KJØPESENTER OG SENTRUMSUTVIKLING

Transkript

1 KJØPESENTER OG SENTRUMSUTVIKLING Sentrumskonferansen 2012 Trondheim Morten Ragnøy Ednes 1

2 Norsk Form Stiftelsen for design og arkitektur i Norge * Norsk Form er en formidlings- og prosjektbasert organisasjon som jobber i feltene arkitektur, design og byutvikling. * Privat stiftelse opprettet av Kulturdepartementet i * Finansiert gjennom offentlig støtte og prosjektmidler fra offentlige og andre instanser. * Tverrfaglig stab av 27 ansatte. 2

3 Stiftelsen Norsk Form skal: * i et bredt samfunnsmessig perspektiv øke forståelsen for arkitektur og design. * arbeide for kvalitet og nytenkning i utviklingen av omgivelser og produkter. * arbeide for å styrke faglig og tverrfaglig samarbeid, formidle kunnskap og gi råd overfor publikum, fagfolk, myndigheter, næringsliv og utdanningsinstitusjoner. 3

4 Bylab, kompetansesenter for by- og stedsutvikling. * Bylab skal arbeide for et inkluderende lokalmiljø, ved å styrke kommunenes kunnskap og bevissthet om by-,stedsutvikling og hverdagsarkitektur. * Bylab skal bruke erfaringsbasert kunnskap om omgivelser, som grunnlag for å bidra til økt kompetanse i offentlig og privat planlegging. * Bylab skal utvikles som kompetansesenter for by- og stedsutvikling med vekt på forholdet mellom fysisk form og sosialt miljø. 4 Giambattista Nollis kart 1784

5 Noen påstander om varehandel og byutvikling Handel har en fysisk dimensjon og et innhold. Handel har formet verden og verdens kulturer mer enn noe annet. Denne tendensen blir bare sterkere. Vareomsetning er sterkt tilknyttet perspektiver som globalisering, kulturutveksling, migrasjon, bærekraft, osv. Detaljvarehandel har alltid vært tilknyttet byene og således alltid vært en vesentlig del av bykulturen og byutviklingen. Detaljvarehandelen speiles av samfunnsutviklingen generelt, vice versa. Detaljvarehandelen omfattes av hverdagsarkitektur. Det fysiske rom vi beveger oss i hver dag. Detaljvarehandelen påvirker i vesentlig grad våre hverdagslige omgivelser og hvordan vi innretter våre liv, vice versa. Det og der vi handler sier mye om hvem vi er, ønsker å være og er tett på vårt mest intime og påvirker således omgivelsene ved sosial kommunikasjon. 5

6 Det hele henger sammen. Det har det alltid gjort Marcus Aurelius Antoninus Augustus (keiser år ) I ettertiden kjent som Elagabalus - merket i historien over alle andre grunnet sitt unevnelige vemmelige liv. I sin samtid mest legendarisk for å bære kinesisk silke fra ytterst til innerst. Dette skapte mote i overklassen og økte silkehandelen med Kina. Romerne visste om kinesisk silke, men ikke hvor Kina var. Lawrence Alma- Tadema: The Roses of Heliogabalus

7 Historisk oversikt Kaupang, Skiringssal, Tjølling, Vestfold 7

8 Antikken I Hellas foregikk handelen på agoraen, en offentlig plass omkranset av de viktigste offentlige bygg i bystaten. Ved forumene, i Roma, ble det lagt vekt på flerfunksjon. De viktigste offentlige, religiøse bygningene, samt boliger dannet rammen rundt handel og møteplasser. Forum Trajani, Roma 8

9 Middelalderen Butikkene var en del av bygninger med flere funksjoner. De ble for eksempel lagt i første etasje i rådhus. Senere ble de lagt i første etasje i egne markedshaller, der laugene holdt til i andre etasje. Handelen foregikk også i hovedgatene og på de viktigste plassene. Handel tilknyttet festivaler, markedsdager og markedsplasser, også med andre innslag, underholdning, osv. Flere norske byen heter Kaupang (er) kjøpsted. Markedsplassen Ringen i Breslau 9

10 Den europeiske gaten I Europa skilte etter hvert butikkene seg fra eksklusive steder og ble anlagt i gaten. Laugene regjerte fremdeles omsetningen og butikkene ble organisert etter varetype. De første butikkene så ut som kiosker, som stengte for natten med trelemmer. Med vindusglasset kom muligheten for vindusutstilling, men først og fremst muligheten for at handelen kunne foregå inne i butikken. I 1840 kom teknologien som gjorde det mulig å produsere store vindusglass. Paris 1845 lov om at alle gater skal ha fortau. Gater i Paris ble fra 1881 opplyst med elektrisk lys. Byene ble tryggere. Asprey s New Bond Street 10

11 Arkaden Arkadene er et viktig paradigme og høydepunkt i detaljvarehandelens historie. Første virkelig planlagte sentra for shopping. Først i Paris og London. Butikker ble anlagt i smug og bakgårder som forbandt to travle gater. Overdekket av glasstak som ga naturlig lys, men skjermet for støy og vær utenfor. Her kunne folk sosialisere og spasere, uforstyrret og trygt. Arkadene var blant de første allment tilgjengelige offentlige rom i europeiske storbyer Glavnyi Universalnyi Magazin (GUM), Røde plass, er den største. Før revolusjonen 1917 bestod den av 1200 forskjellige butikker. GUM, Moskva 11

12 Magasinene La bakgrunnen for moderne varehandel. Varene ble fremvist i store åpne rom under ett tak. Stort og variert vareutvalg, lave priser og små marginer på profitt. Lite kjøpepress. Kundene var velkomne til å gå rundt å vurdere varene. Innførte faste priser. Innførte prinsippet om å kunne bytte varer. Innførte salg på varer. Henvendte seg til flere sosiale lag. Tvang frem mer spesialiserte småbutikker og ofte i tillegg mer eksklusive. Le Bon Marché, Paris 12

13 Magasinenes arkitektur Jern, stål og glasskonstruksjoner gjorde det mulig med store utstillingsrom. Naturlig belysning i sentralrommet fra store åpninger i tak. Store åpninger i fasaden skapte utstillingsvinduer, lys inn og lys ut på gaten. Store bygninger, mange etasjer. Hengende fasader synliggjorde spektakulære konstruksjoner. Teknologiske nyvinninger som heis og rulletrapp gjorde vertikal bevegelse lettere og brukte det som et blikkfang. Carson Pirie Scott, Chicago

14 Kjedebutikker Kom på slutten av 1800-tallet. Utgangspunktet var utvikling av infrastruktur og logistikk, som gjorde det mulig å frakte varer raskt fra sentrale lagre til et nettverk av små butikker. Kjedebutikkene er sentrale for etablering av kjøpesentre og i dag er konseptet totalt dominerende. Utgangspunktet var nasjonale kjeder, som så har blitt internasjonale. Disse har satt en standard for kjedebutikkenes interiør og eksteriør. Første Liptonbutikk, Glasgow 14

15 Kjedebutikker NKL ble grunnlagt Først på selvbetjening og første stormarked. På 60-tallet kom Domus, EPA og Irma - svenske og danske butikkkjeder på det norske markedet. Norge har nå de fire store, som totalt dominerer omsetningen av detaljvarer (mat). 15

16 Kjøpesenter Core Spacific City, Tapei, Taiwan 16

17 Kriterier for kategorisering av kjøpesentre * Nedslagsfelt regional, distrikt, lokal. * Lokalisering- i byen, utenfor byen, transformerte industriområder. * Størrelse handelsområder, åpne kjøpesentra, gågater, bysentrum, til den enkelte butikk der det omsettes varer. * Fysisk form For eksempel mellom åpne eller lukkete sentre, naturlig eller kunstig opplyst, reelle gater eller liksom gater, osv. * Riktig blanding av leietakere Riktig blanding av butikker og evt. kombinasjoner med andre funksjoner. * Henvendelse Kjøpesentrene er designet med tanke på å tiltrekke seg bestemte kundegrupper. 17

18 Kjøpesenter Kjøpesenteret er et resultat av at detaljvarehandel og bysentrum har skilt lag. Detaljvarehandel er ikke lenger nødvendigvis lokalisert i sentrum eller nær der folk bor. Utbyggingen av infrastruktur og økt mobilitet medfører at sentrum svekkes som fokalt punkt. Dette gjør at byens hierarki svekkes og hele regioner blir åpnet opp for utbygging. Et steds sentralitet blir ikke bare bestemt i forhold til det gamle bysentrum, men også ut fra forhold til andre attraktive steder med sterk identitet. 18 Meadowhall, Sheffield, UK

19 Kjøpesenter i sentrum Oppstod paradoksalt i tilknytning til den urbane renessansen på 80-tallet. Første generasjon var kopier av sentre i utkanten. Store monolitter som lukker seg mot gatene med blending av åpninger eller stengte fasader. Dukket gjerne opp i nærhet til gågateområder eller kollektivknutepunkt. Detaljvarehandelen i gaten ble mer eksklusiv for å ta opp konkurransen eller butikker gikk konkurs og etterlot seg tomme lokaler. Andre generasjon er mer tilpasset byens struktur i form av åpne sentre og de har en mer variert bygningsmasse og en høyere frekvens. The Bullring, Birmingham,

20 Hva skal til i et levende sentrum? Strøget, København 20

21 Detaljvarehandel er et instrument i å forsterke det offentlige rom. Trafikk og bruk av gatene 24 timer i døgnet. Korte kvartaler for å øke frekvensen av gater og muligheter. Mix av forskjellige bygninger hva gjelder forfatning og alder. Synkronisert varehandel. Levende fasader på grunnplan. En høy befolkningstetthet. God kollektivdekning. Tilrettelegging for gående og syklende. God tilgjengelighet for privatbiler og varelevering. Aktive og fleksible grunneiere. 21 Skreddergården, Akersgata, Eiendomspar

22 Hva er et dødt sentrum avhengig av? Monofunksjonelle distrikt (tradisjonell arealplanlegging). Ensidig bruk. Manglende fleksibilitet. Barrierer og grenser. Døde fasader. Lav frekvens. Mangel på offentlige møteplasser. Manglende kollektivtrafikk. Manglende tilrettelegging for gående og syklende. Flere tomme lokaler som smitter. Inaktive gårdeiere. 22 Jessheim storsenter

23 Fra gågater til handlegater. Gågaten ble brukt som en kommersiell strategi for økt handel i sentrum. Utgangspunktet er attraktivitet og sentralitet. En handelsgates suksess er avhengig av branding, på lik linje med kjøpesenteret. Fokus på mote og spesialbutikker, fremfor dagligvarehandel. Tydelige territoriale strategier, som belegning, fontener, planter, sykkelstativer, salgsboder, utekafeer, osv. Utydelig skille mellom det offentlige og det private rom. Kjøpesentres strategi for design og romlig organisering er rådende. Byens autentisitet kan svekkes. Lilla torget, Malmö 23

24 Noen ord om synkronisering Hverdagslivet har i seg selv en regelmessig rytme. Et eksempel på synkronisering er hvordan bussruter er tilpasset skoletider og arbeidsliv. Dette kan utnyttes kommersielt. Kommersielle aktiviteter blir lagt til og koordinert med en allerede eksisterende rytme på stedet. Dette segmentet er i ferd med å bli tatt over av såkalte Hosted Markets, aktiviteter som har i seg muligheter for annen kommersiell virksomhet. Synkronisering betyr også at byens rom kan ha skiftende aktiviteter i løpet av et døgn. Synkronisering er et mulig grep for å få til 24-timers byen. Oslo Lufthavn Gautefall. Telemark. Sportsbutikk med stort utvalg av Lego 24

25 Er sentrum lite attraktivt vil flere handle her: 25