RETNINGSLINJER FOR REGIONALT SAMORDNINGSANSVAR VED KRISER I FRED

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RETNINGSLINJER FOR REGIONALT SAMORDNINGSANSVAR VED KRISER I FRED"

Transkript

1 RETNINGSLINJER FOR REGIONALT SAMORDNINGSANSVAR VED KRISER I FRED 1. INNLEDNING I retningslinjene forstås kriser i fred som; ulykker, uværsituasjoner og andre påkjenninger som i art eller omfang går utover det som regnes som normalrisiko og - belastning i fredstid og som krever en felles krisehåndtering mellom flere instanser med ansvar for innsats i løsning av krisen. Krisesituasjonene krever at berørte kommuner, fylkeskommuner og statlige regionale etater iverksetter tiltak tilpasset den aktuelle situasjonen. Formålet med retningslinjene er å beskrive hvordan fylkesmannen skal utøve sitt samordningsansvar for krisehåndteringen på regionalt nivå, for å sikre optimale og koordinerte løsninger mellom alle aktørene. Ved akutt fare for liv og helse er den nødvendige samordningen ivaretatt gjennom den offentlig organiserte redningstjenesten, som kan tre i funksjon etter beslutning fra politimester eller hovedredningssentral. Ansvar og organisering av retningslinjene er fastsatt ved kongelig resolusjon 4. juli 1980 og endres ikke gjennom disse retningslinjene. Politiets generelle ansvar jf politiloven 2 nr fire og 27 tredje ledd endres heller ikke. 2. GENERELT OM HÅNDTERING OG SAMORDNING AV KRISER I FRED 2.1 Prinsipper for håndtering av kriser i fred Kriser i fred skal håndteres på lavest mulig nivå. Ansvaret for iverksetting av nødvendige tiltak, herunder informasjonstiltak, tilligger kommunene, fylkeskommunene og den regionale statsforvaltningen. Disse skal i krisesituasjoner så langt som råd er opprettholde nødvendige funksjoner og tjenesteytelser overfor befolkningen. Krisehåndteringen skjer i henhold til ordinære ansvarsprinsipper, der beslutning om iverksettelse av tiltak innen eget ansvarsområde fattes i medhold av myndighet hjemlet i lov eller instruks. 2.2 Behov for samordning i krisesituasjoner Krisesituasjoner, enten de rammer enkeltkommuner eller større geografiske områder, kan medføre alvorlige forstyrrelser i viktige samfunnsfunksjoner og føre til omfattende materielle ødeleggelser. Behovet for samordning av krisehåndteringen kan oppstå når et organ på fylkesnivå eller komnune(ne) anmoder om det eller ikke makter å håndtere situasjonen alene. Behovet for samordning vil øke jo flere kommuner; etater og nivåer som deltar i krisehåndteringen. 1

2 2.3 Fylkesmannens samordningsfunksjon Fylkesmannens ansvar for samordning ved kriser i fred omfatter: - tilsyn med kommuners, fylkeskommunens og regionale statlige organers kriseplanlegging før en krise inntreffer - etablering av gjensidig informasjon mellom fylkesmann, politimester, regional statsforvaltning, fylkeskommune og berørte kommuner når en krise har oppstått - sammenkalling av fylkesberedskapsrådet for å skape enighet om hvilke tiltak som bør iverksettes. Ved uenighet mellom aktørene skal fylkesmannen aktivt bidra til å oppnå én felles løsning - å legge saker der det ikke er enighet om hvilke tiltak som bør iverksettes eller hjemmelsgrunnlaget for et tiltak er uklart, frem for Justisdepartementet - videreformidling av ekstra ressurser til kommunene samt avklaring av spørsmål fra kommunene, fylkeskommunen og den regionale statsforvaltningen. Fylkesmannen har også ansvar for å ta initiativ til avklaring av hvilket organ som skal ha ansvaret for krisehåndteringen i situasjoner der politiet eller andre etater ikke aksjonerer. Dersom ikke avklaring oppnås på fylkesnivå, retter fylkesmannen henvendelsen til Justisdepartementet. 3. PLANLEGGING Fylkesmannen må utvikle et planverk for å ivareta samordningsansvaret på en tilfredsstillende måte. Gjennom tilrettelegging, veiledning og tilsyn skal fylkesmannen medvirke til at kommunene, fylkeskommunen og de statlige regionale etatene gjennomfører nødvendig kriseberedskapsplanlegging. Fylkesmannen er ansvarlig for å gjøre sin funksjon under kriser i fred kjent for kommunene, fylkeskommunen og statlige regionale etater før en krise oppstår. 4. ETABLERING OG UTØVELSE AV SAMORDNINGSFUNKSJONEN 4.1 Beslutning om etablering av samordningsfunksjonen Når krisesituasjoner er varslet el1er har oppstått, skal fylkesmannen og berørte politimestre umiddelbart etablere gjensidig kontakt for å skaffe oversikt og vurdere situasjonen. Fylkesmannen etablerer kontakt med berørte kommuner, fylkeskommunen og aktuelle regionale organer innen statsforvaltningen. På bakgrunn av kontakten vurderer fylkesmannen situasjonen og beslutter om nødvendig å etablere samordningsfunksjonen. 4.2 Politiets rolle i akutte krisesituasjoner Politiloven 27 tredje ledd pålegger politimesteren et ansvar for å beslutte og å iverksette, om nødvendig også å koordinere, tiltak for å avverge fare og begrense skade i ulykkes- og faresituasjoner, inntil annen myndighet overtar ansvaret. Beslutningsprosessen om overtakelse må baseres på forutsetningen om kortest mulig tidsrom før politimesterens koordineringsansvar overtas av annen myndighet. 2

