Ta i bruk den nye Ø-en

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ta i bruk den nye Ø-en"

Transkript

1 DEBIO -MELDINGER 1 Juni 2009 Ta i bruk den nye Ø-en INNHOLD Det nye Ø-merket tar gradvis over blant økologiske varer i butikkhyllene. På Debios hjemmesider ligger det du trenger for å ta i bruk det nye merket. Her finner du en veileder for merkebruk sammen med nedlastbare trykkfiler, og du kan også bestille ruller med Ø-klistremerker. Marked Får du Debio-nyheter på e-post?... 2 Vinteren ga flere økobønder... 3 Sertifisering Ny økologiforskrift på trappene... 3 Veilederne oppdateres jevnlig... 4 Tilknytning til Debio... 4 Landbruk Hvordan finne økologiske såvarer?... 5 Rutiner ved behov for konvensjonell gjødsel... 6 Animalske biprodukter som gjødsel... 6 Godkjenning av fôrblandinger... 7 Påminnelse om regler for oppfôring av livkyllinger... 7 Om bruk av karensfôr... 8 Unntak for lufting av okser... 8 Melkeerstatning til lam... 9 Økobonden skal lykkes... 9 Egg fra Norgården profilert med Debios nye Ø-merke forts. s. 2 Bruk av «Debiø-øremerker» ved levering av dyr Ensileringsmidler Foredling, import og omsetning Økologisk på menyen Oppdaterer økologiforskriften Kontroll av økologisk merking Havbruk Anerkjenner Debios regelverk Miljømerking av villfisk Utvikling Internasjonalt arbeid i Debio Standard for økologisk kosmetikk Organisasjon Spydspiss for en bærekraftig utvikling Ola Cato Lie ny styreleder i Debio Daglig leder har ordet... 20

2 Trykkfiler og veileder for merkebruk Alle godkjente varianter av merket ligger nå tilgjengelig som nedlastbare trykkfiler (eps) på nett (Forsiden > Ø-merket til nedlasting). Dette inkluderer hovedvarianten, en variant beregnet for mørke bakgrunner og svart/hvitt-varianter. Sammen med disse filene ligger også en veileder for bruk av merket. Denne veilederen inneholder retningslinjer for hvordan merket skal brukes i design av produktemballasje og annet markedsmateriell. Bestill klistremerker En enkel måte å merke og profilere de økologiske produktene dine på, er ved hjelp av Debios Ø-klistremerker. Vi selger merker i tre forskjellige varianter. Et lite Ø-klistremerke (15x20mm), et litt større merke (45x60mm) og et merke med plass til tekst som du selv velger (61x26mm). Bestillingen kan du sende inn direkte via hjemmesidene våre (Forsiden > Merkemateriell). EU kommer med nytt økomerke Utfasingen av Debios gamle Ø-merke skal skje parallelt med innføringen av EUs nye økologimerke. Dette er et merke som blir obligatorisk på alle ferdigpakkede økologiske produkter innenfor EU-/EØS-området, og det skal være klart til bruk innen 1. juli Det første utkastet til merket ble imidlertid forkastet, og EU har nå utlyst en ny designkonkurranse for utformingen av dette merket. Det blir også en overgangsperiode frem til 2012 før det nye EU-merket blir obligatorisk. Får du Debio-nyheter på e-post? MARKED Du kan melde deg på utsendelsen via debio.no. Bladet du holder i hånden har kommet i færre utgaver enn vanlig den siste tiden. Noe av bakgrunnen for dette er at vi satser mer på det digitale nyhetsbrevet vårt, et nyhetsbrev som bidrar til at vi når raskere og mer effektivt ut til flest mulig av dere. Går ut til 3000 mottakere Alle som er registrert med en (gyldig) e- postadresse ble lagt inn som mottaker av nyhetsbrevet da vi startet med dette i fjor sommer. Samtidig åpnet vi for påmelding via hjemmesidene våre. Dette har bidratt til at nyhetsbrevet nå når ut til omlag 3000 mottakere. Er du ikke blant disse må du altså registrere deg på debio.no. Slik går du frem Besøk debio.no og klikk på banneret «Meld deg på vårt nyhetsbrev» i høyre kolonne. Her fyller du inn navn og e-postadresse. Deretter får du jevnlige nyhetsoppdateringer fra Debio i innboksen din. NB. Dersom du ønsker å melde deg av e-postutsendelsen, eller registrere deg med en ny e-postadresse, kan du også gjøre dette via hjemmesidene. 2 Debio-meldinger

3 Vinteren ga flere økobønder I løpet av årets fire første måneder har 104 nye gårdsbruk søkt om tilknytning til Debios kontrollordning for økologisk landbruk. Antallet gårdsbruk som satser på økologisk drift fortsetter å øke i samme takt som tidligere år. Frem til 1. mai i 2009 har Debio tatt i mot 104 søknader, mens 80 gårdsbruk har valgt å tre ut av kontrollordningen for økologisk landbruk. Totalt er 2726 gårdsbruk tilknyttet denne ordningen, en økning på 24 siden starten av året. Innen foredling, import og omsetning av økologiske produkter har den kraftige veksten fra tidligere år latt vente på seg i bedrifter har godkjenning for denne type virksomhet, og det er 6 færre enn ved starten av året. Likevel er det flere økologiske salgsprodukter på markedet nå enn noen gang tidligere produkter har den nødvendige godkjenningen, 88 flere enn ved starten av året. Landbruksprodusenter per Antall nye i 2009: 104 Antall utmeldte i 2009: 80 Totalt: 2726 Virksomheter innen foredling, import og omsetning per Antall nye i 2009: 24 Antall utmeldte i 2009: 30 Totalt: 797 Antall økologiske salgsprodukter: 5755 Hva med 2008? Den komplette statistikken for 2008 finner du i Debios siste statistikkhefte. Dette kan du laste ned som pdf-fil fra hjemmesidene våre (www.debio.no). Ny økologiforskrift på trappene Få umiddelbare endringer for virksomhetene som er tilknyttet Debio. Mattilsynet arbeider i disse dager med forskriften som skal gjøre EUs nye økologiforordning gjeldende i Norge. Et høringsutkast vil være klart om kort tid, og selve forskriften er forventet å bli vedtatt i løpet av året. Ingen praktiske endringer i år Selv om det kan komme særnorske regler på enkelte områder, vil ikke forskriften avvike stort fra EUs forordning. Det blir heller ingen store praktiske endringer for virksomhetene som er tilknyttet Debio. Der det er endringer blir ikke disse aktuelle før forts. s. 4 SERTIFISERING Debio-meldinger

4 til neste år, og disse vil vi informere om i god tid gjennom nyhetsbrev og hjemmesider. Debio kommer til å legge ut lenke til høringsutkastet på våre hjemmesider straks Mattilsynet er klar med det. Forskriften vil være på høring i 3 måneder. Veilederne oppdateres jevnlig Jevnlig oppdatering av veilederne til økologiforskriften gjør at vi anbefaler brukerne å forholde seg til de digitale versjonene som finnes på Mattilsynets og Debios hjemmesider. Det foreligger 3 veiledere til forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler av 4. oktober 2005: Veileder A: Felles veileder for produksjon, foredling, lagring, import og omsetning av økologiske landbruksprodukter, næringsmidler og fôrvarer. Veileder B: Utfyllende informasjon om økologisk landbruksproduksjon. Veileder C: Utfyllende informasjon om foredling, lagring, import og omsetning av økologske næringsmidler og fôrvarer. Jevnlig oppdatering av veilederne gjør at vi anbefaler brukerne å forholde seg til de digitale versjonene. Disse finnes både på Mattilsynets og på Debios hjemmeside, og Ved større gjennomganger av veilederne vil vi gjøre spesielt oppmerksom på dette. Tilknytning til Debio Debio tar i mot søknader hele året, men landbruksprodusenter bør sende tilknytningsskjema innen utgangen av juni for å kunne få inspeksjon dette året og eventuelle omleggingstilskudd for Nødvendige skjema kan skrives ut fra hjemmesidene våre (www.debio.no). Du kan også henvende deg til sentralbordet vårt (tlf: ). 4 Debio-meldinger

5 Hvordan finne økologiske såvarer? ØKOfrø-databasen (www.okofro.no) ble opprettet for omlag 3 år siden. I denne legges det inn informasjon om tilgjengelig økologiske såvare. Databasen blir kontinuerlig oppdatert av de aktørene som selger frø i Norge. Hva når det ikke finnes økologisk såvare av den sorten du ønsker å bruke? Det er dessverre lite økologisk såvare og settepotet på markedet også i år. Dersom du ikke får tak i den sorten du ønsker, må du søke om forhåndstillatelse til å bruke ubeisa konvensjonell såvare. Dette gjør du også gjennom ØKOfrø-databasen. behovet for mer økologisk formeringsmateriale er. Dersom du ikke har tilgang til internett, eller har andre spørsmål om databasen, ta kontakt med Debio. Vi kan hjelpe deg med utfylling av søknaden. For annet vegetativt formeringsmateriale som bær, frukt og setteløk gjelder regelen om at du må dokumentere at du har forsøkt å få tak i økologisk formeringsmateriale, men at dette ikke er tilgjengelig. Inne på ØKOfrø-databasen finnes det en egen fane (annet veg. formeringsmateriale) som viser en liste over produsenter av økologisk formeringsmateriale. LANDBRUK Slik går du frem: Kryss av i første rubrikk for «ingen tilgjengelige sorter på landsbasis eller region». Da får du automatisk svar pr. e-post i løpet av kort tid. Dersom du av andre grunner ønsker å bruke konvensjonell såvare krysser du av i andre rubrikk. Da vil søknaden gå inn til manuell saksbehandling og ta lengre tid. Dersom det er til forskning eller undervisningsformål krysser du av i tredje rubrikk. Det er et krav at du søker via databasen. Hensikten er at økologisk formeringsmateriale skal bli brukt når det er tilgjengelig, og det er viktig å få registrert hvor stort Debio-meldinger

6 Rutiner ved behov for konvensjonell gjødsel Dokumentasjonskravene knyttet til bruk av konvensjonell gjødsel blir videreført i kommende EU-regelverk, men rutinene for dokumentasjon blir endret. Bruk av konvensjonell gjødsel i økologisk drift er restriksjonsbelagt. Produsenter må kunne dokumentere behovet for tilførsel av slik gjødsel utover den tillatte mengden på 8 kg tot.-n pr. daa. Legges frem på inspeksjonsbesøket Når den nye EU-forordningen for økologisk produksjon blir gjeldende i Norge vil de nåværende kravene knyttet til dokumentasjon bli videreført. Det eneste som blir endret er at denne dokumentasjonen skal legges fram ved inspeksjonsbesøket og ikke gjennom en søknad på forhånd. I dag er hovedregelen fortsatt at man skal søke på forhånd, men med tanke på endringene som kommer med EU-regelverket vil vi allerede i år kunne godkjenne dokumentasjon som legges frem på inspeksjon. I veileder B, pkt finner du opplysninger om hvordan behovet for konvensjonell gjødsel skal dokumenteres. Inntil videre gjelder alt det som står i veileder B, pkt. 3.4 om næringstilførsel i økologisk drift. Animalske biprodukter som gjødsel Debio får mange spørsmål om bruk av eng- og beitegjødsel basert på animalske biprodukter som kjøttbeinmel. Her er retningslinjene som gjelder i dag. Felles for økologiske og konvensjonelle gårdsbruk er at rent kjøttbeinmel ikke er tillatt å bruke på eng og beite. Et blandet produkt kan imidlertid brukes under forutsetning av at det går minst 21 dager fra spredning av gjødsla til arealet slås eller beites. I disse tilfellene må det føres notater over når gjødsla blir spredd, på hvilke skifter og i hvilken mengde. Det må også føres notater over når arealet blir høstet eller når dyr blir sluppet på beite. Disse notatene skal oppbevares i minst to år, og det er Mattilsynet som fører tilsyn med dette. Det er altså en forskjell på produkter som kun består av foredlede animalske proteiner og produkter der for eksempel husdyrgjødsel, vinasse eller kalk er blandet inn. Det pågår en debatt i EU om hva som skal til for å kunne kalle et produkt blandet. Hensikten med blandingen skal være å gjøre det vanskeligere for dyr å få det i seg. Forskjellen på økologiske og konvensjonelle gårdsbruk i denne sammenhengen er at økologiske gårdsbruk må forholde seg til at bruk av konvensjonell gjødsel er restriksjonsbelagt, og at behovet og bruken skal vurderes og godkjennes av Debio. 6 Debio-meldinger

7 Godkjenning av fôrblandinger På bakgrunn av de erfaringene vi har gjort oss gjennom 2008, forenkler vi rutinene for godkjenning av fôrblandinger til økologiske dyr. Følgende blir gjeldende for produsenter av fôrblandinger: Til drøvtyggere og hest Før en ny type fôrblanding settes i produksjon skal resepten for denne sendes inn til Debio for godkjenning. Endringer i resepten etter dette trenger ikke meldes til Debio. Til enmaga dyr Før en ny fôrblanding settes i produksjon skal resepten for denne sendes inn til Debio for godkjenning. Videre skal det sendes inn ny resept hver gang det tas i bruk nye ikkeøkologiske ingredienser i fôrblandingen. Justeringer som kun omfatter økologiske råvarer trenger ikke meldes til Debio. Virksomhetenes ansvar Det er kun i fôrblandinger til enmaga dyr at det er tillatt med en begrenset andel ikkeøkologiske fôrmidler (krever tillatelse fra Debio). Per i dag kan denne andelen utgjøre maksimalt 10 prosent, og dette gjelder kun i tilfeller hvor økologisk fôr ikke er å oppdrive. I 2010 reduseres andelen til 5 prosent, og i 2012 vil 100 prosent økologisk fôring bli et krav også for fjørfe og griser. Det er virksomhetenes ansvar å holde seg innenfor regelverket og kun benytte de råvarene som er tillatt å bruke. Påminnelse om regler for oppfôring av livkyllinger Det er et krav at fôring og veterinærbehandling av kyllinger som skal inn i en økologisk eggproduksjon er i henhold til økologiregelverket fra kyllingene er tre dager gamle. Det er viktig å planlegge i tide ved bestilling av livkyllinger. For at oppdrettere skal få ordnet leveranser til ønsket tidspunkt, er det viktig at bestillingen av økologisk oppfôrede kyllinger gjøres i god tid, gjerne 8-10 måneder i forveien. Ved inspeksjon må det foreligge bekreftelse fra oppdretter på økologisk fôring (i henhold til regler for økologisk produksjon) i hele perioden, samt kopi av dokumentasjon som bekrefter innkjøp av økologisk oppdrettsfôr. Produsenter som ikke klarer å oppfylle kravet må søke om dispensasjon. Debio-meldinger

8 Om bruk av karensfôr Det er nå tillatt å bruke opp til 20 prosent fôr fra arealer i 1. års karens. Forandelen beregnes ut fra den totale fôrrasjonen på årsbasis. Forutsetningen for at dette fôret kan benyttes er at: det er arealer med eng eller andre flerårige vekster arealene eies eller leies av driftsenheten arealene ikke har vært drevet økologisk i løpet av de siste fem årene Ved bruk av fôr fra arealer i 1. års karens må bruk av fôr fra 2. års karens justeres tilsvarende ned slik at det totale bruk av fôr fra arealer i karens ikke overstiger rammene for bruk av karensfôr. Fôr fra 2. års karensarealer Det er tillatt å bruke innkjøpt fôr fra 2. års karensarealer med inntil 50 prosent av den totale fôrrasjonen på årsbasis, regnet i tørrstoffinnhold og samlet for besetningsgrupper. Når slikt karensfôr kommer fra egen virksomhet, kan denne andelen forhøyes til 80 prosent. Veileder B, punkt om karensfôr er endret på dette punktet. Oppdatert utgave av veileder B kan lastes ned på Debios hjemmesider. Unntak for lufting av okser Okser kan nå holdes innendørs i opptil tre måneder før de sendes til slakting. 3. februar foretok Mattilsynet endringer i økologiforskriften. Okser eldre enn 12 måneder er nå unntatt fra det generelle luftingskravet, og kan holdes innendørs i opptil tre måneder før de sendes til slakting. Innefôringstiden kan imidlertid ikke utgjøre mer enn en femtedel av dyrets totale levetid. enkelte produsenter vil ordningen kunne bety at man ikke behøver å gjøre bygningsmessige endringer og tilpasninger som man ellers muligens måtte ha gjort av sikkerhetsmessige hensyn. Okser som er rundt ett år kan ofte være uregjerlige å håndtere. Det kan fort oppstå farlige situasjoner for røkter i forbindelse med lufting av så store og tunge dyr. For 8 Debio-meldinger

9 Melkeerstatning til lam Ved bruk av melkeerstatning til lam er det viktig å huske på å skrive ned idnummeret til de lammene som får dette. Dette gjelder både kopplam og lam som har blitt tilleggsfôret med melkeerstatning. Dato for siste dag der de fikk melkeerstatning må også noteres ned. Grunnen til dette er at disse lammene må gjennom en karensperiode på seks måneder før de kan omsettes som økologiske. Selv om det foreløpig er tillatt å benytte konvensjonell melkeerstatning i tilfeller der lammene trenger tilleggsfôring eller er kopplam, er det viktig å være klar over at resten av fôringen og stellet må være i henhold til økologisk regelverk. Dette er fordi det ikke er tillatt med parallellproduksjon av dyr av samme art. Grunnen til at konvensjonell melkeerstatning er tillatt i tilfellene nevnt ovenfor er at det foreløpig ikke finnes økologisk melkeerstatning på det norske markedet. Dersom lammene slaktes før karenstiden er ute, må de omsettes som konvensjonelle. Økobonden skal lykkes KSL Matmerk, Norsk Landbruksrådgiving og Debio skal sammen legge til rette for at flere bønder lykkes med omleggingen til økologisk produksjon. Prosjektet «Økobonden skal lykkes» er finansiert av Landbruks- og matdepartementet, og er et samarbeid mellom KSL Matmerk, Norsk Landbruksrådgiving og Debio. Prosjektet skal blant annet vurdere mer effektive revisjonsrutiner for den enkelte bonde. - Debio vil bidra til å gjøre økologikontrollen så smidig og lite byråkratisk som mulig, slik at tilsynsbesøket oppfattes mest mulig positivt og givende, sier Harald Bjørn- Larsen i Debio. forts. s. 10 Debio-meldinger

10 I Buskerud og Nord- Trønderlag skal to brukergrupper komme med sine innspill til prosjektet. Bedre samordning Norske bønder har i dag sitt kvalitetssystem i KSL (Kvalitetssystem i landbruket) som administreres av KSL Matmerk. Bønder som produserer økologisk må i tillegg forholde seg til den kontrollordningen som Debio forvalter, og får dermed to parallelle system å forholde seg til. En bedre samkjøring av de to systemene kan derfor bety rasjonalisering og effektivisering av intern- og eksternrevisjon for bonden. - Dersom vi kan vi hente ut revisjonsopplysninger fra KSLs digitale løsning, ser vi for oss at mye av papirarbeidet ved Debios inspeksjonsbesøk kan droppes. Da kan vi bruke mindre tid på inspeksjonsdelen av besøket, og vi får frigjort tid til informasjon og veiledning om regelspørsmål, sier Bjørn-Larsen. Bedre samordning er også aktuelt på andre områder. - Noe av det vi får flest negative tilbakemeldinger på er innhentingen av areal- og planteopplysninger hos de som søker produksjonstillegg og dermed allerede rapporterer disse opplysningene til Statens landbruksforvaltning. En bedre samordning her vil være en stor forenkling, men vi har en vei å gå før dette kan bli en realitet, sier Bjørn-Larsen i Debio. Oppretter pilotfylker Prosjektets overordnede mål er at flere skal lykkes med en omlegging til økologisk produksjon, og ikke falle fra tidlig i omleggingsperioden. For å få et bedre bilde av hvor skoen trykker, og ikke minst for å få gode innspill til forbedringer, er det utpekt to pilotfylker for prosjektet. I Buskerud og Nord- Trøndelag blir det nedsatt grupper på bønder som gjennom to samlinger skal komme med innspill og forslag til forbedringer. - Dette ser vi på som meget verdifullt i forhold til hva prosjektet ender opp med av endringer. Vi ser fram til å møte gruppene på første samling som blir i slutten av juli, sier Bjørn-Larsen. Inngår i handlingsplanen Utviklingsprosjektet inngår i den nye handlingsplanen for økologisk matproduksjon som landbruks- og matminister Lars Peder Brekk presenterte i januar i år. Planen setter som mål at 15 prosent av jordbruksproduksjonen og matforbruket i Norge skal være økologisk innen år Bruk av Debio-øremerker ved levering av dyr De fleste slakterier krever at du bruker Debio-merker ved levering av økologiske dyr. Merkene må settes i øret til dyret rett før det leveres, og det er ikke tillatt å feste de i eksisterende merker. Dette er for å sikre at merket følger dyret helt fram til slakteriet sin registrering. Vi arbeider med en forenkling av dette systemet i sammenheng med krav om elektroniske øremerker, men vi har foreløpig ikke funnet et system som kan godkjennes. 10 Debio-meldinger

11 Ensileringsmidler Her er aktuelle ensileringsmidler i I veileder B er det oppført fôrvarer, enzymer, bakterier og organiske syrer som kan brukes til ensilering (liste 3, del D). Disse kan brukes uten spesiell tillatelse. Kjemiske ensileringsmidler kan kun brukes hvis det er avklart i driftsbeskrivelsen. Under ser du aktuelle ensileringsmidler for 2009, hentet fra Debios liste over tillatte konvensjonelle driftsmidler. 1. Bakterie-, sopp- og enzymbaserte fôrkonserveringsmidler: Animal Biosa Ensilering (økologisk) EM-silage Josilac Kofasil Lac Sil-All 4x4 2. Kjemisk fremstilte fôrkonserveringsmidler: Av rene syrer er sorbinsyre, maursyre, eddiksyre, melkesyre, propionsyre og sitronsyre tillatt. Maursyre, eddiksyre, melkesyre og propionsyre er imidlertid kun tillatt når forholdene krever det. Ensil 1 Na Ensil 1 Na Pluss GrasAAT Eco GrasAAT N-Lacto, uten glyserol Maursyre 85 % 3. Andre tillatte ensileringsmidler og hjelpestoffer brukt ved ensilering: Havsalt Ubehandlet stensalt Myse Melasse Sukker Sukkerroesnitter/saft Kornmel Listen over tillatte konvensjonelle driftsmidler er tilgjengelig på Debios hjemmesider og blir jevnlig oppdatert (www.debio.no). Økologisk på menyen Langt flere restauranter og spisesteder serverer nå økologisk mat. Antall hoteller og restauranter som er godkjent for å servere økologisk mat, har økt fra 33 i 2007 til 118 i fjor. Utviklingen går raskt. For to år siden var bare 14 serveringssteder godkjent, sier Gjermund Stormoen i Debio. Hotellkjedene Choice og Scandic er lokomotiver i den grønne utviklingen, mener Debio-sjefen. I fjor ble alle Choice-hoteller godkjent for servering av økologisk mat og fikk mye oppmerksomhet på grunn av det. Økologisk mat brukes nå i konkurransen om gjestene. Det øker etterspørselen og forts. s. 12 FOREDLING, IMPORT OG OMSETNING Debio-meldinger

12 ter på menyen eller bruker mye økologiske råvarer i maten. Det er ingen krav om at de kun må servere økologisk mat, men de må være veldig tydelige på hva som er økologisk og hva som ikke er det. Informasjon om hva slags økologisk mat som tilbys, kan være en utfordring for serveringsstedene. Informasjonen skal være nøyaktig, slik at gjestene alltid vet hva de får. Tilgangen på økologiske varer varierer, og det kan derfor være nødvendig å endre på merkingen relativt ofte, sier Gjermund Stormoen i Debio. bidrar til å få opp både produksjon og omsetning, sier han. Direkte møte Debio har et jevnt tilsig av nye restauranter og kantiner som ønsker godkjenning for å servere økologisk mat. Vi besøker alle, det direkte møtet mellom serveringsstedene og inspektørene er viktig. Da får de veiledning og avklaring på hva de skal gjøre for å holde seg innenfor regelverket, sier Stormoen. Av de 118 spisestedene som nå kan markedsføre seg med øko-ø en, er de fleste hoteller og restauranter. De færreste er helt økologiske, men har enkelte økologiske ret- Over hele landet Økologiske restauranter og spisesteder finnes i alle landets fylker, men antallet varierer. Flest er det i Rogaland med 15 spisesteder, til tross for at fylket er på jumboplass når det gjelder produksjon av økologisk mat. Oslo har 14 økologiske spisesteder og Sør-Trøndelag 13. Tilbudet ellers i landet ser slik ut: Hordaland har 11 spisesteder med økologisk mat, Akershus 10, Oppland og Møre og Romsdal 7, Buskerud 6, Troms 5, Vestfold, Telemark, Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag og Nordland 4, Østfold og Vest-Agder 3, Hedmark 2 og Aust-Agder og Finnmark Debio-meldinger

13 Oppdaterer økologiforskriften Mattilsynet gjør endringer i listen over tillatte tilsetningsstoffer og prosesshjelpemidler, og rydder i reglene for import av varer fra tredjeland. Mattilsynet fastsatte 19. mars 2009 forskrift om endring i forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler. Endringen oppdaterer listen over tillatte tilsetningsstoffer og prosesshjelpemidler for bruk i økologiske næringsmidler, og rydder opp i reglene for import av økologiske varer fra tredjestater. Endringer i listene over tilsetningsstoffer og prosesshjelpemidler: Kommisjonen skal innen 31. desember 2010 revurdere om muligheten til å bruke nitrat og nitritt til animalske produkter skal opphøre. Bruken av svoveldioksid og kaliummetabisulfit til produksjon av fruktvin skal også revurderes av Kommisjonen innen 31. desember Saltsyre (HCl) er tillatt brukt for å justere ph i saltlaken for produksjon av enkelte harde, nederlandske oster. Bruken av saltsyre skal revurderes innen 31.desember Melkesyre og sitronsyre er tillatt å bruke i saltlake til ost generelt for å justere phverdien. Annatto, bixin, norbixin (E 160b) er tillatt å bruke til alle cheddaroster (tidligere kun til Scottish cheddar) Natriumkarbonat (E 500) er tillatt å bruke for framstilling av surmelksost til justering av ph for å skape passende vekstforhold for modningskulturer. For å framstille økologisk gelatin er en rekke prosesshjelpemidler blitt tillatt å bruke. Talkum, bentonitt og kaolin er tillatt som prosesshjelpemiddel, og det er nå tilføyd krav til renhetskriterier for disse stoffene. Import I løpet av årene er det gjort en del endringer i forordningene som vedrører import av økologiske produkter fra tredjeland. Det er nå foretatt en opprydning og sammenfatning av endringene i en ny forordning, 345/2008. Dette medfører ingen tekniske endringer. Det er videre gjort en oppdatering av kontrollorgan, samt fornyet godkjenningen for Argentina, Australia, Israel og Sveits. Debio-meldinger

14 Kontroll av økologisk merking Bedrifter som tar i mot økologiske produkter må være nøye med at merkingen kontrolleres. Ved mottak av økologiske produkter er det viktig at merkingen kontrolleres. Alle økologiske produkter skal være merket med godkjent kontrollinstans, og det er mottaker av produktet som er ansvarlig for å kontrollere og dokumentere dette. Denne merkingen er garantien for at produktet er økologisk. Debio har utarbeidet et infoskriv til hjelp for alle som mottar økologiske produkter. Dette kan være nyttig å ha tilgjengelig ved mottak og kontroll av økologiske varer og i forbindelse med opplæring. Infoskrivet inneholder også eksempler på godkjente kontrollinstanser og merker innen EU/EØS. Du kan laste det ned fra hjemmesidene våre (www.debio.no) under Bedrifter > Kundedokumenter. Der ligger også den fullstendige listen over godkjente kontrollinstanser i EU/EØS. Anerkjenner Debios regelverk Debios private standard skal gjelde frem til akvakultur blir en del av det offentligrettslige økoregelverket. HAVBRUK Fisk som sertifiseres etter Debios regler for økologisk akvakultur vil fortsatt kunne markedsføres som økologiske i EU/EØS-området. Fiskeri- og kystdepartementet har vedtatt å anerkjenne Debios regler for økologisk akvakultur. Dette gjør at norsk økofisk fortsatt kan eksporteres til Europa og merkes med EUs økologimerke. Overgangsordning Det er innføringen av den nye økologiforordningen i EU som har gjort dette vedtaket fra Fiskeri- og kystdepartementet nødvendig. Innen EU trådde denne forordningen i kraft 1. januar Forordningen omfatter også økologisk akvakultur, men detaljregelverket er ennå ikke på plass. Frem til dette kommer skal nasjonale regler, eller private standarder anerkjent av myndighetene, kunne brukes. Norge har ikke nasjonale regler for økologisk akvakultur, men Debio sertifiserer etter privatrettslige regler. Vedtaket fra Fiskeri- og kystdepartementet gjør derfor at akvakulturprodukter som er sertifisert etter Debios regler fortsatt kan markedsføres og merkes som økologiske innen hele EU/EØS-området. I Norge vil offentligrettslige regler for økologisk akvakultur først bli gjeldende når EUs detaljregler er på plass og den nye økologiforordningen er implementert i norsk rett. Dette er forventet å skje i løpet av Debio-meldinger

15 Miljømerking av villfisk Både bestand og fangstmetode blir vurdert i Debios nye ordning for miljømerking av villfanget fisk og skalldyr. Debio arbeider for bærekraftig produksjon av mat, enten den kommer fra jorda eller havet. For at fisk skal få miljømerke må den ikke være truet av overfiske eller være fanget med miljøskadelige metoder, sier daglig leder Gjermund Stormoen i Debio. Tre krav Debio merker fisken etter samme regler som brukes i Sverige og som bygger på anbefalingene fra det internasjonale havforskningsrådet. Det viktigste kravet er at fisket er bærekraftig. Miljømerket fisk kommer fra livskraftige bestander som tåler langvarig fiske. Kjøper du en Debio-merket torsk, kan du være sikker på at den er fanget i et område der bestanden er stor nok til å vokse og fortsette å leve der, sier Gjermund Stormoen i Debio. Miljømerkingen omfatter hele kjeden fra fiskebåten til mottak, og garanterer at fisket skjer skånsomt. Det settes krav til redskapen slik at det ikke kommer med fisk av feil størrelse og bifangst av andre sorter enn hovedfangsten. Fiskemetodene skal ikke ødelegge bunn eller korallrev. Fiskebåtene som er med i ordningen må kunne dokumentere hvor de har fanget fisken. I tillegg stilles det strenge krav til hva slag drivstoff, smøreoljer og bunnmaling som båtene får bruke. Miljøbelastningen skal være så liten som mulig, sier Stormoen. Eget merke Merkingen av villfisk og skalldyr kommer i tillegg til Debios godkjenningsordning for økologisk fisk. Økologisk fisk er kontrollert fra eggstadiet til slakt, det vil si at man vet hvor den har svømt, hva den har spist og hvordan den er fanget og slaktet. Derfor er villfisk per defi- forts. s. 12 Debio-meldinger

16 nisjon ikke økologisk og trenger en egen miljømerking, sier Stormoen. Produsenter med denne godkjenningen kan derfor bruke det nye Debiomerket kontroll i markedsføringen av sine produkter. Dette er et nytt merke som skal fremme bærekraftige produksjoner på områder hvor det ikke finnes et økologiregelverk. Miljøsertifisert fiske er det første området hvor dette merket tas i bruk. Dette er Debiomerket kontroll Slik blir fisket Debio-godkjent Flere fiskebåtredere og fiskeprodusenter har allerede meldt interesse for Debios nye kontroll- og merkeordning. Regelverk, søknadsskjema, prisoversikt og mer informasjon er lagt ut på Debios hjemmesider (Bedrifter > Veiledere og regelverk > Miljøsertifisert fiske). Internasjonalt arbeid i Debio UTVIKLING Debio arbeider i Sør-Afrika og andre land for å utvikle sertifiseringsordninger for økoprodusenter. Debio har i flere år hatt et samarbeid med den sørafrikanske sertifiseringsinstansen BDOCA. Dette samarbeidet gir sørafrikanske økoprodusenter mulighet til en EU-sertifisering gjennom Debio. Inspeksjonene utføres av lokale sørafrikanske inspektører. Prosjektet har så langt vært økonomisk støttet av Fredskorpset og Norad, men fra 2010 står prosjektet på egne bein. Kompetansen som Debio har opparbeidet seg her er også videreført til annet internasjonalt arbeid. Debio har gått inn i et samarbeid med Økopomorka om mulig sertifisering i Russland. Våren 2009 var vi også inne som konsulenthjelp for Normisjon i deres landbruksprosjekt i Aserbajdsjan for å vurdere hvilke muligheter de har for å legge om til økologisk produksjon. - Arbeidet internasjonalt har et begrenset omfang, men det har gitt oss mye lærdom og erfaring som vi har kunnet dra nytte av på flere områder, sier Harald Bjørn-Larsen, leder for utviklingsavdelingen i Debio. - I tillegg skal vi ikke glemme at gjennom våre internasjonale prosjekter har vi kunnet hjelpe både økobønder og sertifiseringsinstanser i andre land til å oppnå en økologisk sertifisert produksjon, sier han. 16 Debio-meldinger

17 Standard for økologisk kosmetikk Debio vurderer felleseuropeisk standard for sertifisering av økologisk kosmetikk. Debio ønsker en samordning med internasjonale krav når vi skal begynne med sertifisering av økologisk kosmetikk. En felleseuropeisk standard har lenge latt vente på seg, men initiativet Cosmos er nå i sluttfasen av arbeidet med en slik standard. Detaljene forventes å være klare i løpet av sommeren, og Debio vil da vurdere å legge denne standarden til grunn for sertifisering av økologiske kosmetikkprodukter i Norge. Kan komme i gang til høsten En felleseuropeisk standard vil blant annet gjøre det mulig å godkjenne utenlandske produkter for markedsføring med Debios Ø-merke i Norge. Dersom Debio velger å gå for Cosmos, håper vi på at godkjenningsprosessene for økologisk kosmetikk kan komme i gang til høsten. Cosmos sine hjemmesider: Spydspiss for en bærekraftig utvikling Debio er tiltenkt en sentral rolle i arbeidet med å nå målene i regjeringens handlingsplan for økologisk produksjon. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk la i januar frem regjeringens handlingsplan for økologisk matproduksjon. Planen, som har fått tittelen Økonomisk, agronomisk økologisk!, skal bidra til å nå målet om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk innen Veiledning og kompetanse Etterspørselen etter økologisk mat er per i dag langt større enn tilbudet, og en kraftig vekst i økologisk produksjon er derfor nødvendig for å nå målet om 15 prosent. Et viktig grep i denne sammenhengen er å dreie bruken av midler bort fra markedssiden og over til styrking av kompetanse på produsentsiden. Et samarbeidsprosjekt mellom KSL Matmerk, Norsk Landbruksforts. s. 18 ORGANISASJON Debio-meldinger

18 Fra venstre: Anne-Kristine Rossebø, Lars Peder Brekk og Gjermund Stormoen rådgivning og Debio er blant tiltakene som skal bidra til dette. - Vi er allerede i gang med samarbeidsprosjektet Økobonden skal lykkes, og har store forventninger til at dette skal gjøre overgangen til økologisk drift lettere for norske bønder. Bedre forhåndskunnskap om hva økologisk drift innebærer skal bidra til at flere lykkes med omleggingen, sier daglig leder i Debio, Gjermund Stormoen. Spydspissrolle Miljø- og klimahensyn løftes frem som de viktigste begrunnelsene for satsingen, og i den forbindelse trekker handlingsplanen frem den spydspissrollen økologisk landbruk har. Ny kunnskap og nye metoder bidrar til å gjøre hele det norske landbruk mer miljøvennlig og bærekraftig. Landbruks- og matministeren ønsker samtidig å bygge videre på den kompetansen Debio har innen sertifisering og kontroll av landbruket, og peker på at Debio kan bli aktuell for andre kontrollordninger innenfor både økologisk og konvensjonelt landbruk. Aktiv regelverkspolitikk Myndighetene ønsker å føre en mer aktiv regelverkspolitikk i tiden fremover, og har opprettet et regelverksutvalg med representanter fra relevante næringer. Økologiregelverket er det samme i hele EU/EØS-området, og det er i enkelte tilfeller en utfordring å tilpasse dette til norske forhold. Regelverksutvalget skal jobbe inn mot EU/EØS, og hensikten er å oppnå større forutsigbarhet i regelverksutviklingen. Økologi i flere produktgrupper Målet om 15 prosent gjelder først og fremst økologisk mat, men handlingsplanen ser dette i sammenheng med økologi innenfor andre produktgrupper. Her trekker man frem den jobben Debio har gjort i forhold til utvikling av private regelverk innen kosmetikk og skogbruk, og peker på at dette bør være et definert ansvarsområde for Debio også i fremtiden. Ola Cato Lie ny styreleder i Debio 2009-årsmøtet markerte et skille for Debio. Ola Cato Lie ble valgt til ny styreleder, og Liv Anine Imset gikk av etter ni år som styreleder og totalt 17 år i Debios styre. - Jeg setter veldig stor pris på at Debio har valgt meg til styreleder gjennom ni år, og er ydmyk og ikke så lite stolt av at jeg har fått være med å utvikle organisasjonen til det den er i dag, sier Imset. Imset har vært med siden 1992, og sett Debio utvikle seg i takt med økologien. - Fra å være nærmest et enkeltmannsforetak i 1992 har Debio utviklet seg til en stor og allsidig virksomhet med en sterk posisjon. I samme periode har økologien forvandlet seg fra en bevegelse i opposisjon til tradisjonell landbruksdrift, til å bli den politisk korrekte driftsformen 18 Debio-meldinger

19 og en spydspiss for landbruket, sier Imset. - Store muligheter og utfordringer Årsmøtet fulgte valgnemndas innstilling og valgte Ola Cato Lie til ny styreleder i Debio. Lie har sittet som nestleder de siste fire årene, og ble opprinnelig valgt inn på bakgrunn av sitt engasjement i organisasjonen Oikos. Den 53 år gamle bonden fra Våler i Solør har lang erfaring med styrearbeid, og sitter blant annet også som styreleder i organisasjonen 4H. tankegang, blant annet gjennom å utvikle økologibegrepet innenfor stadig nye områder, sier Lie. Ola Cato Lie - Vervet gir styringsmuligheter og handlingsrom til å skape resultater, og personlig er det en fantastisk mulighet til egenutvikling, sier han om sin nye rolle i Debio. Lie peker på at den stadige veksten i produksjon og forbruk av økologiske varer både gir store muligheter og utfordringer for Debio i fremtiden. - Det ligger en spennende utfordring i å skulle fremme økologisk og bærekraftig Nye styremedlemmer Jorun Vormeland Dalen og Geir Henning Hansen gikk ut av styret under mandagens årsmøte, og tre nye personer ble valgt inn. Jakob Bjerkem er bonde og kommer inn som representant for Oikos. Kjersti Sørby er merkevaresjef for Økologiske Norgården, og skal representere Nortura. Marianne Leisner representerer Fremtiden i våre hender, og arbeider med permakultur i Gaia Tjøme og med Grønn Omsorg for psykiatrien i Tjøme Kommune. Debios styre i 2009 Styreleder Ola Cato Lie Valgt på fritt grunnlag Medlem, kategori A Åse Ingebjørg Homme Norges Bondelag Medlem, kategori A Jakob Bjerkem Oikos Medlem, kategori B Thor Risinggård Helioskjeden AS Medlem, kategori B Kjersti Sørby Nortura BA Medlem, kategori C Marianne Leisner Framtiden i våre hender Medlem, kategori C Torill Malmstrøm Norges Kvinne- og Familieforbund Ansattes representant Kristian Ormset Debio Debio-meldinger

20 B Returadresse: Debio, 1940 Bjørkelangen Postadresse: Debio, 1940 Bjørkelangen Telefon ( ): (+47) Faks: (+47) E-post: Verdensveven: Redaksjon: Magne Rasmussen Layout og trykk: Grafisk Verksted, 1930 Aurskog 241 MILJØMERKET Trykksak 700 Daglig leder har ordet: Debio mot 2017 På Debios årsmøte 30. mars i år ble en fornyet strategiplan vedtatt. I denne planen er Debios verdier og visjoner tydeliggjort. Endringene i strategiplanen kommer best til uttrykk gjennom Debios justerte forretningsidé: Gjennom sertifiserings- og merkeordninger arbeider Debio for et mer bærekraftig samfunn. Dette indikerer en ny tid for Debio. Vi skifter fokus fra å være en organisasjon kun for økologi til å bli et sertifiseringsselskap med vekt på økt bærekraft. Utgangspunktet skal være landbruk og mat, men andre produksjonsområder kan også sertifiseres av Debio. Forutsetningen for dette er at innholdet av økologisk råvare er høyt nok, eller at produksjonen er i samsvar med internasjonale regelverk som forsvarer bruken av begrepene økologisk eller mer bærekraftig. Debio er akkreditert av Norsk akkreditering som sertifiseringsorgan innenfor økologiforskriften, og har lang erfaring som sertifiseringsorgan innenfor landbruks- og matproduksjon. At Debio er et sertifiseringsorgan er derfor ikke noe nytt, men at vi nå åpner for sertifiseringsoppdrag i videre forstand er nytt. Debios forankring og gode fagkunnskap innenfor økologi vil bli videreført. Denne fagkunnskapen gir også god basis i å arbeide med andre miljømessige problemstillinger, og er overførbar til annet sertifiseringsarbeid. Debio har allerede en avtale med KSL-Matmerk om å gjennomføre KSL-revisjoner, og vi har også en samarbeidsavtale med svenske KRAV når det gjelder fiske. Nå kan denne typen oppdrag bli ytterligere utvidet. Gjermund Stormoen

KONTROLL, KUNNSKAP OG KVALITET

KONTROLL, KUNNSKAP OG KVALITET KONTROLL, KUNNSKAP OG KVALITET www.debio.no Debio sertifiserer økologisk og bærekraftig produksjon i Norge. Vi er bindeleddet mellom produsent og forbruker, og sikrer at varer merket med et av våre merker

Detaljer

Foredrag av Petter Stanghov. Rygge 24.mars 2010

Foredrag av Petter Stanghov. Rygge 24.mars 2010 Foredrag av Petter Stanghov Rygge 24.mars 2010 Organisasjonen Debio Sertifiserer for et mer bærekraftig samfunn DEBIO SITT Ø - MERKE Alle økologiske matvarer som produseres i Norge har en godkjenning fra

Detaljer

08 STATISTIKK. virksomheter arealer produkter

08 STATISTIKK. virksomheter arealer produkter 0 STATISTIKK virksomheter arealer produkter Statistikk 00 Innhold Debios kontrollordning.............................................. Kontroll og sertifisering.... Nye tilknytninger..................................................

Detaljer

Velg dokument i innholdsfortegnelsen

Velg dokument i innholdsfortegnelsen Tilknytning til kontrollordning Økologisk foredling, import og omsetning Velg dokument i innholdsfortegnelsen Til interesserte bedrifter.............................2 Fremgangsmåte for Debio-godkjenning................3

Detaljer

Velg dokument i innholdsfortegnelsen

Velg dokument i innholdsfortegnelsen Tilknytning til kontrollordning Økologisk skogbruk Velg dokument i innholdsfortegnelsen Til interesserte produsenter...2 Fremgangsmåte for Debio-godkjenning................3 Kontrollgebyr...4 Skjema som

Detaljer

1 INGEN HEMMELIGHETER

1 INGEN HEMMELIGHETER INGEN HEMMELIGHETER 1 2 3 PRODUKTER Økologisk produkter med Ø-merket er basert på naturens kretsløp. Frukt og grønt får tid til å vokse og utvikle naturlig smak og næringsinnhold, uten syntetiske sprøytemidler

Detaljer

10 STATISTIKK. økologisk produksjon private standarder

10 STATISTIKK. økologisk produksjon private standarder 10 STATISTIKK økologisk produksjon private standarder STATISTIKK 2010 Alle opplysninger om areal er oppgitt i dekar. Begrepet 'karens' brukes om landbruksdrift som er under omlegging fra konvensjonell

Detaljer

AVTALE OM SERTIFISERING - ØKOLOGI

AVTALE OM SERTIFISERING - ØKOLOGI AVTALE OM SERTIFISERING - ØKOLOGI Tiltak og dokumentasjon fra bedriften skal til enhver tid være i samsvar med denne avtalen og med kravene i forskrift 4.oktober 2005 nr. 1103 om økologisk produksjon og

Detaljer

Krav til beskrivelse av drifta

Krav til beskrivelse av drifta Krav til beskrivelse av drifta Ifølge økologireglene skal det som grunnlag for godkjenning utarbeides en beskrivelse av drifta. Det er virksomheten som er ansvarlig for å utarbeide en slik beskrivelse.

Detaljer

ØKOLOGISERTIFISERING. Regler for

ØKOLOGISERTIFISERING. Regler for ØKOLOGISERTIFISERING Regler for økologisk KOSMETIKK Gjeldende fra 01.03.2012 Generelt 1. Regler for økologisk kosmetikk Regler Regelverkets formål er å sikre troverdigheten ved markedsføring av økologisk

Detaljer

AVTALE OM SERTIFISERING - ØKOLOGI

AVTALE OM SERTIFISERING - ØKOLOGI AVTALE OM SERTIFISERING - ØKOLOGI Tiltak og dokumentasjon fra bedriften skal til enhver tid være i samsvar med denne avtalen og med kravene i forskrift 4.oktober 2005 nr. 1103 om økologisk produksjon og

Detaljer

Sammenslåing av avklarings- og oppfølgingstiltak overgangsregler og gjennomføringsplan

Sammenslåing av avklarings- og oppfølgingstiltak overgangsregler og gjennomføringsplan ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/TJENESTEAVDELINGEN Attføringsbedriftene i NHO ASVL VIRKE Deres ref.: Vår ref. 14/1820/008/ - 11. februar 2015 Saksbehandler: Nina Strømmen Sammenslåing av avklarings- og

Detaljer

Velg dokument i innholdsfortegnelsen

Velg dokument i innholdsfortegnelsen Tilknytning til kontrollordning Økologisk landbruk Velg dokument i innholdsfortegnelsen Til interesserte produsenter..........................2 Fremgangsmåte for Debio-godkjenning................3 Kontrollgebyr......................................4

Detaljer

Siste nytt fra Mattilsynet om økologiregelverket

Siste nytt fra Mattilsynet om økologiregelverket Siste nytt fra Mattilsynet om økologiregelverket Mattilsynet Kontaktmøte for region Øst 6.12.11 Monica Stubberud Rådgiver, Seksjon planter, økologi og GM Status for nytt økologiregelverk Høringsfrist økologiregelverket

Detaljer

AVTALE OM SERTIFISERING - ØKOLOGI

AVTALE OM SERTIFISERING - ØKOLOGI AVTALE OM SERTIFISERING - ØKOLOGI Tiltak og dokumentasjon fra bedriften skal til enhver tid være i samsvar med denne avtalen og med kravene i forskrift 4. oktober 2005 nr. 1103 om produksjon og merking

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler

Forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler Forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 4.oktober 2005 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Forskrift om forbud mot bruk av animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr.

Forskrift om forbud mot bruk av animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr. Forskrift om forbud mot bruk av animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr. Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet 29.mars 2007 i medhold av lov 19. desember 2003

Detaljer

For ytterligere informasjon med hensyn til merkebruk, kontakt Debio: Telefon: +47 63 86 26 50 E-post: kontor@debio.no www.debio.no

For ytterligere informasjon med hensyn til merkebruk, kontakt Debio: Telefon: +47 63 86 26 50 E-post: kontor@debio.no www.debio.no VEILEDER FOR Debiomerke ØKOLOGI For ytterligere informasjon med hensyn til merkebruk, kontakt Debio: Telefon: +47 63 86 26 50 E-post: kontor@debio.no www.debio.no 1 Debiomerke ØKOLOGI Debio kontrollerer

Detaljer

KRAVSETT FOR MERKEORDNINGEN SPESIALITET

KRAVSETT FOR MERKEORDNINGEN SPESIALITET Versjon 06.06.2016 KRAVSETT FOR MERKEORDNINGEN SPESIALITET Spesialitet skal bidra til verdiskaping og mangfold i norsk matproduksjon gjennom å fremheve nye og etablerte produkter med spesielle kvalitetsegenskaper.

Detaljer

KAPITTELTITTEL ÅRSMELDING

KAPITTELTITTEL ÅRSMELDING KAPITTELTITTEL 12 ÅRSMELDING MILJØMERKET 241 Trykkeri 379 Svanemerket trykksak fra 07 MEDIA. Papiret i denne trykksaken er 100% resirkulert og sertifisert i henhold til FSC. Debio er miljøfyrtårnsertifisert.

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

November 2011 - October 2013. Tema: Økologisk mat

November 2011 - October 2013. Tema: Økologisk mat November 2011 - October 2013 Tema: Økologisk mat Hva er økologisk mat Prinsippene for økologisk landbruk HELSE-prinsippet Økologisk landbruk skal opprettholde og fremme helsa til jord, planter, dyr, mennesker

Detaljer

Veileder om produksjon av fôr og fôring av dyr med hensyn til forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier

Veileder om produksjon av fôr og fôring av dyr med hensyn til forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier Veileder om produksjon av fôr og fôring av dyr med hensyn til forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) Revidert 8. mai 2014 1.0 Innledning Forordning (EF)

Detaljer

Om tabellene. April 2014

Om tabellene. April 2014 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

et aktivitets- og kommunikasjonskonsept på senteret

et aktivitets- og kommunikasjonskonsept på senteret et aktivitets- og kommunikasjonskonsept på senteret GODT VALG-KONSEPTET - en posisjonering for fremtiden Mål: Visjon: Budskap: Å vri kjøpsatferd i en mer miljøriktig og rettferdig retning Bli en ledende

Detaljer

ØKOLOGISERTIFISERING. Regler for økologisk vin

ØKOLOGISERTIFISERING. Regler for økologisk vin ØKOLOGISERTIFISERING Regler for økologisk vin Gjeldende fra 01.03.2012 Generelt 1. Regler for økologisk vin Regler Regelverkets formål er å sikre troverdigheten ved markedsføring av økologisk vin. Økologisk

Detaljer

VEILEDER A. produksjon, foredling, lagring, import og omsetning av økologiske landbruksprodukter, næringsmidler og fôrvarer. Felles veileder for

VEILEDER A. produksjon, foredling, lagring, import og omsetning av økologiske landbruksprodukter, næringsmidler og fôrvarer. Felles veileder for Veileder til forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler, av 4. oktober 2005 nr. 1103 VEILEDER A Felles veileder for produksjon, foredling, lagring, import

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig.

Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig. Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig. Lønnsomt Konkret Relevant Enkelt VISJON Miljøfyrtårn skal bli ledende

Detaljer

Kvalitetssystem i landbruket

Kvalitetssystem i landbruket Kvalitetssystem i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdal 22.01.11 Dagrun Aaen KSL Matmerk KSL Matmerk Etablert i 2007 En sammenslåing av KSL-sekretariatet og Stiftelsen Matmerk 17 ansatte Kontor i

Detaljer

Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan

Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan Innhold Jordprøver med koordinater Historisk tilbakeblikk Slik tar du prøvene idag Sist oppdatert April 2013 Side 1 av 12 JORDPRØVER MED KOORDINATER... 3

Detaljer

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014 Netthandelsstatistikk Norge 213 KK-413-8.214 NETTHANDELSSTATISTIKK NORGE 213 2 Introduksjon Distansehandelsbedriftene (nett- og postordrehandelen) i Norge omsatte for 15 milliarder kroner eksklusive merverdiavgift

Detaljer

Mattilsynets arbeid med såvareforskriften i lys av endringer om bevaringsverdige sorter Polhøgdaseminar 28. januar 2009 TEMA

Mattilsynets arbeid med såvareforskriften i lys av endringer om bevaringsverdige sorter Polhøgdaseminar 28. januar 2009 TEMA Mattilsynets arbeid med såvareforskriften i lys av endringer om bevaringsverdige sorter Polhøgdaseminar 28. januar 2009 - Kåre O. Larsen, Mattilsynet Seksjonssjef planter, økologi og GM, TEMA Mattilsynets

Detaljer

DRIFTSBESKRIVELSE FOR DEBIOS KONTROLLORDNING

DRIFTSBESKRIVELSE FOR DEBIOS KONTROLLORDNING Tiltak og dokumentasjon fra bedriften skal til enhver tid være i samsvar med denne driftsbeskrivelsen og med kravene i Debios regler for foredling, import og omsetning, samt eventuelle tilleggsbestemmelser.

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 1 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING... 2 2 PRODUKSJON... 49 3 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING... 54 4 INNTEKTER... 66 5 PRISER... 68 6 LIKESTILLING...

Detaljer

Veileder til forskrift om økologisk produksjon og merking av landbruksprodukter og næringsmidler, av 4. oktober 2005 nr. 1103

Veileder til forskrift om økologisk produksjon og merking av landbruksprodukter og næringsmidler, av 4. oktober 2005 nr. 1103 Veileder til forskrift om økologisk produksjon og merking av landbruksprodukter og næringsmidler, av 4. oktober 2005 nr. 1103 VEILEDER B Utfyllende informasjon om økologisk landbruksproduksjon 26.10.2005

Detaljer

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomi Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk 2008 Bioforsk Økologisk 2008 Redaktør: Grete Lene Serikstad Alle henvendelser kan rettes til: Bioforsk Økologisk

Detaljer

30.11.11. Lene Nilssen

30.11.11. Lene Nilssen 30.11.11 Lene Nilssen Dokumentasjon Mottakskontroll Tillatelse frø Gjødsel Plantevernmiddel Parallellproduksjon planter Fôr Veterinærbehandling, journal Parallellproduksjon husdyr Husdyrrom Innkjøp av

Detaljer

KRAV TIL BRUK VEDLEGG I-III AVTALE

KRAV TIL BRUK VEDLEGG I-III AVTALE Versjon: 01.01.2015 KRAV TIL BRUK VEDLEGG I-III AVTALE Nyt Norge kan brukes som et opprinnelsesmerke på næringsmidler som er produsert i Norge av norske råvarer jf. kravene i dette dokumentet. Merkeordningen

Detaljer

Vedtekter for Debio. Fastsatt 20.4.1999 Sist endret 23.3.2010

Vedtekter for Debio. Fastsatt 20.4.1999 Sist endret 23.3.2010 Vedtekter for Debio Fastsatt 20.4.1999 Sist endret 23.3.2010 1. NAVN Organisasjonens navn er Debio. 1 2. FORMÅL Debios formål er å trygge og fremme økologisk og bærekraftig produksjon, omsetning og forbruk.

Detaljer

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig hva gjør myndighetene for å nå 15 %-målet? Line Meinert Rød Trondheim, 8. januar 2013 Hvorfor økologisk? Miljø: Økologisk produksjon som spydspiss for et mer

Detaljer

Økoplan plan for økologisk jordbruk

Økoplan plan for økologisk jordbruk Økoplan plan for økologisk jordbruk Økoplan del 1 Denne skal driftsansvarlig sende til Debio sammen med vedlegg 5. A, B og C før første revisjonsbesøk Navn og adresse Produsent nr Gnr Bnr Org nr e-post

Detaljer

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nå er vi godt i gang med jubileumsåret, og det har allerede skjedd såpass mye at det er på tide å sende ut et kort nyhetsbrev! Landkreditt SA, eller «Norges Kreditforening

Detaljer

FORSLAG TIL MAKSIMALT ANTALL FISK I EN PRODUKSJONSENHET I SJØ - HØRINGSBREV

FORSLAG TIL MAKSIMALT ANTALL FISK I EN PRODUKSJONSENHET I SJØ - HØRINGSBREV FISKERIDIREKTORATET Fiskeridirektøren Til høringsinstansene Saksbehandler: Vidar Baarøy Telefon: 99104954 Seksjon: Utredningsseksjonen Vår referanse: 10/8554 Deres referanse: Vår dato: 01.07.2010 Deres

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk

Handlingsplan for økologisk landbruk Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.

Detaljer

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten svis 2002 Tannleger årsverk og antall Årsverk, tannleger, Den offentlige tannhelsetjenesten Årsverk, tannleger, privatpraktiserende Årsverk,

Detaljer

Godkjenningsordningen for bedriftshelsetjenester

Godkjenningsordningen for bedriftshelsetjenester Godkjenningsordningen for bedriftshelsetjenester Status og erfaringer ARV-konferanse i Bergen 4. november 2014 Innhold Status/tall Oppfølgingsmøtene innhold og dokumentasjon Erfaringer så langt Krav til

Detaljer

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010 1 Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 21 Fagmøte i hydroteknikk, 16. november 211 Geir Inge Gundersen Seniorrådgiver Statistisk sentralbyrå 1 Hvorfor en ny Landbrukstelling?

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 12 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...201 13 PRODUKSJON...243 14 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING...248 15 INNTEKTER...260 16 PRISER...262 17 LIKESTILLING...264

Detaljer

VEILEDER KSL-STANDARD. 10 - Honning. Versjon 11, oktober 2015 bokmål

VEILEDER KSL-STANDARD. 10 - Honning. Versjon 11, oktober 2015 bokmål KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål VEILEDER 10 - Honning Foto: Eli Åsen KSL-standarden består av både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes ved egenrevisjon. Veiledning til sjekklisten

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015. 15 % i 2020

Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015. 15 % i 2020 ØKOLOGISK SÅ KLART! Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015 15 % i 2020 / HVA ER økologisk landbruk? Økologisk landbruk er et produksjonssystem som opprettholder sunne

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland 1.Innledning Økoløft Hadeland er et ledd i den statlige satsingen Økoløft i Kommuner, et toårig samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet og

Detaljer

TILLEGGSREGLER FOR BIOLOGISK-DYNAMISK DRIFT. Gjelder fra 2004. Tilleggsregler for Biologisk-dynamisk drift

TILLEGGSREGLER FOR BIOLOGISK-DYNAMISK DRIFT. Gjelder fra 2004. Tilleggsregler for Biologisk-dynamisk drift TILLEGGSREGLER FOR BIOLOGISK-DYNAMISK DRIFT Gjelder fra 2004 5. TILLEGGSREGLER FOR BIOLOGISK-DYNAMISK DRIFT 5.1. Biologisk-dynamisk drift / Demeter-godkjenning Generelt Den økologiske driftsretningen biologisk-dynamisk

Detaljer

Reiseliv som del av løsningen for å skape en bærekraftig utvikling

Reiseliv som del av løsningen for å skape en bærekraftig utvikling Reiseliv som del av løsningen for å skape en bærekraftig utvikling Innlegg under Sustainable Destination Norway 2025 - Summit in Balestrand Arrangert av Vestlandsforsking og Høgskulen I Sogn og Fjordane

Detaljer

24.4.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003. av 14. august 2003

24.4.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003. av 14. august 2003 Nr. 23/47 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003 2008/EØS/23/02 av 14. august 2003 om videreføring av unntaket i artikkel 6 nr. 3 bokstav a) i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91 med hensyn til visse arter

Detaljer

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Rapport 4 2008 National Veterinary Institute`s Report Series Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Resultater fra overvåking av slaktekyllingflokker 2007 Merete Hofshagen Veterinærinstituttets

Detaljer

Konjunktur og bransjeanalyse. Konserndirektør Vegard Helland

Konjunktur og bransjeanalyse. Konserndirektør Vegard Helland Konjunktur og bransjeanalyse Konserndirektør Vegard Helland Innhold 1 Kort om konjunkturer 1. Midt-Norge 2 Bedriftslederbarometeret Norge Midt-Norge 3 Et blikk på utvalgte bransjer 1. Landbruk 4. Havbruk

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

Hva er Miljøfyrtårn? Lønnsomt Konkret Relevant Enkelt

Hva er Miljøfyrtårn? Lønnsomt Konkret Relevant Enkelt Sven Collett Hva er Miljøfyrtårn? Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig. Lønnsomt Konkret Relevant Enkelt

Detaljer

Økologisk sykehusmat. Maiken Pollestad Sele oikos.no

Økologisk sykehusmat. Maiken Pollestad Sele oikos.no Økologisk sykehusmat Maiken Pollestad Sele oikos.no Bakgrunn: Delprosjekt under Grønt Sykehus - økologisk mat i helseforetakene Fordi regjeringen har et mål om at 15% av produksjon og forbruk skal være

Detaljer

Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet

Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet Nøkkelhullet 2011 Ny nøkkelhullskampanje uke 10 og 11 Øke kunnskap om merket

Detaljer

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet 396 G. J. Aasgård / Grønn kunnskap 9 (2) Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet Grim Jardar Aasgård / grim.jardar.aasgaard@lfr.no Øko-Gudbrand Forsøksring Innledning Økologisk avlet frø

Detaljer

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV, 26.11.21 Side 1 Hovedmålene til NAV flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad et velfungerende arbeidsmarked rett tjeneste og stønad til rett tid god

Detaljer

Om tabellene. Februar 2016

Om tabellene. Februar 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Om tabellene. Mars 2015

Om tabellene. Mars 2015 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 Lov og forskrift om regulering av svine- og fjørfèproduksjon Slaktedyr: - kylling: 120 000/år - kalkun: 30 000/år - gris: 2 100/år Antall

Detaljer

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning Terningen Arena, Elverum 03.10.2012 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket investeringsvirkemidlene i landbruket Samling for regionstyrerepresentanter i Innovasjon Norge Siri Lothe, Regjeringens plattform Regjeringen vil; føre en fremtidsrettet næringspolitikk som legger til

Detaljer

ENTERPRISE WITHOUT BORDERS (EWB) - MANUAL FOR LÆRER

ENTERPRISE WITHOUT BORDERS (EWB) - MANUAL FOR LÆRER ENTERPRISE WITHOUT BORDERS (EWB) - MANUAL FOR LÆRER Hvordan opprette en profil for skolen og en profil for lærer på EwB-nettsiden: http://www.jaewb.org/ 1. Før ungdomsbedriften oppretter en profil på EwB-nettsiden,

Detaljer

Nord- og Sør-Trøndelag som foregangsfylker på økologisk melk

Nord- og Sør-Trøndelag som foregangsfylker på økologisk melk Nord- og Sør-Trøndelag som foregangsfylker på økologisk melk Areal Det har gjennom flere år vært jobba aktivt med økologisk landbruk i Trøndelagsfylkene, noe som også vises i statistikken over utviklingen

Detaljer

Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013)

Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013) Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013) Finn Martinsen, avd miljø og helse, Helsedirektoratet Årskonferansen om miljø

Detaljer

Dette vedlegget gjelder som et tillegg til driftsbeskrivelsen for økologisk primærproduksjon, Generell del (DB).

Dette vedlegget gjelder som et tillegg til driftsbeskrivelsen for økologisk primærproduksjon, Generell del (DB). Driftsbeskrivelse for økologisk birøkt Navn på virksomhet/produsent: Driftsbeskrivelsen er utarbeidet (dato og årstall): Dette vedlegget gjelder som et tillegg til driftsbeskrivelsen for økologisk primærproduksjon,

Detaljer

Markedsundersøkelse. Kommuner og skolefrukt januar 2012

Markedsundersøkelse. Kommuner og skolefrukt januar 2012 Markedsundersøkelse Kommuner og skolefrukt januar 2012 1 Type stilling på respondentene er: 1 Rådmann 2 Administrativ leder 3 Leder for utdanningsetaten 4 Saksbehandler 5 Innkjøper 6 Annet, spesifiser

Detaljer

Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker. Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet

Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker. Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet Pressevedlegg 10. mai 2007 Utredningen viser at det er mulig å åpne flere butikker

Detaljer

Justert utkast etter høring, forskrift om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforskriften)

Justert utkast etter høring, forskrift om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforskriften) Justert utkast etter høring, forskrift om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av XXXXXXXXXXXX (dato) med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon

Detaljer

ØKOLOGISERTIFISERING. Regler for økologiske gjødsel- og

ØKOLOGISERTIFISERING. Regler for økologiske gjødsel- og ØKOLOGISERTIFISERING Regler for økologiske gjødsel- og jordforbedringsmidler Gjeldende fra 01.03.2012 1. Regler for økologiske gjødsel- og jordforbedringsmidler Generelt Regelverkets formål er å sikre

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1234/2003. av 10. juli 2003

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1234/2003. av 10. juli 2003 1 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1234/2003 av 10. juli 2003 om endring av vedlegg I, IV og XI til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 og forordning (EF) nr. 1326/2001 med hensyn til overførbar

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

Rapport for 2007. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Rapport for 2007. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2007 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport-nr.: 8/2008 14. mars 2008 Rapport: Avdeling: Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Rapport-nr.: Produksjon og omsetning av økologiske

Detaljer

Bedriftsundersøkelse

Bedriftsundersøkelse Bedriftsundersøkelse om AltInn for Brønnøysundregistrene gjennomført av Perduco AS ved Seniorrådgiver/advokat Roy Eskild Banken (tlf. 971 77 557) Byråleder Gyrd Steen (tlf. 901 67 771) NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER

Detaljer

Misjonsforbundet UNGs Lover

Misjonsforbundet UNGs Lover Misjonsforbundet UNGs Lover (Vedtatt på Misjonsforbundet UNGs Landsmøte i Oslo 27.-28. november 2009, med endringer etter LM 2011) 1 ORGANISASJONEN 1.1 Organisasjonens navn er Misjonsforbundet UNG. 1.2

Detaljer

Ny plantevernforskrift Truer den småkulturene? Bærseminar Drammen 10. mars 2015 Kåre Oskar Larsen

Ny plantevernforskrift Truer den småkulturene? Bærseminar Drammen 10. mars 2015 Kåre Oskar Larsen Ny plantevernforskrift Truer den småkulturene? Bærseminar Drammen 10. mars 2015 Kåre Oskar Larsen Plantevernmidler i Norge - godkjenning og bruk EØS avtalen unntak fra direktivet om markedsføring av plantevernmidler

Detaljer

Listetoppundersøkelse 2011

Listetoppundersøkelse 2011 Landbrukets Utredningskontor Listetoppundersøkelse 2011 Hele landet Eivinn Fjellhammer LU RAPPORT 2011 Forord Denne rapporten er skrevet basert på en spørreundersøkelse, rettet til listetopper i kommuneog

Detaljer

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Innledende Den økologiske melkeprodusenten har voksesmerter Rask kvoteøkning Arealgrunnlaget øker ikke i takt med kvoten! Jfr. Spørreundersøkelsen:

Detaljer

Brukernettverksmøte te for ATP 11. april 2005

Brukernettverksmøte te for ATP 11. april 2005 Brukernettverksmøte te for ATP 11. april 2005 Om Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF) Innhold og datautlevering Beate Bartsch Seksjon for bedriftsregister Statistisk sentralbyrå Bedrifts- og foretaksregisteret

Detaljer

Markedsoversikt bussdrift i offentlig regi Pr. 15. september 2014

Markedsoversikt bussdrift i offentlig regi Pr. 15. september 2014 Innledning Vedlagt følger en oppdatert markedsoversikt basert på opplysninger innrapportert fra fylkeskommuner og administrasjonsselskaper i perioden juli-september 2014. Markedsoversikten ble sist kunngjort

Detaljer

Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak. Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver

Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak. Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver Mattilsynets tilsynsveiledere for mindre matbedrifter Oppdrag av 09.07.2003 fra Landbruks-

Detaljer

Rapport for Utdanningsdirektoratet

Rapport for Utdanningsdirektoratet Rapport for Utdanningsdirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per 12.02.08. Gjennomført 11.12.07 08.02.2008. TNS Gallup,12.02.08 Politikk, samfunn, offentlig Innhold Fakta om undersøkelsen...

Detaljer

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Rundskriv Se adresseliste Nr. I-2/2006 Vår ref Dato 200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette en orientering om Stortingets budsjettvedtak

Detaljer

Visjon: BAMA gjør Norge ferskere og sunnere

Visjon: BAMA gjør Norge ferskere og sunnere BAMA i korte trekk BAMA stiftet i 1886 Norsk produksjon siden 1970 BAMA Grønt etablert i 1986 1997 store markedsendringer Ny modell for verdikjedesamarbeid har skapt utvikling 1 Visjon: BAMA gjør Norge

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

Mattilsynet sin rolle og forventninger til kommunene Ingeborg Slettebø Wathne Seniorrådgiver. Stab Regiondirektør, Region sør og vest.

Mattilsynet sin rolle og forventninger til kommunene Ingeborg Slettebø Wathne Seniorrådgiver. Stab Regiondirektør, Region sør og vest. Mattilsynet sin rolle og forventninger til kommunene Ingeborg Slettebø Wathne Seniorrådgiver Stab Regiondirektør, Region sør og vest. Mattilsynet 2015 - ny organisering 01.02.15 Regionalt nivå i det nye

Detaljer