Vi takker for muligheten til å gi innspill til Regjeringens budsjettkonferanse.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vi takker for muligheten til å gi innspill til Regjeringens budsjettkonferanse."

Transkript

1 Statsministerens kontor v/ Statsminister Erna Solberg Postboks 8001 Dep Oslo Oslo, 6. mars 2014 Regjeringens budsjettkonferanse mars 2014 Norsk Teknologi er en landsforening i NHO som organiserer om lag tekniske entreprenørbedrifter. Våre medlemmer leverer produkter og tjenester til private og offentlige kunder, bredt innen tekniske fag og til alle samfunnssektorer. Medlemmene sysselsetter i overkant av ansatte. Våre medlemmer har over løpende lærekontrakter. Vi takker for muligheten til å gi innspill til Regjeringens budsjettkonferanse. Enøk skattefradrag revidert budsjett 2014 Vi ber Regjeringen innføre en skattefradragsordning for enøk i husholdningene i revidert budsjett Enøk-markedet svinger med årstidene og høst- og vintermånedene er de viktigste. Innføring av ordningen før inngangen til enøk-sesongen 2014 vil redusere risikoen for midlertidig svikt i markedet. Nordmenn bruker hvert år over 60 milliarder kroner til vedlikehold og oppgradering av sine boliger. En skattefradragsordning vil vri en større andel av investeringene mot å gjøre norske hjem mer energismarte. Alle som eier egen bolig, også de som er boligeiere gjennom kollektive eier-konstruksjoner, bør få nytte av en skattefradragsordning. De mest sentrale organisasjonene fra boligbyggelag, byggenæringen og miljøbevegelsen har laget et forslag til hvordan en skattefradragsordning kan bygges opp. Vi foreslår å definere enøk som tiltak som reduserer behovet for kjøpt energi og/eller tiltak som reduserer klimagassutslippene i tilknytning til private husholdninger. Definisjonen dekker det vi oppfatter som Stortingsflertallets intensjon med enøk-fradraget. Ordningen bør innrettes slik at skatteyterne får et fradrag i skatten for en gitt andel av enøktiltakets arbeids- og materialkostnader. En liste med forhåndsgodkjente tiltak gjør det enkelt og forutsigbart for husholdningene å se hvilke tiltak som gir skatterabatt. Vi foreslår et skattefradrags-nivå på 27 % og at det settes en maksimal skatterabatt på kr per husholdning pr år. Vi har foreslått små og store enøktiltak hvor de aller fleste vil finne tiltak som passer for sine boliger. For å unngå at tiltaket skal inkludere høye følgekostnader i forhold til energigevinst kan det for enkelte tiltak legges begrensninger på hva som kan trekkes fra. Forslaget ble presentert for klima- og miljøminister Tine Sundtoft 24. februar Organisasjonene som står bak forslaget ber Regjeringen innføre skattefradrag for enøk i revidert budsjett Revisjon av Enovas mandat statsbudsjettet 2015 Regjeringsplattformen er tydelig på at Regjeringen vil føre en offensiv klimapolitikk og forsterke klimaforliket, sikre utfasing av fossil olje, fremme en sak om et ambisiøst og kvantifiserbart nasjonalt mål for energieffektivisering og innføre skattefradrag for enøktiltak i

2 husholdningene. I forbindelse med disse satsingene fremgår det at Enovas rolle skal gjennomgås for å målrette arbeidet bedre. Vi støtter regjeringens tilnærming og tiltak. Innføring av skattefradrag for enøk-tiltak i husholdningene vil erstatte deler av Enovas innsats rettet mot boligsektoren. Skattefradragsordningen kan imidlertid leve i god sameksistens med Enova, som da kan spisse satsingen på ambisiøse forbildeprosjekter, energieffektivisering i private og offentlige yrkesbygg, samt industri. Vi mener det er behov for å gjøre en endring av formålet i Enovas avtale. I gjeldene avtale mellom OED og Enova viser man til Enovas stiftelsesdokument, der det heter at Enova skal fremme en «miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon». Begrepet «miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon» er imidlertid ikke entydig definert, noe som gir grunnlag for ulike tolkninger om hvilke konkrete tiltak Enova skal fremme. Den praktiske fortolkningen i gjeldene avtale er at Enova skal «styrke forsyningssikkerheten og redusere utslippene av klimagasser». Dette er en uheldig tolkning ettersom den gir signaler om at Enova skal stimulere til omlegging bort fra elektrisitetsbruk i Norge. Den finnes få energi-, miljø- og klimamessige argumenter for å stimulere til konvertering bort fra elektrisk energibruk. I perioden har Norge hatt en gjennomsnittlig fornybarandel i elektrisiteten på 100,1 %. Resten av Europa har i perioden en stigende fornybarandel, fra et lavere utgangspunkt. Den norske fornybarandelen og EUs økende fornybarandel er i tråd med EUs langsiktige veikart for realisering av et fremtidig lavutslippssamfunn, der det fremgår at elektrisitetens rolle må styrkes. Elektrisiteten kan produseres fra en rekke null- eller lavutslippsteknologier, den gir ingen miljø og klimakonsekvenser i sluttbruk og den kan erstatte store mengder fossilt energibruk, særlig til oppvarming og transport. I år med normal nedbør og temperatur har Norge et overskudd på fornybar kraft, både i form av effekt og energimengde. Som følge av ordningen med elsertifikater vil Norge trolig øke årlig fornybar kraft-produksjon med om lag 10 % frem mot Med utsikter til begrenset forbruksvekst og økt satsing på energieffektivisering vil dette innebære at forsyningssikkerheten er vel ivaretatt, og bør således ikke lenger være en hovedprioritet for Enova. Enovas formål bør derfor endres mot en omlegging av eksisterende energibruk langs de to følgende dimensjoner: Mer effektiv energibruk Konvertering av fossil energibruk til CO2-nøytrale alternativer Vi vedlegger et notat hvor vi mer i detalj beskriver hvorfor og hvordan Enovas formål bør endres. Vi ber Regjeringen i Statsbudsjettet 2015 gi retning for hvordan Enova skal målrette arbeidet i tiden fremover. Energieffektiviseringsdirektivet og revidert bygningsenergidirektiv Den nasjonale høringsrunden knyttet til EUs energieffektiviseringsdirektiv, som erstatter tidligere energitjenestedirektiv og CHP-direktiv, ble avsluttet 30. januar Vi pekte i vår høringsuttalelse på nødvendigheten av en rask implementering av dette direktivet, som bygger opp under de viktige føringer som fremkommer i Stortingets klimaforlik i juni For å sikre forutsigbarhet i rammebetingelsene for energieffektivisering er det etter vårt syn helt nødvendig at et nasjonalt mål for energieffektivisering i bygg reflekterer direktivets ambisjonsnivå og krav. I Norge vil det mest hensiktsmessige og nærliggende være å bruke et nasjonalt mål som uttrykkes i energibesparelser eller sluttbruk.

3 Vi er bekymret over at den nasjonale implementeringen av EUs reviderte bygningsenergidirektiv tar så lang tid. Direktivet er helt klart EØS-relevant, som også energieffektiviseringsdirektivet er, og begge direktiver vil sterkt bidra til økt fokus på kostnadseffektiv energiforvaltning i bygg. Et hovedproblem knyttet til sen implementering av disse direktivene er manglende forutsigbarhet for markedsaktørene. Næringslivet kommer derfor ofte for sent i gang med å bygge opp nødvendig kompetanse og utvikle nye og innovative løsninger. Dette hemmer viktig næringsutvikling og verdiskaping. I lys av den økte importkonkurransen er dette meget uheldig. Norske aktører svekker med dette sin konkurransekraft sammenlignet med utenlandske aktører. Vi ber Regjeringen raskest mulig implementere energieffektiviseringsdirektivet og revidert bygningsenergidirektiv. Behov for økt satsing på velferdsteknologiske løsninger Det er i dag bred politisk og faglig enighet om behovet for å tenke nytt innen omsorgsfeltet, spesielt med tanke på at antall eldre i Norge øker kraftig de kommende tiårene. For å møte denne demografiske utviklingen kan ny teknologi bidra til å supplere og avlaste den kvalifiserte arbeidskraften innen omsorgsfeltet, som blir en knapp ressurs i årene fremover. Vi tenker da spesielt på velferdsteknologiske løsninger, samt IKT-løsninger som understøtter nye måter å organisere omsorgstjenestene på. Stortingsmeldingen Morgendagens omsorg, Meld. St. 29 ( ), peker på morgendagens omsorgsomgivelser som ett av de sentrale områdene for innovasjon i omsorgstjenesten. Det ligger store mulighetene i å tilrettelegge boligen for alderdommen, slik at flest mulig kan leve trygge og verdige liv i egen bolig, så lenge som mulig. Stortingsmeldingen har som mål at velferdsteknologi skal være en integrert del av omsorgstjenesten innen Det er etablert et Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene i regi av Helsedirektoratet, som en del av Omsorgsplan Rammen for tilskuddsordningen til kommunene var i mill. kroner, og er i mill. kroner. Det pågår i dag en storstilt innovasjonsdugnad i mange kommuner, og næringslivet bidrar aktivt for å utvikle nye løsninger som omsorgssektoren trenger. Man er på sikt avhengig av en større utbredelse og offentlig vilje til å ta i bruk de nye løsningene. Vi registrerer dessverre at det er økende gap mellom sentrale politiske føringer og vedtak, og det som skjer i mange kommuner og innad i næringslivet. Helsedirektoratet foreslår i sin fagrapport om implementering av velferdsteknologi (2012) en nasjonal satsing på velferdsteknologi, med en gjennomsnittlig økonomisk ramme på 120 mill. kroner over åtte år. Vi støtter Helsedirektoratets forslag. Det vil være den mest effektive og rasjonelle måten å sikre en storstilt innsats på området. Mye av teknologien er tilgjengelig, men kommunene og privatpersoner trenger økonomiske virkemidler for å ta den i bruk. Vi ber om at bevilgningene til statsbudsjettet for 2015 økes betraktelig, slik at langt flere kommuner kan da del i den nasjonale satsingen for velferdsteknologi.

4 Ekomsikkerhet og beredskap De siste årene har det norske samfunnet opplevd mange hendelser hvor samfunnets ekomnett har blitt satt på prøve. Alle ekombrukere, også de brukerne som fra juli 2014 får prioritering i mobilnettet, er avhengig av at ekomstasjoner og nett fungerer. Det gjelder også brukere av nødnett og kringkasting. Reiser vi noen kilometer utenfor de store byområdene så er i praksis nettelementer fra flere netteiere samlokalisert for å redusere kostnader og miljøpåvirkning. Det er felles føringsveier, felles fiberkabler, antennemaster og strømforsyning. Det er positivt i normaldriften, men det øker også sårbarheten. Når ekstremvær, branner og andre hendelser oppstår, kreves innsats fra ekomentreprenørene, som med sine ingeniører og montørstyrke rykker ut for å få stasjoner og nett tilbake til normal drift. Selskapene er bemannet for en drift som er optimalisert i henhold til kontrakter med kundene (ekomnetteiere). Konkurransen i dette markedet er meget hard. Når de virkelig store hendelsene oppstår er ikke entreprenørbedriftene dimensjonert med tilstrekkelig bemanning. Innen mange samfunnssektorer er beredskap for samfunnskritiske oppgaver og infrastruktur i større grad et offentlig ansvar. Kommunene har ansvar for en brann- og redningstjeneste som er bemannet for kriser. Statens vegvesen har beredskapsansvar for veinettet og Jernbaneverket for toglinjer og signalsystem. Innen ekomsektoren er ansvaret mer fragmentert. Myndighetenes vilkår i regelverk overfor eiere av ekomnett definerer minstekrav til beredskap. Bevilgningene fra staten til beredskapsformål er svært begrenset. Vi ønsker en debatt om hvordan beredskapen i ekomsektoren ivaretas i dag og hvordan virkemiddelbruken kan utvikles, bl.a. bruk av teknologi, bedre koordinering og regelverk. Vi mener også at staten bør ta et noe økt ansvar for finansiering av kritiske sikkerhets- og beredskapstiltak samfunnet er avhengig av og som er vanskelig å legge på de enkelte ekomnetteiere. I Statsbudsjettet 2014 fikk Post- og teletilsynet (PT) økt sin bevilgning til post 70 telesikkerhet til 50 millioner kroner. Det er et steg i riktig retning. Vi ber nå Regjeringen i Statsbudsjettet 2015 gi et tydelig signal om at ekomsikkerhet og -beredskap skal gis ytterligere prioritet og trappe opp finansieringen av samfunnskritiske sikkerhets- og beredskapsoppgaver til 100 millioner kroner. Tilskuddet til lærlinger må økes for å nå målene i Samfunnskontrakten Våren 2012 inngikk de største arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, Kunnskapsdepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet en Samfunnskontrakt med målsetting om å øke antall læreplasser med 20 prosent i 2015 sammenlignet med Det var også en målsetting å øke antallet voksne lærlinger og øke andelen som fullfører utdanningen med fag- eller svenneprøve. Våre medlemmer melder om økende behov for kvalifisert faglært arbeidskraft, og avhengigheten av utenlandsk arbeidskraft er økende. Det er nå viktig å sikre en god nasjonal rekruttering av arbeidskraft som holder høy kompetanse for å være konkurransedyktig på lengre sikt i et mer globalisert marked. Her spiller lærlingeordningen en særdeles viktig rolle. Indikatorrapporten 2014 viser dessverre at partene ikke ligger an til å nå målene for antall lærekontrakter. Det må derfor et krafttak til i Statsbudsjettet 2015 for å få satsingen på rett vei.

5 Bedriftenes kostnader knyttet til arbeidskraft har økt kraftig de siste årene. Det representerer en betydelig konkurransemessig utfordring for mange bedrifter. I en slik situasjon trenger vi økt samspill mellom næringslivet og myndighetene. Økonomiske incentiver for å få bedriftene til å prioritere inntak av både lærlinger med ungdomsrett og voksenlærlinger, samt å øke etableringen av nye lærebedrifter, må prioriteres. Vi ber derfor Regjeringen i statsbudsjettet for 2015 øke tilskuddet til lærlinger med kr og øke tilskuddet til nye lærebedrifter til kr Et slikt løft i tilskuddssatsene vil bidra til at opplæring i bedrift både blir kostnadsmessig mer i samsvar med kostnadene knyttet til opplæring i offentlig skole og vil gi gode incentiv til å øke antall nye lærekontrakter og nye lærebedrifter i tråd med Samfunns-kontraktens intensjon. Oppfølging av Stortingsmelding 20 på rett vei Vi er godt fornøyd med at Regjeringen nå gjør en gjennomgang av de foreløpige resultatene av innføringen av Kunnskapsløftet. Med det vises også vilje til å foreta de endringene som er nødvendig for å skape en grunnopplæring som gir den enkelte en utdanning som holder høy kvalitet, og som gir elevene kompetansen de trenger for en karriere som fagarbeider, eller for videre studier. Norsk bedrifter har stort behov for kompetente og omstillingsdyktige fagarbeidere. Dagens arbeidsliv preges av rask teknologisk utvikling og endring. Det er en utfordring å utdanne fagarbeidere til dette arbeidslivet. Dagens fagarbeidere må ha en grunnutdanning som gir fleksibilitet slik at de kan møte endringer og raskt tilegne seg ny kompetanse. Samtidig skal det være fagspesialister som kan ivareta spesifikke oppgaver. Vi mener det er viktig å finne den rette balansegangen mellom skole og bedrift, og i dette trekke arbeidslivet tettere på utviklingene i fagområdenes utdanninger. Det er behov for forbedringer av dagens system og vi foreslår en struktur for norsk fagutdanning hvor ansvaret for det enkelte utdanningsprogram må ligge i de faglige rådene som er satt sammen av partene i arbeidslivet og skolerepresentanter. De faglige rådene må, innen avklarte overordnede rammer fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet, ha myndighet til å vedta læreplaner, dokumentasjonskriterier og modeller for gjennomføring av fag- og svenneprøver for egne fag. Vi ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2015 sette i gang et arbeid for å utvikle en modell for fagutdanning der partene i arbeidslivet i langt større grad enn i dag styrer utdanningen gjennom de faglige rådene for hvert utdanningsprogram. Gjennomgående dokumentasjonsordninger i fagutdanningen Våre medlemsbedrifter tilbyr den største andelen av læreplassene i elektrofagene. Våre fag har forskriftfestede kvalifikasjonskrav på fagbrevnivå og det stilles strenge krav til dokumentasjon av kompetanse for å jobbe selvstendig som fagarbeider. Vi vurderer at utdanningene i hovedsak er godt tilpasset bransjens faglige behov. Læreplanene gir mulighet til lokal og individuell tilpasning av undervisning og opplæring. Det er positivt, men betyr også at den enkeltes kompetanse og praksis kan variere. Når fagene er underlagt forskriftsfestede kvalifikasjonskrav kan det også gi utfordringer. Vi har i mange år arbeidet for å få til en bedre dokumentasjonsordning for utdanningen, som synliggjør både faglig bredde og profesjonsområde i den enkeltes teoretiske og praktiske opplæring.

6 Vi ber Regjeringen starte et arbeid med gjennomgående dokumentasjon i fagutdanningen, og utarbeide forslag til nasjonal standard for hva som skal dokumenteres og hvordan. Standarden bør synliggjøre prinsipielle krav og må gi mulighet for å tilpasse dokumentasjonen i de ulike utdanningsprogram i tråd med de rammebetingelser utdanningene er underlagt. --- Vi ser frem til en positiv behandling av våre innspill og ønsker dere en god budsjettkonferanse. Med vennlig hilsen Norsk Teknologi Tore Strandskog Direktør næringspolitikk 2 vedlegg

