Vandring med Jesjua. Erik Dahl DRØMSMIA. Pilegrim i det tjueførste århundre

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vandring med Jesjua. Erik Dahl DRØMSMIA. Pilegrim i det tjueførste århundre"

Transkript

1 Vandring med Jesjua Pilegrim i det tjueførste århundre Erik Dahl DRØMSMIA

2 Copyright DRØMSMIA 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller med avtaler inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Trykt i Tapir trykkeri 2007 Utgitt av DRØMSMIA, Tyholtveien 87D, 7046 Trondheim Web-adresse: ISBN

3 Innhold Forord... 5 Vandringer... 7 Ut på tur...9 Vi gikk og vi gikk...11 Avdeling fremad arrs!...14 Vandring med vinden...17 Management by walking around...19 En jødisk omstreifer...23 Hvorfor kalle ham Jesjua?...25 Forberedelser for en vandring...30 Hvor vandret Jesjua?...34 Opp mot Jerusalem...39 På hellige stier...43 Til Emmaus...45 På tur i ødemarken...47 I en isørken...49 En pilegrimsvandring...53 Ørkenvandring i det hellige land...59 Vandring i undring...63 Vandringssanger...65 Det ljomet over Vidda...67 I kirke og på leir...69 Davids salmer...74 I ukjent landskap...79 Innvandring og utvandring...81 Stress og buddhisme...83 Trodde Muhammed på Jesjua?...85 Fundamentalisme...88 Hadde Jesjua fått fredsprisen?...91 Vandring i den virtuelle verden...93 Web: Where do you want to go today?...95 Postmodernisme...98 Markedsliberalisme Jeg er kommunikasjonen Guds web er online

4 Med målet i hjertet Et siktepunkt under vandringen Om å vandre i Ånden Guds utrustning for turen Treet som går Veivalgene Vandring med fattige Avmarsj Referanser

5 Forord Denne boka skal handle om å gå. Eller vandre et litt mer gammeldags ord, kanskje. Vandring er liksom noe mer målbevisst. Dessuten innebærer det at man flytter seg over en lengre avstand. Men ikke for det det går an å vandre omkring uten å komme av flekken. For eksempel kan man la tankene vandre. Det er vel omtrent det samme som å drømme seg bort. Boka er litt seriøs også. Vi snakker om vandring i kristen forstand, og da betyr det ikke bare bruke beina, men om livsløpet under et større perspektiv. Billy Graham skrev nylig en bok om dette. På norsk har den fått tittelen Livsreisen. Hans bok er ment som en håndbok på veien. Min vandringsbok er nok ikke så profesjonell som Billy Grahams. Den er dessuten skrevet i en mer spesiell sammenheng. Utgangspunktet er faktisk vandring både turer i fjellet, slik vi er vant til her i Norge, og pilegrimsvandringer. Slike vandringer har jo fått en renessanse i den senere tid. Meningen var at boka skulle begynne med de første skritt. Men når ble de tatt? Det er jo ikke bare mennesker som går! I alle fall gjør alle virveldyr det, og krypdyrene også. Om fuglene vandrer, kan jo diskuteres. Men deres forfedre, dinosaurene, vandret i hvert fall rundt på jorda for mer enn 35 millioner år siden. Så vandringens historie er lang. Det står faktisk i Bibelen, i skapelsesberetningen, at Gud selv vandret rundt i hagen. Men om vi begrenser oss til menneskeheten, har vandringer foregått til alle tider. Det var korte og lange turer, med få eller mange deltakere. Til tider skjedde det rene folkevandringer mellom kontinenter. Det er interessant å se hvordan ulike kulturer har sett på vandring. Et eget kapittel handler om det. Før i tiden gikk man mye mer enn i dag. Det var jo naturlig, ettersom de ikke hadde biler eller fly, tog og sykler for den del. En av de som vandret rundt, var faktisk Jesus. På sitt eget språk ble han kalt Jesjua. I deler av boka bruker jeg hans riktige navn. Hensikten er å prøve å bore litt inn i den jødiske kulturen han var en del av. Men det er også et mål å avdekke sider ved budskapet hans som vi kanskje ikke har skjønt helt i vår kultur. Dette er en utfordrende oppgave, og jeg nærmer meg den med stor ydmykhet. Vandring med Jesjua er et hovedtema. Samtidig finner du en del stoff her om vandring fra ulike synsvinkler. Kanskje er det rett og slett en tur på fjellet. Ett kapittel handler om en fottur i ørkenen. Mens man vandrer slik, gjør man seg mange tanker. Dette er 5

6 kanskje grunnen til at ordene vandring og undring hører nøye sammen. Når man går slik og vandrer i alle fall da vi, som unge gutter, gikk langturer i norsk natur er sangen en følgesvenn. Vi gikk og gaulet i skogen og ut over fjellvidda. Det var nok ikke alltid like vakkert, men det var ekte. Faktisk er mange av de kjente sangene og salmene våre nettopp vandringssanger. Jeg gjengir noen av dem for å forstå det litt bedre. Vandring kan være slitsomt. Det er ikke en gang alltid man kommer fram til målet, om man vet hva målet er. Vandringen kan gå gjennom ørken eller over fjellvidder, i dype skoger eller på tvers av daler. Også i overført betydning møter vandreren hindringer. Vandring med Jesjua har alltid medført utfordringer og hindringer. I dagens verden kan man si at disse hindringene har fått en egen karakter. Vårt moderne samfunn står foran store utfordringer. Vi er kanskje på toppen av en høykonjunktur. Å tilpasse seg en nedgangstid blir ikke lett. Kloden vår er blitt mindre, og spørsmålet om hvordan vi skal forvalte den til alles beste blir stadig mer påtrengende. Jeg tror faktisk at religionen vil spille en stor rolle i den sammenhengen. Budskapet om Jesjua er så spesielt at det blir aktualisert på en helt ny måte. Den siste sekvensen i boka handler nettopp om dette. Ved å ta det kristne budskapet inn over seg, kan man møte utfordringene med pågangsmot. Og mer enn det: man blir del av et verdensomspennende fellesskap som har et felles siktepunkt. Man kalles til medvandring med andre, kanskje aller mest med dem som er underprivilegert i verden. Jeg takker Asbjørn Hirsch, Notto Thelle, Anders Mikal Holen og Dagfinn Rian for gjennomlesning av deler a manuskriptet og gode råd. Faktaopplysninger er grundig dokumentert. Det vises til referanselisten bak i boka, der kildene er ordnet alfabetisk. For å lette leseligheten, er ikke kildehenvisningene tatt med i selve teksten. Derimot er alle henvisninger til bibelvers gjengitt, slik at du kan slå dem opp. Det er min bønn at denne boka må bli til velsignelse for alle som vandrer i skog og fjell, men også for dere som best liker å vandre i fantasien hjemme i sofakroken. Trondheim i desember 2006 Erik Dahl 6

7

8 8

9 Ut på tur Pusten går ganske jevnt. Jeg hiver etter den i blant. Svetten siler sakte. Vann på ryggen. Musklene i beina verker lett. Er jeg ikke på toppen snart? Men jeg er ikke så oppmerksom på kroppen. Tankene svever om andre ting. Man glemmer på en måte seg selv og at man er litt sliten. Disse setningene ble skrevet nylig mens jeg gikk opp den legendariske Vårstigen øverst i Drivdalen, på vei opp mot Dovreplatået mellom Oppland og Trøndelag. Turen, som er på vel seks kilometer, anbefales både for kulturinteresserte og for dem som vil ha en spennende opplevelse med flott utsikt. * * * En annen, ganske alminnelig, dag. Det gikk liksom av seg selv. Den ene foten beveget seg foran den andre uten at jeg egentlig tenkte på det. Hjertet slo jevnt. Pusten var også rolig. Noen ganger gikk pusten nesten i takt med fottrinnene. Hva jeg følte mens jeg vandret bortover veien? En slags velvære, kanskje. Det var jo helt naturlig. Mennesket har jo gått til alle tider ja, det har jo dyrene også, forresten. Jeg har gått siden jeg var mindre enn ett år. Dette var en lett og avslappet vandring. Det var bare en kort tur i nabolaget. Andre ganger har det vært atskillig mer krevende å gå. Jeg har vært med på noen lange vandringer. De aller lengste har nok foregått på ski. En gang gikk vi tretten mil på ett døgn. Men det har også vært noen lange marsjer til fots sommerstid. Spesielt husker jeg en skikkelig langvandring i Børgefjellet i Nordland fylke. Sammen med en kamerat skulle jeg bruke en ukes tid på å gå gjennom den store nasjonalparken og havne i Sverige. Vi skulle fiske underveis og hadde derfor ikke tatt med så mye mat. Problemet var bare at etter tre dager hadde vi nesten ikke fått fisk. Beslutningen ble tatt: vi gikk de tre milene tilbake til startstedet ved Majavatn for å proviantere, og så tilbake de samme milene til teltet vårt. Det ble seks mil til sammen på en og samme dag. Marsjen foregikk i fritt lende, uten sti, og det var flere steder man måtte krysse ganske store elver. Du vil kanskje hevde at det ikke går an å huske hva som fylte sinnet, når det er førti år siden denne turen. Men faktisk er nettopp slike tanker noe av det man sjelden glemmer. Jeg husker jeg gikk og nynnet på salmen Herre Gud ditt dyre navn og ære av Petter Dass. og alle tinde skal brått forsvinne... Jeg husker dessuten veldig 9

10 godt at vi var på jakt etter mygg, og at vi en gang slo tretten i en smekk. Og jeg husker at musklene verket på slutten Ellers gikk vi nok litt i ørska de siste milene. Kameraten min er vanligvis nokså glad i å snakke, og praten gikk livlig de første milene. Vi måtte nå butikken før den stengte klokka fem, og det var dét som opptok oss mellom tre og halv fem. Det dreidde seg om å få kroppen til å yte litt mer, og om å spare inn noen minutter ved lure veivalg. Vi var nok svette og våte på beina, men det bekymret oss ikke. Selve vandringen var en glede i seg selv. Som kjent er nettene lyse nordpå sommerstid, og det var ikke skikkelig mørkt da vi kom fram til teltet ved halv ett-tiden denne juninatten. Om kroppen var sliten? Jo, selvsagt. Sliten og sulten. Men samtidig følte vi en intens velvære og tilfredshet over at vi virkelig hadde gjennomført denne lange turen. * * * Det spørs om de tenkte slik, israelittene, da de for mange tusen år siden la over Sivsjøen øst i Egypt og startet vandringen mot det hellige land. Det som kan ha stått i hodet på dem i hvert fall i begynnelsen var nok å komme unna slavedriverne sine, faraos menn. Etter hvert fikk de forresten andre tanker, og de hadde det langt fra komfortabelt de førti årene turen varte. Mat var det svært dårlig med, og klimaet var varmt og til tider nokså ubehagelig. Vi vet ikke om de hadde dyr med seg under vandringen, men trolig ble dyrene slaktet, slik at turen foregikk til fots. Vi vet at lederen deres, Moses, var opptatt av den allmektige Gud som ledet dem. Men samtidig kan vi lese i mosebøkene at mange av medvandrerne hans var nokså likegyldige i så måte, og at de flere ganger prøvde seg på opprør. 10

11 Vi gikk og vi gikk Man vet ikke sikkert når mennesket tok de første skritt på to. Trolig skjedde det i Øst-Afrika for noen millioner år siden. Nå er ikke menneskene de eneste som går det gjør selvfølgelig også pattedyrene, krypdyrene og fuglene. Faktisk finnes det også roboter som kan gå. Men la oss i denne omgang holde oss til menneskeheten. Hvor mange skritt har menneskene tatt gjennom tidene? Hvis vi som et gjennomsnitt antar at hvert menneske tar 18 skritt per minutt, eller 1000 i timen, det vil si skritt per dag, at gjennomsnittlig levealder historisk sett er 30 år og at det har vært 15 milliarder mennesker på jorda, kommer vi til skritt, eller bortimot en kvadrillion. Man har gått, spasert, løpt, spankulert, listet seg, marsjert, stormet fram og gått på tå. Ferdsel til fots har vært en daglig nødvendighet for nær sagt alle mennesker. Nå er det ikke alt som kan kalles vandring. Bevegelse internt i et hus kan for eksempel neppe falle inn under dette begrepet. Spaserturer i byen er i grenselandet man kan i visse tilfelle snakke om byvandring. Marsjering eller løp er heller ikke hva folk flest oppfatter som vandring. Det engelske to walk er vel det som nærmest ligger opp til vårt norske å vandre. I følge Webster s dictionary er hovedbetydningen å gå eller reise til fots i moderat fart. Om vi holder oss til begrepet gang (walking): den skiller seg fra løping og kryping ved at én fot berører bakken til enhver tid. Dette brukes også som definisjon når man skal avgjøre hva som er kappgang og hva som er løp i en idrettskonkurranse. Selve strategien vi bruker når vi går kalles dobbelt pendel. Én fot forlater bakken og svinger forover i hofteleddet. Dette er den første pendelbevegelsen. Foten treffer så bakken med helen, og man ruller fremover til tåen en invertert pendelbevegelse. Fysisk sett er det en ganske genial prosess som er nokså energibesparende. Hvorfor går vi? Ofte er det selvsagt fordi vi skal fra et sted til et annet. Men noen ganger spaserer vi fram og tilbake som tidsfordriv, eller vi går om kapp i en konkurranse. Noen går på catwalk for å ta seg ut, og noen går rett og slett for å holde seg i form. Før gikk man mer enn nå. Da var vandring en viktig måte å ta seg fram på kanskje den eneste. Nå har vi jo andre måter hvis vi skal mer enn noen meter. Det er lett å sette seg i bilen eller 11

12 kanskje ta en sykkel. Når vi skal langt, tar vi fly, tog eller båt. Men mange bruker bilen da også, selv om de skal til utlandet. Behovet for å bevege seg er jo også blitt redusert etter at vi fikk telekommunikasjon. Dagens energiknapphet og globale oppvarming kommer sikkert til å få folk til å bruke slike midler enda mer enn de gjør i dag. Nå er det faktisk blitt et problem at folk går for lite. Man blir sittende stille på jobben foran en skjerm eller bak et ratt. Derfor har Landsforeningen for hjerte- og lungesyke startet en kampanje for å få folk til å gå. Aksjonen har fått navnet Hvert skritt teller. Man ønsker å få folk flest til å bevege seg mer gjennom en morsom, tilrettelagt og inkluderende folkebevegelse. En teller registrerer skrittene dine hver dag. Det kan være et mål å komme opp i skritt. Man innser at aktivitet og fysisk mosjon er helseforebyggende og bidrar til å skape livsglede. Kampanjen er støttet av en rekke fremtredende personer innen norsk idretts- og samfunnsliv. I kan du lese om den på * * * Sånn er det nå. Før gikk folk med blodsmak i munnen over fjellvidder og gjennom ørkener. Nå går man på tredemøller for å holde seg i form uten egentlig å komme av flekken. Vi lærte kanskje å gå i ettårsalderen. Noen har selvsagt mistet evnen til å gå. Det kan skyldes alderdom, sykdom eller skader av ulike slag. Vi skal ikke glemme dem. Vi kan gå alene. Men ofte synes vi det er hyggelig å gå sammen med noen andre, i hvert fall når vi er ute på vandring. Det kan være for selskapets skyld, for å ha noen å prate med underveis. Sannsynligvis lærte menneskene å holde sammen i forhistorisk tid, rett og slett for å sikre slekten mot angrep fra dyr og andre fiender. Dette samspillet er trolig en av hovedgrunnene til at mennesket homo sapiens har fått en så dominerende stilling på jorden. Noen ganger er det veldig mange som slår seg sammen i vandringer. Vi kjenner alle begrepet folkevandringer. Ikke all forflytning i slike vandringer foregår til fots, men under folkevandringstiden i det første årtusen etter Kristus brukte man nok for en stor del beina. Enkelte av disse vandringene var forresten fremprovosert av at andre folkeslag kom østfra til hest. I våre dager kan fellesvandringer i naturen eller mer urbane strøk være spontane. Man slår seg rett og slett sammen i større eller mindre grupper og går fra ett sted til et annet. Noen organisasjoner 12

13 tilbyr faste opplegg for slike turer. I norsk natur har turistforeningene lange tradisjoner. I tillegg til opplegg for turer, har de arbeidet i halvannet århundre med å tilrettelegge ruter. Tilsvarende aktivitet foregår selvsagt i de fleste andre land også i varierende omfang. Noe ganske nytt i Norge er de såkalte pilegrimsvandringene. Jeg vet ikke om det er laget noen eksakt definisjon av hva en moderne pilegrimsvandring er. Det vises til middelalderens vandringer, blant annet til Jerusalem, Santiago de Compostela og Nidaros. Men den gangen hadde man forestillinger om at det skulle gjøres sjelebot ved å besøke relikvier, noe som virker nokså fremmed for vår tids mennesker. En moderne pilegrimsvandring er vel heller en kombinasjon av en naturopplevelse med flukt fra en travel hverdag eller en vanskelig livssituasjon og et ønske om å åpne seg for det guddommelige. I denne boka vil pilegrimsmotivet ligge under hele veien. Kanskje kan den være med på å kaste lys over hva en moderne pilegrim er, sett fra en norsk kulturell synsvinkel. 13

14 Avdeling fremad arrs! Ikke alle vandringer foregår tilfeldig i små grupper. Noen ganger er det hele svært organisert, som for eksempel når en militæravdeling har eksersis. Jeg har faktisk en fortid som offiser i det norske forsvaret. Lojaliteten til fellesskapet har jeg beholdt, selv om lysten til å sende granater over folk i ukjent land har bleknet atskillig. Etter å ha sett resultatene av slike granater i Eritrea, der halvparten av husene hadde skuddmerker fra tretti års krig, og etter å ha pleiet nært vennskap med flyktninger fra Sarajevo, som ble bombardert med artilleri i fire år, har faktisk romantikken rundt skytingen blitt borte. Men marsjering er jo spennende på sitt vis, enten det dreier seg om musikkorps eller militæravdelinger. Det er som en slags dans. Inne i avdelingen må alle være oppmerksomme på sidemennene. I dette kapitlet har jeg likevel ikke tenkt å skrive om hva som skjer i troppen som marsjerer, men prøve å fortelle litt om det som foregår i hodet på befalingsmannen. Nå er det selvsagt like mange mennesketyper blant befal som det blant andre mennesker, men jeg innbiller meg at situasjonen gjør at man tenker noenlunde likt. I alle fall går praten befal imellom slik at man får en sterk følelse av fellesskap. * * * Den første gangen jeg som nittenåring hadde kommando over en avdeling, var ganske spesiell. Det var jo med en viss spenning man inntok plassen og ropte høyre om! Men etter at den første ordren var gitt, og man så at alle gjorde akkurat det som ble sagt, var på en måte redselen borte. Det var omtrent som å kjøre en bil eller sykkel, for den del. Man fikk følelsen av at dette mestret man. Etter å ha prøvd meg som befalingsmann noen ganger og opparbeidet en viss selvtillit, oppdaget jeg jo raskt at ikke alle var like presise i utførelsen av ordren. Det var noen som var trege i vendingen, enten fordi kroppen deres ikke ville lystre slik de ønsket, eller kanskje fordi det lå en viss protest i det mot situasjonen og kanskje befalingsmannen selv. Men jeg lærte meg ganske raskt å takle slike uoverensstemmelser. Fordelen du har som befal er at de aller fleste er positive og utfører ordren som gis. Det blir derfor ganske lett å oppdage avvikere og korrigere dem. 14

15 Noen ganger er dette likevel ikke fullt så enkelt. Jeg husker spesielt en liten episode ved Brigaden i Nord-Norge. Jeg hadde kommando over et kanonbatteri, det vil si omtrent 120 mann, og vi skulle forflytte oss noen kilometer, til dels gjennom bebygd område. Men det var nok noen som begynte å bli lei hele militæret, og stemningen i batteriet var ikke spesielt god. Avdelingen marsjerte på seks rekker, det vil si omtrent tjue bak hverandre. Men jeg så at de siste begynte å sakke akterut og til og med småfleipe, noe som ikke var tillatt. Slike små utfordringer får enhver befalingsmann nokså ofte. Det handler om å bruke litt sunn fornuft i tillegg til å følge reglementet. Man blir fristet til å bruke kollektiv avstraffelse for å få alle inn i folden. Det jeg gjorde var å beordre holdt, helt om, og så lot jeg soldatene marsjere et godt stykke tilbake. Vi kom fram til leiren en halv time senere enn planlagt, og fritiden denne dagen ble redusert tilsvarende. Hvorfor skriver jeg om dette i en bok om vandring? Jeg tror det bare er et lite eksempel på hvordan mange vandringer har foregått, både før og i vår tid. Vi går på kommando. Det skjer etter et nøye fastlagt mønster. Fri tanker og kreativitet blir ikke oppmuntret, og i hvert fall ikke tanker som går på tvers av de alminnelige oppfatningene i samfunnet eller det som passer for dem som har kommandoen. Marsjering er en av de beste måtene å oppøve disiplin på. Det er nok derfor Forsvaret benytter seg av denne litt gammelmodige måten å forflytte seg på, selv i dataalderen. Når vi går, innøves rytmen i kroppen, og der sitter den. Det er vel kanskje ikke riktig å si at vi blir som roboter, men det er veldig vanskelig å bryte ut for enkeltpersoner som marsjerer i en avdeling. * * * Det går an å trekke denne parallellen over på det åndelige livet også. Kanskje er det nettopp slik religionene har vært brukt og misbrukt opp gjennom tidene. Ved å kreve en felles trosbekjennelse, lest av alle i kor, sikrer man seg disiplin i rekkene. Avvikere blir straffet på ulikt vis, og man benytter seg kanskje av kollektiv avstraffelse. Heldigvis er slik disiplinering ikke noe fremtredende trekk i vår vestlige form for kristendom. Men den er ikke fremmed om man går litt tilbake i historien det er nok å nevne hekseprosessene og alle de religiøst inspirerte krigene i Europa. I dag er kanskje slik disiplinering mer fremtredende i noen muslimske miljøer, men ikke 15

16 bare der. Når man tenker på de mulighetene moderne datateknologi gir for slik ensretting, blir man skremt. For meg er det en befriende tanke at Bibelen ikke presenterer en slik autoritær gudsdyrkelse. Tvert imot møter vi en kjærlig gud som gir full frihet til å velge. Jeg kommer litt tilbake til det i et senere kapittel. 16

17 Vandring med vinden 28. august Datoen er skrevet i svarte amerikaneres hjerter. Det var den dagen bortimot en halv million svarte marsjerte mot Washington. Det var forresten noen hvite blant dem også. Ved avslutningen av marsjen, foran Lincoln-monumentet vis a vis Capitol Hill, holdt Martin Luther King Jr sin berømte tale: I have a dream. Kanskje litt mindre kjent for oss nordmenn: den 23 år gamle studentlederen John Lewis holdt også en tale for folkemengden. I en bok som kom for noen få år siden, har han fortalt nokså detaljert om sin innsats. Boka har tittelen Walking with the Wind. Der kan vi lese om tanker han gjorde seg under den store marsjen. John Lewis var også presteutdannet, og jeg tror vi kan si, en beundrer av pastor King. John var meget sentral i den praktiske gjennomføringen av borgerrettsdemonstrasjonene på 60-tallet. Senere har han hatt en karriere som politiker og er i dag medlem av Kongressen. I boka skriver Lewis om hva som skjedde både før, under og etter den berømte marsjen. Jeg hadde planlagt å la dette kapitlet handle om tankene hans mens han gikk der sammen med så mange andre på vei til Lincoln Memorial. Men i en bok på over fem hundre sider er det dessverre bare et lite avsnitt om selve marsjen. Det som sto i hodet hans, var nok den talen han selv skulle holde. Det er jo ikke så rart. Det er jo ikke hver dag man taler til så store forsamlinger. Det var en kraftfull demonstrasjon. Selvsagt er det noen som mener at de var for forsiktige at de skulle satt mer makt bak kravene for å oppnå konkrete resultater. Men ettertiden har vist at den ikkevoldslinjen som ble valgt, ofte er den mest effektive i det lange perspektivet. * * * Slike demonstrasjonstog er selvfølgelig ikke noe nytt. Folk marsjerer jo verden over på første mai. Syttende mai er vel også en slags demonstrasjon, selv om arrangørene hevder at toget er upolitisk. Men hensikten er jo å markere norsk nasjonalfølelse, suverenitet og frihet. Jeg er forresten blant dem som alltid har hatt litt problemer med 17de mai. Slik har det vært helt siden skoletogene i Oslo tidlig på 60-tallet. Det er ikke det at jeg er imot Norge og grunnloven, men hva med alle de andre folkene rundt i verden? Hvorfor skal vi feire 17

