I lel. Unni Anita Farstad. I' (GIp CCC - cj i,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "I lel. Unni Anita Farstad. I' (GIp CCC - cj i,"

Transkript

1 Unni Anita Farstad Fra: Sendt: Til: Emne: Vedlegg: Yttersoe 22. mai :04 VFK-FADM Firmapost revidert rapport Storgata 8 og 10 Raadhusgata 8-10-rev-skjermversjon.pdf Vestfold fylkeskommune Kulturarv Vedlagt revidert rapport om Storgata 8 og 10 Sandefjord. MVH Ragnar Kristensen Yttersø gård Elveveien Larvik Web: Jeg anbefaler også: V'I Sl I(ll lt I1 I I:I >Ft>\1\1l I' (GIp CCC - cj i, I lel i Tlf: Mobil:

2 SGATA 8 OG 10 M HI$T'ORISK SEIUNSOJENNOM ET SEWART SIGI'RSRE~IUØ I SANDEFJORD En rapport utarbeidet av Ragnar Kristensen, Yttersø gård - 8. mai Revidert 22. mai 2011 rt.,

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Rapportens premisser... 3 Innledning... 4 Fredningspraksis... 5 Hva er kulturhistorisk verdifulle kulturminner... 6 Delfaktor 1- Kunnskaps- og kildeverdi... 6 Delfaktor 2 - Opplevelsesverdi... 7 Delfaktor 3 - Representativitet og forekomst på fredningslisten... 8 Konklusjon... 9 Rådhusgata 10 - Riksantikvarens NB!register... 9 Fra Nygaden til Midtåsen To skipsredergårder fra 1850-årene,.., I Linaaegårdens have Skipsreder Andersens bakgård Linaaegårdens bryggerhus - Skomakerhuset (av Bjørn Kvarenes) Rådhusgata 10 - Skipsredergård gjennom 100 år Rådhusgata 8 - En skipsredernabo Kart Tegninger Beskrivelse av sidebygningen Skjøte fra Stub til Linaae Listverksprofiler Gamle fotografier Branntakster og panteregister Linaaegårdens haveareal foto Bygningsmiljøet Rådhusgata 8 og Registrering av eksteriør - Rådhusgata Registrering av eksteriør - Rådhusgata Linaaegårdens etterfølgere Fra Sandefjords historie: Gammel gård i Dronningens gate Svai eller kinavipp Oversikt over trehusmiljøet Trehusmiljøet rundt Rådhusgata Kilder

4 RAPPORTENS FORMÅL OG PREMISSER Denne undersøkelsen og rapporten er utført fordi saken om vern eller riving av Rådhusgata 10 med påfø negative konsekvenser for Rådhusgata 8 i Sandefjord, har pågått gjennom flere år og anleggets bevarings fremdeles mangelfullt analysert og underbygget. Saken er politisk kontroversiell og har utfordret vernemy hetens uavhengighet og handlekraft i slike saker. Vernemyndighetenes saksbehandling vært har inkonsistent og synes å være preget av å være en slalomløype mellom ulike samfunnsinteresser. Den alvorligste mangelen er at NB!registerets database åpenbart ikke har vært g gått i saksbehandlingen. Denne rapportens formål er å rette opp mangelen på kunnskap om Rådhusgata Resultatet viser at eksteriørfredning av gårdene Rådhusgata 8 og 10 er en farbar vei ut av forvaltningsuføret Utover gjennomgang av skriftlige kilder, hvorav de viktigste er gjengitt avfotografert her, er begge bygnin blitt registrert utvendig. Da forfatteren er nektet adgang til Rådhusgata 10 pga. uenighet om saken, har je kunnet dokumentere vinduene så grundig som jeg ville ønsket. Vinduene i Rådhusgata 8 derimot er dok tert også innvendig, slik at alderen har latt seg fastslå sikrere. Det burde vært utført en systematisk fargeundersøkelse på egnede deler av fasadene, men det har det ik anledning til. Den skriftlige dokumentasjonen har bragt absolutt sikkerhet til byggeåret. Løsrevne enkelt som det i noen sammenhenger har vært referert til, kan ikke rokke ved dette faktum. Både Rådhusgat 10 er branntaksert og beskrevet den 19.april 1856 i branntakstprotokollen for Sandefjord. Det står eksp branntakstene at begge eiendommer fikk sine respektive nye matrikkelnummer denne dagen. Når det omtales "anlegg" menes sammenstilling av flere bygninger som ikke behøver å være av samme a stil eller opprinnelse, men som utgjør et historisk hele med innbyrdes bruksfunksjoner. Med "opprinne menes at noe skriver seg fra en bygnings innledningsfase, dvs. en spennvidde på noen år fra byggetidspu Hus ble sjelden ferdigstilt byggeåret, men har en utviklingshistorie, hvor dessuten også senere og ikke-o nelige elementer kan ha stor antikvarisk verdi. Ragnar Kristensen, 8.mai 2011 REVIDERT RAPPORT 22. MAI 2011 På bakgrunn av vesentlige nye opplysninger er rapporten nå revidert. Det vesentlig nye er at jeg har kla at Riksantikvarens database "NB!registeret over nasjonale kulturhistoriske kulturmiljøer" inkluderer om på begge sider av Storgata i Sandefjord fra Hvaltorget opp til Sandar kirke. Registreringen i NB!registeret nebærer at Rådhusgata 10 omfattes av nasjonal interesse som del av dette gateløpet. Jeg har også benytt ningen til å gjøre noen nødvendige presiseringer og modifiseringer av utsagn i min registrering av Rådhus 10. Et par fotografier av vinduer i første etasje på nordfasaden til Rådhusgata 10 var forvekslet og hadd tekst. Ellers er tekstene i registreringen gått gjennom og modifisert der det har vært nødvendig. Det er og inn et fotografi av takkonstruksjonen som indikerer at bygningen alltid har hatt vipp på taket. Beskrivel takutstikket er også rettet da den inneholdt en feil beskrivelse av konstruksjonen. Jeg er glad for alle t meldinger om feil eller uklarheter i rapporten. Ragnar Kristensen, 22. mai

5 INNLEDNING Saken om hvorvidt Rådhusgata 10 i Sandefjord skal rives eller bevares, har pågått i en årrekke. For ma saken blitt et symbol på motstanden mot totalsanering av Sandefjord sentrums eldste historie til fordel f betongbygg. Saken om Rådhusgata 10 handler ikke bare om dette anlegget, men like mye om hele treh jøet i denne delen av sentrum. Saken handler særlig om nabogården Rådhusgata 8, som har en parallell til Rådhusgata 10 - samme byggherre og samme byggeår. Både Rådhusgata 8 og 10 er uregulerte. Et forsøk på å regulere Rådhusgata 10 til sanering og nybygg i pe førte ikke frem da innsigelse mot riving fra Vestfold fylkeskommune medførte at kommunest trakk planforslaget fordi man forutså at departementet ville gi fylkeskommunen medhold i saken. Rådhus 8 og 10 ble også foreslått regulert i perioden , men planforslaget ble hverken endelig vedtatt elle festet, noe Sandefjord kommune bekrefter. Eiendommen er derfor fremdeles uregulert men omfattes a kommuneplan som ikke er sterk nok til å hindre riving. Rådhusgata 10 er nå søkt revet av eier og politisk i Sandefjord har godkjent rivesøknaden. Vestfold fylkeskommune har frosset prosessen ved å vedta mid fredning inntil verneverdi og tilstand er godt nok belyst til at varig vern kan vurderes. Bygningene og miljøet er nedtegnet i SEFRAK-registeret fra Området inngikk i Strategi for byutvik 1999 og miljøet er beskrevet i kommunens rådgivende Bevaringsplakat. Linaaegården ble skiltet som his bygning etter vedtak om skilting fra ordføreren i 1997, men skiltet er fjernet av nåværende eier. Til tross fo sterke stillingen Rådhusgata 10 har hatt i lokalmiljøet, har saneringstrusselen presset seg frem med bruta Denne rapportens formål er å utrede verneverdiene som ligger i Rådhusgata 8 og 10 samt å dokumentere rien og byggeskikken til disse to anleggene og sette disse momentene inn i en større sammenheng. Den verdien til Rådhusgaten 10 er udiskutabel og velkjent, men historien med utgangspunkt i det historisk ny redermiljøet i Sandefjord på midten av 1800-tallet er ukjent stoff og setter det opprinnelige miljøet bygnin ble skapt i, inn i en sosialhistorisk svært interessant pioner- eller grunderramme innenfor maritim virkso Norge. Denne opprinnelige og faktisk folkelige forsatsen til 1900-tallets elitære redervirksomhet er lite på men i nasjonal sammenheng like interessant som "Jahreperioden' - men også dens motsats på mange m Firmaet Jean B. Linaae, opprettet i 1859, utviklet seg til å bli et av Norges mest velrenommerte skipsmegler maer med hovedvekt på hvalfangst etter 1900 og agentur for bl.a. Amerikalinjen og andre store rederier. fra 1914/16 til 1958, skipsreder Harris Hanssen, representerer en typisk mindre reder på 1900-tallet. Rådh gata 10 er det upretensiøse men elegante arnestedet for en imponerende næringshistorie i nasjonal måle og sprenger på 1900-tallet det opprinnelige miljøets sosial- og næringshistoriske målestokk. I bysammenheng er opprettholdelsen av hele trehusmiljøet i Rådhusgata 8-10 vesentlig, fordi disse bygningen der sammen det som er tilbake av historisk trehusmiljø i denne delen av sentrum, og ut til Bjerggaten. Noe eldste gjenværende sentrumsbebyggelsen som ble forskånet fra de to store bybrannene i henholdsvis 1900 o befinner seg i dette området. Området som inkluderer Rådhusgata 10 er inkludert i Riksantikvarens NB!reg Konklusjonen i denne rapporten er at begge gårdene Rådhusgaten 8 og 10 bør eksteriørfredes. Begge gårdene tes til en viktig nasjonal historie og særlig nr. 10 er bevart som helhetlig bygårdsanlegg og bør bare av den grunn høyeste vernestatus. At byggeår og byggherre er ens, styrker oppfatningen av miljøet som historisk enhetlig me kunnskaps-, kilde- og opplevelsesverdi. Miljøet som helhet bør sikres ved bruk av Kulturminneloven. Eier av Rådhusgata 8, Eidi Christensen, har selv i brev til Riksantikvaren tilbudt sin egen eiendom for e riørfredning såfremt dette også omfatter nr. 10. Eier av Rådhusgata 10 motsetter seg bevaring og viser ti planer om utvikling av tomten. Anbefalingen er derfor å eksteriørfrede hovedbygningen og to sammenbygde uthus på eiendommen Råd 10 (gårds- og bruksnummer 173/133) samt hovedbygningen på eiendommen Rådhusgata 8 (gårds- og bruk mer 173/132) etter Kulturminnelovens 15. Likeledes bør i det minste arealet vest for Rådhusgata 10's hov områdefredes etter Kulturminnelovens 19 for å sikre kontroll med utviklingen av det opprinnelige havea 4

6 FREDNINGSPRAKSIS Det har vært hevdet at bruk av fredning må hjemler i nasjonale interesser. Dette er ikke riktig da Kultur neloven ikke inneholder begrepet "nasjonale interesser': Tvert imot står det i lovens 2, fjerde "Etter ledd: denne lov er det kulturhistorisk eller arkitektonisk verdifulle kulturminner og kulturmiljøer som Likeledes kan vernes' har det vært hevdet at objekter klassifisert som regional verneinteresse ikke kan fredes. Dette er helle riktig da regionale verneinteresser har vært utgangspunkt for fredning og det kan neppe sies annet en kulturminner har en regional tilknytning og betydning. Svært få kulturminner har en tilknyttet nasjona torie slik som f.eks. Eidsvollsbygningen. Hva som så gir et streif av nasjonal interesse iht. fredningspraksi variere og være et skjønnsspørsmål basert på et sett kriterier og en konkret totalvurdering hvor den p målsettingen om å frede etter representativt utvalg av landets kulturminner er et rammeverk. I Kulturminnevern, Lov - Forvaltning - Håndhevelse (red. Jørn Holme, 2001), bind II, side 30 skriver Jør Holme/Marie Finne: "En pleier tradisjonelt å avgrense kulturminnelovens vern til kulturminner og kulturmiljø som er av nasjonal verdi': Begrepet nasjonal verdi er diskutabelt og har aldri vært entydig anvendbart. Holm Finne medgir da også på side "Lovens 11 at særlige virkemidler er imidlertid forbeholdt kulturhistorisk eller arkitektonisk verdifulle kulturminner eller kulturmiljøer" Begrepet nasjonale interesser er innført av Riksantikvaren og oppfattes som en hensiktsmessig inndeling av verdivurdering knyttet til ansvar etter forvaltningsnivå Fredning baseres på faglig skjønn og kulturminnepolitikken Stortinget har vedtatt. Holme/Finne skrive at fredningsskjønnet er et faglig skjønn. Det skal være i samsvar med myndighetenes generelle kulturminnev politikk. Forvaltningspraksis har stor betydning... For at et kulturminne kunne anses skal som fredningsverdig, rnå det etter forvaltningspraksis ha en nasjonal verneverdi. Selv om kulturminnet slik verdi, ikke har kan bygningen godt ha en særlig regional verneverdi, f eks. som et godt eksempel på en byggeskikk Det i en vises landsdel". deretter til at verneverdien vurderes ut fra en rekke delverdier som munner ut i en konkret totalvurderin fredning bør foretas. "Er kulturminnet truet av riving, byggetiltak eller andre former for skadelige inngrep v dette ofte være en utslagsgivende faktor" (min utheving, Holme/Finne side 144). Fredningspraksis eksponeres i Riksantikvarens (Lisen Bull) "Verneverdi og utvelgelseskriterier" utgitt av R antikvaren i 1987, sitat side "Det 28: har tidligere vært forventet at fredede kulturminner skal være av nasjonal betydning. Dette begrepet er vanskelig å definere". Hun skriver videre: "Ved å bruke fylket som sarnmenligningsgrunnlag for utvelgelse av fredningsobjekter; vil vi kunne være trygge på at de mest verdifulle kulturminne alle landsdeler blir rep resentert på fredningslisten. Både regionale særtrekk anlegginnenfor og betydelige nasjonale hovedstrømninger skulle kunne da sikres. Kulturminnevernet baserer seg i større grad enn tidligere på lokalmiljøene oghensyntil lokalbefolkningens behov. Dette skulle tilsi at også kulturminner av spesielt stor betydning lokalt bør kunne fredes i noen sammenhenger": I artikkelen "Fire år med Kulturminneloven" (1984) skriver Lisen "Stategisk Bull: fredning: Fredning av et enkelt objekt brukes ikke bare for å skaffe fredningslisten et representativt utvalg av de viktigste kulturminnene. F av en enkeltbygning har også vært brukt for å redde hele bygningsmiljøer: Riksantikvaren har reist frednin der viktige hjørnestener i et verdifullt bygningsmiljø var truet. Enforutsetning for denne typefredning er da at b ningen er strategisk viktigplassert i miljøet og dessuten har antikvarisk verdi i seg selv uten nødvendigvis å v direkte fredningsverdig isolert sett. Miljøet som helhet vurderes som fredningsverdig i slike saken tilfeller. er Disse alltid konfliktfyllte og møtes ofte med argumentet at så mange om andre bygninger på stedet har større antikvarisk verdi og derfor heller burde fredes (inonumentfredningstankegangen)." (Nordhagen: Fagdidaktisk kompendium, side 3). Sitatet illustrerer at signalene vernemyndigheten i dag gir i fredningspolitikken innebærer en sterk snevring av tidligere fredningspraksis. Dette er stikk i strid med signalene Stortinget har gitt og imøteko ikke Riksrevisjonens alvorlige kritikk av forvaltningssystemet. Både praktisering og forståelse av begrepet nasjonal verneverdi er nødvendigvis knyttet opp til regiona neverdier og det politiske ønsket om å oppnå større representativitet på den nasjonale fredningslisten vanskelig å operere med en form for nasjonale interesser som kun er knyttet opp til helt enestående be heter og formuttrykk. Ved siden av den faglige tilmålingen av verdi etter kriterier har det politiske ønske å oppnå representativitet på fredningslisten vært en ramme for fredningspraksis. Det er vanskelig å ten den politiske målsettingen gjennomført uten at regionale verneverdier tilgodesees i fredningssaker. 5

7 En uttrykt politisk målsetting for kulturminnevernet i nyere tider "målet at ined fredningsarbeidet er å bevare et representativt utvalg bygninger og andre kulturminner av forskjellig type fra ulike tidsepoker oggeografiske områder med tilknytning til alle lag av befolkningen " (min utheving). Det later til å være generell enighet om at bygningsmassen fra tiden før 1850 er overrepresentert på fredningslisten, mens det er store mangler for perioden etter Vernemyndighetene har en tendens til å bruke begreper som nasjonal og regional verdi som foring for beslutninger som ikke alltid er begrunnet ut fra et mangefasettert sett vernekriterier. Man bør unngå å redusere begreper som regionalog nasjonal verneverdi til saksforenklende formularer som på en enkel måte siler ut saker forvaltningen ikke ønsker å ta. Da mister begrepene sitt betydningsinnhold. I saken om fredning av Linaaegården har Vestfold fylkeskommune unnlatt å begrunne sin vernevurdering og Riksantikvaren har kun vist til fylkeskommunen. Også myndighetene må begrunne sine standpunkter. HVA ER KULTURHISTORISK VERDIFULLE KULTURMINNER Er det mulig å frede Rådhusgata 8 og 10? Spørsmålet er aktuelt etter at to offentlige verneinstanser har hevdet at Rådhusgata 10 har regional verdi og derfor ikke kan fredes. Gjennomgangen av fredningspraksis viser at problemstillingen er adskillig mer nyansert. Det er vanskelig, og kanskje heller ikke ønskelig, å lage et skarpt skille mellom såkalte nasjonale og regionale verneverdier. Riksantikvarens Lisen Bull gikk på slutten av 1980-tallet så langt som til å hevde at man kanskje burde vurdere å frede kulturminner av lokal verneverdi. Uansett viser fredningshistorien at innholdet i begrepet er i endring og det bør debatteres i større grad hva som bør omfattes av den såkalte "nasjonale" interessen. Når antikvarene nå beslutter at bare nasjonale historier og dådsverk hører hjemme på fredningslisten, ender vernemyndighetene i et eksklusivt elfenbenstårn hvor man uvergelig vil dyrke egen smak og egne oppfatninger. Samtidig går verdifulle kulturminner til grunne utenfor elfenbenstårnet fordi disse kulturminnene ikke oppnår "riktig" status i antikvarenes øyne. En slik kulturminnepolitisk laissez-faire holdning dreper det folkelige engasjementet og oppslutningen om kulturminnevernets målsettinger. Uansett er begrepene "nasjonalt" og "regionalt" konstruksjoner som kan lede til absurde konsekvenser om ikke fornuft, følelser og den politiske realitetssans også praktiseres. Her følger en gjennomgang av de vanlige delfaktorene for vurdering av verneverdi, praktisert på Rådhusgata 8 og 10. DELFAKTOR 1: KUNNSKAPS- OG KILDEVERDI Bygningshistoriskverdi - Rådhusgata 10 har så mye av sitt opprinnelige eksteriør bevart at den kan sies å representere en god kilde til opprinnelig bruk av forskjellige fasadedetaljer fra samme stilperiode. Bygningens senempireuttrykk er ikke et resultat av endring og ombygging, men er et uttrykk for en byggherres/byggmesters vilje til samtidighet rundt årene 1855/56. Rådhusgata 8 har tilsvarende mange opprinnelige detaljer bevart og representerer en samtidig variant av Rådhusgata 10 og illusterer hvorledes materialbruk og utforming preges av den utførende håndverker. Det helhetlig bevarte bakgårdsanlegget til nr 10, som også danner en ramme for nr 8, er i dag sjeldent som helhetlig bygårdsanlegg og bidrar til forståelsen av utviklingen av byanlegg gjennom midten av 1800-årene. Rådhusgata 8 og 10 er bygningshistorisk interessante og daterbare variasjoner over et tema. Vesentlig er det at autentisitetskravet er oppfyllt for begge gårdene. Arkitekturhistorisk /stilhistorisk verdi - Rådhusgata 10 er en formfullendt senempirebygning som samtidig er influert av nye stilretninger. Det kan diskuteres om bygningen representerer en overgang fra senempire til sveitserstil hvor senempiren ennå står sterkest. Bygningen er svært elegant og smekkert utformet og det slake taket med avsluttende svai uten gesimslist samt de mange vindusflatene gir et svevende og lett uttrykk Rådhusgata 10 var åpenbart mer påkostet med mange vinduer, der nr 8 er noe mer sparsom. De utstikkende bjelkene i loftsbjelkelaget er underpanelt, tildels ikke vinkelrett på vegglivet med tydelig gesimskasse som man forventer av et empireinfluert bygg - og uten gesimslist. Dette gir svaien (uansett grad av svai) en vingeform som svever. Samtidig understreker detaljeringen et formål om høy kvalitet i utførelsen. Naboen nr 8 er mer tradisjonell i uttrykket, noe tyngre og representerer den mer typiske lokale variant av bygningstypen. Her er forekomsten av vinduer mer sparsom og bygningen fremtrer mer tilknappet. De to gårdene sammen gir stor byggeskikk-, stil- og arkitekturhistorisk forklaringsverdi. 6

8 Teknikk, material- og håndverkshistorisk verdi - Mengden av bevart originalmateriale; panel, vinduer, omramminger og form, er en kunnskapsbank til nettopp denne periodens håndverksmessige utførelse, mat bruk og formgivning. At byggeåret samsvarer med bevarte gir detaljer en absolutt sikkerhet til datering av bruken av de ulike fasadeelementene, utførelsen og materialbruken. Detaljeringen er meget fint og presist u Samfunnshistorisk verdi - Både Rådhusgata 8 og 10 representerer et viktig kapittel i utviklingen av norsk re rinæring og kystkultur. Bygningene danner til sammen et unikt materielt uttrykk for den særegne parts- o redernæringen i tredje kvartal av 1800-årene. En sosial permeabel klasse i en næring som var uvanlig åpe sosial mobilitet i et ellers mer rigid samfunnssystem. Det miljøet sosiale Rådhusgata 8 og 10 representerer avløses av de store kapitalmonopoliserende rederne på 1900-tallet, hvor Anders jabres fredede Midtåsen i samme by illustrerende motstykke i større historisk kontekst. Det bevarte helhetlige gårdsmiljøet til nr 10 forteller om i en større bygård i provinsen på 1850-tallet i regi av en ny, fri yrkesgruppe. At fjøs/stallbygningen står der, gir forståelse for husdyrholdet i norske byer langt ut på 1800-tallet og hvorledes funksjoner som i dag forbindes med landbruket, den gang også hørte byen til. Fraværet av pakkboder og andre handelsfunksjoner forte det tradisjonelle og overveiende kombinerte rederiyrket som rendyrkes til et rent investeringsforetak. Bygn nes relativt beskjedne størrelse illustrerer at rederinæring fremdeles ikke var på "Anders Jahre"-nivå. Bygnin en del av det gamle bygningemiljøet langs Storgata som omfattes av nasjonal interesse (ref. NB!registeret DELFAKTOR 2: OPPLEVELSESVERDI Kunstnerisk og estetisk verdi - Rådhusgata 10 har en gjennomført klassisk fasadeløsning basert på abso metri. At fasaden er generøst utstyrt med vinduer med store glass gir en åpenhet og luftighet til bygningskropp bygningen fremstår lett og elegant som en lystgård - et bilde som understrekes av det opprinnelige og fremd (men asfalterte) havearealet i front. Bygningen er håndverksmessig fint utført i detaljene, harmonisk og klas men samtidig peker arkitekturen fremover i retning av historisme/sveitserstil. Takutstikkets form/konstruksjo takformen gir bygningen en uvanlig eleganse. Rådhusgata 8 viderefører det tradisjonelle halvvalmede bol uten påtrengende symmetri gjennom sin vindusplassering, færre vinduer og noe tyngre volum - samtidig s ningen viderefører former fra nr 10 - spesielt takformen. Det er unikt å oppleve to så utpregede variasjoner ov tema samtidig og i samme gateløp. Sammen gir de gateløpet en opplevelsesmessig helhet som neppe opple steder. Mange har fortalt at Linaaegårdens fasade er et bilde som fester seg til hukommelsen etter et Sande søk. Når man ser på sydsiden av Rådhusgata som gateløp dannet av de to eiendommene sammen, fremtrer umistelig. Gårdsmiljøet mellom nr 8 og 10 gir en spennende innfallsvinkel til det mer nødtørftige og nødve hetsbetonte i tidens kultur. Empiren kjennetegnes normalt av embetsmannsstatens alvor. Rådhusgata 10 utv letthet og åpenhet som tar med seg empirens klassiske form, men peker videre mot et åpnere og mer uformel samtidig estetiserende uttrykk. Uttrykket kan forsøksvis sammenfattes i betegnelsen biedermeier. Miljøskapende verdi - Et avgjørende moment er at Rådhusgata 8 og 10 til sammen danner et helhetlig gateb og utgjør en kompakt helhet som vil fungere godt uavhengig av hva som skjer med kvartalet på andre si gaten. Rådhusgatas søndre side gir et blikk inn i en forgangen tidsalder ved sin kompletthet fra nummer Skomakerhuset til nr 10 med sitt åpne rom foran. Rådhusgata 8 og 10 er viktigere for opprettholdelsen av nabogårder i tre enn vice versa. Desuten styrkes sammenhengen med Bjerggata østover. Det er ikke mulig å seg at nummer 8 vil kunne leve videre annet enn som en utilpass raritet om nr 10 fjernes. Sammen uttrykker gårdene en styrke og historiefortellende sammenheng som er viktig i større sammenheng enn kun for San by. Det bevarte, sammensatte gårdsmiljøet mellom nr 8 og 10 er sjeldent og styrker miljøet ved å motvirke en sidig estetiserende misforståelse av bygårdsanlegget. At nødvendighets- og livsoppholdsfunksjonene ved gammelt byanlegg er bevart, forteller viktig historie og forklarer og gir opplevelse av dypere sammenhenger. åpne, tidligere havearealet foran nr 10 er uvanlig og gir særpreg til området. Symbolverdi - Rådhusgata 8 og 10 har stor symbolverdi som eksempel på vesentlig kulturminne for mange me i Sandefjord, som opplever særlig nr 10 som et umistelig "smilehull" i en stadig mer enstonig betongpreget by. Fr har i utgangspunktet folkelig oppslutning og man bør ikke undervurdere symbolverdien i forhold til vern som r mulighet i entreprenørbyen Sandefjord. Begge gårdene bærer på en immanent symbolkraft og et uforløst pot forhold til Sandefjords fortid som reder- og sjøfartsby. Særlig sett i relasjon til Midtåsens mer dramatiske akse av de absolutte finansielle høyder, der Rådhusgata 8 og 10 representerer den jevnere manns karriere. 7

