Høringssvar - Økt åpenhet om informasjon om eiere i aksjeselskaper

Transkript

1 Returadresse: Postboks 6499 Etterstad, N-0606 OSLO Vår dato Din dato Saksbehandler 22. mars Halvor Vågslid Haga Din referanse Telefon 15/ Org. nr: Vår referanse Postadresse Postboks 9200, Grønnland 0134 Oslo Nærings- og fiskeridepartementet Fra Skattedirektoratet Høringssvar - Økt åpenhet om informasjon om eiere i aksjeselskaper 1. Innledning Det vises til høringsbrev av med deres referanse 15/6403, om "Økt åpenhet om informasjon om eiere i aksjeselskaper", med høringsfrist Skattedirektoratet mener åpenhet rundt eierskap også er viktig for å avdekke og forebygge skatteunndragelser og korrupsjon. Det bør derfor raskt etableres en løsning som sikrer større åpenhet om eiere i aksjeselskaper enn hva tilfellet er i dag. Eierinformasjon bør i størst mulig grad være allment tilgjengelig, oppdatert og søkbar. Skattedirektoratets vurdering er at en innsynsløsnings som krever innlogging ikke gir full transparens. Typisk fordi brukerterskelen blir vesentlig høyere. I tillegg vil innlogging erfaringsmessig være krevende/umulig for utenlandske statsborgere og selskaper uten norsk identifikasjonsnummer. Skattedirektoratet vurderer det slik at en løsning som krever innlogging ikke gir full åpenhet. Skattedirektoratet stiller seg positiv til at det i tillegg til en ren innsynsløsning på eierskapsinformasjon også etableres en løsning som gir videre kontroll- og innsynsmuligheter for offentlige etater og for finansforetak i tilknytning til hvitvasking og reelt eierskap. Det vil typisk være hensiktsmessig at enkelte aktører får tilgang til ytterligere opplysninger (dersom løsningen som etableres skal inneholde det) slik som f.eks. fødselsnummer der de har et saklig behov, f.eks. finansinstitusjoner som trenger en sikker id for å forebygge hvitvasking. Skattedirektoratet anbefaler at Brønnøysundregistrene velges som aktør for offentliggjøring av aksjeeiere. Det er Brønnøysundregistrene som oppretter selskaper og registrerer endringer i selskaper, de fremstår derfor som den naturlige aktør også for offentliggjøring av eierskapsinformasjon. Brønnøysundregistrene som aktør vil også kunne legge til rette for at eierskapsinformasjonen kun skal rapporteres til en offentlig myndighet på sikt. Ved en etablering av registeret i Brønnøysund kan man også vurderes å fjerne rapporteringsplikten for konsernforhold som følger av i Enhetsregisterloven 4 (4) og 6, (1) k Forskrift til enhetsregisterloven 3. Dette vil kunne redusere belastningen for næringsdrivende som har konsernforhold. Side 1 / 5

2 2. Generelle bemerkninger Det er viktig at registeret sees i sammenheng med kravene i FATFs anbefalinger og EU-reguleringen på området, og at registeret senere også kan gi opplysninger om "reelle/egentlige eiere". Identifiseringen av egentlig eierskap bør samordnes og bygge på hvitvaskingsloven, og se hen til hvitvaskingslovsutvalgets anbefalinger. I forhold til internasjonale rapporteringer på Skatteområdet (FATCA og Common Reporting Standard) er norske finansinstitusjoner pålagt å rapportere utenlandske reelle eiere fra og med 1. januar Identifisering og kartlegging av reelle eiere er en stor og byrdefull oppgave for finansinstitusjonene. Denne byrden vil kunne bli redusert ved et sentralt register hvor slike eiere er tydelig identifisert. Hvem som har økonomiske interesser/avgjørende innflytelse i aksjeselskaper er opplysninger skatteetaten også har behov for å bli bedre i stand til å avdekke avgifts og skatteunndragelser. Høringen dreier seg i hovedsak om tilgjengeliggjøring av aksjonærene som er registrert i norske aksjeselskapers aksjeeierbok. Skattedirektoratet støtter opp om viktigheten av at løsningen i fremtiden kan utvides med ytterligere eierinformasjon. På sikt bør en ha et hovedmål om å innføre en felles hendelsesbasert rapporteringsløsning av eierskapsinformasjon og transaksjonssummer til det offentlige, slik at eierskaps og kapitalinformasjon rapporteres ett sted en gang. I dag medfører forskjellige rapporteringsløsninger og krav en stor grad av dobbeltrapportering av aksje og kapitalhendelser. I den sammenheng vil det også være naturlig å se på innrapportering fra aksjeselskapene til Brønnøysundregistrene og Skatteetaten samlet, og finne løsninger som medfører at man unngår dagens dobbelrapportering. Dette vil kunne være forenklende og besparende for næringslivet. I forbindelse av evalueringen av Skattereformen av 2006 gjorde Rambøll Management en vurdering og beregning av næringslivets ekstrakostnader ved rapportering til aksjonærregisteret. Analysen baserer seg på en populasjon på selskaper og næringslivets belastning ble estimert til 442 millioner kroner i Etter Skattedirektoratets vurdering har det ikke skjedd vesentlig endringer i prosessen for innrapporteringen etter denne beregningen. Det vil si at endringer i totalbelastning i det vesentlige skyldes at populasjonen av rapporteringspliktige for 2014 har steget til selskaper. Dette skulle tilsi at næringslivets rapporteringsbyrde for rapportering til Skatteetatens aksjonærregister ligger på mellom millioner kroner i 2015 basert på tidligere vurderinger. Rapporteringen til aksjonærregisteret kan primært deles opp i 3 opplysningstyper; utbytte, selskapshendelser og aksjeoverdragelser/aksjeeierskap. Alle disse opplysningene rapporteres/oppdateres også til andre registre, samt at selskapene må oppdatere egen aksjeeierbok. Selv om detaljeringsnivå og innhold avviker noe i disse prosessene er det åpenbart at det for næringen ville være en vesentlig besparing og rapportere forholdet én gang, ett sted med det detaljeringsnivået som er nødvendig. Behovet for Skatteetaten og samfunnet for å ha oppdatert eierskapsinformasjon gjør at man bør se på dagens prosesser for å forenkle og forbedre innrapporteringen. 1 Side 2 / 5

3 Skattedirektoratet antar at man ved å se helthetlig på all rapportering av aksjeopplysninger og selskapshendelser til det offentlige, vil kunne oppnå at næringslivets rapporteringsbyrde blir vesentlig redusert. Skatteetatens har et særskilt behov for høy detaljeringsgrad, i tillegg til at rekkefølgen på aksje og kapitalhendelser blir innrapportert riktig til aksjonærregisteret. Eksempelvis krever kapitalhendelser en større grad av detaljering for innrapportering til aksjonærregisteret enn rapporteringen til Foretaksregisteret, hvor flere kapitalhendelser kan/skal slås sammen ved rapportering. Summen av beløpene som rapporteres ved kapitalhendelser er likevel den samme til de to registrene. En helhetlig og samordnet rapportering vil også øke kvaliteten på rapporteringen når den skjer hendelsesbasert og elektronisk. Det vil være viktig at en slik rapportering tar utgangspunkt i næringslivets prosesser og rapporteres en gang, i en kanal. Det er også viktig at det er nærhet i tid mellom inntrådt hendelse og rapportering. For å vurdere alle konsekvenser og effekter kreves en større kartlegging av de prosesser som skjer hos næringslivet, Skatteetaten og Brønnøysund. Videre er det behov for å se på hvordan eierskapsinformasjon i fremtiden skal distribueres (personvern) og om løsningen også skal erstatte dagens aksjebok. En slik kartlegging vil kreve at det arbeides med problemstillingene over tid og at det avsettes tilstrekkelige ressurser til et slikt arbeid. Skatteetaten antar at et slikt arbeid vil ta 1-3 år siden det krever betydelig samordning mellom flere ulike aktører med forskjellige systemer, prosesser og regelverk. Kostnadene for Brønnøysund og Skatteetaten, for å tilpasse sine systemer og for å bygge en felles løsning, vil trolig være av en størrelse som trenger bevilgning av friske midler over statsbudsjettet. Skattedirektoratet anbefaler at man ikke igangsetter et større arbeid rundt eierskap og rapportering før det er gjort ett mulighetsstudium. Det må vurderes om rapporteringskravene til Brønnøysundregistrene og Skatteetaten kan harmoniseres og gjøres løpende. Skattedirektoratet foreslår at et mulighetsstudium bør dekke følgende punkter: Behovene til næringslivet, offentlige etater og borgerne Mulige løsninger for elektronisk aksjeeierbok/register for eierposisjoner Forholdet til eksisterende løsninger for føring av aksjeeierbok, aksjonærregister og andre relevante hjelpesystemer Kartlegging av hvilke prosesser løsningen bør dekke Hvordan ulike berørte eksisterende systemløsninger kan forholde seg til hverandre Behov for regelverksendringer Etablering av begrepsapparat Forslag til forvaltningsorganisasjon og forretningsmodell Side 3 / 5

4 Beskrivelse av hvordan innsyn og offentlighet bør håndteres, herunder personvern Fordeler og ulemper ved de forskjellige løsningsalternativene Økonomiske og administrative konsekvensene ved de forskjellige løsningsalternativene, herunder forslag til fremdriftsplan og leveranser En anbefaling av hvorvidt en slik løsning bør utvikles, samt eventuelt foretrukket løsningsalternativ Det er Brønnøysundregistrene som oppretter selskaper og registrerer endringer i selskaper, de fremstår derfor som den naturlige aktør også for offentliggjøring av eierskapsinformasjon. Brønnøysundregistrene som aktør vil også kunne legge til rette for at eierskapsinformasjonen kun skal rapporteres til en offentligmyndighet på sikt. Det er naturlig at en felles fremtidig innrapporteringsløsning skjer i Altinn og administreres av Brønnøysundregistrene. Skattedirektoratet ser det derfor som hensiktsmessig at den kortsiktige løsningen etableres i Brønnøysund slik at det kan legges til rette for en smidigere overgang til en mer helhetlig løsning i fremtiden. 3. Valg av funksjonalitet Skattedirektoratet mener at innsynsløsningen som velges bør være funksjonelt lik for brukeren uavhengig av om det er børs eller unoterte aksjeselskaper det kreves innsyn i. En innsynsløsning bør derfor være lett tilgjengelig fra f.eks. Brønnøysundsregsistrenes nettsider. Rapportering av eierskapsinformasjon til Skatteetaten skjer i det vesentligste via fagsystemer eller via Verdipapirsentralen (VPS). Det er riktignok rundt 30 % av aksjeselskapene som velger å rapportere til Skatteetaten via tasteskjema i Altinn. Normalt vil det være selskaper med få eiere og få eller ingen eierskifter som benytter seg av tasteskjema i Altinn. Denne gruppen vil i en normal situasjon ikke ha opplysninger å oppdatere etter at løsningen er etablert og rapporteringsbelastningen vil derfor være liten. For gruppen som i dag benytter seg av fagsystemer vil rapporteringsbelastningen kunne minimeres dersom fagsystemene gjør tilpasninger slik at eierskifter som skal til Brønnøysund samtidig blir tatt vare på til rapportering til aksjonærregisteret i Skatteetaten. Dersom fagsystemene gjør en slik tilpasning i sine systemer vil den ekstra belastningen næringen blir pålagt ved å rapportere samme opplysninger flere ganger bli mindre. 4. Oppsummering Skattedirektoratet er opptatt at av at en løsning for innsyn i aksjeeierskap kommer på plass så raskt som mulig. For å etablere en slik løsning kan det være hensiktsmessig å ta utgangspunkt i eierskapsopplysninger som allerede er registrert i aksjonærregisteret. Et slikt uttrekk vil ha svakheter ved at det er basert på Side 4 / 5

5 historiske data som rapporteres en gang i året og ikke inneholder reelle eiere. En kvalitetssikring av et uttrekk fra aksjonærregisteret benyttet til forhåndsutfylling vil likevel kunne minske byrden for næringslivet. Det er viktig at man ved en løsning som innebærer større investeringer påser at veivalgene man tar passer inn i og ivaretar mulighetene for en senere løsning for helhetlig hendelsesbasert rapportering av eierskaps- og kapitalinformasjon basert på næringslivets prosesser. Med hilsen Anne Lucie Aunan Fung. Direktør Halvor Vågslid Haga Side 5 / 5