LEKTORBLADET LANDSMØTET TEMA: Tidssk rif t for fag, kultur og utdanning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LEKTORBLADET LANDSMØTET TEMA: Tidssk rif t for fag, kultur og utdanning"

Transkript

1 Tidssk rif t for fag, kultur og utdanning LEKTORBLADET TEMA: LANDSMØTET w w w. n o r s k l e k t o r l a g. n o Nr 6/ årgang 1 Lektorbladet 06/2011

2 LEDER FOTO: TOM EGIL JENSEN Marit Kleppe Egge, redaktør SKAL DU PÅ ET møte for hele landet? Da kommer vel kongen også, da? spurte vår yngste sønn da jeg skulle reise på Landsmøte i Norsk Lektorlag. Nei, det ble ikke noe kongelig innslag, men det ble da både en statsråd, en sentral utdanningspolitiker, en samfunnsøkonom, en trøndersk arbeidsgiver og en dansk psykolog og cirka 140 lektorlagsmedlemmer. Landsmøtet er en selvsagt autoritet som det overordnede besluttende organ som skal bestemme retningen for Norsk Lektorlags politikk og utvikling som organisasjon og velge dem som skal styre denne utviklingen. Men Landsmøtet er også de uoffisielle møtene diskusjonene i pausen og samtalene under festmiddagen der det verken stemmes eller bestemmes, men der en villig utveksler både inspirasjoner og frustrasjoner. Dessuten er Landsmøtet et treffpunkt for det gamle og det nye. Her møter nestorene, ildsjelene og grunnleggerne den nye generasjonen av medlemmer og deres forventninger til sin fagforeningstilhørighet. Landsmøtet ble et naturlig tema for Lektorbladet denne gangen. Alle medlemmer bør være kjent med Norsk Lektorlags idégrunnlag, hva utdanningspolitikerne våre hilste Landsmøtet med, og noe av innholdet i seminarene. Landsmøtet 2011 var historisk, som det siste med direkte representasjon. I Lektorbladet kan en lese hvordan den nye delegatordingen vil fungerer fra og med Landsmøtet Og som en distraksjon til slutt helt uten naturlig og logisk sammenheng (slik jo distraksjoner gjerne opptrer) vil jeg oppfordre til å lese Bjørnar Olsens fagessay om vår digitale hverdag. Dette er et tema vi vil følge opp i senere nummer av Lektorbladet. GOD LESNING OG GOD JUL! Språkrøre Språkaltruisme I et historieverk står det under overskriften Norden på 1300-tallet: Sønnene til Magnus, Håkon og Erik fikk hvert sitt land å styre. Da må det være naturlig å spørre: Hvor mange sønner hadde Magnus, Håkon og Erik? Hvis de hadde to hver, blir det seks land, dvs. de fleste her i Norden, hvis de hadde tre (og det hadde de jo gjerne, og flere til)... Eller kan forfatteren ha ment at sønnene til Magnus, Håkon og Erik, fikk hvert sitt land å styre? Da blir det straks mindre politiske dimensjoner av det, bare to land. Oppramsing, som i det første tilfellet, og forklarende innskudd, som i det andre, har jo helt forskjellig funksjon i språket. Men et forklarende tillegg vil også ofte endre betydning dersom det settes komma både før og etter istedenfor bare etter: Studentene som skulle til sentrum, gikk av bussen betyr at (bare)de studentene som skulle til sentrum, gikk av bussen. Hvis derimot alle studentene i bussen skulle til sentrum, skriver vi: Studentene, som skulle til sentrum, gikk av bussen. Å sette komma korrekt betyr å hjelpe leseren til å forstå teksten riktig. Et språkaltruistisk virkemiddel, med andre ord. Solaf 2 Lektorbladet 06/2011

3 INNHOLD 4 Gro Elisabeth Paulsens Landsmøtetale AKTUELT: Personen du søker, kan ikke nås Digital distraksjon Turné med ny dirigent...24 Ny organisering av skuleåret for elevar på Vg Universitetet i Oslo 200 år Statsråd i storform TEMA: Statsråd i storform...8 Norsk Lektorlags idégrunnlag...10 Dansk blikk på skole...12 Lærernes lønnsutvikling...14 Landsmøtet i bilder...16 Vi er på rett veg...18 Valet i Norsk Lektorlag Personen du søker forbindelse med, kan ikke nås FASTE SPALTER: Språkrøre... 2 Politisk leder har ordet... 4 Boksidene Debatt!...32 Fra generalsekretæren...34 Organisasjonsnytt...36 Juridisk talt...38 Lektorbladet Forsidefoto: Tom Egil Jensen Magasin for fag, kultur og utdanning Nr. 6/ årgang ISSN: X Akersgata Oslo Tlf.: Faks: E-post: lektorbladet@norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Otto Kristiansen Redaksjonsråd: Otto Kristiansen Gro Elisabeth Paulsen Wenche Bakkebråten Rasen Redaktør: Marit Kleppe Egge mke@norsklektorlag.no Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 28. november Årsabonnement: kr 350,- Annonser: lektorbladet@norsklektorlag.no Design/Layout: qb design (qbdesign.no) Trykk: Flisa Trykkeri (flisatrykkeri.no) Utgivelsesplan: Materiellfrist for LB1/12 er 17. januar Lektorbladet 06/2011 3

4 POLITISK LEDER HAR ORDET FOTO: TOM EGIL JENSEN Landsmøtetalen Det har vært og er en stor personlig glede å få bidra til å bygge denne organisasjonen. Tekst Gro Elisabeth Paulsen I disse dager fyller Norsk Lektorlag fjorten år. Vi har hatt en nøysom barndom, med sju magre og sju litt mindre magre år, og det har vært en oppbyggelig erfaring. Som barn av vår tid tilhører vi forhandlingsgenerasjonen. Allerede fra fødselen av påtok Norsk Lektorlag seg rollen som barnet i eventyret om keiserens nye klær. Vi har pekt på keiserens nakenhet og manglende bluferdighet, og vi har foreslått praktiske arbeidsklær. Som fjortis vel å merke som seriøs fjortis, vil vi søke å gjøre oss enda mer gjeldende. Vi vil tale om saker som ytringsfrihet for offentlig ansatte, om byråkratisk overlessing av skolen, om konstruktivistiske læringsluftslott. Det har vært og er en stor personlig glede å få bidra til å bygge denne organisasjonen. Norsk Lektorlag har mange gode tillitsvalgte og dyktige medlemmer. Medlemmenes bidrag deres erfaringer, tanker, reaksjoner, formuleringer, refleksjoner risler inn i Lektorlagets høringssvar, i innspill til departement, til direktorat, til politikere, til journalister og de tas stadig oftere vel imot. Vi definerte oss tidlig som en frittalende opprørerorganisasjon som ikke vil rive ned, men bygge opp. Skolen er en viktig samfunnsinstitusjon, og vi må advare når skolens grunnmur er vaklevoren. Perspektivet er imidlertid mye videre enn skolen. I siste instans blir det et spørsmål om det norske samfunnets utvikling innenfor den globale kunnskapsøkonomien der både økonomiske, kulturelle og menneskelige aspekter skal ivaretas. Alle vil at Norge skal hevde seg i framtidas kunnskapsøkonomi. Det blir vanskelig uten kunnskapsarbeiderne, som derfor må verdsettes høyt. Verdsettingen må vises i form av lønn, i form I siste instans blir det et spørsmål om det norske samfunnets utvikling innenfor den globale kunnskapsøkonomien der både økonomiske, kulturelle og menneskelige aspekter skal ivaretas. av arbeidsforhold og ikke minst i form av profesjonell myndiggjøring. Norsk Lektorlag er ofte eneste talerør for de universitetsutdannede lærerne i denne saken. Det voksende medlemstallet som i dag er på nesten 3300 viser at Norsk Lektorlag er et nødvendig alternativ og har en naturlig plass innenfor hovedorganisasjonen Akademikerne. Vår historiske bakgrunn preges av en profesjonskamp mellom allmennlærerne, med to- til treårig utdannelse, og de universitetsutdannede adjunktene og lektorene, der lektorene ble nesten helt usynlige. I dag er det tverrpolitisk enighet om at allmennlærerprinsippet må forlates. Norsk skolepolitikk har lenge vært ideologibasert. Først det siste tiårets forskning på elevers læringsresultater gjør det mulig å utvikle en mer kunnskapsbasert utdanningspolitikk: Vi opplever at undervisning og fagformidling vektlegges mer, og sosialpedagogisk veiledning mindre, i den ny-tradisjonelle lærerrollen som nå får en renessanse. Nå er alle enige om at kvaliteten i skolen avhenger av faglig kvalitet i lærerkorpset. 21. januar i år klasket skoleforsker Thomas Nordahl den internasjonale metastudien til John Hattie i kateteret midt i Lørdagsrevyen. Så listet Nordahl opp de mest utbredte moderniseringsforsøkene i norsk skole. Internasjonal skoleforskning rangerer disse lavest og som lite effektive for elevenes læring. Vi har satset på det som ikke virker, sa Nordahl. Gamle mester Henrik Ibsen har refset oss nordmenn for hangen til dagdrømmeri og selvskryt. Peer lyver. Han vil være både konge og keiser. Som full- 4 Lektorbladet 06/2011

