2. STUDIEPROGRAMMETS OMFANG Studieprogrammet for bachelorgraden i kunst har et omfang på 180 studiepoeng, tilsvarende 3 års normert studietid.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "2. STUDIEPROGRAMMETS OMFANG Studieprogrammet for bachelorgraden i kunst har et omfang på 180 studiepoeng, tilsvarende 3 års normert studietid."

Transkript

1 1 STUDIEPLAN BACHELORGRADEN I KUNST VED AVD. FOR SPESIALISERT KUNST Fastsatt av styret ved KHiB med hjemmel i Uhl. 3.3(3), og i samsvar med Gradsforskrift ved KHiB jfr Uhl. 3-3 (2). 1. STUDIEPROGRAMMETS HOVEDLINJER OG PROFIL Med utgangspunkt i fagområdene fotografi, grafikk, keramikk og tekstil skal bachelorstudiet ved Avd. for spesialisert kunst gi studentene en grunnleggende forståelse av samtidskunstfeltet og egen plassering innenfor dette. Det sentrale ved studiet er utviklingen av egen kunstnerisk praksis. I tillegg vektlegges evnen til å presentere, kontekstualisere og reflektere over eget og andres kunstneriske arbeid. Fagområdene ses ikke isolert, men i et dynamisk samspill både i forhold til hverandre, til bevegelser innen samtidskunsten og til skolens øvrige avdelinger. Studiet skal gi fordypning innen avdelingens fagområder, og anledning til å kombinere dette med elementer fra det samlede fagtilbudet som KHiB tilbyr. Studiet er forankret i fagtilbudet ved Avd. for spesialisert kunst, men gir også den enkelte student anledning til å kombinere dette med elementer fra det samlede fagtilbudet ved KHiB. 2. STUDIEPROGRAMMETS OMFANG Studieprogrammet for bachelorgraden i kunst har et omfang på 180 studiepoeng, tilsvarende 3 års normert studietid. 3. MÅLSETNINGER FOR STUDIET Målet er å utdanne bachelorkandidater med fokus på profesjonalitet, selvstendighet og kritisk refleksjonsevne. Dette nås gjennom en flerspektret og aktiv utvikling av egen kunstnerisk praksis og evnen til å se denne i en større sammenheng. Avdelingen ser det som vesentlig å utvikle en felles kunstfaglig samtale, der målet er å gi en bred referanseramme for studentenes kunstneriske arbeid og en grunnleggende forståelse av sentrale tendenser innenfor dagens kunstfelt. Bachelorgraden i kunst er et selvstendig avsluttet studium. Det treårige bachelorstudiet skal gi grunnleggende kunnskap og kunstnerisk innsikt som - gjerne i kombinasjon med andre fag - kan brukes innenfor et vidt spekter av kunst- og kulturfeltet. Studiet skal forberede til aktivitet på kunstarenaen og danner grunnlag for å søke opptak til masterstudier. 4. ARBEIDS- OG STUDIEFORMER Studiet forutsetter evnen til selvstendig arbeid, og studentene er i stor grad ansvarlig for egen fremdrift. Hovedfokus legges på eget kunstnerisk arbeid. Studiet krever evne og vilje til tilegnelse og formidling av teoretisk kunnskap.

2 2 Prosjektrettet undervisning Studiet er intensivt lagt opp og undervisningen er hovedsaklig prosjektrettet. Prosjektperiodene defineres både i form av styrte oppgaver og som utforskning av egen kunstnerisk praksis. Veiledning En viktig del av studiet foregår gjennom veiledning. Dette skjer både gjennom individuelle samtaler med veileder og i form av fellesgjennomganger der studentene presenterer sine arbeider og får respons fra medstudenter og faglærere. Verksteder Det blir gitt opplæring i bruk av avdelingens verksteder og i ulike tekniske metoder og materialspesifikke ferdigheter. Verkstedene er viktige arenaer for kunstneriske utvikling, og ses som en vesentlig ressurs både for det enkelte fagområdet og for kunsthøgskolen som et hele. Teoriundervisning Teoriundervisningen tar opp tendenser innen dagens kunstfelt, nyere kunsthistorie og fagteori. Undervisningen skjer både i form av seminarer, forelesninger, veiledningssamtaler og integrert i prosjektarbeid. Tverrfaglige seminarer, workshops og studieturer Deler av studietilbudet vil hvert år utarbeides og arrangeres i samarbeid med Avd. for design og Avd. kunstakademiet. 5. STUDIETS STRUKTUR OG INNHOLD 5.1. INNLEDNING Felles for alle årstrinn og fagområder ved avdelingen er at hvert enkelt studiesemester deles opp i noen større perioder. Dette åpner for større mobilitet for studentene. Innenfor disse periodene fordeles prosjekter, kurs, seminarer og forelesninger. Hver prosjektperiode avsluttes med en gjennomgang, hvor studentene presenterer sine arbeider og får respons fra både medstudenter og faglærere. Den kritiske samtalen med hovedveileder er en sentral del i studiet, og danner grunnlaget for studentens forståelse av egen praksis. Dette styrkes ytterligere i diskusjoner med andre faglige tilsatte og gjestelærere. Samtidig er samtalene innad mellom studentene en vesentlig del av studiet. Studentstyrte seminar- og diskusjonsgrupper spiller en viktig rolle i utviklingen av felles begrepsapparat og en kritisk forståelse for samtidskunsten. Skriveseminarer og annen form for utvikling av skriftlighet inngår som en gjennomgående del av studieopplegget. Dette skal bidra til å styrke studentenes evner til kritisk refleksjon og formidling, samt støtte studentenes arbeid med utforming av prosjektbeskrivelser mm. Det legges vekt på både skriftlig og muntlig presentasjon. En nødvendig del av forberedelsene til en karriere som kunstner er å gjøre seg kjent med de forskjellige profesjonelle aspekter av denne rollen. Studentene kommer i løpet av studiet i kontakt med sentrale aktører i kunstfeltet, så som kunstnere, kuratorer, gallerister, teoretikere, kritikere og kunsthistorikere. Grunnlaget for profesjonalitet utvikles gjennom kurs med fokus på prosjektbeskrivelse, dokumentasjon/ presentasjon, budsjett, regnskap og rettslige spørsmål. Deltakelse på arrangementer utenfor institusjonen er en viktig del av utdanningsprosessen.