18 oss selv når vi vet at så mange andre har det mye mer vanskelig? Kanskje er ikke dette noe stort poeng, men jeg er altså ikke noen utpreget nasjonalist. Andre ganger går man i tog for spesielle saker. Nylig var jeg med å demonstrere mot klasebomber. Slike tog har nok sin virkning. Makthavere er redd dem store folkemasser som marsjerer kan være en trussel mot stabiliteten i et land. 18

19 Management by walking around I næringslivet skjer det stadig endringer. Det sies at ungdom som utdanner seg i dag, ikke kan vite hva slags jobber som vil være aktuelle når de er ferdige med skolen. Det eneste som er sikkert, er at alt er i endring. For å håndtere en slik utvikling og oppfylle de målene man setter seg i næringsliv og annen virksomhet, utvikles det stadig nye måter å organisere arbeidet på. Etter annen verdenskrig var ledelse inspirert av militære metoder basert på autoritet og disiplin. Men det viste seg at folk ikke alltid yter sitt beste når de blir kontrollert. Demokrati på arbeidsplassen og selvstyrte grupper ble populære begreper. Siden har det kommet uttallige nye metoder, mange med opprinnelse i USA. Noen av de mest populære er management by objectives (målstyring) og coaching, og i de senere år business process re-engineering og business services management. Reengineering er en ledelsesfilosofi som studerer virksomhetens samvirke med partnere og kunder. Man prøver så å bedre effektiviteten ved å endre de underliggende prosessene. Business services management går enda lenger i denne retningen, i det man skreddersyr datasystemer for å påskynde effektiviseringen. Én annen ledelsesfilosofi blir kalt management by walking around. Så vidt jeg vet ble begrepet innført av Peters og Waterman i Poenget er at lederen bør være synlig for de ansatte. Han bør derfor gå rundt og snakke med dem og få deres synspunkter. På den måten blir de forhåpentligvis inspirert til innsats. Tankegangen er at ved å vise at lederen bryr seg om de ansatte, får han også deres lojalitet, respekt og anstrengelser. Riktignok har denne filosofien ikke slått fullt igjennom. I 90- og 00-årene satset man sterkt på kostnadskutt og gikk over til mer kontrollerende metoder som re-engineering og business services management. IT og telekommunikasjon spiller da en stadig mer sentral rolle i ledelsesprosessen. Men fremdeles er management by walking around viktig, spesielt for politikere som er avhengig av å bli gjenvalgt. Et annet eksempel: Nylig ble den israelske ambassadøren i Norge opprørt for at ikke kong Harald besøkte henne da synagogen ble beskutt. Hun hadde forventet at han skulle vandret fra slottet til ambassaden hennes, noen hundre meter unna. Faktisk har management by walking around fått en viss renessanse også i næringslivet i det aller siste. * * * 19

20 Man vil kanskje bli overrasket over at management by walking around har lange tradisjoner svært lange. Det står faktisk om denne lederstilen i Bibelens første bok. Adam og Eva levde fremdeles i paradiset, og de hadde daglig hatt kontakt med Gud selv. Vi leser i 1. Mosebok 3,8 at de hørte Herren Gud som vandret i hagen i den svale kveldsvinden. Han kom for å se hvordan det sto til med dem. Dessverre gikk det ikke så bra, som vi husker. Adam og Eva hadde spist frukt av kunnskapens tre, noe Gud hadde sagt de ikke skulle gjøre. Syndefallet var et faktum. Det er grunn til å dvele litt ved Guds opptreden i denne beretningen. Vi er vel mest vant til å se saken fra Adam og Evas synsvinkel. Men hvorfor vandret Gud i hagen? Hvorfor brukte han nettopp denne lederstilen? Han kunne jo ha vært en autoritær sjef som stilte opp folk på geledd og ga dem ordre. Han kunne også ha drevet fjernkontroll med automatisk rapportering, eller han kunne vært demokratisk og spurt hvorfor de spiste eplet. Han kunne prøvd å få Adam og Eva inn på rett spor igjen. Men vi skal huske at Gud ikke utelukkende brukte den samarbeidende lederstilen. Jeg tror vi vil finne at han brukte alle lederstilene da Adam og Eva ble utestengt fra paradiset var han jo ganske autoritær. Jeg håper for øvrig du ikke synes jeg er for uærbødig når jeg omtaler Guds stil på denne måten, men det står altså nokså mye om dette i Bibelen, og hvis Gud ikke ønsket at vi skulle grave i det, tror jeg ikke han hadde latt sine profeter og disipler skrive om det heller. La oss i stedet gå inn i grunnteksten for å forsikre oss om at vi forstår det som står der riktig. Det nevnte verset fra 1. Mosebok 3,8 lyder omtrent slik på hebraisk: v-jesjeme u at-kol jehovah elohim mit-halekh b-gan l-ruah ha-jom. Her vil du trolig kjenne igjen Jehovah Elohim som oversettes med Herren Gud. Rett før dette navnet står kol som betyr en stemme eller en lyd. mithelakh er partisipp av verbet å gå eller vandre, halákh. jom betyr dag. Spesielt ber jeg deg legge merke til at ordet som på norsk oversettes med vind, ruah. Forstavelsen l- betyr til, for eller som. Men ruah kan også bety ånd. Denne dobbelte betydningen går igjen i hele Bibelen, og Den hellige ånd heter ruah ha-qódesh. Når vi på norsk sier at Gud vandret i den svale kveldsvinden, kunne man kanskje like gjerne sagt at Gud vandret der som ånd, eller at det var Guds ånd som var der. 20

21 Vi vet jo fra andre steder i Bibelen at Gud er ånd. Det er ikke slik at Den hellige ånd er én person og Gud Fader en annen. Jeg tror ikke det er dekning for å si at Gud har en kropp og at Adam og Eva så ham fysisk spasere i hagen. Det står at de hørte ham, og at stemmen hans lignet på en svak vind. Så mye om språklige detaljer. Det er likevel interessant å konstatere at Gud benyttet seg av noe som ligner på management by walking around og ikke de mer autoritære metodene a la business services management. Mon om vi her har en parallell til syndefallsberetningen? I business services management og andre nyere ledelsesfilosofier legger man vekt på at målet med virksomheten er definert på forhånd. Det er gjerne maksimering av aksjekursen eller noe sånt. Men ved å godta et slikt mål, har vi dermed spist et eple av kunnskapens tre? Er dette målet på kant med Guds vilje? En siste vinkling på Guds form for management by walking around er på sin plass. Gud tvinger ingen til å følge sin vei. Han har gitt oss fri vilje. I bibelordet jeg siterte, kan ruah ha-jom også oversettes med dagens vind eller kanskje dagslyset. Etter natten følger ubønnhørlig en dag. Vi kan prøve å skjule oss fra Gud om natten, og vi kan lage all verdens avanserte kontrollsystemer og sikkerhetsmekanismer for å styre verden. Men de vil alle bli avslørt når Gud lar dagslyset gjennomskue oss. * * * Så kan man spørre seg: hvilken stil brukte Jesus da han var på jorden? Var han visjonær, en coach, brukte han samarbeidsledelse, var han demokratisk, praktiserte han eksemplets makt eller var han autoritær i sin lederstil? Trolig nikker du umiddelbart gjenkjennende til begreper som visjonær ledelse og eksemplets makt. Jesus var i hvert fall ikke autoritær, selv om han var nokså bestemt. Han tvang ingen til å følge seg. Han drev vel også coaching ikke langt unna den stilen en suksessrik fotballtrener benytter seg av i dag. Jeg vil i den sammenheng hevde at han også brukte management by walking around om enn i en litt annen betydning enn vi pleier å anvende begrepet. I hvert fall vandret han mye rundt under sitt virke på jorden. Dette er tema for neste del av denne boka. 21

22 22

23

24 24

25 Hvorfor kalle ham Jesjua? Jesjua ble sannsynligvis født i den lille byen Betlehem (bet lehem = brødhus) i Judea i år 7 eller 6 f Kr. Moren var Maria, og faren ble regnet for å være Josef. Dette var et par år før kong Herodes den store døde. Herodes var da svekket av sykdom, og han hadde store problemer med indre stridigheter i familien. Da han hørte ryktet om at en kongssønn var født i Betlehem, skal han ha beordret at alle nyfødte gutter skulle drepes. Josef og Maria tok derfor med seg Jesjua til Egypt for en periode. Etter noen år flyttet de til den lille hjembyen Nasaret i Galilea. I følge Pixner skjedde dette i år 1 e Kr (se Matt 2,22). Navnet Nasaret har sannsynligvis sammenheng med det hebraiske natzor som betyr en som er beskyttet. Jesjua tilhørte nasaseerklanen. Etter det man antar, bodde han i Nasaret helt til år 27 eller 28, det vil si til han var 33 år. Men dette vet vi ikke sikkert. I det hele tatt vet vi nokså lite om Jesjuas liv og levnet mellom 6 f Kr og 27 e Kr. Det finnes en kort beskrivelse i evangeliene av en episode i år 6 e Kr, da familien var i Jerusalem i forbindelse med påsken. Trolig var de der hver påske. Jesjua var nok ofte i synagogen; det var vanlig for jødiske gutter. Men det står at han ikke hadde noen opplæring (Joh 7,15). Han lærte seg antakelig å lese hebraiske tekster på egenhånd. Noen mener at han også behersket gresk. Kanskje var han på gresk teater i den romerske byen Seppori, som lå bare seks kilometer fra Nasaret. Jesjua har sikkert vært sauegjeter som gutt det forteller lignelsene hans sitt klare språk om. Familien drev nok også litt jordbruk, med en liten kornåker og kanskje en vingård. Videre vet vi at Josef var en slags bygningsarbeider kanskje det vi i dag vil kalle en entreprenør og det er sannsynlig at Jesjua deltok i dette arbeidet. De kan ha hatt noen arbeidere i sin tjeneste. Det er ikke usannsynlig at de var med på å bygge Seppori. Det er visse tegn som tyder på at Jesjua kan ha oppholdt seg i en kortere eller lengre periode i et essenersamfunn, for læren hans har mange likhetspunkter med deres. Brother Nazariah mener at han var knyttet til essenere ved Karmelfjellet. Døperen Johannes har også mye til felles med essenerne, med ekstrem renhet og renselsesbad. Det kan tyde på at han var påvirket av Qumransamfunnet ved nordenden av Dødehavet. Men Jesjua talte om at man må være der folk er, og ikke isolere seg slik essenerne gjorde. 25

26 Jesjua ble i følge Pixner døpt av Johannes i Jordan i januar 28. Dette dannet starten på hans virke. I årene som fulgte var han meget aktiv, og det skal det fortelles om i neste kapittel. Vi har relativt god dokumentasjon fra denne perioden i evangeliene, selv om det kan være vanskelig å sortere ut rekkefølgen på de ulike hendelsene som er beskrevet der. Jesjua ble korsfestet og døde i april 30, men sto opp igjen og levde i hvert fall 40 dager til. Hva som egentlig skjedde i himmelfarten har jeg fundert på. En mulighet er at dette var hans virkelige død i legemlig forstand. En annen mulighet, som kirken har hevdet opp gjennom historien, er at han ble tatt (levende) opp til Gud Fader. Jeg går ikke nærmere inn på dette her. * * * Du spør muligens hvorfor jeg bruker navnet Jesjua, og ikke Jesus, som er alminnelig i dag. På den annen side: hvis en nordmann egentlig heter Pål og vi leser i engelske bøker at navnet skrives Paul, vil vi reagere. Jesjua var navnet på morsmålet hans, så vidt forskerne har funnet ut. Jesus Kristus er gresk på arameisk ble han kalt Jesjua MosjiaH. Likevel bruker jeg Jesus-navnet en del i senere kapitler i boka, der det faller naturlig. Enkelte forskere hevder at han som jøde egentlig snakket hebraisk, som er språket i det gamle testamente og som også tales i Israel i dag. Andre, for eksempel Pixner og Roth, mener at hebraisk stort sett var gått ut av bruk i Palestina på Jesjuas tid, for da snakket man arameisk i store deler av Midt-Østen. Avstanden mellom hebraisk og arameisk er ikke så voldsomt stor. Man kan kanskje sammenligne dem med norsk og tysk. Arabisk, et annet semittisk språk, er visstnok også utviklet fra arameisk. På moderne hebraisk kaller noen Jesus Jesju mens andre bruker den eldre formen Jesjua. På arabisk heter han Isa. Arameisk levde videre etter Jesjuas tid og snakkes fremdeles av en ganske små grupper i Syria og Irak. Jeg vil ikke gå nærmere inn på disse problemstillingene. Derimot vil jeg si noen ord om den jødiske tradisjonen Jesjua vokste opp i, fordi det kan bidra til å forstå budskapet hans bedre. * * * En sentralt begrep i jødisk kultur uttrykkes ved det hebraiske l- khaím som betyr til livet! Det uttrykker den kjærlighet til selve 26

27 livet som har kjennetegnet jødene gjennom alle tider. At uttrykket l- khaím har utviklet seg til også å bety skål, er en annen sak. Jesjua var meget glad i livet. Det står at han var en storeter og vindrikker. (Matt 11,19). Jeg tror at han var en levende person i ordets videste betydning. Jødene er opptatt av den daglige kontakten mellom himmel og jord. De kan trekke en direkte linje mellom et hvert aspekt av livet og Guds evige hensikt med oss. Som vi vet, praktiserer de monoteisme. Guds ære uttrykkes i det spesielle begrepet sjekhinah. Metaforen Guds hustru har vært brukt om sjekhinah, og også Den hellige ånd. Men det viktige i sammenhengen er at sjekhinah er overalt i alle ting i naturen, og til og med i teknologien. Alt skal derfor behandles med ærefrykt. Vi merker oss her den skarpe kontrasten til gresk filosofi, der man betrakter materien som ond. Kavvanah beskriver den altomfattende oppmerksomhet og hengivelse en gudfryktig jøde vil gi gudsforholdet sitt. Dette gjelder overalt og under alle forhold. Selv hverdagen er hellig. I vårt fadervår tilkjennegir vi en slik innstilling når vi sier ditt er riket, makten og æren. Endelig er det grunn til å understreke at jødenes begrep tro har mer med trofasthet å gjøre enn en intellektuell øvelse. Denne snarturen innom jødisk tankegang er sikkert svært ufullstendig, og interesserte oppfordres til å studere temaet nærmere. Men hovedpoenget er at Jesjua levde i en slik jødisk tradisjon, og ikke i den greskinspirerte verden som har oppfostret filosofer og teoretikere. Han tilhørte en oppriktig, gudfryktig familie som holdt de tradisjonene hevd og deltok i alle de religiøse festene: nyttår (rosj hasjanah) og soningsdagen (jom kippur) i september/oktober, løvhyttefesten (sukkot) noen dager senere, hanukkah midtvinters, kanskje folkefesten purim i februar/mars, men i hvert fall påske (pesakh) og pinse (sjavuot). Pesakh holdt minnet levende om utvandringen fra Egypt, mens sjavuot markerte at Moses fikk loven på Sinaifjellet. Jesjua holdt nok også sabbaten hellig, men han mente at det var lov å gjøre velgjerninger også på denne dagen. For meg hjelper alt dette til å forstå Jesjua og hans utsagn bedre. Han var en jordnær, praktisk og livsglad person. Jeg tror også han var fysisk sterk ellers ville han ikke klart å gjennomføre de lange vandringene sine. Dem skal vi komme nærmere inn på i et senere kapittel. 27

28 Hvordan så naturen ut der Jesjua levde? Jeg fikk nylig anledning til å besøke hjemlandet hans, gå på noen av de samme stiene og kjenne de samme luktene som han og hans samtidige. Jeg har sett hva slags hus de bodde i. Til og med litt av den samme maten som dem har jeg spist, blant annet petersfisken fra Gennesaretsjøen. Språket deres klinger i ørene mine: sjlama amkhon (fred være med dere) og ba u luqdam malkuteh dalaha (søk først Guds rike). Selve kulturen Jesjua levde i begynner derfor å bli litt tydeligere for meg. Det var for så vidt et fattig samfunn, men ikke preget av voldsom materiell nød. Galilea er et vakkert land. Folketallet rundt Gennesaretsjøen var antakelig høyere på Jesjuas tid enn det er i dag. Det var et levende samfunn der folk bodde i småbyer rundt sjøen. Dessuten hadde man de romerske befestningene, først og fremst Tiberias ved Gennesaretsjøen, Seppori oppe i landet og Skytopolis nede i Jordandalen. Jeg har også begynt å få et visst bilde av jødedommen og dens senter i Jerusalem. Jødene holder av sin Tanakh og legger stor vekt på historien om frigjøringen fra det egyptiske slaveriet. Hele Israel er jo fullt av historiske minnesmerker, og landet er tuftet på en meget sterk historisk tradisjon. Språket er rekonstruert etter eldgammelt mønster. Samtidig opplever jeg at relativt få jøder egentlig er interessert i religion. Kanskje så mye som 90% av dem karakteriserer seg som sekulære jøder. De har tatt med seg sin vestlige kultur inn i et område som i utgangspunktet levde på middelaldernivå. Det er ikke overraskende at det oppstår konflikter av det. Jødene har opp gjennom tidene vært avvisende overfor Jesjua. Men jeg har inntrykk av at det skjer noe med holdningen hos de religiøse av dem. Det har vært svært interessant å lese boka Ruach Qadim Aramaic Origins of The New Testament av jøden Andrew Gabriel Roth. Han forteller at han tidligere var en meget streng, rettroende rabbiner, men at han under sin forskning har oppdaget ting som han sammenligner med Paulus Damaskusopplevelse. Fra å bekjempe Jesjua med alle midler har han nå blitt en varm tilhenger av mannen fra Nasaret. Et poeng for Roth er at det nye testamente sannsynligvis ikke først ble skrevet på gresk, men på Jesjuas eget språk arameisk. Vi har i dag en arameisk versjon av det nye testamente fra 400-tallet som er blitt bevart i den østlige kristne tradisjonen, blant annet i Syria og Nord-Irak. Denne versjonen kalles Pesjitta. Roth har gjennom meget grundige studier kommet til at Pesjitta en må være eldre enn de greske grunntekstene, og at disse sannsynligvis er 28

29 blitt oversatt fra en arameisk grunn-grunntekst. (Man har lenge visst at Matteus-evangeliet sannsynligvis er oversatt fra arameisk, men i følge Roth gjelder dette de aller fleste andre bøkene i det nye testamente også. Unntaket er Johannes åpenbaring og noen av de siste brevene, som Peters andre brev og Johannes andre og tredje.) Man kan spørre seg hvorfor Paulus skal ha skrevet brevene sine på arameisk, men da må vi huske at dette var hans egentlige morsmål og at han stort sett skrev til jøder i de ulike menighetene. Brevene ble sikkert ganske raskt oversatt til gresk. Hva betyr det at grunnteksten til det nye testamente trolig er arameisk? For det første: man får oppklart en del feil i oversettelsene. Noen uforståelige avsnitt blir lettere å begripe. Men enda viktigere er det kanskje at det nye testamente og budskapet om Jesjua blir spiselig for jøder. Jesjua var selv jøde, og alt han gjorde skjedde i en jødisk kultur. Han ba ikke til Theos/Deus/Zevs (eller Gud ), men til YHWH, eller Maryah som det heter på arameisk. Ved å la dette strømme inn over seg, forsvinner noen av de motforestillingene jødene har hatt mot kristendommen og frelsen gjennom Jesjua. Kan dette være begynnelsen på oppfyllelse av den gamle profetien om at jødene skal begynne å tro på ham i de siste tider? Hva gjør dette med mitt syn på kristendommen? Jeg synes på en måte at Jesus (Jesjua) trer tydeligere frem. Han blir ikke lenger så skremmende, men en humørfylt, om enn ganske skarp, person. Hans sjlama amkhon (fred være med dere) virker både beroligende og utfordrende. 29

30 Forberedelser for en vandring En vandring med Jesjua krevde og krever ikke så mye utstyr. Hør her hva han sa om utrustningen disiplene skulle ha da han sendte dem ut på misjonsturné: Gå til de bortkomne sauene i Israels folk og forkynn: Himmelriket er kommet nær! Skaff dere ikke gull eller sølv eller kobbermynter til å ha i beltet, ikke veske til reisen, heller ikke ekstra kjortel eller sandaler eller stav (Matteus 10, 6-10). Det var sannelig ikke mye de skulle ha med seg. De fikk tydeligvis lov å bære én kjortel, sannsynligvis utenpå den vanlige klesdrakten innendørs. La oss i denne sammenheng prøve å rekonstruere hva Jesjua hadde på seg til daglig. Det er selvsagt ikke mulig å si noe sikkert om dette, men man vet en del om klesdrakten i Palestina på hans tid, og det er grunn til å tro at han ikke skilte seg vesentlig ut. For det første hadde han sannsynligvis en slags lang, enkel skjorte som i hvert fall gikk til knærne, og trolig helt til anklene. En slik skjorte kalles på hebraisk kuttonet. Mye tyder på at Jesjua hadde en hvit kuttonet, for Johannes sier at han skal komme igjen i hvit drakt (Åp 3,4). Johannes hadde jo levd sammen med Jesjua i flere år, så han burde vite det. Om Jesjua også bar en slags enkel bukse, vet vi ikke sikkert. I dag bruker folk i Midt-Østen ofte en slik bukse. I Eritrea har jeg selv opplevd det, og jeg har en slik drakt i skapet hjemme. Det var også vanlig å bruke et lendeklede, omtrent som et badehåndkle vi bruker på badestranden når vi skal skifte. Den kjortelen som omtales i skriftstedet jeg nevnte, var sannsynligvis en simla. Den ble brukt utenpå kittonet. Simla er i utgangspunktet et firkantet klesstykke, og det bæres ved at man legger det over en eller begge skuldrene. Jesjua hadde nok hvit simla. Kvinner hadde ofte flere farger i klesdrakten sin. Utenpå kuttonet kunne man ha en vest i stedet for, eller i tillegg til, simla. Rundt livet hadde folk flest trolig et enkelt belte. På beina hadde de som hadde råd til det, sandaler når de gikk utendørs. Sandalene ble tatt av inne i hus. Siden Jesjua oppfordret disiplene til ikke å ha sandaler når de skulle ut på turné, er det sannsynlig at han selv gikk barbeint. Ut fra dette ser vi at de materielle forberedelsene for en vandring med Jesjua ikke var veldig omfattende. En slik enkel utrustning var jo også idealet for mange munker i middelalderen. 30

31 Over Kveldsstemning i sørenden av Gennesaretsjøen Under Sennepsblomster ved Kapernaum

32 Samtidig tror jeg de som fulgte Jesjua på hans mange vandringer, hadde mange forskjellelige slags klesdrakter. Hadde det ikke vært slik, hadde ikke Jesjua trengt å spesifisere hva de skulle ha med seg på misjonsturneene. * * * Det er lett å forstå at evnen til å gå var viktig i en tid da man ikke hadde motoriserte kjøretøyer. Det fantes selvsagt hestevogner, og noen red, men dette var forbeholdt de velstående. Folk flest gikk når de skulle noen steder. Derfor var det en katastrofe å miste evnen til å gå. Av samme grunn skjønner vi at flere av Jesjuas undergjerninger var knyttet til få lamme til å gå. Her er en av historiene: Mannen lå og vred seg. Han kunne ikke bevege seg ved egen hjelp. I 38 år hadde han vært syk. Båren han lå på, måtte bæres av slektningene hans eller tilfeldige forbipasserende. Det virket umulig for ham å komme ned til badedammen i Betesda, som han trodde ville gjøre ham frisk. Jesjua kom forbi. Ta båren din og gå! sa han. Den syke mannen tok ham på ordet og gikk! (Se Joh 5,1-15). Betesdadammen i Jerusalem, der dette skjedde, kan man fremdeles se, selv om den i dag ligger tolv meter under den moderne byen. Jeg var der selv for noen måneder siden. Det virker som om Jesjua bruker evnen til å gå som et bilde på selve livet. Når han setter folk i stand til å gå, er det det samme som at de får kraft til å leve. Kanskje noen som leser dette, er bevegelseshemmet eller ute av stand til å gå av andre grunner. Jeg tror ikke uten videre at Jesjua mener at alle mennesker skal bli fysisk i stand til å gå, selv om han helbredet en del av dem han møtte. Men alle blir satt i stand til å vandre i overført betydning, det vil si å leve et liv i nærkontakt med ham selv. Senere i denne boka vil jeg si mer om hva vandring på denne måten innebærer. * * * Hvor mange var det i følge med Jesjua når de var ute på vandring, og hvordan gikk de? Det varierte nok fra tur til tur. Flere steder står det at Jesjua gikk foran de andre. Ellers gikk han og snakket med sine medvandrere. Det var både kvinner og menn. Vi må tro at de tolv apostlene fulgte med på de fleste vandingene. 32

33 Dessuten var det noen kvinner: Maria Magdalena, Johanna, Susanna og mange andre. (Luk 8,2-3). Det står om kvinnene at de hjalp Jesjua og de tolv med alt de eide. Jeg tror at det var et fargerikt følge. Jesjua så det jo som en oppgave å gjøre folk friske. Det står flere steder at han var en livsglad person en storspiser og vindrikker. (Matt 11,19). Jeg tror det var et muntert følge, fullt av livskraft, når vi ser bort fra den siste vandringen til Jerusalem. 33

34 Hvor vandret Jesjua? La oss danne oss et bilde av hvor Jesjua og følget hans vandret. Selv om det er mye vi ikke vet om Jesjua selv, mener vi å ha relativt god oversikt over hvilke ruter han fulgte. Den aller første vandringen om vi kan kalle den det foregikk i mors liv. Josef og Maria vandret fra Nasaret, som ligger nord for den brede Jisreeldalen, opp gjennom Samaria og forbi Jerusalem til Betlehem, der Jesjua ble født. Kanskje hadde de med seg et esel, i hvert fall deler av veien. Like etter at gutten var født, rømte de til Egypt for å unnslippe kong Herodes den stores forfølgelse. Det var en lang og sikkert svært slitsom reise. Siden dro nok Josef og Maria til Jerusalem hvert år for å delta i påskefeiringen. Vi hører om én slik reise, sannsynligvis i år 6 e Kr, da Jesjua var tolv år. Da gikk han selvfølgelig selv og foreldrene glemte ham igjen i Jerusalem. Først flere dager etter at de hadde dratt nordover, returnerte de for å hente ham. Det er for øvrig et stort hull i beretningen i evangeliene fra Jerusalem-besøket i år 6 til Jesjua ble døpt av Johannes i Jordan. Jesjua har sikkert gått de fleste stedene i det hellige land, og kanskje utenfor landet også. Men det vet vi altså ikke noe sikkert om. Pixner mener dåpen skjedde i januar 28. Så var Jesjua i ødemarken og ble fristet av djevelen i førti dager. Man tror at dette foregikk i de dype dalene vest for Jeriko. Bryllupet i Kana ble sannsynligvis holdt i begynnelsen av 28. Det er trolig at de tok veien fra Nasaret forbi Megiddo og gjennom Samaria på Jerusalem-turene. Vi vet i hvert fall at Jesjua kom til Sykar i Samaria da han hadde vært på påskefeiring i 28. Det står at han var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved Jakobskilden. Da kom en samaritansk kvinne for å hente vann, og de hadde en interessant samtale. (Joh 4,1-26). Jesjua utvandret fra Nasaret i 28 og bosatte seg i Kapernaum ved Gennesaretsjøen. Han fulgte trolig den trange Duedalen nedover til sjøen. Her er det ikke bygd noen moderne vei, så det går an å se de gamle stiene. Forskerne mener at han ikke hadde noe eget hus i Kapernaum, men kanskje bodde han sammen med Peter og hans familie (i svigermorens hus) i hvert fall deler av perioden. Dette huset mener man å ha lokalisert, og det er bygd en kirke på søyler over stedet. Jeg besøkte dette stedet i

35 Over Duedalen vest for Gennesaretsjøen Under Kapernaum

36 Over Hermonfjellet sett fra vestsiden av Huladalen Under Synagogen i oldtidsbyen Qazrin

37 Fra Kapernaum vandret Jesjua rundt i de omkringliggende landsbyene: Nain, Magdala, Betsaida, Korasin og sikkert mange andre. Det var ikke så store avstander. I gjennomsnitt snakker vi om fem til ti kilometer mellom hver by; noen lå enda tettere. Det tok fra én til et par timer å gå fra en by til en annen, i relativt rolig tempo. Vi vet jo at Jesjua tok seg tid til å nyte den vakre naturen på disse vandringene: Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke, de spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem! (Matt 6,28-29). I mars måned opplevde jeg å se det stedet der han trolig uttalte disse ordene, og jeg kan bekrefte at det er vakkert. Mot slutten av sin periode i Galilea foretok Jesjua minst tre lengre reiser. Den første var hovedsakelig en sjøreise til Kursi på østsiden av Gennesaretsjøen (Mark 4,35-21). Der hører vi at han møtte folk som oppholdt seg i gravhuler. Den andre turen gikk nordover til Tyr i dagens Libanon, og derfra via Sidon østover til Cesarea Filippi øverst i Jordandalen (Mark 6,31-8,10). Det fortelles blant annet at han snakket med en gresktalende dame, noe som skulle tyde på at han behersket dette språket også, i tillegg til arameisk og hebraisk. På denne som på de andre turene gjorde han mange undre, og folk var overveldet og forundret (Mark 7,37). På den tredje vandringen som er beskrevet, gikk Jesjua og følget hans også til Cesarea Filippi, denne gangen opp gjennom Huladalen (Mark 8,13-9,33). Mange tror han gikk også opp på toppen av Hermonfjellet (2814 meter over havet) eller i hvert fall til en mindre topp i det samme fjellmassivet. I følge Pixner skjedde dette i oktober 29, trolig under løvhyttefesten. Vi får høre at Jesjua blir forvandlet foran øynene på Peter, Jakob og Johannes og at klærne hans ble skinnende hvite. Personlig klarer jeg ikke helt å frigjøre meg fra tanken at Gud kan ha benyttet seg av en snøstorm i dette tilfellet. De fleste vil nok hevde at dette er lite trolig, men tid og sted skulle altså tilsi at det er mulig. Hvor lange var disse vandringene? Et blikk på kartet antyder at turen til Tyr og Sidon må ha vært på minst 200 kilometer. En slik tur må ha tatt en måned eller mer. Stort sett har nok Jesjua og følget hans gått på veier eller godt oppgåtte stier. Den neste vandringen til Cesarea Filippi og opp på Hermonfjellet, var litt kortere, men opp på fjellet var det neppe god sti på den tiden. Jesjuas siste vandring før han ble henrettet gikk til østsiden av Jordan. Pixner mener han oppholdt seg i Batanea, om lag 20 kilometer øst for sørenden av Gennesaretsjøen. Deretter gikk han og 37

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Meditasjon over historien om Jesus og kvinnen v/brønnen Johannes 4,1-42

Meditasjon over historien om Jesus og kvinnen v/brønnen Johannes 4,1-42 Meditasjon over historien om Jesus og kvinnen v/brønnen Johannes 4,1-42 Johannes 4,1-6: Opptakten til møtet Jesus fikk nå vite hva fariseerne hadde hørt: at han vant flere disipler og døpte flere enn Johannes.

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN.

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. En påskevandring er som en reise der barna blir tatt med og får oppleve de ulike elementene i påskefortellingen på ulike måter. Barna får komme med hele seg og bli med på

Detaljer

Å lytte til Guds stemme. Kristin L. Berge

Å lytte til Guds stemme. Kristin L. Berge Å lytte til Guds stemme Kristin L. Berge 1 Teste ordet Du skal teste det du hører opp mot dette: 1. Er det i tråd med bibelen? 2. Kjenner du fred for det? Rom. 8:16 3. Test det opp mot andre? 4. Gir det

Detaljer

Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor høyt Gud elsker verden.

Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor høyt Gud elsker verden. Preken i Fjellhamar kirke 20. mars 2011 2. søndag i faste Kapellan Elisabeth Lund Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Det var dagen etter samtalen mellom døperen Johannes og de jødiske prestene (jf. Kap. 23), at Johannes beskrev Jesus med de

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2008 Et barn er født i Betlehem. Har det noe å si for livet vårt? Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde

Detaljer

BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL. 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys!

BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL. 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys! BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL 1. Velkomst 2. Sang ved elever 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys! Et lys skal brenne for denne lille jord. Den blanke himmelstjerne,

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper EN GUD SOM SER UT SOM JESUS Og de problemene det skaper JOH 14,8-10 Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9 Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge?

Detaljer

Profetier om Jesus i GT v/jørgen Storvoll 24.september 2014

Profetier om Jesus i GT v/jørgen Storvoll 24.september 2014 Profetier om Jesus i GT v/jørgen Storvoll 24.september 2014 Innledning Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Matt 5:17 Og

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Temagudstjeneste for Haukeland skole

Temagudstjeneste for Haukeland skole Temagudstjeneste for Haukeland skole Tirsdag 20. desember 2010 kl. 1130 Ansvar: 3. klasse og 7. klasse Inngang / Prosesjon ( 3. klasse m/ lys - mørk kirke) Inngangsord ( presten ) / (lys legges fremme

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

«Moses ble støttet opp av Aron og Hur, med det vant Israel seier over amalekittene»

«Moses ble støttet opp av Aron og Hur, med det vant Israel seier over amalekittene» STØ OPP HENDENE! 1. Mos. 17:8-16 8 Amalek kom og stred mot Israel i Refidim. 9 Moses sa til Josva: «Velg ut noen menn og dra så ut og strid mot Amalek! I morgen skal jeg stille meg på toppen av høyden

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel's bønn. Praksis. Roald Kvam 2008 I. Når kan vi be? A. Be til bestemte tider oppdag bønnens virkninger. Apg 13:22 (David), Dan 10:11 (Daniel).

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Når Gud er legen ...

Når Gud er legen ... Når Gud er legen... 1 Min sjel, lov Herren, glem ikke alle hans velgjerninger! Han tilgir all din skyld og leger all din sykdom. Salme 103,2.3 2 Når Gud er legen... Jeg holdt nettopp på å forberede meg

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

Kristendommen og andre kulturer

Kristendommen og andre kulturer Side 1 av 5 Bede Griffiths en engelsk munk i India Sist oppdatert: 1. desember 2003 Når en religion sprer seg til nye områder, tar den ofte til seg en del av kulturen på stedet den kommer. Og med tiden

Detaljer

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015 Misjonsbefalingene 7. juni 2015 Mosebøkene 1 Mos 12,3 - I deg skal alle slekter på jorden velsignes. 2 Mos 19,5-6: Dere skal være min dyrebare eiendom framfor alle folk; for hele jorden er min. Dere skal

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL)

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL) 3 timer pr.uke Bibelen, utgave 2011, og salmeboka Katekisme Kristendomshefter 3A, 3B, 3C, 3D, 3E, 3F og 3G. Tidsplanukenr. Innhold og fagmomenter Arbeidsmåter og aktiviteter Kompetansemål Salmer og bibelvers

Detaljer

I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet.

I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet. en I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet. Begge var rettferdige for Gud og levde uklanderlig etter

Detaljer

MENNESKER UTEN SJEL. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no

MENNESKER UTEN SJEL. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no MENNESKER UTEN SJEL Noen ganger sier vi at et hus har sjel, og forstår dermed at det har en stil og gjerne en alder, som gjør det spesielt i forhold til andre, mer alminnelige hus. Snakker vi derimot om

Detaljer

3. søndag i fastetiden 2016. Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet.

3. søndag i fastetiden 2016. Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet. 3. søndag i fastetiden 2016 Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet. Jesus sa til disiplene: Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. Og nå overdrar

Detaljer

Bibelen,- ikke deler av den,- men,- hele Bibelen,- er Guds eget ord.

Bibelen,- ikke deler av den,- men,- hele Bibelen,- er Guds eget ord. Bibelen GUDS Ord. Bibelen,- ikke deler av den,- men,- hele Bibelen,- er Guds eget ord. Bibelens bøker og brever,- hvor flere forskjellige personer har skrevet de ned,- så var det Den Hellige Ånd som dirigerte

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

OPPGAVER 3. runde. 8. 10. klasse

OPPGAVER 3. runde. 8. 10. klasse OPPGAVER 8. 10. klasse Våren 2013 8. 10. klasse Oppgave 1 Svar på spørsmål Oppgaven er hentet fra den utdelte teksten fra 2. Mosebok. Svar på spørsmålene. Tillatt tid på denne oppgavene er 5 minutter.

Detaljer

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997.

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. 1 Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. Matt 13,24-30 24. Han la også fram en annen lignelse for dem og sa: "Himlenes rike

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD?

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? Det er ikke alltid like lett å bli kjent med nye venner. Både deres atferd og omdømme påvirker det bildet vi danner oss. Til slutt kan vi til og med ende opp som uvenner

Detaljer

TILBAKE MOT GUD 6 SNU MAX LUCADO 7

TILBAKE MOT GUD 6 SNU MAX LUCADO 7 SNU TILBAKE MOT GUD Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender seg bort fra sine onde veier, skal jeg høre dem fra himmelen, tilgi dem syndene og lege landet.

Detaljer

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40)

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40) Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer

Detaljer

Den største og beste gaven

Den største og beste gaven Den største og beste gaven Når du nå i julen gir gaver, gir vi dem ofte i påvente av at noen gir deg noe tilbake. Hvis det er noen du gir gaver til som ikke gir oss noen tilbake, vil du sannsynligvis bli

Detaljer

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no NÅR TUNGENE TALER Den samme form for tungetale som gjør seg gjeldende blant karismatiske kristne er også utbredt i mange ikke-kristne miljøer. Ved første øyekast kan det se ut til at Bibelen selv forsvarer

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Preken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund Preken 2. s i åp.tiden 10. januar 2016 Kapellan Elisabeth Lund Prekenteksten i dag handler om døperen Johannes som står ved Jordanelva og døper folk. Vi skal få høre om hva som skjedde den dagen Jesus

Detaljer

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 & Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 Bibeltimeopplegg Kjære bibeltimeholder! Her kommer et opplegg for bibeltimer for sommerleirene 2013. Temaet for sommeren er La ditt rike komme. Bibelfortellingen

Detaljer

MARKUSEVANGELIET JESUS KOM SOM EN LIDENDE TJENER

MARKUSEVANGELIET JESUS KOM SOM EN LIDENDE TJENER MARKUSEVANGELIET JESUS KOM SOM EN LIDENDE TJENER FORFATTER BRED STØTTE I OLDKIRKEN: JOHANNES MARKUS SKREV NED PETERS UNDERVISNING OM JESUS. DE PLEIDE Å SAMLES HJEMME HOS MOREN HANS (APG 12:12) KANSKJE

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

Fagplan RLE i 3. trinn

Fagplan RLE i 3. trinn FILOSOFI OG ETIKK Bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne eksempler i mediene og bruk av internett Uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi

Detaljer

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Moses gjette småfeet til svigerfaren Jetro. En gang han drev feet over til den andre siden av ørkenen, kom han til Guds fjell. Da viste Herrens engel

Detaljer

Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen.

Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen. Nådegaver og Helbredelse. Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen. En bibelsk nytestamentlig menighet tror på og forkynner også denne bibelske sannhet om nådegaver og helbredelse. Dette

Detaljer

OPPGAVER 3. runde. 5. 7. klasse

OPPGAVER 3. runde. 5. 7. klasse OPPGAVER 5. 7. klasse Våren 2013 Oppgave 1 A Sett en strek Denne oppgaven er hentet fra den utdelte teksten fra 2 Mosebok. Sett en strek mellom personen/ene og setningen som passer sammen. Tillatt tid

Detaljer

tirsdag 2. oktober 12 Hvor Bibelen kom fra

tirsdag 2. oktober 12 Hvor Bibelen kom fra Hvor Bibelen kom fra Bibelfakta 1500 år å skrive 40 forfattere 20 forskjellige yrker 10 forskjellige land på 3 kontinenter 3 språk 2930 personer Likevel harmoni og sammenheng Hovedtema: Guds frelser

Detaljer

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro?

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? 2 3 4 1 6 Fysisk og åndelig helse henger sammen Min kjære, jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Preken julaften i Lørenskog kirke 24. desember 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

WILLIAM MARRION BRANHAM

WILLIAM MARRION BRANHAM Guds Ord Kom Til Profeten WILLIAM MARRION BRANHAM Jesus Kristus Er Gud Nå dette er åpenbaringen: Jesus Kristus er Gud. Jehova i det Gamle Testamente er Jesus i det Nye. Uansett hvor hardt du prøver, kan

Detaljer

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Inngang Preludium (alle står) Inngangssalme: salme 268 - melodi fra Rana Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i akt skal være, og alle sjele, de trette træle,

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

01129_170_WordofWisdom.qxd 12-14-2011 9:26 Page 1 Visdomsordet Visdomsor

01129_170_WordofWisdom.qxd 12-14-2011 9:26 Page 1 Visdomsordet Visdomsor Visdomsordet Ettersom vår fysiske tilstand påvirker oss åndelig, gir vår himmelske Fader oss bud med henblikk på å forbedre vår fysiske og åndelige helse. Som en del av Jesu Kristi evangeliums gjengivelse,

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP BOKMÅL INNHOLD FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SANG/SALME... 2 3. NÅDEHILSEN/ÅPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESNING...

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha. Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer