2. STUDIEPROGRAMMETS OMFANG Studieprogrammet for bachelorgraden i kunst har et omfang på 180 studiepoeng, tilsvarende 3 års normert studietid.

Transkript

1 1 STUDIEPLAN BACHELORGRADEN I KUNST VED AVD. FOR SPESIALISERT KUNST Fastsatt av styret ved KHiB med hjemmel i Uhl. 3.3(3), og i samsvar med Gradsforskrift ved KHiB jfr Uhl. 3-3 (2). 1. STUDIEPROGRAMMETS HOVEDLINJER OG PROFIL Med utgangspunkt i fagområdene fotografi, grafikk, keramikk og tekstil skal bachelorstudiet ved Avd. for spesialisert kunst gi studentene en grunnleggende forståelse av samtidskunstfeltet og egen plassering innenfor dette. Det sentrale ved studiet er utviklingen av egen kunstnerisk praksis. I tillegg vektlegges evnen til å presentere, kontekstualisere og reflektere over eget og andres kunstneriske arbeid. Fagområdene ses ikke isolert, men i et dynamisk samspill både i forhold til hverandre, til bevegelser innen samtidskunsten og til skolens øvrige avdelinger. Studiet skal gi fordypning innen avdelingens fagområder, og anledning til å kombinere dette med elementer fra det samlede fagtilbudet som KHiB tilbyr. Studiet er forankret i fagtilbudet ved Avd. for spesialisert kunst, men gir også den enkelte student anledning til å kombinere dette med elementer fra det samlede fagtilbudet ved KHiB. 2. STUDIEPROGRAMMETS OMFANG Studieprogrammet for bachelorgraden i kunst har et omfang på 180 studiepoeng, tilsvarende 3 års normert studietid. 3. MÅLSETNINGER FOR STUDIET Målet er å utdanne bachelorkandidater med fokus på profesjonalitet, selvstendighet og kritisk refleksjonsevne. Dette nås gjennom en flerspektret og aktiv utvikling av egen kunstnerisk praksis og evnen til å se denne i en større sammenheng. Avdelingen ser det som vesentlig å utvikle en felles kunstfaglig samtale, der målet er å gi en bred referanseramme for studentenes kunstneriske arbeid og en grunnleggende forståelse av sentrale tendenser innenfor dagens kunstfelt. Bachelorgraden i kunst er et selvstendig avsluttet studium. Det treårige bachelorstudiet skal gi grunnleggende kunnskap og kunstnerisk innsikt som - gjerne i kombinasjon med andre fag - kan brukes innenfor et vidt spekter av kunst- og kulturfeltet. Studiet skal forberede til aktivitet på kunstarenaen og danner grunnlag for å søke opptak til masterstudier. 4. ARBEIDS- OG STUDIEFORMER Studiet forutsetter evnen til selvstendig arbeid, og studentene er i stor grad ansvarlig for egen fremdrift. Hovedfokus legges på eget kunstnerisk arbeid. Studiet krever evne og vilje til tilegnelse og formidling av teoretisk kunnskap.

2 2 Prosjektrettet undervisning Studiet er intensivt lagt opp og undervisningen er hovedsaklig prosjektrettet. Prosjektperiodene defineres både i form av styrte oppgaver og som utforskning av egen kunstnerisk praksis. Veiledning En viktig del av studiet foregår gjennom veiledning. Dette skjer både gjennom individuelle samtaler med veileder og i form av fellesgjennomganger der studentene presenterer sine arbeider og får respons fra medstudenter og faglærere. Verksteder Det blir gitt opplæring i bruk av avdelingens verksteder og i ulike tekniske metoder og materialspesifikke ferdigheter. Verkstedene er viktige arenaer for kunstneriske utvikling, og ses som en vesentlig ressurs både for det enkelte fagområdet og for kunsthøgskolen som et hele. Teoriundervisning Teoriundervisningen tar opp tendenser innen dagens kunstfelt, nyere kunsthistorie og fagteori. Undervisningen skjer både i form av seminarer, forelesninger, veiledningssamtaler og integrert i prosjektarbeid. Tverrfaglige seminarer, workshops og studieturer Deler av studietilbudet vil hvert år utarbeides og arrangeres i samarbeid med Avd. for design og Avd. kunstakademiet. 5. STUDIETS STRUKTUR OG INNHOLD 5.1. INNLEDNING Felles for alle årstrinn og fagområder ved avdelingen er at hvert enkelt studiesemester deles opp i noen større perioder. Dette åpner for større mobilitet for studentene. Innenfor disse periodene fordeles prosjekter, kurs, seminarer og forelesninger. Hver prosjektperiode avsluttes med en gjennomgang, hvor studentene presenterer sine arbeider og får respons fra både medstudenter og faglærere. Den kritiske samtalen med hovedveileder er en sentral del i studiet, og danner grunnlaget for studentens forståelse av egen praksis. Dette styrkes ytterligere i diskusjoner med andre faglige tilsatte og gjestelærere. Samtidig er samtalene innad mellom studentene en vesentlig del av studiet. Studentstyrte seminar- og diskusjonsgrupper spiller en viktig rolle i utviklingen av felles begrepsapparat og en kritisk forståelse for samtidskunsten. Skriveseminarer og annen form for utvikling av skriftlighet inngår som en gjennomgående del av studieopplegget. Dette skal bidra til å styrke studentenes evner til kritisk refleksjon og formidling, samt støtte studentenes arbeid med utforming av prosjektbeskrivelser mm. Det legges vekt på både skriftlig og muntlig presentasjon. En nødvendig del av forberedelsene til en karriere som kunstner er å gjøre seg kjent med de forskjellige profesjonelle aspekter av denne rollen. Studentene kommer i løpet av studiet i kontakt med sentrale aktører i kunstfeltet, så som kunstnere, kuratorer, gallerister, teoretikere, kritikere og kunsthistorikere. Grunnlaget for profesjonalitet utvikles gjennom kurs med fokus på prosjektbeskrivelse, dokumentasjon/ presentasjon, budsjett, regnskap og rettslige spørsmål. Deltakelse på arrangementer utenfor institusjonen er en viktig del av utdanningsprosessen.

3 3 Studentene oppfordres til å arrangere egne visninger og til å delta i offentlige utstillinger/presentasjoner som er åpne for kunststudenter. Hvert studieår avsluttes med et fellesarrangement, hvor det gjennomføres et samordnet program for hele institusjonen og studentenes arbeider presenteres for publikum. Det første året i bachelorstudiet har et undervisningsopplegg hvor faglig bredde og grunnleggende opplæring vektlegges. Målet er å etablere en felles kunstfaglig plattform på avdelingsnivå, samtidig som en gjennom de ulike fagområdene skaper grunnlag for forskjellige tilnærminger til kunstfeltet. Den første prosjektperioden er felles for de nye studentene ved avdelingen. I denne perioden arbeider studentene med en felles kunstnerisk problemstilling, samtidig som de får en grunnleggende teknisk innføring på sine respektive fagområder. Deretter foregår arbeidet innenfor de enkelte fagområdene. Den siste prosjektperioden i vårsemesteret er på ny felles for avdelingen. I løpet av det første studieåret gies det en innføring i bruk av biblioteksystemet. Studentene vil også få anledning til å delta i prosjektperioder felles for hele kunsthøgskolen I andre og tredje studieår står utviklingen av det selvstendige kunstneriske arbeidet i sentrum. Studenten skal nå sette sammen sin egen individuelle utdanningsplan i samråd med hovedveileder, basert på en faglig fordypning knyttet til det fagområdet studenten er tatt opp, eller i en kombinasjon av elementer fra det samlede studietilbudet ved KHiB FAGOMRÅDER FOTOGRAFI Det fotografiske bildet er en av hovedreferansene innen moderne og postmoderne kunstdebatt, og anses som et viktig utgangspunkt og møtested innen dagens kunstfelt. Fotografiet har siden 1800 tallet hatt avgjørende innflytelse på bevegelser innen kunsten. Dette har kommet til uttrykk innen maleri, film, nye medier og andre former for kunstnerisk praksis. Fotografiet utgjør med sitt allesteds nærvær i det offentlige og private rom, et viktig element i vår tids visuelle kommunikasjon. Sentralt i studiet står utviklingen av egen kunstnerisk praksis, og evnen til å sette denne inn i en større sammenheng. Denne bygges opp gjennom kontinuerlig problematisering av det fotografiske bildet som visuelt og kunstnerisk uttrykk. Undervisningen omfatter generelle emner, så som diskusjonen omkring det subjektive, det objektive og det representative, muligheten for det autentiske innenfor en mediebasert erfaring og diskusjonen omkring foto som en sann reproduksjon. Parallelt utvikles analytiske redskaper som billedanalyse, billedforståelse og kritisk diskusjon av eget arbeid. Fototeoretiske forelesninger er en viktig del av studiet. Her gjøres studentene kjent med samtidig kritisk tenkning og fotografiets estetiske tradisjoner, slik som det formalistiske og realistiske. I løpet av første studieår er målet at studentene opparbeider en grunnleggende forståelse av fotografi som resultat av en teknisk og kunstnerisk prosess. Studentene gis grunnleggende teknisk

4 4 innføring i kamerasystemer, laboratoriearbeid, studio og lysbruk, introduksjon til digitale bilder og video, samt opplæring i nødvendig programvare som forberedelse for arbeid med digitale media. Prosjekter og seminarer struktureres gjennom tema som portrett/selvportrett, landskap, reportasje, dokumentasjon og konstruerte virkeligheter, propaganda og manipulasjon. Studentene skal også utvikle en forståelse av fotohistorie, sett i forhold til bruksmåter, samtidige estetiske praksiser og kulturell meningsdannelse. I andre og tredje studieår vektlegges prosjektarbeid og utviklingen av egne kunstneriske ideer. Viktige områder for undersøkelse er sosiale, politiske, estetiske og autobiografiske dimensjoner. Andre tema er foto/tekstkombinasjon, amatør- og familiebilder, spørsmålet om fotografiets representerende funksjon og dets selvreferensialitet, video/tidsbasert kunst, det virkelige og det virtuelle. Slike tema kan utgjøre et potensiale som åpner for nye konseptuelle og formale muligheter. Det kunstneriske arbeidet ledsages av forelesninger og diskusjoner som setter teoretiske, kulturelle og kunstfaglige tema i relasjon til det fotografiske uttrykket. Formålet med dette er å utvikle studentenes analytiske forhold til det fotografiske billedspråket og til eget arbeid GRAFIKK Bachelorstudiet gir innføring i de grafiske teknikkenes egenart. Sentralt i studiet står grafikkens absorberende og omformende egenskaper i forhold til fotografiske, maleriske og tegneriske uttrykk. Grafikkens historiske utspring i det massekommuniserende feltet har potensiale og aktualitet. Fagområdet har fokus på samtidsaspektet. Studiet forener eldre, grafiske metoder med nyere datateknologi. I løpet av studiet tilbys grunnleggende opplæring innenfor følgende fem hovedkategorier: Monotrykk, høytrykk (tresnitt, linoleumsnitt m.m.), dyptrykk (etsning, koldnål, mezzotint, fotogravyr m.m.), gjennomtrykk (serigrafi) og plantrykk (litografi og offset). Tilstøtende tekniske områder og verktøy, så som data, tegning og foto, er også viktige deler av tilbudet. Fordypning i spesielle metoder og teknikker, så som fotogravyr og collotypi, vil være mulig i løpet av bachelorstudiet. Koordinert med avdelingens fellesprogram vil studentene i løpet av første semester få en innføring i grafikkens uttrykksmuligheter. I andre semester vies større oppmerksomhet til trykkets objektkarakter og ferdiggjøring/presentasjon. Studentene introduseres til viktige støttefunksjoner, så som generelt repro- og mørkeromsarbeid. Grafikkens forhold til moderne visuell kommunikasjon og de implikasjoner dette innebærer, er et sentralt tema i andre og tredje studieår. Romlige problemstillinger taes opp på tvers av fagområder og avdelinger. Fagområdet vil til enhver tid vurdere studentenes behov og etterspørsel etter relevant kunnskap for området grafikk. Dette medfører at tilbudet i andre og tredje studieår vil variere noe fra år til år.

5 KERAMIKK Studiet legger grunnlag for kunstnerisk arbeid, med basis i materialet leire og keramiske teknikker og prosesser. Den faglige virksomheten konsentreres om tema som funksjon (keramikk for bruk), arkitektur og rom, skulptur og installasjon. Aktuelle uttrykksområder i kunstverdenen finner sine særegne former via keramiske materialer og teknikker. I koblingen mellom spesifikke keramiske tradisjoner og tendenser innen samtidskunsten, oppstår nye innfallsvinkler. Den omfattende keramiske historien brukes som ressurs for samtidspraksis. Det blir undervist i ulike keramiske fremstillingsteknikker, overflatebehandling og brenningsmåter. Dagens situasjon på kunstfeltet er kompleks, og fagområdet ønsker å bidra til en mangfoldig kunstpraksis og kunstforståelse. Keramikk knytter seg til historie og samtid innen både kunsthåndverk og billedkunst og opererer også i spenningsfeltet mellom disse. Konsept og kontekst blir problematisert innen alle områder. Studenten får faglige utfordringer og metoder gjennom gitte oppgaver. Idéutvikling, bruk av informasjon, prosjektstyring og tverrfaglig arbeid tematiseres som redskap og ressurs. På den tekniske siden skal undervisningen gi grunnleggende kunnskap og erfaring med leire, begitning og glasur, ulike fremstillingsmetoder som dreiing, bygging, gipsformer og brenningsmåter, samt teknikker som silketrykk og fotooverføring. I andre og tredje studieår fokuseres det skarpere på forholdet mellom egen idé og materialisering av denne. Rammer for prosjektperioder i andre studieår er funksjon, skulptur, installasjon og kontekst. Områdene fremstilles ikke nødvendigvis som atskilte fagfelt, men inngår med overlappende problemstillinger i ulike sammenhenger. En periode er orientert mot problemstillinger rundt rom og arkitektur, relatert til fagområdets uttrykkspotensiale. Det undervises i ulike måter å forholde seg til rom på, og undersøker mulighetene for å påvirke romlig opplevelse og forståelse TEKSTIL Studiet legger grunnlag for kunstnerisk arbeid med utgangspunkt i tekstile materialer og prosesser. Den tekstile kunstpraksis plasserer seg både innen det som i dag benevnes som kunsthåndverk og som billedkunst og i møtet mellom disse. Kunstfeltet er i stadig endring og grensene oppheves og flyttes. Studiet skal fra sitt særegne utgangspunkt bidra til utvikling og uttrykksmangfold. Studentenes individuelle utvikling og oppbygging av en tekstil kunnskapsbase for arbeid i kunstnerisk sammenheng står sentralt i studiet. Kritisk analyse, verbalisering og diskusjon er nødvendige elementer for å kunne utvikle og formidle egne arbeider i en kompleks kunstverden. Studiet vektlegger kunnskap om og forståelse av tekstile virkemidler, og tematiserer tekstil i forhold til rom og arkitektur, funksjon og installasjon. Kunnskaper i historie og teori innen det generelle kunstfeltet og det spesifikt tekstile blir sett som viktige redskaper for å utvikle egen praksis og plassere denne i et samtidsperspektiv. På det tekniske området gis det innføring i et stort spekter av tekstilrelaterte og grafiske teknikker for konstruksjon av flate og volum og for bearbeiding og preging. Moderne teknologi er en del av verktøyet. Det første studieåret gir innføring i tekstile basiskunnskaper. Alle perioder inneholder teorisk innføring, praktisk utprøving i verksted og bearbeiding av en felles eller individuell problemstilling. Det undervises i materialforståelse, ulike fiberes egenskaper og uttrykksmuligheter, så som

6 6 konstruksjon av eget materiale med basis i vev, innføring i stofftrykkmetoder, fotooverføring til trykkrammer, fargekjemi og innfarging, innføring i foto- og dataverktøy. Metoder for idéutvikling og prosjektgjennomføring er gjennomgående tema. I andre og tredje studieår vektlegges prosjektarbeid og utvikling av egne kunstneriske holdninger og erfaring. Emner fra første året blir videreført og problematisert. Det introduseres avanserte metoder og dataprogrammer, som gir muligheter for å framstille digitalt tekstilt vevet og trykket materiale. En periode er orientert mot problemstillinger rundt rom og arkitektur. Det undervises i ulike måter å forholde seg til rom på, og eksperimenteres i ulike prinsipper for å påvirke romlig opplevelse og forståelse. Teori Teoretisk kunnskap og innsikt skal bidra til studentenes forståelse og analyse av kunstneriske problemstillinger. Teori skal være et verktøy for kritisk refleksjon over eget arbeid, orientere om utviklingstrekk i samtiden, gi faglige impulser og bidra til studentenes kunstneriske utvikling. Teori og praksis skal sammen utvikle studentens refleksjons- og formuleringsevner og skal bidra til en utvidet forståelse av kunstens og kunstnerens rolle. Teoritilbudet gjennomføres både innenfor de enkelte fagområdene, i samarbeid mellom de to kunstavdelingene og som felles teori- og undervisningsprogram for KHiB. Hovedelementer i teoriprogrammet: Aktuelle tendenser innen samtidskunsten; Nyere tids kunsthistorie og estetisk teori; Kulturstudier; Fagspesifikk teori. Felles teori- og undervisningsprogram Deler av teoritilbudet vil hvert år samordnes mellom de tre avdelingene, som et tilbud for alle studentene ved KHiB. Enkelte av disse elementene vil inngå i, og være en viktig del av, den øvrige undervisningen ved avdelingen. Oversikt over det felles teori- og undervisningsprogrammet utarbeides fra år til år OBLIGATORISKE DELER AV STUDIET Følgende deler av studiet er obligatoriske: Godkjenning av verkstedopplæringskurs og sikkerhetskurs for førsteårs-studentene; Deltagelse på faglige gjennomganger; Tilstedeværelse på avtalte veiledningsmøter; Godkjent deltagelse i årlige, tverrfaglige programmer ved KHiB; Presentasjon av eget arbeid under, og deltagelse i, fellesarrangementet ved studieårets avslutning. Gjennomføringen av de obligatoriske delene av studiet er en nødvendig forutseting for å komme videre i studiet. Det er vurderingen av studentens samlede innsats og faglige fremgang sett i forhold til studieplanen og den individuelle utdanningsplanen, jfr. studiekontrakten og punkt 6 i studieplanen, som er avgjørende for å få det enkelte studiesemesteret godkjent. I denne

7 7 sammenhengen understrekes igjen studentens eget ansvar for læringsprosessene og den faglige fremgangen INTERNASJONAL STUDENT UTVEKSLING Alle studenter har rett til å ta en del av studiet som utvekslingsstudent ved en annen institusjon, og oppfordres til å bruke minst ett semester av bachelorstudiet til dette. Utveksling med andre kunsthøgskoler, deltagelse i internasjonale prosjekter og selvinitierte samarbeidsprosjekter bidrar til utviklingen av et kontaktnett som styrker studentene i overgangen mellom studier og arbeidsliv. Kunsthøgskolen i Bergen legger stor vekt på internasjonal kontakt og på å være i dialog med impulser fra de internasjonale kunst- og designarenaene. KHiB har avtaler om samarbeid og studentutveksling med en rekke europeiske utdanningsinstitusjoner gjennom Erasmus- og Nordplusnettverkene. Studentutveksling vil i de fleste tilfeller passe best i bachelorstudiets fjerde eller femte semester. Studieoppholdet skal godkjennes av hovedveileder og fastsettes i den individuelle utdanningsplanen. Studieadministrasjonen vil i samråd med hovedveileder bistå studenten i å finne en relevant utvekslingsinstitusjon. 6. VURDERINGSKRITERIER OG PROSEDYRER Jfr. Studieplanens punkt 3. Målsetninger for studiet; Eksamensreglementet; Gradsforskriften og Studiekontrakten. Semestervise vurderinger Studenten skal vurderes i forhold til faglig fremgang og nivå ved slutten av hvert semester. Vurderingen foretaes av hovedveileder og en annen faglig tilsatt utpekt av dekanus. Vurderingen skal fastsette om studenten samlet sett har hatt tilstrekkelig faglig fremgang i forhold til studieplanen/utdanningsplanen til å ha bestått den aktuelle arbeidsperioden på ett semester, tilsvarende 30 studiepoeng. Godkjent semester er en forutsetning for videre studier. Eksamen Eksamen gjennomføres ved slutten av sjette semester i normert studietid. Ved innledningen til eksamensperioden skal studenten levere en prosjektbeskrivelse for eksamensarbeidet til hovedveileder. I tillegg til det kunstneriske eksamensarbeidet skal det også leveres en skriftlig del. Denne teksten skal være en refleksjon over det kunstneriske arbeidet kandidaten har levert inn. Dekanus kan dispensere fra kravet til skriftlighet, og kandidaten må da demonstrere tilsvarende kvalifikasjoner på en annen måte. Eksamensarbeidet vurderes av en kommisjon bestående av to eksterne sensorer samt hovedveileder. Eksamensarbeidet fastsettes til karakteren bestått/ikke bestått. Dersom eksamensarbeidet vurderes til karakteren bestått, skal arbeidet presenteres og vises på avgangsutstillingen for bachelorprogrammet.

8 8 Nærmere bestemmelser om eksamensordningen fastsettes i et eget eksamensreglement. Vurderingskriterier Ved avslutningen av hvert studiesemester vil studenten bli vurdert i forhold til faglig fremgang og nivå. Studenten skal vurderes i forhold til den samlede faglige fremgang i arbeidsperioden. I denne vurderingen skal det legges vekt på: Arbeidsinnsats og kunstnerisk resultat; Kunnskaper og ferdigheter; Selvstendighet; Innsikt og kritisk refleksjon. Ved vurderingen av det avsluttende eksamensarbeidet suppleres arbeidsinnsats og resultat med presentasjon. I vurderingen av det samlede resultat, vil det bli lagt særlig vekt på hvordan eksamenskandidaten presenterer eksamensarbeidet sitt i forhold til de intensjoner som formulert i prosjektbeskrivelsen. Fokus vil rettes mot den graden av konsekvens og integritet som er vist i gjennomføringen av eksamensprosjektet, i tillegg til hvilken kvalitet og profesjonalitet som er synliggjort i selve presentasjonsformen. 7. OPPTAKSKRAV Søkerne til Avd. for spesialisert kunst vurderes på grunnlag av deres realkompetanse, basert på dokumentasjon av relevant/kunstnerisk arbeid, en todelt opptaksprøve og intervju. Avdelingen er først og fremst interessert i arbeid som søkeren selv har initiert og gjennomført. Søkerne vil bli vurdert ut fra en rekke kriterier, som inkluderer kreativitet, ambisjon, kunstnerisk modenhet, refleksjons- og formuleringsevner, evnen til analytisk og konseptuell tenkning samt samfunnsbevissthet. Dessuten vektlegges søkers ambisjon og motivasjon for studiet. Innenfor disse rammene foretas det en helhetlig vurdering av den enkelte søker. Samlet er det viktig å poengtere at det foretas en helhetlig vurdering av den enkelte søker. 8. EVALUERING AV STUDIEPROGRAMMET Det vil jevnlig bli foretatt evalueringer av kunsthøgskolens studieprogrammer og undervisningsopplegg. Slike evalueringer vil bestå av egenvurderinger fra de som er ansvarlig for studietilbudet, i kombinasjon med regelmessige og systematiserte tilbakemeldinger fra studentene.