Artikkel av Sidsel Mæland Utmark - innmark, natur kultur. En kulturanalytisk refleksjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Artikkel av Sidsel Mæland Utmark - innmark, natur kultur. En kulturanalytisk refleksjon"

Transkript

1 Tidsskriftet Utmark Alle utgivelser Planlagte utgivelser Konferanser Søk i arkivet Til bidragsytere Om tidsskriftet Mailingliste I siste nummer kan du lese mer om: Leder av Tor Arnesen Utmark - mellom ide og konsum Artikkel av Sidsel Mæland Utmark - innmark, natur kultur. En kulturanalytisk refleksjon Artikkel av Kjell Harvold, Sissel Hovik og Erling Vindenes Statlig vern eller grønt partnerskap? sist oppdatert: Artikkel av Ivar Lie, Ingunn Vistnes og Christian Nellemann Bit for bit utbygging av hytter reduserer reindriftens beitearealer Tidsskriftet UTMARK c/o Østlandsforskning Serviceboks 2626 Lillehammer Artikkel av Tor Arnesen Thosten Veblen - A Critic of Society, Tradition and Technology Bokanmeldelser o.l. av Terje Skjeggedal Utmarkshistorie fra Nordmarka - en bokanmeldelse Vis alle utgivelser Vis planer for kommende nummere Tips: Om du vil få opp en artikkel som eneste ramme, bruk høyre museknapp og velg "Åpne lenke i nytt vindu /... ny fane" (Firefox) eller "Åpne i nytt vindu" (MS Explorer). 13:21:56

2 1 UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning 2/2006 Skriv ut html-fil / Print html-file Last ned pdf-fil / Download pdf-file Utmarka - mellom ide og konsum Tor Arnesen Østlandsforskning Noe forsinket presenterer vi siste nummer av UTMARK i De tema vi denne gang bringer til torgs er alle påtrengende - hver på sitt vis. Det pågår en utvikling i samfunnets forhold til og bruk av utmark. Fenomenet preges av at rekreativ bruk av utmark i økende grad blir tilgjengelig for en urbanisert befolkning. I de berørte områdene viser dette seg på flere måter. Det mest synlige er bygging av fritidsboliger, aktivitetsanlegg osv, det viser deg i arrangementer for sykkel, ski, løp, padling, luftsport osv som bruker utmarka som arena, det viser seg i nye bruksmønstre hvor motorisert ferdsel gir mulighet til å trenge dypere inn i utmarka for flere osv. Samtidig som vi nå tar utmarka i rekreativ bruk i økende omfang, står vi og overfor betydelige og komplekse utfordringer i naturressursforvaltninga. En slik tvetydig - vi kunne si disharmonisk - utvikling kan ikke bare forstås som et materielt fenomen, et økonomisk, økologisk eller politisk fenomen. Det er og viktig å diskutere denne utviklingen i relasjonen mellom samfunn og utmark som en idehistorisk utvikling. Sissel Mæland tar opp denne tråden og gir oss en idehistorisk analyse som nettopp forholder seg til hvordan utmarka framstår som disharmonisk. I et gjennomorganisert samfunn som vårt blir disharmoniske tilstander gjerne møtt med nye forvaltningspolitiske prosesser. Så også i utmarksforvaltninga. Harvold, Hovik og Vindenes viderefører en svært viktig debatt: Når vi nå må fare fram med forsiktighet i utmarka og særlig i forhold til nye rekreative bruksmåter, hvordan skal vi forvalte og hvem skal da ha makt og myndighet til å si ja eller nei? For arealpolitikken i miljøforvaltninga er fredning etter strenge bestemselser et - ja kanskje dét - viktige virkemidlet. Men hvis andre tiltak enn en nærmest fullstendig overføring av kontroll til sentrale myndigheterer er tilstrekkelig, er kanskje ikke et strengt vern et mål i seg selv? Utmarka er ikke et tomt rom vi kan befolke etter våre skiftende behov - utmarka er i utgangspunktet i bruk og eid. Men med nye bruksmåter og nye aktører i utmarka blir etablerte beslutningsprosesser og maktforhold utfordret. Det oppstår behov for å styrke noen interesser og svekke andre. Så lex lata - loven som den er - er ikke nødvendigvis lex ferenda - loven slik den burde være. Sedvane og alders bruk foreligger ofte som lex non scripta - uskreven lov. Lie, Vistenes og Nellemann adresserer spørsmålet om reindriftes makt og myndighet i forhold til plan og beslutningsprosesser for bygging av fritidsboliger - er det behov for nye forvaltningspolitiske grep? "Vi" har et jubileum i år. Det er 150 år siden den norskættede Thorsten Veblen ble født i norske immigrantmiljøer i USA - med røtter fra Valdres. Han var en meget orginal og kontroversiell tenker i USA. Vi markerer dette i UTMARK med en artikkel som gir en kortfattet introduksjon til hans liv og sentrale arbeider. Han er blandt annet kjent for sitt begrep om "prangende konsum". Noen ville kanskje si at nettopp moderne fritidsboliger i utmarka er blitt et felt for pragnende oppførsel hos en velbemidlet del av befolkningen? Med denne artikkelen gjør også UTMARK sin egen emigrasjon: Det er første artikkel i tidsskriftet skrevet på et annet språk enn de nordiske. Med det ønsker vi å markere at vi er åpne for bidrag på ikke-nordiske språk - selv om norsk er og vil forbli vår sentrale plattform. Vi har også gjennomført en annen utviklingsprosess med dette nummeret: De enkelte artiklene er tilgjengelige både som html-filer og som pdf-filer. Hele nummeret kan videre lastes ned og skrives ut som ett hefte i pdf-format. html-formatet er fremdeles det primære, men pdf kan være greit for å skrive ut artiklene. Lillehammer 12. februar 2007.

3 1 UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning 2/2006 Skriv ut html-fil / Print html-file Last ned pdf-fil / Download pdf-file Utmark - innmark, natur kultur. En kulturanalytisk refleksjon. Sidsel Mæland Antropolog Tilkn. forskn.prosj. Culcom, UiO Med utgangspunkt i dualismen natur - kultur sammenlikner denne artikkelen elitens harmoniserende og etter hvert hegemoniske utmarkstenkning med norske tradisjonsmiljøers ambivalente forhold til utmarka. Artikkelen viser her til paralleller mellom humanøkologiens og nasjonalromantikkens harmoniserende naturforståelse. Avslutningsvis stilles spørsmålet om vi på nytt er på vei inn i en antagonistisk naturfortolkning i postmoderne forkledning. Begrep og fenomen Begrepsparet utmark og innmark representerte en dualistisk struktur i norske tradisjonsmiljøer, en narrativ som delte verden inn i to handlingsfelt eller territorier. Dette var med andre ord en kosmologi, et verdensbilde, med utgangspunkt i dyrket og udyrket mark. Denne sa at innenfor var det trygt, og utenfor var det utrygt. Innenfor hersket orden, utenfor rådet kaos. Innmarka bar preg av kontinuerlig bearbeiding og kulturvirksomhet. Her er det mennesket som rår, og som har en viss kontroll over seg selv og tilværelsen på gården med tuntreet, fjøset, husdyra, jorda og stallen. Utenfor grensen ligger utmarka med skog, fjell, villdyr, skrekkinngytende landskap, tusser, troll, en risiko-sone for mennesker og husdyr. Begrepsparet natur-kultur indikerer en liknende dikotomi: spenningen mellom orden og kaos. Denne dualismen representerer en av vestens mest grunnleggende kulturelle konstruksjoner. Mangt et kulturanalytiske forskningsmiljø har slitt med å forsøke å avgrense kultur fra natur, med å spørre hvorvidt i det hele tatt gir mening å anvende disse kategoriene i dag, eller også med å fastslå at kultur ikke eksisterer separat fra natur. Dette siste innebærer i så fall at alle naturmiljøer i vår tid representerer hybrider (Franklin 2002). Hva er så det etymologiske opphavet til dette begrepsparet? Natur stammer fra det latinske substantivet natura, som er avledet av verbet nascor. Nascor betyr å fødes, å komme til verden, avles, begynne, framkomme. Det indikerer altså en prosses: at noe er i ferd med å skje, en kontinuerlig begynnelse. Kultur har også sitt opphav i latinsk språk. Colo, betyr å dyrke, pleie, passe jord og bosted. Colo omfatter ikke minst dyrking av åndsevner og guder (Fink 1993). Mennesket og mythos Humanøkologiens naturhistoriske diskurs bygger på en fortelling, en narrativ, som starter i lineær tid. Denne opphavelige epoken kaller man den mytiske tidsalderen. I løpet av denne førhistoriske tilværelsen antar humanøkologene at forholdet mellom menneske og natur representerte en spirituell, harmonisk enhet, der motsetningen mellom natur og kultur med andre ord ikke eksisterte (Hegge 1975, Fink 1993). Erfaringen av verden og erfaringen av sjelelige tilstander var to sider av samme sak. [ ] Det betyr at menneskene opplever hendelsene i naturen, slik som de opplever vekslende stemninger i seg selv. [ ] Den mytiske naturopplevelse innebærer at menneske identifiserer seg med naturen og for eksempel opplever at det som skader naturen også kan skade det selv (Ibid.: ) Vel, dette er en fortelling. Kunnskap om fortiden må vi basere på kilder, på fortidsminner av ulike slag. Mangel på historiske data er nettopp bakgrunnen for å kalle en epoke for førhistorisk. Så hvordan menneskene i førhistorisk tid erfarte verden med vekslende stemninger i seg selv og identifiserte seg med naturen, kan vi faktisk ikke uttale oss om, da vi er uten kunnskap om menneskelig erfaring på denne tida. Så utsagnene ovenfor er og blir ren spekulasjon. Like fullt er det denne narrativen som ligger til grunn både humanøkologiens og deler av den vestlige filosofiens antakelser om at menneske og natur i førhistorisk tid, i en mytisk tidsalder, representerte en harmonisk enhet. Denne enheten antok man knyttet menneske og natur sammen i gjensidig respekt, en symbiose som ble holdt ved like ved hjelp av dyp økologisk innsikt eller intrikate ritualer, der hele universet utgjorde ens utvidete familie (Nash 1989). Dette naturharmoniserende grepet er, som vi skal se, hentet fra romantikken. Det som vi imidlertid vet, er at det førhistoriske mennesket var uten skriftkultur. Da det fortsatt i dag eksisterer urbefolkninger, menneskelige miljøer uten skriftkultur og med begrenset redskapsbruk, lar det seg likevel gjøre via feltarbeid å studere relasjonen mellom menneske og natur i enkle samfunn. Studier viser at disse miljøene er relativt egalitære, uten nevneverdige hierarkier, og at menneskene i enkelte tilfeller kan være mer bundet til naturomgivelsene enn til slektskap. Det er få befolkninger igjen fra denne type samfunn, nå stort sett kun San-samfunnet i Sør-Afrika, Pygmeene i Sentral Afrika og delvis Inuittene på Grønland. Naturforståelsen, eller mytene om man vil, i disse miljøene er relativt like og baseres på at naturomgivelsene er bebodd av ånder, som relaterer seg til menneskene uforutsigbart via naturkatastrofer, hungersnød, brå død osv. For å skape forutsigbarhet i tilværelsen må åndene blidgjøres ved ulike former for ofring. Selv om disse samfunnene lever i pakt med naturen, så er med andre ord gruppenes forhold til

4 2 naturen like ambivalent og konfliktfylt, som det er harmonisk. (Beyer Broch & Kalland 2004). Språk og symbolbruk innskriver menneskene i naturmiljøet som kulturlige og fortolkende vesener, og setter oss definitivt i et paradoksalt, tvetydig og overskridende forhold til naturomgivelsene. Noe myteskapning nettopp er et uttrykk for, da mytenes sosiale funksjon blant annet er å fortolke en erfart disharmoni eller uorden, for så gi denne en forklaring. Denne forklaringen søker å harmonisere en uforutsigelig og kaotisk tilværelse, samt å forklare det uforklarlige. Mytene etablerer med andre ord en kosmologi og en narrativ om hvordan verden er ordnet, og de angir hvilke regler som bør følges, dersom det skal gå en vel. Mytenes sosiale funksjon er altså å bygge bro over erfarte motsetninger og paradokser og å angi leveregler. Så hva sier da norske utmarksmyter om våre fortidige naturrelasjoner? Fra ødemark til utmark og produksjonslandskap I tradisjonsmiljøet var produksjonslandskapet, som sagt, konstruert i to forskjellige territorier, den trygge innmarka (kultur) og den utrygge utmarka (natur), noe som indikerer et ambivalent for ikke å si konfliktfylt natursyn. Utmarka var en risikosone og en del av produksjonslandskapet for matauk, ved- og tømmerhogst, gjeting og seterstell. Dette var med andre ord et territorium der det fra tid til annen var særs nødvendig å oppholde seg. Den konfliktfylte naturrelasjonen kommer til uttrykk gjennom folkediktning og folketro, den skriver seg tilbake til norrøn mytologi og underbygges seinere av middelalderens kristendom. Middelalderens kristendom holdt den naturlige verden for langt på vei å være ond. I den grad middelaldermennesket skulle ha noe i utmarka å gjøre, var det altså kun i helt nødtørftige ærend. I tradisjonsmiljøet sine sagn og myter er den motsetningsfylte naturforståelsen tydelig. Her representerer landet lykke, fred, ære, og utenforlandet det motsatt, tomhet, ondskap og ulykke (Hodne 1999). Når sagnmennesket ferdes i utmarka, må det holde seg inne med naturvettene, ellers går det til grunne. Dersom noen blir bergtatt, skjer dette alltid ved at man har brutt et grensetabu mellom innmark og utmark. I disse sagnene er menneskene nesten alltid den tapende part, og kommer sjelden eller aldri ut igjen (Alnæs 1941). Rasjonelt forstått er den bergtatte et menneske som går seg vill i utmarka, som her opplever hallusinasjoner og angstfylte naturmøter. (Jfr. Garborgs Haugtussa). Tragiske hendelser ble en bekreftelse på hva det kunne koste å forlate hjemmet og sikkerhetssonen rundt gården, når man ga seg i kast med vetter og vill natur. Her i utenforlandet fant man ikke bare de naturmytologiske vesenene seg, troll, vetter, nøkken, men også rovdyrene hersket her. Rovdyrene var antatt å være i slekt med fiendtlige trollmakter. Verst av alle var ulven, som ikke ble ansett for å være et vanlig rovdyr, men et demonisk vesen (Pontoppidan 1977, Lund 1932). At ulven enkelte steder fortsatt i dag er demonisert, kommer tydelig til uttrykk i deler av den pågående rovdyrkonflikten i Sør Norge. Naturen var med andre ord farlig, truende og ond. I fjellandet Norge fantes ingen hellige fjell. Det nærmeste naturen kom det hellige i norsk tradisjon, var tuntreet og lunden, antakelig reminisenser av norrøne kultsteder (Høystad 1998). Fra utmark til kulisse? Fjellandet manglet ikke bare en hellig naturdimensjon, det manglet også en estetisk naturdimensjon. I utmarka var absolutt ingenting ansett for være vakkert. Tvert imot, høyfjellet for eksempel, gikk for å være overveldende stygt og farlig. Hvordan kunne det da ha seg at folkediktningens farlige, stygge og truende natur i løpet av en relativt kort periode ble forvandlet til noe vakkert og ideelt, når det tross alt forholdt seg slik at opphavet vårt langt inn i moderne tid slet mer mot naturen enn med den?

5 3 Trollveggen, Romsdalen. Fotograf: Andre Bach, Det moderne prosjekt sin idémessig omdefinering av utmarka hvilte blant annet på to viktige forutsetninger, som hver for seg ga naturen omfattende estetiske dimensjoner. Den ene var romantikkens teori om sublime estetiske erfaringer, som sa at opplevelsen av vakker, storslått og vill natur var så overveldende at slike naturmøter tvang individet, som nå hadde entret scenen, til å reflektere over tilværelsens endelige spørsmål, det vil si, til å meditere over meningen med livet. (Kant [1790]). Man hadde for eksempel oppdaget alpelandskapene. Kants landskapsreferanse her er alpelandskapene, som man nå hadde oppdaget. Med dette får naturen en estetisk dimensjon. Samtidig antas individets estetiske naturopplevelse i møtet med storslåtte landskap å være så voldsom og overskridende at denne erfaringen blir utgangspunktet for en åndelig prosess. Denne prosessen antar man videre fører til personlig vekst. Naturmøtet representerer ikke først og fremst et handlingsfelt, da det er synet av overveldende vakre landskap, som initierer disse sublime erfaringene. Naturmøtene representerer i tråd med dette synet en sinnstilstand.. Det blir altså noe åndelig over det hele, naturen blir ikke helliggjort, men får likevel funksjon av en katedral. Denne teorien sier videre at i omgang med vakker og vill natur møter individet først og fremst seg selv. Naturen blir et speil, der individet som ferdes her møter sin egen frihet og til stadighet seg selv. Dokumentasjon av naturens speilfunksjon, turberetninger der vandreren finner seg selv, er utallige i norske naturskildringer og representerer etter hvert en egen norsk turdiskurs. I og med at naturmøtene antas å være så intense, at disse fører til personlig vekst, har naturen med dette dessuten fått en etisk dimensjon. Det gode mennesket ferdes nå utendørs. (Mæland 2004). Denne radikale spenningen mellom subjekt (kultur)og objekt (natur), som innebar at individet stadig støtte på seg selv, kom under romantikken til å representere en forestilling om at en harmonitilstand mellom natur og kultur ikke bare var mulig. Den harmoniske tilstanden fikk, som sagt, en etisk dimensjon og ble et renhetsideal. Det er dette motivet, som humanøkologien viderefører ved sin omskrivning til den opprinnelig symbiotisk naturlige tilstanden mellom menneske og natur, til den antatte mytiske tidsalderen. Den andre forutsetningen for den idémessige transformasjonen av utmarka til storslåtte vakre naturlandskap, er at utmarka på idéplanet isoleres eller løsrives fra det samfunnsmessige, fra det tradisjonelle produksjonslandskapet. Dette baner veien for den kulturelle konstruksjonen ren natur, uberørt av menneskehender, bildet på det opprinnelige. At utmarka idémessige ble løsrevet fra produksjonslandskapet, også kalt kolonisering av villmarka, var det i første rekke byborgerskap, kunstnere og eventyrere i Europa, som sto i spissen for. I Norge hadde man dessuten en ung nasjon, som i mangel av egne kulturelle uttrykk og tradisjoner tok naturen i bruk som nasjonalt emblem. Denne særegne norske naturdiskursen, der naturen kommer til å stå som et kulturelt nøkkelsymbol for nasjonen, har sitt opphav i nasjonalromantikken på 1850-tallet. Vakker natur og den kulturelle konstruksjonen naturlig, står fortsatt i dag som et like kraftfulle symbol for det norske. Middelaldersk? Postmoderne? Eller begge deler? Når naturen nå så til de grader slår tilbake mot menneskelig vanskjøtsel av naturressursene, vil det etter hvert med nødvendighet oppstå nye naturpraksiser og derved også nye naturfortolkninger. Som en nøkkeluttalelse for samtidas naturforståelse er det dessverre fristende å avslutte med investoren A.

6 4 Buchardts bevingede ord. Etter å ha etablert en rekreasjonsby på høyfjellet, med utendørs svømmebasseng og gatelys i et nykonsturert bonderomantisk eksteriør, måtte man [ ] på den mørkeste tida ha på musikk utendørs, for ellers blir det for mye natur. (Buchardt 9.05.) Når byen nå etter hvert inntar utmarka, råder altså ikke lengre det nasjonalromantiske harmoniserende ethoset å være ett med naturen. Som et ekko fra middelalderen framstår utmarka på nytt som truende og disharmonisk, men nå i postmoderne innpakning. Referanser: Alnæs, Jan Jørgen Norske Sagn. Norske sagn etter forskjellige kilder. Oslo: Cammermeyer. Broch, Harald Beyer & Arne Kalland Om holdninger og handlinger med hensyn til naturen. i Norsk antropologisk tidsskrift. 1/2: Oslo: Universitetsforlaget. Fink, Hans Humanøkologiens naturbegreb i Humanøkologi, 3/4:5-15. København: Garborg, Arne Haugtussa. Oslo: Aschehoug. Franklin, Adrian A New Anthropology of Nature. i Nature and Social Theory. London: Sage Publications Ltd. Hegge, Hjalmar Menneskets forhold til naturen i filosofisk og historisk perspektiv i Hofseth & Vinje (red.) Økologi. Økofilosofi. Oslo: Gyldendal. Hodne, Ørnulf Midtgard og Utgard. Natursynet i norske folkeeventyr og sagn i Naturhistorier. Naturoppfatning, menneskesyn og poetikk i skandinavisk litteratur. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Høystad, Ole Martin Paradoks i konstruksjon av nasjonal identitet. i Samtiden 2/3: Kant, Immanuel [1790]. Kritik der Urteilskraft i Gesammelte Schriften. Berlin; Preussische Akademie der Wissenschaften. Lund, Troels Dagligt Liv i Norden. Bind 1. Stockholm: Albert Bonniers Förlag. Mæland, Sidsel Basehopping nasjonale selvbilder sublime opplevelser i Norsk Antropologisk tidsskrift. 1/2: Oslo: Universitetsforlaget. Nash, Roderick Frazier The Rights of Nature. A History of Environmental Ethics. Madison: The University of Wisconsin Press. NRK Brennpunkt Hytteboomen. Pontoppidan, Erik Norges Naturlige Historie: København: Rosenkilde & Bagger.

7 1 UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning 2/2006 Skriv ut html-fil / Print html-file Last ned pdf-fil / Download pdf-file Statlig vern eller grønt partnerskap? Kjell Harvold Sissel Hovik Erling Vindenes NIBR - Norsk institutt for by- og regionforskning Grønt partnerskap dvs. sikring og skjøtting av områder gjennom avtaler mellom grunneiere/rettighetshavere og det offentlige - har nå blitt lansert som et alternativ til klassisk vern av naturområder. I denne artikkelen presenterer vi to (av de hittil få) norske erfaringer med denne formen for privatrettslige avtaler. Disse har vært relativt vellykkede. Vi tror likevel ikke grønt partnerskap er en universalløsning for norsk områdeforvaltning, men peker på når dette kan være en hensiktsmessig tilpasning. Uansett bør det prosessuelle utgangspunktet for sikring av naturområder endres: Staten bør gå vekk fra en hierarkisk regelstyring og innlede alle prosesser med dialog, konsultasjon og vilje til gjensidig læring. Fra regel til konsultasjon Våren 2006 var ca 12,5 prosent av Norges fastlandsareal vernet. Samlet sett er likevel ikke myndighetens mål om å verne et representativt utvalg av norsk natur nådd. Flere lavliggende og høyproduktive naturtyper er underrepresentert i de arealer som hittil er vernet etter naturvernloven. Slike områder er gjerne privateid og forsøk på statlig vern kan føre til lange, kostbare og kompliserte rettstvister. Prosessene både i dette vernearbeidet og på mange andre fagfelt har tradisjonelt vært preget av en statlig regelorientert hierarkisk tilnærming. I en relativt fersk utredning Samspill og tillit - om forholdet mellom stat og kommuner, slås det fast at relasjonen mellom nivåene fortsatt i for stor grad er preget av en hierarkisk styringsstruktur (NOU 2005:6; 61). Selv om det er nødvendig med nasjonal styring, vil det framover være behov for å fokusere på og utvikle partnerskapet mellom staten og det lokale nivået. Det opereres gjerne med to dimensjoner ved relasjonen mellom forvaltningsnivåene. Det ene er knyttet til om relasjonen er hierarkisk eller egalitær. Den andre til om forholdet er orientert mot sentrale regler og om underordnede nivå blir målt i forhold til avvik fra regelverket eller om forholdet er preget av dialog- og løsningsorientering. Relasjonen mellom forvaltningsnivåene i dag i stor grad preget av regelstyring. I følge Samspill og tillit bør en i mye større grad legge vekt på dialogbaserte samhandlingsformer. Det norske arbeidet med naturvern kan hittil i stor grad sies å være preget av hierarkisk regelstyring: hovedregelen har vært at staten verner naturområder som deretter forvaltes av fylkesmannen. Vern av områder har blitt vurdert ut fra vitenskaplig kunnskap alene, og berørte grunneiere har normalt blitt informert og involvert først sent i prosessene. Internasjonalt har det de senere åra vært et økt fokus på betydningen av samarbeid med lokalt berørte i verneprosesser. Vi kan også observere en økt interesse for dette fra norske vernemyndigheter, men dette gjelder fortsatt unntakstilfellene. I neste avsnitt vil vi kort presentere to eksempler der en har trådt ut av den vante stien, og forsøkt å sikre naturområder på andre måter. Det ene er arbeidet med Skjærgårdsparkene, det andre er arbeidet med bruks- og verneplan på Svanøy(sluttnote). To erfaringer med grønt partnerskap Skjærgårdsparken Da Miljøverndepartementet (Md) startet arbeidet med skjærgårdsparkavtaler tidlig på tallet var det motivert ut fra flere forhold, men særlig viktig var det å få til en rask sikring av truede arealer uten omfattende og tidkrevende prosesser. Disse arealene hadde på den tiden dårlig sikring gjennom planverket. Prosessene med statlige oppkjøp som alternativ gikk tregt, og viljen hos rettighetshaverne til direkte salg til det offentlige var liten. I stedet for direkte oppkjøp begynte man å inngå servituttavtaler mellom grunneiere og staten. Gjennom en servituttavtale stilles et område til varig rådighet som friluftsområde for allmennheten. Staten har rett til å tilrettelegge for friluftslivet med bl.a. anlegging av stier, brygger, fortøyningsbolter, toaletter, opplysningstavler m. m. Grunneierne beholder eiendomsretten og rett til å bruke områdene på tradisjonelt vis som f. eks. beiting og høsting. Samtidig er det ikke anledning for grunneier å foreta naturinngrep som forringer kvaliteten av området eller hindrer bruken til friluftsformål. Tilretteleggingstiltak for områdene beskrives i en egen forvaltningsplan som godkjennes av grunneiere, kommunen og staten. Deltakelse i Skjærgårdsparken er i utgangspunktet frivillig. Når forhandlingene starter er det gjerne divergerende syn på deltakelse blant grunneierne. Her fins skalaen mellom entusiastene og skeptikerne. I

8 2 forhandlingene brukes det god tid, slik at skeptikerne får anledning til å tenke seg om, og flere slutter seg til etter at forhandlingene er startet opp. I alle områdene er det noen grunneiere som reserverer seg. Det fins dessuten noen områder der det er felleseie i skjærgården og her er det flertallet som bestemmer deltakelse eller ikke, på demokratisk vis. Det har også vært brukt antydning til gulrot og pisk gjennom tilbud om erstatningstomter og trussel om alternativt landskapsvern på arealene som ikke inngår i avtalen. Den delen av Skjærgårdsparken som er basert på servituttavtaler strekker seg i dag fra Bamble i Telemark til og med Lindesnes i Vest-Agder. Det samlede arealet som omfattes av servituttarealer er på drøyt dekar og det er inngått nærmere 450 avtaler. Avtalene omfatter også forvaltning av områdene. I den forbindelse er det bl.a. opprettet et tilsynsråd. Den viktigste hensikten med et slikt råd er å skape et gjensidig positivt samarbeid mellom grunneiere/rettighetshavere og det offentlige (stat og kommune). Tilsynsrådet er et rådgivende organ og har ikke besluttende myndighet, men rådet kan avgi prinsipputtalelser bl.a. om arealbruk og forvaltning av Skjærgårdsparken. Erfaringene med Skjærgårdsparken så langt, indikerer at grunneiere og rettighetshavere stort sett er tilfreds med de avtalene som er inngått og det er for det meste ro omkring bruk og drift av områdene slik de nå er organisert. En indikator på vellykkethet er at både kommunene og enkelte grunneiere har vært aktive pådrivere for å få etablert nye områder som Skjærgårdsparker. At staten er villig til å bidra med vesentlige investerings- og driftsmidler, er trolig en helt avgjørende betingelse for videre vellykket drift av områdene. Svanøy bruks- og verneplan Svanøy er en frodig øy i Sunnfjord i Sogn- og Fjordane med ca 100 innbyggere. Øya har aktive gårdsbruk i tillegg til fiskeoppdrett og -foredlingsbedrifter, kompetansesenter for hjorteoppdrett og noe turistbasert næringsvirksomhet. Tidlig på 1990-tallet la staten fram planer for vern av betydelige deler av øya. Forslagene ble møtt med betydelig motstand fra de berørte grunneierne. På bakgrunn av dette ble det satt i gang en samarbeidsprosess mellom alle berørte parter, som ledet fram til en bruks- og verneplan i 1997 (i løpet av 10 måneder). Prosjektlederen fra det såkalte STILK -forsøket ble engasjert i dette planarbeidet sammen med en prosjektleder fra fylkesmannens landbruksavdeling. Hver stilling var på 60 prosent. Begge prosjektlederne var finansiert av offentlige tilskudd. Prosjektet for utforming av en bruks- og vernplan hadde en finansiell ramme på kroner, fordelt mellom Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet og fylkesmannen i Sogn og Fjordane (jf. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 1997). Myndighetene nedsatte en referansegruppe med fylkesmannen i Sogn og Fjordane personlig som leder. Gruppa var sammensatt av representanter fra Svanøy, Flora kommune og fylkesmannens miljø- og landbruksavdelinger, og møttes omtrent hver måned i prosjektperioden. I tillegg ble det arrangert flere allmøter på Svanøy, og møter med alle grunneiere underveis i planarbeidet. Arbeidet med planen var i hovedsak å identifisere konfliktområder mellom bruk og vern, og løse disse konfliktene. Dette arbeidet ble ledet av de to prosjektlederne som trakk med kommunen og fylkesmannens landbruks- og miljøvernavdelinger i forhandlinger med grunneierne etter behov. Det ble identifisert seks konfliktområder, og disse hadde et bredere tematisk og større geografisk omfang enn konfliktene knyttet til Direktoratet for naturforvaltning (DNs) verneplanforslag. Også konflikter knyttet til kommunens båndlegging av øyas drikkevannskilde og verne- og oppdyrkingsinteresser knyttet til en myr ble trukket inn i forhandlingene. Bruks- og verneplanen består av arealbrukskart, retningslinjer for bruk av hver landbrukseiendom og en privatrettslig kontrakt mellom grunneierne, kommunen, fylkesmannen og DN. Avtalene innebærer at grunneierne/bøndene aksepterer restriksjoner på drift (f.eks. plukkhogst i noen områder/ikke hogst i andre, restriksjoner på gjødsling av beitemark, eller at bestemte områder ikke dyrkes eller blir omgjort til beitemark). Avtalene innebærer også at bøndene får kompensasjon for ulempene: Myndighetene har f.eks. delfinansiert oppbygging av en gammel bro, bygging av landbruksveg og rydding og opparbeiding av beite som kompensasjon for andre beiteområder. Samtidig har miljømyndighetene aksepterer plukkhogst i deler av det som var planlagt som barskogreservat. Myndighetene har også godtatt at plantet granskog i det som var et planlagt kristtornreservat får stå til den er hogstmoden. Realisering av kontrakten som ble forhandlet fram for hvert enkelt konfliktområde, krevde et samarbeid mellom offentlige myndigheter, og fleksibilitet i deres bruk av tradisjonelle virkemidler. Kommunen måtte endre sine vedtekter for det lokale vannverket slik at det ble mulig å dyrke opp en myr i drikkevannskildens nedslagsfelt. Miljømyndighetene måtte akseptere frivillige avtaler istedenfor tradisjonelt vern, samt finansiere et makeskifte. Landbruksmyndighetene måtte akseptere at bruk av STILK-midlene på øya måtte tilpasses bruks- og verneplanen, samt gi tilsagn om bruk av midler til å opparbeide en driftsvei. Avtalen innebærer at grunnlaget for bruks- og verneplanen vil falle bort dersom én av grunneierne trekker seg. Hvis én ønsker å trekke seg, har de andre grunneierne interesse i å prøve å løse saken (Heiberg 1999). Prosjektet varighet har blitt forlenget flere ganger og forlengelsen av bruks- og verneplanen er nå koplet til rulleringen av kommunedelplanen for Svanøy. Etter at selve planen var implementert, har arbeidet i større grad fokusert på muligheter og tilrettelegging for bærekraftig næringsutvikling i tråd med intensjonene bak Svanøy Næringsutvikling AS. I dette inngår bl.a. forsiktig bruk av den historiske bygningsmassen og Norsk Hjortesenters bygninger for reiselivs- og undervisningsformål, og utvikling av lokale næringsprodukter innen fiske- og viltforedling samt egen nettbutikk. Erfaringene fra Svanøy tyder på at grunneiere er fornøyde, I en studie av prosjektet ble det konkludert med at det er bred oppslutning om både planen og kontrakten (Edvardsen og Falleth 2003). De fleste av grunneierne mente at deres interesser ble ivaretatt gjennom makeskifte, økonomiske tilskudd og gårdsvise avtaler. Også myndighetene mente at vernehensynene i stor grad ble ivaretatt, og at videre landbruksdrift ville sikre kulturlandskapet. Oppslutningen om planen er imidlertid mindre entusiastisk blant myndighetene enn blant grunneierne. Dette skyldes bl.a. avtalenes svært begrensede tidsperspektiv; de må fornyes hver fjerde år. Dessuten omhandler avtalene kun restriksjoner på driften av eiendommene og kompensasjon for tapte inntektsmuligheter. Avtalene sikrer ikke skjøtsel av kulturlandskapet og tilskudd til det.

9 3 Vernemyndighetene har imidlertid sikret seg. Brudd på avtalene vil bli sanksjonert. Dersom avtalegrunnlaget faller bort, vil områdene sikres gjennom reservater slik det opprinnelig var tenkt. Oppsummering; Svanøy og Skjærgårdsparken Et fellestrekk for både Svanøy og Skjærgårdsparken er at de startet opp som klassisk statlig styrte verneprosesser (jf. Rute I i tabell 1 nedenfor). I begge tilfellene åpnet myndighetene etter hvert for bredere deltakelse; både kommuner og ikke minst grunneiere/rettighetshavere ble trukket aktivt inn (jf. Rute IV i tabell 1). Og i begge tilfeller førte dette til et vellykket resultat i den forstand at en kom fram til en omforent løsning mellom partene (selv om løsningen ikke ble en tradisjonell verneløsning). I stedet ble det etablert et grønt partnerskap, som altså innebærer at områder beskyttes og skjøttes gjennom juridisk bindende avtaler mellom grunneiere /rettighetshavere og offentlige myndigheter. Tabell 1: Sikring av naturområder, prosess og resultat. Eksemplene Skjærgårdsparken og Svanøy, sett i forhold til en klassisk statlig verneprosess. Prosess ved sikring av naturområder Resultat ved sikring av naturområder Statlig vern Frivillige avtaler Statlig vedtak I Klassisk statlig naturvern (konsultasjon med berørte parter, men staten beslutter) III Dialogbasert tilnærming til andre aktører II IV: Grønt partnerskap; Skjærgårdspark og Svanøy (Avtaler mellom parter) Muligheter og begrensninger ved grønt partnerskap Selv om grønt partnerskap har gitt gode resultater på Svanøy og i Skjærgårdsparken betyr ikke dette at denne løsningen vil være vellykket i alle typer situasjoner. Vi vurderer særlig fire forhold som potensielt kritiske ved denne typen avtaler: 1) Tidsdimensjonen: det faktum at avtalene er tidsavgrensede kan være problematisk. I situasjoner der en f.eks. står overfor en art som er svært truet og der Norge har internasjonale forpliktelser, vil neppe et tidsbegrenset avtalebasert vern være hensiktsmessig. 2) Omfanget av restriksjoner: dersom omfattende restriksjoner på menneskelig aktivitet anses som nødvendig for å sikre verneverdien, kan avtalebasert vern være lite egnet. Det vil sannsynligvis være vanskelig å få til frivillige avtaler mellom partene kort og godt fordi grunneierne vil ha liten nytte av området når restriksjonene er sterke. 3) Differensiering i forvaltning og restriksjoner: Dersom restriksjonene er sterke gjennom hele året vil sannsynligvis grønt partnerskap bli problematisk. Dersom det derimot er aktuelt å differensiere i restriksjoner, enten over tid (årstider) eller arealer (sonedeling) vil avtalebasert vern kunne være egnet. Generelt vil avtaler lette differensierte løsninger, bl.a. fordi de vil kunne være stedsspesifikke. (Ved bruk av regelbaserte ordninger vil spørsmål om likebehandling komme sterkere inn. Det er egenskaper ved lokaliteten heller enn vernestatusen som avgjør om aktivitet kan - og bør - foregå). Differensiering vil dessuten være lettere å implementere desto større forståelsen for verneformålet og oppslutningen om vernet er fra grunneiers side, noe som antas å øke med grunneiers deltakelse i prosessene. 4) Avhengighet av skjøtsel og bestemte driftsformer. Fortsettelse av ulønnsomme driftsformer eller aktiv skjøtsel fra grunneiers side kan bare sikres gjennom avtaler mellom partene. Dersom staten skal overta slike oppgaver, må også det skje etter avtale med grunneier. I tillegg til disse fire nevnte forholdene, vil vi også anta at jo flere det er nødvendig å inngå avtale med, desto vanskeligere vil det trolig være å komme fram til avtalebaserte løsninger. Hvis det i tillegg er ulike og konkurrerende interesser i området, vil dette trolig også komplisere grønt partnerskap. Velfungerende grunneierlag som organiserer alle grunneiere vil derimot trolig gjøre det lettere å forhandle fram avtaler om grønt partnerskap. Dersom grunneierne er vant til å samarbeide og har tillit til hverandre og til en valgt ledelse, vil denne ledelsen lettere kunne forhandle fram løsninger på vegne av sine medlemmer. Når grunneierne ikke har forståelse for at det er nødvendigheten av sikring, eller når det er fullstendig mangel på tillit mellom vernemyndighetene og grunneierne, vil i utgangspunktet være dårlig egnet for partnerbaserte avtaler. Grønt partnerskap er trolig lite aktuelt når det f. eks. gjelder områdevern for å sikre villrein. Dette skyldes flere faktorer; Norge har internasjonale forpliktelser for å sikre arten, villreinen vil være truet i overskuelig framtid, villrein er svært følsom for menneskelig aktivitet og i tillegg er det er snakk om å verne store områder som krysser administrative grenser og omfatter bygder i ulike kommuner og fylker. Grønt partnerskap vil derimot kunne være aktuelt i for å sikre jordbrukets kulturlandskap, fordi aktiv drift og skjøtsel er en forutsetning for vernet, fordi det er aktuelt med differensierte tiltak/restriksjoner, og denne formen for sikring vil normalt omfatte mer begrensede områder. Partnerskap forutsetter at det gjennom sikringen tilføres positive virkemidler. Det vil være temmelig

10 4 utenkelig å realisere slike avtaler uten at grunneierne tilbys økonomisk kompensasjon for evt. tap, mens kjøp av skjøtseltiltak trolig kan smøre slike prosesser. Åpenhet og tillit er viktige forutsetninger for å få etablert enighet om retningslinjer for slike kompensasjoner Konklusjon I arbeidet med sikring av natur ligger det ofte et stort konfliktpotensial. Sannsynligvis fins det ingen universell metode for å løse disse interessemotsetningene. Likevel synes det å være grunnlag for å si at den tradisjonelle tilnærmingen til vern, preget av hierarki og statlig styring har gått ut på dato. En slik hierarkisk styring kan lett føre til unødvendig store konflikter både med lokalbefolkningen generelt og ikke minst med berørte grunneiere/rettighetshavere i konkrete vernesaker. For å søke å motvirke sterke konflikter bør en hver prosess som sikter mot å ivareta natur og miljø starte med dialog, konsultasjon og en vilje til gjensidig læring. All informasjon bør gjøres tilgjengelig for den enkelte rask og enkelt. Grunneiere og andre rettighetshavere står i en særstilling som spesielt berørte, men det er også viktig at andre aktører informeres og involveres i prosessene. Partene bør gå inn i slike prosesser med et åpent sinn og uten fastlåste oppfatninger av hva som er de beste løsningene. I forhold til den tabellen vi har lansert tidligere i artikkelen, tror vi altså at startpunktet bør være en åpen prosess. Dette betyr ikke pr. definisjon at en havner i rute IV i tabellen, dvs. med grønt partnerskap. I noen tilfeller kan det være nødvendig at staten går inn med et statlig vern. Dette bør imidlertid ikke skje før en har gjennomført brede prosesser med alle berørte aktører, jf. også tabell 2. Tabell 2: Sikring av naturområder, prosess og resultat Prosess ved sikring av naturområder Statlig vedtak Dialog basert tilnærming til andre aktører II: Statlig vern etter at dialogbaserte prosesser har vært gjennomført IV: Grønt partnerskap; Skjærgårdspark og Svanøy Resultat ved sikring av naturområder Statlig vern Frivillige avtaler I: Bør være uaktuell III (Avtaler mellom parter) Grønt partnerskap er basert på privatrettslige avtaler, som forutsetter enighet mellom to eller flere parter. Dette kan være et fleksibelt virkemiddel som i noen tilfeller kan benyttes med hell i situasjoner med fastlåste konflikter. Dette gjelder særlig i de situasjoner det er ønskelig eller nødvendig med en bestemt bruk eller aktiv skjøtsel av området. Når det i tillegg ut fra et vernehensyn ikke er nødvendig å legge strenge restriksjoner på et område, kan grønt partnerskap være aktuelt. Samtidig har slike privatrettslige avtaler begrensninger: Det kan ta tid å oppnå enighet og når det er mange parter som skal bli enige, kan det være et særlig problem å komme fram til avtaler. Internasjonale forpliktelser eller faglige vurderinger kan dessuten tilsi at området skal ha en varig sikring. Når det i tillegg er behov for å legge omfattende restriksjoner på bruk av området, vil det trolig både være vanskeligere å komme til enighet og mindre hensiktsmessig å bruke privatrettslige avtaler. Det viktige bør uansett være er at de nødvendige beslutninger tas. Dette kan bety at området blir fredet etter strenge bestemmelser, men hvis andre tiltak er tilstrekkelige, er ikke et strengt vern (f.eks. naturreservat) et mål i seg selv. Referanser: Edvardsen M. og E. I. Falleth (2003): Grønt partnerskap et alternativ til naturvern? Erfaringer med bruks- og verneplan og frivillige avtaler på Svanøy, i Plan 2/2003. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane (1997): Svanøy Bruks og verneplan. Harvold, K., S. Hovik & E. Vindenes (2006): Fra statlig styring til grønt partnerskap. Privatsrettslige avtaler som virkemiddel for å sikre miljø- og naturverdier. NIBR-notat 2006:120. Heiberg, E. (1999): Planlegging i kulturlandskapet når bruk og vern skal kombineres.oslo: Landbruksforlaget NOU 2005:6: Samspill og tillit. Om staten og lokaldemokratiet. Sluttnoter De to eksemplene er her bare kort presentert. For en noe lenger drøfting vises det til Kjell Harvold, Sissel Hovik og Erling Vindenes: Fra statlig styring til grønt partnerskap. Privatsrettslige avtaler som virkemiddel for å sikre miljø- og naturverdier. NIBR-notat 2006:120. Notatet ble utarbeidet på oppdrag av Norges Bondelag. (tilbake til tekst)

11 1 UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning 2/2006 Skriv ut html-fil / Print html-file Last ned pdf-fil / Download pdf-file Bit for bit utbygging av hytter reduserer reindriftens beitearealer Ivar Lie - - Norut NIBR Finnmark Ingunn Vistnes - Norut NIBR Finnmark Christian Nellemann - NINA - Norsk Institutt for Naturforskning Artikkelen er basert på rapporten Hyttebygging i reindriftsområder. Omfang av hyttebygging, konsekvenser for reindrift, og plan- og saksbehandling i områder med samisk reindrift (Rapport 2006:5 under publikasjoner på fra et prosjekt finansiert av Reindriftens Utviklingsfond. Prosjektet er utført av Norut NIBR Finnmark i samarbeid med Universitetet for Miljø- og biovitenskap (UMB) og Norsk institutt for naturforskning (NINA). I artikkelen gis en oversikt over hytteveksten i områder hvor det drives samisk reindrift, og det drøftes hvilke konsekvenser veksten kan få for reindriften. Omfanget av plan- og enkeltsaker om hyttebygging, hvordan disse sakene behandles og hvilket utfall de vanligvis gir, er også belyst i prosjektet og artikkelen. På bakgrunn av dette drøfter vi hvordan hytteutbyggingen i større grad kan styres, slik at den gir minst mulig negative effekter for reindriften. Hyttebygging er den vanligste utbygging i reinbeiteland Kontinuerlig utbygging av utmark som er reinbeiteland endrer hele tiden forutsetningene og rammene for den samiske reindriften. Større utbygginger som veger, kraftanlegg, kraftlinjer, militære skytefelt, industri og bergverk hjemler som oftest konsekvensutredning som belyser konsekvensene for bl.a. reindriften av slik utbygging. Det mest vanlige inngrepet i reinbeiteland er imidlertid hyttebygging, som pågår med grunnlag i kommuneplaner, reguleringsplaner og et betydelig antall dispensasjonssøknader. I alle slike saker skal i teorien reindriften ha et ord med i laget. Representanter for reindriften deltar i kommuneplanprosesser hvor rammene for hytteutbygging blir lagt, og i konkrete reguleringsplanprosesser for utbygging av hyttefelt, og besvarer i betydelig grad søknader om dispensasjon. Men den store saksmengden, og særlig omfanget av enkeltsaker, gjør det vanskelig å delta aktivt i slike planprosesser. Utbyggingens kontinuerlige karakter, gjør det også vanskelig å belyse effektene for reindriften. Plan- og saksprosessene endcr derfor oftest med at reindriften inngår kompromiss om kommuneplaner og reguleringsplaner, og ofte med kompromiss som åpner for betydelig mer hytteutbygging enn reindriften ønsker. I tillegg åpner kommunene selv for betydelig hytteutbygging i strid med gjeldende kommuneplaner ved å innvilge det store flertallet av dispensasjonssøknader. Reindriften klarer altså i liten grad å bremse utbyggingen av hytteområder i reinbeiteområdene gjennom plan- og saksprosesser. Dette medfører at hyttebyggingen øker, og konsekvensene for reindriften er at tilgjengelige reinbeitearealer reduseres. I dette prosjektet har vi gjort beregninger som viser at dersom hytteutbyggingen i områdene med samisk reindrift fortsetter i tjue år, i samme økende takt som de siste ti år, vil dette føre til betydelige beitetap for reindriften, særlig i de sørligste samiske reindriftsområdene i Trøndelag. Det er over hytter i områdene med samisk reindrift - og minst 800 nye hytter kommer hvert år Det drives samisk reindrift i så og si hele Nord-Norge unntatt Vesterålen og Lofoten, samt i store deler av Trøndelag. Dette området utgjør mer en 40 prosent av vårt landareal, og er fordelt på nærmere 120 kommuner, hvor hele eller deler av arealet er reinbeiteland. I disse områdene som er reinbeiteland har vi på grunnlag av tall fra SSB (og GAB-registeret) beregnet at det totalt var i størrelsesorden hytter, og at antallet nye hytter som årlig bygges de siste årene har ligget på omkring 800 i dette området. Hyttetettheten i disse områdene er klart lavere enn på landsbasis, men den prosentvise veksten, altså antallet nye hytter som bygges årlig sett i forhold til hyttebestanden, var lenge den samme som på landsbasis. Etter tusenårsskiftet har hyttebyggingstakten økt mer i disse områdene enn på landsbasis. Tidligere analyser av hyttetetthet og hyttevekst har primært fokusert på landet og fjellområder i Sør-Norge (Ericsson 2006, Arnesen, Ericsson og Flygind 2002, Taugbøl m.fl. 2001, Taugbøl 2000), så dette er den første oversikten som fokuserer på områdene med samisk reindrift. Hyttetettheten er klart størst i det sørligste reinbeiteområdet Sør-Trøndelag/Hedmark (Figur 1), og det er også i dette området at veksten i antallet nye hytter har vært størst. Hyttetettheten og hytteveksten avtar i hovedsak jo lenger nord og øst en kommer, og er lavest i reinbeiteområdene i Finnmark. Betydelig høgere reintetthet i reinbeiteområdene i Finnmark enn i reinbeiteområdene lenger sør, medfører at det tross lav hyttetetthet er et reelt konkurranseforhold mellom hytter og reindrift.

12 2 Figur 1: Antall hytter pr km2 i kommuner med samisk reindrift 2006 Unnvikelseseffektene av hytter og hyttebefolkning gir størst konsekvenser for reindriften Konsekvensene for reindriften av hyttebygging og hyttebefolkningens bruk av hytter, kan deles i tre typer av effekter (UNEP 2001); direkte lokale effekter, indirekte regionale effekter og kumulative effekter. De lokale direkte effektene av hytter og hyttebefolkning, som fysisk tap av land og forstyrrelse av enkeltdyr nær inngrep, er som regel små (Vistnes og Nellemann 2000). Dette fordi det som regel bare er et par prosent av de tilgjengelige beiteområdene som bygges ut, selv i store utbyggingssaker, og fordi dyrene ofte reagerer kortvarig på direkte møter med for eksempel mennesker eller kjøretøy. Det er også ofte de minst sky dyrene som oppholder seg nær inngrep. Dette har tidligere fått mange til å konkludere med at effektene av slik utbygging for reindriften er liten, noe som er en feilslutning da man ikke har tatt hensyn til andre effekter enn de direkte lokale effektene. Forskning viser at indirekte regionale effekter, og da først og fremst unnvikelseseffekter, kan gi betydelige konsekvenser for reindriften (Vistnes og Nellemann 2001). Med unnvikelseseffekter menes at reinflokkene reduserer bruken av områder nær inngrep og forstyrrelse, og slike effekter kan påvises mange kilometer ut fra inngrepet. For tamrein er det registrert redusert bruk av områder nærmere enn 10 km fra hyttefelt og hyttebefolkning, og i områder nærmere enn 4-5 km er det registrert mye lavere reintetthet enn i sonene lenger borte fra hyttefeltene (Figur 2) (Helle og Särkelä 1993, Wolfe et. al. 2000, Vistnes og Nellemann 2001). Det er særlig simler med kalv som reduserer bruken av områder omkring hyttefelt. Områder i flere kilometers avstand omkring hyttefelt kan altså få svært redusert verdi som beiteland for rein.

13 3 Figur 2: Unnvikelseseffekter: Sammenhengen mellom tetthet av rein og avstand (km) til hyttefelt, vei og kraftlinje innen småkupert, sammenliknbart terreng i Repparfjorddalen, Kvalsund, Vest-Finnmark, mai 1998 og Kumulative effekter er de samlede langvarige effektene av utbygging, som for eksempel at reintettheten øker i sonene langt borte fra inngrep, og at beitepresset der øker. Utbygging og tap av beiteland kan derfor føre til dyr i dårligere kondisjon på grunn av økt dyretetthet og konkurranse om beite i de gjenværende uforstyrrede områdene, eller alternativt en reduksjon i reintallet for å tilpasse seg reduserte beiteressurser. Begge alternativene medfører et økonomisk tap for reineierne. Kommunen er planmyndighet, men det er mange kommuner, kryssende grenser mellom kommuner og reinbeitedistrikt, og varierende planstatus i kommunene Hyttebygging er det vanligste fysiske inngrep i reinbeiteland, og denne typen inngrep avgjøres av planprosesser og saksbehandling i kommunene. Større inngrep som bygging av veger, flyplasser, kraftanlegg, kraftlinjer, skytefelt m.m. utløser vanligvis konsekvensutredning, bl.a. av virkningene for reindriften, og denne typen saker har reindriften oversikter over (Lie og Nygaard 2003). Men når det gjelder hyttebygging er det bare større feriebyer og fritidskompleks som til nå har utløst konsekvensutredning, og det meste av hyttebyggingen har dermed skjedd bare med grunnlag i kommunale plan- og saksbehandlingsprosesser. I 2005 ble det imidlertid innført ny forskrift for konsekvensutredninger som åpner for konsekvensutredning av kommuneplaner (Miljøverndepartementet 2005 b), men i hvilken grad dette vil skje i praksis er foreløpig uvisst. Det er altså kommunene som står for arealplanleggingen gjennom utarbeidelse av kommuneplanens arealdel, og ved behandling av konkrete plansaker og enkeltsaker om utbygging. I og med at det drives samisk reindrift i nærmere 120 kommuner i Nord-Norge og Trøndelag, og de fleste reinbeitedistrikt må forholde seg til mer enn en kommune, åpnes det for betydelige forskjeller i arealforvaltningen innenfor dette lappeteppet av kommuneplaner. Mens reinbeitedistriktene gjerne utgjør fjellområder, og grensene mellom beiteområdene er daler med bebyggelse, elver, sund og fjorder, veger, jernbane m.m., er de sentrale delene i kommunene gjerne daler, fjordbunner, elvemunninger og sund, og grensene mellom kommunene følger fjelltopper og fjellrygger. En kan litt forenklet si; hvert reinbeitedistrikt sitt fjellområde og hver kommune sin dal. Dette medfører i de fleste tilfeller at reinbeiteområder og reinbeitedistrikter krysser (fylkes- og) kommunegrenser (Figur 3). De fleste reinbeitedistrikt har derfor beiteland i og må forholde seg til flere kommuner, og i gjennomsnitt må et reinbeitedistrikt forholde seg til 4-5 kommuner. Særlig må reinbeitedistriktene i Nord-Trøndelag reinbeiteområde forholde seg til mange kommuner, i gjennomsnitt 7 kommuner.

14 4 Figur 3: Reinbeitedistrikter(svarte tynne grenser) og reinbeiteområder (transparente farger), og kommuner (grå tynne grenser) og fylker (gråtoner under og tjukkere grå grenser). Kommuneplanens arealdel er uansett grunnleggende for arealplanleggingen i kommunene, da denne bestemmer hvor i kommunen ulike former for utbygging kan skje. Kommuneplanstatus er forbedret betydelig i løpet av de siste 5 år, men fortsatt har knappe 10 prosent av kommunene med reinbeiteland ikke godkjent arealdel til kommuneplan, og det er særlig i Troms reinbeiteområde at dette er et problem. Ytterligere 30 prosent av kommunene har arealdeler som er vedtatt før 1996, altså lite oppdaterte arealplaner, og dette problemet er størst i Øst-Finnmark, Vest-Finnmark og Troms reinbeiteområder, altså de tre nordligste reinbeiteområdene. Behandling av plansaker om hyttebygging: Reindriftens organer påvirker planene, men inngår mange kompromisser Reindriften er som en av de største brukerne av utmarka høringspart i planprosesser og saker om utbygging i det som i kommuneplanens arealdel kalles landbruks-, natur og friluftslivsområder (LNF-områder) (Miljøverndepartementet 2005 a). Områdestyrene har innsigelsesmyndighet i plansaker, mens både områdestyrene og reinbeitedistriktenes styrer kan påklage enkeltvedtak om dispensasjoner fra byggeforbudet i LNF-områder. Plansaker og enkeltsaker om hytteutbygging i LNF-områder skal normalt sendes på høring til reindriftens organer, men her hersker det fortsatt noe usikkerhet avhengig av hvilken

15 5 underinndeling og hvilke bestemmelser kommunene har for sine LNF-områder (Holsen og Skjeggedal 2000, Falleth og Røe 1997). De siste par årene har reindriftens organer behandlet kommuneplanens arealdel eller kommunedelplaner for nærmere 30 kommuner årlig, hvor de aller fleste planene inneholdt nye hyttefelt, eller ny spredt hyttebygging i LNF-områder for spredt bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse. I vel en fjerdedel av tilfellene endte behandlingen med at områdestyret la inn innsigelse slik at planen ikke kunne egengodkjennes. I de fleste av disse tilfellene ble det oppnådd enighet om kompromissløsninger før eller under mekling mellom kommunen og områdestyret, men et mindretall av plansakene ble ikke løst i mekling og gikk til Miljøverndepartementet til endelig avgjørelse. I de fleste av disse tilfellene ble områdestyrets innsigelse helt eller delvis tatt til følge. Av det totale antallet kommuneplaner som ble behandlet, endte bare 12 prosent av sakene med at planene ikke åpnet for vesentlig mer hyttebygging. Og et klart flertall av kommuneplansakene endte med kompromissløsninger som åpner for betydelig ny hyttebygging. Videre har reindriftens organer de siste par årene behandlet om lag 140 regulerings-/bebyggelsesplaner om hyttefelt eller fritidsanlegg årlig. Reindriftens organer hadde merknader til vel en tredjedel av disse planene, altså totalt 50 planer. I nærmere to tredjedeler av disse ble en enige med kommunene om kompromissløsninger, mens et lite antall planer ble trukket. De øvrige planene, som utgjorde vel en fjerdedel av planene med merknader, ble det lagt inn innsigelse til. Et flertall av planene med innsigelse, ble en enige med kommunene om før eller under mekling, i de fleste tilfeller om kompromissløsninger. De resterende planene med innsigelse, som utgjorde vel en tredjedel av planene med innsigelse, gikk til Miljøverndepartementet til endelig avgjørelse. I de fleste av disse tilfellene ble områdestyrets innsigelse helt eller delvis tatt til følge. Likevel er det bare knapt 20 prosent av de planene som reindriftens organer har merknader til som blir stoppet eller redusert helt i samsvar med innstillingen fra reindriftens organer. Selv om det slik sett er utfordringer knyttet til behandling av arealplaner og reguleringsplaner, er det i de aller fleste tilfeller slik i dag at disse blir sendt på høring til reindriftens organer, og blir behandlet av reindriftens organer. Dette sikrer reindriftens medvirkning i prosessene, og en viss påvirkning på hyttebyggingens omfang og lokalisering. I hvilken grad og på hvilken måte slike prosesser gir reindriften påvirkning på hytteutbyggingen har vi studert nærmere i utvalgte kommuner, noe vi kommer tilbake til i en senere rapport. Det som uansett er klart er at det store flertallet av prosessene resulterer i kompromissløsninger som medfører at reindriftens organer aksepterer mer hyttebygging enn ønskelig. Behandling av enkeltsaker om hytter: Liten påvirkning fra reindriften Enkeltsaker om hytter eller andre bygg som ikke er bygg i landbruksnæring, i LNF-områder med byggeforbud, krever dispensasjon fra kommuneplan og skal sendes berørte parter på høring. Tall fra de siste årene viser at kommunene innvilger 80 prosent av disse søknadene, og bare 20 prosent avslås. Om lag 550 søknader om dispensasjon for hyttebygging eller omdisponering til fritidsbolig skulle årlig de siste par årene vært sendt ut til reindriftens organer på høring, men reindriftens organer behandlet bare 400 slike saker årlig de samme årene. Differansen skyldes delvis at ikke alle saker sendes ut fra kommunene, og delvis at ikke reindriftens organer behandler alle saker de får. Av de 400 sakene som årlig blir behandlet går reindriftens organer mot om lag 100 dispensasjonssøknader. Basert på erfaringer fra Finnmark blir reindriftens motstand tatt til følge og søknadene avslått av kommunene i 30 saker, mens innvilgelsen av dispensasjon blir opprettholdt i om lag 40 saker. I de resterende 30 sakene blir ikke reindriftens organer orientert om hvilket vedtak kommunene gjorde, noe som avskjærer muligheten reindriftens organer har til å påklage dispensasjonsvedtak. Av de 40 sakene som kan påklages blir bare 10 påklaget av reindriftens organer årlig. De fleste av disse klagene blir tatt til følge av kommunene eller Fylkesmannen som gjør endelig vedtak dersom kommunene opprettholder dispensasjonsvedtaket. Sluttresultatet av dette er at bare 7 prosent av dispensasjonsvedtakene som kommunene gjør i saker om fritidsboliger blir stoppet som følge av motstand fra reindriftens organer. I behandlingen av enkeltsaker er det altså mange forhold som medfører at en svært stor andel av dispensasjonssøknadene faktisk resulterer i hyttebygging. Kommunene avslår bare en liten andel av dispensasjonssøknadene, og sender heller ikke alle dispensasjonssøknader som de innstiller på å innvilge ut på høring til reindriftens organer. Reindriftens organer behandler ikke alle saker de får til høring, og aksepterer et klart flertall av dispensasjonssøknadene. Kommunene innvilger flertallet av dispensasjonssøknadene som reindriften går imot, og unnlater å melde fra om endelig vedtak i en betydelig del av sakene. Endelig er det bare en liten del av sakene som reindriften kan påklage som virkelig blir påklaget av reindriftens organer. En tredjedel av hyttene bygges i strid med gjeldende kommuneplan Sammenligner vi tallene for hyttebygging og plan- og saksbehandling av hyttesaker, kan vi anslå hvor stor del av hyttene som bygges i henhold til plan, og hvor stor del som bygges i strid med plan. Et forsiktig anslag basert på disse tallene er at om lag to tredjedeler av hyttebyggingen skjer i henhold til plan, mens en tredjedel skjer i strid med plan, enten med grunnlag i dispensasjoner fra plan, eller med grunnlag i reguleringsplaner som er sprenger rammene for gjeldende kommuneplan. Andelen av hyttebyggingen som skjer i strid med plan er høgest i Øst-Finnmark og Troms reinbeiteområder, der det gjelder om lag halvparten av hyttebyggingen, i hovedsak som følge av dispensasjonsvedtak. I og med at hyttetettheten og hyttebyggingstakten er betydelig høgere i Troms reinbeiteområde enn i reinbeiteområdene i Finnmark, er det særlig i Troms reinbeiteområde at det foregår mye hyttebygging som ikke er i henhold til gjeldende kommuneplan. Reindriften klarer i for liten grad å påvirke utbyggingen av hytter gjennom plan- og saksbehandling

16 6 Avsnittene ovenfor om plan- og saksbehandling av kommuneplaner og hyttebyggingssaker kan oppsummeres i tre hovedpunkter: Arealdisponeringen i kommunene blir fastlagt i kommuneplanprosesser. Reindriftens organer deltar i disse prosessene, men de aller fleste slike prosesser ender med kompromisser som åpner for mer hyttebygging. Bare 12 prosent av kommuneplansakene ender med at det i liten grad åpnes for ny hytteutbygging, mens flertallet av kommuneplansakene ender med å åpne for betydelig mer hytteutbygging enn reindriftens organer innstiller på. Den konkrete utbyggingen av hytter skjer for en stor del i regulerings- og bebyggelsesplaner for hyttefelt, som reindriftens organer deltar i utformingen av. Av de sakene som reindriften har merknader til, ender det store flertallet også opp med kompromissløsninger. Bare knapt 20 prosent av disse plansakene ender med at planene legges bort eller reduseres helt i samsvar med reindriftens innstilling i høringene av planene. Noe hyttebygging skjer også som utbygging av enkelthytter med grunnlag i dispensasjoner fra kommuneplan. Årlig innvilges 400 dispensasjoner for bygging av nye hytter i kommunene, og bare 7 prosent av disse stoppes som følge av at reindriftens organer går imot. Samlet innebærer dette at reindriften i praksis i liten grad klarer å bremse utbyggingen av hytteområder i reinbeiteområdene gjennom plan- og saksprosesser. Det bygges nå årlig om lag 800 hytter i områdene med samisk reindrift, og hyttebyggingstakten er økende. Anslagsvis en tredjedel av hyttene bygges i strid med plan, enten som følge av dispensasjoner fra kommuneplan, eller i regulerings- eller bebyggelsesplaner som sprenger rammene for gjeldende kommuneplan. Resultatet av denne hyttebyggingen blir følgelig en bit for bit utbygging av reinbeiteland. Konsekvenser av pågående hyttebygging for reindriften Konsekvensene for reindriften er vanskelige å kvantifisere på generell basis. Vi har likevel gjort et forsøk på en slik kvantifisering basert på omfanget av årlig forventet hyttebygging de neste 20 år i hvert av reinbeiteområdene, og på anslag for hvor stor del av denne som skjer i hyttefelt og hvor stor del som skjer spredt. Beregningen er basert på unnvikelsessoner fra hytter i hyttefelt og enkelthytter ut fra forskningsresultater om reinens unnvikelse fra hytter. Resultatene er videre kalibrert i forhold til UNEPs Globio-scenarier for Nord-Norge (Vistnes, Nellemann og Bull 2004, UNEP/RIVM 2004) og i forhold til Direktoratet for naturforvaltning sine tall på fylkesnivå for nedgangen i villmarkspregede og inngrepsfrie områder i perioden (INON, versjon 01.03, DN). Hvor store tap av beiteland som den årlige hyttebyggingen faktisk medfører, vil variere med hvor langt ut unnvikelseseffektene reduserer reintettheten betydelig. Mange faktorer kan påvirke dette, bl.a. bruken av og ferdselen omkring hyttene, samt forhold som lokaltopografi og vegetasjon. Basert på generelle forutsetninger har vi som et forsiktig estimat beregnet at vel 300 km 2 årlig går tapt som følge av den pågående hytteutbyggingen. Dette innebærer 0,2 prosent av det arealet det i dag drives reindrift i. I løpet av de neste 20 år vil dette bety at 5 prosent av beitearealet vil kunne gå tapt som følge av hyttebygging alene. Klart størst tap som følge av hyttebygging forventes i det sørligste reinbeiteområdet Sør-Trøndelag / Hedmark, hvor nærmere en femtedel av beitearealet kan gå tapt. Dette kan bety tilsvarende reduksjoner i produksjon og inntekter for alle reindriftsutøvere, eller en tilsvarende reduksjon i antall reindriftsutøvere. Totalt vil et slikt beitetap de neste 20 år tilsvare 20 driftsenheter og nesten 100 reineiere i hele området med samisk reindrift. I Sør-Trøndelag/Hedmark vil beitetapet over 20 år kunne tilsvare 5 driftsenheter og knappe 30 reineiere. Alternativt, eller kombinert med slike reduksjoner, kan utbygging tvinge fram betydelige omlegginger av reindriften, for eksempel mer fôring eller mer intensiv gjeting, men slike tiltak medfører betydelige merkostnader. Dessuten er det et spørsmål om denne typen reindrift er i tråd med de politiske målene for reindriften. Utfordringer for plan og saksbehandling av hytteplaner og hyttesaker i kommuner og reindriftens organer Både kommunene og reindriften kan i sin plan- og saksbehandling bidra til bedre styring, kanalisering og begrensning av hyttebyggingen, slik at den i minst mulig grad skaper problemer for reindriften. For det første bør kommuneplanstatus bedres, ved at kommuneplanene oppdateres slik at de blir mer i samsvar med utbyggingsplaner. Et viktig tiltak i kommuneplanleggingen er også å tilrettelegge for å ta i bruk det betydelige antallet ubebygde hyttetomter som ligger i gjeldende kommuneplaner og som er avklart med sektormyndighetene, herunder reindriften, framfor å tilrettelegge for nye hyttefelt. Dernest kan rutinene for plan- og saksbehandling i kommunene forbedres. I forhold til planprosesser er det viktigste at reindriftens organer involveres tidlig i prosessene, slik at det blir reelle muligheter til dialog mellom kommuner og reindrift, særlig i kommuneplanprosesser. Det er likevel når det gjelder enkeltsaker som krever dispensasjon fra kommuneplan, at kommunenes praksis nå er mest problematisk. Kommunene innvilger det store flertallet av slike søknader selv om dette krever gode begrunnelser i hvert tilfelle. Dette gir mange enkeltsaker som reindriftens organer må forholde seg til, og en mer restriktiv dispensasjonspraksis i kommunene hadde redusert antallet enkeltsaker betydelig. Slike enkeltsaker avviker fra det plangrunnlaget kommuner og andre parter, bl.a. reindriften i tidligere planprosesser er blitt enige om, og krever derfor egne vurderinger. Det er også fortsatt i noen grad et problem at en del av disse søknadene ikke sendes på høring til reindriftens organer, noe som fører til at utbygging skjer uten noen form for høring av andre partsinteresser som reindriften. Kommunene ser også bort fra reindriftens merknader i mange av de sakene reindriften går imot, og unnlater å gi reindriften melding om endelig vedtak i en betydelig del av disse sakene (Riksrevisjonen 2004), noe som avskjærer reindriften fra å påklage vedtaket. På den andre siden kan reindriftens organer også forbedre sine rutiner i plan- og saksbehandling. En

17 7 forutsetning for medvirkning er aktiv deltakelse i planprosessene, og selv om dette nå er det vanlige, er ikke alltid reindriftens organer like aktive i disse prosessene. En kritikk som også er kommet mot reindriften er at dens representanter i dialogen ikke har opptrådt entydig, og heller ikke vært tydelig på sine prioriteringer. Inkonsekvens mellom områdestyrets uttalelser, berørte distrikts uttalelser og kartgrunnlaget kan av og til være et problem (Riksrevisjonen 2004). Når det gjelder enkeltsaker, er det grunn til å stille spørsmål ved hvorfor reindriftens organer aksepterer det store flertallet av dispensasjonssøknadene? Dette skaper forventninger om at dispensasjoner aksepteres, og genererer flere slike søknader. Det er også grunn til å stille spørsmål ved hvorfor reindriftens organer lar være å påklage de fleste dispensasjonsvedtak som en i første runde gikk imot? Totalt sett bidrar reindriftens organer med dette til at de aller fleste dispensasjonssøknader aksepteres. Avslutningsvis stiller vi et åpent spørsmål om regionale planer som dekker ett eller flere hele reinbeitedistrikt, for eksempel fylkesdelplaner eller fjellplaner, kan være en løsning for å få til en mer helhetlig arealforvaltning av de områdene som reindriften bruker, jamfør forsøk som er gjort med slik forvaltning av villreinområder i Sør-Norge (Bråtå 2003)? Spørsmålet er likevel i hvilken grad kommunene vil og kan forplikte seg til denne typen fellesplanlegging av større fjell- og utmarksområder, og la dette også påvirke egne kommuneplaner? Referanser: Arnesen, Tor, Birgitta Ericsson og Simen Flygind (2002): Fritidsboliger i Norge: Lokaliseringsmønster Tidsskriftet Utmark, nr Lillehammer. Bråtå, Hans Olav (2003): Forvaltningen av villreinen og dens ressurssystem i Rondane. Tidsskriftet Utmark, nr Lillehammer. Erisson, Birgitta (2006): Fritidsboliger utvikling og motiver for eierskap. Tidsskriftet Utmark, nr Lillehammer. Falleth, Eva Irene og Per Gunnar Røe (1997): Utfyllende planbestemmelser. Hjemmelsgrunnlag og faktisk bruk. NIBR-notat 1997:109. NIBR. Oslo. Helle, T. og M. Särkelä (1993): The effects of outdoor recreation on range use by semi-domesticated reindeer.scandinavian Journal of Forest Research 8: Holsen, Terje og Terje Skjeggedal (2000): Landbruks-, natur og friluftsområder en utredning for planlovutvalget. Notater for planlovutvalget. Notat 9/2000. Miljøverndepartementet (2005a): Kommuneplanens arealdel. Veileder T Miljøverndepartementet (2005b): Ny forskrift om konsekvensutredninger og planlegging etter planog bygningsloven. Kommentarutgave til Veileder Lie, Ivar og Vigdis Nygaard (2003): Arealsaker i reinbeiteland. En kartlegging av saksmengde, innsigelsessaker og saker som har utløst konsekvensutredning eller erstatning. Rapport 2003:7. Norut NIBR Finnmark. Alta. Riksrevisjonen (2004): Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig bruk av reinbeiteressursene i Finnmark. Dokument nr. 3:12 ( ). Taugbøl, Trond (2002): Hyttebygging i Norge. Trender, konflikter og styringsmuligheter. Tidsskriftet Utmark, nr Lillehammer. Taugbøl, Trond m.fl. (2001): Hyttebygging i Norge. En oppsummering og vurdering av ulike miljøog samfunnsmessige effekter av hyttebygging i fjell- og skogstraktene i Sør-Norge. NINA Oppdragsmelding 709. UNEP (2001): C. Nellemann, L. Kullerud, I. Vistnes, B. C. Forbes, T. Foresman, E. Husby, G. P. Kofinas, B. P. Kaltenborn, J. Rouaud, M. Magomedova, R. Bobiwash, C. Lambrechts, P. J. Schei, S. Tveitdal, O. Grøn og T. S. Larsen. GLOBIO. Global methodology for mapping human impacts on the biosphere. UNEP/DEWA/TR Nairobi, Kenya. UNEP/RIVM (2004): Potting, José og Jan Bakkenes (red.). The GEO-3 scenarios : Quantification and analysis of environmental impacts. UNEP/DEWA/RS.03-4 og RIVM Bilthoven, Nederland. Vistnes, Ingunn og Christian Nellemann (2000): Når mennesker forstyrrer dyr. Reindriftsnytt 2/ Vistnes, Ingunn og Christian Nellemann (2001): Avoidance of cabins, roads, and power lines by reindeer during calving.journal of Wildlife Management 65: Vistnes, Ingunn, Christian Nellemann og Kirsti Strøm Bull (2004): Inngrep i reinbeiteland. Biologi, jus og strategier i utbyggingssaker. NINA Temahefte 26. Wolfe, S. A., B. Griffith og C. A. G. Wolfe (2000): Response of reindeer and caribou to human activities.polar Research 19:

18 1 UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning 2/2006 Skriv ut html-fil / Print html-file last ned pdf-fil / download pdf-file Thosten Veblen - A Critic of Society, Tradition and Technology. Tor Arnesen Forsker Østlandsforskning Researcher Eastern Norway Research Institute Veblen a visionary from Valdres to be celebrated! Veblen drew a fine self-portrait in an essay entitled, "The Intellectual Pre- eminence of Jews in Modern Europe," which he wrote toward the end of his career. He says there that the Jewish man of ideas is saved from being intel- lectually passive "at the cost of losing his secure place in the scheme of con- ventions into which he has been born and... of finding no similarly secure place in the scheme of gentile conventions into which he is thrown." As a consequence, "he becomes a disturber of the intellectual peace, but at the cost of becoming an intellectual wayfaring man, a wanderer in the intellectual no- man's-land, seeking another place to rest, farther along the road, somewhere over the horizon. [Such Jews] are neither a complaisant nor a contented lot, these aliens of the uneasy feet." Nothing could better characterize Veblen's own life. Intentionally or not, he summed up in this passage the price and the glory of his career.(http://www2.pfeiffer.edu/~lridener/dss/veblen) Thorstein 1 Bunde Veblen (July August ) was a Norwegian-American economist and sociologist and a pioneer among academics to examine relationships between consumption, wealth, traditions and progress. "His significance, Kallen (1934) remarks in 1934, to the development of political economy and sociology is still to be evaluated. Very great as his influence has been both on his own contemporaries and the later generations of economists and social thinkers, the bulk of it still lies in the future...". And here we are in the future. Tilman (1992) remarked in 1992 that Veblen was arguably the most original and penetrating economist and social critic that the United States has produced". Gailbraith called Veblen (1958) the greatest voice from the frontier world of America is a 150 years since Veblen's birth. This is an appropriate occation for paying attention to his work and significance. This article is intended to be short presentation of Veblen's life and work. It is beyond the intention of this paper to subject Veblen's work to a critical discussion and address the various pro et cons to his approaches and arguments. Detached from dominant American society by his cultural background and temperament, Veblen was able to dissect social and economic institutions and to analyze their psychological bases. Of his major achievements was laying a foundations for the school of institutional economics, a contribution that after being in the doldrums for fifty years... is starting to come of age (O'Hara 2002). Veblen was well read in a broad range of scientific areas, from philosophy through psychology to forestry and resource based industries. In history of sociological thought Veblen was one of few economists seeking to integrate questions of class, gender and ethnicity into economical analysis. This seems to make his thoughts relevant in sociology, as well as economics (O'Hara 2002), until today (Brown 1998, Samuels 1998, Brookings/New America Foundation Briefing 2005). Veblen experience an upsurge in interest, e.g. within environmental sociology (Mitchell 2001) and economics (O'Hara 2002) etc. Jones and Kronus (1997) performed a peer survey of opinions on i.a. the most influential contributors to sociology. Veblen came out in league with Durkheim, Weber, Marx, Simmel, and Mead. Veblen is a frequently cited social scientists, possibly with a growing relevance to understand wealth and consumption, work and leisure aspects of modern life and society (Koschnick 1992, Mitchell 2001). The relevance to various branches of social science and humanities of Veblenian approaches to and perspectives on modern society is a body of literature that could serve as an intellectual inspiration for researchers recruited from various fields within social science and humanities. Thorstein Veblen background and academic training Thorstein Bunde Veblen was born in Cato, Wisconsin, of Norwegian immigrant parents. His close kins and ancestors originated from what is presently Vang Municipality in Valdres, Norway, an inland mountain region in southern Norway. American biographers and Veblen researchers focus on the influence the Norwegian ancestry have on his thoughts (i.e. Dorfman 1934/1966), although it is a disputed approach to Veblen (i.e. Edgell 2001). A corresponding interest and discussion exists in Norway, with some notable representatives as Odner (2005) and Myklebust (2002). Veblen's kins and relatives in Valdres were Quakers (Odner 2005). This was quite unusual in a mountain settlement. Most Quakers 2 were located in southwestern coastal regions in Norway. Quaker culture have traditionally been more non-authoritarian 3, pro gender equality in general egalitarian - and pro educational than Lutheran culture has been. This is an interesting observation by Odner. As indicated above, in American studies Veblen's thoughts are often referred to as mirroring 'typical Scandinavian

19 2 values', such as gender equality and belief in education for all. While these may have grown into 'typical' Scandinavian values expressed in social democratic arrangements in Scandinavian societies into 20 th century, they were not that omnipresent in Veblen's Valdres-community in the 19 th century. What is interesting in the light of this, is Veblen's Quacker background and upbringing. Quaker egalitarianism seems to bring more explanatory power to Veblen intellectual development, his appraisal for education and work, and his egalitarian approach to capture the essence of positive social forces. As Odner (2005) observes, Veblen may have been more influenced by Quaker ideology than what has become known as Scandinavian values. Veblen made his home in Nerstrand, Minnesota. He spoke only Norwegian at home and did not learn English until his teens. Veblen's father was an enterprising farmer, creating for the family a prosperous home by Minnesota standards. In line with Quaker belief in education, Thorsten 4 put pride and work into his education and general ausbildung,. He was sent to Yale University. At Yale Veblen encountered prosperous American families; prosperous beyond a Minnesotan hard-working farmer standards. The very learned young man probably found no correlation or justification in relations between wealth and wisdom, between knowledge and power, etc. This insight resonates in his later thoughts, viz in his much appreciated ceremonial and instrumental dichotomy - see below. Veblen obtained his B.A. at Carleton College (1880) under the leading neoclassical economist J. B. Clark 5. Later Veblen rejected his ideas. He did his graduate work at Johns Hopkins University under Charles Sanders Peirce, the founder of the pragmatist school in philosophy, a distinguished logician, semiotics, metaphysician and theorist of learning processes. He did his PhD.(1884) at Yale University, under laissez-faire proponent W. G. Sumner 6. He repudiated the views of both Peirce and Sumner later on as well. At Yale University, Veblen took Moral Philosophy as his PhD. major and wrote his doctoral thesis on Kant's Critique of Judgment. The thesis is mainly occupied with induction, and that hardly any part of our knowledge except that got by induction is of any immediate use for practical purposes (Veblen 1884). From 1891 to 1892, after six years of unemployment, Veblen continued studying as a graduate student, now in economics, at Cornell University under J. L. Laughlin 7. His private life is by biographers characterized as difficult. According to Jorgensen & Jorgensen (1999) his private "life was hair-raising. It was awful. His character was 'assassinated' at Chicago. His academic career was crippled at Stanford. Medical science destroyed his health with mercury poisoning in Idaho. His second wife, with whom he knew brief happiness, went mad". Veblen's health is another troublesome issue. He is described as suffering from hay-fever. And commentators goes on: One of his nostrils was blocked in a childhood accident, so that he could not properly project his voice and it might be that he had had a week heart. Last but not least, he smoked from youth on 'perique tobacco', in his later years 'turkish tobacco'. More than once he suffered from pneumonia. His heavily smoking caused problems with his legs, probably since (http://de.geocities.com/veblenite/intro.htm) Works, concepts and achievements. Veblen became well known through his book The Theory of the Leisure Class: An Economic Study of Institutions (1899). The book is a satiric look at American society. He coined widely-used phrases as "conspicuous consumption" and "pecuniary emulation". In the book Veblen argued that the dominant class in American capitalism by Veblen called the 'leisure class' - pursued a life-style of conspicuous consumption, waste and idleness. Two traditions can be singled out in the philosophy of leisure. There is a Aristotelian tradition where leisure is viewed as time free from obligation to labor. It is close to what the much later Norwegian philosopher Zappfe (1940) defined as autotelian activity, i.e. activities pursued for its own sake and for no external purpose or goal. For Aristotle contemplation (thinking, musing, playing etc) was a way of life that required discipline and was in opposition to materialism. In contemplation the individual find the catharsis needed in pursuit of happiness and true pleasure. Veblen's view belongs to opposing philosophical tradition where more emphasis is put on materialism and observation of actual human behavior. Leisure, Veblen says, is the non-productive consumption of time (Veblen 1899). Veblen is in particular critical towards the elite, which, mostly due to inherited wealth, was by tradition and institutions free from labor. In the hands of the elite leisure had become waste and a field of display of wealth through rivalry in consuming material objects leisure became a field of conspicuous consumption by the leisure class. This is not all Veblen had to say about leisure, though. In less referred parts of his writings, Veblen discuss positive or good or positive instincts 8. Good instincts - e.g. constructiveness or workmanship, parenting and idle curiosity are important in promotion of collective social welfare and in general a happy life process. Veblen saw a sort of dialectical relation between positive and negative (mostly related to various forms of waste and self-centered consumption) instincts, providing Veblen with a conceptual approach to study human action, change and behavior. Veblen repeatedly returns to the issue of conflicts between individual practices and the common good. This defines a platform for the relevance of Veblen in discussing the social and individual foundation of a global environmental crisis. As a critical theorist of consumption, Veblen has much to offer environmental sociology. Mitchell (2002) investigates the writings of Veblen on capitalism and environment relating to two main issues: (a) Natural resource utilization as a consequence of capitalism. (b) Relevance to environmental sociology. Mitchell concludes that Veblen with his concepts of conspicuous consumption, absentee ownership, and senseless natural resource exploitation by an elite was a pioneer and essential to present environmental sociology and timely because of current environmental crises. Veblen's book The Theory of Business Enterprise (1904) contains formulations for economic institutions,

20 3 esp. of the machine process "and it's cultural incidence, the business depression, and the ramifications of business power in law and politics." Veblen's businessman makes profits not by providing an outlet for the forces of industrialization and social evolution but by distorting them. They distort industrialization and social evolution by engaging in monetary manipulations, restricting output to keep prices artificially high, and interfering with the engineers who actually produce goods and services 9. Thorstein Veblen's career began amidst the growth of the disciplines of anthropology, sociology, and psychology. He argued that culture inevitably shaped economics and that no universal "human nature" could possibly explain the variety of norms and behaviors discovered by the new science of anthropology. An important analytical contribution became associated with Veblen - the "ceremonial / instrumental dichotomy". Veblen meant that although every society depends on tools and skills to support the "life process", every society also appeared to have a stratified structure of status ("invidious distinctions") that ran contrary to the imperatives of the "instrumental" (read: technological) aspects of group life. This gave rise to the dichotomy: the "ceremonial" related to the past, supporting the tribal legends or traditional conserving attitudes and conduct; the "instrumental" oriented itself toward the technological imperative to judge value by the ability to control future consequences. The "Veblenian dichotomy" formed a specialized variant of the "instrumental theory of value" of John Dewey 10, with whom Veblen would make contact briefly at The University of Chicago. The Theory of the Leisure Class and The Theory of Business Enterprise together constitute an alternative construction on neoclassical theories of consumption and production, respectively. Both works clearly have their basis in the application of the "Veblenian dichotomy" to cultural patterns of behavior. For this reason the works of Veblen implicitly express a critical stance. Veblen dichotomy has a evaluative principle at its core. The ceremonial patterns of conduct and attitude relate to the one past that generated a specific set of advantages and prejudices that underly a current structure of rewards and power. Instrumental judgments create benefits according to an entirely separate criterion, and therefore act inherently subversively. Later Ayres 11 developed this line of analysis more fully and explicitly from the 1920s. It is interesting from a European perspective to see how Veblen did not develop a Marxian type of analysis. He seems to have no confidence in an approach based on the supposed will of the working class to oppose the upper-class and build alternative societal arrangements, organization and wealth distribution. He seems rather suspicious towards working class aspirations. Rather than being a revolutionary force, Veblen seems to view the working class as aspiring to become part of upper class. It stands out as a remarkable feature of American society, the broad across class support to a system of self-made-man - the idea of everyone being able to rise through luck and / or hard work. It is remarkable and remarked by Veblen (Veblen 1917, Mead 1918) how this idea finds support even among those marginalized beyond reasonable hope by the system. His American perspective thus runs different from the European class struggling working class approaches found in Marxian and neo-marxian approaches. This is nicely illustrated in Meads review of Veblen's The Nature of Peace and the Terms of Its Perpetuation. : Mr. Veblen's conception of existing society his readers have found in the Theory of the Leisure Class and the Theory of Business Enterprise. In brief, it contemplates a society in which the usufruct of the creative industry of the community passes into the hands of the small fraction of those who own and control the community's wealth and the opportunities for labor. From this is subtracted what goes to the upkeep of the masses, including some expenditures which are not necessary for upkeep, but represent needs which have arisen through imitation of the well-to-do and wealthy. These expenditures, however, tend to be kept within narrow bounds in proportion as the business organization of the community is effective and clear-headed. The expenditures of those who possess or control the wealth of the community beyond what is involved in upkeep and investment fall under the Veblenian category of "pecuniary waste and personal futility," a category of expenditure which is indefinitely extensible. Such a society moves inevitably toward the sharpest opposition of interests, on the one hand those of the masses made up of the common people, i.e., the operatives, together with the farmers who entertain the illusion that they are in control of the agricultural industry of the country, and on the other those of the wealthy who control the usufruct of the industry of the community, together with the well-to-do, who, as agents of those in possession, find their advantage to go with that of their masters. Machinery in breaking up the crafts industry with its emphasis upon persons has also tended to destroy the social structure of medieval Europe with its habitual unthinking subordination of the lower groups to the ruling or economically "kept" class. The preservation of a certain amount of competition still gives the employee a measure of independence, and inventions at times bring within his reach a higher standard of living. Such an industrial life furnishes the economic background of the war. (Mead 1918) In addition Veblen's monograph Imperial Germany and the Industrial Revolution and the essay entitled "Why Economics is not an Evolutionary Science" became influential in shaping the research agenda for following generations of social scientists. The technocratic movement also found his ideas inspirational. The technocratic movement was a social movement in the United States during the 1920s and 1930s. It advocated a form of society where the welfare of human beings is optimized by means of scientific analysis and widespread use of technology.

UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning

UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning 1 UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning http://www.utforsk.org 2/2006 Skriv ut html-fil / Print html-file Last ned pdf-fil / Download pdf-file Bit for bit utbygging av hytter reduserer reindriftens

Detaljer

UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning

UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning 1 UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning http://www.utmark.org 1/2007 Skriv ut html-fil / Print html-file Last ned pdf-fil / Download pdf-file Fritidsboliger og villreinens leveområde i Rondane Hans

Detaljer

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008.

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008. Statsråden Fylkesmannen i Oppland Serviceboks 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 200800996 Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6.

Detaljer

Fra statlig styring til grønt partnerskap?

Fra statlig styring til grønt partnerskap? Kjell Harvold, Sissel Hovik og Erling Vindenes Fra statlig styring til grønt partnerskap? Privatrettslige avtaler som virkemiddel for å sikre miljøog naturverdier NOTAT 2006:120 Tittel: Forfatter: Fra

Detaljer

2.9 Retningslinjer for hensynsonene

2.9 Retningslinjer for hensynsonene 2.9 Retningslinjer for hensynsonene 2.9.1 Generelle retningslinjer for alle hensynssoner Den regionale planen er en overordnet og retningsgivende plan. Følgende gjelder generelt i hele planområdet: Felles

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

NJFF NORDLAND Norges Jeger- og Fiskerforbund, Nordland

NJFF NORDLAND Norges Jeger- og Fiskerforbund, Nordland Fylkesmannen i Nordland Moloveien 10 8002 Bodø Høring av forslag til revisjon og plan for utvidelse av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og omkringliggende verneområder Nordland fylke. Høringsinnspill

Detaljer

hvordan kan nasjonalparkene bidra til utvikling av lokalsamfunn?

hvordan kan nasjonalparkene bidra til utvikling av lokalsamfunn? østlandsforskning Eastern Norway Research Institute hvordan kan nasjonalparkene bidra til utvikling av lokalsamfunn? Terje Skjeggedal Nasjonalparkkommune; hvem, hva, hvorfor og hvordan? Konferanse 17.

Detaljer

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 04/00007-055 Løpenr.: 005996/06 Arkivnr.: 142 Saksbeh.: Rita Kirsebom Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret

Detaljer

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.: 2013/1285 Tilråding Nesset kommune Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene i Eikesdalsvatnet landskaps-vernområde

Detaljer

Effekter av infrastruktur på rein. Christian Nellemann Ingunn Vistnes

Effekter av infrastruktur på rein. Christian Nellemann Ingunn Vistnes Effekter av infrastruktur på rein Christian Nellemann Ingunn Vistnes Ca. 1000 rein beiter rolig under kraftlinje i Nordfjella -er da utbygging så farlig? 3 typer effekter av inngrep 1. Lokale direkte fotavtrykkseffekter

Detaljer

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune Melding om oppstart Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat Balsfjord kommune april 2014 Fylkesmannen i Troms starter nå arbeid med forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. I forbindelse

Detaljer

Referat fra. GRENDEMØTE Uvdal Alpinsenter-Haugåsen. 18. juni 2009

Referat fra. GRENDEMØTE Uvdal Alpinsenter-Haugåsen. 18. juni 2009 Referat fra GRENDEMØTE Uvdal Alpinsenter-Haugåsen Fylkesdelsplan for Hardangervidda lokal planprosess i Nore og Uvdal 18. juni 2009 Grendemøtene arrangeres i fellesskap av Nore og Uvdal Kommune og Nore

Detaljer

Møtebok. Saksnr: Styre: Møtedato: 10/13 Områdestyret for Sør Trøndelag/ Hedmark 24.06.2013

Møtebok. Saksnr: Styre: Møtedato: 10/13 Områdestyret for Sør Trøndelag/ Hedmark 24.06.2013 Møtebok Arkivref: 2010/581-5 / 414.0 Saksbehandler: Sondre Sundmoen Saksnr: Styre: Møtedato: 10/13 Områdestyret for Sør Trøndelag/ Hedmark 24.06.2013 Selbu kommune - Kommuneplanens arealdel 2013-2023 -

Detaljer

Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad

Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad 2 INNHOLD Innledning...Side 5 - Grunneierrettigheter...Side 6 - Fritidsboliger/hytter...Side 6 - Tekniske inngrep...side 6 - Kystfiske...Side

Detaljer

AVTALEMAL OM FORVALTNING AV OMRÅDE. UTVALGTE KULTURLANDSKAP I JORDBRUKET 18.mai 2009

AVTALEMAL OM FORVALTNING AV OMRÅDE. UTVALGTE KULTURLANDSKAP I JORDBRUKET 18.mai 2009 AVTALEMAL OM FORVALTNING AV OMRÅDE. UTVALGTE KULTURLANDSKAP I JORDBRUKET 18.mai 2009 I presentasjoner av Utvalgte kulturlandskap i jordbruket står det blant annet: Verdiene i jordbrukslandskapet er skapt

Detaljer

Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune

Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune Statsråden Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Deres ref Vår ref Dato 2008/4257 15/4200-11 20.05.2016 Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune

Detaljer

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK Wilhelm Murray Seniorrådgiver, Hedmark fylkeskommune NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING FAGSEMINAR 13 OG 14 NOVEMBER 2006 En enkelt hytte i fjellheimen

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Lovverket omkring utmark, beiter, gjerdelov og

Lovverket omkring utmark, beiter, gjerdelov og VELKOMMEN TIL FOREDRAG Lovverket omkring utmark, beiter, gjerdelov og gjerdeskjønn Med foredragsholder Jan Henrik Høines advokat jan.henrik.hoines@eurojuris.no 958 54 260 Håvamål: Gard set fred mellom

Detaljer

Motorisert. ferdsel. på barmark i Finnmark

Motorisert. ferdsel. på barmark i Finnmark Motorisert ferdsel på barmark i Finnmark Miljøverndepartementet initierte i 2010 et prosjekt rettet mot barmarks kjøring i Finnmark. Mål for prosjektet var å finne tiltak som kan redusere skadelig barmarkskjøring

Detaljer

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen. Omfatter: Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle

Detaljer

Ferie- og turistformål FT5 Løkstad gard, Jomfruland

Ferie- og turistformål FT5 Løkstad gard, Jomfruland Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Vår dato: 27.01.2016 Vår referanse: 15/69966-3 Deres dato: 06.01.2016 Deres referanse: Uttalelse - innsigelse til kommuneplanens arealdel 2014

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland

Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland Arkivsaksnr.: 14/332-9 Arkivnr.: K11 Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland Forslag til vern av viktige friluftsområder

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: GNR 108/2 Arkivsaksnr.: 12/286

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: GNR 108/2 Arkivsaksnr.: 12/286 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: GNR 108/2 Arkivsaksnr.: 12/286 SØKNAD OM DISPENSASJON TIL FASADEENDRING OG TILBYGG TIL HYTTE GNR 108/2 Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens

Detaljer

Den følgende presentasjon tar utgangspunkt i rapporten som ble laget etter prosjektet Villrein og Samfunn (ViSa-prosjektet), men med en fokusering

Den følgende presentasjon tar utgangspunkt i rapporten som ble laget etter prosjektet Villrein og Samfunn (ViSa-prosjektet), men med en fokusering Den følgende presentasjon tar utgangspunkt i rapporten som ble laget etter prosjektet Villrein og Samfunn (ViSa-prosjektet), men med en fokusering mot utfordringer i Oppland. De fleste av figurene er hentet

Detaljer

Nelvika bolig og hyttefelt. Reguleringsplan for del av gnr. 7 bnr. 1 og 32 i Smøla kommune

Nelvika bolig og hyttefelt. Reguleringsplan for del av gnr. 7 bnr. 1 og 32 i Smøla kommune Nelvika bolig og hyttefelt Reguleringsplan for del av gnr. 7 bnr. 1 og 32 i Smøla kommune 1. Forord...3 2. Grunnlag og målsetting for planarbeidet...4 2.1 Merknader etter varsel om oppstart...4 2.2 Planer

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 092/080 Arkivsaksnr.: 14/59-5 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 092/080 Arkivsaksnr.: 14/59-5 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 092/080 Arkivsaksnr.: 14/59-5 Klageadgang: Nei GBNR 092/080 - MIDLERTIDIG BRUKSENDRING - CAMPINGPLASS Administrasjonssjefens

Detaljer

Konsekvenser for friluftsliv og hjortevilt?

Konsekvenser for friluftsliv og hjortevilt? Konsekvenser for friluftsliv og hjortevilt? Henrik Lindhjem, John Linnell, Erling Solberg, Ketil Skogen Disposisjon 1. Mål og litt om gjerdestandarden 2. Hovedspørsmål 3. Konsekvenser for friluftsliv og

Detaljer

Arealplanprosesser, hyttebygging og reindrift en studie av planprosesser i tre utvalgte områder

Arealplanprosesser, hyttebygging og reindrift en studie av planprosesser i tre utvalgte områder Arbeidsnotat 2009:1007 Arealplanprosesser, hyttebygging og reindrift en studie av planprosesser i tre utvalgte områder Ivar Lie I Forord Dette er andre rapport fra prosjektet Inngrep i reinbeiteland og

Detaljer

Gir lokal forvaltningsmodell bedre grunnlag for helhetlig planlegging og næringsutvikling?

Gir lokal forvaltningsmodell bedre grunnlag for helhetlig planlegging og næringsutvikling? Gir lokal forvaltningsmodell bedre grunnlag for helhetlig planlegging og næringsutvikling? Knut Bjørn Stokke, Institutt for landskapsplanlegging Norwegian University of Life Sciences 1 Statlig naturvern

Detaljer

Vedtak i klagesak som gjelder dispensasjon til fradeling på gbnr. 28/1 i Fauskanger, Askøy kommune

Vedtak i klagesak som gjelder dispensasjon til fradeling på gbnr. 28/1 i Fauskanger, Askøy kommune Saksbehandler: Jorunn Fosse Fidjestøl Vår dato Vår referanse Telefon: 57643156 31.08.2015 2015/1489-423.1 E-post: fmsfjfi@fylkesmannen.no Deres dato Deres referanse Mottakere etter liste Vedtak i klagesak

Detaljer

Tilrettelegging for ferdsel

Tilrettelegging for ferdsel Tilrettelegging for ferdsel Veileder for grunneiere og tilretteleggere om nye regler i friluftsloven: Ferdsel på vei og sti gjennom innmark som fører til utmark Ferdsel i skogplantefelt Regler for grunneier-

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 078/012 Arkivsaksnr.: 12/225-6 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 078/012 Arkivsaksnr.: 12/225-6 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 078/012 Arkivsaksnr.: 12/225-6 Klageadgang: Ja GBNR 078/012 - BOLIG - DISPENSASJONSSØKNAD Rådmannens innstilling: ::: &&&

Detaljer

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 20.05.2014 Tidspunkt: Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 90930802. Vararepresentanter møter etter

Detaljer

Arealplanleggingen i praksis. Samplan Bergen 20.11. 2014

Arealplanleggingen i praksis. Samplan Bergen 20.11. 2014 Arealplanleggingen i praksis Samplan Bergen 20.11. 2014 Ulike veier fra kommuneplan til gjennomføring Samarbeid ( innenfor ) Medvirkning ( utenfor ) Befolkning Andre myndigheter Interessegrupper Kommunen

Detaljer

Beiterettigheter og konfliktområder

Beiterettigheter og konfliktområder Beiterettigheter og konfliktområder Tore Bjørnbet Jordskiftedommer Oppdal, 11.02.2012 Jordskifteretten 1 Disposisjon Aktualitet og årsak til konflikter Gjerde og beitelovgivningen Beiterett Gjerde- og

Detaljer

ALLEMANNSRETTEN Fakta og myter. Håvard Steinsholt. Førsteamanuensis Institutt for Landskapsplanlegging

ALLEMANNSRETTEN Fakta og myter. Håvard Steinsholt. Førsteamanuensis Institutt for Landskapsplanlegging ALLEMANNSRETTEN Fakta og myter Håvard Steinsholt Førsteamanuensis Institutt for Landskapsplanlegging 1. Definisjon allemannsrett En allemannsrett er en lovlig adgang for alle og enhver til bruk av visse

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 BEHANDLING SØKNAD OM DISPENSASJON REGULERINGSPLAN BÅTHÅJEN Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502 Søgne kommune Arkiv: 11/9 Saksmappe: 2015/987-34938/2015 Saksbehandler: Anne Marit Tønnesland Dato: 18.09.2015 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502

Detaljer

Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø

Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Sendes elektronisk Til Miljødirektoratet post@miljodir.no Vår ref.arkivsak Vår saksbehandler Deres ref. Dato 2015/8240 Tore Rødseth Ulvund 2015/10586 25.11.2015 DOKUMENTER

Detaljer

Forenkling av utmarksforvaltning. Eva Falleth Trondheim 9. april 2015

Forenkling av utmarksforvaltning. Eva Falleth Trondheim 9. april 2015 Forenkling av utmarksforvaltning Eva Falleth Trondheim 9. april 2015 Forenkling utmarksforvaltning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Oppdrag En vesentlig forenkling for brukerne Kommunene

Detaljer

Nye friluftslivsaktiviteter en særlig skadelig form for ferdsel i naturen? Snøkiting som eksempel

Nye friluftslivsaktiviteter en særlig skadelig form for ferdsel i naturen? Snøkiting som eksempel Nye friluftslivsaktiviteter en særlig skadelig form for ferdsel i naturen? Snøkiting som eksempel Alf Odden Høgskolen i Telemark, Institutt for idrettsog friluftslivsfag Foredrag på Konferanse om allemannsrettens

Detaljer

Evaluering av verdensarvsatsingen over LUF

Evaluering av verdensarvsatsingen over LUF Evaluering av verdensarvsatsingen over LUF Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning(nilf) har vært ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet, representert ved Julie Nåvik Hval og Kjersti Nordskog.

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG:

ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG: Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Trondheim 12. oktober 2007. ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG: 1. Innledning AMCAR (American Car

Detaljer

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs 506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Erfaringer med praktisk bruk av lovbestemmelsene om utbyggingsavtaler resultater fra evaluering

Erfaringer med praktisk bruk av lovbestemmelsene om utbyggingsavtaler resultater fra evaluering Erfaringer med praktisk bruk av lovbestemmelsene om utbyggingsavtaler resultater fra evaluering Ingeniørenes hus 2-3 mars 2010 Erik Plathe Asplan Viak AS 1 Evaluering høsten 2009 Få oversikt over i hvilken

Detaljer

Planprogram for utarbeiding av. Kommunedelplan løyper. i Gausdal kommune

Planprogram for utarbeiding av. Kommunedelplan løyper. i Gausdal kommune Planprogram for utarbeiding av Kommunedelplan løyper i Gausdal kommune 1. BAKGRUNN OG FORMÅL 1.1 Bakgrunn Gjeldende løypeplan, som er en del av Lokal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på

Detaljer

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER STRAUMSUNDBRUA - LIABØ 29/30-05-2012 Lars Arne Bø HVA ER IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER? Ikke prissatte konsekvenser er konsekvenser for miljø og samfunn som ikke er

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00. Side1

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00. Side1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00 Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Side1 Saksliste Utvalgssaksnr AU 1/15 Innhold Lukket Arkivsaksnr Dispensasjon fra motorferdselsforbudet

Detaljer

Reindriftsloven konsekvenser for landbruket. Vi får Norge til å gro!

Reindriftsloven konsekvenser for landbruket. Vi får Norge til å gro! Reindriftsloven konsekvenser for landbruket 1 Vi får Norge til å gro! Utgangspunkter Reindriftsrettens og bufebeiterettens grunnlag: Læren om at reindriftsretten kun er hjemlet i loven er nå en forlatt

Detaljer

TILLEGG TIL SAKSLISTE

TILLEGG TIL SAKSLISTE Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: PLAN- OG NÆRINGSUTVALGET Møtested: formannskapssalen Møtedato: 10.06.2014 Tid: 10.00 TILLEGG TIL SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 43/14 14/25 GBNR 112/007

Detaljer

Saksfremlegg. Alta kommune har behandlet NOU 2007: Den nye sameretten. Formannskapet avgir flg. uttalelse til denne:

Saksfremlegg. Alta kommune har behandlet NOU 2007: Den nye sameretten. Formannskapet avgir flg. uttalelse til denne: Saksfremlegg Saksnr.: 08/2932-2 Arkiv: K50 &71 Sakbeh.: Ommund Heggheim Sakstittel: DEN NYE SAMERETTEN - HØRING Planlagt behandling: Hovedutvalg for kultur og næring Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Arkivsak: 09/704 Arkivkode: PLANR 5013 Sakstittel: PLAN NR. 5013 - REGULERINGSPLAN FOR MYKLABUST- GNR.118/2 M.FL. SE TILLEGG BAKERST, INNARBEIDET 14.04.2011

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Landskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning

Landskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning Landskapskonvensjonen og vindkraft Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning Innhold: 1. DNs oppgaver og rolle. 2. Landskapskonvensjonen og landskap som nytt politisk fokusområde. 3.

Detaljer

Retningslinjer for vurdering av presedens i byggesaker etter naturmangfoldloven 48

Retningslinjer for vurdering av presedens i byggesaker etter naturmangfoldloven 48 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/3524-02.03.2015 Retningslinjer for vurdering av presedens i byggesaker etter naturmangfoldloven 48 1. BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING

Detaljer

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Prosjektleder Ellen Korvald Nore og Uvdal 12. mai 2009: Utgangspunkt for prosjektet Planprogrammets rammer Lokale prosesser Oppdrag fra

Detaljer

Klage på avslag - søknad om fradeling av eiendom gnr. 88 bnr. 8 på Tuv i Saltstraumen til boligformål, Ruth Thuv.

Klage på avslag - søknad om fradeling av eiendom gnr. 88 bnr. 8 på Tuv i Saltstraumen til boligformål, Ruth Thuv. Byggesakskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.12.2008 70850/2008 2007/6676 88/8 Saksnummer Utvalg Møtedato 08/71 Delegert kommunaldirektøren Teknisk avdeling 09/15 Planutvalget 27.01.2009

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanen og pbl. 1-8 - GB 20/544 - Krossnes

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanen og pbl. 1-8 - GB 20/544 - Krossnes Søgne kommune Arkiv: 20/544 Saksmappe: 2014/2487-30976/2014 Saksbehandler: Øystein Sørensen Dato: 28.09.2014 Saksframlegg Søknad om dispensasjon fra kommuneplanen og pbl. 1-8 - GB 20/544 - Krossnes Utv.saksnr

Detaljer

FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ. Bestemmelser og retningslinjer

FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ. Bestemmelser og retningslinjer FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ Bestemmelser og retningslinjer Feb. 99 (revidert i hht. kommunestyrets vedtak i sak 0048/99) Planutvalget/teknisk styre, februar -99 Bestemmelser

Detaljer

SKEI OG SKEISNESSET!

SKEI OG SKEISNESSET! Utvalgte kulturlandskap i jordbruket INFORMASJON - NOTAT mars 2009 Regjeringen har pekt ut 20 utvalgte kulturlandskap i jordbruket som skal gis en særskilt skjøtsel og forvaltning. Hvert fylke får sitt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ingunn Stemland Arkiv: K11 &32 Arkivsaksnr.: 11/1189

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ingunn Stemland Arkiv: K11 &32 Arkivsaksnr.: 11/1189 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingunn Stemland Arkiv: K11 &32 Arkivsaksnr.: 11/1189 KARTLEGGING OG VERDISETTING AV FRILUFTSOMRÅDER Rådmannens innstilling: Formannskapet tar arbeidet med kartlegging og verdisetting

Detaljer

Uttalelse til kommuneplan for Vennesla 2011 2023

Uttalelse til kommuneplan for Vennesla 2011 2023 Vennesla kommune Postboks 25 4701 Vennesla Uttalelse til kommuneplan for Vennesla 2011 2023 Norges Naturvernforbund ble dannet i 1916. Det er en landsomfattende miljøorganisasjon med ca 19700 medlemmer.

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF

Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF Originaltekst: Norsk Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF 1. Innledning Statskog SF og Sametinget: Inngår denne Samarbeidsavtalen uten at dette kan forstås å innebære en

Detaljer

Møteinnkalling. Rohkunborri nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 27.02.2013 Tidspunkt:

Møteinnkalling. Rohkunborri nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 27.02.2013 Tidspunkt: Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 27.02.2013 Tidspunkt: Rohkunborri nasjonalparkstyre Eventuelle spørsmål besvares pr. telefon: 91328614. Saksliste Utvalgssaksnr ST 7/13 Innhold Lukket

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE Det regulerte området, som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense, ligger innenfor LNF-område

Detaljer

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Kommunale informasjonsmøter januar og februar 2012 Ellen Korvald prosjektleder Et oppdrag fra Miljøverndepartementet til fylkeskommunene,

Detaljer

Sametingets retningslinjer for vurderingen av samiske hensyn ved endret bruk av meahcci/utmark i Finnmark

Sametingets retningslinjer for vurderingen av samiske hensyn ved endret bruk av meahcci/utmark i Finnmark Sametingets retningslinjer for vurderingen av samiske hensyn ved endret bruk av meahcci/utmark i Finnmark Fastsatt av Sametinget 24. mai 2007 og godkjent av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 11. juni

Detaljer

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE Perioden 2011 2016 (SMIL = SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET) 1 INNHOLD INNLEDNING OG BAKGRUNN:... 3 TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET... 4 1.

Detaljer

Møtebok. Fylkeslandbruksstyret i Finnmark

Møtebok. Fylkeslandbruksstyret i Finnmark Sak: Anmoding fra Sør- Varanger kommune til Fylkeslandbruksstyret om ny behandling/ trekking av innsigelse til reguleringsplanen for gnr. 30 bnr. 9 Steinland i Renøysund, Sør- Varanger kommune Saksnummer

Detaljer

Ringerike kommune - innsigelse til reguleringsplan for Ringkollen

Ringerike kommune - innsigelse til reguleringsplan for Ringkollen Statsråden Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Deres ref Vår ref Dato 200703012 200702742-/MT Ringerike kommune - innsigelse til reguleringsplan for Ringkollen Saken er oversendt Miljøverndepartementet

Detaljer

Områdevern - regler og praksis

Områdevern - regler og praksis Morten Johannessen Høstkonferansen 5. november 2009 Områdevern - regler og praksis Morten Johannessen, Seljord 20.09.2010 Fylkesmannen i Telemark - Telemark: 210 verneområder, 12,7 prosent av arealet -

Detaljer

Europeiske villreinregioner

Europeiske villreinregioner Europeiske villreinregioner Presentasjon for nye villreinnemnder i nordre del av Sør-Norge Dovre 4. februar 2016 Av Hans Olav Bråtå Østlandsforskning E-mail: hob@ostforsk.no Europeiske villreinregioner

Detaljer

Tillatelse til å utføre enkle manuelle tiltak for å muliggjøre framkomst med hest og vogn til Osestølen i Hardangervidda nasjonalpark

Tillatelse til å utføre enkle manuelle tiltak for å muliggjøre framkomst med hest og vogn til Osestølen i Hardangervidda nasjonalpark Vår dato: 27.02.2014 Vår referanse: 2013/3058 Arkivnr.: 421.53 Deres referanse: 02.10.2013 Saksbehandler: Even Knutsen Karsten Isachsen Einvindsplass Fjellgard 3580 GEILO Innvalgstelefon: 32 26 68 17 Tillatelse

Detaljer

Forslag reguleringsplan

Forslag reguleringsplan Forslag reguleringsplan Reguleringsplan for Nord-Statland skytebane Namdalseid Dato 23.05.08 Side 1 av 5 PLANBESKRIVELSE 1. BAKGRUNN På oppdrag fra Terje Duklæt, Jørn Langstrand og Agnar Forbord, en underavdeling

Detaljer

Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske styrer

Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske styrer Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske styrer Trondheim 5. november 2013 Lasse Jalling, avdelingsdirektør for samferdsel, plan og miljø, KS Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske

Detaljer

LOVFORSLAG OM KOMMUNALE SNØSCOOTERLØYPER UHOLDBAR PÅSTAND OM GRUNNLOVSSTRID

LOVFORSLAG OM KOMMUNALE SNØSCOOTERLØYPER UHOLDBAR PÅSTAND OM GRUNNLOVSSTRID Oslo, 20. februar 2015 LOVFORSLAG OM KOMMUNALE SNØSCOOTERLØYPER UHOLDBAR PÅSTAND OM GRUNNLOVSSTRID 1 SAMMENDRAG Den 11. februar 2015 var det høring i energi- og miljøkomiteen om endringer i lov 10. juni

Detaljer

Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten- Bekkenstenområdet

Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten- Bekkenstenområdet Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2010/13778 14/4600-24 30.06.2015 Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten-

Detaljer

Saksframlegg. Avslag på søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Jon Gunnar Helland - Øygardsheia

Saksframlegg. Avslag på søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Jon Gunnar Helland - Øygardsheia Søgne kommune Arkiv: K01 Saksmappe: 2012/2211-16219/2015 Saksbehandler: Steinar Sunde Dato: 23.04.2015 Saksframlegg Avslag på søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Jon Gunnar Helland

Detaljer

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan?

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan? Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner Nytten av en kulturminneplan? Problemstilling Kunnskaps- og kompetansemangel og holdningen gir betydelige ressurskrevende utfordringer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Steinar Strøm Arkiv: 142 Arkivsaksnr.: 09/855 GNR 136 BNR 5 REGULERINGSPLAN FOR SØLAND-LANGSETERMARK KLAGE PÅ VEDTAK

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Steinar Strøm Arkiv: 142 Arkivsaksnr.: 09/855 GNR 136 BNR 5 REGULERINGSPLAN FOR SØLAND-LANGSETERMARK KLAGE PÅ VEDTAK SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Strøm Arkiv: 142 Arkivsaksnr.: 09/855 GNR 136 BNR 5 REGULERINGSPLAN FOR SØLAND-LANGSETERMARK KLAGE PÅ VEDTAK Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.

Detaljer

Reguleringsplan for Tyrvelid, del av gnr/bnr 99/6 Vurdering av behovet for konsekvensutredning og planprogram

Reguleringsplan for Tyrvelid, del av gnr/bnr 99/6 Vurdering av behovet for konsekvensutredning og planprogram Reguleringsplan for Tyrvelid, del av gnr/bnr 99/6 Vurdering av behovet for konsekvensutredning og planprogram Bakgrunn Tiltakshaver Ingvild Kåsa har sammen med Plankontoret Hallvard Homme AS vært i forhåndskonferanse

Detaljer

Lofoten og Vestvågøy på verdensarvlista?

Lofoten og Vestvågøy på verdensarvlista? Lofoten og Vestvågøy på verdensarvlista? Verdensarvutredning i Lofoten - orientering 24.06.08 Lokalt sekretariat v/kjersti Isdal Verdensarvutredning i Lofoten Lofoten et eventyr i havet Med sin fantastiske

Detaljer

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune?

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune? Sammendrag Resymé Organisering av kommunale oppgaver gjennom samkommunemodellen kan være et alternativ til kommunesammenslutning og tradisjonell organisering av kommunesamarbeid. Samkommunen er aktuell

Detaljer

Planprogram (FORSLAG)

Planprogram (FORSLAG) Planprogram (FORSLAG) Reguleringsplan for vegforbindelse mellom Fogn, Bokn, Byre, Halsnøy og Børøy Reguleringsplan med tilhørende planprogram mai 2011 Planprogram, reguleringsplan for ny vegforbindelse

Detaljer

Naturquiz. Foto: Kjell Helle Olsen

Naturquiz. Foto: Kjell Helle Olsen 1 Foto: Kjell Helle Olsen Hva er allemannsretten? A. er den middagsretten som nesten alle mann synes er best spagetti! B. Retten til å vandre hvor vi vil selv om det ikke er vi som eier grunnen. Rettighetene

Detaljer

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for Byutvikling Vedlegg 1 Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Grøntplan for Oslo Saksnr. 2007 11655 Forord Dette er vedlegg 1 til høringsutkast

Detaljer

Motorferdsel i utmark

Motorferdsel i utmark Direktoratet for naturforvaltning r naturforvaltning B e s ø k s a d r e s s e : T u n g a s l e t t a 2 T e l e f o n : 7 3 5 8 0 5 0 0, T e l e f a x : 7 3 5 8 0 5 0 1 P o s t a d r e s s e : 7 4 8 5

Detaljer

Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter

Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Knut Klev Jordskifterettsleder Nedre Buskerud jordskifterett Drammen, 15.10.2013 Jordskifteretten 1 Håvamål: Gard set fred mellom grannar Jordskifteretten

Detaljer