7 Forslag til Skattefradrag for enøk Oslo, 24. februar 2014 Organisasjonen som står bak

8 Oppsummering av forslag til Skattefradragsordning for enøk-tiltak 24. februar 2014 Nordmenn bruker hvert år over 60 milliarder kroner til vedlikehold og oppgradering av sine boliger. En skattefradragsordning for enøk-tiltak vil vri en større andel av investeringene mot å gjøre norske hjem mer energismarte. Alle som eier egen bolig, også gjennom kollektive eierkonstruksjoner, kan enkelt ta nytte av en skattefradragsordning. Ordningen kan, for eksempel, innrettes slik at skatteyterne får et fradrag i skatten for en gitt andel av enøk-tiltakets arbeids- og materialkostnader. Vi foreslår et skattefradragsnivå på 27 % og at det settes en maksimal skatterabatt på kr pr husholdning pr år. Forhåndsgodkjente tiltak En liste med forhåndsgodkjente tiltak gjør det enkelt for husholdningene å se hvilke tiltak som gir skatterabatt. Det settes et ambisjonsnivå på tiltakene som vil gi betydelige energibesparelser og / eller utslippsreduksjoner, samtidig som de ikke er så krevende at folk flest ikke vil gjennomføre tiltakene. Listen inneholder små og store enøk-tiltak hvor de aller fleste vil finne tiltak som passer for sine boliger. For å unngå at tiltaket skal inkludere høye følgekostnader i forhold til energigevinst kan det for enkelte tiltak legges begrensninger på hva som kan trekkes fra. Sameksistens med Enovas ordninger En skattefradragsordning for enøk-tiltak vil utfylle Enovas ordninger for boligrådgivning og for omfattende oppgradering. Enovas ordninger som gir støtte til enkelttiltak til husholdninger fases ut og erstattes av skattefradragsordningen. Det er for å unngå to nasjonale parallelle ordninger, der Enova-programmet er søknadsbasert mens skattefradragsordningen er rettighetsbasert og enklere tilgjengelig for langt flere. Kontroll og sanksjoner For å unngå misbruk av ordningen føres det kontroll i flere nivåer. Det stilles bl.a. krav til utførende foretak. Ved innrapportering til ligningsmyndighetene bygges det inn kontrollmekanismer. I tillegg vil kan ligningsmyndighetene føre kontroll gjennom stikkprøver, både hos sluttbruker som har fått utført tiltak og foretakskontroll. Det må være kraftige sanksjoner tilgjengelig, slik at de som prøver å jukse med skattefradraget får krav om tilbakebetaling og andre reaksjoner. Det kan også stilles krav om at autorisert revisor årlig skal gjennomgå foretakenes dokumentasjon og påse at reglene er fulgt. Vi som står bak De mest sentrale organisasjonene fra boligbyggelag, byggenæringen og miljøbevegelsen står bak forslaget. Slik kan skattefradragsordningen virke* : Husholdningen orienterer seg i markedet, innhenter evt. rådgivning og tilbud, og bestiller godkjent enøk-tiltak fra et lovlig foretak. Utførende foretak innhenter opplysninger, bl.a. om tiltakskostnad skal fordeles på flere skatteytere i husholdningen. Foretaket har ansvar for å melde inn opplysninger til ligningsmyndighetene. I boligselskap håndteres fordelingen av forretningsfører. Foretaket utfører tiltaket og fakturerer sluttkunden med 27% skatterabatt. Foretaket melder inn krav om restutbetaling (27%) fra ligningsmyndighetene. Innmeldte krav behandles fortløpende og utbetaling foretas innen 10 dager. Ligningsmyndighetene sender ett brev til foretaket når utbetalingen er gjennomført og ett brev til privat(e) skatteyter(e) i husholdningen med opplysninger om preliminær skattereduksjon. Skatteyter bes kontrollere at opplysninger om utførte tiltak og kostnader er korrekt. I den forhåndsutfylte selvangivelsen fremgår også opplysninger om tiltak og skattereduksjon. Dersom alle opplysninger er korrekt, er skattefradraget i orden. *Med "fakturamodell", se notat for beskrivelse.

9 24. februar 2014 Skattefradrag for enøk: Bakgrunn for notatet Hensikt Sentrale organisasjoner i byggenæringen og miljøbevegelsen ønsker med notatet å bidra til rask innføring av en skattefradragsordning for enøk i husholdningene, slik Stortingets vedtok i desember Nordmenn bruker hvert år over 60 milliarder kroner til vedlikehold og oppgradering av sine boliger. En skattefradragsordning vil vri en større andel av investeringene mot å gjøre norske hjem mer energismarte. I notatet presenteres forslag til forhåndsgodkjente enøk-tiltak som bør kvalifisere for skattefradrag. Enøk-markedet svinger med årstidene og høst- og vintermånedene er de viktigste. Når enøk-ordningen presenteres fra myndighetene må forbrukerne samtidig få informasjon om når ordningen kommer, hvilke tiltak som kvalifiserer for skattefradrag og hvordan forbrukeren skal gå frem. En rask og forutsigbar innføring vil redusere risikoen for midlertidig svikt i markedet. Avsendere Følgende organisasjoner står bak notatet (for nærmere beskrivelse, se bak i notatet): Byggenæringens Landsforening (BNL) Norsk Teknologi Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) Bellona Naturvernforbundet Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Bakgrunn I samarbeidserklæringen mellom de fire borgerlige partiene og i regjeringserklæringen fra Høyre og Fremskrittspartiet slås det fast at partiene vil innføre et skattefradrag for enøk-tiltak i hjemmet. I en felles pressemelding før valget 2013 begrunnet partiene ordningen med å gjøre det lettere og mer lønnsomt for hver enkelt å ta miljøvennlige valg i hverdagen. I energi- og miljøkomiteens innstilling om bevilgninger på statsbudsjettet for 2014 (5. des. 2013) fremmet et flertall i komiteen følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen fremme en ordning med skattefradrag for ENØK-tiltak i husholdningene så snart som mulig og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2015». Innstillingen ble behandlet og det nevnte forslaget vedtatt i Stortinget (12. des. 2013). I saksfremstillingen (innstillingen) understreker flertallet viktigheten av at regjeringen arbeider raskt med etablering av ordningen slik at man unngår midlertidig svikt i enøk-markedet i påvente av det varslede skattefradraget. Flertallet mener ordningen med skattefradrag for enøk-tiltak må være enkel å administrere for ligningsmyndighetene og enkel å forholde seg til for skatteyterne. Definisjon av enøk Vi foreslår å definere enøk som tiltak som reduserer behovet for kjøpt energi og/eller tiltak som reduserer klimagassutslippene i tilknytning til private husholdninger. Definisjonen dekker det vi oppfatter som Stortingsflertallets intensjon med enøk-fradraget. 1

10 24. februar 2014 Følgende er inkludert: Enkelt-tiltak som reduserer oppvarmingsbehovet i husholdningene Enkelt-tiltak som reduserer behovet for tilført energi til husholdningene Enkelt-tiltak som faser ut fossil energibruk og kortlivede klimagasser i tilknytning til husholdningene Denne definisjonen avviker fra det som historisk har vært omtalt som enøk, uten at det bør ha noen praktisk betydning. Det viktigste er at hensikten blir møtt med ordningen, nemlig bredt å stimulere private husholdninger til å prioritere energi- og klimatiltak når boligene oppgraderes. Noen enøk-tiltak kan redusere luftvekslingen og slik forringe inneklimaet med risiko for helseplager og bygningsmessige skader (fukt/heksesot). I slike tilfeller kan det i tiltaksbeskrivelsene og veiledermateriellet defineres minstekrav slik at utførende for disse tiltakene påser at tilfredsstillende inneklima blir ivaretatt. Skattefradrag for enøk: Forslag til ordning Målgrupper Vi anbefaler at målgruppe for Skattefradrag for enøk er husholdninger som eier egen privatbolig eller er boligeier gjennom boligselskap (sameier, borettslag, aksje- og andelsselskap). Vi anbefaler at fritidsboliger ikke omfattes av ordningen. Boligselskaper representerer til sammen mer enn 20 % av den samlede boligmassen i Norge, og enøkinvesteringer som foretas gjennom kollektive eierkonstruksjoner ligger godt til rette for å bli inkludert i ordningen på lik linje med eneboligeiere. De administrative systemer som håndterer de skattemessige fordelinger til beboerne i boligselskaper finnes, og det er lang tradisjon for at beboere i boligselskaper likestilles skattemessig med eneboligeiere i Norge. Likningen som springer ut av fellesaktivitetene i slike selskapskonstruksjoner, skjer på den enkelte beboers hånd etter lovmessig fastsatte fordelingsnøkler. Hva kan trekkes fra og hvor mye gis som skatterabatt Vi anbefaler at tiltakets kostnad for arbeider og materialer skal være fradragsberettiget i ordningen. Ved å omfatte både arbeid og materialer møter ordningen best den uttalte energi- og klimapolitiske hensikten. Ved å inkludere arbeider sikres dessuten at arbeidet blir utført av kvalifiserte utførende hos lovlige foretak. På sikt kan det vurderes om enkelte enkle tiltak kan utføres av boligeiere. Ordningen kan, for eksempel, innrettes slik at skatteyterne (i dette tilfellet husholdningene) får et fradrag i skatten for en gitt prosentsats av utgiftene, begrenset til et maksimalt beløp per husholdning pr år. Vi har vurdert at fradraget bør ligge over 25 % for at ordningen skal være utslagsgivende for å gjennomføre et eller flere enøk-tiltak. Ved å sammenligne mot det allerede etablerte fradragsnivået på alminnelig inntekt, foreslår vi et skattefradragsnivå på 27 %. De følgende eksemplene beskriver to typiske enøk-tiltak som kan støttes av ordningen. 2

