F R A NCO (BI F O) BE R A R DI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "F R A NCO (BI F O) BE R A R DI"

Transkript

1 folkebiblioteket FEBRUAR 2013 FRANCO ( BIFO) BERARDI F O RO R D T I L T H E U P R I S I N G - O N P O E T RY A N D F I N A N C E F R A NCO (BI F O) BE R A R DI LAUR A ELRICK SYLVÈRE LOTRINGER CHRISTIAN MAR AZZI JASPER BERNES PAOLO VIRNO RODRIGO TOSCANO ALEKSEI PENZIN Folkebiblioteket er en serie arrangementer og publikasjoner som diskuterer samtidspoesien, med vekt på forholdet mellom poesi, politikk og publiseringsformer. Folkebiblioteket er et samarbeid mellom Forlaget Attåt og Deichmanske bibliotek, avd. Grünerløkka i Oslo og redigeres av Paal Bjelke Andersen. Sats: PBA etter et design av Judith Nærland Forlaget Attåt 2013 FOLKEBIBLIOTEKET ER STØTTET AV: folkebiblioteket Disse tekstene ble skrevet i 2011, under den europeiske oppstandens første år, da det europeiske samfunnet gikk inn i en dyp krise som later til å være en krise i den sosiale forestillingsevnen, snarere enn i økonomien. De økonomiske dogmene har styrt den offentlige diskusjonen i tretti år og ødelagt den politiske tenkningens kritiske kraft. Selv om den globale økonomiens sammenbrudd har vist oss farene ved en økonomisk dogmatisme, er denne ideologien allerede blitt inkorporert i det levende samfunnets automatismer. Politiske avgjørelser har blitt erstattet av de teknologiske og språklige automatismene som ligger innbakt i den sammenkoblede globale maskinen, og sosiale valg har blitt underlagt psykologiske automatismer som ligger innbakt i den sosiale diskursen og den sosiale forestillingsevnen. Men omfanget av katastrofen som dette sammenbruddet representerer vekker til live den sosiale hjernens skjulte potensial. Det finansielle sammenbruddet markerer begynnelsen på en oppstand som vi så de første glimtene av i London, Aten og Roma i desember 2010, og som vokste seg massiv under Spanias acampada i mai og juni, i fire rasende augustnetter i de engelske forstedene og under bølgen av streiker og okkupasjoner i USA i LAURA ELRICK OKKUPERENDE POESI 1. I en fersk anmeldelse med tittelen «Preoccupation» skriver den San Francisco-baserte poeten Lauren Levin at «fallitten leder til nye former: den er stedet hvor sjangerreglene faller fra hverandre.» Hun snakker både om protest- og litteratursjangere, om estetikkens fallitt og de politiske standpunktenes fallitt, med andre ord om taktikk som har blitt til vane. Taktikk-som-blirvane, i litteraturen og på gaten. For eksempel (og vis meg et eksempel som ikke er i bevegelse mellom en mengde kulturelle registre og steder): formen de enorme, men offentlig godkjente protestmarsjene antok (eksempelvis anti-wto/ IMF-bevegelsen sent på 90- og tidlig på 00-tallet, eller antikrigsmarsjene rett etter 11.september): arrangørene søkte om tillatelse, og fikk de den, så dukket tusenvis av mennesker opp for å delta på arrangementet med taler og marsjer. Med noen få viktige unntak var disse hendelsene i høy grad regisserte, med mikrofoner og høyttalere, med band, Det europeiske sammenbruddet er ikke kun resultatet av en utelukkende økonomisk og finansiell krise dette er også en krise i forestillingen om fremtiden. Maastrichttraktaten har blitt til udiskutable dogmer, til algoritmiske formler og magiske besvergelser, bevoktet av den europeiske sentralbankens yppersteprester og promotert av børsmeklere og rådgivere. Finansmakten baseres på utnyttelsen av prekariøst, kognitivt arbeid: det generelle intellekt, som i sin nåværende form er skilt fra kroppen. Det generelle intellekt er i sin nåværende form fragmentert og fratatt mulighet til selvpersepsjon og selvbevissthet. Bare en bevisst mobilisering av det generelle intellekts erotiske kropp og en poetisk revitalisering av språket kan bane vei for en ny form for sosial autonomi. Irreversibilitet For min generasjon er det vanskelig å ikke på intellektuell automatikk forvente en dialektisk happy ending. På samme måte som gjenoppbyggingen av Wienkongressen ble fulgt av Folkets vår i 1848, på samme måte som fascismen ble fulgt av motstand og frigjøring, kunstnere, Hollywood-skuespillere og så videre, de var kort sagt voldsomt organiserte forestillinger, imponerende, men for det meste ineffektive (med unntak av, og dette er viktig, den rollen de spilte i å anspore og egge en ny generasjon aktivister, som tok lærdom av disse produktive fallittene). Vi kan sammenlikne det med hvordan det man ofte kaller avantgardistiske kunstpraksiser og -standpunkter har oppnådd institusjonell anerkjennelse i alle deler av akademia og i de store nasjonale litteraturorganisasjonene, og dermed, som Levinas sier, har blitt «forkalkede, kodifiserte og døde». Aktivist, aktivist, hvor skal du gjøre av deg? noe Occupy-bevegelsen responderte på ved organisatorisk å legge til rette for en direkte og demokratisk overtakelse av offentlige rom og ved å sette opp alternative selvorganiseringsformer (suppekjøkken, biblioteker, råd og forsamlinger). Sammenliknet med de sanksjonerte marsjene tiåret før er denne formen kaotisk og levende, legemliggjort dag etter dag, uke etter uke. Og minner den ikke også om de litterære, selvorganiserte DIY-formene FOLKEBIBLIOTEKET 04 1

2 så forventer min generasjon på politisk instinkt (68-generasjonen var på sett og vis den siste moderne generasjonen) at den sosiale solidariteten skal vende tilbake og det finansielle diktaturet reverseres. Denne forventningen kan virke villedende, vi burde kunne gjøre rommet for våre egne historiske prefigurasjoner større, bli i stand til å slippe tanken om det historiske fremskrittet og forestille oss muligheten for det irreversible. I dagens biologiskøkonomiske totalitære sfære, har inkorporeringen av de teknologiske og språklige automatismene som semiokapitalen produserer, skapt en form som ikke dominerer kroppen utenfra, men som er en mutasjon av den sosiale organismen selv. Dette er grunnen til at den historiske dialektikken ikke lenger er tilstrekkelig for å forstå prosessen og fremtidsutsiktene: muligheten for det irreversible er i ferd med å erstatte mulighetene for omveltning, altså må ideen om autonomi tenkes på nytt og med utgangspunkt i et slikt perspektiv. «Irreversibilitet» er et tabuord i moderne politisk diskurs, ettersom det står i motsetning til prinsippene om en rasjonell styring av flommen av hendelser noe som er en nødvendig forutsetning for rasjonell styring, og også humanismens viktigste bidrag til moderne politisk teori og praksis. Machiavelli snakker om Prinsen som en maskulin kraft som er i stand til å underlegge seg fortuna (tilfeldigheten, hendelsenes kaotiske flom), historiens feminine side. Det vi opplever nå, i den uendelig akselererende informasjonsfærens tidsalder, er følgende: den politiske fornuftens maskuline kraft kan ikke lenger underlegge seg og temme det feminine fortuna, ettersom fortuna legemliggjøres av den overbefolkede informasjonsfæren og den finansielle mikrohandelens kaotiske flom. Misforholdet mellom ankomstraten for ny informasjon og den begrensede tiden vi har til rådighet til bevisst å kunne bearbeide denne informasjonen genererer en hyperkompleksitet. Derfor er som har grodd frem i Nord-Amerika og andre steder de siste tiårene, og hvor mange av forlagene og organisasjonene nå har begynt å likne på proto-, infra-, utenom- eller kvasiinstitusjonelle (nyliberale?) former for verdiskapning? og hvordan denne inntakelsen av det offentlige rommet ved hjelp av radikale praktiserende relasjoner fører en inn i et fetisjerende forhold til symbolske rom. Av nødvendighet? Kunne et mindre fetisjert rom (enn Zucotti Park) vært tilholdssted for de nylig eiendomsløse (som i Occupy Atlanta) eller den forlatte sentrumsbygningen hvor man installerte Victor Hernandez Biblioteca (som i Oakland)? Eller er måten de faktiske rommene lades symbolsk på et biprodukt av den essensielle abstraksjonen av hvor makten nå befinner seg. Dette gjelder i hvert fall finanssektoren. Som Jasper Bernes har påpekt er den ikke lokalisert på et enkelt sted, men «distribueres» (komedie av høy klasse, for å bruke et sånt uttrykk i denne sammenhengen) gjennom informasjons- og pengeflyten. På nedre Manhattan opphørte Occupyformen såpass raskt, tror jeg, fordi den ikke klarte å finne andre lokaliseringssteder, slik den til dels klarte i andre byer. Dette er et interessant sted å begynne, med en vurdering av både Occupy Wall Streets poetikk og poesiens litterært-kulturelle kall i USA i tiden før og etter Occupy-bevegelsens eksplosive fødsel. Å stille spørsmål ved forestillinger om fallitt og suksess. Litterært og politisk. det overhodet ikke snakk om å skulle kunne endre det sosiale feltet på en bevisst måte. Vår tidshorisont kjennetegnes ved Fukushimahendelsen. Sammenlignet med de støyende jordskjelvs- og tsunamikatastrofene, er Tokyos stille apokalypse mer skremmende, og viser at forventninger til det daglige livet på jorden har fått nye betingelser. Megapolisen er direkte eksponert for nedfallet fra Fukushima, men livet fortsetter nesten som normalt. Kun et fåtall mennesker har forlatt byen. De fleste av innbyggerne har blitt værende, kjøper mineralvann og puster med ansiktsmasker over munnen som alltid før. Kun et fåtall tilfeller av luft- og vannforurensning blir offentliggjort. Bekymringer for at maten ikke er trygg, har tvunget amerikanske statsansatte til å stanse importen av visse japanske matvarer. Likevel fører ikke effekten av Fukushima til at samfunnslivet oppløses: Men jeg vil først ta et skritt tilbake, begynne før begynnelsen, fordi begynnelsen alltid befinner seg i-forkant-av-seg-selv. Begynnelser, altså, og deres vektorer, deres folder. 2. LAURA ELRICK FRA PROPAGATION Kenning Editions 2012 squares fenced off why insane squares fenced off why insane squares fenced off why insane squares fenced off I forsøket på å tenke gjennom forholdet både det fremvoksende og potensielle forholdet mellom Occupys politikk og poetenes virke skal jeg begynne med å tegne et bilde av en løst sammensatt, men rådende tendens i den nordamerikanske poesien før OWS. Jeg skal særlig snakke om hvordan mange av poetene som var virksomme i årene etter 11. september 2001 vendte seg bort fra de tekstbaserte praksisene forurensing har blitt et helt vanlig innslag i dagliglivet, en andre natur som vi også må bebo. I løpet av de siste årene er ødeleggelsene av miljøet på jorden mangedoblet, uten verken å ha ført til en endring i det dominerende paradigmet, en bevisst og selvorganisert folkebevegelse eller et revolusjonært opprør. Oljeutslippene i Mexico-gulfen førte ikke til at BP ble dømt, snarere har de konsolidert sin egen makt, ettersom det kun var BP selv som kunne ta hånd om ødeleggelsene og forhåpentligvis kontrollere dem. Det finansielle sammenbruddet i september 2008 førte ikke til at USAs økonomiske politikk ble endret. Selv om Barak Obamas seier brakte håp har ikke den finansielle klassen løsnet grepet om økonomien. I Europa har man etter den greske krisen i 2010 ikke forlatt den nyliberalistiske ideologien selv om den åpenbart er kilden til sammenbruddet. Tvert i mot har den greske ruinen (og den påfølgende irske, italienske, spanske og portugisiske ruinen) styrket den strengt monetære politikken og økt utsiktene for at lønninger og sosiale utgifter må reduseres. På systemnivå tar endringene form av positiv feedback. I boken om kybernetikk bruker Norbert Wiener uttrykket «negativ feedback» for å definere hvordan et systems output agerer når det motsetter seg endringer i systemets input, og hvor resultatet er at endringene reduseres og svekkes. Når feedbacken i et system totalt sett er negativ har systemet en tendens til å være stabilt. I det sosiale feltet, for eksempel, kan vi si at systemet fremviser en negativ feedback hvis protester og kamper får industrien til å øke lønningene og redusere utbyttingen dersom den sosiale nøden har blitt for belastende og for omfattende. I følge Wiener fremviser et system positiv feedback når det som en reaksjon på uroen selv øker uroens styrke. Av åpenbare grunner er ikke-intendert positiv feedback langt i fra «positiv» i betydningen «ønskelig». som tidligere dominerte, mot kroppsliggjorte arbeider som inkorporerte taushet og gestikk, og som ble fremført i offentlige rom som vanligvis ikke brukes til denne typen handlinger. Marsjene til Kaia Sand, og oppmerksomheten om de utviskede historiene som man fant langs disse rutene. David Buucks poetikk som gikk ut på å bryte seg inn på tidligere militære områder eller forlatte tomter og bruke disse stedene til performative intervensjoner. Ariel Goldbergs sjangeroverskridende offentlige former (pressekonferanser, gateopptredener og skriving i offentligheten) og hvordan hun formidlet fotografier (uten kamera). Mitt eget arbeid med nedre Manhattans psykogeografier (i shoppingområdene som oppsto etter 11. september og i nabolaget til den foreslåtte moskeen i Park 51). Kristin Prevallets ritualer for offentlig sorg. Rodrigo Toscanos kroppsbevegelsesdikt. CA Conrads «somatiske poesi». Jennifer Scappettone og Kathy Westwaters samarbeid på Freshkill-fyllinga (hvor restene av World Trade Center ble dumpet og som snart blir parkområde). Jeg kunne fortsatt. Som jeg har sagt ved en annen anledning, så ser jeg på denne endringen fra en rådende tekstbasert praksis til en kroppslig basert poetikk som en respons på det affektive arbeidets politiske ustabilitet i denne perioden (fra 11. september og frem til Occupy tok kvelden). Særlig ser jeg det som et forsøk på å utvikle metoder for å kunne bearbeide erfaringer knyttet til sosial sårbarhet, vold og politikken bak den såkalte «krigen mot terror» (som i Afghanistan selvfølgelig har pågått helt frem til i dag). Man kan vanskelig overdrive hvor vanskelig det var i akkurat denne perioden å uttrykke opposisjon på måter som var hørbare og som ikke umiddelbart ble kanalisert inn i den kakofont proklamerte «sannheten» 2 FOLKEBIBLIOTEKET 04