9 Pedagogisk verdi - Både Rådhusgata 8 og 10 bærer på et stort pedagogisk potensiale, både i sosialhistorisk og i arkitektur- eller byggeskikkhistorisk sammenheng. Rikdommen av daterbare bevarte eksteriørdetaljer som kan settes i ulike kontekster og bidra til forståelser på flere plan, gjør eiendommene til undervisningsobjekter. Den pedagogiske verdien økes med relasjonen til Midtåsen. Dette aksentuerer motpolene. Ikke minst forteller de bevarte bakgårdsbygningene tydelig om livet i en bygård på midten av 1800-årene og individualiteten i snekkerhåndverket DELFAKTOR 3: REPRESENTATIVITET OG FOREKOMST PÅ FREDNINGSLISTEN En uttrykt politisk målsetting for kulturminnevernet i nyere tid har at vært "målet inedfredningsarbeidet er å bevare et representativt utvalg bygninger og andre kulturminner av forskjellig type fra uliketidsepoker og geografiske områder med tilknytning til alle lag av befolkningen ". Det er en målsetting å komplettere fredningslistensutvalg. Det later til å være generell enighet om at bygningsmassen fra tiden for 1850 er overrepresentert på fredningslisten, mens det er store mangler for perioden etter Arkitekturfbygningshistorie- Jeg har gjennomgått alle enkeltfredninger av objekter oppført mellom 1825 og 1875 på Riksantikvarens database Askeladden, som inneholder alle fredede objekter i Norge. Et søk på fredede enkeltobjekter oppført mellom 1825 og 1875 resulterer i 179 treff på enkeltminner, herunder jernbanespor, naust, boliger etc. Søkeordet opprinnelig bolig gir 66 treff. Reduseres søket til bygårder ender vi opp med fire treff: De fire bygårdtreffene er Parkkvartalet i Oslo, oppført 1867 i tegl. Knudsengården eller Møllergården, Skippergata 11 Tromsø oppført 1820/30 i to etasjer, et klassisk herskapshus med helvalmet tak. Thoresens hus i Egersund oppført ca 1844 i halvannen etasje og uten likhetstrekk med Linaaeanlegget. Brodtkorpgården/ Christiegården i Kristiansund oppført henholdsvis 1786 og 1835, begge klassiske bygninger preget av det foregående århundret. Ingen av disse bygningene har tydelige fellestrekk med Linaaegården i Sandefjord. Det finnes bygninger oppført på 1700-tallet som i det ytre eller etter ombygginger kunne ligne på Linaaegården (eller Rådhusgata 8) - i hvert fall i detaljering. Lignende vindusomramminger finnes på Føynegården og på Kossegården i Tønsberg. Kun Linaaegården har hele sitt dominerende fasadeutstyr bevart. Panel og gerikter, opprinnelige vinduer og belistninger. Linaaegården er en unik representant for 1850-tallet i sitt bevarte og autentiske ytre. Rådhusgata 8 og 10 står der i hovedtrekkene som da bygningene var nye i 1855/56 og viser den klassisistiske tradisjonen i overgangen til historismen, i enkel, borgerliggjort og forfinet Sandefjordsvariant. Rådhusgata 10 forteller en særegen historie som en av få overlevende bygninger etter at området ble rammet av bybranner. Sammen med den nyoppførte historisme og jugendpregede bebyggelsen langs Storgata viser Rådhusgata 10 hvordan man før de store bybrannene utviklet eiendommer med byhaver i front av hovedbygningene og uthusbebyggelse i bakkant. Slike anlegg med ubebygget haveareal i front er en sjeldenhet. Rådhusgata 10 omfattes av en nasjonal verneinteresse gjennom tilhørigheten til miljøet på begge sider av Storgata. Sosial tilknytning - Rådhusgata 8 og 10 er bygget som skipsredergårder i en tid da yrket rendyrkes og ikke lenger kobles direkte til egen handel med varer som fordrer pakkboder etc. på egen eiendom. De to anleggene forteller om skipsrederi som eget yrke. Sosialt representerer anleggene en mellomklasse av oppadstigende forretningsdrivende som har forlatt landbruk eller handel, skipsføreryrke el. for å drive ren shippingvirksomhet. By- og skipsredergårdene Rådhusgata 8 og 10 er særegne fordi de mangler alle attributtene som fulgte med en maritimt tilknyttet gård tidligere: pakkhus, naust etc. Handels- og opplagsfunksjoner er borte, tilbake er kun bolig og tilknyttede funksjoner som trengs til livets opphold; bryggerhus, vedskjul, fjøs og stall. Skipsreder er blitt et yrke for seg og er mer lik en investor enn en tradisjonell handelsmann. Denne nye sosialt mobile og åpne klassen, har hatt godt fotfeste i Sandefjord der eiendomsforhold innen landbruk og tettstedets tradisjonelle tilknytning til maritim virksomhet la grunnlaget for en spesielt bred deltagelse i partsrederier som foregrep funksjonsmåten til moderne aksjeselskaperi sin organisering. Tatt i betraktning mangelen på fredede anlegg innenfor perioden 1825 til 1875, er det rimelig å anta at denne spesielle fasen i maritim historie fra før av ikke er representert på fredningslisten. 8

10 KONKLUSJON Den spesielle, lette og usedvanlig harmoniske senempireutformingen til Rådhusgata 10 er i regional samm av svært høy verdi. Bygningens eksteriør er blandt de fremste av sitt slag i Vestfold og kanskje i Norge. Rådh 8 har en hovedform som er representativ for 1850-tallets byborgerbolig i Vestfold. Høy regional verdi. Rådhusgata 8 og 10 utgjør sammen et unikt miljø og gatebilde fra 1850-tallet som det neppe finnes tilsva av andre steder i landet. Miljøet kan karakteriseres som av nasjonal verdi. Rådhusgata 10, hovedhus og b ninger (stall, fjøs, bryggerhus) representerer type bygårdsanlegg en som det på landsbasis finnes svært få tilbake av. Som komplett bygårdsanlegg har Rådhusgaten 10 nasjonal verneverdi. Rådhusgata 10 omfattes ogs nasjonal interesse etter beskrivelsen og registreringen i Riksantikvarens NB! register. Rådhusgata 8 og 10 representerer en grånderperiode i norsk skipsfartshistorie som forløper til, og sam motsats til perioden etter 1900, som frembragte magnater som Anders labre. Den rendyrkede yrkesskip som nytt historisk fenomen på Østlandsområdet fra 1840/50-tallet mangler ellers materielle uttrykk på fr ningslisten og er etter alt å dømme lite utforsket. Spennvidden mellom 1900-tallets Midtåsen og 1800-t Rådhusgaten understreker betydningen. Rådhusgata 8 og 10 har sosialhistorisk verdi på nasjonalt plan Rådhusgata 8 og har 10 begge stor grad av sammenhengende autentisitet i eksteriøret. og Epoken de historiske personlighetene bygningene representerer, assosieres med bygningene selv. Dette underbygger verdiene det hittil er konkludert med. Det mangler ikke argumenter for å frede Rådhusgata 8 og 10. RÅDHUSGATA 10 - RIKSANTIKVARENS NB! REGISTER Databasens hensikt er ifølge Riksantikvaren som At følger: en by eller et delområde er registrert i basen medfører ikke formelt vern, men at nasjonale kulturtninneinteresser, foreligger, og at områdene bør forvaltes og utvikl hensyn til dette, slik at kulturminneinteressene ikke svekkes eller forsvinner. De nasjonale interessene kan knytte seg til byen som helhet, til enkeltmiljøer og/eller strukturer: I NB!registeret er området langs Storgata, som omfatter Rådhusgata 10 (Linaaegården), omfattet av en bes velse og registrert slik: Beskrivelse."Sandefjord sentrum er avgrenset til bebyggelsen på begge sider av jernban leen og Storgata mellom Torget og Sandar kirke og Herrdeshus. Etter brannen i 1900 ansatte byen Fredrik N fra Løten som midlertidig reguleringssjef Bare Storgata, Skippergata ogbjerggata hadde overlevd brannen gamle trebyen måtte nå vikefor murbyen. Nye bygg i to og tre etasjer ble oppført hensyntil i mur avbrannsikker- heten. Reguleringen var offentlig, men utformingen var overlatt til det private initiativ. Det førte til at en me utenbys arkitekter og murmestere fant arbeid i byen. Den nye bebyggelsen fikk Historismens og Jugendstile trykk. Kun kirken og brannstasjon ble oppført av de offentlige. Nye branner fulgte i 1915 (begge sider av Sto og i 1922 (østfor Torvet). Den første brannen førte til at Kongens gate kunne rettes ut". Rådhusgata 10 med ubebygget hageareal i front er et viktig og særpreget element i Storgatas løp. Eiend men er en av de få som overlevet bybrannene som ellers var utgangspunkt for oppføringen av ny bebyg 1900-årenes stil. Det foreligger helt klart en nasjonal verneinteresse for Rådhusgata 10. 9

11 FRA NYGADEN TIL MIDTÅSEN Rådhusgata 8 og 10 har en dypere og mer spesiell historie enn betegnelsen "kjøpmannsgårder" skulle tilsi. Faktisk er betegnelsen noe misvisende da dette lille miljøet på sydsiden av Nygaden, senere Rådhusgata, opprinnelig ble til som et lokalt skipsredermiljø. Skipsreder Thor Andersen Hotvedt var først ute og bygget Rådhusgatal0 i 1855/56. Samtidig bygget han Rådhusgata 8 på en deretter utskilt nabotomt og solgte denne til skipsreder Martinius Gogstad i Frem til over 1900 (rundt midten av 1900-tallet for nr. 10 sin del) skulle disse to karakteristiske eiendommene opprettholde en sterk tilknytning til det maritime og representere den første moderne generasjonen skipsredere som slo seg opp under oppgangstidene for sjøfarten fra 1845 til Første del av denne perioden utgjør Sandefjords fødsel som by og perioden er første fase i en utvikling som tar en ny retning rundt 1900 og ender med Anders Jahre og de store internasjonale formuene rundt midten av 1900-tallet. Både Rådhusgata 8 og 10 er oppført for skipsredere av en skipsreder. Begge gårdene opprettholdt sin maritime tilknytning til over 1900 da den maritime virksomheten skjøt opp til nye høyder og næringen endret karakter fra partsrederi til store kapitalansamlinger på færre hender. Denne maritime tilknytningen har vært sterkt profilert både gjennom familiene Linaaes og Hanssens eierskap til nr 10. Familiene satt spor etter seg, ikke bare med maritim næring som kulminerte etter 1900, men også gjennom samfunnsengasjement i politikk og avisdrift. Gårdene ble bygget i en periode som innledet og foregrep perioden da hvalfangsten etterhvert ble helt vesentlig i byens næringsliv. I 1813 ble Sandefjords administrasjon offisielt skilt fra Larviks, slik at byen fikk sine egne embetsmenn. I 1837, ved innføringen av formannskapslovene, fikk byen eget formannskap. Sandefjord ble dermed egen kommune. Ladestedet Sandefjord ble kjøpstad i Sandefjord ble i 1845 karakterisert som en landsby hvor eiendommenes hager, enger og hus markerte veiene som hadde grøftekanter og gresskant (hvor kyrne beitet) og tildels var åpne på begge sider uten markering. Man beklaget seg over overfloden av enger inne i tettstedet og mangelen på byggetomter. Det vekket forargelse blant de fremskrittsvennlige at byborgere holdt seg med landsbygda inne i byen istedenfor å fortette sentrale, ubebygde løkker. Rådhusgata 8 og 10 representerer en periode hvor utviklingen mot et urbant Sandefjord begynte. Etter hvert kommer tekniske fremskritt som understreker det urbane som gatebelysning og innlagt vann fra kommunale reservoarer. Et stort løft for byen var vannverket ved Bugårdsdammen, anlagt i 1870 årene. Av takstene fra 1884 fremgår det at Rådhusgata 8 og 10 da hadde fått innlagt vann. Sandefjord hadde 800 innbyggere i 1845, økte til i 1875 og i I midten av 1800-årene beitet kuer og hester innefor bygrensen - både på dertil egnede løkker og på gresstustene som vokste i veiene. Hjemmeøkonomien blomstret ennå og folk holdt seg med husdyr i byen. Skipsreder Andersen holdt f.eks. to stk. "kveg" på sin eiendom Rådhusgaten 10. Det var lite tilbake av dette rundt Sandefjord utviklet seg til et handelssentrum for områdene rundt, og løkkene ble bygget igjen. Sandefjord ble herjet av bybranner i 1900 og i Svært mange hus gikk tapt, men Rådhusgata 8 og 10 overlevde flammene. For Sandefjord var sjøfart og fangst en motor i utviklingen. Velstand ble fordelt gjennom partsrederi og aksjeselskaper. Inntekter fra handel og annet ble investert i partsrederi, og det var der de store pengene ble tjent. Det ble skapt en ny overklasse som var åpen for rekruttering nedenfra. Småkjøpmenn, småbrukere og bønder investerte mindre summer i skipsparter. De fleste bønder rundt Sandefjord ble selveiere ettersom Treschow solgte skogfattig gods, og husmannsvesenet fikk derfor ikke fotfeste her. Kombinasjonen av jordbruk og skipsfart ble vanlig i området. Folketellingen 1845 forteller at 45% av befolkningen i Sandefjord ble forsørget gjennom jordbruk, resten av skipsfart og annet (Hougen). Den vanlige handelsmann sto ikke sterkt økonomisk. Av 109 handelsfolk hadde bare 17 betydelig intekt. I midten av 1800-årene ble rederivirksomheten på sett og vis demokratisert og inntektene tilfalt flere. Liberaliseringen av handelsregimet internasjonalt, gjennom opphevelsen av Navigasjonsakten i 1851, forløste griinderenergi, og Krimkrigen la grunnlag for formuer innen shipping. Gjennom perioden ble skipsfart en stadig viktigere næringsvei for ulike sosiale lag, der tidligere tiders redervirksomhet var preget av eksklusiv rekruttering. Det kan se ut som om rekrutteringen til rederstanden gjennomgikk 10

12 en differensiering rundt midten av 1800-årene som kan sammenlignes med dannelsen av moderne aksje per med svært vid spredning av risiko. Denne utviklingen mot bredere økonomisk basis for å drive skip må også ha muliggjort for flere å slå seg opp som profesjonelle skipsredere med kun dette som yrke. Ski fremstår i folketellingene på denne tiden som en yrkestittel der man tidligere i større grad baserte skipsre kombinasjon med andre yrker, særlig handel med varer. Søk i folketellingen av 1801 bekrefter at skipsred overveiende ble drevet i kombinasjon med andre yrker. Folketellingen av 1865 viser en utvikling mot reder somhet som yrke for seg. På landsbasis fremstår i 1801 bare en håndfull mennesker som kun skipsredere situasjonen endres rundt midten av 1800-årene og det er rimelig å anta at Vestfold er et pionerfylke i land menheng innen rederivirksomhet. Rådhusgata 8 og 10 fremstår som sjeldne materielle uttrykk for denne viklingen av en nasjonalt betydningsfull næring, og utfyller bildet fredede Midtåsen skaper av næringen. Den dede Føynegården i Tønsberg på sin side, representerer den typiske tradisjonelle 1700-talls reder og hand med hele sitt reportoar av bruksfunksjoner. Denne vurderingen tilfører saken om bevaring av Rådhusgata et viktig og helt nytt moment og plasserer de to bygårdene i Sandefjord midt mellom Føynegården og Midtå Mot slutten av århundret økte kravene til kapital slik at det ble vanskeligere å slå seg opp. Partsrederiene m etterhvert betydningen. Sjøen var av avgjørende betydning for dannelsen av sosiale klasser i perioden f og fremover mot Sjøfarten ble en næring av nasjonal betydning. Utviklingen etter 1900 med store k til inngangskapital, kulminerer som sosialt fenomen med Anders Jahres Midtåsen. Fra Linaaegården til Midtåsen kunne denne sosiale og økonomiske reisen kalles. I Sandefjord har denne riske utviklingen og de to motpolene i hver ende av historien et fattbart materielt uttrykk gjennom henhold Rådhusgata 8 og 10 representerer starten på denne utviklingen med en mer demokratisk fordelt og åpen ritim kapitalisme som over 1900 beveger seg i retning av enorme kapitalansamlinger konsentrert på få hen Rådhusgata 8/10 og Midtåsen. TO SKIPSREDERGÅRDER FRA 1850-ÅRENE Panteregisteret for Sandefjord indikerer at Rådhusgata 8 og 10 er bygget samtidig av samme byggherre. takstene fra 1856 viser at de er bygget samtidig. De to bygningene er på mange måter svært like og oppfat "makkere': Linaaegården er likevel mer monden elegant i sin utforming og det kan være at Linaaegården v første av sitt slag i Sandefjord - og satte i gang en motebølge. I dag er kun nr 8 og 10 bevart i en stand som tilfredsstillende om det opprinnelige uttrykket. Flere trekk ved nummer 10 bør bemerkes som kontrast til nr 8. Linaaegården er smalere og lenger og uttrykket blir slankere og mer høyreist som en lystgård i forhold til den vanligere bygningstypen. Nr 8 står tyngre og i større grad tilpasset praktiske krav med færre vinduer. Nr 10 er absolutt symmetrisk i fa der nr 8 er asymmetrisk i sin vindusrytme. Nr 10 vender seg mot et offentlig rom med hage i forkant de hegner om et lukket gårdsrom og dermed fremstår mer privat og mindre prangende. Nr 10 har utnytte fasaden med vinduer, mens nr 8 har færre vinduer og fremtrer dermed noe mer tilknappet i uttrykket skjellen sanses som mellom lystgården og den daglige boligen. Men begge er oppført i samme øyemed samme sosiale klassen. Linaaegårdens egentlig beskjedne 144m2 grunnflate vitner om måtehold parallelt et formuttrykk som gir en følelse av rikdom. En forskjell mellom nr 8 og nr 10 er bruken av ulik raftepanel. Nr 10 har den for 1850-tallet moderne raften stående staffprofil og rygg flat på nord, vest og øst fasadene. Sydfasaden mangler panel. Nr 8 har en tradisjonell r - flat rygg flanket av en tidsriktig svært liten stallprofil på nord og vest fasadene, men samme type rafter som på syd og øst fasadene. Også på vindusomrammingens profiler kan man observere interessante forskjell har en meget fint utført empireprofilering med sikker detaljering. Forskjellene kan kanskje forklares med at benyttet forskjellige håndverkere eller byggmestre til de to gårdene. Hovedformen er den samme. Begge sa mer ydmykt i samme hovedform, men er i detaljene preget av at det muligens stilles andre krav eller er ben annen snekker/byggmester. Det må bemerkes at begge eiendommers hovedbygninger er utført med grunn fint huggen sten mot offentlig rom og grovere bruddsten mot privat areal. Fint huggen sten var fremdeles uv denne tiden og dominerende først i 1870/80-årene. 11

13 På begge gårder ser man når man runder hjørnet mot bakgården, at kravene til huggen sten blir noe s der almenheten ikke er betrakter. Takformen og utstikket er en sak for seg selv. Begge gårder har svær takutstikk - bortimot som på et sveitserhus. Men i motsetning til sveitserhuset er ikke taksperrene syn profilerte. Undersiden av taksperrene er dekket av panel. Ikke så uvanlig på 1700-tallet, men ikke helt i med empirens vannrette innkassinger og profilerte overganger til vegglivet via gesimslister. Når man ve nesen opp og betrakter takutstikket på disse to bygningene forventer man nesten å se karnissprofilerte reender som på et sveitserhus, men det ser man altså ikke. Et særegent trekk og kanskje en overgang m serstilens lange takutstikk og slake takvinkel, men uten de synlige profilerte sperreendene. At undersi takutstikket er panelt og uten gesimslist gir taket et vingeaktig svevende preg. Rådhusgata 8 og 10 er på m måter senempire i uttrykket, men bærer samtidig på innflytelser som peker fremover. Forholdet til hage og offentlig rom er særpreget i tilfellet nr. 10. Der nr. 8 har langfasaden langs gateløpet og seg inn mot eget gårdsrom, vender nr 10 seg mot en byhave som rekker ut til Storgaten. Allerede i 1858 ble det ført en veranda i to etasjer ut mot haven. Det innebærer at arealet var oppfattet og planlagt som have. En gjenby av arealet ville lukket havefasaden til nr 10 inne og det er liten plass mot Storgaten til nok et større bygg. Det finnes en tomteoppmåling fra etterkrigstiden som viser at havearealet en periode i nyere tid skal være eiet av n Storgata 7 (i følge nåværende eier). Pantebøkene bekrefter imidlertid at havearealet historisk har vært tilordn 10 gjennom klausuler som hensyntar siktlinjer og gjennom faktisk eierskap. Den opprinnelige eieren av nr. 10, Andersen Hotvedt og andre eiere foresto åpenbart klausulering av disse overdragelsene der forhold måtte fremtidige interesser. Siktlinjene til Rådhusgata 10 ble sikret gjennom klausulering. Storgata 7 ble antagelig b noe etter 1873 og i 1874 ble havearealet skjøtet til Jean B. Linaae. Vi har ikke brakt klarhet i om eller når havea gikk tilbake til Storgata 7, men det må i så fall ha skjedd etter 1910 da enken etter Jean B. Linaae kunne ha beho inntekter, eller under skipsreder Harris Hanssens eierskap til gården etter I motsetning til naboeiendommen Rådhusgata 10, ble nummer 8 tidlig delt opp i to leiligheter, men like har interiørene blitt spart for omkalfatringene som ble nr 10 til del. Eiendommen er blitt jevnere vedlike og tar seg godt ut i bybildet. I likhet med nr 10 har også nr 8 mye opprinnelig eksteriør bevart. Vedlikeh situasjonen for nr 10 er likevel bedre utvendig enn man får umiddelbart inntrykk av. Særlig de opprinnel vinduene er av utmerket materialkvalitet. Det opprinnelige panelet har enkelte ventede skader, men ikke enn normalt for et hus som har stått lenge uten jevnt vedlikehold. LINAAEGARDENS HAVE Et meget særpreget trekk ved Linaaegården, Rådhusgata 10, er at hovedbygningen ligger tilbaketrukket fra gaten Storgata og med gavlen mot nærmeste gate Nygaden (Rådhusgata). Det er uvanlig med slike villapregede haver midt i sentrum av en by, og da nr 10 ble oppført var området i starten av en utbyggingsfase. Allerede ble det oppført en veranda på havesiden slik at det må ha vært et reelt byggeforbud vest for bygningen arealet opp til Storgata ikke tilhørte nr 10. Det har vært reist spørsmål om hvorvidt Linaaegårdens have fakt hørt til denne gården i eldre tid. Pantebøkene for Sandefjord by viser at det er riktig at deler av arealet mot S tidlig ble skjøtet til naboeiendommen, men at det til gjengjeld helt siden 1858 har hvilt en byggeforbudsklau arealet mellom Linaaegården og Storgata. Havetomten, eller en del av den, ble ikke skjøtet tilbake til Rådhu 10 før i 1873, men før den tid var det også klausulert et reelt byggeforbud på parsellen. Før 1856 eide dels Thor Andersen Hotvedt og dels H. Johnsen tomtene som ble inndelt i matrikkelnum nr. 112 og nr Eksakte forhold til eiendomsgrenser er vanskelig å fastslå pga. manglende kilder, men e bilde av situasjonen fremstår ble nr.114 overdratt til Gogstad ble tomten matrikkel 115, gml 49c skilt ut fra nr. 112, nåværende Rådhusgata 10. Den nye tomten matrikkel nr. 115 omfattet eiendommen i dag heter Storgata 7. Året etter ble nemlig en mindre del av den nye tomten matrikkel nr.115 delt slik at m kel nr. 103, dagens Storgata 7, så dagens lys. Den delen av tomten som lå mellom hovedhuset Rådhusga Storgata var belagt med byggeforbud og kunne ikke benyttes til annet enn have. Rådhusgata 10 og Storga gjennom klausuler sikret fri sikt mot Storgata uavhengig av eierskap til den strategisk plasserte parsellen. 12

14 Under panteregisterinnføringen til Rådhusgata 10 er det gjengitt et skjøte med overføring av kjøpesum og s H. Johnsen til Thor Andersen Hotvedt datert 1858 for 750 spd på en tomt som omfatter et areal ut mot Storg Det klausuleres at ingen bygning må oppføres nærmere Storgaten enn "Skjøde 18 meter. fra H.Johnsen til TA.Hotvedt for 750spd paa den til dette maten:: og til gl.40 (n.m. 114) ogg1.49 (n.m.115) hørende tomt ingenbygning rnod 1) at maa opføres nærmere Storgaden end 10 favne; 2) ikke sælgerens hus (gl.n.m. 103) 2 favne;3) nærmere og ikke endnær den sammesteds værende brønd; 4) og heller ingen bygning til sælgerens have beliggende hanshus, nordfor dat. og thl. 15 decem ber 1858". Målebrevene mangler, men lokaliseringen må nødvendigvis være vest for Linaaegården. R kefølgen Johnsen-Hotvedt er noe uklart fremstilt, men innføringen under Storgata 7 viser gangen i saken. Under innføringen til naboeiendommen Storgaten 7 finner vi at det i 1873 skjøtes en tomt fra Henrik Joh til Anton Stub med påhvilende klausuler. med Dvs. den derpaa hvilendeforpligtelse m.h.til bebyggelse af den dertil hørende have for 1400 spd, dat. 31 aug. thl. 11 sept Året etter selger Anton Stub tomteparsellen med byggeforbud til Jean B. Linaae for 175 speciedaler. Skjøtet er som følger: "Skjøde 1874: Undertegnede H.Stub tilstaa og erkjender ved dette skjøde til agent JBLinaae at have solgt ogafliend den til min gaard (matr.nr. 103 i Sandefjord hørende haveeller tomt paa nordsiden af mit hus, hvilken have eller tomt begrendses of Linanes have, Storgaden mit hus's og veg(?), for den mellem os omforenede kjøpesum hundrede og syttifem specidaler. Da denne kjøbesum er betalt, saa skal bemeldte have eller tomt herefter følge o 175,- et kjøberen JBLinaae som en sand og ugjenkallelig eiendom og faste eie jegfor overdragelsen hans hjemmel eft 1) Kjøberen maa ikkepaa tomten bygge ogsættegjærder eller anbringe gjenstande, som kan hindre udsigten fra min 2) Kjøberen maapaa tomten ikkenærmere end 5 alen plante buske eller træraf den heide at dekan hindre udsigten fra etage, og heller ikkei haven anbringe trær afsådan høyde, at de skyggefor udsigten fra 2den etage ulen efter overen mellem eiere afsælgers og kjøbesgaarde. 3) Jeg og efterfølgende eiere min afgaardforbeholdes ret til at istandsette udfallsrender fra melkeboden samt til at dække den medgranbar i vintertiden. 4) Jeg og efterfølgende eiere af min gaardforbeholdes ret til den nødvendigste benyttelse of den lige uden gaard liggende del of haven i tilfælde af min gaards reparation eller paabyggelse samt ret til anbringelse ell andring af vinduer og tag efter ønske. Det sidste dog saaledes at alt tagdryp bortledes fra haven. Sandefjord den 20 mars A.Stub. Foranstaaende betingelser, forsaavidt de for mig ere forpligtende ve af mig som kjøber. Jean B. Linaae". Det er hevdet at havearealet mellom Linaaegården og Storgata ble tilført Linaaegården gjennom en eien handel på 1950-tallet. Det er mulig, men da må haveparsellen ha blitt solgt ut fra Rådhusgata 10 enten av e Linaae etter 1910, eller av senere eier skipsreder Harris. Parseller har åpenbart ført en omflakkende tilv men har alltid oppfyllt Linaaegårdens behov for fri siktlinje vestover gjennom et klausulert og reelt byggef Det er ihvertfall hinsides enhver tvil at Linaaegårdens åpne areal vestover mot Storgata var en tenkt og ville sjon allerede da eiendommene nr 8 og 10 ble bebygget og byggherren var en og samme person. Det åpne i front er derfor å oppfatte som en planlagt situasjon. Linaaegårdens have er en viktig faktor i vernesaken fordi haven som vender ut mot byens viktige hovedga gata, representerer en måte å tenke villabebyggelse i byen på som det ellers er lite igjen av. Etter bybrann bebyggelsen oppført i mur og med en strengere og mer "normal" urban plan. Riksantikvaren har registre gata som en nasjonal interesse i bysammenheng og i dette bildet representerer haven til Rådhusgata 10 e overlevning fra tiden før brannene. 13

15 SKIPSREDER ANDERSENS BAKGÅRD Bakgården til Rådhusgata 10 rommer to bygninger av stor interesse. Den eldste ligger innerst med lan mot nabogården nr 8 og utgjør en vesentlig og viktig vegg eller ramme for denne bakgården. Målene sam med branntakstenes mål på stall-, fjøs- og bryggerhusbygningen som ble satt opp samtidig med hoved 1855/56. På gårdsfasaden mot vest og hjørnet mot nord er det eldre, om ikke opprinnelige, kledninger b På nabosiden er panelet mest sannsynlig fra begynnelsen av 1900-tallet. Bygningen skal være delvis a mer og delvis av bindingsverk, og er fra 1856 og senere branntaksert slik. På baksiden mot nabogården opprinnelig empirevindu i stall og fjøsbygningen. På sydsiden er en dør av sen 1800-talls type. I brannta fra 1856 fastslås det at uthuset er oppført 17 1/2 alen øst for hovedbygningen. Dette samstemmer med e rende situasjon. Nåværende eier forteller at uthuset, eller deler av det, skal være fra ca og flyttet hit annen plassering. Dette vil i så fall øke aldersdybden og verdien av uthusbygningen som en reminisens landbruksorienterte sentrum før 1850-årene. Det var på den tiden vanlig å gjenbruke eldre laft i nye anle Mot Rådhusgata er en mindre bygning med gavlen mot gaten. Som på hovedbygningen har taket svaiet a ning, men det er et saltak, ikke halvvalm. Panelet er opprinnelig og av samme type som hovedhusets panel. duene med omramminger er nok yngre/sekundære, men er gamle. Er huset bygget nærmere 1870 kan de opprinnelige. Bygningen er svært autentisk i den forstand at det meste av gamle materialer er på plass. By var i mange år skomakerverksted - noe som gir anlegget økt sosialt spennvidde. Skomakervirksomheten b tagelig etablert rundt 1920-tallet og opphørte i Skomaker Fredås forteller at Jean B. Linaae tidligere hadde sitt skipsmeglerkontor her. ombyggingen som ble utført i 1907 dreide seg om å innrede kontorer i bakgårdsbygningen mot gaten. I så fall Det kan være bakbygningen rommet et av Norges mest velrenommerte skipsmeglerfirmaer i firmaets ekspansjonsfase bakgårdsbygningene er bundet sammen av et mellombygg av uviss alder. Antagelig skriver nåværende for bakbygningene og mellombygget seg fra LINAAEGÅRDENS BRYGGERHUS, "SKOMAKERHUSET" Av Bjørn Kvarenes, etter samtale med Oddmund Fredås, 27. april Den siste bruker av dette var skomaker Oddmund Fredås. Han ble født i 1928, og er således 83 år, men ut med en usedvanlig god hukommelse. Fredås forteller at Jean B. Linaae drev skipsmeglerkontor i bygningen før skomaker Olaus Hasle etabler der. Hasle var i familie med daværende eier Harris Hansen, og Oddmund Fredås begynte i lære hos Has 19 åring, i månedsskiftet juli/august Hasle hadde vært i Amerika, og også på hvalfangst. Men før det hadde han tatt realskoleeksamen. Han forteller selv at han nok ikke var så veldig iherdig skolearbeidet, men da han fikk greie på at han skulle opp til eksamen i engelsk muntlig, leste han hele p på 2 dager, og klarte seg! Han hadde Kristian Strømøy som lærer, men Strømøy hadde en del fravær, hadde mange vikarer. Handelsskolen tok han på kveldstid, slik at han lærte seg å føre regnskapene. Fredås overtok skomakerverkstedet 14. april 1956, og drev dette til han i 1995 flyttet verkstedet hjem til Helgerødveien. Han har med andre ord 39 år bak seg som skomaker i "Skomakerhuset, i tillegg til de 9 han gikk i lære. Når det gjelder selve lokalene, så kom man inn i et lite vindfang, og derfra inn i forretningen. Her var det en e disjonsdisk, og bak denne hyller med sko. På sørveggen var der dør inn til selve verkstedet, og til høyre fo flere hyller. I verkstedet sto maskinene. Der arbeidet skomakeren, og der spiste han nistepakka når han ha Livet som skomaker var så menn ikke noen dans på roser. Fredås forteller at ett år var han oppe i 4000 ar timer, noe som skulle tilsvare ca 2'/z årsverk i dag! Han arbeidet søndag som hverdag, jevnt over 80 og 90 14

16 i uka for å få pengene til å strekke til, og tok seg fri i alt 26 søndager. Noen hjelp utenfra i butikken så ha ikke råd til å ha. Men hans kone arbeidet bak disken, hun skulle jo ikke ha noen betaling, forteller Fredå Og bygningen var så visst ikke beregnet på helårlig bruk, særlig var det gulvkaldt. En gang målte han 15 g forskjell mellom gulv og hodehøyde! Husleia synes Fredås var beskjeden. Den var under 100 kroner i måneden da han begynte, og den fort være lav hele tiden. Kristoffersen (far til dagens eiere) kjøpte eiendommen etter Harris Hansen, og han grei husvert. Han hadde stadig håndverkere på eiendommen, forteller Fredås. Begge pipene på hovedbyg gen ble revet og nye satt opp, og i tillegg ble taket lagt om. Konklusjon: Alt i alt må det vel kunne sies at det lille skomakerhuset rommer en ikke ubetydelig sosialhi fra etterkrigstidens Sandefjord. Og Fredås må definitivt ha vært en av de aller siste håndverkerne innen k turen. - Selv husker jeg ham som en hyggelig kar som alltid tok seg tid til en prat når jeg kom der som ku RÅDHUSGATA 10 - SKIPSREDERGÅRD GJENNOM 100 ÅR Hovedhuset og bakbygningen til Rådhusgata 10 i Sandefjord ble oppført i 1855/56. I april 1856 ble ho bygningen taksert som uferdig men oppført, slik at tømmerkjernen mest sannsynlig ble oppført før vin 1855/56. Gaten som i dag heter Rådhusgata, het den gangen Nygaden. Tomten ble skilt ut fra matrikkel 4 fikk i 1856 betegnelsen 49a. Senere gikk man over til matrikkelbetegnelsen 112 til Nygaden. Rådhusgata 10 ble oppført av skipsreder Thor Andersen Hotvedt. Han er den første branntakstens rekvirent. O Andersen står det i Hougen, Sandefjords historie "Jonas at ChrAndersen, H. O.Paust, A.Melsom, E.M.Nielsen, Joh.L.Grøn, joh.olsen, Dior Andersen, Joseph Lynfan, J.O.Berggreen og Erich Bøckrnann eier alene eller sammen med andre h fartøy av størrelse fra 93 helt ned til31/2 kom.l." I Sandefjords historie bind 2, side 39 står "Også det: Brynhil Haraldsens nabo ThoreAndersen Hotvedthadde nogen skuter, ikke oni så enn mange. Han flyttetsiden (1858) til Sandefjord, hvorhan kjøpte gård i Nygaden (nu Rådhusgaden 10). Han eide 1854 Briggen "Paladin", var 1861 medreder i "Cyprian, Bry Haraldsenog EvenHaugheim, hadde 1862 briggen "Balder, og eide 1868, samnnien nied P.Tobiassen og H.S.Iversen gen: "Ora et labora", som strandet 1861: 'De mer velstående partsrederne dannet mindre selskaper, gjerne med slekt s partnere. Småkårsfolk kunne danne folkerike partnerskap som kunne ligne moderne aksjeselskaper. Denne b rederinæringen medførte en jevnere velstand enn den senere konsentrerte redernæringen. Rådhusgata 10 var opprinnelig et moderat men herskapelig bolighus, et byborgeranlegg, oppført for skipsre Andersen. Eiendommen forble tilknyttet skipsfart gjennom de neste eierne, far og sønn Linaae, og deretter enke. Til sist og lengst, Harris Hanssen. Anlegget ble oppført med fjøs og stall i tillegg til de vanlige bryggerhus sjonene. At alle bygningene i anlegget har overlevd til i dag er uvanlig og representerer et særegent innslag i et Av kildematerialet forstår vi at anlegget opprinnelig ble oppført med et eget uthus og stall/fjøsbygning som takster og kart å dømme er den samme som i dag finnes på eiendommens sydøstre del, grensende til n senere, antagelig på 1860-tallet, ble det i tillegg oppført en mindre bakbygning helt ut mot Rådhusgata. Denn senere knyttet sammen med stall/fjøsbygningen med et mellombygg. Anlegget ble oppført i utkanten av dat Sandefjord sentrum, i et område som da var på vei til å bli svært sentralt. At byggherren var tidlig ute kan f at det ble prioritert å anlegge en have i front av hovedhuset. Haven og hovedbygningens tilbaketrukne posi forhold til hovedgaten Storgata utgjør i dag en usedvanlig og sjelden situasjon så sentralt i en større by. A bygningsmessige og sosialhistoriske utvikling kan følges gjennom branntakster og folketellinger. 19. april 1856 rekvirerte skipsreder Andersen branntaksering av et nytt hus under matrikkel 49 i Sandefjor vedhuset var av tømmer, i to etasjer med bordtak og lå på søndre side av Nygaden. Huset var 25 alen langt, 1 dybt og 9 1/2 alen høyt fra grunnmuren til gesimsen. Det var 6 rom i hver etasje, men ingen innredning. Tota fag vinduer, men kun en tofløyet dør. Uthuset var oppført av tømmer og bindingsverk i en etasje med bordta var 27 alen langt, 10 alen dybt og 4 1/2 alen høyt fra grunnmur til gesims. Uthuset var avdelt i 5 rom og uinnre bortsett fra et fungerende lokum. Uthuset var oppført 17 1/2 alen øst for hovedhuset. Hovedbygningen ble til 950,- spd. og uthuset til 200,- spd. Eiendommen fikk matrikkelnummer 49a (senere endret til 112). 15

17 29. april 1858 ble eiendommen taksert på nytt. Nå var 8 av hovedbygningens 11 værelser malt og tapetse var innredet kjøkken med grue og pipe fra grunnen, 1 spiskammer og to kleskammer. Det var også sa en pipe på bjelkelaget og installert trapp gjennom etasjene og helt opp på loftet. Totalt 29 fag vinduer sam enkelte og 8 tofløyede dører. På hovedbygningens vestre side var det ført opp en altan med utgang fra etasje. I første etasje omgitt av et flettverk. Taksten for alt dette ble nå satt til 2430,- spd. Uthusbygningen tegltekt og innredet til fjøs og stall, bryggerhus, et kammer - det var satt opp en bakerovn og det var gru pipe fra grunnen. En tofløyet dør og 8 enkelte, 2 fag vinduer og et rom, alt taksert til 400,-spd. Rundt eien men var et 73 alen langt gjerde taksert til 30,- spd. I folketellingen fra 1865 beskrives beboerne i Rådhus 10. Eier er fremdeles skipsreder Thor Andersen (46) gift med Karen Anne, født Gulliksen (40), begge Sandeherred. Tjenestepiken het Oline Larsdatter (32), var ugift og fra Vallø. De hadde en losjerende ved Vilhelm Hvit (60) som var proviantforvalter fra Sandefjord. De holdt to stykk kveg på fjøset var eieren skipsmegler, agent og reder Jean Borely Linaae (1835) fra Porsgrunn gift med Mathilde (18 fra Tønsberg. Barna deres het Jean (1860), Ole B. (1861), Stine (1869), Meta (1872) og Jørgen (1875), alle fød Sandefjord. Jean jr. arbeidet som kontorbetjent men ble forsørget av faren. Tjenestepikene Christiane Jac (1848) og Stina Pedersen (1853) var begge fra Sandefjord. 14. juni 1884 rekvirerte eier Jean B. Linaae takst av eiendommen og våningshuset ble beskrevet som tidligere. relsen ble nå oppgitt i meter: 16 meter langt 9 meter dybt og 6 meter høyt fra grunmur til gesims. Uthusbygni tømmer og bindingsverk ble oppgitt som 17,40 meter lang 7.60 dyb, 2,70 fra grundmur til gesims. Det var kom til en enkelt dør, ellers er beskrivelsen som før taksten nevnes en ny bygning som også refereres til s sert i En bygning av tømmer bordkledt og tegltekt, står paa en en meter høy grunnmur, 5,20 meter lang meter dyp og 3,15 meter høy fra grunnmur til gesims. Den inneholdt 2 malte og betrukne værelser, l bod og 1 e hadde 3 vinduer, 4 dører og 1 loddpipe fra bjelkene. Takst for grunnmur og 1 huggen stentrapp kr 280,-. Bygn kr 1360,-. Det var også 41 meter planke- og stakittgjerde om have og gårdsrom, takst kr. 240,- Eiendommen ha da innlagt vann fra byens hovedledning - med 4 kraner og 2 vasker, taksert til kr 200,-. I 1900-folketellingen ble eiendommen karakterisert som bestående av et alminnelig våningshus og side ning med 2 værelser, bryggerhus og uthus. Nå hadde skipsmegler og skipsreder Jean B. Linaae (1860) o eiendommen. Han var gift med Anna (1867), begge fra Sandefjord. Barna het Meta (1891), Jean B. (1895 Fredrik (1897) og Mathilde (1900), alle fra Sandefjord. Tjenestepikene het Kristiane Olsen (1871) og Elise E landsen (1882) begge fra Sandeherred. Skiprederfirmaet Jean B. Linaae ble dannet i 1859 av konsul O.C.Berrum som en filial av hans firma i Tøns 11. september 1860 overtok svigersønnen Jean B.Linaae firmaet i Sandefjord under sitt eget navn. Han død år gammel i 1886 og sønnen med samme navn overtok firmaet. Både far og sønn var aktive i lokalpolitikk sønnen var formann for Sandefjord Høyre og ble byens ordfører. Han døde 48 år gammel i Enken A overtok sønnen Jean B.Linaae ledelsen av firmaet og fra 1925 eierskapet. Han var 26 år gammel da overtok og var utdannet på megler og rederkontorer i Norge og i utlandet. Etterhvert fikk firmaet sin ho virksomhet med hvalfangst og hadde agentur for de fleste større norske linjerederier på utlandet. Amer jen, Syd-Amerikalinjen, Wilh.Wilhelmsen, Fred Olsen & Co, Søndenfjeldske etc. Firmaet fikk også agentu på det første norske passasjerflyselskapet Fred Olsen & Bergenske A/S. Firmaet var også lokal agent for drev forretningen videre, først med N.A.RStaubo som bestyrer og etter 1914 A.Norman-Larsen frem til 19 London. Firmaet Jean B.Linaae var gjennom 1800-årene eksponent for provinsrederstanden, men utviklet på 1900-tallet til en av de store norske aktørene i den nasjonalt viktige maritime næringen. Av et brev fra Jean B. Linaae til bygningskommisjonen fremgår det at han i 1904 søkte om lov til å bygg den gamle åpne verandaen til en ny innelukket veranda med "Fremspringet balkong: i luften udfra hovedbygningener der nu alligevel, det vil ikke blive større enn det nu er; Kuns vil Luftaabningerne mellem de nu værende nubne Stolpeværk blive lukket med Glas og lidt niere Træ". På samme tid ble det anmeldt et lite bislag til hovedinngangen på gårdssiden. Den innelukkede verandaen ble åpenbart oppført som beskrevet. Av en søknad til bygningskommisjonen datert 1907 fremgår det at Jean B. Linaae ønsket å gjøre en del e 16

18 ger med den gamle uthusbygningen som opprinnelig inneholdt fjøs, stall og bryggerhus. Den nordre, tø delen mot Rådhusgata inneholdt bryggerhus og rullebod. Mellombygget sydover inneholdt vedskur u bindingsverk. Søndre del inneholdt et større tømret rom. Østre del av vedskuret ble søkt skilt fra vestre d en skillevegg og slått sammen med rulleboden og supplert med et vindu. Ytterveggene i det gamle ved var oppført i panelt bindingsverk og skulle nå forsterkes. En dør mellom bryggerhus og vedskur ble søk til vedskurets vestvegg som inngangsdør. I den tamrede delen av uthuset i syd ble det søkt innredet t privet og nedgravd en kum under søndre endevegg. Privet og gangtilbygg mot den tørrrede delens ve ble søkt revet. Bryggerhusets pipe ble søkt endret til loddpipe. Den sto da direkte på loftsbjelkene. Av søk fremgår det at de gamle uthusbygningene er bevart, men noe endret, særlig innvendig. Ad Raadhusgaden 10 Hr Linaaes Andragende om ordredning af Privet rnv tilbagesendes Den ærede Bygningskommision med den udtalelse, at de anmeldte Arbeider antagelig maa blive at indvilge, forsaavidt Nedrivning af den overdækkede Gang angaar, Nedrivning of det gamle Privet samt opbygning af Kum ny og Privet i det tørrrede Hus,C, Idet det forudsættes, at Kummen ogprivetetsafstand fra Nabogrund mv bliver overstemmende med Bygningsloven. Heller ikke vides noget til Hinderfor Ombytning af en gammel Skorstenspibe med Lodpibe samt Flytning of sidsnævnte tilligemed de der tilhørende Ildsteder bort til en Væg i Forbindelse med Gjenfylding med Tømmer eller Planker of Døraabning mellem Bryggerhus "G" og Vedskur "E" samt flytning of den Udtagne Dør til Bryggerhusets Ydervæg mod Gaardsplads. Med hensyn til Udvidelse af Strygerværelse "F" stiller Sagen sig mere tvivlsom, men antages dog Bygningslovens Bestemmelser gjort fyldest, naar den der of Skuret "E" Ydervæg, der senere skal gjøre tjeneste som Ydervægfor det udvidede Strygeværelse, altsaa i 2,70 m Længde og i mindst 2,5 m Høide over Gulvet, udføres af 1 Stens Mur. Vindu mellem Strygeværelse og den resterende del of Vedskur "E" ikke antages at kunne tillades, da nemlig den kompakte Skillevægskal være uden Aabning; derimod forkommer det mig, saafreint derfor øvrig haves Hævd paa Vindusaabning mod Nabo, at derfra Bygningslovens Side intet væsentligt kan være at erindre mod, at dette vindu flyttes til et vilkaarligt Sted paa Ydervæggen af det gamle (altsaa ikke udvidede) Strygeværelse "F". Sandefjords Stadsingeniørkontor, Den Iste Oktober 1907, Ærbødigst Etter 1908 var enken etter Jean B. Linaae, Anna Linaae, eier av eiendommen. Hun drev skipsmeglerforretnin gen videre. Tre barn var kommet til utover de fire som er nevnt i 1900-folketellingen. De het Rachel (1902 Gudrun (1904) og Reidar (1906). Tjenestepiken het Helene Breiby (1877) og var fra Tjølling søkte enkefru Anna Linaae om tillatelse til å oppføre et utvendig trapperom av mur. Eksisterende t perom ble søkt endret til entre, og et værelse inndelt til pikeværelse, spiskammer og anretning b søkt kommunen om å støpe sementgulv i bryggerhuset. I 1914 søkte daværende Harris Hanssen om tilla til å innrede hovedbygningens loftsetasje. Søknaden ble anbefalt av bygningskommisjonen, men ikke Tegningene viser oppførelse av en stor gjennomgående ark i oppsluttende stil. Sannsynligvis eide Ha Rådhusgata 10 fra Enkefru Linaae flyttet da til Oslo ble eiendommen Rådhusgata 10 tinglyst skjøtet fra Linaaes enke til skipsreder og kemner Harris H sen. Harris Hanssen eide en rekke skip og mistet flere under første verdenskrig. Anders Jahre ville gjerne kompaniskap med Hanssen da Jahre var i etableringsfasen forteller familien, men Hanssens kone Kristi en ivrig misjonskvinne og motsatte seg eventyret. Hanssen tok revisoreksamen og ble kemner i Sandefjor samtidig revisor for Kosmos. Familien Hanssen var de som bodde lengst i Rådhusgata 10. I 1959 kjøpte Kr. Kristoffersen gården av enkefru Kristine Harris Hanssen. Klausulene på hagen ble dere avlyst av den nye eieren ble det søkt om oppføring av en kiosk i hagen ut mot Rådhusgaten. Smi gjerdet rundt hagen ble planlagt fjernet og hagen asfaltert og møblert med utemøbler. Rundt hageareale det isteden anlegges blomsterbed ble hovedbygningens og sidebygningens tak lagt om med ny t "Lagerbygningen" fikk platetak. I motsetning til naboeiendommen Rådhusgata 8, ble nummer 10 ikke tidlig delt opp i flere leiligheter, men første interiør fikk hard medfart i annen halvdel av 1900-tallet da 2/3-deler av første etasje ble slått sammen til ett stort hensyn til forretningsutleie. Utleien av første etasje til et reisebyrå fungerte frem til Reisebyrået hadde leid l siden En frisør som leiet i annen etasje flyttet ut året etter, mens en sydame holdt stand noe lenger. 17

19 RÅDHUSGATA 8 - EN SKIPSREDERNABO Hovedhuset til Rådhusgata 8 i Sandefjord ble oppført i 1855/56. Panteregisterinnføringen fra 1856 fortel eiendommen med nyoppført hus da ble overdratt fra Thor Andersen til Martinius Gogstad. Andersen e del sammenhenger oppført med gårdsnavnet Hotvedt. Branntaksten fra 1856 forteller at bygningene på t er nyoppført og at eiendommen får matrikkelnr. 49b. Det finnes et målebrev fra 1858 som viser tomten og gelig en branntakst fra samme år. Deretter mangler branntakster frem til Tomten ble skilt ut fra mat 49 og fikk først betegnelsen matrikkel 49b, deretter nr 114 til Nygaden. I dag heter eiendommen Rådhusgat Første eier og byggherre til Rådhusgata 8 var Thor Andersen, men så snart huset var ferdig solgte han d skipsreder Martinius Gogstad gift med Marit Andrea Larsen. Det sies at hun fikk huset oppført som bryllup Det kan tenkes at Andersen oppførte huset på bestilling fra Gogstad og at huset da virkelig var en bryllups til hustruen Marit. Om Martinius Gogstad står det i Hougens Sandefjords "nye historie: folk som nu har arbeidet seg frem i første linje: Jonas ChristianAndersen og hans sønner; Søren Lorents Christensen og sidenhans enke Otilie Christensen, Mikkel Tolvsens sønner Lars Christensen og hans senere Lovise,Fredrik enke Høst, Martinius Gogstad, Ole Hansen Sværstad, o.s.v. - alle sammen Sandefjordsfolk." på samme dag som Rådhusgata 10, ble også Rådhusgata 8 branntakstert: 'Aar 1856 den 19 april... til et på tomt matenr. 49 i Sandefjord opført nyt Huus for efter requisition fra skipper Gogstad at taxere dette Hun Vaanhuus af tømmer, 2 etager med bord... liggende paa den søndre side of Nygaden alen lang, 15 dyb 9'h alen hei. vindredet hele,men i det afdelt i 12 rum, ovenpaa loft og under huset kjelder, der findes for tiden i denne 14 fag vindue: Taxt 900spd. Denne bygning gives matrikkel nr. 49 titra b." Folketellingen av 1865 forteller om skipsreder Martinius Gogstad (32) gift med Marit Andrea født Larsen (3 og sønnenalbert (9). Alle fra Sandeherred. Tjenestepiken Jentine Caroline Jensdatter (20) kom fra Stokke var huset delt i to leiligheter. I den ene residerte skipsrederenke Minna Gabrielsen og i den andre nist Klavenes. Folketellingen av 1875 forteller om skipsrederenke Minna Gabrielsen (1811) med døtrene P terea ( husholderske) og Justa (1852). Tjenestepiken het Anne Christiansen (1853), alle fra Sandefjo De delte hus med rentenist Annetonete Klavenes (1801) med datteren Charoline Frederike (1837) ble eiendommen branntaksert for Oluf Jacobsens konkursbo. Forrige takstforretning fra 1874 har latt seg fremskaffe ble eiendommen taksert til 3020,- spd. Våninghuset er i 1886 beskrevet som to sjes i tømmer, bordkledt, malt og tegltekt. 15,10 meter langt, 9,40 meter dybt og 6 meter høyt fra grunnm gesims. Gråstensmuren opp til 1 meter høy og kjeller under en del av huset. Første etasje var innredet malte og tapetserte værelser. Det var kjøkken med grue i første etasje samt en entre med trapp til annen e hvor det var innredet 5 værelser og ett kjøkken. Taksten nevner en komfyr som må ha tilhørt kjøkkenet i a etasje. Fra entreen i annen etasje var det trapp til loftet. Totalt 23 dører og 21 vinduer, en pipe fra grunnen en fra bjelkelaget. På eiendommen var det en uthusbygning av tømmer og bindingsverk, 13,20 meter la meter dyp og 3,45 meter høy fra grunnmur til gesims. Innredet til bryggerhus med grue og bakerovn. D også et værelse, et vedskjul og et lokum. Totalt 8 dører og 4 vinduer. Uthusbygningen var bordkledt, mal tegltekket. Om gårdsrommet var det et gjerde med 2 porter. På 1890-tallet var H.I. Torp eier og i 1899 ble eiendommen skjøtet fra Hans A. Iversen og Johanne Iversen veterinær Lekve som eide frem til ble bygningen taksert igjen, men da etter forlangende fra ny Hans J. Torp. Entreen var nå avdelt i to rom. Et panelt værelse var nå innredet på loftet og det var lagt lof 22 vinduer og 24 dører. Det var nå oppført en veranda mot gårdrommet. Verandaen var tegltekt og d neppe altan til annen etasje. Uthusbygningen var i hovedsak som før. Det var nå oppført et eget privet 1,70 meter. Hovedhuset med veranda og innlagt vann og 4 kraner ble nå taksert til ,- kr. Uthuset innlagt vann ble taksert til 910,- kr. I 1899 ble eiendommen skjøtet fra Hans I. Iversen og broren Johannes til veterinær Lekve. Den maritim knytningen videreføres i 1900 av skipsfører Oscar Ellefsen, mens den andre leiligheten tilhørte dyrlege T 18

20 Lekve. Lekve leide ut til arkitekt Fritz Holland og husbestyrerinne Karen Jacobsen. I første etasje ble to avdelt og brukt som kontorlokaler for veterinær Lekve. Disse to rommene er senere benyttet til advokatk skrivemaskinagentur, plissefabrikk, grafisk design, husflidslokale og kunstatelier. Folketellingen av 1900: Kontrolldyrlege Torkjell Lekve (1864), den ugifte datteren Thekla Ragnhild Lek (1889), begge fra Ulvik i Hardanger. I husstanden bodde også husbestyrerinne Karen Jacobsen (1840) fr terøy og Fritz Holland (1875) fra Kristiania. Den andre husstanden besto av skipsfører Oscar Ellefsen (1 gift med Kirsten (1879), begge fra Fredrikshald, samt tjenestepiken Agathe Olsen (1883) fra Sandefjord. toriker og rektor Knut Hougen sammen med sin kone leide i 2 etasje. Det var her han skrev " Sandefjord torie" i 2 bind. I følge hans barnebarn, Kari Hougen, bodde besteforeldrene i huset fra ble eiendommen taksert for eierveterinær Lekve. Da var trappegangen ombygget, det var innredet to b relser og det var gravet ut kjeller under hele bygningen. Grunnmuren var understøpt med betong. Hovedhuset taksert til kroner ,-. Lekve var svært historieinteressert. Han var museumsbestyrer på Bymuseet i Sand og var med på å opprette Norske Museers Landsforbund. Hans ugifte datter Thekla bodde på pikeværelset p husets vestre ende. Hun underviste på en kjøkkenskole i Drammen. Enken etter Lekve solgte huset i I 1958 gikk eiendommen over til Haakon Christensen og Rakel Christensen. Huset har siden vært i famili eie og nåværende eier er Eidi Christensen. Da Haakon og Rakel Christensen kjøpte huset, leide familien I. Lønne f og hustru Hansine Alvilde f 1898 med barn 2 etasje, fra 1940 og til omkring De dre sykkelforetning i Storgata 7. Senere rundt 1963/ 64 "flyttet" nåværende eier Eidi Christensens bestefore opp i annen etasje og Liv Ranberg med datteren Janne leide i 1. etasje. Liv Ranberg drev plissefabrikken del av huset som har vært drevet som forretningslokale fra veterinær Lekves dager. Haakon Christensen ( ) var sjøkaptein. Han startet som "klinkegutt" i 16-års alderen og gikk de ter gradene ved å ta styrmannsskolen og skipperskolen. Han seilte på Asia, mange år i Sørishavet til Gr og seilte under hele krigen i konvoi over Atlanteren mellom Nord-Amerika og Europa. De siste år seilte som kaptein på skipet "Calpion Star" (Rederi; Argentina de Pesca). Rakel Christensen ( ) hjemmeværende og deltidsarbeidende i skoforretning i byen. Rakel Christensen overdrog huset til sitt barnebarn, Eidi Christensen i Siden da har huset vært utleid. Fra 1980 leide Haakon Christensens s med mann, Jane ( ) og Robert Jacobsen ( ) 1. etasje frem til Den opprinnelige privetbygningen ble revet i 1987 på grunn av råte. På samme sted ble det i 1993 satt opp e carport. Uthuset var delvis i dårlig forfatning og ble revet i 1990 etter pålegg fra Sandefjord kommune. Nytt uth opp i Det er oppført på samme sted som det opprinnelige, men trukket 2.0 meter fra naboen i øst (Rå 6) etter krav fra kommunen. Huset er tegnet av arkitekt Roar Tollnes med hensikt å gi et uttrykk opp mot det uthuset. Dette er videre forsterket ved bruk av malt panel og tegltekking. Noen av de opprinnelige vinduene gamle uthuset er satt inn i nybygget. Taket på hovedhuset ble rehabilitert og lagt med glasert taksten i Nye vannledninger ble lagt 1990, varev satt inn i hele huset ca Nytt kloakkanlegg ble lagt i 2002 og skraping og maling av huset har vært utfø rekke ganger. Rehabilitering av begge piper, begge bad, begge kjøkken og det elektriske opplegg skjedde i p 2004/05. Eidi Christensen mottok "Bevaringsprisen 2007" av Foreningen Gamle Sandefjord for pietetsfullt vedlikeh Rådhusgata 8, og for sitt verdifulle engasjement for a redde omkringliggende trehusmiljø, deriblant Linaaeg 19

RÅDHUSGATA 8 OG 10 EN HISTORISK SEILAS GJENNOM ET BEVART SKIPSREDERMILJØ I SANDEFJORD

RÅDHUSGATA 8 OG 10 EN HISTORISK SEILAS GJENNOM ET BEVART SKIPSREDERMILJØ I SANDEFJORD RÅDHUSGATA 8 OG 10 EN HISTORISK SEILAS GJENNOM ET BEVART SKIPSREDERMILJØ I SANDEFJORD En rapport utarbeidet av Ragnar Kristensen, Yttersø gård - 8. mai 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Rapportens premisser...

Detaljer

FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING

FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING Sandefjord kommune Sandefjord /Tønsberg, 6.11.06 Arealplanavdelingen Pb 2025 3247 SANDEFJORD Kommentar til det foreliggende forslag til reguleringsplan for Storgata 7 og Rådhusgata 10. A. Linaae-gården

Detaljer

KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND

KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Vest-Agder 1001/Kristiansand Bolig og næringsvirksomhet.

Detaljer

KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus

KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Buskerud Kommune: 604/Kongsberg Opprinnelig funksjon: Sykehus Nåværende funksjon: Sykehus Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning

Detaljer

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan?

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan? Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner Nytten av en kulturminneplan? Problemstilling Kunnskaps- og kompetansemangel og holdningen gir betydelige ressurskrevende utfordringer

Detaljer

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei.

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken et gammelt veiløp Dølabakken ble anlagt som veiløp i 1790-årene delvis bekostet

Detaljer

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14 KONGSVOLD FJELDSTUE Kommune: 1634/Oppdal Gnr/bnr: 62/1 AskeladdenID: 212882 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

For diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling 14.03.2014 Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene

For diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling 14.03.2014 Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene For diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling 14.03.2014 Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene 4.5 Spesielle bestemmelser for de enkelte kulturmiljøene - delområder

Detaljer

Orientering om Linaaegården - gbnr 173/133 - Rådhusgata 10 - Sandefjord kommune

Orientering om Linaaegården - gbnr 173/133 - Rådhusgata 10 - Sandefjord kommune Arkivsak 201102000-56 Arkivnr. E: C57 Saksbehandler Jørgen Solstad Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for plan og areal 23.06.2011 30/11 Orientering om Linaaegården - gbnr 173/133 - Rådhusgata 10 -

Detaljer

S SOLBAKKEN Hus og kulturmiljø

S SOLBAKKEN Hus og kulturmiljø S SOLBAKKEN Hus og kulturmiljø Kortfattet uttalelse om bygningenes og miljøets verneverdi. Vurderingene er basert på utvendig befaring. 2. november 2012 2 OMRÅDET Området Solbakken omfatter 4 villaer:

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer RYTTERKORPSETS BYGNINGER Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 207/161 207/447 AskeladdenID: 162953 og163713 Referanse til landsverneplan: Kompleks

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 NMBU, NORGES VETERINÆRHØGSKOLE Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 55/22 220/87 AskeladdenID: 167029 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND

KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Vest-Agder 1001/Kristiansand Bolig og næringsvirksomhet.

Detaljer

Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland.

Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland. Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland. Dato FOR-20xx-xx-xx-xx Publisert Ikrafttredelse Sist endret Endrer Gjelder for Karmøy kommune, Rogaland Hjemmel LOV-1978-06-09-50-

Detaljer

Detaljregulering gnr. 72 bnr 8, 45, 65 Gulliksbakken 11,13 og 13 b. Kulturminnefaglig vurdering. Befaringsrapport.

Detaljregulering gnr. 72 bnr 8, 45, 65 Gulliksbakken 11,13 og 13 b. Kulturminnefaglig vurdering. Befaringsrapport. Detaljregulering gnr. 72 bnr 8, 45, 65 Gulliksbakken 11,13 og 13 b. Kulturminnefaglig vurdering. Befaringsrapport. I forbindelse med forslag til detaljregulering for Gulliksbakken 11,13 og 13 b. er det

Detaljer

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer BRATTØRKAIA 13B, TRONDHEIM Kommune: 1601/Trondheim Gnr/bnr: 439/18 AskeladdenID: 117616 Referanse til landsverneplan: Kompleks 2502001 Omfang

Detaljer

Varsel om oppstart av fredningssak med hjemmel i kulturminneloven 15 og 19 jf. 22 - Sud Åbø- ID 86727-6/3 - Hjartdal kommune

Varsel om oppstart av fredningssak med hjemmel i kulturminneloven 15 og 19 jf. 22 - Sud Åbø- ID 86727-6/3 - Hjartdal kommune 1 av 5 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Team kulturminnevern Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Anund Johannes Grini, tlf. +47 35 91 74 20 Se mottakerliste Varsel om oppstart av

Detaljer

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14 SOGNLI FORSØKSGÅRD Kommune: 1638/Orkdal Gnr/bnr: 248/1 266/7 AskeladdenID: 212938 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Toll - og avgiftsetaten

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Toll - og avgiftsetaten Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer LARKOLLEN TIDLIGERE TOLLSTASJON Kommune: 136/Rygge Gnr/bnr: 34/405 AskeladdenID: 175313 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Byggnr Byggnavn Oppført Verneklasse Omfang GAB nr Gnr/Bnr

Byggnr Byggnavn Oppført Verneklasse Omfang GAB nr Gnr/Bnr KOMPLEKS 9900225 Veksthuset Molde Fylke: Kommune: Foreslått vernekategori: Totalt antall bygg: 4 Møre og Romsdal 1502/Molde Gårdsbruk Rusinstitusjon Bygningsoversikt, omfang vern Byggnr Byggnavn Oppført

Detaljer

Forskrift om fredning Bergenhus festning gnr. 167 bnr. 895, 897, 900 - Bergen kommune.

Forskrift om fredning Bergenhus festning gnr. 167 bnr. 895, 897, 900 - Bergen kommune. Forskrift om fredning Bergenhus festning gnr. 167 bnr. 895, 897, 900 - Bergen kommune. Fastsatt av Riksantikvaren 26. mai 2006 med hjemmel i lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturmirmer 22a, jf. 15, og forskriflt

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer NORDLANDSSYKEHUSET RØNVIK Kommune: 1804/Bodø Gnr/bnr: 38/286 38/287, 697 38/659 38/697 AskeladdenID: 148705 Referanse til : Omfang fredning

Detaljer

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer CORT ADELERS GATE 30, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/21 AskeladdenID: 117575 Referanse til landsverneplan: Kompleks 95001 Omfang

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren HARDANGER TINGRETT, SJOGARDEN

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren HARDANGER TINGRETT, SJOGARDEN Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer HARDANGER TINGRETT, SJOGARDEN Kommune: 1231/Ullensvang Gnr/bnr: 73/14 AskeladdenID: 174915 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling

BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling GAB nr: 182253936 Gnr/bnr: 51/3 Oppført: - 1961 Staten Roar Tønseth Sykehus Sykeavdelingen består av to parallelle, hvitpussete, treetasjes huskropper

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 08/4953-24 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 53OUSTAD - WHITE HOUSE Saksbehandler: Elise Bringslid Arkiv: L12 Saksnr.: Utvalg Møtedato 28/10 HAMAR FORMANNSKAP 03.03.2010

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer FOLKEHELSEINSTITUTTET, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 220/49 AskeladdenID: 148675 Referanse til : Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL

KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Vestfold Kommune: 704/Tønsberg Opprinnelig funksjon: Rettslokale/arresthus Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,

Detaljer

KOMPLEKS 3389 VILLAVN

KOMPLEKS 3389 VILLAVN KOMPLEKS 3389 VILLAVN Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Villa Nåværende funksjon: Representasjonsbolig. Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 HØGSKOLEN STORD/HAUGESUND, ROMMETVEIT Kommune: 1221/Stord Gnr/bnr: 21/1 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller PRESENTASJON Villa Heftye. Oppført i 1864 etter tegninger av Stadskonduktør G.A. Bull VILLA HEFTYE Filipstad, Oslo REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller Overlysrom

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 HØGSKOLEN I HEDM. ELVERUM/LÆRER Kommune: 427/Elverum Gnr/bnr: 28/95 AskeladdenID: 175098 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 1 Arkivsak: 08/4953-12 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 53OUSTAD - WHITE HOUSE Saksbehandler: Elise Bringslid Arkiv: L12 Saksnr.: Utvalg Møtedato 28/10 HAMAR FORMANNSKAP 03.03.2010

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FAKULTET Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/1152 164/1150 164/1148 164/621 Referanse til landsverneplan: Omfang

Detaljer

95/10 TILBYGG TIL EKSISTERENDE BOLIG VURDERING AV TAKFORM VURDERING AV OM FORHOLDET KREVER DISPENSASJON.

95/10 TILBYGG TIL EKSISTERENDE BOLIG VURDERING AV TAKFORM VURDERING AV OM FORHOLDET KREVER DISPENSASJON. Arkivsaksnr.: 10/1231-15 Arkivnr.: GNR 95/10 Saksbehandler: Byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 95/10 TILBYGG TIL EKSISTERENDE BOLIG VURDERING AV TAKFORM VURDERING AV OM FORHOLDET KREVER DISPENSASJON.

Detaljer

KOMPLEKS 9900225 Veksthuset Molde

KOMPLEKS 9900225 Veksthuset Molde KOMPLEKS 9900225 Veksthuset Molde Fylke: Møre og Romsdal Kommune: 1502/Molde Gårdsbruk/Villa Rusinstitusjon Foreslått vernekategori: Totalt antall bygg: 4 Bygningsoversikt, omfang vern Byggnr Byggnavn

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 HØGSKOLEN I HEDM. ELVERUM/LÆRER Kommune: 427/Elverum Gnr/bnr: 28/95 AskeladdenID: Referanse til landsverneplan: Kompleks 109 Omfang

Detaljer

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen Deres ref.: Vår dato: 27.02.2009 Saksbehandler: Wenche Sjaastad Johnsson Vår ref.: 2008/6508 Arkivnr: 423.1 Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Detaljer

KOMPLEKS 9900233 Fredrikstad sykehus

KOMPLEKS 9900233 Fredrikstad sykehus KOMPLEKS 9900233 Fredrikstad sykehus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Østfold Kommune: 106/Fredrikstad Opprinnelig funksjon: Sykehus Nåværende funksjon: Sykehus Foreslått vernekategori: Verneklasse 2,

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 MUSÉPLASS 3 DE NATURHISTORISKE SAMLINGER Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/519 AskeladdenID: 175075 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

KOMPLEKS 906550304 Forvalterboligen

KOMPLEKS 906550304 Forvalterboligen KOMPLEKS 906550304 Forvalterboligen Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Oslo Kommune: 301/Oslo kommune Opprinnelig funksjon: Gårdsanlegg/bolig Nåværende funksjon: Kontor/møterom Foreslått vernekategori: Totalt

Detaljer

Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011

Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011 Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011 Innledning Reguleringsplan for Vestbyen II omfatter kvartalene 9 og 10 som har spesielt stor

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer AKER SYKEHUS Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 85/265 85/282 85/280 85/281 AskeladdenID: 148679 Referanse til : Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer OSLO FENGSEL Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 230/104, 230/100 230/2 230/104 AskeladdenID: 164085 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

FORSLAG TIL OPPSTART AV FREDNINGSPROSESS FOR EIKELANDS VERK, GJERSTAD

FORSLAG TIL OPPSTART AV FREDNINGSPROSESS FOR EIKELANDS VERK, GJERSTAD 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 22.04.2013 2012/3831-12550/2013 / 2/67/C50 Saksbehandler: Kirsten Hellerdal Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget FORSLAG TIL OPPSTART AV FREDNINGSPROSESS FOR EIKELANDS

Detaljer

KOMPLEKS 13912 VIEN-SENTERET - HAMAR

KOMPLEKS 13912 VIEN-SENTERET - HAMAR KOMPLEKS 13912 VIEN-SENTERET - HAMAR Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hedmark Kommune: 403/Hamar Opprinnelig funksjon: Barnevernsinstitusjon Nåværende funksjon: Barnevernsinstitusjon Foreslått vernekategori:

Detaljer

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer KALFARVEIEN 31, BERGEN Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 166/1121 AskeladdenID: 117612 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

Byggnr Byggnavn Oppført Verneklasse Omfang GAB nr Gnr/Bnr. 9900744 Psykiatrisk senter 1958 Verneklasse 1, fredning Eksteriør/Interiør 44/30

Byggnr Byggnavn Oppført Verneklasse Omfang GAB nr Gnr/Bnr. 9900744 Psykiatrisk senter 1958 Verneklasse 1, fredning Eksteriør/Interiør 44/30 KOMPLEKS 9900063 Ringerike sykehus - Psykiatrisk Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Totalt antall bygg: 4 Buskerud 605/Ringerike

Detaljer

KOMPLEKS 3382 PARKVEIEN

KOMPLEKS 3382 PARKVEIEN KOMPLEKS 3382 PARKVEIEN Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Villa Nåværende funksjon: Kontorer, UiB Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 14/1606 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING - FORESPØRSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSARBEID FOR DELER AV KVARTAL 40 - GNR. 173/153 OG 154- Saksbehandler: Tone Refsahl Arkiv:

Detaljer

KOMPLEKS 2541 Magasin Skien

KOMPLEKS 2541 Magasin Skien KOMPLEKS 2541 Magasin Skien Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Telemark Kommune: 806/Skien Opprinnelig funksjon: Magasin Nåværende funksjon: Magasin Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 KUNSTHØGSKOLEN I OSLO, ST.OLAVSGT. Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/268 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Verktøy i plan- og bygningsloven

Verktøy i plan- og bygningsloven Verktøy i plan- og bygningsloven Kulturminner, kulturmiljø og landskap av Line Bårdseng Pbl. 11-9 generelle bestemmelser 1. krav om reguleringsplan for visse arealer eller for visse tiltak, herunder at

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Toll - og avgiftsetaten

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Toll - og avgiftsetaten Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer SANDØSUND TIDLIGERE TOLLSTASJON Kommune: 723/Tjøme Gnr/bnr: 31/3, 31/133 31/3 AskeladdenID: 175306 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

Frogner meieri Vurdering av kulturminneverdi

Frogner meieri Vurdering av kulturminneverdi Frogner meieri Vurdering av kulturminneverdi Vedlegg til planforslaget: Detaljregulering av Frogner sentrum med omlegging av Duevegen Arkitektene Fosse og Aasen AS 13.10.2010 Sørum kommune Plan- og utbyggingsseksjonen

Detaljer

Ny bruk av verneverdige bygninger Eir Grytli, SINTEF bygg og miljø, avd. Arkitektur og byggteknikk August 2002

Ny bruk av verneverdige bygninger Eir Grytli, SINTEF bygg og miljø, avd. Arkitektur og byggteknikk August 2002 Ny bruk av verneverdige bygninger Eir Grytli, SINTEF bygg og miljø, avd. Arkitektur og byggteknikk August 2002 Innledning En viktig del av vår kulturarv består av eldre bygninger som er i vanlig bruk.

Detaljer

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 BYANTIKVAR UTREDNING Bystyrets vedtak i sak 71//, 15.06.2011 1. tertialrapport 2011. Det utredes ulike modeller for

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer BJERKETUN Kommune: 219/Bærum Gnr/bnr: 59/10 AskeladdenID: 148677 Referanse til : Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr Omfang

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer STORD SJUKEHUS Kommune: 1221/Stord Gnr/bnr: 27/586 27/588 27/86 27/86,506,526 27/86,506 AskeladdenID: 148698 Referanse til : Kompleks 9900124

Detaljer

FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING

FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING Larvik kommune Feyersgt. 7 3256 Larvik Tønsberg 4. november 2009 KLAGE PÅ LARVIK KOMMUNES VEDTAK: KIRKEGATA 9 - GBNR. 3020/1103 - TILBYGG ENEBOLIG - DISPENSASJON FRA AREALBESTEMMELSER I KOMMUNEDELPLAN

Detaljer

HOELSTAD. Ny bruk av fjøsbygningen på Hoelstad gård. Bjørgegutua, Furnes, Ringsaker, Hedmark. Eier: Per Anders Gjørsli.

HOELSTAD. Ny bruk av fjøsbygningen på Hoelstad gård. Bjørgegutua, Furnes, Ringsaker, Hedmark. Eier: Per Anders Gjørsli. HOELSTAD Bjørgegutua, Furnes, Ringsaker, Hedmark. Eier: Per Anders Gjørsli. Produksjon: Malingsfabrikk, maleverksted, produksjon og salg av tradisjonsmaling og andre bygningsvernprodukter. Foto: Einar

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Tollvesenet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Tollvesenet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer SVINØY TIDLIGERE TOLLSTASJON Kommune: 1029/Lindesnes Gnr/bnr: 131/1-13, 44/32 131/1-13 AskeladdenID: 175314 Referanse til landsverneplan: Omfang

Detaljer

Revisjon av verneplan i Drøbak. Utvidelse av Antikvarisk spesialområdet Drøbak. Grunnlag.

Revisjon av verneplan i Drøbak. Utvidelse av Antikvarisk spesialområdet Drøbak. Grunnlag. Revisjon av verneplan i Drøbak. Utvidelse av Antikvarisk spesialområdet Drøbak. Grunnlag. Oversikt utarbeidet av Akershus Bygningsvernsenter v/per- Willy Færgestad Daglig leder Drøbak, 17.04.2013 Drøbak

Detaljer

NOTAT LANGESGATE 4, TILBAKEFØRING AV FASADER

NOTAT LANGESGATE 4, TILBAKEFØRING AV FASADER NOTAT LANGESGATE 4, TILBAKEFØRING AV FASADER Sakens bakgrunn Fortidsminneforeningen viser til tidligere saksbehandling i saken på grunnlag av tidligere sak om tidligere eiers spekulative forfall samt sak

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer ULLEVÅL SYKEHUS Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 47/349 47/349, 350, 351, 352 47/355 47/330 47/350 47/351 47/354 AskeladdenID: 148680 Referanse

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 HØGSK.NORD-TRLAG,RØSTAD Kommune: 1719/Levanger Gnr/bnr: 274/1 AskeladdenID: 175094 Referanse til landsverneplan: Kompleks 537 Omfang

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer VALEN SJUKEHUS Kommune: 1224/Kvinnherad Gnr/bnr: 185/185 185/182 AskeladdenID: 148699 Referanse til : Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr.

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 HØGSK.NORD-TRLAG,RØSTAD Kommune: 1719/Levanger Gnr/bnr: 274/1 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr.

Detaljer

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer SKANSEGATEN 2, STAVANGER Kommune: 1103/Stavanger Gnr/bnr: 55/1215/0 AskeladdenID: 117613 Referanse til landsverneplan: Kompleks 2496001 Omfang

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 91/1 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

«Kvartal 32» Reviderte planer illustrasjoner og redegjørelse for endringer Kristiansand, 8. april 2015

«Kvartal 32» Reviderte planer illustrasjoner og redegjørelse for endringer Kristiansand, 8. april 2015 «Kvartal 32» Reviderte planer illustrasjoner og redegjørelse for endringer Kristiansand, 8. april 2015 1 «Kvartal 32» Planen for Kvartal 32 er viktig for den videre utvikling av kvadraturen. Arbeidet med

Detaljer

KOMPLEKS 493001 Risør politistasjon

KOMPLEKS 493001 Risør politistasjon KOMPLEKS 493001 Risør politistasjon Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Aust-Agder Kommune: 901/Risør Opprinnelig funksjon: Tollbod Nåværende funksjon: Politistasjon Foreslått vernekategori: Verneklasse 2,

Detaljer

VILLA FRIDHEIM, GNR 197 BNR 10 FNR 1, OG FRIDHEIM GNR 197 BNR 10, KRØDSHERAD KOMMUNE

VILLA FRIDHEIM, GNR 197 BNR 10 FNR 1, OG FRIDHEIM GNR 197 BNR 10, KRØDSHERAD KOMMUNE førstekonsulent Linda Veiby DERES REF. 98202844 DERES DATO postmottak@ra.no www.riksantikvaren.no VÅR REF. 06/1208-1 Ark. B-61 VÅR DATO Brev til likelydende parter - se adresseliste VILLA FRIDHEIM, GNR

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer VIK FENGSEL Kommune: 1417/Vik Gnr/bnr: 2/3 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr Omfang FENGSEL

Detaljer

St. Olavs hospital Øya Kompleks

St. Olavs hospital Øya Kompleks Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan St. Olavs hospital Øya Kompleks 9. april 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. GODKJENNING 3 2. BAKGRUNN 3 2.1. Forvaltningsplanens bakgrunn og formål

Detaljer

Opprør mot høyhus på Strømmen

Opprør mot høyhus på Strømmen Opprør mot høyhus på Strømmen Strømmen Sparebank presenterte sin planer for planutvalget onsdag 13. mai i Skedsmo Rådhus. Forslaget har fortsatt 14-15 etasjer med boliger. (Kommunepolitikerne var forøvrig

Detaljer

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen.

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Arkeologisk kulturminne Arkeologiske kulturminner er fysiske spor og levninger etter

Detaljer

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter Situasjonen før og etter ombygging/nybygg Arkitekt kontor Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo div.a Arkitekter Tekst: Henriette Salvesen, div. A arkitekter Foto: Jiri Hav ran og div. A arkitekter 22 div.a

Detaljer

KOMPLEKS 13944 Villa Rød

KOMPLEKS 13944 Villa Rød KOMPLEKS 13944 Villa Rød Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Rogaland Kommune: 1103/Stavanger Opprinnelig funksjon: Bolig Nåværende funksjon: Barnevernsinstitusjon Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,

Detaljer

X 6528000 X 6527850 X 6527700. Kart med plangrense. Detaljregulering for kvartalet Jærveien - St.Olavsgate. Plan 2013102

X 6528000 X 6527850 X 6527700. Kart med plangrense. Detaljregulering for kvartalet Jærveien - St.Olavsgate. Plan 2013102 X 6528000 Y 311400 Y 311550 X 6527850 X 6527700 Kart med plangrense Detaljregulering for kvartalet Jærveien - St.Olavsgate. Plan 2013102 MÅLESTOKK 1 : 1500 BYPLANSJEFEN I SANDNES,27.02.2013 NORD FYLKESRÅDMANNEN

Detaljer

KOMPLEKS 9900058 BUPA Fjellbrott

KOMPLEKS 9900058 BUPA Fjellbrott KOMPLEKS 9900058 BUPA Fjellbrott Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Totalt antall bygg: 4 Buskerud 625/Nedre Eiker Ungdomspsykiatrisk behandlingshjem Verneklasse

Detaljer

Planbestemmelser for Anton Gisle Johnsons vei og tilstøtende del av Haakon 7. gate.

Planbestemmelser for Anton Gisle Johnsons vei og tilstøtende del av Haakon 7. gate. Planbestemmelser for Anton Gisle Johnsons vei og tilstøtende del av Haakon 7. gate. Dato for siste behandling i planutvalget: Vedtatt av bystyret: Sak nr.: formannskapssekretær -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

KOMPLEKS 2576 BERG FENGSEL

KOMPLEKS 2576 BERG FENGSEL KOMPLEKS 2576 BERG FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Vestfold Kommune: 704/Tønsberg Opprinnelig funksjon: Fangeleir Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 91/1 AskeladdenID: 166299 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan ST. OLAVS HOSPITAL PSYKISK HELSEVERN AVD. ØSTMARKA

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan ST. OLAVS HOSPITAL PSYKISK HELSEVERN AVD. ØSTMARKA Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer ST. OLAVS HOSPITAL PSYKISK HELSEVERN AVD. ØSTMARKA Kommune: 1601/Trondheim Gnr/bnr: 413/124 413/122, 124 413/122 AskeladdenID: 148702 Referanse

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Tollvesenet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Tollvesenet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer GRAVNINGSUND TIDLIGERE TOLLSTASJON Kommune: 111/Hvaler Gnr/bnr: 29/14 30/27 AskeladdenID: 175311 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

Fra tomrom til tomter

Fra tomrom til tomter Mikroinfill Fra tomrom til tomter Vi er i dag alle kjent med behovet for flere boliger i Oslo. Etter vår mening er det rom for mange flere boliger i sentrum av byen. Vi ser på smale tomrom mellom eksisterende

Detaljer

KLAGE PÅ VEDTAK BLEKEBAKKEN 7 GNR 166 BNR 43

KLAGE PÅ VEDTAK BLEKEBAKKEN 7 GNR 166 BNR 43 Bergen kommune Etat for byggesak og private planer DERES REFERANSE VÅR REFERANSE DATO 20153117 13329003 13.10.2015 KLAGE PÅ VEDTAK BLEKEBAKKEN 7 GNR 166 BNR 43 Det vises til Etat for byggesak og private

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 SYDNESHAUGEN SKOLE Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/510 AskeladdenID: 175092 Referanse til landsverneplan: Kompleks 9900493 Omfang

Detaljer

Kulturminnedokumentasjon Nøstberget

Kulturminnedokumentasjon Nøstberget Kulturminnedokumentasjon Nøstberget Foto: Helivisjon Juni 2013 1 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 1 Sammendrag... 3 2 Bakgrunn for reguleringsarbeidet... 4 3 Mål, metoder... 5 3.1 Mål for dokumentasjonen...

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 TØYEN Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 999/261 229/166 229/110, 229/165 229/110 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren HORDALAND SIVILFORSVARSLEIR ESPELAND

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren HORDALAND SIVILFORSVARSLEIR ESPELAND Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer HORDALAND SIVILFORSVARSLEIR ESPELAND Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 290/55 290/55,1-6,8-9,41 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Kulturminner og kunst TEMAPLAN BEVARING SITUASJONSBESKRIVELSE. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Margrete Vaskinn

Kulturminner og kunst TEMAPLAN BEVARING SITUASJONSBESKRIVELSE. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Margrete Vaskinn Foto: Margrete Vaskinn Kulturminner og kunst TEMAPLAN BEVARING SITUASJONSBESKRIVELSE Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

Detaljer

Verktøy i plan- og bygningsloven

Verktøy i plan- og bygningsloven Verktøy i plan- og bygningsloven Kulturminner, kulturmiljø og landskap Riksantikvaren Line Bårdseng Verktøy Generelle bestemmelser Hensynssoner Retningslinjer Bestemmelser Samisk vannseide, Karasjok Busskuret

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 ALLEGATEN 70 Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/732 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 LANGNESVEIEN 3B, TROMSØ Kommune: 1902/Tromsø Gnr/bnr: 119/410 AskeladdenID: 175093 Referanse til landsverneplan: Kompleks 728 Omfang

Detaljer