Ullensaker kommune JUBILEUMSMAGASIN. Vi feirer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ullensaker kommune JUBILEUMSMAGASIN. Vi feirer"

Transkript

1 Ullensaker kommune JUBILEUMSMAGASIN Vi feirer 1

2 Kjære lesere Det er en glede å få komme med en hilsen i forbindelse med grunnlovsjubileet nå i år Vår grunnlov er inspirert av revolusjoner i verden på slutten av 1700-tallet. Den amerikanske og franske grunnloven bygget begge på verdier som frihet, likhet og brorskap. Det var verdier som også skulle prege vår grunnlov. Ikke alt som ble skrevet ned i 1814 er vi like stolte over, og loven er endret på flere punkter. Grunnloven i 1814 startet en demokratiseringsprosess i Norge. I 1837 kom formannskapslovene, som har vært førende for vårt folkestyre slik vi kjenner dette i dag. Det er ingen selvfølge at det er velgerne, du og jeg gjennom valg, som skal styre utviklingen i vårt land. Lovverket er blitt omfattende og flere må til for å tolke betydningen av det som står i lovene våre. Dette er en fare for demokratiet. Vi må passe oss for at landet ikke skal styres av et fåtall byråkrater, som alene kan tolke den vanskelige språkbruken. Norge og Ullensaker trenger modige kvinner og menn, som står opp for og forsvarer ideene fra Grunnloven i 1814, og som vi nå vil feire et helt år til ende. En stor takk til alle som har engasjert seg for å gi oss rom for ettertanke. Den 17. mai betyr noe for oss alle! Harald Espelund ordfører 2

3 Tor Arne Gangsø Rådmann Det hele startet vinteren 1814 og med den velkjente signeringen på Eidsvoll 17. mai samme år. Allerede den gang var det ønskelig å feire de frihetstanker og demokratiske ideer som landets nye grunnlov så tydelig markerte. Kampen for frihet skal feires, både nasjonalt og lokalt, av gammel og ung og vil engasjere både enkeltpersoner, frivillige lag og foreninger, offentlige myndigheter og næringslivet på ulike måter. Gledelig er det å se at «Europas eldste» grunnlov også etter 200 år engasjerer barn og unge. At barn og unge markerer at en vil noe, våger å stå på barrikadene og kjempe for frihet og rettferdighet, både lokalt, nasjonalt og globalt er kanskje det viktigste beviset på at idealene som har levd med oss i to hundre år fortsatt vil prege samfunnets utvikling. Det er lagt opp til et fantastisk program fra grunnlovskomiteens side i vår egen kommune. Et program som vil engasjere gjennom et helt år. Det er grunn til å takke både komiteen og alle lag og foreninger som aktivt har deltatt i planleggingen og ikke minst vil medvirke i alle de mange arrangement som kommer gjennom året. La oss alle, liten eller stor, bruke denne anledningen til å markere gleden over demokratiet, menneskeverdet, mangfoldet og friheten som Grunnloven vår har sikret for oss og ikke minst bidratt til at vi er mer enn stolte av de verdier som har preget landet vårt. På denne måten viderefører vi arven vi selv har fått. Tor Arne Gangsø rådmann 3

4 Marit Lødemel kultursjef Norges Grunnlov av 1814 er et av de viktigste symbolene i vårt samfunn. Over det ganske land vil 200-årsjubileet i 2014 bli markert. Gjennom ulike arrangement vil fokus bli satt på lovens og demokratiets betydning og utfordring idag og hvilken rolle disse skal spille i fremtiden. I Ullensaker har den lokale grunnlovskomiteen utarbeidet et bredt og innholdsrikt jubileumsprogram med oppstart i februar og avslutning i desember. Riksteatret, Akershus Teater, kirken, biblioteket, politikere, lag og foreninger, enkeltpersoner, grunnskolen, barnehagene, voksenopplæringen, Romerike folkehøgskole, Jessheim videregående skole og kulturskolen, er noen av de mange aktørene som skal delta. Det blir debatter, møter mellom politikere og ungdom, foredrag, utstillinger, teater, konserter, skrivekonkurranser, festgudstjenester, litteraturformidling, utgivelse av historiske skrifter og enda mer. Og ikke minst; urfremføring av det nyskrevne teaterstykket Skysskaren - historien om skysskaren som gav skyss til professor Georg Sverdrup da han 16. februar 1814 var på vei til stormannsmøtet på Eidsvoll. Manus er skrevet av forfatter Sigbjørn Mostue, musikken av kantor i Ullensaker kirke Wollert Krohn-Hansen, og stykket fremføres i april i Ullensaker kulturhus av elever fra Romerike folkehøgskole. Jubileumsprogrammet i Ullensaker starter med utgangspunkt i nettopp denne historien. 15. februar blir det markering ved bautaen på Li. Steinen ble reist til minne om skysskaren. Vi går et spennende jubileumsår i møte - stor takk til Grunnlovskomiteen i Ullensaker! En av forutsetningene for et velfungerende demokrati er at mennesker møtes til samtale, aktivitet og opplevelser. Hjertelig velkommen til dere alle! 4 Marit Lødemel kultursjef

5 Innhold:... Side: Grunnlovskomiteen i Ullensaker 2014 Hilsen fra Grunnlovskomiteen i Ullensaker Ved leder Eli Kristin Wilhelmsen Demokratiet har et solid fundament i Norge takket være det viktige arbeidet som Riksforsamlingen på Eidsvoll utførte i mai Norge fikk en av datidens mest demokratiske statsforfatninger. Verdiene frihet, likhet og brorskap sto fram som sentrale begrep, og har siden preget samfunnsutviklingen i Norge. Verdiene har vært komiteens ledestjerne i arbeidet med å markere Grunnlovens 200-års jubileum på en verdig måte. Grunnlovskomiteen i Ullensaker kommune ble etablert 9. januar Komiteen har i hele 2013 avholdt mange møter, og også invitert alle lag, organisasjoner og foreninger innenfor kommunens grenser til å delta i feiringen av Grunnloven. Stemmerettsjubileet i 2013 har også blitt markert som en del av hele demokratiseringsprosessen gjennom 200 år. Grunnlovskomiteen har laget et jubileumsmagasin for å presentere historien rundt 1814, og for å gi kunnskap om kommunen vår. Komiteens medlemmer er: Ullensaker historielag,...sverre Støverud/Birger Dalen Foreningen Norden Ullensaker,...Berit Nafstad Lyftingsmo Ullensaker kirkeakademi,...berit Nafstad Lyftingsmo Ullensaker kulturråd,...jan Håkon Brotnov Øvre Romerike Forsvarsforening,...Knut Skreden Ullensaker kirkelige fellesråd,...wollert Krohn-Hansen Ullensaker museum,...åse Wethal Holen Ullensaker kommune, enhet Kultur,...Eli Kristin Wilhelmsen Ordfører og rådmann Kultursjef og jubileumskomiteen Programmet for Utviklingen som ga den norske Grunnloven Napoleons fall åpnet for demokrati i Norge Skysskaren Valgmannvalget...14 Riksforsamlingen Mossekonvensjonen Ullensaker i dag Ullensaker...20 Raknehaugen...21 Løfter frem skysskaren Konkurranser og utstillinger Herredshuset Den lange reisen Ljodgata...30 Romerike folkehøgskole...31 Fra velling til vårrull Middag på tvers Minnestein og bauta Olaug Julseth Stokstad...38 Kløfta gamle skole 150 år...39 NM i friidret Grunnloven i tida Sagt og klippet...42 Sponsorer...43 Redaksjon: Ullensaker Grunnlovskomite Prosjektstyring: Knut Skreden. Tore Stedal. Design: Arne Lie. Foto: Grunnlovskomiteen. Wikipedia Trykk: Opplag: eks Forside: Ole Kjønstads illustrasjon av skysskaren mellom det gamle Ullensaker, representert ved gården Skjelmerud og det nye Ullensaker, representert ved nye Gardermoen. (Illustrasjon: Team-T AS) 5

6 Programmet for Januar - desember Januar 1. april Skolene jobber med Grunnlovsjubileet i de fag der temaet naturlig hører hjemme Hipp hurra for Grunnloven og 17. mai! Skrivekonkurranse. 7. trinn i grunnskolene skriver tale, dikt, sang, rap eller sketsj. 15. februar kl «Sverdrup på veg til Eidsvoll - med stopp i Ullensaker». Samling ved Støtta på Li, «Georg Sverdrup» kommer i hest og slede. Leikarringen Rakne danser. Etterkommer, Haakon F. Sverdrup legger ned blomster. 16. februar mars Drømmer for Norge Hva er din drøm nå og for framtida NRK og bibliotekene i Norge. 23. februar kl «Valgmannsvalget». Festgudstjeneste i Ullensaker kirke. Kirkekaffe med kåseri av Sverre Støverud. 26. februar kl Morsmålsdagen 2014 markeres på Herredshuset. PPTjenesten og Ullensaker bibliotek. Mars Mars november Skrivekonkurranse. Jessheim videregående skole og Ullensaker bibliotek samarbeider om «Fritt Ord-konkurransen om ytringsfrihet ». «Frihet likhet brorskap». Jubileumsutstilling fra Akershusmuseet. Jessheim og Kløfta bibliotek, Ullensaker kulturhus. 5. mars kl «Folkestyre». Riksteatret. Ullensaker Kulturhus, Kong Rakne. De folkevalgte ønskes velkommen. 8. mars kl Blomster legges på Karoline Gystads grav. Foreningen Norden. 13. mars kl «Nasjonen». Akershus Teater. Ullensaker kulturhus, Kong Rakne mars Lokal Kulturuke. Se eget program mars Utstilling med historisk sus. Galleriet, Jessheim. Ullensaker kunstforening. 19. mars kl Foredrag om moter fra Galleriet, Jessheim. Ullensaker Kunstforening, maleklubben. 19. mars kl «Ljodgata». Konsert ved Hovin Musikkorps. Ullensaker kulturhus, Kong Rakne. 20. mars 1814 jubileumsnummer. «Historiske glimt. Nr ». Selges hos bygdas bokhandlere og i bibliotekene. 20. mars «Jakten på Grunnloven». Førskolebarn besøker Eidsvollsbygningen. 20. mars kl «Tatere på Romerike». Tor Gotaas, Menighetssenteret Kløfta. Kjell Brenni spiller. April April «Grunnloven i samtid og framtid». Rikspolitiker møter ungdom. Ullensaker bibliotek og Jessheim videregående skole. Voksenopplæringen for Øvre Romerike har sitt jubileumsprogram. 9. april kl «Kampen for Norge » Øyvind Straume, Kløfta bibliotek. 28. og 29. april «Skysskaren». Uroppføring, nyskrevet av Sigbjørn Mostue, musikk av Wollert Krohn-Hansen. kl. 10 og 12 Skoleforestillinger. Ullensaker kulturhus, Kong Rakne. kl Innledning ved Torleif Hamre. Ullensaker kulturhus, Ullr. kl «Skysskaren». Ullensaker kulturhus, Kong Rakne. April Mai «Hva sier litteraturen om det som hendte i 1814». Temautstilling. Jessheim og Kløfta bibliotek. 30. april kl Hyggetreff i Ullensaker kirke. Markering av grunnlovsjubileet. 6 Mai 17. mai-taler Akershusmuseet samler inn alle taler som holdes på skolene 17. mai 2014.

7 april og 2. mai Besøk i Eidsvollsbygningen. Ullensaker Frivilligsentral. 6. mai kl «Hvorfor kaller vi 1814 for Mirakelåret?». Karsten Alnæs.Jessheim bibliotek. 8. mai kl Trandumskogen. Minnehøytidelighet ved bautaen fra krigen mai Livsglede for eldre. Besøk i Eidsvollsbygningen. Ullensaker Frivilligsentral. 15. mai kl Kommunale barnehagers Megakorkonsert. Ullensaker kulturhus, Kong Rakne. 17. mai kl Herredshuset, Jessheim. Minnehøytidelighet ved bauta 1814 og minnestein fra krigen mai kl Trandumskogen. Minnehøytidelighet ved bauta fra krigen Programmet annonseres senere. 17. mai kl Støtta på Li. Blomsternedleggelse og planting av 2 trær. Ullensaker Historielag. 17. mai Elever fra våre nordiske vennskapskommuner deltar i feiringen. Eget detaljert 17.mai-program for kommunen kommer senere. 7. juni kl , Teaterfestival. Ullensaker kulturskole. Ullensaker kulturhus, Jasseimr og juni Besøk i Eidsvollsbygningen. Ullensaker Sanitetsforening. 13. juni kl Kirkejazz, konsert ved kirkemusiker Wollert Krohn-Hansen, orgel/flygel, Georg Reiss, klarinett/saksofon og Ullensaker kirkekor. Ullensaker kirke juni Foreningen Norden Norge har sitt landsmøte juni Deler av møtet foregår i Eidsvoll og deler i Ullensaker. 15. juni kl «Menn av malm, jenter av jern». Utdrag av Jernverkspelet framføres på Scandic Hotel Gardermoen. Carsten Anker kommer. kl Sommerforestilling en reise i musikk, kunst- og kulturverdenen fra årene Ullensaker kulturskole, Kong Rakne. 23. juni 6. juli Bokbussen ved Eidsvollsbygningen. Forfatterbesøk, lesestunder, musikk, utlån. Fylkesbiblioteket i Akershus og folkebibliotekene i Akershus august NM i friidrett september kl «Den lange reisen Grunnloven 200 år». Kløfta gamle skole 150 år. 23. september kl ,00 Jubileumsforestilling. Underholdning og kåseri. Herredshusets venner. Herredshuset. Prøysen 100 år - Grunnloven 200 år oktober «Litteraturfestivalen i Akershus» i et grunnlovsperspektiv. Jessheim og Kløfta biblikotek november Nordisk bibliotek- og litteraturuke. 12. november kl «Nordisk samarbeid i lyrikken». Berit Nafstad Lyftingsmo. Kløfta bibliotek. 13. november kl Foredrag om Mossekonvensjonen. Dans ved Moulineten dansegruppe. Ullensaker Historielag og Foreningen Norden. Herredshuset. 20. november «1814 Norsk Reisning». Riksteatret. Ullensaker kulturhus. Kong Rakne. November - «Lovverk og verdier. Grunnloven i samtida». Jubileumsåret avsluttes i desember Ullensaker med festmøte. Ullensaker kirkeakademi, Ullensaker kirkelige fellesråd, Foreningen Norden og Ullensaker Historielag. Herredshuset. PS! Oppdatert program finnes på nettsiden til Ullensaker kommune. 7

8 Postkort med flagg fra folkeavstemningen om unionsoppløsningen 1905 Norsk unionsflagg med «Sildesalaten» Utviklingen som ga den norske Grunnloven og unionen med Sverige 1801: Slaget på Københavns red. Britene erobret den dansk/norske flåten. Det førte til at Danmark/Norge kom på Napoleons side i krigene i Europa og til blokaden av Norge. Blokaden var en vesentlig årsak til nødsårene i Norge på begynnelsen av 1800-tallet. Mai 1813: På grunn av blokaden ble også forbindelsen mellom København og Norge vanskelig: Arveprins Christian Frederik ble utnevnt til stattholder i Norge og kom hit i mai Høsten 1813: Napoleon taper i slaget ved Leipzig. Koalisjonen som vant besto av tropper fra Russland, Prøysen, Østerrike og Sverige. På Napoleons side var den franske hæren som ble støttet av tropper fra Polen, Italia og Rihn-konføderasjonen. 14. januar 1814: Kielfreden. De svenske troppene som hadde deltatt i slaget ved Leipzig, truer Danmark/Norge fra Nord-Tyskland. På en del betingelser måtte derfor den danske kong Frederik 6. gå med på kravene fra den svenske kronprins Karl Johan om å avstå Norge til Sverige. 16. februar 1814: Professor Sverdrup er på tur til og kommer til Notablemøtet på Eidsvoll. 16. februar 1814: Notablemøtet. Der ble 21 norske stormenn enige med Christian Frederik om at det skal innkalles en grunnlovsgivende forsamling som også skal velge konge. 25. februar 1814: Valgmannsvalget i Ullensaker kirke. 11. april 1814: 112 representanter fra Sør-Norge samles på Eidsvoll for å lage en fri norsk grunnlov. Representantene fra de tre nordligste fylkene kom for seint på grunn av dårlig kommunikasjon og/eller fordi innkallingen til valgene kom for seint. 17. mai 1814: Grunnloven ble underskrevet, og Christian Frederik ble valgt til norsk konge. Månedsskiftet juli/august 1814: Svenske tropper går inn i Kongsvingertraktene og i Østfold. Nordmennene biter godt i fra seg ved Lier og Matrand og forsvarsviljen er stor. Men svenskene er overlegne i antall og utrustning, og det går dårligere i Østfold. 14. august 1814: Mossekonvensjonen: Christian Frederik ser etter hvert at videre kamp mot svenskene kan bli en katastrofe både for han og for Norge. I Mossekonvensjonen lover han å gi fra seg tronen, nordmennene godtar å gå inn i en personalunion med Sverige. Det blir våpenhvile. Det blir også bestemt at svenskene skal forhandle med det norske Stortinget om å tilpasse Grunnloven til de nye forholdene. 4. november 1814: Forhandlingene om tilpasningen av Grunnloven, som fra norsk side ble ledet av stortingspresident Christie, er fullført. Dermed kan Wedel Jarlsberg på vegne av Stortinget meddele Karl Johan, som da er i Halden, at den svenske kong Karl 13. enstemmig er valgt til norsk konge. Karl Johan Malt av: François Gérard 8 Christian Frederik Maleri av J.L. Lund 1813 Karl Johan Napoleons franske general Bernadotte blir valgt til svensk kronprins, fra 1818 også konge i Norge under navnet Karl Johan. Christian Frederik Christian Frederik ( ) var sentral i det dramaet som utspilte seg i Norge i Han var arving til den dansk-norske tronen. I 1813 var krigssituasjonen vanskelig og den 26 år gamle Christian Frederik ble sendt til Norge som stattholder. Han var en sjarmerende mann, entusiastisk og lett å begeistre. Han hadde hatt norske venner og rådgivere i lang tid. Som stattholder ble han raskt populær i Norge og han gikk omgående igang med å knytte nye kontakter. Han viste seg også raskt som en dyktigere politiker og administrator enn noen hadde trodd.

9 Herregården Dal Herregården oppsto ved en sammenslåing av gårdene Sætre og Rullnes i Oberstløytnant Haffner overtok gården i 1803, bosatte seg der og utviklet gården til en herskapelig, militær embedsgård. Haffner bygde standsmessige hus inkludert hovedbygningen, som står den dag i dag. Under Haffners eie var prins Christian Frederik ofte på besøk under grunnlovsforhandlingene i Ill. Ole Kjølstad 2002 Personene som representerte Akershus Amt i Riksforsamlingen ble valgt av valgmannsmøtet på Ellingsrud i Aker 17. mars 1814: Christian Magnus Falsen ( ) «Grunnlovens far» Falsen var utdannet jurist, men ble også politiker, historiker og embetsmann. I 1814 var han sorenskriver i Follo. Sammen med J. G. Adler hadde han utarbeidet et grunnlovsforslag før han møtte på Eidsvoll. I den ferdige 1814-grunnloven er det tydelige spor etter dette forslaget. Falsen var en av de ledende i «selvstendighetspartiet» og var leder i Riksforsamlingenes konstitusjonskomité. Etter å ha deltatt i Riksforsamlingen ble Falsen amtmann i Bergenhus Amt og seinere utnevnt til høyesterettsjustisiarius. Peder Anker ( ) Peder Anker var godseier på Bogstad i Aker. Han ble etter hvert en stor eiendomsbesitter, og som generalintendant satte han i gang flere store veianlegg. Etter oppfordring fra Christian Frederik deltok han i Notablemøtet, og ble seinere valgt til Riksforsamlingen. Han var forsamlingens første president og tilhørte «unionspartiet», men var forholdsvis anonym under resten av grunnlovsforhandlingene. Karl Johan utnevnte han som den første norske statsministeren og sjef for den norske statsrådsavdelingen i Stockholm. Christan Christensen Kollerud ( ) Kollerud tok først over garden Skjeggenes i Østfold etter faren, men i 1798 kjøpte han Kollerud i Setskog i Aurskog Høland og flyttet dit. Han eide i tillegg flere andre garder med mye skog. I Riksforsamlingen var Kollerud opptatt av at Grunnloven skulle ivareta og verne om jord- og skogbrukets interesser. Han var sterk motstander av sagbruksprivilegiene. 9

10 Napoleons fall åpnet Slaget ved Leipzig Christian Frederik kom til Norge i mai 1813 som stattholder. Han likte dårlig at faren, kong Frederik 6. stod på Napoleons side. Kronprinsen hadde fullmakt til å opprette et særnorsk forvaltningsorgan, en fullmakt han utnyttet godt. Christian Frederik spilte en viktig rolle for å få opprette Norges Bank. Det viktigste var kanskje å nekte den norske hæren å angripe Sverige slik kong Frederik 6. ga ordre om da det ble kjent at Sverige var med i koalisjonen mot Napoleon. Russland hadde erobret Finland fra Sverige, noe som hadde skapt et svært dårlig forhold mellom de to landene. Men den russiske tsaren var også fiendtlig innstilt til Frankrike etter Napoleons felttog i Russland, noe som den svenske kronprins Karl Johan så mulighet for å utnytte. Til tross for konflikten med Russland erklærte han overfor tsaren at Sverige kunne oppgi alle krav på Finland om Russland ville støtte at Sverige fikk Norge, og ville gå sammen med Sverige mot Napoleon. Slik ble det. Etter Napoleons nederlag ved Leipzig høsten 1813, marsjerte Karl Johan med den svenske hæren mot Danmark som hadde stått på Napoleons side. Kong Frederik 6. i Danmark var da håpløst isolert og ute av stand til å møte den svenske innmarsjen. Ved freden i Kiel 14. februar 1814 gikk den danske kong Frederik 6. med på, på egne og sine etterkommeres vegne, å avstå Norge til Sverige. Et krav de landene som seiret over Napoleon etter hvert støttet. 10 Nordmennene nektet å respektere Kielfreden, og Christian Frederik ble et samlingsmerke for den norske selvstendighetspolitikken. Christian Frederik mente han hadde arverett til Norge og ville utropes til konge i Norge på grunnlag av arveretten. Etter ei reise til Trondheim for å gjøre seg kjent med landet og lodde stemningen i Norge, innkalte han i all hast til det såkalte Notablemøtet på Eidsvoll Verk 16. februar i De fleste som

11 for demokratiet i Norge Eidsvollsbygningen i dag deltok i dette møtet var imidlertid i mot at prinsen skulle utropes til norsk konge på grunn av arverett. Georg Sverdrup klarte å overbevise prinsen om at arveretten hans stod svakt, og at nordmennene ønsket det annerledes. Prinsen sluttet seg deretter til tankene om å lage en demokratisk, norsk grunnlov, og at han i tur og orden kunne bli valgt til norsk konge av grunnlovsforsamlingen. Etter det laget Notablemøtet, sammen med Christian Frederik, planene for innkalling og gjennomføringen av Riksforsamlingen Eidsvollsbygningen ca

12 Skysskaren Støtta på Li med inskripsjoner 12 Husk at Gud er attåt - Sverdrups skysskar Av Ivar Sannerud På Li ble det i 1925 reist en bautastein til minne om Georg Sverdrups skysskar på reise til Notablemøtet (stormannsmøte) på Eidsvoll 16. februar Ved denne anledningen fikk raderer Kristoffer Eriksen Ganer ( ) i oppgave å undersøke om det var mulig å finne ut hvem skysskaren var. Eriksens undersøkelser konkluderte med at det ikke var mulig å trekke en sikker konklusjon. Avtalen om at Danmark skulle avstå Norge til Sverige ble undertegnet i Kiel 14. januar Da avtalen ble kjent i Norge, ble den ikke godt mottatt. Dette var bakgrunnen for Notablemøtet på Eidsvoll Verk 16. februar, altså ca en måned seinere. Natt til 16. februar fikk Georg Sverdrup ( ) bud fra Christian Frederik om at han øyeblikkelig måtte møte hos prinsen på Eidsvoll Verk. Innkallingen til møtet er gjengitt i Jacob Aalls erindringer fra Christian Frederik avsluttet innkallingen 15. februar slik: Til Deres befordring findes paa Skrimstad og Dragvold 1 løs Hest kl og Det var vanlig den gangen, om det var mulig, at en skiftet skyss på flere steder enn der det var bestilt. Sverdrup har i 1840-åra skildret sitt møte med skysskaren slik: Paa det sidste eller næstsidste Skifte fik jeg til Skydskarl en meget gammel Bonde, som straks indlod sig i Samtale med mig og spurgte, hvorfor der i Dag for saa mange til Prindsen paa Eidsvold. De skal vel, kan jeg tænke, sagde han, med Prindsen overlægge, hvorledes Norge skal overgives til Sverige: skal De være med i dette Lag, da maa De for Guds Skyld aldrig give Deres stemme til, at Norge overgives til Sverige. Jeg vil, forsikrede han, give mit og mines Liv og Alt, for ikke at opleve den Dag, da Norge bliver underkastet Sverige, og han endte sin Forsikring med disse ord: men hva Du siger eller gjør, saa husk for Allting paa, at Gud er ataat. Sverdrup skriver videre at straks han kom til Eidsvoll, ble han innkalt til samtale med prinsen og ble informert om at prinsen fortsatt ville være enevoldskonge. Sverdrup svarte med bestemthet at han hadde sterke innvendinger mot prinsens arverett. Han sa at prinsen ikke hadde mer rett til tronen enn ham selv og viste til at kong Frederik 6. hadde frasagt seg tronen for seg selv og sine etterkommere. Sverdrup konkluderte med at folkets representanter ville utrope prinsen til konge og skriver videre at Prindsen traadte derpaa hen til mig, omfavnede mig og sagde: De har Ret, jeg er bleven overbevist. Etter et langt møte ble de enige om at prinsen skulle ta tittelen regent og foreløpig styre landet. Folket skulle hurtigst mulig få uttale seg om selvstendighetssaken ved å velge en riksforsamling til å møte på Eidsvoll innen åtte uker. Det meste av lokalbefolkningen på Romerike var mot en union med Sverige, særlig fordi mange i området hadde deltatt i krigen mot Sverige i I april 1808 hadde svenske fanger blitt ført gjennom Ullensaker og overnattet på Dragvoll. Sverdrup betegner skysskaren som en meget gammel Bonde. Skysskaren, enten han var bonde, husmann eller tjenestekar på en av skyssstasjonene, var han trolig mer hardbarket og markert av livet enn hva Sverdrup selv var. Så aldersforskjellen behøver nødvendigvis ikke å ha vært så stor, men noen år eldre må skysskaren ha vært. I bl.a. Eidsvoll Bygds historie er Nils Davidsen Fjell nevnt som Sverdrups berømte skysskar. I folketellingen i 1801 bodde Nils som «bonde og gaardbeboer» på Berger søndre i Eidsvoll, han var født omkring Som sagt ble det skiftet på flere steder enn de to forhåndsklarerte. Altså kan Råholt eller Risebro ha vært det siste skifte. Nils Davidsen var omkring 4 år yngre enn Sverdrup, men kan likevel ha virket som en «gammel bonde». I Ullensaker er det en gammel tradisjon at skysskaren hette Ole Bygningen og drev skysstasjon ved Li, på andre siden av veien der minnesteinen står. På Helgebostad eller Nygård var det hvilested og kro for reisende i eldre tider og antakelig også skyssvirksomhet. På Dragvoll var det skyss-stasjon, og det var flere av naboene som var pålagt å delta i skysstrafikken. Bonden på Dragvoll kjørte ikke selv, så utvalget av skysskarer derfra var trolig stort. Slik var det også ved mange andre skysssteder. I en artikkel i 1952 har Eriksen klarere konklusjon enn i artikkelen fra Konklusjonen i 1952 er slik: «Blant de som er nevnt i denne artikkel, og som kan antas å ha vært Sverdrups skysskar 16. februar 1814, er det de foreliggende

13 Egil Nyhus illustrasjon av skysskaren med Georg Sverdrup på vei til Eidsvoll faktiske opplysninger om gamle Engebret Pedersen Allergodt fra Dragvoll i Ullensaker som alle samsvarer med andre opplysninger i den grad, at hans jobb som skysskar den dag sannsynliggjøres. Han var født i 1748 på Allergodt og var 66 år gammel i Så Sverdrups beskrivelse av skysskaren som meget gammel kan passe på ham. Sverdrup betegner skysskaren som bonde. Engebret Pedersen Allergodt var ikke bonde, men skoleholder og husmann. Kristoffer Eriksen skriver i sin artikkel i 1952 at Sverdrup som var bymannn, neppe kunne skille så nøye mellom husmann og bonde. Under krigen med Sverige i 1808 bodde Engebret Pedersen Allergodt og familien på Dragvoll. Dragvoll var pliktig til å yte hæren innkvartering, og under krigen i 1808 ble det ført en flokk svenske fanger gjennom Ullensaker. De overnattet på Dragvoll. Det preget nok også Engebret Allergodt at en av hans sønner hadde deltatt i krigen med svenskene. Mye tyder på at Engebret og familien bodde på Dragvoll til han døde i Vi vil antakelig aldri kunne dokumentere hvem som var Sverdrups skysskar 16. februar Tre av de oftest nevnte kandidatene er presentert her. Det som er viktig å minnes, er at skysskaren fra Øvre Romerike skildret med stor tydelighet folkets holdning til en union med Sverige. Dette bidro til at Sverdrup fikk styrke til å overtale prins Christian Frederik til å gi opp tanken om å bli enevoldskonge i Norge i kraft av arv, men heller innkalle en riksforsamling for å lage en grunnlov og velge prinsen til konge på demokratisk vis. 13

14 Riksforsamlingen Velkommen til festgusdtjeneste i Ullensaker kirke 23. februar 2014 kl Ullensaker kirke var valgkirke Valgmannsvalget 25. februar 1814 Valgforsamlingen skulle utpeke utsendingene fra Ullensaker. De skulle være med å velge tre personer til å representere Akershus Amt i Riksforsamlingen. I brevet som sa hvordan valget skulle foregå ble det krevd at de som skulle Laurentius Borchsenius velges «med Færelands-sind og oprakte Fingre svore at hæve Norges Selvstendighet og at vove Liv og Blod for det elskede Fædreland» og inntil ny regjeringsform ble innført «at erkiende Norges hidtilværende Statholder, Hans Høyhed Prins Christian Frederik for midlertidig regent». Etter gudstjenesten i Ullensaker kirke 25. februar 1814 ble sorenskriver Laurentius Borchsenius og bonde John Thoresen Randem valgt som utsendinger fra Ullensaker. Thoresen Randem bodde på Holdt gård. De var seinere med og valgte representantene for Akershus Amt til Riksforsamlingen, følgende ble da valgt: Godseier Peder Anker, Aker, sorenskriver Chr. Magnus Falsen, Ås og bonde Christian Chr. Kollerud, Aurskog. 14 Det ble valgt 112 mann til riksforsamlingen. Av dem var 57 embetsmenn, 18 forretningsmenn og 57 bønder. Valgreglene var slik at det skulle være minst en bonde fra hvert amt. Bøndene ga en sterk demokratisk karakter til forsamlingen. Gjennomsnittsalderen i Riksforsamlingen var år. Det er den yngste nasjonalforsamling som noen gang har vært i Norge. Riksforsamlingen begynte arbeidet sitt med kirkegang 10. april og ble høytidlig åpnet av prinsregenten den 11. april. Fløyene, partiene på Eidsvoll, ble kalt selvstendighetspartiet og unionspartiet. Betegnelsene var ikke gode. Alle var selvstendighetsmenn i den forstand at de ville selvstendighet for Norge så langt det var råd å få det til. Hvor langt det var mulig å komme, så de ulikt på. Politikken til unionsmennene var forhandlingspolitikken. Politikken til selvstendighetsmennene kan en kalle aksjons- og handlingspolitikk. Selvstendighetsmennene, handlingspartiet ble i mektig flertall, til slutt hadde de 3/4 av forsamlingen. Like stridt som Eidsvollsmennene stod mot hverandre i unionspolitikken, like samstemte var de stort sett i arbeidet med grunnloven. Enigheten rundt grunnlovsarbeidet ble den store styrken. Grunntanken som ligger under det hele er at menneskene er født frie og like, at meningen med samfunnsdannelse er å sikre lykke og frihet til alle mennesker, staten er til for menneskene og ikke omvendt. Frihetstankene hadde blitt utformet i flere grunnlover, den amerikanske i 1787, den franske og polske i 1791, den nederlandske i 1798, den svenske i 1809 og den spanske i Mange av Eidsvollsmennene kjente disse grunnlovene. Det forteller noe om kunnskapsflyt over landegrenser! Den grunnloven som fikk mest å si var den franske fra Eidsvollsmennene arbeidet under hardt tidspress, de skulle fullføre i løpet av få uker. Derfor kuttet de ut alle spørsmål som ikke var strengt nødven-

15 på Eidsvoll 1814 dige å ha med i en grunnlov. Eidsvollsmennene var helt klare på at grunnloven måtte få sin utfylling i et lovgivingsarbeid. Den 16. mai ble Grunnloven lest opp. Den 17. mai møtte de i galla for å velge kongen. Den høytidelige slutt var den 19. mai. Eidsvollsmennene gjorde broderkjede og ropte : "Enig og tro til Dovre faller". Eidvoll 1814 Oscar Wergeland ( ) malte bildet på bestilling i nettopp med tanke på plasseringen i Stortinget Grunnloven av 17. mai 1814, samt avslutningen med de første underskriftene. Grunnloven inneholder bestemmelser om statsformen, om menneskerettigheter og om fordelingen av makt mellom Stortinget, regjeringen og domstolene. 15

16 Mossekonvensjon Wilhelm Frimann Koren Christie Christian Frederik Konventionsgaarden 16 Minnesteinen over de falne fra Ullensaker i 1814 Etter at Grunnloven var ferdig, stod Norge overfor store utfordringer. Landet hadde fått en grunnlov som bygde på «frihet, likhet og brorskap». Men utfordringene stod likevel i kø. Landet var like fattig som før, men den alvorligste og mest akutte faren var krigstrusselen fra Sverige. Stormaktene som hadde seiret over Napoleon, hadde lovet at Sverige skulle få Norge som belønning for innsatsen i slaget ved Leipzig. Til tross for stor diplomatisk innsats fra norsk side, særlig overfor Storbritannia, for å overbevise stormaktene om hvor urettferdig en slik «handel» var, fikk Norge ingen støtte for sitt syn. Utover sommeren var det propagandakrig mellom Norge og Sverige, og i månedsskiftet juli/august gikk svenske tropper inn i Norge øst for Kongsvinger og fra sør inn i Østfold. I kampene ved Matrand og Skotterud ble svensken slått og de trekte seg tilbake mot Sverige. I dette felttoget deltok det både et infanterikompani og et dragonkompani fra Ullensaker, og tre infanterister mistet livet. Svenskene som kom fra sør møtte til å begynne med liten motstand. Men ved Veden i Tistedalen møtte de et norsk kompani. Kompaniet ved Veden hadde ødelagt bruene over Tista, så svenskene måtte vasse over elva, og nordmennene kunne møte dem i nærkamp da de våte nærmet seg land. De norske soldatene sloss innbitt, men svenskene var overlegne i antall og våpen, så nordmennene måtte trekke seg tilbake. Av de 400 norske soldatene som hørte til kompaniet, ble 27 drept og 45 tatt til fange. Svenskene forfølger ikke restene av det norske kompaniet fra Veden. Men de inntok Frederiksten festning, 3. august falt Kråkerøy fort, og dagen etter overga nordmennene seg i Frederikstad. Skuffelse og mismot begynte å bre seg. I Rakkestad stod det 4000 norske soldater. Nordmennene var kampvillige, det gjaldt menige soldater og ikke minst offiserene. Det ble laget planer for å ta et avgjørende oppgjør med svenskene i Rakkestad. Men etter hvert begynner Christian Frederik å tvile. Han så hvor dårlig de norske troppene var utstyrt; de manglet både uniformer, mat og våpen. Han begynte å frykte at en videre kamp kunne bli en katastrofe både for han og Norge. På dette tidspunktet hadde et av medlemmene i Christian Frederiks regjering, Carsten Tank, et møte med Karl Johan der han fikk et nytt og overraskende godt tilbud: Dersom Christian Frederik ville frasi seg den norske kronen, ville svenskene gå med på våpenhvile og begynne forhandlinger, la Norge beholde Eidsvoll-grunnloven og la den norske regjeringen styre landet til forhandlingene var fullført. Om en på norsk side var klar over at disse betingelsene hadde rot i Kiel-traktaten, er usikkert. Christian Frederik kjente ikke til møtet mellom Karl Johan og minister Tank, og det er usikkert om heller ikke han var klar over at Kiel-traktaten inneholdt

17 en Forfattermøte 6. mai med Karsten Alnæs, Jessheim bibliotek. Hvorfor kaller vi 1814 for mirakelåret? Hva var spesielt for den norske Grunnloven som ble vedtatt den 17. mai 1814? Hva førte til at den ble reddet selv om den nyvalgte norske kongen måtte fratre sin trone? gunstige betingelser for Norge. Betingelsene var blitt enda bedre etter at Grunnloven ble underskrevet. Men han så hva som kunne skje dersom nordmennene ble slått i Rakkestad, og han så at muligheten for et slikt utfall var stor. Den 14. august bestemte han seg for å gi opp krigen (Mossekonvensjonen). Dette vakte sinne og forvirring blant soldater og offiserer, og blant store deler av befolkningen i Norge. I Christiania var det tilløp til opprør. Wilhelm Frimann Koren Christie hadde vært sekretær i Riksforsamlingen. Han ble president for det ekstraordinære Stortinget som ble valgt høsten Formelt var det Stortinget som forhandlet med svenskene om utformingen av betingelsene for Norge i union med Sverige. Christie måtte sørge for å ha ryggdekning i Stortinget for hva han kunne gå med på i forhandlinger med svenskene. Det var ofte dramatiske drøftinger i Stortinget før en kom fram til vedtak som han kunne forhandle videre på. Et av de svært vanskelige spørsmålene var om kongen skulle ha vetorett når det gjaldt Stortingets vedtak. Christie var en meget flink forhandler, han forsto spillet og følte hva det var mulig å få svenskene til å gå med på. Forhandlingene tok tid, men til slutt ble det enighet. Grev Wedel Jarlsberg ble valgt som utsending til kronprins Karl Johan som da var i Halden. På vegne av det norske Stortinget kunne han 4. november 1814 fortelle kronprinsen at Karl 13. enstemmig var valgt til norsk konge. Karsten Alnæs (Foto Jo Michael) Innhold: Bakgrunn for frigjøringsverket. Fortelle om krigen som førte fram til Mossekonvensjonen 14. august, og som tittelen sier, gjøre greie for hva som er spesielt med den norske Grunnloven. 17

18 Ullensaker i dag Trandumskogen Støtta på Li Herredshuset med minnesmerker Raknehaugen Karoline Gystads grav ved Furusets kirke. Langelandskrysset Oslo Lufthavn Gardermoen, OSL Gropaveien Quiz 1 om tiden rundt 1814 Nøtter å knekke! 1. Hvilke land var med i koalisjonen som slo Napoleon i slaget ved Leipzig? 2. Hva betydde Kiel-freden for Norge? 3. Hva het personen som vi mener det er mest sannsynlige at skysskaren var? 4. Hvem var det som satt på med «Skysskaren» på tur til Eidsvoll? 5. Når var Notablemøtet på Eidsvoll? 6. Hva var det viktigste Notablemøtet bestemte? 7. Når og hvor ble valgmennene fra Ullensaker valgt? 8. Hvem ble valgmenn fra Ullensaker? 9. Hvem ble valgt til Riksforsamlingen fra Akershus amt? 10. Hvem kalles Grunnlovens far? Svar finner du på side: 39 Ullr, Ullin, Ull. Guden Ull (gammelnorsk Ulr, Ulrin sidefporm av Ullr) har gitt navn til kommunen vår Ullensaker. Kommunevåpenet viser Ullr, Kommunestyresalen vår bærer navnet Ullr. Guden Ull var viktig innenfor fruktbarhetskultusen. Ull ble trolig dyrket som vintergud og himmelgud. Han skulle sikre kornet mot frost ved å styre vinteren. Som himmelgud hadde han ansvaret for sol og nedbør. Vi hører lite om Ull i vår eldste mystiske literatur. I Wikipedia omtales Ullr som «the lord of winter.» Han ble ofte framstilt med skøyter eller ski på beina. Den yngre Ullin var ski-,bue-,og veidegud som utpå vinteren gikk på ski etter ville dyr væpnet med bue. Ullin kan også ha vært tinggud. Ullinshof i Vesong var et stort tingste for mange bygder. 18

19 Foto: Knut.Ove Kvarme Jessheim E6 motorvei Hovedbanen Gardermobanen Gamle riksvei 50 (FV 454) Langelandskrysset! Uten transport - ingen Riksforsamling Uten kommunikasjon - intet demokrati Gropaveien - oldtidsveien gjennom Ullensaker. Veien går ned i en ravinedal hvor vannet har gravd en v-formet dal i leirmassen, med frodig vegetasjon, og går videre ned i Gjestadgropa, under E6 og Gardermobanen. 19

20 Ullensaker Slik kommer Oslo Lufthavn til å se ut når nye terminal er ferdig i Illustrasjon: Team-T AS Ullensakers rikdom ligger i de løse jordlag. For ca år siden smeltet innlandsisen, havet trakk seg tilbake og Romerikssletta dukket opp. Her var det grunnlag for bosetting og Raumarrike utviklet seg. Ullensaker ble ei landbruksbygd. Bygda ligger sentralt mellom Viken og Mjøsa. Fra tidlige tider har det vært ferdsel gjennom bygda. Ved foten av Raknehaugen som er Nord - Europas største gravhaug, ligger en gammel hulveg. Det vitner om tidlig ferdsel gjennom et sentralt område på Romerike. Pilegrimsleden mellom Oslo og Nidaros går gjennom Ullensaker og forbi Raknehaugen. Seinere kom Den Trondhjemske kongeveg med ferdsel fra Oslo gjennom Opplandene og helt til Trondheim. Ved Kløfta tok Den Wingerske Kongeveg av fra Den Trondhjemske. Denne vegen gikk videre til Sverige og Stockholm. Det kom nye krav til hovedveger og Trondheimsvegen og Kongsvingervegen ble bygd. Ullensaker startet som ei landbruksbygd. Tidlig ble kjøring ei næring fordi både folk og varer skulle gjennom bygda, - mellom havet og Opplandene. Mann og hest fikk oppgaver og vi fikk skysskarer som samtidig gjerne var bønder og husmenn. Ferdafolk, hester og skysskarer krevde mat og hvile. I Ullensaker ble det mange hvilesteder, skjenkesteder og skysstasjoner. I 1854 ble Hovedbanen, jernbanen mellom Kristiania og Eidsvoll, åpnet. Den første strekningen på ei ny hovedferdselsåre gjennom landet ble lagt over Romerikssletta gjennom Ullensaker. Jernbanen fraktet både folk og varer, men samtidig var det fortsatt store oppgaver med kjøring i byvegen. Biltrafikken setter nye krav til vegstandarden. Trondheimsvegen og Kongsvingervegen er erstattet av Motorveg E6 og E16. Begge motorvegene går over Romerikssletta og gjennom Ullensaker. Gardermoen, - store sand- og grusavsetninger ved kanten av innlandsisen og ut i havet, ble tidlig valgt som plass for Norges forsvar. Tidlig ble det også flyplass på Gardermoen. Under 2.verdenskrig utvidet tyskerne flyplassen. Da Norge på slutten av 1900-tallet skulle ha ny hovedflyplass, ble Gardermoen valgt. Nå er Gardermoen den flyplassen i Norden som har størst trafikk. Ny hovedflyplass krevde flytog og ny motorveg. Landbruksbygda Ullensaker har gjennom alle tider ligget sentralt. Det har vært og er stor ferdsel gjennom bygda. Folk og varer må gjennom Ullensaker for å komme videre. Når vi i Ullensaker skal være med å markere grunnlovsjubileet, er Skysskaren med Georg Sverdrup på veg til Notabelmøte på Eidsvoll, et symbol på Norges veg mot demokratiet. Men hva du siger eller gjør, saa husk for Alting paa, at Gud er attaat 20

21 Raknehaugen Raknehaugen i Ullensaker, Akershus, er Norges største, og en av Nord-Europas største gravhauger. Haugen ligger ikke langt unna Hovin kirke. Den totale diameteren på gravanlegget med haug og fotgrøfter er nå fastsatt til 95 meter, mens den oppbygde haugen er på rundt 77 meter. Total høyde er 19 meter, hvorav den oppbygde haugen er på 15 meter. Haugen tilhører en unik gruppe av store gravmonumenter fra folkevandringstiden. Ved siden av å være Norges største enkeltstående monument fra forhistorien, har også Raknehaugen en dominerende plass innenfor norsk arkeologisk historie. Selve den monumentale virkningen av haugen tolkes som at den er anlagt som en demonstrasjon av makt. Den ligger da også i den gamle bygda Jasseim, der mange av de største og rikeste gamle gårdene på Romerike ligger. Da haugen ble bygget var det mest sannsynlig på en del av Hovins grunn. I dag ligger haugen på gården Ljøgot. Gårdsnavnet kommer av Ljóðgata, dvs. «Folkeveien» eller «Veien der mange mennesker ferdes»; haugen ble altså reist ved en ferdselsvei, for å være godt synlig og/eller lett tilgjengelig. Ifølge et lokalt sagn som gikk på folkemunne her, skulle haugen være bygget over en viss kong Rakne. Sagnet fortalte også at han skulle ligge der begravet mellom to hvite hester, og over graven skulle det være stablet lag på lag med tømmer. Raknehaugen er virkelig verdt et besøk. 21

22 Løfter fram skysska Et helt nytt teaterstykke, ført i pennen av Sigbjørn Mostue, blir Ullensaker kommunes største markering av grunnlovsjubileet. Sigbjørn Mostue Født 8/ Oppvokst på Kløfta Bor på Jessheim med samboer og to barn. Utdannet ved Universitetet i Oslo, hovedfag Idéhistore. Tidligere redaktør i Bokklubben. Debuterte som forfatter med romanen Gravbøygen våkner (vinner av Arks barnebokpris 2005) Har senere gitt ut Nissedreperen 2006, Krakens gap 2007 (nominert til Brageprisen som første fantasibok noensinne), Mørkeboka 2009, Den siste magiker 2010, Zombie-Bjarne Intervju i Romerikes Blad 2/ Jeg holdt på å kjøre av veien da jeg ble spurt, sier Sigbjørn Mostue. Den populære barnebokforfatteren var grunnlovskomiteens førstevalg som dramatiker til en grunnlovsforestilling for ungdomsskolene i Ullensaker. Altså, teater, for ungdomsskoleelever, om Kan man få en større utfordring? Etter å ha tenkt seg litt om, og fått en idé til en dickensk struktur på det hele, takket imidlertid forfatteren fra Kløfta ja til å skrive sitt første drama. Aktørene blir skuespillere fra Romerike folkehøgskole, og premieren er 28. april. Dramatisk historie 16. februar 1814 møttes 21 menn på Eidsvoll for å drøfte den politiske situasjonen i Norge. Danmark var i ferd med å miste Norge til Sverige, og det var uenighet om hvorvidt det var det beste. Mennene måtte skysses fra sine hjemsteder til Eidsvoll. Noen dro gjennom Ullensaker deriblant Georg Sverdrup fra Follo. Sverdrup ville at danskeprinsen skulle bli konge, men basert på folkesuverenitet, ikke på Guds nåde. Det var ekstremt radikalt, inspirert av USA og Frankrike, sier Mostue. En av Sverdrups skysskarer gjennom Ullensaker ba Sverdrup innstendig om aldri å gi sin stemme til at Norge skulle overgis til Sverige. «Men hva du siger eller gjør, saa husk for Alting paa, at Gud er ataat.», ba skysskaren. Replikken er blitt stående i historiebøkene. Sverdrup skriver om ham i sine memoarer, og Wergeland har omtalt ham. Også Karsten Alnæs i «Historien om Norge» nevner denne skysskaren, som nå skal bli teater. Spenningsteater Demokratiet og dets verdier blir fort flyktige begreper for ungdommer i dag. De har ikke behøvd å kjempe for dem. Så jeg ville finne punkter i historien der vi har behøvd å kjempe, forteller Mostue.

23 ren Med et blikk på Dickens «Et juleeventyr», oppsøker skysskaren en ungdom i vår tid. Ungdommen blir tatt med bakover i historien som tilskuer til 2. verdenskrig, til 1905, når industrialiseringen begynner å bryte fram, og så til den nevnte sledeturen. Berit Nafstad Lyftingsmo i grunnlovskomiteen spiller inn at uten en viss transportstruktur blir det vanskelig å ha et demokrati, og kobler tanken til Ullensakers rolle som transportknutepunkt i dag. Elektronika og orgel Grunnlovskomiteen i Ullensaker ønsket å gjøre markeringen lokal, og har derfor benyttet seg av lokale krefter. Kantor i Ullensaker, Wollert Krohn-Hansen, skriver musikk til stykket. Det blir antakelig noen sanger og en del stemningsmusikk, forteller han. Jeg får med meg en virkelig god, ung elektronikamusiker, Kristoffer Lislegaard. Stykket har jo i seg både det nye og det gamle. Elektronikaen blir det nye, og så kommer jeg til å representere det eldre. Tanken er å ha med trøorgel på scenen. Både i 1942, 1905 og 1814 var det et typisk instrument på skoler, i bedehus og i kirker, sier Krohn-Hansen, som også vil tilpasse musikken til skuespillerne som skal framføre den. Wollert Krohn-Hansen 48 år gammel. Bosatt på Årnes Kirkemusiker i Ullensaker kirke, frilans jazzpianist, arrangør og komponist. Skrevet teatermusikk til Eventyret om Julerosen, Jul i gamle dager, Ruinspillet Gamle Nes. Han har også skrevet og arrangert musikk til mange av foretillingene til Kvennstuguteateret i Vallset. Historie i bokform Historien skal også gis ut i innbunden form, og Egil Nyhus fra Jessheim har fått i oppgave å illustrere omslaget.. En hyggelig oppgave, mener Nyhus, som har kjent til skysskaren lenge, mye takket være bautaen på Li. Det blir ikke så humoristisk som jeg pleier å tegne i Romerikes Blad. Litt mer realistisk, føyer han til. Forestillingen skal vises for elevene på 8., 9. og 10. trinn, i Kong Rakne-salen 28. og 29. april. Om kvelden de samme dagene vises forestillingen for alle som er interessert. Om man ønsker, får man først en gjennomgang av året 1814 av historiker Torleif Hamre ved Eidsvoll Vet vi hvem skysskaren var? Det er noen hypoteser om det, men jeg har bare diktet fritt. Ifølge lokalhistorikerne er det ikke så gæli diktet, i alle fall! Illustratør: Egil Nyhus. Født i Tønsberg i 1962 og studerte ved Kunst- og håndverksskolen Bor på Jessheim. Han har siden vært illustratør på heltid og mottatt flere priser, blant annet Brageprisen, Bokkunstprisen og Årets avistegning. Egils illustrasjoner er preget av frodig fantasi og humor, og i 20 år har han bl.a. vært hovedtegner for den populære figuren Kaptein Sabeltann. 23

24 Quiz 2 om tiden etter 1814 Flere nøtter å knekke! Bli med på vår skrivekonkurranse: Hipp - hipp hurra! Her kan du aktivere «de små grå»! Spørsmålene kan nok i første omgang virke vriene, men hvis du leser gjennom dette magasinet, finner du svarene på alle sammen, i tillegg til en masse annet spennende stoff. Lykke til!? Spørsmål: Svar finner du på side: Hva handler formannskapsloven fra 1837 om? 2. Når ble parlamentarismen innført i Norge? 3. Når fikk kvinner alminnelig stemmerett i Norge? 4. Hva heter den første kvinne som ble valgt inn i Ullensaker herredsstyre? 5. Hvor ligger Raknehaugen? 6. Når ble hovedbanen mellom Kristiania og Eidsvoll åpnet? 7. Når ble Kløfta gamle skole bygd? 8. Når ble folketrygden innført? 9. Hvor ligger Herredshuset? 10. Hva er navnet på kommunestyresalen i Ullensaker? 24

25 Temautstilling på Kløfta og Jessheim bibliotek Hva sier litteraturen om det som hendte i 1814? Utstilling med litteratur som omhandler Grunnloven og demokratiutvikling. En utstilling til nytte og glede - og for alle aldre! Den vil bidra til både informasjon, opplevelse og inspirasjon. Bibliotekenes åpningstider finnes her: «Drømmer for Norge» - et tidsdokument NRK markerer grunnlovsjubileet ved bl.a. å gi alle i Norge muligheten til å dele sine framtidsdrømmer. NRK spør hver enkelt: - «Hva er din drøm nå og for framtida? Alle drømmer er velkomne om de er store og globale eller om de er helt nære og personlige». Drømmene fra folket vil bli publiserte på en egen drømmeside på nettet, noen kommer på radio og TV. Bibliotekene i Norge er inviterte til å være med å bidra og bli med på drømmelaget. Besøk Ullensaker bibliotek i perioden Utstilling «Frihet Likhet Brorskap» Fra mars og ut året vil en utstilling vandre rundt i Ullensaker på bibliotekene, skolene og i kommunestyresalen Ullr. Utstillingen er utarbeidet av Akershusmuseet. Begrepene Frihet - Likhet - Brorskap står sentralt. Utstillingen forteller om strømningene i Norge som ledet fram til forholdene slik de var i Akershus i 1814, 1914 og Disse temaene vil bli belyst gjennom utstillingen: 1. Begrepene Frihet Liket Brorskap 2. Kart over Akershus med kommuneinndeling og innbyggertall i Kommunikasjon og samferdsel 4. Valg og stemmerett 5. Kvinners rettigheter og likestilling 6. Barns rettigheter 7. Utdanning skole 8. Bonden jordbruk 9. Arbeidsliv næringsliv 10. Helsevesen UTSTILLING MED HISTORISK SUS «Utstilling med historisk sus», står i Grunnlovsjubileets tegn. Dette er Ullensaker Kunstforening Malerklubbens årlige medlemsutstilling. Vi har rundt 50 medlemmer. Vi har prøvd å få medlemmene til å tenke gjennom hva som har skjedd i Norge i løpet av tohundreårsperioden, i håp om at de får inspirasjon til å tegne/male/forme motiver som kan passe inn. Vi håper motivvalget skal bli variert og kanskje litt annerledes enn på utstillingene tidligere. Utstillingen er en salgsutstilling. Fritt Ord-konkurransen for elever i videregående skole Bli med i Fritt Ord-konkurransen! Enten du deltar med tekst eller medieproduksjon, er det viktig å få fram noe essensielt om bruken av det frie ordet. Med årets tema «Ytringsfrihet » er vi spesielt på utkikk etter bidrag som viser forbindelser mellom fortid og nåtid. Du kan enten skrive om noe som angår deg og folk du kjenner som ytringsfrihet og religion, kulturmangfold, ungdomskultur, nye medier og legning. Eller du kan skrive om noe som interesserer deg. Uansett sjanger kan du levere individuelt eller i gruppe på opptil tre personer. Premier. Leveringsfrist er 1. mars

GRUNNLOVSJUBILEET 2014

GRUNNLOVSJUBILEET 2014 GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Forord I år er det 200 år siden grunnloven ble vedtatt, og for 200 år siden ble bonden Casper Rustad fra Vestby og kjøpmann Gregers Stoltenberg fra Son valgt til valgmenn i Vestby

Detaljer

1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen

1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen 1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen Litteratur: Nasjonalt: Karsten Alnæs: 1814 miraklenes år Eli Fure: Eidsvoll 1814 Eidsvoll1814.no Stortinget.no Litteratur og kilder: Lokalt: Langs Lågen 2014- om

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union 17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til

Detaljer

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai?

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Norskkonferansen den 20. mai 2004 I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Ved Trond Nordby - Nasjonaldager er dagen da innbyggerne samles om felles verdier som oftest knyttet til

Detaljer

Skoletilbud 2014. Barneskole 1. 7. trinn. Telefon 63 92 22 10 Telefaks 63 92 22 11 E-post booking@eidsvoll1814.no

Skoletilbud 2014. Barneskole 1. 7. trinn. Telefon 63 92 22 10 Telefaks 63 92 22 11 E-post booking@eidsvoll1814.no Miksmaster / Forsidefoto: Shutterstock Skoletilbud 2014 Barneskole 1. 7. trinn Telefon 63 92 22 10 Telefaks 63 92 22 11 E-post booking@eidsvoll1814.no Carsten Ankers vei 2074 Eidsvoll Verk www.eidsvoll1814.no

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

HVALER KOMMUNE GRUNNLOVSJUBILEET 1814-2014

HVALER KOMMUNE GRUNNLOVSJUBILEET 1814-2014 HVALER KOMMUNE «Forklædt som Matros ilede Christian Frederik, ledsaget af to ligeledes forklædte Officerer, paa et aabent Fartøi over fra Fladstrand til Norge, og landsteg i Morgengryet den 21de Mai 1813

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET Skattejakten i Eidsvolls Våren 1814 ble Eidsvollsbygningen kanskje det aller viktigste stedet i norsk historie. Her ble nasjonen Norge født, etter mer enn 400 år sammen med Danmark. Men hvordan så det

Detaljer

Skoletilbud 2014. Ungdomsskole/videregående skole. Telefon 63 92 22 10 Telefaks 63 92 22 11 E-post booking@eidsvoll1814.no

Skoletilbud 2014. Ungdomsskole/videregående skole. Telefon 63 92 22 10 Telefaks 63 92 22 11 E-post booking@eidsvoll1814.no Miksmaster / Forsidefoto: Eidsvoll 1814 Skoletilbud 2014 Ungdomsskole/videregående skole Telefon 63 92 22 10 Telefaks 63 92 22 11 E-post booking@eidsvoll1814.no Carsten Ankers vei 2074 Eidsvoll Verk www.eidsvoll1814.no

Detaljer

Kåseri ved kirkekaffen i Sørum 9. februar 2014

Kåseri ved kirkekaffen i Sørum 9. februar 2014 25. februar 1814 Det første valget i Sørum Kåseri ved kirkekaffen i Sørum 9. februar 2014 Den 25. februar 1814 ble det holdt valg i Sørum kirke. Alle husfedre i prestegjeldet var innkalt til en ekstra

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Referat fra styremøte i ØRU 31. januar 2014 Tid: Kl 0900-1400 Sted: Tunet

Referat fra styremøte i ØRU 31. januar 2014 Tid: Kl 0900-1400 Sted: Tunet ØRU-styrets medlemmer: Ordfører/rådmann i Eidsvoll Gjerdrum Hurdal Nannestad Nes Ullensaker Fylkesordfører/fylkesrådmann i Akershus Sør-Gardermoen 7. februar 2013 Referat fra styremøte i ØRU 31. januar

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Vedlegg 1: Bakgrunnsstoff til læreren

Vedlegg 1: Bakgrunnsstoff til læreren Vedlegg 1: Bakgrunnsstoff til læreren Fra Eidsvoll 1814 til Eidsvoll 2014 Verden 1814 I siste halvdel av 1700-tallet førte opplysningstidas tanker om folkesuverenitet, maktfordeling og et nytt menneskesyn

Detaljer

1814 det utrolige året

1814 det utrolige året 1814 det utrolige året 1 Et samfunn av bønder Det norske samfunnet i 1814 var et bondesamfunn. De fleste bøndene eide litt jord selv. Det fantes storbønder, naturligvis, men i det store og hele var bøndene

Detaljer

resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår

resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår 1 Skal man danne seg et utfyllende bilde av det som skjedde i 1814, må man se på resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår grunnlov bare en av de siste

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 8abc Lærer: Perdy Røed, Andreas Reksten, Sveinung Røed Medbøen Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål Metode

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

Tale for dagen 17. mai 2014 ordfører Gro Anita Mykjåland

Tale for dagen 17. mai 2014 ordfører Gro Anita Mykjåland Tale for dagen 17. mai 2014 ordfører Gro Anita Mykjåland Kjære alle sammen: Gratulerer med dagen Vi er historiske! Vi som er tilstede her og nå, vi er de som har gleden av å feire at det er 200 år siden

Detaljer

Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016

Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016 Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016 Kjære alle sammen, gratulerer med dagen! Tusen takk til 17. mai komiteen for det ærefulle oppdraget. Dette har jeg gledet meg til! Ja, vi elsker

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Tale ved utstilling på Norsk Folkemuseum

Tale ved utstilling på Norsk Folkemuseum 1 Tale ved utstilling på Norsk Folkemuseum Tid: 4. november 2012, kl. 16 Sted: Norsk Folkemuseum, Bygdøy Lengde: 10 15 min. Antall ord: Tale ved utstilling på Norsk Folkemuseum Kjære alle sammen, Den 10.

Detaljer

Historien om året 1814

Historien om året 1814 Historien om året 1814 Historien om det utrolige som skjedde i Norge i året 1814: Fra freden i Kiel til Riksforsamling på Eidsvoll, fra union med Danmark under enevoldskongen Frederik 6, til selvstendighet

Detaljer

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie.

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. NASJONALROMANTIKKEN Kommer til syne i malekunst, musikk og litteratur I litteratur kommer romantikken mest til uttrykk

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Eidsvoll 1814, 3-4 trinn

Eidsvoll 1814, 3-4 trinn Eidsvoll 1814, 3-4 trinn Skriftlig gjengivelse av omvisningen «17. mai og Grunnloven» Utendørs Her er Eidsvollsbygningen. Der skjedde det mye for 200 år siden, i 1814. Det har jeg lyst å lære litt mer

Detaljer

Kort om Norges historie

Kort om Norges historie Kort om Norges historie Vikingtida Årene mellom 800 og 1100 e.kr. kaller vi vikingtida. I begynnelsen av vikingtida var ikke Norge ett land, men besto av mange små land med hver sin konge. I år 872 ble

Detaljer

Eidsvoll 1814, 8-10 trinn

Eidsvoll 1814, 8-10 trinn Eidsvoll 1814, 8-10 trinn Skriftlig gjengivelse av omvisningen «Et modig opprør» Utendørs Her er Eidsvollsbygningen. Der skjedde det mye for 200 år siden, i 1814. Det har jeg lyst å lære litt mer om. Vil

Detaljer

VESTBY KOMMUNE GRUNNLOVSJUBILEET 1814-2014 PROSJEKTPLAN

VESTBY KOMMUNE GRUNNLOVSJUBILEET 1814-2014 PROSJEKTPLAN VESTBY KOMMUNE GRUNNLOVSJUBILEET 1814-2014 PROSJEKTPLAN 17.01.2014 I N N H O L D 1. Mål og rammer 1.1. Bakgrunn 1.1.1 Nasjonalt jubileum Grunnlovsjubileet 1814-2014 1.1.2 Nasjonal visjon for Grunnlovsjubileet

Detaljer

En 200 års reise med Orkdal Janitsjar.

En 200 års reise med Orkdal Janitsjar. En 200 års reise med Orkdal Janitsjar. Ideer og tekst: Grethe S. Knutzen og Johan Fr. Aurstad Åpning u/introduksjon Napoleon med sin hær G: Hva har denne hærsangen med grunnloven å gjøre? J:Keiser Napoleon

Detaljer

Karsten Alnæs MIRAKLENES AR I UNIVERSITATSBIBLIOTHEK KIEL SCHIBSTEDFORLAG -ZENTRALBIBLIOTHEK -

Karsten Alnæs MIRAKLENES AR I UNIVERSITATSBIBLIOTHEK KIEL SCHIBSTEDFORLAG -ZENTRALBIBLIOTHEK - Karsten Alnæs 1814 MIRAKLENES AR I UNIVERSITATSBIBLIOTHEK KIEL -ZENTRALBIBLIOTHEK - L SCHIBSTEDFORLAG INNHOLD Forord 13 DEL I HARD VINTER Med bud fra Kiel J

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

17. MAI-PROGRAM. og informasjon om grunnlovsjubileet

17. MAI-PROGRAM. og informasjon om grunnlovsjubileet 17. MAI-PROGRAM og informasjon om grunnlovsjubileet LUNNER KOMMUNE 2014 PROGRAM FOR HARESTUA Kl. 08.00 Kl. 09.00 Kl. 09.15 Kl. 09.30 Kl. 10.00 Kl. 10.30 Kl. 11.15 Kl. 13.30 Flaggheising Harestua skole

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

PROTOKOLL FRA MØTE I ULLENSAKER KULTURRÅD TORSDAG 27. MARS 2014. De nye medlemmene ble ønsket hjertelig velkommen til kulturrådet v/leder.

PROTOKOLL FRA MØTE I ULLENSAKER KULTURRÅD TORSDAG 27. MARS 2014. De nye medlemmene ble ønsket hjertelig velkommen til kulturrådet v/leder. Ullensaker kommune Kultur MØTEREFERAT Fra: Marit Lødemel Dato: Torsdag 27. mars 2014 Tid: Kl 1900-2115 Sted: Møterom Smestad Jakobsen, rådhuset Jessheim Tilstede: Knut Ljøgodt, Erik Prøsch, Jan Håkon Brotnov,

Detaljer

- en skisse av Karen Høie, publisert til Sommerutstillingen på Aulestad 2001

- en skisse av Karen Høie, publisert til Sommerutstillingen på Aulestad 2001 - til bruk i undervisningen - en skisse av Karen Høie, publisert til Sommerutstillingen på Aulestad 2001 På bakgrunn av forespørsler fra folk i skolen, har jeg laget en oversikt over noen av Ingeborg Refling

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

FRANK AAREBROT 200 ÅR PÅ. En kavalkade gjennom Norges historie etter 1814

FRANK AAREBROT 200 ÅR PÅ. En kavalkade gjennom Norges historie etter 1814 FRANK AAREBROT 200 ÅR PÅ 200 SIDER En kavalkade gjennom Norges historie etter 1814 2014 Kagge Forlag AS Layout: Gisle Lyng-Vagstein Omslagsillustrasjon: Bilde av Eidsvoll: Nasjonalbiblioteket, bilde av

Detaljer

av Jesper Halle Lærerveiledning

av Jesper Halle Lærerveiledning av Jesper Halle Lærerveiledning Løvetann og Prinsen av Jesper Halle Kjære lærer! Når du skal på teater, konsert eller utstilling med elevene dine, har du sikkert reflektert over hvordan og hvor mye du

Detaljer

Karsten Alnæs MIRAKLENES ÅR SCHIBSTED FORLAG

Karsten Alnæs MIRAKLENES ÅR SCHIBSTED FORLAG Karsten Alnæs 1814 MIRAKLENES ÅR SCHIBSTED FORLAG Karsten Alnæs: 1814 Miraklenes år Schibsted Forlag, Oslo 2013 Elektronisk utgave: 2013 Elektronisk tilrettelegging: Manipal Digital Systems, India Omslagsdesign:

Detaljer

Velkomne til jubileumsfeiring. Det er triveleg å sjå så mange feststemte barn og vaksne frå heile kommunen i folketoget.

Velkomne til jubileumsfeiring. Det er triveleg å sjå så mange feststemte barn og vaksne frå heile kommunen i folketoget. Kjære alle saman og gratulerer med dagen! Velkomne til jubileumsfeiring. Det er triveleg å sjå så mange feststemte barn og vaksne frå heile kommunen i folketoget. Dette er ein heilt spesiell dag. 17. mai

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Anstendig ARBEIDSLIV

Anstendig ARBEIDSLIV Sanghefte Anstendig ARBEIDSLIV Sanghefte Norsk Arbeidsmandsforbunds 37. ordinære landsmøte 10.-14. mai 2011 2 Frihetens Forpost Tekst: Arne Paasche Aasen Mel.: Jolly Kramer Johansen Ser du byen og hjembygdas

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Halvårsrapport fra sceneinstruktør Søren Frank (SIN) I Vesterålen våren 2014

Halvårsrapport fra sceneinstruktør Søren Frank (SIN) I Vesterålen våren 2014 Halvårsrapport fra sceneinstruktør Søren Frank (SIN) I Vesterålen våren 2014 Øksnes Teaterlivet i Øksnes er i en fantastisk utvikling. Særlig i Alsvåg, som har gode gamle revytradisjoner, der har man startet

Detaljer

1814 det utrolige året

1814 det utrolige året 84 det utrolige året 84 det utrolige året Professor Øystein Sørensen Den. januar 84 var Norge underlagt Danmark. Alle viktige beslutninger som angikk Norge, ble tatt i den danske hovedstaden, København.

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Bokmål Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av Cæsars motstandere i gallerkrigen var gallerhøvdingen Vercingetorix.

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

PRESSEMELDINGER OFFISIELT PROGRAM JUBILEUMSSANG

PRESSEMELDINGER OFFISIELT PROGRAM JUBILEUMSSANG PRESSEMELDINGER OFFISIELT PROGRAM JUBILEUMSSANG 1 2 BREDT PROGRAM FOR GRUNNLOVSFEIRINGEN I 2014 Hovedkomiteen for Grunnlovens 200-årsjubileum har i samarbeid med ulike arrangører utviklet et mangfoldig

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Ullensaker kommune NOTAT. Kultur. Til: Kathrine Øynebråten Dato: 04.04.2013 Saksnr 2013/710-3/ PROTOKOLL FRA MØTE I ULLENSAKER KULTURRÅD 21.03.

Ullensaker kommune NOTAT. Kultur. Til: Kathrine Øynebråten Dato: 04.04.2013 Saksnr 2013/710-3/ PROTOKOLL FRA MØTE I ULLENSAKER KULTURRÅD 21.03. Ullensaker kommune Kultur NOTAT Til: Kathrine Øynebråten Dato: 04.04.2013 Saksnr 2013/710-3/ PROTOKOLL FRA MØTE I ULLENSAKER KULTURRÅD 21.03.13 Torsdag 21. mars 2013 kl. 1900-2100 Møterom Espelunden, Ullensaker

Detaljer

CARSTEN ANKERS LYSTHUS

CARSTEN ANKERS LYSTHUS CARSTEN ANKERS LYSTHUS PROGRAM FOR ÅPNINGEN LØRDAG 8. JUNI 2013 BESKRIVELSE AV PROSJEKTET Eidsvoll kommune og Feiring Jernverks Venner (FJV) i samråd med konservator ved Eidsvoll 1814, har gjenreist Carsten

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK

ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK HISTORIE VG3 ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK Planen er laget med utgangspunkt i temaer i læreplanen. Derfor legger den ikke opp til en kronologisk bruk av boka, men hopper noen ganger

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Temadag om 1814 og grunnlovsjubiléet

Temadag om 1814 og grunnlovsjubiléet Temadag om 1814 og grunnlovsjubiléet 200-årsjubileet for 1814 skal på Greveskogen VGS markeres med temadag på hele skolen - mandag den 7. april i 2. og 3. økt. I 1814 var det slutt på eneveldet i Norge,

Detaljer

Tenkeskriving fra et bilde

Tenkeskriving fra et bilde Tenkeskriving fra et bilde Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen

Detaljer

En skoleavis som handler om begivenhetene i 1814, Grunnloven, 17. mai og demokratiet.

En skoleavis som handler om begivenhetene i 1814, Grunnloven, 17. mai og demokratiet. En skoleavis som handler om begivenhetene i 1814, Grunnloven, 17. mai og demokratiet. Laget av elevene ved Haukeland skole, mai 2014 Grunnlovsjubileet ved Haukeland skole Det er 200 år siden Norge fikk

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Kunsten i gangene er også preget av vinteren. 3. trinn har laget fine collagebilder.

Kunsten i gangene er også preget av vinteren. 3. trinn har laget fine collagebilder. Januar 2013. Nytt år med kalde dager lokker alltid riksmediene til Tynset. På den kaldeste dagen hittil, tirsdag 15. januar, dukket både TV2 og Aftenposten opp. Se video fra Aftenposten her! Kunsten i

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

OSCAR BODØGAARD 1923-2011

OSCAR BODØGAARD 1923-2011 Malingen har størknet, mesteren er borte. Minnene og maleriene, er blitt enda sterkere. Oscar Bodøgaard døde 22. november i år. Men hans atelier dirrer ennå av liv og kunst. Oscar er betrakteren, den fødte

Detaljer

Demokratisering og nasjonsbygging i Norge

Demokratisering og nasjonsbygging i Norge 304 Del 4: Ca. 1750 1914 Kapittel 13: Demokratisering og nasjonsbygging i Norge Nærbilde > > > ÅRET ER 1811. På øvre dekk i fangeskipet «Niger» i Portsmouth sitter Osol Tellefsen fra Høvåg i Aust-Agder

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær!

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Juni 2014 Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Foto: Siri R. Grønskar God sommer! Sommerferien står for døren og vi har lagt bak oss en sesong med mange flotte musikalske opplevelser. Høsten

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemåla, der de medvirker til å utvikle fagkompetansen og er en del av den. I samfunnsfag forstår man grunnleggende ferdigheter

Detaljer

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss!

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss! BAMBUSPRINSESSEN Det var en gang en gammel mann som bodde i skogen nær Kyoto 1 sammen med kona si. De var fattige og barnløse, og hver dag gikk mannen ut i skogen for å kutte bambus. Av bambusen lagde

Detaljer

Det kunstneriske teamet bak musikalen

Det kunstneriske teamet bak musikalen Thale Kvam Olsen, 29 år Scenograf, kostymedesigner og trønder i sjela. Jeg er utdannet kostymedesigner fra Kunsthøgskolen i Oslo, og har jobbet som kostymedesigner og scenograf siden 2012, da jeg også

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

India juvelen i kronen. Matrix s 107-112

India juvelen i kronen. Matrix s 107-112 India juvelen i kronen Matrix s 107-112 Solen går aldri ned i det britiske imperiet Britenes viktigste koloni India ble britisk koloni i 1858 Juvelen i kronen viktigste og mest verdifulle koloni Dagens

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Nyhetsbrev for februar

Nyhetsbrev for februar Nyhetsbrev for februar Nyhetsbrevene kommer hvert månedsskifte og viser med bilde og tekst litt av hva vi har drevet med på Sofienbergsenteret måned for måned. Februar har, til tross for sine mange grå

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Program våren 2015 Askim bibliotek

Program våren 2015 Askim bibliotek Program våren 2015 Askim bibliotek Vi åpner dørene til kunnskap og kultur Velkommen til Askim bibliotek! Vi gleder oss over å kunne tilby varierte aktiviteter i vårens program. Det blir alt fra hagedag

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo Oversatt av Kari og Kjell Risvik Omslagsdesign: Bazar Forlag Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverkslovens

Detaljer

mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag MRK:

mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag MRK: Aurskog- Høland Asker mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag MRK: Eventrystund på arabisk. Passer for barn fra 3 år 10.30: Eventrystund i biblioteket. Vi leser billedbøker, eventry, dikt, rim og regler.

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

1942 Litt om familien Hoås under krigen

1942 Litt om familien Hoås under krigen Hans Olav Løkken Stjørdal www.historiefortelleren.no 1942 Litt om familien Hoås under krigen Petra Gulli Hoås, gift med Kjeld-Enok Vollestad - og bosatt på Løten, forteller om sin far, Johan Hoås, som

Detaljer

Hvem ble skysset. * Norsk Vegmuseum - Skysstell *

Hvem ble skysset. * Norsk Vegmuseum - Skysstell * SKYSSTELL Skysstell er en ordning for persontransport i Norge som varte i mange hundre år, helt til jernbane og bil overtok for hester som framkomstmiddel. Det dreier seg om en ordning for å leie ut hester

Detaljer