MARSTRAND. Forced Entertainment (uk)_gisele Vienne (fr) Namik Mackic (no)_mette Edvardsen (no/be) Andy Smith (uk/no)_henriette Pedersen (no)

Transkript

1 25 feb - 5 mars A la Grande Nuit Forced Entertainment (uk)_gisele Vienne (fr) Showcase Beat le Mot (de)_sto Union (ca) Namik Mackic (no)_mette Edvardsen (no/be) Andy Smith (uk/no)_henriette Pedersen (no) KTL (us/at)_our love will destroy the world (nz) Dennis Cooper (us)_romantisk musikkprogram ++

2 Program Marstrand A la Grande Nuit Åpen bar hver dag! FREDAG 25.FEBRUAR KTL (US/AT) Blå kl 20 Our love will destroy the world (NZ) Blå kl 20 LØRDAG 26.FEBRUAR Namik Mackic Salting the Tail Lille scene kl 18 Gisèle Vienne (FR) I Apologize Store scene kl 20 Dennis Cooper (US) Forfattermøte og tekstlesing Foajé kl SØNDAG 27.FEBRUAR Andrew Friedman (Seminar) Foajé kl 16 Namik Mackic Salting the Tail Lille scene kl 18 Gisèle Vienne (FR) I Apologize Store scene kl 20 MANDAG 28.FEBRUAR ++ (Kunstarrangement) Foajé kl 18 TIRSDAG 1.MARS STO Union (CA) 7 Important things Lille scene kl 18 Forced Entertainment (UK) Void Story Store scene kl 20 ONSDAG 2.MARS STO Union (CA) 7 Important things Lille scene kl 18 & 22 Forced Entertainment (UK) Void Story Store scene kl 20 TORSDAG 3.MARS Henriette Pedersen Animal Magnetism 3 Lille scene kl 18 Romantisk musikkprogram Foajé kl FREDAG 4.MARS a smith (UK/NO) all that is solid melts into air Lille scene kl 18 Showcase Beat le Mot (DE) 1534 Store scene kl 20 Mette Edvardsen (NO/BE) Black Lille scene kl 22 LØRDAG 5.MARS a smith (UK/NO) all that is solid melts into air Lille scene kl 15 Revolution... (Seminar) kl 16 Mette Edvardsen (NO/BE) Black Lille scene kl 18 Showcase Beat le Mot (DE) 1534 Store scene kl 20

3 Billetter Marstrand festivalpass - kjøp fem valgfrie forestillinger til kun kr. 500,- totalt. Det selges også enkeltbilletter til alle forestillingene under festivalen. Festivalpass og billetter kan bestilles og kjøpes på tlf , Posten, Narvesen og 7-Eleven. Billetter kan også kjøpes i teatrets billettluke en time før forestillingsstart. Tlf. billettluke: Etter utgått hentefrist blir alle reservasjoner slettet. Marstrandfestivalen er Black Box Teaters egen scenekunstfestival. Årets festival A la Grande Nuit er den tredje i rekken. Vi tar forbehold om endringer i programmet, følg med på våre websider! Black Box Teater Marstrandgata Oslo Tlf: E-post: blackbox@blackbox.no Web: Ansvarlig utgiver: Jon Refsdal Moe. Redaksjon: Sara Wegge, Hedda G. Abildsnes, Nina Magnus og Jon Refsdal Moe. Grafisk design: Nina Magnus. Trykk: Grimshei Trykkeri as. Black Box Teater 2011.

4 Paul Gauguin, Te Po (La grande Nuit), A la Grande Nuit Den 31 år gamle lyrikeren André Breton ga i mai 1927 ut en pamflett med tittelen Au Grand Jour. I dette lille skriftet, som på norsk kunne blitt hetende midt på lyse dagen, forklarte Breton hvorfor surrealismen, en retning innen kunst og tenkning han anså seg som leder for, og som i 1920-tallets Paris var ansett som den viktigste, nødvendigvis måtte lede til en revolusjon. I seg selv var det lite nytt i dette. Surrealismens tidsskrift het La révolution surréaliste, og to år tidligere hadde det gått ut et offisielt dekret fra surrealismens eget forskningskontor, der begrepene revolusjon og surrealisme ble stilt opp som synonymer. Det nye var den spesifikke type revolusjon Breton hadde i tankene. Supplert av poetene Paul Eluard og Louis Aragon - for å nevne noen - bekjente Breton seg med dette skriftet til kommunismen. Fra og med mai 1927 var surrealismen altså å anse som en marxistisk bevegelse og det ble nødvendig å rense den for kontrarevolusjonære elementer. De av gruppens medlemmer som ikke anså det som surrealismens høyeste mål og logiske konsekvens å bidra til proletariatets

5 kontroll over produksjonsmidlene og en ny kommunistisk samfunnsform ble dermed ekskludert. Blant dem var direktøren for surrealismens forskningskontor, mannen som altså hadde definert surrealismen som revolusjon i seg selv: Antonin Artaud. Ettertiden skulle huske ham som tragisk gallionsfigur for teateravantgarden. Nå var han bare forbanna. Et par uker senere parerte han med sin egen pamflett, der han hudflettet Breton og de gjenværende surrealister for å ha sviktet alt de sammen hadde kjempet for. Hva hadde samfunnsomveltninger med saken å gjøre når det var på et mye dypere plan at revolusjonen måtte skje? De revolusjonære krefter i enhver bevegelse, skrev Artaud, er de som er i stand til å skyve selve tingenes grunnlag ut av aksen, til å forandre selve virkelighetens synsvinkel. Pamfletten kalte han A la grande nuit eller på norsk midt på svarte natta. Det er noe nesten barnslig over tittelen, en trassig overkjøring av surrealismens klare dag. Der Breton valgte dagslyset som metafor for surrealismens nye saklighet, valgte Artaud i stedet den svarte natta. Der Breton søkte ut mot den materielle virkeligheten, søkte Artaud inn mot noe annet. Der Breton valgte politikken, valgte Artaud estetikken. Det er fortellingen om to venner som ble uvenner. En krangel mellom to jålebukker som kanskje ikke er så viktige i seg selv. Men det er også fortellingen om en tapt enhetsfront: om slutten på revolusjonen som et både politisk og kunstnerisk prosjekt. På splittelsen mellom den politiske og den kunstneriske avantgarden. Har kunst i dag et revolusjonært potensiale? Den anklages til stadighet for ikke å være politisk nok. Forventes et politisk knefall av oss på samme måte som Breton i 1927 falt på kne for marxismen? Eller skal vi, nå som ingen lenger bryr seg om den politisk likevel, relansere revolusjonen som et rent ut kunstnerisk prosjekt? Bretons lyse dag eller Artauds svarte natt? Vi har valgt det siste. Det er så mye saklighet omkring oss likevel. Jon Refsdal Moe Teatersjef

6 Gisele Vienne (fr) - I Apologize Lør 26. og søn 27. februar kl. 20 Store scene kr. 150 Gisèle Vienne utforsker voldsmentaliteten i mennesket med pedofili, dødslengsel, seksuelle avvik og mord som underliggende temaer. Den franske dukkemakeren iscenesetter rollespill mellom dukker og mennesker der forbudte fantasier står i sentrum. Under ligger usikkerheten rundt hva som er virkelig og hva som er fantasi. På en scene full av trekister og døde dukker rekonstruerer en ung mann ulike versjoner av et ulykkesforløp. Den urovekkende stemningen forsterkes av Peter Rehbergs musikk og tekstutdrag lest av den amerikanske kultforfatteren Dennis Cooper, som har skrevet dikt og monologer spesielt til forestillingen. Flere aktører inntar scenen og det er vanskelig å vite om de er marionetter eller virkelige mennesker. «I Apologize» er en fortelling om forvrengt kjærlighet og mørke drifter. I en dyster og vakker regi åpnes en urovekkende verden av seksuelle fantasier. Tekst, musikk, dukker og koreografi lager bilder til gråsonene mellom virkelighet og fantasi, og utgjør grunnlaget for «I Apologize». «I Apologize» er et av mange samarbeid Gisèle Vienne har produsert sammen med Dennis Cooper. Gisèle Vienne er opptatt av å utforske grensene mellom fantasi og virkelighet, noe som kan være med på å påvirke virkelighetsoppfatningen vår. Mange vil nok huske den skremmende «JERK» som gikk for utsolgte hus på Black Box Teater høsten Som i «JERK» finner vi også denne gangen franske Johnatan Capdevielle på scenen. Capdevielle er utdannet skuespiller og marionettfører. Den anerkjente komponisten Peter Rehberg er kjent for sine samarbeid med bl.a. Stephen O Malley og Jim O Rourke. Møt Dennis Cooper etter forestilling lørdag 26. februar: Den anerkjente forfatteren leser fra tekstene sine og tar i mot spørsmål fra publikum. Laget og regissert av: Gisèle Vienne. Tekster og stemme: Dennis Cooper. Livemusikk: Peter Rehberg (original musikk). Lys: Patrick Riou. Sminke: Rebecca Flores. Dukker: Raphaël Rubbens, Dorothéa Vienne-Pollak, Gisèle Vienne. I samarbeid med og fremført av: Jonathan Capdevielle, Anja Röttgerkamp, Jean-Luc Verna. Teknisk manager: Arnaud Lavisse. Administrasjon og booking: Bureau Cassiopée/Anne-Cécile Sibué, Léonor Baudouin, Alix Sarrade & Rachel Ciora. Produsent: DACM. Co-produksjon: Les Subsistances/2004/Lyon WP-Zimmer/Anvers. Støttet av: Centre Chorégraphique National de Grenoble som del av Accueil Studio 2004, Ministère de la Culture/Drac Rhône-Alpes, Conseil Régional Rhône-Alpes, Conseil Général de l Isère, og ske/ Autriche. Også støttet av: L Institut International de la Marionnette og Compagnie des Indes. Gisèle Vienne er residerende kunstner på Le Quartz Scène nationale de Brest. Foto: Philippe Munda og Mathilde Darel.

7

8 Namik Mackic - Salting the Tail Lør 26. og søn 27. februar kl. 18 Lille scene kr. 100 I et studioaktig, flombelyst scenerom opptrer en kvinnelig utøver mot en mannlig regissør som er hennes oppdragsgiver, dommer og, etter hvert, medspiller. Det er et gjensidighetsforhold som utspiller seg som en rekke aborterte representasjonsforsøk. Bilde etter bilde konstrueres ved hjelp av noen få plastiske materialer og effekter, mens spenningsforholdet de to aktørene imellom eksponerer stadig avstanden mellom tanken og dens visualisering. Det er et lekent, transparent format som både bygger og undergraver tilløp til et narrativ, og et ribbet scenespråk som retter fokuset mot forestillingens egne produksjonsbetingelser. Namik Mackic er utdannet fra Norges Musikk-høgskole, og arbeider med performance og film. «Salting the Tail» ble vist på Black Box Teater høsten 2010, og vi er glade for å kunne gjenoppta denne forestillingen under Marstrandfestivalen. Idé, manus, klipp og regi: Namik Mackic. Med: Diane Busuttil og Namik Mackic. Foto: Cecilie Semec. Musikk: Raymond Ingar Berge. Lys og scenografisk assistanse: Ingeborg S. Olerud. Outside eye: Miet Warlop. Produksjonsassistanse BiH: Miro Barnjak. Støttet av: Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde og Det norske komponistfond. Co-produksjon: Black Box Teater.

9 STO Union (ca) - 7 Important things Tir 1. mars kl. 18 og ons 2. mars kl. 18 og 22 Lille scene kr. 150 «7 Important Things roterer elegant mellom fortelling, skuespill og improvisert diskusjon. Hvis du liker den alternative stilen kommer du til å elske denne forestillingen.» The Age, Australia «7 Important Things er en fantastisk gjenskapelse av 60-tallet gjort på en enkel måte. Sjarmerende og reflekterert.» The Ottawa Citizen, Canada «7 Important Things» er det siste kapittelet i STO Unions trilogi «How Can We Live». Trilogien kretser rundt temaet: Når mennesket fullt ut forstår sine begrensninger og at vi aldri kan få vite noe med sikkerhet, hvordan skal vi da fortsette? I «7 Important Things» tar regissør Nadia Ross og frisøren George Acheson oss med på en reise tilbake fire tiår. Forestillingen handler om George som seksten år gammel blir kastet ut hjemmefra fordi han ikke vil klippe seg. I dag arbeider han ironisk nok som frisør. Han ser tilbake på sitt liv som en aktiv deltager i to store bevegelser i forrige århundre; de politiske opptøyene på 1960-tallet i Quebec og pønkbevegelsen på 1970-tallet i London. Hele hans liv har han søkt etter en måte å leve på i et samfunn han ikke føler slektskap til. Som Georg selv sier: Democracy never worked for me, nobody I ever voted for got in. Nå, i slutten av femtiårene, ser George seg selv som en usynlig, alminnelig og middelaldrende mann. Han har en historie å fortelle. STO union ble etablert i 2001 av kunstnerisk sjef Nadia Ross i Toronto, Canada. Kompaniet har siden starten turnert og samarbeidet med en rekke internasjonale festivaler og teatre. De er anerkjent for sine engasjerende forestillinger som fokuserer på de enkle medmenneskelige handlingene, i all sin kompleksitet. Tekst, regi og utøvere: George Acheson og Nadia Ross. Teknisk sjef for WAC (Wakefield Art Collective) og samarbeidspartner: Rob Scott. Scenografi: Barry Padolsky. Lysdesign: Steve Lucas. Video: WAC. Maske: Rick Ritza. Kostyme: Andy Tait. Turnémanager: Sarah Rogers. Produsert av: STO UNION. Co-produksjon: The NAC English Theatre. I samarbeid med: WAC. Turnéagent: Menno Plukker Theatre Agent Inc. Foto: Fruhaus.

10 Forced Entertainment (uk) - Void Story Tir 1. og ons 2. mars kl. 20 Store scene kr. 150 I fabelen «Void Story» følger vi to karakterer på en berg- og dalbanetur gjennom restene av en moderne kultur. Mens de navigerer seg gjennom det ene grusomme bybildet etter det andre, utsettes de for en rekke voldsomme handlinger. De ranes, blir skutt på, angripes av ville insekter og forfølges gjennom underjordiske tunneler. Disse to fortapte sjelene er på en reise gjennom en natt som er så mørk at ikke en eneste stjerne er i sikte. Den moderne, dystre og komiske fabelen «Void Story» fremføres som om det var et radioshow. Den tomme scenen domineres av en serie med projiserte bilder, et storyboard for Tim Etchells urovekkende tekst. Skuespillerne lager de nødvendige stemmene og legger på lydeffekter for pistolskudd, regn og dårlige telefonlinjer. Et sted der inne mellom dialog, lydeffekter og bilder som forsøker å visualisere fortellingen, finner «Void Story» sted. Siden de etablerte seg i Sheffield på midten av åttitallet har Forced Entertainment opparbeidet seg status som et av Storbritannias mest profilerte kompanier. Grunnlaget for alle prosjektene har hele tiden bestått i å utforske hva teater og performance kan bety i samtiden. Dette arbeidet har gjort dem til pionerer innen britisk avantgardeteater, og har dannet grunnlaget for deres sterke posisjon internasjonalt.

11 «Et sted i hodet mitt løper de fremdeles for livet, og jeg holder dem i live gjennom viljestyrkens kraft.» The Guardian «Void Story er en makaber forestilling som gjør historiefortelling til en farse.» What sonstage.com «Virkelig urovekkende og veldig morsomt.» Illuminations Media «Et av Storbritannias fremste teaterkompanier.» The Guardian «Teater snudd med innsiden ut.» Sunday Times Laget av: Forced Entertainment: Robin Arthur, Tim Etchells, Richard Lowdon, Claire Marshall, Cathy Naden og Terry O Connor. Tekst, bilder og regi: Tim Etchells. På scenen: Robin Arthur, Richard Lowdon, Cathy Naden og Terry O Connor. Design: Richard Lowdon. Lyd og musikk: John Avery. Lys: Nigel Edwards. Produksjon: Ray Rennie og Elb Hall. Utøvere film-collage: Rajni Shah og Chris Williams, Kaya Freeman, Nigel Edwards, Jim Fletcher, Bob Clarke, Will Waghorn og Vlatka Horvat. Photoshopassistent: Stephanie Wong og Graeme Stonehouse. Void Story er et nytt Forced Entertainment-prosjekt laget for SPILL støttet av: Tanzquartier, Vienna og Tate Media. Forced Entertainment er støttet av: Arts Council England og Sheffield City Council. Foto: Hugo Glendinning.

12 Henriette Pedersen - Animal Magnetism 3 Tor 3. mars kl. 18 Lille scene kr. 100 Triologien «Animal Magnetism» av Henriette Pederesen er en hyllest til alle hysterikere gjennom menneskehetens historie. De første skriftlige kilder av hysteri er på papyrus fra 1900 før Kristus. Syndromet er sterkt knyttet til kvinnekjønnet, derav navnet hysteria, gresk for livmor. Det få vet er at mange menn også rammes, men kan hysteri noen gang bli mannlig? I vår teatrale tid er det nærliggende å tematisere et syndrom som karakteriseres ved simulering og spill. Symptomene på hysteri har endret seg over tid, men har alltid hatt fellestrekk med sin tids mest populære sykdommer. Syndromet kommer stadig til nye uttrykk, men skifter også navn etter kjønnet som utøver det. I «Animal Magnetism 3» befinner danseren Kristine Karåla Øren seg i en hysterisk runddans med tenoren Fredrik Strid. De oppholder seg i et tåkelagt ingenmannsland, sannsynligvis i mellomkrigstiden. Kanskje er de søsken, eller soldater? Denne gangen har Pedersens stjernehysteriker tatt på seg det mannlige hysteriet, ikke minst bokstavelig talt i form av en militærgrønn dress. Blir hun da hysteriets høye beskytter? Er herr Strid en hospitalisert hysteriker? Hvem av dem har smittet den andre? Under Ørens dressjakke skjuler syndromets feminine historie seg i form av en dypt utringet og gjennomsiktig body fra «Animal Magnetsim 2». Gjennom 5000 år har hysterikere simulert andre sykdommer. Alle som spiller ut hysteri er ikke bare med på å spre syndromet, de velger hysteriets uttrykk også! Når Pedersens forestilingsrekke «Animal Magnetism» tematiserer hysteri, vet vi ikke hva vi får, men at vi får det er sikkert. God bedring! Koreograf: Henriette Pedersen. Utøvere: Kristine Karåla Øren, Fredrik Strid. Lysdesign: Tilo Hahn. Dramaturg: Sidsel Pape. Komponist: Timo Kreuser. Kostymekonsulent: Dagny Drage Kleiva. Produsenter: Anette Therese Pettersen og Pernille Nonås Mogensen. Støttet av: Norsk Kulturråd, Fond for lyd og bilde, Fond For Utøvende Kunstnere og Dansens Hus Stockholm. Co-produsent: Galleri Maria Veie og Black Box Teater.

13 - Romantisk musikkprogram Rex Lawson: Pianola Tor 3. mars kl Foajé kr. 100 PROGRAM Sergei Rachmaninov: Prelude i Eb, op. 23, no. 6 Polka de W.R. Alexander Scriabin: Fra Piano sonate no. 3 Franz Liszt: Fra Transcendentale etyder Felix Mendelssohn- Bartholdy: Piano trio nr. 1 i D-moll, op 49 Molto allegro e agitato Andante con moto tranquillo Scherzo: Leggiero e vivace Finale: Allegro assai appassionato Conlon Nancarrow: Study for Player Piano no. 3A Study for Player Piano no. 21 (Canon X) Franz Schubert: Ständchen, D. 957 no. 4, (Leise Flehen meine Lieder) Ellens dritter Gesang (Ave Maria), D. 839 An Sylvia, D.891, Op.106, No.4 Solister annonseres senere Irving Berlin: Alexander s Ragtime Band Harry M. Woods: When the red, red Robin comes bob - bob - bobbin along Bricusse/Newley: What kind of fool am I Louis/Young/Donaldson: How ya gonna keep em down on the farm (now that they ve seen Paree)

14 Pedalisten og romantikken i det reproduserende pianoet forts. Romantisk musikkprogram På begynnelsen av 1900-tallet, parallelt med utviklingen av grammofonplaten, ble det mekaniske pianoet utviklet. Tanken var enkel, demokratisk og kommersiell: folk skulle få musikk av høy kvalitet hjem i stua, uten selv å måtte stå for fremføringen. En vanvittig tanke på den tiden. Med det mekaniske pianoet kunne man lytte til de store komponisters verker slik de ble fremført av datidens mest virtuose pianister, eller til og med i Pianola med flygel, New York 1898 komponistens egen tolkning. Med tanke på den relativt sparsommelige lydgjengivelsen som preget datidens opptak og avspillingsutstyr, er det enkelt å forestille seg at et selvspillende piano, som sto og hamret løs på Rachmaninov hjemme i stua, må ha gitt et temmelig spektakulært inntrykk. Teknologien som muliggjorde denne drømmen av en musikkopplevelse var pianoruller, hullkort hvor musikken var plottet inn av teknikere. En form for avansert spilledåse, noen ganger basert på opptak, andre ganger basert på partituret. Kort fortalt er det to typer mekaniske pianoer: det selvspillende pianoet (player-piano) og pianolaet (med trykk på O). Det selvspillende pianoet er et såkalt reproduserende piano hvor selve avspillingen av rullene skjer elektronisk, og hvor rullene inneholder all informasjon om tempi, dynamikk, etc. slik det er fremført av en spesiell, ofte berømt, utøver. De fleste av de store pianistene på begynnelsen av 1900-tallet har gjort opptak til bruk for pianoruller, og disse rullene er i dag viktige musikkhistoriske dokumenter. Pianolaet derimot, er ikke elektronisk, men styres ved hjelp av pedaler som kontrollerer lufttrykk. Pianolaet monteres vanligvis på klaviaturet til et ordinært klaver og krever en utøver som styrer pedalene, og dermed kontrollen over tempi, dynamikk, frasering, kort sagt alle andre musikalske parametre enn tonehøyde. Ikke ulikt en pianist, bortsett fra at fingrene til en pianolist aldri er i nærheten av klaviaturet. Pianolisten Rex Lawson kaller det a foot-operated player-piano.

15 Rex Lawson og Conlon Nancarrow Pianola musikken ble i utgangspunktet plottet direkte fra partituret og inn på ruller. For å få til et levende musikalsk uttrykk var det nødvendig med en pedalist som kunne kontrollere avspillingen og tolke rullene. Dersom man spiller av en pianolarull på et selvspillende piano vil det låte firkantet, mekanisk og feil. Men motsatt er det uproblematisk å spille av en rull for selvspillende piano på et pianola. Dette gir i tillegg en interessant effekt av dobbelt fortolkning, fordi det blir en slags duett med det historiske opptaket og pedalisten. Pianorullene er spesielt viktige for forståelsen av romantisk musikk ettersom de fleste opptakene ble gjort av pianister som hadde jobbet direkte med de store romantiske komponistene. Blant annet er mesteparten av Franz Liszts musikk spilt inn av sekretæren hans. I tillegg fant selvsagt futuristene dette instrumentet svært interessant og Ferruccio Busoni, som kjente både Liszt og Brahms personlig og hadde elever som Edgar Varese og Percy Grainger, gjorde flere innspillinger. Rex Lawson sier at Pianola er en måte å spille piano på, mer enn et instrument. Det er forskjellig fra å spille med hendene, på godt og vondt. En pianolists kanskje største utfordring er å forsøke å gjenskape, eller kompensere for, noe av den ubevisste informasjonen som overføres gjennom en pianists fingre, men som er komplisert å få øye på dersom du kommuniserer med tangentene gjennom et automatisk system. Samtidig er det nettopp dette systemet som muliggjør en overskridende fremføringspraksis som fortsatt er fascinerende, selv lenge etter grammofonplaten. Rex Lawson er verdens ledende konsert-pianolist. Han har vært med på urfremføringen av Stravinsky originale versjon av Les Noces fra 1919, dirigert av Pierre Boulez, og han deltok også i nyoppsetningen av George Antheils Ballet Mèchanique i Carnegie Hall. I 2009 var han medvirkende på platen Grieg Piano Concerto på 2L. - Lars Petter Hagen, kurator

16

17 Forced Showcase Entertainment Beat le Mot (uk) (de) - Void 1534 Story Tir Fre 1. og 4. ons og 2. lør mars 5. kl. mars 20 Store kl. scene 20 kr. Store 150 scene kr. 150 Året er Samfunnet rystes av store omveltninger, og det kristne vesten hjemsøkes av en sterk frykt for døden. Planetenes spesielle posisjon på denne tiden fører til at det bryter ut kollektiv panikk. Den Lutherske bibelen, med reproduksjoner av Dürers apokalypse, blir utgitt på nytt til grufull lesning for tusenvis av analfabeter. Store folkemasser organiserer spontane forestillinger med dommedag som tema. Samtidig forsøker de tyske bøndene å bli kvitt det gamle regelverket. De krever fellesskap, like rettigheter og rettferdighet. Forfulgte radikalere flykter fra hele Europa til Münster i Westfalen for å realisere ideen om et fritt samfunn. De eksperimenterer med fri kjærlighet, polygami, narkotika, orgier, mystiske ritualer og seremonier inntil byen beleires av biskop Franz von Waldecks tropper. De revolusjonære henrettes og henges opp i jernkurver på tårnet av Lambertikirken til skrekk og advarsel. Bildet av middelalderen formidles gjerne som en mørk tid full av farer, sykdommer, overtro og sikre bevis på Guds eksistens. Showcase Beat le Mot tviler på denne fremstillingen og ønsker å bringe lys inn i mørket. Ikke bare et par stearinlys, men hele bataljoner av lamper som lyser opp selv de aller mørkeste hjørnene. Hieronymus Bosch og Lucas Cranach blir badet i neonfarger. Bøndene tar så store overdoser med vitaminer at urinen deres gløder. Arbeiderne produserer gull av de enkleste råvarer, faktisk så enorme mengder at de kan reparere gatene sine med det. Gud kler seg i sponsede designerklær og Satan viser seg å være så elendig til å synge at alle til slutt gjenforenes i enighet om at de hadde levd i en skrekkelig tid. Tyske Showcase Beat le Mot har siden oppstarten i 1997 jobbet med et bredt spekter av kunstneriske genre. Ved siden av teater involverer de seg i ulike produksjoner innen musikk, TV, visuell kunst, litteratur og vitenskap. Utøvere, tekst, scenografi og kostymer: Showcase Beat Le Mot. Musikk: Thies Mynther. Koreografi: Minako Seki, Showcase Beat le Mot. Magi: Manuel Muerte. Konstruksjon: Christian Wenzel og Atia Trofimoff. Video: Catalina Fernandez. Lyd: Paul Ratzel. Lys: Ruprecht Lademann. Produksjons-management: Olaf Nachtwey. Co-produksjon: Hebbel am Ufer (Berlin), donaufestival.at, WUK Vienna og Pumpenhaus Münster. Støttet av: Governing Mayor Berlin - Senate Chancellery - cultural affairs og National Performance Network of the co-production fond from the Tazplan deutschland of the Kulturstiftung des Bundes. Illustrasjon: Ruth May.

18 a smith (uk/no) - all that is solid melts into air Fre 4. mars kl. 18 og lør 5. mars kl. 15 Lille scene kr. 100 Teater- og performanceskaper a smith kommer på årets Marstrandfestival med sin nye soloforestilling «all that is solid melts into air». Med sitt varemerke, en enkel og konverserende stil, ser han denne gangen nærmere på hvordan vår verden er i konstant endring. Tankene henledes videre til effektene av hvordan vi mennesker lever i dag. «all that is solid melts into air» er en mild meditasjon over vår eksistens, en stille protest for den merkelige verden vi lever i, en liten pause fra alt det som skjer utenfor. Det er en bønn om litt menneskelighet. En søken etter hva vi kan gjøre. Du og jeg. Vi. Sammen. Her og nå. Andy Smith har laget teater og performance under navnet a smith siden 2001, bl.a. soloforestillingene «innvandrer» og «the next two days of everything». Han har også co-regissert de prisvinnende forestillingene «England, An Oak Tree» og «The Author» av Tim Crouch. «a smith forlater stolen sin etter 40 tidløse minutter, på vei mot en optimistisk framtid. Han håper vi blir med. Det skal man ikke se bort ifra. Det er lett å la seg overtale av en mann som er så optimistisk at han glemmer premiereblomstene sine.» Scenekunst.no «En stillferdig protest» Bergens Tidende Av og med: a smith. Støttet av: Norsk Kulturråd.Co-produksjon: BIT Teatergarasjen og Black Box Teater.

19 Mette Edvardsen (no/be) - Black Fre 4. mars kl. 22 og lør 5. mars kl. 18 Lille scene kr. 100 «BLACK» er en soloforestilling om å få ting til å komme til syne. Rommet er tomt. Det er ingenting der. Gjennom ord og bevegelse vil en verden oppstå hvor utøveren fungerer som formidler mellom publikum og det som kommer til syne i rommet. Det er en forestilling i tid og rom hvor kun kroppen er fysisk tilstede. Kroppen utfører handlinger og håndterer usynlige objekter, samtidig som den hele tiden forsøker å bygge bro over det uovervinnelige gapet mellom tanke og erfaring, mellom her og der. Scenekunstneren Mette Edvardsen har gjestet Black Box Teater flere ganger tidligere, sist på fjorårets Marstrandfestival, og har jobbet internasjonalt gjennom flere år. Hun har tidligere vært danser for bl.a. Les Ballets C. de la B. i Belgia. Edvardsen utvikler stadig nye prosjekter, både under eget navn og i samarbeid med andre kunstnere. Av og med: Mette Edvardsen. Støttet av: Norsk Kulturråd. I samarbeid med: Kaaitheater/Brussel, WorkSpaceBrussel, Vooruit/Gent, Netwerk/Aalst. Co-produksjon: Black Box Teater.

20 KTL (us/at) og Our love will destroy the world (nz) Fre 25. februar kl. 20 BLÅ kr. 160 KTL KTL er et musikalsk samarbeid mellom Peter Rehberg og Stephen O Malley. Duoen ble opprinnelig startet for å lage musikken til den franske regissøren Gisèle Vienne og forestillingen «Kindertotenlieder» i Det viste seg raskt at duoen hadde mye mer å by på. KTL utviklet seg til å bli et band også utenfor denne konteksten, og har til nå gitt ut fire album og gjort en lang rekke konserter. I 2007 ble de bedt om å lage ny musikk til den klassiske stumfilmen «Körklaren» fra 1921 av Victor Sjöstrom. Dette førte videre til en invitasjon om å lage og fremføre musikk til filmen «L aurore» av F.W. Murnau som en del av en temautstilling i Louvre. Our Love Will Destroy The World Campbell Kneale fra New Zealand er kjent for mange som Birchville Cat Motel, som gjennom en årrekke slapp et imponerende antall utgivelser. For et par år siden var tiden kommet for å legge ned prosjektet og Our Love Will Destroy The World så dagens lys. For billetter se:

21 Seminar Sun February 27th and Sat March 5th 4pm Foyer, free entrance SEMINAR Sunday February 27th 4pm Andrew Friedman The politics of audience configuration in experimental performance Andrew Friedman is a Theatre PhD Teaching Fellow at the City University of New York s Graduate Center. He is also a founding member and coartistic director of the NY-based experimental theatre ensemble The Riot Group whose works have been presented internationally since His academic research has been published in Theatre Journal, Western European Stages, and the forthcoming anthology Baseball and Class. He teaches theater history and acting at City College in New York. SEMINAR Saturday March 5th 4pm Showcase Beat le Mot in conversation with Knut Ove Arntzen (UiB) Revolution as political and aesthetic practice. Knut Ove Arntzen is associate professor at the University of Bergen, and visiting professor at several universities in Europe and Canada. He has published extensively in academic journals and anthologies, as well as criticism. Among later book releases: Det marginale teater. Et nordisk blikk på regikunst og ambiente forsøk, Bergen 2007: Alvheim og Eide. Showcase Beat Le Mot is an international performance and theatre collective, founded in 1997 and considered among the most contemporary performance and theatre groups working today. The group works in different artistic fields; music, television, visual arts, literature, science and organized events (premiere Jan 2010, HAU Berlin) is, along with the performance Paris 1871 Bonjour C-O-M-M-U-N-E (Premiere Oct 2010, Steirischer Herbst, Graz) part of a cycle working on the concept of Failed Revolution.

22 ++ Mon February 28th 6pm Foyer, free entrance PROGRAM Aina Villanger (text) Marius Martinussen (painting) Ane Nydal excerpt from «Globusens anelse om en jordklode» (text) Jorid Lekve Eide/Frode Halvorsen (installation) Marthe Andersen «Turning Heart Into Spade (Who Is The Girl Next Door?)» (installation) Eva-Cecilie Richardsen «3 sekvenser» and «Lodger» (video) Tilo Hahn/Mira Hahn «Prosjekt Oslo» (installation) Constance Tenvik «Artist Talk» (performance) Cecilie Bjørgås Jordheim (photo) Ensemble Epoché Therese Birkelund Ulvo and Britt Pernille Frøholm (sound) FINE ART UNION «DEMO DEMONSTRATION» (performance) Signe Becker «lol» (installation/photo) DJ Cobweb / DJ B-side

23 ++ is a new art concept in the foyer of Black Box Teater in Oslo, Norway. A hundred square meter entrance hall, six meters to the ceiling and an loaded bar will during three nights this spring show art of different disciplines - visual arts, litterature, video art, fanzines, concerts and performing arts. ++ means nothing less than Black Box Teater plus plus, -an extention of the field of performing arts that the house already consists of. From a wide artistic field, ++ will invite both unestablished and established artists, aiming to be a meeting point where audience and artists can be inspired by each other. ++ has its premiere during Marstrand February 28. The next events will be April 5. and May 31. Ensemble Epoché. Photo: Andreas Ulvo Marthe Andersen

24 Do you believe in revolution? Showcase Beat le Mot: How did you get the idea of dealing with revolutions, or rather failed revolutions? We are ourself a failed revolution. So, it is so obvious to us, and the obvious must be done. How did you deal with the subject in the case of 1534? Like a gogo-dancer starts to deal with the pole. How would you describe your way of working? There is no way of working. Which story do you want to tell? Several stories are being told in several parallel-universes. If we like it or not. What are the differences of the events in Münster 1534 for example, and the ones in Paris , that your second performance within the revoltution-cycle is about? Different place, different time, different people, different faith, different situation, different clothing, different food, different mood, different weather. You are all actors, directors, performer at the same time, you work between text-, dance- and music-theatre, you integrate influences out of politics, sport, pop, mass-media and theory and you design a very own aesthetic. How many revolutions does a revolution need, to end up successful - or asked differently, when is it supposed to fail? We don t know. What societal circumstances would make you a revolutionary today? If we would see a barricade, which is constructed very badly, we would probably give a hand. What would you like to destroy of the actual order? Of the actual order we would destroy the actuality.

25 Forced Entertainment (uk) Andy Smith: - Void Story Yes. If by revolution we mean a change in ours or others conditions, Tir 1. attitudes, og ons 2. mars or operations kl. 20 Store which scene is kr. 150 sometimes dramatic then yes I absolutely believe in it. I believe it is necessary and I believe that it is possible. And I think that it can happen all the time and that it can take many forms. Sometimes big, sometimes small, and sometimes when we are least expecting it. Stephen O Malley (KTL): I think you need to believe in revolution as an act of consciousness, not as an event. The most important revolutions allow one to get a glimpse of mental freedom and lucidity. Our civilization demands constant opposition to this sensation in order to maintain any semblance of structure at all. STO Union: Sure.

26 Do you believe in revolution? (cont.) Foto: Hugo Glendinning Tim Etchells, artistic director of Forced Entertainment: First - please let it not be that Utopia with doves and waterfalls and soft white clothes and doors that open as soon as they are approached and please let it not be that utopia with all in harmony and accord and please not that utopia of agrarian fantasy, with all of us in touch with or at peace with the land, working the land together or weaving together in some endlessly temperate and agreeable climate, caught in simple pleasures, eating simple wholesome food and please just as strongly, please - not that techno utopia where no one works at all since the machines - ever more clever, resourceful and skilled - are doing everything, hidden in basements, miniaturized or concealed behind the walls and please not that morbid utopia that so many churches speak of or hope for or promise, but only come the day, meaning after death and not that utopia of absolute freedom or that of total equality or that of the flattening of creeds, races, genders and all that into one single humanity or brotherhood and not that utopia of original ignorance, Adam and Eve, the nakedness that is not nakedness no thank you and not that utopia of free love or boundless and open desire or that hallucinatory psychedelic utopia of the human dissolved into the universe and not that utopia of the virtual, with its useless pretended transcendence of flesh and biology and again please, not that utopia of endless oneness and endless accord not likely peace, or everlasting peace not likely peace at all and not the satisfaction of all desires and not the exhaustion of all need and please not an end to difference no to the utopia determined by sense no to the utopia determined by utility no to the utopias of knowledge, understanding, and progress please not the uniformity of consent or that of placidity no to the erasure of anger please not the utopic reduction of human space to that of a prison in which all needs have been anticipated, prescribed, provided for please not the reduction of everything to the realm of the solvable

27 please not some temperate climate of banality cotton-woolled and perpetuated ad nausem not late-capitalist laissez-faire bliss not communistic brotherhood not either theocratic order or rationalist decency not some medicalised or genetically modified utopia in which all personalities and physicalities have been balanced, remixed and extended forever in a calculation of chemicals and genes please not the utopia of the old and wise and please not that utopia of the young and the carefree please not men and women in accord with each other in all the possible combinations, or mankind so called at accord once again with the animals so called no, not equality nor comfort nor acceptance not even tolerance we ll have none of it a utopia of dispute might be better a utopia of permanent contestation anger and the unruly but not even those will satisfy let s have instead the utopia which resists all names, refuses all belonging refuses all place, definition or affiliation i.e. not for us that which can be dreamed or imagined, described or spoken of and not for us anything that can be caught in the noose of 26 letters (called an alphabet) and hanged not for us what is offered not for us what is given not for us what is promised not for us what is even possible not that not anything of it but everything, everything which is other than that friends, acquaintances, enemies i look forward to our eventual meeting, and to your full acceptance of these my most reasonable demands Tim Etchells, on the train from Paris to London, the 25 October 2009.

28