SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 12/17

Transkript

1 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 12/17 Dok.nr: 37 Arkiv: FE-143 Saksbehandler: Raina Kristensen Dato: BYPLAN SORTLAND - MERKNADSBEHANDLING ETTER HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 054/15 Formannskapet INNSTILLING 1. Sortland formannskap vedtar Byplan Sortland Blåbyen med de endringer som er fremkommet etter merknadsbehandling. Nytt planforslag sendes ut på ny høring og legges ut til nyttoffentlig ettersyn i minimum 6 uker. 2. Vedtaket er hjemlet i plan- og bygningslovens Høring av planforslag FORMANNSKAPET FS-054/15 BEHANDLING I MØTE Forslag fra FRP, v/john Hempel: «1. Næringsareal N20 flyttes til vest for RV 85 mellom fergekai og Sortlandsbrua. Dette næringsarealet sees i sammenheng med regulering av RV 85 og kryss til Strand boligfelt. 2. Håndtverkeren Kvartal 12 «Håndtverkeren» avsettes ikke til bevaring i denne planen.» Forslag fra SV, v/trygve Lampe: «Rødskolen gis lokalt vern. Vernestatusen kan vurderes dersom det er behov for dette arealet som del av en helhetlig utvidelse av VGS. Dette forutsettes avklart innenfor en 4 års periode. Etter 4 år vil Rødskolen igjen ha status som lokalt vernet bygning.» Rådmannens innstilling og forslagene fra FRP og SV ble enstemmig vedtatt.

2 VEDTAK: 1. Sortland formannskap vedtar Byplan Sortland Blåbyen med de endringer som er fremkommet etter merknadsbehandling. Nytt planforslag sendes ut på ny høring og legges ut til nyttoffentlig ettersyn i minimum 6 uker. 2. Vedtaket er hjemlet i plan- og bygningslovens Høring av planforslag I tillegg ble det vedtatt: -Næringsareal N20 flyttes til vest for RV 85 mellom fergekai og Sortlandsbrua. Dette næringsarealet sees i sammenheng med regulering av RV 85 og kryss til Strand boligfelt. -Håndtverkeren Kvartal 12 «Håndtverkeren» avsettes ikke til bevaring i denne planen.» -Rødskolen gis lokalt vern. Vernestatusen kan vurderes dersom det er behov for dette arealet som del av en helhetlig utvidelse av VGS. Dette forutsettes avklart innenfor en 4 års periode. Etter 4 år vil Rødskolen igjen ha status som lokalt vernet bygning.»

3 Vedlegg Byplan - merknadsbehandling _Byplan_plankart_ _Byplan_plankart_130415_hensyn Byplan - planbestemmelser Byplan - planbeskrivelse Byplan - KU rev KORT BESKRIVELSE AV SAKEN Byplan Sortland Blåbyen har vært utlagt til høring og offentlig ettersyn. Behandling av merknader og innsigelser er gjennomført og revidert planforslag legges nå frem til ny behandling, med innstilling om at saken legges ut til ny høring og offentlig ettersyn med de endringer som fremkommer i plankart, bestemmelser og beskrivelse datert Det er kommet inn over 50 merknader og flere innsigelser. I planforslaget som nå foreligger er disse behandlet og der det har vært behov for, eller krav om, mer kunnskap er dette fremskaffet og eventuelt hensyntatt. Det er gjennomført en egen handelsanalyse for Sortland, for å få et bedre kunnskapsgrunnlag til å avsette arealer til handel/forretning. Det er også utarbeidet reindriftsfaglig konsekvensutredning, en grundigere analyse i forhold til landbruksarealer, samt en egen analyse på økning av byggehøyder i sentrum. I planarbeidet er det tatt utgangspunkt i SSB sine vekstprognoser fram mot 2030, samtidig som det er tatt høyde for at Sortland er regionsenter, behov for fleksibilitet, uforutsette hendelser og mulige ringvirkninger av tiltak utenfor planområdet. Det er derfor lagt inn betydelige arealreserver både for bolig og næring, samtidig som det er tatt hensyn til primærnæringenes og allmenhetens bruk av arealer og strategien om å bygge byen innover er ivaretatt. For at Sortland kommune, innbyggerne så vel som utbyggerne skal få mest mulig igjen for investeringene som gjøres, er det viktig at det i arealsammenheng blir en effektiv utnyttelse av arealer og infrastruktur, herunder også sosial infrastruktur. I forhold til bl.a. miljøet er transport også et viktig tema i arealplanleggingen. Samtidig som det foreslås store arealreserver til bolig, næring og forretning, legges det derfor også opp til bruk av rekkefølgebestemmelser i forhold til utbygginger. Noe som kan gi en viss styring med bl.a. offentlige investeringer til vei, vann og avløp. Av endringer som er gjort kan spesielt nevnes: - Planens begrensning på Hinnøysiden - Justeringer av arealer på Strand av hensyn til samisk natur- og kulturgrunnlag - En del arealer til boligbygging er endret i tråd med innsigelser og merknader - Bebyggelse som er gitt lokalt vern i tidligere planer opprettholdes, med unntak av Rødskolen

4 - Det avsettes et grønt belte/buffersone på min. 25 m på hver side av Selneselva og Prestelva, med unntak av ved Selnes kirkegård der sonen er min. 50 m. Det samme gjelder for lysløypa - Langs Vesterålsgata, mellom Ånstadsjøen og Prestelva, med unntak av sentrum, avsettes arealene øst for fylkesveien til næring/forretning (N/F) i kombinasjon og det tillates alle typer detaljvarehandel på forretningsarealer mindre enn 3000 m 2. - Høydene i kvartalsstrukturen er redusert fra 7 til 5 etg. 1. PROSESS OG HISTORIKK Arbeidet med Byplan Sortland Blåbyen startet høsten I løpet av den tiden som er gått fram til planen nå legges frem for ny behandling i Sortland formannskap har planarbeidet vært gjenstand for stor oppmerksomhet og det er gjennomført en bred medvirkningsprosess. I 2013 ble det gjennomført midtveishøring, der det ble debatt omkring forslag til arealdisponeringer og det kom inn mange innspill. I denne høringen ble det også gjennomført planforum med Fylkeskommune, Fylkesmann, Vegvesen m.fl., der forslaget ble presentert og debattert. Planforslaget ble så bearbeidet videre, konkretisert og lagt frem til formell politisk 1. gangsbehandling i Sortland formannskap i februar Politisk 1. gangsbehandling 1.gangsbehandling av Byplan Sortland Blåbyen ble gjort i Sortland formannskap i sak 019/14. I behandlingen ble det vedtatt en del endringer som ble innarbeidet i planforslaget før utlegging til offentlig ettersyn. Endringene gikk i hovedsak ut på tilrettelegging for mer bolig-, nærings- og forretningsarealer, samt større høyder i sentrum. Behandling og vedtak fremkommer eget vedlegg. Vedtak i formannskapsmøte i sak 024/15 I behandlingen av saken «Mål for fastsetting av arealbruk for kommuneplanens arealdel» vedtok formannskapet følgende, sitat: «Forholdet til Byplan Det gjøres en helhetlig vurdering og klarering av den totale mengden avsatt areal til industri, næring, forretning, bolig og landbruk, der de to planene ses i sammenheng. Dersom arbeidet med mekling som gjelder Hinnøydelen av Byplanen ikke fører frem, løftes hele/deler av den til endeling avklaring med arealplan. Det legges særskilt vekt på at planleggingen av fremtidige næring- og industriarealer i tilknytning til Strand samkjøres med trafikal planlegging av Hålogalandsveien».

5 Fremdrift Initialisering av planarbeid Utarbeiding behandling og Vedtak planprogram 4-1 Varsel om oppstart av planarbeid Bearbeiding innspill. Innhenting av data, analyser, utredninger Drøftinger, forhandlinger Utarbeiding foreløpig planforslag Midtveishøring Planforslag til 1. gangsbehandling i FS Høring og offentlig ettersyn i min. 6 uker Merknadsbehandling ---- Utarbeiding av nytt planforslag til politisk behandling Høring og nytt offentlig ettersyn i min. 6 uker Merknadsbehandling Mai-juni ---- Utarbeiding av endelig planforslag Kunngjøring vedtatt plan Vedtak FS Vedtak KS April mai FS OE April-mai 14 FS April 2015 Nytt off.ettersyn mai 2015 FS Vedtak Juni 2015 og KS Vedtak Juni 2015 Augustseptember 2015 M M M M M M Planprosess: FS=Formannskapet, KS = Kommunestyret, M = medvirkning fra organisasjoner, næringsliv og enkeltpersoner, - referer til plan- og bygningsloven. Gjennomført = grønn, nå = rød. Fremdrift etter nytt vedtak avhenger av eventuelle endringer i FS. Denne fremdriften avhenger av minimal endring i dokumentene mellom behandling i formannskap og utlegging. Det kan heller ikke forutsettes forlengelse av høringsfrist grunnet mange helligdager i mai, noe som er vanlig å gjøre. Fremdriften er svært stram og forutsetter en høringsperiode på 6 uker, få merknader og ingen innsigelser eller merknader som krever utredninger, mekling o.l. Det kan da tas sikte på endelig behandling i ekstra berammet kommunestyremøte eller ordinært kommunestyremøte Ny planbegrensning Med hjemmel i FS-vedtak endres planbegrensningen for Hinnøysiden av Byplan på følgende måte: - På nordsiden flyttes grensen for planområdet sørover til like nord for avsatt næringsområde, slik at Kringelneset/Kringelhågen tas ut av Byplan - På sørsiden flyttes grensen til rett sør for Strand II, slik at «Strand III» tas ut - Arealene som er tatt ut av planen vil bli en del av kommuneplanens arealdel, der det kan gjøres en mer helhetlig vurdering i forhold til landbruk, større nærings/industriutbyggingsområder og samisk kultur- og naturgrunnlag. Ny planbegrensning

6 2. HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN Gjennomføring Byplan Sortland Blåbyen ble lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring i perioden Offentlig ettersyn ble annonsert i Bladet Vesterålen og Sortlandsavisen i tillegg til kommunens internettside. Dokumenter i saken var tilgjengelig på kommunens internettside og på Servicetorget. I denne perioden ble det også gjennomført åpnet møte i Samfunnsalen , der planforslaget ble presentert. 3. BEHANDLING AV INNSIGELSER OG MERKNADER Innkomne innsigelser og merknader Det kom inn totalt 55 merknader fra offentlige instanser, innbyggere og næringsliv. Fra Fylkesmannen i Nordland, Sametinget og Nordland fylkeskommune kom det i tillegg innsigelser på - Avsetting av dyrka og dyrkbar jord til boligformål - Manglende kunnskapsgrunnlag i forhold til samisk natur- og kulturgrunnlag før arealer på Strand avsettes til bolig- og næringsformål - Avsetting av arealer øst og sørøst for Sortland kirke til nærings-/boligformål uten at kirka er hensyntatt, fjerning av lokalt vern på Sortland hovedgård - Manglende kunnskapsgrunnlag for å avsette arealer til forretning utenfor sentrum. Innsigelser og merknader er behandlet enkeltvis i eget dokument vedlagt denne saken. I pkt. 4 følger en tematisk gjennomgang av de merknadene/innsigelsene, som er av stor betydning for de valg av endringer som er gjort i det planforslaget som nå legges frem. 4. TEMATISK GJENNOMGANG AV INNSIGELSER OG MERKNADER Vekst Mange av merknadene inneholder synspunkter i forhold til vekst. De er gjennomgående kritisk til at det tas utgangspunkt i en svært høy vekst når det er satt av arealer, spesielt til bolig, men også til næring og forretning, samtidig som det ikke er avsatt eller tatt stilling til arealer for offentlige tilbud som utvidelse av den videregående skolen. Det stilles også spørsmål ved om all vekst er positiv i et bærekraftig perspektiv. I noen merknader hevdes det også at det er satt av for lite næringsareal og at det må settes av tilstrekkelig areal til bolig og næring, slik at utbyggere har valgmuligheter. Administrasjonens kommentar Denne planen skal legge til rette for bl.a. bolig- og næringsutbygging for de neste 12 årene innenfor planområdet. Det antas at ca. 80% av den totale veksten i kommunen innenfor både bolig og næring vil skje i Byplanområdet. Kommuneplan for Sortland , Strategidokumentet, la opp til en svært høy vekst, med mål om at innbyggertallet i 2020 skal være Vi ser at de siste årene har veksten vært lavere enn SSB-prognosene og dermed også lavere enn ambisjonene i Strategidokumentet. I beregningsgrunnlaget er det derfor tatt utgangspunkt i SSB-prognoser for høy nasjonal vekst ved beregning av arealbehov, i tillegg er det satt av en betydelig arealreserve. Bruk av rekkefølgebestemmelser vil kunne være med på å styre ønsket utvikling.

7 År SSB Høy nasjonal vekst (2015) Strategidokumentet (2008) Vekstprognoser/-mål, framskrivning til 2032 Eksempler på dette er at det settes av arealer for bolig til ca 1750 enheter, mens SSBs prognoser sier at behovet vil være i underkant av 1000 enheter i planperioden. For næring og forretning har vi samme forholdet; der avsettes nærmere brutto 600 daa, mens utbygd areal i forrige planperiode var i underkant av 100 daa. Rådmannen anbefaler at det avsettes en slik arealreserve da størsteparten av arealene ikke legger beslag på arealer som er i bruk og har stor betydning for primærnæringer eller allmenheten. Begrunnelsen for en slik arealreserve er at Sortland er regionsenter, noe som fører til at vi antakelig vil være 1.prioritet ved spesielle etableringer innenfor regionen vår. Vi ser også en viss tilflytning til kommunen, både fra nabokommunene og utenfra. Det kan også forventes ringvirkninger fra større industrietableringer utenfor planområdet, både på bolig- og næringssiden. Sortland er største kommunen i Vesterålen, men er så pass liten, at en ny større industri/næringsetablering vil være med på å endre framskrivningene for både boliger og næringsmessige areal i forhold til de prognoser som foreligger i dag. Sortland er av fylkeskommunen utpekt til regionsenter i Vesterålen. I dag pågår det en debatt om kommunesammenslåinger både lokalt og sentralt og ved en slik strukturendring i Vesterålen er det naturlig at Sortland vil være kommunesenter. Dette kan begrunnes bl.a. med geografi, størrelse og dagens funksjon som sentrum i Vesterålen. Dette vil kunne føre til en sterkere økning i veksten for Sortland by enn vi ser i dag og prognosene viser. Det er imidlertid slik at dersom man tilrettelegger for en svært høy vekst innenfor planperioden, vil dette kunne få negative konsekvenser. Det vil være stor risiko for at utbyggingsområder bare blir delvis utbygd, som f.eks. at bare de mest attraktive boligtomtene i et felt bygges ut. Dette er uheldig, både landskapsmessig, for de beboerne som blir boende mer eller mindre i et byggeområde over svært lang tid, det påløper unødvendige kostnader både for utbygger og kommunen til infrastruktur, vedlikehold osv. Det blir derfor viktig at kommunen ikke åpner opp for utbygging i alle nye areal, men at man sikrer en trinnvis utbygging. Det vil også kunne få negative konsekvenser for jordbruket, dersom det legges ut dyrka/dyrkbar mark til byggeområde bolig og området blir liggende brakk i påvente av utbygging, samtidig som bønder trenger dyrkamark. Det er ikke mulig å kreve driveplikten oppfylt/langsiktige kontrakter om bruk og drift på arealer avsatt til annet formål, noe som vanskeliggjør langsiktig planlegging og satsing for den som skal drive gårdsbruk. Det er også avsatt betydelig større areal til forretning enn handelsanalysen viser at det er behov for, men en mer omfattende analyse, viser at veksten kan bli større enn hva handelsanalysen tilsier. Det kan få negative virkninger for sentrum i sin helhet og allerede etablerte forretninger der, men man forutsetter i planen at konkurrerende bransjer til sentrumshandelen vil primært etablere i sentrumssonen. Løsning Avsetting av bolig- og nærings-/forretningsareal skal være i tråd med de behov som fremkommer av høy nasjonal vekst, men med en betydelig arealreserve, for å oppnå en ønsket fleksibilitet.

8 Gjennom klare rekkefølgebestemmelser, prioriteringer i kommunal planstrategi for kommunestyreperiodene, temaplaner for f.eks. utbygging av vann- og avløp mm, skal det likevel oppnås en effektiv utnyttelse av arealer. Dette fremkommer i bestemmelser, plankart og beskrivelse. Det skal prioriteres utbygging av arealer til forretning (evt. i kombinasjon med næring (N/F)) begrenset av Selneselva i nord og Prestelva i sør. Dette vil også være i tråd med fortettingsstrategien i planen. Miljø og bærekraft Det var i tidligere dokumenter ikke lagt opp til et eget kapittel om miljø og bærekraft. Det har kommet merknad om at dette bør beskrives som eget tema, slik Strategidokumentet legger opp til. Administrasjonens kommentar og løsning I Strategidokumentet er bærekraftig utvikling definert på følgende måte, sitat: «En utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov» Miljømålet fra Strategidokumentet om bærekraftig utvikling har vært en premiss for arealdisponeringen. Planbeskrivelsen er supplert med et eget kapittel om miljø og bærekraft. Kapitlet gjennomgår viktige prinsipper for miljø og bærekraft og hvordan/hvor dette er ivaretatt i planarbeidet. Eksempler på det er vokse innover, satsing på gang-/sykkelveier, grønnstruktur, mindre kjøring i sentrum, gode boligområder innenfor gangavstand til skole/barnehager osv. Grønnstruktur Det er kommet sammenfallende merknader fra både nasjonale, regionale og ikke minst lokale interesser på grønnstruktur. Spesielt følgende tema er berørt: - Selneselva/-stien og Prestelva og minimumsavstander mellom elva og utbyggingsarealer, avstanden bør være 50 m - Lysløypa, flytting av denne og buffersone mot bebyggelse, markagrense - Utvidelser av regulert boligfelt i Prestdalen - Boliger ved Grusbanen og på Skytterhaugen og sikring av grønnstruktur - Sidearm til Selneselva vest for Vestmarka industriområde - Kyststietablering og tilrettelegging på Kringelneset - Havnepromenade og tilgjengelighet til sjøen Administrasjonens kommentar Ved fortetting er bevaring av grønnstruktur og viktige grønne forbindelseslinjer mellom byen og marka enda viktigere å sikre enn ellers. Det er også i et miljøperspektiv viktig for flora og fauna med slike grønne lunger og forbindelseslinjer. I tette boligområder er de felles lekearealene og kvaliteten på disse også viktige. De mange merknadene i forhold til de mest brukte og godt etablerte nærrekreasjonsområdene, som lysløypa og elvene på begge sider av byen, er viktige signaler på at dette er områder som befolkningen setter stor pris på og ønsker å bevare. Slike nærrekreasjonsområder er svært viktig i et folkehelseperspektiv og bevaring av disse er en lønnsom investering, men lite målbar. Forringelse av områdene vil være irreversibelt og jo større byen blir, jo viktigere vil slike områder være. Samtidig er det viktig å påpeke at nærrekreasjonsområdene er prioritert i store deler av planen, men har måtte vike noe opp mot en rasjonell utvikling av industri, næring og handel.

9 Rekreasjonsområder som er foreslått nedbygd eller redusert er relativt små i et utbyggingsperspektiv, men kan bety mye for bruken av områdene. Et prinsipp med å etablere buffersoner på min. 50 m mellom utbyggingsområder og lysløype/selneselva og Prestelva er et signal om viktigheten av grønne forbindelser. I planarbeidet ser vi at dette er mulig for de nye utbyggingsområdene i Lamarka og langs lysløypa forøvrig, mens for næringsområdene i Vestmarka vil verdifulle næringsarealer kunne gå tapt langs Selneselva og langs Prestelva er det enkelte steder allerede bygd igjen. Her er det derfor enkelte steder min. 25 m, noe som fører til at det vil oppleves mer som en korridor gjennom næringsområdet enn et rekreasjonsområde, avbøtende tiltak for dette er etablering av voll og beplantning. Forslag til løsninger Administrasjonen foreslår følgende endringer i planen: - Generelle buffersoner på min. 50 m mellom lysløypa og utbyggingsområder - I Skytterhaugen sikres grønnstrukturen i denne planen ved at platået foreslås til grønt. - N02 og N03 i Vestmarka næringsområde skal fremstå som ett område og bekkearmen til Selneselva kan nedbygges. - Ved Selneselva avsettes et rekreasjonsområde rundt de viktige funksjoner/kvaliteter ovenfor kirkegården (bord/benker, bro, badeplass, universell utforming mm). Øvrig del av Selneselva/-stien klassifiseres som grønn forbindelseslinje til lysløypa med min. 25 m bredde - - B12 vest for regulert område i Prestdalen tas ut Landbruksarealer og jordvern Den høye veksten i bolig- og næringsarealer har ved utlegging til offentlig ettersyn ført til at antall dekar dyrka og dyrkbar jord, som var foreslått omdisponert til annet formål var høyt. I Nordland er det en målsetting om at mindre enn 400 daa dyrkajord skal omdisponeres årlig, noe som også er knyttet opp mot nasjonale målsettinger for jordvern. Dette er et tema som spesielt Fylkesmannen og landbruksorganisasjonene er opptatt av, men også flere grunneiere. På den andre siden er det også flere grunneiere med landbruksarealer i randsonene mellom landsbygda og de tette boligområdene, som ber om at deres arealer skal avsettes til utbyggingsområder. Fylkesmannen har fremmet innsigelse på at arealene sør for Strand II (Strand III) og sør for Myrlandsfeltet (Nord-Steiro), skal avsettes til boligformål. Administrasjonens kommentar Det er spesielt innsigelsen fra Fylkesmannen og forsøk på å løse opp i denne, som har hatt fokus i forhold til landbruk. I dette arbeidet har det vært avholdt meklingsmøte og diskusjonsmøter med Fylkesmannen, samt arbeidsmøte med Sortland bondelag. Det er også gjort flere og mer nyanserte beregninger i forhold til jordbruksarealer, der både dyrka og dyrkbar jord er tatt med, slik at det er sammenlignbart med Fylkesmannens målsettinger. Det er også sett på hvorvidt nedbygging av dyrkamark i drift vil få store konsekvenser for gårdsbruk i drift. De nye tallene og vurderinger fremkommer i konsekvensutredningen i pkt I meklingsmøtet med Fylkesmannen kom det tydelig fram at det ikke var aktuelt å trekke innsigelsen uten at områdene ble tatt ut og de nye beregningene forsterket deres holdning. Det ble i midlertid åpnet opp for at diskusjonen kunne løftes til kommuneplanens arealdel og gjennom det være gjenstand for en mer helhetlig jordvernvurdering i forhold til all dyrka/dyrkbar jord i kommunen. Område B14 på Nord-Steiro foreslås tatt ut

10 Forslag til løsning Av hensyn til landbruk og jordvern foreslås følgende arealer avsatt til bolig endret til LNFRområder: - B14 (Nord-Steiro) - Dessuten endres planens begrensning, slik at B22/Strand III ikke lenger er en del av Byplan Dette løser opp i innsigelsen fra Fylkesmannen. Begrunnelsen er at områdene er viktige landbruksareal. Utbygging av arealer på Nord-Steiro vil heller ikke bidra til å bygge byen innover og er derfor i strid med strategien i planen. I planen er det foreslått innføring av begrepet Kjerneområde landbruk, der det settes en langsiktig grense (mye lengre tidsperspektiv enn denne planen) mot videre nedbygging av viktige landbruksarealer. Hensikten med en slik grense skal være signalisere at områder utenfor denne grensen ikke skal utbygges i framtida, men anses som en langvarig ressurs for landbruket. I generalplanen fra 1980 ble en slik langsiktig grense satt ved Blåheiveien på nordsiden av Sortland, uten at begrepet kjerneområde ble brukt den gang. Det foreslås følgende grense for Kjerneområde landbruk: - Sør for Sortland: Regulert ny vei til Prestdalen (ikke bygd). Vegen vil fremstå som en klart definert grense. - Nord for Sortland: Blåheiveien beholdes som en klart definert grense. - For Strand vil kjerneområde landbruk falle utenfor ny planbegrensning For planforslaget under ett er nå bare mindre landbruksarealer innimellom bebyggelsen avsatt til annet formål, for å sikre areal til fortetting og for at byen skal kunne vokse innover, med unntak av 10 daa innenfor N01 på Ånstad og 11 daa nord for brufoten på Strand (F20). Samisk natur- og kulturgrunnlag, reindrift Sametinget har ansvar for å påse at samiske interesser blir vurdert ut fra et helhetlig perspektiv i planleggingen. De peker på at det mangler en konsekvensvurdering der man ser på de samlede virkningene av alle inngrep innenfor reinbeitedistriktet, og om nye inngrep vil gjøre det umulig eller vesentlig vanskeligere å opprettholde en bærekraftig reindrift. Sametinget har fremmet innsigelse til den delen av planen som ligger på Hinnøya. Kanstadfjord/Vestre Hinnøy reinbeitedistrikt detaljerer problemstillinger i sin merknad. Administrasjonens kommentar Hinnøysiden av Sortland kommune er reinbeiteområde, det vil si også Strand og Kringelen innenfor Byplanområdet. Et hensyn som skal ivaretas i planarbeidet er å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutvikling og samfunnsliv, herunder også reindrift. Reindriften på Hinnøya representerer både en viktig næring, kulturformidler og er en viktig del av den samiske identiteten, som det er stor vilje til å ivareta. Utfordringen er at reindrift er en svært arealkrevende næring, som har viktige beitearealer i randsonen til en by i vekst. Den samiske tilstedeværelsen i Kvalsaukan og turistanlegget der, er også en viktig delfaktor i turistsammenheng i kommunen. Innsigelsen fra Sametinget, og forsøk på å løse opp i denne, har derfor hatt stor fokus. Det har vært avholdt meklingsmøter med Sametinget, samt arbeidsmøter med Kanstadfjord/Vestre Hinnøy reinbeitedistrikt. I arbeidet med å løse innsigelsen skisserte Utbygginger på Strand, foreslått ved off. ettersyn

11 Sametinget to muligheter: - Utarbeiding av en reindriftsfaglig konsekvensutredning, som grunnlag for eventuelle arealdisponeringer - Sortland kommune blir enig med reinbeitedistriktet lokalt om en løsning, som Sametinget kan godta og dermed trekke sin innsigelse Dersom man skal kunne avsette arealer til formål som bolig eller næring må det foreligge et bedre kunnskapsgrunnlag om konsekvensen for reindriften og for samisk kultur- og naturgrunnlag som helhet. Høsten 2014 har derfor Sortland kommune sammen med Statens vegvesen, fått utarbeidet en overordnet reindriftsfaglig konsekvensutredning for bl.a. Kanstadfjord/Vestre Hinnøy reinbeitedistrikt. Dette som et ledd i vegvesenets arbeid med Hålogalandsvegen og Sametingets innsigelse på Hinnøysida av Byplan. Analysen viser at Kanstadfjord/Vestre Hinnøy reinbeitedistrikt er sterkt presset av en «bit for bit-utbygging» gjennom mange år. Utbygginger har ført til omfattende og store tap av beiter, anslagsvis har utbyggingene innvirkning på ca. 50% av de sentrale vinter- og vårbeitene. Dette er utbygginger i alle kommunene innenfor beitedistriktet. Det foreslås at det snarest mulig utarbeides en flerkommunal handlingsplan for reindrift for hele beitedistriktet. Konkret for Byplan i utredningen er det de store planene for flere utbyggingsområder på Strand og Kringelhøgda, som vil være kritisk for trekk- og flyttleier på Strand og beiteområder på Strand/Kringelen/Kringelmyrene. Flyttleia ligger øst for boligfeltene og ferdsel genereres naturlig fra boligområdene og inn i flyttlei og beiteområder. Det er også ønske fra beboerne om etablering av oppkjørte skiløyper, gapahuk/trelavvo mm, i tillegg til at det allerede er etablert akebakke. Summen av alle tiltakene vanskeliggjør bruk av minimumsbeiter (beiter som er avgjørende for årssyklusen i driften). Det frarådes derfor utbygging av områdene på Strand. Det har vært avholdt to møter med beitedistriktet. Det ble enighet om at Sortland kommune skal lage et forslag til en avtale om fremtidige samarbeidsprosjekter for å kunne komme reindriften i møte. Forslag til løsning - SH20 (småbåthavn mm) beholdes - F20 (nord for Sortland caravan) beholdes - B21 (øst for Strand II), tas ut - B22 (sør for Strand II), tas ut (skjer automatisk ved justering av hele planens begrensning) - N20 (næringsområde øst for brufoten), reduseres i størrelse - R20 (steinbruddet på Kringelhøgda) (tas ut, skjer automatisk ved justering av hele planens begrensning) - Etablering av samarbeidsprosjekt der man søker å komme frem til løsninger/avbøtende tiltak for befolkningens bruk av områdene, avbøtende tiltak for B20, trelavvo/gapahuk i forbindelse med akebakken, skiløype mm. - Sortland kommune skal være en pådriver for å få utarbeidet en flerkommunal handlingsplan for reindrift i Kanstadfjord/Vestre Hinnøy reinbeitedistrikt. Konsekvensutredningen for planarbeidet er supplert i forhold til ny kunnskap fra reindriftsfaglig konsekvensutredning. Trafikk Det er kommet få merknader i forhold til trafikk. Noen ønsker ikke stenging av kryss i Vesterålsgata og noen ønsker reguleringer slik at trafikken fra sentrum enklere kan komme inn i Vesterålsgata. I tillegg til dette har Statens vegvesen anmodet om at det av hensyn til trafikksikkerhet tas inn rekkefølgebestemmelser for boligutbygging på Strand og bygging av

12 gangbru på Sortlandsbrua, samt at trafikale konsekvenser skal vurderes i reguleringsplanarbeid. Kommentar og forslag til løsning Detaljer i forhold til utforming av Vesterålsgata med kryssløsninger skal skje med grunnlag i en egen prinsipplan, som Sortland kommune og Statens vegvesen på vegne av Nordland fylkeskommune som veieier arbeider med. Det arbeides også med detaljregulering av Vesterålsgata X Kjempenhøy, som planlegges å gjøre byen bedre tilgjengelig fra sør. Begrunnelsen for å stenge Skolegata er at man ønsker en reduksjon av antall kryss mot sentrum og heller forsterke noen med gode kryssløsninger. Gangbru på Sortlandsbrua er under planlegging og det er et håp om at bygging kan skje i løpet av få år. Gangbruproblematikken tas inn som rekkefølgebestemmelser for igangsetting av nye boligområder på Strand og trafikale konsekvenser skal vurderes jf. forslag til planbestemmelser. Bolig En del merknader viser til at det er lagt opp til for høy vekst og at det tilrettelegges for for mange boliger, mens andre mener det motsatte. Det speiler gjerne hvilke interesser den enkelte har i forhold til utbyggingen. Fylkesmannen stiller også spørsmål ved at det avsettes arealer til bolig langt utover det som vekstprognosene tilsier. Administrasjonens kommentar Når det skal avsettes arealer til boligbygging er det viktig at dette speiler en kunnskap om reelt behov. Boligarealer er avsatt gjennom vekstprognoser med utgangspunkt i SSB høy nasjonal vekt og analyser av boligbehovet innenfor planperioden, samt detaljerte beregninger i forhold til boligstruktur. De avsatte arealene dekker antatt behov, samt at det er avsatt et betydelig areal for å gi fleksibilitet for markedet og et ønske om en sterk vekst i innbyggertallet framover. Det er viktig å skille mellom det framtidige behovet for nye boliger knyttet til økt folketall, og det økende behovet for utleieboliger, knyttet til innpendling og skolegang på Sortland. Se nærmere om dette under avsnittet om Vekst og i planbeskrivelsen. Løsning - B01 Skytterhaugen reduseres og det settes av et større areal på platået til grønnstruktur (GF4) - B03 mellom Grusbanen og Vestmarka barnehage/barnehjemmet tas ut - B sør for Lamarktunet, utvides og struktur endres slik at boligarealet blir større B B i Lamarka reduseres mot vest for å etablere 50 m buffersone mot lysløypa - B14 på Nord-Steiro tilbakeføres til LNF - B21 på Strand tas ut av hensyn til samiske forhold - B22 sør på Strand tas ut av planen ved endringen av begrensningen, arealet legges til kommuneplanens arealdel Offentlige arealer - Videregående skole Sortland videregående skole har gjennom hele planleggingsprosessen orientert om sitt fremtidige behov for utvidelsesmuligheter i Skolekvartalet. Tidligere i planprosessen var dette søkt løst gjennom nybygging av barneskolen på Grusbanen/ Skoleparken. Dette forslaget ble tatt ut av planen ved politisk behandling, men det fremkom ingen ny løsning for videregående skoles arealbehov. Administrasjonens kommentar

13 Det planlegges endringer i den videregående skolestrukturen i Vesterålen og Lødingen for å skape enheter etter dagens behov. Dette fører bl.a. til at avdelinger legges ned og det skjer en sentralisering, slik som Lødingens avdeling som er foreslått nedlagt fra Dersom Sortland kommune ønsker å være et attraktivt sted for den videregående skolen i fremtiden, må det sannsynligvis legges til rette for at skolen kan etablere en mer effektiv struktur, eller samlokalisering av utdanningstilbudet. Tidlig i planprosessen var det to alternativer for utvidelser av Skolekvartalet: - flytting av barneskolen til Grusbanen/Skoleparken - regulering av boligene nærmest skolekvartalet mellom Åsveien og Sagaveien til utvidelse av Skolekvartalet Videregående skole vil trenge anslagsvis 3000 m 2 større bygningsareal for å dekke dagens og fremtidens behov. I tillegg skal det utredes hva som skal skje i forhold til Sortlandshallen, nybygging eller renovering? Videre kan sanering av Rødskolen være ett alternativ. Forslag til løsning Plan- og bygningsloven åpner for at arealer kan båndlegges i påvente av regulering. Det foreslås derfor at boligene mellom Åsveien og Sagaveien båndlegges for en 4-årspriode i påvente av utredninger/avklaringer av den videregående skolestrukturen i Vesterålen/Nordland. Slik båndlegging er tidsbegrenset til 4 år, men kan etter søknad til departementet forlenges med 4 år. Dette vil kunne gi et tillegg i arealet i Skolekvartalet på inntil 11 daa. Rødskolen er Sortland kommunes eiendom og bygningen gitt lokalt vern i reguleringsplan for Skolekvartalet fra 2008, der formålet er allmennyttig/undervisning. Rødskolen/Middelsskolen ble bygd i og er det eldste bygget i Skolekvartalet. Tomtearealet er ca. 2,5 daa, slik at dette alene nok ikke vil dekke hele arealbehovet til den videregående skolen. Det foreslås at lokalt bygningsvern tas bort. - Brannstasjon Plassering av ny brannstasjon er nødvendig å løse raskt. Det arbeides nå med en løsning der brannstasjon plasseres i tilknytning til Vesterålskraft sine arealer rett sør for Kjempenhøy. Administrasjonens kommentar Dette er et konkret forslag det arbeides med fra Eiendom. Plasseringen er i tråd med de signaler brannsjefen har formidlet inn i planarbeidet tidligere i forhold at vi har et deltidsbrannvesen og innsatstid til de spesielle brannobjektene på sørsiden av byen. Forslag til løsning Det aktuelle området i Kvartal 1 settes av til næring/forretning. Bestemmelsene ivaretar at det kan etableres brannstasjon. Dette beskrives relativt detaljert, slik at det ikke vil være nødvendig med egen reguleringsplan for området før bygging, dersom nybygg og avkjøring er i hht. overordnede rammer og bebyggelsesstruktur. Kultur Flere merknader stiller seg kritisk til at lokalt vern av en rekke bygninger er tatt ut i Byplan, uten at det er gitt en god begrunnelse for dette. Det fremkommer at denne bebyggelsen viser byens historiske utvikling og ved å fjerne det lokale vernet opprettholdes ikke målsettingene i planen. Det er også kommet merknad fra grunneier om at de Eksempel på lokalt vern - Reguleringsplan Sortland hovedgård

14 ønsker å beholde det lokalet vernet på hovedgården og Strandgata 13. I tillegg foreligger forslag om at det foreslåtte vernet av Håndverkeren tas ut. I Kvartal 13 har en grunneier sagt seg enig i at vernet bør bort. Fylkesråden for plan og økonomi, Nordland fylkeskommune, fremmer også innsigelse mot fjerning av vernestatus på Sortland hovedgård og mot utbygging av områdene nærmest Sortland kirke, både området rett øst for kirka (N/F3) og øst for Røde Kors-bygget (B02). I prosessen er sistnevnte innsigelse trukket. Administrasjonens kommentar: I planbeskrivelsen angis flere mål for kulturminneverdier, bl.a. «vi skal balansere utviklingsog bevaringshensyn på en slik måte at viktige kulturhistoriske elementer bevares på en god måte». Dette er et mål som må hensyntas eller omformuleres, både når det gjelder den eldre bebyggelsen og ved nybygging i områdene rundt, slik at den eldre bebyggelsen får rom. I gjeldende kommunedelplan for Sortland tettsted og flere reguleringsplaner har det vært gitt lokalt vern til en del eldre bebyggelse. De fleste av disse bygningene har stor verneverdi ved at de viser utvikling av byen fra den spede begynnelse rundt 1900 fram til i dag. Slik bebyggelse gir byen særegenhet, identitet og formidler stedets historie. Rødskolen kan bli en viktig brikke i videreutviklingen av Skolekvartalet og videregående skole. Ved å ta bort det lokale vernet av bygningen vil man åpne for en mer fleksibel bruk av skolekvartalet. Samtidig har Rødskolen en sentral plassering i ene enden av Skolegata. Bygningen er en viktig historieforteller for Skolekvartalet, bygget har det meste av sitt opprinnelige uttrykk og bygningskikk intakt. I forrige utbyggingsprosess i Skolekvartalet ble Gulskolen revet, som sto rett nord for Rødskolen. Sortland kirke «krever» også et landskapsrom for å komme til sin rett. Ved å bygge igjen områdene øst for kirka vil noe av dette rommet forsvinne. For området øst for kirka knytter det seg en del restriksjoner i forhold til tankanlegget på andre siden av fylkesveien, slik at bare mindre deler av dette området kan utbygges. Forslag til løsning - Bygninger og bygningsmiljøene som er vernet gjennom gjeldende planer tas inn i planforslaget igjen, med unntak av Rødskolen, som kan bli viktig brikke i en videre utbygging i Skolekvartalet. Ved å båndlegge området i en 4-årsperiode, vil man ha en fleksibilitet i mulighetene for Skolekvartalet (se også under offentlige arealer) - Egen hensynsone i Parkveien innføres, med bestemmelser i forhold til fortetting i dette området. Disse er ikke restriktiv i forhold til bevaring og tillater mindre bygg, dersom bygningsstruktur og identitet bevares. - Jordet øst for Sortland kirke (N/F3) tilbakeføres til LNF. Disse løsningene vil også løse opp i innsigelsen fra fylkeskommunen. Nærings- og forretningsområder I flere merknader fremkommer det synspunkter i forhold til næringsarealbehov og den mengde daa som er avsatt til næring og kombinerte forretning/næringsarealer utenfor sentrum. Nordland fylkeskommune fremmet innsigelse på at det var avsatt arealer til forretning (herunder også i kombinasjon med næring) utenfor sentrum uten nærmere arealspesifisering. Innsigelsen hjemles i Fylkesplan for Nordland, som kun tillater detaljhandel over 3000 m 2 utenfor sentrum i regionsentrene, dersom det kan dokumenteres at dette ikke vil få negative konsekvenser for sentrum. I eget brev datert trekker fylkeskommunen sin innsigelse

15 knyttet til at planen er i konflikt med «regional planbestemmelse for etablering av kjøpesenter», dersom bestemmelsene utformes slik at det ikke tillates bygningsenheter til forretninger større enn 3000m 2 utenfor sentrum. Det advares imidlertid mot at det avsettes arealer til forretning som er mange ganger større enn kunnskapsgrunnlaget tilsier, noe som vil være i konflikt med vesentlige regionale interesser, og kan gi grunnlag for ny innsigelse. Fylkeskommunen anbefaler derfor at vareutvalget for forretningsområder utenfor sentrum begrenses til plasskrevende varer og ber om at man vurderer å begrense det samlede forretningsarealet utenfor sentrum. Administrasjonens kommentar og forslag til løsning I Strategidokumentet er næringsvirksomhet ett av de 5 satsningsområdene. Byplan skal tilrettelegge nærings- og forretningsarealer for de neste 12 årene, på en slik måte at det gir utvidelsesmuligheter for eksisterende næringsliv og at nye aktører skal finne det attraktivt å etablere seg i Sortland. Det har vært avholdt to temamøter med deler av næringslivet i Der har det fremkommet sterke ønsker om å avsette store arealer til handel/næring utenfor sentrum, slik at det kan tilrettelegges for nye forretningskonsepter; storhandelskonsepter. Næringslivet forutsetter da at disse ikke vil ha negativ konsekvens for sentrum, men heller gjøre at nye kundegrupper fra hele Hålogalandsregionen skal finne det attraktivt å handle på Sortland. I planforslaget som ble lagt ut til offentlig ettersyn, var det lagt ut til sammen ca. 800 daa til næring og forretning og disse to i kombinasjon, utenfor sentrumsavgrensningen. Arealene består av LNF-områder, nye utfyllingsområder i sjø og endringer fra andre formål til disse formålene, inkludert tilrettelegging for utvidelser for dagens næringsliv i tilknytning til den lokaliseringen de har i dag. Innsigelsen fra Nordland fylkeskommune har gjort at det nå er gjennomført en egen handelsanalyse. Faktadelen viser at Sortland har en dekningsgrad på 148% (2013), noe som gir oss en 14. plass i Norge for omsetning pr. innbygger. Den høye dekningsgraden viser at Sortland må ha nye kunder fra en storregion, utover Vesterålen, eller det må antas en stor befolkningsvekst innenfor Vesterålen, dersom ikke etableringen av storhandel skal gå ut over eksisterende forretningsvirksomheter og sentrum. Sortland har alltid hatt et stort omland man har betjent handel for, og nye samferdselsløsninger vil fortsatt sikre denne sterke posisjonen innen handel. I planforslaget som nå legges frem foreslås det at det ikke tilrettelegges arealer til kjøpesentre utenfor sentrum, men det skal tillates næring/detaljvarehandel på alle utbyggingsområdene avsatt til N/F langs sundet på nord- og sørsiden av sentrum. Planforslaget sikrer at det ikke etableres enheter større enn 3000 m 2, men kan vanskelig sikre at det ikke vil være virksomheter som er i konkurranse med sentrum. Dersom man antar at forretninger med varetyper som klær, sko, bøker mm, ikke vil finne det attraktivt å etablere seg utenfor sentrum, men at det er nye handelskonsepter av typen Jula og Biltema, som ikke har varegrupper som selges i sentrum, men med regional trekkraft, kan det skape positive synergieffekter og genererer kunder og brukere til sentrum også. Dette sikres imidlertid verken i plan eller bestemmelser. Alternativer til å avsette nye næringsarealer på fylling langs sundet, uten at aktiviteten er sjørelatert, kan være at kommunen satser på etablering av en stor næringspark i Vestmarka. Dette kan gjøres gjennom klargjøring av arealene N01 og N03, som utvidelser av Vestmarka industriområde. Fullt utbygd vil området her være til sammen ca. brutto 450 daa, der ca 300 daa er ubebygd i dag. Her kan nye etablerere finne det attraktivt å etablere seg gjennom

16 tilgang til hensiktsmessige, tilrettelagte områder, godt utbygd VVA med enkel adkomst fra Blåheiveien og Markveien. I disse områdene vil man kunne tilby næringsarealer som er mye mindre eksponerte enn de man vil ha i de kombinerte næring/forretningsområdene langs sjøen. Eksempelvis kan man da være mindre restriktiv i forhold til utelagring og estetisk utforming og man kan hindre at den eksponerte sjøfronten består av lagerskurliknende byggverk. Dette kan være fremtidens «Vesterålen næringspark». I Vestmarka industriområde planlegges det nå opprusting av Markveien inkl. bygging av gang-/sykkelvei med mer. Dette er store investeringer for kommunen, men det er grunn til å tro at det vil også gjøre området mer attraktivt. Når det gjelder eventuelle store industriutbygginger, oljevirksomhet med mer, så er ikke dette hensiktsmessig å plassere innenfor Byplanområdet. Dette må løses i kommuneplanens arealdel, som også er under revidering. Småindustri, håndverk- og entreprenørvirksomhet mm skal fremdeles finne det attraktivt å etablere seg i Vestmarka. Byutvikling sentrum Merknadene til sentrum og sentrumsutvikling inneholder stikkordsmessig: - Parkering; ikke redusere parkeringsdekningen i bykjerna. God parkeringsdekning er viktig for handelsbyen Sortland. - Forslag til hvordan man kan skape et levende sentrum; eks. vindusutstillinger, ta i bruk estetikkparagrafen, egne estetiske retningslinjer, belysning i Strandgata, opprettholde dagens parkeringsplasser også gateparkeringen, forbedring av Torget og utforming av Torghuken, havnepromenaden osv. - Ikke høyhus ned mot sjøen - Infrastruktur og kryssløsninger fra Vesterålsgata - Ønske om forretningsområder utenfor sentrum og utvidelse av sentrumssonen - Foreslåtte byggehøyder bryter med stedets skala, tilrettelegging for en bred offentlig debatt om høyder i sentrum Administrasjonens kommentar og forslag til løsning. I merknadsbehandlingen er det avholdt møter med næringslivet både i forbindelse med parkering og handel. De fleste merknadene var allerede ivaretatt i planbeskrivelse og bestemmelser. Gjennomføring av en del tiltak vil imidlertid kreve samarbeid mellom private og kommunen og vil kreve investeringer fra begge parter. Eks. realisering av Gammelhavna, Torget og tidsbegrenset parkering. I forhold til parkering foreslås det at kravet økes fra 0 til 0,5 parkeringsplass for 1-2-roms leiligheter i sentrum. - Høyder i sentrum: I den brede medvirkningsprosessen i Midtveishøringen var det foreslått høyder i sentrum på 4-6 etg. med en nedtrapping i sjøfronten til 3 etg. Etter klare politiske signaler så administrasjonen på muligheten for å øke høyden i enkelte områder, ikke minst for å få større lønnsomhet i prosjektene slik at de kunne realiseres. I forslaget som ble lagt frem til 1. gangs behandling, var høydene øket med opp til 7 etg. i enkelte delområder, med signalbygg i 10 etg. Likevel ble det under behandlingen vedtatt å øke høydene i sentrum ytterligere; til 7-9 etasjer og med signalbygg i 15 etasjer. Begrunnet ut i fra ønske om å legge til rette for høy vekst. Samtidig var det politisk enighet om at viktige kvaliteter i sentrum skulle bevares og videreutvikles for å få et attraktivt bysentrum. Noe som kan bli en utfordring å kombinere.

17 Konsekvensene av de nye byggehøydene ble ikke analysert eller synliggjort i planforslaget som ble lagt ut til offentlig ettersyn. Dette førte til at det ble lite offentlig debatt og merknader på dette tema. Fylkeskommunen var i sin merknad svært kritisk til den manglende synliggjøringen av den økede høyden. De understreket at planen med høyde på opp til 9 etg. nå legger til rette for en transformasjon av sentrum, som ikke hadde vært tatt med i den brede medvirkningsprosessen. De bad derfor om at det måtte utarbeides tre-dimensjonale modeller som synliggjorde virkningen på sentrumsmiljøet, slik at det kunne skape rom for en offentlig debatt. Administrasjonen har fått utarbeidet en enkel tredimensjonal modell som synliggjør ulik byggehøyde i sentrum. Denne vil ligge tilgjengelig på kommunens hjemmeside i høringsperioden. Her kan befolkningen bevege seg rundt i sentrum og få et bilde av virkningen. I tillegg er det laget en enkel analyse som ser på konsekvensene av ulik høyde og muligheten for å oppnå de kvaliteter som er ønsket i sentrum, som siktlinjer, skyggevirkninger, kulturminnefaglig, konsekvenser for omkringliggende bebyggelse og realisme i gjennomføring (parkeringskrav ol). Analysen ser på hvor det er mulig å bygge høyt uten å få utilsiktede negative konsekvenser. Anbefaling: Med utgangspunkt i vedtatte målsettinger for sentrum, 3D-modell, eksempelprosjekter fra Sortland og andre byer, er det sett på hvordan man kan få størst mulig høyde og samtidig ivareta viktige kvaliteter i bymiljøet. Administrasjonen anbefaler at det i sjøfronten og utviklingsområdene, der kan etableres egne bebyggelsesstrukturer, kan tillates opp til 7-9 etg. med signalbygg i 15 etg. I kvartalsstrukturen, som har strengere rammer med en gitt gatebredde, etablerte byrom og mye eksisterende bebyggelse, foreslås det en moderat vekst på opp til 5 etg. Det stilles strenge kvalitetskrav dersom det skal bygges høyt og i hvert enkelt prosjekt må konsekvenser for omkringliggende bebyggelse vurderes før endelig høyde settes. Lamarka Det er kommet merknader på struktureringen og utnyttelsen av de private områdene sør for Lamarktunet og et ønske om en bedre utnyttelse av arealene til boligformål. Administrasjonens kommentar og forslag til løsning I planarbeidet har området på sørsiden av Lamarktunet vært gjenstand for flere parallelle prosesser. Samtidig som Byplanarbeidet har pågått ble det også bestemt å endre traséen for hovedadkomst til Lamarktunet. Dette, sammen med merknader fra grunneierne har ført til endringer av både området avsatt til idrett, offentlig/privat tjenesteyting, veiforbindelse til Lamarktunet og grønnstruktur og man ivaretar nå grunneiernes ønske om større

18 sammenhengende arealer til boligbygging. Sentralt lekefelt er sett i sammenheng med områdene avsatt til idrettsformål og et område ved inngangen til Blåbyhallen avsettes til park/lekeareal, slik at krav til sentralt lekefelt er oppfylt. Reduksjonen i offentlige arealer dekkes gjennom krav i bestemmelsene for boligområdet nærmest Lamarkatunet. O03 er også flyttet nærmere Bjørklundveien og idrettsformål redusert noe. Rådmannen mener at arealdisponeringen nå utnytter området på en bedre måte enn opprinnelig planforslag. Forslag ved offentlig ettersyn Nåværende forslag Planbestemmelsene Gjennom merknadsbehandlingen har det vært mulig å finjustere og bearbeide bestemmelsene, slik at de er blitt mer ryddig og klare. Dette vil kunne gi en enklere og mer lik saksbehandling, når plandokumentene skal brukes. Inkludert i dette er også rekkefølgebestemmelser. 5. REVIDERT PLANFORSLAG For at Sortland kommune og innbyggerne/utbyggerne skal få mest mulig igjen for investeringene som gjøres er det viktig at det i arealsammenheng blir en effektiv utnyttelse av arealer og infrastruktur, herunder også sosial infrastruktur. I forhold til bl.a. miljøet er transport også et viktig tema i arealplanleggingen. De forslag til endringer som fremkommer etter hvert tema, samt en del mindre justeringer er innarbeidet som løsning i plankart, bestemmelser og beskrivelse. Konsekvensutredning er supplert og rettet i forhold til data som er fremkommet gjennom innkomne merknader/ny datainnhenting/nye analyser og vurderinger på bakgrunn av disse. Planforslaget består av følgende dokumenter datert Plankart - Planbestemmelser - Planbeskrivelse - Konsekvensutredning - Merknadsbehandling Dokumentene følger som vedlegg i saken. Analyser, utredninger, særutskrift fra 1. gangsbehandling i formannskapet med mer, kan lastes ned for kommunens internettside under NYTTIGE LENKER/Byplan Sortland.

19 6. ANNET Personalmessige vurderinger Planforslaget får ingen umiddelbare personalmessige konsekvenser, men en del tiltak i planen vil medføre oppfølging fra kommuneadministrasjonen og politisk ledelse. Økonomiske vurderinger Planforslaget får ingen umiddelbare økonomiske konsekvenser for kommunen, men en del tiltak i planen vil medføre økonomisk oppfølging fra kommuneadministrasjonen og politisk ledelse. Faglige vurderinger Gjennom at det er kommet mange merknader og innsigelser til planforslaget som forelå for ett år siden og de bearbeidingene med forslag til endringer som nå foreligger, har vi nå et planforslag som vil dekke de behov som foreligger når det forutsettes en svært høy vekst de neste 12 årene. Planforslaget legger opp til høy vekst, som i hovedtrekk bygger på bærekraft. Vi fortetter og vokser innover, samtidig som vi sikrer gang-/sykkelveier, grønne forbindelser og god sosial infrastruktur. Dette skjer gjennom formulerte målsettinger og hovedstrategier, som følges av tematiske overordnede løsninger, fremkommet i dialog med innbyggere, næringsliv, barn- /unge, offentlige instanser og andre som har medvirket i planarbeidet. Det legges opp til en balansert utvikling i forhold til grønnstruktur, byrom, boligbygging, mm. Planforslaget har et sterkt fokus på vekst innenfor bolig og næring/forretning. Det tilrettelegges for svært høy vekst, men uten at det arealmessig vil få altfor store direkte negative konsekvenser for andre grupper i samfunnet. Tilretteleggingen for alle typer forretningsvirksomhet utenfor sentrum, vil kunne gå ut over målet om å skape et levende og attraktivt bysentrum, ved at en del handel flytter ut. I forhold til de innsigelsene, som forelå ved offentlig ettersyn, er det gjort en del endringer, men det kan fremdeles ikke utelukkes at både Nordland fylkeskommune og Sametinget vil fremme ny innsigelse eller opprettholde sin innsigelse til det planforslaget som foreligger. Planforslaget som nå legges frem til ny politisk behandling inneholder så mange endringer, en del av disse må også defineres som vesentlig, slik at planen foreslås sendt på høring og lagt ut til nytt offentlig ettersyn jf , Høring av planforslag. Rådmannens vurdering Det er gjort et omfattende arbeid med å ferdigstille planen til ny offentlig ettersyn. Det er gjort mange tiltak for å ytterligere heve kunnskapsnivået og det er gjennomført en rekke møter for å informere og å heve eget kunnskapsnivå. Arbeidet med å få tatt bort innsigelsene, har vært omfattende. Det er knyttet størst usikkerhet til Sametingets innsigelse. Det i planen gjort en rekke avbøtende tiltak, inklusiv avgrensinger av planen på Hinnøya. Videre er boligområdene på Strand trukket ned i forhold til eksisterende Generalplan. Det er også lagt til rette for at Sortland kommune skal ta initiativet til prosjekter som øker kunnskapen rundt problematikken mellom bolig/næring og reindrift. Dette er en problemstilling som er mange steder i landet, og vil forventes å ha stor interesse, når vi kommer i gang med et slikt prosjekt. Det ble gjort en vurdering på om planen måtte legges ut til ny offentlig ettersyn på 6 uker, da det har vært en tidligere høring på 6 uker, samt en rekke folkemøter knyttet til plane. Det ble