LEKTORBLADET LEKTOREN TEMA: Tidssk rif t for fag, kultur og utdanning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LEKTORBLADET LEKTOREN TEMA: Tidssk rif t for fag, kultur og utdanning"

Transkript

1 Tidssk rif t for fag, kultur og utdanning LEKTORBLADET TEMA: LEKTOREN w w w. n o r s k l e k t o r l a g. n o Nr 5 / årgang 1 Lektorbladet 05/2011

2 LEDER FOTO: TOM EGIL JENSEN Marit Kleppe Egge, redaktør PETRONIUS THEOBALD TØRRDAL het han, men vi kjenner ham best som lektor Tørrdal. Den fiktive lektoren (avbildet på forsiden av dette Lektorbladet), som underviste Stompa og de andre karakterene ved Langåsen pensjonatskole, ble kjent for å være kunnskapsrik, velmenende, og lett kolerisk. Hva er dagens lektorer kjent for, hvor er de, hvor mange er de og hvorfor trengs de? Blir lektorene opp- fattet som høykompetente kunnskapsformidlere eller artige krabater (se side 22)? Med dette nummeret av Lektorbladet ønsker vi i redaksjonsrådet å se nærmere på lektorrollen og lektorbegrepet. Kom tilbake, lektor Tørrdal var tittelen på en kronikk i Bergens Tidende i 2008, skrevet av nåværende sjefredaktør Trine Eilertsen. Da hadde det dukket opp forskningsrapporter som igjen gjorde det legitimt å snakke om lektoreffekten i skolen. Eilertsen ønsket seg neppe en blåkopi av Langåsen-lektoren, men etterlyste mer oppmerksomhet omkring betydningen av høyere utdanning: Det krever tung kunnskap å fortelle en enkel historie. Nå, tre år senere, slår Gro Elisabeth Paulsen i sin politiske leder (se side 4) fast at lektoren er kommet til heder og verdighet igjen både blant skoleforskere og sentrale skolepolitikere. Norsk Lektorlags dypt alvorlige utdanningspolitiske budskap er at det er behov for flere høyt utdannede mennesker i skolen og i kulturlivet. Mange av dagens samfunnsdebatter, skoledebattene inkludert, er imidlertid ganske humørløse, og det humørløse blir i lengden energitappende. Vi trenger litt latter og satire midt i alvoret. Derfor besøker publikum teaterforestillingen Lærere for livet (se side 26) og stemmer fram Lene Kongsvik Johansen til prisen Årets morsomste for tvserien Kongsvik Ungdomsskole. Latter utløses av gjenkjennelse. Gjenkjennelse kan igjen forløse stimulerende refleksjoner. Hva er Ibsen mest kjent for, spør doctor philosophia, og Ibsen-elsker, Caspar Wilhelm Ulrichsen i en sv Stompa-historiene. Hm sine bøker, svarer elevene. Kjapt resonnert, men ikke særlig reflektert. Det er forskjell på et riktig svar og et godt svar. Lektorer har fortsatt noe å bryne seg på. Språkrøre Metaforer Han var så sliten at han ikke engang orket å synge på siste verset, lyder en gammel morsomhet. Det morsomme kommer fram hvis man kjenner metaforen og vet at siste verset vanligvis skal forstås som bilde på livets slutt eller i hvert fall at noe går mot opphør. Her ser vi altså at noe konkret (et vers) som er blitt brukt i overført betydning (livsavslutning), kan bringes tilbake til det konkrete igjen (være sliten), men får da en ny og altså vittig betydning. Dette er en hevdvunnen måte å være morsom på, noe for den som behersker språkets valører. Herr og fru Hansen gikk til legen samtidig, først herr Hansen, så fru Hansen. Fru Hansen blir møtt av en bekymret lege: Jeg liker ikke Deres manns utseende, fru Hansen. Nei, sier fru Hansen, det gjør ikke jeg heller, men han er snill mot ungene! Man skal ikke stikke under stol at å kunne snu på språket slik er en krevende kunst. Metaforen ovenfor (stikke under stol) mister for øvrig noe av sin billedlige betydning hvis man skriver stikke under en stol. Da står det plutselig en stol der, og det man vil skjule under stolen, blir skjult, mens stolen trer fram for bevisstheten, altså det motsatte av det vi ønsket å si. Feinschmeckerspråk vil noen kalle slikt. Solaf 2 Lektorbladet 05/2011

3 INNHOLD 8 Velger ungdomsskoletrinnet AKTUELT: Revidering av læreplan i norsk På skolescenen Debatt! Lektorer fra først til sist! TEMA: Hva er en lektor?...7 Velger ungdomsskoletrinnet... 8 Hvilken kompetanse har lærerne?...10 Lektorer fra først til sist!...12 Ny rammeplan for PPU og lektorutdanningen...16 Statsråden svarer...18 Hvor vil akademikere jobbe?...19 En artig krabat En artig krabat FASTE SPALTER: Språkrøre... 2 Politisk leder har ordet... 4 Boksidene Fylkeslederpresentasjon...30 Faglige finurligheter...31 Fra generalsekretæren...32 Organisasjonsnytt...34 Juridisk talt...38 Lektorbladet Forsidefoto: Ivar Aaserud/Scanpix Magasin for fag, kultur og utdanning Nr. 5/ årgang ISSN: X Akersgata Oslo Tlf.: Faks: E-post: Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Otto Kristiansen Redaksjonsråd: Otto Kristiansen Gro Elisabeth Paulsen Wenche Bakkebråten Rasen Redaktør: Marit Kleppe Egge Årsabonnement: kr 350,- Annonser: Design/Layout: qb design (qbdesign.no) Trykk: Flisa Trykkeri (flisatrykkeri.no) Utgivelsesplan: Materiellfrist for LB6/11 er 18. november Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 11. oktober Lektorbladet 05/2011 3

4 POLITISK LEDER HAR ORDET Lektoren til heder og verdighet igjen FOTO: TOM EGIL JENSEN 90-tallets ideal om selvkonstruert kunnskap førte til en dekonstruert skole og en degradering av lærernes kunnskap. Nå ser vi klare tegn til paradigmeskifte og en ny interesse for læringsresultater. Med det kommer også en (gjen)oppdagelse av lektoreffekten. Tekst Gro Elisabeth Paulsen Det postmoderne kunnskapssynet og ideen om at kunnskap er sosiale konstruksjoner, slo ned i skolen i reformene på 90-tallet. Man stilte den ideelle fordring at elevene selv skulle konstruere og vurdere sin egen kunnskap. I likeverdets navn burde alle kunnskapskonstruksjoner ha samme verdi, og det ble autoritært å påberope seg faglig autoritet. Barn skulle selv definere læringsbehov, utarbeide problemstillinger, oppsøke informasjon og forske seg fram til viten. I taksonomiskalaen ble reproduksjon av lærestoff rangert nederst og i skolens vurderingssystem karakterisert som (nesten) verdiløs. Basiskunnskap ble tatt for gitt et tastetrykk unna riktignok og elever på alle trinn skulle ideelt sett kun operere på høyeste nivå. Som det står i en rapport fra Læringssenteret i 2001: Eksaminandene skal utfordres til å konstruere sin egen kunnskap i stedet for å reprodusere innholdet fra lærebøkene. Den gode hensikten var nok å hindre tankeløst oppgulp, men den konstruktivistiske tilnærmingen til kunnskap fikk alvorlige sideeffekter i skolen. For skoleeiere ble det økonomisk opportunt å tro at elever flest kan klare seg uten lærere med tunge faglige kvalifikasjoner. I sin ytterste konsekvens fører tanken om eleven som autonom konstruktør av egen kunnskap til en dekonstruksjon av selve skolen. Lektorenes stilling nådde sitt nullpunkt da skolen var dekonstruert da skolen forsvann for å bruke Jon Hustads ord fra Eit essay om krisa i den norske skolen, som han skrev i Ett tiår seinere ser vi nå klare tegn til et pedagogisk paradigmeskifte. Rune Slagstad peker i De nasjonale strateger (1998) på arbeiderpartipolitikeren Helge Sivertsen som strategen bak den skolepolitikken som førte til lektorenes statusfall fra 1960-tallet og framover. For Det ser ut til at lærenes universitetsutdannelse bidrar til et særlig stimulerende læringsmiljø for elevene. å skape en virkelig enhetsskole trengte man en enhetlig lærerstand som kunne føre videre klasselærertradisjonen og bryte med skillene mellom teoretisk og praktisk kunnskap. Sivertsens reformpedagogiske program ble kritisert av det daværende Norsk Lektorlag, men ifølge Slagstad lyktes Sivertsen med å mobiliserte Norsk Lærerlag mot lektorene. Ungdomsskolen åpnet den gang en ny arena for lærerstanden i konkurranse med den gamle lektorstand. Lærerne rykket opp og lektorene ned. Men begge grupper ble i økende grad fremmedgjort i forhold til sin felles identitetsstiftende dannelsestradisjon., skriver Slagstad, som fortsetter: I avviklingen av de systembærende dannelsestradisjoner spilte pedagogikken en viktig rolle. Pedagogene ble brukt og også de lot seg bruke. Pedagogikken ble en legitimeringsvitenskap for det teknokratiske reformregime. Når man studerer lektorenes lønnsutvikling fra 1970 og fram til tusenårsskiftet, ser man hvordan svekkelsen av lektorenes profesjonelle stilling følges av en elendig reallønnsutvikling. Allmennlærerne vinner lønnskampen mot lektorene, men i forhold til reallønnsutviklingen for andre yrkesgrupper, gjør alle lærergrupper det dårlig. Dette ble bakgrunnen for en handlingsplan for å rekruttere til læreryrket, Stortingsmelding 12 99/00, som blant annet ble fulgt opp med de såkalte skolepakkene. Resultatet ble et midlertidig lønnsløft som undervisningspersonalet selv måtte betale med varig forverring av arbeidstidsordningene. Da regjeringen i 2009 igjen så at det var nødvendig med et krafttak for rekruttering til læreryr- 4 Lektorbladet 05/2011

5 POLITISK LEDER HAR ORDET ket, tok den initiativet til dagens GNISTkampanje som skal heve læreryrkenes status. Den skolepolitiske situasjonen har endret seg markant i løpet av tiåret etter tusenårsskiftet. PISA og andre internasjonale undersøkelser har gjort det vanskelig å benekte de svake læringsresultatene i skolen. Etter at norske skolemyndigheter begynte å interessere seg for elevenes læringsresultater, har det også blitt mulig å undersøke hva som kjennetegner skoler og lærere som får gode resultater. Allerede i 1997 kom det en norsk studie som viser en positiv sammenheng mellom elevenes faglige prestasjoner og lærernes kompetanse i videregående skoler. Forfatterne, Ingrid Solberg og Anne Lise Søgnen Tolgensbakken, peker på at fagmiljøet på en skole har en viktig betydning både for læreres og elevers faglige utvikling, og at fagmiljøet også fungerer som konkurransefortrinn når det gjelder å knytte til seg nye, høyt kvalifiserte lærere. Forfatterne spør om det ikke må være interessant å utvikle et bevisst forhold til lærernes kompetanse, som er ressurs for skolen. Elleve år senere kom en rapport fra Senter for økonomisk forskning om sammenhengen mellom lærerkompetanse og elevresultater i ungdomsskolen. Rapporten påviser bedre elevprestasjoner i matematikk og lesing på skoler med høyere lektortetthet, uavhengig av hvilke fag disse lektorene har studert ved universitetet. Det ser ut til at lærenes universitetsutdannelse bidrar til et særlig stimulerende læringsmiljø for elevene. En NIFU STEP-rapport fra 2010 tyder på at tradisjonelle undervisningsformer, kjennetegnet ved bruk av tavle, individuelt arbeid og øvelser og diskusjoner i klassen under ledelse og oppsyn av lærer, gir bedre resultater. Rapporten sier at mappeevaluering kombinert med evaluering gjennom praktiske oppgaver er den enkeltfaktoren som har sterkest negativ effekt for elevenes læringsutbytte. Forskerne antyder at lærere som arbeider tradisjonelt, har en bedre balanse mellom undervisning og evaluering og mellom elevaktivitet og lærerstyring enn lærere som arbeider etter moderne prinsipper. Mange har oppfattet bruk av IKT som et skille mellom moderne og tradisjonelle arbeidsmåter. En annen studie av undervisningspraksis, Skolefagsundersøkelsen 2009, viser ingen sammenheng mellom lærers utdanningsnivå og bruk av IKT eller ikke. Studien finner derimot en signifikant forskjell i forhold til at den universitetsutdannede lærer i mindre grad praktiserer en elevsentrert undervisning. Forskerne peker på et vesentlig poeng når de skriver at lærerstyrt undervisning kan være dialogisk, og elevaktiv undervisning kan være autoritær. Når man studerer lektorenes lønnsutvikling fra 1970 og fram til tusenårsskiftet, ser man hvordan svekkelsen av lektorenes profesjonelle stilling følges av en elendig lønnsutvikling. De såkalte skolepakkene som kom for ti år siden, ga dårligere profesjonelle arbeidsforhold. Endringene ga trangere kår for tradisjonelt undervisningsarbeid. Nå tyder altså en rekke rapporter på at den tradisjonelle lærerrollen fungerer godt for elevenes læring. At lektorene har vært mer fagsentrerte og opptatt av læringsresultater, er vel kjent, men har ofte vært knyttet til anklager, ikke til anerkjennelse. Lektorene har blitt beskyldt for å være lite endringsvillige, elevfiendtlige og elitistiske. Nedgraderingen av lektorenes status i skolen, både profesjonelt og lønnsmessig, har vært basert på tesen om at deres fagtradisjoner tilhører gårsdagens utdanningssystem. Denne nedvurderingen har svekket lærerrollen, og har dermed også svekket allmennlærerne, slik Slagstad skriver. Den nye grunnskolelærerutdanningen som startet i 2010, går i retning av en sterkere fagorientering og et faglærersystem. Likevel er det usikkert om departementet ønsker å styrke universitetenes lektorutdanning. Departementet foretrekker å bruke betegnelsen lærerutdanning 8-13, og lektorene omtales som lærere med mer enn 4 års høyere utdanning.. Dette ordvalget gir politiske føringer som peker bort fra den identitetsbærende yrkestittelen lektor. Internasjonale rapporter sier at land som vil heve kvaliteten på sine skoler, bør gjøre undervisning til et høystatusyrke. Status handler om lønn, men også om anerkjennelse av faglig autoritet. Slik anerkjennelse finnes noen steder. Et eksempel er Lektorene har blitt beskyldt for å være lite endringsvillige, elevfiendtlige og elitistiske. Arbeidsgiverundersøkelsen, som TNS Gallup gjennomførte for Akademikerne og Universitetet i Oslo i år. Den viser at arbeidsgiverne er særdeles fornøyde med de universitetsutdannede lektorene og adjunktene, som scorer høyt for evne til å formidle kunnskap, tilegne seg ny kunnskap, beherske muntlig kommunikasjon, arbeide produktivt i team og arbeide selvstendig. Disse skussmålene fra arbeidsgiverne står i sterk motsetning til myten om at lektorenes æra var slutt ved tusenårsskiftet, da skolen skulle utvikles til en ny, undervisningsfri læringsarena der autonome elever fritt skulle kunne konstruere sine egne kunnskapsbobler. Dagens Norsk Lektorlag ble opprettet i Se historikk i Lektorbladet nr. 5/ som er å finne på SE NESTE SIDE FOR MER INFORMASJON OM NOEN AV RAPPORTENE DET VISES TIL I DENNE LEDEREN. Lektorbladet 05/2011 5

6 TEMA: LEKTOREN NIFU rapport 34/2010: De gamle er eldst? Betydning av skoleressurser, undervisningsformer og læringsmiljø for elevenes prestasjoner på 5., 8. og 10. trinn i grunnopplæringen Rapporten er skrevet av Vibeke Opheim, Jens B. Grøgaard og Terje Næss og utgjør første delrapport fra prosjektet Ressursbruk og læringsresultater i grunnopplæringen. Prosjektet er del av et større prosjekt som strekker seg over tre år; fra 2010 til Prosjektet er finansiert av Utdanningsdirektoratet. Temaet for rapporten er sammenhenger mellom skolens ressurser i utvidet forstand og elevenes prestasjoner. Det utvidede ressursbegrepet omfatter en rekke kjennetegn ved skolen, fra strukturelle forhold til elevsammensetningen, samt lærerressurser, timetall og kjennetegn ved skolens læringsmiljø. Rapporten viser en sterk sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og elevenes prestasjoner både på 5., 8., og 10. trinn. Når det gjelder betydning av skolens læringsmiljø, viser rapporten at et positivt og støttende læringsmiljø er vesentlig for elevenes prestasjoner. Et annet forhold som gjennomgående synes å ha betydning for elevenes prestasjoner på alle tre trinn, er indikatoren for det vi har kalt lærerstyrt undervisning. Indikatoren er sammensatt av tre ulike undervisningsformer som rommer bruk av tavle, individuell øvelse i klassen og faglig diskusjon/ samtale med lærer, heter det i rapporten. Rapporten kan lastes ned her: Høgskolen Stord/ Haugesund: Skolefagsundersøkelsen hovedrapport om utdanning, skolefag og teknologi Rapporten gir en aktuell situasjonsbeskrivelse av hvordan lærere mener at informasjonsteknologien blir brukt som et allment hjelpemiddel i planlegging og gjennomføring av undervisning. Rapporten beskriver også hvordan teknologien har satt sitt preg på innhold og arbeidsmetoder i de enkelte skolefag. Rapporten beskriver de holdninger lærerne har til IKT og hva slags forventinger lærerne har om et læringsresultat. Den utgjør første del i forskningsprosjektet Education, Curricula & Technology. Rapporten kan lastes ned her: SØF-rapport nr. 01/08: Lærerkompetanse og elevresultater i ungdomsskolen Rapporten ser på betydningen av lærernes formalkompetanse på elevenes læringsutbytte i de kommunale ungdomsskolene. Den er skrevet av Torberg Falch (prosjektleder) og Linn Renée Naper og utført på oppdrag av Utdanningsdirektoratet. Rapporten gir en beskrivelse av hvilken utdanning lærerne i norske ungdomsskoler har. Deretter belyses følgende spørsmål: Har lærernes utdanning betydning for elevenes læringsutbytte? Påvirkes læringsutbyttet av om lærerne har universitetsutdanning eller lærerhøgskoleutdanning? Har det betydning hvilke fordypningsfag lærerne har? Rapporten bruker begrepet lektoreffekten blant annet i sammenheng med resultater i matematikk, der effekten av å ha en lærer med høy formalkompetansen er signifikant i forhold til resultatene både for nasjonale prøver og avgangsprøvene. En finner en tilsvarende sammenheng når det gjelder elevenes ferdigheter i lesing. Rapporten kan lastes ned her: 6 Lektorbladet 05/2011

7 TEMA: LEKTOREN Hva er en lektor? Ordet lektor kommer fra det latinske lector, som betyr fore-leser. I alle de skandinaviske landene er lektortittelen den yrkestittelen som kjennetegner høyest utdannede lærere i i grunnskolen og videregående skole. I Sverige kreves det doktorgrad eller lisentiatgrad, som oppnås etter 6,5 års studier, for å få tittelen lektor. Antallet lektorer har sunket betraktelig de siste årene. Nå arbeider Lärarnas Riksforbund for en renessanse for lektortittelen, knyttet til et krav om flere karrieremuligheter for lærere. I Danmark er lektortittelen knyttet både til utdannelse og ansiennitet. Lærere med 5-årig kandidatutdanning blir ansatt som adjunkt, men oppnår lektortittel etter fem år i yrket. Kandidatutdanning er en forutsetning for å få jobb i videregående skole i Danmark. I Norge oppnås lektortittelen dersom man har utdanning på høyere grads nivå, slik som master/hovedfag eller embetseksamen. Lektortittelen er ikke en beskyttet tittel. I praksis dreier det seg om en lønnskode for undervisningsstillinger. I i forskrift til Opplæringsloven heter det om stillingstitler at stilling i grunnskolen og i vidaregåande opplæring skal normalt vere lærar, adjunkt eller lektor. Norsk Lektorlag har som hovedregel at det kreves mastergrad /hovedfag eller embetseksamen, eller at en er student i slike studier, for å få medlemskap. En trenger ikke ha pedagogisk utdanning eller arbeide i en undervisningsstilling for å bli medlem. Ifølge vedtektene er det også mulig å bli medlem dersom en har en utdanning som tilsvarer dagens 5-årige integrerte lektorutdanning både når det gjelder faglig fordypning og studietid. Norsk Lektorlag har flere medlemmer med lang universitetsutdanning som omfatter cand.mag. grad, og medlemmer med utenlandske diplomutdanninger / høyere utdanning på tilsvarende nivå. Jeg forbinder ordet lektor med en streng person som har høy utdanning og mye makt ved en skole. En lektor kan det han/hun driver med! MERETE, 18 ÅR Lektorer har lengre og bedre utdanning enn vanlige lærere. De er noe mer spesialisert, og de får bedre betalt. EMIL, 19 ÅR Jeg tror det er en lærer med høyere utdanning, som er en mellomting mellom lærer og rektor (når det gjelder posisjon) og som har en del mer i lønn. Som lektor har man større muligheter til å få jobb på alle typer skoler. INGRID, 17 ÅR Jeg er litt usikker på begrepet lektor, men jeg tror det er en underordnet rektor. ANE, 18 ÅR Lektorene har med rette hatt en kultstatus i norsk historie. De representerte universitetsstandardene, hovedfagene og forskningen i den videregående skole. De ga et feste for elevenes ambisjoner fordi de gjorde det synlig at kunnskap på høyt nivå både er overkommelig og spennende og viktig. Deres stilling var basert først og fremst på kompetanse ikke på ansiennitet. Gudmund Hernes i et intervju med Lektorbladet Lektorbladet 05/2011 7

8 TEMA: LEKTOREN MANGE LEKTORLAGSMEDLEMMER: Ved Torstad ungdomsskole i Asker er det mange ansatte med høy faglig kompetanse, og flere av dem er medlemmer i Norsk Lektorlag. Fra venstre: Linnea Buvik, Mina E. Holm Juul, Ingrid Brekke, Tom Holsten, Ulla Tandberg Askevoll, Sidsel Schøyen (hovedtillitsvalgt), Ingrid Strandeng, Catharina Minothi og Ørjan Sunde (tillitsvalgt). Tone Fladmoe og Anders Kindberg var ikke til stede da bildet ble tatt. Velger ungdomstrinnet Det er ikke tilfeldig at vi er her, og det er ikke tilfeldig at vi blir. Vi har ungdomsskolen som førstevalg, sier Sidsel Schøyen, Mia E. Holm Juul og Ingrid Brekke ved Torstad ungdomsskole i Asker. De har høy utdanning, stort engasjement og håper at noen myter om ungdomsskolen snart kan avlives. Tekst og foto Marit Kleppe Egge Mange av oss som underviser på ungdomstrinnet har tung faglig bakgrunn. Det er en myte at lærere med universitetsutdanning alltid vil velge seg til videregående skole, mener de tre lektorene ved Torstad ungdomsskole. Sidsel Schøyen har mellomfag i historie, norsk og samfunnsfag, Ingrid Brekke har master i musikkvitenskap og mellomfag fra Menighetsfakultetet, mens Mina Holm Juul valgte å undervise i ungdomsskolen etter en lang forskerkarriere. Hun har doktorgrad i monokulær cellebiologi og har blant annet vært kreftforsker ved Radiumhospitalet. Jeg synes det er ordentlig morsomt å jobbe med elever i ungdomsskolealder. De kan lett formes og påvirkes på en positiv måte, og de blir så synlig begeistret når de lykkes. Jeg synes også det er inspirerende med den store bredden, både i fagene og blant elevene. Blant annet liker jeg å undervise i naturfag fordi det inkluderer både kjemi, fysikk og biologi, sier Holm Juul. Og kollegene hennes er enig: Det er inspirerende og faglig utfordrende å jobbe på ungdomsskolen. Jeg har tidligere undervist i videregående skole, og mange lurer på hvorfor jeg ikke vil tilbake til dit. Men jeg trives utmerket på ungdomstrinnet. Elevene er i en fascinerende alder, og de er adskillig 8 Lektorbladet 05/2011

9 TEMA: LEKTOREN enklere å forholde seg til enn det mange tror, mener Schøyen. Det glemte trinnet Ungdomsskolelærerne mener ungdomstrinnet alt for lenge har vært det glemte trinnet i norsk skolepolitikk. Et skritt i riktig retning er at det i vår kom en egen stortingsmelding om ungdomsstrinnet (Stortingsmelding 22: Motivasjon Mestring Muligheter). Lærerne ved Torstad ungdomsskolen håper meldingen vil ha en positiv effekt for ungdomsskolen og gi økt oppmerksomhet omkring de tre viktige årene mellom barnetrinnet og videregående skole. Jeg er fornøyd med at meldingen vil gjøre fagene noe mer praktisk rettet. Ungdommer i denne alderen kan ikke bare sitte inne og pugge det periodiske systemet. De må gå ut i dammen i skogen og se hva de finner, understreker Mina Holm Juul. Og det er positivt at valgfagene gjeninnføres, men det forutsetter at de får et faglig innhold og ikke blir bare tøys, supplerer Ingrid Brekke og Sidsel Schøyen. Sterkt faglig fellesskap Å jobbe i et kunnskapsrikt kollegium gir et interessant faglige fellesskap, også på tvers av fagene. De tre kollegene forteller at de har stor glede av å diskutere fag med hverandre, og at det ofte dukker opp faglige finurligheter som de setter sin ære i å finne ut av. Selvsagt gir også faglig tyngde stor trygghet i undervisningssituasjonen. Å ha faglig sterke lærere er viktig for de flinke elevene, men jeg tror det nesten har enda mer å si for de svake. Det er mye lettere å hjelpe elever med spesielle behov hvis en har et stort faglig repertoar å spille på. Fungerer ikke den ene innfallsvinkelen, kan ene lete etter den andre eller den tredje Det burde være et selvsagt minimumskrav at alle som underviser på ungdomstrinnet, er dyktige fagpersoner innenfor sine felt, mener Sidsel Schøyen. Jeg tenkte at det kom til å være så mange utfordringer i klasserommet at det faglige kom i bakgrunnen, men jeg opplever at jeg får jobbe mye mer fag enn det jeg hadde regnet med. Kanskje har det noe med denne skolen å gjøre, eller kanskje handler det om hvordan vi generelt oppfatter eller misoppfatter ungdomsskolen, sier Ingrid Brekke, som har sin første undervisningsstilling ved Torstad ungdomsskole. Hun er en av flere høyt utdannede musikklærere ved skolen, og er svært fornøyd med at musikkfaget ikke er en salderingspost verken når det gjelder lærekrefter eller utstyr. Jeg er også enig med Mina i at ungdomstrinnet har en interessant bredde i fagene. Etter en mastergrad, der en jo jobber smalt og i dybden, underviser jeg nå i et stort spekter av emner. Det er en positiv utfordring for meg som fagperson, mener Brekke. Litt spesielt mest generelt Er kanskje Torstad skole en helt spesiell ungdomsskole både når det gjelder lærerrekruttering og elevgrupper? Kan hende er skolen spesiell på noen områder. Jeg synes det er mindre bråk og færre uromomenter her enn ved mange andre skoler. Dessuten er det stor takhøyde blant elevene, mener Mina Holm Juul, som selv har vært elev ved skolen. Både hun og kollega Sidsel Schøyen har undervisningserfaring fra flere andre ungdomsskoler, både i og utenfor Asker kommune. Asker kommune ligger kanskje noe over gjennomsnittet når det gjelder å rekruttere lærere med høy utdanning til ungdomsskolene. Men mitt inntrykk er likevel at det er adskillig mer fagkompetanse på ungdomstrinnet enn det mange tror, sier Schøyen. Starter eget lokallag Norsk Lektorlag har 11 medlemmer ved Torstad ungdomsskole. Nå starter medlemmene eget lokallag og inviterer til stiftelsesmøte 27. oktober. Lokallaget er for alle medlemmer i Norsk Lektorlag som har Asker kommune som arbeidsgiver. Det vil bli bygget opp omkring den hovedtillitsvalgte i kommunen. Reforhandling av arbeidstidsavtalen blir en sentral sak. I tillegg er det viktig med samarbeid når det gjelder lokale lønnsforhandlinger, forteller Sidsel Schøyen, som er hovedtillitsvalgt ved Torstad ungdomsskole og en av initiativtakerne bak lokal-laget. Lokallaget skal arbeide for å synliggjøre Norsk Lektorlags skolepolitikk og få gjennom slag for den lokalt. Schøyen forteller at Asker kommune er opptatt av å forholde seg til fagorganisasjonene og ta dem med på råd. Vi håper også å kunne verve flere medlemmer. Jeg mener Norsk Lektorlag har et stort vekstpotensial blant annet når det gjelder å rekruttere lærere fra grunnskolen. Medlemmer med lang universitetsutdanning som omfatter cand.mag.-grad er allerede godt representert i Norsk Lektorlag, og det finnes mange med den type utdanning rundt omkring i ungdomsskolene, sier Schøyen. Lektorbladet 05/2011 9

10 TEMA: LEKTOREN Hvilken kompetanse har lærerne? Hvor mange er tilsatt som lærere, adjunkter og lektorer i den videregående skolen i Norge? Har lektorandelen økt eller minsket de siste ti årene? Tekst Wenche Bakkebråten Rasen Det skulle vise seg å være lettere sagt enn gjort å finne gode svar på disse spørsmålene. Det forskes mye på det utdanningspolitiske feltet. Allikevel måtte vi tilbake til 2007 for å finne en kartlegging av lærerkompetansen i videregående opplæring. Rapporten Pedagogisk og faglig kompetanse blant lærere i videregående skole ble utgitt av NIFU STEP i 2007, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Are Turmo og Per O. Aamodt gjennomførte den omfattende kartleggingen, som blant annet viste kompetansen til lærerne i de ulike studieretningene og i de ulike fagene. Slik fordelte lærerne seg på de ulike stillingskategoriene for skoleåret : TABELL 2.11: FORDELING ETTER STILLINGSKATEGORI. PROSENTVERDIER Mann Kvinne Alle Lærer/faglærer: 8,0 6,0 7,0 Adjunkt 15,3 16,1 15,7 Adjunkt med opprykk 30,5 36,0 33,3 Lektor 4,0 3,5 3,8 Lektor med opprykk 33,2 30,3 31,7 Inpektør 3,9 2,8 3,3 Rådgiver 1,5 2,1 1,8 Annet 3,6 3,1 3,3 Stillingskategorier i skolen er nært knyttet til formell utdanningsbakgrunn, og de gir derfor et bilde av den formelle kompetansen. Hvordan har utviklingen vært siden høsten 2006? Hva har skjedd med sammensetningen av undervisningspersonalets kompetanse? Har andelen lærere gått opp? Har andelen lektorer med opprykk gått ned? Mangler ferske data som går i dybden Etter det vi erfarer, finnes det ikke tilsvarende kartlegginger foretatt etter Utdanningsdirektoratets publikasjoner Utdanningsspeilet viser til data som kun skiller mellom lærere med videregående utdanning uten pedagogikk, lavere universitets- og høyskoleutdanning med eller uten pedagogikk, og høyere universitets- og høyskoleutdanning med eller uten pedagogikk. I fjerde kvartal 2009 var det ansatt 21, 7 prosent lærere med høyere universitets- og høyskoleutdanning med pedagogikk, og 53,9 prosent lærere med lavere universitets- og høyskoleutdanning med pedagogikk. Utdanningsspeilet gir oss imidlertid ikke tall på kompetansesammensetningen av undervisningspersonalet fordelt på fylker/regioner, ei heller på aldersgrupper eller studieretninger. Hvorfor finnes det ikke bedre nasjonale data på dette feltet? Bør ikke slike data være tilgjengelige for alle utdanningspolitikere som ivrer for økt kunnskap i skolen? En mulig kilde til pålitelige data er den årlige rapporten fra det Tekniske Beregnings- og statistikkutvalget (TBSK) for kommunesektoren, som innhenter data over ansatte foran hvert lønnsoppgjør. Denne rapporten gir heller ikke gode svar på våre spørsmål, men viser kun til antall stillinger og årsverk, gjelder for hele landet, og for alle som forhandler lønn i tariffkapittelet 4 C, uavhengig av skoleslag: Alle: Arbeidsledere/ledere Lærer som ikke fyller krav til kompetanse Lærer som fyller krav til kompetanse Adjunkt Adjunkt med tilleggsutdanning Lektor Lektor med tilleggsutdanning Utdrag fra tabell viser antall stillinger og antall årsverk, fra Rapport fra det tekniske beregnings- og statistikkutvalget (TBSK) for kommunesektoren. (Tall pr ) 10 Lektorbladet 05/2011

11 TEMA: LEKTOREN Nye tall fra fylkeskommunene Med dette som utgangspunkt har vi i forsøkt å samle inn data direkte fra fylkeskommunene selv, for å se nærmere på hvordan undervisningspersonalet i de videregående skolene fordeler seg på de ulike stillingskategoriene. Imidlertid viser det seg, etter telefonhenvendelser, e-posthenvendelser og påminnelser, at det har vært vanskelig å innhente slike data fra samtlige fylkeskommuner. Kun sju av fylkene har levert data: PROSENTVIS ANDEL ANSATTE PR STILLINGSKODE 7961 lærer 7962 adjunkt 7963 adj m. t lektor 7966 lekt m. t Hedmark 9,3 23,4 37,6 3,5 26,0 (n=998) Vest- Agder 4,21 20,6 41,9 3,1 30,0 (n=927) Rogaland 5,98 18,86 43,9 3,56 27,7 (n=1842) Sør- Trøndelag 7,7 20,9 35,4 4,7 31,1 (n=1489) Hordaland 8,65 18,23 36,96 4,22 31,94 (n=2370) Buskeud 7,6 21,6 40,97 4,1 25,0 (n=1208) Nord- Trøndelag 9,7 21,6 40,9 3,7 23,9 (n=864) Vi spurte også fylkeskommunene om de kunne trekke ut data fra tilbake i tid, for eksempel fra 2001 som et sammenligningstidspunkt. Det viste seg også å være vanskelig, da mange hadde endret datasystemer siden 2001 og manglet tilgang til slik informasjon. Regionale forskjeller? Dermed returnerer vi til kartleggingen fra 2007, som også ønsket å besvare spørsmålet om det fantes regionale forskjeller når det gjelder kompetanse målt ved stillingstype. Rapporten viser at det er størst andel ansatte som er lektor med opprykk i Oslo/Akershus og i Agder - 55 prosent. I Trøndelag er tallet 50 prosent, mens det ligger på under 45 prosent i de andre regionene. Færrest lektorer med opprykk er tilsatt i Nord-Norge. Ulike kompetanse på ulike studieprogram? Faglig kompetanse, målt ved stillingstype, var i 2007 klart høyere for allmennfaglærerne ved de studieforberedende programmene enn de yrkesrettede programmene. Tabell 2.15 viser at andelen lektor med opprykk er høyest innenfor Musikk, dans og drama med 57 prosent, mens den ligger på rundt 50 prosent innen Studiespesialisering, Idrettsfag og Medier og kommunikasjon. I disse utdanningsprogrammene er andelen adjunkt med opprykk mellom 25 og 30 prosent. I de øvrige programmene, med unntak av Service ogsamferdsel, ligger andelen lektor med opprykk på rundt 30 prosent, mens andelen som er adjunkt med opprykk er rundt 40 prosent. Her er også andelen adjunkter noe høyere. Fortsettelse følger Etter det NLL erfarer, har Kunnskapsdepartementet, etter innspill fra blant annet Norsk Lektorlag i GNIST-partnerskapet, nylig bestilt en kartlegging av kompetansen blant lærerne i videregående skole. Det er forventet at en rapport derfra vil foreligge i desember. Lektorbladet vil følge saken videre. Lektorbladet 05/

12 TEMA: LEKTOREN Lektorer fra først til sist! Tekst Guri Sibeko Illustrasjon Herbjørn Skogstad Husker du sommerdagene da du var sju? Gress mellom tærne og fluesumming, smaken av iskrem som små eksplosjoner i munnen, krabbefiske, varme svaberg og salt sjø som strakte seg ut i evigheten? Husker du vinterettermiddagene da du var tenåring? Å være ute i iskald sno fordi hjemme var krav og ansvar, og ute var frihet, venner, varme hender i olabukselommer eller votter, varme munner bak skjerf eller oppbretta krager, skjult, men 12 Lektorbladet 05/2011

13 TEMA: LEKTOREN ikke bedre enn at de fant hverandre likevel? Hadde du søsken som kunne lære deg å spytte druesteiner, eller søsken du kunne holde, mens de lærte å gå? Hadde du foreldre som kunne lære deg at bolledeig ikke hever på fjæra sjy eller at gresset ikke kan klippes når det er vått? Det er sånt barne- og ungdomstimer kan fylles med. Det er derfor barne- og ungdomstimer er uvurderlige, umulige å sette en pris på. De kan ikke engang telles fordi de er lenger enn våre. De tusen timene Det er en utbredt misoppfatning at Norge lever av oljepenger, men sannheten er at det den humane kapitalen vår er en mange ganger større ressurs enn oljen. elevene ofrer et omtrentlig skoleår, de som for oss voksne glir forbi på et øyeblikk, mens vi løper etter pensumlister og timekrav, kjennes virkelig som tusen timer for de yngste elevene, tusen her i vanligste betydningen for en seksåring: Så mange at det er nesten uendelig. Enda er det ikke alt. En ting er verdien av tiden nå, noe helt annet er hva disse barnas tid er verdt på sikt. Det er en utbredt misoppfatning at Norge lever av oljepenger, men sannheten er at den humane kapitalen vår er en mange ganger større ressurs enn oljen. Det er disse enorme ressursene læreren skal hente frem og ut i dagen og det er disse våre aller viktigste ressurser en lærer har makt til å la forbli gjemt eller søle bort. En lærer som går til sitt klasserom, fornyer hver dag sin kontrakt med både elevene og samfunnet. Læreren får tida, druesteinene, svabergene og kyssene, de unge menneskene, sånn i tillegg til bygningen, utstyret og lønna. Til gjengjeld skal han gi ungene kunnskap og ferdigheter. Gi dem muligheten til å bli lykkelige voksne med råd til å stifte familie, med følelse av egenverd og stolthet, trygge i samfunnet og i verden, samfunnsborgere som kan og vil yte sin store skjerv til fellesskapet som en gang investerte i dem. En lærer som overholder kontrakten, gjør verdens viktigste jobb. Men en lærer som bryter kontrakten ødelegger liv, gjør potensielt lykkelige skattebetalere med mange barn til uføretrygdede, enslige smertepasienter, gjør potensielt lykkelige foreldre som kan bli besteforeldre til utslitte, uføretrygdede, bitre kjempere mot systemet som ødela barnet deres. Det kan ikke kalles annet enn en forbrytelse Likevel skjer det stadig vekk at kontrakten brytes, for mange lærere har faktisk ikke kompetanse til å utføre den jobben de er satt til å gjøre. Selv kom jeg ut av Det er vondt å være en dårlig lærer, det vet alle som har prøvd det en time eller et år eller et liv. lærerskolen uten å ane hva en pedagogisk rapport var, jeg visste ingen ting om noen av de svært vanlige diagnosene jeg møtte det første året, eller om hvordan mishandling, misbruk eller manglende ernæring påvirker hjernens mulighet til å lære, jeg hadde en skisseaktig forståelse for enkelte av emnene jeg skulle undervise i og ingen kunnskap i det hele tatt om andre, jeg hadde jobba så mye med en ny og spennende form for grammatikk at jeg hadde glemt den grammatikken elevene faktisk skulle lære, og jeg visste absolutt ingenting om utvikling av grunnleggende ferdigheter hos elever som var ferdige med småskolen. Jeg skal ikke påstå at jeg var verdensmester i alt da jeg mange år senere var ferdig lektor fra universitetet, heller, men du verden, så mye bedre kompetanse jeg hadde! Det er vondt å være en dårlig lærer, det vet alle som har prøvd det en time eller et år eller et liv. Det er vondt å møte klasser man ikke kan styre, å kjenne tida forsvinne mellom fingrene uten at man har klart å gjøre den jobben man har påtatt seg. Det er lett å si at jobben er umulig, det er elevenes skyld, foreldrenes, myndighetenes, noen andres. Men det er tross alt ingen andre enn læreren som velger å gå på jobb hver morgen, å møte opp i klasserommet hver dag, å påta seg oppgaven igjen og igjen. Som velger å ta imot elevenes tid og samfunnets tid og midler selv om hun vet fra i går og dagen før og den før der at hun ikke kan leve opp til sin del av avtalen: Å lære ungene det de trenger å kunne. Og lærere er aldri bare lærere, de er også voksne. I møte med barn og unge har lærere, som alle voksne, ansvar for å snakke for dem når de ikke kan selv, for å ivareta deres interesser. Det er vondt å være en dårlig lærer, men det er forferdelig mye vondere å ha en. Å bli ranet for verdien av sin egen tid, for muligheten til en lykkelig fremtid. Som voksne er det hos de barna og ungdommene vi bør ha lojaliteten vår, det er dem vi bør jobbe for. 4 Lektorbladet 05/

14 TEMA: LEKTOREN Det innebærer å jobbe for at alle som underviser i norsk skole, skal ha den kompetansen de trenger for å gjøre en god jobb. Vi har etisk ansvar ikke bare for vår egen undervisning, men også for kollegene, for skolegruppa, for fylket og landet. Det hjelper ikke med lønn å leve av og tid til å forberede timer når man mangler ferdighetene som gjør jobben til å leve med for alle involverte, og kunnskapene som gjør forberedelsene mulige. Vi må ha en lang og grundig utdanning, og vi må ha skikkelig praksis før samfunnets mest dyrebare ressurser overlates i våre hender. De fleste lektorer arbeider i dag i videregående skole. De elevene som kan lese og studere på egen hånd for å kompensere for eventuelt manglende lærerkompetanse, får altså de mest kompetente lærerne. Småskoleelevene, de som ikke kan lese seg til pensum selv, må ofte klare seg med lærere med to eller tre års utdanning, mer enn fire får de nesten aldri. Som om ikke den bitte lille, sårbare seksåringen som skal lære enten å lese eller at hun nok Vi må ha en lang og grundig utdanning, og vi må ha skikkelig praksis før samfunnets mest dyrebare ressurser overlates i våre hender. er litt dum, trenger norsklektorens kompetanse? Som om ikke åtteåringen som skal forstå enten sammenhengen mellom de fire regneartene, eller at han nok ikke skjønner seg på matematikk, trenger en matematikklektor? Blir du svett ved tanken? Jeg mener ikke at en hvilken som helst lektor har kompetanse til å undervise seksåringer. Men jeg mener at alle som skal undervise seksåringer, burde være lektorer. Det tar minst fem år å lære alt det man trenger å kunne for å kunne bli en ålreit lærer, uansett hvem man skal undervise, men særlig hvis man skal undervise dem som har mest å lære. Fem års hardt arbeid for å lære relevante ting, altså en utdanning som ligner langt mer på den som i dag gis på universitetet enn på den jeg fikk med meg fra høgskolen. Samtidig må selv vi som arbeider innenfor utdanningssystemet, se at kunnskap ikke alltid gir ferdighet. Vi trenger praksis også, måneders, terminers, kanskje års øvelse i klasseledelse, i kartlegging, i å møte elevene der de er, i stedet for å be dem møte oss der vi skulle ønske at de befant seg, i foreldresamarbeid og håndtering av eksterne instanser, i tålmodighet og raushet, i å ta voksenansvar uten å frata elevene muligheten til å lære av egne valg. Vi trenger en lektorutdanning for framtida for en framtid der alle elever blir møtt av en lektor på sin første skoledag, og vinket av gårde av en den siste. Guro Jabulisile Johnsen Sibeko GURO JABULISILE JOHNSEN SIBEKO er lektor, forfatter og samfunnsdebattant. Hun er utdannet ved Universitetet i Oslo med mastergrad i nordisk didaktikk innen leseopplæring og lesersosialisering. Sibeko har vært aktiv i arbeidet mot rasisme og for likestilling mellom kvinner og menn og mellom hetero- og homofile. Hun har skrevet en rekke artikler for blader, aviser og lærebøker. Sibeko debuterte som romanforfatter i 2009 med actionromanen Vingespenn. I 2010 kom romanen Ctlr+Alt+Delete, og i år kommer Sibeko med sin første barnebok: Blodmånenatta. 14 Lektorbladet 05/2011

15 Tilbud på tidsskrifter! TEMA: YTRINGSFRIHET NYTT! NYTT! NYTT! 25% RABATT til medlemmer av Norsk Lektorlag på utvalgte tidsskrifter. Etter en periode med dette tilbudet har vi nå lagt til tre tidsskrifter etter ønske fra medlemmene. Edda Nordisk litteraturforskning, leses av forskningsmiljøer, skoler og et litteraturinteressert publikum. Naturen Norges eldste populærvitenskapelige tidsskrift gir aktuell og leservennlig informasjon om naturvitenskapens spennende verden. Sosiologisk Tidsskrift Tidsskriftet byr på teoretiske og empirisk baserte arbeider og aktuelle innlegg om tilstanden på sosiologiens forskjellige felter. Så minner vi om det gode tilbudet på følgende tidsskrifter: Norsk Pedagogisk Tidsskrift Det sentrale pedagogikktidsskriftet for alle som vil holde seg oppdatert om skole og utdanning, forskning og praksis. Nordic Studies in Education En viktig fellesarena som knytter pedagoger i hele Norden sammen gjennom forskningsartikler og pedagogisk debatt. Historisk Tidsskrift Det fremste norskspråklige, vitenskapelige tidsskriftet, for deg som vil være oppdatert på mangfoldet og perspektivene som preger de historiefaglige miljøene. Kunst og Kultur Et skreddersydd tidsskrift for deg som har interesse for billedkunst, arkitektur og design. Gjennomillustrert. Nytt Norsk Tidsskrift Et spennende, flerfaglig tidsskrift med perspektiver på politikk, kultur, litteratur og vitenskap, på tvers av etablerte bevegelser og politiske retninger. Internasjonal Politikk Skandinavias ledende tidsskrift innen internasjonale studier. Fremragende fagformidlere byr på «ferskvare» fra den internasjonale arenaen. Studia Musicologica Dette årsskriftet er et bindeledd mellom musikkforskere og musikkinteresserte i Norge. ø Bestill på: rabatterte-tidsskrifter (under Medlemsfordeler) Husk å oppgi ditt medlemsnummer i NLL ved bestilling av abonnement. ILIOS kommunikasjon AS Lektorbladet 05/

16 TEMA: LEKTOREN Illustrasjon: Dreamstime Arbeidet med ny rammeplan for PPU og 5-årig lektorutdanning Statusheving av læreryrket og for lektorene har vært en av kjernesakene for Norsk Lektorlag siden oppstarten for 14 år siden. Vi mener at opptakskriteriene må bli strengere, og at det settes karakterkrav til studentene underveis i studiet. Tekst Geir-Åge Svenning Forskning fra allmennlærerutdanningene viser at jo høyere snittkarakter en student har fra videregående skole, jo bedre er fullføringsprosenten på studiet og karakterene man får på studiet. Det er ingen grunn til å tro at ikke dette også gjelder for lektorutdanningene. Det er med andre ord en klar sammenheng mellom inntakskvalitet, gjennomføringsprosent og de faglige kvalitetene studentene har etter endt studium. Når det gjelder rammene for utdanningene med tanke på tidsbruk og omfang av studiepoeng, er det ikke noe ønske fra politisk hold om å endre disse. Endringer må derfor skje innenfor dagens tidsrammer, og ser man på hvordan man skal fordele studiepoengene internt på studiene, oppstår det lett en dragkamp mellom fagdidaktikk og pedagogikk. Sintef har i rapporten Oppfatninger av studiekvalitet i lærerutdanningen blant studenter, lærerutdannere, øvingslærere og rektorer ( ) sett på hva de fire gruppene mener om dagens utdanning, og ikke minst har de spurt om hvilke tiltak som vil styrke kvaliteten i utdanningene. De fire gruppene er i stor grad enige om hvilke tiltak de mener vil hjelpe. Tiltakene som nevnes, er statusheving av læreryrket, styrking av samarbeidet mellom aktørene i lærerutdanningen, heving av inntakskvaliteten, mer praksis, og å oppdatere lærerutdannerne på skolehverdagen. PPU (praktisk pedagogisk utdanning) og lektorutdanningen har fått kritikk for ikke å klare å forene teori og praksis på en god nok måte. For lektorutdanningene har kritikken gått på at studentene i løpet av studiet ikke får følelsen av at de er lektorstudenter, og det har ført til at mange har hoppet av studiet. Lektorutdanningen: I rammeplanutvalget har Norsk Lektorlag spilt inn at 16 Lektorbladet 05/2011

17 TEMA: LEKTOREN opptakskravet til lektorutdanningen skal være minst 40 skolepoeng, karakteren 4 i norsk og karakteren 4 på den retningen man vil studere. Det vil si at om man vil studere språkfag eller samfunnsfag, må man ha minst karakteren 4 i snitt fra språkfagene og samfunnsfagene fra videregående skole. Realfagsutdanningene har alltid hatt denne måten å tenke på. Vi mener at høyere inntakskrav vil heve statusen både til utdanningene og lek-torene i skoleverket. I dag er karaktergrensen 35 skolepoeng og karakteren 3 i matematikk og norsk. Karakteren 3 fra videregående skole betyr at eleven har et kunnskapsnivå i faget som defineres som nokså god. Vi bør kreve av fremtidige lærere at de som et minimum har med seg et kunnskapsnivå inn på universitetet/høyskolen som defineres som god, det vil si karakteren 4. Om hensikten skal være å heve statusen til utdanningen, holder det ikke med 3 som nivå. Elever som vurderer å bli lærere, vet hva karakteren 3 er verdt, og at det ikke krever mye arbeid å oppnå den. Utvalget ser ut til å gå for en karaktergrense på C etter bachelordelen av lektorutdanningen, og det krever at studentene som tas opp, er i stand til å klare denne grensen. Elever med lavere karakterer enn 4 i videregående skole har ofte svake faglige forutsetninger for et universitetsstudium, de har et lavt abstraksjonsnivå og ofte dårlige og uselvstendige arbeidsvaner. Ved å heve kravet til 4 får vi vist at dette er et studium som krever mye av studentene, og på den måten heves statusen. Vi slipper også den utbredte holdningen om at alle kan bli lærere. Vi må være såpass stolte av vår profesjon at vi krever en del av dem som skal bli lærere. Karakterkravene gir også et signal inn til elevene i videregående skole om at det må jobbes med skolefagene for å komme seg videre, og på den måten kan kravene være med på å pushe en del elever til økt innsats. Praktisk pedagogisk utdanning (PPU): Norsk Lektorlag vil ha en karaktergrense på C og mastergrad for å bli tatt opp på PPU. Vi vil at det skal være krav om at studenter skal ha minst to relevante undervisningsfag for å bli tatt opp. I dag kan studenter med bare E-er bli tatt opp på PPU. Det er uholdbart. Vi kan ikke ha lærere i norske klasserom som ikke har faglig tyngde og dybde. All basis for god undervisning, er at den som underviser kan faget sitt godt. Karakterkravet vil hindre at PPU blir den lette veien til lærerkompetanse. Kravet om minst to undervisningsfag vil gjøre studentene mer interessante for de rektorene som skal ansette dem. Vi mener at disse to kravene vil være med å heve statusen til læreryrket fordi det ikke lenger blir slik at alle kan bli lærere uansett faglig nivå og fagsammensetning. Norsk Lektorlag vil i utvalget jobbe for at det blir strengere faglige og ressursmessige krav til hvilke institusjoner som skal få lov til å ha lektorutdanninger og PPU. I dag er det for mange aktører og svært ulik praktisering av eksamener, utplasseringer, oppfølging fra lærerutdanningsinstitusjonen og krav til praksis. I utgangspunktet bør det være få, men sterke fagmiljøer på universitetsnivå som skal tilby lektorutdanning og PPU. Vi vil jobbe for at det blir et klart regelverk å forholde seg til for dem som vil tilby slik utdanning, og at universiteter og høyskoler må søke om rett til å uteksaminere kandidater med basis i et klart nasjonalt regelverk. Regelverket bør inneholde krav om kompetanse innenfor fagdidaktikk i alle de fagene man tar opp studenter til. De må bli slutt på at man tilbyr generell fagdidaktikk som dekker mange fag, eller felles didaktikk for fagområder man ikke dekket på institusjonen. Det må bli klare krav til hvor mye oppfølging studentene skal ha fra lærerutdanningsinstitusjonen under praksisperioden. I dag varierer dette veldig. Videre vil vi jobbe for at studentene skal ha opptaksintervju, styrket opplæring i klasseledelse, at alle studiepoeng skal være på universitetsnivå og at fagdidaktikk ikke skal være en del av fagutdanningen, men tas separat. Praksisopplæringen må bli mindre sjansebetont for studentene. Det kan skje ved å videreføre modellen med universitetsskoler og ved at alle praksisveiledere skal ha veiledningskompetanse. Sist, men ikke minst må de som skal være lærerutdannere, ha bedre kontakt med praksisfeltet. Det kan for eksempel skje ved et krav om at de skal ha praksis i skoleverket med jevne mellomrom. Det er mye å ta tak i med dagens utdanning innen PPU og lektorutdanningen, men det viktigste aspektet for vårt arbeid i plangruppen er å sikre lik kvalitet landet over, å sikre at studentene får kvalitet i alle ledd i utdanningene, og at samarbeidet mellom lærerutdannere og skoleverk blir bedre slik at problemet i dag med gapet mellom teori og praksis blir mindre. Kilder: Stortingsmelding nr 11 ( ): Læreren. Rollen og utdanningen. Stortingsmelding nr 22 ( ): Motivasjon Mestring - Muligheter. UHR Nasjonalt råd for lærerutdanning: En helhetlig tilnærming til lærerutdanning (2011) SINTEF, Oppfatninger av studiekvalitet i lærerutdanningen blant studenter, lærerutdannere, øvingslærere og rektorer (2011) GEIR-ÅGE SVENNING er 2. nestleder i Norsk Lektorlag og sitter i en arbeidsgruppe som skal arbeide med rammeverk for 1-årig PPU for allmennfag, 5-årig integrert (lektor) og 4-årig integrert (adjunkt) lærerutdanning. Lektorbladet 05/

18 TEMA: LEKTOREN Statsråden svarer Tora Aasland, stastråd for forskning og høyere utdanning, svarer på spørsmål om lektorbegrepet, lektorutdanningene og universitetenes rolle som lærerutdannere. I for eksempel tall for Samordna opptak brukes ikke betegnelsen lektorprogram/lektorutdanning. I arbeidet med videreutvikling av lærerutdanningen brukes betegnelsen lærerutdanning 8. til 13., uten at det kommer fram i sammenhengen at det finnes ulike lektorutdanninger. Norsk Lektorlag har også etterlyst lektor-begrepet i GNIST-sammenheng. Kan statsråden kommentere denne begrepsbruken. Er ordet lektor på vei ut eventuelt hvorfor? Tora Aasland. Foto: Stig Weston Bruk av betegnelsen lektor har ikke vært tatt med som del av arbeidet med nye rammeplaner for lærerutdanningen rettet inn mot årstrinn. Det finnes en rekke kategorier lærere som har undervisningskompetanse for dette utdanningsavsnittet. Ikke alle disse har tittelen lektor. Kan statsråden kommentere universitetenes rolle som lærerutdannere. Hvordan er en ønsket utvikling fra statsrådens side på dette området (antall studieplasser, sammenslåing av høyskoler og universitetsstatus osv)? Bør universitetene profilere disse utdanningene tydeligere? Hva slags betydning mener statsråden forskningsbasert fagkunnskap har for elevresultater? Universitetene vil ha en åpenbar og viktig rolle som lærerutdannere også i framtida. Det er for tidlig å anslå noen varig fordeling av dette ansvaret mellom universiteter og høyskoler. Universitetene sørger selv for å gjøre sine utdanningstilbud kjent, og prioriterer selv mellom de forskjellige satsing- ene. Jeg synes universitetene de senere årene har tatt gode grep om egen lærerutdanning. Det er viktig at studentene i alle typer lærerutdanning får forskningsbasert utdanning. Dette setter studentene i stand til å søke og ta i bruk ny kunnskap, men også å vite hva som skjer på forskningsfronten, både i fag og om sin egen lærerprofesjon. Denne type kunnskap er det viktig at de senere tar med seg i sitt yrkesliv, slik at deres yrkesutøvelse blir av høy kvalitet. Å søke ny kunnskap er viktig for elevenes læring og deres resultater. Instituttleder Sølvi Lillejord ved Universitetet i Oslo har tidligere uttalt til Lektorbladet at finansieringen av lærerutdanningene må bringes på linje med det andre profesjonsutdanninger får, hvis en skal kunne utvikle utdanningene til en profesjonsutdanning i tråd med intensjonene i Stortingsmelding nr 11 (Læreren rollen og utdanningen). Vil regjeringen å bevilge flere midler til lærerutdanningene? Hvilke utdanninger vil i så fall bli prioritert, og hvorfor? De siste årene er det bevilget betydelige ekstra satsingsmidler til arbeidet med å fornye de forskjellige lærerutdanningene. Jeg er innstilt på å sørge for at dette store reformarbeidet kan fullføres. Å kategorisere de forskjellige fagstudiene i høyere utdanning inngår som ett av mange virkemidler som regulerer ressurstilgangen i forhold til behovet, men innenfor det overordnete finansieringssystemet for høyere utdanning. Det er ikke gitt at det er gjennom denne ordningen den riktige prioriteringen av lærertilgang og lærerutdanning best kan oppnås. 18 Lektorbladet 05/2011

19 TEMA: LEKTOREN Hvor vil akademikere jobbe? Akademikernes medlemsundersøkelse viser at akademikere generelt ikke ser skolen som en attraktiv arbeidsplass. Tekst Wenche Bakkebråten Rasen Hele 52 prosent av Akademikernes medlemmer svarer at det ikke vil være attraktivt for dem å bli lærer i den videregående skolen, og 76 prosent svarer at det ikke vil være attraktivt for dem å bli lærer i grunnskolen. For trange kår Heller ikke kommunalt ansatte akademikere ser skolesektoren som forlokkende. Hele 70 prosent av akademikere ansatt i kommunal sektor svarer at det ikke vil være attraktivt for dem å bli lærer i grunnskolen. Situasjonen ser noe bedre ut for rekrutteringspotensialet av akademikere til videregående skoler. 39 prosent av akademikere ansatt i kommunal sektor svarer at det vil være ganske eller svært attraktivt for de å bli lærer i videregående skole. Akademikernes medlemmer er representative for den delen av befolkingen som har mastergrad eller mer. Skolen trenger kompetanse på dette nivået, men har altså lav status som arbeidsplass for akademikere. Det er trist at det norske samfunnet har stilt seg slik. Akademikere ønsker jobber som gir faglige utfordringer og utviklingsmuligheter. Undervisningsarbeid er jo både utfordrende og faglig interessant, men skolene tilbyr trange kår rundt dette kjernearbeidet. Lønn, arbeidstidsordninger, videreutdanningsmuligheter, utstyr og kontorer disse faktorene gjør ikke skolen særlig konkurransedyktig i arbeidsmarkedet, sier leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, i en kommentar. Høye målsetninger GNIST-partnerskapet har blant annet som mål at Norge i 2014 skal ha etablert flere Diagrammet viser prosentandel som svarer svært eller ganske attraktivt, og sammenligner tallene fra 2009 og Det viser at jobb i private bedrifter store eller små fortsatt er mest attraktivt blant akademikere. veier inn i læreryrket, ha fremragende kompetanse i lærerstanden og klare forventninger til hva lærerkompetansen skal være. Det fremkommer av grunnlagsdokumentet som partene, der i blant Norsk Lektorlag, undertegnet i Hittil er det eneste tiltaket som er igangsatt for å nå målet om flere veier inn i læreryrket, en Lektor 2-ordning. Den gjelder kun for realfagene, og går ut på at yrkesutøvere kan undervise i visse fag og emner på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Norsk Lektorlag mener at flere lærere med lektorkompetanse vil styrke kvaliteten i skolen. Vi har støttet forslaget om å innføre Lektor 2-ordninger i flere fag. Denne ordningen kan bidra til at akademikere som arbeider innen andre sektorer, får prøve undervisningsyrket og får bidra med sin kompetanse innen ulike skolefag. Jeg vil tro at mange akademikere vil synes det er moro å undervise ungdom i faget sitt, hvis de først får anledning til å prøve. Det største hinderet for Lektor 2-ordningen er nok det lave lønnsnivået i skolen og for lite fleksibilitet når det gjelder muligheten for å skaffe seg det som trengs av pedagogisk utdanning, mener Paulsen. Lav lojalitet til kommunal sektor Akademikernes medlemsundersøkelse viser også at kommunalt ansatte akademikere ikke føler stor grad av lojalitet til sektoren. Akademikere som er ansatt i kommunal sektor har lavest lojalitet mot sektoren (35 prosent) sammenlignet med akademikere i privat sektor (89 prosent) og i stat (58 prosent). Dette kan tyde på at mange ser på offentlig sektor som en arena for opplæring og som et springbrett til jobber i privat sektor. Kommunalt ansatte akademikere er også mer tilbørlige til å ville bytte jobb. Hele 40 prosent sier det er aktuelt å skifte arbeidsgiver de neste to årene. Faglige utfordringer og faglig miljø blir oftest vektlagt når akademikere ønsker å skifte arbeid. Lektorbladet 05/

20 BOKSIDENE Lektor Tørrdals kolleger i våre bokhyller Litteraturens skolekritikk har hatt stor gjennomslagskraft. Både eksemplet med Lille Marius i Gift og stakkars Jonas brukes som argumenter i dagens skoledebatt, gjerne som bevis for at pugging er skadelig, og at lærere som stiller krav til elevene, er autoritære. Det er imidlertid verdt å merke seg at den lærerskikkelsen som Bjørneboe gjør til Jonas redningsmann, er utdannet lektor og dessuten har livserfaring som sjømann. Her følger en sveip gjennom noen av de store skoleklassikerne i litteraturen. LUDVIG HOLBERGS komedie Erasmus Montanus fra 1731 er kanskje litteraturens mest kjente harselas over akademisk kompetanse. Det fremste kjennetegn på en akademiker var det faglige stammespråket, og på Holbergs tid var det latin. Allerede i åpningsscenen slår far til Rasmus fast at disse latinkunnskaper har sin pris: Derfor ere lærde Folk heller ikke gierne rigtige i Hovedet. Med Erasmus skapte Holberg en så lattervekkende, boksprengt og arrogant figur at skikkelsen fortsatt lever som prototype. Erasmus er så uforglemmelig ufordragelig at de færreste husker hans rival Per Degn. Sistnevnte krever også status som lærd, men er en halvstudert røver med høyst omtrentlige latinkunnskaper. Per Degn er en opportunist og utfordrer ikke folks vante forestillinger om at jorda er flat. Erasmus derimot bygger sitt verdensbilde på vitenskap og hevder at jorda er rund. I Holbergs komedie er det likevel Erasmus som må gi seg. Han har rett, men får ikke rett, for han mangler evne til å kommunisere med sine medmennesker. Glenn André Kaada som Abraham Løvdahl i Rogaland Teaters oppsetning av Gift i (Foto: Rogaland Teater) ROMANEN Gift av Alexander Kielland ble utgitt i Her møter leseren et bredt persongalleri, og romanen belyser og kritiserer flere trekk ved datidens moral og normer for oppdragelse. Handlingen er sentrert rundt oppveksten til Abraham Løvdahl, men i dag vil de fleste forbinde romanen med hans skolekamerat, Lille Marius. Blant elevene på latinskolen står Marius lavt på den sosiale rangstigen og er utsatt som mobbeoffer for både lærere og elever. Latinskolens metodikk er nådeløs, preget av pugging og ordrett gjengivelse av lærestoff som virker ubegripelig for elevene. Mest kjent er skildringen av hvordan Lille Marius blir syk og dør av høy feber: Mensa rotunda, svarte lille Marius og døde. Kielland skriver at i denne skolen lærte elevene å misunde oppad og forakte nedad og viser hvordan denne formen for oppdagelse skaper usympatiske og hyklerske mennesker. Adjunkt Aalbom representerer latinskolens lærertyper og er stort sett er autoritær, i beste fall bare opptatt av egne interesser, i verste fall direkte ondskapsfull. 20 Lektorbladet 05/2011

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt TIMSS 2007 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie som viser norske elevers kunnskaper i matematikk og naturfag i et internasjonalt perspektiv En trendstudie som viser utviklingen over

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Stortingsmeldingen om læreren rollen og utdanningen

Stortingsmeldingen om læreren rollen og utdanningen Til Kopi til Fra Dato 2. mars 2009 Saksnr. LS164-08/09 Landsstyret Sentralstyret, Generalsekretæren, Desisjonskomiteen, Valgkomiteen, Styret i Operasjon Dagsverk sentralstyremedlem Ingrid Liland Stortingsmeldingen

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag

3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag 14. februar 2012 Inger-Åshild By Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag Faglærerutdanning

Detaljer

Kompetansekrav for undervisning ved juridisk rådgiver Silje Lægreid Utdanningsforbundet 13. desember 2012

Kompetansekrav for undervisning ved juridisk rådgiver Silje Lægreid Utdanningsforbundet 13. desember 2012 Kompetansekrav for undervisning ved juridisk rådgiver Silje Lægreid Utdanningsforbundet 13. desember 2012 «God fagbakgrunn er nødvendig for å kunne motivere og formidle kunnskap med tyngde, trygghet og

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 Byrådssak 1493/12 Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 IFOS SARK-03-201100106-66 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet sendte 31.8.2012 ut til høring forslag

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Akademikernes inntektspolitiske konferanse

Akademikernes inntektspolitiske konferanse Akademikernes inntektspolitiske konferanse Kompetanse blant dagens og morgendagens lærere Liv Sissel Grønmo ILS, Universitetet i Oslo Hva vet vi om kompetansen til dagens lærere? TIMSS 2003 og 2007 matematikk

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Utrykt vedlegg til rapporten

Utrykt vedlegg til rapporten SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73591299 ts@sintef.no www.sintef.no Foretaksregister: NO 948007029 MVA Utrykt vedlegg til rapporten

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

VEILEDNING I LØSNING AV OPPGAVER SOM PRØVER HELHETLIG KOMPETANSE

VEILEDNING I LØSNING AV OPPGAVER SOM PRØVER HELHETLIG KOMPETANSE VEILEDNING I LØSNING AV OPPGAVER SOM PRØVER HELHETLIG KOMPETANSE INNHOLD MÅLGRUPPE...20 HENSIKTEN MED VEILEDNINGEN...20 HELHETLIG KOMPETANSE... 20 "VIRKELIGHETSNÆRE" OPPGAVER... 21 DITT ANSVAR!...22 HVORDAN

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

10.09.2015. Kompetansevurdering og stillingskodeinnplassering. av undervisningspersonalet. HTA kap. 4C Undervisningsstillinger i skolen

10.09.2015. Kompetansevurdering og stillingskodeinnplassering. av undervisningspersonalet. HTA kap. 4C Undervisningsstillinger i skolen Kompetansevurdering og stillingskodeinnplassering av undervisningspersonalet Kjersti Myklebust, KS Forhandling HTA kap. 4C Undervisningsstillinger i skolen HTA kap. 1 1: Begrepet undervisningspersonalet

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål: Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hvorfor ny lærerutdanning 1. Grunnskolens utfordringer Elevenes svake kunnskaper i sentrale fag Lærernes kompetanse Rekruttere og beholde lærere 2. Lærerutdanningens

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk ved Per Manne Institutt for foretaksøkonomi Norges Handelshøyskole 5045 Bergen per.manne@nhh.no Bergen, 21. april 2005 Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet

Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet Lærerutdanning for trinn 8-13 Hans-Kristian Hernes Rammeplanarbeidet Prosess initiert av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

FAGSKOLEN I ÅLESUND VIL DU BLI INGENIØR MED HJELM? VIL DU BLI STYRMANN ELLER KAPTEIN? VIL DU BLI MASKINIST ELLER MASKINSJEF? DA GÅR DU FAGSKOLEN!

FAGSKOLEN I ÅLESUND VIL DU BLI INGENIØR MED HJELM? VIL DU BLI STYRMANN ELLER KAPTEIN? VIL DU BLI MASKINIST ELLER MASKINSJEF? DA GÅR DU FAGSKOLEN! FAGSKOLEN I ÅLESUND VIL DU BLI INGENIØR MED HJELM? VIL DU BLI STYRMANN ELLER KAPTEIN? VIL DU BLI MASKINIST ELLER MASKINSJEF? DA GÅR DU FAGSKOLEN! Ramme Vår bestilling Litt bakgrunnsteppe Litt om skoleslaget

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. Byrådssak 1407 /13 Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. LIGA ESARK-03-201300286-56 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 14.6.2013

Detaljer

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser?

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Per Olaf Aamodt Tone Cecilie Carlsten 17-11-1 Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Resultater fra TALIS 201 TALIS-konferansen, 17. November 201 NIFU 17-11-1 2 Introduksjon til TALIS-rapporteringen

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet

Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet Lærerutdanning for trinn 8-13 Hans-Kristian Hernes PPU-konferanse i Tromsø 24. november 2011 Reformer i norsk

Detaljer

Hvakrevesavpedagogiskbasiskompetanse forundervisningiuh-sektoren?

Hvakrevesavpedagogiskbasiskompetanse forundervisningiuh-sektoren? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Hvakrevesavpedagogiskbasiskompetanse forundervisningiuh-sektoren? SteinErikLid,juni2014 NOKUT har den siste tiden rettet fokus mot pedagogisk kompetanse i universitets-

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Stø kurs eller behov for nye veivalg i utdanningspolitikken?

Stø kurs eller behov for nye veivalg i utdanningspolitikken? Stø kurs eller behov for nye veivalg i utdanningspolitikken? Norsk utdanningspolitikk i spenningen mellom det nasjonale og internasjonale Trondheim 26.08.10 Per Ramberg Leder for NTNUs lærerutdanningsprogram

Detaljer

Lærerutdanning for 8-13 Krevende praksisnær forskende lærerutdanning

Lærerutdanning for 8-13 Krevende praksisnær forskende lærerutdanning Lærerutdanning for 8-13 Krevende praksisnær forskende lærerutdanning Ved rådgiver Øyvind Johnson Felles rammeplanmøte 13/04-11 Radisson BLU Scandinavia Hotel Bakgrunn ny grunnskolelærerutdanning Hvilke

Detaljer

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 NR 10 - DESEMBER 2010 SIDE 4-7 Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 MORSMÅL Tøyen skole: skårer høyt «Best blant skoler i indre by!» melder Tøyen skole om elevenes resultater i lesing

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Teknas politikkdokument om skole

Teknas politikkdokument om skole Teknas politikkdokument om skole Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.02.2015 _ 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 Teknas politikkdokument

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

6 Rolf Is sen (e.i. avdelin sdirektør Margrete Gundersen seniorrådgiver

6 Rolf Is sen (e.i. avdelin sdirektør Margrete Gundersen seniorrådgiver DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Til adressater i henhold til vedlagte liste Deres ref Vår ref 200904854 Dato 06.07.11 Invitasjon til møte i referansegruppen for lærerutdanning 8-13 Vi viser til vårt

Detaljer

Innhold. Realfag - Økonomi - Internasjonal Kommunikasjon. Om OPG 3. Linjevalg 1. år 5. Reallinjen 7. Økonomilinjen 9. Internasjonal Kommunikasjon 11

Innhold. Realfag - Økonomi - Internasjonal Kommunikasjon. Om OPG 3. Linjevalg 1. år 5. Reallinjen 7. Økonomilinjen 9. Internasjonal Kommunikasjon 11 - ditt forsprang! Om OPG 3 Linjevalg 1. år 5 Reallinjen 7 Økonomilinjen 9 Internasjonal Kommunikasjon 11 Slik Søker du 13 Søknadsskjema 14 Innhold OPG tilbyr 3 linjer som alle er studiespesialiserende:

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Udeskolepædagogik i Norden

Udeskolepædagogik i Norden Udeskolepædagogik i Norden Hvor er udeskolen på vej hen? Hvilken placering har udeskole i norsk uddannelses- og forskningssammenhæng? Konference om udeskolepædagogisk forskning og uddannelse i Norden.

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. Muligheter og ansvar for å løfte befolkningens utdanningsnivå

Høgskolen i Hedmark. Muligheter og ansvar for å løfte befolkningens utdanningsnivå Høgskolen i Hedmark. Muligheter og ansvar for å løfte befolkningens utdanningsnivå Skolefaglig dag i Hedmark. Dialogmøtet med kunnskapsminister Kristin Halvorsen, 22.5.2012 v/ rektor Lise Iversen Kulbrandstad,

Detaljer

"Hva er god. matematikkundervisning. Mål at alle matematikklærerne skal: Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn

Hva er god. matematikkundervisning. Mål at alle matematikklærerne skal: Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn "Hva er god matematikkundervisning? Mål at alle matematikklærerne skal: en felles forståelse for hva god matematikkundervisning er. Mona Røsseland Matematikksenteret (for tiden i studiepermisjon) Lærebokforfatter,

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE

SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE Dette skjema skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. ID-nummer Bruk blå/ svart penn Kryss settes slik: Ikke slik: Eliminere slik: Ikke skriv i felt merket:

Detaljer

5. Hva var dine tre høyest prioriterte studieprogram ved Samordna opptak høsten 2008? Førstevalg:... Andrevalg:... Tredjevalg:...

5. Hva var dine tre høyest prioriterte studieprogram ved Samordna opptak høsten 2008? Førstevalg:... Andrevalg:... Tredjevalg:... Undersøkelse om utdanningsvalg www.naturfagsenteret.no/vilje-con-valg Dette spørreskjemaet har spørsmål om deg og dine kriterier, forventninger og planer knyttet til utdannings- og yrkesvalg. Begynnerstudenter

Detaljer

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) PPU gir undervisningskompetanse. Avhengig av faglig utdanning gjelder undervisningskompetansen for mellom- og ungdomstrinnet i grunnskolen og/eller videregående opplæring

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseheving for ansatte og studenter Bakgrunn Utdanningsdirektoratet ønsker å igangsette et pilotprosjekt

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Forskriftens intensjoner hva er utfordringen, og hva skal til for å lykkes? Et eksempel fra profesjonsfaget.

Forskriftens intensjoner hva er utfordringen, og hva skal til for å lykkes? Et eksempel fra profesjonsfaget. Forskriftens intensjoner hva er utfordringen, og hva skal til for å lykkes? Et eksempel fra profesjonsfaget. Kirsti L. Engelien ProTed Senter for fremragende lærerutdanning Institutt for lærerutdanning

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Teacher Education for Bilingual Teachers, Bachelor Programme Vekting: 180 studiepoeng Varighet: 8 semester (deltid) Studieprogramkode:

Detaljer

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Kvaliteten i skolen Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Utfordringer i grunnopplæringen Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Fører til grad: Master

Detaljer

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Det norske skolesystemet en oversikt Lysark 1 Grunnskolen: 10-årig med skolestart 6 år Inndelt i barnetrinnet

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Noen innspill til arbeidet med rammeplaner for integrert lektorutdanning og for praktisk- pedagogisk utdanning for allmennfag

Noen innspill til arbeidet med rammeplaner for integrert lektorutdanning og for praktisk- pedagogisk utdanning for allmennfag Universitetene i Oslo og Tromsø, 27. april 2012. Til rammeplanutvalget for lærerutdanninger 8 13 Noen innspill til arbeidet med rammeplaner for integrert lektorutdanning og for praktisk- pedagogisk utdanning

Detaljer

naturfag Praktisk etterutdanning i Forskerfabrikkens Etterutdanning Hvordan inspirere lærere til å jobbe med naturfag?

naturfag Praktisk etterutdanning i Forskerfabrikkens Etterutdanning Hvordan inspirere lærere til å jobbe med naturfag? Forskerfabrikkens Etterutdanning Hvordan inspirere lærere til å jobbe med naturfag? Hvordan gjøre naturfag spennende og engasjerende? Praktisk etterutdanning i naturfag Forskerfabrikken tilbyr praktisk

Detaljer