5 POLITISK LEDER HAR ORDET voksen krones han til fortolkernes keiser. Ibsens refs synes uhyggelig visjonær når vi ser på debatten om skolens oppgave, om det utvidede kunnskapsbegrepet, og sågar det utvidede lesebegrepet. Også Alfred Oftedahl Telhaug, en mentor og kunnskapsbærer i skoledebatten, har kommentert den påfallende og seiglivede politiske overbevisning om at Norge skulle ha verdens beste skole. Telhaug skriver om tidligere undervisningsminister Bjartmar Gjerde, som i 1975 uttalte til Aftenposten at Norsk skole er verdens beste, på tross av lærerne. Telhaug følger den historiske linjen til 1995, til tidligere ekspedisjonssjef Kjell Eide vår mann i OECD, som da uttalte at når det gjaldt utdanningspolitikk, oppfattet Norge seg som et pionerland som hadde mer å gi enn å lære innen OECD. Denne selvtilliten virket nok immuniserende også mot OECDs første PISA- rapporter som kom i 2001, for ennå i november 2005 uttalte daværende kunnskapsminister Øystein Djupedal at i skolepolitikken har vi lite å lære av andre: Vi har mest å lære av oss selv. Kanskje hadde Djupedal lyttet til et hoff av keiserlige utdanningsskreddere? Våren 2006 deltok Djupedal ved åpningen av Norsk Lektorlags Landsmøte i Trondheim. På mitt spørsmål om han ikke mente at skolen trengte nettopp lektorene og deres kompetanse, reagerte Djupedal både hyggelig og høflig, men tydelig forbløffet over et så merkelig spørsmål. Lektorenes tenkning om skole og lærerrolle var jo så gammeldags og hørte ikke hjemme i vår tid. Noe må likevel ha skjedd i departementet, for allerede tre år senere kom stortingsmeldingen om læreren, rollen og utdanningen som faktisk fører fram til den nye og spesialiserte grunnskolelærerutdanningen. Faglærersystemet er nå på vei inn i grunnskolen. Men den identitetsbærende betegnelsen lektorutdanningen er nok ennå ikke stueren i departemental språkbruk. Man skriver lærerutdanningene 8 13, som om det var snakk om et formiddagskurs. Betyr dette at noen ønsker å viske ut lektorenes identitet ved å endre både navn og innhold i den fremtidige utdanningen? Da er det fare for at selve kjernen i universitetenes lektor- og adjunktutdanning den forskningsbaserte utdanningen i skolefagene kan bli sterkt uttynnet. Lektorutdanning kan forvandles til en forsterket grunnskolelærerutdanning innenfor tradisjonen til de pedagogiske høyskolene. If you cant t beat it, eat it. De nye grunnskolelærerutdanningene omtales nå som GLU 1 og GLU 2. Personlig synes jeg ikke det er noen genistrek. Her er man bekymret for status og rekruttering, og så bruker man i utstrakt grad benevnelser som gir assosiasjoner til å gå i klisteret. Vi frykter at departementet vil finne på å kalle lektorstudiet for GLU 3 som om det skulle være å gå på limpinnen av en høyere orden. Norsk Lektorlags medlemmer lar seg ikke så lett besnære av fikse ord. Vi gjenkjenner både den pedagogiske nytalen, de språklige kolbøttene og det verbale tåkedekke som varsler at her skal vi være obs på tilslørte agendaer: Vil man fjerne eksamen, og det ikke finnes politisk støtte for det, utvid eksamen til hele skoleåret og kall det gjerne mappevurderingseksamen. Vil man fjerne karakterer i fag, og Stortinget ikke går med på det, så utvid vurderingsgrunnlaget så både holdinger og godt sinnelag kommer med, og gjør de faglige mål så visjonære at ingen tar dem alvorlig. Vil man slippe å betale for faglig kompetente lærere, utvid undervisningsbegrepet til å bety opphold i skolebygg. Vil man slippe krav om faglig kvalitet, snakk det bort i ambisjoner om tverrfaglighet. Og: mener man det beste ville være om skolen ikke fantes, diskreditér undervisningsbegrepet og snakk ustoppelig om læring. Kampen om skolen er en kamp om ordenes innhold. Egil Børre Johnsen har i høst bidratt med en tekstanalyse av årets stortingsmelding om ungdomstrinnet, som han kaller Nr. 22. Johnsen karakteriserer meldingen som prateri, språket som ingenspråk og forfatteren identifiseres som Ingen. En sammenfatning av det departementet sier at det vil gjøre, blir at departementet vil alt. Slik sviende tekstanalyse er sterk kost. Ikke minst må det være ubehagelig for de pliktoppfyllende og dyktige enkeltpersonene Vi har advart mot å lage en kampanje som kan gi inntrykk av at lærernes status skal kunne snakkes opp. Bare håndfaste forbedringer skaper troverdighet. som produserer alle tekstene, og som dermed gjør det som systemet og jobben forventer av dem. Men skal vi få mer åpenhet og mer demokrati i dette landet, må språk-bøygen røykes ut. Det er et møysommelig arbeid, og utallige tekster å ta av. Erlend Vinje har levert en diskursanalyse av Utdanningsdirektoratets tilrådinger om utforming av moderne skolebygg. Den teksten finnes ikke lenger på direktoratets nettside, og siden også denne teksten nok var forfattet av Ingen, må det være Ingen som har fjernet den. Premissene som mer eller mindre implisitt kunne leses i veiledningen, ledet fram mot én konklusjon: baseskoler. Skoleeier får alene ansvaret for denne konklusjonen, for Ingen blander seg ikke inn i skoleeiers konklusjoner. 4 Lektorbladet 06/2011 5

6 POLITISK LEDER HAR ORDET FOTO: TOM EGIL JENSEN Vinje foretok også en spørreundersøkelse som viste at over 80 prosent av lærerne i Oslo mener at tradisjonelle skolebygg gjør det enklere å drive god klasseledelse altså innta den lærerrollen som både skoleforskere og politikere nå framhever. Men Ingen har ikke spurt lærerne. Elleve år seinere har vi fått mange vakre, nye skolebygg, men også flere kritiske avisoppslag. I et ferskt eksempel sier den ansvarlige kommunale skolesjefen til lokalavisen at lærerne har for store forventninger og må tenke annerledes. I et annet eksempel sier den ansvarlige fylkeskommunale opplæringsdirektøren til avisen at elever og lærere ikke klarer å bruke skolebyggene riktig. De må lære seg å tenke annerledes. Her har vi altså verdens beste skolebygg på tross av lærere og elever, som ikke forstår seg på å bruke dem. Løsningen på denne typen problemer ble i sin tid skissert av den tyske forfatteren Bertold Brecht: Da den politiske ledelsen i det gamle Øst-Tyskland uttalte at de var skuffet over folket, så foreslo Brecht at regjeringen skulle velge seg et nytt folk. Men tidene skifter og politikeren med dem. 36 år etter Bjartmar Gjerdes famøse utsagn sier tidligere kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell til Klassekampen: Vi har laget en skole for utdanningsministrene og ikke alltid for elevene og lærerne. Slike innrømmelser skaper et annet og bedre klima for skoledebatt. Mer forskning, ikke minst på hva og hvordan elevene lærer, vil gjøre det stadig vanskeligere å avfeie kritikk. Norsk Lektorlag vil fortsatt argumentere for at verken utdannelse eller dannelse er en vare som kan kjøpes, eller et velstandsgode som vedtas og utdeles. Med denne kritikken rammer vi politisk både til høyre og til venstre. Den nasjonale oppvåkning i skolepolitikken gjør at alle politikere uttaler bekymring for rekruttering til læreryrkene. Regjeringen startet i 2009 en 6 Lektorbladet 06/2011

7 POLITISK LEDER HAR ORDET femårig kampanje kalt GNIST, som skal heve læreryrkets status. Norsk Lektorlag deltar gjerne i dette arbeidet. Vi minner stadig om at status handler om lønn, og om at regelverk og arbeidsforhold må signalisere respekt for profesjonen. Vi har advart mot å lage en kampanje som kan gi inntrykk av at lærernes status skal kunne snakkes opp. Bare håndfaste forbedringer skaper troverdighet. Oral omdømmebygging har gått som en farsott over norske kommuner det siste tiåret. Det blir komisk når ordet problem alltid skal byttes ut med ordet utfordring. Enkelte arbeidsgivere nøyer seg ikke med solid arbeidsinnsats fra sine ansatte det kreves også udelt begeistring. Et slikt krav kan være en subtil ordre om selvsensur, om at ansatte skal legge sine kritiske og analytiske evner til side. Kravet harmonerer dårlig med at Norge heretter skal ha en forsknings og kunnskapsbasert utdanningspolitikk. Norsk Lektorlag er derfor ganske reservert overfor framsnakking som politisk arbeidsmetode. Så får vi heller tåle at Darwin P har rett: Den som ikke er i stand til å bevare et stivnet smil i daglig samvær, er humørsyk. Norsk Lektorlag fortsetter altså humørsykt å minne om at arbeidstidsavtalen i skolen ikke fungerer godt, og vi maser om at OECD har tall som viser at norske lærerlønninger er lave, særlig for dem med høyest utdanning og lengst erfaring. Verken statlig eller kommunal forvaltning kan omdømmebygge seg vekk fra tall fra SSB og OECD. Skolen kan heller ikke snakkes opp til et Kunnskapsløft. Det må tas grep, som det heter, men det er forskjell på grep og kvelertak. Noe av det mest skuffende ved Kunnskapsløftet er den administrative tilnærmingen til det viktige pedagogiske arbeidet som elevvurdering er. Man lovte at Kunnskapsløftet skulle gi større metodefrihet i skolen. Med nye vurderingsforskrifter fikk vi en enda sterkere statlig styring. De mange elevsamtalene, formaliserte og dokumenterbare som de skal være, legger beslag på svært mye tid. Ofte må kvalitet og innhold vike for hva som er administrativt mulig. Logikken i denne vurderingsformalismen kan sammelignes med å kjøre rundt og rundt i en rundskjøring, for så å bruke kilometertelleren som bevis for at man har reist så langt at det kan kalles en dannelsesreise. På toppen av statlig styringspress kommer ulike fylkeskommunale vedtak som legger sterke pedagogiske føringer. Påbudt bruk av pc alltid og i alle fag er ett eksempel, påbudt bruk av visse læremidler et annet. Det blir flere debatter ved neste korsvei. Norsk Lektorlag vil hevde at ytringsfrihet gir rett til både å rise og rose, til både å kommentere og til å tie stille. En arbeidsgiver som krever begeistring, bør minnes på at det er et autoritært krav. Vi vil gjerne begeistres men det bør være frivillig. Og ekte begeistring forutsetter retten til å forarges. Vi forarges ikke så mye over at keiseren av og til opptrer naken, for slik er Vi forarges ikke så mye over at keiseren av og til opptrer naken, for slik er jo livet. Men vi forarges når vi må bruke uendelig med tid på å debattere om det egentlig finnes klær, og hvis det finnes klær, så er de vel blitt umoderne. jo livet. Men vi forarges når vi må bruke uendelig med tid på å debattere om det egentlig finnes klær, og hvis det finnes klær, så er de vel blitt umoderne. Fortolkernes keiser og alle lakeiene sliter oss ut. En av de store skolereformatorene på 1800-tallet, Hartvig Nissen sa at Tiden krever med nødvendighet at der vites meget. Dette sitatet fikk en renessanse i forbindelse med Kunnskapsløftet. Men det er jo alltid noen som ikke hører etter så noen har trodd at tiden med nødvendighet krever at det SIES meget. Da må vi trå til og repetere igjen: Det er å VITE MEGET som er målet. Jeg kan vel love på vegne av oss alle at siste ord er ikke sagt. Teksten er en redigert utgave av Gro Elisabeth Paulsens tale på Landsmøtet 11. november Lektorbladet 06/2011 7

8 TEMA: LANDSMØTET FOTO: TOM EGIL JENSEN Jeg er fornøyd med at vi har fått en stortingsmelding om ungdomstrinnet. Nå er det videregående skole sin tur til å få mer oppmerksomhet, lovet Kristin Halvorsen. Statsråd i storform En opplagt og slagferdig kunnskapsminister var klar for å diskutere både eksamensordninger, vurderingskrav og skolebyråkrati da hun besøkte Landsmøtet i Norsk Lektorlag. Tekst Marit Kleppe Egge Kristin Halvorsen var på Landsmøtet som innleder i det utdanningspolitiske seminaret. Seminaret handlet om hvorvidt den norske modellen har forutsetning for å bøte på kunnskapskrisen i skolen. Selv om kunnskapsministeren ikke brukte mye tid på selve problemstillingen, rakk hun innom en rekke andre temaer som er sentrale for medlemmer i Norsk Lektorlag. Det trengtes et PISA-sjokk Kristin Halvorsen hadde Kunnskap for livet som tittel på innlegget sitt, og hun startet med å minne om skolens dannelsesmandat. Elever skal beherske faglige krav, men de skal også få kunnskap som forbereder dem for selve livet, ikke bare for arbeidslivet. På dette området mener Halvorsen at Norge fortsatt skal ha store ambisjoner. Likevel har det vært nødvendig med en kursendring. Hvis vi ser en kunnskapskrise i Norge i dag, så har vi i det minste tatt noen grep for å bøte på krisen. Vi gikk jo rundt som et lykkelig land før Plutselig oppdaget vi at selvbildet vårt ikke passet helt med virkeligheten. Debattene som kom i kjølvannet av PISA, har vært helt nødvendig for norsk skolepolitikk. Vi har hatt for mange aktiviteter, men for lite mål og retning. Nå ser vi en framgang. Den er ikke enorm, men den er så tydelig at vi kan snakke om en trend, understreket Halvorsen. Statsråden synes imidlertid at ord som kunnskapskrise blir for ensidig knyttet til akademisk kompetanse. Hun minnet om at vi har og vil ha et stort behov for flere fagarbeidere. 8 Lektorbladet 06/2011

9 TEMA: LANDSMØTET Når vi snakker om kunnskapssamfunnet, snakker vi som om alle må ha en akademisk utdannelse. Halvparten av ungdomsskoleelevene velger yrkesfag på videregående, og Norge vil mangle vesentlig kunnskap og fagkompetanse hvis ikke disse fullfører, sa Halvorsen. Helsetrøyer av kunnskapshull Frafall i videregående skole er en sentral sak for dagens regjering, og Kristin Halvorsen informerte om arbeidet som er satt i gang for å få en høyere gjennomføringsprosent. Elevene som begynner i videregående skole, må ha med seg bedre kunnskap inn. Mange starter med ei helsetrøye av kunnskapshull. Derfor har vi satt i gang prosjektet Ny giv, for å ta tak i tiendeklassingene med store kunnskapshull og kurse dem. Disse elevene skal følges inn i videregående skole, og vi skal ikke slippe dem før vi ser at de er trygt plassert i et løp der de kan fullføre, sa Halvorsen. Hun er også fornøyd med at søkningen til lærerutdanningene er blitt større, og at respekten for læreryrket har økt. Blant annet viser undersøkelser at menns interesse for yrket er oppadgående. Det gjelder jo ikke menn i salen her. De fleste av dere har jo valgt læreryrket, og har dermed vært kloke hele tiden, sa kunnskapsministeren til landsmøtedeltakerne. Nå er det videregående skole sin tur Kristin Halvorsen har ofte uttalt at hun har hatt ungdomsskolen som hjertebarn. Blant annet vil hun gi ungdomsskolene mer lokal fleksibilitet når det gjelder fag og timetall, og hun vil at valgfagene skal være motivasjonspåfyll for alle elever. Motivasjon handler ikke bare om dem som har praktiske evner de ikke får brukt. Mange trenger noe mer å bryne seg på også, og derfor skal valgfagene kunne brukes til å sette i gang forskningsprosjekter eller følge undervisning på videregående skoles nivå. Vi vet at elever som presterer godt i utgangspunktet, ikke alltid får den dytten de trenger for å gjøre noe ekstra. Elever blir litt olje-dopa de også de lener seg tilbake og tenker at det ordner seg nok uansett. En forskningsrapport viser at elevenes motivasjon aldri er lavere enn på 10. trinn. Men det er ikke akkurat full jubel i videregående skole heller, sa kunnskapsministeren, som mener det er på tide å gi videregående skole større oppmerksomhet. Nå skal vi ha en skikkelig gjennomgang av Kunnskapsløftet, og jeg lover at det vil handle mer om videregående skole framover, for, som dere skjønner, har jeg tenkt å være kunnskapsminister i veldig mange år, sa statsråden muntert. Skal ikke løpe etter Kristin Halvorsen er godt kjent med Norsk Lektorlags syn på blant annet vurdering og vurderingskrav. I innlegget sitt redegjorde hun for de endringene som nå er gjennomført. Vi har strammet inn på fraværsreglene. Det er Elevorganisasjonen sure på meg for, men det er helt i orden. Fra lærerhold har vi hørt om elever som spekulerer i være borte fra prøver, og som tolker forskriftene dit hen at lærerne skal springe etter dem for å få grunnlag til å sette standpunktkarakter. Det blir jo helt feil. Derfor har vi dette skoleåret gjort endringer i vurderingsforskriftene. Jeg vet at noen av dere mener at endringene ikke har noen verdi. Men jeg ber dere være med på laget og bruke innstrammingen for det den er verdt! Noe må pugges! Etter innledningen sin satte Kristin Halvorsen av god tid til spørsmål og synspunkt fra salen. Flere av dem handlet om dagens eksamensordning med bruk av hjelpemidler. Vi ser at vi må ta denne diskusjonen. Jeg tror det er noe kunnskap som burde vært automatisert, men som ikke blir det på grunn av tilgangen til hjelpemidler. Jeg vet om lærlinger i arbeid som blir bedt om å legge sammen 20 og 30 og så drar de fram en kalkulator. Internasjonalt er det større variasjon i undervisningen enn det vi ser her i Norge elevene automatiserer mer, men de reflekterer også mer. Jeg håper vi kan komme dit at vi har et bredt kunnskapssyn, men at vi samtidig er enige om at en ikke kan lære språk uten å pugge gloser og grammatikk, og at en ikke kan lære matte uten å ha pugget gangetabellen. Det er jo når dette blir automatisert, at fagene blir morsomme også, sa Halvorsen, som lovet å ta med seg Norsk Lektorlags syn på bruk av hjelpemidler til eksamen. Lokale tidstyver Statsråden fikk også høre hva medlemmer i Norsk Lektorlag mener om ufordringer innenfor matematikk og kunstfagene, om digital kunnskapsinnhenting, om lærerutdanningene, om motivasjonsfaktorer som lønn og om det å ha tilstrekkelig tid til kjerneoppgaver. Når det gjelder byråkratisering og opplevelsen av tidstyver i skolen, utfordret Halvorsen til å stille større krav til lokale skoleledere og skoleeiere. Byråkratiseringen i skolehverdagen kommer i betydelig grad fra kommuneog fylkesnivå. I Tidsbrukrapporten kom det blant annet fram at lærere opplever at altfor mange møter ikke har mål og mening. Her tror jeg det er mye å hente, men dette må tas opp lokalt. Still spørsmålene: Hvem er det som har bestemt at vi skal ha dette møtet, og hvem er denne rapporteringen for? Jeg kan si det, men jeg kan ikke styre det. Det er det dere som må gjøre, både som enkeltpersoner og som fagforening. Dere er jo organisert det bør dere kunne få til. Gro kan jo være hard nok i klypa! Lektorbladet 06/2011 9

10 TEMA: LANDSMØTET NORSK LEKTORLAGS grunnsyn er at høy akademisk utdannelse er svært viktig både for den enkelte og for samfunnet. Å tilegne seg kunnskap og kompetanse krever stor innsats og mye utholdenhet, og dette bør synliggjøres og anerkjennes av samfunnet. Det må være et nasjonalt mål å legge forholdene til rette for at flere unge finner det verdt innsatsen å kvalifisere seg best mulig. SKAL NORGE LYKKES som kunnskapsnasjon, må akademisk arbeidskraft tilbys gode lønns- og arbeidsvilkår. Solid kompetanse må prioriteres i alle deler av samfunnet. Høyt utdannet og spesialisert arbeidskraft er bærebjelken i utdannings-, forsknings- og kulturinstitusjonene, og disse må tilby lønnsnivåer som sikrer rekruttering av de best kvalifiserte. SKOLEN ER EN AV samfunnets viktigste institusjoner, og skolen må tilby både interessante fagmiljøer og konkurransedyktige lønns- og arbeidsforhold. Den faglige kvaliteten i norsk skole må bli bedre, og det betyr at skolens kunnskapsarbeid må verdsettes tydeligere enn i dag. Norsk Lektorlag vil særlig arbeide for å heve kvaliteten på undervisningstilbudet. SKOLEN SKAL VEKTLEGGE målbare læringsresultater i alle fag og samtidig bidra til elevenes dannelsesprosess. Dette krever undervisningspersonale med god allmenndannelse, faglig fordypning og spesialisering og pedagogisk kompetanse. Norsk Lektorlag vil derfor arbeide for at det rekrutteres flere lektorer både til grunnskolen og til videregående skole og arbeide for å sikre god kvalitet på lektor- og masterutdanningene. NORSK LEKTORLAG skal føre en politikk som bidrar til at medlemmenes kunnskap og kompetanse verdsettes både økonomisk og profesjonelt. FOTO: TOM EGIL JENSEN Idégrunnlaget ble vedtatt på Landsmøtet Lektorbladet 06/2011

11 TEMA: LANDSMØTET Norsk Lektorlags idégrunnlag Lektorbladet 06/

12 TEMA: LANDSMØTET Dansk blikk på skole Det er menneskelig å feile, men å holde fram med å feile er dårskap, mener psykolog, forsker og konsulent Sten Clod Poulsen, som har gjort seg bemerket i Danmark for sitt høylydte oppgjør med reformpedagogikken. På landsmøteseminaret tok han blant annet for seg sammenblanding av pedagogikk og politikk og hva som egentlig må til for å lære noe. Tekst Marit Kleppe Egge Undskyld, vi tog fejl! ble tittelen på Clod Poulsens kronikk i Politiken, en kronikk som skapte sterke reaksjoner i Danmark, og som ganske snart ble kjent også i Norge, blant annet gjennom Lektorbladet. Mange har satt pris på Poulsens evne til selvkritikk og hans skarpe analyse av reformpedagogikken, mens andre har oppfattet det som en ukritisk tilbakevending til det danskene kaller Den sorte skolen en autoritær puggeskole med sterke negative assosiasjoner. Jeg har aldri skamrost Den sorte skole. Vi skal huske på at det var mange lærere som var direkte elevfiendtlige den gangen lærere som var mest opptatt av seg selv og sin egen fortreffelighet. Vil du tilbake til Den sorte skole? blir gjerne brukt som et argument mot dem som mener det trengs endringer i skolen. For meg er det avgjørende at vi finner intelligente kombinasjoner av gammelt og nytt. Vi skal ikke tro at det som hører fortiden til, er ubrukelig. Vi skal heller ikke ta avstand fra utvikling hvis det finnes forskning som viser at utviklingen er bra. Det er imidlertid ikke alltid tilfelle, poengterte Sten Clod Poulsen. Han synes det har vært en uheldig sammenblanding av pedagogikk og politikk i Danmark. Pedagogikken har i stor grad blitt påvirket at forskjellige forbipasserende politisk-ideologiske anskuelser som humanisme, marxisme og liberalisme. Jeg var med og sto på barrikadene gjennom flere av disse pedagogiske bølgene. Mye var bra, men jeg har også innsett at vi mistet noe vesentlig underveis. Dessverre er det fortsatt slik at ideologiseringen av pedagogisk tenkning og bindingen mellom politikk og pedagogikk påvirker skoleforskningen, forklarte pedagogikkforskeren. Reproduksjon før refleksjon Poulsen har de siste årene primært arbeidet med å utvikle ulike modeller som kan være bindeledd mellom praksis i skolen og forskning. Han har blant annet studert hva som skal til for å lære: Vi mennesker har en fantastisk læringskapasitet. På kort tid har vi beveget oss fra steinalder til dagens informasjonsog teknologisamfunn. Vi er i stand til å lære av hverandre og av erfaring. Det er et dogme at læring er en prosess der elevene konstruerer sin egen kunnskap, og ofte blir dette dessverre forstått helt konkret. Elever blir kastet ut i situasjoner de ikke kan noe om, og som det forventes at de vil finne ut av selv. Det elevene bør gjøre, er å gjenskape og reprodusere helt til de kommer så langt at de kan reflektere og utvikle kunnskapen selv. Elevene må ha et bunnsolid grunnlag av kunnskap for å kunne bevege seg videre og bli selvstendige i læringsprosessene. Intet er lært, hvis det ikke kan huskes Etter en vellykket læreprosess skal elevene kunne noe nytt. Hvis ikke har det ikke foregått noe læring. At elevene er aktive, og at de gjør mange aktiviteter, hjelper lite hvis de faktisk ikke lærer noe. Det er mye som påstås å være læring. I beste fall er det i mange tilfeller snakk om Foto: Tom Egil Jensen spennende prosesser, men altså ikke nødvendigvis læring, sa Poulsen, som mener at å kunne fordype seg i fagkunnskap fra bøker er helt essensielt for læring. Boklige læreprosesser krever oppmerksomhet og konsentrasjon. Dette er det ofte for lite av klassrommene i dag, sier Poulsen og forteller en historie fra Kina: En kinesisk elev satt helt stille på en benk midt på en støyende jernbanestasjon. På spørsmål om hvorfor hun satt der og ikke på et roligere sted, svarte jenta: Jeg øver meg i konsenstrasjon. Kina vil ha alt det vi i Europa har utviklet av pedagogiske reformer og ar- 12 Lektorbladet 06/2011

13 TEMA: LANDSMØTET beidsmetoder, men de ønsker å kombinere de avanserte arbeidsformene med de grunnleggende innlærings- og arbeidsmetoder som alltid har eksistert. Jeg synes det er en klok kombinasjon av nytt og gammelt, mener Poulsen. Hukommelse og konsentrasjon I forskningen sin har Poulsen også sett på den indre vekselvirkningen mellom forståelse, hukommelse og læring. Han synes det er katastrofalt at en ikke jobber mer med hukommelse i skolen. At vi ikke skal bruke hukommelsen i større grad, er en fullstendig forvrengning av pedagogikken, fastslår Poulsen. Hukommelse regnes som særlig viktig for læring i allmennfag som historie, samfunnsfag, språk og naturvitenskapelige fag, men også for læring i alle andre fag og alle former for kompetanse. Det er forsket mye på menneskets hukommelse, og en viktig oppdagelse er at vi besitter sju til åtte ulike hukommelsessystemer. For å sikre læring skal særlig den semantiske hukommelse brukes, og den deles i flere faser der øyeblikkshukommelse, arbeidshukommelse og langtidshukommelse må spille sammen. Det avgjørende stadiet er overgangen fra arbeidshukommelse til langtidshukommelse. Den sorte skole forsøkte å føre elevene fra øyeblikkshukommelsen og direkte til langtidshukommelsen uten selvstendig tenkning. I dag gjelder det å sikre overføringen fra tankeinnholdet i arbeidshukommelsen til langtidshukommelsen, forklarer Poulsen. For å kunne bruke hukommelsen kreves det direkte og nåtidig konsentrasjon. Poulsen tror mange elever i dag har store problemer med å kunne konsentrere seg, eller vite hva konsentrasjon faktisk innebærer. Konsentrasjonssvikt hos ungdom har nok alltid eksistert, men i dag er det flere distraksjoner enn noen gang. Når vi skal memorere noe er samtaler fra andre mennesker det som virker mest forstyrrende. I Kina får elevene lov til å sitte tause og konsentrere seg over lengre tid. Dette kan vi med fordel gjeninnføre i større grad i danske og norske klasserom, oppfordrer Clod Poulsen Lektorbladet 06/

14 TEMA: LANDSMØTET Lærernes lønnsutvikling Lærernes lønnsnivå blir ofte diskutert og debattert både på lærerværelser og i media. Samfunnsøkonom Thomas Aanensen har dukket ned i tallene og vurdert lønnsutviklingen de siste 50 årene. Tekst Marit Kleppe Egge I studien sin har Aanensen undersøkt lærergruppenes lønnsutvikling fra 1959 og fram til i dag, med spesielt fokus på årene fra 1973 til Undersøkelsen og tallmaterialet ble presentert for medlemmene i Norsk Lektorlag på et av landsmøteseminarene. De tre lærergruppene som er med i studien er: lærere i grunnskolen, adjunkter i grunnskolen og lektorer i videregående skole. Lærere, adjunkter og lektorer med tilleggsutdannelse og lærere uten godkjent utdannelse er utelatt. Det samme er lærere ved private skoler. Hovedfunnene viser en kraftig reallønnsøkning for alle lærergruppene fram til slutten av 1970-tallet. Så kom det totiår som var preget av svak lønnsutvikling både i absolutt forstand og relativt til referansegrupper med sammenlignbar utdanningslengde. Verst gikk det utover lektorene, som i perioden fra 1976 til 1996 opplevde en reduksjon i reallønnen på 19 prosent. Aksjoner fra lærerforbundene fikk lærernes lønnssituasjon på den politiske dagsorden på og 1990-tallet. Mange så den svake rekrutteringen til læreryrket i sammenheng med lønnsutviklingen. Dermed kom det et lønnsløft for lærergruppene rundt årtusenskiftet. Det er viktig å merke seg at dette lønnsløftet ble forhandlet fram mot at lærergruppene sa seg villig til økt arbeidstid med en større andel timer knyttet til skolen, sa Aanensen. Det var et lønnsløft lærerne selv betalte, ble det kommentert fra salen senere i debatten. Høyt utdannede lite prioritert Lønnsløftet rundt årtusenskiftet skulle vise seg å ha en midlertidig effekt på lærergruppenes lønnsutvikling. Aanensens tall viser at lønnsveksten har avtatt etter Løftet om økt satsing på lærergruppene har dermed ikke blitt fulgt opp i årene etter at intensjonsavtalen mellom partene utløp i Dette skjedde samtidig som forhandlingsansvaret ble overført fra staten til KS. I denne perioden har det vært en reduksjon i lærergruppenes lønn relativt til alle referansegruppene, kommenterte Aanensen. Som referansegruppe, for å kunne sammenligne lærernes lønnsutvikling med relevante yrker, har Aanensen brukt blant annet ingeniører og sivilingeniører i kommunal sektor og i NHO-området (se figur 3 og figur 6). Lærergruppenes lønnsutvikling har fulgt det samme mønsteret som andre grupper med høyere utdannelse i sektoren. Lektorene og sivilingeniørene har hatt en forholdsvis lik utvikling, men gruppene har tapt relativ til adjunkter og ingeniører, som har lavere utdannelse. Dette tyder på at det har vært en generell sammenpressing av lønnsnivået i offentlig sektor, og 14 Lektorbladet 06/2011

15 TEMA: LANDSMØTET Figur 3: Lærergruppenes lønn relativt til kommunale sivilingeniører at de høyt utdannede gruppene har blitt lite prioritert i forhandlingene, forklarte Aanensen. Skoleløfter og lønn I den teoretiske delen av studien sin har Aanensen sett på modeller for kollektive forhandlinger, monopsoni og effektivitetsløsninger. Lærergruppene skiller seg fra mange andre yrkesgrupper ved at det offentlige er tilnærmet enekjøper av arbeidskraften. Relativt til for eksempel ingeniører har lærergruppene forholdsvis få jobbmuligheter i privat sektor, og lærergruppenes kompetanse er i stor grad spesifikk for undervisningssektoren. Arbeidsgiver kan, i hvert fall på kort sikt, redusere lærerlønnen uten å miste en stor andel lærere. Men vi vet også at lav lønn er med på å redusere undervisningskvalitet, gi lavere innsats og skremme vekk flinke og motiverte studenter fra lærerutdanningen på sikt. Lønnsutviklingen etter 2003 tyder på at KS og politikerne ikke har hatt lønnspolitikk i tankene når det ble lovet økt satsing på skole og undervisning, mener Aanensen. Han viser til at flere forskere har kritisert enkelte lærerorganisasjoners motstand mot differensierte lønninger og lokale tillegg, fordi de mener det ville ha åpnet for høyere lønnsutvikling i perioder med moderasjon i sentrale lønnsforhandlinger. Det er vanskelig å finne hvordan effekten av en større lokal pott ville ha slått ut i lønnsforhandlingene i kommunene. Men vi ser at i privat sektor har de hatt stort hell med lokale lønnsforhandlinger, forteller samfunnsøkonomen. Figur 6: Lærergruppenes lønn relativt til sivilingeniører i NHO-område Lektorbladet 06/

16 TEMA: LANDSMØTET To nestorer i Norsk Lektorlag: Else Alvik (en av grunnleggerne av Norsk Lektorlag) og Henning Wold (politisk leder i perioden ). Generalsekretær Otto Kristiansen ønsker velkommen til Landsmøtet. Lunsjsamtale mellom Nina Sandborg, leder av juridisk kontor i Norsk Lektorlag, og Snorre Ursin Persen, studentmedlem fra NTNU i Trondheim. Landsmøtet i bilder Alle foto Tom Egil Jensen Det stemmes! Her er det Einar Steffenak fra Hedmark Lektorlag som hever stemmeseddelen. Diskusjonene fortsetter i pausen. 16 Lektorbladet 06/2011

17 TEMA: LANDSMØTET Blomsteroverrekkelse til leder av Kultur-, utdanning- og forskningskomiteen på Stortinget, Marianne Aasen, fra leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen. Erling Sunnarvik, kontrabassist i Oslo-Filharmonien og tillitsvalgt i Norsk Lektorlag, sørget for en vakker åpning av festmiddagen. Han ble akkompagnert av Torhild Fimreite. 1. nestleder Morten Trudeng var ordstyrer på det utdanningspolitiske seminaret. Her er han i munter samtale med statsråd Kristin Halvorsen. Lektorbladet 06/

18 TEMA: LANDSMØTET Vi er på rett veg Vi kan ikkje drive skulepolitikk utan å ha med oss dei viktigaste aktørane. Norsk Lektorlag og dei andre fagforeiningane er sentrale for å utvikle den norske skulen, sa leiar for Kyrkje,- utdannings- og forskingskomiteen på Stortinget, Marianne Aasen, da ho vitja Landsmøtet. Stortingspolitikaren frå Arbeiderpartiet nytta høvet til ønskje deltakarane velkomne til Asker, som er Aasen sin heimkommune. Asker er ei bygd ja, vi er opptekne av at det er ei bygd som mellom anna har særleg høge resultat på dei nasjonale prøvene. Eg såg nyleg tal som viser at Asker har eit snitt på 3,6, medan snittet for heile landet er på 3,1. Vi veit at den faktoren som har mest å seie for læring, er utdanningsnivået til foreldra, og i kommunen vår har heile 44 prosent av foreldra høgare utdanning, fortalde Aasen. Stolt, men ikkje nøgd Aasen synest at norsk skule generelt er på rett veg, og at vi skal vere stolte over det som er bra men ikkje nøgde. Skulen skal ha som mål å gjere alle til ein betre utgåve av seg sjølve. Kunnskapsløftet har hatt mykje bra i seg, men Kunnskapsløftet har òg fleire manglar. Eg meiner det beste vi kan gjere er å utvikle skulepolitikken ved å justere Kunnskapsløftet. Stortingsmeldinga om ungdomstrinnet er eit døme på slike justeringar, og det vil komme fleire, sa Aasen. Eg meiner det beste vi kan gjere no er å utvikle skulepolitikken ved å justere Kunnskapsløftet, sa Marianne Aasen, leiar av Kyrkje,- undervisnings- og forskingskomiteen på Stortinget, til Landsmøtet. Foto: Tom Egil Jensen Trur på betre PISA-resultat Skulepolitikaren gruar seg ikkje til neste PISA-undersøking. Ho meiner resultata frå PISA 2009 var oppmuntrande, og ho trur dei vil bli enda betre neste gong. Eg legg merke til at andre land er interessert i kva vi har gjort dei siste åra at vi har fått betre resultat til dømes i naturfag. No skal vi justere og utvikle skulen vidare. Eit sentralt punkt her er autoriteten hos lærarane. Aasen meiner skulen har vore bra til å skape kreative elever som tør å stille viktige spørsmål, og at dette er noko ein skal vere stolt av. Ho er ikkje einig med dei som hevdar at Noreg har ei djup samfunnskrise med for lite kunnskap, men ser at skulen må ta stadig meir ansvar for å lære elevar til å argumentere for meiningane sine med fakta og kunnskap. Utfordrar universitet og høgskuler Stortingspolitikaren er uroleg for at elevar ikkje er tilstrekkelig kritiske til all informasjon dei finn på Internett, og at dei er for lite flinke til å tenke breitt og vere kritiske når dei går vidare til høgare utdanning. Er universitet og høgskular gode nok til å utvikle evna til refleksjon og kritisk tenking. Eg utfordrar dei til å ta denne debatten, sa Marianne Aasen. 18 Lektorbladet 06/2011

19 TEMA: LANDSMØTET Valet i Norsk Lektorlag GRO ELISABETH PAULSEN, som har vore leiar i Norsk Lektorlag sidan 2003, ble vald med akklamasjon frå dei om lag 140 landsmøtedeltakarane. Landsmøtet slutta òg fullt og heilt opp om framlegget frå valkomiteen om nestleiarar og dei andre medlemmene i Sentralstyret og vararepresentantar til Sentralstyret. HER ER STYRET I NORSK LEKTORLAG FOR PERIODEN : Gro Elisabeth Paulsen, Oppland (leiar) Morten Trudeng, Akershus (1. nestleiar) Geir-Åge Svenning, Troms (2. nestleiar) Rita Helgesen, Østfold Anbjørg Igland, Hordaland Elisabeth Lea, Buskerud Linda Methi, Oslo Live Landfald Nielsen, Telemark Vemund Venn, Sør-Trøndelag VARAMEDLEMMER: 1. vara: Jonas Øksnes, Nord-Trøndelag/Oslo 2. vara: Silje Moen, Oppland 3. vara: Sølvi Johnsrud, Rogaland VALKOMITEEN FOR : Helge Bugge, Telemark (leiar) Siv Paus Brovold, Akershus Brit Paulsen, Hedmark Torill Aursland, Rogaland Roar Johnsen, Nord-Trøndelag 1. varamedlem: Svein Einar Bolstad, Hordaland 2. varamedlem: Bøye Mikal Bøyesen, Vestfold Alle landsmøtesakene, med vedtak, ligg ute på Lektorbladet 06/

20 AKTUELT Personen du søker forbindelse med, kan ikke nås En digital samtid gir digitale samliv. Berøringsskjermene redefinerer let s stay in touch, familiesamvær er like mye et mobilsamvær, og lenker erstatter relasjoner. Men også vår hjerne og vår psykologi endres. I verste fall gjør nettet oss mindre konsentrerte, mindre til stede, mindre empatiske. Tekst Bjørnar Olsen, Norsk Psykologforening Hjernens samferdselsminister Vi mennesker virker evolusjonært skapt til å distraheres. Og i dagens samfunn er mulighetene til å distraheres legio. Selvsagt er det bare å legge igjen mobilen, legge opp rutiner for når man skal sjekke mail, sette opp tid for når PC-er, PS-er og DS-er skal brukes, la være å ta fram ipaden og i det hele tatt. Men tilgjengeligheten til, nytten av og gleden over våre digitale verktøy vever våre livstråder tett inn i verdensvevens digitale distraksjon. For distrahert blir vi. Som når undersøkelser viser at kontorarbeidere sjekker innboksen sin eller skifter skjermbilde ganger i timen. Ikke akkurat det beste utgangspunktet for konsentrasjon, ettertanke, refleksjon, de lange tankers modus. Og knappest noe godt utgangspunkt for å være til stede i nået, enten dette nået er alene eller sammen med andre. Så får vi heller satse på kvalitetstid, hvor vi har noen timer med surfing og distraksjon, før vi igjen fordyper oss i teksten eller den andre. Dessverre fungerer vi ikke slik. Det er nemlig ikke bare mens du er på nettet, du distraheres; distraksjonen ser nemlig ut til å vedvare, forandre, forbli. Hjernens plastisitet innebærer evig endring i møtet med omgivelser og erfaringer, den bygger nye forbindelser der bruken gir behov for dette, men legger ned dem som knapt anvendes ikke ulikt en handle- 20 Lektorbladet 06/2011

21 AKTUELT kraftig samferdselsminister som bygger broer og legger ned jernbanelinjer, og slik endrer landets infrastruktur og samspillsmønster. På samme vis, når vi sitter der og klikker på lenke etter lenke, chatter, ser på TV og surfer videre, vil noen av hjernens ferjeleier legges ned, mens andre forbindelser opprettes. Slik bygger vi hjerner rustet for nettet, for årvåken innhenting av ny informasjon, for nysgjerrig søken. Mens vi bygger ned evnen til fordypet lesning, evnen til å la seg oppsluke, til fullt og helt være fortapt i en ting. Følgefeilen er ikke bare tapt konsentrasjon, men at vi ruster ned evnen til å være fullt ut til stede her og nå, og at vår manglende evne til innlevelse i verste fall forringer evnen til empati. Jo da, jeg hører deg sukke: Nok en dommedagsprofeti over teknologi- og medieutviklingen. Sokrates var bekymret for at bøker og bibliotek ville gi blind tiltro til skriftens minner fremfor egen hukommelse, og det var ikke akkurat vill jubel i maktens rekker da Gutenbergs trykkeri satte i gang, mens luddittene knuste de dampdrevne vevstolene og fargefjernsynet møtte sin motstand. Jevnt over ser det ut til at ens historiske renommé bedre ivaretas av å kjempe for den teknologiske utviklingen enn å være kritisk til den. Likevel, la oss en stakket stund være neoludditter og la skeptikerens briller synliggjøre våre valgmuligheter. For mens utsagnet utviklingen skjer enten man vil det eller ikke gir lite annet enn en passiv laissez-faire holdning til det hele, tilfører dommedagsprofetens angst nødvendig energi til å stå for noe, mene noe, velge. Distrahert nærvær Reisen fra Internett via myspace til facebook gir oss en kondensert idehistorisk fremstilling av de siste års utvikling: Fra forbindelse via avsondrete selv til overflate og selvrepresentasjon. Entusiasmen rundt web 2.0 og de sosiale mediene formidler rett nok at det ikke bare er distraksjoner og avbrytelser i vårt digitale liv, men også forbindelser og utvekslinger. For all del, vi deler mer på nettet, og mange har flere hundre, ja tusenvis av venner her. Men de løse nettverkene er en annen type forbindelse enn de tette nettverkene som ikke minst familien representerer. Tradisjonen tro har mediekritikken stort sett basert seg på voksne som bekymret studerer og uttaler seg om de unges bruk av nye medier. I sin bok Alone together forteller Sherry Turkle derimot om sinte og sjalu barn som er utkonkurrert av mor og fars duppedingser. Hennes forskning forteller at barna er både såret og lei seg, men at de på barns vis holder dette skjult for sine foreldre. I stedet for å bekymres over de unges bruk av teknologi, burde vi være minst like bekymret over de voksnes bruk av den. August 2007, og Kim Larsen forteller i Tidsskrift for Norsk Psykologforening om en frustrende konsertopplevelse. Her møter vi et publikum mer opptatt av å dokumentere konserten med sin mobil og sende dokumentasjonen til sine venner utenfor lokalet, enn å være til stede i opplevelsen her og nå. Live er musikk i sanntid, øyeblikk som skapes og forsvinner i en og samme stund, som aldri vender tilbake. Men når teknologien legger seg mellom oss og fremførelsen, forsvinner vår deltagelse i nået. På samme vis som familiemedlemmenes laptopper, padder og smartphones trekker tråder, forbindelser og nærvær vekk fra det fysiske rommet, flytter mobilskjermen konsertopplevelsen ut av konsertlokalet. Larsens beskrivelse er et bilde på vår tids distraherte nærvær. Vi lever i en tid hvor vi hele tiden kan flytte oppmerksomheten ut av øyeblikket, hvor vi bare er et klikk unna ny informasjon. Flere forskere mener at dette informasjonsmettede nettsamværet skaper en distrahert væren, og at den evige interaktiviteten er et av de viktigste skiftene i det menneskelige miljø noensinne. Konstant skifter vi oppmerksomhet, enten det er for å ta bilder av bandet og sende det til venner, sjekke facebook og e-post eller bytte PC-vindu førti ganger i timen. Ikke rart at folk som avbrytes av e-post, rapporterer mer stress enn de som får lov til å fokusere. Paradokset er at vår tid og våre ting tilsynelatende muliggjør et allesteds og alltids nærværende samspill med andre, der vi aldri er uten forbindelse med de andre, der vi alltid kan nås, der vi alltid har fellesskap. Mens sannheten snarere er at vi aldri er til stede i andres liv. Tilgjengeligheten gir inntrykk av at alt er viktig her og nå, at alt Jevnt over ser det ut til at ens historiske renommé bedre ivaretas av å kjempe for den teknologiske utviklingen enn å være kritisk til den. skjer i realtime. Men snarere skjer ingenting her og nå, alt fordi vi hele tiden kan søke vekk fra dette øyeblikket. Det minner om et av de gratis postkortene som ble delt ut på utesteder på 90-tallet, hvor det sto Skriv her, lat som du har venner. I stedet for å sitte alene på kafe kanskje ventende på noen, kanskje bare med håpet om å vente på noen, kanskje bare for å være i seg selv, kontemplerende ga kortet en mulighet til å bryte ut av pauserommet, flykte vekk fra seg selv. Når dette blir vårt eneste modus, da forsvinner helt nødvendig nedetid, helt nødvendige pauser for å befeste minner, erfaringer, læringer, vår historie. Livet er kanskje en reise, men rasteplass og holdeplasser er en nødvendig del av turen eller måpetid, som Anne Cath. Vestly kalte det. Hun trodde ikke det var bra at barn effektivt ble fraktet til skole og aktiviteter, mens ventingens og tomrommets måpende uttrykk forsvant. Hun kan ha hatt mer rett enn hun fryktet. 4 Lektorbladet 06/

Disse ble valgt enstemmig: Kaja Graff Huster Johanne Volden Roar Johnsen Senere ble Atle Rasmussen valgt som stedfortreder for Kaja Graff Huster.

Disse ble valgt enstemmig: Kaja Graff Huster Johanne Volden Roar Johnsen Senere ble Atle Rasmussen valgt som stedfortreder for Kaja Graff Huster. Landsmøte i Norsk Lektorlag Holmen Fjordhotell, Asker, 11. - 12. november 2011 PROTOKOLL 1. Åpning ved leder Gro Elisabeth Paulsen 2. Godkjenning av møteinnkallingen Godkjent enstemmig. 3. Valg av møteledelse

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Trivsel Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013 REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013 Ås kommune Gjennom arbeidet med karnevalet, opplevde vi at fokusområde ble ivaretatt på flere måter, gjennom at barna delte kunnskaper, tanker og erfaringer, og

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN I KLASSEN Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen 1 KJÆRE LÆRER OG ANDRE PEDA- GOGISK ANSATTE PÅ 0. - 3. TRINN VÆR NYSGJERRIG OG AVKLAR FORVENTNINGENE I disse tider nærmer

Detaljer

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter våren 2017 Justering av spørsmål: Vi har lagt til ett nytt svaralternativ til spørsmål 56 som kartlegger hvordan elever opplever

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel Den store utfordringen Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Udir har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike formene for krenkelser er nå brukt

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 19 33 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen Utgangspunkt Få elevar til å skrive forklaringar etter å ha gjort eit praktisk arbeid. Kom

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere»

«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere» «Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere» - om følelser (endelig!) og forholdet mellom følelser og læring (akademiske emosjoner), og å ta det vi allerede vet alvorlig, og sørge for at

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Først, takk for invitasjonen. Det er bra at dere setter forventninger til lærerutdanningene på dagsorden.

Først, takk for invitasjonen. Det er bra at dere setter forventninger til lærerutdanningene på dagsorden. Taleanledning: 2018 25.04.2018 Nasjonal lærerutdanningskonferanse Først, takk for invitasjonen. Det er bra at dere setter forventninger til lærerutdanningene på dagsorden. Lektorer og lærere har nøkkelposisjoner

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET

YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET YRKESUTDNNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET Torsdag 15. Mai 2014, Molde Fredrik Linge Klock YRKESUTDNNING Er yrkesutdanning virkelig viktig for næringslivet? Trenger vi en god, norsk yrkesutdanning? Hva er egentlig

Detaljer

Om å finne tonen. Per Egil Hegge

Om å finne tonen. Per Egil Hegge Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

IKT i læring HØST Lise Hvila. Forord

IKT i læring HØST Lise Hvila. Forord Forord Dette er sluttresultatet av hovedoppgaven i emnet «Sosiale medier», en artikkel som omhandler barn og unges mediebruk og hvordan det kan være en god læringsarena. Etter to gode forelesinger om sosiale

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for Vg2!

Velkommen til foreldremøte for Vg2! Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Overordnet del og fagfornyelsen

Overordnet del og fagfornyelsen Overordnet del og fagfornyelsen Innlegg Trøndelagskonferansen 19. oktober Avd. dir Borghild Lindhjem-Godal Kunnskapsdepartementet Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Sammen med lokale kolleger tok Gro Johnsen og Connie Fagervik videreutdanning i matematikk via nettet og fikk en ny og bedre arbeidshverdag.

Sammen med lokale kolleger tok Gro Johnsen og Connie Fagervik videreutdanning i matematikk via nettet og fikk en ny og bedre arbeidshverdag. Lærerkolleger på skolen medstudenter på nett Sammen med lokale kolleger tok Gro Johnsen og Connie Fagervik videreutdanning i matematikk via nettet og fikk en ny og bedre arbeidshverdag. ARTIKKEL SIST ENDRET:

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Veiledning av nye lærere

Veiledning av nye lærere Veiledning av nye lærere Marit Ulvik, UiB Jeg vil ha et liv nå også! (ny lærer) Når du kommer dit, så opplever du veldig mye som du ikke har lest om i noen bok (ny lærer). 1 Hva vi vet Mange slutter de

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Om å bruke Opp og fram!

Om å bruke Opp og fram! Forord Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Høring - Forslag til endringer i fellesfagene norsk og engelsk for yrkesfaglige utdanningsprogram

Høring - Forslag til endringer i fellesfagene norsk og engelsk for yrkesfaglige utdanningsprogram Høring - Forslag til endringer i fellesfagene norsk og engelsk for yrkesfaglige utdanningsprogram Uttalelse - Landslaget for norskundervisning (LNU) Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Barn, foreldre og skole... 13 Det normative grunnlaget for samarbeid... 15 Foreldres oppdrageransvar................................... 17 Skolens oppgaver... 18 Balansen

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet.

Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. 1 Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. Jeg har merket meg at dere ber om svar på tre spørsmål: For det første: Hva er det som

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Medier og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det.

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det. Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Foto: Jo Michael Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Are Turmo Kompetansedirektør, NHO Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 20 000 medlemmer og 500.000 ansatte i medlemsbedriftene

Detaljer

Typiske intervjuspørsmål

Typiske intervjuspørsmål Typiske intervjuspørsmål 1. Interesse for deg som person: Vil du passe inn? Personlighet Beskriv deg selv med fem ord. Hvordan vil dine kollegaer/venner beskrive deg? Hva syns dine tidligere arbeidsgivere

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

Bli venn med fienden

Bli venn med fienden Bli venn med fienden Få folk dit du vil Psykolog John Petter Fagerhaug Preventia Medisinske Senter AS Pilestredet 15b. 0164 Oslo Tlf: 22 20 31 32 www.fagerhaug.no john.petter@fagerhaug.no 1 Hva er problemet?

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 1

Glenn Ringtved Dreamteam 1 Glenn Ringtved Dreamteam 1 Mot nye mål Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer