Forord. Arbeidet er utført med bistand fra Laukli Landskap, og rapporten er utarbeidet av Kirstine Laukli.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forord. Arbeidet er utført med bistand fra Laukli Landskap, og rapporten er utarbeidet av Kirstine Laukli."

Transkript

1

2

3 Forord Da E134 fra Hegstad til Damåsen ble åpnet i 2002, ble vegen gjennom Fiskum avlastet for trafikk. Det var også satt av penger til opprustning av det avlastede vegnettet, men arbeidet med å planlegge og bygge ble ikke gjennomført. I forbindelse med videreføringen av E134 gjennom Kongsberg, vil Statens vegvesen ta opp igjen prosjektet med avlastet veg i Fiskum. I tillegg kommer ny nedføringsveg fra E134. Denne knytter seg til lokalvegnettet sørvest i Fiskum, omtrent midt mellom folkehøyskolen Heimtun og butikken. Arbeidet er utført med bistand fra Laukli Landskap, og rapporten er utarbeidet av Kirstine Laukli. Fiskum, desember 2013 Øvre Eiker kommune/fiskum Grendeutvalg Denne rapporten er laget som et innspill til Statens vegvesen i arbeidet med planleggingen av det avlastede vegnettet. Fiskum grendeutvalg og Øvre Eiker kommune har jobbet sammen for å finne fram til hvordan bygda ønsker at vegen skal framstå. Det har vært en bred prosess der hele bygda har hatt mulighet til å påvirke. Grendeutvalget har arrangert idemøter der Darbu skole, folkehøyskolen og kirken har vært representert i tillegg til grendeutvalget. Prosessen er dessuten forankret i bygda ved åpne møter. Under arbeidet med rapporten er det i tillegg til selve vegen sett på enkelte sideområder. Disse har ingenting med vegen i seg selv å gjøre, men sier noe om en helhet og en ønsket utvikling for Fiskum. Dette er skisser og ideer som kommunen og grendeutvalget vil jobbe videre med selv, uavhengig av bygdegata. Bygdegate Fiskum - Skisseprosjekt 3

4 4 Bygdegate Fiskum - Skisseprosjekt

5 Innholdsfortegnelse Innledning... 7 Bakgrunn...7 Mål...7 Overordnet beskrivelse av landskapet...9 Prinsipper for utforming...11 Avgrensning av bygdegata...11 Hovedgrep...12 Vegetasjon...13 Belysning...14 Hvileplasser...14 Bussholdeplasser...14 Typiske snitt...16 Gata fra vest mot øst...17 Buskerud Folkehøyskole og tilkobling til ny nedføringsveg...18 Butikk og torg...20 Ny parkering...22 Den midtre delen...24 Skolen og nytt idrettsanlegg...26 Kirken...27 Bygdegate Fiskum - Skisseprosjekt 5

6 Fiskum ligger i grønne omgivelser, og er med sin nærhet til Kongsberg og Drammen et attraktivt sted å bo 6 Bygdegate Fiskum - Skisseprosjekt

7 Innledning Bakgrunn Fiskum er en liten bygd i Øvre Eiker kommune, og ligger sentralt plassert i forhold til både Kongsberg og Drammen. Spesielt ligger bygda nært Kongsberg, som bare er 10 minutter unna med bil eller tog. Grendeutvalget og kommunen har som mål at det alltid skal være ledige tomter tilgjengelig for dem som ønsker å slå seg ned i bygda, og Fiskum er under stadig vekst. De grønne omgivelsene, godt lokalmiljø og den sentrale plasseringen gjør at Fiskum er et særlig attraktivt sted for barnefamilier. Fv.73 er hovedvegen i Fiskum, og ligger som en rett snor gjennom bygda. Fra gammelt av var dette hovedvegen mellom Drammensområdet og Kongsberg, og en trafikkert veg som framstod som en stor barriere. I dag er trafikken lagt om og går på E134 i åsen ovenfor bygda. Fiskum har derfor ikke lenger så mye gjennomgangstrafikk, men vegen er utformet som en hovedveg, og den snorrette utformingen gjør at farten er høy. Selv om fartsgrensen er 50 og 60 km/t, opplever lokalbefolkningen ofte motorsyklister eller trailere som dundrer gjennom bygda i stor fart. Dette gjør at vegen føles utrygg, og det er et stort behov for tiltak som kan dempe farten. I tillegg til å dempe farten, er det behov for en visuell opprusting av vegen gjennom Fiskum. Vegen er bygget som en hovedveg, og når man kjører gjennom Fiskum, er det ingenting ved vegen som signaliserer at den går igjennom et sted. Vegbelysning i form av gamle trestolper med luftstrekk samt vegrekkverk og brorekkverk med dårlig estetisk utforming er eksempler på utstyr langs vegen som bidrar til et inntrykk av en hovedveg. At utstyret i tillegg framstår som noe forfallent, gjør ikke inntrykket bedre. Det er derfor nødvendig å gi vegen gjennom Fiskum en visuell opprustning og utforme vegen slik at den framstår som et positivt element i bygda. Den snorrette vegen gjennom Fiskum innbyr til fart Det er behov for en visuell opprustning av vegen Mål Målet er at vegen skal framstå som en bygdegate gjennom Fiskum. Den skal utformes slik at farten dempes ned til fartsgrensen og tryggheten økes. Den skal dessuten utformes med utgangspunkt i stedets identitet og forsterke denne, og være et positivt element i Fiskum. Enkelte sideområder til vegen trenger også en oppgradering Bygdegate Fiskum - Skisseprosjekt 7

8 MJØNDALEN VESTFOSSEN 209 moh FISKUM Fiskum vannet Sirikjerke 635 moh Eikeren 19 moh KONGSBERG Fiskum i et overordnet landskapsperspektiv Gunhildsrudknatten 567 moh N 8 Bygdegate Fiskum - Skisseprosjekt

9 Overordnet beskrivelse av landskapet Fiskum ligger idyllisk til ved Fiskumvannet innerst i Eikern. Eikern er et langstrakt vann med høye åser på hver side. På nordsiden er disse åsene over 600 meter høye, mens de på sørsiden er noe lavere, opp mot 500m. Åsene er skogkledde og forholdsvis bratte. Der Eikern møter Fiskumvannet, vider landskapet seg ut, og Fiskum ligger plassert i møtet mellom det trange og bratte og det vide og åpne landskapet. Stedet ligger med ryggen til en slak, skogbevokst ås, og henvender seg mot vannet og det dramatiske terrenget på begge sider av dette. Utsikten er svært vakker, og området har stor estetisk verdi. Landskapet ved Fiskum er preget av jordbruksområder som heller slakt i retning Fiskumvannet. Fv.73 er hovedvegen, og ligger som en rett snor gjennom bygda og knytter den sammen. Fiskum framstår derfor som et langstrakt sted langs vegen. Bebyggelsen er forholdsvis spredt, og henvender seg i stor grad til fylkesveien. Nyere bebyggelse er stort sett plassert i skogsområdene på nordsiden av vegen, og er lite synlig fra det åpne landskapet langs vegen. Fiskum ligger i åpent jordbruklandskap ved Fiskumvannet Kontakten med og utsikten til vannet er den viktigste kvaliteten i Fiskum sammen med det åpne jordbrukslandskapet som omkranser bygda. Selv om jordbrukslandskapet er åpent, er det rikelig med randsoner og små skogholt, noe som gir bygda et frodig preg. Den snorrette vegen gjennom det åpne landskapet gir også identitet, og «Stedet i det åpne landskap» er en treffende beskrivelse av Fiskum. Ut over dette er kirken det viktigste landemerket i bygda, og er synlig fra store omkringliggende områder. Sett fra vegen ligger kirken som et fondmotiv i enden av Fiskumsletta når man kommer sørvestfra. Fra nordøst er kirken delvis skjult bak et skogholt, men selve tårnet er synlig fra stor avstand. Jordbruksområder heller slakt mot Fiskumvannet Bebyggelsen langs hovedvegen i Fiskum er spredt Bygdegate Fiskum - Skisseprosjekt 9

10 Ny nedføringsveg OVERGANG Heimtun Butikk og torg Ny rundkjøring Stasjon Idrett Skole BYGDEGATE Kirke OVERGANG Fiskumelva Fiskumvannet N Avgrensning av bygdegata 10 Bygdegate Fiskum - Skisseprosjekt