3 Vi kan også kalle det en selvforsterkende feedback. Jeg har inntrykk av at trendene, når informasjonsakselerasjonen og hyperkompleksiteten er de herskende betingelsene og den bevisste og rasjonelle viljen ikke er i stand til å kontrollere og justere dem, virker selvforsterkende inntil de til slutt bryter helt sammen. Se den onde sirkelen: høyresidens valgseire og likegyldighetens diktatur. Når høyrepartiene vinner er det første de gjør å utarme den offentlige utdanningen og støtte opp under konformismen i media. Resultatet av at likegyldigheten og konformismen får spre seg, vil bli en ny valgseier, og så videre. Dette er grunnen til at det er vanskelig ikke å se Europas fremtid som en mørk blanding av et teknologisk og finansielt autoritært styre og en aggressiv og populistisk reaksjon. Under slike forhold vil det autonome særlig handle om å unnslippe miljøer hvor den positive feedbacken er skrudd på. Hvordan er det mulig å gjøre dette når vi vet at miljøet på jorden og det globale samfunnet i stadig større grad er gjenstand for en slik katastrofal utvikling? Hvordan kan vi tenke oss en subjektiveringsprosess når prekariteten setter den sosiale solidariteten på spill og den sosiale kroppen er koblet opp til en teknologisk og språklig automatisme som reduserer kroppens aktiviteter til en gjentakelse av fastlagte adferdsmønstre? Med denne boken prøver jeg å utvikle Christian Marazzi, Paolo Virno og Maurizio Lazzarattos teorier og føre dem i en uvanlig retning. Disse tenkerne har begrepsliggjort forholdet mellom språk og økonomi og beskrevet hvordan affektene og språkets biologiskpolitiske sfære har blitt underlagt finanskapitalismens herredømme. Jeg ser etter en måte å undergrave herredømmet på, og jeg prøver å gjøre det ut ifra et uvanlig perspektiv: poesiens og sanselighetens. om at en militær intervensjon både var uunngåelig og nødvendig. At det oppsto kroppslige poetiske former reflekterte et ønske om også å åpne opp for muligheten for å uttrykke opposisjon gjennom taushet, og var et middel til «igjen å forestille seg muligheten av samfunn basert på [en delt] sårbarhet og tap» heller enn på fantasier om overlegenhet, absolutt trygghet eller absolutte rettigheter (Butler, Precarious Life). I forkant av Occupy-høsten 2011, for eksempel, leste jeg affektteori for å kunne tenke over mulighetene og fallgruvene som er forbundet med de «kontaktsonene» hvor estetikk (primært poesi og performance) og politisk handling møtes. (Når jeg sier affekt så mener jeg ikke følelser som kan gjengis/uttrykkes i narrativer, men en før-bevisst, sub-personlig sansing, en slags «gradering av beredskapen» på kroppens nivå. Dette er av og til et ubekvemt møtested, hvor ideen om et enkelt, entydig budskap (og også ideen om en avsender, en mottaker og «det effektive») blandes, forvirres og støpes om. Jeg skal si mer om «affektiv ulydighet» om et øyeblikk, men lar det foreløpig holde med å si at den typen politisk forståelse som fremkommer av slike handlinger ikke vil se eller høres ut som annen politisk kunnskap, selv om de ikke desto mindre kan være brukbare måter å «tenke» gjennom levde erfaringer på. Ved å holde på denne ideen kan sosialt forpliktet kunst være både en form for tenkning og, potensielt, en form for samfunnsmessig undersøkelse. For meg var Raymond Williams begrep om «følelsenes struktur» et godt utgangspunkt for å tenke rundt affekter og politisk orientert estetikk. Ifølge Williams Sverm Når den sosiale kroppen er koblet opp til teknologiske og språklige automatismer agerer den som en sverm: en kollektiv organisme hvis adferd automatisk styres av grensesnitt som er forbundet med hverandre. En multitude er en pluralitet av bevisste og følsomme vesener som ikke deler noen felles intensjonalitet og som ikke viser noe felles adferdsmønster. Menneskemengden som sleper seg rundt i byen beveger seg i et utall retninger og med et utall motiver. Alle går sin egen vei, og der disse forflytningene krysses skapes en folkemengde. Av og til beveger mengden seg på koordinerte måter: folk løper i samlet flokk mot stasjonen fordi toget snart skal gå, folk stopper samtidig ved gatelysene. Alle beveger seg etter egen vilje, innenfor den felles sosiale favhengighetens begrensninger. diphtheria and tetanus toxoids and acellular pertussis absorbed inactivated poliovirus and haemophilus b- conjugate (tetanus toxoid conjugate) vaccine er affekter eller estetiske nyvinninger knyttet til et spesifikt historisk øyeblikk tegn på en erfaringsmessig kunnskap som inntil da har ikke har vært kodifisert, og som stiger ut av liv som leves i sosiale, politiske og økonomiske omgivelser i endring. Hos Williams har altså affekten en temporal dimensjon: sosiale endringer blir umiddelbart til affektive endringer som først senere institusjonaliseres og betraktes som generaliserte sannheter om en gitt tidsperiode. Kanskje kan man si at «følelsenes strukturer» også er en type tenkning, en respons på livsbetingelsene. Hva var det ved samfunnslivets affektive dimensjon som gjorde Occupy mulig, gjorde at det «tok av» (mange av oss fulgte oppmerksomt med på hendelsene i Egypt, og i Iran før det, men hva var det som gjorde at dette også føltes mulig i USA)? For meg er det dette som er det påfallende. Ønsker vi å forstå dagens sosiale subjektivitet bedre så må tanken om multituden suppleres med tanken om nettverket og svermen. Et nettverk er en pluralitet av organiske og kunstige vesener, av mennesker og maskiner som utfører felles handlinger takket være prosedyrer som gjør forbindelsene og samhandlingene dem imellom mulige. Tilpasser du deg ikke disse prosedyrene eller lar du være å følge spillets tekniske regler, så spiller du ikke spillet. Hvis du ikke reagerer på den forhåndsprogrammerte måten på bestemte stimuli så er du ikke en del av nettverket. Et menneskes adferd i et nettverk er ikke tilfeldig, slik mengdens bevegelser er det, fordi nettverket forårsaker og forutsetter at deltakeren følger bestemte løyper. En sverm er en pluralitet av levende vesener hvis adferd følger (eller later til å følge) regler som ligger nedfelt i deres eget nervesystem. Biologer kaller en sverm en multitude av dyr med samme størrelse og kroppslige orientering, som beveger seg sammen i samme retning og som utfører handlinger på en koordinert måte, lik bier som bygger en bikube eller beveger seg mot en plante hvor de finner det de trenger for å lage honning. Under hyperkomplekse samfunnsforhold har mennesker det med å agere som en sverm. Når informasjonssfæren er for tett og for rask til at man bevisst kan bearbeide informasjon, pleier folk å slutte seg til en felles adferd. I et brev til John Seabrook skriver Bill Gates: «Den digitale revolusjonen handler utelukkende om å tilrettelegge å skape verktøy som gjør ting enklere» (Seabrook, 52). I en videre betydning kan vi si at i den digitale tidsalderen handler makt utelukkende om å gjøre ting enkle. I et hyperkomplekst miljø som den individuelle bevisstheten ikke i tilstrekkelig grad kan forstå og styre, vil folk følge forenklede løyper og benytte kompleksitetsreduserende grensesnitt. For å vende tilbake til ideen om affektiv ulydighet: kritikeren Lauren Berlant snakker om det «å nekte å agere affektivt trygt» som et potensielt mål for politisk handling. Ved å skille mellom en avvisende gest og en hyperbolsk konfrontativ adferd, peker Berlant på at en affektiv trygg situasjon ofte rett og slett ser ut som et trygt uttrykk for sinne (i USA, for eksempel, virker det som om dette ofte finner sted bak barrikader bevoktet av politiet). I denne typen opposisjonell adferd, som kan utgi seg for å være politisk og estetisk radikal, men som affektivt sett egentlig er trygg, så vet alle på hvilken side av barrikadene de befinner seg. På den annen side ville en respons som overhodet ikke følger boken (en affektivt ulydig respons) bety at folk ikke vil vite hva de skal gjøre i en gitt situasjon fordi de ikke har noen eksisterende modeller for hånden. Handlingen kan være affektivt forvirrende, vanskelig å lokalisere i form av kjente ulydighetsscenarier. For å sitere Berlant: «Hvem sine former for selvregulering blir legitimert, hvem sine former for selvregulering beveger seg under radaren, og hvem sine former for selvregulering er budskap du får rett i trynet? Kanskje setter du deg ved en lunsjdisk du ikke har lov til å sitte ved og nekter å agere som om du ikke skulle vært der. Og fordi du ikke viser den affekten som de er avhengig av for å kunne bli rasende settes alle ut av spill... Det som ofte skjer når du nekter å gi mennesker affektiv trygghet er at de faller sammen, blir nervøse og begynner å utagere, ofte uten å vite hvorfor. Den [affektive ulydige handlingen] åpner dermed for at det normative forsvaret skal kunne rakne». FOLKEBIBLIOTEKET 04 3

4 Dette er grunnen til at den sosiale adferden i dag later til å være fanget i faste og ufravikelige interaksjonsmønstre. Teknologiske og språklige prosedyrer, finansielle forpliktelser, sosiale behov og invasjonen fra psykomedia hele dette kapillære maskineriet rammer inn mulighetsfeltet og inkorporerer felles kognitive mønstre i den sosiale aktørens adferd. Vi kan altså si at i den semiokapitalistiske sfæren blir det sosiale livet en sverm. I en sverm er det ikke umulig å si «nei». Det er irrelevant. Du kan gi uttrykk for din egen benektelse, ditt eget opprør eller alliansefrihet, men det kommer ikke til å endre svermens retning, heller ikke kommer det til å påvirke hvordan svermens hjerne bearbeider informasjon. Språkets automatisering Finansøkonomiens språklige implikasjoner er helt vesentlige for dagens subjektiveringsprosesser. I denne boken forsøker jeg å tenke over språkets og affektenes frigjøringsprosess, og jeg begynner med ideen om insolvens. Insolvens er ikke bare å nekte å betale kostnadene for en økonomisk krise som finansklassen har fremprovosert, men å avvise den symbolske gjelden som ligger nedfelt i den kulturelle og psykologiske normaliseringen av dagliglivet. Nød er basert på den kulturelt sett konforme kjernefamilien, på den individuelle eksistensens tilbaketrukkede privatliv. Privatiseringen av behov og affekter har fanget de sosiale energiene i den kapitalistiske kulturens lenker. Den kapitalistiske dominansens historie kan ikke skilles fra produksjonen og privatiseringen av behov det vil si frembringelsen av kulturelle og psykologiske avhengighetsvaner. Sosial insolvens vil si uavhengighet fra den prioriteringslisten som den kapitalistiske konformiteten har pålagt samfunnet. Fra et språklig og affektivt synspunkt er insolvens fluktlinjen fra et språk som er redusert til valuta. Tegnene som binder det hele sammen rekombineres automatisk i den universelle språkmaskinen: den digitalt-finansielle maskinen som kodifiserer den eksistensielle flyten. Ordet trekkes inn i denne automatiseringsprosessen, slik at vi finner det frosset og abstrakt i det empatiløse livet til et samfunn uten evne til solidaritet og autonomi. Automatiseringen av ordet finner sted på to nivåer. Det første nivået har å gjøre med hvordan ordet monetariseres og underlegges den finansielle syklusen: tegnet domineres av finansen når den finansielle funksjonen (akkumuleringen av verdi gjennom semiotisk sirkulasjon) nøytraliserer den instinktive siden av artikulasjonen, for slik å gjøre det som artikuleres kompatibelt med de digitaltfinansielle formatene. Menings- og verdiproduksjonen får form av en parthenogenese: tegn produserer tegn som ikke lenger passerer gjennom kjøttet. Monetær verdi produserer mer monetær verdi uten først å realiseres gjennom den materielle produksjonen av varer. designer made red dress on a person in a red dress designer made Det andre nivået er indeksialisering. I et foredrag med tittelen «Quand les mots valent de l or», snakker Frédéric Kaplan om hvordan språket indeksialiseres i søkemaskinene. I et Google-søk definerer to algoritmer hvordan språklig mening reduseres til økonomisk verdi: den ene finner de ulike forekomstene av et ord, den andre lenker ordet til monetær verdi. Den semiokapitalistiske produksjonssyklusens underleggelse av språket fryser effektivt språkets affektive potensial. Denne underleggelsens historie løper gjennom 1900-tallet, og det var poesien som forutså og prefigurerte språkets separasjon fra den affektive sfæren. Helt siden Rimbaud påkalte en dérèglement de tous les sens har poeter eksperimentert med glemselen av referenten og med den autonome besvergelsen av signifikanten. Erfaringene fra den franske og russiske symbolismen brøt den referensielle-denotative lenken mellom ordet og verden. Samtidig forsterket de symbolistiske poetene språkets konnotative potensial inntil det nådde et punkt av eksplosjon og hyperinklusjon. Ord ble til polysemantiske besvergelser av andre ord, og dermed epifane. Det postreferensielle språkets magi pekte frem mot den allmenne avreferensialiseringsprosessen som oppsto da økonomien ble til en semioøkonomi. Finansialiseringen av den kapitalistiske økonomien innebærer at arbeidets bruksfunksjon abstraheres mer og mer, og at det samme skjer med kroppens funksjon i kommunikasjonen. På samme måte som symbolismen eksperimenterte med å skille den språklige signifikanten fra dens denotative og referensielle funksjon, så har finanskapitalismen, etter å ha internalisert det språklige potensialet, skilt den monetære signifikanten fra dens denotative og refererensielle funksjon knyttet til til fysiske varer. Finansielle tegn har ledet til en verdiparthenogenese, hvor penger skapes ved hjelp av penger uten noen De romlige prosjektene som oppsto i tiåret før OWS utfordret den historiske usynliggjøringen og de disiplinerende normene i det kapitalistiske offentlige rommet, men også den sosiale marginaliseringen av former for kreativ aktivitet som ikke var rent profittbaserte. De så etter alternative lokaliteter for et politisert språk, utenfor det som av og til føles som dette språkets forvisning til boken, nettsiden eller den offisielle protesten. De oppsto som en måte å undersøke denne tidens spirende, følelsesmessige strukturer på, og var forsøk på å oppdage nye grunnlag for offentlig politisk interaksjon, men også nye metoder å kommunisere uenighet på i et ladet og komplisert affektivt terreng. Siden oktober 2010 har visse betingelser endret seg betydelig, selv om mye fortsatt er ved det samme. Det har blitt innvendt at tause protester framstår som en latterlig strategi i dag, selv om noe av denne strategiens logikk kanskje fortsatt ligger i at OWS nektet å gi en forenklet og transparent (og dermed lett assimilerbar) liste over krav. La meg allerede nå komme denne kritikken i forkjøpet, og si meg enig i den. Deler av OWS sin «suksess» (i betydningen av å kunne holde på momentum) i løpet av bevegelsens første dager, var nettopp ikke å ville se ut som den typiske protestmarsjen som USA har blitt så vant til. På den tiden virket det på en eller annen måte nødvendig å skjære gjennom de trygge posisjonene som folk hadde skåret ut i en totalisert diskurs, lik irritasjoner på den glatte, velfungerende overflaten. person in a red dress Det var poetikken som gjorde OWS mulig. Et dykk ned i det sosiale livets affektive lag. Ikke at de individuelle prosjektene jeg nevnte skal gis æren for å ha skapt bevegelsen (det ville vært latterlig), men de bidro til å skape et klima av romlig nysgjerrighet og mot, som utviklet seg til den fulle okkupasjonen av Liberty Square. Jeg tror virkelig at det å tegne opp igjen nedre Manhattans psykogeografi var mulig på grunn av poetikken poetikken i Kairo og poetikken i New York og Oakland, og over alt hvor grensene for «offisielle» samfunn er trukket opp. Nå som Occupy Wall Street har brakt den poetiske territorialiseringen av rommet inn i mainstream- USA, (og har poetisert romlige praksiser ved hjelp av klovnaktige teknikker som «smelting» og reverserte flash-mobstrategier som «go citizen»-poesi), så har poesien, tror jeg, et nytt arbeid å utføre når det kommer til språk og diskurs, den trenger å vende tilbake til det som i dag kanskje bare allegorisk kan kalles «boksiden». Der har den et stort arbeid å gjøre. Poetikk er sannsynligheten for en intensiverende og opprettholdende smittebærer. Den må undersøke språklige taktikker for å finne en motstand mot vanens domene der det såkalt «radikale» også er en vane, status quo. Statisk syntaks, statisk ordtilfang, statisk affekt, statisk erotikk, statisk politikk = forbrukerromanser med radikale positurer = en oppsplintring og spredning av bevegelse (kanskje også en produktiv fallitt). Kan poesi spille en rolle i å rote til denne kjente algoritmiske kursen, og kanskje begynne å forsøke å sanse den? Kort sagt, en poetikk forpliktet til å undersøke diskursens affektive fysikk, gjennom eksperimentet. Det er nesten som om rommet revnet av pre-occupypoetikken, og at dens utøvere falt gjennom en ormehull og ned i en ny verden. En verden som nå ikke lenger er i emning. Antakeligvis var Occupy, slik deler av mainstreammedia har hevdet, en «suksess» nettopp fordi det samme media registrerte den som en effekt. Å være en «suksess». La oss håpe det ikke er sånn. For det vil bety døden. 3. La meg si litt om utviklingen av Menneskemikrofonen. Som dere kanskje vet så er Menneskemikrofonen en kommunikasjonsmetode som ble utviklet på Liberty Square. Den ble til som en respons på en repressiv forskrift som gjorde det ulovlig å forsterke stemmen elektronisk, nettopp for at store folkemengder ikke skulle kunne kommunisere med hverandre. Dermed 4 FOLKEBIBLIOTEKET 04

5 generativ inngripen av fysisk materie og muskulært arbeid. Finansiell parthenogenese suger opp og tørker ut ethvert sosialt og språklig potensial, og oppløser produktene av den menneskelige aktiviteten, og da særlig den kollektive semiotiske aktiviteten. Ordet er ikke lenger en faktor i et sammenstøt mellom snakkende affektive kropper, men noe som forbinder funksjoner som økonomien allerede har transkodifisert. Straks det fratas sin evne til å skape sammenstøt, får ordet en rekombinerende funksjon, en diskret (i motsetning til kontinuerlig) og formalisert (i motsetning til instinktiv) operatør. I 1977 skrev den amerikanske antropologen Rose Khon Goldsen, i The Show and Tell Machine, følgende: «Vi oppdrar en ny generasjon av mennesker som kommer til å lære flere ord fra en maskin enn fra sine egne mødre.» Denne generasjonen er her. Den generasjonen som trer inn på den sosiale scenen i dag lider fullstendig under de pathogeniske og avempatiserte effektene av automatiseringen av ordet. Poesien og deautomatiseringen av språket Vi har for mange ting og ikke nok former. Gustave Flaubert, Préface à la vie d écrivain Form fascinerer når man ikke lenger har makten til å forstå makt fra innsiden av makten selv. Jacques Derrida, Writing and Difference Stemmen og poesien er to reaktiveringsstrategier. Poesien forutså en gang at referensialiteten kom til å forlates og at språket skulle automatiseres; nå kan kanskje poesien sette i gang en prosess hvor den sansende kroppen, og dermed også den sosiale solidariteten, reaktiveres med utgangspunkt i en reaktivering av artikulasjonens begjærskraft. begynte aktivistene å forsterke hverandres stemmer. Dere har kanskje sett videoer av dette på youtube, den fungerer slik: du snakker, og mengden rett foran deg, innenfor høreavstand, gjentar frasen din unisont, slik at folk lenger bak kan høre den. Dette er en sjekk! Dette er en sjekk! Hei! Hei! Jeg heter Ahmed! Jeg heter Ahmed! Jeg er her for å fortelle dere. Jeg er her for å fortelle dere. Om direkteaksjons. Om direkteaksjons. Komiteen. Komiteen. Aller først. Aller først. Dere er så sexy! Dere er så sexy! For det andre. For det andre. På tirsdag. På tirsdag. Planlegger vi. Planlegger vi. En aksjon! En aksjon! For å stenge. For å stenge. Børsen. Børsen. I det mest forbløffende tilfellet av Menneskemikrofonen som jeg deltok i var mengden så stor at hver frase måtte bevege seg bakover i en bølge på fire gjentakelser. Bare ilingen det ga på den tiden det var både umiddelbart og skremmende, en sublimgjøring av selv den mest banale kommunikasjon, og en opprømt erotisk form for produksjon av forskjell i gjentakelsen. Ironisk nok hadde behovet for å forsterke hverandres stemmer en ganske forbløffende effekt. Plutselig var vi tvunget til, og siden fulle av forventning overfor muligheten til å gi hverandres ord kropp, og det skapte et bånd og en følelse av forpliktelse overfor direkte demokrati som jeg aldri hadde opplevd før. Det er viktig å vite at generalforsamlingene [The General Assemblies] i begynnelsen besto av noe sånt som hundre mennesker, som i løpet av de første ukene ble til flere tusen. Folk kom til torget, kanskje av nysgjerrighet, og var plutselig deltakere. De ble trukket inn følelsesmessig, kroppslig, romlig. Det var formens poetikk som oppmuntret folk til å snakke på måter som I Language and Death er stemmen for Giorgio Agamben det punktet hvor mening og kjød møtes. Stemmen er betydningsprosessens kroppslige singularitet, og kan ikke reduseres til en operativ funksjon ved språket, all forskning på regler og prosedyrer for stemmegjenkjennelse til tross. Poesien er språkets stemme, i betydningen at den er den deiktiske funksjonen ved artikulasjonens gjenoppstandelse (fra deixis, selvindikasjon). Poesien er stemmen, kroppen og ordets her og nå, som sanselig føder mening. Mens det operative ordets funksjonalitet innebærer at artikulasjonshandlingen reduseres til en forbindende rekombinasjonalitet, er poesien en ødsling av sanselighet som eksploderer i den sosiale kommunikasjonens kretsløp og som igjen åpner opp for det uendelige tolkningsspillets dynamikk: begjær. yi-wen and the starfish and zeynep and the starfish hana and the star fish and onn and the starfish and elle and the starfish and irem and the starfish and sophie and tai-li and horatio and the starfish man ikke forbinder med masseprotester snakke på en intim måte snakke høyrøstet og til å forsterke denne intimiteten og høyrøstetheten. Det var, på måter man ikke kunne forestille seg i antikrigsbevegelsene tiåret før, virkelig «elektrisk». Men hva har skjedd med Menneskemikrofonens poetikk? På samme måte som den radikale gjenerobringen av det sosiale rommet noen ganger lot til å falle sammen i et fetisjert, rent symbolsk rom, eller ble transformert til en de-mindrekonfrontasjonene-med-politiets erotikk, som ikke er affektivt lesbar utenfor det helt lokale miljøet har menneskemikrofonens estetikk (smitte, etterligning, «kroppsliggjort skriving») langsomt forkalket og blitt en forutsigelig og derfor ikke-tenkende form (hvordan «bryte linjene», hvordan intonere, hva slags retoriske figurer kan man bruke for å s(t)imulere intimitet osv.) I introduksjonen til første bind av sin innflytelsesrike bok Du Sens, snakker Julien Greimas om tolkningen som en uendelig glipp i overgangen fra signifikant til signifikat. Den uendelige glippen (eller skliingen, drivet) er basert på den emosjonelle siden av språkets intime ambivalens (språk som en overskuddsbevegelse). Vi må starte en prosess som avautomatiserer ordet, og en prosess som reaktiverer sanseligheten (artikulasjonens singularitet, stemmen) i den sosiale kommunikasjonssfæren. Begjæret er monstrøst, det er grusomt, og det å ikke gi etter eller ikke kunne rekombineres befinner seg i singularitetens kjerne. Singulariteten kan ikke føye seg etter en endelig tolkningsorden, men den kan være samstemt med den uendelige ambivalensen i mening som sanselig forståelse. Medfølelse betyr at sanseligheten stiller seg åpen for talløse sanselige vesener, forutsetningen for en autonom å-bli-enannen, hinsides den teknologiske og språklige konformismen som gjør det sosiale livet til en meningsørken. Det poetiske språket er insolvensen i artikulasjonsfeltet: den nekter å la semiotisk gjeld inndrives. Deixis (!"#$%&) agerer mot at språket reduseres til indeksialisering og abstrakt individuering, og stemmen agerer mot at språket rekombineres og fratas sanseligheten. Poetisk språk er å okkupere kommunikasjonsrommet med ord som unnslipper utvekslingens orden: overflodens vei, sier William Blake, leder til visdommens palass. Og visdommen er singularitetens rom, den kroppslige betydningsdannelsen, dannelsen av sanselig mening. Kanskje er dette grunnen til at poesien nå for tiden later til å rope etter tegn- og språkbaserte nyvinninger, eller til at poetikkenes okkupanter nå må finne frem til en sluere bruk av gjentakelsen (både diskursivt og affektivt, og også gjentakelsen av visse former for handlinger, visse typer aksjoner, og den spesifikke typen språk som brukes om bestemte handlings- og aksjonsformer). Poetikken behøver og kan fremvise snedigere moduleringsmåter, firfisleaktige og horisontale, den trenger å la politiske ansporinger skli bort fra den enkle reproduksjonen av affekter, behagelige, selv-forstørrende, som får sine avleggere gjennom okkupantens aktive nyskaping, og gjør henne til en identitet, en vanemessig repetisjon, mer enn en praksis. Hvordan språket kan bidra til at dette skjer.. Å nærme seg noe som ligner en Okkuperende poesi. Poesiens praktisering som en (pre)okkupasjon. Okkupasjonens praksis som en (pre)poesi. FOLKEBIBLIOTEKET 04 5

6 S Y LV È R E LO T R I NG E R O G C H R I S T I A N M A R A Z Z I P O L I T I K K E N S T I L B A K E KO M S T Autonomi i basis Sylvère Lotringer: Autonomi er politikkens kropp uten organer, anti-hierarkisk, anti-dialektisk, antirepresentativ. Autonomi er ikke bare et politisk prosjekt, det er også et prosjekt som dreier seg om livet. Enkeltindivider er aldri autonome: de er avhengig av anerkjennelse utenfra. En autonom kropp er ikke ekskluderende eller mulig å identifisere. Den er hinsides gjenkjennelse. En kropp skapt av arbeidere bryter med arbeidsdisiplinen; en kropp skapt av militante avviser partiorganiseringen; en kropp skapt av doktriner fornekter ferdiglagede klassifikasjoner. Autonomi har ingen fronter. Det handler om å unnvike produksjonens imperativer, institusjonenes vertikalitet, den politisk representasjonens feller, maktens virus. I biologien er en autonom organisme et element som fungerer uavhengig av andre deler. Politisk autonomi er begjæret etter å la ulikhetene synke inn i basis uten å prøve å syntetisere dem ovenfra, etter å betone sammenfallende holdninger uten å tvinge frem en «allmenn linje», å tillate deler å sameksistere, i sin singularitet. Autonomiens kropp uten organer har ingen fronter, men den har en historie, og denne historien er italiensk. Her gjengis denne historien direkte, med aktørenes egne ord. De ulike erfaringene og perspektivene er helt enkelt plassert side om side. Gjennom denne italienske historien blir det mulig å lese vår egen, vår mulige historie, mellom linjene. JASPER BERNES KVADRAT OG SIRKEL: OCCUPYS LOGIKK Når? Hvorfor Occupy? Dette spørsmålet skal jeg prøve å svare på i det følgende. I så henseende spør jeg ikke bare om de taktiske eller strategiske fordelene ved en utendørs okkupasjon, men også om årsakssammenhengene bak Occupy-bevegelsen som helhet. Hvorfor oppsto den på akkurat dette tidspunktet, i akkurat denne formen, og ikke i en annen? Hvorfor spredde okkupasjonene seg slik som de gjorde? Hvem deltok og hvorfor? Først, tidspunktet. Hvorfor nå? Eller mer presist, siden den økonomiske krisen oppsto i en omskiftelig og opprørsk tid, hvorfor tok det så lang tid? Hvorfor oppsto Occupy i 2011 og ikke i 2009 eller 2010? Nådde folk et slags bristepunkt fordi den økonomiske krisen hadde blitt verre måned for måned, fordi arbeidsledigheten lot til å være et permanent snarere enn et forbigående stadium eller fordi gjelden ble mer og mer umulig å betale og avdragene en større og større byrde? Det er verdt å merke seg at 2011 var det året hvor virkningen av krisen viste seg å være særlig ødeleggende for de offentlige budsjettene, noe som påskyndet en rekke opportunistiske spareprogrammer, særlig på delstats- og kommunenivå. Men hvorfor oppsto så ikke Occupy som en antikuttbevegelse, slik observatører av hendelsene i Europa kunne forutsagt etter 2008? Hvorfor mislyktes forsøkene på å gjenta okkupasjonen av Madison Capitol våren før? Skyldtes det at de tradisjonelle aktørene i bevegelser som denne, Historisk sett kom Autonomia til verden i de store nord-italienske fabrikkene tidlig på 50-tallet. I utgangs punktet benyttet immigrantarbeidere fra Syd- Italia «autonomi i basis» som et forsvar mot fagforeningslederne som støttet av Kommunistpartiet lot som de representerte dem. Autonomia gikk snart lenger enn til å kreve høyere lønninger og begynte å stille spørsmål ikke bare ved arbeidsforholdene, men selve arbeidet. De gjorde seg nytte av nye typer kollektive aksjonsformer (selvbestemt prissetting, sabotasje av produksjonen osv.), noe som førte til en rekke konfrontasjoner med staten. Det hele utkrystalliserte seg da lønnsarbeidet ble forkastet i 1965, noe som fortsatt er direkte knyttet til den italienske Autonomiabevegelsens kamper. eye compensates for blind spot raging wildfires destroy eksempelvis fagbevegelsene i offentlig sektor, er så svekket? Eller skyldtes det amerikanernes inngrodde skepsis til staten? Det er i hvertfall verdt å merke seg at de største nedskjæringene i USA, i motsetning til i Hellas eller Storbritannia hvor hovedstedene også er de største byene, og kan generere de største protestene foretas av delstatene og ikke av de føderale myndighetene, noe som gjør det lite sannsynlig at noen nedskjæringspolitikk vil fremkalle en nasjonal protestbevegelse. Som vi vet ser Occupy på seg selv som et ledd i en global kjede av protester som begynte i Tunisia, spredde seg til Egypt og derifra til de spanske byene og Hellas. Da den endelig nådde Europa og USA, hadde denne nye internasjonalen av protester, helt bevisst fremstilt seg selv som noe som spredte seg i en spontan og uunngåelig prosess, en virusliknende smitte av replikasjon og Autonomi er en måte å handle kollektivt på. Den skapes av en rekke organer og flytende organisasjoner som kjennetegnes av ikke å ville skille økonomien fra politikken og politikken fra livet. Autonomia ble aldri forent. Flere ulike organisasjoner fant sammen på nasjonalt nivå og dannet «Potere Operaio» (Arbeidermakt), som var en gruppe, men også et tidsskrift som samlet en rekke teoretikere som Mario Tronti, Antonio Negri, Sergio Bologna, Franco Piperno og Oreste Scalzone. De omformulerte marxismen på en måte som ble avgjørende for hele den autonome bevegelsen. I 1973 førte militariseringen av bevegelsen til en dyp splittelse mellom ulike grener av «Potere Operaio». Konflikten endte med dens selv-oppløsning. (Den dag i dag nekter staten å anerkjenne denne oppløsningen). Allerede den gang sto De røde brigader, som ble dannet i 1970, bak hemmelige aksjoner som skulle plassere konfrontasjonene «i statens hjerte». Samtidig utvidet andre deler av «Potere Operaio» kampen til ikke bare å gjelde fabrikkene, men også byene (husokkupasjoner osv.), for å forankre den i den «sosialiserte arbeiderens» dagligliv. Det er denne majoriteten som i dag utgjør den italienske Autonomia. Avgrunnen bare økte mellom De røde brigaders undergrunnslinje, som var forskanset bak et klassisk syn på arbeideren, og Autonomias «åpne» synsvinkler som ga form til en engasjert diagnose av de gjennomgripende endringene som hadde funnet sted imitasjon, i enkelte tilfeller takket være de sosiale medienes utstrakte og deltakende karakter. Etter mitt syn er «spontan» ganske enkelt den betegnelsen man bruker på sosiale fenomener man ikke forstår årsakene til, og betrakter man noen av disse hendelsene nærmere, så ser man grupper som avleser retningen på den historiske vinden og foretar valg basert på sin egen forståelse av hva som er mulig. Med andre ord finnes det alltid spesifikke viljeshandlinger innenfor, om ikke bakom, enhver spontan tilsynekomst som vi kan se av tekstmeldingene som de engelske demonstrantene sendte hverandre. Dette var også tilfelle med Occupy Wall Streets opprinnelige manifestasjoner. Det som skiller dem fra de tidligere hendelsene er hvor lang tid det tok, hvor stor forsinkelsen var mellom Syntagma Square og Zucotti Park. Dette er et spørsmål vi må besvare: Hvorfor tok det så lang tid? Og hva er denne forsinkelsen et uttrykk for? Et svar kan være at det gjenspeiler en usikkerhet her i USA om hvilket mål og hvilket objekt en protestbevegelse kan samle seg om. Som vi skal se, så viste denne usikkerheten seg å være helt avgjørende for den retningen Occupy tok. Hvor? Occupy oppstod altså fra denne nye, underjordiske Internasjonalen av smittende og delvis spontane protester, av bilder og affekter som sirkulerte fra sted til sted. Den økonomiske krisen var det mediet som disse overføringene passerte gjennom. Uten dem, uten en internasjonalisering av sparepolitikken og elendiggjøringen, kunne en slik smitte aldri oppstå. Den globaliserte og globaliserende elendigheten skapt av den økonomiske krisen er det som gjør at denne 6 FOLKEBIBLIOTEKET 04

7 i det italienske samfunnets «klassesammensetning» gjennom ulike typer «masse»-intervensjoner. I løpet av de siste to årene, og da særlig etter arrestasjonene den 7. april 1977, har den italienske staten forsøkt å bruke makt til å viske ut forskjellen mellom De røde brigader og Autonomia. «Potere Operaio» ble pekt ut som det felles opphavet, «urscenen». Disse monstrøse parringene, disse opprinnelige omfavnelser, er alltid fantasier skapt i ettertid, analyser og «rekonstruksjoner» som er enkle å forholde seg til. De rettferdiggjør undertrykkelse. I dag sitter over 1500 av klassebevegelsens intellektuelle og militante fengslet på ubestemt tid, later det til i påvente av rettsaker basert på vage anklager. Italia er det eneste «frie samfunnet» som kan hevde å ha flere politiske fanger enn Sovjet. Den statlige undertrykkelsen er dødelig men den er ikke alvorlig. Den er ikke alvorlig fordi den bommer på det erklærte målet (å utrydde De røde brigader). I stedet utryddes noe den nekter å anerkjenne: nye former for konflikt, knyttet til fremveksten av et nytt samfunnslag. Dette samfunnslaget antas å være «marginalt», men har en betydning som bare kommer til å vokse i Italia og andre steder. I de europeiske hovedstedene har det blitt dannet en rekke komiteer mot den italienske undertrykkingen. Internasjonalt har det kommet appeller fra kjente personer som Jean-Paul Sartre, Michel Foucault, Felix Guattari og Gilles Deleuze. For kort tid siden begynte italienske kunstnere og intellektuelle med nære forbindelser til kommunistpartiet, som i overveldende stor grad later til å ha ansvaret for arrestasjonene, offentlig å stille spørsmål ved statens fremgangsmåte. Likevel kan det være en feilslutning å protestere, ettersom protestene føyer seg fullstendig etter de prosessen av transnasjonal identifikasjon som når Wisconsins guvernør Scott Walker likestilles med Hosni Mubarak ikke kun fremstår som en farse. Det store antallet egyptiske og tunisiske nyutdannede som ikke lenger er sikret en plass i statsbyråkratiet og middelklassen, kan strukturelt minne om alle de amerikanerne som uteksamineres fra universitetene, uten utsikter til arbeid og med gjeld til oppunder ørene. Snarere er det faktisk en rent representativ utjevning av erfaringer på gang her det er grunnen til at mediedeterministene som tilskriver Twitter eller andre sosiale medier årsakskraft tar feil. At den utstrakte bruken av Twitter og Facebook er så viktig i land som Egypt og Tunisia skyldes at den er en av de mest utbredte og integrerte uttrykkene for den globale økonomien. Den økende likheten verden over mellom varer og teknologier, og til og med kulturelle former en likhet som er en reell mekanisme for å skape økonomiske ulikheter gjør det enklere for disse protestene og opprørene å spre seg. Med andre ord så er det den representative nivelleringen av verden som media utfører på den virkelige nivelleringen, som er den kapitalistiske globaliseringen. Under de representative kretsløpene finnes de økonomiske kretsløpene langsomme strømmer av råmaterialer og varer, raske strømmer av kreditt og valuta. Og det er gjennom disse globaliserte kretsløpene at den økonomiske krisen som i en viss forstand begynte med det amerikanske eiendomsmarkedet og den tilhørende finsansboblen, spredte seg over verden, skapte kaos og la grunnlaget for dette politiske forløpet. Det er noe besynderlig med disse protestene som oppstår fra disse internasjonale kretsløpene. Selv om rammene den italienske staten allerede har lagt. Staten har valgt hvor slaget skal stå og nøye vurdert våpnene. Statens blitz-angrep mot Autonomia bryter med menneskerettighetene. De burde fordømmes internasjonalt. Men dette er ikke hele historien. Fortsatt gjenstår det å fortelle om bevegelsens kompleksitet, indre motsetninger og tvetydighet. Å forenkle bevegelsens natur, spørsmålene den reiser og truslene den står overfor vil til slutt spille bevegelsen over i maktens hender. Den knappe informasjonen vi får fra Italia er en av grunnene. Det haster å fylle informasjonsgapet å synliggjøre hele den sammenhengen som disse hendelsene utspiller seg i. For hver dag som går legges noe nytt til listen. (16. oktober: Franco Piperno ble omsider deportert fra Frankrike). Vår «intervensjon» er ikke et «svar» på undertrykkingen. Snarere avdekker in the parking lot outside in the parking lot in the parking lot outside in the parking lot inside the parking lot inside the parking lot outside in the parking lot outside in the parking lot Occupy og forgjengerne i «the movement of squares» oppstår i dette sirkulasjonsrommet, er taktikkene som sådan ekstremt anti-sirkulatoriske. De er taktikker for å bli værende, for å gjøre krav på et sted. Et av de spørsmålene vi vil måtte svare på om Occupy er hvorfor en såkalt flatt organisert og desentralisert bevegelse basert på den smittende knoppskytingen av slagord, taktikker, bilder og praksiser har behov for å lokaliseres på sentrale plasser i byene våre? Hvorfor leiren? Kanskje gir det en viss intuitiv mening at den globale kapitalismens nådeløse sirkler finner sin motsatte den en politisk erfaring som det tok nesten 20 år å opparbeide. Og det er denne erfaringen den italienske staten ønsker å putte bak lås og slå sammen med de fleste bidragsyterne til dette nummeret. Et nytt «sosialt subjekt» er i ferd med å bryte frem, bevisst sin egen historie og potensial. Dets liv nyttiggjør seg de mest avanserte aspektene av våre teknologiske samfunn. Utgangen av de nåværende konfrontasjonene er usikre. Undertrykkelsen har gjort skade. Likegyldighet burde ikke ta over. Den egentlige grunnen til at Autonomistene sitter fengslet burde ikke forsvinne med dem, og heller ikke med en eventuell (og usannsynlige) frigivelse. Vi bør, mot den italienske staten, holde fast på det staten svært uvillig bidro til å publisere. Christian Marazzi: Dette nummeret er med hensikt problematisk og valget av materiale er i liten grad helhetlig. Det er viktig å forstå at det som kalles en «autonom bevegelse» (movimento autonomo) er alt annet enn homogen. Den er sammensatt av mange ulike og til dels motsetningsfylte erfaringer. Den omfatter organisatoriske og teoretiske retninger som man muligens kan spore tilbake til et felles «opphav», den såkalte italienske «arbeiderismen», men uten at de dermed kan grupperes under denne overskriften i dag. Vi har samlet politiske bidrag fra mennesker som i mange år ikke hadde noe som helst med hverandre å gjøre; som har valgt ulike politiske synspunkter og aktiviteter. Den italienske staten har forsøkt å underslå forskjellene og de ulike holdningene innad i bevegelsen ved å presse de arresterte (og de den fortsatt ønsker å arrestere) inn i den samme blindgaten. Grunnen er at det nettopp er de politiske forskjellene, variasjonene innad i den autonome bevegelsen, som tillot den å vokse. Sylvère Lotringer: I 1977 red Autonomia på toppen av en bølge. Men en bevegelse kan ikke vokse lineært. form i den offentlige plassens klassiske symmetri, at økonomiens uopphørlige bevegelse fremkaller en politikk som går ut på å nekte å flytte på seg, å stoppe, bli værende og blokkere. Et poeng som det ikke har blitt lagt nok vekt på er at leirene er en reaksjon på nedslaktingen av byene våre, inngjerdingene, hyperreguleringen og homogeniseringen av gatene, som har etterlatt svært få offentlige rom hvor mennesker kan møte hverandre på måter som ikke er mediert av varer eller penger. Amerikanske byer inneholder få frie rom, i den dobbelte betydningen av ordet, altså som både er uregulerte og ikke koster noe. Hvis deler av kapitalismens utvikling går ut på å sikre at den står igjen som det eneste mulige menneskelige samfunnet med andre ord å sikre at alle interaksjoner mellom mennesker medieres av penger og varer, av politiet og ulike statsbyråkratier, eller av teknologier hvis eksistensberettigelse ligger i markedet og på arbeidsplassen så er deler av leirenes appell at de gir et løfte om (og jeg tror det bare er et løfte) en samfunnsform som ikke automatisk produseres av økonomiske transaksjoner og forhåndsdefinerte sosiale kategorier. Jeg tror vi skal stoppe opp litt og tenke over hvor bemerkelsesverdig det er for en generasjon unge mennesker hvis sosiale liv har vært fullstendig fanget av sosiale medier av skjermer, med andre ord å forsøke å møte hverandre ansikt til ansikt på denne måten, hvor bemerkelsesverdig det er at den første postinternettgenerasjonen av unge mennesker skulle produsere en politikk som utelukkende handler om å være sammen. Occupy fokuserer på opprettelsen av et samfunn eller flere samfunn fordi så mange av de eksisterende samfunnene som tidligere politiske bevegelser har FOLKEBIBLIOTEKET 04 7

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Well-Being In Every Moment by Great Freedom Media is licensed under a Creative Commons Attribution-Noncommercial-No Derivative Works 3.0 United States License.

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant.

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Spørsmålet om det finnes noe der ute som er absolutt sannhet har vært aktuelle siden tidlig gresk filosofi, men det er etter Descartes

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Inspirasjons-uker på Fargetuva

Inspirasjons-uker på Fargetuva Inspirasjons-uker på Fargetuva med Allison Scott, fra Sør-Afrika. Åpent informasjonsmøte for alle som vil bli kjent med Allison og de kursene hun skal holde her. Onsdag 18. mai kl. 18.30 på Fargetuva.

Detaljer

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg?

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg? Hva er indre ro? Indre Ro (IR) er en behandlingsform som er utviklet av Keyhan Ighanian se www.indrero.com, og som Hans-Olav Håkonsen er utdannet til å hjelpe mennesker med. Behandlingen starter med å

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten.

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. «Hvordan er ren matematikk mulig? Hvordan er ren naturvitenskap mulig? ( )Hvordan er metafysikk

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Helt fra vi blir født lærer de fleste av oss at vi må gjøre noe, og vi må gjøre det med en gang for ikke å miste grepet om virkeligheten. Det tar form på

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

til minne om JSJ og RE

til minne om JSJ og RE til minne om JSJ og RE BUDDHISTISK ANARKISME 1 av Gary Snyder (1961 2 /1969) Buddhismen sier at universet og alle dets beboere befinner seg i en uforanderlig tilstand av komplett visdom, kjærlighet og

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Etikk i design. Espen Nordenhaug. 3. november 2009

Etikk i design. Espen Nordenhaug. 3. november 2009 Etikk i design Espen Nordenhaug 3. november 2009 Innhold 1 Etikk 1 2 Forbrukersamfunnet 1 2.1 Miljø................................ 2 2.2 Kultur............................... 2 2.3 Menneskeverd...........................

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Christian Valeur Pusling

Christian Valeur Pusling Christian Valeur Pusling 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-35314-7 Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene

Detaljer

Wenche Gulbransen Falstad; Et temporært kunstprosjekt

Wenche Gulbransen Falstad; Et temporært kunstprosjekt Wenche Gulbransen Falstad; Et temporært kunstprosjekt Definisjon av oppgaven: Komiteen ønsker å 1. Markere Falstad 2. Formidle Falstads historie 3. At kunstprosjektet skal være et supplement i formidlingen

Detaljer

Hume (sms-versjonen)

Hume (sms-versjonen) Hume (sms-versjonen) Ontologi: Naturalisme naturen er alt som finnes og mennesket er en del av den. Dette innebærer at alle metafysiske forklaringer avvises til fordel for kausalforklaringer. Epistemologi:

Detaljer

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Fortell en god historie og du kan forandre verden

Fortell en god historie og du kan forandre verden From an instant to eternity, from the intracranial to the intergalactic, the life story of each and every character offers encyclopedic possibilities. The mark of a master is to select only a few moments

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

ACCORDAGES ARTICLES. N 3 1 er semestre 2015. La revue des praticiens de la méthode G.D.S.

ACCORDAGES ARTICLES. N 3 1 er semestre 2015. La revue des praticiens de la méthode G.D.S. 22 MUSKELKJEDER OG KOGNITIV TERAPI Sidsel Lombardo, fysioterapeut 24 Etter å ha jobbet åtte år i Frankrike, og deltatt på kurs om Mezieres metoden, fikk jeg mulighet til å lære mer om muskelkjeder og GDS-metoden

Detaljer

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Oslo Militære Samfund 16. oktober 2006 Forsker Truls H. Tønnessen FFI Program Afghanistans betydning for internasjonal terrorisme Hovedtrekk ved

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Kandidat 6102 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status LIK101 03.06.2015 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon

Detaljer

Aldersgrenser og barn og unges mediekompetanse

Aldersgrenser og barn og unges mediekompetanse Aldersgrenser og barn og unges mediekompetanse Hva er mediekompetanse? Mediekompetanse kan forstås som den evnen vi har til å bruke mediene og samtidig forstå og kritisk evaluere innholdet i digitale og

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte PERFEKSJONISME Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Perfeksjonisme Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Innhold Hva er perfeksjonisme 2 Den onde

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

Objektrelasjoner og Kreativ meditasjon

Objektrelasjoner og Kreativ meditasjon Objektrelasjoner og Kreativ meditasjon Av Trond Øverland Kreativ meditasjon er en meditasjonsmetode som gir store og varierte muligheter til å arbeide med internaliserte objekter. Hva er internaliserte

Detaljer

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvalitativ metode Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvale: Metoder for analyse Oppsummering av mening Enkle korte gjenfortellinger Kategorisering av mening Fra enkle faktiske kategorier til

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

KONFLIKT OG SAMARBEID

KONFLIKT OG SAMARBEID KONFLIKT OG SAMARBEID UNDER OG ETTER KALD KRIG SVPOL 200: MODELLER OG TEORIER I STATSVITENSKAP 20 September 2001 Tanja Ellingsen ANALYSENIVÅ I INTERNASJONAL POLITIKK SYSTEMNIVÅ OPPTATT AV KARAKTERISTIKA

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Storbritannia, og er oversatt til 25 språk. Goldacre

Detaljer

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19.

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. EU og arbeidstagernes rettigheter Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. juni, Falkenberg Disposisjon for innledningen; Kort bakgrunnsbilde for krisen i Europa.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk?

Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk? Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk? Dette foredraget vil ikke bli et forsvar for anarkismen. Jeg er anarkist, men vil ikke gå i dybden her med argumenter for et samfunn uten stat og hierarki.

Detaljer

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer

Detaljer

Narsissisme og vrangforestillinger

Narsissisme og vrangforestillinger Rune Fardal, studerer psykologi Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no Narsissisme og vrangforestillinger

Detaljer

Informasjonsbaserte systemer

Informasjonsbaserte systemer Informasjonsbaserte systemer Med denne oppgaven vil jeg skrive en faglig begrunnet og referert artikkel som beskriver og analyserer et informasjonsbasert system. Først ønsker jeg å belyse og gjøre rede

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

KONFLIKTER OG KONFLIKTLØSING

KONFLIKTER OG KONFLIKTLØSING KONFLIKTER OG KONFLIKTLØSING Konflikt er en forutsetning for forandring Et foredrag basert på boken av Bo Ahrenfelt og Roland Berner LØS KONFLIKTENE DEFINISJONER Konflikt En situasjon der en eller flere

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

forstå bildets betydning uten å se den hele store sammenhengen. Disse elementene kalles ikonografiske koder.(larsen, 2008, s.

forstå bildets betydning uten å se den hele store sammenhengen. Disse elementene kalles ikonografiske koder.(larsen, 2008, s. Arbeidskrav 2B I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av Pepsi sitt bildet for Halloween, basert på bildeanalyse. (Se vedlegg 1) Analysen er basert på et tidligere gruppearbeid hvor vi skulle analysere

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Du trenger ingen forkunnskaper for å være med. Det eneste er en smule nysgjerrighet og med et ønske om å kjenne på og leke med ditt eget uttrykk.

Du trenger ingen forkunnskaper for å være med. Det eneste er en smule nysgjerrighet og med et ønske om å kjenne på og leke med ditt eget uttrykk. Maling på store lerret kan åpne et kreativt meditativt rom uten at du har forkunnskaper. Denne helga tilbys som et frirom, et sted å være, føle. Slippe å passe på. Bekymre deg eller være redd for at noe

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON INTRODUKSJON Hensikten med de tilgangsgivende utsagn fra terapeut er å gi klienten tilgang til det psykiske materialet som skal endre eller anvendes i endringsarbeidet De tilgangsgivende utsagn er en av

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

To forslag til Kreativ meditasjon

To forslag til Kreativ meditasjon Tema kveld 2: Min kropp, mine følelser og meditasjon Øvelser og skriftlig oppgave Her får du to forslag til meditasjonsprogram og et skriftlig oppgavesett. Oppgaven besvares og sendes Trond innen tirsdag

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Barnekonferansen «Saman er vi betre» Sogn og Fjordane 29. okt 2013 kl. 12.30-13.30 14.30 15.30

Barnekonferansen «Saman er vi betre» Sogn og Fjordane 29. okt 2013 kl. 12.30-13.30 14.30 15.30 Barnekonferansen «Saman er vi betre» Sogn og Fjordane 29. okt 2013 kl. 12.30-13.30 14.30 15.30 v/emilie Kinge emilie_kinge@hotmail.com 47 92895413 www.emiliekinge.no Foredragets hensikt er; å inspirere

Detaljer

Ved spesialist i psykologi Eva Tryti

Ved spesialist i psykologi Eva Tryti Ved spesialist i psykologi Eva Tryti Vennlig lærer, kommuniserende og forståelsesfull? Skarpøyd fagperson? Enda en overvåker utsendt av myndighetene? De ulike rollene skaper ulike arenaer: Samarbeid Kontroll

Detaljer

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)... Personal og lønn Coaching 1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter).... 3 1. COACHMODELL: GROW Formål: GROW-modellen

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig? Kommunikasjon Hvordan få sagt noe viktig? Hvordan bruke IVK??? IVK ikke voldskommunikasjon. Det såkalte giraffspråket. IVK er en måte å kommunisere på som får oss til å komme i kontakt med andre på en

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Et gledelig ubehag. Jeg blir ofte rørt når jeg ser på tv. Ikke minst av realityserier. Ikke overraskende

Et gledelig ubehag. Jeg blir ofte rørt når jeg ser på tv. Ikke minst av realityserier. Ikke overraskende Tekst: Halvor Hanisch Foto: Håvard Jenssen/Mastiff Et gledelig ubehag Jeg blir ofte rørt når jeg ser på tv. Ikke minst av realityserier. Ikke overraskende likte jeg å se «Ingen grenser». Serien gjorde

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære? Wellness Utviklings Aktivitet Å være selvsikker Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Stor følelse av å være trygg på seg selv Større tro på egne evner Økt tillit til å si "Nei"

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD!

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Et kristent svar på Det ondes problem Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Utgangspunktet i den kristne tro er at Gud er en levende og personlig

Detaljer

SmartUs beskrivelse og instruksjon.

SmartUs beskrivelse og instruksjon. SmartUs beskrivelse og instruksjon. 1 SmartUs er en internasjonalt populær lekeaktivitet og skaper et læringsmiljø for barn og familier i dagens samfunn. SmartUs har blitt installert rundt i Europa siden

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer