INTER GUIDE EN PRAKTISK VEILEDNING FOR Å IMPLEMETER TVERRKULTURELL OPPLÆRING I SKOLER. Innholdsfortegnelse. Introduksjon til Inter Guide 1

Transkript

1

2

3 INTER GUIDE EN PRAKTISK VEILEDNING FOR Å IMPLEMETER TVERRKULTURELL OPPLÆRING I SKOLER Innholdsfortegnelse Introduksjon til Inter Guide 1 Modul 1 Obligatorisk skole 9 Å begynne å tenke 10 Informasjon 12 Aktiviteter og forslag 17 Anbefalinger til samarbeid 22 Planlegging og tilpasset læreplan 24 Spesifikke læremidler og aktuelle linker 27 Reflekterende spørsmål og evaluering 29 Referanser 30 Modul 2 Likhet og forskjellighet i skoler 31 Å begynne å tenke 32 Informasjon 37 Aktiviteter og forslag 46 Anbefalinger til samarbeid 52 Planlegging og tilpasning av læreplan 54 Spesifikke læremidler og aktuelle linker 57 Reflekterende spørsmål og evaluering 60 Referanser 61 Modul 3. Skole, hjem og nærmiljø 65 Å begynne å tenke 66 Informasjon 68 Aktiviteter og forslag 79 Anbefalinger til samarbeid 82 Planlegging og tilpasning av læreplan 84 Spesifikke læremidler og aktuelle linker 85 Reflekterende spørsmål og evaluering Referanser Modul 4. Teoretisk forankring 87 Å begynne å tenke 88 Informasjon 89 Aktiviteter og forslag? Anbefalinger til samarbeid 98 Planlegging og tilpasning av læreplan 101 Spesifikke læremidler og aktuelle linker 102 Reflekterende spørsmål og evaluering? Referanser 104

4 Modul 5. Utdanningspolitikk 105 Å begynne å tenke 106 Informasjon 107 Aktiviteter og forslag 117 Anbefalinger til samarbeid 120 Planlegging og tilpasning av læreplan 123 Spesifikke læremidler og aktuelle linker 124 Reflekterende spørsmål og evaluering 125 Referanser Modul 6. Evaluering og kvalitet 127 Å begynne å tenke 128 Informasjon 131 Aktiviteter og forslag 139 Anbefalinger til samarbeid 144 Planlegging og tilpasning av læreplan 146 Spesifikke læremidler og aktuelle linker 147 Reflekterende spørsmål og evaluering? Referanser 150 Modul 7. Skoleorganisering 151 Å begynne å tenke 152 Informasjon 154 Aktiviteter og forslag 159 Anbefalinger til samarbeid 163 Planlegging og tilpasning av læreplan 165 Spesifikke læremidler og aktuelle linker 168 Reflekterende spørsmål og evaluering 170 Referanser Modul 8. Undervisnings- og læringsstrategier 171 Å begynne å tenke 172 Informasjon 173 Aktiviteter og forslag 187 Anbefalinger til samarbeid 190 Planlegging og tilpasning av læreplan 192 Spesifikke læremidler og aktuelle linker 194 Reflekterende spørsmål og evaluering 197 Referanser Ordliste 199

5 introduction introduksjon til Inter guiden Innhold i Introduksjonen Mål I INTER Guiden Presisering av våre prinsipper Hva vi mener tverrkulturell opplæring er og hva det ikke er Strukturen i INTER Guiden Hvordan Interguiden kan brukes Mål i INTER Guiden INTER Guiden har blitt utviklet som en praktisk tilnærming for å tilby leseren hjelp til å analysere, ta i bruk og forbedre skolenes praksis av tverrkulturell opplæring. Når vi har skrevet den har vi fokusert på lærere som er under opplæring og lærere som er i praksis, men vi håper også at den kan være til nytte for alle med en direkte eller indirekte interesse til å tenke kritisk omkring utdanning: det gjelder særlig for dem som ikke er fornøyd med nåværende opplæringssituasjon og som av ulike grunner ønsker å forandre og forbedre den måten det nå undervises på. Først og fremst vil vi prøve å få leserne til å tenke nytt, samt å skjerpe seg i forhold til nåværende ideer og praksis om undervisning og læring. Vi vil forsøke å sette deg i en situasjon som du vi være i stand til å: - tydeliggjøre din underforståtte ide som du har her og nå om undervisning og læring - tenke kritisk på disse relatert til nåværende praksis - utforske forskjellige måter og ideer for å lære nytt - bestemme deg for om du vil forandre noe og hva du ønsker å forandre - tilby deg informasjon, eksempler, hjelpemidler og materiale for å støtte deg med å forandre din praksis, hvis du bestemmer deg for å gjøre det Vårt hovedmål ved å gjøre dette er å velge: - tydelige mål for nåværende opplæring - et likeverdig perspektiv - ideen om faglig mestring og faglig feiling 1

6 introduction - ideen om at opplæring skal være overføring av kunnskap - forbinde kulturell forskjellighet med en sosial variabel eller kategori (immigrasjon, etnisitet, minoritet, nasjonalitet) - ideen om at tverrkulturell opplæring handler om å gjøre stas på det å være forskjellig - alternativ opplæring som en integrasjons-/tilpasningsstrategi - ideen om at tverrkulturell opplæring har som mål å gi en aktuell oppskrift for å løse spesifikke problemer - myten om at tverrkulturell opplæring bare evalueres elevenes faglige prestasjoner Og ISTEDENFOR å FORSLÅ: - en kritisk nytenkning av hovedideen med og målene i opplæring - et tverrkulturelt perspektiv på opplæring som en strategi for å trene medborgere i et flerkulturelt samfunn ved å tilby strategier til å se forskjellighet som en felles berikelse - forståelse av opplæring som en måte å utvikle individuell kapasitet og strategier for å leve i et flerkulturelt samfunn - utvikling av en kritisk holdning til verdier og å lære å løse konflikter, som grunnlag for å mestre å leve med forskjellige normer - bruke av kultur relativisme som en strategi for tverrkulturell opplæring - en synliggjøring av behovet antirasistisk undervisning i det inkluderende klasserom for at alle skal kunne inkludere seg selv - læreplantilpasninger i klasserommet som ivaretar elevens synspunkter og fremmer samarbeid og innlevelse for andre - utvikling av kommunikasjonsferdigheter, gruppearbeid, samarbeid og sosiale overveielser - oppmerksomhet på behovet for å kjempe for organisert og individuell diskriminering og rasisme, deres prosesser, faktorer og konsekvenser - tilrettelegging for bedre og nærmere forhold mellom familie, skole og nærmiljø - vurdering og evaluering av undervisnings- og læringsprosessen istedenfor bare å evaluere elevenes resultater Redegjørelser for våre prinsipper Teamet som har laget INTER Guiden har en filosofi som er nært knyttet til en inkluderende skole for alle. Det at skolen skal være for alle elever innebærer at læreren må se etter individuelle behov, bruke denne kunnskapen for å gi individuell undervisning i en inkluderende kontekst og sørge for at alle elever får oppfylt retten til tilhørighet i en inkluderende skole. Vi var alle enige om å dele følgende prinsipper på et møte som fant sted i Madrid i Spania i desember 2003: Vi tror på sosial rettferdighet, demokrati og deling av makt Vi mennesker har mer til felles med hverandre enn hva som skiller oss Vi forstår og aksepterer forskjellighet og konflikt Vi er oppmerksomme på at vi alle har og bruker forutinntatthet og forestillinger om hvordan en bestemt gruppe mennesker, når vi er i kontakt med andre mennesker Vi skal vite og lære om samfunnet og de menneskelige grupperinger som er annerledes fra vår egen 2

7 Vi skal også adoptere et helhetlig perspektiv som vil fremme en bredere forståelse for forskjellig grupper mennesker utenfor etnisitet og innenfor alle nivåer Vi skal gjøre deltakelse mulig for alle Hva vi mener Tverrkulturell Opplæring er, og ikke er introduction Utdanningstilnærmingen skal være basert på respekt og verdsetting av kulturell forskjellighet. Det er en målsetting at et hvert medlem er en integrert del av et samfunn. Det innebærer at det legges til rette for en integrert modell som involverer elevens opplæring. At vi tar med alle sider i en opplæringsprosess på en slik måte at alle oppnår like muligheter/resultater, og at vi bekjemper rasisme ut fra dens mange forskjellige uttrykk og etablerer tverrkulturell kommunikasjon og kompetanse. (Aguada, 1995) Hensikten med kurset er å etablere en tilnærming til tverrkulturell opplæring relatert til spørsmålene om å møte forskjellighet og mangfold i skolen for å forstå at forskjellighet etableres av seg selv med bakgrunn i kulturelle, etniske og nasjonalistiske grupper. Ut fra denne tilnærmingsmåten kan vi møte alle de ulike variasjonene både i mer strukturerte og mindre strukturerte miljøer. Like muligheter og ressurser inkluderer at elevenes erfaringer, forutsetninger og talenter skal være utgangspunktet for opplæring. Dette forutsetter at det legges til rette for like muligheter i skolen, også når det gjelder akademiske resultater. Det involverer en balanse mellom formell og uformell, det individuelle og det kollektive, prosess og produkt, forskjellighet og unikt. Det krever koordinering mellom styrke til forandring, positiv selvfølelse, selvtilfredshet og selvhevdelse. I tillegg fordrer det en viss tydelighet i visjoner som tillater oss å takle de mange dilemmaer og paradokser. Implementeringen av målinger som fremmer like muligheter setter oss på prøve overfor vår toleransekapasitet, samt vår ferdighet til å møte forskjellighet som en verdifull styrke og ikke en svakhet som vi må komme over. Det er grunnlegende at skoler skal innføre målinger som fremmer like muligheter, men ikke mindre viktig at de også innføres i arbeid, familie og sosiale miljøer. På denne måten setter vårt forslag ambisiøse målsettinger med å få overført dette perspektivet til alle utdanningsbeslutninger, og på samme tid kan det fremme forskjellige tiltak med hensyn til kulturell samspill som er relevant i andre opplæringssituasjoner. Hvor effektivt det vil være, er avhengig av om innholdet i tilbudet tar hensyn til individet og miljøet i den spesifikke kontekst de er i, men også at andre strukturelle mål som går utover opplæringsmiljø blir tatt i bruk. Hvis alle disse tverrkulturelle initiativ, som handler om en genuin respektfullhet overfor kulturell forskjellighet, ikke blir møtt så kan det bli en overfladisk tilnærming bestående av kulturelle bekjennelser. Vi tror derfor at opplæring ikke er: Isolerte feiringer: som ofte har navnet Tverrkulturell uke, Internasjonal matdag, Fredsdag osv. Bare å lære om karakteristikker på spesifikke grupper som andre, istedenfor å lære å kjenne dem bedre Ha oppskrifter på å løse konflikter, eller å adressere såkalte forskjelllige merkelapper på grupper 3

8 introduction Opplæringsprogrammer rettet mot spesifikke grupper, slik som alternative klasser og klasser for de som er like Å mikse elever fra forskjellig bakgrunn uten å fremme positive samspill eller ha mer overordnede mål Unngå konflikter! Konflikter er en del av vårt daglige liv, nøkkelen er å klare å løse dem på en grei måte, og å bli oppmerksom på vår partiskhet, positivt og aktivt lære å kjempe mot diskriminering og rettferdighet Strukturen i INTER Guiden Vi har delt INTER Guiden inn i åtte moduler, hver er adressert til tverrkulturell opplæring og hvordan denne kan implementeres sett fra forskjellige synsvinkler etterfulgt av en ordliste. Vi har valgt følgende ide som perspektiv for å hjelpe deg til å forstå og implementer tverrkulturell opplæring, hvis du skulle bestemme deg for å gjøre det: Modul 1 Obligatorisk utdanning Utfordringen for leseren er å tenke på nytt omkring hvilken betydning obligatorisk skole har i dag, kritisk analysere skolens mål og den funksjonen skolen har i dagens samfunn, samt å introdusere en tverrkulturell tilnærming som en måte å omforme dagens skole. Modul 2 Likhet og mangfold i skolen Her definerer vi ideen bak likhet og mangfold for å hjelpe leseren til å identifisere begge i han eller hennes skolemiljø. Dette for å vise fordelene og ulempene som vi ser dreier seg fra et hovedsakelig likhetsperspektiv (som skjer i de fleste klasserom) til et mangfoldsperspektiv i læringsprosessen (som anerkjenner og arbeider mot individuell variasjon). Modul 3 Skole, hjem og nærmiljø Refleksjoner omkring betydningen av gode samspill og samarbeid med familier, skole og andre nærmiljøpersoner, overveier forskjellige alternativer for samarbeid (som kanskje forekommer) og forsøker å forstå dem som en helhet. Vi vil også vise noen eksempler på prosjekter og praksis som fremmer denne form for samarbeid. Modul 4 Teoretisk forankring Fokuserer på å identifisere bevisste og ubevisste teorier til lærere, viser teoriene som ligger til grunn for en tverrkulturell opplæring (om undervisning, læring og kommunikasjon) og reflekterer i forhold til praktiske konsekvenser av det å skape ulike bakgrunnsanalyser. Modul 5 Utdanningspolitikk Analyserer utdanningspolitikk og forsøker å komme utover den enkle forståelsen av lover, normer og retningslinjer, slik at deltakerne kan identifisere og gjenkjenne underliggende ideologiske interessemodeller og ideer som er grunnlag for all lovgivning. Modul 6 Evaluering og kvalitet Oppmuntrer til refleksjon over hva evaluering er og hva vi tror det skal være. Den går utover testing av elevenes faglige resultater og konsentrer seg om undervisnings- og læringsprosessen. Modul 7 Skoleorganisering Forsøker å bevisstgjøre våre tanker om skole, og til å reflektere omkring hovedmålet med skoleorganisasjonen, samt til det å utarbeide praktiske tiltak for å bygge opp en tverrkulturell skole. Modul 8 Undervisnings- og læringsstrategier Her er målet å studere nærmere den lærendes og lærerens rolle og bidra til å forbedre lærerens kompetanse for å gi hjelp læreren, slik at læreren bli oppmerksom på og praktisere ulike strategier. I tillegg vil vi gjøre kjent forskjellige eksperimenter som læreren kan anvende. Ordliste I den siste delen av INTER Guiden har vi inkludert en ordliste, hvor vi har valgt ut hva vi mener er de viktige termene når det gjelder tverrkulturell opplæring. Noen ganger tilbyr vi bare en definisjon, og det er når vi synes det er klart nok og vi alle var enige om den. Således har vi inkludert forskjellige definisjoner, fordi vår enighet ikke var 4

9 enstemmig. Når vi presenterer ulike definisjoner, er også dette et eksempel på å presentere forskjellighet: På den måten viser vi de samme ideene som ligger til grunn for tverrkulturell opplæring, og det gir et rikere perspektiv. Teksten i Guiden består av disse åtte modulene og ordlista, og i tillegg kommer andre læremidler som er utfyllende til INTER Guiden: INTER Videoen inkluderer et av videoklipp som viser intervjuer og opptak i aktuelle skoler og som reiser de samme spørsmål og forskjellige perspektiver som i Guiden. Videoen tilbyr reelle eksempler fra skolepraksis i tråd med et tverrkulturelt perspektiv. Hvert videoklipp inneholder en innledende forklaring: 1) hva er det som skal vises (for eksempel intervju, praksiseksempler i skolen), 2) kontekstens sosialpolitiske bakgrunn, 3) hvorfor disse eksemplene er valgt og 4) forslag til mulig bruk. Videoklippene finnes på en DVD som har blitt designet med den samme strukturen som Guiden, og som illustrerer det vi tror er god tverrkulturell praksis: Den kan bli brukt som materiale for forskjellige aktiviteter og forslag. introduction Oversikten over læremidler har valgt ut og samlet læremidler for å gi en strukturert oversikt over dem vi mener er verdifulle for undervisning og læring ut fra et tverrkulturelt perspektiv (essays om inkludering, artikler, fiksjoner og ikke fiksjoner, filmer, sanger, websider) i papirformat så vel som elektronisk forma, audiovisuelt osv. som kan bli brukt i klasserommet. Læremiddeloversikten gir en kort beskrivelse og analyse som identifiseres med modulene i Guiden, og so samles i en CD rom som inkluderer en søkermulighet (også tilgjengelig på websiden i prosjektet) Hvordan bruke INTER Guiden Vi har skrevet INTER Guide ved å forsøke å kombinere teori og praksis som en plattform for den som skal lære å reflektere over læringsprosessen som inngår i de åtte modulene og som adresserer forskjellige aspekter i prosessen med undervisning og læring. Hver modul har lik struktur: å begynne å tenke informasjon aktivititer forslag til planlegging og tilpasning av pensum spesifikke læremidler og flere internettlinker reflekterende spørsmål referanser Hver modul i INTER Guiden starter med en del som er kalt Å BEGYNNE Å TENKE for å få fram tankene på en inspirerende måte omkring hovedideen i modulen. Denne delen inneholder tekst med personlige erfaringer, en hendelse, en ny ide, et sitat osv. Dette er laget for å skape refleksjon og til å stimulere tankene og fremkalle våre egne hovedantagelser om forskjellige hovedemnene som kommer til syne i modulen. Vi oppmuntrer deg som leser til å tillegge og dra nytte av teksten ved å inkludere dine egne meningsfulle kritiske innvendinger og erfaring. INFORMASJONEN er utformet for å presentere relevant informasjon om hovedideen som kommer fram i modulen. Det utviklede innholdet er opplysninger som er nødvendig for å forstå og kunne bruke konseptet og aktiviteter som er utviklet i modulen. Vi har også inkludert noen referanser (litteratur, websider) og spørsmål til å reflektere over nøkkelideen for å håndtere konseptet i hver modul. 5

10 introduction AKTIVITETER og FORSLAG TIL SAMARBEID, innholder aktiviteter som skal oppmuntre til samarbeid med hverandre (elever, lærere, andre folk utenfor undervisningskonteksten). Disse aktivitetene oppmuntrer deg til å lete etter mer informasjon, til å intervjue, til å bruke i den virtual plattformen, for å søke etter nye data, til å diskutere omkring hovedideene og kunne bruke konseptet i modulen. Aktivitetene har blitt valgt i den hensikt å møte behovene til ulikt publikum (praktiserende lærere, lærere under utdanning) og læringsmiljø (ansikt til ansikt, virtual plattform) Et av våre hovedanliggende er å kjempe mot eksisterende ideer om at tverrkulturell opplæring er noe ekstra eller alternativt til pensum. Det er grunnen til våre forslag i PLANLEGGING OG TILPASNING AV PENSUM ADA Det er grunnen til at vi i aktivitetene vi har laget foreslår muligheter for deg til å reflektere over de beslutninger vi gjør hver dag i skolen og tilbyr ideer som introduserer en tverrkulturell tilnærming i obligatorisk pensum. Hovedmålet er å forbinde konseptet og forslagene om tverrkulturell opplæring med aktuelle aktiviteter some r utviklet I skolen. SPESIFIKKE LÆREMIDLER OG FLERE INTERNETTLINK forslag er hjelpemidler til å hente mer informasjon om mål forklart I den enkelte modul. Det er læremidler å lese (bøker, artikler, websider osv.), til å se og høre (video, filmer, bilder, musikk, etc); å søke (database, websider). Vi foreslår å velge læremidler som er mest tilpasset leseren behov og den spesielle kontekst hvor Guiden brukes (Universitetkurs, sommerskolekurs cours, virtual læring, konferanse, workshop, etc). Hver modul avsluttes med REFLEKTIVE SPØRSMÅL OG EVALUERING som er et etterarbeid laget for å fokusere på hovedideen som ble presentert i tidligere deler av modulen. Vi tydeliggjør nøkkelspørsmål som vi skulle være I stand til å svare på når modulen er avsluttet. Disse spørsmålene er tett forbundet med målene som ble foreslått i starten av modulen så vel som i innholdet i videoen. Studentevaluering vil forutsette at du har gjennomført noen av aktivitetene I hver del av modulene og svart på noen av de reflekterende spørsmålene som er foreslått i hver modul i Guiden. Mer konkret evaluering vil bli etablert i tilknytning til de spesielle undervisnings- og læringsforhold. Til slutt tilbyr vi leseren en komplett REFERANSELISTE av arbeidet som siteres og er referert til i hver modul. Vi håper denne Guiden vil hjelpe deg å reflektere og forbedre måten du underviser og lærer på med dine elever! Lykke til på reisen du er akkurat ved begynnelsen! 6

11 Obligatorisk Utdanning I denne modulen vil vi tenke kritisk om målet med obligatorisk utdanning og rollen den har i samfunnet, spesielt for kulturelt mangfold. Vi vil oppnå dette ved å prøve å: Reflektere over den obligatoriske utdanningens betydning i dagens samfunn. Analysere de kritiske målsetningene og funksjonene obligatorisk utdanning har i våre samfunn Introdusere den tverrkulturelle innfallsvinkel som et alternativ for reformer i skolen. 1

12 obligatorisk utdanning å begynne å tenke Hjemmeskole, antiskolering, avskolering... Krisen i skolesystemet har provosert fram en del radikale alternativ som er i aktiv opposisjon til utdannings institusjoner og obligatorisk skole. Ikke bare skolens obligatoriske natur, men de fordelene ved skolen som institusjon det har blitt satt spørsmål til av forfattere som John Holt og Ivan Illich. Holt er mannen bak hjemmeskole bevegelsen i USA og Illich har introdusert sin teori om avskolering. Derfor, etter hans egne år som lærer i klasserommet, observerte han at velmenende men overarbeidede lærere, som programmerte barna til å gjenta rette svar og motarbeidet selvstendig læring, ofte hemmet barnas naturlige nysgjerrighet. Holt begynte å se på skolen som steder hvor man produserer lydige, men kjedelige, borgere. Han så barnets daglige slit med å møte opp på skolen som en forberedelse for senere slit i livet med å betale skatt og forbli underdanig til autoritetsfigurer. Holt sammenlignet til og med skoledagens slitsomme kjedsomhet med erfaringen av å ha en ubehagelig og "slitsom fulltidsjobb." Omsider, konkluderte Holt med at den mest humane måten å utdanne et barn på var å hjemmeskolere dem.(...) Holt var talsmann for en filosofi som man kunne kalle en la det stå til (laissez faire) tilnærming til hjemmebasert opplæring, eller som han formulerte det "læring gjennom å leve" ( learning by living ). Denne filosofien har fått navnet antiskolering ("unschooling") av Holts tilhengere. Isabel Lyman, Homeschooling: Back to the Future? Mange studenter, spesielt de som er fattige, vet intuitivt hva skolene gjør med dem. De blir skolert i å blande prosess og innhold. Når disse begrepene er blandet oppstår det en ny logikk: desto mer behandling det er, desto bedre resultater, med andre ord, opptrapping fører til suksess. Eleven er herved "skolert" til å forvirre undervisning med læring, forbedrede karakterer med utdanning, eksamensbevis med kompetanse, og veltalenhet med evnen til å si noe nytt. Elevens fantasi er "skolert" til å akseptere lydig tjeneste fremfor menneskelig verdier. Ivan Illich, Deschooling Society Tror du hjemmeskole er en realistisk valgmulighet? Og hva med avskolering? Kan du forestille deg noen andre alternativ til obligatorisk tradisjonell skoleutdanning? Hva er din mening om hvilke målsetninger ved obligatorisk skole som ikke innfrir disse ovenfornevnte fagfolkenes forventinger og provoserer dem til å lete etter andre alternativ? Her er noen eksempler: 2

13 Noen foreldre er ikke mot obligatorisk skole men livsomstendigheter forhindrer barna deres fra deltakelse. Forskjellige typer skolesystem har blitt utviklet for å møte utdanningsbehovene for barn i slike spesielle omstendigheter, som for eksempel barn med langtids sykdom som ikke kan møte opp i vanlige klasserom, enten fordi de er innlagt på sykehus eller fordi de ikke er i stand til å forlate hjemmet. Sportsutøvere på høyt nivå i mange idrettsgrener lever sammen i spesialiserte sentre hvor de tar spesialklasser og følger et tilpasset pensum. Omreisende faggrupper og deres familier, som sirkus artister, har sine egne omreisende skoler. Alle disse eksemplene er offisielle alternativ til vanlige klasserom. Et annet eksempel her er egne minoritetsskoler. En minoritetsskole (eller klasse) basert på den etniske, kulturelle og religiøse identiteten til elevene (herunder faller også kjønnsdelte skoler). Det finnes et bredt utvalg av kriterier for separasjon basert på mangfoldet av karakteristiske trekk for elevene som går på skolen. Mange argumenter er fremhevet av deres tilhengere: beskyttelse av etnisk og kulturell tilhørighet (etnisk/kulturell identitet), foreldrenes rettigheter til å påvirke deres barns utdanning, og motsiden påpeker ulempene... obligatorisk utdanning Fordi visse etniske minoritetsgrupper ser det slik at majoritets skoler svikter barna deres, har en reaksjon vært å opprette egne skoler for å dekke behovene til disse spesielle gruppene. Et eksempel på en slik skole er den Syvende Dags Adventist skole som ble opprettet i 1980 nord i London for gruppen svarte karibiske barn. Nylig har et lite antall muslimske skoler også blitt opprettet. Det finnes allerede egne katolske, protestantiske og jødiske skoler i England. Loven tillater enhver religiøs retning å opprette egen skole. Noen grupper forsøker å presse myndighetene til å gi mer midler til opprettelse av slike spesialskoler." Independent race and refugee news network I Latvia, har det lokale sigøyner samfunnet og skolen i byens Tukums involvert sigøyner elevenes foreldre i sine aktiviteter. Denne ideen om læring og initiativet til samarbeid kom fra det lokal sigøynersamfunnet og lokal myndighetene. Det høres paradoksalt ut, men formålet var å samle sigøyner barna i en atskilt klasse slik at de ville begynne å møte opp på skolen, for å lære, og for å få en solid grunnutdanning. Ifølge skolens rektor har elevene de tre siste årene blitt integrert inn i samfunnet og deltatt i alle skolens aktiviteter med resten av elevene. Tidligere erfaringer fra skoler hvor man hadde forsøkt å integrere sigøyner barn og hadde opplevd problemer med høy fraværsprosent var bakgrunnen som førte til forslaget om å etablere denne klassen. Foreldrene og barna var meget fornøyd med tilbudet om egne atskilte klasser. Bygningen hvor de integrerte klassene blir holdt er en del av skolens bygninger, men ble likevel kalt Romanskolen eleven imellom. Skolen og lokalsamfunnet har et prosjekt for videre utdanning av foreldrene, som kunne bli holdt på skolen, fordi velutdannede foreldre er mer effektive i å påvirke sine barn til å verdsette læring som noe positivt. Ifølge din mening, hva er målene og utfordringene for dagens obligatoriske skolesystem? Tror du at obligatorisk utdanning og de ovenfornevnte alternativene hjemmeskole, egne atskilte minoritets skoler... - deler de samme målene og utfordringene? Hvorfor/hvorfor ikke? Hva er forskjellene mellom utdanning og skolering? Hva tror du er/bør være forholdet mellom disse? Hvor mye skal man forsøke å utvikle et pålagt felles utdanningsprogram for alle elever? Hvordan kan vi reflektere (kulturelt) mangfold og skape skoler som er respektfulle møteplasser for elever fra vidt forskjellige sosio-kulturelle og individuelle utgangspunkt? 3

14 obligatorisk utdanning Informasjon I samfunn overalt og til enhver tid har forberedelser til livet som voksen alltid vært, og fremdeles er, en plikt. I vårt samfunn nå til dags kaller vi det "opplæring". Dette er en prosess hvor nye medlemmer av gruppen skaffer seg "rettigheten" til å bli fullverdige medlemmer av fellesskapet. Hvordan dette er blitt utført til forskjellige tider og steder er en komplisert problemstilling forbundet med hva forskjellige samfunn anser som viktig for sine nye medlemmer å erverve seg, for å få sitt fullverdige medlemskap som anstendige borgere, og inkluderer forskjellige typer evner, ferdigheter, informasjon, kunnskap, regler, prinsipper, verdier, tro/livssyn osv. Siden utdanningsinstitusjonen har ansvaret for å forme nye medlemmer til voksne borgere, kan vi ved å studere målene til utdanningsinstitusjonene i vårt samfunn finne et ståsted hvor vi kan reflektere analytisk over hva vårt eget samfunn krever fra sine nye medlemmer (dvs. elever og studenter). Ved å se nøyere på disse målene, kan vi også tenke kritisk om disse målene er tilstrekkelige for å bli en fullverdig samfunnsborger. Hva betyr det å være en samfunnsborger? Tenk gjennom hva det er som kjennetegner en (samfunns-)borger? Utdanner skolen oss for (lydig) statsborgerskap? Tenk gjennom fra ditt eget synspunkt: Bidrar skolering til at du er eller ikke er en samfunnsborger? I hvilken grad? (Slå opp definisjonen for statsborger utdanning i ordlisten bak) Retten til utdanning er nå til dags sett på som en "naturlig" og universal rettighet, og dette ser ut til å være forbundet med to hovedbegreper: Barndommen som en karakteristisk atskilt periode av livet, hvor hovedmålet er å forberede folk til deres "fremtidige liv" gjennom utdanning. Derfor er barndommen sett på som noe slikt som et "før livet (begynner)" (dette kan nok være en av grunnene til at skoler av og til virker som kunstige steder fjernt fra det virkelige liv). Framskritt som et ideal for ens utvikling som menneske sterkt knyttet til sosial vellykkethet og personlig trivsel og lykke. Barndom er imidlertid ikke en kategori som er universal eller forenklbar: å tenke på barndommen som noe universalt er kun et forsøk på å fortrenge realiteten av forskjellige sosiale forhold og barns virkelighet (Gimeno, 2000). Det moderne begrepet om kontinuerlig framskritt viser til den evige veksten i produksjon og forbruk, økonomisering av tid, maksimal 4

15 effektivitet og profitt og økonomisk virksomhets overlegenhet, og glemt er konsekvensene dette har på livskvalitet og menneskelig utvikling. Utdanning har blitt en rettighet men innebærer også en forpliktelse, hvorunder myndighetene må sørge for en tilfredsstillende gjennomførelse basert på de grunnleggende rettighetene for likhet og frihet. Men denne målsetningen er faktisk kun delvis oppnådd og dessverre på en måte som skaper ulikhet. Retten og plikten til utdanning er ment utført gjennom obligatorisk skolegang. Obligatorisk skole har ikke bare blitt en institusjonell praksis, men også en kollektiv mental modell som vanligvis ses som like "naturlig" og universal som retten til utdanning i seg selv. obligatorisk utdanning Det er et demokratisk prinsipp at alle skal ha lik rett til utdanning. Gjennom utdanning er studentene ment å bli rasjonelle og tillære seg evnene for kritisk tenkning. Videre er de ment å erverve seg kunnskap og innarbeide allmenne verdier. Utdanning er ment å fremme opplysning, demokrati og sosial rettferdighet, i tillegg til sosial integrering og økonomisk vekst. I veletablerte demokratier har borgerne både retten og plikten til å søke utdanning, og den er ofte organisert i form av en obligatorisk grunnskole åpen for alle. Den obligatoriske utdanningen gitt gjennom grunnskolen er ment som et prinsipp som sikrer alle en likt start i livet, og skaper en felles plattform som går på tvers av alle slags forskjeller både klasseskiller eller kulturelle forskjeller. Tilfredsstiller obligatorisk utdanning denne målsetningen? Hva skjer med barn som "mislykkes" på skolen? Og hva med elever som slutter skolen og faller utenfor? (Se nærmere på rettferdighet og likhet i ordlista). Men når vi ser nærmere er det noen målsetninger med utdanningssystemet hvor skolevesenet mer enn imøtegår sitt formål: klassifisering, utvelgelse og indoktrinering av individer, ivaretaking, omsorg, opprettholde samfunnets "status quo"... I hvilken grad er disse prosessene tilsiktet og utført med vilje? Er de forbundet med den tvangsmessige strukturen i skolesystemet? Finnes det noen måte å kontrollere disse prosessene? Har skolen mulighet til å bli et sted som skaper forandring i samfunnet? Idealet om like rettigheter innebærer mer enn loven som gjør utdanning i grunnskolen påkrevd. Hvis dette idealet skal bli virkelighet, må grunnskolen representere en generøs og inkluderende samhørighet, hvor idealet om likhet inkluderer alle slags mangfold: kjønn, klasse, kultur, og variasjoner i funksjonelle evner. Utdanningsprosessen må overkjøre majoritetens syn på tilværelsen og dens språklige dominans, og på en ydmyk måte inkludere minoritetenes språk og verdenssyn. Elevene må være i stand til å få føle seg hjemme i skolens atmosfære og dens atferdsregler. De må få lov til å oppleve at deres egen kulturelle bakgrunn og identitet er akseptert og respektert, og sist men ikke minst, de må være i stand til å forstå hva som blir sagt og formidlet til dem. I hvilken forstand gjenspeiler grunnutdanningen i et land det kulturelle, sosiale og uttrykksmessige mangfoldet? 5

16 obligatorisk utdanning I hvilken grad er det mulig å snakke om en generøs og inkluderende samhold på tvers av skillelinjer som etnisk identitet, religion, seksuelle preferanser og funksjonelt mangfold? Flere kjente filmer viser virkelighetstro eksempler på mangelen av respekt vist minoriteter. Cry freedom av Richard Attenborough er en slik film: du kan finne detaljer om denne filmen i INTER Directory of Resources. De fleste demokratier har høye idealer og er inkluderende og med gode hensikter på planleggingsnivå, i grunnleggende lovgivning, samt i sine pensums og allmenne utdanningspraksiser. Men oppmerksomheten på mangfold og inkludering er bare ett av mange begrep som legger grunnlaget for den påkrevde grunnskole utdanningen. Andre gjennomgående forestillinger er behovet for å bry seg med hva som fremmer nasjonens beste. Vi vet hvordan nasjoner har en tendens til å bruke skoler og utdanning som et middel til å fremme samlende sosiale strukturer. Opphavet til skolesystem er sterkt knyttet til når man begynner å se land som en nasjon. I den påkrevde grunnskolen, organisert som en nasjonal enhetsskole, møtes elevene på tvers av sosiale og kulturelle barrierer for å studere et felles pensum, samtidig som de blir oppdratt til å verdsette sin nasjonale identitet og elske sitt fedreland. I Frankrike er elevene sosialisert til å bli franske. I Sverige er elevene oppdratt til å bli svensker, og så videre. Likhet og samhold er vektlagt framfor kompleksitet og mangfold. Man søker etter enighet fremfor konflikt. Men til hvilken grad blir samhold og enighet fremmet uavhengig av om disse verdiene gjenspeiler den sosiale og kulturelle virkeligheten utenfor klasserommet? I grunnskolen, siden det er en møteplass for mangfold, møter man ikke bare andre, man møter også seg selv på en ny måte: man begynner å observere hva som er karakteristisk av ens eget (selv) i tillegg til å oppdage særtrekk med ens egen kultur. Man kan også møte negative reaksjoner på noe en ser på som positivt og verdifullt: din dialekt blir latterliggjort, personlige synspunkter blir behandlet som ugyldige, og ens særegne måte å opptre på blir evaluert på en ny og fremmed verdiskala. Vi finner viktige forskjeller mellom målene til utdanningssystemet (som egentlig skal være de samme som målene ved skolering) og noen av de faktiske konsekvensene med dagens skolesystem: ivaretaking og omsorg, favorisering basert på en slags standard for menneskelig dyktighet, klassifisering, klassedeling, kunnskapshierarki, indoktrinering, opprettholdelse av tingenes tilstand... Obligatorisk skolering putter utdanningen av individet i relasjon til maktens logikk. Skoler og utdanningssystem videreformidler fra en generasjon til en annen hva som er ansett å være gyldig og verdifull sosial kunnskap, holdninger og evner (Hutmacher et al., 2001). Insitusjonaliseringen av skolen og utdanningssystemet antyder definisjonen av: En utdanningsautoritet Kulturen (pensum) som skal videreføres Metodene for videreføring og evaluering Utvelgelsesprosess av lærere og de som lærer (elevene) Organisatoriske løsninger De fysiske verdier og strukturer (byggninger og klasserom). Alle disse elementene representerer en form for teori som faktisk fungerer med følgende trekk: 6

17 1. Mye av denne kunnskapen er av en normativ og selvoppfyllende natur. Lærere som fungerer i et asymmetrisk styrkeforhold til elevene, er drevet av normer, verdier, og dyktighetsstandarder, men hvordan kan mangfoldet av menneskelig potensial få innpass i dette kravet for dyktighet når det er definert av tidligere kulturhistoriske normer? 2. Noe av denne kunnskapen er formalisert i mål, regler, pensum, osv., men mye er tatt for gitt og opererer som selvinnlysende sannheter gjenprodusert fra generasjon til generasjon. Dette er gjort gyldig gjennom erfaringene til barna innenfor skolen, istedenfor gjennom formell undervisning. Den utgjør det "skjulte pensumet" (se ordbok). 3. Utdanningsprosessen er vevd inn i politiske og/eller byråkratiske maktstrukturer, hvor den avgjørende kilden for rettmessig og vedvarende eksistens er i hierarkiet. obligatorisk utdanning Lik rett til utdanning er mer ett ideal enn en sosial realitet. Etnisitet (se definisjonen i ordboka) og sosial bakgrunn er fremdeles relativt viktige faktorer som påvirker skole - karriere, og oppnåeligheten av et visst utdanningsnivå. Til og med vestlige demokratier har ikke lykkes med å legge til rette for en helt demokratisk rekruttering til høyere utdanning. Det er fremdeles en målbar forbindelse mellom utdanningsnivå og familiebakgrunn, spesielt til ens foreldres utdanning. Selv om kvinnene har kommet med full styrke inn i utdanningsinstitusjonene er valgene av utdanningstype, og senere hvilke arbeidskarriere som velges, i stor grad påvirket av kjønnsrollebaserte mønstre. Obligatorisk utdanning er i en fase hvor målet er å sikre like rettigheter til utdanning for alle. Men i hvilken grad er det mulig å skape skoler uten sosial og kulturell forutinntatthet? Er det mulig å utvikle krav til oppførsel, og en utdanningskultur, som ikke favoriserer noen elever ved å skade andre (oversetter: dvs. uten en kultur av vinnere eller tapere)? Er det mulig å forandre pensum slik at det tilfredsstiller behovene til hver enkelt elev? Hvis skolesystemet sliter med et kronisk vedvarende problem, så har flere advart og krevd radikale forandringer og reformer av skolen. Det er på tide å diskutere og reformulere synspunktene i disse advarslene slik at vi kan tilpasse dem til behovene for dagens samfunn. Tverrkulturell utdanning er av noen bidragsytere sett på som en tilnærmings metode som forandrer skolen og utdanningssystemet: Tverrkulturell utdanning er en progressiv tilnærming for å endre utdanningssystemet som på en helhetlig måte kritiserer og peker ut hvor dagens utdanning kommer til kort, mislykkes, og diskriminerer. Dette har sitt grunnlag i idealer som sosial rettferdighet, rettighet til utdanning, og en sterk tro på å fostre utdanningserfaringer hvor alle elever når sitt optimale potensial for læring, for sosial bevissthet og som aktive vesener, er det lokalt, nasjonalt eller globalt. Flerkulturell utdanning innser at skolen er avgjørende for å skape en grobunn for endringer av samfunnet som vil fjerne undertrykkelse og urettferdighet. (Paul C. Gorski, Tverrkulturell utdanning er en ide, en interessegruppe for utdannings reform, og en prosess (Banks, 1997). Som en ide, kjemper tverrkulturell utdanning for å skape like utdanningsmuligheter for absolutt alle studenter, inkludert de med forskjellig rase, etnisitet og sosial gruppe (klasseskille). Tverrkulturell utdanning prøver å skape like 7

18 obligatorisk utdanning utdanningsmuligheter for alle studentene ved å endre hele skolens miljø, slik at landets klasserom gjenspeiler det kulturelle mangfoldet i samfunnet. Tverrkulturell utdanning er en prosess fordi dens målsetninger er idealer som lærer og administratorer kontinuerlig burde strebe etter å oppnå. (Multicultural Education: Goals and Dimensions James A. Banks Tverrkulturell utdanning er en tilnærming til utdanning basert på respekt og verdsettelse av kulturelt mangfold, rettet til alle og enhver i samfunnet som helhet, som foreslår en integrert modell for involvering i studentens utdanning som setter sammen alle delene av utdanningsprosessen på en slik måte at vi oppnår like muligheter/resultater for alle, overvinner rasismen in dens mange manifestasjoner og etablerer tverrkulturell kommunikasjon og kompetanse. (Aguado, 1995) Hvis vi med obligatorisk utdanning mener kvalitetsutdanning for alle, like muligheter for alle, like rettigheter,... da tilfredsstiller ikke dagens skolesystemet disse kravene. Tverrkulturell utdanning har sine røtter i disse idealene, og foreslår en utdanningsreform som kan oppnå disse idealene for alle elevene, med kulturelt mangfold i tankene. Fra et tverrkulturelt perspektiv betyr obligatorisk utdanning at skole nederlag og mislykket utdanning ikke er en mulighet for noen. Kritikerne av skolesystemet fra en tverrkulturelt synsvinkel forholder seg til det faktum at skolen ikke oppnår målet om utdanning med alle studentene, og den ekskluderer enkelte "annerledes" grupper systematisk: pensum gjenspeiler ikke forskjellige perspektiver, pedagogiske teknikker passer noen grupper og ikke andre, skolen formål er å opprettholde tingenes tilstand, "status quo," og ikke å kritisere. Fra dette ståstedet trengs en global reform av skolen og utdanningssystemet for å nå målene med læring for alle, rettferdig utdanning og kvalitetsutdanning for alle. 8

19 obligatorisk utdanning aktiviteter og forslag Aktivitet 1 Analyser og skriv ned dine begrunnelser mot obligatorisk utdanning ifølge kritikerne, og finn grunner som støtter dette systemet (du kan finne nyttig informasjon i "ressurser og flere internettlenker" delen, samt i "INTER Directory of Resources"). Tenk både lokalt og globalt, og prøv å svar på følgende spørsmål: På hvilken måte tror du utdanning må bli sett på som en rettighet og som en plikt? Er obligatorisk utdanning den beste måten å innfri retten til utdanning? Hva er hovedbarrierene før denne rettigheten kan innfris? Ifølge din mening, hva er hovedmålene med dagens skolesystem? Hvor svikter det? På hvilken måte tror du tverrkulturell utdanning kan være et alternativ som kan skape endring i dagens skole? Hva slags type forandringer kunne du, som en lærer, implementere for å forbedre systemet fra et tverrkulturelt perspektiv? Hvilke andre typer forandringer tror du er nødvendig for å nå det tverrkulturelle idealet for utdanning? Hvem ville være den ansvarlige person/institusjon for disse forbedringene? Skriv ned dine personlige konklusjoner. Aktivitet 2 Se på bildene nedenfor og prøv å forestill deg hva som kan være formålet med de forskjellige skolene og hva slags systemer de reflekterer. Tror du de bruker elevenes mangfold for å berike utdanningsprosessen? På hvilken måte? Hva er din mening, følger de retningslinjene for tverrkulturell utdanning? Hvorfor? Hvorfor ikke? 9

20 obligatorisk utdanning Aktivitet 3 Se nøye på tabellen nedenfor som inneholder de offentlige målsetningene for obligatorisk utdanning i noen europeiske land. Spania Norge Latvia Portugal England/U.K. Østerrike Tsjekkia 10

21 - Støtte sosialisering av jenter og gutter. - Sørge for en felles utdanning som gir dem muligheter. - Erverve en grunnleggende kulturell bakgrunn. - Få kunnskap til å uttrykke seg verbalt, samt lese, skrive, og regne. - Gradvis erhverve seg autonomitet i sitt respektive miljø. - Utvide individets mulighet til å oppfatte og til å delta, å erfare og å vektlegge og til å overgå seg selv. - Gi perspektiv og råd for framtiden. - Styre elevene til selvstyrt læring slik at de kan ta del i å fremme utvikling av kulturarven og i å oppdage ny kunnskap. - Gi elvene bevissthet om variasjonen og bredden av arbeidslivet og gi kunnskapen og ferdighetene nødvendig for aktivt deltakelse. - Lære å kombinere "know-how" med sosial innsikt, for å utvikle en arbeidsstyrke som er høyt kvalifisert og fleksibel, og å kombinere et internasjonalt perspektiv med nasjonalt særpreg. - Inspirere individet til å realisere sitt potensial på måter som fremmer det felles beste, å fremme humanitet i et samfunn i utvikling. - Skaffe elever grunnleggende evner og kunnskap for det sosiale og personlige liv. - Legge grunnlag for videre utdanning. - Vektlegge harmonisk oppvekst og utvikling av personlighet - Fremme en ansvarlig holdning til seg selv, familien, samfunnet, nærmiljøet og staten. - Lære studiemetod er og ta i bruk grunnferdig hetene i IKT. - Få muligheten til å erfare kreative aktiviteter. - Oppnå evne til å kommuniser e og samarbeide. - Sørge for generell utdanning for alle barn og tenåringer, garantere dem oppdagelse og utvikling av sine interesser og evner, evnen til å analysere, huske kunnskap, og utvikle et kritisk, kreativt sinn. - Gi elever grunnleggende kunnskap som vil tillate dem å fortsette sine studier eller gå på kurs i yrkesfag. - Utvikle en nasjonal bevissthet som både vil ha et universalt perspektiv og oppfordrer til solidaritet og internasjonalt samarbeid. - Fremme (borgere med) samfunnsoppdragelse og sosialt ansvar, fostre statsborgere som vil delta demokratisk i samfunnslivet. - Garantere barn og tenåringer med spesielle utdanningsbehov forhold tilpasset deres utvikling og hjelpe dem ta i bruk sine evner. - Delta i informasjon og veilednings prosess om utdanning sammen med familien. - Fremme åndelig, moralsk, kulturell, mental og fysisk utvikling av elever i skolen og av samfunnet. - Forberede elevene for muligheten, ansvaret og erfaringene som kommer senere i livet. - Gi barn en utmerket start innenfor utdanning slik at de har et bedre grunnlag for læring i fremtiden. - Sette alle unge folk i stand til å utvikle og utstyre seg selv med evnene, kunnskapen og de personlige egenskapene som trengs i livet og i arbeid. - Oppmuntre og støtte voksne til å lære, forbedre sine ferdigheter og berike sine liv. - Vekke og nære opp om iveren etter å lære, ferdigheter, interesser og talenter. - Styrke og utvikle elevens tro på egne prestasjoner - Styrke eller skape sosial kompetanse. - Forbedre språkferdigh eter - Gradvis danne passende holdninger til læring og arbeid. - Overgang fra den lekorienterte type læring i barnehage utdanningen til en målrettet, selvstending, og prestasjonsbasert læringspros ess. - Kognitivt nivå: elever skal lære kunnskap som er fundamentet til den allmenne kulturen, betingelsene for kommunikasjon og hjelpe dem å se seg selv i belønningen som følger av skolearbeid. - Ferdigheter og kompetanse nivå: f.eks. evnen til å bruke ervervede evner i hverdags situasjoner. - Verdi og holdnings nivå: menneskelige moralske verdier, som er del av Her er dessverre sigøyner kultur, etter å ha bodd sammen i fem århundre, å... det fortsetter å være det store ukjente... Det er ikke kjent, den er ikke å se i lærebøkene når vi kommer til 1425, henrettelsen og "pragmatisme" er ikke nevnt i det hele tatt... og enda mer beklagelig, sigøynerne er ikke nevnt i forbindelse med Holocaust, og det var fem hundre tusen mennesker som døde i krematoriene, og den delen av temaet har blitt voldsomt spredt ( dårlig oversttelse) for det jødiske folket... Jeg tror alt dette er falskhet, jeg tror vi ikke forteller den historiske sannheten, vi (sigøynerne) deltok til grunnleggelsen av den spanske nasjon... (Fernández E Europeiske tradisjoner, og er fundamentale, verdier som et demokratisk samfunn og lov og orden avhenger av og verdier som setter elevene i stand til å danne et ansvarsfullt forhold til sine egne handlinger. obligatorisk utdanning Velg målsetningen til minst to land og vurder dem fra et tverrkulturelt ståsted. Prøv å svar på følgende spørsmål: Er disse målsetningene utformet fra et inkluderende perspektiv? 11

22 obligatorisk utdanning Refererer de til mangfoldet i elever og familier? Dersom dette er tilfelle, hvordan? Fremmer de noen slags forandring av skolen/samfunnet? Er de utformet slik at alle studenter vil oppnå verdifulle sluttresultater? Hvorfor/ hvorfor ikke? Er de betydningsfulle og nyttige? Dersom de er det, for hva da og for hvem? Skriv ned dine konklusjoner og fremhev de fremskritt og manglene du finner. Aktivitet 4 Skolen må være et sted for inkludering og felles deltagelse. Men for ofte blir den et sted for segregering og mangel på forståelse. Et sted hvor individuelle og kulturelle forskjeller er verken akseptert eller respektert. Lloyd Colfax, a Makah venn som er lærer i Washington, fortalte meg: For å få indianerne til å følge europeiske standarder for sosial adferd ble det nødvendig å fjerne ham fra hans egne verdier, som hadde blitt videreført vellykket over tusener av år. Hovedtrusselen var å individualisere tenkningen til hver eneste indianer, å trekke ham ut fra hans naturlige tendens til pluralisme. Skolesystemet har sitt opphav i den industrielle revolusjonen. Filosofien ser ut til å være å lage et produkt som til enhver tid passer den industrielle maskinen. Konsekvensen av dette er at ideen om å forfølge en "gjennomsnitt" (mainstream) karriere styrkes. Men det er veldig få karrierer på indianske reservat. Forsøk på å forsette utdanning basert på denne ideen er en økt sannsynlighet for konflikt. Hvis et indiansk barn skal forlate sine verdier som har blitt gitt til ham fra generasjon til generasjon... må han da være forberedt på å akseptere konsekvensene av sin avgjørelse. Dette er utrolig vanskelig å gjøre, spesielt fordi det lovlige aspektet han er bundet til. Han er fremdeles en indianer, med et definerbart forhold til sin stamme. Selve løftet om demokrati er i motsetning til stammekultur (tribalism), da den fremmer respekt og bekymring for individualisme som en fødselsrett. Den stammekulturelle tilnærmingen er mer selvoppofring, enn selvrealisering med nære forhold til familie og nærmiljø. Hvis løftet om en optimal utdanning betyr at læring burde bli individualisert... da må skolene ta en ny titt på sitt eget standpunkt Fordi vi er indianere har vi forskjellige verdier enn det ikke-indianske samfunn, en annerledes livsfilosofi, annerledes aspirasjoner i livet og faktiske muligheter for annerledes mål. (Kirk, 1986) Vi forstod nå at stedene som vi kalte hjemme faktisk ikke hørte til Sverige. Vi var på en måte inkludert som en falsk attpåklatt, en type folk som bebodde noen rare avfolkede myrer i nord, bare delvis godtatt som svenske. Vi var annerledes, litt underlegne, litt underutdannede, litt åndelig underutviklede. Vi hadde ingen rein, ingen bever, ingen nattergaler. Vi hadde ikke noe "jetset." Vi hadde ingen berg og dal baner, vi hadde verken slott eller herskapsboliger. Den eneste tingen vi virkelig hadde var en utrolig overflod av mygg, også hadde vi Tornedalen, - finsk banning og kommunistene. Det var å vokse opp med savnet. Ikke i en materialistisk sans. Vi klarte oss, men vi savnet vår identitet Vi var ingenting. Våre foreldre var ingenting. Våre forfedre betydde ingenting for svensk historie. Etternavnene våre var umulig å stave, for ikke å snakke om å uttale, for de få nyutdannede lærerne som var modige nok til å forlate det ekte Sverige for å komme til oss. (Mikael Niemi: Populær, musikk fra Vittula). 12

23 Her er dessverre sigøynerkultur ikke kjent, etter å ha bodd sammen i fem århundre, åh... det fortsetter å være det store ukjente... og er ikke kjent, den er ikke å se i lærebøkene når vi kommer til 1425, henrettelsene og "pragmatisme" er ikke nevnt i det hele tatt... og enda mer beklagelig, sigøynerne er ikke nevnt i forbindelse med Holocaust, og det var fem hundre tusen mennesker som døde i krematoriene, men den delen av temaet har blitt voldsomt spredt for det jødiske folket... Jeg tror alt dette er falskhet, jeg tror vi ikke forteller den historiske sannheten, vi (sigøynerne) deltok til grunnleggelsen av den spanske nasjon... (Fernández E) Reflekter over de meningene og følelsene som blir uttrykt i tekstene ovenfor. Analyser kritisk de underforståtte og tydelige uttrykte omstendighetene og årsakene som opererer bak disse tekstene. Vet du om noen andre tilfeller som likner på disse? Hva skjer når et folks kultur ikke er gjenspeilet, eller til og med er nektet en, på skolen? Hvordan kan obligatorisk utdanning skaffe til veie et svar her? obligatorisk utdanning Aktivitet 5 INTER videoen inkluderer noen nyttige filmsnutter som er nyttige for refleksjon rundt hovedtemaene i denne modulen. Se gjennom dem og prøv å analyser hva du skal se (etter?) basert på perspektivet i dine tidligere observasjoner. 13