3 4.3 Utøvelse av samordningsfunksjonen Som samordningsansvarlig skal fylkesmannen støtte kommunenes krisehåndtering ved å bidra til å avklare spørsmål samt skaffe til veie og videreformidle ekstra ressurser på bakgrunn av henvendelser fra kommunene. Samordning av de statlige regionale etatenes og fylkeskommunens krisehåndtering bør skje ved at fylkesmannen innkaller fylkesberedskapsrådet. Utgangspunktet for samordningen er den enkelte etats/organs beslutningsmyndighet innen eget ansvarsområde. Gjennom informasjonsutvekslingen og drøftingen som finner sted i rådet, skal fylkesmannen medvirke til å skape enighet om hvilke tiltak som bør iverksettes. Ved uenighet mellom aktørene skal fylkesmannen aktivt bidra til å oppnå én felles løsning. 4.4 Samordning av informasjon Kommuner, fylkeskommuner og statlige regionale etater skal innenfor eget ansvarsområde sørge for nødvendig informasjon til publikum og media. Det påligger fylkesmannen aktivt å bidra til at informasjonen på regionalt nivå er enhetlig og samordnet. Fylkesmannen etablerer rutiner for slik samordning gjennom fylkesberedskapsrådet. 4.5 Faglig overordnet departement for fylkesmannen i krisesituasjoner Justisdepartementet er overordnet fagdepartement for fylkesmannen i samordningen, når annet ikke er bestemt ved lov eller instruks. Ved uenighet om hvilken beslutning som bør fattes og avklaring av øvrige samordningsspørsmål mot sentralt nivå, fremmer fylkesmannen henvendelsen til departementet. Justisdepartementet kan ved behov utpeke samordningsansvarlig fylkesmann dersom flere fylker er berørt. 4.6 Forholdet til redningstjenesten Fylkesmannen skal sørge for at vedkommende hovedredningssentral og aktuelle lokale redningssentraler underrettes når samordningen er iverksatt. Selv om lokal redningssentral trer i funksjon innen et avgrenset område av fylket, vil fylkesmannen fortsatt ha samordningsansvar for kommunenes, fylkeskommunens og statlige regionale organers krisehåndtering som ikke berøres av redningsaksjonen. 5. SAMORDNING VED OVERGANG TIL NORMALE FORHOLD På anmodning kan fylkesmannen medvirke til assistanse til kommunene med normaliseringstiltak når behovet for samordning etter disse retningslinjene er over. 3

4 KOMMENTARER TIL RETNINGSLINJENE 1. INNLEDNING Ulykkessituasjoner i det daglige håndteres normalt av etater som politiet, brannvesenet og helsevesenet. Det et i krisesituasjoner som går ut over slike ulykker at disse retningslinjene kommer til anvendelse. Samordning er nødvendig i situasjoner der flere statlige etater har ansvar for krisehåndteringen og når de berørte kommunene deltar med utgangspunkt i sin kriseledelse. Retningslinjene skal ikke endre etablerte styrings- og kommandolinjer gitt ved lov eller instruks eller som følger av alminnelige ansvarsforhold innen statlig forvaltning. Retningslinjene omfatter ikke samordningen under sikkerhetspolitiske krisesituasjoner, og gir ikke fylkesmannen samordningsansvar ved akutte forurensningssituasjoner. Før en nærmere redegjørelse om innholdet i politiloven 27 tredje ledd vises det til pkt. 4.2 GENERELT OM HÅNDTERING OG SAMORDNING AV KRISER I FRED. St.meld. nr 37( ) Om flommen på Østlandet 1995 og kriseberedskap i fred, oppsummerer erfaringene fra krisehåndteringen under flommen. Meldingen fastslår også prinsipper for krisehåndtering i fred. Stortinget sluttet seg til meldingens anbefalinger, jf Innst. 5. nr 256 ( ). Meldingen fastslår at krisehåndtering i fred skal skje på lavest mulig nivå. Dette hviler på det etablerte prinsippet innen den sivile beredskapen om at den som har et ansvar i fred, også har dette ansvaret i en krise- og krigssituasjon. Det er ikke ønskelig å innføre spesielle organisatoriske løsninger under kriser i fred, der alle ordinære myndighetsforhold vil være intakte. Stortingsmeldingen understreker at kommunene må være forberedt på å håndtere ekstraordinære situasjoner, herunder sørge for tiltak som sikrer oppretthol4else av viktige kommunale tjenester som for eksempel eldreomsorg, renovasjon, strøm- og vannforsyning og kunne håndtere informasjonsbehovet som oppstår. For å kunne opprettholde kommunale tjenester også i krisesituasjoner, må det forhåndsplanlegges hvordan egne ressurser skal utnyttes og hvordan tiltakene skal koordineres i den kommunale krisestaben som etableres. En viktig forutsetning for effektiv krisehåndtering på lokalt nivå er dessuten at kommunene, fylkeskommunen og regionale statlige etater samarbeider om hvilke tiltak som er nødvendige å iverksette. Organisering av kommunenes kriseledelse må derfor også ta hensyn til behovet for samarbeid med andre lokale aktører. I de kommunale beredskapsrådene er blant annet politiet/lensmannen, sivilforsvaret, forsvaret, viktige statlige etater og frivillige organisasjoner representert. Under en rekke forskjellige krisesituasjoner de senere årene har de kommunale beredskapsrådene under ledelse av ordføreren, vært det samlende organet i samarbeidet mellom etater, virksomheter og organisasjoner på lokalt nivå. Denne organiseringen bør også legges til grunn ved fremtidige krisesituasjoner. Den regionale statsforvaltningen og fylkeskommunene skal iverksette nødvendige tiltak innen egne ansvarsområder for å opprettholde tjenestetilbudet. Fylkesmannen og myndighetene på sentralt nivå skal først og fremst ha en tilretteleggings- og støttefunksjon for den krisehåndteringen som skjer lokalt. Utgangspunktet for samordning i krisesituasjoner vil være å medvirke til at beslutninger kan tas med utgangspunkt i lik informasjonstilgang. Samordningen baseres på at aktørene sammen kommer til enighet om hvilke tiltak som bør iverksettes. Enigheten utvirkes på bakgrunn av informasjon om hvilke utfordringer man samlet står overfor og mulige konsekvenser for andre aktører av beslutninger som er tenkt tatt av én aktør. Samordning blir dermed et verktøy for å oppnå optimale løsninger i en krisesituasjon. Det skal ikke automatisk etableres en samordning i krisesituasjoner. Samordningsbehovet oppstår bare når en etat eller kommune ikke kan håndtere situasjonen alene. Jo flere etater og nivåer som er aktivt inne i bildet, jo mer påtrengende kan samordningsbehovet bli. Behovet vil kunne forsterkes av mediainteresse og henvendelser til politiske myndigheter. 4

5 Dersom det for å håndtere krisen er nødvendig å iverksette samordning på regionalt nivå, skal dette skje med utgangspunkt i den beslutningsmyndigheten som tilligger den enkelte etat ved lov eller instruks. Samordningen skal ikke være en overordnet operativ styring av innsats-ressursene, men skal sikre nødvendig samspill mellom de ulike aktørene. Myndighetsforholdene endres dermed ikke i en situasjon hvor samordning er etablert. Samordningen overfor kommunene vil først og fremst være i form av en støttefunksjon, blant annet ved videreformidling av ekstra ressurser (personell/materiell) og avklaring av spørsmål fra kommunene. Det er kommunenes behov som avgjør når slik samordning skal etableres. Det kan oppstå ulike krisesituasjoner i fred der behovet for å iverksette tiltak er til stede, uten at det er opplagt hvilken etat som er ansvarlig for krisehåndteringen. Krisesituasjoner som ligger i en slik gråsone mellom forskjellige myndighetsområder, der ingen etat aksjonerer, nødvendiggjør at flkesmannen tar initiativ til å avklare ansvaret for krisehåndteringen. 3. PLANLEGGING For å kunne ivareta samordningsansvaret på en tilfredsstillende måte må fylkesmannen legge planer for opprettelse av en stab, og muligheten for å forsterke staben alt etter krisens omfang og varighet. Oversikten over tilleggsressurser som kan være av betydning for krisehåndtering i kommunene, må være oppdatert og lett tilgjengelig. Det må legges opp til gode rutiner for mottak av beredskapsvarsel utenfor kontortid. Rutinene for kontakt med kommunene må være klare, herunder rutiner for mottak og videreformidling av varsler samt iverksetting av rapporteringsrutiner. Fylkesmannen må også planlegge for å møte informasjonsbehovet overfor publikum og media, herunder etablering av rutiner for samarbeid med distrikts- og nærradioer. Det bør holdes øvelser for å sikre at rutinene virker godt. Disse prinsippene for planlegging gjelder også for politimesterens samordning etter politiloven 27 tredje ledd. Gjennom ansvaret for samordning av den sivile beredskapsplanleggingen på regionalt nivå og tilsynsfunksjonen basert på internkontrollprinsippet skal fylkesmannen medvirke til at alle krisehåndteringsaktører gjennomfører nødvendig kriseberedskapsplanlegging. Dette skjer både gjennom møter i fylkesberedskapsrådet og gjennom at fylkesmennene holder aktiv kontakt med kommunene, og er veileder og pådriver i dette arbeidet. En effektiv utøvelse av fylkesmannens samordning forutsetter at kommunene, fylkeskommunen og de statlige regionale etatene har gode planverk og at rutiner for håndtering av krisesituasjoner er kjent og øvet. 4. ETABLERING OG UTØVELSE AV SAMORDNINGSFUNKSJONEN 4.1 Beslutning om etablering av samordningsfunksjonen Når en krisesituasjon blir varslet på forhånd, vil beredskapen kunne høynes og forberedende tiltak iverksettes på en planmessig måte. Fylkesmannen skal vurdere om det er behov for å iverksette rapportering fra utsatte kommuner. Når en krisesituasjon oppstår uventet, er det nødvendig raskt å skaffe oversikt over den oppståtte situasjonen. Fylkesmannen og berørte politimestre skal så snart som mulig opprette kontakt for å avklare og vurdere situasjonsbildet. I en slik situasjon skal fylkesmannen vurdere hvilken beredskap det eventuelt er behov for å opprette, herunder om det er nødvendig å etablere samordningsfunksjonen. 4.2 Politiets rolle i akutte krisesituasjoner I akutte krisesituasjoner påligger det politimesteren et ansvar for å iverksette nødvendige tiltak for å avverge fare og begrense skade. Beslutning om iverksettelse av slike tiltak er hjemlet i politiloven 27 tredje ledd, og gir politimesteren myndighet til å fatte beslutninger som også berører andre myndigheters ansvarsområder. Politimesteren skal i slike situasjoner etablere kontakt med berørte kommuner og fylkesmannen så raskt situasjonen tillater det. Hjelpeinnsatsen organiseres og koordineres av politiet inntil annen myndighet overtar i henhold til sitt sektor- eller samordningsansvar, men da uten den sektorovergripende beslutningsmyndigheten som tilligger politimesteren etter politiloven 27 tredje ledd. Annen myndighet med eget handlingsansvar kan være en 5

6 eller flere kommuner (geografisk områdeansvar), regionalt organ med fagansvar, fylkeskommune (geografisk og faglig avgrenset), fylkesmannen med statlig regionalt samordningsansvar, eller myndigheter på sentralt nivå. En vesentlig forutsetning for en vellykket oppfølgende samordning av hjelpetiltakene er at den myndigheten som har det normale ansvar for slike tiltak, snarest overtar dette fra politimesterens mer nødrettspregede koordineringsansvar. Som regel må forutsetningen mellom partene bygge på at overtakelse skjer innen timer etter at hendelsen som utløser behovet, inntraff. Dersom behovet for samordning av tiltakene fortsatt er til stede utover nevnte tidsrom uten at fylkesmannen har tatt beslutning om iverksetting av samordningen, kan politimesteren bringe saken inn for Justisdepartementet. Den innledende fasen av en situasjon hvor politimesteren har en handleplikt på vegne av annen myndighet medfører krav til politidistriktene om å ha planer for egen håndtering av slik art. Forutsetningen om at andre skal overta ansvaret for tiltakskoordineringen nødvendiggjør også behov for gjensidig varsling og konsultasjon, både lokalt og regionalt, mellom aktuelle myndigheter. 4.3 Utøvelse av samordningsfunksjonen Fylkesmannens samordning i forhold til kommunene tar utgangspunkt i den generelle situasjonen og ressurssituasjonen. Fylkesmannen skal skaffe til veie og videreformidle ekstra ressurser til kommunene, med utgangspunkt i fylkesmannens oversikt over beredskapsressurser i fylket. Anmodning om ressurser fra forsvaret, samt ytterligere sivilforsvarsressurser enn de som eventuelt er disponible lokalt, rettes til fylkesmannen. Ved knapphet på hjelperessurser skal fylkesmannen, etter å ha lagt saken frem for politimesteren eller fylkesberedskapsrådet, foreta en løpende prioritering og formidle de ekstra ressursene som er stilt til disposisjon for fylkesmannen. Fylkesmannen skal også bidra til å avklare ulike spørsmål vedrørende krisehåndteringen som blir reist fra kommunenes side. Fylkesmannens samordning av de statlige etatenes krisehåndtering skal som hovedregel finne sted gjennom møter i fylkesberedskapsrådet. Fylkesmannen avgjør hvor ofte rådet skal møtes og om hele eller bare deler av rådet skal innkalles. Herunder må også behovet for å invitere virksomheter som rettslig sett ikke lenger er å anse som statlige forvaltningsselskaper (f.eks. Telenor A/S), vurderes. Fylkesmannen kan likevel samordne tiltak direkte mellom berørte fagsjefer, dersom det av tidsmessige hensyn er vanskelig å sammenkalle fylkesberedskapsrådet. Gjennom den informasjonsutvekslingen og drøftingen som finner sted i rådet skal fylkesmannen medvirke til å skape enighet om hvilke tiltak som bør iverksettes. Da vil den enkelte etat kunne fane beslutninger på grunnlag av kunnskap om hva andre aktører har gjort eller akter å gjøre, og man oppnår en samordnet prioritering og iverksetting av tiltakene. Når fylkesmannen har etablert samordningsfunksjonen, kan han ikke overlate til politimesteren å fatte beslutninger i medhold av den myndigheten som følger av politiloven 27 tredje ledd. Fylkesmannen samordner rapportene fra kommunene og videreformidler disse til Direktoratet for sivilt beredskap. 4.4 Faglig overordnet departement for fylkesmannen i krisesituasjoner Retningslinjene baserer seg på at fylkesmannen som hovedregel skal utøve samordningen gjennom å skape enighet om hvilke tiltak som skal iverksettes. Dersom det i samordningssammenheng ikke er mulig å skape slik enighet, hjemmelsgrunnlaget for et tiltak ikke er avklart, eller at det av andre årsaker er nødvendig å forelegge en interesseavveining for sentrale myndigheter, skal fylkesmannen fremme henvendelsen til Justisdepartementet. Dersom saken berører forhold under andre departementers ansvarsområder, skal Justisdepartementet uten opphold forelegge saken for de aktuelle departementene med sikte på å oppnå rask avklaring. Justisdepartementet orienterer deretter fylkesmannen så raskt som mulig om beslutningen som er fattet. I ekstraordinære situasjoner, der fylkesmannen vurderer at det haster med å fa tatt en avgjørelse og at det derfor ikke er tid til å kontakte sentrale myndigheter, vil de alminnelige reglene om nødrett kunne komme til anvendelse. Nødrett vil kunne gi grunnlag for beslutning av fylkesmannen selv om beslutningsmyndigheten tilligger en annen instans. Etter omstendighetene vil nødrett også kunne gi grunnlag for tiltak som under normale forhold vil måtte anses å mangle hjemmel. Nødretten vil likevel ikke kunne anvendes som beslutningsgrunnlag av fylkesmannen dersom den eller de etaten(e) som er tillagt beslutningsmyndighet, selv er i stand til å fane beslutningen. Det vil 6

7 f.eks. normalt være tilfelle når myndigheten tilligger en eller flere etater som deltar i fylkesmannens samordning gjennom fylkesberedskapsrådet. Dersom en krisesituasjon berører flere fylker, kan det oppstå behov for å utpeke en fylkesmann med ansvar for å samordne fordelingen av knappe ressurser mellom de berørte fylkene. Justisdepartementet vil i en slik situasjon vurdere om behovet for å utpeke en slik fylkesmann er til stede. Dersom det eksisterer et slikt behov, bør den fylkesmannen som er mest berørt av krisen, utpekes. Direktoratet for sivilt beredskap er overordnet myndighet for fylkesmannen i sivilforsvarssaker og kan ved behov omfordele sivilforsvarsressurser mellom fylkene. 4.5 Forholdet til redningstjenesten Redningstjenestens sentrale rolle dersom liv og helse er truet i krisesituasjoner, tilsier at fylkesmannen sørger for at aktuelle lokale redningssentraler og hovedredningssentralen blir underrettet når han har iverksatt samordningen. For alle krisesituasjoner gjelder at forhold som berører liv og helse for befolkningen har høyest prioritet. Kommuner i områder der redningstjenesten har trådt i funksjon, må gi prioritet til redningsledelsens behov for ressurser til livbergende aksjoner (jf samvirkeprinsippet som er fastslått i Organisasjonsplan for redningstjenesten i Norge, kgl.res. 4. juli 1980). Kommunene vil imidlertid fortsatt være ansvarlig for tiltak innen egne ansvarsområder som ikke omfattes av redningsaksjonen. Kommunenes økonomiske ansvar for tiltak de iverksetter, endres ikke som følge av at redningstjenesten har trådt i funksjon. 5. SAMORDNING VED OVERGANG TIL NORMALE FORHOLD 5.1 Assistanse fra sivilforsvaret og forsvaret Assistanse til kommunene fra sivilforsvaret og forsvaret kan gis i akuttfasen av en krisesituasjon der samfunnets ordinære beredskapsressurser ikke strekker til eller der slik innsats bidrar til å redusere omfang eller varighet av en krise. Akuttfasen vedvarer normalt så lenge det kan være fare for liv og helse og/eller omfattende skader på eiendom og materielle verdier kan avverges eller begrenses. Det finnes ingen hjemmel til å holde sivilforsvarets eller forsvarets mannskaper i aksjon etter akuttfasen. Grensen for når akuttfasen er over må vurderes med utgangspunkt i den aktuelle situasjonen. Assistanse fra mannskaper i sivilforsvaret og forsvaret ved overgangen til normale forhold skal bare gis etter særskilt vurdering av fylkesmannen i hvert enkelt tilfelle. Fylkesmannen skal forhåndsklarere slik bruk av mannskapene med henholdsvis Direktoratet for sivilt beredskap og den aktuelle distriktskommandoen. Assistanse fra sivilforsvaret og forsvaret i overgangen til normale forhold bør ikke fortrenge ordinær næringsvirksomhet eller virke som en økonomisk avlastning for kommunene. Materiell og utstyr fra sivilforsvaret og forsvaret kan imidlertid stilles til disposisjon for kommuner i krisesituasjoner, uansett om situasjonen er akutt eller ikke. 5.2 Økonomisk oppgjør for kommunene etter en krisesituasjon I krisesituasjoner som har påført kommunene omfattende materielle ødeleggelser og/eller store kostnader forbundet med krisehåndteringen, skal fylkesmannen følge opp overfor kommunene med en kartlegging av kostnadene som er påløpt. Slik kartlegging skal skje i samråd med Kommunal- og arbeidsdepartementet. Kommunal- og arbeidsdepartementet vil deretter vurdere det samlede materialet og avklare om og på hvilken måte kompensasjon for kostnadene eventuelt skal gis. 7

