STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen :00 REFERATSAK KOMMUNESTYRET

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen :00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 1/16 Sak 2/16 Sak 3/16 Sak 4/16 Sak 5/16 Sak 6/16 Sak 7/16 REFERATSAK KOMMUNESTYRET GAUSDAL KOMMUNE. FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER. REVISJON. NÆRNIGSFOND FASTSETTING AV RAMME TIL PROSJEKTSTØTTE PRIORITERT HANDLINGSPROGRAM FOR ANLEGG OG OMRÅDER BYGGESKIKKVEILEDER FOR FRITIDSBEBYGGELSE OFFENTLIG ETTERSYN AV REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND INTERPELLASJON TIL KOMMUNESTYRET LEGEKONTORET TIL ANTONIA KARPER I FORSETH Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

2 Gausdal kommune 2 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 16/99 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 1/16 Kommunestyret Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen REFERATSAK KOMMUNESTYRET Vedlegg: Etiske retningslinjer Retningslinjer for bruk av sosiale medier 1. Arbeidsøkt i kommunestyret rundt etiske retningslinjer og retningslinjer for bruk av sosiale medier. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Referatsaken tas til etterretning. Side 2 av 20

3 Gausdal kommune 3 Ark.: M00 &00 Arkivsaksnr.: 15/1149 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 10/16 Planutvalget /16 Kommunestyret Saksbehandler: Lars Erik Lunde GAUSDAL KOMMUNE. FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER. REVISJON. Vedlegg: Gjeldende forskrift for vann- og avløpsgebyrer i Gausdal datert Nytt revidert forslag til forskrifter for vann og avløpsgebyrer Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Norsk VA-norm samt relevante reglementer/tekniske bestemmelser, jmf forskriftens pkt.1.4 SAMMENDRAG: Med utgangspunkt i forskrift av 10. januar 1995 nr 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer er gjeldende lokale forskrift for Gausdal foreslått endret. Foreliggende forslag til ny lokal forskrift foreslås lagt ut til offentlig ettersyn før sluttbehandling av forskriften i Planutvalget og kommunestyret. NYTT SAMMENDRAG: Forslag til endring av lokal forskrift om kommunale vann- og avgiftsgebyrer har vært utlagt til offentlig ettersyn med høringsfrist Ved høringsfristens utløp var det ikke innkommet merknader til forslaget. SAKSOPPLYSNINGER: Den lokale forskriften om kommunale vann -og avløpsgebyrer gir bestemmelser om beregning og innbetaling av gebyrer som abonnenter tilknyttet kommunens nett skal betale for kommunale vann- og avløpstjenester. Gjeldende forskrift ble sist revidert av kommunestyret , sak 3/2009. Ved den tidligere revisjonen av forskriftene 18. mars i 2003 ble det etter benkeforslag i kommunestyret enstemmig gjort følgende vedtak: 4. Gebyr for leie av vannmåler utgår 7.4 avsnitt Side 3 av 20

4 Sak 2/16 Kostnader for installasjon dekkes av abonnenten. Resten av avsnittet strykes. Ved gjennomgang av saken nå i ettertid viser det seg at endringene som ble vedtatt i 2003 ikke er fulgt opp ved justering av forskriften. Ordlyden i de aktuelle bestemmelser er identiske med bestemmelsene slik de var fra tidligere forskrift. Det har ikke lykkes å finnen en plausibel forklaring på hvorfor endringene og kommunestyrets vedtak ikke er effektuert. Det foreslås at forskriften rettes slik at slik at den blir i samsvar med vedtaket i Se for øvrig kommentarer senere i saken under 7. Med jevne mellomrom er det behov for å revidere forskriftene. Det kan ha sin bakgrunn i lov-og forskriftsendringer, endring i praksis og behov for, språklige og redaksjonelle endringer. Endringene som foretas nå er av mindre betydning og fellesnevneren er nok behov justeringene Pkt.: 1 GENEREELLE BESTEEMMELSER I underpunkt 4 er det foreslått at Norsk VA-norm for Gausdal er gjort gjeldende som premiss og styringsdokument. I realiteten ingen endring, men en stadfesting av tidligere praksis. Det er imidlertid hensiktsmessig å forankre definisjoner/standarder i ett dokument. 3 DEFINISJONER Følgende nytt strekpunkt er tatt inn i forskriften under definisjonen Abonnent: - Fritidsboliger innenfor regulert område med formål fritid, men som ikke er fradelt hovedbølet, regnes som en selvstendig abonnent. Den foreslåtte endringen formaliserer og stadfester praksis kommunen har fulgt over tid. Selv om fritidseiendommen ikke formelt er fradelt vil eiendommen bli behandlet som en selvstendig abonnent. Videre er det gjort en tilføyelse i definisjonen Beregna areal. Endringen innebærer at en har definert beregningsfaktorene for de ulike etasjetyper. Dette tydeliggjør grunnlaget for beregning av va-gebyrene innenfor gjeldende regler. Forslaget representerer følgelig ingen realitetsendring, men en forankring og hjemling av tidligere praksis. 4 GEBYRTYPER Gebyr for leie av vannmåler- som gebyrtype- er tatt ut.av reglementet. Side 4 av 20

5 Sak 2/16 5 ENGANGSGEBYRER FOR TILKNYTNING (TILKNYTNINGSGEBYRER) Det er foreslått å fjerne tidligere fastsatte minsteareal på 10 m2 før det ble foretatt ny beregning av tilknytningsgebyr. Øyer opplyser på at de ikke har fastsatt et minsteareal ved utvidelse av eksisterende bygg. Ellers er det bare foretatt redaksjonelle justeringer med bla å gi bestemmelsen en mer logisk oppbygning/rekkefølge. 7 LEIE AV VANNMÅLER GEBYRTYPER Bestemmelsen er endret i tråd med kommunestyrets vedtak i Vannmålere er i denne sammenheng å betrakte som et «Kinderegg» - alle parter tjener på at det installeres vannmåler. Vannmålere vil i de aller fleste tilfeller bidrar til redusert forbruk av vann, vannlekkasjer forebygges og oppdages gjennomgående tidligere. Ordningen slik den er foreslått antas å være et mulig insitament for flere til å installere vannmålere. VIDERE SAKSGANG: Revisjon av forskriften legges ut til offentlig ettersyn i henhold til gjeldende lovverk på Servicetorget. Merknader til forslaget må framsettes skriftlig og må foreligge senest innen utgangen av ettersynsfristen. VURDERINGER: Av hensyn til videre framdrift i saken forutsettes av vedtak om utlegging til offentlig ettersyn fattes av leder i planutvalget i hht særskilt fullmakt I tråd med rådmannens forslag fattet planutvalgets leder følgende vedtak i saken: vedtak: Vedlagte forslag til revidert forskrift for vann- og avløpsgebyrer legges ut til offentlig ettersyn. NYE SAKSOPPLYSNINGER: Høringsrunden har ikke medført endringer i forhold til forslaget som var lagt ut til offentlig ettersyn og forslaget fremmes til behandling i planutvalget og kommunestyret. Side 5 av 20

6 Sak 2/16 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: I medhold av Lov av nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg og forurensningsforskriften av 1. juni 2004 nr. 93,1 vedtas foreliggende forslag til forskrift om vann og avløpsgebyrer. Planutvalget behandlet saken, saksnr. 10/16 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Innstilling: I medhold av Lov av nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg og forurensningsforskriften av 1. juni 2004 nr. 93,1 vedtas foreliggende forslag til forskrift om vann og avløpsgebyrer. Side 6 av 20

7 Gausdal kommune 7 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 15/2236 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 3/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Jon Sylte NÆRNIGSFOND FASTSETTING AV RAMME TIL PROSJEKTSTØTTE Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det foreslås budsjettjustering for bruk av næringsfondet for 2016 i samsvar med tidligere praksis. Formannskapet gis fullmakt til å disponere inntil kr til tiltak i samsvar med vedtatte vedtekter og retningslinjer for næringsfondet. SAKSOPPLYSNINGER: Formannskapet er fondsstyre for næringsfondet. Ramma for bruk av fondet fastsettes av kommunestyret. Gjeldende praksis er å bruke realrenteopptening for inngangsverdien for fondet året før, med tillegg av innkomne konsesjonsavgifter. En del av midlene er disponert gjennom budsjettvedtaket i desember. Konsesjonsavgiftene for 2015 er på kr Renteoppteninga på næringsfondet for 2015 er kr Konsumprisindeksen har gått opp med 2,3 prosent fra desember 2014 til desember Indeksøkningen tilsvarer kr av fondsverdien som var kr pr Realrenteoppteninga blir da negativ med kr Side 7 av 20

8 Sak 3/16 Ubrukte midler fra 2015: Av ramma for 2015 kr Prosjekt (tiltakskonto) kr Tilskudd til sommerjobb for ungdom kr Sum ubrukt 2015 kr Årets ramme for bruk av midler fra næringsfondet blir da: Konsesjonsavgifter for 2015 kr Realrenteopptening kr Ubrukte midler 2015 kr Totalt disponibelt for bruk i 2016 kr Gjennom vedtatt budsjett for 2016 er følgende disponert: Turistinformasjon kr Gausdal Næringsforum kr Andel regional næringsenhet kr Tilskudd investeringer løypenett kr Sommerjobb for ungdom kr Skeikampen Pluss kr Tiltakskonto kr Sum disponert kr Totalt disponibelt for bruk i 2016 kr Disponert gjennom budsjett kr Disponibelt for bruk til prosjektstøtte 2016 kr VURDERING: Konsesjonsavgifta er den samme som året før. Realrenteoppteninga er vesentlig mer negativ enn året før, ved at inflasjonen har økt litt og renta gått vesentlig ned. Ubrukte midler fra foregående år er også lite. Samla betyr dette at det er mindre beløp disponibelt til nye tiltak (kr i 2016 mot kr i 2015). I tråd med tidligere praksis foreslår vi at det disponible beløpet kan brukes til prosjektstøtte i samsvar med vedtekter og retningslinjer for næringsfondet, og formannskapet gis fullmakt til å disponere disse midlene. Administrasjonen foreslår at de midlene som blir inndratt i løpet av året blir overført til bruk i Eventuelt gjenstående beløp av ramma ved årets slutt vil bli overført for bruk neste år. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Formannskapet gis fullmakt til å disponere kr som ramme for bruk av midler fra næringsfondet i 2016, jfr. vedtatte vedtekter og retningslinjer. Side 8 av 20

9 Sak 3/16 2. Ubrukte midler fra tidligere år og eventuelle tilsagn som blir inndratt i løpet av året kan tillegges det disponible beløpet. 3. Det blir gjort slik budsjettendring: Tilskudd fra næringsfond økes med kr Bruk av næringsfond økes med kr Formannskapet behandlet saken, saksnr. 3/16 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: 1. Formannskapet gis fullmakt til å disponere kr som ramme for bruk av midler fra næringsfondet i 2016, jfr. vedtatte vedtekter og retningslinjer. 2. Ubrukte midler fra tidligere år og eventuelle tilsagn som blir inndratt i løpet av året kan tillegges det disponible beløpet. 3. Det blir gjort slik budsjettendring: Tilskudd fra næringsfond økes med kr Bruk av næringsfond økes med kr Side 9 av 20

10 Gausdal kommune 10 Ark.: D11 Arkivsaksnr.: 15/2167 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 2/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Nisveta Tiro PRIORITERT HANDLINGSPROGRAM FOR ANLEGG OG OMRÅDER Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet, , vedtatt KS sak 89/10 - Handlingsprogram for idrettsanlegg i Oppland - Innspill fra Gausdal Idrettsråd SAMMENDRAG: Kulturdepartementet stiller krav til at planens fireårige prioritert handlingsprogram rulleres eller tas opp til behandling hvert år. Planens hovedrevisjon med fullstendig saksbehandling etter plan- og bygningsloven skjer i løpet av hver valgperiode, eller dersom det gjøres vesentlige endringer i planen. Arbeidet med planens hovedrevisjon er igangsatt og forventes slutført i april SAKSOPPLYSNINGER: Handlingsprogram for anlegg og områder utgjør en del av kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet, vedtatt i kommunestyret (sak 89/10). Kulturdepartementet krever at handlingsprogrammet rulleres årlig, blant annet for at kommunen skal være kvalifisert til å søke om spillemidler. Med rullering menes mindre vesentlige endringer av handlingsprogrammet. Rullering av handlingsprogram for anlegg og områder i år, omfatter en ny anleggsenhet på prioriteringsliste: Skeikampen Skiarena skiskytteranlegg, rulleskiløype, lysanlegg og målhus. Skeikampen Skiarena: Ny skistadion på Skei har siden hovedrevisjonen vedtatt i 2010, vært med i planene over langsiktig del for uprioriterte anleggsprosjekter i Gausdal kommune. Anlegget er meldt inn i oversikt over planlagte store idrettsanlegg i Oppland. Skei stadion består av komplett skiskytter og langrennsarena. Anlegget er et samarbeidsprosjekt mellom Follebu skiklubb, Gausdal skilag, Vestringen IL, Tretten skiskytterlag, grunneiere og Skeikampen Pluss. For å være berettiget til å søke om spillemidler er det opprettet følgende selskapsform; Skeikampen Skiarena AS. Søknader om spillemidler til utbygging av skiarenaen følger byggetrinn, og det er tre godkjente søknader. Første søknad om spillemidler for byggetrinn en, Skistadion med løyper, Side 10 av 20

11 Sak 4/16 ble fremmet i fjor. Andre søknad om spillemidler for byggetrinn to, skiskytteranlegg med lysløype og målhus fremmes som ny søknad i år. Bygging av helårs nærmiljøanlegg/skileikanlegg lokalisert ved Linflåa idrettspark utsettes i påvente av skoleutbygging. Det er igangsatt forprosjekt for skoleutbygging og skileik/nærmiljøanlegg blir tatt med i planlegging av uteområdet. Ved rullering av handlingsprogram for anlegg og områder 2016 vil Skeikampen skiarenaskistadion og løype traseer prioriteres som nr. 1 av innsendte spillemiddelsøknader. VURDERING: Kommunalt handlingsprogram for anlegg og områder skal rulleres årlig og tar utgangspunkt i gjeldende kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet og fylkeskommunens Handlingsprogram for store idrettsanlegg i Oppland. Handlingsprogram for store idrettsanlegg i Oppland gir føringer for når de større idrettsanleggene i fylket kan forvente å få spillemiddeltilskudd i et 4 års perspektiv. Handlingsprogrammet viser hvilket år søknadene senest kan forvente å få innvilget tilsagn om spillemidler. Programmet blir revidert etter årlig spillemiddelfordelingen i mai/juni, slik at anlegg som har fått tilskudd tas ut av programmet, og nye søknader tas inn. I det 4-årige handlingsprogrammet legges følgende kriterier til grunn for hvilke anlegg som prioriteres (i tilfeldig rekkefølge): - Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barn og unges behov for fysisk aktivitet prioriteres (jf. Statens føringer) - Anlegg med stort brukspotensial prioriteres (jf. Statens føringer) - Anlegg som er et resultat av interkommunalt samarbeid prioriteres - Rehabilitering av allerede eksisterende anlegg blir prioritert - Den kommunale prioriteringen vektes Det er viktig å presisere at det ikke er nedfelt noe vedtak eller føringer om at alle som søker om tilskudd gjennom spillemiddelordningen, før eller senere vil få innvilget stønad. Med det store etterslepet som er i tilskuddsordningen i dag, kan man både på kommunalt og fylkeskommunalt nivå se seg nødt til å gjøre behovsvurderinger som innebærer at enkelte anlegg med godkjent spillemiddelsøknad, ikke blir prioritert. Gausdal kommunen sin kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet legger følgende kriterier for kommunal prioritering av søknader: Vurdering av behov for nye anlegg og områder prioriteres etter mål og strategier, med mål og strategier jf. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet: Alle skal få mulighet til å drive fysisk aktivitet ut ifra egne premisser, både i nærmiljø, på fjellet, i skog og mark. Vi skal prioritere behov for fysisk aktivitet hos barn, unge og grupper med spesielle behov. Anleggsutbygging skal skje etter klare behovsvurderinger og innenfor realistiske økonomiske rammer. Side 11 av 20

12 Sak 4/16 Gausdal idrettsråd er involvert for eventuelle uttalelser. Idrettsråd slutter seg til prioritert handlingsprogram for anlegg og områder i Gausdal kommune slik den foreligger. Prioritert handlingsprogram for anlegg og områder Dersom det søkes om kommunal støtte, må søknaden være behandlet før det søkes som spillemidler jf. kommunale tilskudd til spillemiddelprosjekt» og til bestemmelser i spillemiddelordningen som krever at dokumentasjon av de ulike postene på finansieringsplanen skal være vedlagt søkndane. K= kommunale midler/tilskudd SPM= spillemidler PR= private/egne midler a) Søknaden inneholder: skistadion, sprinttrase, rød og blå skiløype og oppvarmings tilførselsløype b) Kr ,- reduseres på søknadssum pga avkortning. Sak 10/ c) c)) Søknaden inneholder: skiskytteranlegg, lysanlegg og målhus/ speakerbu d) Tilleggsbevilgning. Tidligere utdelt spillemidler kr e) Utsatt i påvente av skoleutbygging, jf. kommunestyresak 37/13. Gausdal Skilag planlegger å Anlegg Sted Eier/ansvarlig Kostnad i 1000 kr. A: Ordinære anlegg 1.Skeikampen Skiarena, stadion og løype traseer a) Skeikampen Skei skistadion AS Søknad om spillemidler/anleggstart finansiering K SPM PR K SPM PR K SPM PR K SPM PR Rehab. Segalstad Gausdal Gausdal Arena, Segalstad Gausdal klubbrom bru kommune 4.Idrettshus, garderobeanlegg b) Linflåa idr. park Gausdal kommune Linflåa idrettspark, garasje med lager 6.Lysanlegg, stadionanlegg 7.Skeikampen skiarena, skiskytteranlegg, c) Linflåa idrettspark Linflåa idr. park Skeikampen Gausdal fotballklubb Gausdal kommune Skei Skistadion AS Svømmehall d) Gausdal u- skole Gausdal kommune B: Nærmiljøanlegg 1. Skileik/helårsanlegg e) Lnflåa Gausdal skilag x Totalsum A+B være ferdig med planer for skileikanlegg i løpet av Gausdal Skilag blir involvert i planarbeidet for uteområdet ved utbyggingen av Fjerdum skole. Langsiktig del Side 12 av 20

13 Sak 4/16 Liste over uprioriterte anleggsprosjekter og områder for friluftsliv (12 år). Anlegg i den uprioriterte listen føres opp i handlingsprogrammet ved den årlige rulleringen når kostnadene er kjent. Anlegg Sted Eier/utbygger Kostnad i 1000 kr Turløype Linflåa Linflåa mot Kremmerlibakken Gausdal idrettslag/skilag X Idrettshus, vedlikeholds Linflåa idrettspark Gausdal idrettslag x utstyr Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Prioritert handlingsprogram for anlegg og områder vedtas. Endringene blir lagt ved kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse Formannskapet behandlet saken, saksnr. 2/16 den Behandling: Anette Musdalslien ba formannskapet vurdere sin habilitet på bakgrunn av at en innbygger har reist spørsmålet. Anette Musdalslien er medlem av formannskapet og kommunestyret. Hun er gift med leder av idrettsrådet. Leder av idrettsrådet er ansatt som aktivitetsleder i Thon-systemet. Anette Musdalslien gikk fra ved behandlingen av habilitetsspørsmålet. Rådmannen la sin vurdering fram for formannskapet, jfr. Forvaltningsloven 6, 1. ledd og 6, 2. ledd. Votering habilitet: Formannskapet vedtok enstemmig med 6 stemmer at Anette Musdalslien er habil. Votering i saken: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: Prioritert handlingsprogram for anlegg og områder vedtas. Endringene blir lagt ved kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse Side 13 av 20

14 Gausdal kommune 14 Ark.: C44 Arkivsaksnr.: 14/1492 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 9/16 Planutvalget /16 Kommunestyret Saksbehandler: Lars Erik Lunde BYGGESKIKKVEILEDER FOR FRITIDSBEBYGGELSE Vedlegg: Forslag til byggeskikkveileder for fritidsbebyggelse Utvikling av byggeskikk for seter- og fritidsbebyggelse i Gausdal Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Planutvalget anbefaler overfor kommunestyret å vedta foreliggende forslag til byggeskikksveileder for fritidsbebyggelse. SAKSOPPLYSNINGER: Fra planutvalgets side ble det i foregående periode tatt initiativ til å få utarbeidet en byggeskikkveileder. Planutvalget ønsket at planbestemmelser og etterfølgende byggesaksbehandling i mindre grad skulle basere seg på «detaljstyring og millimetermål», og legge større vekt på helhetlige og arkitektonisk gode løsninger. Dette skal baseres på totalvurdering av om bygget har god arkitektonisk, teknisk og funksjonell kvalitet i seg selv, og i samspill med omgivelsene. Planutvalget ønsket et dokument som i «ord og enkle illustrasjoner» skulle synliggjøre målsettinger og ambisjoner. Som et underlag og bakteppe for arbeidet ble det laget en utredning som beskriver aktuelle begreper som byggeskikk, estetikk og arkitektur og utviklingen av dette i et historisk perspektiv. Status og utviklingstrekk i arkitekturen i våre hytteområder er dokumentert med bilder og skissetegninger. Utredningen er utarbeidet av arkitektstudent Kristin Ekkerhaugen i samarbeid med RAM arkitektur (vedlegg II). Etter innspill fra og i samarbeid med grunneiere og utbyggerinteresser er det utarbeidet et forslag til veileder. Planutvalget har i møte vedtatt å legge et forslag til prinsipper og retningslinjer for reguleringsplanlegging og byggesaksbehandling ut på høring. Veilederen har vært lagt ut til høring i perioden Ved høringsfristens utløp var det ikke innkommet merknader. VURDERING: Planutvalgets initiativ er definitivt riktig og viktig. Markedet stiller i dag krav om større mangfold og valgmuligheter ved utbygging av hyttefelt. Ny og spennende arkitektur med nye uttrykksformer Side 14 av 20

15 Sak 5/16 preger i større grad hyttemarkedet. Kommunen ønsker fortsatt å være en konkurransedyktig og attraktiv reiselivsaktør der de nye uttrykksformene og mangfoldet reflekteres i reguleringsbestemmelser og saksbehandling for de ulike hytteområdene. Veilederen vil være et sentralt og viktig policy-dokument som angir ambisjoner og retningsendring fra detaljstyring til større bruk av skjønn med vekt på helhetsløsninger. Veilederen vil også være styrende og retningsgivende for arealplanleggingen. Prinsipper og mål i veilederen må gjenspeiles i framtidige arealplaner. For kommunens administrasjon vil retningsendringen innebære faglige utfordringer, men på sikt en bredere og mere interessant arbeidsflate. I en overgangsperiode vil det bli satt fokus på behov for fagkompetanse og lagt til rette for at berørte ansatte gis anledning til veiledning og bistand i komplekse og vanskelige saker. En problemstilling som er reist er spørsmålet om bruken og praktisering av veilederen i hyttefelt som i hovedsak er utbygd. Det gjenstår kun enkelttomter som bebygges. I hvilken grad skal en åpne for nye uttrykksformer /ny byggeskikk i slike områder? Det blir feil å si at veilederens nye intensjoner ikke skal gjøres gjeldende og det blir tilsvarende feil at de skal gjøres gjeldende fullt ut. Den type utbygging setter særskilte krav til helhetlige og gode arkitektoniske løsninger. Det er i disse prosessene man må finne de gode og omforente løsninger hvor det i imidlertid i bunnen ligger et ønske om større mangfold og variasjoner i uttrykksformen. Det legges opp til at vi etter 2 år evaluerer veilederen. Grunneiere, utbyggere og representanter fra hytteeiersida vil bli involvert i dette arbeidet. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Kommunestyret vedtar foreliggende forslag til BYGGESKIKKVEILEDER FOR FRITIDSBEBYGGELSE 2. Veilederen legges til grunn for arealplanlegging og byggesaksbehandling. Planutvalget behandlet saken, saksnr. 9/16 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Innstilling: 1. Kommunestyret vedtar foreliggende forslag til BYGGESKIKKVEILEDER FOR FRITIDSBEBYGGELSE 2. Veilederen legges til grunn for arealplanlegging og byggesaksbehandling. Side 15 av 20

16 Gausdal kommune 16 Ark.: 121 L05 Arkivsaksnr.: 15/1941 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 5/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Jon Sylte OFFENTLIG ETTERSYN AV REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND Vedlegg: Kart som viser forslag til avgrensing av indre sentrumssone for Segalstad Bru Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Fylkeskommunen har sendt forslag til Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland på høring. Kommunen anbefales i hovedsak å slutte seg til forslaget. Det anbefales nærmere vurdering av arealgrense for ny handelsvirksomhet utenfor indre sentrumssone, og om møbler-, hvitevare- og brunevarer skal defineres som storhandel slik som før. SAKSOPPLYSNINGER: Fylkeskommunen har utarbeida et forslag til Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland. Fylkesutvalget har vedtatt å sende forslaget på høring. Uttalefrist er 15. februar. Alle dokumentene kan leses her: Dette er en revisjon av fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland, vedtatt av fylkestinget i Den regionale planen er en veiledende plan for kommunene og andre myndigheter med ansvar innen plan- og utbyggingssaker. Planen omfatter også en regional planbestemmelse som har juridisk bindende virkning for kommunene. Denne bestemmelsen omhandler lokalisering av varehandel. Noen hovedpunkter fra plandokumentet: Målet for byer og tettsteder i Oppland er å framstå som både attraktive og bærekraftige i et langsiktig perspektiv. Side 16 av 20

17 Sak 6/16 Attraktivitet og bærekraft Her er det omtalt kriterier for bosettings-, besøks- og bedriftsattraktivitet og miljømessig bærekraft. Kap. 2.3 inneholder retningsliner for måling av attraktivitet. Senterstruktur Hovedmål: Oppland skal ha en senterstruktur som bidrar til å gjøre fylket mer attraktivt i vid forstand, og som er funksjonell og bærekraftig i forhold til fylkets kommune- og regionstruktur. Kapitlet inneholder definisjon av senternivå. I vår region er Lillehammer et regionalt senter, og Segalstad Bru er områdesenter (Definisjon: Senter som primært dekker handels-, tjenester og arbeidsplassbehov for én kommune, men som også kan ha betydning i et større område som går utover kommunegrensene.). Øyer sentrum er også områdesenter. I retningsliner for forvaltning av senterstruktur heter det at kommunene gjennom kommuneplanarbeidet skal innarbeide en senterstruktur i samsvar med denne planen, herunder definere behovet for lokalsentre. Regionale sentre og områdesentre prioriteres når det gjelder fylkeskommunens investeringer og støtte til næringsutvikling. Kompakte og levende sentra Kapitlet inneholder retningsliner for arealplaner i byer og tettsteder, herunder retningsliner for planprosess, for arealbruk, og for stedsutvikling og stedsforming. I kommuneplanens arealdel skal kommunen kartfeste en indre sentrumssone. For områdesenter anbefales en utstrekning av indre sentrumssone fra ytterkant til ytterkant på meter. Varehandel Nytt i denne planen i forhold til definisjonen i 2004-planen om kjøpesentre, er at møbler-, hvite- og brunevarer ikke regnes som storvarehandel, og derfor skal utsalg være i senteret (indre sentrumssone). Regional planbestemmelse: Det fastsettes med juridisk virkning arealgrenser for etablering av nye handelsvirksomheter eller kjøpesentre og utvidelse av slike innenfor indre sentrumssone. For områdesenter er grensa 6000 m2 BRA (bruksareal), og for lokalsenter 3000 m2 BRA. Utenfor den indre sentrumssona er arealgrensa 1500 m2 BRA. Bolig og bokvalitet Her anbefales større andel av boligutbygginga som leiligheter, og sterk grad av fortetting i sentrum og nær kollektivknutepunkt, og at kommunene må innta en proaktiv holdning i boligutviklinga. Det er forslag til retningsliner for bolig og bokvalitet. Bærekraftig transport Hovedmål: Byer og tettsteder i Oppland skal utvikles med sikte på å redusere transportbehovet og legge til rette for miljøvennlig transport. Parkering bør i størst mulig grad samles på utvalgte parkeringsplasser, og langtidsparkering og parkering for ansatte plasseres i utkanten av sentrumskjerna. Det er forslag til retningsliner for bærekraftig transport. Side 17 av 20

18 Sak 6/16 VURDERING: Det er et omfattende planmateriale som er lagt til grunn for planforslaget. Kommunene har vært involvert i prosessen med utarbeiding av planen. Verdifullt bakgrunnsmateriale for kommunene finnes også i grunnlagsdokumenter som følger planen. Det er interessante betraktninger om hva som styrker attraktivitet og bærekraft for sentra, vi håper det i det videre arbeidet kan komme operasjonelle metoder/kriterier for måling av attraktivitet. Gjennomgående i planen er mål om å styrke sentrene ved at aktuelle virkemidler brukes for å oppnå dette. En mener at dette er viktig for å styrke attraktiviteten, gi livskraftige handelssentra og mer bosetting i sentrum. Fortetting er en klar intensjon for å redusere arealbruken og redusere transportbehovet. Det er en klar formening om at andelen av ny boligbygging bør økes i forhold til eneboliger, både ut fra å redusere arealforbruket og at etterspørselen går i denne retningen. Det påpekes at dette kan komme i motsetning til å styrke jordvernet, etter som mange sentra i stor grad er omgitt av dyrka mark. Administrasjonen mener det er mange gode forslag i de retningslinene som trekkes opp. Vi ser at det skjer en sterk sentralisering, og bygging av gode lokale sentra er viktig for å redusere videre sentralisering mot de større byene. Fortetting er en trend både for bosetting og handelsvirksomhet. Vi vil likevel påpeke at det må være en balanse mellom utbygging av eneboliger/småhusbebyggelse og mer konsentrerte boformer. For lokalsamfunn som Gausdal er det avgjørende å ha god tilgang til eneboligtomter for å styrke bosettinga. Mange av de som ønsker leilighet vil i stor grad trekkes mot byen, og små kommuners fortrinn vil være at de kan tilby attraktive og rimelige eneboligtomter. Det bør også vurderes nærmere om grensegangen mellom retningsliner som kan ha motsetninger innbyrdes. Det kan være problematisk å ha utnyttingsgrad på 200 % BRA, samtidig som det er krav om offentlige byrom med god kvalitet og universell utforming og minimumskrav til uteoppholdsareal. Miljøhensyn er påpekt som viktig for å skape gode og attraktive sentra. En dimensjon i dette er å etablere miljøvennlige bygg med miljøvennlige materialer. Valg av byggematerialer og byggkvalitet betyr mye for summen av klimagassutslipp og bokvalitet. I trefylket Oppland bør det satses på mye bruk av trematerialer også i sentrum. Vi savner at det fokuseres på dette i planen, f.eks. under punkt om bærekraft og indikatorer på dette. Regional planbestemmelse: Administrasjonen har ikke innvendinger til forslaget til arealgrenser for ulike typer sentra (indre sentrumssone). Forslaget om maksgrense 1500 m2 BRA utenfor den indre sentrumssonen synes veldig streng. Vi ser det ikke hensiktsmessig å definere møbler, hvite- og brunevarer som detaljhandel i stedet for storhandel som tidligere. Det er ikke ønskelig å tvinge handel som generer mye biltrafikk inn i sentrum. Dersom det er stor sannsynlighet for at handelen krever bil og muligens tilhenger for å få med det du handler, bør virksomheten kunne ligge utenfor sentrum. Side 18 av 20

19 Sak 6/16 Administrasjonen har på henstilling fra fylkeskommunen laga et forslag til avgrensing av indre sentrumssone for områdesentret Segalstad Bru (vedlegg). Dette er et foreløpig utkast, som nok omfatter ei videre grense enn det som er anbefalt i den regionale planen. Vår intensjon er at denne grensa fastsettes gjennom det pågående arbeidet med områderegulering Segalstad Bru. Tilsvarende kan definisjon av lokale senter i Gausdal skje gjennom arbeidet med kommuneplanens arealdel. Samla sett mener administrasjonen at det er et grundig planforslag med mange gode intensjoner for utforming og styrking av små og store sentra i fylket. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Gausdal kommune slutter seg i hovedsak til forslaget til Regional plan for attraktive byer og tettsteder. 2. Den regionale planbestemmelsen bør vurderes nærmere med hensyn til å øke tillatt bruksareal for nye handelsvirksomheter utenom den indre sentrumssona. Ut fra hensynet til bymiljøet finner vi det hensiktsmessig at møbler-, hvite- og brunevarer defineres som storhandel. 3. Avgrensing av områdesenter Segalstad Bru avklares gjennom områderegulering for Segalstad Bru, og eventuell fastsetting av lokalsenter skjer gjennom revisjon av kommuneplanens arealdel. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 5/16 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: 1. Gausdal kommune slutter seg i hovedsak til forslaget til Regional plan for attraktive byer og tettsteder. 2. Den regionale planbestemmelsen bør vurderes nærmere med hensyn til å øke tillatt bruksareal for nye handelsvirksomheter utenom den indre sentrumssona. Ut fra hensynet til bymiljøet finner vi det hensiktsmessig at møbler-, hvite- og brunevarer defineres som storhandel. 3. Avgrensing av områdesenter Segalstad Bru avklares gjennom områderegulering for Segalstad Bru, og eventuell fastsetting av lokalsenter skjer gjennom revisjon av kommuneplanens arealdel. Side 19 av 20

20 Gausdal kommune 20 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 16/102 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 7/16 Kommunestyret Saksbehandler: Rannveig Mogren INTERPELLASJON TIL KOMMUNESTYRET LEGEKONTORET TIL ANTONIA KARPER I FORSETH Vi er kjent med fra media at kommunen har presentert en svært høg husleie for legen i Forseth. Ordføreren er kontaktet pr. brev om dette og mitt spørsmål er hva han vil gjøre for å prøve å imøtekomme legen i denne saken? Det bør være av samfunnsmessig betydning og beholde en lege i vestre dalføre og da kan en ikke håndtere husleiepriser slik at dette låser seg. Husleien bør være forutsigbar og med en fornuftig pris justering over tid, og hvis nødvendig en viss subsidiering for å ivareta publikums behov for stabil legedekning der de har valgt det. Det må være lov å spørre om ikke legene på det nye legesenteret også har en form for subsidiert kontorleie og da kan ikke legekontorer i Forseth vurderes kun ut i fra rent forretningsmessige kriterier. Et annet spørsmål er om hva slags annen alternativ bruk av lokalene kommunen har hvis legen velger og flytte ut? Og i så fall bør opplysning om dette komme legen og oss andre for øre snarest mulig. Det står ubenyttede lokaler både i tidligere legekontor i samme bygning, Flatavegen 6 og i flere andre kommunale bygg i nærområdet. Det må være bedre å ha en stabil langsiktig leietaker som gir kommunen inntekter enn å trumfe igjennom en utflytting på grunn av for høg pris. Det er også slik det er framstilt i media beregnet en husleiepris som virker svært høg i forhold til markedet i dette området av bygda. Ber om at ordfører redegjør for dette og den kontakt som vil bli tatt i saken. Gruppeleder for Bygdalista i Gausdal Odd Steinar Bækken Side 20 av 20