Toril M. 0. Meisingset Bygdinvegen Fagernes Inntil nærmere beskjed bruk: 6628 Meisingset

Transkript

1 Toril M. 0. Meisingset Bygdinvegen Fagernes Inntil nærmere beskjed bruk: 6628 Meisingset Telefon: Dato 17 januar 2013 Statensvegvesen Tingvollkommunem/ Kopi til Formannskapet Gjenpart Møre og Romsdalfylkeskommune Riksrevisjon Rv 70 Saghøgda Meisingset,Tingvoll kommuneoppstart av reguleringsplan. 1 Bakgrunn Bakgrunnen for dette skriv er Statens vegvesens skriv referanse 2012/ , av 3.des 2012 mottatt 11. desember 2012, og befaring med Statens vegvesen og Tingvoll kommune 3 januar I nevnte skriv henviser Statens vegvesen til Tingvoll kommune: Tingvoll kommune har avklart at de planlagte tiltakene ikke er av en slik karakter at de vil utløse krav om konsekvens utredning (KU). Dette har de begrunnet med at planen er i samsvar med overordnet plan, samt at planområdet i all hovedsak er regulert til samme formål fra før. Henvendelse til Tingvoll kommune om å få tilgang til overordnet plan og konsekvensutredninger 21 desember 2012, som er i samsvar med dagens lovverk, har i skrivende stund ennå ikke lykkes, men hovedplan laget av Statens vegvesen, for Parsell Meisingset Saghøgda ble funnet 11 januar Denne planen er fra september 1988 og siden har valgt trase blitt noe endret. Planen inneholder en konsekvensanalyse hvor de viktigste konsekvensene er tatt med. Da må noen av konsekvensene mangle. Denne konsekvensanalysen har liten til ingen, mulighet, til å dekke dagens krav til en konsekvensutredning. Trasevalget er også basert på noe merkelig argumentasjon ( se sitater nedenfor), sett med dagens øyne. I planen blir Riksvei 70 omtalt som Riksvei Drøfting Overordnet plan og konsekvensutredning ble bedt om på grunn av «Veileder T-1490 for Reguleringsplan etter plan- og bygningsloven» fra Miljøverndepartementet. Fra punkt 3.5 Konsekvensutredning avsnitt 1 og 2: «Det skal i oppstartsfasen ha vært avklart om planen omfattes av krav om planprogram og konsekvensutredning. Dette er nærmere beskrevet i kapitelet om oppstart og medvirkning Dersom reguleringsplanen faller inn under 3 i forskrift om konsekvensutredninger men er vurdert å ikke skulle konsekvensutredes, bør vurderingene kort gjengis i planbeskrivelsen.»

2 Skadevirkningene vurdert for over 25 år siden blir av viltkonsulenten ved fylkets miljøavdeling karakterisert som små og av liten betydning for valg av alternativ. Hanemsvatnet vil bli gjort lettere tilgjengelig for friluftsliv - med bil, men friluftliv hindres ved mangel på gang og sykkel vei. Det virker ikke som om Miljø kommunen Tingvoll har truffet noe valg som er i tråd med dagens lover og forskrifter. 2.2 Dagens trasevalg i forhold til dagens lover, forskrifter og situasjon. Fra Tingvoll Kommunes nettsider: «Tingvoll var medlem i «Forum for norske økokommuner» fra starten, og påtok seg i 1990 forpliktelsene: (.) I den kommunale saksbehandlingen skal eventuelle miljøkonsekvenser utredes Mobilisere befolkningen til å bruke lokale kunnskaper og naturressurser for å skape en bærekraftig utvikling Vern og bruk av det lokale natur- og kulturgrunnlaget Gi lokale bidrag til løsning av globale miljøproblemer Løse lokale miljøvernutfordringer Sterk vekt på lokal styring og engasjement Dette betyr at kommunen forplikter seg til å utvikle et samfunn som er i vesentlig bedre balanse med natur og miljø enn det som er tilfelle i dag Hensynet til en bærekraftig utvikling skal vektlegges i all planlegging og i alle avgjørelser og virksomheter. Samtidig skal innbyggerne trekkes med i planlegging og samfunnsutforming i større grad enn det som er lovpålagt» Vi vil ta for oss disse punktene: Kulturmiljøet -Valg av planens valgte trase vil ødelegge vårt kulturmiljø, «Ola - grenda», som består av familiene Halle og oss i Myra. I nærmere 100 år har generasjoner vokst opp her og har vært til støtte og hjelp for hverandre. Slik er også miljøet i dag med ungfolk, besteforeldre og usedvanlig godt naboskap. Ved planens trase vil familien Arne Halles jord forsvinne, huset rives og gode naboer og generasjoner vil geografisk splittes for godt, med alt hva det innebærer. Dette er en dramatisk forandring i alles liv. Vi har alle i Olagrenda, gitt skriftlig uttrykk for at vi er i mot dette. Nå gjør vi det om igjen. Badeplass og trafikksikkerhet Rett ned for eiendommen til Arne Halle, er det en mye brukt badeplass med sandstrand, som har eksistert for mange familier på Meisingset, i generasjoner. Meget småbarnsvennlig.ved dagens valgte veitrase, vil adgangen til denne badeplassen bli en trafikkfelle. Små barn i Olagrenda, vil få veien som nærmeste «lekeområde» i tillegg. Adgangen til naturen ellers, vil også være over på andre siden av veien for alle. Tingvoll ligger allerede uvanlig høyt på ulykkesstatistikken i trafikken i følge statistikken.

3 Natur og bærekraftig utvikling Miljødepartementet sier: «Planlegging skal fremje friuftsliv Planlegging i kommunar, ftlke og regionar skal medverke til å fremje eit aktivt friluftsliv og skape helsefremjande, trivselsskapande og miljøvenlege ncermiljø.(sitat: miljøstatus.no)» Tingvoll kommunes plan påstår at den valgte traseen vil føre med seg økt tilgang til friluftsliv. Å påstå noe slikt, finner vi faktisk høyst underlig. Området rundt Hanemsvatnet består i dag av mye uberørt natur og stille områder, kulturbeite og stier og veier i skog og ved vann. I dag er stillhet en mangelvare i verden og regnes som viktig for menneskenes livskvalitet. Området er av vital interesse for rekreasjon for alle; lokalbefolkning, hyttefolk og turistvirksomheten. Planen vil bringe tungtrafikk og annen biltrafikk inn i dette uberørte området. Trase- valget er i så måte brutalt med hensyn til mer støy i naturen og da, ikke minst støy som blir kastet ut over vann. Støy fra fylkesveien merkes godt nok i dag med ekkovirkninger fra bergvegger. Dette er kjent lokal kunnskap. Matkroken med post i butikk og Gunnvorhuset i Meisingset sentrum, med tilhørende virksomhet, er ikke bare en sentral aktør når det gjelder arbeidsplasser, men som service- og overnattingssted for turister. Her kan man også leie båt på saltvann og i Hanemsvatnet. Ingen vil ligge utpå et fiskevann for å feriere, med bilstøy fra to kanter. Traseen vil nemlig rasere de områdene som vi på Meisingset kan reklamere for som mer stille- områder. Skolen og barnehagen bruker jevnlig å ha samlinger ved bålplassen sin i «moseskogen» ved Nistuas vedplass. Dette er en spesiell og stille skog med mye hjort som alle barna på Meisingset har i åresvis hatt glede av. Veitraseen vil ødelegge dette for godt. Arbeidsplasser vil også forsvinne for familien i Nistua. Og tilgang til egen dyrka mark vanskeliggjøres. Denne jordbruksfamilien vil nesten alene, ved siden av Arne Halle, bære byrden i bygda med avståelse av jord, dyrka mark og vanskeliggjøring av arbeidsforhold. Vi mener at disse forholdene er sentrale miljøspørsmål som en økokommune; i følge, seg sjøl, er ( sitat): «forpliktet» til å ta hensyn til. Vern av miljø kan ikke bare forståes som vern av hubro og frosker, men menneskenes bo- og levevilkår. I Olagrenda har det bodd folk siden steinalderen. Funn viser dette. Jakt og fiske. Området utgjør også en vesentlig matauk og rekreasjon i form av jakt og fiske. Veien i planen vil gå gjennom dette tett befolkede hjorte- og rådyr terrenget hvor dyra både hviler og trekker mellom skog, vann og innmark Planens veivalg vil rive opp dyras veier og vaner og medføre en økt trafikkfare med fare for alvorlige ulykker. Vi som går tur og de som jakter i området er eksperter på hvor dyra går. Støy Ved huset vårt Myra har vi i dag RV 70 nesten inn i stua. Støyproblemene inne i huset og i den delen av uteområdet vårt er betydelige. Vanlig samtale kan mange ganger ikke gjennomføres ute, eller inne med vinduene åpne. I tillegg har vi støy fra trafikken fra fylkesveien på andre siden av vannet. Forholdene er uholdbare i dag Men dersom RV 70 skal komme slik planen viser, i hele husets lengde, vil vi, og naboen Nils Egil Halle, også videre bli ofre for omfattende støy som også reflekteres til fjellveggene på

4 hver side. Støymurer har heller ikke virkning opp i andre etasje der soverommene våre er på begges hus. Når det er sporadisk traktorarbeid på jordene mellom husene våre, er det omfattende støy. Det er her veien er planlagt. Veien vil i tillegg bli relativt bratt slik at all trafikk vil gi lyd fra nedbremsing og oppgiring og billysene vil fortsatt lyse opp stuene våre. For oss virker det helt utrolig at det kan påståes at det ikke er støy forbundet med trasevalget slik det står i planen. Lyd refiekteres ulikt i ulike landskaper som i skog, over vann og mellom fjell og knauser. Trafikktettheten kan ikke være en mal for å måle støy overalt. Veikrysseffekten og fart Meisingset sentrum kan med en riktig lagt vei som både tar hensyn til næringsliv og friluftsliv blomstre videre. Veikrysseffekten er en vesentlig faktor her. Hyttebyggingen som pågår en annen. Da må farten fysisk bremses ved Meisingset sentrum. Økt hytteutbygging medfører alltid økt etterspørsel etter varer og tjenester. Med en vei som få r folk til å stoppe på Meisingset, ikke rase forbi, bidrar til en bærekraftig utvikling. Siden veibredden krever ny bru, er ny vinkling av denne, sammen med humper/ rundkjøring, fotgjengerfelt, - en gylden mulighet. Trafikksikkerheten for barn og voksne vil også drastisk økes ved et slikt tiltak. 3 Tidligere godkjente reguleringsplaner Hovedplan laget av Statens vegvesen, for Parsell Meisingset Saghøgda fra september 1988 er Tingvoll kommunes svar på tilgang til overordnet plan og konsekvens-utredninger. Denne planen er noe endret i detaljer ut i fra Statens vegvesens tegninger, men trasevalget er uendret. Hovedplanen fra 1988 er i hovedsak grunnlaget for vedtatte reguleringsplan i år Det virker på grunnlag av ovenstående lite sannsynlig at politikerne da var klar over at hovedplanen inneholdt flere alternativer utover den anbefalte alternativ, og hvilke konsekvensvurderinger som lå til grunn. Disse konsekvensvurderingene er, som påpekt ovenfor, lite i samsvar med dagens lover og forskrifter forankret i lovene. 4 Økonomi, reguleringsplan og trasevalg Med dagens trasevalg vil kommunen få ansvaret for vedlikeholdet av den del av dagens riksvei 70 som blir kommunal. Lengden av denne nye kommunale veien blir tilsvarende lengden av den nye riksvei 70 mellom der de begge møtes. Under befaringen 3 januar 2013 ble økonomi gjentatte ganger brukt som argument for å gjennomføre dagens trasevalg. Det ble hevdet at hvis ikke dagens trasevalg ble grunnlaget for ny reguleringsplan ville pengene forsvinne. Hvilke bevilgningsrutiner og penger denne argumenteringen kom fra er høyst uklart. I Statens vegvesens varsel om oppstart av reguleringsplan finnes ingen slik argumentasjon. De vedlegger et plankart med foreløpig plangrense og en tidsplan med kommunalt planvedtak innen april Det var derfor vanskelig å forstå økonomi argumentasjonen, og det er gledelig at nå skal Kommuneplanen revideres kommende år, og planprogram legges ut på høring nå på nyåret. Det kan da fremmes innspill om alternativ vegtrase.

5 5 Konklusjon I Statens vegvesens varsel om oppstart av reguleringsplan står det under problembeskrivelse: Det ble vedtatt en reguleringsplan for den samme strekningen i år Vi vil ta utgangspunkt i denne planen, men må samtidig planlegge den nye vegen slik at den oppftller gjeldende regler for vegbygging. Tingvoll kommune sier i Statens vegvesens referat at : Kommuneplanen skal revideres kommende år, og planprogram legges ut på høring nå på nyåret. Det kan da fremmes innspill om alternativ vegtrase. Dette betyr at Tingvoll kommune har innsett at overordnet plan, konsekvensutredninger, kommuneplan og ny reguleringsplan og vegtrase må forankres gjeldende lover og forskrifter. Det er derfor ikke grunnlag for at Statens vegvesen skal ta utgangspunkt i reguleringsplan for Med vennlig hilsen. Toril M. 0. Meisingset I bk.j2, k(2å-tqa, il Tro/d Str nd