11 24. februar 2014 Eksempel 1: Utskifting av vinduer i enebolig: Husholdning i enebolig skifter ut 15 stk. eldre vinduer (U-verdi 2,8) med trelags isolerute (U-verdi 1,0). Pris materialer (inkl. mva.): kr ,- Pris arbeid (inkl. mva.): kr ,- Sum: kr ,- Skattefradrag (27%): kr ,- Pris etter skatterabatt: kr ,- Eksempel 2: Utskifting av lysarmaturer i boligblokk: Borettslag skifter ut 50 stk. eldre T8 lysarmatur (3x36W) med T5 (2x35W) i fellesarealer (oppgang/garasje). Pris materialer (inkl. mva.): kr ,- Pris arbeid (inkl. mva.): kr ,- Sum: kr ,- Skattefradrag (27%): kr ,- Pris etter skatterabatt: kr ,- En slik innretning med skatterabatt er kun ment som et forslag fra vår side. Vi er åpne for andre innretninger for implementering i skattesystemet. Valg av innretning og hvordan krav om skattefradrag skal meldes må altså avklares. Vi deltar gjerne i dialog med myndighetene om dette. Vi anbefaler at skattefradraget begrenses oppad, maksimal skatterabatt kan eksempelvis være kr pr husholdning pr år. Vi anbefaler at fradragsretten knyttes til husholdningen for bl.a. å sikre lik fordeling i boenheter i boligselskaper. Husholdningens dokumenterte kostnader fordeles da på personlige skatteytere i husholdningen etter eierbrøk (slik vi kjenner fra f. eks fordeling av gjeld, renter og driftskostnader). Den foreslåtte innretningen passer med en oppgjørsform hvor skatteyter fører kostnadene på egen selvangivelse. Vi anbefaler likevel at myndighetene så raskt som mulig vurderer en ordning tilsvarende den svenske "fakturamodellen", som ytterligere kan senke terskelen for forbrukerne å benytte ordningen. Fakturamodellen, slik den er brukt i Sverige, betyr at det er utførende foretak som krever inn skattefradraget mens forbrukeren får skatterabatten direkte fratrukket på faktura for leverte produkter og tjenester. Den foreslåtte innretning passer også med en fakturamodell som oppgjørsform. Skattefradrag for enøk: Godkjente tiltak Tiltaksliste og minstekrav En ordning der husholdninger mottar skattefradrag for enøk-tiltak må være enkel og ubyråkratisk. Ordningen må også være tilgjengelig for flest mulig beslutningstakere som eier egen bolig eller eier bolig gjennom kollektive eierkonstruksjoner. I dette kapitlet presenterer vi forslag til forhåndsgodkjente minimumstiltak som kan kvalifisere for skattefradrag. Disse forhåndsdefinerte tiltakene er lagt på et ambisjonsnivå som vil medføre betydelige energibesparelser og/eller utslippsreduksjoner, samtidig som de ikke er så krevende at folk flest ikke vil gjennomføre tiltakene. Det er imidlertid ønskelig at ordningen skal fremme tiltak som er bedre enn det man normalt ville ha gjort. 3

12 24. februar 2014 Forhåndsgodkjente tiltak må tilfredsstille noen tiltaksspesifikke minstekrav for teknisk ytelse og kompetansekrav til foretak og utførende. For øvrig forutsettes det at alle tiltak oppfyller alle krav i teknisk forskrift og øvrig relevant regelverk, og at eventuelle konsekvenser for f.eks. inneklima er ivaretatt. For å unngå at tiltaket skal inkludere høye følgekostnader i forhold til energigevinst kan det for enkelte tiltak legges begrensninger på hva som kan trekkes fra. Tabellen under angir tiltak som bør inkluderes i ordningen fra oppstart. Tiltakskategori Isolering yttervegg 1 Isolering tak/loft 1 Gulv/etg.skiller 1 Krav til tiltak Tilleggsisolering med minst 10 2 cm isolasjon inkl. tettetiltak. Kompetansekrav utførende foretak Tiltaksklasse 1 iht Plan- og bygningsloven Tilleggsisolering med minst 20 2 cm isolasjon inkl. tettetiltak. Tiltaksklasse 1 Tilleggsisolering med minst 10 2 cm isolasjon inkl. tettetiltak. Tiltaksklasse 1 Vinduer/dører 1 Skifte til vinduer/dører med U-verdi minst 1,0 W/m 2 K. 3 Tiltaksklasse 1 Kanaler og rør Boligventilasjon, herunder kanalsystemer, aggregat og anlegg for balansert ventilasjon. Avtrekksvarmepumpe Varmegjenvinning gråvann Energieffektive belysningskilder i fellesarealer Lysstyringssystem i fellesarealer Tilleggsisolering av distribusjonssystemet for vannbåren varme, tappevann og tekniske installasjoner i boligblokker med minst 20 mm isolasjon. Minimum 80 % årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg for balansert ventilasjon. Spesifikk vifteeffekt i ventilasjonsanlegg (SFP): 2,5 kw/(m 3 /s). Tiltak iht NS 3031:2007/A1:2011 (utdypes). Minimum 50 % varmegjenvinning dusj eller 30 % total virkningsgrad. Gjelder kun faste installasjoner i fellesareal i borettslag og boligsameier. Gjennomsnittlig effektbehov i driftstiden maks 4 W/m². Må tilfredsstille kvalitetskravene for belysning i NS- EN Gjelder kun faste installasjoner i fellesarealer i borettslag og boligsameier. Styringssystemet skal gi behovsstyring ved tilstedeværelse og/eller dynamisk dagslysstyring. Tiltaksklasse 1 Relevant sentral eller lokal godkjenning for ansvarsrett. Relevant sentral eller lokal godkjenning for ansvarsrett. Relevant sentral eller lokal godkjenning for ansvarsrett. Registrert elektroinstallatør Utførende må ha fagbrev som elektriker Registrert elektroinstallatør Utførende må ha fagbrev som elektriker 4

13 24. februar 2014 Styringssystem til varmesystem Luft-luft varmepumpe Luft-vann og Berg-/sjø/- jordvarmepumpe Solenergi (alle teknologier) Ladepunkt elbil i boligselskap Utskifting av vedovn Utfasing av fossil varme Pellets- og vedkjel, inkl kamin med vannkappe. Tidsstyring av temperatur i minst tre soner som kan kontrolleres uavhengig av hverandre. Innstillinger skal ikke annulleres ved strømbrudd eller spenningsfall. Måle- og styringssystemer som dekker flere energiformål utover varme (integrerte systemer), kvalifiserer også i ordningen. Installasjon av varmepumpe med energimerke A eller bedre (kaldt klima). Krav til måling av energibruk (elektrisitet) og energiproduksjon (varme). F.o.m. september 2015 gjelder krav om energimerke A eller bedre (kaldt klima). Solvarme: installasjoner som er integrert med boligens løsning for oppvarming av tappevann og/eller løsning for romoppvarming. Solceller: PV-systemer må kobles til bygningens elektriske anlegg. Gjelder kun faste installasjoner i fellesarealer eller garasjeanlegg i borettslag og boligsameier. Etablering av ladepunkt med vern og styring for effekt og tid for elbillading. Utskifting av eldre ildsted (eldre enn 1998) med et rentbrennende ildsted med maks utslipp 5 gram. Melding om utført kontroll av ildstedsmontering skal sendes kommunen. Rensing og fjerning av eksisterende kjel/kamin og tank. Skattefradraget varer kun ut Installasjon av pellets- og vedkjel inkl. kamin med vannkappe. Tiltaksklasse 1. Registrert elektroinstallatør ved elektriske installasjoner Utførende må ha fagbrev i relevante fag F-gass sertifisering F-gass sertifisering Tiltaksklasse 1. Registrert elektroinstallatør ved PV-installasjoner Utførende må ha fagbrev i relevante fag Registrert elektroinstallatør Utførende må ha fagbrev som elektriker Tiltaksklasse 1. Kvalifisert montør/kontrollør, Relevant sentral eller lokal godkjenning for ansvarsrett. Jmf. forurensingsforskriften Kvalifisert montør/kontrollør 1 Dersom det av verneverdige årsaker ikke er teknisk forsvarlig å tilleggsisolere med de angitte isolasjonstykkelser (eller tilsvarende isolasjonsverdi) kan det fravikes i forhold til angitte minimumskrav. Må i så tilfelle foreligge dokumentasjon som bekrefter dette. 2 Tiltaket er beskrevet med en gitt isolasjonstykkelse. Denne tykkelsen representerer dagens "normale" varmekonduktivitet i området 0,033 0,038 W/mK. Om det velges isolasjonstyper med betydelig lavere konduktiviteter enn dette, gis det fradrag for bruk av slik isolasjon med tilsvarende isolasjonsverdi som denne oppgitte tykkelsen av dagens standardisolasjon. 3 Tiltakskategorien inkluderer også skifte av komponenter, eksempelvis kun skiftning av glass fra 2 lags glass til 3 lags energiglass. 5

14 24. februar 2014 Den endelige tiltakslisten kan utarbeides i nært samarbeid med nærings- og miljøorganisasjonene, og eventuelt også forbrukermyndighetene. Vedlikehold av tiltakslisten Teknisk utvikling, markedsadopsjon og endringer i kvalifikasjonsordninger tilsier at tiltakslisten må revideres jevnlig. Ved revisjoner kan det være aktuelt å endre tekniske ytelseskrav til tiltak, og det kan være aktuelt å inkludere nye tiltakskategorier. Eksempel på tiltakskategorier som må utredes nærmere før disse kan inkluderes i tiltakslisten: Tiltakskategori Krav til tiltak Kompetansekrav Individuell måling og Utredes avregning av vannbåren Utredes varme Energioppfølgingssystem for bolig Utredes Utredes Energieffektiv varmtvannsbereder Utredes Utredes Behovsstyring boligventilasjon Utredes Utredes Naturlig ventilasjon - hybridløsninger Utredes Utredes Det bør opprettes et råd der nærings- og miljøorganisasjonene bidrar i vedlikehold av tiltakslisten. Sameksistens med bl.a. Enovas støtteprogrammer I dag kan Enova gi støtte til boligrådgivning og gjennomføring av omfattende oppgradering av bolig. Støtte til omfattende oppgradering gis etter søknad, og kun de mest ambisiøse prosjektene kvalifiserer for støtte. Alle tiltak for å nå fastsatte mål må gjennomføres samtidig. Denne ordningen ble innført mai 2013, og foreløpig er det for tidlig å si om ordningen er vellykket eller ikke. Men som de fleste andre ordninger fra Enova, skal Enova støtte forbildeprosjekter. Enova gir også støtte, etter søknad, til utfasing av oljekjel, etablering av fornybar vannbåren varme, investering i solfangeranlegg og sentralt varmestyringssystem i eksisterende boliger. En oversikt fra 2012 viser at ordningen med støtte til enkelttiltak mottok vel 6500 søknader og at de fleste av søknadene ble godkjent. En evaluering av ordningen (Rambøll, 2010) og en rapport fra SSB (SSB notat 67/2012) viser at omkring % av tilsagnene som er gitt ikke blitt benyttet av tilskuddsmottaker. Vi foreslår at ordninger der Enova gir støtte til enkelttiltak til husholdninger fases ut og erstattes av skattefradragsordningen for enøk-tiltak. Dette for å unngå to nasjonale parallelle ordninger med formål om å redusere/omlegge energibruken i norske husholdninger der Enova-programmet er søknadsbasert mens skattefradragsordningen er rettighetsbasert og enklere tilgjengelig for langt flere. Støtteordningen til ambisiøs oppgradering av boliger og støtte til energirådgivning må bestå og videreutvikles. Vi mener Enova skal spille en aktiv og viktig rolle med å gi informasjon til husholdningene om enøk og skattefradragsordningen. Enova bør opprettholde sin tjeneste «Enova svarer», samt beholde sitt markedsføringsbudsjett rettet mot husholdningene. Tilsvarende bør Husbanken opprettholde sine tjenester og støtteordninger for kompetanse- og forbildeprosjekter, og for tilstandsvurdering av boligselskaper. 6

15 24. februar 2014 Klimaforliket slår fast at det i 2020 vil være forbudt å varme opp husholdningene med fossil oppvarming. For at de huseierne som i dag har fossil oppvarming, bør det vurderes om Enova skal tilby en vrakpant på oljekjel, kamin og tank. Denne særordningen vil da kun vare ut Forbrukerne må gjøres oppmerksom på at det ikke gis skattereduksjoner på tiltak som har fått støtte andre steder, for eks fra Oslo kommunes klima- og energifond. Kontrollmekanismer må her utvikles, for eksempel etter dagens modell mellom Enova og kommunale enøk-fond. Energirådgivning til boligeiere Siden ordningen legger til grunn muligheten for energioppgradering av boliger med enkelttiltak, er det viktig at utførende gir veiledning både utfra boligens tilstand samt nytteverdi i forhold til energibesparelser og for å sikre tilfredsstillende inneklima når flere enkelt-tiltak gjennomføres etter hverandre. For mange boligeiere kan det være fornuftig å be en kvalifisert energirådgiver om å lage en plan for hva som bør prioriteres når man skal starte en oppgradering. Ved valg av rådgivning må denne inkludere både byggetekniske tiltak samt de installasjonstekniske tiltakene. Rådgivning fra kvalifisert energirådgiver skal ikke være obligatorisk for å utløse skattefradrag for enkelttiltak. Det er viktig for å unngå at det introduseres en barriere for bruk av skattefradragsordningen i markedet. Enova forvalter allerede en støtteordning for boligrådgivning med opptil 50 % støtte. Det foreslås derfor ikke innført en egen obligatorisk rådgivning for enøk-fradragsordningen, men at denne ordningen kan videreutvikles slik at lovlige og kvalifiserte foretak (iht tiltakslisten) kan utvikle kompetanse for å yte rådgivningstjenester. I tilknytning til ordningen bør det utarbeides egne kursmoduler direkte knyttet til enøkordningen med fokus på praktiske løsninger og trinnvis oppgradering. Opplæringen bør rettes direkte mot de utførende og byggevarehandelen som typisk vil være de mest naturlige møtepunktene når husholdningene vurderer større eller mindre energitiltak. Avsenderne av notatet kan bidra i utvikling av informasjonsmateriell og anvisninger knyttet til enøk-ordningen. Kompetanse Ved fastsetting av kompetansekrav benyttes eksisterende offentlige godkjennings-/kvalifikasjonsordninger for foretak og utførende personell. For byggetekniske tiltak på småhus må kompetansenivået for det (ansvarlig) utførende foretak ligge på tilsvarende nivå som tiltaksklasse 1 for søknadspliktige tiltak etter Plan- og bygningsloven for småhus. For større boligbygg, må kompetansen vurderes utfra hvilke tiltak som skal utføres, men det anbefales at samme system benyttes her, dvs. kompetansen følger tiltaksklassen som for tilsvarende søknadspliktige tiltak. Generelt bør følgende krav gjelde til foretak: Lovlig foretak. Registrert i relevant offentlige kvalifikasjonsregister (bransjeavhengig). Krav til utførende: Tilfredsstille relevante eksisterende krav til den aktuelle type tiltak (fag-/bransjeavhengig). I enkelte tilfeller sertifisering (når myndighetene krever dette). Se kravene formulert i for de enkelte tiltak i tabellen. 7

16 24. februar 2014 Skattefradrag for enøk: Dokumentasjon, kontroll og sanksjoner Ved å stille krav til utførende foretak innebærer det at foretaket også oppfyller en rekke administrative krav til kompetanse, HMS og kvalitetssikring. Foretakene må tilfredsstille de krav som stilles til dokumentasjon både ved innsending av krav om skattefradrag og ved tilsyn. For å sikre god kvalitativ gjennomføring må alle enøk-tiltak kunne dokumenteres: At krav til energieffektivisering (materialer/forhåndsgodkjent løsning) er tilfredsstilt At krav til kompetanse hos utførende bedrift er tilfredsstilt At krav til utførende foretak er tilfredsstilt Som nevnt anbefaler vi at myndighetene vurderer en ordning tilsvarende den svenske fakturamodellen. Erfaringene med innmeldingsordningen er gode i Sverige, den administrative byrden er liten og det er innebygget kontrollmekanismer. I en slik ordning kan, kort fortalt, fremgangsmåten fra bestilling av enøkoppdrag til endelig oppgjør være: Husholdningen orienterer seg i markedet, innhenter evt. rådgivning og tilbud, velger tilbyder og bestiller godkjent enøk-tiltak fra lovlig foretak. Foretaket har ansvar for å innhente opplysninger om boligen og om tiltakskostnad skal fordeles på flere skatteytere. Foretaket har ansvar for å innberette korrekte opplysninger til ligningsmyndighetene. I boligselskap håndteres fordelingen av forretningsfører. Foretaket utfører tiltaket og fakturerer sluttkunden for tiltaket, med 27% skatterabatt. Foretaket melder inn krav utbetaling av skattefradraget (27%) fra ligningsmyndighetene. Innmeldte krav behandles fortløpende og utbetaling foretas innen garantert tid, for eks 10 dager som i Sverige. Foretaket tar vare på nødvendig dokumentasjon om at tiltaket faktisk er gjennomført, eksempelvis i form av bilder før og etter tiltaket. Ligningsmyndighetene sender ett brev til foretaket når utbetaling er gjennomført og ett brev til privat(e) skatteyter(e) i husholdningen med opplysninger om at han/hun/de har fått preliminær skattereduksjon knyttet til det utførte enøk-tiltaket. Skatteyter bes kontrollere at opplysninger om utførte tiltak og kostnader er korrekt. Ny kontroll oppnås gjennom forhåndsutfylt selvangivelse for ligningsåret, hvor også opplysninger om tiltak og skattereduksjon fremgår. Fakturamodellen har innebygget en kontrollmekanisme ved at skatteytere mottar brev og forhåndsutfylt selvangivelse fra ligningsmyndighetene. Dersom opplysningene ikke er korrekte vil skatteyter være forpliktet å melde fra. I tillegg kan ligningsmyndighetene føre kontroll gjennom stikkprøver, både hos sluttbruker som har fått utført tiltak og kontroll hos foretaket. I regelverket må det legges inn en sanksjonsmulighet slik at de som evt prøver å jukse med skattefradraget får krav om tilbakebetaling og evt andre reaksjoner (eks. tilleggsskatt for personlig skatteyter og at foretaket mister retten til å levere enøk-tiltak med skattefradrag i nye prosjekter). Om ønskelig, og som alternativ/supplerende kontrollmekanisme, stiller avsenderne av notatet seg åpne for at utførende foretak må fremlegge fakturadokumentasjon om gjennomførte enøk-tiltak i kalenderåret i samband med årsregnskapet som skal revideres av autorisert revisor (tilsvarende krav finnes i andre skatteincentivordninger, eksempelvis i Skattefunn). Revisor vil da kunne gjennomgå kunde- og tiltaksdokumentasjon og påse at de skattelovmessige reglene er fulgt. 8

17 24. februar 2014 Organisasjonene som står bak notatet: Byggenæringens Landsforening (BNL) er en nærings- og arbeidsgiverpolitisk organisasjon for bedrifter i byggenæringen. BNL er en paraplyorganisasjon for 14 bransjer som har ca medlemsbedrifter og sysselsetter nesten ansatte. BNL organiserer både industribedrifter, utøvende håndverkere, entreprenører og eiendomsaktører. Norsk Teknologi er en landsforening i NHO som organiserer tekniske entreprenørbedrifter med om lag ansatte. Norsk Teknologis medlemsbedrifter tilrettelegger og installerer tekniske anlegg i bygg, herunder anlegg for oppvarming, ventilasjon, belysning, kommunikasjon, sikkerhet, styring og automatisering for effektiv energiforvaltning. Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) er interesseorganisasjonen for norske boligbyggelag. 50 boligbyggelag er tilsluttet NBBL. Disse har medlemmer og forvalter boliger i boligselskap over hele landet. Bellona er en uavhengig, ideell miljøstiftelse som har som formål å begrense klimaendringer, hindre forurensning og arbeidet for økt økologisk forståelse og vern av natur, miljø og helse. Naturvernforbundet er Norges eldste natur- og miljøvernorganisasjon som feirer 100 år i Vi er en demokratisk medlemsorganisasjon med mer enn medlemmer og over 100 fylkeslag og lokallag i hele landet. Naturvernforbundet jobber med et bredt spekter av saker innen miljø- og naturvern, men spesielt med områdene naturvern, klima, energi og samferdsel. Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig, ideell stiftelse som jobber for å begrense de menneskeskapte klimaendringene og for å møte verdens voksende energietterspørsel uten å skade miljøet. For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri løsning for all energibruk, og at det er mulig å finne løsninger for en voksende verden uten å true klima og naturmangfold. 9

18 24. februar 2014 Vedlegg: Utdypende beskrivelse av enkelte tiltak på tiltakslisten. Forslagene til tiltak har ambisjonsnivå som vil medføre betydelige energibesparelser og/eller utslippsreduksjoner, samtidig som de ikke er så krevende at folk flest ikke vil gjennomføre tiltakene. Ordningen skal fremme tiltak som er bedre enn det man normalt ville ha gjort. Når alle de såkalt passive tiltakene som tilleggsisolering, skifte eller utbedring av vinduer, reduserte luftlekkasjer og varmegjenvinning av ventilasjonsluft er gjennomført, vil samlet energibesparelse for svært mange oppgraderingsprosjekter være på omtrent samme ambisjonsnivå som Enovas nivå 2 i dagens tilskuddsordning. De aktive tiltakene som eksempelvis solfangere/solceller, energieffektiv belysning i fellesarealer, varmestyringssystemer og varmepumpe vil redusere behovet for kjøpt energi ytterligere. Vegger: Tilleggsisolering med minst 10 cm isolasjon Ved en typisk renovering av yttervegger legges ny vindsperre samt at det etterisoleres med 5 cm isolasjon. Dette innebærer at en slik lite ambisiøs løsning forsinker en mer ambisiøs oppgradering med minst 30 år, dvs. en energi-lock-in-effekt på 30 år. Det er derfor viktig at det velges løsninger som er noe mer ambisiøs enn normalt for å oppnå god energieffektivitet når det gjøres tiltak, men at kravene ikke er så ambisiøse og kostbare at man velger bort tiltakene. Tilleggsisolering av vegger med minst 10 cm vil utløse et skattefradrag uavhengig av eksisterende standard. Dette innebærer at for uisolerte eller svært dårlig isolerte vegger, eller om man har større ambisjoner enn dette minimumskravet, vil det kunne være aktuelt å isolere ytterligere. Disse ekstrakostnadene vil da også kunne inngå i fradragsordningen. Ordningen inkluderer både utvendig, innvendig tilleggsisolering samt og innblåsing i hulrom. I tilknytning til tilleggsisoleringen forutsettes også tiltak for å redusere luftlekkasjer gjennom veggen med tilhørende overganger. Forenklet angis kravet som 10 cm isolasjon, der man har tatt utgangspunkt i varmekonduktivitet. Denne tykkelsen representerer dagens "normale" varmekonduktivitet i området 0,033 0,038 W/mK. Om det velges isolasjonstyper med betydelig lavere konduktiviteter enn dette, gis det fradrag for bruk av slik isolasjon med tilsvarende isolasjonsverdi som 10 cm av dagens standardisolasjon. I tilknytning til tilleggsisoleringen forutsettes også tiltak for å redusere luftlekkasjer gjennom veggen med tilhørende overganger. Tak: Tilleggsisolering med minst 20 cm isolasjon Tilleggsisolering av tak med minst 20 cm utløser et skattefradrag uavhengig av eksisterende standard. Tiltaket vil både gjelde tilleggsisolering av selve takflaten, men også isolering av etasjeskiller eller knevegger mot kaldt loft. Tilsvarende som for vegger kan det være aktuelt å isolere ytterligere, og disse ekstrakostnadene vil da også inngå i fradragsordningen. Innblåsing med løsull inngår også i ordningen. 20 cm ekstra isolasjon vil for de fleste tilfeller være tilstrekkelig for å oppnå Enovas nivå 2 i dagens tilskuddsordning sammen med øvrige tiltak. 10

19 24. februar 2014 Det kan bemerkes at for boliger med skråtak vil dette nivået i de fleste tilfeller være for ambisiøs siden tilgjengelig takhøyde er begrenset. Men for å holde forslaget tilstrekkelig enkelt, velges kun et støttenivå. For mange boliger med A-takstol eller andre former for knevegger, er det mulig å isolere mer i disse områdene enn akkurat i skråtaket. I tilknytning til tilleggsisoleringen forutsettes også tiltak for å redusere luftlekkasjer i tilknytning til taket med tilhørende overganger. Gulv: Tilleggsisolering med minst 10 cm isolasjon Tilleggsisolering av golv eller etasjeskiller med minst 10 cm utløser et skattefradrag uavhengig av eksisterende standard. Tiltaket vil gjelde for både gulv mot friluft, mot bakke og etasjeskille mot kald kjeller. Begrensningen om det er mulig å tilleggsisolere vil kunne ligge i tilgjengelig takhøyde og eksisterende gulvkonstruksjon. I tilknytning til tilleggsisoleringen forutsettes også tiltak for å redusere luftlekkasjer i tilknytning til gulvet med tilhørende overganger. Vinduer: Skifte til 3-lagsvinduer (U-verdi 1,0 W/m²K) Vårt forslag for vinduer er at U-verdi 1,0 W/m²K, dvs. typisk 3 lagsvindu utløser et enøk-fradrag. Tiltaket er i tråd hva Enova anbefaler, og en forutsetning for å nå ambisiøse energimål. Dette nivået vil også kunne oppnås ved å skifte glass. For bevaringsverdige eldre vindu med en ekstra to-lags energiglassrute i innvendig vareramme og for eksisterende fastkarm vinduer ved å montere trelags energiglass. U-verdien for vinduer varierer noe avhengig av størrelsen, og type karm og ramme som benyttes. Forenklet foreslås det at det er tilstrekkelig å vise til at standard størrelse (1,23 m x 1,48 m) tilfredsstiller U-verdikravet på 1,0 W/m²K, og ikke et gjennomsnitt på bestillingen. I tillegg må det beskrives hvilke løsninger som benyttes for å oppnå god lufttetting rundt vinduene. Kanaler og rør: Tilleggsisolering med minst 20 mm isolasjon. Tiltaket innbefatter tilleggsisolering av distribusjonssystemet for vannbåren varme, tappevann og tekniske installasjoner i boligblokker med minst 20 mm isolasjon. Herunder inkluderes installasjoner til sanitær (kald/varmt), kjøl- og frys, ventilasjon, solvarme og varmepumper. Om det er tilgjengelig plass, anbefales større isolasjonstykkelser enn minimumskravet. Boligventilasjon: Tilstrekkelig utskifting av luft er en forutsetning for et godt inneklima, der boligen tilføres nok friskluft, samt at og fukt og avgasser luftes ut. Dette er spesielt viktig å påse når boligen renoveres og luftlekkasjene gjennom bygningskroppen reduseres. Aktuelle tiltak i denne kategorien er bytte/ettermontering av: Varmegjenvinner med årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad 80%. Avtrekksvarmepumpe Naturlig ventilasjon hybridløsninger (senere utredes) 11

20 24. februar 2014 Dersom etterisolering av etasjeskillere mot kaldt loft gjennomføres før installering av balansert ventilasjon, bør det vurderes å montere kanalnettet på loftet samtidig som isoleringen pågår. Dette for å unngå dobbeltarbeid når kanalnettet skal monteres ved en senere anledning. Dette må komme tydelig frem i veilederne som må utvikles i tilknytning til ordningen. Ved å installere balansert ventilasjon med varmegjenvinning oppnås både god kontroll av luftmengdene, innblåsingslufta er temperert samt at varmen i avtrekkslufta gjenvinnes. Installasjon av balansert ventilasjon med minst 80 % varmegjenvinning utløser rett til enøk-fradrag uavhengig av eksisterende standard. Belysning: Energieffektive belysningskilder og Lysstyringssystem i fellesarealer Gjelder kun faste installasjoner i boligselskap, fellesarealer inne og utendørs. Gjennomsnittlig effektbehov i driftstiden skal maksimalt utgjøre 4 W/m². Belysning skal minst tilfredsstille kvalitetskravene for belysning gitt i NS-EN Lysstyringssystem skal ha behovsstyring ved tilstedeværelse og dynamisk dagslysstyring. Varmegjenvinning gråvann Det er et betydelig varmetap som forsvinner ut av boligene i form av oppvarmet gråvann fra dusj og vaskemaskiner. For godt isolerte hus vil energibruken til oppvarming v vann overstige energibruken til oppvarming av boligen. Bruk av enkle varmevekslere vil gjenvinne % av energien i gråvannet. Høyest er virkningsgraden ved samtidighet i tapping og utslag, som ved dusjing. Rekke delstater i Canada og USA har lenge inkludert varmegjenvinning fra gråvann i sine ordninger for skattefradrag. I Nederland er tiltaket med som en mulighet når man skal gjøre energiberegning for nye boliger for å oppfylle minimumskravene til energistandard. Det er altså betydelig erfaring med tiltaket og flere leverandører på markedet, også i Norge. Det er utarbeidet egne standarder for effektivitetsmålinger av varmegjenvinnere. Montering er enkel og systemet inneholder ingen bevegelige deler og har tilnærmet uendelig holdbarhet. Tiltaket har ikke så langt vært utbredt i Norge, en grunn er at varmtvann er satt som en konstant i energiberegningene slik at det ikke oppnås noen beregningmessig energibesparelse ved tiltaket. Varmegjenvinning kan monteres i dusj med høy virkningsgrad. For å få skattefradrag bør det velges en løsning som gir minst 50 % effekt. For å oppnå dette må det forvarmete vannet kobles til innløpet på bereder og til kaldvannsiden i dusjen. For systemer som også tar med seg vann fra karbad og vaskemaskiner bør systemvirkningsgraden nå 30 % for å få tilskudd. Oppvarming: Energieffektive varmesystem med styringssystem (alle teknologier) Gjelder oppvarmingsløsninger med sentralstyring (strøm eller vannbasert). Systemet må kunne tidsstyre temperatur i minst tre soner som kan kontrolleres uavhengig av hverandre. Innstillinger skal ikke annulleres ved strømbrudd eller spenningsfall. Luft-luft varmepumpe: Gjelder installasjon av varmepumpe med energimerke A eller bedre (kaldt klima). Berg-/sjø/-jordvarmepumpe: Krav til måling av energibruk (elektrisitet) og energiproduksjon (varme). 12

Skattefradrag for enøk

Skattefradrag for enøk Forslag til Skattefradrag for enøk Oslo, 24. februar 2014 Organisasjonen som står bak Oppsummering av forslag til Skattefradragsordning for enøk-tiltak 24. februar 2014 Nordmenn bruker hvert år over 60

Detaljer

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet?

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? Fagtreff for brønnborerbransjen i MEF/NBF 28.februar 2014 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norge var tidligere sett på som en energieffektiv nasjon I 2004 ble

Detaljer

OPPFYLLER DEN FOLKETS FORVENTNINGER?

OPPFYLLER DEN FOLKETS FORVENTNINGER? NASJONAL BOLIGUNDERSØKELSE 2015: REGJERINGENS SKATTEFRADRAGSORDNING FOR ENERGIEFFEKTIVISERING AV BOLIG OPPFYLLER DEN FOLKETS FORVENTNINGER? LANDSDEKKENDE UNDERSØKELSE GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. 29. SEPTEMBER

Detaljer

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel Anna Theodora Barnwell Enova SF Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Stortingets behandling av anmodningsvedtak nr. 269 vedrørende enøk skattefradrag

Stortingets behandling av anmodningsvedtak nr. 269 vedrørende enøk skattefradrag Stortingets behandling av anmodningsvedtak nr. 269 vedrørende enøk skattefradrag I forbindelse med fremleggelse av forslag til statsbudsjett for neste år la regjeringen frem Prop. 1 LS Skatter, avgifter

Detaljer

Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden

Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden OED Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Oslo, 29. juni 2015 Deres ref. Vår ref. 1519-14028/KA Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden Det vises til Olje- og energidepartementets invitasjon til å komme med

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Klima- og energifondet

Klima- og energifondet Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

på topp byggenæringen 2013

på topp byggenæringen 2013 10 på topp byggenæringen 2013 Å sette spor Byggenæringen hadde høy aktivitet i 2013 og BNL har hatt godt gjennomslag for mange viktige saker dette året. Samferdsel er blitt høyt prioritert og ny Nasjonal

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Isbaneseminar Oslo, 18. mars 2014 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme utvikling

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Energikrav i TEK Konsekvenser og utfordringer Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12.11.2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om

Detaljer

OKTOBER 2013. Gi skattefradrag for energieffektivisering

OKTOBER 2013. Gi skattefradrag for energieffektivisering OKTOBER 2013 Gi skattefradrag for energieffektivisering Gi skattefradrag for energieffektivisering Energieffektivisering er det enkleste og billigste klimatiltaket. Flere internasjonale studier viser dette.

Detaljer

REHABILITERING OG ETTERISOLERING

REHABILITERING OG ETTERISOLERING REHABILITERING OG ETTERISOLERING Rehabilitering og etterisolering av eldre boliger Rehabilitering og etterisolering 2 Innledning Dette heftet viser eksempler på hvordan man enkelt kan rehabilitere/etterisolere

Detaljer

Forhåndskonferansen med Energi som tema

Forhåndskonferansen med Energi som tema Forhåndskonferansen med Energi som tema 1 Hvem skal spørre om hva? Hva skal kommunen informere om? Hva skal kommunen spørre om? Kommunen skal føre referatet, og det skal være ferdig i møtet? NYTT? Hva

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Enovas Støtteordninger

Enovas Støtteordninger Enovas Støtteordninger Fakta om Enova SF Stiftet i juni 2001 Drift fra og med 1. jan 2002 Administrerende direktør Nils Kristian Nakstad Ca 60 ansatte Kontor i Trondheim Forvalter Energifondet Rådgiver

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Rådhuset 0037 Oslo postmottak@byr.oslo.kommune.no Oslo, 18.juni 2014 Høring om forslag til kommuneplan Oslo mot 2030 Smart, trygg og grønn Uttalelse fra Norsk Teknologi

Detaljer

Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo

Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo Lavenergiløsninger Tema boliger Oslo, 9. oktober 2009 Arkitekt Michael Klinski 1 Hva er et passivhus? Tysk definisjon: Komfortabelt

Detaljer

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo Arkitekt Michael Klinski Sintef Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 15 km nordøst for Oslo SINTEF Byggforsk 2 Slik var det.. Bygget i 19681970

Detaljer

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag Lavenergiløsninger Tema boliger Bergen, 23. februar 2010 Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Rehabilitering av Myhrerenga borettslag Med bidrag fra Ingvild Røsholt og Louise Halkjær Pedersen, Arkitektskap

Detaljer

OPPFØLGING AV ARBEIDET MED ENERGIEFFEKTIVISERING OG FORBUD MOT FYRING MED FOSSIL OLJE

OPPFØLGING AV ARBEIDET MED ENERGIEFFEKTIVISERING OG FORBUD MOT FYRING MED FOSSIL OLJE 21. september 2012 Til Miljøverndepartementet Olje- og energidepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Enova SF OPPFØLGING AV ARBEIDET MED ENERGIEFFEKTIVISERING OG FORBUD MOT FYRING MED FOSSIL OLJE

Detaljer

ENOVA grønne tilskudd til havnene. Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain

ENOVA grønne tilskudd til havnene. Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain ENOVA grønne tilskudd til havnene Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain Om Enova Statlig foretak som skal bidra til økt energieffektivisering samt utvikling av energi- og

Detaljer

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk Energitiltak: mulig skadeårsak Nasjonalt fuktseminar 2011 Sverre Holøs, Sintef Byggforsk 1 Ja, vi må redusere energibruken 2 Forget the polar bears, can Al Gore save Santa? James Cook Energitiltak: en

Detaljer

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010 Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

ENOVA er virkemidlene tilpasset norske klimapolitiske mål?

ENOVA er virkemidlene tilpasset norske klimapolitiske mål? ENOVA er virkemidlene tilpasset norske klimapolitiske mål? Vinterkonferansen 5. - 6. mars 2009 Nils Kristian Nakstad Administrerende direktør Enova Enova SF - formål Enovas hovedformål er å fremme en miljøvennlig

Detaljer

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 -

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 - Oslo, 15. november 2013 UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 - Det vises til Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) sitt arbeid med nye energiregler i TEK basert på Rambølls rapport:

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Olje og -energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Grimstad, 14.07.2015

Olje og -energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Grimstad, 14.07.2015 Olje og -energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Grimstad, 14.07.2015 Innspill til ny fireårig avtale mellom OED og Enova Fra 2017 skal det inngås en ny fireårig avtale mellom Olje- og energidepartementet

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Dyrmyrgata 43b Postnr 3611 Sted Kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 7980 Bnr. 1 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-29862 Dato 21.09.2010 Ansvarlig Utført av KS INDUSTRITUNET GK Norge

Detaljer

Innspill til energimeldingen

Innspill til energimeldingen Olje- og energidepartementet energimeldingen@oed.dep.no Klikk her for postnummer og sted Vår dato 05.12.2014 Deres dato Vår referanse Deres referanse RRL Innspill til energimeldingen Det vises til OEDs

Detaljer

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og

Detaljer

TENK SMART NÅR DU REHABILITERER. Hvordan heve komforten og senke strømregningen?

TENK SMART NÅR DU REHABILITERER. Hvordan heve komforten og senke strømregningen? TENK SMART NÅR DU REHABILITERER Hvordan heve komforten og senke strømregningen? REDUSER VARMETAPET Etterisolering gir lavere energiutgifter, bedre komfort og øker verdien på boligen din. ISOLERING Loft

Detaljer

ROT-fradrag og enøk-tiltak overfor husholdningene - status. Harald Jachwitz Andersen

ROT-fradrag og enøk-tiltak overfor husholdningene - status. Harald Jachwitz Andersen ROT-fradrag og enøk-tiltak overfor husholdningene - status Harald Jachwitz Andersen Statsbudsjettet 2014 ROT-fradrag I tråd med regjeringserklæringen vil Regjeringen utrede gevinster og konsekvenser av

Detaljer

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Energi Norge AS, EnergiAkademiet Oslo, 6.september 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Etablerte

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive? Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2011, Oslo Oppgradering av 80-tallshus til passivhusnivå i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF Hvilke tiltak er mest effektive? Hvilke tiltak er mest lønnsomme? Energibruk

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse.

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse. Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2011/174-13 Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap

Detaljer

Nye målertyper. Toveis kommunikasjon. Kontroll av målere. Varmepumper. Varme styring elektrovarme

Nye målertyper. Toveis kommunikasjon. Kontroll av målere. Varmepumper. Varme styring elektrovarme VELKOMMEN Nye målertyper Toveis kommunikasjon Kontroll av målere Varmepumper Varme styring elektrovarme Utstyr og installasjon HJEM KRAFT benytter kun godkjente elektrisitetsmålere. Målere etc. leveres

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Bygninger og naturvern: Hva må til?

Bygninger og naturvern: Hva må til? Bygninger og naturvern: Hva må til? Lars Haltbrekken/Torhildur Fjola Kristjansdottir Leder/Energirådgiver Norges Naturvernforbund lh@naturvern.no, tfk@naturvern.no 20. november 2007 Energifrigjøring i

Detaljer

Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012

Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012 Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012 Energibruk i bygg Norske bygg står for omtrent 40 prosent av den stasjonære energibruken i Norge. Dette tilsvarer om lag 80 TWh

Detaljer

næringspolitiske saker 2016.indd 1

næringspolitiske saker 2016.indd 1 Næringspolitiske saker 2016 næringspolitiske saker 2016.indd 1 22.01.16 14.30 Sikre gode rammebetingelser Formålet med Nelfos næringspolitikk er å sikre gode rammebetingelser, som igjen utløser markedsutvikling

Detaljer

Enovas tilbud til byggsektoren. Jan Peter Amundal 6. februar 2014

Enovas tilbud til byggsektoren. Jan Peter Amundal 6. februar 2014 Enovas tilbud til byggsektoren Jan Peter Amundal 6. februar 2014 Enova SF Vår visjon Et energieffektivt og fornybart Norge Vårt ansvar Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske. 1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen

Detaljer

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka.

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka. VVS-dagene 2010 Lillestrøm, 21. oktober 2010 Michael Klinski, Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk Myhrerenga borettslag rehabiliterer etter passivhus- konseptet t SINTEF Byggforsk 1 Energi i boliger i Norge

Detaljer

Elvarmens plass i framtidens boliger. Per Jæger, Adm. direktør, Boligprodusentenes Forening

Elvarmens plass i framtidens boliger. Per Jæger, Adm. direktør, Boligprodusentenes Forening Elvarmens plass i framtidens boliger Per Jæger, Adm. direktør, Boligprodusentenes Forening Oslo, 10.09.2013 Boligprodusentenes Forening Medlemmer: Mål: å arbeide for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser

Detaljer

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening Energi nye løsninger Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Boligprodusentenes Forening Mål: å arbeide for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser å representere 2/3 av boligproduksjonen i Norge

Detaljer

Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør

Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør Norsk bygningsfysikkdag 25.november 2008, Oslo Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør Trine D. Pettersen, Mesterhus Norge Hva er Mesterhus Mesterhus Lavenergi (2004) Bygd ca. 600 lavenergiboliger

Detaljer

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 Olav K. Isachsen Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 I hereby declare.. Energimerking for yrkesbygg er i gang - men fortsatt noen forbehold.. Fra direktiv til norsk ordning Direktiv

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup

Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup BI, 20. oktober 2015 #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer Årlig undersøkelse. Kartlegger befolkningens holdninger og interesse for klima

Detaljer

Strategier 2014 2015

Strategier 2014 2015 Strategier 2014 2015 Norsk Teknologi skal fortsette moderniseringen av Norge Gode rammebetingelser danner basis for gode lønnsomme virksomheter og nye markedsområder. Derfor er næringspolitikk og arbeidsgiverpolitikk

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Energieffektivisering med sosial profil

Energieffektivisering med sosial profil Energieffektivisering med sosial profil Seminar om energieffektivisering i eksisterende bygg Stortinget, 18. november 2011 Tore Strandskog, Norsk Teknologi Valg av tilnærming Klima- og energimål i EU (20-20-20

Detaljer

Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? -

Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? - Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? - Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk The Research Centre of Zero Emission Buildings Byggforsk Disposisjon Hvorfor må vi ha endring i byggebransjen Potensiale

Detaljer

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014 Enovas virkemidler Fremtidens energisystem i Oslo Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller 13. februar 2014 Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme

Detaljer

«Boliger som er gode å bli gamle i» Om grunnlaget for Husbankens satsing. Bård Øistensen, administrerende direktør

«Boliger som er gode å bli gamle i» Om grunnlaget for Husbankens satsing. Bård Øistensen, administrerende direktør «Boliger som er gode å bli gamle i» Om grunnlaget for Husbankens satsing Bård Øistensen, administrerende direktør Husbankens rolle er å supplere 1. Bidra til å øke etterspørselsevnen til vanskeligstilte

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Radarveien 27 Postnr 1152 Sted OSLO Leilighetsnr. Gnr. 159 Bnr. 158 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 80386702 Bolignr. Merkenr. A2013-334784 Dato 07.06.2013 Eier Innmeldt av Knausen Borettslag Evotek

Detaljer

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!

Detaljer

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Direktoratet for Byggkvalitet Postboks 8742 Youngstorget 0028 OSLO 17.05.2015 Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Den 16. februar sendte DIBK ut forslag til nye energikrav til bygg ut

Detaljer

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Adresse Plogfabrikkvegen 10 Postnr 4353 Sted KLEPP STASJON Leilighetsnr. Gnr. 8 Bnr. 319 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300371840 Bolignr. Merkenr. A2014-400568 Dato 10.01.2014 Eier Innmeldt av KVERNELAND

Detaljer

Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg FYLLINGSDALEN IDR. HALL HJALMAR BRANTINGS VEI 11

Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg FYLLINGSDALEN IDR. HALL HJALMAR BRANTINGS VEI 11 Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg FYLLINGSDALEN IDR. HALL HJALMAR BRANTINGS VEI 11 14.08.2013 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Plantegninger 2. Enkel energivurdering 3. Aktsomhetsrapport 4. Radonmåling

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA VUGGE (LCA) GRAV ENERGI MILJØ FRA ENERGIBEHOV TIL TILFØRT ENERGI Systemgrense. Tilført energi

Detaljer

Opprustning mot passivhusstandard

Opprustning mot passivhusstandard Opprustning mot passivhusstandard Bergensk bærekraft tre og nye utfordringer til byggebransjen Konferanse i Bergen, 4. juni 2010 Arkitekt Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Energi i boliger

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Georg Frølichs vei, leil. 213 Postnr 1482 Sted Nittedal Leilighetsnr. Gnr. 13 Bnr. 205 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2012-212263 Dato 25.05.2012 Eier Innmeldt av NCC UTVIKLING

Detaljer

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012 Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Foto: Jo Michael NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Norske Rørgrossisters Forening

Norske Rørgrossisters Forening Innspill fra Norske Rørgrossisters Forening til høringsnotat om forslag til Nye energikrav i bygg fra Direktoratet for Byggkvalitet Innledning og generelle betraktninger Norske Rørgrossisters Forening

Detaljer

Utnyttelse av solenergi. hvordan stimulere markedet? Title 1. Subtitle 1 Subtitle 2.

Utnyttelse av solenergi. hvordan stimulere markedet? Title 1. Subtitle 1 Subtitle 2. Utnyttelse av solenergi Title 1 hvordan stimulere markedet? Subtitle 1 Subtitle 2. Anne Gerd Imenes, seniorforsker Teknova AS Klimakonferansen i Arendal, 16 sept 2014. 1. Hva er poenget? Redusere CO 2

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Anne Evenstads vei 86 B Postnr 2480 Sted KOPPANG Leilighetsnr. Gnr. 9 Bnr. 53 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300484433 Bolignr. Merkenr. A2015-621321 Dato 07.12.2015 Eier Innmeldt av STATSBYGG

Detaljer

2014 på topp i byggenæringen

2014 på topp i byggenæringen 2014 på topp i byggenæringen En samlet næring 2014 har vært et svært spennende år hvor samarbeid på tvers av næringen og organisasjoner har gitt gode resultater. Et bredt sammensatt utvalg fra næringen

Detaljer

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Høringskommentar til foreslåtte nye energikrav 2015 fra Mesterhus Norge v/ teknisk sjef Elisabeth Bjaanes Kapittel 14 Energi

Detaljer

Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008

Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008 Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008 William Rode, NVE Energieffektivitet i bygninger 40 % av all energi brukes i bygninger (både Norge og EU) På tross

Detaljer

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Figur 1 Situasjonskart Figur 2 Fasade mot hage På øvre Nausthaugen i Grong er det planlagt 10 miljøvennlige lavenergiboliger i rekkehus, 2 rekker

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer