RASEPROBLEMER FRA KAPP TIL KAPP

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RASEPROBLEMER FRA KAPP TIL KAPP"

Transkript

1 RASEPROBLEMER FRA KAPP TIL KAPP S)'d-Ajrikn som problem - og nifordring av ODD KVAAL PEDERSEN I «Hvilken djevel er det som hal' fatt oss hvite syd afrikanere til a tro at vi er for fine til a utfl<\re visse jobber? Vi hal' ingen rett til a opptre som de sortes slavedrivere. Selv ser jeg frem til den dagen da endog boyen pa bensinstasjonen er en Iwit.» Uttalelsen stammer ikke fra opprqlrere som liberale Alan Paton, progressive Helen Suzman, kritiske erkebiskop Joost de Blank eller radikale biskop Reeves. Den val' sluttsatsen i et fore drag av viseministeren for bantu-saker, Blaar Coetze, en av Nasjonalistpartiets mest iherdige forkjempere for fullstendig gjen. nomfl<\ring av apartheid. Og foredraget ble ikke holdt for menlandske gjester, men for patenterte apartheid-tilhengere. I virkeligheten er det heller ikke noe oppsiktsvekkende nytt ved denne uttalelsen. Den er bare en ny fonnulering av en «boer» - idealistisk tenkemate som hal' gjort seg gjeldende i hele Syd.Afrikas historie, men som er blitt effektivt motvirket av det hvite Syd AfTikas syn og sans for hva som Il<\nte seg - like fra den dagen pioneren Jan van Rieberk tillot de puritanske nybyggere pa Afrikas sydspiss a ta slaver, via gullfeber-tiden og frem til dagens boomsamfunn. Det er da ogsa i dette lange perspektiv man ma se den aktuelle situasjon i dagens kompliserte syd-afrikanske samfunn. Og hvis man vii angripe apartheid systemet effektivt, ma man ha klare motforestillinger fl<\rst og fremst mot nasjonalistenes idealisme. Begrenser man seg til a kritisere den smalige diskriminering (petty apartheid) - f. eks. i form av parkbenker og postkontorluker «bare for hvite» - vii man sannsynligvis ml<\te en viss for

2 staelse has clem man er gnl11n/eggende uenig med, nemlig de overbeviste nasjonalister. Riktignok vii de forsvare ogsa denne form for rasemessig adskillelse, men bare som rent midlertidige ordninger inntil den egentiige og store apartheid i form av «separat utvikling» er gjennomf!!srt. Det hal' heller ingen sa,dig svekk a pavise forsk jellen i levevilkar og den frustrasjon dette forarsaker hos de ikke-hvile_ Dette, vii man si, er bare en s!!srgelig rest av tidligere regjeringers laissezfaire holdning overfor «innf!!sdt omrade» og bantuenes anliggender. F!!Srst under nasjonalistene, som i ar 20-5rsjubilerer i en regjeringsposisjon mer fast enn noensinne, ble de heslige shantytowns erstattet med mer menneskeverdig bebyggelse. Men ogsa de nye storby-lokasjonene er «midlertidige», og de fleste av dem som bor del', er bare gitt «midlertidig» oppholdsog arbeidstillatelse. Det h!!sres merkelig ul nar man vet at sv<ert mange av dem er f!!sdt i lokasjonene, noen av dem er byfolk i tredje og fjerde generasjon. Det hy!res enda merkeligere ut nar man vet urbaniseringen fortsetter. Flytningen fra landsbygden hal' faktisk v<ert mer omfattende de siste tyve ar enn noensinne ticlligere i Syd-Afrikas historie. Pa grunn av landets ustoppelige ekspansive n<eringsliv. Pa tross av boer-idealismen hvis handlingsprogram han uttrykkes med apartheid, men som nasjonalistene sell' foretrekker a benevne med det langt mer positivt klingende: separat utvikling. Denne skal gjennomf!!sres for hver etnisk gruppe i Iwert sitt omrade - halv-hvite og asiatel' i by-lokasjoner, afrikanerne i bantustans. Ideelt sett og sagt inneb<erer dette et Syd-Afrika Iwor aile grupper far sitt, hver for seg. Afrikanerne som til na hal' fplt seg ftustrert, ikke bare i forholdet til de Iwite, men ogsa til de!!skonomisk litt bedre stilte halv-hvile og asiatiske gruppene, vi] oppna frihet og en harmonisk utvikling etter egne linjer nar de blir tilbakef!!srt til sine egne omrader. En syd-afrikansk nasjonalist vii protestere mot betegnelsen «reservat» siden det er meningen a gi de forskjellige bantustans utstrakt indre selvstyre_ Dessuten vii man bista disse omradene 194

3 b~de med kapital og ekspertise - liten ~ blanc!e seg linl'ldig inn i de indre anliggender. Man er klar over at dette vii medfl'lre betydelige uttellinger, i fl'lrste omgang til forflytninger som i omfang kan m~le seg med Stalins flytning av Volga-tyskerne, i neste omgang ved etablering av storstilte industriprosjekter ved grensen (<<border industries») som skal gi sysselsetting til den forflyttede industriarbeider-befolkning og i siste omgang til opphjelp av undervisningsstell og n<eringsliv slik at hver bantustan blir selvhjulpen. Etter planen skal denne flytningen av ikke-hvite v<cre i full gang i Og i overskuelig fremtid h~per man ~ f~ et samfunn som svarer til BJaar Coetze's visjon: et Syd-AfTika der hver gruppe har sitt, hver for seg og der «endog boyen p~ bensinstasjonen er hvit». Det vesentlige, og etter syd-afrikansk tenkning positive, i dette ll'lsningsforsl'lk er at man dermed svekker den revolusjon<cre dynamikk som stadig ble mer og mer fl'llbar i den tradisjonelle type syd-afrikansk samfllnn Iwor raseskillet var tydel ig nok, men likevel av en annen natur. Med en viss rett kunne man tale om en Iwit og forholdsvis velhavende overklasse og et farvet proletariat som ble mer og mer tilbl'lyelig til ~ sammenligne seg med proletariatet i andre land og gi uttrykk for dets forventninger og krav. A tale om kommunisme val' lemmelig overdrevent, men en virkelig folkebevegelse kunne blitt tvunget i kommunistisk lei. Ikke fordi kommunistene var spesielt dyktige, men fordi de liberalt og progtessivt innstilte gruppene innen det hvite befolkningslag var for svake og vankelmodige n~r det gjaldt ~ fl'llge opp i handling de idealer man hadde forkynt, nemlig frihet, rasemessig likhet og universelt brorskap. Nasjonalistene p~ sin side har aldri trodd hverken p~ rasemessig likhet eller noe brorskap over rasegrensene. De hal' lvert om vxrt overbevist am at forskjellen mellom sort og hvit er sa dyp og gnmnleggende at Eullstendig vertikal apartheid er det eneste riktige. Dt Era deres forutsetninger er adskilt utvikling et uttrykk for respekt for en annen rases egenart, likesom man 195

4 krever respekt for sin egen gruppes egenart. F~lgelig blir apartheid i betydning separat utvikling et fors~k pil ii motarbeide diskriminering, friksjon og frustrasjon rasegru ppene mellom. Vertikal apartheid fortoner seg med andre ord som det eneste anstendige alternativ til det tidligere, horisontale apartheidm~nster som innebar et statisk baas-boy-forhold mellom IlVit og ikke-hvit. Det er denne idealistiske apartheid-tenkning som gj~r at boerkirkene st~tter opp om regjeringens politikk. Man mil ogsa v<ere klar over at de samme kirker ofte kritiserer regjeringen fordi det tar for lang tid f!'1r den apartheid-bestemte rettferdighet skjer fyllest. Sammen med andre idealister beklager ogsa de kristne apartheidtilhengere det faktum at gjennomf~ringen av de ideale programmer motvirkes av republikkens boom-~konomi. Van Riebecks feil er blitt Syd-Afrikas arvesynd. Velstandssamfunnets vekst kan nemlig bare sikres ved ytterligere tilf~rsel av ikke-hvit arbeidskraft. De hvite familier er ikke lenger tallrike, og hverken de unge syd-afrikanere eller immigrantene er interessert i de lite auraverdige jobbene. Og enna er det for tidlig a hape pa at utstrakt automasjon skall~se problemene. Dessuten blir ogsa boerne selv mer og mer velstaende og mindre og mindre innstilt pa ii gi avkall pil aile de goder som muliggj~res ved industriell ekspansjon med billig arbeidskraft. Eller kanskje rettere: forholdsvis billig arbeidskraft, ettersom I~nningene i industrien er stigende, ogsa for sorte arbeidere, selv om de selvf~lgelig pil langt n<er holder tritt med l~nns~kningen i det hvite samfunn. Denne avstand mellom apartheid-idealer og ~konomiske realiteter h~rer til opposisjonens «gode» argumenter, og det er apartheid-politikkens preg av thopi man tr~ster seg til i de utenlandske kretser som kanskje ikke liker apartheid, men som gjerne vii bibeholde gode relasjoner med Syd-Afrika som industri- og handelsnasjon. I den anledning b~r man imidlertid v<ere oppmerksom pil at ganske meget «utenkelig» er inntruffet i Syd Afrika de siste par decennier, f. eks. at general Smuts forenede parti er blitt redusert til et kraftl~st og egentlig ubetydelig oppa- 196

5 sisjonsparti og at landet er blitt republikk. 60 prosent av de hvite syd-afrikanere stemmer nasjonalistisk, til tross for aile de begrensninger av den personlige frihet som ogsa har rammet det hvite samfunn. Pa den annen side har man innen Nasjonalistpartiet Hilt en - ogsa «utenkelig» - splittel'e mellom «verlighte» (forholdsvis liberale) og «verkrampte» (stokk reaksjonrere). Dog er det de «verlighte» som sannsynligvis vii sette preg pa den politiske ut vikling. Innad vii de vrere innstilt pa a gjennomfl'lre separat ut vikling, selv om det vii koste visse offer, utad vii de opptre mindre anspent, mer samarbeidsvillige, mer tolerante, mer innstilt pa PR nar det gjelder Syd-Afrikas «image». Det er det «verlighte» Syd-Afrika vi i fremtiden vii bli konfronterte med forutsatt at man unngilr en fullstendig l'ldeleggende rasekrig i det sydlige Afrika. Det er disse, fra sitt synspunkt sett idealistiske malbevisste, men ikke krampaktige, representanter for «separat utvikling» som vii utfordre oss sterkest. II Hvis man blir konfrontert med disse alvorlige, ut fra sine forutsetninger, rerlige syd-afrikanske «verlighte», vii de sannsynligvis gi Syd-Afrikas kritikere en god del relt. Imidlertid vii de peke pa at nar den fullstendig vertikale apartheid er gjennomfl'lrt, vii man ha oppnadd en sa hl'ly grad av rasemessig harmoni som det er mulig i et land med sa mange etniske grupper pa ulike utviklingstrinn, med s~ mange kulturfonner, sa mange religioner og trosretninger, sa ulike verdimal. Disse forholdsvis liberale nasjonalister vii aldri bruke dl'. Malans krasse formuleringer: «Den hvite syd afrikaners dypt rotfestede farvebevissthet, SOIll ingen utenforstaende kan fatte, grunner seg pa den fundamentale forskjell mellolll de to grupper, IlVit og sort. Den ytre farve er bare det fysiske tegn pa forskjellen mellom to uforenlige livsformer, mellom barbari og sivilisasjon, mellom hedenskap og kristendol1l, og til slutt mellom en overveldende lallmessig over- 197

6 legenhet pa den ene side og et ubetydelig mindretall pa den annen. Slik var det i den f~rste begynnelse, og slik er det i hovedsaken den dag i dag. ne rasemessige forskjeller er like store i dag som for 300 ar siden. net kan da ikke forundre noen at selvbe skyttelses-instinktet er sa sterkt hos den hvite syd-afrikaner. Han har bevart det gjennom aile disse ar og vii ikke oppgi del na.» nen politisk utadrettede og public-relation-bevisste talsmann for den pragmatiske Vorster-regjeringen vii ordlegge seg positivt: Mens resten av Afrika e1' rammet av indre uroligheter S0111 lruer med a ende i kaos (se pa Congo-Katanga, Nigeria-Biarn, arabernes overgrep mot de sorte i Sudan) har Syd-Afrika etter tyve ars nasjonaliststyre evnet a sikre fred og stabilitet og samtidig!egge grunnlaget for en utvikling for de mange ulike etniske grupper. At den vii forega adskilt, er i overensstemmelse med var hvite afrikaans-la!ende nasjons 300-arige erfaring pa dette kontinent. En zulu og en xhoza hal' det best nar de far bo hver for seg og utvikle seg i pakt med sine nedarvede tradisjoner. Etter en tid med uforholdsmessig stor innvandring til byene - en folkeflytting sam val' sxrlig stor under siste krig da I",it arbeidskraft i altfor hl'ly grad ble erstattet med ikke-hvit, men som dessverre fortsatte ogsa senere pa grunn av den tidligere maktesl~shet nar det gjaldt spredning av industri-prosjektene, vii man na s~ke a snu str~mmen. net sorte industriproletariat vii bli tilskyndet til a dra tilbake til sine naturlige «hjemland», og bare en br~kdel av de sorte vii bli til bake i det hvite omrade. Bare gi oss tid til a gjennomf~re yare programmer og den adskilte utviklingspolitikk vii bli suksess, vii man konkludere. Til denne vennlige, litt bel",rende fremstillingen, kan man for det f~rste innvende at den fred og stabilitet som Syd-AfTika har, er blitt oppnadd ved hjelp av raselover sam h(6rer til de strengeste i verden og som griper inn i aile livets forhold, videre ved hjelp av arrestasjoner, inlerneringer og «bannlysinger» sam har rammet bade sorte og hvile «folkefiender». Og fremdeles kan hvem sam heist fengsles i 180 dager uten rettergang! Man vii ogsa innvende at aftikanerne aldri hal' fatl anledning til - i valg eller i noen form for konsultasjon - a gi ultrykk for sine 01'1" 198

7 fatninger nar det gjelder tilbakefs;ring til «bat1lustans» og ut vikling etter egne linjer. Man kan ogsa vise til at raselovene hittil er gjennomfs;rt med en hilrdhet som har vakt sterk kritikk ogsa innenfor republikken og at de forflytninger som er patenkt i fremtiden, blir av et slikt omfang og av en slik art at ordet «deportasjon» faller en naturlig i munnen. Rent bortsett fra at man, som opposisjonen gjs;r det, kan tvile om hvorvidt den nav.erende regjering virkelig ts;r gjennomfs;re det store apartheid eksperimentet fordi det vil medfs;re at hele n.eringslivets frem tid settes pa spill. Til det siste argumentet vii den hvite syd-afrikaner svare omtrent som f9jiger: Det er utvilsomt et meget dristig eksperiment, det vii koste oss en god del, men det viser var vilje til a ofre for en anstendig ls;sning. Apartheid betyr at granner setter opp gjer. der, men gjerder er ofte forutsetningen for godt naboskap. Erfaringene fra andre kanter av verden viser nemlig at integrasjonslinjen ikke ls;ser problemene. SA kan man saktens komme inn med det argument at den nye politikk bare er IlVit dominering uttrykt penere - separat development lyder langt smukkere enn «baaskaap» - og at alt til syvende og sist dreier seg om a sikre den IlVite mann ikke bare hans hjemstavnsrett i republikken, men ogsa hans fullstendig priviligerte stilling. Her vii den hvite syd aftikaner antagelig gjs;re en innrs;m melse om at selvbeskyttelsesinstinktet har v.ert en historisk virksom faktor i Syd-Afrikas liv, og ikke minst de siste tyve al' med stadig sterkere og mer truende sprakbruk bade fra n.ere naboer og mer fjerne stormakter. Men, vii han si, eksisterer ikke dette selvbeskyttelsesinstinkt ogsa i Storbritannias arbeiderbevegelse, i det hvite Amerika og Australia - kanskje endog i det meget fjerne og sosial demokratiske Skandinavia? Man kan sak tens finne motargnmenter som igjen vii bli ms;tt med nye argumenter. Imidlertid 19Jper luan pa denne maten bort fta hva som er det grunnleggende i var uenighet, nemlig selve synet pa men neskeslekten - pa aile mennesker som hs;rende til en og samme familie. 199

8 Men n~r man er kommet s~ langt, er det kanskje viktigere,t bli klar over hva som er v~rt syn - eller burde v<ere det - f r man gil' seg til ytterligere analyse av de mange angstforestillinger og de mange former for nsketenkning som ligger til grunn for syd-afrikanernes holdning og handlinger. III Raseproblemet hal' ulik historisk og konkret bakgnmn i de forskjellige land. Selv ikke i S r-afrika er det mulig ~ bringe det p~ en entydig forme!. Den internasjonalt kjente danske misjonsmannen Erik W. Nielsen hal' uttrykt det slik: «Raseproblemet er ikke en ide, ikke ett «problem»; det er situasjoner, personer stadig varierende.» Raseproblemene er med andre ord mangefasetterte samlivsproblemer og som de f1este slike i h y grad irrasjonelle. Det medf rer at de ikke helt kan forklares eller I ses ad vitenskapelig vei. B~de fra historien og fra vo!- egen sam tid kan man hente eksemplei' p~ hvordan menneskene, ut fra forskjellige motivei', hal' trukket grenser og reist grenseskiller, og hvordan man p~ den ene siden, i aggresiv eller defensiv hensikt, hal' oppf rt seg diskriminerende overfor mennesker som befinner seg p~ den andre siden. Det spesielle ved raseproblemet er at de rent fysiske forskjeller, og s<erlig forskjellen i hudfarge, blir hevdet som det avgj rende. Raseskilleproblemet er alts~ ingenlunde nytt. Det hal' fremtradt med varierende intensitet og omfang til aile tider. Men neppe noen gang tidligere er raseproblemene blitt s kt behandlet s~ brutalt og med s~ katastrofale f lger som i det 20. ~rhundre. Det er nok ~ minne om Hitler-regimets drap p~ seks millioner j der. Og i den situasjon som spenningen mellom hvite og fargede hal' skapt, Jigger det fremdeles konfliktstoff som i siste instans kan true verdensfreden. V~r tids forskning er imidlertid innstilt pa ~ betrakte raseproblemet, f rst og fremst, ut fra dets sosiale sammenheng. S<erlig kommer denne betraktningsi11~ten til uttrykk hos pro fessor Kenneth Little (i Unesco-skriftet Race and Society, her omtalt etter Anne-Marie Thunbergs referat). 200

9 Raseattityder og raseflellelser kan ikke eksistere i et vakuum, og ettersom de ikke opprinnelig er av biologisk karakter, ma forklaringen slelkes i de historiske og aktuelle forhold. Little mener a kunne pavise at raseproblemene, slik vi i dag kjenner dem, ikke eksisterte flelr den europeiske ekspansjonen begyme. En endring inntrer ved kapitalismens fremvekst og dominerende innflytelse. Pa aile omrader var det stor ettersplelrsel etter arbeidskraft, og en llelsning pa problemet var negerslaveriet. Etter Iwert ble det imidjertid noksa vanskelig a motivere negerslaveriet. Tesen om den underiegne rase kommer inn. Av star betydning hie Darwins tearier om kampen for tilvxrelsen og «the survival of the fittest». For Darwin selv var dette prinsipp rent biologisk, men det ble snart anvendt pa de sosiale sammenhengene. Visse gr'upper ble ansett for mer livsdugelige enn andre, og i kraft av den naturlige utvelgelse mente mange seg berettiget til privilegier av sosial og Ielkonomisk art. Loven kom til a virke ublelnnhlelrlig - alt avhang av lwilken gruppe man var fleldt inn i, Dette syn ble ogsa overf rt pa forholdet mellom rasene, og rasismen ble i hlely grad den idemessige grunnvold for den hvite manns undertrykkelse og utbytting av andre raser, i s:rrdeleshet den sorte. Protestene uteble imidlertid ikkc. Enclel biologer hevdet meget sterkt at menneskeheten haclcle en felles opprinnelse og at raseforskjellen tilhlelrer en senere utvikling. Likevel skulle rasismen i arhundrer spille en betydelig rolle og forplumpe clen hvite manns innstilling til resten av menneskeheten. Med kristen terminologi ma rasismens icle og praksis kunne beskrives mecl ordet synd ettersom den ikke tok clen fulle konsekvens av clen grunnleggencle betraktning: mennesket skapt i Cuds bilcle. Rasismen inneb",rer en fornektelse av clet universelle i kristenclommen, og Bibelens Cud ble til en Iwit «stammegud». Hans lov gjaldt cle hvite innbyrdes, men ikke i cleres behandling av f. eks. negerslaver. I forholdet til dem f\'llte man seg ikke bundet av noe hensyn til hvile- og helligclager, man bortforklarte av Ielkonomiske og andre hensiktsmessighetsgr'unner det forpliktende forhold mellom ektefeller, forelclre og barn, og slavenes liv avhang av slavedrivcrnes og -eiernes forgodtbefinnende. 201

10 Mange ble plaget og pint til df,de. Begj;:eret etter nestens land, eiendom og arbeidskra(t val' umettelig, og man tilegnet seg i Afrika alt dette uten a la seg stanse et ~yeblikk av formaningen i det 7. bud. Og i et fors~k pa a farsvare ag rettferdiggj~re aile disse onde gjerninger praduserte man en rasistisk litteratur sam i ait vesent!ig er falskt vimesbyrd am nesten - rent bartsett fra at rasister i praksis avviser den bclraktning at mennesker av en annen rase er deres «neste». net fremheves at Eurapas kantakt med Afrika agsa bl'ld pa positive trekk. Bistariens dam far avgj!'lre am disse appveier de negative. I Iwert fall var de negative tilstrekkelige til a medf!'lre en dyptgaende f!'llelse av skyld - ag angst sam er skyldfple!sens virkning - has de hvite. Med disse ard er det agsa antydet IIVar sterkt problemet vedr~rer kirken. Rasismen slik den arter seg i dag, kan vanskelig karakteriseres sam annet enn symptamer pa en alvarlig moralsk svikt ag en dyp sjelelig usunnhet bade hos enkeltpersaner og hos hele folk. Kirken ma i dag be am tilgive!se for sin utroskap averfar rasismens ofre i tidligere tider, samtidig sam den utrettelig ma hevde det krisme menneskesyn og bringe mennesker og nasjoner sam hittil har basert sin holdning pa angst ag selviske ~nsker, til sannhets erkjennelse, agsa nar det gjelder Afrikas hvite minoritetsproblem. Den mytologi som rasismen opererte med, hal' skjemmet og lorplumpet menneskeheten pa mange tidspunkt og i mange omrader, men neppe noe sted sa slemt som i Afrika. Den oversj~iske slavehandel var i sine sosiale konsekvenser langt verre enn svartedauden i Europa, og f~rte dessuten til fordammer, forfalskninger og forgifminger av menneskelige relasjaner. Mange fryktet derfor en fullstendig uforsonlig holdning overfor Iwite i Afrika etter koloniavviklingen. Man profeterte at oppdemmet hat na ville fa fritt nt\~p og f!'lre til konfiikter med vidtrekkende virkninger. Alminnelig var det ogsa a anta at kommuniststatene i Europa og Asia ville s!'lke a utnytte situasjonen og stimulere afrikanerne til hevnaksjoner overear de vestlige land. Etter «uhuru» hal' del visst nuk va":rt mer enn en «afrikansk tragedie», men i det store og hele ma man kunne si at de nye 202

11 afrikanske regimer hal' behandlet raseproblemene med megen t~lmod og tolel'anse. Fpr koloniavviklingen val' det i det som den gang het Belgisk Kongo en IlVit for hver 115. afrikaner, i Kenya val' det 131, i Tanganyika (n~ Tanzania) 350 og i Nyasaland (n~ Malawi) val' det 600. De hvite minoritetene hadde bodd sa!enge i de respek tive land at de betraktet dem som sine hjemland. «Fedrelands fplelsene» sammen med det forhold at de eide den beste jorden (i Kenya halvparten avail jord), bevirket at disse menneskene representerte et eksplosivt minoritetsproblem. Urettferdigheten ved den tidligere rasemessige lilikestilling nnder kolonistyret hadde ogsa fprt til dannelse av kampbevegelser - f. eks. av typen Mall Mau i Kenya. Dens metoder val' terrorbevegelsens, men det Iyktes de nye afrikanske ledere, i sanll'~d og samvirke med ansvar lige briter, ~ bringe bme opprprsbevegelsen og de noks~ forstok kede og angstredne hvite farmcre ttl fornuft. Den scnere utvikling med diskriminering av inderbefolkningen reduserer ikke betydningen av de gode sort-llvit relasjoner som kom i stand. Noen vil kanskje hevde at denne holdningen del' og andre steder val' - og er - en dyd av y!konomisk npdvendighet. Det kan v::ere. Men godtar man dette som fullgyldig forklaring, under kjenner man samtidig betydningen av det man ellers fremhever som det positive ved koloni:craen - nemlig introduksjonen i Afrika av et felles verdim~1 som stimulerte aerikanerne til ~ vmdere aile likt, i motsetning til et system som gikk lit p~ ~ vmdere ens egen gruppe etter ett sett verdier, men bruke helt andre verdier i bedpmmelsen av andre. Det varved a pve denne innfly telsen at misjon::erer, og andre som virket i Afrika i humanit::er hensikt kom til a vekke mange andre hvites motstand. For hos dem gjaldt ikke den felles kristne eller humanistiske verdim~le stokk litenfor rasebanieren, slik som den - i IlVert fall ideelt gjorde det hos misjon::erene. Egentlig er det den samme art fornektelse av fellesskap og felles verdier som ligger til grunn for de raseproblemer man fremdeles hal' i Afrika: afrikanernes problemer med en IlVit, rik minoritet i Syd-Afrika og Rhodesia. Dissc minoritcter hal' i kraft 203

12 av sin s'konomiske overlegenhet kunnet nekte a gjs're gjeldende utenfor sin egen rase de prinsipper som man innenfor rasen hyller og kjemper for: uavhengighet, rettssikkerhet, frie valg og alminnelig stemmerett - med andre ord de prinsipper og idealer som best sikrer menneskene de friheter og reltigheter som er formulert i den internasjonale erkl:ering om menneskerettighetene_ Men mens de hvite minoriteter kjemper for alt dette for seg sell', kjemper de hardnakket mot den tanke at disse idealer og prinsipper kan og bs'r gjldres gjeldende for aile overall. Frihet, uavhengighet, fric valg og alminnelig stemmerett, mener talsmennene for de hvite, er verdier sam bare hal' mening for men nesker preget av den vest-europeiske sivilisasjon. I beds'mmelsen og behandlingen av andre rasegrupper rna man anvende et helt annet sett av verdier enn dem man bruker i den hvile gr uppen. Den hvite «stamme tankegang» er i prinsippet den samme som den gamle, afrikanske, bare at de hvite handler mot bedre vitende, og dessulen kan virkningene av deres handlinger bli sa meget mer skjebnesvangre og vidtrekkende. Siden man ikke ut fra kjennsgjerninger eller med kilde i noen guddommelig autoritet (det siste srjker man riktignok a hembringe), kan pavise at de andre rasegr-u ppenes forventninger er urimelige, opphs'yer man fordommene og den gamle rasemytologi til autorativ ideologi og gnmnlov. Ivlen siden denne autoritet er falsk, idet den er skapt utel ukkende ut ha et behov hos mennesker preget av selviske ldnsker og radvil! angst, far den ubs'nnhs'rlig falskhetens virkninger. Nar f. eks. mennesker av andre raser finner demokratiet som et attraverdig ideal, kaller man dem med vilkarlig valgte «skjellsord» som «opprs'rere», «revolusjon<ere». «liberale», «kommunister» osv. Det sicr ganske meget om mentaliteten hos den hvite minoriteten nar den sa a si uten motforestillinger oppfatter disse som negativt ladede ord. Rasebevisstheten og raseproblemene har flere og mer kompliserte arsaker i det Sf'Srlige Afrika - Rhodesia og Syd-Afrika enn i de gamle koloniomrader og USA. Men i den aktuelle situasjan del' kan man tydelig se en Dnd sirkel med to arsaker som gjensidig pavirker hverandre: fordommer - og stor (jkonomisk 204

13 ulikhet mellom rasegruppene. ne hvites fordommer og phplgende diskriminering hindrer de andre rasegruppene i a hpyne sin pkonomiske, sosiale og kulturelle standard, og den lave standard og mangel pa utvikling anfpres sa i neste omgang som arsak til de hvites fordommer. Fattigdommen avler ny fattigdom - og fordommene pker. Med basis i fordommene mener man sa II ha dekning for pflstanden om at frie valg og alminnelig stemmerett vii bringe de fattige og uvitende (proletariatet, for a bruke et utlrykk som bringer tanken hen pa sammenlignbare silllasjoner og forventninger i andre deler av verden) i en faretruende maktstilling. Og man stimulerer med aile tenkelige micller en skrekkvisjon av en slik mulighet for at bekjempelsen av en slik eventualitet kan bli en «folkesak». I denne skrekkvisjon tegnes afrikanerne samtidig som primitive og fattige - og som farlige, revolusjon:ere og urimelig kravstore. net a svekke den revolusjon:ere dynamikk i dette proletariat blir en «folkesak». Som i en krig ma man se borr fra alt som ikke tjener malet, og man ma godta hardhendte fremgangsmater. l'olitistatmetoder som arreslasjon og fengsling pa vilkarlig anklage, konsentrasjonsleire og deporrasjoner ma brukes mot dem som motarbeider folket, dvs. de hvite. Truselen kommer i fprste rekke, hevder man, fra de ikke-hvite, men ogsa i den hvite gruppe finnes «Femtekolonister» (liberale og potensielle kommunister)_ Situasjonen i Afrika er med andre ord denne: Verdensdelen hal' de siste ar hatt en rekke uroligheter, men f1i av disse hal' v:ert rasekonflikter. net eksisterer rases penninger, f. eks. mellom afrikanere og arabere i Sudan, og disse kan sla ut i apne konflikter. Men de er likevel av mindre betydning i forhold til afrikanernes problemer med de hvite minoriteter, som hersker i kraft av sin pkonomiske og milit:ere overlegenhet i Rhodesia og Syd-Afrika. Enkelte sppr om ikke disse hvite gj-upper kan og bpi' innvilges rett til a bo i Afrika, og de hevder at det a kaste dem ut, er jevngodt med rasisme den andre veien. Men dermed taler man pa siden av det egentlige problem. net dreier seg ikke om de hvites tilstedev:erelse, men om deres absolutte og uinnskrenkede makt 205

14 i de nevnte omrader. Det er deres fllllstendige priviligerte stilling vis a vis et fattig og underkuet proletariat av landets f~vrige innbyggere som gj r at de hvite representerer et utalelig og eksplosivt minoritetsproblem. IV Utvilsomt kan man si at Syd-Afrikas politikk i dag er den mest outrert etno-sentriske i verden og at den representerer en krise bade for de vestlige demokratier og for den kristne kirke og misjon. Statsminister dr. Hendrik Venvoerd yndet som kjent a se seg selv og sitt land sam forsvarer av vestlige og kristne verdier. Han fremstillet gjerne sitt land som en blomstrende misjansstasjon del' holdt stand mot hedenskap og afrikansk kaos. Det er heller ingen tvil om at han delvis inspirert av sin religi~se overbevisning fikk utrettet endel som virket pasitivt. Men det pasitive appveies av regimets negative: Ikke pa noe amrade harman gitt den ikke-hvite befolkningen sa star frihet eller sa vidtgaende utviklingsmuligheter at de rokker apartheidstatens statiske system av rasemessig ulikestilling. Verwoerdregimet presenterte derveci for verden et vrengebilde av den vest~ lige, kristne livseorm som det sa seg a ville forsvare. Og ved a s ke sin raseskillepolitikk rettferdiggjort ved hjelp av kristen tra og tanke, gil' man resten av verden det inntrykk at den hvite mann alltid ag aile vegne kommer beskyttet av bibler og bomber, og at det ma bomber til far a beskytte bibelen. Men ved dette er vi igjen kammet betryggende langt bart igjen - bart fra var egen utfordring. A ta app disse Syd-Afrika-prablemer beh ver ikke a v<ere fariseisme selvf lgelig, men det kan v<ere det: «Jeg takker deg, Cud, fordi jeg ikke er som andre mennesker», som f. eks. disse afrikaans-talende boerne. For i den situasjon som er gitt, nemlig den rike verdens farhold til den fattige, inntas det ofte i var del av verden en holdning som til farveksling ligner apartheid-attityden. Det er utvilsomt en goa del idealisme til stede i Val' tenkning nar det gjelder u-lands-

15 problemene, men ogs~ i v~r verden virker «van Riebecks [eil» som en arvesynd. I motsetning til de syd-afrikanske nasjonalister hevder vi at det ikke skal gj«lres forskjell p~ folk, men vi trives sv;crt s~ godt som «arvinger elter tidligere utbytter-generasjoner», for ~ bruke elr. Barbara Wards ord i Uppsala. Vi heveler et helt riktig prinsipp n~r vi krever integrering i steelet [or segregering i USA, i Rhodesia og Syd-Afrika, men hvor langt strekker egent Jig v~r egen vilje til integrering og utjevning av velstalld seg vis a vis den fattige verelen? Virker det ikke som om vi er noksa tilb«lyelig til ~ holde fast ved v~rt «hvite omraele» og en verelens «lkonomi som sikrer at vi beholder forspranget pa verdens hindi-, bantu- og andre «stans», Sammenligningen er ikke foretatt for 11 forsvare det,yel-afrikanske system. Den er ment som en lit[orelring: 0nsker vi en utviklingshjelp som rokker det tidligere statiske system av ulikestilling? Eller «lnsker vi en u-hjelp som i realiteten bare er milde gaver, ydet som et fors«lk p~ ~ kj«lpe avlat fordi vi velger hva vi innerst inne burde vite er galt: global 1Ilikestilling, global apartheid??oi

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 Religion og menneskerettigheter. Debattmøte Litteraturhuset, Oslo Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 I invitasjonen til dette møtet hevdes det at religion i stadig større grad står mot menneskerettigheter

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Tale til Sametingets plenumsforsamling

Tale til Sametingets plenumsforsamling Organization for Security and Co-operation in Europe H igh Commi s sioner on Nation al Minorities Tale til Sametingets plenumsforsamling av Knut Vollebaek OSSEs Høykommissær for nasjonale minoriteter Karasjok,

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE CRI(98)30 Version norvégienne Norwegian Version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 4: NASJONALE UNDERSØKELSER AV ERFARING MED OG OPPLEVELSE AV DISKRIMINERING

Detaljer

Stabil norsk misjon turbulent verden

Stabil norsk misjon turbulent verden Stabil norsk misjon turbulent verden. 1 en AV NILS E. BLOCH-HOELL Det finnes heldigvis tegn pa internasjonal politisk avspenning, en avspenning som dels skyldes vilje til fred hos supermaktenes ledere,

Detaljer

Viktige hendelser i jødenes historie

Viktige hendelser i jødenes historie Viktige hendelser i jødenes historie Et folk på vandring Rød tråd: Abraham og Moses Vår tid -------------------------------------------------------------------------- Et folk som har vært både utvandrere

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført.

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført. Forestillingen om herrefolket Ofrene for Holocaust ble myrdet fordi nazistene så på dem som underlegne mennesker og samtidig en trussel mot sin egen folkegruppe. Nazistene mente selv at de tilhørte et

Detaljer

Nye sikkerhetsbilder?

Nye sikkerhetsbilder? Nye sikkerhetsbilder? SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 28. august, 2003 Tanja Ellingsen To alternative paradigmer HISTORIENS SLUTT (FUKUYAMA) SAMMENSTØT MELLOM

Detaljer

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117 Norsk etnologisk gransking April 1970 Spørreliste nr 117 Hans Nielsen Hauge Undertegnede studerer kristendomskunnskap hovedfag ved Universitetet i Bergen. Til hovedfagsoppgave har jeg valgt en oppgave

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn Mål fra Kunnskapsløftet Utforskaren: 1. Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: 34-37 lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn lokalisere

Detaljer

KONFLIKT OG SAMARBEID

KONFLIKT OG SAMARBEID KONFLIKT OG SAMARBEID UNDER OG ETTER KALD KRIG SVPOL 200: MODELLER OG TEORIER I STATSVITENSKAP 20 September 2001 Tanja Ellingsen ANALYSENIVÅ I INTERNASJONAL POLITIKK SYSTEMNIVÅ OPPTATT AV KARAKTERISTIKA

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

INNHOLD TEKSTBOK INNLEDNING... 27

INNHOLD TEKSTBOK INNLEDNING... 27 Innhold INNHOLD TEKSTBOK INNLEDNING... 27 Kapittel 1 MIRAKLENES BETYDNING I. Prinsippene for mirakler... 29 II. Åpenbaring, tid og mirakler... 32 III. Soning og mirakler... 34 IV. Å unnslippe mørket...

Detaljer

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES..

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. Kap. 2: 10-18 10 Da han førte mange barn til herlighet, fant han det riktig, han som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.

Detaljer

Etnisk og demokratisk Likeverd

Etnisk og demokratisk Likeverd Til Næringskomiteen Alta, 12. april 2012 Innspill vedrørende Fiskeri- og Kystdepartementets Prop. 70 L (2011 2012)om endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven Dersom visse deler av forslagene

Detaljer

Vår kristne og humanistiske arv hva slags folk blir vi av det?

Vår kristne og humanistiske arv hva slags folk blir vi av det? Bispemøte Trondheim 21. mai 2014 Jonas Gahr Støre Vår kristne og humanistiske arv hva slags folk blir vi av det? Kjære bispemøte, kjære gjester og inviterte, kjære alle sammen, Takk for at dere vil låne

Detaljer

Religionen innenfor fornuftens grenser

Religionen innenfor fornuftens grenser IMMANUEL KANT Religionen innenfor fornuftens grenser Oversatt av Øystein Skar Innledning av Trond Berg Eriksen Religionen innenfor fornuftens grenser Humanist forlag 2004 OMSLAG: Valiant, Asbjørn Jensen

Detaljer

Et tiltak i denne sammenheng mener vi kan være å overlate til FN å koordinere det Globale flyktningeproblemet på følgende måte:

Et tiltak i denne sammenheng mener vi kan være å overlate til FN å koordinere det Globale flyktningeproblemet på følgende måte: FN må koordinere flyktningeproblemet Vi krever oppsigelse av EØS og Schengen avtalene, som er selve fribilletten for all innvandring av alle kategorier til Norge. Et tiltak i denne sammenheng mener vi

Detaljer

Parasha 3 Brit hadashah

Parasha 3 Brit hadashah Parasha 3 Brit hadashah Apostlenes gjerninger Kapittel 7 Romerbrevet Kapittel 3 Romerbrevet Kapittel 4 Romerbrevet Kapittel 5 Galaterbrevet Kapittel 3 Galaterbrevet Kapittel 5 Kolosserbrevet Kapittel 2

Detaljer

INNVANDRINGEN TIL NORGE

INNVANDRINGEN TIL NORGE Grete Brochmann og Knut Kjeldstadli INNVANDRINGEN TIL NORGE 900-2010 PAX FORLAG fijs, OSLO 2OI4 Innhold Forord n Innledning. Aktuelle spørsmål. Historiske innsikter 13 1. Innvandring i middelalderen, fra

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

til minne om JSJ og RE

til minne om JSJ og RE til minne om JSJ og RE BUDDHISTISK ANARKISME 1 av Gary Snyder (1961 2 /1969) Buddhismen sier at universet og alle dets beboere befinner seg i en uforanderlig tilstand av komplett visdom, kjærlighet og

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 HØST 10.TRINN Periode 1: 34 39 Valg Kompetansemål - Gjøre rede for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 8 Kompetansemål Historie: Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen Operasjonaliserte læringsmål

Detaljer

"Utfordringer i overgangen fra monoreligiøsttil multireligiøst. Spesialrådgiver Dag Nygård, Norges Kristne Råd

Utfordringer i overgangen fra monoreligiøsttil multireligiøst. Spesialrådgiver Dag Nygård, Norges Kristne Råd "Utfordringer i overgangen fra monoreligiøsttil multireligiøst samfunn i Norge" Spesialrådgiver Dag Nygård, Norges Kristne Råd Prosentvis oversikt over norske statsborgere som ikke er medlemmer av Den

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 1. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 1. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008. Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 1. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008. Side 1. I. V. 1-3: Om livets ord. Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det

Detaljer

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger

Detaljer

Tale for dagen 17. mai 2014 ordfører Gro Anita Mykjåland

Tale for dagen 17. mai 2014 ordfører Gro Anita Mykjåland Tale for dagen 17. mai 2014 ordfører Gro Anita Mykjåland Kjære alle sammen: Gratulerer med dagen Vi er historiske! Vi som er tilstede her og nå, vi er de som har gleden av å feire at det er 200 år siden

Detaljer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Her følger et viktig dokument. Vi ser gjennom det, fremhever tekst og legger til enkelte kommentarer. (Les selv det originale dokumentet.) «Felles

Detaljer

3. søndag i fastetiden 2016. Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet.

3. søndag i fastetiden 2016. Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet. 3. søndag i fastetiden 2016 Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet. Jesus sa til disiplene: Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. Og nå overdrar

Detaljer

Innhold. Kapittel 3: Europa i revolusjon og krig (1750 1815)... 65 De gamle regimene... 66 Adel og geistlighet... 67 Den store tredjestanden...

Innhold. Kapittel 3: Europa i revolusjon og krig (1750 1815)... 65 De gamle regimene... 66 Adel og geistlighet... 67 Den store tredjestanden... Innhold Kapittel 1: Innledning: Hva slags historie?.................... 13 Hva er globalhistorie?................................ 13 Hvordan så verden ut i 1750?.......................... 17 Hva er nytt?........................................

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO En begynnelse: Å åpne seg opp for det fremmede Men in dark times (Arendt 1968) Å miste sin plass/ sitt

Detaljer

Afrikanske Baptisters Kvinneforbund (BWUA)

Afrikanske Baptisters Kvinneforbund (BWUA) ..gjennom bønn 1 Afrikanske Baptisters Kvinneforbund (BWUA) 1) Be for en total utryddelse av ebola i Vest- Afrika. 2) Be for studenter som er ferdige med universitetet og som ikke får seg arbeid. Dette

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Rasismens og antisemittismens historie. Foredrag på HL-senterets lærerkurs 2.-3. mai 2012

Rasismens og antisemittismens historie. Foredrag på HL-senterets lærerkurs 2.-3. mai 2012 Rasismens og antisemittismens historie Foredrag på HL-senterets lærerkurs 2.-3. mai 2012 Definisjoner Antisemittisme: holdninger og handlinger basert på negative forestillinger om jøder og jødedom som

Detaljer

Nordmøre i verden Ulf Sverdrup

Nordmøre i verden Ulf Sverdrup Nordmøre i verden Ulf Sverdrup Verden har alltid formet Nordmøre. Det vil den fortsatt gjøre Se litt i glass kulen. Noen trender. Hva kan dette bety for Nordmøre Det internasjonale og Nordmøre Har preget

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert REL111 1 Etikk og fagdidatikk Kandidat-ID: 1105 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 REL111 27/11-15 Oppgaver Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat Sak: Nasjonal økologikonferanse 7. og 8. september 2010 Tid: Tirsdag 7. september

Detaljer

MISJON OG MANAGEMENT JOHANNESSA~~ES~10EN

MISJON OG MANAGEMENT JOHANNESSA~~ES~10EN MISJON OG MANAGEMENT av JOHANNESSA~~ES~10EN Har misjon ago management noe med hverandre a gjpre? Ja, i h~yeste grad og pa flere enn en mate. I det f~lgende skal en se pa et fenomen sam i de scnere ar er

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Globalisering og konflikt

Globalisering og konflikt Globalisering og konflikt SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 23 oktober-2003 Tanja Ellingsen Globalisering En historisk prosess der verden knyttes tettere sammen

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik

Innhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 7 Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 1 Slutten på det klassiske europeiske statssystemet 1871 1945... 19 Rolf Hobson Et vaklende statssystem... 20 Nasjonalisme og

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn!

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Velsignet er Herrens navn, fra nå og til evig tid! Der sol går opp og der sol går ned, skal

Detaljer

Religion og kultur UTENLANDSKE INNSATTE/DOMFELTE KULTURFORSTÅELSE I PRAKSIS. 11. juni 2014. Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS.

Religion og kultur UTENLANDSKE INNSATTE/DOMFELTE KULTURFORSTÅELSE I PRAKSIS. 11. juni 2014. Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS. Religion og kultur UTENLANDSKE INNSATTE/DOMFELTE KULTURFORSTÅELSE I PRAKSIS 11. juni 2014 Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS Lars Gule Religion Hva er religion? Et omfattende spørsmål «Tekst» budskap,

Detaljer

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål En filosofisk kjærlighetshistorie 2: den jødisk/kristne tradisjonen Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål 1 Fra sist: kjærlighet er det som binder mennesker og verden

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG. Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11.

Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG. Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11. Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG {.,.. '....., Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11.06 Høring til NOU 2006: 2 Staten og Den norske kirke

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Utdrag fra lærerhefte som ble laget i i forbindelse med forestillingen Spor gjennom ingenmannsland.

Utdrag fra lærerhefte som ble laget i i forbindelse med forestillingen Spor gjennom ingenmannsland. Utdrag fra lærerhefte som ble laget i i forbindelse med forestillingen Spor gjennom ingenmannsland. Dette utdraget er hentet fra lærerheftets innledning, i tillegg til den det pedagogiske arbeidet i tilknytning

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert KR-104 1 Etikk Kandidat-ID: 5434 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 V-15 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 KR 104 Skriveoppgave

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Det frie menneske og samfunnet

Det frie menneske og samfunnet Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til å leve i trygghet, få grunnskole og videregående opplæring, og få behandling når vi blir syke og mange andre ting. Vi

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE CRI(98)29 Version norvégienne Norwegian version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 3: KAMP MOT RASISME OG INTOLERANSE RETTET MOT ROMA/SIGØYNERE Strasbourg,

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex. Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 3 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD!

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Et kristent svar på Det ondes problem Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Utgangspunktet i den kristne tro er at Gud er en levende og personlig

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen. Handle lovmessig.

Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen. Handle lovmessig. Hva kan jeg vite? Erkjennelsesteori: Fornuftens grenser. Det vi kan vite er begrenset til fenomenverden, forhold mellom ting i verden. Naturvitenskapen. Hva bør jeg gjøre? Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen.

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Seksualitet og samliv

Seksualitet og samliv Seksualitet og samliv.qxp 14.10.2008 10:45 Side 1 Seksualitet og samliv Gunnar Waregergsgt. 15, 4021 Stavanger, Tlf.: 51 84 21 60, E-post: servicetorg@imikirken.no, Hjemmeside: www.imikirken.no Seksualitet

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

UNGE MENINGER OM MISJON I DAG

UNGE MENINGER OM MISJON I DAG UNGE MENINGER OM MISJON I DAG O. G. ~1. Journalisten og misjonsmannen Rolf Tofle hadde i llergens Tidende for II. oktober 1969 en helsides arlikkel om MisjonsskoJen i Stavanger basen p!i innlrykk fra en

Detaljer

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 09.02.16 HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Juridisk rådgivning for kvinner (Jurk) viser til høring

Detaljer

!, fjs. sam fun nsf~g

!, fjs. sam fun nsf~g !, fjs Mette Jostein Haraldsen Ryssevik sam fun nsf~g Kapittel 3: Norsk mangfold 40 Deli Kultur og samfunn - ä leve sammen Typisk norsk? 41 Hvem er norsk? 43 Bade norsk og same 44 Norge - et kristent land?

Detaljer

Disposisjon for faget

Disposisjon for faget Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

SAMMENLIGNINGS- RAPPORT

SAMMENLIGNINGS- RAPPORT SAMMENLIGNINGS- RAPPORT P R O F I L T I L H A N D L I N G. Til Bergum som samarbeider med Ferkingstad 22.08.2013 Denne rapporten er opprettet av: Your Company 123 Main Street Smithville, MN 54321 612-123-9876

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Romerne #124. Uttrykker Faderen med ett sinn og en munn. 22. juni, 2003. Brian Kocourek.

Romerne #124. Uttrykker Faderen med ett sinn og en munn. 22. juni, 2003. Brian Kocourek. 1 Romerne #124. Uttrykker Faderen med ett sinn og en munn. 22. juni, 2003. Brian Kocourek. Jeg ønsker å fortsette med granskningen vår i Romerne, og dette blir no. 122 i vår serie. Jeg ønsker å sette Fars

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer