Akutt forurensning ansvar, ansvarsbegrensning og kravsbehandling

Transkript

1 Akutt forurensning ansvar, ansvarsbegrensning og kravsbehandling 22. november 2011, Gaute Gjelsten, advokat

2 Avgrensning Videre gjennomgang forutsetter inntrådt skipsulykke Viktig å minne om det preventive arbeidet som gjennomføres: I regi av det offentlige: Forbedre; navigasjonshjelpemidler, trafikkovervåking, AIS, meldings- og informasjonssystemer (se St.meld. Nr. 14 ( ) Kap. 5) Ny skipssikkerhetslov med reder som ansvar I privat regi: Sjøassurandørene har omfattende "Loss Prevention" program hvor de samarbeider med rederne om å forbedre sikkerheten. Økt fokus på risiko analyser, sikkerhetsrutiner, oppfølging etter nesten-ulykker, samt ISM systemer Videre fremstilling: Gi en oversikt over reders plikter og ansvar i de ulike havarifasene Redegjørelse for de rettslige grunnlag for reders ansvar Kravsbehandlingen

3 I Plikter og ansvar Grunnleggende krav for reders drift Skipssikkerhetsloven Reders plikter Kap. 2 Sikkerhetsstyringssystem Etablere, gjennomføre og videreutvikle et skipssikkerhetsstyringssystem for å kartlegge, kontrollere risiko samt sikre etterlevelse av krav m.m. Kap. 3 Krav til teknisk og operativ sikkerhet Drift, vedlikehold, sertifikater, navigering, bemanning mm. Kap. 4 Personlig sikkerhet Sikkerhetsinnretninger, utstyr, arbeidstid, miljø mm. Kap. 5 Miljømessig sikkerhet Forbud mot forurensning, drift av skipet, beredskap, varsling og rapportering

4 I Plikter og ansvar Umiddelbart etter en hendelse skadebekjempelse og varsling Skipets egen besetning Avverging av ytterligere skader Skadebekjempelse om bord I samsvar med beredskapsplan, skipssikkerhetsloven 34 (1) Viktigheten av god kontroll av skipets sikkerhetsprosedyrer Nødvendig varsling ved forurensing eller fare for forurensing Ansvaret for å varsle ligger på skipets kaptein, se bl.a. skipssikkerhetsloven 34 (2) Varsling til nødvendig redningstjeneste, typisk hovedredningssentralen Varsling til skipets egen reder og assurandør Skipsføreren plikt etter sjøloven 135: "Ingen skal på noen måte helt eller delvis forhindre skipsføreren i å treffe beslutning eller iverksette tiltak som er nødvendig for sikkerheten til menneskeliv til sjøs eller vern for det marine miljøet."

5 I Plikter og ansvar Mobilisering Offentlig mobilisering (ved større ulykker direkte offentlig mobilisering) Vanligvis initiert fra hovedredningssentralen Eventuelt en av de lokale redningssentraler opprettet ved de enkelte politidistrikt Redningssentralene har igjen en del offentlige og private redningsenheter å spille på Forsvaret (Sjøforsvaret/Kystvakten, Luftforsvaret, Sivilforsvaret) Offentlige instanser (Kystverket, politiet, helsevesen, brannvesen, lufttrafikktjenesten) Private (Redningsselskapet, operatørselskapene på kontinentalsokkelen) Rederens mobilisering Varsling av redningssentral, dersom dette ikke er gjort av skipet Mobilisering av egne kriseteam Emergency Response Team Utsendelse av egen representant nærmest mulig skadestedet Opprettelse av effektive informasjonskanaler Varsling av assurandør, lasteeier m.v

6 I Plikter og ansvar Redningstiltak Generelt Hvilke oppgaver skal prioriteres Menneskeliv i fare? Redningssentralen Vern om natur og miljø Kystverket Redde verdier Reder/assurandør Statlig/reders prioriteringsrekkefølge: Liv Helse Sikkerhet Naturressurser Næringsinteresser Avhengig av god kommunikasjon mellom reder/skipet og redningssentral Problemene med å lokalisere redere ved utenlandske skip

7 I Plikter og ansvar Redningstiltak Det offentliges oppgave Det offentlige har en rett og plikt til å foreta de tiltak som anses nødvendig for å redde menneskeliv og avverge mulig miljøskade Utstrakt myndighet hos det offentlige: Kan instruere ved pålegg Kan iverksette strakstiltak på eget initiativ Ikke avhengig av rederens samtykke, men et godt resultat avhenger gjerne av nært samarbeid med reder Kan senere kreve kostnadene dekket av reder/assurandør Forholdsmessighetsbegrensning Rederens rett til ansvarsbegrensning

8 I Plikter og ansvar Redningstiltak Kommunenes ansvar Primæransvaret De fleste havarier vil ramme en kommune Kommunen vil spille flere viktige roller i en krisesituasjon Analysere det lokale risikobildet og konsekvenser Oppgaver i forhold til beredskap og kriseledelse Helse og sosialomsorg (typisk legevaktsentral) Kommunal teknikk (typisk akutt forurensning) Brannvern, forebyggende virksomhet, samt beredskap Ulykkesberedskap I en krisesituasjon bør kommunen være forberedt på: Ta hånd om skadde personer Yte bistand ved evakuering Innkvartering og forpleining Forsyningsstøtte til redningsmannskap Informasjon til pårørende, befolkning og media Sikre helsemessig trygge næringsmidler Sikre nødstrøm Rydde et skadested og yte innsats for å beskytte miljø

9 I Plikter og ansvar Redningstiltak Reders/assurandørs oppgaver Bistå best mulig i forbindelse med redningsarbeid på skadestedet Herunder gjøre det som er nødvendig for å redde liv og verne miljø Felles interesse med det offentlige Oppfylle evt. pålegg Redde verdier Samarbeid mellom reder og assurandør, eventuelt også med lasteeier Bergingskontrakt, inkluderer plikt om å verne miljøet Skipets kaptein kan inngå på vegne av rederen Normalt av mindre interesse for det offentlige, med mindre det foreligger forurensningsfare av betydning

10 Eksempel "Fjord Champion" Fjord Champion i brann Drev mot Norge Mannskapet evakuert Bergingskontrakt inngått Skipet drev på grunn Skipet dratt av grunn Skipet stabilisert Brannen slukket og stabilisert Slepe skipet i havn? Ansvarsforhold

11 I Plikter og ansvar Etterfølgende tiltak Bistand til mannskapet Bistand til pårørende Utføres gjerne av rederen Eventuelt kommunale omsorgsinstanser på hjemstedet Informasjon til media Statens undersøkelseskommisjon/politiet Avdekking av årsak Straffereaksjon Preventive tiltak for å unngå tilsvarende uhell i fremtiden Ansvarsfordeling

12 I Plikter og ansvar Havarisituasjonen fare for oljesøl Havarisituasjonen kan tidsmessig inndeles i to ulike faser: Akuttfasen Preventive og begrensende tiltak: Assistanse fra bergningsselskap Innsats/beredskap fra forurensningsmyndighetene; Skip Oljevernutstyr flyovervåkning Krav om raske beslutninger Etterarbeid Reparative tiltak, eksempelvis : Fjerning av oljerester, Restaurering av ødelagt natur, Eventuelt fjerning av vrak

13 I Plikter og ansvar Hvem iverksetter tiltak? Hovedregel for forurensningsansvaret: "den ansvarlige for forurensningen" skal iverksette tiltak jf. forurensningsloven 7 I utgangspunktet eier av skipet Betinget rett for myndighetene: Myndighetene kan kun gripe inn der hvor den ansvarlige unnlater å oppfylle sin plikt, jf. forurensningsloven 74 (1) Den ansvarlige har følgelig både en plikt og en rett til å treffe tiltak Vanlig fremgangsmåte når tiltak skal treffes i forbindelse med forurensning er at myndighetene gir den ansvarlige et pålegg etter forurensingsloven 7, 4. ledd med en tidsfrist for oppfyllelse Unntak: En aksjonsfase vil ofte være en uoversiktlig ekstremsituasjon med stort tidspress; Myndighetene kan derfor iverksette tiltak dersom pålegg kan medføre at iverksettelsen av tiltakene forsinkes, jf. forurensningsloven 74, 2. ledd I praksis ved større havarier iverksetter myndighetene v/kystverket tiltak umiddelbart

14 II Rettslig grunnlag for reders ansvar Etteroppgjøret utgangspunkter for statlige krav ved oljesøl Krav om dekning av utgifter i forbindelse med aksjon fremsettes som et refusjonskrav jf. forurensningsloven 76; ikke et erstatningskrav etter 57 Reders ansvar avhenger av Oljetype, hydrokarbon mineralolje (sjøl 191) Skipstype, tilpasset transport av olje som last i bulk (sjøl 191) Skadested, forurensningsskader eller tiltak for å avverge eller begrense skade oppstått/iverksatt her i riket eller i norsk økonomisk sone

15 II Rettslig grunnlag for reders ansvar Ansvar ved oljesøl Rettslige utgangspunkter Rettslig utgangspunkt: "Forurenseren betaler" Legalitetsprinsippet: Myndighetene må ha hjemmel i lov Forurensningsloven 7 Oljeforurensning fra skip spesialbestemmelser i sjøloven 191 m.v. I utgangspunktet objektivt ansvar for den ansvarlige Hvem er "den ansvarlige" "Reder", se sjøloven

16 II Rettslig grunnlag for reders ansvar Ansvar begrenset til nødvendige tiltak Forurensningsloven 7, andre ledd deler ansvaret i tre typer tiltak: Preventive tiltak Begrensende tiltak Reparative tiltak Hvilke tiltak kan iverksettes tiltakene skal begrenses til: "Tiltak som står i et rimelig forhold til de skader og ulemper som skal unngås"

17 II Rettslig grunnlag for reders ansvar Bunkersoljesøl Oljesølansvar undergitt globalbegrensning, jf. 208, første ledd Henvisningen til 191 innebærer objektivt ansvar også for eventuell forurensning forårsaket av bunkers som unnslipper skipet

18 II Rettslig grunnlag for reders ansvar Ansvarsbegrensning Historisk Sikre mot katastrofeansvar Objektivt ansvar avveid mot retten til ansvarsbegrensning Sikkerhetsstillelsen Arrest

19 II Rettslig grunnlag for reders ansvar Ansvarsbegrensning, forts. Ulike begrensningskategorier kort oversikt Globalbegrensning Lasteskade Passasjer og reisegods Oljesøl ("forurensningsskade") Bunkerskonvensjonen Bluecards fra assurandør i fbm bunkers og CLC Fokusere på globalbegrensningsreglene enkelte konkrete problemstillinger

20 II Rettslig grunnlag for reders ansvar Ansvarsbegrensning, forts. Hovedspørsmål forbundet med ansvarsbegrensning av sjørettslige krav Hvilke personer har rett til ansvarsbegrensning Hvilke sjørettslige krav er undergitt begrensning De beløpsmessige grenser for ansvaret for krav som er undergitt begrensning Gjennomføring av ansvarsbegrensning "fond" eller "forsvar" Bortfall av begrensningsretten

21 II Rettslig grunnlag for reders ansvar Begrensningsreglene Oversikt over begrensningsbeløpene (ikke personskade) 1 SDR = NOK 10 Skipets tonnasje 1976-konvensjonen (SDR) 1996-konvensjonen (SDR) Oppryddingstiltak (SDR) million 3 millioner millioner millioner millioner millioner millioner millioner

22 II Rettslig grunnlag for reders ansvar Rettsvirkninger av at begrensningsfond er opprettet Kreditor er forhindret fra andre beføyelser mot den ansvarlige Forhindre søksmål i andre jurisdiksjoner Hvis begrensningsfond i annen stat, vil det ikke kunne opprettes tilleggsfond i Norge for oppryddingstiltak og vrakfjerning Kreditor forhindret fra å søke dekning i skip eller annen eiendom som tilhører eieren Eventuell arrest/stilt sikkerhet for arrest frigis

23 III Kravsbehandlingen Påløpte kostnader ved tiltak hvilke typer krav dekkes Ulike kravstyper: Opprenskningskostnader og preventive tiltak (forurensningsloven 76) Skade på eiendom (forurensningsloven 53) Konsekvenstap (forurensningsloven 53) Rent økonomisk tap (forurensningsloven 53) Skade på natur (forurensningsloven 53) Når kan kravene kreves dekket, hvilke kriterier gjelder for alle krav: Tapet/utgiften må ha faktisk blitt påført Tapet må relateres til et tiltak som er vurdert som fornuftig og forholdsmessig Det må foreligge årsakssammenheng mellom oljesølet og tapet Det må foreligge en viss nærhet mellom tapet og oljesølet Det er kun økonomisk tap som dekkes og det er kravshaver som må bevise hvilke tap han har lidt og fremlegge dokumentasjon på dette

24 III Kravsbehandlingen Opprenskningskostnader Generelle beviskrav Beviskrav: For å få dekket et krav må følgende fremgå av kravspesifikasjonen: Hvilket arbeid som er utført og hvorfor, Hvor arbeidet ble utført og når, Hvem som utførte arbeidet, og Hvilke ressurser som ble benyttet og for hvor mye Følgende dokumentasjon gir god informasjon, men er ikke tilstrekkelig bevis i seg selv: Fakturaer, Kvitteringer, Oversikt over hvem som har jobbet, Lønnsdetaljer, og Tiltaksrapporter Det er også nødvendig å kort beskrive hvilken respons som har blitt gjort til oljesølet, og relatere den til de utgiftene som er blitt beskrevet

25 III Kravsbehandlingen Kravsdokumentasjon "Best practice" Hvordan dokumentere påløpte utgifter kravsdokumentasjon Bakgrunn når reder mottar varsel om refusjonskrav fra Kystverket vil; All dokumentasjon gjennomgås, herunder bl.a. Bruk av skip, utstyr, mannskap osv. Det foretas en vurdering av om kostnadene som kreves dekket omfatter tiltak som stod i rimelig forhold til de skader og ulemper en søkte å unngå Praksis viser at det ikke er mulig å rekonstruere hendelsesforløp i en senere bevisvurdering kun basert på hukommelse Det er nødvendig å dokumentere ved samtidig loggføring hva som blir gjort når og hvorfor

26 III Kravsbehandlingen Kravsdokumentasjon "Best practice", forts. Helt avgjørende å ha tidsnære bevis. HR legger avgjørende vekt på begivenhetsnære bevis og ikke etterfølgende dokumentasjon/forklaringer (Rt s. 6): "Ved vurderingen av dette spørsmålet må det etter min oppfatning legges stor vekt på de nedtegnelser som ble foretatt på det tidspunkt bergingshandlingen ble foretatt eller umiddelbart etterpå. Som Høyesterett har påpekt i flere avgjørelser, vil det som oftest være grunn til å legge mindre vekt på opplysninger fra vitner som er gitt lang tid etterpå, og som står i motstrid med eller endrer det bilde som de mer begivenhetsnære bevis gir, se f eks Rt og Rt Slike forklaringer kan lett være påvirket av konflikten og de impliserte parters interesse i utfallet av saken, og for de fleste gjelder at hukommelsen ikke blir bedre etter hvert som tiden går. De forklaringer som er avgitt av mannskapet på LOS 102, kan også være påvirket av at de i ettertid har lagt til grunn et for strengt farekrav." For vurderingen av et refusjonskrav som ofte fremsettes 2-3 år etter hendelsen, kan det derfor være avgjørende at dokumentasjon på kravet er sikret tidlig Ved vurdering av et konkret tiltak er det nødvendig å dokumentere faktumsgrunnlaget på vurderingstidspunktet samt hvilke hensyn som ble vektlagt Hvordan gjøre dette?

27 III Kravsbehandlingen Krav om gode rutiner fra første time loggføring Må ha en loggføring som viser hva som ble gjort, når og hvorfor samt hvilke ressurser som ble brukt Dette innebærer at myndighetene som leder aksjonen (kommunal eller statlig) må oppnevne loggfører(e) som skal kontinuerlig loggføre det som skjer En adekvat loggføring skal sikre: Etterprøvbarhet Oppfyllelse av innkjøpsrutiner (f.eks. i forhold til reglene om offentlige innkjøp) Hvilke rapporteringsrutiner som følges Logistikkvurderinger Økonomioversikt Fortløpende oppdatert aktivitetsplan Dog ved lokale små forhold, kan ha praktiske løsninger tenk på etterprøvbarheten

28 III Kravsbehandlingen Loggføring hva bør med? Oppsummering mht. hva som bør med i loggføringen; En oppsummering av hendelsesforløpet Fornuftig å oppdele i hva som ble gjort til sjøs og på land Dokumentér at refusjonskravet kun omfatter påførte utgifter som er betalt (kvitteringer må regnskapsføres som alle andre utgifter) Dokumentér at tiltak som det kreves dekning for ble bedømt som nødvendige og proporsjonale på tiltakstidspunktet Dokumentér nødvendigheten av bruk/leie av skip, kostnader og vurderinger av raten Dokumentér ulike oljeopprenskingstiltak; hvem som deltar hvor og hvor lenge (dagslogger), samt hvilket arbeid som ble utført hvor Dokumentér reiser, hotell og andre personelle kostnader Dokumentér tilgjengelig utstyr på hvert sted arbeid utføres, hvilket utstyr som brukes og hvorfor, herunder rater for leie, leiekostnader samt utstyr som kjøpes inn. Må hensynta restverdier mm. Dokumentér også når utstyr er mobilisert, samt når det faktisk ble tatt i bruk

29 Avslutning Hvordan forenkle prosessen? Åpen dialog/kommunikasjon i alle faser innebærer: At en vil være klar over hva som gjøres hos de andre kan unngå dobbeltarbeid Kan bli enige om løsninger Kan finne nye løsninger Kan sette til side spørsmål hvor en er uenig og presisere hva uenigheten går ut på Forenkler prosessen senere