3 3 Studentene oppfordres til å arrangere egne visninger og til å delta i offentlige utstillinger/presentasjoner som er åpne for kunststudenter. Hvert studieår avsluttes med et fellesarrangement, hvor det gjennomføres et samordnet program for hele institusjonen og studentenes arbeider presenteres for publikum. Det første året i bachelorstudiet har et undervisningsopplegg hvor faglig bredde og grunnleggende opplæring vektlegges. Målet er å etablere en felles kunstfaglig plattform på avdelingsnivå, samtidig som en gjennom de ulike fagområdene skaper grunnlag for forskjellige tilnærminger til kunstfeltet. Den første prosjektperioden er felles for de nye studentene ved avdelingen. I denne perioden arbeider studentene med en felles kunstnerisk problemstilling, samtidig som de får en grunnleggende teknisk innføring på sine respektive fagområder. Deretter foregår arbeidet innenfor de enkelte fagområdene. Den siste prosjektperioden i vårsemesteret er på ny felles for avdelingen. I løpet av det første studieåret gies det en innføring i bruk av biblioteksystemet. Studentene vil også få anledning til å delta i prosjektperioder felles for hele kunsthøgskolen I andre og tredje studieår står utviklingen av det selvstendige kunstneriske arbeidet i sentrum. Studenten skal nå sette sammen sin egen individuelle utdanningsplan i samråd med hovedveileder, basert på en faglig fordypning knyttet til det fagområdet studenten er tatt opp, eller i en kombinasjon av elementer fra det samlede studietilbudet ved KHiB FAGOMRÅDER FOTOGRAFI Det fotografiske bildet er en av hovedreferansene innen moderne og postmoderne kunstdebatt, og anses som et viktig utgangspunkt og møtested innen dagens kunstfelt. Fotografiet har siden 1800 tallet hatt avgjørende innflytelse på bevegelser innen kunsten. Dette har kommet til uttrykk innen maleri, film, nye medier og andre former for kunstnerisk praksis. Fotografiet utgjør med sitt allesteds nærvær i det offentlige og private rom, et viktig element i vår tids visuelle kommunikasjon. Sentralt i studiet står utviklingen av egen kunstnerisk praksis, og evnen til å sette denne inn i en større sammenheng. Denne bygges opp gjennom kontinuerlig problematisering av det fotografiske bildet som visuelt og kunstnerisk uttrykk. Undervisningen omfatter generelle emner, så som diskusjonen omkring det subjektive, det objektive og det representative, muligheten for det autentiske innenfor en mediebasert erfaring og diskusjonen omkring foto som en sann reproduksjon. Parallelt utvikles analytiske redskaper som billedanalyse, billedforståelse og kritisk diskusjon av eget arbeid. Fototeoretiske forelesninger er en viktig del av studiet. Her gjøres studentene kjent med samtidig kritisk tenkning og fotografiets estetiske tradisjoner, slik som det formalistiske og realistiske. I løpet av første studieår er målet at studentene opparbeider en grunnleggende forståelse av fotografi som resultat av en teknisk og kunstnerisk prosess. Studentene gis grunnleggende teknisk

4 4 innføring i kamerasystemer, laboratoriearbeid, studio og lysbruk, introduksjon til digitale bilder og video, samt opplæring i nødvendig programvare som forberedelse for arbeid med digitale media. Prosjekter og seminarer struktureres gjennom tema som portrett/selvportrett, landskap, reportasje, dokumentasjon og konstruerte virkeligheter, propaganda og manipulasjon. Studentene skal også utvikle en forståelse av fotohistorie, sett i forhold til bruksmåter, samtidige estetiske praksiser og kulturell meningsdannelse. I andre og tredje studieår vektlegges prosjektarbeid og utviklingen av egne kunstneriske ideer. Viktige områder for undersøkelse er sosiale, politiske, estetiske og autobiografiske dimensjoner. Andre tema er foto/tekstkombinasjon, amatør- og familiebilder, spørsmålet om fotografiets representerende funksjon og dets selvreferensialitet, video/tidsbasert kunst, det virkelige og det virtuelle. Slike tema kan utgjøre et potensiale som åpner for nye konseptuelle og formale muligheter. Det kunstneriske arbeidet ledsages av forelesninger og diskusjoner som setter teoretiske, kulturelle og kunstfaglige tema i relasjon til det fotografiske uttrykket. Formålet med dette er å utvikle studentenes analytiske forhold til det fotografiske billedspråket og til eget arbeid GRAFIKK Bachelorstudiet gir innføring i de grafiske teknikkenes egenart. Sentralt i studiet står grafikkens absorberende og omformende egenskaper i forhold til fotografiske, maleriske og tegneriske uttrykk. Grafikkens historiske utspring i det massekommuniserende feltet har potensiale og aktualitet. Fagområdet har fokus på samtidsaspektet. Studiet forener eldre, grafiske metoder med nyere datateknologi. I løpet av studiet tilbys grunnleggende opplæring innenfor følgende fem hovedkategorier: Monotrykk, høytrykk (tresnitt, linoleumsnitt m.m.), dyptrykk (etsning, koldnål, mezzotint, fotogravyr m.m.), gjennomtrykk (serigrafi) og plantrykk (litografi og offset). Tilstøtende tekniske områder og verktøy, så som data, tegning og foto, er også viktige deler av tilbudet. Fordypning i spesielle metoder og teknikker, så som fotogravyr og collotypi, vil være mulig i løpet av bachelorstudiet. Koordinert med avdelingens fellesprogram vil studentene i løpet av første semester få en innføring i grafikkens uttrykksmuligheter. I andre semester vies større oppmerksomhet til trykkets objektkarakter og ferdiggjøring/presentasjon. Studentene introduseres til viktige støttefunksjoner, så som generelt repro- og mørkeromsarbeid. Grafikkens forhold til moderne visuell kommunikasjon og de implikasjoner dette innebærer, er et sentralt tema i andre og tredje studieår. Romlige problemstillinger taes opp på tvers av fagområder og avdelinger. Fagområdet vil til enhver tid vurdere studentenes behov og etterspørsel etter relevant kunnskap for området grafikk. Dette medfører at tilbudet i andre og tredje studieår vil variere noe fra år til år.

5 KERAMIKK Studiet legger grunnlag for kunstnerisk arbeid, med basis i materialet leire og keramiske teknikker og prosesser. Den faglige virksomheten konsentreres om tema som funksjon (keramikk for bruk), arkitektur og rom, skulptur og installasjon. Aktuelle uttrykksområder i kunstverdenen finner sine særegne former via keramiske materialer og teknikker. I koblingen mellom spesifikke keramiske tradisjoner og tendenser innen samtidskunsten, oppstår nye innfallsvinkler. Den omfattende keramiske historien brukes som ressurs for samtidspraksis. Det blir undervist i ulike keramiske fremstillingsteknikker, overflatebehandling og brenningsmåter. Dagens situasjon på kunstfeltet er kompleks, og fagområdet ønsker å bidra til en mangfoldig kunstpraksis og kunstforståelse. Keramikk knytter seg til historie og samtid innen både kunsthåndverk og billedkunst og opererer også i spenningsfeltet mellom disse. Konsept og kontekst blir problematisert innen alle områder. Studenten får faglige utfordringer og metoder gjennom gitte oppgaver. Idéutvikling, bruk av informasjon, prosjektstyring og tverrfaglig arbeid tematiseres som redskap og ressurs. På den tekniske siden skal undervisningen gi grunnleggende kunnskap og erfaring med leire, begitning og glasur, ulike fremstillingsmetoder som dreiing, bygging, gipsformer og brenningsmåter, samt teknikker som silketrykk og fotooverføring. I andre og tredje studieår fokuseres det skarpere på forholdet mellom egen idé og materialisering av denne. Rammer for prosjektperioder i andre studieår er funksjon, skulptur, installasjon og kontekst. Områdene fremstilles ikke nødvendigvis som atskilte fagfelt, men inngår med overlappende problemstillinger i ulike sammenhenger. En periode er orientert mot problemstillinger rundt rom og arkitektur, relatert til fagområdets uttrykkspotensiale. Det undervises i ulike måter å forholde seg til rom på, og undersøker mulighetene for å påvirke romlig opplevelse og forståelse TEKSTIL Studiet legger grunnlag for kunstnerisk arbeid med utgangspunkt i tekstile materialer og prosesser. Den tekstile kunstpraksis plasserer seg både innen det som i dag benevnes som kunsthåndverk og som billedkunst og i møtet mellom disse. Kunstfeltet er i stadig endring og grensene oppheves og flyttes. Studiet skal fra sitt særegne utgangspunkt bidra til utvikling og uttrykksmangfold. Studentenes individuelle utvikling og oppbygging av en tekstil kunnskapsbase for arbeid i kunstnerisk sammenheng står sentralt i studiet. Kritisk analyse, verbalisering og diskusjon er nødvendige elementer for å kunne utvikle og formidle egne arbeider i en kompleks kunstverden. Studiet vektlegger kunnskap om og forståelse av tekstile virkemidler, og tematiserer tekstil i forhold til rom og arkitektur, funksjon og installasjon. Kunnskaper i historie og teori innen det generelle kunstfeltet og det spesifikt tekstile blir sett som viktige redskaper for å utvikle egen praksis og plassere denne i et samtidsperspektiv. På det tekniske området gis det innføring i et stort spekter av tekstilrelaterte og grafiske teknikker for konstruksjon av flate og volum og for bearbeiding og preging. Moderne teknologi er en del av verktøyet. Det første studieåret gir innføring i tekstile basiskunnskaper. Alle perioder inneholder teorisk innføring, praktisk utprøving i verksted og bearbeiding av en felles eller individuell problemstilling. Det undervises i materialforståelse, ulike fiberes egenskaper og uttrykksmuligheter, så som

6 6 konstruksjon av eget materiale med basis i vev, innføring i stofftrykkmetoder, fotooverføring til trykkrammer, fargekjemi og innfarging, innføring i foto- og dataverktøy. Metoder for idéutvikling og prosjektgjennomføring er gjennomgående tema. I andre og tredje studieår vektlegges prosjektarbeid og utvikling av egne kunstneriske holdninger og erfaring. Emner fra første året blir videreført og problematisert. Det introduseres avanserte metoder og dataprogrammer, som gir muligheter for å framstille digitalt tekstilt vevet og trykket materiale. En periode er orientert mot problemstillinger rundt rom og arkitektur. Det undervises i ulike måter å forholde seg til rom på, og eksperimenteres i ulike prinsipper for å påvirke romlig opplevelse og forståelse. Teori Teoretisk kunnskap og innsikt skal bidra til studentenes forståelse og analyse av kunstneriske problemstillinger. Teori skal være et verktøy for kritisk refleksjon over eget arbeid, orientere om utviklingstrekk i samtiden, gi faglige impulser og bidra til studentenes kunstneriske utvikling. Teori og praksis skal sammen utvikle studentens refleksjons- og formuleringsevner og skal bidra til en utvidet forståelse av kunstens og kunstnerens rolle. Teoritilbudet gjennomføres både innenfor de enkelte fagområdene, i samarbeid mellom de to kunstavdelingene og som felles teori- og undervisningsprogram for KHiB. Hovedelementer i teoriprogrammet: Aktuelle tendenser innen samtidskunsten; Nyere tids kunsthistorie og estetisk teori; Kulturstudier; Fagspesifikk teori. Felles teori- og undervisningsprogram Deler av teoritilbudet vil hvert år samordnes mellom de tre avdelingene, som et tilbud for alle studentene ved KHiB. Enkelte av disse elementene vil inngå i, og være en viktig del av, den øvrige undervisningen ved avdelingen. Oversikt over det felles teori- og undervisningsprogrammet utarbeides fra år til år OBLIGATORISKE DELER AV STUDIET Følgende deler av studiet er obligatoriske: Godkjenning av verkstedopplæringskurs og sikkerhetskurs for førsteårs-studentene; Deltagelse på faglige gjennomganger; Tilstedeværelse på avtalte veiledningsmøter; Godkjent deltagelse i årlige, tverrfaglige programmer ved KHiB; Presentasjon av eget arbeid under, og deltagelse i, fellesarrangementet ved studieårets avslutning. Gjennomføringen av de obligatoriske delene av studiet er en nødvendig forutseting for å komme videre i studiet. Det er vurderingen av studentens samlede innsats og faglige fremgang sett i forhold til studieplanen og den individuelle utdanningsplanen, jfr. studiekontrakten og punkt 6 i studieplanen, som er avgjørende for å få det enkelte studiesemesteret godkjent. I denne

7 7 sammenhengen understrekes igjen studentens eget ansvar for læringsprosessene og den faglige fremgangen INTERNASJONAL STUDENT UTVEKSLING Alle studenter har rett til å ta en del av studiet som utvekslingsstudent ved en annen institusjon, og oppfordres til å bruke minst ett semester av bachelorstudiet til dette. Utveksling med andre kunsthøgskoler, deltagelse i internasjonale prosjekter og selvinitierte samarbeidsprosjekter bidrar til utviklingen av et kontaktnett som styrker studentene i overgangen mellom studier og arbeidsliv. Kunsthøgskolen i Bergen legger stor vekt på internasjonal kontakt og på å være i dialog med impulser fra de internasjonale kunst- og designarenaene. KHiB har avtaler om samarbeid og studentutveksling med en rekke europeiske utdanningsinstitusjoner gjennom Erasmus- og Nordplusnettverkene. Studentutveksling vil i de fleste tilfeller passe best i bachelorstudiets fjerde eller femte semester. Studieoppholdet skal godkjennes av hovedveileder og fastsettes i den individuelle utdanningsplanen. Studieadministrasjonen vil i samråd med hovedveileder bistå studenten i å finne en relevant utvekslingsinstitusjon. 6. VURDERINGSKRITERIER OG PROSEDYRER Jfr. Studieplanens punkt 3. Målsetninger for studiet; Eksamensreglementet; Gradsforskriften og Studiekontrakten. Semestervise vurderinger Studenten skal vurderes i forhold til faglig fremgang og nivå ved slutten av hvert semester. Vurderingen foretaes av hovedveileder og en annen faglig tilsatt utpekt av dekanus. Vurderingen skal fastsette om studenten samlet sett har hatt tilstrekkelig faglig fremgang i forhold til studieplanen/utdanningsplanen til å ha bestått den aktuelle arbeidsperioden på ett semester, tilsvarende 30 studiepoeng. Godkjent semester er en forutsetning for videre studier. Eksamen Eksamen gjennomføres ved slutten av sjette semester i normert studietid. Ved innledningen til eksamensperioden skal studenten levere en prosjektbeskrivelse for eksamensarbeidet til hovedveileder. I tillegg til det kunstneriske eksamensarbeidet skal det også leveres en skriftlig del. Denne teksten skal være en refleksjon over det kunstneriske arbeidet kandidaten har levert inn. Dekanus kan dispensere fra kravet til skriftlighet, og kandidaten må da demonstrere tilsvarende kvalifikasjoner på en annen måte. Eksamensarbeidet vurderes av en kommisjon bestående av to eksterne sensorer samt hovedveileder. Eksamensarbeidet fastsettes til karakteren bestått/ikke bestått. Dersom eksamensarbeidet vurderes til karakteren bestått, skal arbeidet presenteres og vises på avgangsutstillingen for bachelorprogrammet.

8 8 Nærmere bestemmelser om eksamensordningen fastsettes i et eget eksamensreglement. Vurderingskriterier Ved avslutningen av hvert studiesemester vil studenten bli vurdert i forhold til faglig fremgang og nivå. Studenten skal vurderes i forhold til den samlede faglige fremgang i arbeidsperioden. I denne vurderingen skal det legges vekt på: Arbeidsinnsats og kunstnerisk resultat; Kunnskaper og ferdigheter; Selvstendighet; Innsikt og kritisk refleksjon. Ved vurderingen av det avsluttende eksamensarbeidet suppleres arbeidsinnsats og resultat med presentasjon. I vurderingen av det samlede resultat, vil det bli lagt særlig vekt på hvordan eksamenskandidaten presenterer eksamensarbeidet sitt i forhold til de intensjoner som formulert i prosjektbeskrivelsen. Fokus vil rettes mot den graden av konsekvens og integritet som er vist i gjennomføringen av eksamensprosjektet, i tillegg til hvilken kvalitet og profesjonalitet som er synliggjort i selve presentasjonsformen. 7. OPPTAKSKRAV Søkerne til Avd. for spesialisert kunst vurderes på grunnlag av deres realkompetanse, basert på dokumentasjon av relevant/kunstnerisk arbeid, en todelt opptaksprøve og intervju. Avdelingen er først og fremst interessert i arbeid som søkeren selv har initiert og gjennomført. Søkerne vil bli vurdert ut fra en rekke kriterier, som inkluderer kreativitet, ambisjon, kunstnerisk modenhet, refleksjons- og formuleringsevner, evnen til analytisk og konseptuell tenkning samt samfunnsbevissthet. Dessuten vektlegges søkers ambisjon og motivasjon for studiet. Innenfor disse rammene foretas det en helhetlig vurdering av den enkelte søker. Samlet er det viktig å poengtere at det foretas en helhetlig vurdering av den enkelte søker. 8. EVALUERING AV STUDIEPROGRAMMET Det vil jevnlig bli foretatt evalueringer av kunsthøgskolens studieprogrammer og undervisningsopplegg. Slike evalueringer vil bestå av egenvurderinger fra de som er ansvarlig for studietilbudet, i kombinasjon med regelmessige og systematiserte tilbakemeldinger fra studentene.

STUDIEPLAN BACHELORGRADEN I KUNST VED AVD. KUNSTAKADEMIET

STUDIEPLAN BACHELORGRADEN I KUNST VED AVD. KUNSTAKADEMIET 1 STUDIEPLAN BACHELORGRADEN I KUNST VED AVD. KUNSTAKADEMIET Fastsatt av styret ved KHiB med hjemmel i Uhl. 3.3(3), og i samsvar med Gradsforskrift ved KHiB jfr. Uhl. 3-3 (2). 1. STUDIEPROGRAMMETS HOVEDLINJER

Detaljer

BACHELORGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11

BACHELORGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11 BACHELORGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11 1. STUDIEPROGRAMMETS PROFIL OG MÅLSETNINGER Bachelorprogrammet i kunst er en utdanning for studenter som ønsker å utdanne seg til

Detaljer

3. STUDIETS STRUKTUR Masterstudier ved Kunsthøgskolen i Bergen bygger på en gjensidig forpliktende studiekontrakt mellom studenten og institusjonen.

3. STUDIETS STRUKTUR Masterstudier ved Kunsthøgskolen i Bergen bygger på en gjensidig forpliktende studiekontrakt mellom studenten og institusjonen. 1 STUDIEPLAN MASTERGRADEN I DESIGN Fastsatt av styret ved KHiB med hjemmel i Uhl. 3.3(3), og i samsvar med Gradsforskrift ved KHiB jfr. Uhl. 3-3 (2). Revidert i samsvar med NOKUTs forutsetninger 28.09.04.

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

MASTERGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11

MASTERGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11 MASTERGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11 1. STUDIEPROGRAMMETS PROFIL OG MÅLSETNINGER Masterstudiet i kunst er et tverrfaglig program som forbereder studentene for virksomhet

Detaljer

GRADSFORSKRIFT Fastsatt av styret ved KHiB den 25.06.03 med hjemmel i Uhl. 46.2 1.

GRADSFORSKRIFT Fastsatt av styret ved KHiB den 25.06.03 med hjemmel i Uhl. 46.2 1. 1 GRADSFORSKRIFT Fastsatt av styret ved KHiB den 25.06.03 med hjemmel i Uhl. 46.2 1. 1. OMFANG Denne gradsforskriften gjelder for de studieprogram som institusjonen vedtar å opprette. 2. DEFINISJONER 2.1.

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

MASTERGRADEN I KURATORPRAKSIS STUDIEPLAN

MASTERGRADEN I KURATORPRAKSIS STUDIEPLAN MASTERGRADEN I KURATORPRAKSIS STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 25.11.2014. Revidert 07.08.2015 1. STUDIEPROGRAMMETS PROFIL OG MÅLSETNINGER Masterprogrammet i kuratorpraksis er en tverrfaglig utdanning

Detaljer

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng 30.04.2015 Versjon 2.0 Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls

Detaljer

STUDIEORIENTERING 2015-2016

STUDIEORIENTERING 2015-2016 STUDIEORIENTERING 2015-2016 GENERELT Kunstakademiet i Trondheim (KIT) tilbyr treårig bachelorstudium (BFA), og toårig masterstudium (MFA), i billedkunst. Akademiet er et institutt ved Fakultet for arkitektur

Detaljer

BACHELORGRADEN I DESIGN STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11

BACHELORGRADEN I DESIGN STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11 BACHELORGRADEN I DESIGN STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11 1. STUDIEPROGRAMMETS PROFIL OG MÅLSETNINGER Avdeling for design har som mål å utdanne designere som tenker helhetlig og som med mot,

Detaljer

Vår utdanning gjør studentene våre godt forberedt til å møte arbeidslivet når de er ferdige med studiene.

Vår utdanning gjør studentene våre godt forberedt til å møte arbeidslivet når de er ferdige med studiene. KHiB Kunst og design for et samfunn i endring Kunst- og designhøgskolen i Bergen utdanner kunstnere og designere. KHiB utvikler seg hele tiden gjennom dialog mellom studenter og fagstab og undervisningen

Detaljer

Studieplan for masterstudium i billedkunst Master in Fine Art. 120 Studiepoeng

Studieplan for masterstudium i billedkunst Master in Fine Art. 120 Studiepoeng Studieplan for masterstudium i billedkunst Master in Fine Art 120 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret (18.12.2012) Endret av dekan (19.06.2013, 01.12.2014) Innholdsfortegnelse: DEL 1...2 1.1. KORT OVERSIKT

Detaljer

INFORMASJON OM 3-ÅRIG BACHELORUTDANNING I BILLEDKUNST - KUNSTAKADEMIET

INFORMASJON OM 3-ÅRIG BACHELORUTDANNING I BILLEDKUNST - KUNSTAKADEMIET INFORMASJON OM 3-ÅRIG BACHELORUTDANNING I BILLEDKUNST - KUNSTAKADEMIET Bachelorutdanningen (BA) i billedkunst ved kunstakademiet er et selvstendig og avsluttende 3-årig studium. Målet med utdanningen er

Detaljer

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår.

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår. Emnekode: LGU51004 Emnenavn Kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a Kunst og handverk 1 (5-10), emne 1a Art and crafts 1 (5-10), subject 1a Faglig nivå Bachelornivå (syklus 1) Omfang Emnets arbeidsomfang er

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN, KHiBs MASTERPROGRAM I KURATORPRAKSIS 1. Introduksjon til KHiBs vurderingskriterier I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater

Detaljer

Retningslinjer for vurdering og eksamen. Kunst- og designhøgskolen i Bergen

Retningslinjer for vurdering og eksamen. Kunst- og designhøgskolen i Bergen Retningslinjer for vurdering og eksamen Kunst- og designhøgskolen i Bergen Fastsatt av styret 16.02.2015 Innhold 1. INNLEDNING 3 2. SEMESTERVURDERINGER 3 2.1. GENERELT 3 2.2. GJENNOMFØRING AV SEMESTERVURDERING

Detaljer

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Instruktør for det frivillige revy- og teaterfeltet 15 stp STUDIEÅRET 2012-2013 Deltid Alta/Tromsø

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Studieplan for bachelorstudium i billedkunst Bachelor in Fine Art. 180 Studiepoeng. Vedtatt i høgskolestyret (18.12.2012) Endret av dekan (19.06.

Studieplan for bachelorstudium i billedkunst Bachelor in Fine Art. 180 Studiepoeng. Vedtatt i høgskolestyret (18.12.2012) Endret av dekan (19.06. Studieplan for bachelorstudium i billedkunst Bachelor in Fine Art 180 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret (18.12.2012) Endret av dekan (19.06.2013) Innholdsfortegnelse: DEL 1...2 1.1. KORT OVERSIKT OVER

Detaljer

MASTERGRADEN I DESIGN - STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11

MASTERGRADEN I DESIGN - STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11 MASTERGRADEN I DESIGN - STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11 1. STUDIEPROGRAMMETS PROFIL OG MÅLSETNINGER Avdeling for design har som mål å utdanne designere som tenker helhetlig og som med mot,

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplankode: XXXX-XX Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill Studieinformasjon 2016-2017 - programprofil Avdeling for film, tv og spill Innhold Innhold... i 1 Innledning... 2 1.1 Om programmet... 2 1.2 Forenklet studieplan... 3 1.3 Læringsutbytte... 3 1.4 Studiearbeid...

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

FAKULTET FOR VISUELL KUNST KUNSTFAGLIG MASTERUTDANNING SØKNADSSKJEMA FOR OPPTAK HØSTEN 2008 SØKNADSFRIST: 1. FEBRUAR 2008

FAKULTET FOR VISUELL KUNST KUNSTFAGLIG MASTERUTDANNING SØKNADSSKJEMA FOR OPPTAK HØSTEN 2008 SØKNADSFRIST: 1. FEBRUAR 2008 FAKULTET FOR VISUELL KUNST KUNSTFAGLIG MASTERUTDANNING SØKNADSSKJEMA FOR OPPTAK HØSTEN 2008 SØKNADSFRIST: 1. FEBRUAR 2008 1. Personlige opplysninger. Etternavn Fornavn og eventuelle mellomnavn Fødselsnummer

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

S T Y R E S A K # 56/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 TO STILLINGER SOM KU-LEDER VED AVDELING FOR KUNST: BETENKNING

S T Y R E S A K # 56/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 TO STILLINGER SOM KU-LEDER VED AVDELING FOR KUNST: BETENKNING S T Y R E S A K # 56/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: TO STILLINGER SOM KU-LEDER VED AVDELING FOR KUNST: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at to 100 % stillinger som KU-leder ved

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

S T Y R E S A K # 16/15 STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR KUNST MED HOVEDVEKT PÅ MALERI

S T Y R E S A K # 16/15 STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR KUNST MED HOVEDVEKT PÅ MALERI S T Y R E S A K # 16/15 Vedrørende: STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR KUNST MED HOVEDVEKT PÅ MALERI Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som høgskolelektor 50 % i kunst med hovedvekt

Detaljer

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1 FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1. OMFANG Denne forskrifta gjeld for dei studieprogramma som institusjonen vedtek å opprette. 2. DEFINISJONAR 2.1.

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Studieplan Bachelorprogrammet i kunstvitenskap UiT Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Studieplan Bachelorprogrammet i kunstvitenskap UiT Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplan Bachelorprogrammet i kunstvitenskap UiT Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.01.09. Revidert 15.01.14 Bachelorgradsprogram

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI

S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 Vedrørende: PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor 100 % i kunst med hovedvekt

Detaljer

kvalifikasjonsrammeverket UHR 16.11.2010 Program for kunstnerisk utviklingsarbeid

kvalifikasjonsrammeverket UHR 16.11.2010 Program for kunstnerisk utviklingsarbeid Stipendiatprogrammet og kvalifikasjonsrammeverket UHR 16.11.21 Program for kunstnerisk utviklingsarbeid Program for kunstnerisk utviklingsarbeid Stipendiatprogrammet (23 -) Treårige stipendiatstillinger

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

S T Y R E S A K # 25/15 STYREMØTET DEN 23.04.15 HØGSKOLELEKTOR I TIMEBASED ART/PERFORMANCE

S T Y R E S A K # 25/15 STYREMØTET DEN 23.04.15 HØGSKOLELEKTOR I TIMEBASED ART/PERFORMANCE S T Y R E S A K # 25/15 STYREMØTET DEN 23.04.15 Vedrørende: HØGSKOLELEKTOR I TIMEBASED ART/PERFORMANCE Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som høgskolelektor 50 % i timebased art/performance

Detaljer

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER EMNEKODE EMNENAVN Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltakelse og medborgerskap Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltaking og medborgarskap Social science 1, 5-10. Democracy, participation and citizenship

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: Geir A. Iversen MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår

NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår 30. januar 2009 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Mål for studiet... 3 1.2 Struktur

Detaljer

Reglement for Stipendiatprogrammet Fastsatt av programstyret på møte den 08.09.08 Justert iht. fullmakt av 02.09.10.

Reglement for Stipendiatprogrammet Fastsatt av programstyret på møte den 08.09.08 Justert iht. fullmakt av 02.09.10. Reglement for Stipendiatprogrammet Fastsatt av programstyret på møte den 08.09.08 Justert iht. fullmakt av 02.09.10. 1 Målsetting for Stipendiatprogrammet Det nasjonale Stipendiatprogrammet for kunstnerisk

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Årsstudie i musikk. Studieplan 2015-2016. Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk 2015-2016

Årsstudie i musikk. Studieplan 2015-2016. Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk 2015-2016 Årsstudie i musikk Studieplan 2015-2016 Innhold Årsstudie i musikk... 1 Studieplan 2015-2016... 1 Innledning... 2 Fakta: Årsstudie i musikk... 2 Emnebeskrivelser... 4 Årsstudie i musikk... 4 MUS111 Musikkutøving

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i kunstfag 120 Studiepoeng Godkjent av NOKUT 25.01.2005, publisert 08.03.2006 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning...

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

SØKNAD 2012 BACHELOR Avd. kunst

SØKNAD 2012 BACHELOR Avd. kunst STRØMGT. 1, 5015 BERGEN TLF.: 55 58 73 00 FAX: 55 58 73 10 khib@khib.no www.khib.no SØKNAD 2012 BACHELOR Avd. kunst BOKMÅL Søkeren skal bare sende inn ett søknadsskjema. Merk konvolutten/pakken med navn

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

STUDIEPLAN. 4-årig bachelor i utøvende musikk BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT

STUDIEPLAN. 4-årig bachelor i utøvende musikk BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN 4-årig bachelor i utøvende musikk BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT Akkreditert av NOKUT februar 2006 Sist revidert august 2012 Studieplan for 4-årig bachelor i utøvende musikk, del 1 Innledende del

Detaljer

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Klassisk språk og litteratur 157 KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Studieretningen i klassisk språk og litteratur gir grunnleggende kunnskaper i latin og/eller gresk språk, og gir dessuten en bred innføring

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.08.15 Tittel:

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, undervisning

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Årsstudium i mediefag Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2012/2013 Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert til ett år som heltids studium. Innledning

Detaljer

Avdeling for kunstfag

Avdeling for kunstfag STUDIEPLAN KARAKTERDESIGN 2015-2016 Karakterdesign Programmatrise Sem 6 Bacheloroppgave i karakterdesign, 22,5 sp Praksis, Sem 5 Markedskommunikasjon Spesialisering 2 x Entreprenørskap i innovasjon og

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte Norsk fordypning Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet går over ett semester (høstsemesteret) og inneholder tre fordypningsemner på 10 studiepoeng, til sammen 30

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Spill, animasjon og læring Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester.

Detaljer

SAK KF 10-11 DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET OPPNEVNING AV OPPTAKSKOMITÉ 2011 VED KUNSTAKADEMIET

SAK KF 10-11 DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET OPPNEVNING AV OPPTAKSKOMITÉ 2011 VED KUNSTAKADEMIET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET SAK KF 10-11 Til: Fakultetsstyret ved Det kunstfaglige fakultet Møtedato: 1.4.2011 Arkivref.: 2011/1421 OPPNEVNING AV OPPTAKSKOMITÉ 2011 VED KUNSTAKADEMIET I h.h.t opptaksreglement

Detaljer

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Nynorsk: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier

Detaljer

S T Y R E S A K # 17/15 STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I GRAFISK DESIGN

S T Y R E S A K # 17/15 STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I GRAFISK DESIGN S T Y R E S A K # 17/15 Vedrørende: STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I GRAFISK DESIGN Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som høgskolelektor 50 % i grafisk design lyses ut. 2.

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Fagskolestudier - Høyskolen Kristiania

Fagskolestudier - Høyskolen Kristiania Studieplan 2016 2018 3D og animasjon Fagskolestudier - Høyskolen Kristiania Godkjent i Undervisningsutvalget den 26.06.15 (UUV-sak 89/15) Oppdatert den 18.09.15 (UUV-sak 94/15) Innhold 1. INNLEDNING...

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer

STUDIEPLAN. Drama 1 (Drama og produksjon for sal og scene), 15+15 studiepoeng. Drama and production for auditorium and stage

STUDIEPLAN. Drama 1 (Drama og produksjon for sal og scene), 15+15 studiepoeng. Drama and production for auditorium and stage HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN Drama 1 (Drama og produksjon for sal og scene), 15+15 studiepoeng Drama and production for auditorium and stage Studieåret 2012/13 Deltid, Storslett/Lyngen Vedtatt av instituttleder

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

PROFESSOR I VISUELL KOMMUNIKASJON (100 %) VED AVD. FOR DESIGN

PROFESSOR I VISUELL KOMMUNIKASJON (100 %) VED AVD. FOR DESIGN PROFESSOR I VISUELL KOMMUNIKASJON (100 %) VED AVD. FOR DESIGN STILLINGSBETENKNING Kunsthøgskolen i Bergen Kunsthøgskolen i Bergen er en av de to nasjonale institusjonene med spesielt ansvar for høyere

Detaljer

Studiepoeng: 60 Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 16. juni 2008 (sak A13/08)

Studiepoeng: 60 Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 16. juni 2008 (sak A13/08) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: TEGNSPRÅK ÅRSENHET Kode: TG160 Studiepoeng: 60 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 16. juni 2008 (sak A13/08) Studieplanens inndeling: 1. Innledning

Detaljer

Studieplan. Bachelorstudium i Retail Design. Westerdals Høyskole Oslo School of Arts, Communication and Technology

Studieplan. Bachelorstudium i Retail Design. Westerdals Høyskole Oslo School of Arts, Communication and Technology Studieplan Bachelorstudium i Retail Design Westerdals Høyskole Oslo School of Arts, Communication and Technology Innledning Bachelorstudiet i Retail Design er et gjennomgående studium på 6 semester (180

Detaljer

S T Y R E S A K # 13/15 STYREMØTET DEN 16.02.15

S T Y R E S A K # 13/15 STYREMØTET DEN 16.02.15 S T Y R E S A K # 13/15 STYREMØTET DEN 16.02.15 Vedrørende: RETNINGSLINJER FOR VURDERING OG EKSAMEN Forslag til vedtak: Styret godkjenner de foreslåtte Retningslinjer for vurdering og eksamen, og ber om

Detaljer

300 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016. Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk.

300 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016. Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk. 300 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016 TYSK Tysk som universitetsfag omfatter studier av tysk språk og tyskspråklig litteratur og kultur. Studiet setter fokus på et mangfoldig og spennende språk-

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

STYR ESAK# 50/13 STYREMØTET DEN 31.10.13 FARGE VED AVDELING FOR DESIGN: BETENKNING

STYR ESAK# 50/13 STYREMØTET DEN 31.10.13 FARGE VED AVDELING FOR DESIGN: BETENKNING 1< Kunst- og designhøgskolen i Bergen Bergen AcademyofArt and Design STYR ESAK# 50/13 STYREMØTET DEN 31.10.13 Vedrørende: PROFESSOR 50 % I FARGE VED AVDELING FOR DESIGN: BETENKNING ForsLag til vedtak:

Detaljer

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management Studieplan studieår Årsenhet i HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Grønland 58, 3045 Drammen Tlf. 32 20 64 00 Side 2/8 Endringshistorikk Dato Sign Endring 30.januar

Detaljer

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år STUDIEPLAN egis Nettbasert års-studium i geografiske informasjons-systemer (07/08) (Netbased Further Course in Geographical Information Systems, GIS) 60 studiepoeng (ECTS) Deltid anbefalt over 3 år Studiet

Detaljer

Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø

Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Reglene er gitt med hjemmel i forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.)

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres

Detaljer

Bachelor i bevegelige bilder. Studieplan

Bachelor i bevegelige bilder. Studieplan Bachelor i bevegelige bilder Studieplan 1 Innholdsfortegnelse 1. STUDIETS VARIGHET, OMFANG OG NIVÅ... 3 2. MÅL... 3 3. MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 4 4. FAGLIG PROFIL... 4 5. INNHOLD OG ORGANISERING...

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultetet for scenekunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultetet for scenekunst Sak 21/01, vedlegg 1 Kunsthøgskolen i Oslo Fakultetet for scenekunst Påbygningsstudium i skuespillerfag 60 studiepoeng Godkjent at styret for Kunsthøgskolen i Oslo------- sfortegnelse 1. INNLEDNING..2

Detaljer

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet retter seg mot lærere som underviser i engelsk og som har mindre enn 30

Detaljer

Profesjonsfaget i faglærerutdanningene. Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark

Profesjonsfaget i faglærerutdanningene. Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark Profesjonsfaget i faglærerutdanningene Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark Forskriftens formål Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en faglærerutdanning

Detaljer

Studieplan for design og kommunikasjon i digitale medier (60 studiepoeng)

Studieplan for design og kommunikasjon i digitale medier (60 studiepoeng) Studieplan for design og kommunikasjon i digitale medier (60 studiepoeng) Design and Communication in Digital Media Design og kommunikasjon i digitale medier er et studium utviklet som et samarbeid mellom

Detaljer