11 Prinsipper for utforming Avgrensning av bygdegata Kirken ligger som et viktig landemerke i bygda, og markerer hvor stedet starter når man kommer fra nordøst. Herifra kan man se kirketårnet bak et skogholt fra lang avstand. I det man runder svingen og passerer skogholtet, står kirken der i all sin prakt. Det er noe spredt bebyggelse i forkant som danner en overgang, men det er ingen tvil om at den virkelige begynnelsen på stedet er ved kirken. I den andre enden er det Buskerud Folkehøyskole som er den første bebyggelsen man møter. Etter dette veksler det mellom bebyggelse og jordbruksområder fram til butikken. Sånn sett gir ikke folkehøyskolen et like klart signal om at stedet starter som det kirken gjør i den andre enden, men den fungerer likevel som et varsel om at noe er i ferd med å skje. Vegbredden på strekningen varierer mellom 6 og 7,5 meter. Den største bredden er i området fra folkehøyskolen og mot butikken. Vegprofilet på denne strekningen vil ikke kunne smales inn før etter rundkjøringen der ny nedføringsveg skal koble seg på. Årsaken er at denne strekningen må fungere som omkjøringsveg. Det anbefales derfor at den sentrale bygdegata strekker seg mellom kirken og rundkjøringen, og at det her smales inn på strekninger der bredden er over 6,5 meter. I de ytre sonene lages det en overgangssone med en enklere utforming. Overgangssonene blir fra kirken og forbi bebyggelsen i den ene enden, og mellom rundkjøringen og folkehøyskolen i den andre. Kirken og rundkjøringen vil således markere starten på stedet i hver sin ende, og dette må gjenspeiles i utformingen av bygdegata. Det anbefales imidlertid ikke at det lages portaler for å markere start og slutt da dette lett kan virke kunstig og påklistret. Fiskum kirke er synlig over tretoppene sett fra nordøst Fiskum kirke er et fondmotiv for gata sett fra sørvest Fiskum har ikke et tydelig sentrum, men består for det meste av spredt bebyggelse langs hele strekningen. To områder markerer seg imidlertid som tettere og viktigere enn resten av strekningen. Dette gjelder området ved butikken samt ved skolen/stasjonen. Dette er områder grendeutvalget ønsker å satse mer på, slik at Fiskum får to tydelige tyngdepunkter. Dette bør også gjenspeiles i utformingen av bygdegata. Stedet starter rett før kirken som ligger bak skogholtet Bygdegate Fiskum - Skisseprosjekt 11

12 Hovedgrep Den viktigste problemstillingen i Fiskum er at trafikken holder høy fart til tross for at fartsgrensen er lav. Dette er mulig fordi vegen er rett og oversiktlig samtidig som bredden føles god. Den fysiske bredden varierer mellom 6 og 7,5 meter, men er for det meste rundt 6,5 meter. Det er derfor liten mulighet for innsnevring de fleste steder, men dette må vurderes i den videre planleggingen som et fartsreduserende tiltak. Den visuelle bredden vil også påvirke farten. Tiltak som kan smalne profilet visuelt kan være beplantning og belegg i gata. Kantstein vil også bidra til en visuell innsnevring av vegen. Det er generell enighet i bygda om at man ikke ønsker fartshumper for å dempe farten. Men å heve vegen på kortere strekninger enkelte steder, er positivt. Dette gjøres i så fall som en markering av viktige områder, for eksempel ved kirken, skolen og butikken. Det hevede området kan gis en finere utforming enn gata for øvrig, for eksempel ved at det legges 2-3 striper storgatestein langs kantsteinen. På denne måten vil profilet virke visuelt smalere samtidig som man markerer at området skiller seg fra gata forøvrig og er viktigere enn resten. Dette kan forsterkes ved bruk av vegetasjon. Det har vært diskutert om man bør endre linjeføringen på vegen. Noe mer kurvatur vil kunne bidra til å dempe farten. Dette frarådes imidlertid på det sterkeste. I tillegg til at dette ville blitt et svært kostnadskrevende tiltak, er det lite ønskelig visuelt. Den rette vegen gjennom det åpne landskapet i Fiskum er historisk viktig, og er sterkt identitetsskapende for stedet. Å endre på dette ville være å endre på stedets grunnleggende identitet. Ny nedføringsveg Fiskumelva Torg Overgangssone Heimtun Åpent/ helhet på tvers Ensidig trerekke Dobbel trerekke Ensidig trerekke N Hovedgrep i bygdegata - første del 12 Bygdegate Fiskum - Skisseprosjekt

13 Vegetasjon Vegen gjennom Fiskum ligger med en gjennomgående gangveg på oversiden av vegen. En trerekke mellom vegen og gangvegen vil kunne bidra til en visuell innsnevring samtidig som det gir en visuell avstand mellom kjørevegen og gangvegen. En slik trerekke vil dessuten forsterke vegens perspektiv og understreke den rette linjen. Det er imidlertid viktig å bevare Fiskums identitet. En viktig del av identiteten er det åpne landskapet og utsikten til Fiskumvannet. Det vil derfor være feil å plante en trerekke tvers gjennom hele bygdegata i Fiskum. En slik kontinuerlig trerekke vil dessuten framstå som svært monoton og kjedelig. Det anbefales at det plantes en enkel trerekke mellom vegen og gangvegen der vegen ligger inn mot bebyggelse, mens det på strekninger man ønsker å markere, kan plantes trær på begge sider av vegen. Slike steder er kirken, skolen og stasjonen. Området ved butikken og torget er også viktig, men bør likevel ikke markeres med en dobbel trerekke. Dette området bør heller formes slik at torget visuelt strekker seg tvers over vegen, slik at man får en opplevelse av å kjøre over torget. På strekninger der vegen har Stasjon jorder på begge sider, er det viktig at det ikke plantes rekker av trær da dette vil bryte opp åpenheten og hindre utsyn mot Fiskumvannet sett fra landskapet omkring. Med prinsippet som omtalt ovenfor, vil beplantningen variere mellom enkel trerekke, dobbel trerekke og ingen trær i det hele tatt. Prinsipp for plassering av trær er vist på kartskissene nedenfor. Fiskum er Norges største kirsebærbygd. For å understreke dette, kan prydkirsebær brukes som gjennomgående gatetre. Dette vil forsterke bygdas identitet som Skole Opphevet belegg Fremtidig idrettsanlegg Opphevet belegg Dobbel trerekke Overgangssone Dobbel trerekke Opphevet belegg Åpent/ helhet på tvers Åpent/ helhet på tvers Kirke N Hovedgrep i bygdegata - andre del Bygdegate Fiskum - Skisseprosjekt 13

14 kirsebærbygd og bli et sterkt identitetsskapende element. Alle vil huske at de har kjørt gjennom Fiskum hvis de har vært der når kirsebærene blomstret! Belysning Belysningen langs vegen består i dag av tremaster med luftstrekk, for det meste plassert på nedsiden av vegen. Dette gir et dårlig inntrykk, spesielt luftstrekkene som forstyrrer utsikten mot vannet. Lysmastene bør byttes ut med master som er mer tilpasset stedet, og ledningene skjules i bakken. Mastene bør dessuten flyttes til oversiden av vegen og plasseres sammen med trærne i rabatten mellom vegen og gangvegen. Lysmastene bør være enkle, men ha en god utforming som er tilpasset stedet. Fiskum har valgt svart som farge på utstyr. Fargen på lysmastene bør tilpasses dette. Svart er en klassisk farge, men kan bli noe hard og bymessig i Fiskum. Det anbefales derfor at det velges en mørk koksgrå farge som nærmer seg svart. Alternativt kan en mørk brun farge benyttes dersom man velger tre som materiale. Dette vil oppfattes som noe mykere enn svart, samtidig som det vil passe til det svarte på annet utstyr i området. Prydkirsebær langs bygdegata vil forsterke Fiskums identitet som kirsebærbygd Hvileplasser Siden stedet er så langstrakt, er det behov for hvileplasser langs gata. Disse bør utformes enkelt med benker på utvalgte steder. Hvileplassene bør plasseres slik at de ligger med jevne mellomrom, men også slik at det har en opplevelsesverdi å benytte dem. Dette kan være en fin plass langs Fiskumelva, et sted med flott utsyn mot Fiskumvannet, i parkområdet ved kirken, ved torget og i nærheten av skolen. Forslag til hvileplasser er vist som røde punkter på kartet på forrige side. Hvileplassene vil også fungere som små møteplasser. Selv om det er butikken, torget, skolen og idrettsanlegget som blir de viktigste møteplassene, er det viktig å ha mindre, uformelle møtesteder i tillegg. Bussholdeplasser Bussholdeplassene på strekningen er nedslitt, og med unntak av den ene holdeplassen ved skolen er de ikke utformet i henhold til nye krav om blant annet universell utforming. Bussholdeplassene trenger derfor oppgradering. Tremaster med luftstrekk ødelegger utsikten mot vannet 14 Bygdegate Fiskum - Skisseprosjekt

15 Det må være hvileplasser langs gaten der det er godt å oppholde seg Bygdegate Fiskum - Skisseprosjekt 15

16 Snitt A 6,5m vegbane 3m rabatt m/kantstein 3,0m 3,0m 6,5m vegbane 3,0m Snitt B 3m rabatt m/kantstein Typiske snitt Bygdegata gis noe ulik utforming etter hvor man befinner seg. Følgende typiske snitt benyttes: Snitt A Kantstein mot grønn rabatt mellom gangveg og kjøreveg. Enkel trerekke i rabatten. Snittet benyttes der det er bebyggelse på den ene siden av vegen. 3,0m 6,5m 3,0m Kantstein Kantstein Storgatestein langs renne Asfalt Lysmast Snitt B Kantstein mot grønn rabatt mellom gangveg og kjøreveg samt på motsatt side av kjørevegen. Dobbel trerekke. Det legges 2-3 rekker storgatestein langs kantsteinen for å gjøre profilet visuelt smalere. Snittet benyttes på steder det er ønskelig å markere, dvs ved kirken, skolen og stasjonen. Snitt C Ingen kantstein. Ingen trær. Snittet benyttes der det er jorder på begge sider av vegen. Gangvegen ligger i dag lavere enn vegen på flere strekninger. På slike steder bør det vurderes om den skal heves slik at vegen og gangvegen framstår som en visuell helhet. Gangvegen er dessuten noe smal på store deler av strekningen, og bør utvides til en gjennomgående bredde på 3 meter. Opphevede områder gjøres visuelt smalere med striper av storgatestein langs kantsteinen 16 Bygdegate Fiskum - Skisseprosjekt

17 Gata fra vest mot øst På de neste sidene blir mulig utforming av gata og enkelte sideområder beskrevet og vist med planskisser. Beskrivelsen starter i sørvest ved folkehøyskolen, og beveger seg derfra nordøstover mot kirken. De ulike delområdene er vist på oversiktskartet nedenfor. Butikk og torg Tilkobling til ny nedføringsveg Ny parkering Den midtre delen Skolen Kirken Kartet viser planområdene som blir omtalt på de neste sidene Bygdegate Fiskum - Skisseprosjekt 17

18 Ny nedføringsveg Jorde Helhet på tvers/ Åpent Overgangssone Vegbredde 7-7,5m Profil C Vegbredde 6,5m Profil A Lysmast Sentraløy med stort tre Trær for forankring Helhet på tvers/ Åpent Jorde N Målestokk 1:1000 Utforming av bygdegata der ny nedføringsveg kobler seg på 18 Bygdegate Fiskum - Skisseprosjekt

19 Buskerud Folkehøyskole og tilkobling til ny nedføringsveg Når man kommer fra sørvest, er Buskerud Folkehøyskole den første bebyggelsen man møter. Det er naturlig at bygdegata starter her. Den første delen fram til rundkjøringen skal imidlertid fungere som omkjøringsveg når tunnelene på E134 stenges. Profilet kan derfor ikke smales inn i samme grad som i resten av bygdegata. Dette er imidlertid greit, da det vil oppleves som en logisk overgang dersom profilet fram til rundkjøringen har beplantning og belysning som resten av bygdegata, men et noe bredere profil. Etter rundkjøringen er det naturlig å skifte profilbredde. Herifra bygges vegen med 6,5 meters bredde der snittet varier mellom snitt A, B og C avhengig av sideområdene. Undergangen ved folkehøyskolen fungerer ikke. Den har en krapp sving og er så bratt at den er farlig for syklister og rullestolsbrukere, og blir ikke brukt. Adkomsten må forbedres dersom undergangen skal ha noen hensikt. Alternativt bør undergangen vurderes fjernet og erstattet med en tilrettelagt kryssing i plan. Den er utrivelig å gå i, og etter at ny E134 ble bygget, er trafikken så liten at det muligens ikke er behov for den lenger. I tillegg er den svært lite vakker. Selve rundkjøringen ligger åpent til, men er delvis forankret i et vegetasjonsdrag langs nedføringsvegen. Bortsett fra dette, er rundkjøringen omgitt av åpne jorder. Grendeutvalget ønsker å markere rundkjøringen. Samtidig er det viktig at den glir naturlig inn i de åpne omgivelsene. Det anbefales derfor en enkel utforming der det plantes et tre og gress benyttes som bunndekke. Terrenget i sentraløya kan imidlertid formes for å skape opplevelse, gjerne med en asymmetrisk forhøyning. Terrengformen må ikke være høy eller påtrengende, men bør være en forsiktig form som mer anes enn den trer tydelig frem. På den måten vil den gli fint inn i omgivelsene, samtidig som den gir særpreg og opplevelse. I tillegg til en slik terrengform, kan det som nevnt plantes et tre. Også dette bør plasseres noe asymmetrisk for å skape spenning. Det bør velges et tre som blir stort slik at det etter hvert kan framstå som en kontrast i det åpne kulturlandskapet. En eik vil passe fint, og vil dessuten underbygge stedets historie. For å forankre rundkjøringen bedre til landskapet, kan det i tillegg plantes enkelte trær utenfor vegarealet som vist på planskissen. For å gi ytterligere opplevelse, kan det settes småblomstret løk av for eksempel scilla i gresset. Dette vil gi en fin opplevelse tidlig på våren. Løken settes i så fall slik at den danner et blått teppe i en myk form som passer til terrengformen og plasseringen av treet. Det overkjørbare arealet i rundkjøringen bør være asfalt. Det vil gi det enkleste uttrykket og dermed passe best på dette stedet. Belysningen bør holdes unna sentraløya hvis mulig da en slik plassering vil virke dominerende og ta fokuset vekk fra kvalitetene som legges i selve utformingen. Det kan imidlertid vurderes om man skal effektbelyse treet for å markere det på kveldstid. Om dette vil ha noen effekt, er avhengig av lysnivået i rundkjøringen for øvrig. Etter rundkjøringen går vegen et lite stykke gjennom et åpent område med jorder på begge sider. Her benyttes profil C uten trær og kantstein. Så snart vegen når boligbebyggelsen, skiftes det til profil A som består av en enkel trerekke mellom veg og gangveg, samt kantstein. Dette profilet holdes fram til området ved den nye butikken og torget. Adkomsten til undergangen ved folkehøyskolen må forbedres. Alternativt bør den erstattes med kryssing i plan Bygdegate Fiskum - Skisseprosjekt 19

20 Butikk og torg Etter en kort strekning med boligbebyggelse, møter vegen den nye butikken og torget. Dette området skal utvikles til et av de to viktigste tyngdepunktene i Fiskum. For å markere viktigheten heves vegen forbi torget. Det opphevede arealet bør flukte med torget, slik at det framstår som om torget strekker seg over på den andre siden av vegen. For å forsterke denne virkningen, bør også belegget på torget føres tvers over vegen og over på den andre siden. Dette vil gi en følelse av at man kjører over torget. For å markere et skille mellom kjøreareal og torgareal, kan det settes opp lyspullerter. I dette området skal det bygges ny butikk og torg For å understreke at områdene på begge sider av vegen henger sammen, bør det ikke plantes trerekker mellom vegarealet og torgarealet. Det bør imidlertid plantes flere store trær både på torget og parkeringsplassen til butikken. Dette vil understreke Fiskum som et grønt sted. Å bygge store, grå arealer uten særlig innslag av grønt vil redusere Fiskums identitet som en grønn og frodig bygd, og bør unngås. Mellom torget og elva kan det anlegges et parkområde. Her kan det etableres lekearealer, stier og bruer over til øya. Stiene kan knytte seg til et nytt stisystem langs elva. Profilet forbi det gamle meieriet er trangt Gjennom hele Fiskum ligger eksisterende gangveg med en grønn rabatt mot vegen. Denne er stort sett 2,5-3 meter bred. Forbi det gamle meieriet og butikken, derimot, er profilet svært smalt, og gangvegen ligger helt inn mot vegen. Dette er visuelt og trafikksikkerhetsmessig uheldig, og skaper dessuten problemer for vintervedlikeholdet. Det er derfor ønskelig å flytte vegen noe vekk fra meieriet og over mot den andre siden. Dette kan lettest oppnås ved at innsnevringen av profilet gjøres på den siden som vender mot det gamle meieriet. I tillegg må vegen utvides noe på motsatt side. Nøyaktig hvordan torget, området ved butikken og arealene på motsatt side av vegen skal utformes, er ikke avklart. Dette vil avhenge av den videre prosessen framover. Skissen viser en mulig utforming og har tatt utgangspunkt i foreliggende planer for butikken. Det er sannsynlig at Karlsvang (bygget som ligger på motsatt side av vegen) rives. Det er et ønske i bygda at det bygges et bofellesskap for eldre på denne eiendommen. Den videre planprosessen vil avgjøre den endelige utformingen i dette området. På eiendommen Karlsvang kan det bli bofellesskap for eldre 20 Bygdegate Fiskum - Skisseprosjekt

21 Målestokk 1:500 Bru N Grønn skjerm Ny sti Varelevering Lek Park Ny butikk Benker Vann Parkering Torg Uteservering Lyspullerter Veg heves over torget Torget ved den nye butikken bør ha flere større trær så det får et grønt preg. Belegget føres over til den andfre siden av vegen. Lyspullerter kan danne avgrensning mellom torg og kjøreareal Bygdegate Fiskum - Skisseprosjekt 21

22 Ny parkering Det er behov for mer parkering i området ved butikken og torget. Selv om det blir bygget nye parkeringsplasser ved butikken, vil dette sannsynligvis ikke dekke behovet i området på sikt. Det foreslås derfor at det bygges en ny parkeringsplass i skogen nedenfor vegen. I dette skogsområdet bygges en grønn parkeringsplass Langs Fiskumelva er det allerede i dag en sti mot gamle Fiskum kirke, og det er ønskelig å gjøre elva mer attraktiv også på oversiden av vegen. Den nye parkeringsplassen vil kunne fungere som et startpunkt dersom man ønsker å følge kulturstien langs elva. I tillegg vil den fungere som et supplement til parkeringsplassene ved butikken dersom det er arrangementer tilknyttet torget. Den kan dessuten betjene et eventuelt bofellesskap for eldre på eiendommen Karlsvang. Parkeringsplassen får adkomst til bygdegata omtrent midt mellom torget og brua. På denne strekningen bør det bygges gangveg på begge sider for å sikre trygg adkomst både til torget og til stisystemet langs elva. Trerekker på begge sider av vegen vil danne en fin kontrast til det åpne området ved torget, og en flott adkomst når man kommer fra nordøst. Trerekken på sørsiden fortsetter forbi torget slik at den danner en avgrensning av plassen. Parkeringen blir et fint utgangspunkt for en tur langs elva Parkeringsplassen er foreslått i et område der det i dag er skog. En stor, åpen asfaltflate vil passe dårlig inn i den grønne bygda Fiskum. Det er derfor viktig at parkeringsplassen utformes slik at den framstår med et grønnest mulig preg. Mange av de eksisterende trærne bør bevares slik at plassen framstår som et åpent skogsområde der det er plass til å sette fra seg biler. Mulig utforming er vist på skissen. Stier anlegges slik at parkeringsplassen danner utgangspunkt for en tur til fots i området. I denne sammenheng er elva viktig. Det bør anlegges adkomst til elva, samt sti langsmed elveløpet. Det kan også anlegges fossefall og tilrettelegges for opphold langs elva. Bruk av lys eller kunstnerisk utsmykning i forbindelse med vannet kan også vurderes. Parkeringsplassen vil også fungere som en stoppemulighet for reisende forbi Fiskum. Det bør derfor anlegges sittegrupper der det er mulig å raste. Disse bør ligge både nært parkeringsplassen og nede ved elva for den som ønsker å strekke på beina og oppleve noe mer. Det kan også settes opp informasjonsskilt. Eksisterende gangbru er for smal til at den kan brøytes Eksisterende gangbru over Fiskumelva er for smal til at den kan brøytes, og den bør derfor erstattes. I tillegg bør vegrekkverk på eksisterende vegbru skiftes ut med noe som er mer tilpasset stedet. Eksisterende brurekkverk er slitent og har en dårlig utforming. 22 Bygdegate Fiskum - Skisseprosjekt

23 Lek Fiskumelva Ny sti Lek Ny butikk Park Hvileplass Parkering Torg Veg heves Veglinje justeres Adkomst til bofellesskap for eldre Adkomst til bofelleskap for eldre Rastemulighet Nye stier N Parkering Målestokk ca. 1:1000 Vegetasjonsskjerm mot jorde Det etableres en grønn parkeringsplass i skogen tvers over vegen for meieriet. Denne vil betjene aktiviteter på torget, nytt bofellesskap for eldre, stiene langs elva og turister som har behov for en rast Bygdegate Fiskum - Skisseprosjekt 23

24 Jorde Helhet på tvers/ Åpent Bussholdeplass flyttes Profil A Opphevet veg Profil C Bussholdeplass oppgraderes Vegetasjonsskjerm Helhet på tvers/ Åpent Fiskumelva Jorde N Krysset der Nyveien kobler seg på er i dag utflytende. Området strammes opp, og vegen heves på en strekning for å redusere farten i krysset Målestokk 1: Bygdegate Fiskum - Skisseprosjekt

25 Den midtre delen Mellom Fiskumelva og skolen ligger vegen først med boligbebyggelse på oversiden og naturområder på nedsiden. Deretter går vegen over åpne jorder fram til skolen. Her er det storslått utsikt mot Fiskumvannet. På den første strekningen anbefales profil A med trerekke på oversiden av vegen, men fra der vegen ligger med jorder på begge sider, er det ikke ønskelig med trerekke, og profil C anbefales. Dette profilet bør fortsette fram til området ved skolen og det planlagte idrettsanlegget. Det bør imidlertid plantes enkelte grupper eller solitærtrær på denne strekningen. Området virker åpent og litt godt, og trenger derfor noe mer vegetasjon. Nyveien møter bygdegata i overgangen mellom bebyggelsen og det åpne jordet. Dette krysset er skummelt. Her kommer mye trafikk fra boligområdet ovenfor Fiskum i tillegg til trafikken som i dag tar av fra E134. Krysset er utflytende og lite definert, og det mangler et lite stykke gangveg her for at det skal bli et helhetlig system. I tillegg ligger en bussholdeplass helt inn mot krysset, og store asfaltarealer flyter dermed sammen uten definerte avgrensninger. Krysset trenger oppgradering, både trafikksikkerhetsmessig og visuelt. Bussholdeplassen trekkes lenger nordøstover slik at den kommer lenger unna krysset. I tillegg heves vegen på en strekning forbi krysset, slik at man får et signal om at noe skjer når man kjører i bygdegata. Gangvegen kompletteres og strammes opp, og det lages klare skiller mellom de ulike arealene. Det opphøyde arealet markeres med trær og 2-3 rekker av storgatestein langs kantsteinen. Bortsett fra Nyveien er det i dag to avkjørsler på strekningen mellom butikken Krysset ved Nyveien er utflytende, og må strammes opp og skolen. Den som ligger midt på jordet vil etter hvert bli borte. Her vil det bli adkomst fra den nye vegen som bygges lenger oppe mot jernbanen. Avkjørselen til Byggmakker bør ideelt sett flyttes til baksiden, men om dette er mulig må vurderes nærmere under prosjekteringen av bygdegata. Området rundt bedriften ser dessuten ikke bra ut og bør oppgraderes hvis mulig. Bygdegate Fiskum - Skisseprosjekt 25

26 Skolen og nytt idrettsanlegg Etter at vegen har passert det åpne jordet, møter den skolen og det planlagte idrettsanlegget. Skolen ligger i grønne omgivelser med flere store trær. Dette underbygger Fiskums identitet som en grønn og frodig bygd, og er et preg som må opprettholdes og forsterkes. Det bør derfor plantes rikelig med store trær i tilknytning til det nye idrettsanlegget som er under planlegging. Det bør plantes en trerekke mellom vegen og gangvegen fra der idrettsanlegget begynner og fram til krysset ved skolen/stasjonen. I tillegg bør vegen heves og markeres med 2-3 rekker storgatestein på strekningen fra og med bussholdeplassen og forbi krysset. Dette vil markere skolen og stasjonsområdet som et viktig sted i bygdegata. For å forsterke dette ytterligere, foreslås trær på begge sider av det opphevede området. På grunn av bussholdeplassen må trærne plasseres utenfor ventearealet på den siden som vender mot skolen. Disse kan gjerne plasseres på en løsere måte, slik at de glir inn på det grønne skoleområdet. Også på den andre siden av vegen bør beplantningen ha et løsere preg. Området får på denne måten et eget profil som skiller seg fra resten av bygdegata. Darbu skole ligger i grønne omgivelser Skoleområde Grønt preg opprettholdes Hvileplass Eksisterende parkering Jorde Helhet på tvers/ Åpent Bussholdeplass Profil A Opphevet veg Profil C Vegetasjonsskjerm Ny bussholdeplass N Målestokk 1:1000 Jorde Vegen heves forbi skolen. Det plantes trær på begge sider for å markere at dette er et viktig sted i bygdegata 26 Bygdegate Fiskum - Skisseprosjekt

27 Kirken Mellom skolen og kirken kommer en ny strekning med jorder på begge sider av vegen. Også her beholdes profilet åpent, og det plantes ikke trær før man kommer bort til kirken. Kirken er et at de viktigste stedene i Fiskum. Den er vakker, og er synlig fra store deler av bygda. Strekningen forbi kirken bør derfor markeres, og også her foreslås det at vegen heves og markeres med noe storgatestein. I tillegg plantes det trerekker på begge sider av vegen for å markere strekningen ytterligere. Kirken ligger i et grønt område med enkelte store trær og noen nyplantinger. På baksiden ligger gravplassene. Herifra er det nydelig utsikt mot Fiskumvannet. Den siden av anlegget som vender mot vegen, er imidlertid kirken lite verdig. Ytterst mot vegen er en stor grusplass, og mellom vegen og grusplassen står et vegrekkverk av stål. På selve plassen er det plassert søppelcontainere, og det er to ulike infoskilt på hvert sitt sted. Lysstolper av tre med ledningsstrekk preger også plassen negativt. Fra gravplassene er det nydelig utsikt mot Fiskumvannet For å skape en mer verdig adkomst til kirken, foreslås det at parkeringsplassen strammes opp og flyttes sørvestover. Ideelt sett burde parkeringsplassen vært vridd 90 grader og lagt langs grensen til jordene på vestsiden, men de innerste p-plassene ville i så fall kommet i konflikt Bygdegate Fiskum - Skisseprosjekt 27

28 Jorde Hvileplass Profil C Opphevet veg Overgangssone Helhet på tvers/ Åpent Nedgravde containere Klippet hekk eller steinmur Stauder Jorde Benker Plen Benk Stauder Kirke N Målestokk 1:750 Gravplasser Forslag til utforming av området rundt kirken. Parkeringen trekkes vekk fra inngangssonen og mange trær plantes. Bygdegata heves og det plantes dobbel trerekke for å markere at stedet er viktig 28 Bygdegate Fiskum - Skisseprosjekt

29 med vigslet jord. Det er mulig man kan få til en slik løsning, men det vil kreve en omstendelig prosess. Det er derfor mest sannsynlig at p-plassene må holdes unna den vigslede jorda. I så fall kan den utformes som vist på planskissen. Også her trekkes parkeringen vekk fra inngangssonen til kirken, og adkomsten til kirken forlenges ned til bygdegata. Selve parkeringsplassen bør gjøres så grønn som mulig, slik at den framstår som en del av det grønne området rundt kirken. Dette kan best gjøres ved at man planter store trær inne på selve parkeringsplassen, ikke bare som en rekke rundt plassen slik det er vanlig å gjøre. Enkelte p-plasser må ofres til fordel for trær for å få til dette. På denne måten vil p-plassen framstå som en del av den grønne strukturen rundt kirken. Selve parken rundt kirken skal være et sted til ro og ettertanke. Det bør derfor være rikelig med trær her, enkelte sitteplasser og innslag av blomster. Stier må opparbeides slik at gangmønsteret fra både vegen og p-plassen blir naturlig. I tillegg bør parkområdet avgrenses fra asfaltarealet med en steinmur eller en klippet hekk. En steinmur ville nok framstå som mest autentisk, da dette fra gammelt av var en vanlig måte å avgrense området rundt en kirke med. Kostnaden vil imidlertid bli forholdsvis høy. Den visuelle effekten av en klippet hekk vil også være god. Dette er mye rimeligere i anlegg, men vil kreve forholdsvis mye vedlikehold i etterkant for å opprettholde den ønskede effekten. Selve inngangen til kirken har i dag en trapp og en rampe. Dette området bør bearbeides slik at rampen framstår som en sti i stedet for en rampe. Dette kan enkelt gjøres ved at stien der rampa ligger gradvis heves slik at den er på riktig nivå når den når toppen av kirketrappa. Søpplecontainerene foran kirken er svært skjemmende. Disse bør erstattes av nedgravde containere. Dette er en estetisk god løsning som blir mer og mer vanlig. Videre, etter kirken, kommer en strekning med bebyggelse på nedsiden av vegen og jorder på oversiden. På denne strekningen plantes det trær mellom vegen og gangvegen til der bebyggelsen slutter. Her slutter også bygdegata og den strekningen som defineres som stedet Fiskum. Fiskum kirke er vakker, men den visuelle verdien blir sterkt redusert av parkeringsplassen, vegrekkverk, luftsrekk og containere Bygdegate Fiskum - Skisseprosjekt 29

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr.

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr. Til: Voss kommune Fra: Norconsult AS Dato: 14.11.2014 Ny barnehage Lundhaugen - Rogne Trafikkvurdering Innledning I forbindelse med reguleringsplan for Lundhaugen Rogne er det planlagt en ny barnehage.

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.4 Osebrogate 3.0 VEGETASJONSBRUK 4.0 BELYSNING, MØBLERING 4.1 Belysning 4.2 Møblering

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

Planbestemmelser 5018 - Norheim næringspark del 4

Planbestemmelser 5018 - Norheim næringspark del 4 Planbestemmelser 5018 - Norheim næringspark del 4 Arkivsak: 09/2016 Arkivkode: PLANR 5018 Sakstittel: DETALJREGULERING FOR NORHEIM NÆRINGSPARK DEL IV - DEL AV 148/947 MFL Godkjent i Karmøy kommunestyre

Detaljer

Kvalitetssikring av gangfelt på kommunale veier i Bærum kommune. Sted ved Snarøya skole

Kvalitetssikring av gangfelt på kommunale veier i Bærum kommune. Sted ved Snarøya skole 4.80 Punkt nr.: 152a ved Snarøya skole 18.09.2013 6149 10 % 40 54 16 44 28 88 95 0 7 0 7 Gangfeltet ligger på en strekning med adkomst til Snarøya skole like ved. Gangfeltet er opphøyd. Gangfeltet ligger

Detaljer

Forord. Formingsveilederen erstatter Formingsveileder E16 Hamang - Bjørum fra 1997. Oslo, mai 2005. Statens vegvesen

Forord. Formingsveilederen erstatter Formingsveileder E16 Hamang - Bjørum fra 1997. Oslo, mai 2005. Statens vegvesen Statens vegvesen Forord Statens vegvesen planlegger ny E16 som smal firefelts motorveg fra Sandvika i Bærum til Skaret i Hole kommune. Vegen skal framstå med et gjenkjennelig formspråk selv om utbygging

Detaljer

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16 Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet Kart 1: Klassifisering av stier Sjetne skole Vurdering av stier og tråkk. Sjetne skole Gjennom befaring 14.november

Detaljer

LØVETANNA LANDSKAP FROSTA SKOLE

LØVETANNA LANDSKAP FROSTA SKOLE FROSTA SKOLE Skisseprosjekt uteområder JANUAR 2013 FROSTA SKOLE Skisseprosjekt utomhus Eksisterende situasjon Frosta skole har et skoletilbud fra småskole til ungdomstrinnet. Uteoppholds-arealet, slik

Detaljer

UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM

UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM 02.02.2015 Vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn av Formannskapet 12.2.2015 Frist for høringsuttalelser: Områdeplan for Spikkestad sentrum 1 1 INNLEDNING...

Detaljer

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Side: 1 av 7 Til: Fra: Steen & Strøm AS Norconsult Dato: 7. oktober 2008 KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Bakgrunn Arbeidet med å finne frem til et veisystem for det fremtidige Krokstad

Detaljer

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset

Detaljer

REGULERINGSPLAN ØSTRE PORSGRUNN KIRKE TRAFIKKVURDERINGER

REGULERINGSPLAN ØSTRE PORSGRUNN KIRKE TRAFIKKVURDERINGER Oppdragsgiver Arken/Porsgrunn kommune Rapporttype Trafikkvurdering 10.01.2013 REGULERINGSPLAN ØSTRE PORSGRUNN KIRKE TRAFIKKVURDERINGER TRAFIKKVURDERINGER 3 (15) REGULERINGSPLAN ØSTRE PORSGRUNN KIRKE TRAFIKKVURDERINGER

Detaljer

FAGRAPPORT E6 GARDERMOEN R14 LANDSKAP BERGMOEN AS 2013-11-11. Sweco. repo002.docx 2013-06-14

FAGRAPPORT E6 GARDERMOEN R14 LANDSKAP BERGMOEN AS 2013-11-11. Sweco. repo002.docx 2013-06-14 repo002.docx 2013-06-14 FAGRAPPORT BERGMOEN AS E6 GARDERMOEN R14 LANDSKAP 2013-11-11 Sweco repo002.docx 2013-06-14 Endringsliste VER. STATUS DATO UTARBD. AV KONTR. AV 01 Kommentarutkast til oppdragsgiver

Detaljer

BROPARKEN. via trapp og heis, en forbindelse som henvender seg til Storsentret og Storgata og en mer langstrakt øst-vestlig forbindelse.

BROPARKEN. via trapp og heis, en forbindelse som henvender seg til Storsentret og Storgata og en mer langstrakt øst-vestlig forbindelse. PARKEN Vi ønsker å legge til rette for en naturlig forbindelse og bevegelse over jernbanen. Tradisjonelt leder en bro over et lavereliggende nivå, i en mer eller mindre naturlig bevegelse over barrieren.

Detaljer

LANDSKAPSVURDERING AV OPPFYLLING AV GAUSTATIPPEN OG OMRÅDE VED MÆL, SØR FOR MÅNA

LANDSKAPSVURDERING AV OPPFYLLING AV GAUSTATIPPEN OG OMRÅDE VED MÆL, SØR FOR MÅNA Oppdragsgiver: Rjukan Mountain HAll AS Oppdrag: 524981 Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan Del: Dato: 2011-05-20 Skrevet av: Inger Synnøve Kolsrud Kvalitetskontroll: Sissel Mjølsnes LANDSKAPSVURDERING AV

Detaljer

Statens vegvesen. Forprosjekt E 18 Gang- og sykkelveg mellom Vækerø - Maritim

Statens vegvesen. Forprosjekt E 18 Gang- og sykkelveg mellom Vækerø - Maritim Statens vegvesen Forprosjekt E 18 Gang- og sykkelveg mellom Vækerø - Maritim Prosjektnummer: 104528 SVV Region øst 11.05.2009 2 Forord Statens vegvesen Region øst har utarbeidet forprosjekt for å se på

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN PLAN 281

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN PLAN 281 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN PLAN 281 1 FORMÅL Hensikten med reguleringsplanen er å sikre bymessig utbygging av et kvartal i Meierigata. Planen

Detaljer

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Oppsummering av høringsuttalelser Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Region sør Ressursavdelingen Plan- og miljøseksjonen Dato: Februar 2008 Oppsummering av høringsuttalelser Rv. 35

Detaljer

Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på kartet er vist innenfor planens begrensing.

Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på kartet er vist innenfor planens begrensing. Arkivsak: Arkivkode: PLAN NR. (Under arbeid) Sakstittel: AUSTBYGDE SENTRUM ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- REGULERINGSBESTEMMELSER

Detaljer

Stedsanalyse for Norsk Bergverksmuseum

Stedsanalyse for Norsk Bergverksmuseum Stedsanalyse for Norsk Bergverksmuseum Innholdsfortegnelse Kort historikk 3 Situasjon i dag 4 Gatestruktur 5 Funksjoner 5 Tilgjengelig infrastruktur 5 Flom 5 Fjernvirkning 6 Topografi 8 Snitt 8 Kongsberg

Detaljer

Anbefalinger for utforming av Spikkestad kirkeog kultursenter

Anbefalinger for utforming av Spikkestad kirkeog kultursenter Anbefalinger for utforming av Spikkestad kirkeog kultursenter 1. Planstatus og avgrensning Området for nytt kirke- og kultursenter er regulert til midlertidig innfartsparkering og fremtidig bypark (IP2)

Detaljer

Konkurranse Nasjonal turistveg Lofoten 12.09.2014

Konkurranse Nasjonal turistveg Lofoten 12.09.2014 BRUNSTRANDA Konkurranse Nasjonal turistveg Lofoten 12.09.2014 ERIK LANGDALEN ARKITEKTKONTOR AS - ARBEIDERSAMFUNNETS PLASS 1. N-0181 OSLO - +47 22112211 - +47 98286398 - erik@eriklangdalen.no - www.eriklangdalen.no

Detaljer

Detaljregulering for Lekeplass og vegareal på Nedre Storhamar. 08 / 3982

Detaljregulering for Lekeplass og vegareal på Nedre Storhamar. 08 / 3982 Detaljregulering for Lekeplass og vegareal på Nedre Storhamar. 08 / 3982 PLANBESKRIVELSE Planens formål: Hensikten med planen er å etablere sentrallekefelt for bydelen Nedre Storhamar, og legge til rette

Detaljer

Fosseparken, Hellesylt

Fosseparken, Hellesylt Hellesylt vekst, Stranda kommune Fosseparken, Hellesylt Skisser og ideer Opplevelse og rekreasjon Rundturer, snarveier og gode omveier. Utsiktsplasser, møteplasser, rasteplasser Materialvalg: dekker, kanter

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 8 Arkivsak: 12/2926-21 SAMLET SAKSFRAMSTILLING ENDRET REGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION OG FUGLSETHMYRA Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkiv: PLN 000000 Saksnr.: Utvalg Møtedato 226/12 FORMANNSKAPET

Detaljer

Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro

Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Landskapsanalyse Figur 1 Skråfoto av planområdet, sett fra sør (1881/kart 2014), 29.08.2014 Revidert: 15.03.15 Forord Denne landskapsanalysen er laget

Detaljer

Beskrivelse av trasevalg for ny gang- og sykkelveg langs Rv455, fra Kanten til Øyavegen i Mandal kommune. Forprosjekt.

Beskrivelse av trasevalg for ny gang- og sykkelveg langs Rv455, fra Kanten til Øyavegen i Mandal kommune. Forprosjekt. Beskrivelse av trasevalg for ny gang- og sykkelveg langs Rv455, fra Kanten til Øyavegen i Mandal kommune. Forprosjekt. Ny gang- og sykkelvei er foreslått lagt på østsiden av RV 455, fra P0 til P1800. Stedvis

Detaljer

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE 28.JUNI 2013 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan for Skaret. Eie Trafikkanalyse Oppdragsnummer:

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Eivind Omdal, detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund

Detaljer

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen... Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND

Detaljer

Fra Til Info Firma v/ E-post X Faveo Prosjektledelse Thomas Theodorsen X Sarpsborg kommune Svein Agnalt X Sarpsborg kommune Henrik Høst

Fra Til Info Firma v/ E-post X Faveo Prosjektledelse Thomas Theodorsen X Sarpsborg kommune Svein Agnalt X Sarpsborg kommune Henrik Høst NOTAT Sted/Dato : Sarpsborg 12.01.12. Nr: - - Fra Til Info Firma v/ E-post X Faveo Prosjektledelse Thomas Theodorsen X Sarpsborg kommune Svein Agnalt X Sarpsborg kommune Henrik Høst Detaljregulering Værn

Detaljer

MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI

MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI ADRESSE COWI AS Torget 6 3256 Larvik TLF +47 02694 WWW cowi.no MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY

Detaljer

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup industrimuseum (hydro) folk møteplasser bevegelse kultur mixed use Flere møteplasser ute, tenke samarbeid, fl

Detaljer

STEDSANALYSE FOR CECILIENBORGOMRÅDET

STEDSANALYSE FOR CECILIENBORGOMRÅDET STEDSANALYSE FOR CECILIENBORGOMRÅDET Områdekarakter Den aktuelle tomten i Osloveien ligger i et område hvor flere ulike funksjoner og bygningstypologier møtes. Veianlegg setter sitt preg på området, men

Detaljer

INNHOLD 1 Innledning Asal som trerekke Bartrær av ulik art i skråning Løvtrær Grøntkorridor og ferdselsårer...

INNHOLD 1 Innledning Asal som trerekke Bartrær av ulik art i skråning Løvtrær Grøntkorridor og ferdselsårer... Oppdragsgiver: Oppdrag: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole Dato: 22.12.2015 Skrevet av: Helle Lind Storvik Kvalitetskontroll: Tone B. Bjørnhaug FJELL VEGETASJONSANALYSE OG FORSLAG TIL TILTAK INNHOLD

Detaljer

MARNARDAL KOMMUNE VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ. GRØNN_STREK AS september 2007 AROS AS

MARNARDAL KOMMUNE VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ. GRØNN_STREK AS september 2007 AROS AS AROS AS GRØNN_STREK AS september 2007 MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MARNARDAL KOMMUNE 1 Mulighetsstudie for Øyslebø sentrum Innholdsfortegnelse 1 FORORD... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3

Detaljer

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

STORGATA PORSGRUNN FARTSREDUSERENDE TILTAK FRA MEIERITORGET TIL NORDENTORGET

STORGATA PORSGRUNN FARTSREDUSERENDE TILTAK FRA MEIERITORGET TIL NORDENTORGET STORGATA PORSGRUNN FARTSREDUSERENDE TILTAK FRA MEIERITORGET TIL NORDENTORGET Presentasjon av forprosjekt: Registrering/analyse Illustrasjonsplan forsterkning av fire plasser Detaljplaner September 2012

Detaljer

VEDLEGG 7.1 TIL PLAN NR. 1759 LEKE- OG OPPHOLDSAREALER

VEDLEGG 7.1 TIL PLAN NR. 1759 LEKE- OG OPPHOLDSAREALER VEDLEGG 7.1 TIL PLAN NR. 1759 LEKE- OG OPPHOLDSAREALER Detaljreguleringsplan med reguleringsbestemmelser for: Stenberg 14/5-2. Byggetrinn og del av Krokstranda sør 14/2 m. fl. i Kroken TROMSØ 28.08.12

Detaljer

OPPSUMMERING HELHETSVURDERING OSEDALEN SENTRUM. 1 Innledning...1. 2 Workshop/arbeidsseminar...2. 3 Plangrep for sentrum...2

OPPSUMMERING HELHETSVURDERING OSEDALEN SENTRUM. 1 Innledning...1. 2 Workshop/arbeidsseminar...2. 3 Plangrep for sentrum...2 Oppdragsgiver: Froland kommune Oppdrag: 532442 Osedalen helhetsplan Dato: 2013-07-17 Skrevet av: Espen Evensen Reinfjord Kvalitetskontroll: Roar Melsom OPPSUMMERING HELHETSVURDERING OSEDALEN SENTRUM INNHOLD

Detaljer

Foranalyse av alternativer for utvidelse av Goaveien

Foranalyse av alternativer for utvidelse av Goaveien Foranalyse av alternativer for utvidelse av Goaveien Utarbeidet av Randaberg kommune avdeling Plan og forvaltning Dato 08.12.2014 Innledning Randaberg kommune har gjennomført en enkel analyse for å vurdere

Detaljer

Rapport Skissefase. BERGEN KOMMUNE Åsane, Ulset, gnr 189 bnr 178, del av bnr 65 Reguleringsplan Ulset Kiwi. Fosse Eiendom AS

Rapport Skissefase. BERGEN KOMMUNE Åsane, Ulset, gnr 189 bnr 178, del av bnr 65 Reguleringsplan Ulset Kiwi. Fosse Eiendom AS Fosse Eiendom AS Rapport Skissefase Skisse 5 - illustrasjon ny Kiwi Ulset, Sweco BERGEN KOMMUNE Åsane, Ulset, gnr 189 bnr 178, del av bnr 65 Reguleringsplan Ulset Kiwi Side 1 av 12 1. SAMMENDRAG... 3 2.

Detaljer

VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE

VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE 1 Landskapsanalyse for Reguleringsplanens konsekvenser for landskapsbildet Dette dokumentet er et vedlegg til planbeskrivelse til reguleringsplanforslag

Detaljer

Turbok for Molde og Omegn

Turbok for Molde og Omegn Turbok for Molde og Omegn Rutebeskrivelsene Demoutgave med 4 av over 30 turer Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Forord På selve fotturen kan det være behov rutebeskrivelser. Hvor begynner stien? Skal

Detaljer

Landskapskarakteren i vårt prosjektområde er sammenfallende med ovennevnte karakteristikk.

Landskapskarakteren i vårt prosjektområde er sammenfallende med ovennevnte karakteristikk. Landskap Landskapets regionale betydning Prosjektområdet ligger i landskapsregion 38.2 Kystbygdene i Vest-Finnmark (Kilde: NIJOS, Nasjonalt referansesystem for landskap). Denne regioninndelingen gir oss

Detaljer

TRAFIKKVURDERING FOR NYE BREVIK OPPVEKSTSENTER OG FURULUND IDRETTSANLEGG. 1 Innledning... 1. 2 Dagens situasjon... 1. 3 Planlagt utbygging...

TRAFIKKVURDERING FOR NYE BREVIK OPPVEKSTSENTER OG FURULUND IDRETTSANLEGG. 1 Innledning... 1. 2 Dagens situasjon... 1. 3 Planlagt utbygging... Oppdragsgiver: Porsgrunn Kommune Oppdrag: 532975 Reguleringsplan Furulund - Brevikåsen Dato: 2014-04-02 Skrevet av: Knut Eigil Larsen Kvalitetskontroll: Lars Krugerud TRAFIKKVURDERING FOR NYE BREVIK OPPVEKSTSENTER

Detaljer

Alleer: Asker kommune. 1 Fv 167, Røykenveien, Heggedal. Alléklasse: Asker kommune

Alleer: Asker kommune. 1 Fv 167, Røykenveien, Heggedal. Alléklasse: Asker kommune Alleer: 1 Fv 167, Røykenveien, Heggedal 2 Fv. 204 Vollenveien, ved Vollen Montesorriskole 3 Fv. 165 Slemmestadveien, Vollen 4 Fv. 165 Slemmestadveien, Sjøvolden 5 Fv. 165 Slemmestadveien, Blakstad 6 Fv.

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR BAKKANE SYD, SILJAN KOMMUNE

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR BAKKANE SYD, SILJAN KOMMUNE Reguleringsbestemmelser tilhørende FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR BAKKANE SYD, SILJAN KOMMUNE Dato: 09.01.04 Rev dato: 16.06.04 Rev nr: 1 1 Generelt 1.1 Avgrensing av planområdet Planområdet er vist med

Detaljer

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering

Detaljer

Tilgjengelige uteområder på Nesøya skole i byggetiden, vedlegg til Mulighetsstudiet.

Tilgjengelige uteområder på Nesøya skole i byggetiden, vedlegg til Mulighetsstudiet. Vedlegg 3.7 -Deluttalelse Mulighetsstudie - tilgjengelige uteområder på Nesøya skole Tilgjengelige uteområder på Nesøya skole i byggetiden, vedlegg til Mulighetsstudiet. Visuell fremvisning 21.04.2012

Detaljer

NOTAT 1 EKSISTERENDE SITUASJON. 1.1 Eksponering LANDSKAPSANALYSE

NOTAT 1 EKSISTERENDE SITUASJON. 1.1 Eksponering LANDSKAPSANALYSE Oppdragsgiver: Arnegård & Tryti Fossgard Oppdrag: 529210 Detaljregulering for F2 & F3 Kikut Nord - Geilo Del: Landskapsvurdering Dato: 2012-10-03 Skrevet av: Kjersti Dølplass Kvalitetskontroll: Eirik Øen

Detaljer

vedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan 0414-01 - Skadbergbakken - Sola kommune - 14.01.2013 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3

vedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan 0414-01 - Skadbergbakken - Sola kommune - 14.01.2013 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3 vedlegg 2 LEKEPLASSER OG TU illustrasjoner Plan 044-0 - Skadbergbakken - Sola kommune - 4.0.203 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3 TU GEERELT 8 5 4 7 SHARED SPACE Alle tun er definert som shared

Detaljer

Ønsker å bestille krus: (Maksimum ett per person) Ønsker å bestille diplom: Navn:

Ønsker å bestille krus: (Maksimum ett per person) Ønsker å bestille diplom: Navn: FJELLTRIMMEN I GRANE 2015 Nr. Postnavn Gradering MOH Kartblad Besøkt dato 1 Stavvatnet Enkel 318 1925 IV Svenningdal 2 Steinhytta /Tosenfjellet Enkel 535 1825 I Tosbotn 3 Storklumpen/Blåfjellet Meget krevende

Detaljer

TURER I RISSA KOMMUNE. Med god tilrettelegging

TURER I RISSA KOMMUNE. Med god tilrettelegging TURER I RISSA KOMMUNE Med god tilrettelegging. 1 Innhold 5 turer langs Perler på en snor!... 3 1. Stykket helleristninger, Stadsbygd... 3 2. Reins Kloster, ved Rissa sentrum... 4 3. Nebbesheia, Hysnes,

Detaljer

Tryggheim Forus Skisse for uteområdet. Arkitektkontoret Stav AS, November 2013

Tryggheim Forus Skisse for uteområdet. Arkitektkontoret Stav AS, November 2013 Tryggheim Forus Skisse for uteområdet Arkitektkontoret Stav AS, November 2013 INNHOLD 1. GENERELT 2. HOVEDGREP I PLANEN 3. AMFI MED TILHØRENDE ELEMENTER 4. BALLEK 5. TARZANLØYPE/JUNGEL 6. ANDRE ELEMENTER

Detaljer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten. Stedsanalyse Lovisenberggata 15 m.fl., Lovisenberg sykehus

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten. Stedsanalyse Lovisenberggata 15 m.fl., Lovisenberg sykehus Oslo kommune Stedsanalyse Lovisenberggata 15 m.fl., Lovisenberg sykehus Innhold Side Forslagsstillers forslag til hovedgrep 3 s stedsanalyse - Stedets historiske utvikling 4 - Primære overordnede elementer

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag 2. Bakgrunn 3. Mål og metoder 3.1 Mål for dokumentasjonen 3.2 Metoder benyttet under dokumentasjonen 4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø 4.1 Områdebeskrivelse 4.2 Områdeavgrensing

Detaljer

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel.

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Lillehammer, 8.5.2014 Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Sjekklisten er gjennomgått og lagt til grunn for planarbeidet i Reguleringsplan for Flugsrud skog,

Detaljer

VEDLEGG 10. Reguleringsplan rv. 509 Bråde-Hafrsfjord bru FORMINGSVEILEDER. Region vest Dato: 20. januar 2012

VEDLEGG 10. Reguleringsplan rv. 509 Bråde-Hafrsfjord bru FORMINGSVEILEDER. Region vest Dato: 20. januar 2012 VEDLEGG 10 Reguleringsplan rv. 509 Bråde-Hafrsfjord bru FORMINGSVEILEDER Region vest Dato: 20. januar 2012 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Støyskjerming 4 3. Underganger 8 4. Belegg og kanter 9

Detaljer

GRØNTPLAN - DELFELT IL1 OG IL2. Vagle Næringspark 24.04.2015

GRØNTPLAN - DELFELT IL1 OG IL2. Vagle Næringspark 24.04.2015 GRØNTPLAN - DELFELT IL1 OG IL2 Vagle Næringspark 24.04.2015 Forord Dimensjon Rådgivning AS er blitt engasjert av Vagle Næringspark AS til å utarbeide detaljreguleringsplan for et næringsområde på Vagle.

Detaljer

Gårdsrommet i Marselisgate 31 trengte full rehabilitering. Det var ingen eksisterende fasiliteter, planter eller faste dekker

Gårdsrommet i Marselisgate 31 trengte full rehabilitering. Det var ingen eksisterende fasiliteter, planter eller faste dekker Gårdsrommet i Marselisgate 31 etter rehabilitering To gårdsrom på Grünerløkka Marselisgate 31 og Markveien 23, Oslo Grindaker AS Landskapsarkitekter Tekst: Ingvill Sveen Foto: Grindaker as Landskapsarkitekter

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2009-2021

Kommuneplanens arealdel 2009-2021 Vedlegg Kommuneplanens arealdel 2009-2021 Egnethetsanalyse for området; oversiden av Utsiktsvegen Holtbergvegen Mai 2009 LAMPE LANDSKAP Oterveien 11, 22 11 Kongsvinger Tlf: 932 28 716, Faks: 62 81 07 71

Detaljer

Soltorget Prosjektet foreslår en utvidelse av eksisterende Rjukan Torg til en aktivitetsflate som omslutter rådhuset og biblioteksbygningene. Torget bearbeides som en stor "bygning" med forskjellige rom

Detaljer

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen Notat Dagfinn Eckhoff - PlanArk 9.6.2007 Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen PlanArk 9. juni 2007 side 2 Gystadmarka rammer og innspill til

Detaljer

Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll

Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll 1350000714 Kiwi Harestua trafikkanalyse 15. januar 2014 Rambøll er bedt om å lage en enkel trafikkanalyse

Detaljer

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke GLOBUS Kultur Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke Globus Kultur KONSEPT Mye av identiteten til torget kommer fra de positive egenskapene som torget tilbyr. Det kulturelle mangfoldet,

Detaljer

SKJERVSFOSSEN NATURVANDRING TURISTVEGTILTAK

SKJERVSFOSSEN NATURVANDRING TURISTVEGTILTAK SKJERVSFOSSEN NATURVANDRING TURISTVEGTILTAK OPPDATERT KONSEPT : SKJERVSFOSSEN NATURVANDRING UTKIKSPOSTEN KANTEN med p-plass og toalett HYLLA NEDRE HYLLA TRAPPA DUSJEN BRUA ØVRE SVINGEN VEGEN INSPIRASJON

Detaljer

TILLEGGSNOTAT SANDNES

TILLEGGSNOTAT SANDNES Vedlegg til plan nr 2009-119 i Sandnes ViaNova AS/ Statens vegvesen TILLEGGSNOTAT SANDNES Reguleringsplan for fv.44 Gausel stasjon - Hans og Grete stien Kommuner: Sandnes og Stavanger Etter møte i Utvalg

Detaljer

Dagens situasjon. Alternativ A og B. Arnvika. Arnvika. bakkekammen i bildet. Kraftledningene blir et mer diskret innslag i

Dagens situasjon. Alternativ A og B. Arnvika. Arnvika. bakkekammen i bildet. Kraftledningene blir et mer diskret innslag i Arnvika Dagens situasjon Parallellføringen av 66 kv-ledning og 20 kv-ledning langsmed jordene og over vika gir et rotete trasébilde. Arnvika Alternativ A og B I foreslått ny trasé krysser 132 kv-ledningen

Detaljer

TANGEN GRØNN_STREK 2010

TANGEN GRØNN_STREK 2010 TANGEN GRØNN_STREK 2010 ET EKSEMPEL PÅ UNIVERSELL UTFORMING I KOMMUNAL PLANLEGGING GRØNN_STREK 2010 TANGEN ny bydel i Kristiansand sentrum UTVIKLINGEN AV TANGEN 1991: KK kjøper NKL lager på Dalane 1993:

Detaljer

PLASSERING OG OPPSETTING AV MINNESMERKE ETTER 22. JULI 2011

PLASSERING OG OPPSETTING AV MINNESMERKE ETTER 22. JULI 2011 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Ragna Berg Tlf: 75 10 18 89 Arkiv: D33 Arkivsaksnr.: 12/4251-4 PLASSERING OG OPPSETTING AV MINNESMERKE ETTER 22. JULI 2011 Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ A: Kommunestyret

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS

Innholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS Solem:hartmann AS Saksvik Øvre - trafikkanalyse COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Innledning 2 2 Dagens situasjon 2 3 Turproduksjon

Detaljer

// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole

// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole // INNLEDNING Det er bestemt at det skal bygges ny skole på en ny tomt på Tverlandet, og at eksisterende skole skal være i bruk til den nye står ferdig. Det er også vedtatt at det skal bygges en idrettshall

Detaljer

FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan 452R Søndre Myntgata, alternativ A, B og C

FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan 452R Søndre Myntgata, alternativ A, B og C FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan 452R Søndre Myntgata, alternativ A, B og C Kongsberg kommune Bestemmelsene er sist revidert 24.11.14 1. PLANTYPE OG PLANENS FORMÅL Reguleringsplanen er en detaljplan

Detaljer

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 NOTAT Gangforbindelse over/under sporområdet ved Hamar kollektivknutepunkt Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Alternativer i

Detaljer

VEGER I NYBUÅSEN. Søndergaard Rickfelt AS 13.08.2014

VEGER I NYBUÅSEN. Søndergaard Rickfelt AS 13.08.2014 2014 VEGER I NYBUÅSEN Søndergaard Rickfelt AS 13.08.2014 Innhold 1.0 Innledning... 3 1.1 Utredningen... 3 1.2 Lokalisering... 3 2.0 Forutsetninger... 3 2.1 Omfang... 3 2.2 Trafikktall... 3 2.3 Fartsgrenser:...

Detaljer

Åmot Gangkryssing av E134 Side 1

Åmot Gangkryssing av E134 Side 1 Åmot Gangkryssing av E134 Side 1 NOTAT Til Fra Anton Bakken Kopi Dato 01.03.2011 Åmot i Vinje kommune GANGKRYSSING AV E134 1 BAKGRUNN OG HENSIKT Vinje kommune har igangsatt regulering av et delområde i

Detaljer

10 råd for universell utforming av turveger. - en praktisk tilnærming sett fra en landskapsarkitekt / vegplanlegger

10 råd for universell utforming av turveger. - en praktisk tilnærming sett fra en landskapsarkitekt / vegplanlegger 10 råd for universell utforming av turveger - en praktisk tilnærming sett fra en landskapsarkitekt / vegplanlegger Elin Katrine Nilssen Temadag på Notodden 26.03.2014 En sammenligning Telemark Sogn og

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE ROLLAG

MULIGHETSSTUDIE ROLLAG MULIGHETSSTUDIE ROLLAG 1 ROLLAG en kommune? Felles kommune/felles identitet: Mange like problemstillinger for Rollag og Veggli. Ønsker om identitetsskaping i form av portaler/stedsmarkeringer/skilting

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

FORSTUDIE- BARNEHAGE DOKKA MULIGHETSSKISSER

FORSTUDIE- BARNEHAGE DOKKA MULIGHETSSKISSER Oppdragsgiver Nordre Land kommune Rapporttype 01.09.11 FORSTUDIE- BARNEHAGE DOKKA MULIGHETSSKISSER MULIGHETSSKISSER 3 (12) BARNEHAGE DOKKA MULIGHETSSKISSER Oppdragsnr.: 4110114 Oppdragsnavn: Mulighetsskisser,

Detaljer

fase 3 : stedsforståelse

fase 3 : stedsforståelse brygge 1 km 1,5 km 1 km attraksjon adkomst båt buss p-plass topologi framkommelighet på området type perle eksponert / lunt land / vann svaberg / sand bratt / flatt fase 3 : stedsforståelse Mærrapanna

Detaljer

BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG. Vi viser til førstegangsbehandling 25.3.2015 og uttalelser mottatt innen frist 29.5.

BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG. Vi viser til førstegangsbehandling 25.3.2015 og uttalelser mottatt innen frist 29.5. Sande kommune NVE, SVV, FiV, Vfk og naboer Dato: Vår ref.: Arkiv: Saksbeh: 25.06.2015 15/401-32 L12 - Henrik Langum BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG Vi viser til førstegangsbehandling

Detaljer

Bestemmelser og retningslinjer

Bestemmelser og retningslinjer og retningslinjer Planens navn Arkivsak Arkivkode Vedtatt Detaljplan for Granåsveien boligområde Forslag ved X Offentlig ettersyn, dato 30.04.12 Sluttbehandling, dato 1 Planens intensjon Definisjon: Plankart

Detaljer

Liste over innspill/ tiltak på kommunale veier. (oppdatert i samsvar med kommunestyrets vedtak av 28.10.14))

Liste over innspill/ tiltak på kommunale veier. (oppdatert i samsvar med kommunestyrets vedtak av 28.10.14)) Liste over innspill/ tiltak på kommunale veier. (oppdatert i samsvar med kommunestyrets vedtak av 28.10.14)) Nr. Sted Kostnad Kommentar (Plan og Bygg) 1 Sammenhengende G/S på Tofte-(130 meter gangvei etableres

Detaljer

Formingsprinsipper. Kommunedelplan for sykkel i Farsund

Formingsprinsipper. Kommunedelplan for sykkel i Farsund Formingsprinsipper Kommunedelplan for sykkel i Farsund Dato: 10.04.2015 Forord Arkitektur er et virkemiddel for å skape attraktive og funksjonelle og universelt utformede anlegg og omgivelser som gjør

Detaljer

Reguleringsplan for Lerberg i Hokksund PLANBESKRIVELSE

Reguleringsplan for Lerberg i Hokksund PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan for Lerberg i Hokksund PLANBESKRIVELSE 1. INNLEDNING 1.1 Reguleringssaken Øvre Eiker kommune har utarbeidet forslag til regulering av Lerbergområdet i Hokksund. Figur 1 : Planområdet på

Detaljer

Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag

Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag Vi viser til invitasjon til forslag om nye sykkelveier. For at det skal bli mer attraktivt for befolkningen

Detaljer

Turstier sør for Røverhilleren

Turstier sør for Røverhilleren 2013 Turstier sør for Røverhilleren 01.06.2013 Innledning I Flora kommune er ein så heldige at ein har svært lettilgjengelege friluftsområde med både turvegar og turstiar i nær tilknyting til der folk

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR DEL AV ANDEBU SENTRUM, SENTRUMSJORDET. Andebu kommune. Reguleringsbestemmelser

REGULERINGSPLAN FOR DEL AV ANDEBU SENTRUM, SENTRUMSJORDET. Andebu kommune. Reguleringsbestemmelser REGULERINGSPLAN FOR DEL AV ANDEBU SENTRUM, SENTRUMSJORDET Andebu kommune Reguleringsbestemmelser Planid: 20150002 Revidert dato: 22.05.2015 REGULERINGSFORMÅL Avgrensning av området er vist på plankartet

Detaljer

Ås mart n 2012 - innspill fra innbyggerne om Ås sentrum

Ås mart n 2012 - innspill fra innbyggerne om Ås sentrum Ås mart n 2012 - innspill fra innbyggerne om Ås sentrum Ås kommune hadde i tidsrommet 14.-16. juni 2012 stand i Ås sentrum, i forbindelse med de årlige Mart n dagene. Målet ved oppføringen av standen var

Detaljer

BESKRIVELSE AV TILTAKET Rammesøknad for Tomtegata 36, CC Drammen - gnr. 113 bnr. 761

BESKRIVELSE AV TILTAKET Rammesøknad for Tomtegata 36, CC Drammen - gnr. 113 bnr. 761 Drammen Kommune Engene 1 3008 DRAMMEN Kontortelefon 32 21 09 90 Telefax 32 21 09 91 Mobiltelefon 90 92 11 13 Mobiltelefon 90 15 01 06 Godkjenningsnr. 2001011230 Foretaksnr. NO 960 029 100 MVA Hjemmeside

Detaljer

Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg

Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg Byplan Sortland Blåbyen 2014-2026 Retningslinjene er utarbeidet i forbindelse med Byplan Sortland B. GENERELT 1. Definisjon Med lekeområder menes både opparbeidede

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser NORDREISA KOMMUNE 2013-2025 Her gis en norm for lekeplasser i forbindelse med utbygging av nye boligområder. Norm for lekeplasser

Detaljer