TRENER- OG LEDERROLLEN TRENER 1

Transkript

1 TRENER- OG LEDERROLLEN TRENER 1

2 INNLEDNING Hvem er spillet til for? Dette er og blir det sentrale spørsmålet for alle som arbeider med idrett, og er et som det kan være nyttig å komme tilbake til med jevne mellomrom. Svaret gir seg selv. All idrett er vokst frem fra selve aktiviteten, altså med utgangspunkt i de som utøver idretten. Senere er det vokst frem et apparat og en organisasjon rundt aktiviteten, og derigjennom nye roller som trener, dommer, administrator osv.. Det er på sin plass å se på om disse rollene, som egentlig skulle være støttefunksjoner for aktiviteten, i stedet er blitt premissgivere. Det kan være grunn til å spørre om aktiviteten i for stor grad legges til rette for at støttefunksjonene skal få tilfredsstilt sine forventninger i forhold til at utøveren skal få tilfredsstilt sine. Hvis vi ser på internasjonal profesjonell idrett er det mindre tydelig hva som er utgangspunktet for virksomheten. Visse idretters appell til befolkningen har gjort dem til en del av underholdningsindustrien, som film, musikk osv. Da blir det vanskeligere å hevde at formålet med virksomheten er å tilfredsstille utøverens forventninger. De færreste vil hevde at formålet med en film er å tilfredsstille skuespillerne. HVILKE AKTØRER HAR FORVENTNINGER KNYTTET TIL BARNE- OG UNGDOMSIDRETTEN? For å få et klarere bilde av om det er utøverens premisser som blir lagt til grunn for aktiviteten er det nødvendig å se hvilke roller som finnes i idretten, og hvilke forventninger de forskjellige aktørene har. De aktørene som hver for seg og sammen har forventninger til barne- og ungdomsidretten er: Spillere Treneren/Lederen Klubben Foreldrene Ishockeyforbundet og Idrettsforbundet Samfunnet Til en viss grad vil disse aktørenes forventninger være sammenfallende, men på mange områder vil vi kunne se at forventningene kan være i konflikt med hverandre. Det mest åpenbare eksempelet er den ambisiøse trenerens forventning om å vinne flest mulig kamper og den mindre dyktige spillerens forventning om å få spille. Samme type konflikt kan vi finne på flere nivåer mellom disse aktørene, som alle i større eller mindre grad har innflytelse på hvordan aktiviteten drives. 2

3 Gruppeoppgave: Roller og forventninger i barne- og ungdomsidretten. 1) Diskuter hvilke forventninger de forskjellige aktørene i barne- og ungdomsidretten kan tenkes å ha til virksomheten: Spillere Treneren/Lederen Klubben Foreldrene Ishockeyforbundet og Idrettsforbundet Samfunnet 2) Gjør nå en sammenligning av de forskjellige aktørers forventninger til barne- og ungdomsidretten, og finn frem til hvilke interesser som er sammenfallende og hvilke som er i konflikt med hverandre. 3) Diskuter hvilken innflytelse de forskjellige aktørene har på hvordan virksomheten drives. ROLLENE a) Spilleren Spilleren er utgangspunktet for aktiviteten, men vi behøver ikke tenke lenge før vi skjønner at de forskjellige spilleres forventninger ikke er identiske. De vil variere både med alder og nivå, men alltid med utgangspunkt i den enkeltes individuelle behov. For denne diskusjonens vedkommende konsentrerer vi oss om barne- og ungdomsidretten. Det er gjort mye forskning på hvilke behov barn ønsker å få tilfredsstilt gjennom sin idrettsaktivitet, og stikkordsmessig kan vi samle dem under disse overskriftene: 1) Mestring og prestasjon 2) Sosialt samvær og tilhørighet 3) Spenning 4) Anerkjennelse og suksess 1) Mestring og prestasjon De spillerne som har dette som dominerende årsak til å være med ønsker først og fremst å bli gode til eller flinkere til å spille ishockey. De kjenner tilfredsstillelse når de har lært seg en ny teknikk og ønsker stadig å lære mer. De ønsker: Å forbedre ferdighetene sine Å lære nye ting Å bli gode til å spille ishockey Å vinne 3

4 2) Sosialt samvær og tilhørighet De spillere som dette er viktig for ønsker å knytte personlige vennskskapsforbindelser med andre spillere og ledere. De ønsker å bli akseptert som en del av gruppen, liker å bli satt pris på av andre spillere og liker å ha det gøy sammen med andre. Disse spillerne liker: 3) Spenning Å skape vennskapsforbindelser Å gjøre ting sammen med venner Sosiale tiltak (turer etc.) Spillere som har et stort behov for spenning vil at ishockeyen skal gi dem nye og spennende sanseopplevelser. De vil gjerne oppleve noe nytt, og liker variasjon, konkurranser og leker. De setter pris på: Spenningen i stafetter, konkurranser og spill Å gjøre nye øvelser Følelsen av f.eks. å gå fort på skøyter 4) Anerkjennelse og suksess Spillere med sterkt behov for anerkjennelse ønsker å få ros for de ting de lykkes med. De vil gjerne ha belønning og premier og vil gjerne bli kjente. De liker: Anerkjennelse fra trenerne Anerkjennelse fra foreldre og tilskuere Å få premier, diplomer og lignende Noen av disse behovskategoriene overlapper hverandre, og for den enkelte vil det være en kombinasjon av dem som er styrende. Denne blandingen av behov kan være og er forskjellig fra person til person også blant de yngste. Der en spiller for eksempel først og fremst er drevet av ønsket om spenning kan en annen være mest opptatt av å være sammen med de andre på laget, og å føle seg som en del av gruppa. b) Treneren Treneren er den mest sentrale person i spillerens idrettsaktivitet, og har derfor stor makt og stort ansvar. Trenerens opptreden og de valg han gjør vil være helt avgjørende for om spillernes behov blir tilfredsstilt. Men treneren har også sine behov og forventninger til sitt eget engasjement. Hva driver treneren? Hvis vi skal generalisere kan vi dele ledere/trenere inn i tre hovedgrupper. Igjen er inndelingen svært grov og upresis, men den sier noe om hvilke egenskaper som kan tenkes å dominere hos forskjellige typer ledere/trenere: 4

5 1) Den selv-orienterte Han er først og fremt interessert i å få anerkjennelse, og er mer opptatt av å tilfredsstille sine egne behov enn spillernes. Han er leder i håp om personlig triumf og ros, og ønsker å bli sett opp til, i stedet for å oppleve tilfredsstillelsen av å hjelpe andre og se disse utvikle seg og vokse. 2) Den fag-orienterte Han er utelukkende opptatt av å gjøre spillerne best mulig, og vil som trener være opphengt i tekniske og taktiske detaljer. Hans prioritet vil være å gjennomføre det sportslige opplegget til punkt og prikke. 3) Den sosialt orienterte For ham er det viktig å skape vennskapsforbindelser innenfor laget, å dele ting med andre, og å gi spillerne følelse av tilhørighet. Som instruktør vil han legge vekt på å ha det moro og jobbe sammen, mer enn den idrettslige læringen. Han trives sammen med spillerne. Dette blir nesten karikaturer, men elementer av disse egenskapene kjenner vi igjen hos oss selv, eller i hvert fall hos en annen leder eller trener. Summeoppgave: Notér de tre mest negative egenskapene som du har opplevd hos en trener, lærer, sjef el.l. Det finnes mange former for lederskap. Hvilken form for lederskap den enkelte benytter vil delvis være styrt av vedkommendes personlighet, og delvis være situasjonsbestemt. Hvilken type lederskap som egner seg i hvilken situasjon kan være gjenstand for diskusjon, men det er viktig at lederen selv er bevisst på hvordan de forskjellige typer lederskap virker, og er i stand til å utøve den form for lederskap som egner seg best i den gitte situasjon. Samtidig er det jo slik at vi ikke er kameleoner, og vår personlighet vil skinne igjennom. Et godt råd er å bli klar over sine egne mer og mindre sterke sider, og å forsøke å benytte seg av de sterke sidene ved ens personlighet. Tradisjonelt har man skilt mellom tre hovedretninger av lederskap: Autoritært lederskap Demokratisk lederskap La-skure lederskap (laissez-faire) 1) Autoritært lederskap Er den eneste autoritet Holder streng disiplin Leder ved hjelp av makt Er vanligvis firkantet Kommuniserer vanligvis én vei 5

6 Autoritært lederskap er effektivt, det kastes bort lite tid på diskusjoner og forklaringer, og gir vanligvis gode resultater. Effektiviteten i gruppa vil imidlertid synke dramatisk når lederen ikke er tilstede, og prestasjonene blir derfor svært lederavhengig. 2) Demokratisk lederskap Oppmuntrer til forslag og råd fra deltagerne Håndhever disiplin etter at regler er fastsatt Lytter til fornuft Utviser fleksibilitet For å rydde en vanlig misforståelse av veien så innebærer ikke demokratisk lederskap at lederen ikke leder og tar avgjørelser. Forskjellen fra autoritært lederskap er i hvilken grad gruppa selv får delta i beslutningsprosessen. Demokratisk lederskap er tidkrevende, og forutsetter at lederen har god innsikt og kan redegjøre for de valg og avgjørelser han tar. Vellykket demokratisk lederskap gir god effektivitet, og prestasjonene vil ikke i samme grad avhenge av lederens tilstedeværelse. 3) La-skure lederskap Gir deltagerne meget frie tøyler Følger vanligvis ikke et fast mønster Øver liten direkte innflytelse Interesserer seg lite for disiplin Søker lederstøtte fra andre La-skure lederskap blir bare effektivt dersom det i gruppa finnes ledere som fyller lederskapstomrommet. Slikt lederskap kan stimulere ansvarsfølelsen hos deltagere i gruppa, men vi vil ikke anbefale at man har denne formen for lederskap som grunnleggende filosofi. Forskning viser lavere effektivitet i gruppa under la-skure lederskap i forhold til både demokratisk og autoritært lederskap. Individuell oppgave: Hvis vi tenker oss disse tre lederskapsformene langs en akse, der autoritært og la-skure lederskapet befinner seg i hvert ytterpunkt, og demokratisk lederskap i midten, hvor er ditt utgangspunkt som leder? La-skure Demokratisk Autoritært 6

7 Dette vil bare være utgangspunktet for ditt lederskap. For å illustrere hva vi mener med situasjonsbestemt lederskap skal vi gjøre følgende oppgave: Gruppeoppgave: Lederskap. Hvilken type lederskap ville du benytte deg av i disse situasjonene: Foreldrene 1) Du skal organisere en gøy-aktivitet for G12-laget. 2) Du skal lede G15-laget i kamp. 3) Du skal ha foreldremøte på LP10 for å gjennomgå sesongplanen. 4) Du skal ha presentere spillesystemet for juniorlaget. Trenerbegrepet er heller ikke entydig, og som trener må du være forberedt på å bekle flere roller. Her er eksempler på hvilke roller du kan tenkes å måtte inneha: Tilrettelegger og igangsetter Lærer/instruktør Surrogatpappa støttekontakt Rollemodell forbilde c) Foreldrene Foreldrene vil ofte være de som har tatt initiativet til at barnet driver idrett, og til og med svært styrende i forhold til hvilken idrett barnet skal delta i. Dette innebærer nødvendigvis at foreldrene ofte har et sterkt engasjement, og som gruppearbeidet har vist kan det godt tenkes at foreldrenes forventninger kan stille trenere og ledere overfor store ufordringer. Vi skal ikke problematisere foreldrerollen, men det er ikke til å komme fra at mange opplever enkelte foreldres engasjement som vanskelig. Blant de klassiske problemer som går igjen er disse: Overdrevne ambisjoner på vegne av sønn/datter Dirigering fra tribunen Dømming fra tirbunen Coaching i bilen eller ved middagsbordet Viser uønsket holdning til dommer, trener, motstander etc. Illojalitet mot trener Setter personlige mål fremfor lagets mål Kritiserer øvelser, spillervalg, taktikk osv., osv. Foreldrene er i utgangspunktet en ressurs, og det er all grunn til å arbeide for et tilfredsstillende samarbeide med dem. Samtidig er det nødvendig å klargjøre rollene rundt 7

8 lagets virksomhet. Det kan derfor være fornuftig å holde et møte tidlig i sesongen der disse spørsmålene blir avklart, og der man kanskje kan komme frem til felles kjøreregler. Foreldrene både kan og må involveres i de praktiske rollene rundt driften av et lag, så som kjøring til bortekamper, oppgaver rundt kampavvikling, skaffe dugnader etc.. Jevnlige møter der foreldrene får en redegjørelse for hva som blir gjort på den sportslige fronten kan være nyttig, om ikke annet så som lynavleder. Det er allikevel viktig å holde en stram regi på eventuelle slike møter, slik at de ikke ender med ørkesløse diskusjoner om hvem som burde ha spilt hvor mye osv. Vi ønsker at foreldrene skal Støtte Oppmuntre Motivere Være der Det er en utfordring for mange foreldre å få la barnet drive sin idrett i fred. Balansen mellom interessert støtte og oppmuntring på den ene siden, og innblanding og forventningspress på den andre siden kan være vanskelig, særlig fordi foreldrene jo i de aller fleste tilfeller opptrer i beste mening. Det er interessant å merke seg at i en undersøkelse gjort av Olympiatoppen svarer alle de utøvere som er nådd langt i idretten at de ikke har følt forventninger fra sine foreldre i forhold til idrettsutøvelsen sin. Vår oppfatning er at det ligger en stor oppgave i å utdanne en del foreldre. Spesielt synes mange å overdrive betydningen av både å spille og å vinne kamper i forhold til hva som er gunstig for spillerens utvikling. d) Klubben Klubben er i bunn og grunn en sammenslutning av mennesker som har kommet sammen for å drive idrett. Etter hvert som disse sammenslutningene er blitt større og mer formalisert vil det i klubben mer eller mindre bevisst ha blitt utviklet en kultur, i denne sammenheng definert som et sett med verdier som klubbens medlemmer har felles. Som del av denne kulturen kan det ligge både uttalte og uuttalte mål. Det vil være store forskjeller fra klubb til klubb på hvor bevisst klubben er på innholdet av sin kultur og på hvilke mål virksomheten skal nå. Enkelte klubber har gjennomarbeidede planer med definerte mål og strategier, mens andre er betydelig mer flytende i sin tilnærming. Eksempler på forhold som klubben bør ha en klart formulert policy på er: Flytting av spillere mellom aldersklasser. Topping. Forholdet til andre idretter. Mengde av aktivitet på forskjellige nivåer. 8

9 e) Idretten (les NIF og NIHF) På samme måte som klubben er en sammenslutning av sine medlemmer, er forbundet en sammenslutning av klubber. Idrettsforbundet er en sammenslutning av de forskjellige særforbundene. Gjennom å opprette slike organisasjoner ønsker klubbene (henholdsvis forbundene) blant annet å etablere felles retningslinjer for sin virksomhet. Norges Idrettsforbunds Barneidrettsbestemmelser og Norges Ishockeyforbunds Policydokument er eksempler på hvordan klubber og forbund i fellesskap gjennom disse organisasjonene har klargjort sine forventninger til barne- og ungdomsidretten. Gruppeoppgave: NIHF s policydokument 1) Et av hovedmålene i Policydokumentet er å redusere frafallet. Et viktig virkemiddel er å sikre at alle får spille tilnærmet like mye dvs. unngå «topping». Diskuter hvilke tiltak som kan settes i verk for å få til dette. 2) Ordningen med utvisning for resten av kampen ved annen gangs utvisning på grunn av boarding, slashing, charging, cross-checking, albuetackling, farlig spill med høy kølle, usportslig opptreden ble iverksatt som alternativ til forbud mot kroppstacklinger for å hindre skader/farlig spill. Diskuter erfaringer med denne ordningen, og diskuter et eventuelt forbud mot kroppstacklinger i visse aldersgrupper. 3) Diskuter hvilke tiltak som kan gjøres på klubbnivå for å sikre at intensjonene i Policydokumentet blir ivaretatt. 9

10 f) Samfunnet Vi kan tydelig se at samfunnet anser idrett som viktig. Det brukes store beløp til bygging og drift av idrettsanlegg og til å tilrettelegge for idretten, selv om idretten, som mange andre særinteresser, mener seg berettiget til betydelig mer støtte. Hvorfor investerer samfunnet i idretten? Hva er det samfunnet ønsker å oppnå? Samfunnet, enten det defineres som det norske samfunnet, eller som menneskeheten, er tjent med visse retningslinjer for hvordan forholdet mellom menneskene skal være. Disse retningslinjene er delvis definert gjennom lovverk, og delvis overføres de som del av den kultur den enkelte er vokst opp i. Som kjent er de forskjellige religioner sterke aktører i denne prosessen, selv om man ved nærmere studium vil finne at de forskjellige religioners krav til mellommenneskelig samvær (etikk) er nokså like. Idretten spiller også en rolle i å videreføre verdier og kultur til neste generasjoner, jfr. introduksjonen av idrett på engelske kostskoler på 1800-tallet, som var fødselen av den moderne idretten slik vi kjenner den i dag. Blant de verdier idretten tilstreber å utvikle er: Samarbeide teamwork å ta hensyn Disiplin Respekt Mestring og selvtillit Spenning Sammenhengen mellom nedlagt arbeide og oppnådd resultat Fair play Dette er verdier som anses positive for samfunnet og for utviklingen av det enkelte individ. På mange måter er idretten konservativ i sitt verdisyn. Idrettens bestrebelser for å holde på fair play er et eksempel på dette. Tendensen i dagens samfunn synes å være at det er viktigere å være smart enn å gjøre det rette, m.a.o. at det er greit å jukse, bare det ikke blir oppdaget. Tenk for eksempel gjennom hvilke egenskaper som skal til for å lykkes i TV-serien Robinson, og se i hvilke grad disse egenskapene stemmer overens med verdiene som er nevnt over. 10

11 HVORDAN SKAPE ET KLIMA SOM ER GUNSTIG FOR LÆRING OG UTVIKLING? NIHF s Policydokument definerer noen mål for hva som skal prege vårt miljø: Trivsel, trygghet, tilhørighet, respekt, toleranse. Stimulere sosiale, tekniske, fysiske og taktiske basisferdigheter. Inkludering og langsiktig utviklingsperspektiv fremfor ekskludering og kortsiktig resultatperspektiv, samtidig som aktiviteten skal ivareta behovet for motivtilfredsstillelse her og nå. Aksept for at det å spille ishockey har en verdi i seg selv. Alle har behov for tilhørighet, særlig barn og ungdom. Det er viktig at treneren sørger for at miljøet i klubben er slik at alle føler seg velkomne og "hører til" i laget. Om spillere føler seg ønsket og trygge på omgivelsene, vil de utvikle en indre motivasjon for trening og sjansen for at de vil fortsette i klubben øker. Sosiale aktiviteter, der andre egenskaper enn ishockeyferdighetene blir viktige kan også bidra til at alle får respekt og blir verdsatt i gruppa. En undersøkelse har vist at trenere i lagidretter bruker 80% av tiden på 20% av spillerne. Vær derfor bevisst på at du har kontakt med alle spillerne med jevne mellomrom. Riktignok vil den enkeltes behov for kontakt variere, men selv etablerte spillere har behov for direkte kontakt med treneren. For en miniputtspiller kan det være nok at treneren snakker til vedkommende for å gi ham lyst til å komme på neste trening. En annen faktor er at trygghet i seg selv skaper bedre læringsklima. Med tryggheten følger at spillerne ikke er redde for å dumme seg ut for resten av gruppa, og det blir lettere å prøve på nye ting selv om man ikke behersker dem så godt til å begynne med. Det er en balansegang mellom det å lykkes og det å gi utfordringer. Ikke alle takler utfordringer like bra som andre. Noen utvikler angst selv ved den minste ting som de ikke behersker 100%, mens andre kjeder seg om de ikke får nok utfordringer. Derfor er det en utfordring for en trener å la spillerne få lov til å prøve og feile. Treningene bør være av en slik art at de gir utfordringer til alle. Dette kan selvsagt være vanskelig, men ved å stille større krav til en god spiller kontra en mindre god, vil også gjennomføringen av øvelsen gi utfordringer som blir tilpasset nivå. Grupper og hvordan de fungerer har vært gjenstand for betydelig forskning, og det er nyttig for oss som trenere å kjenne til de vanligste mekanismene. Samtidig som vi skal utvikle det enkelte individ må vi jobbe med utviklingen av gruppa, ikke bare fordi det er gruppa sammen som skal prestere, men fordi klimaet i gruppa vil ha avgjørende betydning for det enkelte individs utvikling. Verken grupper som er for løst sammensatt eller grupper der bindingene er for faste er gunstige for individuell idrettslig eller menneskelig utvikling. I alle grupper finner en personer med forskjellige egenskaper: klovnen, den kritiske, den stille og tilbaketrukne, treningsnarkomanen osv. Alle disse krever ulik behandling, men det er viktig at den enkelte blir akseptert som den han/hun er. I gode grupper er dette et kjennetegn. 11

12 Et av de vanligste problemer i grupper er nettopp isoleringen av et enkeltmedlem gjennom mobbing, erting, utfrysing eller til og med fysisk vold. Det er nødvendig at trenere og ledere er oppmerksom på slike tendenser. Ofte kan det skje i det skjulte, eks. i dusjen eller garderoben når ingen voksne er tilstede. I slike tilfeller er det nødvendig at det reageres tydelig og bestemt fra trener og leders side. Konflikter for øvrig er helt normalt i nesten alle grupper, og behøver slett ikke være negative, så lenge de blir behandlet på riktig måte. Vær oppmerksom på signaler som kan tyde på en potensiell eller reell konflikt, og ta saken opp på et tidlig stadium. Alle involverte må komme til orde, og det er viktig at trener/leder ikke tar parti, men forsøker å se på konflikten som en prosess som kan knytte gruppa sterkere sammen dersom man kommer frem til en løsning. Konfliktløsning virker ofte positivt på miljøet i gruppa. En del unødvendige konflikter oppstår fordi gruppa ikke har et godt nok system å jobbe etter. Med system menes i denne sammenheng et sett retningslinjer som gruppa er enige om, og som skal styre hvordan gruppa skal opptre internt. Det kan gjelde alt fra fremmøte på trening til regler om bruk av snus eller enighet om at dommeravgjørelser skal aksepteres. Viktig er at alle i gruppa er innforstått med reglene, og at brudd på dem får en eller annen konsekvens. En nyttig prosess er å utarbeide dette systemet sammen med gruppa. 12

13 Gruppeoppgaver og rollespill: Dilemmaer 1. Du har latt dine to målvakter spille annenhver kamp hele sesongen selv om den ene er en god del bedre enn den andre. Neste kamp er mot erkerivalen og det er din svakeste målvakts tur til å stå i mål. Onsdag i kampuken ringer denne målvakten deg og melder forfall til dagens trening fordi han har for mye lekser. Senere samme kveld (etter treningen) ringer faren til lagkapteinen og argumenterer for at den beste målvakten må få stå i mål. Skriv ned argumentasjonen fra begge sider. Gjennomfør deretter telefonsamtalen. 2. I din klubb har dere en 15-åring som er klart bedre enn sine jevnaldrende. Som trenerkoordinator i junioravdelingen har du i samråd med spilleren bestemt at spilleren skal trene og spille med juniorlaget. Dette gjør at G15-laget blir betydelig svakere enn det kunne ha vært, og muligheten for å forsvare NM-seieren fra G14- klassen i fjor er mye mindre. Treneren for G15-laget ber om et møte med deg for å diskutere hvor gutten skal spille og trene. Skriv ned de argumentene som blir brukt i diskusjonen. Gjennomfør deretter møtet. 3. På ditt G13-lag spiller to av dine 20 utespillere også fotball i den lokale klubben. Når den andre serierunden for ditt ishockeylag står for døren viser det seg at den kolliderer med kretslagstreningen i fotball, dit to av dine spillere er innkalt. De er dessuten dine to beste spillere. Faren til den ene av spillerne ringer deg og forteller at hans sønn ikke vet hvordan han skal forholde seg, og han spør deg hva du mener. Skriv ned de argumentene som blir brukt i diskusjonen. Gjennomfør deretter samtalen. 4. Du er trenerkoordinator i klubben din, der dere har retningslinjer for hvordan treningen skal foregå på de forskjellige alderstrinn. Underveis i sesongen ser du at treneren for G13-laget bruker mye tid på trening av Power Play-formasjoner, og du ser i kampene at det er de samme 6-7 spillerne som spiller Power Play hele tiden, og laget scorer på ca. 50% av sine Power Play. Du bestemmer deg for å ta dette opp med treneren. Skriv ned argumentene som blir brukt i diskusjonen, og gjennomfør samtalen. 5. Som trenerkoordinator er du tilstede på en av din klubbs G14-lags kamper. Da ser du lagets beste spiller tackle en motstander i ryggen slik at motspilleren må forlate kampen. Etterpå viser det seg at spilleren ikke er alvorlig skadet og trening- og matchklar allerede dagen etter. I den uryddige situasjonen som oppstår ser du at det er en annen og svakere spiller som blir vist ut. Ditt lags kaptein gjør tilsynelatende sin trener oppmerksom på feilen, men du oppfatter det slik at treneren ber kapteinen om ikke si fra til dommeren at feil spiller ble utvist. Kampen ender med seier til din klubbs lag, og seiersmålet scores av spilleren som skulle hatt disiplinærstraffen. Du bestemmer deg for å ta opp saken med din trener. Skriv ned begge parters tenkelige argumentasjon, og gjennomfør diskusjonen mellom de to. 13