LAR I NORGE - Statusrapport 2005

Transkript

1 Institutt for psykiatri Seksjon for kliniske rusmiddelproblemer Kirkeveien Oslo SKR RAPPORT 1/26 LAR I NORGE - Statusrapport 25 Helge Waal, Thomas Clausen, Carl Aamodt, Pål H Lillevold September 26 Seksjon for kliniske rusmiddelproblemer, Universitetet i Oslo 1

2 Forord Statusundersøkelsen er en årlig undersøkelse av utviklingen i legemiddelassistert rehabilitering i som er vedtatt utviklet fra nasjonale møter av LAR-tiltak og brukes i oppfølgingen fra Sosialog helsedirektoratet. Nasjonalt kompetansesenter (LAR Øst) og Seksjon for kliniske rusmiddelproblemer, UiO (SKR) har fått oppgaven med å gjennomføre undersøkelsene. Undersøkelsen bygger på at hver pasient skal ha en ansvarlig behandlingskontakt. Ofte vil dette enten være en konsulent ved sosialkontor eller ved et LAR-tiltak. Det kan også være behandlende lege, særlig om pasienten har en stabil situasjon. LAR-tiltakene skal ha oversikt over hvem som er ansvarlig kontakten og skal administrere skjemaer til kontaktene. Det fylles ut et tilstandsskjema for hver enkelt pasient i behandling. Skjemaene er å betrakte som oppfølging av tiltakenes veilednings- og oppfølgingsansvar og inngår i tiltakenes journalføring. Hvert tiltak legger skjemaene inn i sitt register- og journalsystem eller i en tilknyttet accessbase. Aggregerte tall sendes fra hvert tiltak til SKR Undersøkelsen har gitt verdifull kunnskap om utviklingen i LAR i, men det har vært problemer med utfyllingen av enkelte variabler. En undersøkelse av reliabilitet vist i 24 betydelige svakheter ved flere variabler. Høy bruk av svaralternativet ukjent viste også svakheter i spørsmålsformuleringene og utfyllingen. Dette førte til en gjennomgripende revisjon i 24 hvor variabler med lav validitet enten ble sløyfet eller reformulert. Enkelte variabler ble dessuten slått sammen. Dette arbeidet tok tid og statusundersøkelsen 25 kom derfor noe sent i gang. Nytt skjema ble sendt ut i slutten av september/begynnelsen av oktober. Utfyllingsperioden var Etter dette tok innsendingen tid av flere grunner og de sist aksepterte kom Endelig måtte tidligere utarbeidete accessbaser forandres i tråd med endringene i skjema. De tiltakene som har brukt Rusdata, var dessuten avhengig av en ny versjon. Datatekniske problemer har derfor skapt ytterligere forsinkelser. Dette medfører at resultatene fra undersøkelsen kommer uvanlig sent og seinere enn det er ønskelig for tiltak som vil bruke undersøkelsen i eget kvalitetsarbeid. Endringene er imidlertid nå gjennomført og en har dessuten fått erfaring med endrete dataverktøy. Vi skulle derfor være godt forberedt for undersøkelsen 26. Som det vil fremgå av denne rapporten, har endringene ført til betydelig bedret kvalitet og reliabilitet. Vi mener derfor at vi ikke bare skal kunne formidle resultatene tidlig neste år men også kunne lover forbedret reliabilitet i svarene. Denne rapporten er utarbeidet med nasjonale oversikter og tiltaksvise variasjoner. Enkeltsvarene fra hvert enkelt tiltak følger som vedlegg. Vi vil gjerne ha tilbakemelding i forhold til om dette er en hensiktsmessig form og tar gjerne i mot ønsker om forbedringer i utformingen av rapporten. Oslo august 26 (s) (s) (s) (s) Helge Waal Thomas Clausen Carl Aamodt Pål H Lillevold 2

3 Innhold SAMLET KOMMENTAR... 4 NOEN TILTAKSPROFILER SÆRMERKER VED DET ENKELTE TILTAK... 5 DEMOGRAFI, SENTERSTØRRELSE OG RESSURSER... 6 KJØNN OG ALDER... 6 SENTERSTØRRELSE OG ANTALL LAR-KONSULENTER... 6 SVARPROSENT OG ANDEL UKJENTE... 7 SVARPROSENT... 7 ANDEL UKJENT... 7 AKTUELL SITUASJON... 1 RETENSJON SISTE ÅR... 1 SOSIAL FUNKSJON BOLIGFORHOLD SMITTESITUASJON (BLODSMITTE) AKTUELL BEHANDLING LAR-MEDIKAMENT FORSKRIVNING AV ANDRE MEDIKAMENTER FORSKRIVENDE LEGE KONTROLLTILTAK MEDIKAMENTUTLEVERING URINKONTROLL KONTAKT MED BEHANDLINGSAPPARATET HELSETILSTAND SISTE 4 UKER RUSMIDDELBRUK OPIOIDER CANNABIS BENZODIAZEPIN SENTRALSTIMULERENDE MIDLER ALKOHOL SAMLET VURDERING AV RUSMIDDELBRUK OVERSIKT OVER FUNKSJON OG PROBLEMER SISTE ÅR LOVBRUDD DØDSFALLSRISIKO BRUK AV RUSMIDLER SISTE ÅR FORNØYDHET BLANT PASIENTER OG BEHANDLERE? PASIENTENES VURDERING (BEHANDLERNES MENING OM PASIENTENES VURDERING)... 3 UTFYLLERS VURDERING AV BEHANDLINGEN... 3 BEHOV FOR REVISJON AV BEHANDLINGEN VEDLEGG. RESULTATER FRA UNDERSØKELSEN I TABELLARISKE OVERSIKTER NORGE OG REGIONENE SENTRENE OG REGIONENE

4 Samlet kommentar Statusundersøkelsen 25 har samlet høy deltakelse og bedre datakvalitet enn tidligere undersøkelser. Noen av variablene er imidlertid fortsatt vanskelige. Det er grunnlag for forbedringer, og dette gjelder særlig Oslo-området. Dette skaper en viss usikkerhet i vurderinger av funnene. Vi kjenner lite til årsaken til frafall det at pasienten ikke er kommet med i undersøkelsen. Siden undersøkelsen bygger på LAR-konsulenter og hovedkontakter som ofte er ansatte i sosialsenter, er det rimelig å anta at de som er falt ut særlig er de sosialsentre og LAR-tiltak har liten kontakt med. Dette vil si der hvor fastlegen er forskriver uten mye kontakt med sosiale instanser. Det kan antas at gruppen faller i to. Den ene har en skranten tilværelse med mye rusmiddelbruk, gjerne uføretrygd og rutinemessig videreføring av legen. Den andre gruppen har en god og stabil situasjon uten behov for sosiale tjenester og har mest vanlig legekontakt med sin fastlege. Bruken av variabelen ukjent tilsier i første rekke svakheter ved oppfølgingen og samarbeidet rundt pasienten. Inntrykket er at bruken ofte avspeiler liten kontakt fra sosialsenter til fastlege og liten kontakt fra LAR-senter til andre instanser. I undersøkelsen er det antatt at andelen ukjent i hovedsak vil fordele seg etter mønsteret fra de kjente svarene. I funn er det ellers små forandringer i forhold til tidligere år. Det er svært høy retensjon og lite frafall i forhold til internasjonale standarder, og mønsteret er fortsatt høy vekt på kontroll og på individuelle planer. Det er likevel betydelig forskjeller mellom tiltakene med større vekt på LAR-senter i Agderfylkene, Vestlandsfylkene og delvis i Oslo. I mange fylker drives behandlingen fortsatt i hovedsak med forskrivning fra fastleger, men det ser ut til å variere betydelig i hvilken grad dette er lagt opp med planlegging, oppfølging og veiledning. Her peker seg ut i positiv retning. Det er til gjengjeld også slik at det er lavere retensjon i noen fylker, deriblant, selv om variasjonene ikke er dramatiske. Mønsteret er fortsatt at metadon er det dominerende legemiddel i hele landet frasett Vestlandsfylkene. Det er tydelig økning i bruk av Subutex særlig i Agder-fylkene og og delvis i. Doseringen er gjennomgående høye i internasjonal sammenheng, og i flere fylker er gjennomsnittsdoseringen over øvre grense for anbefalt dosering. Rusmiddelbruken blant LAR-pasientene er relativt lav, spesielt i internasjonal sammenlikning. Det er imidlertid så vidt tydelig forskjell mellom tiltakene at det er grunn til å se nærmere på prosedyrer og arbeidsformer. En høy andel av pasientene angis fornøyd med behandlingen, men også her er det betydelige forskjeller mellom tiltakene. Ett inntrykk er at områder med kombinasjon av høye urbanisering og kommunikasjon til kontinentet (Oslo-regionen og deler av region Sør) har en høyere rusmiddelbelastning og antakelig større problemer. Dette kan både gi vanskeligere og mindre motiverte pasientgrupper og mer skadereduksjonsorienterte behandlere. Det ser også ut til å være slik at store sentra har større vansker enn små sentra, særlig der disse har god kontakt med tiltaksapparatet i små og middels store kommuner. Det er dessuten slik at det er vesentlige forskjeller i disponible ressurser. I er det ikke stillet spesielle ressurser til disposisjon i det hele tatt, og et senter som LAR Øst har dessuten et ansvar for store pasientgrupper uten tilsvarende ressurser. Et senter som LAR har også stor belastning med moderate ressurser liksom sentrene i Helseregion Vest. Flere typer faktorer vil derfor kunne være viktig i forståelse av variasjonene. Denne undersøkelsen vil ikke kunne forklare forskjellene, men mer gi grunnlag for målrettete studier og evalueringsprosjekter med utgangspunkt i påviste forskjeller. 4

5 Noen tiltaksprofiler særmerker ved det enkelte tiltak Som tidligere år er det betydelige forskjeller mellom de ulike tiltakene på de fleste områder. Tiltakene i Oslo-området (Oslo og ) særpreges av lavere svarprosent og høy bruk av svaralternativet ukjent. Det er altså behov for bedring i arbeidet med undersøkelsen. For øvrig synes pasientene her å være noe eldre enn det typiske. Bedømt ved andel HIV og somatisk sykelighet er pasientene noe mer belastet. Det er svært få som er utskrevet fra behandlingen og nesten ingen mot egen vilje. Det er lav kontakt med sosialsenteret i Oslo men ikke i. har noe lavere andel som har egen bolig. Det er høy andel med uføretrygd og betydelig bruk av sosial støtte. Bruken av Fastlege i er høy men under landsgjennomsnittet i Oslo. Medikamentvalget preges av at metadon dominerer men doseringen er gjennomsnittlig. Det er i tillegg en høy andel forskrivninger av benzodiazepiner i. Bruken av rusmidler er over gjennomsnittet i Oslo og. Dette gjelder særlig opiater, benzodiazepin og cannabis. Både pasient og behandler er noe mindre fornøyd med behandlingen enn det er vanlig i LAR. LAR i fylkene i Region Øst for øvrig skiller seg i betydelig grad fra Oslo. Svarprosenten er vesentlig høyere, og kontakten med sosialsenter høy. Alle forskrivninger skjer gjennom fastlege og utlevering skjer i apotek. Arbeidet baseres også her i stor grad på metadon, men doseringen er vesentlig høyere, særlig i. Det er nokså høy bruk av uføretrygd og svært høy andel i egen bolig. Forskrivningen av benzodiazepiner synes utbredt blant legene. I følge svarmønsteret er pasienten, særlig i plaget av mer angst og depresjon enn i landet for øvrig, men påliteligheten av svarene er usikker. Bruken av rusmidler synes i overkant av gjennomsnittet, særlig i forhold til opiater, cannabis og benzodiazepin. Likevel angis alvorligheten i rusmiddelbruken liten, særlig i. Fornøydheten angis særlig lav i Hedemark, både hos behandler og pasient Tiltakene i Helseregion Sør skiller seg en del fra hverandre. og har nokså likt mønster med fastlege/sosialsenterbasert behandling selv om kontaktfrekvensen beskrives moderat til lav. Det er relativt sett høy andel med egen bolig og lav uten fast beskjeftigelse. Andelen som bruker metadon er relativt høy, særlig i men doseringen er gjennomsnittlig. Forskrivningen av benzodiazepin er relativt lav og andelen med psykiske helseplager lav. Påvist bruk av rusmidler er relativt lav. skiller seg på flere vis fra de andre fylkene, dels ved høyre andel med ukjent status på flere parametere og dels ved høyere andel med rusproblemer av ulik type. Det forskrives mer buprenorfin men doseringen er relativt lav. Andelen med sosialhjelp er relativt høy men bruken av uføretrygd er lav. På rusparametere likner og til dels Aust-Agder en del på Oslo og. Begge Agder-fylkene har et mer senterdrevet behandlingstilbud og kontakten med fastlegene og sosialkontorene er mindre. Bruken av buprenorfin er nokså høy og doseringsnivåene likeså. Rusmiddelbruken preges av et litt sammensatt bilde. Det angis svært lav bruk av morfinstoffer men relativt høy bruk av cannabis. Benzodiazepinbruken er på landsgjennomsnittet mens særlig Vest- Agder har mye bruk av sentralstimulerende midler. Det tydeligste særpreget i Vestlandsfylkene er nå som tidligere knyttet til særlig høy andel behandlet med buprenorfin. Det er også svært høy andel med forskrivning fra LAR-leger og utlevering i legekontor eller kommunale tjenester. Apotekene har altså mindre plass. Retensjonen i behandlingen andel beholdt i behandlingen er i nedre halvdel av spredningen. Begge fylkene ligger omtrent på landsgjennomsnittet i forhold til beskjeftigelse mens har særlig lav andel både med sosialhjelp og med uføretrygd. Forskrivningen av benzodiazepin er lav. Det beskrives lite angst og depresjon. Bruken av rusmidler virker nokså gjennomsnittlig frasett at det beskrives nokså høy bruk av sentralstimulerende i. Fornøydhet beskrives i øvre del av spekteret, både for pasient og utfyller. 5

6 og i noe mindre grad beskrives vesentlig annerledes enn de andre tiltakene og spesielt forskjellig fra de i Oslo og. På den ene siden beskrives et noe høyere frafall i behandlingen, særlig i og utskrivningene relateres til behandlingsvansker. På den annen side har særlig vesentlig bedre resultater på alle parametere fra sosial rehabilitering til rusmiddelbruk og forskrivning av benzodiazepiner. Det er også høy svarandel og liten bruk av kategorien ukjent samtidig som kontaktfrekvensen angis høy. Funnene peker på den ene siden mot høyere tersker og laver retensjon og på den annen mot mer systematisk arbeid og bedre resultater. Forskjellen i inntak og retensjon er neppe stor nok til å forklare forskjellene i resultater slik at det er grunn til å se på systematikk i arbeidet. Forskjeller i ressurser bør også trekkes inn i vurderingen. Demografi, senterstørrelse og ressurser Kjønn og alder Det er kommet inn 311 skjemaer. Disse viser at 937 (3 %) gjelder kvinner og 2173 (7 %) menn. Fordelingen er omtrent som tidligere (24; 32 % kvinner og 69 % menn). Region Vest har dette året som tidligere hatt en lavere andel kvinner 28 % (24: 25 %) og Region Øst noe høyere (33 % som i 24). Gjennomsnittsalderen er 39,8 år, en lett stigning fra 24 (39 år). Region Øst har gjennomgående ligget litt høyere enn de andre regionene, i år med et gjennomsnitt på 4,5 år. Region Nord har de eldste med et gjennomsnitt på 4,9 år. Senterstørrelse og antall LAR-konsulenter Sentrene er av svært ulike størrelse. I Oslo var det i pasienter ved årsskiftet mens det i Aust- Agder var 15 pasienter som soknet til senteret. Figur 1 viser en oversikt over antall pasienter som soknet til hvert senter ved slutten av 25. Figur 1 Antall pasienter i sentrenes opptaksområder Antall LAR pasienter Antall pasienter i behandling Graden av oppfølging varierer sterkt mellom sentrene. Noen sentre har en arbeidsform hvor pasienten i prinsippet aldri blir utskrevet selv om kontakten med den primære oppfølging hos fastlege og/eller sosialsenter varierer. Andre følger bare opp dersom det er definert behov for og enighet om det med en policy om tilbakehenvisning ved behov. Det er også svært ulikt i hvilken grad kommunene, evt bydelene har etablert spesielle tilbud. 6

7 Disse ulikhetene har både bakgrunn i bevisste valg og i resurssituasjon. Figur 2 viser en oversikt over hvor mange pasienter en konsulent har ansvar for i det enkelte senter. I er hele tilbudet basert på inntak gjennom vurdering i LAR Øst og oppfølging gjennom den enkelte ruspoliklinikk (sosialmedisinsk poliklinikk) som har fått denne oppgaven uten ressurstilførsel. har derfor ingen LAR-konsulenter. Ett av tiltakene, Sosialmedisinsk klinikk i Asker og Bærum har fra 26 blitt styrket med 2 konsulenter. Figur 2 Antall pasienter pr LAR-konsulent i tiltakene Antall LAR pasienter per LAR konsulent Antall pasienter per konsulent (n) LAR-tiltakene i hadde 347 pasienter i behandling ved utgangen av 25 fordelt på 165 i Asker og Bærum, 94 i Nedre Romerike, 51 i Folle og 37 i Øvre Romerike uten at det var satt av noen ekstra ressurser til denne oppgaven. Også LAR har en tung arbeidsbyrde i forhold til ansatte med 21 pasienter fordelt på 1 leder og en medarbeider, her regnet som 1,5 LAR-konsulent. Det har i hele Helseregion Øst vært forutsatt at LAR Øst i Oslo skulle være et vesentlig tilskudd, men som det fremgår har Oslo i seg selv små ressurser i forhold til de pasientene som er i behandling i byen. Tiltakene i Region Midt og Nord har sammen med tiltakene i Helseregion Sør vesentlig bedre ressurser til oppfølging av pasientene. Svarprosent og andel ukjente Svarprosent Svarprosenten er høy med nasjonalt snitt på 86,5 % (311 skjemaer for 3614 pasienter registrert ), omtrent det samme som i 24 (87,6 %). Det vesentlige av frafallet er i Helseregion Øst som har et snitt på 73 % mens de andre regionene langt høyere deltakelse og derfor mer pålitelige funn. Oslo har en deltakelse på 73,6 % mens har 61,8 %. De andre fylkene har nesten ikke frafall slik at svakheten i hovedsak skyldes lavere deltakelse i Oslo og i sær i. Konklusjonen er at statusundersøkelsen nå er godt innarbeidet i nesten hele landet og er på et godt nivå for å bedømme utviklingen. Det er imidlertid behov for forbedringer spesielt i Oslo og. Andel ukjent Tidligere års undersøkelser har hatt betenkelig mange variabler med høy andel besvart som ukjent. 25-undersøkelsen hadde færre og enklere variabler samt forbedret skjema for å møte dette problemet. Svarmønstret viser en tydelig forbedring, men også at det fortsatt er betydelig problemer 7

8 med enkelte av spørsmålene. Veiledende inndeling for vurdering av svarkvaliteten er: Bra: -5 % andel ukjent. Forbedringsbehov 6-1 % andel ukjent. Ikke bra nok > 1 % angitt ukjent. Med denne inndelingen viser at de fleste A-spørsmålene (aktuell situasjon) stort sett besvares bra, særlig innen sosialfaglige områder. Det er imidlertid problemer i forhold til blodsmittestatus hvor utfylleren mangler kunnskap om HIV-smitte for hele 1,4 % og om HCV-smitte for 19,4 %. Det er igjen region Øst som kommer dårligst ut, særlig Oslo og med henholdsvis 2,4 og 16,8% ukjent når det gjelder HIV og 31.1 og 28,8 % HCV. Dette er ikke bra nok. Andelen ukjent er imidlertid relativt høy i de fleste LAR-tiltak og snittet er høyere enn 1 % i Region Sør og Region Vest for HCV. Bare har et nivå som er bra, og da bare vdr HIV. Svarene om medikamentregime, urinprøver og utleveringsordning er i denne undersøkelsen på et adekvat nivå. Alle tiltak har lav andel ukjent. Innenfor spekteret lavere enn 6 % ligger igjen Region Øst svakere enn de andre. Forskrivningen av ulike medikamenter utenom LAR synes også som rimelig kjent. Gjennomsnittet er godt innenfor det aksepterte området og spørsmålsformuleringene er åpenbart blitt gode. Det vanskeligste området er forskrivning av medikamenter med mulig interagerende effekt. Også her er det Oslo og som har høyere andel ukjent enn det er rimelig å forvente. Figur 3 gir en oversikt over andel som er angitt med ukjent HIV-status. Figur 3. Andelen med ukjent HIV-status i de ulike LAR - tiltak "Missing" på HIV status Andel missing på HIV status % B-spørsmålene (Tilstand og tilbud siste 4 uker) Her er spørsmålene om hvilke fagpersoner personen har hatt kontakt med åpenbart fremdeles vanskelige. Landsgjennomsnittet av andel besvar med ukjent er høyere enn det er rimelig for det fleste av kontaktkategoriene. Spørsmålene om kontakt med ansatt i LAR og i sosialsenter har akseptabel bruk av kategorien ukjent men også her er det behov for forbedring. Årsaken ligger igjen først og fremst i Region Øst og der igjen i Oslo og. I Region Vest, Midt og Nord viser svarene god kjennskap til hvilke kontakter pasienten har hatt siste måned. Usikkerheten er noe større i Region Sør, særlig i forhold til eventuell kontakt med sosialsenter og fastlege. Nesten alle synes imidlertid å vite om det har vært ansvarsgruppemøter. Spørsmålene om psykiske og fysiske vansker har lavere andel ukjent i denne undersøkelsen slik at svarene er noe mer pålitelige men fortsatt ligger landsgjennomsnittet med mellom 6 og 1 % ukjent. Kjennskapen til kroppslige helseproblemer synes også bedre. Men igjen er det Øst og delvis Sør som trekker andelen ukjent opp over et akseptabelt nivå på < 5 % ukjent. 8

9 Også når det gjelder kjennskapet til rusmiddelbruk, viser svarene en minsket andel ukjent. I denne undersøkelsen er kjennskap fra urinprøver og fra andre kilder slått sammen og mens tidligere undersøkelser har skilt mellom kjennskap fra urinprøver og kjennskap fra rapportering. Det går derfor ikke å sammenlikne direkte med tidligere funn. Andelen ukjent ligger rundt 1 % på alle variablene og dette er en halvering av andelen tidligere angitt i forhold til urin prøver og en forbedring på 2-3 % i forhold til rapportert bruk i 24. Forbedringen er særlig kommet i Region Vest. I Region Øst er det ingen bedring på noe parameter, og dette avspeiler fortsatt høy andel ukjente i Oslo og hvor bruken av kategorien ukjent ligger på rundt 2 % på alle rusbruksparametrene. Region Sør har også relativt høy andel ukjent. Dette skyldes i første rekke LAR hvor andelen ukjent er omtrent den samme som i Oslo og. Figur 4 viser fordelingen. Figur 4 Andel med svar ukjent på bruk av morfinstoffer "Missing" svar på opioider siste 4 uker Andel Missing opioider siste 4 uker Figur 5. Fordelingen av svar ukjent i forhold til global bedømmelse av alvorlighet i rusmiddelbruken siste 4 uker. Andel "missing" alvorlighet av stoff og alkoholbruk siste 4 uker "Missing" Alvorlighet av rusbruk siste 4 uker 5 Hyppighet av rusmiddelbruken er besvart som kjent for mer enn 9 av 1 mens dette gjelder færre enn 9 av 1 vdr alvor i bruken. Bakgrunnen er som ellers høy andel ukjent i Oslo og. I region Sør trekker i samme retning. 9

10 C-spørsmålene tilstanden siste år er også besvart betydelig bedre enn tidligere. Dette gjelder i noe mindre grad kriminalitetsspørsmålene hvor det kan spørres om det gir tilstrekkelig sikre svar når en skiller mellom arrestasjon/varetekt på den ene siden og tiltale/dom på den annen. Gjennomgående svares det som kjent for vel 9 av 1 men svarene er så vidt like for de to spørsmålene at det er grunn til å tvile på av det er skilt pålitelig mellom kategoriene under besvarelsen. I forhold til overdose og suicidforsøk er andelen ukjent noe i overkant av det som må godtas mens den globale bedømmelsen av rusmiddelbruk synes tilstrekkelig kjent. Det eneste spørsmålet som ligger klart over den andelen som bør aksepteres som ukjent, er det som setter søkelys på pasientens fornøydhet. Dette synes ukjent for noe mer enn 1 av 1 og dette gjelder hele landet. Samlet vurdering tilsier at svarprosenten for undersøkelsen er tilfredsstillende men kan bli vesentlig bedre ved økt innsats i Oslo, og. Andelen svar ukjent er lav slik at svarene kan brukes med lite forebehold når det gjelder de fleste spørsmålene som dreier seg om aktuell situasjon. Spørsmålene om smitte og særlig om HCV er imidlertid fortsatt ikke på tilfredsstillende nivå. Spørsmålene om forskrivning medikamenter utenom LAR-medikasjonen synes å ha funnet et bra nok form men andelen ukjent er fortsatt i høyeste laget flere steder. Spørsmålene om tilstand siste måned er mer problematiske. Av kontaktspørsmålene er det bare spørsmålet om ansvarsgrupper som er helt tilfredsstillende. Generelt er det behov for forbedring. Rusbruksspørsmålene nærmer seg et bra nivå, men andelen ukjent er i høyeste laget. Dette skyldes imidlertid nå nesten bare svarmønsteret i Oslo, og. Spørsmålene om tilstand siste år, er blitt relativt bra besvart men det synes som at svarerne skiller dårlig mellom de to kriminalitetsspørsmålene. Aktuell situasjon Retensjon siste år Retensjonen eller tiltakets evne til å beholde pasienten i behandling er ofte sterkt vektlagt. Undersøkelsen gir svar på hvor mange av de som var i behandling ved årets begynnelse eller har begynt i løpet av året som fortsatt var i behandling på undersøkelsestidspunktet og den grunnen som er anført for at de eventuelt ikke er det. Fig 6 Retensjon i behandlingen i de ulike tiltakene Aktuell situasjon Andel i behandling % LAR LAR distrikt Svarene viser generelt svært lavt frafall i behandlingen. Bare litt over 6 % var utskrevet og dette er egentlig oppsiktsvekkende selv om det er vanskelig å finne sammenlikning fordi retensjon må måles i 1

11 forhold til en definert periode. Forskjellen mellom tiltakene er moderate; fig 6. og dernest LAR i Aust-Agder og har høyere utskrivning og,, og LARiNORD har lavere. De øvrige ligger omtrent på landsgjennomsnittet. Utskrivningsgrunnen varierer noe. Det er på landsbasis omtrent 1 % som har angitt eget ønske om å avbryte, og andelen er omtrent lik i de ulike tiltakene. Litt lavere andel har anført misnøye med behandlingen men tallene er for små til å peke på noe mønster. Manglende effekt/uforsvarlig er vesentlig anført fra tiltakene i Vest mens kategorien behandlingsvansker er den hyppigst brukte, på landsbasis litt over 2 %, klart hyppigst i Midt- hvor noe over 9 % er utskrevet med denne begrunnelsen. Motpolen er Øst- hvor dette gjelder mindre enn,5 % som har noe høyere nivå i LAR Hedemark men ellers lavt alle steder. Sosial funksjon Undersøkelsen gir svar på yrkesstatus, deltakelse i arbeidstrening og dagtilbud og viktigste inntekt. Hovedfunnet er at det er små endringer fra 24 (tall i parentes). 77 % var uten fast beskjeftigelse (77 %) og andelen i heldagsjobb og deltidsjobb til sammen litt over 14 % (15 %). Andelen med arbeidstreningskurs var uendret 14 % og 17 % (19 %) hadde dagtilbud. Figur 7 viser fordelingen i andel uten beskjeftigelse. Vi ser at og noe mindre markert LAR i og i har lavere andel mens særlig og Aust-Agder ligger i den andre enden. Figur 7 Andel uten fast beskjeftigelse fordelt på de ulike tiltakene. Andel uten beskjeftigelse % Uten fast beskjeftigelse (yrke eller studier) Den viktigste inntekten var i fallende rekkefølge uførepensjon 34 % (37 %), attføring 34 % (32 %), sosialhjelp 2 % (21 %) og nesten 7 % (6%) hadde arbeidsinntekt som viktigst. Med betydelig velvillighet kan en kanskje lese inn en svak tendens til noe mer aktiv yrkesmessig rehabilitering men hovedfunnet er stabil avhengighet av offentlige ytelser. 11

12 Figur 8. Andel med uførepensjon i de ulike tiltakene Uførepensjon Andel på Uførepensjon % Det er også her en del forskjeller mellom sentrene. Figur 8 viser at tiltakene i og bare har 1 av 5 med uføretrygd mens dette gjelder halvdelen i Hedemark. ligger også lavt mens, Aust-Agder, og ligger høyt. Figur 9 viser at det også er forskjeller i forhold til attføring. LARiNORD,, og har høy andel med slik støtte mens særlig,, og Hedemark har lav. Figur 9 Andel med attføring som viktigste inntekt Attføring/Rehabilitering Andel i attføring % 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Figur 1 viser fordelingen av hovedvekt på sosialhjelp. Her ser vi at skiller seg ut ved at nesten ingen har sosialhjelp som sentral inntekt. Også Hedemark, og har lav andel. skiller seg ut med særlig høy andel, nesten 4 % men også og har mange. De øvrige tiltakene ligger på eller noe under landssnittet. 12

13 Figur 1. Andel med sosialhjelp som viktigste inntekt. Sosialhjelp Andel på Sosialhjelp % Boligforhold Høy andel i selvstendig boform eiet eller leiet har vært en styrkeside i LAR helt siden LAR ble etablert. Dette gjelder uendret i % har egen bolig og dette er uendret fra tidligere (77 %). Figur 11 viser status i de ulike tiltakene. Vi ser svært jevn fordeling rundt landsgjennomsnittet for nesten alle tiltakene. Unntaket er som ligger på et markert lavere nivå og LAR hvor vel 9 av 1 bor i egen bolig. Figur11. Andel i egen bolig (leiet eller eiet) i de ulike tiltakene Egen Bolig Andel i egen bolig % Smittesituasjon (blodsmitte) Undersøkelsen gir opplysning om pasienten er smittet med HIV og/eller HCV bedømt med påvisning av antistoff. Det er forskjell mellom disse påvisningene. Nesten alle med HIV-smitte har også virus og er smitteførende. Dette gjelder ikke HCV fordi kroppen kan ha overvunnet smitten. Bare de som har virus er smitteførende, og disse kan dessuten i dag behandles. Dette undersøkes ved såkalt pcr undersøkelse. I forrige undersøkelse ble det spurt om HCV pcr men dette utløste negative 13

14 tilbakemeldinger og svært usikre svar. Denne undersøkelsen bygger på spørsmål om HCV antistoff. Resultatene er derfor ikke sammenliknbare. Det oppfordres til at legen drøfter undersøkelse med pcr analyse og eventuell behandling med pasienten. Figur 12 viser andelen med HIV-smitte. På landsbasis er den i gjennomsnitt 3 %, og dette er kanskje litt lavere enn i 24 (4 %). Andelen ukjent er imidlertid gått ned fra 16 til 1 % slik at årsaken kan ligge her. Figur 12 viser fordelingen i tiltakene. Vi ser at HIV i første rekke er et problem i Osloregionen og i nærliggende fylker. Andelen ukjent er imidlertid uønsket høy, i Oslo og så høy som henholdsvis 2 % og 16 %. Dersom de smittete i hovedsak er kjent, vil dette kunne forrykke forskjellene vesentlig Figur 12 Andel med påvist HIV smitte fordelt på tiltakene (svar ukjent er fraregnet) HIV Andel HIV pos. % Figur 13 Andelen med påvist smitte (HCV antistoff) i de ulike tiltakene (andel ukjent er fraregnet) Hepatitt C Andel HCV smittet %

15 Når det gjelder HCV, er det på landsbasis 65 % som har påvist antistoff. Dette er lavt og skyldes at andelen ukjent er høy. Andelen blant de pasientene hvor smittesituasjonen er kjent, dvs når andelen ukjent tas ut av beregningen, er 8 %. Figur 13 viser at dette er nokså typisk for hele landet, både der hvor det er høy og lav andel ukjent. Andel ukjente er imidlertid høy i de fleste tiltak og i Oslo og så høy som rundt 3 %. Dersom der er variasjoner i fordelingen blant de ukjente, vil fordelingen i tiltakene kunne bli skjev. Aktuell behandling Undersøkelsen gir opplysning om medikamentbruk og kontrollrutiner. Gjennomgående er her andelen svar ukjent lav. Unntaket er spørsmålet om forskrivning av annet enn LAR-medikamenter. Her må svarene først og fremst i region Øst tolkes noe forsiktig. LAR-medikament 69 % av pasientene ble høsten 25 behandlet med metadon og 31 % med buprenorfin (24: 77 % og 23 %). Det har gjennom flere år vært en jevn økning i den relative bruken av Subutex og denne utviklingen fortsetter. Figur 14 viser andelen som får metadon i tiltakene. Vi ser at Vestlandsfylkene som tidligere har høy andel med Subutex. Det er nå kommet økende andel særlig i og Vest- Agder. Lavest andel er det i Oslo, hvilket er påfallende siden tiltaket har en praksis hvor Subutex anbefales som førstevalg. Inntrykket av figuren er at hele region Øst og tilgrensende deler av Region Sør har lav andel med Subutex uten at det er noen medisinske grunner til ulikehetene i medikamentvalg. Figur 14 Andel som behandles med metadon i de ulike tiltakene Metadon Andel på Metadon % Doseringsnivået er som tidligere svært høyt i internasjonale anbefalinger (normaldosering 8 mg til 12 mg). Gjennomsnittsdosering var i mg metadon og 18 mg buprenorfin. Dette er det samme som eller svakt lavere enn i 24 (117 mg og 19 mg). Figur 15 viser gjennomsnittlig dosering av metadon i de ulike tiltakene. Vi ser at flere av tiltakene, særlig LAR, og Aust Agder har et gjennomsnitt som ligger over øvre grense for vanligst anbefalt dosering. Vest-Agder og Midt ligger på grensen. Vi ser at det er lavere nivå i vestlandsfylkene som også har høy andel som behandles med Subutex. 15

16 Figur 15 Doseringsnivået (gjennomsnitt) av metadon i de ulike tiltakene Gj.snitt Metadon dose "Mean" Metadon dose mg Doseringsnivået av buprenorfin (Subutex) ligger også relativt høyt i forhold til dosering de fleste steder (figur 16). Her er det imidlertid vankelig å angi noe internasjonal anbefaling utover at man bør prøve opp til 2 til 3 mg og et vanlig doseringsnivå på 16 mg. Det kan likevel være grunn til å peke på at doseringsnivået i og kanskje i Hedemark synes lavt mens gjennomsnittsnivået i Aust- Agder ligger klart høyere og i Midt- noe høyere enn det er vanlig. Figur 16 Gjennomsnittsdosering av buprenorfin i de ulike tiltakene Gj. snitt dose Buprenorfin "Mean" dose Buprenorfin mg Forskrivning av andre medikamenter Undersøkelsen opplyser om forskrivning av medikamenter som kan samvirke på uheldige måter med LAR-medikasjonen, dels ved å forstyrre eller påvirke nivået av LAR-medikament og dels ved å forstyrre stabilisering og psykomotorisk funksjon. 16

17 Undersøkelsen angir at 9 % har forskrivning av medikament som kan påvirke nivået/effekten. Dette er omtrent som i 24, men andelen ukjent er litt lavere. har litt lavere slik forskrivning enn de øvrige, men det er ingen store forskjeller. Landsgjennomsnittet for andel med forskrivningen av benzodiazepin-preparater er 16 %, litt høyere om ukjente ikke innregnes. Tidligere statusundersøkelser har ikke delt mellom typer B-preparater slik vi ikke har sammenligningsgrunnlag. Nivået er nokså høyt på bakgrunn av anbefaling om at slik forskrivning frarådes. Figur 17 viser at det i tillegg er betydelige forskjeller mellom tiltakene. Det kan se ut som om det er høy andel i fylkene i Helseregion Øst utenom Oslo og aller høyest i. Nesten 4 % av pasientene i fylket har slik forskrivning. og Aust-Agder er også fylker med høy forskrivning. er neste uten forskrivning av benzodiazepin og også og Vest- Agder ligger lavt. Forskrivningen av opioider er nesten fraværende. I underkant av 1 % har fått slik forskrivning og andelen ukjent er lav. Det er ingen variasjon mellom tiltakene. Figur 17. Andel med forskrivning av benzodiazepin i tiltakene. Ukjent er ikke inkludert. Benzodiazepiner Andel på BZD % Forskrivende lege Da LAR begynte ble medikamentet i stor grad forskrevet og til dels utlevert i de ulike LAR-tiltakene. Fylkene i Region Øst utenom Oslo hadde imidlertid fastlegeforskrivning fra starten av. Dette gjaldt også de tre nordligste fylkene i Region Sør. Utviklingen har gått mot økende andel med fastlegeforskrivning. I 25 fikk 59 % medikamentet forskrevet på denne måten mot 55 % i 24. Kategorien ukjent er nesten ikke brukt. Figur 18 viser en oversikt over praksis i de ulike tiltakene. Vi ser at det bare er Vestlandsfylkene, Agderfylkene og Oslo som i dag har forskrivning gjennom LAR-leger. Intensjonen de andre stedene er at det skal inngås et nærest mulig samarbeid fra starten av med eventuell veiledning fra LAR-leger om tiltaket har dette. Praksis varierer en del. I noen sentre beholdes forskrivningen i LAR (Aust-Agder og ) men man for øvrig søker å overføre forskrivningsansvaret i de øvrige sentre. 17

18 Figur 18. Andel med forskrivning fra fastleger Forskrivende lege: Fastlege Andel fastlege % Kontrolltiltak Kontrolltiltakene omfatter at medikamentet ikke utleveres til å ta med hjem, at inntaket er kontrollert inntak og regelmessige urinprøver. Undersøkelsen omfatter uteleveringsordning, inntakskontroll og urinprøveordning. Variablene har nesten ikke bruk av kategorien ukjent. Medikamentutlevering Undersøkelsen viser at pasientene i gjennomsnitt har hentet medikament 2,8 ggr i uken. Dette er markert lavere antall hentinger i forhold til 24 hvor gjennomsnittet var 4 ggr i alle regioner. Noe av forskjellen kan ha sammenheng med økt bruk av Subutex som kan taes hver annen dag. I region Øst hvor det er lavest bruk av Subutex er hentefrekvensen fortsatt høy (4,2) ggr men Vestlandsfylkene som har høyest andel behandlet med Subutex har høyere antall hentinger i uken enn fylkene i region Sør, Midt- og Nord slik at dette neppe er hele forklaringen. Hvis funnet er pålitelig, bygger behandlingen i større grad på ta-hjem -avtaler i 25 enn i 24. Funnet er vanskelig forenlig med opplysningene om kontrollert inntak. På landsbasis skal nesten 9 av 1 utleveringer ha skjedd overvåket. Fire av 5 regioner opplyser om 1 % overvåket inntak. Dette er ikke forenlig med opplysning om utstrakt bruk av ta-hjem-doseringer. Spørsmålsformuleringen er åpenbart uheldig. Utleveringen skjer som tidligere først og fremst i apotek. Andelen var i 25 57,8 % som er noe lavere enn i 24 (6 %). Forskjellen skyldes at noe høyere andel får utlevering i kommunalt tjenesteapparat 18,6 %. Svaralternativene er imidlertid ikke helt identiske. Figur 19 viser andel utlevert gjennom apotek i de ulike tiltakene. Vi ser at det typiske er at over 7 % av doseringene utleveres i apotek, i og Hedemark over 8 %. Unntakene er i vestlandsfylkene hvor det typiske er utlevering annet sted, i stor grad i legekontor og kommunale tjenester. Vest-Agder har en relativ høy andel utlevering i senter. 18

19 Figur 19. Andel med utlevering i apotek i de ulike tiltakene. LAR utlevering i apotek Andel LAR medikament utlev. i apotek % Urinkontroll På landsbasis leverer pasienten i gjennomsnitt 1,7 urinprøver i uken. Dette er det samme som eller litt høyere enn opplyst i 24. Midt- opplyser om vesentlig høyere med 2.5/uke. Nest høyest er med 1,8. Region Vest ligger på landsgjennomsnittet mens frekvensen er lavere i Sør og særlig i Øst. Det typiske er at pasientene har regelmessige prøver som innebærer prøver minst en gang i uken. 19 % har stikkprøveavtale, færrest i region Vest 7,6% og i Sør (13 %) flest i region Midt- (3 %). Kontakt med behandlingsapparatet Undersøkelsen opplyser om andel som har hatt kontakt med ansatt i LAR-tiltak, sosialsenter, fastlege, spesialisttjeneste i psykiatri og i ruspoliklinikk og om andel med ansvarsgruppemøte siste 4 uker. Det er høy andel som har svart ukjent på alle spørsmålene utenom spørsmålet om ansvarsgruppe. Særlig gjelder dette spørsmålene om kontakt med spesialisttjenesten. Bortsett fra ansvarsgruppespørsmålene er alle andre reformulert slik at sammenlikning med 24 er vanskelig. På landsbasis viser undersøkelsen at 4.7 % har hatt kontakt med LAR-ansatt. Om vi tar vekk andelen ukjentsvar, er det 49,7 %. Figur 2 viser fordelingen i LAR-tiltakene. Vi ser at det er stor forskjell mellom tiltakene. Det er særlig tiltakene i nord og i Oslo som har høy andel. I de fleste fylkene utenom Oslo i Region Øst og særlig i skjer kontakten med pasienten i liten grad ved møte med LAR-ansatt. Kontakten med ansatt i sosialkontor er noe høyere enn den med ansatt i LAR. På landsbasis er det 62,6 % med slik kontakt om svaralternativ ukjent regnes med og 69,2 % vi antar at de ukjente har samme fordeling som de kjente. Syv av 1 har altså hatt kontakt med sosialkontoret som klart en den instansen som har størst kontaktflate til pasientene. Det er viktig å huske på at dette i stor grad gjelder ruskonsulenter og ansatte med rehabiliteringsoppgaver. Funnene gjenspeiler at mange sosialsentre har en aktiv rolle. 19

20 Figur 2. Andel med minst en kontakt med LAR-ansatt (Andel med svar ukjent fraregnet) Andel med kontakt siste 4 uker % Kontakt med Ansatt i LAR siste 4 uker Aust Vest LAR i Figur 21 viser hvorledes funnene er i de ulike tiltakene. Vi ser at det er langt jevnere fordeling på dette området enn i forhold til kontakt med LAR-tiltakene. Høyst andel med kontakt finner vi har blant noen av fylkene i Region Øst men og ser ut til å ligge høyt også her. ligger igjen lavt, og og ligger altså lavt både for andel med kontakt med sosialkontor og LAR-tiltak. Om kontakten i stor grad skjer gjennom ansvarsgrupper, vil dette kunne være en forklaring. Figur 21. Andel med kontakt med ansatt i sosialkontor. (Svaralternativet ukjent er fraregnet). Andel med kontakt sosialkontor siste 4 uker % Kontakt med ansatt sosialkontor 4 siste uker Fastlegene har også betydelig kontakt. På landsbasis har 54,3 % vært hos fastlegen minst en gang siste 4 uker og om vi ikke regner med svaralternativet ukjent, blir andelen 63,3 %. Dette er nesten like stor andel som vi fant i forhold til sosialkontoret. Fastlegen og sosialkontoret ser derfor ut til å være de instansene som har hyppigst kontakt med pasientene. Figur 22 viser også her at det er stor forskjell mellom sentrene. Hyppigst kontakt finner vi i fylkene i Region Øst utenom Oslo, og særlig i og viser dette at disse instansene har særlig 2

21 vesentlig ansvar for behandling og rehabilitering. Særlig lav andel finner vi i Agder-fylkene, særlig i Vest-Agder som hadde relativt høy andel med LAR-kontakt. ligger lavt også her og samlet gir svarene inntrykk av at pasienten i har hatt liten kontakt med noen instans. Også i Oslo er kontakten med fastlegene relativt lav. Figur 22 Andel med kontakt med fastlege (Svaralternativet ukjent er fraregnet) Kontakt med Fastlege siste 4 uker Andel med kontakt Fastlege siste 4 uker % Spesialisttjenesten utenom LAR-tiltakene ser ut til å ha beskjeden kontakt med pasienten. 1,7 % har hatt kontakt med psykiatrisk spesialisttjeneste og 12,8 % med poliklinisk rustjeneste. Andelen ukjent er betenkelig høy (mer enn 1 %). Om den ukjente andelen regnes fra, blir andelen med kontakt henholdsvis 12,6 % og 14,7 %. Fordelingen er relativt lik mellom de ulike tiltakene. Lavest andel finner vi i region Midt- hvor det var særlig høy andel som har kontakt med LAR. Det kan antas at LAR-tiltak ofte fungerer som spesialistinstansen fra rustjenesten. Gruppebehandling er svært lite i bruk. På landsbasis er det bare 2,5 % som er anført med slik behandling siste 4 uker, 2,8 % etter fraregning av andel ukjent. Figur 23 Andel hvor det har vært avholdt ansvarsgruppemøte siste 4 uker. Ansvarsgruppe siste 4 uker Andel som har hatt ansvarsgruppemøte siste 4 uker %

22 Ansvarsgrupper er ikke regnet som gruppebehandling men som virkemiddel til koordinering og styrking av hele behandlingen. Dette ser ut til å være et aktivt virkemiddel (figur 23). 5,7 % (51,3 % etter fraregning av ukjente), altså noe over halvdelen av alle pasienter har hatt slikt møte siste 4 uker. Tre fylker har hatt slikt møte for mer enn 6 av 1 pasienter og 3 for mindre enn 4 av 1. Det er imidlertid usikkert om det har vært ulik praksis i forhold til å innregne møte holdt i forbindelse med statusundersøkelsen. Forskjellene bør derfor vurderes forsiktig. Noen steder er møter avholdt for å fylle ut statusskjemaet ikke innregnet. Noen steder er de det. Helsetilstand siste 4 uker Undersøkelsen opplyser om utfyllers vurdering av psykiske plager som depresjon, angst og vrangforestillinger og om pasienten har hatt kroppslig skade eller sykdom som påvirker livsførsel og livskvalitet. For alle disse spørsmålene ligger andelen ukjent like over eller like under 1 %. Lavest er den for kroppslig plage (7,1 %). Undersøkelsen viser at 15 % er bedømt til å ha hatt alvorlig depresjon siste 4 uker, 16,7 % om andelen ukjent regnes fra. Dette er en nokså høy andel. Svaret er her med all sannsynlighet lite presist. Vi vet at kjennskapen til pasienten varierer og at begrepene blir brukt svært ulikt selv om spørreskjemaet inneholder definisjon av depresjon. Figur 24 som viser variasjonene i tiltakene, bekrefter dette. Forskjellene er større enn det er rimelig. Lavest andel er oppgitt fra med 7,9 % og høyest fra med 29 %, altså mer enn tre ganger så høy andel med alvorlig depresjon. Dette kan neppe stemme. De to fylkene med særlig høy andel behandlet med buprenorfin, angir lav andel med depresjon. Andre fylker med høy andel slik behandling ligger imidlertid ikke spesielt lavt. Figur 24. Andel beskrevet med alvorlig depresjon siste 4 uker. Andel ukjente regnet fra. Alvorlig depresjon siste 4 uker Andel med alvorlig depresjon siste 4 uker % I følge undersøkelsen er alvorlig angst enda mer utbredt. Om alle, også de som har svar ukjent, regnes med er det 17,9 % som har alvorlige angstplager, og tas svar med ukjent tas vekk, er det 2 %. I stor grad har de tiltakene som oppgir lav andel med depresjon også angitt lav andel med angst mens de som har oppgitt høy, også beskriver en høy andel med angst. Det er vanskelig å trekke annen konklusjon enn at det er bruken av begrepene som varierer. Undersøkelsen trekker i retning av at en høyere andel av LAR-pasienten har depresjon og angst enn det vi finner i gjennomsnittsbefolkningen, men særlig mer enn det, kan undersøkelsen ikke brukes til å vise. 22

23 Når det gjelder psykoseliknende symptomer, viser undersøkelsen at dette gjelder 3,6 % (4 % uten svaralternativet ukjent). Alle regionene oppgir omtrent samme andel frasett region Midt-. Det er vanskelig å legge særlig vekt på funnene. Figur 25 Andel beskrevet med alvorlige angst siste 4 uker (svaralternativet ukjent er fraregnet). Alvorlig angst siste 4 uker Andel med alvorlig angst 4 siste uker % Det er imidlertid så vidt markerte funn når det gjelder betydningsfull kroppslig skade eller sykdom at dette bør vektlegges. 26,3 % har i følge undersøkelsen slike plager og andelen ukjent er relativt lav (7,1 %). Fraregnes denne blir andelen 28,2 %. Her er det liten forskjell mellom tiltakene i landet frasett helseregion Øst som beskriver vesentlig høyere andel med kroppslig skade/sykdom (36,2 %). Dette peker mot høyere sykelighet i Oslo-regionen. Rusmiddelbruk I denne undersøkelsen er i motsetning til tidligere statusundersøkelser opplysninger bygget på selvrapport og på urinprøver slått sammen slik at dersom en av disse kildene viser bruk at et rusmiddel, er dette regnet som funn. Andelen ukjent er betydelig lavere inn tidligere men fortsatt av størrelsesorden 1 %. Hoveddelen av disse svarene er fra Region Øst og i noe mindre grad fra Sør. I øst er det særlig Oslo og dette gjelder. Funnene fra disse tiltakene har derfor størst usikkerhet. Opioider I følge undersøkelsen hadde med denne tilnærmingen 12,5 % brukt opioider, ett funn som ligger mellom det vist ved urinprøver og det vist ved selvrapport i 24. Fraregnet andel ukjent er nivået 14,1 %. Figur 26 viser en oversikt fra de ulike tiltakene. Vi ser at hele region Øst og særlig Oslo og her høy andel mens Agder-fylkene og oppgir lav andel. Det samme gjelder andre fylker i Region Sør. Men selv i Oslo og er bruken av opioider lav etter internasjonalt nivå. 23

24 Figur 26. Andel som har brukt opioider utenom LAR-medikament siste 4 uker (ukjente fraregnet) Andel som har brukt opioider siste 4 uker % Cannabis Brukt Opioider siste 4 uker Bruken av cannabis er høy. 32,2 % er anført med bruk siste fire uker, 36 % dersom de ukjente ikke regnes med. Grovt sett er det derfor riktig å si at omtrent en tredel har et større eller mindre forbruk av cannabis. Figur 27 viser at det er stor forskjell mellom tiltakene. Alle fylkene i Helseregion Øst har høyt forbruk men dette gjelder også flere fylker i Helseregion Sør. I Oslo og har mer enn halvdelen brukt cannabis. I er det litt over 1 % og i LAR litt under 2 %. Cannabisbruken er altså nesten 5 ganger så hyppig i Oslo og som i. Figur 27. Andel som har fått påvist bruk av cannabis siste 4 uker. Andel ukjent fraregnet. Cannabis siste 4 uker Andel brukt Cannabis siste 4 uker %

25 Benzodiazepin Lignende funn gjelder benzodiazepiner. I følge statusundersøkelsen er det påvist bruk av benzodiazepin hos 33.4 % og tar en vekk svar ukjent, blir det 37,2 %. Noe over en tredel har altså forbruk siste måned. Figur 28. Andel hvor det er påvist bruk av benzodiazepin siste 4 uker Andel brukt BZP siste 4 uker % Benzodiazepiner siste 4 uker Figur 28 viser fordelingen mellom tiltakene. Svært mange har litt over eller litt under en tredel med bruk., og særlig Oslo skiller seg ut med høyt og med særlig lavt. Nivået i Oslo er igjen nesten 5 ganger høyere enn i. Dette tallet skal etter instruksen ikke omfatte forskrevet benzodiazepin. Dette gjelder imidlertid bare forskrivninger avtalt med eller fra LAR-tiltak. Dette er en svært liten del av forskrivningen og av bruken. Sentralstimulerende midler Figur 29. Andel med påvist bruk av sentralstimulerende midler siste 4 uker. (Ukjent fraregnet) Sentralstimulerende siste 4 uker Andel brukt sentralstimulerende siste 4 uker %

26 Forbruket av sentralstimulerende midler er vesentlig lavere. Andelen med bruk at på landsbasis 15,1 % (17,2 % om svaralternativet ukjent tas vekk). ligger også her klart lavere enn andre men her er ligger flere av fylkene i Region Øst også lavt mens Vestlandsfylkene og Vest-Agder ligger nokså høyt sammen med. Alkohol Opplysningene om alkoholbruk er mest usikre, dels fordi urinprøvene bare kan påvise svært høyt bruk nokså kort tid i forveien og fordi selvrapportering kan preges av ulike oppfatninger av hva som er skadelig. Undersøkelsen rapporterer at 7,8 % har hatt slikt høyt bruk (9.2 % om andel ukjente tas vekk). Dette er noe høyere enn i normalbefolkningen men opplysningene er usikre. Det er ikke store forskjeller mellom tiltakene. Samlet vurdering av rusmiddelbruk Undersøkelsen har spørsmål om hyppighet og alvorlighet av rusmiddelbruk. Hyppigheten er bedømt med tredelt skala: aldri, sporadisk (få enkeltepisoder) og regelmessig bruk. Vanlig sosial bruk av alkohol og bruk av LAR medikament ikke innregnet. Andelen svar ukjent var 8,6 % med spredning fra % i Midt- til 2,5 % i. På landsbasis var andelen hvor det er beskrevet ingen bruk noen gang siste fire uker til 44 %. 23,4 % beskrives med sporadisk bruk mens 24 % har hatt regelmessig bruk. Dersom vi fraregner andelen ukjent blir fordelingen 48,3 %, 25,6 % og 26 %. Det er store forskjeller mellom tiltakene. angir at 8,1 % aldri har hatt noe bruk mens dette gjelder 25 % i (her er andel ukjent ikke fraregnet). Figur 3 Andel med regelmessig rusmiddelbruk siste 4 uker (svar ukjent fraregnet) Regelmessig bruk av stoff- og alkohol siste 4 uker Andel regelmessig bruk siste 4 uker % Det kan være vanskelig å angi pålitelig om det har vært sporadisk bruk. Antakelig blir angivelsene mer pålitelige ved å slå sammen aldri bruk og sporadisk bruk. Dette gir en todeling av materialet mellom regelmessig bruk og svært lite bruk. Landstallet blir da at 26 % har hatt regelmessig bruk og 74 % intet eller sporadisk bruk. Det er fortsatt betydelig forskjeller slik det fremgår av figur 3. I Oslo er det mer enn 4 % som har et regelmessig bruk mens det er mindre enn 1 % i Midt-. Også Vest-Agder, og Hedemark ligger tydelig høyere enn gjennomsnittet mens,, og ligger lavt. 26

27 Alvorligheten av denne bruken er bedømt ved spørsmål om personens sosiale funksjon med tredeling i kategoriene god funksjon som andre, blandet av og til ruspåvirket og avhengighetspreget, - rusdominert. Landsgjennomsnittet er at 54,2 % har en god funksjon, 2,5 % en blandet og 12 % en rusdominert. Andelen Ukjent er 13,1 % og tas denne delen vekk blir tallene 64 %, 23,7 % og 13,9 %. Hovedfunnet er altså at 64 % har en funksjon omtrent som andre i samfunnet mens bare 14 % har en rusdominert funksjon. Dette er svært positive tall om de er reliable og står seg godt i internasjonal sammenheng. Også på dette området er det betydelig forskjeller mellom tiltakene, men forskjellene er vesentlig mindre (figur 31). Vi ser at det er som beskriver lavest andel med rusdominert funksjon nokså tett fulgt av en gruppe på 5 fylker som angir en andel på omtrent 1 % mens angir høyest andel, men ikke så høy som 2 %. 5 fylker angir mer enn 15 %. Figur 31 Andel med avhengighetspreget, rusdominert funksjon (andel ukjent fraregnet) Andel med avhengighetspreget funksjon siste 4 uker % Avhengighetspreget rusdominert funksjon siste 4 uker Oversikt over funksjon og problemer siste år Undersøkelsen har spørsmål om kjennskap til kriminalitet, forekomst av overdoser og suicidforsøk samt stoff- og rusmiddelbruk siste år. Dette er definert som tiden siden årsskiftet. Pasienter som er nye i behandlingen vil derfor svare for kortere tid. Andelen ukjent er under 1 % og derfor akseptabel. Bruken av svarkategori ukjent gjelder dessuten stort sett helseregion Øst og særlig Oslo og. Lovbrudd Andelen som har vært arrestert eller satt i varetekt er på landsbasis 8,9 % om svarkategorien ukjent tas med og 9,9 om den tas ut. I Midt- angis det at det nesten ikke er noen. Alle andre tiltak beskriver at dette gjelder rundt 1 %, noe lavere i Vestlandsfylkene og i Hedemark. På landsbasis er det 9,6 % som oppgis med tiltale eller soning, 1,6 % uten at svarkategorien ukjent innregnes. Fordelingen mellom tiltakene er igjen den samme. I Midt- er det nesten ingen (,4 %) mens de andre tiltakene oppgir rund 1 %. Mønsteret peker mot sterkt overlappende populasjoner, noe som er naturlig siden svært mange av de som tiltales også har vært arrestert eller plassert i varetekt. Men overlappingen er likevel større enn 27