adresse til finansministeren. Det er ingen konsistent politikk på dette i Norge, men det vil være med å påvirke hvor enkelt det blir for oss å introdusere biodrivstoff i stor skala i Norge og Europa for øvrig. Anlegget ble bygget opp i løpet av 2012, og Borregaard skal bruke 2013 på å kjøre det. I andre halvår 2014 vil de ha nok informasjon til å ta en investeringsbeslutning. Men Lersch vil ikke forskuttere hvor en eventuell investering i et fullskala produksjonsanlegg blir. Sarpsborg er vel tvilsomt, men vi skal aldri si aldri. Vi må gjøre en økonomisk vurdering og sammenholde råvaren, innsamling og pris for den og egenskapen ved produktet med markedet hvor skal vi selge produktet? Og så må vi ta en beslutning på rent kommersielle vilkår. Rammebetingelser er selvfølgelig en del av det totale bildet, understreket han. BioEnergi 02/13 7

8 Portrettet Det biobransjen trenger nå er tålmodighet FrPs talsmann i energi- og miljøkomitéen tror bioenergien har noen tunge år foran seg. Grunnen er at markedet og rammevilkårene skaper strømoverskudd og lave priser. Og klimaforliket har noe av skylda. Tekst og foto: Line Venn Tegning: Knut Høihjelle og da mener Fremskrittspartiet at når vi får 1% avkastning på utenlandske investeringer og låner ute til 3,5% rente, må vi endre handlingsregelen og investere direkte i Norge, i for eksempel vei. Ketil Solvik- Olsen møter iført mørk dress, blanke sko og telefon til øret. På vei til kontoret sitt på Stortinget avbryter han bare samtalen for å avtale intervjutid med et par Aftenpostenjournalister i korridoren. Ja, jeg må jo svare når NRK ringer meg, unnskylder han sin egen mottakelse når samtalen er over og kontoret nådd. Et kontor som for øvrig prydes av nærmere 100 modellbiler, i stor grad amerikanske, men også en liten hylle med østeuropeiske Moskvitsj og Drabant. Og et par franske modeller laget av ølbokser på Madagaskar. Ja, man blir litt påvirket av å vokse opp på en bensinstasjon på Bryne, smiler Solvik-Olsen. Det har også preget ham politisk, skal vi tro ham selv. Jeg vokste opp med foreldre som er selvstendig næringsdrivende, som har måttet jobbe mye og ikke hatt de samme sosiale ordningene som de ansatte. En del har vært utfordringene med byråkratiet når man ønsket å utvikle bedriften. Mange har de samme frustrasjonene når man føler byråkratene vektlegger uvesentlige detaljer for eksempel i skogbransjen nå, påpeker FrP-politikeren. Hva tror du den rådende situasjonen i skogbransjen nå vil få å si for bioenergibransjen? Norge har en god råstoffsituasjon, vi har mye skog, men det er vi ikke alene om. Så logistikken må være lønnsom. Nedleggelsen av Union i 2005 skulle lagt til rette for en offensiv næring. I stedet har vi sett en gradvis utarming av den norske treforedlingsindustrien. Virkemidlene kommer jo ikke. Og nå snakker man om at Staten må gå inn på eiersiden. Det er en helt feil strategi og skyldes den ovennevnte handlingsregelen. På grunn av den kan ikke regjeringen velge å legge for eksempel to oljemilliarder i bedre infrastruktur med oppgradering av skogsbilveger, offentlige veg og bane. Derimot kan de legge de samme milliardene inn på eiersiden i industrien via Investi-Nor. Systemet fører til et dårlig valg av virkemidler akkurat i denne saken, mener Solvik-Olsen. Og som største leverandør av råstoff til bioenergi vil politikken som legges for skogbruket også få innflytelse for biobransjen, mener han. Handlingsregelen må ikke gjelde for investeringer i høyere verdiskapning for fremtiden. Det må gjelde definerte klynger som maritim sektor, marine næringer fiskeri, energibransjen både petroleum og fornybar inkludert skog og bioenergisektoren. Man må på kunne satse på forskning og industriutvikling gjennom gode institusjoner og rammer som kan sannsynliggjøre en markedsverdi. For eksempel kan det kanskje bli god butikk ut av et bioraffineri i innlandet. Da er det lurt å sette opp et organ som kan bidra til å finne nye gode løsninger, slik petroleumsbransjen har gjennom Konkraft, Demo 2000 og OG21. Disse støttes av staten. Det samme kan gjøres for skogindustrien der man kan se på logistikk inn til fabrikktomt og utvikle de industrielle mulighetene for tømmeret, mener Solvik Olsen. Hvordan da? Kongstanken er å se på hvordan Norge kan bli verdensmester som energiprodusent, en utvikler av teknologi, markedsforståelse og forskning. Blant annet å se på hvordan vi kan utnytte energien i tømmeret på en bedre måte. Da må det virkelig satses. Dagens sentre for miljøenergi får tilført 20 og 30 millioner kroner. Vi blir ikke ver- 8 BioEnergi 02/13

9

10 Portrettet densledende av det, mener Solvik-Olsen som ønsker vi skal bli så gode at utenlandske forskere, studenter og arbeidstakere innenfor sektoren skal ønske seg til Norge. Fordelen i Norge er at du får komplette klynger, det er oversiktlig og lite, små murer mellom bransjene, relativt flatt hierarki. Det er lett å få oversikt over potensialet, markedet og finansieringsmulighetene. Dessuten er vi altså et kapitalrikt land. Da trenger vi bare litt mer guts på å ta den risikoen og bruke pengene, påpeker Solvik-Olsen. Hva er det beste politiske grepet som er gjort for bioenergien? De rødgrønne har gjort mye på fjernvarme og pelletskaminer. Det skal de ha ros for. Men satsingen har vært ubalansert og man har brukt mer på å lage anlegg enn på produksjon av råstoffet, pellets blant annet. Dette har ikke vært tilpasset markedet. Alle gode ønsker til tross, rammebetingelsene og markedet vil ikke gi rom for at dette skal fortsette. I den forbindelse er det viktig å se det brede markedet. Store deler av verden trenger ikke varme. Globalt tror jeg denne satsingen må være flytende. Det er nok transportsektoren som er mest spennende, påpeker Solvik-Olsen. Og da er han inne på hvilke politiske grep som har ødelagt mest, biodrivstoff. Uforutsigbarheten i avgiftspolitikken har vært katastrofal, sier Solvik-Olsen. Han minner om hvordan regjeringen la avgift på biodiesel rett etter åpningen av Uniolfabrikken i Fredrikstad. Det samme skjedde med syntetisk diesel basert på matavfall. Ecofuel kom så vidt på markedet før produktet ble avgiftsbelagt. Ingen tør satse på biodrivstoff når dette skjer gang på gang. Investorene har jo tapt millioner fordi rammebetingelsene endres, påpeker han. Dette er et tema han er spesielt opptatt av og har kjent på kroppen tidligere gjennom sin yrkeserfaring fra rederibransjen og Høegh-gruppen. Solvik Olsen refererer til hvordan de ventet i spenning hvert halvår på de politiske krumspringene. Det er bekymring og risiko forbundet med å drive i Norge. Sånn må det ikke være. Det lammer investorene. De blir sittende på gjerdet og vente og se, forklarer han. Hva er biobransjens største utfordring? Realistisk sett mener Solvik-Olsen biobransjen har noen tunge år foran seg, fordi kostnaden med å få opp produksjon er for høy og prisene for lave. Prisnivået i energimarkedet er nok den største utfordringen. Man kan gjerne kutte produksjonskostnadene, men i motsetning til for 6-7 år siden, blir det strømoverskudd i Norden nå. Det vil føre til lavere energipriser. Og når prisene går ned, får du ikke utbygging av fjernvarme eller andre bioenergitiltak. En av grunnene til dette er paradoksalt nok klimaforliket. Kravene om kutt i CO 2 -utlipp innenlands hindrer ny kraftkrevende industri i å etablere seg. For eksempel går det 2 kg CO 2 for å produserer 1 kg aluminium. Mer slik industri bidrar dermed til å bryte klimaforliket. Så inntil man omdefinerer klimapolitikken, kan vi ikke får økt bruk av strøm med det det medfører, forklarer han. Når også treforedlingsindustrien sliter, blir det problemer i de tidlige logistikkjedene også. Da har Sverige, Finland og Baltikum fordelen. Flisa kan like gjerne komme utenfra til våre eksisterende bioanlegg, mener Solvik-Olsen. Han mener det biobransjen trenger mest av alt nå er tålmodighet. Alle gode ønsker til tross, den satsingen vi har sett et par år nå, vil ikke fortsette. Grunnen er markedet og rammebetingelsene. Det sier sosialøkonomen som har sin utdanning i fra USA. Effekter fra Michigans lag i den amerikanske fotballen pryder en hylle. Mens plakater av kunstneren Normann Rockwell henger i motsatt ende av kontoret. Jeg tror jeg har fordel av å være utdannet et annet sted enn Blindern. Jeg ser at miljøet der er svært opptatt av detaljplanlegging og hvor mye oljepenger vi kan bruke. I utlandet har man en annen tilnæring. Jeg opplever at verden ikke er sånn, sier Solvik-Olsen. Men røttene er norske, også sportsmessig. Et Bryneskjerf avslører dette. Om jeg ble lokalpatriot i Michigan, er jeg definitivt lokalpatriot når det gjelder Bryne, proklamerer Solvik-Olsen stolt, selv om han raskt må innrømme det ikke er mye å skryte av om dagen. Men noen av oss lever fortsatt på cupfinalen i 1987 vet du, smiler han og minnes sin første Oslotur der laget vant 1-0 mot Brann etter scoring i ekstraomgangen. Telefonen ringer igjen og Aftenpostenjournalistene som stod på gangen har gitt opp. Tempoet er høyt når man er på Stortinget. Nei, nå skal det bli godt å ha 12 timer i lufta med fred og ro, smiler Solvik-Olsen i det han knaster en melding. Han er på vei til Djakarta der han skal være hovedtaler i Norway Asia Business Summit. Kjetil Solvik-olsen Født 14. februar 1972 i Sandnes, bor i Oslo nå. Familie: Gift og to barn på hhv 4 og 6 år. Kjører: Dodge Journey. Har også en Chrysler Status cabriolet 98-modell og en Cadillac Seville 85-modell. Holder med: Bryne fotballklubb Utdanning: Sosialøkonomi og statsvitenskap fra University of Toledo i USA. Politisk: Han har vært politisk aktiv i Frp siden han var 15 år, med unntak av et utenlandsopphold i studietiden. Før han ble valgt inn på Stortinget, jobbet han som spesialrådgiver i partiets stortingsgruppe. Han ble innvalgt på Stortinget for Rogaland i 2005 og har siden vært medlem av energi- og miljøkomiteen. Fra 6. oktober 2011 er han FrPs finanspolitiske talsmann. Annen yrkeserfaring: Solvik-Olsen har blant annet jobbet i rederiet Leif Höegh & Co og i Møller-gruppen. 10 BioEnergi 02/13

11 Kommentar TOFTE: Kanskje betyr ikke en nedleggelse av Tofte så mye for bioenergibransjen på kort sikt. Men bioenergi er en del av et hele og vil ha godt av et sterkt grønt næringsliv, skriver Inge Olav Fure i denne kommentaren. Hva skjer med grønne næringer? Kommentar Av Inge Olav Fure, daglig leder i Norsk Bioenergiforening Meldingen om at Södra ønsker å nedlegge Tofte er sørgelig, men kanskje ikke så overraskende. Den viser behovet for en samlende, framtidsrettet strategi for bionæringene. Helt sentralt i dette er næringene som i dag utnytter biomasse i sin virksomhet. At Södra ønsker å legge ned Tofte istedenfor å selge er bedriftsøkonomisk logisk for konsernet, på tross av mange bud. Avviklingen skaper en situasjon hvor det blir mer råstoff på markedet og redusert tilbud av bearbeidede produkter. Normalt gir dette bedre økonomi for aktørene. Bud på Tofte skal nok være svært høye for at regnestykket til Södra tilsier salg. I skrivende stund er karantenefristen utsatt til 30. april. Nedleggelsen gir grunn til bekymring på minst tre plan: Det er trist for de tre hundre som mister jobben i et område uten mange alternativer. For kommunen vil dette bortfallet bli my større fordi noen vil flytte og andre vil få kjøpe kraften redusert. Verre er det at Tofte i dag tar unna 20-25% av alt trevirke som felles i Norge. Nær to millioner kubikkmeter tømmer blir nå stående uten avtaker. Dette gir økte problemer med økonomisk drift i skogen og stadig færre sysselsatte i næringen. På makronivå er dette et symptom på de problemene vi har med å bevare næringer vi skal leve av i framtiden. Alle vet at oljealderen en dag tar slutt. Det er ingen uenighet om at vi en dag skal leve i og av en bioøkonomi. Men, det kan bli svært krevende om vi dreper bedriftene, næringene og kompetansen som utgjør basis i bioøkonomien. Å ofre dette på oljeindustriens alter er dumt, dyrt og klimaskadelig. Hva nedleggelsen betyr for bioenergibransjen isolert sett, er det ulike oppfatninger om. Mest sannsynlig betyr det vel ikke så mye på kort sikt. Men, bioenergi er en del av et hele og vil ha godt av et sterkt grønt næringsliv. Vi trenger en strategi som peker framover. Vi trenger et initiativ som tydeliggjør og styrker det vi skal leve av siden, når oljealderen er over. Vi trenger bedrifter som Borregaard og vi trenger initiativer som Viken Skog har tatt på Follum. Vi trenger grønne næringer som samarbeider. Og vi trenger at det ikke skaltes og valtes med disse interessene og denne kompetansen. BioEnergi 02/13 11

12 Welcome to the Nordic Baltic Bioenergy 2013, May in Oslo! At the Nordic Baltic Bioenergy Conference you can learn about how Samsø community in Denmark is succeeding on its ambitious goal to become 100% renewable! New trends in bioenergy promotion and international trade of biofuels are other topics to be addressed at the conference. At the same time you will be updated on the latest bioenergy news. The Nordic Baltic Bioenergy 2013 is the 10th Nordic Bioenergy Conference since This year, focus will be on new technology and market opportunities within production and use of bioenergy. Trade, economics and marketing are also central topics. The event is an attractive meeting point for representatives from all parts of the bioenergy sector, where business representatives, consultants, researchers, scientists, policymakers and media meet. Parallel sessions and panel debates with profiled speakers will be organised to discuss future bioenergy challenges and possibilities. Side-events will provide opportunities for networking, match-making and improve knowledge about the various activities of the bioenergy sector. Please visit our website for program and more information. We look forward to seeing you at the Nordic Baltic Bioenergy 2013! Best regards, Per Arne Karlsen Chairman of the Norwegian Bioenergy Association The Nordic Baltic Bioenergy 2013 is arranged by the Norwegian Bioenergy association in co-operation with Svebio, Bioenergia ry, Dansk Industri, LITBIOMA, LATbio and EBU. 12 BioEnergi 02/13

13 BYRÅD: Ola Elvestuen (V) er byråd for miljø og samferdsel i Oslo. Han har store ambisjoner for hovedstadens miljøarbeid. Foto Bård Ek. Hovedstaden snart oljefri Oslo er vertsby for årets store bioenergiarrangement Nordic Baltic Bioenergy Da passer det bra at hovedstaden arbeider hardt for og bruker store ressurser på å bli oljefri. Det er viktig for Oslo å vise fram hva byer kan gjøre med klimautfordringene, sier Ola Elvestuen, byråd for miljø og samferdsel i Oslo. Av Johs. Bjørndal Oslo Kommune har en ambisjon om å bli kåret til Europas mest miljøvennlige hovedstad, ved å vinne prisen Green Capital Award i Da må man være flinkest i klassen i flere fag, ikke minst når det gjelder klimautslipp. I rettferdighetens navn må det likevel sies at byens miljøambisjoner så dagens lys lenge før denne prisen ble innstiftet i En ambisiøs klima- og energihandlingspakke ble vedtatt allerede i 2005 og det ble tidlig fastslått at et viktig klimatiltak er å fase ut olje som energikilde ved stasjonær oppvarming. Målet var å gjennomføre dette innen 2020, senere har Stortinget gjennom sitt siste klimaforlik vedtatt at det rett og slett skal bli forbudt å varme opp private boliger med olje etter 2020, under forutsetning av «at det innføres støtteordninger og øvrige virkemidler i en overgangsperiode». Tidlig ute Men hovedstaden ligger altså et godt hestehode foran, utfasingen av olje er allerede gjennomført for kommunens egne bygninger, i fjernvarmenettet er man like ved å nå målet (se egen sak om Hafslund) og private stimuleres gjennom ulike ordninger til å skifte ut de anslagsvis gjenværende oljefyrene i byen. Det viktigste virkemiddelet for å få til dette er kommunens Klimaog Energifond (tidligere ENØK-fondet). Dette ble opprettet allerede i 1982, og opprinnelig finansiert gjennom et lokalt påslag på nettariffen. Senere har fondet blitt tilført midler gjennom ordinære budsjetter, BioEnergi 02/13 13

14 VRAKPANT: Oslo kommune betaler vrakpant for oppgravde oljetanker, men fortsatt finnes rundt oljefyrer i byen. Foto: Bymiljøetaten Enøk BIOBUSSER: Busser med bioetanol fra Borregaard har allerede i flere år vært å finne i bytrafikken. og i dag forvalter det drøyt 600 millioner kroner. Årlig tilskuddsramme er rundt 65 millioner gjennom ulike ordninger. Ut med oljefyrene En betydelig del av utbetalingene fra Klimaog Energifondet i 2012 var støtte til utfasing av oljefyr til fordel for fornybar energi. Til dette ytes for tiden et tilskudd på kr 1,50 pr kwh innspart fossil energi årlig, dersom oljekjelen erstattes med en biokjel. I tillegg kan man få inntil kr i «vrakpant», det vil si støtte til dokumenterte kostnader ved fjerning av oljefyr og oljetank, dersom denne ledsages av overgang til fornybar energi. Større bygg (mer enn 4 boenheter) kan få inntil kroner. Siden 2008 er det utbetalt 58,5 millioner kroner til 1763 prosjekter, men det skal sies at de aller fleste har lagt om til varmepumpe eller koblet seg på fjernvarmenettet, bare 3,8 millioner er utbetalt i prosjekter der man har gått fra olje til bioenergi. En del av Klima- og Energifondets øvrige støtteordninger er rettet mot typiske ENØK-tiltak som etterisolasjon, mens andre stimulerer til omlegging til bioenergi. Blant disse er støtte til rentbrennende ovner og til pelletskaminer. Støtte til nye ovner Såkalt rentbrennende vedovner kom på det norske markedet midt på 1990-tallet og allerede i 1998 innførte kommunen en støtteordning for dem som ville skifte ut sin gamle ovn med en ny rentbrennende. Nå skal det sies at ønske om å redusere lokal luftforurensing i form av svevestøv nok var en større drivkraft enn hensynet til klimaet, og ordningen gjaldt lenge bare de som var bosatt i den indre del av byen. Nå er imidlertid ordningen utvidet, men fortsatt differensiert. De som bor innenfor Ringveien får 3000 kroner for å skifte, de som bor utenfor får I 2012 benyttet drøyt 800 seg av denne ordningen, de mottok totalt 2,2 millioner kroner. Siden oppstarten har mer enn 7000 ovner blitt byttet ut med slik støtte. Få vil ha pelletskaminer I 2006 innførte staten gjennom Enova en støtte på 4000 kroner for anskaffelse av pelletskamin, en ordning som for øvrig er vedtatt avviklet fra mai i år. Også her er Oslo kommune et strå hvassere, her ytes 5000 kroner i støtte, riktignok under forutsetning av at pelletsovnen har termostat. Interessen for denne ordningen må sies på ha vært beskjeden, pelletskaminene har kort og godt tapt i kampen mot varmepumpene. Ikke mer enn 37 har mottatt denne støtten i årene , i fjor var det ikke mer enn syv utbetalinger. Oljefri undervisning Oslo kommunes betydelige bygningsmasse omfatter blant annet 178 skoler med til sammen 750 bygninger, administrert av det kommunale selskapet Undervisningsbygg. I 2008 utlyste selskapet en idèkonkurranse om hvordan oljen kunne erstattes med fornybar energi, og fjor var målsetningen om å fjerne all oljefyring i Oslo-skolene nådd. Da hadde 49 skoler fått byttet ut oljefyren i løpet av fire år. Av disse ble 18 koblet til byens fjernvarmenett, 17 har konvertert til biofyringsolje, syv har fått installert varmepumper, seks fyrer med pellets, mens Ris skole varmes med biogass produsert av kloakkslam. Til sammen er det brukt rundt 200 millioner kroner på dette. Neste mål for Undervisningsbygg er å redusere energiforbruket i skolebyggene til 125 kwh/m² årlig. Her er det fortsatt en vei å gå, i 2012 var forbruket 149 kwh/m², det laveste noen gang. Også kollektivtrafikken Det er som kjent adskillig enklere å fase ut den stasjonære fossile energien enn å bli kvitt bensin og diesel i transportsektoren. 14 BioEnergi 02/13

15 Men Oslo har i hvert fall et mål om at kollektivtrafikken i Oslo skal være klimanøytral innen Kommunens kollektivselskap Ruter prøver derfor ut ulike klimanøytrale drivstoff i relativt stor skala. Allerede i 2008 ble 21 busser som kjører på bioetanol fra Borregaard satt i drift. Biodiesel har vært i bruk enda lenger, men etter at avgiftsfritaket ble opphevet har dette drivstoffet blitt et såpass dyrt alternativ at andre løsninger prioriteres. Blant disse er biogass, kommunen er selv en stor produsent av biogass basert på kloakkslam og matavfall. I 2010 ble 14 biogassbusser satt i drift på bussruta til Lommedalen og i 2011 ble ytterligere 22 busser tatt i bruk. Og i fjor sommer ble fem busser med hydrogendrevne brenselceller tatt i bruk mellom Oslo og Oppegård. Oslo kommune Bymiljøetaten - Enøk Sterk befolkningsvekst Tiltakene beskrevet over er forankret i Oslo kommunes Byøkologiske program , der et av målene er at Oslo skal redusere sine klimagassutslipp med 50% i forhold til 1991-nivå innen 2030, og bli en klimanøytral by innen En akselererende befolkningsvekst gjør dette målet svært ambisiøst. I perioden økte nemlig byens klimautslipp med 13 %, mens utslippene pr innbygger ble redusert med 9 %, til 2,3 tonn pr innbygger. De store postene i dette regnskapet er transport med 43% og stasjonær oppvarming som fortsatt utgjør 38%. OLJEFRI: Oslo Kommune samarbeider med Naturvernforbundet om kampanjen oljefri. Og boligeiere som fortsatt har oljefyr er en viktig målgruppe. Illustrasjon: Fredrik Ödman Oljefyring er kostbart. Ikke bare for lommeboka, men også for klimaet og byluften. I 2020 blir oljefyring forbudt, i dag kan du få støtte til å gå over til fornybar energi. oslo.kommune.no/oljefri SUMMARY Oslo, the host city of this conference, has high environmental ambitions. The municipality of Oslo aims at achieving the Green Capital Award However, the ambitions on the issue of the environment started long before this award was introduced. One of the first measures decided was to replace fossil oil as energy source in stationary heating of buildings. This has already been done for all the municipal buildings and will be completed for all buildings within The district heating network will probably be fossil free in Both legislation and financial support is used to achieve the environmental goals of the municipality. Support for replacing old woodstoves with modern ones, with cleaner burning and better utilization of the energy, is given. Support is also given for buying stoves burning wood pellets, although with only limited response. Oil boilers get scrapped for refund. The next step is the transportation sector. The public transport is first, and a lot of the busses are already using bio ethanol, biogas or hydrogen as fuel. The municipality of Oslo has a goal of being climate neutral within With the accelerating population growth in the area, this will be quite a challenge. BioEnergi 02/13 15

16 PROJECT COORDINATOR: Aino Martikainen works in the Agency for Renewable Resources in Germany. Demo-regions of the project Bioenergy Promotion 2. (Picture: Alexander Rosenberg) Bioenergy Promotion 2- from strategies to activities Bioenergy Promotion 2 - from strategies to activities! The flagship project of the EU Strategy for the Baltic Sea Region implements bioenergy strategies in demo regions and shows good practice examples on innovative and transferable bioenergy concepts. Text: Aino Martikainen The aim of the project Bioenergy Promotion 2, co-financed by the EU Baltic Sea Region Programme, is to promote and to increase the sustainable use of bioenergy in the Baltic Sea Region. There are still large untapped biomass resources and only a fraction is utilized so far. At the same time there is an increasing interest for these large but limited resources and therefore the use has to be sustainable and the competition between the use for food, fodder, fibre and fuel needs to be balanced. The project strengthens development towards a geographically integrated, competitive and sustainable bioenergy sector in the Baltic Sea Region. In a first project phase completed in early 2012 (main stage) strategies have been developed for a number of demo sub-regions in the Baltic Bea Region. Furthermore, the consortium jointly developed principles and criteria for sustainable bioenergy production in the Baltic Rea Region. To increase the impact of the regional strategies for deployment of sustainable bioenergy, the project was prolonged by two years and in its current extension stage the project triggers action on various levels: corporate strategies of utility companies, proposing incentives within the revi- 16 BioEnergi 02/13

17 ewed Common Agricultural Policy (CAP), Rural Development Policy and Regional, Structural and Cohesion Funds. Furthermore, the project seeks to provide recommendations and thematic input to relevant transnational organizations and networks in the Baltic Sea Region, such as the Expert Group for Sustainable Development Baltic 21 under the Council of Baltic Sea States, the Nordic Council of Ministers or the Baltic Sea States Subregional Cooperation. The strategic findings in terms of sustainable deployment of bioenergy have found entrance into strategic and political discussions focusing on the EU Baltic Sea Region Strategy and the related Action Plan which has been recently updated. In close cooperation with the responsible actors, the project provides tailor made argumentation and input to such discussions. On a more practical level, the Extension Stage activities also provide direct support to so called demo regions implementing «Strategic Management Plans». These plans have been developed during the main stage project phase, build upon the «Bioenergy Promotion» sustainability principles and criteria, an assessment of local or regional biomass and bioenergy potentials and are also proposing suitable business models. As such, these strategic plans are integrated concepts to increase the use of bioenergy within a region, but without harming the environment or posing a threat to food security. The project gives practical advice and training on how to mobilize local stakeholders, create acceptance for modern bioenergy applications and on general coordinating activities necessary to start the implementation process. The implementation within the demo regions is accompanied and a lessonslearnt-catalogue shall be compiled to be distributed to other committed regions and/or municipalities across the BSR. This information will be kept available after project termination. Other regions and municipalities should be enabled to make full use of their bioenergy resources and potentials. The bioenergy strategies and concepts implemented in the demo regions will be advertised in workshops and information events in order to recruit recipient regions that adopt and accommodate the concepts according to their specific needs. Thus the Strategic Management Plans will be transferred to further regions and a multiplying effect will be triggered. The Bioenergy Promotion 2 project partnership forms a sammendrag Virtual Bioenergy Promotion Secretariat, which assists and advises regions developing and implementing bioenergy strategies. Interested regions, municipalities and further stakeholders can contact the Secretariat via the secretariat address: More information on the project and participating demo regions can be found on the web page of the project, Contact: Aino Martikainen: Fachagentur Nachwachsende Rohstoffe e.v. (FNR) Agency for Renewable Resources, Germany «Bioenergipromotering 2 fra strategi til handling» er et prosjekt tilknyttet EUs strategi for Østersjøregionen. Formålet er å fremme bærekraftig bruk av bioenergi i Østersjøområdet ved å innføre bioenergistrategier i demonstrasjonsområder som derved kan være praktiske eksempler på innovative og overførbare bioenergiløsninger. I tillegg til å utvikle strategier, prinsipper og kriterier for miljøvennlig produksjon og bruk av bioenergi uten at det går ut over landenes matproduksjon, drives det også påvirkning overfor flernasjonale organisasjoner og nettverk i området - som «the Expert Group for Sustainable Development Baltic 21», Nordisk ministerråd og «the Baltic Sea States Sub-regional Cooperation». I prosjektets nåværende fase, som er en toårig forlengelse av det opprinnelige prosjektet, er direkte støtte til praktisk innføring av de tidligere utviklede strategiske driftsplanene i demonstrasjonsregionene sentralt. En håndbok basert på erfaringer fra prosjektet vil foreligge ved prosjektets slutt. BioEnergi 02/13 17

18 program Tuesday 21 May 09:00 Registration 11:30 Welcome Per Arne Karlsen, Chairman Norwegian Bioenergy Association Welcome to Oslo Fabian Stang, Mayor of Oslo Opening speech: Jens Ulltveit-Moe, CEO Umoe What is most efficient Using biomass for heat and electricity or making biofuels for transport? Plenum debate 12:30 Lunch 13:30 Parallell sessions 1A New policies for bioenergy in EU and Nordic/ Baltic region Leif Gustafsson, Professor at Linnéuniversitetet, Växjö. Petter H. Heyerdahl, Associate Professor at Norwegian University of Life Sciences (UMB). Discussion leader Anders Bjartnes, Norwegian Climate Foundation 1B International trade of biofuels new trends 1C Efficient utilization of biomass in the future Current proposals from EU commission on sustainability criteria, ILUC and LULUCF. Jean-Marc Jossart, AEBIOM Achieving a carbon-neutral Nordic energy system in the role of bioenergy Benjamin Donald Smith, Nordic Energy Research To put a price on carbon how to develop the emission trading sytem and introduce a minimum carbon tax in EU. Martin Ådahl, Centerpartiet (invited) Policy Frameworks for Bioenergy in the Nordic Countries: Some obser-vations on their design and impacts. John Bryden, Norwegian Agricultural Economics Research Institute. 15:30 Coffee break 16:00 Parallell sessions 2A Bioenergy promotion Bioenergy Promotion From strategies to activities Aino Martikainen, Fachagentur Nachwachsende Rohstoffe e.v. Establishing competence and training centers for bioenergy in Africa and Eastern Europe after the model of The Energy Farm in Norway Erik Eid Hohle, Energigården Biomass cogeneration as a key point for lithuanian energy strategy Martynas Nagevicius, Lithuanian Energy Consultants Association Samsø in Denmark is already selfsufficient with energy. Now the island will become fossil-free Søren Stensgaard, Samsø kommune Sustainable International Bioenergy Trade - Securing Supply and Demand Andre Faaij, Copernicus Institute / Utrecht University International Bioenergy trade and the Nordic and Baltic Bioenergy region Gustav Melin, Svebio Where will the biomass come from? Rich resources in Asia, Africa and Latin America. Per Graesen, Elof Hansson trading Creating a global understanding for sustainable bioenergy through ISO Hans Erik Nordström, HN Enspire AB 2B Biofuel for Transportation Improving the feasibility of 2nd generation biofuels - the HGBiofuel project Christer Larsson, Chalmers The LTL process a commercially viable process for production of 2. generation biofuels without subsidies. Hans Martin Storø, Trøndelag R&D Institute GoBiGas large-scale thermal gasification to produce biometahe for transport. Ingemar Gunnarsson, Göteborg Energi Sustainable use of biofuels in the commercial aviation sector Jon Sjølander, Avinor Second generation biofuel production: Impacts on other bioenergy production and biomass costs Torjus Folsland Bolkesjø, Norwegian University of Life Sciences (UMB) Sustainable biomass potentials for food, industry and energy in the future Jens Bo Holm-Nielsen, Aalborg University Fast growing aspens as a promising bioenergy source in the North European context Mindaugas Šilininkas, Euromediena Developing workable business models for increased use of willow Olof Arkelöv, Kanenergi 2C Bioheat Replace oil with wood chips in process heat or steam generation TBA Bioenergy opportunities in low-energy buildings - The case of wood stoves Øyvind Skreiberg, SINTEF. Energy efficiency and the rebound effects Bente Halvorsen, Norwegian University of Life Sciences (UMB) Large-scale bio-heat in the industry Samuel Jonsson, LKAB 19:00 Conference dinner at Radisson Blu Hotel

19 Wednesday 22 May 09:00 Parallell sessions 3A Environmental impacts of Bioenergy - Bioenergy and the CO 2 balance The role of biomass from forests and the use of bioenergy in the global bioenergy cycle Anders Hammer Strømman, NTNU Greenhouse gas emissions of forest biomass supply chains to commercial- SCALE liquid-biofuel production plants Eero Jäppinen, Lappeenranta University of Technology CO 2 capture and storage from bioenergy plants possibilities for efficient CO 2 reduction Florian Kraxner, IIASA Environmental impacts of harvesting biomass from the Nordic forests Nicholas Clarke, Norwegian Forest and Landscape Institute 10:30 Coffee break 11:00 Parallell sessions 4A Financing and investments in the bioenergy sector Investments and financing of bioenergy projects a bankers view Stig Andersen, Nordea Governmental and private cooperation toward efficient funding models for bioenergy projects Long term government frame conditions effects on private financing of bioenergy projects Anders Lunnan, UMB School of Economics and Business Economic risk analyses for biomass fired heat and power plants an efficient tool for investments and financing John Johnsson, Profu i Göteborg AB 12:30 Lunch 13:30 Plenary closing session Ragnhild Borchgrevink, CEO Viken Skog Magnus Brandel, Svensk Torv Morten Fossum, Statkraft More participants are invited 3B New technologies - new markets for Bioenergy BALI Demo - pilot plant for the production of ethanol and green chemicals Gudbrand Rødsrud, Borregaard Make your own electricity from wood Jarno Haapakoski, Volter Oy Cultivation of algae for water purification, CO2 capture and production of biofuels Morten Berntsen, Teknologisk Institutt / BioAlgaeSorb project Torrefaction status and influence on conditions for biomass trade Michael Wild, Wild&Partner LLC 4B Biogas New Anaerobic Digestion solutions for decentralized Biogas production Rune Bakke, Telemark University College Danish Test Center for Green Gases makes it easier to deliver biogas to the natural gas grid (network) Torben Kvist Jensen, Dansk Gasteknisk Center a/s Cost efficient solutions for treating organic waste materials and producing biogas Kimmo Tuppurainen, Watrec New biogas plant in Oslo treats 50,000 tons of food waste, and supports biogas to 135 buses Rikke Dahl Monsen, Oslo EGE 3C CHP new technologies The European ecolabel for electricity - EKOenergy and bioenergy Riku Eskilenen, EKOenergy International Drying, pyrolysis and gasification of biomass for more efficient CHP producytion Rolf Ljunggren, Cortus Energy AB CraftEngine: Micro-scale electricity production from biomass at a low cost Harald Nes Rislå, Viking Development Group Small-scale biopower from gasification Kurt Sjöblom, Meva Energy AB 4C Pellets International pellet trade and demand growth up to 2020 Andreas Teir, Pöyry Management Consulting Making pellets and selling heat - a business strategy Håkon Knappskog, Pemco Trepellets Price development and market test for pellets Olle Olsson, SLU Cost comparisons of pellets production some cases from USA and European countries Erik Trømborg, Norwegian University of Life Sciences (UMB) Pelletbank a solution for reliable and cost-effective use of wood pellets Ronald Zwart, Dovre Group Plc. Discussion leader Anders Bjartnes, Norwegian Climate Foundation 15:00 End of conference (With subject to change)

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Nina Strøm Christensen Seminar om gass som drivstoff for kjøretøy Gardemoen, 10 november 2015 Sund Energy helps navigate into the energy future

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

BIOJETFUEL FRA SKOG. Skog og tre 2014 28 MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor

BIOJETFUEL FRA SKOG. Skog og tre 2014 28 MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor BIOJETFUEL FRA SKOG Skog og tre 2014 28 MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart er utenkelig BÆREKRAFTIG

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

Norsk Skogforum - 2012. heading

Norsk Skogforum - 2012. heading Norsk Skogforum - 2012 heading Hva utfordrer Norsk treforedlingsindustri, hvilke strategiske trekk blir gjort og hva er konsekvensene for virkes-markedet? Agenda Borregaaard kort Utfordringer for norsk

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Promoting, building and using bio-energy as a local resource of energy a mayors experience.

Promoting, building and using bio-energy as a local resource of energy a mayors experience. IEA Bio-energy Promoting, building and using bio-energy as a local resource of energy a mayors experience. Presentation 18. June 2010 Åmot municipality - facts 4300 inhabitants, 1300 km 2-3,3 persons pr

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Skog og Tre 2014 Gardermoen, 28. mai 2014 CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Odd Jarle Skjelhaugen Nestleder CenBio Bioenergirelevante foresights Forskningsrådet 2005 Energi 2020+ Energieffektivisering,

Detaljer

Baltic Biogas Bus. - a part of the climate change solution Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As. Interreg-konferanse, 7 juni 2012

Baltic Biogas Bus. - a part of the climate change solution Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As. Interreg-konferanse, 7 juni 2012 Baltic Biogas Bus - a part of the climate change solution Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Interreg-konferanse, 7 juni 2012 Ruter As Virksomhetsidé Ruter tilbyr attraktiv og miljøvennlig

Detaljer

Er bioenergi den beste bruken av trevirke?

Er bioenergi den beste bruken av trevirke? ENERWOOD 26.8.2014 Er bioenergi den beste bruken av trevirke? Gudbrand Rødsrud Teknologidirektør Forretningsutvikling Borregaard AS 1 Borregaard is the world s most advanced biorefinery Integrated production

Detaljer

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015 1 Biogass - et vik/g klima/ltak Miljøkrisen som truer kloden må løses. Raskt! Samtidig trenger vi mer energi. Produksjonen av mat må øke. Vi har

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Lise Christensen, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, Tromsø 13.11.2015 Det som er velkjent, er at IKT-fagevalueringa

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

«Nett for enhver pris»

«Nett for enhver pris» Norges energidager 2015 «Nett for enhver pris» Fri flyt av energi - den femte frihet eller -landeplage? Petter Støa SINTEF Energi Brussel Vi er norske, men skal og må agere i Europa Teknologi for et bedre

Detaljer

Biomasse til flytende drivstoff

Biomasse til flytende drivstoff Biomasse til flytende drivstoff Status og utsikter for 2. generasjons produksjon i Norge Ellen Cathrine Rasmussen, Administrerende direktør 1 Xynergo AS Norske Skog og Hydro gjennomført i 2006-2007 en

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Et konkurransedyktig grønt næringsliv

Et konkurransedyktig grønt næringsliv Et konkurransedyktig grønt næringsliv Akademikernes høstkonferanse 2015 Gisle Løhre Johansen Konserndirektør FoU og Forretningsutvikling Borregaard er globalt ledende innen biobaserte kjemikalier Høy råvareutnyttelse

Detaljer

LUFTFARTSKONFERANSE 11.03.2014 BIODRIVSTOFF TIL SIVIL LUFTFART FRA IDÉ TIL REALISERING. Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Seksjonsleder, Rambøll Energi

LUFTFARTSKONFERANSE 11.03.2014 BIODRIVSTOFF TIL SIVIL LUFTFART FRA IDÉ TIL REALISERING. Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Seksjonsleder, Rambøll Energi LUFTFARTSKONFERANSE 11.03.2014 BIODRIVSTOFF TIL SIVIL LUFTFART FRA IDÉ TIL REALISERING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Seksjonsleder, Rambøll Energi GJENNOMGANG AV: Mål med prosjektet Metode og prosess

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Satsing på bærekraftig industri i Norge

Satsing på bærekraftig industri i Norge Satsing på bærekraftig industri i Norge, 16. august 2012 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri 2050 - To viktige politiske visjoner for Norge Bærekraftvisjonen: En politikk som vektlegger en forvaltning

Detaljer

Borregaard s bioraffinerimodell Finnes det noe læring å høste?

Borregaard s bioraffinerimodell Finnes det noe læring å høste? Borregaard s bioraffinerimodell Finnes det noe læring å høste? Skog og Tre 2014 28. Mai 2014 Clarion Hotel Oslo Airport Gardermoen Gudbrand Rødsrud Teknologidirektør Forretningsutvikling Borregaard AS

Detaljer

Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter

Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter Jens Jacob Kielland Haug 28 november, Radisson Blue Gardermoen Politiske ambisjoner på bioccs BioCCS Ingen egen politisk strategi per i dag CCS Regjeringsplattformen

Detaljer

Norsk Nettverk for Industriell Bioteknologi

Norsk Nettverk for Industriell Bioteknologi Norsk Nettverk for Industriell Bioteknologi Industrial Biotech Network Norway Etablert juni 2012 IBNN etablert juni 2012 IBNN sekretariat etablert mars 2013 Besøksadresse: Havnegate 7 7010 Trondheim Postadresse:

Detaljer

Medvirkningsuka klima og energi: Klimatilpasning Indikatorer for bærekraftig samfunnsutvikling 11.11.15. Helene Irgens Hov, Victoria Stokke

Medvirkningsuka klima og energi: Klimatilpasning Indikatorer for bærekraftig samfunnsutvikling 11.11.15. Helene Irgens Hov, Victoria Stokke Medvirkningsuka klima og energi: Klimatilpasning Indikatorer for bærekraftig samfunnsutvikling 11.11.15. Helene Irgens Hov, Victoria Stokke Navn på foredragsholder Kunnskap for en bedre verden 1 Bærekraftig

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart

Detaljer

VEIEN TIL 2050. Adm.dir. Idar Kreutzer Finans Norge

VEIEN TIL 2050. Adm.dir. Idar Kreutzer Finans Norge VEIEN TIL 2050 Adm.dir. Idar Kreutzer Finans Norge Et globalt marked i endring Verdens ressursutnyttelse er ikke bærekraftig Kilde: World Business Council for Sustainable Development, Vision 2050 Vision

Detaljer

Haugesundkonferansen 2014. Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas

Haugesundkonferansen 2014. Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas Haugesundkonferansen 2014 Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas Nesten 200 år med industrihistorie / 2 / / 2 / 4-Feb-14 WORLD CLASS through people, technology and dedication 2013 KONGSBERG

Detaljer

Status Aker Verdal Mai 2010

Status Aker Verdal Mai 2010 part of Aker Status Aker Verdal Mai 2010 Verdal Formannskap 6. mai 2010 Nina Udnes Tronstad President, Aker Solutions, Verdal 2010 Aker Solutions Financials AKSO total - Q1/2010 ED&S Subsea P&T P&C Revenue

Detaljer

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals.

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals. AGA BIOGASS Customer areas Food Specialty gases Manufacturing Industry Chemistry and Pharmaceuticals Pulp and Paper Metallurgy New Business Hvorfor går AGA inn i biodrivstoff Linde Gas og Süd Chemie AG

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Hvordan komme i kontakt med de store

Hvordan komme i kontakt med de store Hvordan komme i kontakt med de store Willy Holdahl, direktør Personal og Organisasjonsutvikling Kongstanken, 15 oktober 2010 The information contained in this document is Volvo Aero Connecticut Proprietary

Detaljer

Electricity Solutions and Distribution / 2011

Electricity Solutions and Distribution / 2011 1 1 Electricity Solutions and Distribution / 2011 Power Division consists of Fortum s power generation, physical operation and trading as well as expert services for power producers. Heat Division consists

Detaljer

Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse www.misa.no

Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse www.misa.no Biogas from municipal organic waste Trondheim s environmental holy grail? Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse www.misa.no 2 What is biogas? Produced naturally from biological decomposition

Detaljer

Klimasatsing som skaper verdier

Klimasatsing som skaper verdier Klimasatsing som skaper verdier ENERGIKONFERANSEN SØR 2012 26.09.12 Trond S. Kristiansen rådgiver VAF BAKGRUNN Verdiskapende Agder 1. KLIMA: HØYE MÅL LAVE UTSLIPP I 2020 har Agder posisjonen som en internasjonalt

Detaljer

Green Corridors - EUs arbeid for bærekraftig godstransport

Green Corridors - EUs arbeid for bærekraftig godstransport Green Corridors - EUs arbeid for bærekraftig godstransport Hva er det og hvilke muligheter og utfordringer gir det for Norge? Transport- og Logistikkdagen 2010 Bergen, 20. september 2010 Atle Minsaas,

Detaljer

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009. Innholdsfortegnelse

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009. Innholdsfortegnelse Bærekraftig utvikling og klimaforandringer Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009 EMQR 1 Innholdsfortegnelse Problemstillinger Hva ligger i Bærekraftig utvikling Klimaforandringer. Årsaker og

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Klimaarbeid i Avinor BERGEN LUFTHAVN FLESLAND

Klimaarbeid i Avinor BERGEN LUFTHAVN FLESLAND Klimaarbeid i Avinor Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart er utenkelig AVINORS SAMFUNNSOPPDRAG «Selskapets samfunnsoppdrag er å eie,

Detaljer

Interreg 2014-2020 Energi, klima og miljø. Erik Eid Hohle Daglig leder Energigården Senter for bioenergi

Interreg 2014-2020 Energi, klima og miljø. Erik Eid Hohle Daglig leder Energigården Senter for bioenergi Interreg 2014-2020 Energi, klima og miljø Erik Eid Hohle Daglig leder Energigården Senter for bioenergi ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no 6 SENTER FOR BIOENERGI Kurs og seminarer Prosjektering og konsulenttjenester

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Erfaringer med klyngedannelse «Fra olje og gass til havbruk»

Erfaringer med klyngedannelse «Fra olje og gass til havbruk» Erfaringer med klyngedannelse «Fra olje og gass til havbruk» Helge Ege, Statsautorisert revisor Deloitte avdeling Lyngdal 2 Vår rolle i tilsvarende klynger: Deloitte Bergen, sitter på spesialkompetanse,

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

SISVI Industry seminar: Sustainability and competitiveness, case collaboration and research needs? Summary

SISVI Industry seminar: Sustainability and competitiveness, case collaboration and research needs? Summary SISVI SISVI Report 2014-04 Annik Magerholm Fet, Michael M. Jenssen SISVI Industry seminar: Sustainability and competitiveness, case collaboration and research needs? Summary Raufoss, 28. November, 2014

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU

Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU Seminar: Kan vi effektivisere oss ut av energikrisen?, Radisson Blue Scandinavia Hotel, Oslo 3. juni 2010 Hvor kan det spares, og hvordan går vi frem? Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof

Detaljer

Commercial Marine. Yrjar Garshol Vice President Marketing. Trusted to deliver excellence

Commercial Marine. Yrjar Garshol Vice President Marketing. Trusted to deliver excellence Commercial Marine Yrjar Garshol Vice President Marketing 2014 Rolls-Royce plc The information in this document is the property of Rolls-Royce plc and may not be copied or communicated to a third party,

Detaljer

Nytt fra Ranheim og Averøy

Nytt fra Ranheim og Averøy Nytt fra Ranheim og Averøy Energos Ranheim Energigjenvinning Nordmøre Energigjenvinning (Averøy) Energiutnyttelse 2006 Avfall Norge, Stavanger 7. september 2006 ENERGOS AS Aksjeselskap stiftet 17 Juni

Detaljer

CAMO GRUPPEN. Restrukturering av eierskap, drift og finansiering. Sverre Stange 15 JUNI 2005

CAMO GRUPPEN. Restrukturering av eierskap, drift og finansiering. Sverre Stange 15 JUNI 2005 CAMO GRUPPEN Restrukturering av eierskap, drift og finansiering Sverre Stange 15 JUNI 2005 INTRODUKSJON Orientering til aksjonærer om restrukturering av Camo Gruppen 15 Juni 2005 Sverre Stange. Fungerende

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

TEMA-dag "Hydrogen. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.

TEMA-dag Hydrogen. Hydrogens rolle i framtidens energisystem for utslippsfri transport STFK, Statens Hus Trondheim 9. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" TEMA-dag "Hydrogen for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.februar 2016 Steffen Møller-Holst Markedsdirektør Norsk hydrogenforum Styreleder

Detaljer

SIU Retningslinjer for VET mobilitet

SIU Retningslinjer for VET mobilitet SIU Retningslinjer for VET mobilitet Gardermoen, 16.09.2014 Oppstart- og erfaringsseminar Tore Kjærgård Carl Endre Espeland 2 Kort om Erasmus+ EUs utdanningsprogram for perioden 2014 2020 Budsjett: 14,7

Detaljer

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals.

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals. AGA BIOGASS Customer areas Food Specialty gases Manufacturing Industry Chemistry and Pharmaceuticals Pulp and Paper Metallurgy New Business BIOGAS BECOMES MORE COMPETITIVE Scandinavian Biogas Fuels AB

Detaljer

Drammen 65.000 innbyggere Regionhovedstad for 150.000

Drammen 65.000 innbyggere Regionhovedstad for 150.000 Drammen 65.000 innbyggere Regionhovedstad for 150.000 Drammen Eiendom KF Daglig leder Paul Røland Drammen Eiendom KF Drammen Kommunes eiendomsselskap Etablert i 1995 37 ansatte Ca. 340.000 m2 1100 boliger

Detaljer

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL)

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft Tarja Tikkanen Hva betyr PIAAC-resultatene

Detaljer

COUNTRY REPORT- NORWAY

COUNTRY REPORT- NORWAY COUNTRY REPORT- NORWAY EUFRIN BOARD - NOV. 2015 Mekjell Meland Nibio Ullensvang JULY 1, 2015 2 23.11.2015 NIBIO KNOWLEDGE FOR LIFE Our future well-being depends on sustainable use of our natural resources.

Detaljer

Rollen til norsk vannkraft i 2050 scenarioer for Norge som leverandør av balansekraft

Rollen til norsk vannkraft i 2050 scenarioer for Norge som leverandør av balansekraft Rollen til norsk vannkraft i 2050 scenarioer for Norge som leverandør av balansekraft Julian Sauterleute og arbeidspakkelederne SINTEF Energi Seminar hos NVE, Oslo, 21. januar 2015 HydroBalance Miljømessige,

Detaljer

Arctic Securities. 5. desember 2007

Arctic Securities. 5. desember 2007 Arctic Securities 5. desember 2007 Behandling av kraftkontrakter er regulert av regnskapsstandarden IAS 39 Hovedregel er at denne typen ikke-finansielle kontrakter skal inkluderes i regnskapet til virkelig

Detaljer

Grønn omstilling og næringsutvikling bærekraftige løsninger i havrommet

Grønn omstilling og næringsutvikling bærekraftige løsninger i havrommet Grønn omstilling og næringsutvikling bærekraftige løsninger i havrommet Nils A. Røkke Direktør Bærekraft SINTEF 1 Tema Klima og 2 graders målet Behovet for en omstilling Sjømatnæringen - klimagassutslipp

Detaljer

AT THE CORE OF PERFORMANCE

AT THE CORE OF PERFORMANCE Teknologiske kvalifikasjoner Tanker fra Næringslivet om fremtidens behov Anne-Lise Aukner Administrerende direktør Nexans Norway A worldwide leading expert in the cable industry 2011 Sales by geographic

Detaljer

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Den største utfordringen verden står overfor Det er IKKE et alternativ å mislykkes

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

Eventer september- desember 2015

Eventer september- desember 2015 Eventer september- desember 2015 September 03/09/2015 Bioeconomy WG meeting. Beskrivelse: Dette møtet tar blant annet for seg oppdateringer fra ulike arbeidsgrupper i forhold til biobasert økonomi. Det

Detaljer

Teknologi for et bedre samfunn

Teknologi for et bedre samfunn Fra metallurgisk industri til solenergi, fra olje og gass til offshore og maritime industri. Hvilke nye muligheter byr det på? 7-fjells konferansen Fornybar energi 11.03.2011 Unni Steinsmo 1 Fremtiden

Detaljer

Horisont 2020 forskning og innovasjon for norske aktører. Gudrun Langthaler, Oslo, Oktober 2015

Horisont 2020 forskning og innovasjon for norske aktører. Gudrun Langthaler, Oslo, Oktober 2015 Horisont 2020 forskning og innovasjon for norske aktører Gudrun Langthaler, Oslo, Oktober 2015 Store samfunnsutfordringer Horisont 2020 EUs rammeprogram 2014-2020 79 milliarder Euro Hovedmål Skape arbeidsplasser

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Visjon om Trøndelag og Jämtland som levende laboratorium for fossilfritt samfunn

Visjon om Trøndelag og Jämtland som levende laboratorium for fossilfritt samfunn Visjon om Trøndelag og Jämtland som levende laboratorium for fossilfritt samfunn Ingeborg Graabak Asgeir Tomasgard Ingeborg Graabak, ingeborg.graabak@sintef.no Asgeir.tomasgard@ntnu.no SINTEF Energi 1

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

ENERGIX. Seminar om INNOVASJONSPROSJEKTER I NÆRINGSLIVET relatert til ENERGIEFFEKTIVISERING I INDUSTRIEN

ENERGIX. Seminar om INNOVASJONSPROSJEKTER I NÆRINGSLIVET relatert til ENERGIEFFEKTIVISERING I INDUSTRIEN ENERGIX Seminar om INNOVASJONSPROSJEKTER I NÆRINGSLIVET relatert til ENERGIEFFEKTIVISERING I INDUSTRIEN ENERGIX Energibruk og konvertering 2013-118 MNOK Batteri 20 % Biodrivstoff 16 % Hydro-gen 18 % Bygg

Detaljer

Skogforum Honne 5.11.2014

Skogforum Honne 5.11.2014 SKOG 22 Arbeidsgruppe Fiber Skogforum Honne 5.11.2014 Gudbrand Rødsrud Teknologidirektør Forretningsutvikling Borregaard AS SKOG22 Arbeidsgruppe Fiber og bioraffineri Borregaard AS, Gudbrand Rødsrud Technology

Detaljer

SKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november 2014. Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring

SKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november 2014. Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring SKOG22 Energi Skogdag på Honne 5. november 2014 Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring Visjon 2050 Bioenergi fra skogen vil spille en viktig

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI organisering: NTNU vertsinstitusjon NORSI styre NORSI består av to forskningsprogrammer PIMS ved NTNU: Program

Detaljer

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør Bioøkonomi biobasert

Detaljer

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Prof. Bengt G Hillring Høgskolen i Hedmark Campus Evenstad Innehold Hva med status for bioenergien i Norge? Hva med bransjen i Innlandet? Hvorfor tar det ikke

Detaljer

Russland etter Shtokman

Russland etter Shtokman Russland etter Shtokman Offshore Strategikonferansen 2007 Stavanger, onsdag 7. februar Regionaldirektør Håkon Skretting 1 Generelle kommentarer 1. Altfor stor fokus på om Hydro eller Statoil kommer med

Detaljer

Rolls-Royce` globale strategi og maritimsatsingen

Rolls-Royce` globale strategi og maritimsatsingen Rolls-Royce` globale strategi og maritimsatsingen på Sunnmøre Knut Johan Rønningen 2011 Rolls-Royce plc The information in this document is the property of Rolls-Royce plc and may not be copied or communicated

Detaljer

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel Anna Theodora Barnwell Enova SF Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen BYGG FOR FRAMTIDA Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012 (Foredragsholder, tittel, sted, tid) Seniorrådgiver Solveig Aaen 1 Miljøhandlingsplanen er: den tredje i

Detaljer

Presentasjon på FAGSEMINAR FORNYBAR ENERGI I SOGN OG FJORDANE. Høgskulebygget i Sogndal fredag 18.januar kl 10.30 15.30

Presentasjon på FAGSEMINAR FORNYBAR ENERGI I SOGN OG FJORDANE. Høgskulebygget i Sogndal fredag 18.januar kl 10.30 15.30 Orientering om energiforskningen ved Vestlandsforsking: Vår forskningsinnretning Eksempel på et nylig avsluttet prosjekt Søknad til det nye ENERGI.X programmet Presentasjon på FAGSEMINAR FORNYBAR ENERGI

Detaljer

Taredyrking som klimatiltak

Taredyrking som klimatiltak Taredyrking som klimatiltak Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Globale utfordringer 2 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler bærekraftig produksjon av

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon Andreas Bratland, andreas@nobio.no Et imponerende ladesystem Det tar litt over 1 minutt å fylle 50 liter diesel Dette tilsvarer ca. 500 kwh energi Hvor stor

Detaljer

Det Grønne Skiftet Hva er det, når kommer det og hva innebærer det

Det Grønne Skiftet Hva er det, når kommer det og hva innebærer det Innledning Rotary 12.10.2015 Det Grønne Skiftet Hva er det, når kommer det og hva innebærer det? Jan Petter Hansen Department of Physics and Technology University of Bergen De nye teknologienes «eksponentielle»

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

Skogbaserte verdikjeder

Skogbaserte verdikjeder Skogbaserte verdikjeder Landbruksstrategi og Regionalt bygdeutviklingsprogram For Buskerud Andreas Sundby Fornybare ressurser i en verdikjede som omfatter både skogbruk og industri 2 Politiske dokumenter

Detaljer

November 2011. Stig Andersen

November 2011. Stig Andersen Hva er forventet utvikling i den europeiske skogsindustrien? Hvilken rolle antas vår del av verden å spille i det globale markedet, og hvordan kan dette påvirke norsk skogbruk på kort og lang sikt? November

Detaljer

Bioenergi mer enn fjernvarme

Bioenergi mer enn fjernvarme Bioenergi mer enn fjernvarme Erik Eid Hohle ENERGIGÅRDEN - Senter for bioenergi Hvordan utnytte bioenergien? Som varme, kraft eller drivstoff? Ja takk, alle tre Hvilke markeder bioenergi vil bli benyttet

Detaljer

Norwegian Seafood 2030 -Enabling seafood growth

Norwegian Seafood 2030 -Enabling seafood growth Norwegian Seafood 2030 -Enabling seafood growth Eventyret kan fortsette om vi vil Hvert år bidrar sjømatnæringen med 61 milliarder kroner til den norske økonomien, og den har en sysselsetting på i underkant

Detaljer

Energi Foreningen. Hans Petter Kildal VP Sustainability hansk@bergen-energi.com +47 97669827

Energi Foreningen. Hans Petter Kildal VP Sustainability hansk@bergen-energi.com +47 97669827 Energi Foreningen Hans Petter Kildal VP Sustainability hansk@bergen-energi.com +47 97669827 1 «Un burnable carbon» Ikke 2 grader, men 6 grader... 2 «Miljørapporter, ikke akkurat en kiosk-veltere» (J. Randers)

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

Kari Aa, Miljødirektoratet

Kari Aa, Miljødirektoratet Forberedelse på fremtiden: De 5 viktigste utviklingstrekkene i det rammeverket EU og nordiske myndigheter nå er i ferd med å legge for de som skaper og håndterer farlig avfall Kari Aa, Miljødirektoratet

Detaljer

SeaWalk No 1 i Skjolden

SeaWalk No 1 i Skjolden SeaWalk No 1 i Skjolden August 2011 Luster Kommune Marked I løpet av de neste 10 år er verdens cruisemarked ventet å doble seg. Veksten forventes større i Europa enn i Kariben og USA. Markedet vil lete

Detaljer