Miljøpartiet De Grønne, Nr.1-08

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Miljøpartiet De Grønne, Nr.1-08"

Transkript

1 rønn Kontakt, Nr.1-08 Gratulerer til alle Grønne med rekordvalg Grønn Hverdag ber oss presse myndighetene George Monbiot om biodiesel Innblikk i valgkampen lokalt debatt og leserinnlegg

2 En ny tid er kommet - vår tid! leder 2007 er historie. Tvye år etter Brundtlandkommisjonens arbeid for å vekke miljøengasjement og gi begrepet bærekraftig utvikling et innhold som sikret rettferd og solidaritet blant menneskene. Og hvor er vi? Godeste Gro har tatt innover seg pensjonisttilværelsen og nyter midler fra Oljefondet og PepsiCo. Antiglobaliseringsbevegelsen - som vi kalles, motstandere av markedsliberalismen og laissez faire - er fragmentert og splittet i synet på handling. En ny kurs er tvingende, skal vi klare å omskape verden til å bli fremtiden for oss alle. Som vår partifelle Kjell Landmark så passende har sagt det; En alene kan ingenting gjøre. Det sier hundretusener. Nettopp denne fragmenteringen er det farligste og mest alvorlige vi kan tillate oss. Organisering og en felles stemme, massen i bevegelse, er det dødeligste og mest effektive våpenet vi har i kampen for rettferd. I kampen for et demokrati som innebærer likhet for lov, frihet fra tvang og plikten til å skape sitt eget liv. Det er en selvmotsigelse å være trofast mot liberale verdier og samtidig tviholde på de kunstige og menneskeskapte grensene innen den økonomiske enheten; nasjonalstaten. Skal man være en sann liberalist, og dermed også en sann tilhenger av frihandel, må man godta like muligheter for alle. Med det det innebærer av statlig styring og regulering. Tyve år etter at USA ble dømt i Haag for internasjonal terrorisme mot Nicaragua. Hvor er vi? Krig er ikke lenger krig, det finnes bare en part. Ingen motstander, men okkupasjon og folkemord under dekke av å skape stabilitet. Språklige virkemidler for å dekke til massakrene.under et teppe av byråkratiske termer og fordreininger av demokratibegrepet går vestlige regimer til krig for å sikre transnasjonale selskapers økonomiske vekst. Man bedriver svindel i et slikt omfang at det ikke lenger er kriminalitet - men forretninger. Vi er tre milliarder mennesker som desperat trenger og søker forandring. Våre krefter trekker i samme retning, men vi trenger en felles innsats. Kløften mellom rik og fattig blir dypere og dypere. Til tross for markedets forsikringer om at frihandel bidrar til det motsatte. Tvert imot, i de landene der markedet har fått rå i størst grad, har konsekvensene også vært fatale for befolkningen. I våre dager er nære koblinger mellom stat og marked nærmest en selvfølge. Flere forsvarstopper ble fradømt sine stillinger på grunn av korrupsjon, og det finnes ingen grunn til å anta det dreier seg om isolerte tilfeller. Der innsyn er begrenset og kapitalen flommer, er det god grobunn for pengesterke individer og grupper til å øve innflytelse. Miljøpartiet de Grønne fyller tyve år. Det er på høy tid å gjøre våre alternativer gjeldende. I disse dager, da klima var det mest brukte medieordet ifølge Dagbladet og ble brukt i gjennomsnitt i 270 artikler hver eneste dag, er det på tide å brette opp ermene og gjøre seg så synlig og tydelig som overhodet mulig. Det er en plikt og en rett å bruke stemmen. Taushetens tid er over. 2 Red. Talspersoner KAN VERDEN REDDES VED TESTING AV SKOLEBARN? Birte Simonsen. Talsperson, Miljøpartiet de Grønne Midt i FN s tiår for bærekraftig undervisning er oppmerksomheten igjen dreid mot tester i skolen, nasjonale så vel som internasjonale. De norske skolebarna leverer ikke, hevdes det. Beredskapen skjerpes, på Stortinget, i kommunene og på høgskoler og universiteter. Noe må gjøres, de må lære mer, sier enda en ny minister. Og det ser ikke ut som politisk grunnsyn betyr noe for oppfatningene! Hvordan er det så læring foregår? For det første foregår det kontinuerlig, og prosessen kan ikke styres. En elev lærer for eksempel også at han er klassens svakeste og drar ned resultatet på testene. Men utvikling av varig kunnskap, kunnskap som MÅNELANDINGER OG ALTERNATIVE ENERGIKILDER Jan Bojer Vindheim. Talsperson, Miljøpartiet de Grønne Så passerer vi fra et kalenderår til det neste, et tidspunkt som gjerne brukes til prinsipielle betraktninger om livet, døden og politikken. Så hvorfor ikke se litt på Norges situasjon i miljø- og klimapolitikken. Den rødgrønne koalisjonen som styrer landet vårt mener å ha satt seg store mål i klimapolitikken. Statsminister Jens Stoltenberg erklærte for et år siden at Norge skal øse av den milliardformuen vi har fått ved å pumpe karbon opp fra jordskorpa og la den bli forvandlet til CO2 i atmosfæren, for å presse en del av den samme klimagassen tilbake i jordskorpa slik at vi kan pumpe opp enda mere fossilt karbon. Dette tvilsomme prosjektet var han så fornøyd en person eier, utvikles best i meningsfylte sammenhenger der det er mulighet for å bruke sin tidligere kunnskap og sette denne sammen med ny forståelse. Såkalt papegøyekunnskap, der en bare gjentar innholdet i læreboka, har aldri vært målet i den norske skolen. Man har lagt vekt på å utdanne gangs menneske og på å utvikle holdninger. Alvoret vår verden står overfor, krever mye av skolen. Elevene må ut fra sitt nivå få innsikt i de problemene de senere skal bidra til løsning av, og de må utvikle gode ferdigheter i lesing og skriving gjennom å arbeide med dette stoffet. Men dette må ikke forgå på en slik måte at de mister motet. De må selv være med på å foreslå løsninger, og deres vurderinger må tillegges vekt. Og hvor er det blitt av de estetiske fagene i skolen? Disse er jo så viktige for at barn og unge kan ta i bruk flere sanser og flere uttrykksformer. Tre ting er viktige i skolen, sier den tyske pedagogen Wolfgang Klafki; selvbestemmelse, medbestemmelse og solidaritet. La oss starte der! med at han karakteriserte det som et teknologisk gjennombrudd på linje med å plassere mennesker på månen. Noen tilsvarende entusiasme for å investere i alternative, karbonfrie, energikilder fant han derimot ikke i sitt hjerte. Vår nye oljeminister, Aslaug Haga, inntok i høst sin taburett akkompagnert av høylydte frierier til miljøbevegelsen, som i første omgang var villig til å la seg sjarmere. Hennes retorikk var mere velvillig overfor karbonnøytral energi, og hun ymtet frampå om ekstra midler til kretsløpenergier. Men det er selvfølgelig ikke snakk om å redusere innsatsen for å hente karbon opp fra jordskorpa. Olje og gass vil være en viktig energikilde i mange år framover forkynte hun nylig. Og Norges rolle som global karbonpusher er hun fornøyd med. Regjeringa er faktisk så fornøyd med å tjene penger på utvinning av olje og gass at den halvstatlige gjøkungen Statoil-Hydro får frie hender til å tappe ut karbon fra jordskorpa også andre steder i verden. Selv når muligheten i vårt eget land er uttømt skal vi polstre staskasse med inntekter av denne miljøfiendtlige virksomheten, men regjeringa. Ikke et pip til protest lars eg hør far finansminister Kristin Halvorsen som visstnok skal være leder for et miljøparti. Aldri har det vært mere bruk for Miljøpartiet de Grønne sin stemme enn nå. Alt innsendt stoff vil bli vurdert, og mottas med takk på: redaksjonen: Ansvarlig redaktør Bidragsytere dette nummer Spørsmål og kommentarer Mira Svartnes Thorsen. Sondre Båtstrand, Øyvind Strømmen, kan rettes til ansvarlig redaktør på Redaksjon Vibeke Julsrud, Torleif John- eller Birte Simonsen Jan B. Vindheim sen, Lisa Frøyland, Hanna tlf: Mardoeke Boekraad Bjørn Hugo- Marcussen, Tore Bergum, George Bidrag mottas med glede på Hokland Jarle Fagerheim. Monbiot, Dag O. Hessen. kontonummer: Landsmøte i Bergen inviterer til LANDSMØTE april 2008 i Bergen Grønn Tenketank Grønn Tenketank (GTT) er et nyoppstartet forum med fokus på konstruktiv meningsutveksling mellom enkeltmennesker og grupperinger som på ulike vis er knyttet opp mot grønne verdier, som miljøvern, helse, menneskerettigheter og rettferdig fordeling. GTT har sitt utspring i seks medlemmer av MDG Oslo (Lasse Østervold, Alette Elvenes, Benjamin Myklebust, Sam Salehi, Arne Løining og Hanna E. Marcussen) men er en åpen arena for alle aktører, der det vektlegges dialog og felles utvikling fremfor promotering av partipolitikk. Vi vil skape en møteplass for aktører innen næringsliv, forskning, miljøvern, politikk og andre relevante områder. Vi ønsker løsningsorientert utveksling av kunnskap og erfaring, samt å bidra til tverrfaglig og nytenkende samarbeid for å fremme et bærekraftig samfunn. Vi vil arrangere månedlige foredragskvelder, med påfølgende debatt og sosialt samvær på Kulturslottet Soria Moria på Torshov i Oslo. Vi vil hente inn aktuelle og dyktige foredragsholdere og debattanter fra et bredt spekter av emner. Hanna Marcussen Bergen Vandrerhjem YMCA ligger midt i Bergen sentrum, like ved fisketorget og turistinformasjonen, bare noen få minutter fra Bryggen. Rimelig overnatting i rom med 2, 4 eller 6 senger. Rommene har eget bad og lite kjøkken med kjøleskap. Deltakeravgift på Kr. 200,- dekker alle måltider, inkludert varm middag fredag og lørdag. Mange lokallag dekker utgifter for sine delegater. Dersom du ikke får reisedekning av et lokallag, men vil komme på landsmøtet, ta kontakt snarest. Viktige frister: 7.mars: Frist for å sende inn forslag som skal behandles på landsmøtet. 14. mars: Frist for å melde på delegater med navn og adresse. 18.mars: For lokal- og fylkeslag: Frist for å levere årsmelding og regnskap for Lørdag kl 11:00: åpning av møtet, spørsmål om innkalling i tråd med vedtektene, godkjenning av forretningsorden, godkjenning av dagsorden, valg av møteledere, spørsmål om ansvarsfrihet for avgående landsstyre kl 11:30 årsmeldinger, godkjenning av regnskap for foregående år, godkjenning av budsjett for kommende virksomhetsår, revisjonsberetning, kl 12:00: arbeidsplan, fri diskusjon om neste år og strategi for å bygge GU. kl 14:30: enkel lunsj (vi kan kjøpe inn brødmat før møtet åpner). kl 15:00: videre diskusjon av arbeidsplan med tanke på konkretisering. kl 17:00: resolusjon, debatt om innkomne forslag, samt evt benkeforslag. kl 19:00: kandidater til sentrale verv. Kl 19:30: møtet heves, vi lager middag sammen. Kontakt (påmelding/spørsmål): E-post: Telefon: Bergen Vandrerhjem YMCA Nedre Korskirkeallm Bergen Grønn Ungdom Landsmøte Grønn Ungdom kaller inn til landsmøte februar 2008 i Trondheim Ruca Maas Søndag kl 11:00: åpning av møtet, vedtektsbehandling. Kl 12:00: resolusjoner vedtas. Kl 13:00: valg til sentrale verv. Kl 14:00: veien videre for GU. Kl 15:00: avslutning av møtet. Møtene avholdes på Menneskerettighetshuset, Fjordgata 62, Trondheim. Påmelding til i Bergen tlf

3 Biodiesel - potensielt mer dødelig enn krigen i Irak George Monbiot. The Guardian 6. November 2007 mindre drivhusgasser. Men ser man hele bildet, forårsaker det høyere oppvarming av kloden enn petroleum. En fersk studie av Nobelprisvinner Paul Crutzen viser hvordan de offisielle estimatene har utelatt bruk av kunstgjødsel. Nitrogenet i gjødselet genererer en drivhusgass - lystgass - som er 296 ganger så kraftig som CO2. Disse utslippene alene sørger for at etanol fra mais gir mellom 0,9 og 1,5 ganger så mye effekt som petroleum, mens rapsolje (kilden til over 80 % av verdens bioetanol) genererer 1 til 1,7 ganger så mye som leggelser man i utgangspunktet forsøker å forhindre. Det eneste bærekraftige biodrivstoffet er resirkulert overskuddsolje, men literne er få og etterspørselen stor(18). Biodieselindustrien har begynt å rope; Jatropha! Det er ikke bannskap ennå, men det blir ikke lenge til. Jatropha er et ugress med oljefulle frø som vokser i tropene. Bob Geldof, som aldri lar en sjanse til å forsyne komplekse problemer med simple løsninger gå ifra seg, kom i sommer til Swaziland som spesialrådgiver for et av selskapene i Det blir ikke galere enn dette. var lave, gikk 850 millioner sultne på Swaziland er i sultens grep, og får grunn av fattigdom. Ved hver minste nødleveranser med mat. Førti prosent av befolkningen står overfor millioner ut i sult. økning i mel- og kornprisen, tvinges akutt matmangel. Og hva har regjeringen besluttet å satse på å ekspor- Fyller tanken med blod tere? Biodiesel. Laget av cassava. En av hovedkildene til mat i Swaziland (1). Regjeringen har ekspropriert flere tusen hektar jordbruksland til etanolproduksjon i fylket Lavumisa, som tilfeldigvis er hardest rammet av tørken (2). Det il sikkert være både raskere og mer humant å foredle befolkningen og putte dem på tanken i stedet for. Utvilsomt sitter en gruppe utviklingsøkonomer allerede og regner på saken. Dette er et av mange eksempler på en næring Jean Ziegler, FNs ekspert på matvaresikkerhet, beskriver som en forbrytelse mot menneskeheten (3). Ziegler videreførte denne spaltens krav om et fem års moratorium på alle myndigheters mål og insentiver for biodiesel(4): all handel og utvikling av biodiesel bør fryses, til neste generasjons drivstoff - laget av ved eller strå eller avfall - blir kommersielt tilgjengelig. Eller vil de overlegent kjøpesterke sjåførene i den rike verden snappe mat ut av munnen på de underprivilegerte. Fyll tanken med biodiesel og folk vil sulte. Til og med det internasjonale pengefondet, som alltid er klare til å blote de fattige på fortjenestens alter, sier at å bruke mat i produksjonene av biodrivstoff kan ytterligere belaste de allerede knappe jordbruksarealene og vannreservene i verden, og dermed presse matprisene ytterligere opp. (5) 3. november annonserte FNs mat og jordbruksorganisasjon at de globale matreservene er de laveste på 25 år, og truet med en meget alvorlig krise (6). Til og med da matprisene Risprisen har økt med 20 % det siste året, mais med 50 %, hvete med 100 %(7). Biodiesel har ikke all skyld - ved å oppta matjord, forverres effektene av dårlige avlinger eller økende etterspørsel - men nesten alle de største fagaktører advarer nå mot videre satsing. Og nesten alle de store statene overser advarslene. De snur seg bort, fordi biodiesel gir dem en anledning til å unngå ubehag i politikken. Det gir et inntrykk av at stater kan kutte i CO2-utslippene og samtidig - som den britiske transportministeren, Ruth Kelly, sa(8) - utvikle og utvide trafikknettet. Nye tall viser at britiske sjåfører rånekjørte over 500 milliarder kilometer i fjor. Det er rekord(9). Men det gjør ikke noe - vi må bare skifte drivstoff. Ingen konfrontasjon er nødvendig. Kravene fra motorlobbyen og næringlivets rop om infrastruktur kan imøtekommes. De eksproprierte forblir uten stemme. I prinsippet slipper biodiesel ut bare det karbonet de har samlet opp gjennom fotosyntesen. Til og med om du tar i betraktning energibruken ved høsting, raffinering og transport, produserer bioetanol mindre netto karbondioksid enn drivstoff av petroleum. Loven britiske myndigheter vedtok nylig - innen 2010 skal 5 % av veitrafikken drives på drivstoff fra plantemateriale(10) - vil, hevder den, spare inn mellom og tonn karbon i året(11). Disse tallene er resultat av nøye utvalgte rammer for utregningen. Hvis du teller bare de umiddelbare utslippene ved planting og tilvirkning, kan det virke som om biodiesel slipper ut vanlig diesel. Dette er før forandringene i landbruket er tatt med i betraktningen. En artikkel publisert i Science for fire måneder siden hevder at å beskytte ukultivert land, kan oppta mellom to og ni ganger så mye hydrokarboner som man muligens ville spart på å dyrke til bioetanol på det samme området i løpet av 30 år(13). I fjor estimerte forskningsgruppen LMC International en utvidelse av eksisterende jordbruksjord med 15 %, dersom det britiske og europeiske mål om 5 % biodiesel blir innført globalt(14). Det vil bety slutten for det meste av regnskogen. Det kan dessuten forårsake et løpsk klima med dramatiske endringer. Britiske styresmakter sier de vil bestrebe seg på å bruke bare de mest bærekraftige av biodrivstoffer i Storbritannia(15). De har ingen maktmidler å sette bak sine ønsker - tvert imot, de innrømmer at å skulle innføre en bindende standard vil være å bryte reglene for verdenshandelen(16). Men, sett at bærekraft kunne tvinges frem, hva ville det bety? Man kunne, for eksempel, forby palmeolje. Det er den mest destruktive typen biodiesel, og forårsaker avskoging i Malaysia og Indonesia. Men forbudet ville ikke forandre noe som helst. Som nestleder i styret for Malaysias United Plantations Bhd, Carl Bek-Nielsen sa, selv om en annen olje blir brukt i biodiesel, vil palmeolje kunne erstatte dennes marked. Uansett vil det bli et hull i markedet, og palmeoljen kan fylle dette tomrommet. (17) Etterslepet forårsaker de samme øde- biodieselbransjen. Fordi jatropha kan dyrkes i skrinn jord, er det en revolusjonerende plante, hevdet han. Den vil bringe arbeid, profittjordbruk og kjøpekraft til afrikanske småbrukere(19). Ja, den kan vokse i skrinn jord og dyrkes av småbrukere. Men det er ingenting i veien for å dyrke den i god jord, og å intensivere bruket i stordrift. Da snakker vi industrielt jordbruk. Bioetanol tillater ikke småbrukere. Det er en internasjonal vare med uendelig holdbarhet og man premieres ikke for lokalt eller økologisk dyrking. Indiske myndigheter har allerede planlagt 14 millioner hektar med jatropha(20). I august 07 så man de første opprørene blant bøndene som ble fordrevet for å gjøre plass til drivstoffet(21). Hvis biodieselens tilbedere på regjeringshold ikke snur i sin overbevisning, vil den humanitære katastrofen som følger bli større enn den i Irak. Millioner vil fordrives, hundrevis av millioner flere vil risikere hungersnød. Denne forbrytelsen mot menneskeheten er intrikat og kompleks, men det verken minsker eller unnskylder dens omfang. Om folk sulter i bioetanolens vake, er det Ruth Kelly og hennes like som står som bødler. I likhet med resten av denne typen forbrytelser er den utført av de feige, med de svake som offer for å unngå en konfrontasjon med de sterke. 1. IRIN Africa, 25th October Swaziland: Food or biofuel seems to be the question. 2. Energy Current, 29th October Swaziland joins biofuel drive despite mounting food crisis. 3. Grant Ferrett, 27th October Biofuels crime against humanity. BBC Online. 4. George Monbiot, 27th March A Lethal Solution. The Guardian. 5. Valerie Mercer-Blackman, Hossein Samiei, and Kevin Cheng, 17th October Biofuel Demand Pushes Up Food Prices. IMF Research Department. 6. Jacques Diouf, quoted by John Vidal, 3rd November Global food crisis looms as climate change and fuel shortages bite. The Guardian. 7. John Vidal, 3rd November Global food crisis looms as climate change and fuel shortages bite. The Guardian. 8. Department for Transport, October Towards a Sustainable Transport System: Supporting Economic Growth in a Low Carbon World. 9. Department for Transport, Transport Statistics Great Britain Table 7.1. Road traffic by type of vehicle: HM Government, The Renewable Transport Fuel Obligations Order Department for Environment, Food and Rural Affairs, October Biofuels - risks and opportunities, p PJ Crutzen, AR Mosier, KA Smith and W Winiwarter, 1 August N2O release from agro-biofuel production negates global warming reduction by replacing fossil fuels. Atmospheric Chemistry and Physics Discussions 7, pp Renton Righelato and Dominick V. Spracklen, 17th August Carbon Mitigation by Biofuels or by Saving and Restoring Forests? Science Vol 317, p902. doi /science AFP, 17th October IMF concerned by impact of biofuels on food prices Lord Bassam of Brighton, 29th March Parliamentary answer. Column WA Department for Environment, Food and Rural Affairs, October Biofuels - risks and opportunities, p Benjamin Low, 24th February CPO Prices Seen Up In 06 As Biodiesel Fuels Demand You can see the calculations here: 19. Helene Le Roux, 27th July Singer, songwriter and activist promotes green energy in Africa. Engineering News Online John Vidal, ibid. Mark Olden, 25th October Observations on: biofuels. New Statesman. 5

4 Lærar La Cour Slik kan DU redde kloden I 1878 kom ein ung mann til den sydjyllanske småstaden Askov - langt ute på landsbygda - for å jobba ved folkehøgskulen der. Karen heitte Poul La Cour, og han har stadig noko å læra oss. Kritikk av vekstfilosofien må ikkje føre til teknologifrykt og lengt etter ei fortid som ikkje har eksistert. Vi må sjå fram, mot eit desentralisert grønt samfunn med fremtidstru. Som oppfinnar hadde La Cour blant anna jobba med telegrafi - Connecting people, så og seia. Men det var på bruk av vindmøller til elektrisitetsproduksjon at La Cour - som eigentleg ville bli prest - verkeleg skulle visa seg å verta ein pioner. Hollendarane hadde allereie sett på dette som eit mogeleg bruksområde for vindmøller, men hadde slått det frå seg, sidan vindmøllene ikkje var effektive og sidan det var eit problem å lagra energi (høyrt han før?). Den meteorologiutdanna La Cour tok dette som ei utfordring og han kom fram til ei beint fram genial løysing: han ville lagra vindkrafta i form av hydrogen gjennom bruk av elektrolyse. Snart fekk han pengestøtte frå den danske regjeringa, og i løpet av sumaren 1891 vart den fyrste eksperimentelle vindmølla sett opp i Askov. Her utvikla La Cour fleire banebrytande teknologiar innan området. La Cour hadde også ein sosial visjon - og det var faktisk denne som var mykje av drivkrafta for forskinga hans. På denne tida hadde nye oppfinningar ført til ein industrialiseringsprosess som fekk mange folk frå bygda til å flytta inn til byane. Men var det mogeleg å modernisera landsbygda på ein slik måte at folk ville verta buande der? La Cour meinte at elektrisitet var framtida (han skreiv jamvel ei barnebok om elektrisitet) og nytta testturbinen i Askov som ein demonstrasjon på korleis eit elektrisitetsverk kunne nyttast i eit lite samfunn. For tynt bebudde strøk jobba han også på ei vindmølle til bruk på enkeltgardsbruk, og han sette opp ei foreining til å fremma vindenergi. Foreininga arrangerte blant anna eit kurs på tre Av Øyvind Strømmen månader for bygdeelektrikarar. I tillegg til å læra om installasjon av vindmølleanlegg, fekk studentane opplæring i bokføring, geometri, fysikk, dansk og tysk. På dette området leverte La Cour grøn tenking lenge før den grøne partirørsla var påtenkt. Gjennom ei satsing på desentralisert kraftproduksjon ville han leggja til rette for spreidd busetjing, og han ville løysa sosiale problem. I dag er desentralisert kraftproduksjon eit virkemiddel som kan hjelpa oss med å skapa grøne samfunn med god levestandard og auka livskvalitet. I Noreg vil slik kraftproduksjon kunna bidra til nye arbeidsplassar på bygdene. I fattige land vil han kunna dempa urbaniseringa, bidra til å bekjempa sosiale problem og gje nye økonomiske moglegheiter og naudsynt økonomisk vekst. Takk vere ny teknologi kan me i våre dagar gjera langt meir enn det La Cour kunne gjera. Desentralisert kraftproduksjon er eit potensielt viktig bidrag i utviklinga av ein desentralisert og berekraftig likevektsøkonomi. Tru ikkje at dette er rein energi-science fiction: rapporten energy (r)evolution frå Greenpeace og European Renewable Energy Council viser at halvparten av verdas energibehov kan dekkjast av fornybar energi innan Rapporten sler også fast: Det er økonomisk gjennomførbart å kutta globale CO2- utslepp med nesten 50% i løpet av dei neste 43 åra. [Det er også teknisk mogleg] med ei massiv endring i retning fornybar energi. Det einaste som manglar er politisk støtte. Det er difor grøn politisk tenking trengst. På dette området har me bruk for radikale - men gode - løysingar; og me er også avhengig av eit næringsliv som vert stimulert til å søkja gode, miljøvenlege løysingar. Det er ikkje til å stikka under ein stol at offshorenæringa har vore og er viktig for norsk økonomi. Det er heller ikkje til å stikka under ein stol at denne næringa på ingen måte er verdas mest miljøvenlege, og sidan ho tyder så mykje for velferdsstaten Noreg som det ho gjer påkviler det også oss nordmenn eit særleg ansvar i kampen mot klimaendringane. Men kunne offshorenæringa vore miljøvenleg? Det er trass alt ein ting norsk offshoresektor er svært gode på, og det er utvikling av ny - tildels revolusjonerande - teknologi. Ei nyleg utgåve av fagbladet Petro & Industri inneheld artikkelen Vindkraft fra havet - det nye Klondyke, og der er det sjølvsagt ikkje måte på teknologioptimisme. Men det er ærleg talt ikkje vanskeleg å la seg smitta: vindkraftproduksjon til havs vil naturlegvis ikkje ha det same desentraliserte aspektet ved seg som La Cour sin småvindmøller - eller som til dømes småkraftverk - men kan kanskje vurderast til å ha færre betenkelege konsekvensar for naturområde enn båe dei to sistnemnde. Potensialet er dessutan bokstaveleg tala enormt. Ei kalkyle frå Enova viser - i følgje Petro&Industri - at det vil vera mogleg å produsera ufattelege terrawattimar ved vindmøller til havs. Det er 115 gongar så mykje som dagens samal vasskraftproduksjon, og tilsvarer mange tusen altakraftverk. Det verste er at Kjell Olav Skjølsvik i Enova ovenfor tidsskriftet omtaler det som eit konservativt anslag. Dermed kan vindkraft produsert offshore med rette omtalast som kvitt gull, og her kan faktisk kunnskap frå den snart døyande oljebransjen førast vidare inn i ein energiproduksjon som - trass i at det finst ting det bør stillast spørsmål ved - er langt, langt meir miljøvenleg. Her har Noreg dessutan potensiale til å innta ei pionerrolle. Som det søkkrike landet me er, er det rolla me burde etterstreba. Mange grøne stemmer meiner det er naudsynt å utfordra den såkalla vekstfilosofien. Og det er det. Økonomisk vekst er ikkje mogeleg like inn i himmelen - og utover eit visst nivå gjer ikkje slik vekst folk lukkelegare - kanskje snarare tvert om. Men kritikk av vekstfilosofien må ikkje føra til teknologifrykt og lengt til ei fortid som ikkje har eksistert. Skal ein skapa eit grønt samfunn må ein skapa eit grønt samfunn folk gler seg til å bu i. Eg gler meg til å bu i eit samfunn som har lært litt meir av den danske folkehøgskulelæraren Paul La Cour: eit desentralisert, grønt samfunn med framtidstru. Skal vi fortsatt ha snø på vinteren må folk flest akseptere sitt ansvar og sette krav til politikken For 20 år siden påpekte Brundlandrapporten «Vår felles framtid» at vi gjennom vår livsstil var i ferd med å endre klodens klima: «vi er enstemmige i vår overbevisning om at sikkerhet, velstand og selve planetens overlevelse avhenger av slike endringer nå Tiden er inne til å bryte ut av fastlåste mønstre». Hørt den før? Siden den gang har Norges årlige utslipp av CO2 økt med 10 millioner tonn. Brundtland illustrerte selv maktens avmakt i forhold til miljøspørsmål. Mens det er et velkjent mønster av avgåtte politikere «ser lyset» straks de er ute av posisjon, så var faktisk Brundtland i posisjon etter at de visjonære tanker om bærekraft ble forfektet i denne rapporten, uten at det resulterte i annet enn det velprøvde mantra «stø kurs». Det er generelt altfor mye ureflektert politikerforakt ute og går, og det er ingen grunn til nøre opp under dette, selv om man på dårlige dager kan få inntrykk av at Machiavelli har hatt stor innflytelse også i det hjemlige politiske miljøet. Det er likevel grunn til å tro at det er en reell bekymring for miljøet på politisk nivå, selv om det trolig først er i år at denne har endret seg fra en type distansert bekymring som til enhver tid måtte salderes mot de daglige utfordringer, til en dypere erkjennelse. Det er tre typer grep som kreves: teknologiske løsninger, politisk mot og individuelt ansvar. Alle tre er nødvendige og de er gjensidig avhengige. Lavutslippsutvalget foreslo i konkrete tiltak som kunne redusere norske utslipp betydelig, og til overkommelige kostnader. (Ett år etter måtte riktignok utvalgsleder Jørgen Randers fastslå at sørgelig lite hadde skjedd). Allerede i forordet fastslår imidlertid utvalget at: «En radikal omlegging av norsk livsstil i mer klimavennlig retning vil kunne redusere framtidige utslipp mye. Utvalget har likevel ikke valgt å anbefale dette, blant annet fordi vi mener det vil være en umulig politisk oppgave». Kanskje umulig på kort sikt, men likevel nødvendig på lang sikt. Mens økt forbruk som politisk visjon på mange måter innebærer å ro medstrøms, vil det motsatte ha karakter av å ro motstrøms. Det finnes mange motkrefter, noen ligger i selve demokratiets akilleshæl; politikere kan Dag O. Hessen vanskelig være altfor dristige og visjonære dersom dette innebærer at de befinner seg totalt ute av fase med sine velgere. Vi har stadig sett hvordan et stort anti-miljø-parti som FrP kynisk vil høste gevinsten av høyere bensinpriser og dyrere flyreiser. Andre motkrefter ligger i «systemet», i en ansiktsløs og globalisert økonomi som bare kjenner ansvar overfor sine aksjonærer, og hvor miljømessige kostnader feies under teppet som budsjettmessig irrelevante «eksternaliteter». Likevel: DU har så langt i liten grad blitt stilt til ansvar. Individer er ikke bare konsumenter, de er også velgere. Et demokrati med ønske om å bevege seg i miljøvennlig retning forutsetter velgere som ikke forholder seg passivt til at stat og teknologi fikser bakrusen etter festen, mens man forbeholder seg retten til å stemme ut de politikere som ikke står på for billig sprit. Det er mange måter å beregne hvordan konsum påvirker våre personlige CO2-kvoter, men det er åpenbart at de utgjør en større andel av de nasjonale utslipp enn det som posteres under «husholdninger». De store utslippene kommer naturligvis fra oljeog gassutvinning, energiproduksjon, fastlandsindustri og trafikk. Men hvem produseres og transporteres det for? Det er oss. Det er mange regnestykker som setter det norske levesettet i et grelt lys. Noen eksempler: Vi kaster årlig tonn mat. Vi kjøper stadig mer klær, og kaster tonn klær årlig. Noe av grunnen er at vi får langreiste, men billige klær fra Kina. Og apropos import fra Kina: en gjennomsnitts norsk femåring har 617 leker, de fleste like langreiste som klærne og maten. Dagbladet forsikrer oss med fete gullbokstaver i julehandelen: «Nye gladtall fra SSB blir et gullår... Oppgangen fortsetter». Dette er kjent fra før. Erik Dammann og Arne Næss snakket begge om «behovet for kursendring» allerede i Gro Harlem Brundtland sa det i 1987, Steinar Lem gjentar det flere ganger hvert år. Det er i og for seg ikke det at vi ikke ønsker et enklere liv, men det er faktisk ikke helt enkelt å vite hvordan. Det er her det trengs andre politiske visjoner enn klassikeren fra «Ja vel, herr statsråd»: «I am their leader, I must follow them». Et bærekraftig demokrati trenger velgere som stiller krav til sine ledere, men også politikere som stiller krav til sine velgere. Det er sterk politisk vegring mot å peke på individets ansvar, men det er en fatal misforståelse å ikke ville «moralisere» over en livsstil som bidrar til å oppfylle FNs klimapanels verste scenarier. Å påpeke at et flertall av oss har en livsførsel som ikke understøtter verken klodens økosystemer eller «et godt liv» for etterfølgende generasjoner handler om moral, ikke moralisme. Dette innebærer også en erkjennelse av at ikke alle former for frihetsutøvelse er av det gode. Det bør fokuseres mindre på frihet til og mer på frihet fra og ansvar for. Vi er evolusjonært og kulturelt innrettet på å sikre oss goder her og nå. Det har vært en nødvendig og logisk strategi for å overleve, og det var en rasjonell handling den gang det var få mennesker, lavt forbruk og mye natur. I dag er det en livsfarlig egenskap. Selv om «livslykke» kanskje er en lite målbar størrelse, så er det dokumentert i mange studier at kurvene for livslykke og kurvene for «velstand» (for eksempel målt som BNP) skilte lag en gang ved overgangen fra 60- til 70-tallet. Velstand er relativt, det vil alltid være slik at det er en nabo eller kollega som har mer. Det er viktig å kommunisere at visjonen om det rike liv med enkle midler ikke innebærer redusert livskvalitet, snarere tvert imot, og at dette ikke dreier seg om å reversere utviklingen. Vår manglende evne til kollektive og langsiktige løsninger betyr ikke at vi er umoralske. De fleste har er klar følelse av rett og galt, og vi erkjenner etikkens gylne regel: gjør mot andre hva du vil andre skal gjøre mot deg. For de fleste av oss vil også en følelse av mening i tilværelsen forutsette verdige livsvilkår på denne planeten i overskuelig framtid. Vi trenger en ny etisk og dypfølt erkjennelse av vårt ansvar her. Å endre den menneskelige atferd og etiske bevissthet er ingen enkel oppgave og det er ingen grunn til å være naivt optimistisk i så måte. På den annen side: mennesket er et fleksibelt vesen, og de holdningsendringer som har skjedd i 2007 er bemerkelsesverdige. Vi trenger imidlertid noen med politisk mot til å kreve et personlig ansvar og til å legge til rette for at ansvaret kan realiseres. DENNE KRONIKKEN STO FØRST PÅ TRYKK I DAGBLADET DEN 28. DESEMBER PUBLISERT I GRØNN KONTAKT MED FORFATTERS SAMTYKKE. "Skal vi fortsatt ha snø på vinteren må folk flest akseptere sitt ansvar og sette krav til politikken", sier Dag O. Hessen. 6 7

5 Intervju med Siri Gilbert fra Grønn Hverdag Valget 2007 Hvordan kan hverdagen bli grønnere? Det er ikke alltid like lett for oss dødelige å forholde oss til store globale problemer Det er derfor vi har en stat. Men hva gjør vi når staten feiler? Grønn Hverdag er Norges største miljøorganisasjon, og vil gi folk informasjon for å legge press på myndighetene. Vi har tatt en prat med Siri Gilbert i Kristiansand Grønn Hverdag. Det er 20 år siden pepsi-gro sto I bresjen for Vår Felles Fremtid, hva er egentlig bærekraftig utvikling? Jeg er skeptisk til hele begrepet om bærekraft, det er en kontradiksjon. Utvikling blir sett med vestlige briller og er ikke bærekraftig. Norge og Vesten er ikke bærekraftig. Det er et festbegrep som brukes uten å bli definert. Man kan kutte ut bære, da kommer man til den riktige betegnelsen på det vi har i dag: Kraftig utvikling! Skal vi komme noen vei, må utviklingsbegrepet problematiseres og diskuteres på en helt annen måte enn det gjøres i Vesten. Jeg studerte i Mexico, og så hvordan de problematiserte begrepet der. De var kritiske til den vestlige malen, som jobber ut fra forståelsen om at alle ønsker en vestlig livsstil. Man må spørre om det i det hele tatt er mulig å ha en kontinuerlig økonomisk vekst. Jeg tror ikke det. Regjeringen har snakket mye om en strategi for bærekraftig utvikling, hva må de gjøre? Det må være en altomfattende samordning i alle sektorer, Forbruket må tilrettelegges og styres politisk. Vi må ta i bruk metoden med pisk og gulrot. Det bør stilles høye krav til produksjonsmetoder. Kravene må være like for industri i Sør, som i Nord. Miljøsertifisering for bedrifter burde vært en selvfølge. Bedriftene tjener ofte på miljøvennlig produksjon, da enøk, gjenbruk og reparasjoner er kostnadseffektive for bedriften. Transport går på private forbrukere, men det er viktig med politiske beslutninger, føringer og tiltak. ifht trans bør vi bruke mindre bil og fly. Folk reiser mer enn noensinne med fly. Veksten har vært enorm, 131% økning fra 1990 til Staten må satse på høyhastighetstog og gjøre det lettere for folk å velge miljø og kollektivt. Miljøvernenheten i kommunen gjør en god jobb, masse gode tiltak er vedtatt, men bevillinger kommer ikke like lett. Grunnen er konflikt om hvilke prioriteringer man skal gjøre. Vi må begynne på lokalt plan, og ikke vente på at tiltakene skal komme fra sentralt hold. Kommunene har en viktig jobb å aktivisere folk, men pengene må komme fra staten. Hva gjør Grønn Hverdag? Grønn Hverdag snakker om bil, biff og bolig. GH har kontorer over hele landet. Hovedmålet er å få til handlingsendring blant befolkningen, og satse på at holdningsendringene følger med. GH har nettsider med masse miljøtips om klær, kosmetikk, transport og bolig. En annen ting er miljøsertifisering av barnehager og skoler. Det er en pedagogisk tankegang som ligger til grunn for dette fokuset. i Kristiansand forsøker vi å øke andelen økologisk mat, og til nå har vi fått gode resultater. 49 av 63 barnehager har økomelk som resultat av nitidig jobbing! Kampanjene nytter!. Målet er å få til en handlingsendring som gjør at man begynner å tenke. Miljøbevissthet og økologi må inn i bevisstheten på et tidlig tidspunkt. Utfordringen er at disse tingene trenger mer fokus i den politiske hverdagen, større bevillinger, og det må bli et krav å ha økologisk mat i offentlige institusjoner. Nå er det frivillig. Lavt forbruk gir høye priser, men hvis kommunene går foran for å øke volumet, vil privatmarkedet følge etter husholdninger er med i Grønn Hverdags miljødugnad. Vi er Norges største nettverk av miljøbevisste forbrukere, og består av enkeltpersoner, organisasjoner og grupper. Fns klimapanels rapporter gir en kraftigere bekreftelse på hvor mye det haster å gjøre store tiltak fort. Det vi har holder ikke, det virker ikke som budskapet har gått inn. Det er mange klare tegn allerede, og myndighetene følger ikke opp. Grønn Hverdag jobber med å mobilisere miljøbevissthet blant befolkningen, og håper det medfører at de stiller krav til en miljøvennlig politikk. Hva kan man gjøre? Stå på! Det mange ting som monner. Folk må kreve at miljø blir prioritert økonomisk, det er så viktig og prekært at det også må prioriteres på kommunalt plan. Kommunen har en viktig rolle i å stimulere til atferdsendring blant befolkningen. Kommunene må høyne andelen økologisk mat, og dergjennom stimulere til økt produksjon gjennom økt forbruk. Kollektivtrafikken må få et kraftig løft. Særlig frekvens og tilgjengelighet må bedres. Tilstanden for de myke trafikantene, syklister og fotgjengere, må selvsagt bli bedre. Hvis hver kommune hadde hatt sitt eget bærekraftsenter, ville det vært fantastisk. Der kan publikum få tips til hvordan hverdagen kan bli mer miljøvennlig. Det må komme et folkelig krav om at kommunen gjør miljøvennlig innkjøp. De er i posisjon til å stille miljøkrav til sine leverandører. Man må gjøre politiske beslutninger om innkjøp. Gratulerer til alle våre medlemmer med rekordvalg 8 9

6 Valget 2007 Valget 2007 HALDEN Vibeke Julsrud og hennes hardt arbeidende kolleger har gjort en kjempejobb i valgkampen. Vibeke Julsrud I forrige valgperiode hadde vi 3 rep. i komunestyret. Vi hadde store forhåpninger til dette valget, da vi trodde at miljøspørsmål ville bli en stor sak i valgkampen og interessere mange. Men den gang ei, debatten uteble, og vi kom inn med 1 representant denne gang. Vi får være glade for at vi fortsatt er med, for det er fortsatt nok av saker å gripe fått i. Vi har hatt et valgtekninsk samarbeid med Senterpartiet, Rødt, Venstre, Høyre og fremskrittspartiet. Ut fra det samarbeidet har vi fått noen plasser i råd og utvalg. Vibeke er Julsrud er i kommunstyret og rep. i Utvalg for Kultur og idrett. Øyvind Holt er i Utvalg for bygg/plan og teknisk drift. Ingrid Davidsen er med i Oslofjordens friluftsråd og Skatteutvalget. Vi har også noen varaplasser. Våre hjertesaker er: Langsiktig, helhetlig planlegging i form av Kommuneplan med delplaner. Kultur og idrett/friluftsliv. De styrende her i Halden (AP, SV og Krf)har et voldsomt investeringsbehov, som setter arealer og kommuneøkonomi i stor fare. Vi prøver å sette fokus på fornuftig planlegging hvor miljø og samlokalisering er viktig. T.v.: ibeke Hjulsrud. Under: Ingrid Davidsen. T.h.: Lillian Stokke. Sondre Båtstrand som elefant og resten av Bergenslaget demonstrerer mot sirkusenes dyrehold. BERGEN Laget i Bergen er ungt, lovende og aktivt. Det skal bli spennende å se hva som skjer i fremtiden. Hektisk første år var aktivt i Bergen tidlig på 1990-tallet, men det hadde vært laber aktivitet i årene før en gjeng grønne ungdommer blåste liv i lokallaget 24.oktober Ett år senere var gjengen blitt større og består ikke lengre bare av ungdommer. Det er høy aktivitet, og vi var 350 stemmer unna en plass i bystyret. Likevel har vi allerede fått en sak opp i bystyret. Vi har stor aktivitet. Planlegging, diskusjon og sosialt samvær er rammene rundt de ukentlige møtene på Baran café, og vi deltar i en rekke lokale allianser og aksjonerer gjerne på egenhånd. De lokale hjertesakene er miljøvern, dyrerettigheter og sosial rettferdighet, og vi samarbeider godt Sondre Båtstrand med organisasjoner som Fremtiden i våre hender, Changemaker, Dyrebeskyttelsen Bergen og Aksjonsgruppen mot sosial nød, og vi har styremedlemmer i Klimaaksjonen mot gasskraftverk og Hordaland Nei til EU. Vi samarbeider om å arrangere byttefester, demonstrasjoner og markeringer som Kjøpefri dag. Sammen med Dyrebeskyttelsen Bergen har vi jobbet mot dyr i sirkus, demonstrert, arrangert et åpent møte og samlet inn nok underskrifter til at bystyret måtte ta stilling til saken. Bystyret avviste saken, men vi klarte å skape oppmerksomhet rundt dyrs rettigheter. MDG er en aktiv del av det politiske miljøet i Bergen, og grønne appellanter har fått ytre seg på diverse demonstrasjoner med tema som Afghanistan, politivold, Krystallnatten og voldtekter, og MDG blir invitert med på diverse arrangementer og noen paneldebatter. Som eneste parti som konsekvent prioriterer grønne lunger håper vi å knytte tettere kontakt med vel-foreninger og lokale grupper som kjemper mot utbyggingsplaner. Valgkampen var en hektisk affære. Vi hadde åpen valgbod noen timer hver dag og stilte med seks grønne debattanter på skolevalg i Bergen. Resultatene på skolene ble oppløftende, og hadde skolevalget vært det ekte, hadde det sittet tre grønne representanter i bystyret. MDG har slått gjennom blant ungdommer og kvinner. Like før valget regnet nemlig BA ut at MDG hadde fått plass i kvinnenes bystyre med 1,1 % oppslutning. Blant menn lå vi an til 0,4 %... Det ekte valget endte med 884 grønne stemmer i Bergen kommune: 0,8 % og størst av de små, men ingen plass i bystyret. Vi fikk likevel markert oss godt i valgkampen, og siden BA bestemte seg for å følge vår valgkamp spesielt, fikk vi en rekke store oppslag. De andre mediene var mer avventende. Fra velgerne har vi fått mange positive tilbakemeldinger, og vi har snart 70 medlemmer i Bergen. Det går rette veien, samtidig som vi må erkjenne at det tar litt tid å bygge opp et grønt politisk alternativ i byen. Vi er i gang, og vi ser fremover. Det er all grunn til å være grønn optimist i Bergen! Faste møter hver onsdag kl. 19:30 på Baran café, Sigurdsgate 21 (oppstart januar). Årsmøte onsdag 30. januar kl. 19:30 på Baran. Hans Petter Horve. KRISTIANSAND Hans Petter Horve begynner å bli dreven i bystyret. Laget i Kristiansand har et solid grunnlag og ser frem til et aktivt år. Valget lengst sør Hans Petter Horve kom inn i bystyret i Kristiansand som eneste representant for De Grønne, én representant mindre enn sist. Vi fikk 938 stemmer (2.7%), og det var en tilbakegang på 70 stemmer. Det var ikke langt fra to repesentanter, men altså ikke denne gangen. Men vi fikk noen små utvalg og varamannsplasser, i tillegg til at Birte Simonsen fikk ledervervet i kontrollutvalget. Dessuten sitter Horve i byutviklingsstyret, en meget strategisk plassering for oss. Det er der klima, transport og miljø behandles. Det er ikke lett å fortolke den lille tilbakegangen, men det er i alle fall klart at vi nærmest ble boykottet av media. Derimot ble Birte Simonsen det mye pes omkring ordførervalget. Men vi er ved godt mot. Neste gang skal vi bli flere! Når det gjelder fylkestingsvalget, fikk vi det største antall stemmer vi noen gang, 1258 (1.7%). Men det holdt ikke til en plass i fykestinget. Og så kan vi glede oss over liste i Aust Agder denne gangen. Den oppnådde 184 stemmer, og det er en bra start. De viktigste sakene både i valgkampen og i arbeidet fremover blir innenfor området bærekraftig by. Det er et av kommunens satsingsområder, og her kan vi bringe inn både klima, transport, omsorg, undervisning og fairtrade. Altså nok å ta fatt på Vi hilser til alle grønne lag og enkeltpersoner

7 Valget 2007 Valget 2007 Grønne bånd viser vei til valglokalet i Oslo Fra valgboden ble det hengt opp grønne bånd hele veien mot Rådhuset, og de andre partiene koplet seg på. T.v.: Harald Nissen T.h.: Jan Bojer Vindheim TRONDHEIM Den gamle traveren Jan Bojer Vindheim kan vel løpe oss inn til en god rundetid. Harald Nissen er den andre representanten. Trondheim er klar for Krafttaket, vi ønsker dem lykke til! Jan Bojer Vindheim De Grønne har vært representert i bystyret i Trondheim siden 1991, og er godt kjent i byen som forkjempere for radikal miljøpolitikk. Ved de tre siste lokalvalgene har vi ligget rundt 1000 stemmer - 1,6% prosent. Målsettinga ved valget i år var å øke antall mandater til 3. Det klarte vi ikke, men vi gikk fram til 2 % og nesten 1600 stemmer og vant et nytt mandat, slik at vi nå har to representanter i byens høyeste organ. Fra 1991 til 2003 var det Jan B Vindheim som representerte De Grønne i bystyret. Han markerte seg særlig innen miljøpolitikken, med hjertesaker som kildesortering og utvidelse av sporveien. For fire år siden ble han erstattet av Harald Nissen, kjent som drivkraft i kampen for å bevare alternativbydelen Svartlamon. Han har de siste fire åra markert partiet sterkt innen kulturpolitikken. Vi bestemte oss for å starte årets valgkamp tidlig. I begynnelsen av august arrangert vi derfor en symbolsk åpning av den lenge planlagte trikkesløyfa til Pirbadet. Våre tre kumulerte toppkandidater - Merete Nilsen-Nygaard foruten Jan og Harald - deltok, og vi fikk oppslag både i Adresseavisa og på NRKs lokal TV. Det ble også produsert en valgkampvideo som fortsatt ligger på youtube. Vi hadde valgbu i Kongens gate sammen med de andre partiene de siste ukene før valget, og det var flere aktive enn noen gang tidligere. Ikke minst gjorde partisekretær Alexander Nyheim en viktig innsats. Han åpnet valgbua hver dag og var tilstede når ingen andre dukket opp. Grønn ungdom deltok også i valgkampen både på skolevalgene, i valgbua og gjennom utspill i media. Den siste lørdagen før valget hadde vi konsert på torget med flere kjente grupper fra byens musikkmiljø. Dette var en stor suksess. Vi brukte det vi hadde av penger på fulldistribusjon av vår valgkampfolder - dvs at alle byens husstander skulle få en pen og velskrevet presentasjon av våre kandidater og vår politikk. Det er likevel fortsatt stor variasjon i oppslutningen om De Grønne i ulike deler av byen. Mens vi på Lademoen - der bydelen Svartlamon ligger - passerte 10 % med 224 stemmer, og ellers hadde 3 og 4 % i sentrale bydeler som Rosenborg, Singsaker og Elgeseter, fikk vi på Spongdal bare 1 stemme (0,2%) og i de store boligområdene på Heimdalsplatået, Saupstad, Flatåsen og Kattem rundt 1% eller mindre. Det er altså fortsatt langt igjen før vi har nådd ut til de store massene. Vi mener at vi fikk et godt resultat fordi vi hadde en plan bak valgkampen og hadde forberedt oss tidlig. Det var også mange aktive og vi lyktes med å presentere flere ansikter og flere aspekter av grønn politikk enn det vi har nådd ut med tidligere. Arne Løining og Carl Schlyter i frisk passiar med forbipasserende under valgkampen. 12

8 Valget 2007 Valget 2007 OSLO Oslo-laget gjorde en formidabel jobb med listearbeidet, og sto på gjennom hele valgkampen. De ble dessverre fortrengt av Oslo Byaksjon i mediene, men fortjente hver stemme, og slo OB ned i støvlene på stemmetall! Torleif Johnsen og Øyvind Strømmen Oslo stemte en større prosentandel enn noen gang på Miljøpartiet De Grønne. Men det var ikke nok til å bli representert i byens folkevalgte organer. Til bystyrevalget fikk MDG 1687 stemmer, 0.62%. Det er den høyeste prosentandelen partiet noen gang har fått i Oslo, men skulle partiet ha oppnått sistemandatet i bystyret måtte det ha fått 3095 stemmer (1,14%). Ved bydelsvalgene fikk det grønne partiet nær 3000 stemmer. Hadde disse velgerne brukt den grønne stemmeseddelen også ved bystyrevalget hadde ikke bystyremandatet vært langt unna. - En mulig forklaring på det er at vi i liten grad nådde opp i regionale media som NRK Østlandssendingen og Aften, sier Torleif Johnsen i MDG i Oslo. Noen av valgkampinnslagene var mer vellykket i mediasammenheng enn andre. Den originale trafikktellingen på Røa på partiets 20-årsdag fikk et direkteinnslag på NRK Østlandssendingen og ble omtalt i Akersposten, i Oslo Vest og i Asker og Bærum Budstikke. Resultatene fra trafikktellingen bygget også solid opp under den grønne argumentasjonen i forhold til Oslopakke 3, saken som var valgt som viktigste valgkampsak. - Det er den regionale saken som best illustrerer forskjellen mellom MDG og de etablerte partieen, forklarer Johnsen. - Oslo bystyre og Akerhus fylkesting har i et bredt politisk kompromiss vedtatt at det skal brukes 53 milliarder kroner på trafikktiltak i Stor-Oslo de neste tjue årene. Tiltakene vil øke biltrafikken med 25 prosent, og forutsetter at rushtidsavgift ikke innføres i perioden. Fordi staten skal inn, skal Oslopakke 3 stortingsbehandles i løpet av kommende vinter. Derfor ble det vår viktigste oslosak ved dette valget. Flertall for rushtidsavgift Både forskermiljøer og Statens vegvesen har stilt seg positiv til innføring av rushtidsavgift. I august fikk også utført en nasjonal meningsmåling om tiltaket, som viste at flertallet var enig med De Grønne. I Oslo var 54% av de spurte for, og bare 34% mot. MDGs svenske søsterparti, Miljöpartiet De Gröna (MP), har vært pådriver for rushtidsavgiften som har blitt innført i Stockholm og som har vist seg som en suksess. Yvonne Ruwaida, som satt i Riksdagen i 12 år og var Mps budsjettforhandler da partiet var støtteparti for Göran Perssons siste regjering, var den sentrale pådriveren for rushtidsavgiften. Hun sitter nå i Stockholm bystyre og besøkte Oslo i den norske valgkampinnspurten. - Det finnes ingen motargumenter, sa Ruwaida til Aftenposten Aften. - Det skaper et bedre bymiljø, det gir bedre livskvalitet til yrkessjåfører og folk som jobber utendørs, og det er ikke folk med lavest inntekt som må svi: De har mer nytte av en bedre kollektivtrafikk. Også EU-parlamentarikeren Carl Schlyter (MP) og følge besøkte Oslo i løpet av valgkampen. De tre siste dagene før valget var det svenske riksdagsmedlemmet Karla Lópes med. Fornøyd med programarbeidet Før valget ble det opprettet en valgkampgruppe med flertallet av de 23 forhåndskumulerte på MDG-listene i Oslo, og noen til. Etter en åpningsfest på det store møterommet på valgkampkontoret ble det holdt møter hver torsdag fra midten av juni og ut september. - Oppmøtet var fra syv til tjue, forteller Johnsen. - Det ble delt inn i fire undergrupper som mellom møtene jobbet frem programforslag på hver sitt tema. Det var et vågalt opplegg i fellesferien, men det lyktes. Produktet ble kanskje Oslos mest demokratisk gjennomarbeidede valgprogram. Tre fire av bydelsutvalgslistene laget også lokale program, og i Nordstrand bydel var satsingen spesielt god. Der ble også rundt 1300 lokale brosyjrer utdelt. Etter Ullern var Nordstrand den bydelen der MDGfikk relativt sett flest stemmer til bydelsutvalget i forhold til bystyrelista. En positiv og glad valgkamp Johnsen er alt-i-alt godt fornøyd med en positiv og glad valgkamp, og er glad for bivirkningene. - Styret er større enn på mange år. Grønne studenter er reetablert, og det er også lokallaget av Grønn Ungdom. I tillegg er en grønn tenketank (www.gronntenketank.no), en samferdselsgruppe og en finansieringsgruppe under oppstart. Dessuten gir valgresultatet tross alt en bedret økonomi, med forventet offentlig støtte på ca kr årlig. Bildet viser Hans Joar Høiby Hansen og Dorota Toporowska, som spilte en avgjørende rolle i valgkampen i Oslo. Etter valget giftet de seg!! En positiv og glad valgkamp Utformingen av demokratiet Oppsettet av det representative demokratiet kan ha enorme konsekvenser. Ville vi med proporsjonale valgordninger i Storbritannia og USA hatt noen Irak-krig? Ordningen med enmannskretser i Storbritannia har holdt f.eks. The Green Party utenfor parlamentet, til tross for at det har nærmere 10% oppslutning i folket. Slike problemstillinger kan reises også for det norske oppsettet. Både det såkalte styringstillegget, partifinansieringssystemet og adgangen til nasjonale media er til ulempe for små partier. Det er også sperregrensene ved valg. Deletallsmetoden som brukes ved lokalvalg gir også en de facto sperregrense, uavhengig av den lokale forsamlingens størrelse. Oslo bystyres partisammensetning har vært den samme gjennom mange valg. Hadde første delingstall vært 1,0 i stedet for 1,4 i deletallsmetoden ved valg, ville sistemandatet ha i Oslo blitt vunnet med ca stemmer med dagens 59 mandater i bystyret. Med 85 representanter i Oslo bystyre (slik som det var tidligere, før bystyret ble effektivisert ) ville Senterpartiet ha kommet inn med sine stemmer ved årets valg. Med 85 representanter (slik som Trondheim bystyre har) og 1,0 som delingstall ville sistemandatet ha krevd stemmer. MDG ville dermed fått én representant (med stemmer), mens Oslo Byaksjon (med stemmer) ikke ville ha blitt representert. Hørt under valgkampen Har MDG husket å invitere Michael Moore til å bidra i valgkampen?, utfordret en gjest i valgkampboden. Det er bra at MDG eksisterer og står på, mente et ulydig AP-medlem og ga oss 500 kr som et håndslag, gjerne til å knytte grønne bånd til og mellom andre partier. Jeg holder nesten ikke ut ergrelsen over at Osloavisene, og framfor alt Aften, var full av oppslag om rushtidsavgiften hele siste måneden før valgdagen, og at vi ikke mestret mandat med denne grønne løperen utlagt, sukket en partiveteran etter valget. Skal MDG bli et fem-prosent parti, må vi opptre som om vi er det, formante en annen partiveteran. Folk er ikke miljøbevisste, det er ikke bare MDG som kunne jobbet bedre, det var ikke noe miljøvalg, se bare på SVs store fall, kommenterte en tredje partiveteran. Media Ca 30 debattinnlegg underskrevet MDGere og ca 25 oppslag/intervjuer/reportasjer om og med MDGere ble trykket i de tolv Oslo-avisene i løpet av valgkampen. MDG ble nevnt i en lederartikkel. Det ble også oppslag i VG, NRK Dagsnytt og NRK Østlandssendingen. Partiet hadde fem store annonser i Dagsavisen og to i Akers Avis Groruddalen. 14

9 Debatt og leserinnlegg Veien videre Mira Svartnes Thorsen Det er vanskelig å snakke om klimaendringer. Ikke bare fordi det er et skremmende scenario for fremtiden, men også fordi så mange myter og misforståelser har festet seg i bevisstheten mens de hevder seg å være fakta. Dessuten er datagrunnlaget komplisert, og kan neppe kalles nøyaktig og uten rom for fortolkning. Konsensusen i akademia er derimot slående. FNs klimapanel (IPCC) har nettopp fått Nobels Fredspris, og består av over 2000 forskere fra hele verden. I sin 4. rapport, som ble lagt frem nylig, slår de fast at utviklingen i negativ retning er eskalerende. I tillegg er datagrunnlaget utdatert så snart beregningene er gjort på grunn av den raske utviklingen. Vi går ut fra klimaendringenes eksistens fordi de manifesterer seg i vår hverdag. Her i Kristiansand var sommeren mer lik en evigvarende høststorm enn myke smeigedager i skjærgården. Til gjengjeld har høsten vært tørr og fin med soldager på strå. Vi er heldige. I Australia og California har det vært rekordtørt og store skogbranner har herjet. I deler av USA begynner vannmangel å bli et tema. Isen på Arktis smelter, og det gjør deler av Sydpolen også. Temperaturstigningen går hånd i hånd med CO2- nivået, svingningene blir sterkere lenger vekk fra ekvator. 2 grader der betyr 8 ved polene. Med økte temperaturer følger; mer nedbør noen ste- Det er ingen enkel eller lett oppgave å håndtere en markedsorientert økonomi på en slik måte at en maksimerer dens fordeler, som er betydelige, og samtidig minimaliserer dens ulemper, som også er mange. Hvordan man best skal få dette til er og vil sikkert fortsette å være et tema for kontinuerlig debatt og der og vice versa, kraftigere værsystemer, flom, tørke, hetebølger etc.. I Sibir tiner permafrosten og folk må flytte fra husene sine fordi bevegelsene i bakken gjør dem ustabile. Med frosten frigjøres også store mengder metangass, den nest viktigste klimagassen globalt. Metan binder solenergien og varmer atmosfæren ytterligere. Den er også gifitg. Når økosystemer forstyrres, så som på Nordpolen og i Sibir, er det klart mennesket har tolket sitt påstått gudegitte mandat som forvalter inn i en ramme der grådighet er normen, snarere enn unntaket. Den menneskelige utviklingen har gått raskere enn naturens evolusjon, og det store økosystemet klarer ikke håndtere avfallet fra menneskenes aktivitet.siden dampmaskinen først ble tatt i bruk på slutten av 1700-tallet, har befolkningen tidoblet seg, og energiforbruket økt 30 ganger. Historisk har vi derfor enorme oppsamlede utslipp som naturen ikke klarer å ta inn i sine systemer. Det mest kjente avfallet er CO2. Den er lettest og måle, og blander seg jevnt i atmosfæren, slik at målingene blir noenlunde representative. De viktige andre er; vanndamp, metan, lystgass, ozon og oksygen. For noen år siden var det mye fokus på ozonlaget. KFK-gassene, som ble brukt i blant annet kjøleskap, spiste av ozonlaget og svekket det. Disse gassene er nå forbudt, men virkningen av dem er estimert til å vare til Som tidligere nevnt er nøyaktighet i slike målinger urealistisk, men det gir oss en pekepinn på hvor politisk strid. Men hvis vi vil unngå de klassiske liberales mistak, hvis ideer ble utformet som respons på merkantilismens og fattiglovenes feilgrep (Poor Laws), bør vi ikke reagere på de feilgrep som fulgte i kjølvannet av sentralstyrte økonomier i land styrt av marxist-leninistiske regimer ved å konkludere at det er best langsomt økosystemet jobber i forhold til kraften og hurtigheten i de menneskelige påvirkningene. Men hvordan er det mulig å forsvare en fortsatt stigende utslippskurve? Hvorfor har våre forgjengere sett med såpass ukritiske blikk på de skader de har forvoldt sitt og vårt livsgrunnlag? Det har mye med våre tankesett å gjøre. Ved valg av perspektiv og ideologi, velger man også hvordan man skal se seg selv og sin (arts) rolle i natur/samfunn. Tidligere tiders samfunnsvitere, økonomer og naturvitere har i noe nær desperasjon definert vår rase som noe utenfor naturen. Mennesker i naturtilstaden har blitt/er betraktet som usiviliserte, mindreverdige barbarer. Noe av nyliberalismens diskursive hegemoni ligger i disse fortidige forestillingene. Ved å omfavne teknologi relativt ukritisk og hevde individets suverenitet fremfor fellesskapets, trekker de tråden enda litt lenger enn sine forgjengere. Fra å ha vært uavhengig av naturen, skal man nå være uavhengig av fellesskapet også. Det rasjonelle og mekaniske mennesket i sin fullendte form, plassert i en sosialdarwinistisk ramme hvor myndigheters rolle er å hegne om den private eiendomsretten og beskytte borgerne mot fiender utenfor og innenfor murene. Internasjonale - og helst globale - tiltak er påkrevd for å demme opp for klimaendringene. Siden den første store offensiven i 1987 med Vår Felles Fremtid - bedre kjent som Brundtland-kommisjonen, har det å overgi alt til uregulerte markeder. Ikke bare ville dette være en feiltolkning av de erfaringer som avanserte demokratiske land har høstet; for ethvert land som velger å forfølge denne vei ville det være en ulykke. Robert A. Dahl, professor i statsvitenskap ved Yale University. skjedd sørgelig lite. Man har snakket og forhandlet i FN, i Rio, i WTO og nå nettopp på Bali, men lite praktisk politikk har fulgt i katastroferetorikkens etterskjelv. Viljen til å ta upopulære beslutninger i hjemlandet er lav, og tilliten til at andre skal følge opp er lavere enda. Et internasjonalt klimasamarbeid har mange potensielle virkemidler, og mange fallgruver. Den norske delegasjonen på Klimamøtet på Bali, dro med penger til regnskog og tilbud om teknologi for å fange og lagre CO2. Regnskogbevaring er en ting, men å fange CO2 er en smule bakstreversk. Dette er ansiktet til den samme regjeringen som årlig bruker 95 mrd på investeringer i oljesektoren, mens de over tre år skyter inn 30 mrd til et fond for fornybar energi. Hvilket får oss til å lure på om det egentlig var Norge man skulle utsette for handelssanksjoner på grunn av slett miljøfokus? Slike er et annet insentiv i klimakampen. Dessverre ikke et man kan regne med. Afrika, Sør-Amerika og Asia er skeptiske til Vestens klimaengasjement. De mener det er en herredømmestrategi for å holde de fattige fra livet. Med mindre Vesten overfører ny og miljøvennlig teknologi sørover, kan man ikke forvente noen utslippsreduksjon fra den kanten. Sanksjoner vil ikke bli godtatt, og med tanke på de vestlige landenes nåværende levestandard og historisk oppsamlede utslipp, er de fattiges krav langt fra urimelige. WTO har vært gjenstand for mye krass kritikk, og det vanker ingen godord her heller. WTO er et redskap for frihandel og dermed et redskap for de kapitalsterke. Problemet i det internasjonale klimasamarbeidet er at det mangler en global demokratisk overbygning. De vi har i dag er i høy grad basert på makt, ikke konsensus. Relasjonene innenfor WTO, IMF, Verdensbanken og FN er preget av uenighet om ansvar og hvilke tiltak som trengs. Mellom landene er det dessuten manglende tillit, i tillegg til en grunnleggende udemokratisk struktur. FN er det eneste som ligner et demokratisk styre, men svekkes på grunn at sin avhengighet av medlemslandenes konsensus og vilje til handling. Vetoretten forbeholdt vinnerne av 2. verdenskrig svekker de demokratiske trekk ytterligere. De internasjonale organisasjonenes største svakhet er imidlertid at de tviholder på det nyliberalistiske tankesett. Maktforskyvningen fra stater og regioner til transnasjonale selskaper må få deler av æren for dette. Men; skal det internasjonale samfunn klare å hanskes fredelig med de utfordringer og problemer vi ser konturene av i dag, må fokuset endre. Fra det mekaniske mennesket, til mennesket i fellesskap. Fra den profesjonaliserte politikken, til den inspirerende, deltakende og tilgjengelige politikken. Denne politikken beskrives godt i Siri Meyers dissens fra Makt- og Demokratiutredningen anno Hun beskriver politikken som avhengig av nærhet til den sosiale dynamikken. Den må gi stemme til våre eksistensielle og sosiale erfaringer, for at vi skal føle oss representert i kvalitativ forstand, sier hun i sin konklusjon. Slik er det også i de internasjonale relasjonene. Alle siders stemme må bli hørt, om man skal komme til enighet. Fra Verdens Handelsorganisasjons hegemoni til Verdens Sosiale Forums åpne debatt. Målet kan ikke lenger være maksimert profitt, men maksimert nytte. Ikke dominans, men samarbeid. Svidde bananer for ny avfallspolitikk stilte med bananskall og fyrstikker på Torgallmenningen, slik at folk kunne teste ut hvor smart det er å sende matavfall til forbrenningsanlegget. Byrådet vil etablere et biogassanlegg i Bergen, men utnytter ikke mulighetene godt nok. Det blir noe halvhjertet over byrådets satsing på biogass når det kun er matavfall fra restauranter og storkjøkken som skal utnyttes sammen med slam. Biogass er et svært miljøvennlig alternativ, og det er ingen grunn til å nøle slik byrådet gjør. Oslo kommune har allerede vedtatt at private husholdninger skal sortere våtorganisk avfall, og jeg ser ingen grunn til at Bergen skal være noe dårligere. Det må bli slutt på at privat matavfall brennes i Rådalen, for det er ganske åpenbart at det å brenne matavfall ikke gir særlig mye energi. Det er rett og slett elendig utnyttelse av en verdifull ressurs. Ved siden av kompostering ønsker Bergen MDG en henteordning for matavfall på linje med papir og plast (snart). Produksjon av biogass fra våtorganisk avfall og kloakk utnytter naturlig forråtnelse, og gir et godt alternativ både med tanke på klimautslipp, støy og støvpartikler. Med full satsing kan det bli nok metan til både å drive Bergens 500 busser samt å forsyne fjernvarmenettet. i Bergen vil ha helhjertet satsing på biogassproduksjon. Matavfall skal ikke brennes, men utnyttes på fornuftig vis. Ekte raud-grøn politikk i Noreg? Av Tore Bergum, Miljøpartiet dei Grøne i Hordaland SV slit med seg sjølv og skal i gang med generaldebatt. Audun Lysbakken ber om innspel på mange store spørsmål, det viktigaste: Korleis organisera økonomien slik at ein ikkje tøyer naturen sine grenser? RV/AKP har modernisert seg noko og vorte Raudt utan det store gjennombrotet; Miljøpartiet dei Grøne er framleis ein kuriositet. I dette vesle feltet av mørkeraudt og mørkegrønt (eg dristar meg til å rekna med Lysbakken), burde det vera råd å finna ein fellesnemnar. I denne første artikkelen vil eg ta utgangspunkt i økonomi. Ein ekte raud-grøn økonomi må målast mot både økologiske og sosiale prinsipp, og dei to må vera konsistente: Miljøtiltak må ikkje vera usosiale (grøne avgifter), og sosiale tiltak må ikkje auka miljøbelastninga (lønsauke til alle). Dagens regjering blir då særs fargesvak. Nullvekst av økologiske omsyn? Tre faktorar avgjer miljøpåverkninga vår. Jo fleire folk det er på jorda, jo høgare forbruk kvar og ein har, og jo mindre miljøvenleg teknologien er, 16 17

10 jo høgare blir totalbelastinga. Dei fleste fokuserer kun på den siste faktoren: Teknologiske framsteg skal løysa det meste. Og teoretisk er det klart: Med uendeleg god teknologi kan vi vera så mange folk vi vil og la forbruket veksa inn i evigheita. Men sjølv den største teknologioptimisten forstår at dette ikkje er relevant i praksis, eller som det står i prinsipprogrammet til Raudt all vekst i forbruk til syvende og sist vil bety økte belastninger på naturen ( ) Det vil få katastrofale følger om alle land i verden kommer opp på rike lands forbruksnivå ( )Einkvar økonomisk aktivitet, uansett kor miljøvenleg teknologi, legg beslag på anten areal eller lagerressursar. Ikkje minst i desse klimatider må vi hugsa at miljø er meir enn energi. Nullvekstpolitikk er kanskje teoretisk feil fordi vekst (både i folketal og forbruk) kan forsvarast viss miljøteknologisk framgang tillet det. Sjå for deg følgande glad-nyheit: Verdas klimagassutslepp gjekk i fjor ned med nye 5% pga betra teknolog og samfunnsplanlegging. Alle land med inntektsindeks under globalt snitt kan auka forbruket med 3%, dei andre må venta til verda under eitt er på rett kjøl. Vidare fordeling av kvoteutvidinga skjer internt i kvart land, i samråd med FNs utviklingsprogram. Og tilsvarande for andre ressursar, inkludert areal. Men i praksis må vi venta lengre og lengre mellom kvart framrykk, og viktigast av alt: Per i dag bør vi frysa forbruket i lange tider, inntil miljøteknologien tek oss att. Utjamning av sosiale omsyn? Marsdal og Wold nemner ikkje ordet økologi, men skriv godt om menneskelege mål i boka Tredje venstre: Er vi mot kapitalismen er det fordi han hindrar demokratiet. Er vi for sosialisme er det fordi vi ønsker fridom, også individuell fridom. Det er vel i 2007 få på venstresida som tvilar på at menneske skikkar seg best under nokonlunde materiell likheit og kulturell friheit. Kulturrelativismen let eg her ligga. 27% auka kjøpekraft på 6 år (Norge) er heilt fantastisk for den materialistiske delen av personlegdomen vår. Vi veit og at dei rikaste 10% her i landet har hatt 2- til 3-dobla kjøpekraftsauke av dette igjen, overskot som rettmessig burde vore fordelt på alle. Heikki Holmås viser at lønsandelen av produksjonsresultatet i Noreg ikkje har vore lågare sidan 70-talet (Klassekampen 18/5/07). Medan vanleg løn årlega no aukar med 4-5%, har direktørløner og aksjeutbytte auka med 10-30%. Slik sett skulle folk flest altså vore endå rikare (igjen: Norge). Planøkonomi for å nå økologiske og sosiale mål? Spørsmålet er då graden av kollektiv styring med økonomien. Sosial utjamning er jo klassisk mål for ein sosialistisk økonomi. Den skisserte ultimate føre-var-versjonen føreset og ein sterkt politisk styrt økonomi. Dagens nivå held på ingen måte, men er 100% planøkonomi naudsynt? Kor mykje er naudsynt for å bremsa og jamna ut forbruket? Kva seier dei flinkaste partia her, og finst det ein felles plattform for økonomi og miljø? Dei Grøne: God vilje, svakt program? Dei Grøne har ei rekke einskildframlegg om avgifter, forbod og reguleringar, men manglar ein konsistent økonomisk politikk. Punkt som globale per capita utslipp må legges til grunn ved bruk av energi, store bedrifter må legges under samfunnets kontroll, bedrifter skal legge langsiktige moralske hensyn til grunn er vanskeleg å sjå oppfylt kun med skattar og konsesjonar samtidig som skatte- og avgiftsystemet skal være enkelt og oversiktlig. I praksis har vi å gjera med eit demokratinivå minst like sosialistisk som SV. Mange grøne er likevel opptekne av at dei ikkje er sosialistar, og at partiet ikkje tilhøyrer venstresida. Slagordet ikkje venstre, ikkje høgre, men foran er nokså naivt. Ingen parti kan heva seg over den økonomiske høgre-venstre-aksen, og eg trur faktisk vi må innsjå at dette er den viktigaste av alle viktige aksar i tida som kjem. Raudt: Godt program, stigmatiserande historie? Raudt har eit heilt nytt program som trass dragkampen mellom AKP og meir liberale krefter verkar konsist og fornuftig. Tydelege prinsipp og analyser, men ikkje ferdige løysingar. Eg las det med blikk for godt nytt om det eg meiner har vore hovudskiljet mellom raudt og grønt. Og eg fann: (Etter dei økologiske betraktningane eg alt har sitert) Vi kan heller ikke lukke øynene for at dette kan få konsekvenser for vanlige folks liv. Økologi vedkjem altså også den norske arbeidarklassen sin livsstil. Og under planøkonomien:.samtidig må det gis rom for sjølsysselsetting og begrensa former for privat virksomhet. Dette er oppløftande signal frå (tidlegare?) slitsamt skjematiske folk. Les sjølv og balanser inntrykket. SV: Velmeint program, slitast mot kvardagen? SV om økologi: Løysinga på dei miljøproblema vi står overfor på energiområdet, er ei tung satsing på energisparing og på miljøvenleg, fornybar energi. Gasskraftverk med CO2-deponering kan vedtakast som eit supplement til dette dersom desse går inn i ein langsiktig og heilskapleg strategi for ein miljøvenleg energipolitikk som tek sikte på både å redusere det totale energiforbruket og å gjere Noreg til ein nettoeksportør av miljøvenleg energi. Pluss ei rekke einskildformuleringar sjølvsagt. Om økonomi: Målet vårt er eit sosialistisk samfunn. Det marknadsliberalistiske systemet ( ) må erstattast av eit samfunn der råderetten over ressursane er underlagd demokratisk styring. Dette er iallfall det langsiktige målet. Ikkje verst, men det slitast sjølvsagt mot verkelegheita, slik og grøne parti utanlands opplever. Ulike kulturar? Ja, slik er det berre. Men viss økologisk berekraft og sosial utjamning er dei viktigaste måla, burde desse tre grupperingane utfylla kvarandre godt. Viss ein i tillegg les kvarandre med litt godvilje, overser ting som sikkert er på veg ut, legg opphavet litt tilsides, er det neppe større skilnader enn det er mellom dagens tre regjeringsparti. Ikkje minst får vi ha i minne at vi i praksis berre strevar med å flytta tyngdepunktet i politikken bittelitt i vår retning. Noko å tenka på framover? Frihet for vår partifelle, Ingrid Betancourt! Nå er det dukket opp et videoopptak som viser at Ingrid Betancourt fremdeles er i live. Ingrid som var presidentkandidat for De Grønne i Colombia, ble kidnappet av FARCgeriljaen i februar 2002 da hun drev valgkamp. Året før hadde mange gleden av å høre hennes entusiastiske tale på Global Greens-kongressen i Canberra, Australia. FARC holder gislene for å presse myndighetene ti å frigi en stor gruppe fanger, og for å få en demilitarisert sone der de kan føle seg trygge. Ingrid Betancourt, som har både fransk og colombiansk statsborgerskap, har mange støttespillere over hele verden, men verken presidenter eller grønne venner har klart å få henne fri. Nå prøver vi igjen å appellere. Vi trenger deg, Ingrid! For mer informasjon om Betancourt Ingrid Betancourt er ikke sett siden februar 2002 da hun ble tatt som gissel av FARC-geriljaen 18 19

11 PENGER TIL LOKAL- OG FYLKESLAG Sondre Båtstrand tar imot dine henvendelser med glede. Den nye partisekretæren er, tross sin unge alder, ingen nykommer i partiet. Redaksjonen ønsker ham lykke til i jobben! Alle lag som stilte liste til valget ifjor har krav på offentlig støtte. For hver stemme ved fylkesvalg får vi kr 26,11, mens kommunevalg gir kr 11,48. I tillegg gis det grunnstøtte til de som har fått valgt inn representanter. Det er svært viktig at alle lag søker om partistøtte innen 15.februar. Det er ikke nødvendig for lokallagene å ha egen bankkonto, ifølge Fylkesmannen i Hordaland: Pengene kan settes inn på fylkeslagets eller MDGs sentrale konto. Det er likevel lokal- og fylkeslagene selv som må søke om støtten. SLIK GJØR DU: Klikk deg inn på fagom.aspx?m=1196&amid= Fyll ut skjemaet. Husk at MDGs organisasjonsnummer er Har dere ikke egen konto, kan dere oppgi kontonummer til fylkeslaget eller partiet sentralt ( ) Er dette gjort innen 15. februar, har partiet god økonomi de neste årene! Søknadsfrist 15. februar Har du spørsmål? Ikke nøl med å ta kontakt på eller tlf Ny partisekretær Fra 1.januar har jeg tatt over jobben som partisekretær, og om du lurer på noe administrativt i partiet, så er det meg du skal ta kontakt med: eller tlf Jeg jobber fire timer to dager i uken, stort sett hver mandag og onsdag. Mye av jobben handler om å forberede landsmøtet, ta imot nye medlemmer og følge opp lokallag. Jeg er 24 år, og på siste semesteret som masterstudent i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen. Jeg er leder for Miljøpartiet De Grønnes lokallag i byen, og har vært aktiv i MDG siden jeg meldte meg inn høsten Jeg har også vært talsperson for Grønn Ungdom. Vil du gjera ein innsats for MDG? Valnemnda er i gang med arbeidet med å finna kandidatar til nasjonale tillitsverv. Me leiter etter dugande folk til landsstyret, kontrollkomiteen og redaksjonane for medlemsbladet og nettsidene. I tillegg vil me gjerne høyra frå medlemer med fagkompetanse som kan tenkja seg å vera med i arbeidsgrupper for ulike saker. Alle verv er for éin periode, det vil seia frå landsmøtet 2008 til landsmøtet Kunne du tenkja deg eit verv i neste periode? Eller kjenner du nokon som du meiner valnemnda burde tala med? Då vil valnemndsleiar Jarle Fagerheim gjerne høyra frå deg, anten på e-post eller telefon

12 MDG på 5 minutter Det er viktig at alle sikres meiningsfylt arbeid. Vi ønsker et mer inkluderende arbeidsliv. Derfor bør en søke å styrke arbeidsmiljøloven og hindre at effektiviseringskrav støter folk ut av arbeidslivet. Det bør legges til rette for at mennesker som ikke finner seg til rette i dagens arbeidsmarked, kan gis enkle oppgaver og mindre stillingsbrøker, slik at de får mulighet til å realisere potensialet sitt. EU/EØS De Grønne har et klart standpunkt imot EU. Vi ønsker å utrede alternativer til EØS-avtalen og ser helst at Norge trekker seg også fra dette samarbeidet. HELSE Vi ønsker en radikalt ny helsepolitikk basert på grønne verdier. Sentralt står tanken om forebygging. Derfor må rein luft, reint vann og sunn og giftfri kost sikres alle. Vi vil desentralisere behandlingstilbudet og gjøre det mer brukevennlig. Tid til omsorg er viktig, og vi motsetter oss av derfor fremveksten av stoppeklokkementaliteten i helsevesenet. Psykiatrien må få større bevilgninger. INDUSTRI Vi vil utvikle norsk industri i en retning som fører fram til økologisk forsvarlig produksjon. Blant annet må industrien pålegges å nytte den til enhver tid mest miljøvennlige teknologien. Lønnsomme arbeidsplasser skal ikke kunne legges ned, da med mindre dette gjøres av miljømessige eller etiske hensyn. Det er et prioritert mål å hindre utflagging. KOMMUNER Kommuneøkonomien må styrkes og det kommunale sjølstyret økes. De Grønne ønsker at viktige avgjørelser skal tas lokalt, nær dem det gjelder. Vi er skeptisk til tvungen kommunesammenslåing og meiner i stedet at oppgaver kan løses gjennom interkommunalt samarbeid. KRIMINALITET All forskning viser at kriminalitetsforebygging virker. Dette arbeidet må derfor intensiveres. Straffetanken skal ikke ha noen framtredende rolle i rettspleien; formålet med alle refselser må være å beskytte omgivelsene og rehabilitere lovbryterne. Både av hensyn til ofrene, samfunnet og de kriminelle sjøl, må soningskøene fjernes. Miljøkriminalitet må dessuten straffes hardere. KULTUR De Grønne ønsker fritt og allsidig kulturliv som ikke plages av offentlig dirigeringslyst og kommersiell forflatning. I våre dager trues nasjonal og lokal kultur fra flere hold, blant annet fører amerikaniseringen til en usunn ensretting. For å hindre kulturell utarming kreves en aktiv politikk, og vi vil sette alt inn for å bevare lokale særegenheter. Aller viktigst er det å styrke stillingen til norsk språk. LANDBRUK Det er viktig å bevare et nasjonalt landbruk. Vi vil at all dyrkingsjord skal holdes i hevd, blant annet for å bedre matvaretryggheten. Det er ikke ønskelig med økt frihandel på jordbruksvarer; importvernet må være sterkt. Gardbrukere skal sikres inntekter på høyde med andre yrkesgrupper, og det må legges økonomisk til rette for en overgang til en giftfri, økologisk driftsform. MILJØ De Grønne er aleine om å sette miljøet konsekvent først. Vi ønsker å minimere klimagassutslippene. På sikt er målet å eteblere et tilnærme nullutslippssamfunn. For å få dette til, er det nødvendig å satse på alternativ energi, arbeide for å redusere forbruket og oppfordre til miljørelatert forskning. Nye gasskraftverk, sjøl med CO2-rensing, må ikke bygges. Vi ønsker et totalforbud mot alle helseskadelige miljøgifter, og vil fase ut produkter som inneholder slike stoffer. PENSJONER Vi motsetter oss vesentlige kutt i Folketrygden, og meiner at eventuelle nødvendige strukturtilpasninger bør gjennomføres så skånsomt som mulig. Minstepensjonistene må få bedre kår, særlig gjelder dette kvinner som har arbeida i hjemmet. SAMFERDSEL Vi meiner at personog varetransport i minst mulig grad må skade omgivelsene. Privatbilismen må derfor begrenses. Vi ønsker å prioritere miljøvennlige transportformer, blant annet gjennom å bygge høghastighetsbaner, redusere takstene på buss og bane, samt ved å gjennomføre en forsøksordning med gratis kollektivtransport. Syklistene må dessuten få bedre kår i trafikken, og trafikksikkerhet må alltid prioriteres foran framkommelighet. SKATT Det er viktig at fellesskapet får inn tilstrekkelig med skatteinntekter for å sikre økonomisk utjamning og gode velferdstjenester. Vi ønsker et system der miljøfiendtlig forbruk skattes hardere, mens inntektsskatten reduseres merkbart for de lågeste inntektsgruppene. UTDANNING Det er viktig at barn får lov til å være barn, derfor støtter vi ikke framlegget om heildagsskole. Vi ønsker å styrke elevenes valgfrihet i skolen og syns de bør gis bedre individuell oppfølging og anledning til å fordype og spesialisere seg. Det må også bli lettere for voksne i arbeid å ta videreutdanning. UTVIKLINGSHJELP Norge må handle mer med de fattige landene i sør, slik at disse òg får mulighet til å utvikle seg til rike samfunn. Det er imidlertid viktig å sørge for at de ikke går i samme fella som oss; bærekraft må være en ledestjerne. Dagens handelsordning, som favoriserer de rike landene, må omformes til de fattige landenes fordel. NGunvor Sæther, Oslo ( ) ekrolog Dette mener De Grønne om - arbeid Det var med sorg MDG Oslo etter valget mottok budskapet om at vårt medlem gjennom mange år, Gunvor Sæther, hadde gått bort 94 år gammel. Gunvor hadde gjennom flere valg innehatt en av æresplassene på bunnen av s liste i Oslo. Som en av Bestemødrene på Stortings plass, som vi kjente henne best fra, kjempet hun med munn og penn mot krig, mot atomvåpen og mot rustningsindustrien. Gunvor hadde sin utdanning innenfor kunst, snekkerfag og interiørarkitektur, men med to samfunnsengasjerte foreldre var det naturlig for henne også å bruke tid på fredsaktivisme. Hun var aktivt med i Internasjonal Kvinneliga for Fred, og brukte mye tid på å forfatte artikler og kronikker som kastet lys over historiens feiltrinn i håp om at ungdommen ville lære av hennes og tidligere generasjoners feil. På sine eldre dager på tidlig åttitall fant hun sitt element blant de samfunnsbevisste, skriveføre og absolutt taleføre bestemødrene som satte fokus på fred og pasifisme, i en tid da den kalde krigen fremdeles var klar og tydelig i internasjonal politikk. Hver onsdag stod det bestemødre foran Stortinget og delte ut flygeblader med artikler og utklipp om atomtrusler og fred. Stadig vekk stod det leserinnlegg signert Gunvor Sæther i hovedstads- og riksavisene. Flere av oss unge aktive i Oslo-laget lurte på hvor hun og de andre bestemødrene tok optimismen sin fra, de som hadde opplevd mange kriger, både på nært hold og på avstand. Hun fortalte det selv; det var umulig for henne ikke å engasjere seg når det var så mye galskap som måtte endres! Hvis hennes stemme kunne vekke om bare en håndfull mennesker og plante i dem et fredsfrø, så hadde hun ikke levd forgjeves på denne jorda. Gunvor Sæther brukte ordet for å spre fred. Sterkere virkemiddel finnes ikke. Hun har med sin klokskap og framsynthet vært en påle i hovedstadens fredsmiljø og en inspirasjonskilde for grønne aktivister både i Norge og internasjonalt. Hennes fredsinnsats har vært med på å bygge det håpet vi fredsaktivister baserer oss på når vi nå viderefører ordene og optimismen på framtidas vegne. Hennes stemme har stilnet, men hennes ord står igjen, sterke og klare. Lisa Fröyland, for i Oslo 22

13 Grafisk design og produksjon: Tobiassen Offset - Tlf Fotografens navn er Kevin Carter, for dette bildet fikk han Pulitzerprisen. Han fortalte i ettertid om situasjonen bildet ble tatt i. Denne jenta lå ved veikanten, og krabbet utslitt mot matstasjonen tre kilometer unna. Fotografen var på vei i motsatt retning. Få måneder senere tok han selvmord.

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor V-A:Layout 1 01-07-09 10:26 Side 1 Politikk noe for meg? Den offentlige sektor, både stat, fylke og kommune, har en større plass i vår hverdag enn vi ofte kommer på. Hver dag benytter vi oss av ulike offentlige

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER VELKOMMEN TIL SV. Valgprogram Stavanger SV

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER VELKOMMEN TIL SV. Valgprogram Stavanger SV TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER VELKOMMEN TIL SV Valgprogram 2015-2019 Stavanger SV TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN Velkommen til Sosialistisk Venstreparti Som medlem i SV

Detaljer

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Given title: Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Årsaker Fordeler - Ulemper 1 Enkelte kretsløp kan vi ikke gjøre så mye med 2 Det hydrologiske kretsløpet Den globale oppvarmingen gir: Kortere

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

Berekraftig eller berre kraftig mobilitet?

Berekraftig eller berre kraftig mobilitet? Berekraftig eller berre kraftig mobilitet? Innlegg på Vegkonferansen «Grøn transport» Hyen samfunnshus 27.08.2015 Carlo Aall Vestlandsforsking Innhald Kva er «berekraft»? Den kraftige mobiliteten Den berekraftige

Detaljer

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,

Detaljer

Globale utslipp av klimagasser

Globale utslipp av klimagasser Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Arbeids- og organisasjonsplan for Østfold SV

Arbeids- og organisasjonsplan for Østfold SV Arbeids- og organisasjonsplan for Østfold SV 2017-2020 Innledning Arbeids- og organisasjonsplanen er en strategiplan som slår fast de overordna politiskeog organisatoriske måla for Østfold SV. Planen skal

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

SAK 4: Arbeids- og organisasjonsplan

SAK 4: Arbeids- og organisasjonsplan SAK 4: Arbeids- og organisasjonsplan 2015-2019 Vedtatt på årsmøte 2015 Om planen Arbeids- og organisasjonsplanen er Buskerud SVs overordnede strategi for det organisatoriske arbeidet i perioden 2015-2019.

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo

Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo Grunn til bekymring? Vi vil gå tom for ressurser: Malthus 1803, Ehrlic 1968 (The

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Sak 4: Arbeids- og organisasjonsplan

Sak 4: Arbeids- og organisasjonsplan 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 Sak 4: Arbeids- og organisasjonsplan 2015-2019 Om planen Arbeids- og organisasjonsplanen er Buskerud SVs overordnede strategi

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Velkomen til miljøpedagogisk samling. Bård Sandal, fylkesdirektør regional utvikling

Velkomen til miljøpedagogisk samling. Bård Sandal, fylkesdirektør regional utvikling Velkomen til miljøpedagogisk samling Bård Sandal, fylkesdirektør regional utvikling «Økologisk mat i dei vidaregåande skulane i Hordaland; kvifor og korleis» 2 Klima og miljørapport 2014 (årsmeldinga)

Detaljer

SAK 8 BESTEMMELSER OM PARTIBIDRAG I OSLO MDG

SAK 8 BESTEMMELSER OM PARTIBIDRAG I OSLO MDG 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 SAK 8 BESTEMMELSER OM PARTIBIDRAG I OSLO MDG Vedlegg i denne saken: 1.

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Hefte 3 innkomne forslag

Hefte 3 innkomne forslag Hefte 3 innkomne forslag 3-1 Forslag til årsmøte saken «VALG» Fra Marthe Hammer og Marianne Sæhle : Styret i Bergen SV bes om at det velges en kvinnepolitisk leder for Bergen SV. Styret i Bergen SV velger

Detaljer

Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech

Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech Barnas Klimapanel består av åtte miljøagenter i alderen 11-14 år. De er demokratisk valgt på Miljøagentenes landsmøte

Detaljer

Olav Akselsen. Leiar av utvalet

Olav Akselsen. Leiar av utvalet Olav Akselsen Leiar av utvalet Men først litt om Mandat Energi- og kraftbalansen Ytre forhold 2030 2050 klimaendringar internasjonal utvikling Verdiskaping sysselsetting kompetanse/teknologiutvikling Mandat

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Undervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET

Undervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET Undervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET Flytende skole i Bangladesh Filmen er laget med støtte fra: 1 Klimaendringene er urettferdige derav filmens navn klimaurettferdighet. Det er et paradoks,

Detaljer

Kap. 7: Veier til politisk innflytelse

Kap. 7: Veier til politisk innflytelse Kap. 7: Veier til politisk innflytelse 1 Begrepskryss (svarene finner du på side 140 157 i Ny agenda) Sett strek mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) kanaler a) når noen velger

Detaljer

Tekst-sammenbindere. Subjunksjoner; underordning ved bruk av leddsetning. Sammenbindingsuttrykk

Tekst-sammenbindere. Subjunksjoner; underordning ved bruk av leddsetning. Sammenbindingsuttrykk Tekst-sammenbindere Betydningsrelasjon Tillegg Mot Konjunksjoner; sideordning ved å binde sammen heler Og eller samt Men mens Subjunksjoner; underordning ved bruk av ledd selv om enda Årsak For fordi slik/for

Detaljer

Seminar i Selskab for surveyforskning. Aarhus 13/4 2011

Seminar i Selskab for surveyforskning. Aarhus 13/4 2011 Seminar i Selskab for surveyforskning. Aarhus 13/4 2011 Gir meningsmålinger et misvisende bilde av virkeligheten? Meningsmålinger og resultater fra annen surveyforskning får en stadig mer sentral plass

Detaljer

Organisasjons- og arbeidsplan 2012-16

Organisasjons- og arbeidsplan 2012-16 Vedtatt på Oslo SVs årsmøte 8. mars 2014: Organisasjons- og arbeidsplan 2012-16 Oslo SVs hovedprioriteringer 2012-2016 Det overordnede målet for Oslo SV de neste årene er å skape et sosialistisk folkeparti.

Detaljer

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte.

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte. Leders tale 2007 16 02 07 Kjære fylkesårsmøte. Velkommen til et nytt toppmøte i Senterpartiet i Sør-Trøndelag. Det er en glede for meg å møte dere for en meningsutveksling, en politisk diskusjon og for

Detaljer

Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng

Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng Klimapolitikk bioteknologi bioproduksjon Plant trees - lots of them Nobelpris-vinner Al Gore La plantene redde verden Styreleder Johan C. Løken Presentasjon Island,

Detaljer

Dei Grøne vil gi lokaldemokratiet større armslag, og gi innbyggjarane i Haram meir påverknad på dei sakane som vert avgjorde lokalt.

Dei Grøne vil gi lokaldemokratiet større armslag, og gi innbyggjarane i Haram meir påverknad på dei sakane som vert avgjorde lokalt. Grøn politikk er basert på rettferd og likskap for alle menneske, både for oss som lever i dag og for framtidige generasjonar. Målet er eit økologisk og sosialt berekraftig samfunn, slik at vi ikkje overlèt

Detaljer

02-12 1. innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte

02-12 1. innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte 02-12 1. innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte Dato: 01. 03. Februar 2013 Sted: Antirasistisk Senter Pris: 150 kr Fra vedtektene: 14 Saker til behandling Landsmøtet skal behandle følgende saksliste:

Detaljer

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning To tredeler av verdens olje, kull og gass må bli liggende hvis vi skal begrense den globale oppvarmingen til to grader og forhindre store og

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 Presentasjon til norske bedrifter Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 KJÆRE BEDRIFT, 26. MARS 2011 KLOKKEN 20.30 SLUKKER VI LYSET - IGJEN! Lørdag 26. mars 2011 fra klokken 20.30-21.30 slukker mennesker

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk.kurs

Detaljer

Dette valget handler om din og min hverdag, men også om framtiden for våre barn og barnebarn.

Dette valget handler om din og min hverdag, men også om framtiden for våre barn og barnebarn. sv.no SV har levert SV har levert! Dette valget handler om din og min hverdag, men også om framtiden for våre barn og barnebarn. Skal vi stanse klimaendringene før det er for sent, må vi ta de riktige

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Oppsummert av Birger Laugsand, vår 2005 Liberal International Relations (IR) teori bygger på innsikten om staters

Detaljer

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang.

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang. Enovas hovedmål I avtalen mellom OED og Enova for perioden 2012 2015 er Enovas mandat og ansvar innen energi- og klimateknologi styrket sammenlignet med foregående avtaleperioder. Enova skal drive fram

Detaljer

Korrupsjonsproblemet. Sigve Soldal Bjorstad Geelmuyden.Kiese as. Norsk Kommunalteknisk Forening, 13.11.06

Korrupsjonsproblemet. Sigve Soldal Bjorstad Geelmuyden.Kiese as. Norsk Kommunalteknisk Forening, 13.11.06 Korrupsjonsproblemet Sigve Soldal Bjorstad Geelmuyden.Kiese as Norsk Kommunalteknisk Forening, 13.11.06 Kort om meg Sigve Soldal Bjorstad Partner og spesialrådgiver i Geelmuyden.Kiese Leder markedsgruppen

Detaljer

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse 1 Alt skolematerialet er hentet fra WWF-Sverige 2 Mål og Pedagogiske Grunnstener Mål Å skape en dypere kunnskap om energi og klima med fokus På Earth Hour og

Detaljer

Frank Willy Djuvik. Kor mykje makt har partiet? Partiet er [x] i regjering [] i opposisjon.

Frank Willy Djuvik. Kor mykje makt har partiet? Partiet er [x] i regjering [] i opposisjon. Faktablad for Framstegspartiet Fylt ut av Sivert Dette partiet får vanlegvis ca. 14-15 % av stemmene ved stortingsval. [] kommunisme [] sosialisme [] sosialdemokrati [] konservatisme [x] liberalisme bruke

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Hvordan få gjennomslag for BILs mål? - Situasjonen etter valget - Påvirkningsarbeid mot en flertallsregjering. Carl I. Hagen og Jan Glendrange

Hvordan få gjennomslag for BILs mål? - Situasjonen etter valget - Påvirkningsarbeid mot en flertallsregjering. Carl I. Hagen og Jan Glendrange Hvordan få gjennomslag for BILs mål? - Situasjonen etter valget - Påvirkningsarbeid mot en flertallsregjering Carl I. Hagen og Jan Glendrange Situasjonen etter valget - tydelig polarisering av norsk politikk

Detaljer

Kapittel 6: De politiske partiene

Kapittel 6: De politiske partiene Kapittel 6: De politiske partiene 1 Begrepskryss (svarene finner du på side 131 139 i Ny agenda) Sett streker mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) ideologi a) en som ønsker å

Detaljer

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities «Folk er ikke opptatt av lokaldemokrati.»

Detaljer

Tankesmie om forbruk og livsstil

Tankesmie om forbruk og livsstil Tankesmie om forbruk og livsstil Tirsdag 18. november ble det arrangert tankesmie om forbruk og livsstil for 7. trinn ved Lundamo Ungdomsskole i regi av prosjekt Klima, miljø og livsstil. Elevene viste

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp!

Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp! 1 Kjære alle sammen! Velkommen til årets Space-camp! Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp! Å få lov til å komme til Nord-Norge, til Andøya

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Ekstraordinært styremøte: BI Studentsamfunn Trondheim

Ekstraordinært styremøte: BI Studentsamfunn Trondheim Ekstraordinært styremøte: BI Studentsamfunn Trondheim Dato: 29.04.2015 Tid: 15.30 Sted: BI Trondheim, U2 TILSTEDE: Leder,NA,MA,UA,SA,ØA,HRx2, FA, SPA, PT:Leder,HR Sak 59 15: Til behandling: Valg av ordstyrer

Detaljer

Vedtekter. Gjeldende fra og med landsmøtet 10. oktober 2015. Organisasjonsnummer 971 276 533 Mariboes gate 8, 0183 OSLO, Tlf.

Vedtekter. Gjeldende fra og med landsmøtet 10. oktober 2015. Organisasjonsnummer 971 276 533 Mariboes gate 8, 0183 OSLO, Tlf. Vedtekter Gjeldende fra og med landsmøtet 10. oktober 2015 Organisasjonsnummer 971 276 533 Mariboes gate 8, 0183 OSLO, Tlf.: 96 90 18 20 Vedtekter for Miljøagentene Miljøagentene er barnas miljøvernorganisasjon.

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

«Bystyret ber byrådet om årlige rapporteringer om fremdriften i områdearbeidet.»

«Bystyret ber byrådet om årlige rapporteringer om fremdriften i områdearbeidet.» Områdesatsing i Bergen kommune Bergen bystyre behandlet saken i møtet 261112 sak 287-12 og fattet følgende vedtak: 1. Bergen Bystyre tar saken om «Områdesatsing» i Bergen kommune til orientering. 2. Bystyret

Detaljer

CC BY: Prinsipprogram for. Meløy Venstre

CC BY:  Prinsipprogram for. Meløy Venstre CC BY: http://i1.no/0h2m/ Prinsipprogram for Meløy Venstre BSD: htp://i.no/ h p/ Et liberalt Meløy Et liberalt samfunnssystem består av fire bærebjelker: Demokratiet, rettsstaten, det sivile samfunn og

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Juvente i Arbeidsplan Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se ut i 2017.

Juvente i Arbeidsplan Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se ut i 2017. Juvente i 2017 Arbeidsplan 2015 2017 Vedtatt av landsmøtet i 2015. Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se ut i 2017. For at vi skal nå disse målene er det ikke nok at bare landsstyret

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus NINA-dagan 09.02.2011 Reidar Dahl, Direktoratet for naturforvaltning EEAs Miljøstatus 2010 2010-rapporten en forbedret

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Fremtiden Under åpningsseminaret for arbeidet med den nye regionale planstrategien i mars sa jeg litt om politikk og mål.

Fremtiden Under åpningsseminaret for arbeidet med den nye regionale planstrategien i mars sa jeg litt om politikk og mål. Kolleger og samarbeidspartnere. Kjære alle sammen. God morgen. Takk for invitasjonen. Hjertelig velkommen til planseminaret her i Bø. Sjekkes opp mot fremføring Fremtiden Under åpningsseminaret for arbeidet

Detaljer

Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker

Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker Ungdommens Bystyremøte ble avholdt 3. og 8. mars 2016 i Rådhuset, Oslo Følgende saker ble valgt prioritert og vil bli oversendt bystyret for behandling:

Detaljer

Europabevegelsens vedtekter. Vedtatt 8. juni 2013

Europabevegelsens vedtekter. Vedtatt 8. juni 2013 Europabevegelsens vedtekter Vedtatt 8. juni 2013 1 Europabevegelsens formål Europabevegelsen skal virke for samarbeid mellom folk og stater i Europa for å fremme frihet, fred, demokrati, solidaritet og

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer 2015. Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret

TNS Gallups Klimabarometer 2015. Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer 205 Sperrefrist til 7. mai Fakta om undersøkelsen TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse. Målingen er utviklet og eies av TNS Gallup og resultatene

Detaljer

ARBEIDS OG ORGANISASJONSPLAN

ARBEIDS OG ORGANISASJONSPLAN 1 ARBEIDS OG ORGANISASJONSPLAN 2016-2019 Om planen Arbeids- og organisasjonsplanen er Oppland SVs overordnede strategi for det organisatoriske arbeidet de neste 4 årene. Prioriteringene i arbeids- og organisasjonsplanen

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Til riktig person: God dag mitt navn er NN og jeg ringer fra Opinion. Kunne du tenkte deg å delta i meningsmålingen vår, det tar ca 8-9 minutter?

Til riktig person: God dag mitt navn er NN og jeg ringer fra Opinion. Kunne du tenkte deg å delta i meningsmålingen vår, det tar ca 8-9 minutter? Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 5 Mai 2013 (uke 19) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Perduco med start 7. mai INTRO - Fastlinje God dag mitt navn er NN og jeg ringer

Detaljer

Forberedt på framtida

Forberedt på framtida Side 1 av 7 NTNU, 11. august 2009 Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning Forberedt på framtida [Om å være student] Noe av det som kjennetegner mennesket er vår utforskertrang. Vi legger

Detaljer

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.»

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.» Valle Venstre «Menneska er viktigare enn systemet.» Dette er Valle Venstre: Venstre er eit liberalt parti. Ein liberal politikk tek utgangspunkt i det enkelte mennesket, samstundes med at alle har ansvar

Detaljer

Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser

Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser 1. Pels 2. Dyrevelferd 3. Pant på pels 4. Avvikle pelsdyrnæringen innen 2020 5. Fusjonskraft 6. Subsidier av økologisk landbruk 7. Opprettelse av egen enhet i mattilsynet

Detaljer

Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå!

Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå! Et intervju til bruk i forbindelse med Klimavalg 2013. Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå! Til bruk i menighetsblader, organisasjonsblader og andre arenaer for Klimavalg 2013 «Tenk

Detaljer

Lokaldebatten (Ref #ef356591)

Lokaldebatten (Ref #ef356591) Lokaldebatten (Ref #ef356591) Søknadssum: 90 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Rana bibliotek / 974550717 Boks 173 8601

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber Verdiskaping i Norge og nordområdene President Paul-Chr. Rieber Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 19.500 medlemsbedrifter med 494.000 årsverk 3 av 4 bedrifter har færre enn

Detaljer

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE INNEN 2050. HVORDAN PLANLEGGER DERE Å TA IMOT DE SOM

Detaljer

Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 4 HANDLINGSPLAN

Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 4 HANDLINGSPLAN Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 4 HANDLINGSPLAN 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 Handlingsplan

Detaljer