Om den nye reguleringsmodellen

Transkript

1 Om den nye reguleringsmodellen Trond Svartsund, EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

2 Innhold Kort om regulering og reguleringsmodellen Kort om effektivitetsmåling Kort om status for NVEs arbeid

3 Nettregulering og evige sannheter Et naturlig monopol tilsier irreversible investeringer med lang levetid Regulator må tilby den som investerer en mulighet til å få tilbake avskrivninger og en tilfredsstillende avkastning Regulator vil imidlertid alltid være på utkikk etter måter å unngå monopolprofitt

4 Reguleringen sett fra en eiers ståsted Vil det være en belønning for å investere? Investor vil investere i nett dersom det er en rimelig sannsynlighet for å få tilbake pengene inklusiv kapitalkostnadene Hvordan bør linken mellom kostnader og inntekter være? Vil det være mulig å prestere bedre enn det reguleringen legger opp til?

5 Effektivitetsmålingen To sentrale forhold der det oppstår uenighet: Bruken Sette en effektiviseringsfaktor for bransje eller selskap? Lage normkostnad for selskapene? Kvaliteten Det vil alltid være uenighet om kvaliteten på målingen!! Kan vi få et godt grunnlag for effektivitetsmålingen? Hva innebærer det dersom vi ikke kan få til det?

6 To viktige mål for bransjen Høyest mulig sum inntektsramme Referanserente Kostnadsdekning på bransjenivå? Kapitalbase (nyverdi, gjenskaffelsesverdi, bokførte verdier, etc.) Gode og forståelige insentiver i modellen Effektivitetsmålingen og bruken av den er viktig (forståelighet, logiske sammenhenger og bidrag til riktige investeringsinsentiver og beslutninger) Behandlingen av kvalitetsordninger i effektivitetsmålingen og reguleringsmodellen er viktig

7 Reguleringsmodellen KILE fullt integrert IR IR t = Inntektsrammen i år t ( K + fq ) + 0,6K JP t = 0,4 t 2 t 2 * + K t-2 = Egne kostnader i år t-2, men prisjustert til år t f = vektor av KILE-satser der de forskjellige kundegruppene inngår q t-2 = vektor av mengden ILE i år t-2 K t* = Kostnadsnorm, basert på effektivitetsanalyser år t-2. Er ikke forskriftsfestet K t og K t* inneholder også avkastning på investert kapital JP = Justering for investeringer Nåverditap

8 Beregning av normkostnad - prinsippskisse t -2 t -1 t DV AVS AKG*r NVE NT KILE K t-2 K t K t * DEA K * t = K (bransje) t (bransje) Kalibrert K t * Tidsforsinkelse Rentetap JP

9 Selskapenes fastsettelse av tariffer TI = IR + (KO+E) - fq Tillatte inntekter ved salg av nettjenester er: Summen av årlig inntektsramme for nettvirksomheten og kostnader som kan dekkes inn som et tillegg, fratrukket årets KILE-beløp. KILE-beløp som omfattes av særskilte avtaler om direkte utbetaling, skal ikke trekkes ut, da dette er en direkte kostnad i resultatregnskapet. Det samme gjelder kostnader som følge av svært langvarige avbrudd. TI : Tillatt inntekt IR : Årets inntektsramme KO: Kostnad fra overliggende nett E : Eiendomsskatt fq : Årets KILE-kostnad

10 KILE integrert i reguleringsmodellen merinntekt mindreinntekt Prognose KILE Faktisk KILE Faktisk KILE Inntektsramme inkl. KILEkostnader Tariffgrunnlag Tillatt Inntekt når faktisk KILE > prognose Tillatt Inntekt når faktisk KILE < prognose

11 Kalibrering av forventet avkastning og referanserenta NVE legger til grunn at den vektede avkastningen i bransjen over tid skal være på nivå med referanserenten Dette er en vesentlig endring i forhold til reguleringen fram til 2007 I 2006: 100 % effektive selskaper kan forvente en avkastning lik referanserenten Fra 2007: Det gjennomsnittseffektive selskapet kan forvente en avkastning lik referanserenten Innebærer at samlet inntektsramme for bransjen er lik bransjens faktiske kostnader, men fordelingen vil være avhengig av effektiviteten i selskapene Bransjen sikres dermed normalavkastning på alle eksisterende anlegg, alle reinvesteringer og alle nyinvesteringer Risikopremien øker med om lag 1 % 5 års rente kan være mer stabil enn 3 års rente

12 Reguleringsmodellen

13 Generelt om effektivitetsmåling Når er det aktuelt å måle effektivitet? Bransjer der vi ikke har velfungerende markeder (priser) for produkter og/eller innsatsfaktorer F.eks. sykehus, sykehjem, fengsler, trygdekontorer, distribusjon av elektrisk kraft, kollektivtransport Hvordan måle effektivitet? Parametriske metoder måler effektivitet i forhold til en matematisk beskrivelse av produksjonsvirksomheten (En må ta stilling til denne sammenhengen) Ikke-parametriske metoder lar dataene tale for seg selv Data Envelopment Analysis (DEA)

14 Hva skal en måle? Totaleffektivitet (kapital og drift) Driftseffektivitet En kan måle effektivitet for eksempel i forhold til måling og avregning, drift og vedlikehold, etc.

15 Noen metoder for å måle effektivitet Ikke-parametrisk DEA (stiller store krav til datakvalitet) Totalfaktor produktivitet (TFP) (aggregert produksjon i forhold til aggregerte innsatsfaktorer) (brukes i USA) Parametrisk Minste kvadratsmetode (OLS) Regresjonsanalyse Måler mot best practice Korrigert/modifisert minste kvadratsmetode (COLS/MOLS) Stokastisk frontanalyse (SFA) (skiller ut støy mindre krav til datakvalitet enn DEA Er i bruk i noen land. NVE bruker det ifm geografiparametre) Det finnes et uttall varianter av hver kategori

16 Avveining mellom ulike modeller (kilde Sumicsid) SFA Noise separation COLS RISK O F SPECIFICATION ERROR SDEA Flexible Mean structure DEA RISK OF DATA ERROR

17 Tekniske normmodeller/oppgavebaserte modeller Tekniske normmodeller ingeniør-modeller For eksempel den Svenske : nett-nytte-modellen Nettet konfigureres basert på div. forutsetninger Tekniske modeller fra Chile og Spania Et beregningsprogram beregner en form for referansenett Kan brukes til å sette et effektivitetskrav til selskapene Lage en målestokk Oppgavebaserte modeller har vært foreslått i Norge Plusser og minuser med alle metoder Spesifisering av modellen er sentralt Datafangst, datakvalitet og kostnadskataloger er også viktig

18 Hva benyttes DEA benyttes av flere Tekniske modeller benyttes Enkelte (for eksempel Østerrike) benytter flere metoder for å måle effektivitet og vekter resultatene

19 NVEs vurderinger på kort sikt (NVE ) Justering og presiseringer av dagens regulering Håndtering av fusjoner Avsluttet. Vedtaksprosedyrer Konklusjoner er trukket - formidling gjenstår. Kalibrering og Justeringsparameter Hovedkonklusjoner er trukket, men detaljene gjenstår. Slakk og vektrestriksjoner Prosjekt pågår. Informasjonspremie/Supereffektivitet Vurderingene pågår. Investeringer Vurderinger pågår, presentasjon på Energidagene. Kostnader knyttet til utredningsansvaret Korrigeringer for IR 2008? Øyer Nye beregninger vil bli gjort i løpet av høsten. Småkraft Ikke data på kort sikt Naturlig del av den langsiktige analysen. Håndtering av anleggsoverdragelser Utarbeidelse av praksis pågår. Må vurdere hva som er mulig/hensiktsmessig å endre fra og med varsel og vedtaket om IR for 2008

20 NVEs videre arbeid - potensielle endringer på lengre sikt (NVE ) Videreutvikling av normkostnadsmodellen for distribusjonsnettet Erstatte endogene output-variable i oppgavebeskrivelsen som for eksempel linjer, nettstasjoner osv., med et eksogent mål basert på virtuelt nett. Vurdering av normkostnadsmodellen for regional- og sentralnett Vurdere muligheten for å utvikle dagens DEA-modell med 5 uavhengige outputvariable i oppgavebeskrivelsen til en oppgavebasert modell der de ulike oppgavene ses i forhold til hverandre og veies sammen.

21 Eksogene oppgavevariable i DEAmodellen for distribusjonsnettet (NVE ) Behov for digitalt stedfestet geografisk informasjon Avklares (sammen med arbeidsgruppen) hva som er realistisk tidsforløp for å få tilgang til data. Pålegg må vurderes - databehovet vil kanskje være sammenfallende med en oppgavebasert modell. Pilot på nettnyttemodellen Avklare juridiske forhold knyttet til eierskap med den svenske energimyndigheten. Resultatene fra piloten presenteres og drøftes med bransjen gjennom arbeidsgrupper med EBL, FSN og KS-Bedrift.

22 Nyere prosjekter i regi av NVE Starter prosjekt om insentiver til kostnadsallokering og investeringer ved bruk av ulike benchmarkingmodeller i regional- og sentralnettet (ECON) Prosjekt om vurdering av vektene benyttet ved fastsettelsen av størrelsen på oppgaven i regional- og sentralnettet (Energidata)

23 Takk for oppmerksomheten!