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Johan Løberg Tofte beredskapssjef, Fylkesmannen i Oslo og Akershus jlt@fmoa.no Bakgrunnsdokumenter Muligheter og begrensninger Bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015)

Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015) Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks (19. juni 2015) 1 Innhold Erstatter to instrukser trådte i kraft19. juni 2015 Formål og virkeområde Fylkesmannens ansvar for å samordne, holde oversikt over og

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup

Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup Hovedmål for Fylkesmannen Fylkesmannen er sentralmyndighetens øverste representant i Østfold og har følgende hovedmål: 1.

Detaljer

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Høring - kongelig resolusjon om organisasjonsplan for redningstjenesten

Høring - kongelig resolusjon om organisasjonsplan for redningstjenesten Se høringsliste Deres ref. Vår ref. Dato 14/7305 - MESE 05.02.2015 Høring - kongelig resolusjon om organisasjonsplan for redningstjenesten Justis- og beredskapsdepartementet (JD)sender vedlagte forslag

Detaljer

REDNINGSKONFERANSEN SEPTEMBER

REDNINGSKONFERANSEN SEPTEMBER REDNINGSKONFERANSEN 2016 28. SEPTEMBER Knut Smedsrud Beredskapsdirektør Avdeling for strategi, økonomi og virksomhetsstyring Organisering av sentral krisehåndtering ved sivile nasjonale kriser Sysselmannen

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet, 6. april 2016

Fylkesberedskapsrådet, 6. april 2016 Fylkesberedskapsrådet, 6. april 2016 09.00 09.15 Kaffe, registrering 09.15 09.20 Velkommen v/fylkesmann Trond Rønningen 09.20 09.50 Fylkesmannens oppdrag og prioriteringer for 2016 v/espen Pålsrud, fylkesberedskapssjef

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Avtale om samhandling mellom Leirfjord kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Innholdsfortegnelse 1. Parter... 2 2. Bakgrunn...

Detaljer

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt «Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013 Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt 1 Beredskap Samfunnssikkerhet: -felles ansvar -felles jobb

Detaljer

POLITIET OG KOMMUNEN SAMMEN OM KRISEHÅNDTERINGEN

POLITIET OG KOMMUNEN SAMMEN OM KRISEHÅNDTERINGEN POLITIET OG KOMMUNEN SAMMEN OM KRISEHÅNDTERINGEN Organisering av mottakstjenester og håndtering av menneskelige reaksjoner i stress og krisesituasjoner 14.5.2014 POLITIETS ANSVAR POLITIETS ANSVAR Politiets

Detaljer

Ansvarlig ledelse må alltid ta stilling til foreliggende opplysninger og iverksette nødvendige tiltak ut fra den aktuelle situasjonen.

Ansvarlig ledelse må alltid ta stilling til foreliggende opplysninger og iverksette nødvendige tiltak ut fra den aktuelle situasjonen. Side: 1 av 5 1 Hensikt og omfang Hensikten med denne prosedyren er å sikre at Kystverket har planer for alle typer hendelser hvor Kystverket har eller vil kunne få et primæransvar i forhold til forurensingsloven,

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.

Detaljer

Direktoratet for samfunns sikkerhet og beredskap det generelle koordineringsansvaret og ansvaret for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter

Direktoratet for samfunns sikkerhet og beredskap det generelle koordineringsansvaret og ansvaret for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter Direktoratet for samfunns sikkerhet og beredskap det generelle koordineringsansvaret og ansvaret for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter og virksomhet med potensial for store ulykker Kongelig

Detaljer

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017 Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017 DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Samordningsansvar på nasjonalt nivå

Detaljer

Nord-Trøndelag politidistrikt. Tverrfaglig samvirke på skadested

Nord-Trøndelag politidistrikt. Tverrfaglig samvirke på skadested Tverrfaglig samvirke på skadested Den norske redningstjenesten Norsk redningstjeneste er en nasjonal dugnad, hvor den grunnleggende ide er at alle ressurser i Norge som er egnet for å redde liv, skal kunne

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)

Detaljer

VEST POLICE DISTRICT. Turøyulykken. -politiets håndtering. -oppfølging. Stabssjef Gustav Landro VEST POLITIDISTRIKT

VEST POLICE DISTRICT. Turøyulykken. -politiets håndtering. -oppfølging. Stabssjef Gustav Landro VEST POLITIDISTRIKT Turøyulykken -politiets håndtering -oppfølging Stabssjef Gustav Landro Lokal redningssentral: "Det ledelses- og koordineringsapparat som iverksettes i politidistriktet under en redningsaksjon" Kilde: Organisasjonsplan

Detaljer

Beredskapsseminar Norsjø 2015

Beredskapsseminar Norsjø 2015 Beredskapsseminar Norsjø 2015 Pob Helge Mietle/politiet Oppgaver, ansvar og organisering Ved kriser og uønskede hendelser Redningstjeneste og samordning Endres i topp-/bunntekst 06.02.2015 Side 2 Definisjon

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 020-2012 ORIENTERINGSSAK - REGIONAL BEREDSKAPSPLAN Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

KRISE- OG BEREDSKAPSPLAN. for. Det frivillige Skyttervesen

KRISE- OG BEREDSKAPSPLAN. for. Det frivillige Skyttervesen KRISE- OG BEREDSKAPSPLAN for Det frivillige Skyttervesen Vedtatt av Norges Skytterstyre Ajourføring ved generalsekretær - sist ajourført:10.10.2011 Plassering av kriseplan: Skytterkontoret INNHOLD 1. INNLEDNING...

Detaljer

Generell beredskapsplan. Malvik kommune. Malvik kommune

Generell beredskapsplan. Malvik kommune. Malvik kommune Generell beredskapsplan Malvik kommune Innhold 1. BAKGRUNN OG HENSIKT... 3 2. HJEMMEL FOR BEREDSKAPSARBEIDET... 3 3. MÅLSETTINGER OG STRATEGIER... 4 4. ROLLER, ANSVAR OG OPPGAVER... 5 5. ORGANISERING AV

Detaljer

PLAN FOR KRISELEDELSE VED SKOLENE I HEMNE 13/159-3 X20

PLAN FOR KRISELEDELSE VED SKOLENE I HEMNE 13/159-3 X20 PLAN FOR KRISELEDELSE VED SKOLENE I HEMNE 13/159-3 X20 1. INNLEDNING. Denne planen skisserer det overordnede ansvaret for ledelse, organisering, oppgaver og ansvar for beredskaps- og krisetiltak ved skolene

Detaljer

STYRE HANDLINGER OG KVALITETSSIKRE PROSESSER

STYRE HANDLINGER OG KVALITETSSIKRE PROSESSER SKJEKKLISTE FOR KRISELEDELSEN I MARKER 1/9 NÅR DU BEHØVER Å: STYRE HANDLINGER OG KVALITETSSIKRE PROSESSER SKJEKKLISTE FOR KRISELEDELSEN I MARKER 2/9 KRISEHÅNDTERING I MARKER- START HER! FASE 1 USIKKERHETSFASE

Detaljer

Cogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Cogic).0t( J3/ 1--/ k)l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale nr, 11 Omforente beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede Omforent 18.1.12. Avtale om samhandlhig mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

SAMVIRKE, SAMHANDLING OG SAMORDNINGSANSVARET

SAMVIRKE, SAMHANDLING OG SAMORDNINGSANSVARET Fylkesmann Svein Ludvigsen DSB-konferansen «Samfunnssikkerhet 2013» Radisson Blu Plaza, Oslo 5. februar 2013 SAMVIRKE, SAMHANDLING OG SAMORDNINGSANSVARET Instruks for fylkesmenn 3. Fylkesmannen skal bidra

Detaljer

Fylkesberedskapsråd og -dåd

Fylkesberedskapsråd og -dåd Fylkesberedskapsråd og -dåd Kven er vi, kva gjer vi og kvifor er vi til? Og andre tome tankar frå ein galen mann. Glomset, 9. september 2014 Kvifor er vi til? Instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Krisekommunikasjon

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Krisekommunikasjon Krisekommunikasjon Innledning Kommunikasjon er en svært viktig del av beredskapsarbeidet både før, under og etter hendelser. En rekke studier av ulike kriser viser at mellom 70 og 80 prosent av krisehåndteringen

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Kommuneoverlegene, 5. juni 2014

Kommuneoverlegene, 5. juni 2014 Kommuneoverlegene, 5. juni 2014 Agenda Del I - Beredskap Oversikt over risiko Samordne ved hendelser Veiledning og tilsyn Øvelser Innsigelser iht PBL Del II Vergemål Grunnlag Erfaringer Del I - Beredskap

Detaljer

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse Rapport Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse 1 Innhold Forord......................................................... 3 HVORFOR LAGE EN KRISEPLAN?................................ 4 Hva

Detaljer

Kriseledelse ved skolene i Hemne kommune.

Kriseledelse ved skolene i Hemne kommune. 13/159-38 X20 Kriseledelse ved skolene i Hemne kommune. Vedlegg til «Plan for kommunal kriseledelse». - 1 1. INNLEDNING. Denne planen skisserer det overordnede ansvaret for ledelse, organisering, oppgaver

Detaljer

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens INFORMASJONS SKRIV Forurensingsloven. Akutt forurensning defineres i Forurensningsloven som: Forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold

Detaljer

Lokal redningssentral

Lokal redningssentral Lokal redningssentral -ansvar og oppgaver ved storulykker Stabssjef Gustav Landro Lokal redningssentral: "Det ledelses- og koordineringsapparat som iverksettes i politidistriktet under en redningsaksjon"

Detaljer

Den kommunale beredskapenfungerer

Den kommunale beredskapenfungerer Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Den kommunale beredskapenfungerer den? Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar Fylkesmannen skal Beredskapsinstruksen samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket

Detaljer

Hva kjennetegner gode beredskapsøvelser og håndteringer?

Hva kjennetegner gode beredskapsøvelser og håndteringer? Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Hva kjennetegner gode beredskapsøvelser og håndteringer? Sikkerhetsdagene 23-24.10.2013 Fylkesberedskapssjef Dag O=o Skar Jus=s- og beredskapsavdelingen Fylkesmannsins@tu=et

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse Aure kommune KRISEPLAN Overordnet beredskapsplan for Aure kommune Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

vannverk under en krise (NBVK)

vannverk under en krise (NBVK) Nasjonalt nettverk for bistand til vannverk under en krise (NBVK) Hva er Mattilsynets ønsker for og rolle i en ny sentral beredskapsstøtte for vannverkene? Morten Nicholls 11. Leveringssikkerhet og beredskap

Detaljer

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Eva Hildrum, departementsråd i Samferdseldepartementet Fagkonferanse Øvelse Østlandet, 19. november 2013, Oslo Konferansesenter Ekstremvær og kritisk

Detaljer

KRISE- OG BEREDSKAPSPLAN. for. Det frivillige Skyttervesen

KRISE- OG BEREDSKAPSPLAN. for. Det frivillige Skyttervesen KRISE- OG BEREDSKAPSPLAN for Det frivillige Skyttervesen Vedtatt av Norges Skytterstyre Ajourføring ved generalsekretær - sist ajourført: 1. september 2015 Plassering av kriseplan: Skytterkontoret INNHOLD

Detaljer

Beredskapsplan - kommunikasjon

Beredskapsplan - kommunikasjon Beredskapsplan - kommunikasjon Innledning I arbeidet med sikkerhet og beredskap er kommunikasjon et sentralt verktøy. God kommunikasjonshåndtering i en krisesituasjon er avgjørende for interne og eksterne

Detaljer

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden ljenesteavtale nr. I I Omforente beredskapsplaner og akuthnedisinsk kjede Omforent 18.1.1. Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Redningstjenesten i Norge. Noe har skjedd. Merete Jeppesen Redningsinspektør Hovedredningssentralen Nord Norge

Redningstjenesten i Norge. Noe har skjedd. Merete Jeppesen Redningsinspektør Hovedredningssentralen Nord Norge Redningstjenesten i Norge Noe har skjedd Merete Jeppesen Redningsinspektør Hovedredningssentralen Nord Norge ...noe uventet har skjedd. med noen Hvordan er Norsk Redningstjeneste organisert og hvilket

Detaljer

FORF 15. november Kaare Songstad Avdelingsdirektør Avdeling for politiberedskap og krisehåndtering

FORF 15. november Kaare Songstad Avdelingsdirektør Avdeling for politiberedskap og krisehåndtering FORF 15. november 2015 Kaare Songstad Avdelingsdirektør Avdeling for politiberedskap og krisehåndtering Aktuelle tema Endringer i politidirektoratet / POD's rolle Politireformen og interimsløsninger Konsekvenser

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap Namdalseid kommune Behandlet Namdalseid kommunestyre den 21.06.06 Side 1 av 7 Plan revidert: 01.06.06 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 3 1.1 Hensikt 3 1.2 Lover

Detaljer

Strålevernets forventninger til fylkesmannen

Strålevernets forventninger til fylkesmannen Strålevernets forventninger til fylkesmannen Morten Sickel Seksjon for beredskap www.nrpa.no Statens strålevern Landets fagmyndighet innen strålevern og atomsikkerhet Ansvar fra trådløse nettverk til atomkraftverk

Detaljer

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: TJENESTEAVTALE 11 Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. mellom og xx kommune 1. Parter Avtalen

Detaljer

Innst. S. nr. 226. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 3:4 (2007-2008)

Innst. S. nr. 226. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 3:4 (2007-2008) Innst. S. nr. 226 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 3:4 (2007-2008) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse

Detaljer

Beredskap i Vestfold hvem og hva?

Beredskap i Vestfold hvem og hva? Beredskap i Vestfold hvem og hva? Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold 22.06.2015 Forfatter: 1 Særpreg Vestfold Korte avstander Forholdsmessig rolig natur Godt med ressurser

Detaljer

Sikring av kritiske samfunnsfunksjoner Erfaringer fra Norge

Sikring av kritiske samfunnsfunksjoner Erfaringer fra Norge Sikring av kritiske samfunnsfunksjoner Erfaringer fra Norge Erik Thomassen, avdelingsleder Analyse & utredning Work-shop Stockholm 28. oktober 2010 1 Samfunnssikkerhet og beredskap i Norge Sektoransvarsprinsippet

Detaljer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Kommunal beredskapsplanlegging Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Kommunelegemøte 1. februar 2017 Grunnprinsipper for krisehåndtering - Ansvarsprinsippet - Likhetsprinsippet - Nærhetsprinsippet - Samvirkeprinsippet

Detaljer

Øvelse Orkan konsekvenser av svikt i kritisk infratsruktur

Øvelse Orkan konsekvenser av svikt i kritisk infratsruktur Øvelse Orkan 2012 - konsekvenser av svikt i kritisk infratsruktur Analyse og nasjonal beredskap Seniorrådgiver Hilde Bøhn 1 Agenda Øvelse Orkan 12 Konsekvenser ved bortfall av strøm og ekomtjenester Informasjon

Detaljer

Plan for kriseledelse. Namdalseid kommune

Plan for kriseledelse. Namdalseid kommune Side 1 av 8 Revidert 01.06.06 Behandlet styret 21.06.06 Side 2 av 8 Revidert 01.06.06 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Planstruktur 3 1.1 Kommunal beredskap og planlegging... 3 1.2 Kommunens kriseplan... 3 2. Organisering

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,

Detaljer

UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune

UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune I hht forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 skal kommunen a. utarbeide langsiktig mål, strategier, prioriteringer og plan

Detaljer

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Inge.J.Solheim Seniorrådgiver savdelingen 7.nov 2012 Forankring av beredskapsarbeidet i ledelsen 1 Innhold: Helseberedskap: grunnlag og rollefordeling Forankring

Detaljer

Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB

Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB 1 Thomas Winje Øijord/Scanpix Hvilken risikooppfatning skal samfunnet bygge på?

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for

Detaljer

Forvaltning for samfunnssikkerhet

Forvaltning for samfunnssikkerhet Forvaltning for samfunnssikkerhet NVE 7. desember 2011 Peter Lango Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Universitetet i Bergen Organisering for samfunnssikkerhet Tema: Samfunnssikkerhet

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

(Etter) Brannstudien. Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning. Hans Kr. Madsen Avdelingsleder. 29. oktober 2014

(Etter) Brannstudien. Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning. Hans Kr. Madsen Avdelingsleder. 29. oktober 2014 (Etter) Brannstudien Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning Hans Kr. Madsen Avdelingsleder 29. oktober 2014 Brann og redning Brann- og redningsvesenet Litt flere enn 280 brann- og redningsvesen

Detaljer

Tilsynsstrategi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Tilsynsstrategi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Tilsynsstrategi 2008-2012 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Januar 2008 Tilsynsstrategi Tilsynsstrategien utdyper etatens strategiske plan når det gjelder beskrivelse av virkemiddelet

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og

Detaljer

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig

Detaljer

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted 1 Innledning Hovedpunktene i høringsnotatet gjelder: Endring

Detaljer

Mandat informasjonssikkerhet. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD

Mandat informasjonssikkerhet. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Mandat informasjonssikkerhet Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Definisjoner Informasjonssikkerhet handler om hvordan informasjonens konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet blir ivaretatt.

Detaljer

Orkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012

Orkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012 Orkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012 Analyse og nasjonal beredskap Seniorrådgiver Hilde Bøhn 1 Bakgrunn valg av scenario SNØ12 Nasjonalt risikobilde - ekstremvær som ett av de mest sannsynlige verstefallsscenarioer

Detaljer

Beredskap i Jernbaneverket

Beredskap i Jernbaneverket Retningslinje Godkjent av: Hiis-Hauge, Rannveig Side: 1 av 8 1. HENSIKT OG OMFANG 1.1. Hva vi mener med «beredskap» Jernbaneverket har ulike typer beredskap, beskrevet nedenfor: Beredskap Referanse Forskriften

Detaljer

Den norske atomberedskapsmodellen

Den norske atomberedskapsmodellen Den norske atomberedskapsmodellen Per Strand Lillehammer, 19.04.2016 www.nrpa.no Bygget på prinsipper om Ansvar Nærhet Likhet Samvirke 1 Kongelig resolusjon om atomberedskap 23. august 2013 Strålevernlovens

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide

Detaljer

Enhetlig ledelsessystem (ELS)

Enhetlig ledelsessystem (ELS) Enhetlig ledelsessystem (ELS) Kriseøvings- og seminardag Fylkesmannen i Sogn og Fjordande Una Kleppe Carsten Aschim 24. juni 2015 Mål for presentasjonen At kommunene får kjennskap til en metode for å kunne

Detaljer

Nordland fylkesting 8. April 2013

Nordland fylkesting 8. April 2013 Nordland fylkesting 8. April 2013 Politiets ansvar i kriser og styrking av lokal beredskap Salten politidistrikt Beredskapsplanlegger Rune Danielsen Politiets beredskapsansvar St meld nr 42 (2004-2005)

Detaljer

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Når det virkelig gjelder. Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Alfred Bjørlo, ordførar i Eid kommune og Utvalsmedlem Mandat 1. Gjennomgå organiseringen av Sivilforsvaret, Heimevernet

Detaljer

kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) kommune XX kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Revidert desember 2016 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 November 2016

Detaljer

12-2. Ansvarlig søkers ansvar

12-2. Ansvarlig søkers ansvar 12-2. Ansvarlig søkers ansvar Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 08.01.2016 12-2. Ansvarlig søkers ansvar I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-4 har ansvarlig søker ansvar for

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap NORSAM 05.09.2012 Øyvind Haarr, Rådgiver beredskap Kriser En krise er en hendelse som har et potensial til å true viktige verdier og svekke en virksomhets evne

Detaljer

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste

Detaljer

Atomberedskapen i Norge Ansvar, roller og utfordringer. Geir Henning Hollup

Atomberedskapen i Norge Ansvar, roller og utfordringer. Geir Henning Hollup Atomberedskapen i Norge Ansvar, roller og utfordringer Geir Henning Hollup Noen mulige atomhendelser https://eurdep.jrc.ec.europa.eu Dimensjonering av norsk atomberedskap Alltid en utfordring i beredskapsarbeidet

Detaljer

Endringsoppgave: Krise- og beredskapsledelse

Endringsoppgave: Krise- og beredskapsledelse Endringsoppgave: Krise- og beredskapsledelse Nasjonalt topplederprogram Erlend Vandvik Trondheim, 31. mars 2016 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Administrerende direktør har ansvar

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS 1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Akutt forurensning under hendelser hvor også liv og helse er rammet

Akutt forurensning under hendelser hvor også liv og helse er rammet Akutt forurensning under hendelser hvor også liv og helse er rammet Johan Marius Ly Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forursensning Bergen 1. og 2. november 2011 Hva skal jeg snakke om? Jeg skal

Detaljer

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV NORCCA LINNERSIIEHIABUOHCCEVISSU! BALSFJORDKOMMUNE Tjenesteavtale 11 mellom Balsfjord kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF omforente beredskapsplaner og

Detaljer

Hovedbudskapet etter 22/7: Vi må bli bedre på risikoerkjennelse. Vi må ha større læringsevne Vi må ha større gjennomføringsevne

Hovedbudskapet etter 22/7: Vi må bli bedre på risikoerkjennelse. Vi må ha større læringsevne Vi må ha større gjennomføringsevne 1 Hovedbudskapet etter 22/7: Vi må bli bedre på risikoerkjennelse Vi må ha større læringsevne Vi må ha større gjennomføringsevne Vi må bli bedre på samhandling og koordinering Vi må utnytte tilgjengelig

Detaljer

Lege 113. Politi 112. Brann 110. Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer. Se også Overordnet beredskapsplan

Lege 113. Politi 112. Brann 110. Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer. Se også Overordnet beredskapsplan 2015 Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer Se også Overordnet beredskapsplan med o Plan for kommunal kriseledelse o Ressursoversikt o Evakueringsplan o Plan for kommunikasjon

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 018-2013 REGIONAL BEREDSKAPSPLAN RULLERING Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning.

Detaljer

VEDLEGG UTFYLLENDE INFORMASJON

VEDLEGG UTFYLLENDE INFORMASJON VEDLEGG UTFYLLENDE INFORMASJON Vedlegg 1 Tiltak fra Kriseutvalget: Tiltaket innebærer: Kommunens planlegging for gjennomføring av tiltaket: Kommunens tiltak: 1. Pålegge sikring av områder som er sterkt

Detaljer