FøreVar: Webportal for vær- og vegdata. Tore Humstad, Vegdirektoratet, Statens vegvesen

Transkript

1 FøreVar: Webportal for vær- og vegdata Tore Humstad, Vegdirektoratet, Statens vegvesen

2 Foto: Egil Ø. Nærland, Stavanger Aftenblad

3 1 Innledning 2 Utviklingsfasene 3 Værdata 4 Hendelser og bakgrunnsinformasjon 5 Bruksområder 6 Terskelverdier 7 Tidsserier 8 Støtteapplikasjoner og datautveksling 9 Vurdering av måloppnåelse 10 Konklusjon Foto: Egil Ø. Nærland, Stavanger Aftenblad

4 Innledning Målsetning for Klima og transport, delprosjekt 2 (datahåndtering): Delprosjektet skal gjøre data knyttet til vær, klima og vegnett tilgjengelig. Disse dataene skal brukes til analyser av effekten av klima og klimaendringer og bidra til økt aktsomhet mot værsituasjoner som er ugunstige for sikkerhet og framkommelighet på vegnettet. Mål for kartportal Utvikle, teste og evaluere nye dynamiske metoder for innsamling og presentasjon av vær- og klimadata til bruk for stedfestet deteksjon av ugunstige værsituasjoner relatert til kritiske punkter for vegnettet. Ut fra resultater og funn, gi forslag til utvikling av kartportal og/eller samordning med eksisterende løsninger i Statens vegevesen

5 Innledning Foto: Kjell A. Olsen, Adresseavisen Flom i Trøndelag, januar/februar 2006 Håndteringen var i stor grad reaktiv. Det ble ikke tilstrekkelig rom for analyse og proaktiv håndtering, særlig i fasen da krisen truet. (DNV Consulting, 2006)

6 Innledning (første test 2007) Ledelsen i Statens vegvesen, Region midt: - Hvordan håndtere snøsmelting? - Trinnvis beredskap i SVV? - Hvilke proaktive tiltak? Prosjektgruppe i Region midt: - se på Jernbaneverket! - bruk terskelverdier! Foto: NRK.no - se på NVE og SeNorge.no

7 Utviklingsfasene 2007: SVV Region midt utreder og tester terskelverdier basert på NGI (Sandersen m.fl., 1996) og lager kart i samarbeid med NVE ( 2008: Klima og transport lanserer FøreVar-portalen (vær og hendelser). Spesifisering av idé. 2009: SVV og JBV bestiller sammen programmering av enkel tilleggstjeneste til SeNorge.no. Oppdraget utføres av seksjon for Hydroinformatikk ved NVE 2010: FøreVar løftes inn skredvarslingsprosjekt hos NVE (Hydrologisk og Skred/Vassdrag i samarbeid med SVV og Jernbaneverket m.fl.) 2011: FøreVar oppsummeres av Klima og transport og videreføres av skredvarslingsprosjekt og tverretatlig samarbeid (naturskadeprosjekt) 2012: FøreVar er etablert verktøy i NVE når regional skredvarsling er operativt. Brukes også av Jernbaneverket og Statens vegvesen i trinnvis beredskap

8 Utviklingsfasene (idénotat 2008) Bruksområder: Beredskapsplanlegging Krisehåndtering Årsaksanalyser Brukergrupper: Fagmiljø (naturskade) Byggherremiljø (drift) Entreprenør (drift)

9 Værdata Prognoser Prognoser både som værvarsel og observasjon (f.eks. vind) Observasjoner så langt Observasjoner Prognoser Prognoser Prognoser som rent værvarsel Kombinasjon av observasjoner og prognoser (konsekvensen i morgen av været i går) Observasjoner (bare historiske data)

10 Værdata - observasjoner SeNorge interpolerer fra Meteorologisk institutts 455 nedbørsstasjoner og 150 temperaturstasjoner (lagret i eklima) SVV sine 250 stasjoner er foreløpig ikke med i interpolasjonen SVV Met.no

11 Værdata Observasjoner fra SeNorge Inndata til rutenettet: Nedbør og temeperatur fra stasjoner Algoritmer: Interpolasjon, snødybdealgoritme, orografisk nedbørsøkning, temperaturalgoritme, justering for markslag og årstids- og breddegradsvariasjon i stråling Fordeler med grid/rutenett: Griddata er visuelt og lett å analysere Gir data der det ikke finnes stasjoner Det beste vi har! E136 Ufordringer Overestimerer nedbør i høyden Komprimerer snøen for mye Kun eklima-data i gridet Kun døgndata i gridet Har manglet vind Sårbar for 0 C

12 Værdata observasjoner hva med høyfjellet?

13 Værdata/Prognoser Prognosedata med 12 km oppløsning Terreng med 12 km oppløsning Terreng med 4 km oppløsning Observasjonsdata med 1 km oppløsning

14 Værdata/Prognoser (WTM fra STormGeo)

15 Værdata/prognoser Vind (UM4) Prognosen gjelder også som observasjon! Vindretning i 1500 m høyde Vindhastighet i 10 m høyde Kart: senorge.no Kart: Karsten Müller, NVE

16 Hendelser og bakgrunnsinformasjon Hvilke hendelser er værrelaterte? Hvilke hendelser blir registrert? Hvilke databaser finnes Vi begynte med: Skred (ras) NVDB, Nasjonal skreddatabank, Vegloggen Flom NVDB, Vegloggen

17 Hendelser Skred og flom fra Vegmeldingstjenesten (Vegloggen) Snøskred med søkeordene snøras, snøskred, sneras, sneskred, sørpeskred og, sørperas Steinskred med søkeordene steinskred, steinras, steinsprang Løsmasseskred med søkeordene løsmasseskred, løsmasseras, jordskred, jordras, leirskred, leirras, flomksred, flomras Uspesifiiserte skred søkeordene ras, skred Søket gjentas hvert 10. minutt Flom med søkeordene flomskred, flom, oversvømmelse og overvann

18 Hendelser Vegmeldinger vist i FøreVar

19 Hendelser Skred fra Nasjonal skreddatabank NVDB (SVV) Eksport av hendelser fra ) Skred/Snø, importere hendelsene snøskred, sørpeskred og isnedfall 2) Skred/Løsmasser, importere hendelsene jordskred, flomskred, leirskred og uspesifiserte løsmasser 3) Skred/Stein, importerer hendelsene stein- og fjellskred

20 Norge delt opp i driftskontrakter Loke januar 2005 Kilde: Skreddatabasen (inkl. NVDB) Skredstengte veger febr.-april 2011 Kilde: Vegmeldingstjenesten

21 Annen bakgrunnsinformasjon Testet til nå Grenser, driftskontrakter Varslingsormåder Nedbørsfelt Observasjonsdata Ikke testet ennå: Aktsomhetskart (skred) Flomsonekart Sårbare punkt fra ROSanalyser Geologiske kart etc Midtre Sogn -Mesta

22 Sårbare punkt i driftskontrakt 1503 Indre Romsdal (jfr. forslag til ny beredskapsplan) Kosberg m.fl. (2011) Kan dette legges i NVDB og vises i derfra i FøreVar? Flesjå m.fl. (2010) Kartframstilling: Knut Inge Orset, SVV

23 Terskelverdier Indikatorkart Farekart Klima og transport foreslår: Gult: En mulig ekstraordinær/farlig situasjon kan oppstå: økt aktsomhet for mulige ulemper og fare Oransje: En ekstraordinær/farlig situasjon kan oppstå og medføre fare: Beredskap for stenging og andre tiltak Rødt: En ekstrem situasjon kan oppstått: kriseberedskap Basert på Meteoalarm og SMHI Varningar

24 Terskelverdier Indikatorkart (uklar/indirekte sammeheng mellom værforhold og faregrad) Farekart (klar/direkte sammenheng mellom værforhold og faregrad)

25 Terskelverdier (eksempler) Snøskredtema Snøfall Snøfall siste 1 og 3 døgn Nedbrytende omvandling: Snøfokkmodeller: vind over snødekt mark med eller uten samtidig snøfall Oppbyggende omvandling: Rennsnøindekser (destabiliserende temperaturgradienter) Smelteomvandling: Rask smelteomvandling (økning av fritt vann og regn i ikke-smelteomvandet snødekke) Sørpeskredindeks (fritt vann i permeabel snø) Steinsprangtema Frysing/tining siste 10 døgn og vanntilførsel siste 3-10 døgn Foreslått av Karsten Müller (NVE), Harald Norem (SVV) og Tore Humstad (SVV) m.fl. Løsmassekredtema Regn og smeltevann Vanntilførsel siste 1 og 3 døgn (normalisert på årsnedbør) Vanntilførsel siste 1 og 3 døgn (normalisert på 200 års returperiode, nedbør) Vanntilførsel siste 1 og 3 døgn (normalisert på maksimumsverdier) Vann i jord Prosentvis vannmetning i jord Grunnvann i % av maksimum Avrenning i % av maksimum Døgnendring grunnvann og avrenning Grunnvanntilstand Vannlagerkapasitet Frost i jord Teledyp og teledyptilstand Foreslått av Hervé Colleuille (NVE), Frode Sandersen (NGI), Harald Norem (SVV), Tore Humstad (SVV), Steinar Myrabø (JBV) m.fl.

26 Tidsserier: døgn- og timesdata

27 Tidsserier Målte data Alle data fra eklima (nedbør, temp., vind) Simulerte data utledet fra stasjondata (eks. snøfall, snøsmelting): blir litt feil utledet fra griddata som helst rute (blir nokså feil) mer feil jo lenger en kommer fra stasjonen, og jo mer den fysiske modellen bommer på virkeligheten Kombinerte data Observasjonsserie + meteogram

28 Støtteapplikasjoner og datautveksling Fortsatt på idestadiet: Nærnabo-funksjon (søke på dager på like værforhold) Rapportere hendelser Bruke værdata i simulering Eksportere temalag til andre tjenester (f.eks. samordne med Trafikkportalen og Vegvær)

29 Ble målene nådd? Hovedmål: Ja: Utviklet, testet (brukt aktivt) og evaluert. Innsamling og presentasjon av data (se rapport om værdata). Stedfestet deteksjon: kart, hendelser Relasjon til kritiske punkter (Skreddata, topografi, hendelseslogger. Forslag til videreutvkling: restanseprodukter og nyutvikling Nei: Ikke implementert sårbarhets-/aktsomhetskart ennå Ikke innpasset i Statens vegvesen ennå

30 Ble målene nådd? Delmålene: Ja: Værprognoser: delvis (WTM, UM4, testes i tillegg til HIRLAM). Bidratt til WTM-utviklingen. Værdata/sanntid: behov for timesdata/3-timersdata utreda. Romlig oppløsning bør være 1 km for nedbør og temperatur. Vinddata kan være grovere. Værobservasjoner/historiske: viser rapport om Værdata (effekt av sammenstilling). Kvalobs, historiske data til å verifiser terskel og analysere årsaker. Nå som Vegloggen kommer inn, kan dette gjøres kontinuerlig. Bidratt til skrednett-samordning Terskelverdier: mange forslag kommet inn, noen er testet. Hendelser: synliggjort ved import. Mange er klassifisert. Nei: Lite satsing på bakgrunnsinformasjon (bare noen få støttekart) Hendelser mangelfullt (Skrednett bare til juli 2008, Vegloggen bare fra feb. 2011) For lite testing av prognosemodeller (dokumentasjon av WTM) Terskelverdier kunne vært testet/verifisert bedre Lite satsing på støtteapplikasjoner og datautveksling så langt

31 Konklusjon Hovedfunn: Dette kan brukes, og brukergrupper ligger vel så mye utenfor SVV som innenfor. Skredvarslingsmiløet i NVE har vært en avgjørende pådriver. Kan tas i bruk underveis i i utviklingsprosessen ( smidig utvikling ). Alt på ett sted! Styrker: Tverretatlig samarbeid. Geografisk spredning i testfaser. Enkle modeller først, mer avansert seinere. Testet i aktiv bruk. Svakheter: Lang tenkepause i Trolig bedre forankret i Klima og transport og i tverretatlig samarbeid enn organisatorisk i Statens vegvesen. Lite testa av andre enn fagpersoner (skredsakkyndige, hydrologer, geologer, geofysikere ). Utfordrende med nok ressurser. Hva dette betyr dette: beslutningsstøtte, samling av informasjon, flere ser det samme til rett tid. Vegen videre: Produsere terskelverdier og indikatorkart. Verifisere sammenheng mellom værparametere og hendelser. Mer samordning av hendelsesdata (Skrednett, Vegloggen, flomhendelser.

32

33 Takk til alle bidragsytere Spesielt stor takk til NVE Fra Klimaogtransport Knut Inge Orset (SVV) Solveig Kosberg (SVV) Knut Jetlund (SVV) Stine Mikalsen (SVV) Paal Aaserud (Vianova) Steinar Myrabø (JBV) Olav Storsve (SVV) Jan Erik Myhr (SVV) Arne Gussiås (SVV) Heidi Bjordal (SVV) Anette Mahle (SVV) Gry Rogstad (SVV) m.fl Rune Engeset Svein Taksdal Jess Andersen Nils Kristian Orthe Karsten Müller Ragnar Ekker Hervé Colleuille Andrea Taurisano m.fl. Suksessfaktor å komme på lag med NVE!

34

35 Takk for oppmerksomheten