Årsrapport 2012 for Stiftelsen Miljøfyrtårn

Transkript

1 Årsrapport 2012 for Stiftelsen Miljøfyrtårn Dette er en foreløpig utgave ekskl. revisors rapport. Årsrapport 2012 er opprinnelig publisert for webvisning, og kan sees på aarsrapport.miljofyrtarn.no Årsrapport 2012 for Stiftelsen Miljøfyrtårn... 1 Den store bykampen... 2 Partiene om miljøsertifisering... 5 Pisk og gulrot... 8 Bærekraftig reiseliv Hovedkontormodellen omfatter stadig flere Miljøfokus i bilbransjen Kjøkkenprodusent som ivaretar miljøet Grønne konferanser Styrets årsberetning Årsregnskap SIDE 1 AV 27

2 Den store bykampen Fra venstre: Christine Sagen Helgø, Rita Ottervik, Trude Drevland og Ola Elvestuen Det foregår en kamp om framtidens ressurser, og mange regioner jobber med å posisjonere seg. Miljø er en stadig viktigere del av denne posisjoneringen, og vi har tatt temperaturen på de fire største byene i landet. Av Eirik Larsen og Randi Røinaas Lomeland Oslo er byen med flest Miljøsertifiserte virksomheter, og bak kniver Trondheim og Bergen om andreplassen. I 2012 sørget 56 nye Miljøfyrtårn for at Bergen inntok andreplassen på lista. Miljøfyrtårn har intervjuet ordførere og byråd i landets fire største byer i det vi kaller Den store bykampen. Antall sertifikat per Antall nye sertifikat i 2012 Oslo Bergen Trondheim Stavanger Bergen Bergen rundet i 2012 for første gang andreplassen i antall Miljøfyrtårn i landet, og det er en posisjon vi må holde på gjennom å fortsette arbeidet vi allerede gjør. Det sier ordfører i Bergen, Trude Drevland (H). I 2012 ble 56 nye virksomheter Miljøfyrtårn, og byen har nå totalt 241 godkjente Miljøfyrtårn. Bergen kommune arbeider aktivt med innføring i miljøledelse i hele virksomheten gjennom miljøsertifisering, der miljøhensyn innarbeides både i kommunens strategiske beslutninger som i daglig drift. En egen klimaseksjon arbeider med miljøledelse, og kommunen oppfordrer aktivt andre virksomheter til å innføre miljøstyringssystemer. Årlig arrangerer kommunen også en egen Miljøfyrtårndag hvor Bergen setter fokus på næringslivets miljø- og samfunnsansvar. SIDE 2 AV 27

3 - Erfaring viser at når en får satt forbruk av energi, avfall, transport og andre varer i et system, så har en bedre kontroll på disse strømmene, og dermed også kostnadene. Bergen Postterminal er et godt eksempel på en virksomhet som har fått til avfallsreduksjon og samtidig tatt i bruk flere typer el- kjøretøy. Dette ble belønnet med Bergen kommunes bymiljøpris i 2012, forteller en stolt ordfører. Oslo Oslo kommune topper lista med 864 godkjente Miljøfyrtårnvirksomheter, 152 av dem ble godkjent i Vi jobber systematisk med Miljøfyrtårn i Oslo kommune. En ny handlingsplan for klima og miljø på tvers av etatstrukturer er nå på plass, og et viktig punkt i planen er å få virksomheter til å Miljøfyrtårn- sertifisere seg. Det sier Ola Elvestuen (V), som er byråd for miljø og samferdsel i Oslo kommune. Han kan fortelle om store økonomiske besparelser i kommunen etter fokus på miljø. - I 2008 besluttet Oslo bystyre å kutte all bruk av oljefyring i offentlige bygg i kommunen, samtidig med en generell energiøkonomisering. Undervisningsbygg, som eier og drifter alle skolene i kommunen, rapporterer nå om over 22 millioner kroner i sparte utgifter, forteller Elvestuen. Trondheim Trondheim kommune har tett samarbeid med andre offentlige organisasjoner og store private bedrifter for å få disse til å adoptere kommunens ambisiøse mål om reduserte utslipp og lavere energibruk. Kommunen er selv sertifisert etter ISO standarden, men har tilbudt Miljøfyrtårn- sertifisering til private virksomheter i snart 10 år. Ordfører Rita Ottervik (Ap) er aktiv pådriver for at utviklingen går i riktig retning: - Vi jobber stadig med å gjøre det enklere for hele Trondheims befolkning å leve miljøvennlig, blant annet med storstilt satsing på kollektivtransport. Vi er mange som står sammen for å nå de viktige målene, og jeg deltar selv i drøftinger med andre etater og bedrifter om miljømål. Miljøkravene vi stiller til våre leverandører har stimulert til at flere virksomheter har tatt miljøansvar, og vi vil fortsatt legge til rette for Miljøfyrtårn- sertifisering til de virksomhetene som ønsker det, forteller hun. Kommunens egen satsning på å redusere eget energiforbruk har spart dem for nesten 30 millioner kroner de fire siste årene. Trondheim har 239 sertifiserte virksomheter, 37 nye ble godkjent i I Trondheim sertifiserer vi ikke kommunale enheter som Miljøfyrtårn, slik som de gjør i Bergen og Oslo. Sammenligningen blir derfor litt uklar. De private virksomhetene sertifiseres som Miljøfyrtårn og det gode resultatet viser den økende miljøbevisstheten i det private næringslivet i kommunen. Alle må ta sin del av miljøarbeidet dersom vi skal klare å nå de ambisiøse miljømålene vi har satt oss i energi- og klimahandlingsplanen til Trondheim kommune. Da kan miljøledelse og miljøsertifisering være gode verktøy for både kommune og næringsliv, avslutter Rita Ottervik. SIDE 3 AV 27

4 Stavanger I Stavanger kommune har miljøsertifisering og fokus på miljøtiltak gitt lønnsomhet knyttet til avfallsreduksjon, gitt betydelige innsparinger på energi, og med fokus på HMS har det også vist å gi positiv effekt for mindre sykefravær. - Miljøfyrtårnbedriftene vises i bybildet og inspirerer andre til å gjøre tilsvarende. Sertifikatet skaper engasjement fra ledelse til de ansatte, og gir mange gode effekter for miljøet. Det sier Christine Sagen Helgø (H), ordfører i Stavanger. Byen ligger på 7. plass på lista over kommuner med flest sertifiseringer med sine 111 Miljøfyrtårn, 16 nye i Foran byen ligger Kristiansand, Drammen og Tromsø med henholdsvis 153, 143 og 120 sertifikat. - Som kommune har vi valgt å sertifisere barnehager og skoler som Grønne flagg. Hadde vi tatt med disse i statistikken hadde det sett annerledes ut. Nå som vi er i mål med første fase for egne virksomheter, vil vi også bidra mer til å stimulere bedrifter i byen til miljøsertifisering. Dette vil vi gjøre både gjennom vår anbuds- og innkjøpspolitikk, men også gjennom kampanjer og møter, avslutter Sagen Helgø. Felles for alle byene er at de bruker større anledninger til å spre bevissthet om Miljøfyrtårn, gjennom medieomtale, konferanser og ikke minst når ordføreren personlig deler ut Miljøfyrtårndiplom under høytidelige arrangementer. Framtidens byer Framtidens byer er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene og gjøre byene bedre å bo i. Programmet skal hjelpe bykommunene med å dele sine gode ideer til klimavennlig byutvikling med hverandre og til å samarbeide med næringsliv, region og stat. Programmet går fra 2008 til Framtidens byer er Oslo, Bærum, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Oversikten over antall miljøfyrtårn i disse byene ser slik ut: Oslo 862 Bergen 244 Trondheim 236 Kristiansand 159 Drammen 146 Tromsø 120 Stavanger 112 Sandnes 86 Bærum 68 Fredrikstad 66 Porsgrunn 42 Skien 36 Sarpsborg 29 SIDE 4 AV 27

5 Partiene om miljøsertifisering Miljøsertifisering er et praktisk virkemiddel for alle typer virksomheter for å få dokumentert miljøarbeidet. Våre fremste politikere og lovgivere går denne høsten til valg med ulike tanker for å ta bedre vare på miljøet. Vi har bedt partienes ledere forklare hva de mener om miljøsertifisering og miljøansvar. Av Petter N. Toldnæs 1. Har partiet en holdning til miljøsertifisering av virksomheter? 2. Hvilket ansvar har norske virksomheter for en bærekraftig utvikling? 3. Bør dokumentert miljøansvarlighet være et konkurransefortrinn i offentlige innkjøpsprosesser? 4. Har partiets hovedkontor vurdert å bli miljøsertifisert? Arbeiderpartiet Raymond Johansen, partisekretær 1. Alle virksomheter har et ansvar for at de selv driver så bærekraftig som mulig. For offentlige eide selskaper er dette nedfelt i eierskapspolitikken, slik den er beskrevet i eierskapsmeldingen. Der står det blant annet at de skal være bransjeledende innen bærekraft og miljø. Vi er også en pådriver internasjonalt for rapportering av innsats for miljø og bærekraft 2. Miljøsertifisering kan ha god mijøeffekt. Svanemerket er et godt eksempel på hvordan miljøsertifisering av produkter kan gi gode incentiver til å produsere mer miljøvennlig. Det er positivt at flere arbeider med ideer til miljøsertifisering av virksomheter. 3. Det er viktig at det offentlige så langt det er mulig benytter sin innflytelse gjennom store innkjøp til å påvirke i en mer miljøvennlig retning, og at det offentlige er bevisst viktigheten av å kjøpe produkter som er miljømessig forsvarlig produsert. Vi vil at det offentlige aktivt skal benytte seg av muligheten til å stille blant annet miljøkrav i anbudsprosesser. Det er gjennom anbudet det offentlige bestemmer hva tilbyderne skal måles på. 4. Ja, det vurderer vi nå, og har en arbeidsgruppe som jobber med dette. Vi har ikke konkludert, men vurderer å se på arbeidet med miljøsertifisering bør sees på som en del av HMS- strategien. Høyre Erna Solberg, partileder 1. Alle virksomheter har et ansvar for bærekraftig utvikling slik at fremtidige generasjoner kan overta vår klode i minst like god stand som vi overtok den fra våre forfedre. 2. Ja. Vi mener at alle virksomheter bør søke om miljøsertifisering. Her bør det offentlige gå foran. Høyrestyrte Oslo kommune har i løpet av fire år miljøsertifisert alle kommunens virksomheter. Dessverre har ikke staten kommet like langt. Høyre mener derfor at regjeringen bør miljøsertifisere alle statlige virksomheter innen SIDE 5 AV 27

6 3. Ja, dokumentert miljøansvarlighet være et konkurransefortrinn i offentlige innkjøpsprosesser. 4. Høyres Hovedorganisasjon (herav hovedkontoret) er miljøsertifisert. Fremskrittspartiet Siv Jensen, partiformann 1. Norsk industri og næringsliv skal operere under strenge miljøkrav med krav om å bruke best tilgjengelig teknologi (BAT). Samtidig er det viktig at myndighetene ikke innfører strenge, særnorske miljøkrav som skaper usikkerhet for norsk næringsliv og industri, og som kan resultere i at disse flagger ut til land med dårlige miljøkrav. Det er verken Norge eller miljøet tjent med. 2. FrP er opptatt av en god og realistisk miljøpolitikk. Vi er ikke opptatt av å krangle om symbolsaker, men vil bruke ressursene der de gir mest miljø for pengene. Såfremt miljøsertifisering ikke skaper store ekstrakostnader eller byråkrati for virksomhetene, så er vi positive til det. 3. Frp mener det kan stilles miljøkrav til de produkter man bestiller. 4. FrP leier relativt nyoppussede lokaler, men henviser til huseier for spesifikk informasjon om bygningsmassen. Sosialistisk Venstreparti Audun Lysbakken, partileder 1. Norske bedrifter har et stort miljøansvar for egen virksomhet. Regjeringen har det nasjonale ansvaret for å føre enn offensiv nasjonal klima- og miljøpolitikk. Men skal vi for eksempel hindre livsfarlige klimaendringer, er det avgjørende at alle virksomheter tenker globalt og handler lokalt. Skal vi løse store og små miljøutfordringer, må alle virksomheter og lokalsamfunn mobiliseres til innsats. 2. Ja. Det hever standarden og øker kvaliteten i miljøarbeidet, og gir verden utenfor innsyn i hvordan virksomheten skjøtter sitt miljøansvar. 3. Ja, det bør telle med om bedriftene har dokumentert godt arbeidsmiljø og god miljøansvarlighet. Det er også viktig at bedriftene anvender engasjementet til å utvikle mer miljøvennlige løsninger og produkter, og at stat og kommuner som store innkjøpere stiller stadig mer offensive miljø- og energikrav ved anskaffelser. Her har regjeringen skjerpet kravene og bidratt til å ruste opp kompetansen om grønne innkjøp. 4. Vi har avtaler om avfallsretur og miljøretur av datautstyr, vi betaler klimakvoter for alle flyreiser og oppmuntrer ansatte til å reise miljøvennlig. Vi jobber også systematisk med arbeidsmiljøet og har en god bedriftshelsetjeneste. Vi vil vurdere å bli miljøsertifisert. Kristelig Folkeparti Knut Arild Hareide, partileder SIDE 6 AV 27

7 1. Norske virksomheter har et stort ansvar for bærekraftig utvikling. Forvalteransvaret er en kjerneverdi i KrF, og det omfatter alle. Naturen og miljøet er en felles arena som alle har et ansvar for å ta vare på, og det er ikke rom for gratispassasjerer. Heldigvis er det slik at samfunnsansvar nå løftes høyt på agendaen i mange virksomheter, og de fleste har skjønt at et godt omdømme henger nært sammen med hvordan man arbeider med sosiale og miljømessige forhold. 2. KrF er positiv til miljøsertifisering av virksomheter, og er har registrert at Miljøfyrtårn nå er Norges mest brukte sertifikat for virksomheter som vil dokumentere sin miljøinnsats og vise samfunnsansvar. 3. Ja, det mener jeg absolutt. Det er svært viktig at man synliggjør miljøansvarlighet i offentlige innkjøp og anbudsprosesser, og sikrer seg at leverandører/bedrifter forholder til lover og regler og arbeider godt med samfunnsanvar. 4. KrFs landskontor er miljøsertifisert og har vært det i en årrekke. Venstre Trine Skei Grande, partileder 1. Alle bedrifter har et ansvar for bærekraftig utvikling, men ikke uten hjelp fra det offentlige. Det viktigste miljøvirkemiddelet Venstre vil ta i bruk, er overgang fra skatt på arbeid til skatt på forbruk og miljøskadelig atferd. Med Venstres skattepolitikk blir det mer lønnsomt å arbeide og investere i norske bedrifter og arbeidsplasser og mindre lønnsomt med forbruk og forurensing. 2. Miljøsertifisering har vært konsentrert rundt lokalpolitisk engasjement siden Mange av Venstres lokallag har påvirket, og jobber fortsatt for å få sine respektive kommuner/fylker til å miljøsertifisere kommunale virksomheter. Dette er viktig arbeid for holdningsendring blant virksomheter. 3. Ja, dokumentert sertifisering kan være en fin måte å skille de gode aktørene fra de dårlige på. Men samtidig gjør man det vanskelig for gode, ikke- dokumenterte miljøbedrifter å få innpass i konkurransen om offentlig innkjøp. Innkjøpere i offentlig sektor burde i større grad gjøres kompetente til å ta gode, selvstendige valg, basert på tilbydere som har gode gode miljøløsninger, inkludert miljøsertifiserte leverandører. 4. Venstre er et lite parti med begrensede ressurser. Venstres Hus i Møllergata 16 er et kontorbygg med flere bedrifter i etasjene over og under. Venstre er allerede dyktige på mange av de punktene som en eventuell miljøsertifisering ville bestått av, men vi har dessverre ikke kapasitet til å gå løs på en slik oppgave for øyeblikket. Det ville også krevet at de andre virksomhetene i bygget var ens om dette. Senterpartiet har ikke besvart gjentatte henvendelser. SIDE 7 AV 27

8 Pisk og gulrot Av Petter N. Toldnæs Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell. Foto: Bjørn Stuedal Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell reagerte kraftig da han så bilder av søppelet som fløt etter datatreffet The Gathering på Hamar. Han krever nå at arrangementet blir miljøsertifisert. - Arrangementer har tradisjonelt ikke sett på seg selv som forurensende, men som bildene viser var det ikke lite avfall som lå igjen etter at deltakerne forlot Vikingskipet. Det er viktig at arrangørene vurderer miljøvirkningene av å gjennomføre slike arrangementer. Ved å miljøsertifisere arrangementet vil alle sider av arrangementet bli vurdert og tiltak satt inn for å gjøre arrangementet så miljøvennlig som mulig. Dette vil bety mer oppmerksomhet om blant annet energisparing, avfall, mat og transport. - Sertifiseringsordninger som Miljøfyrtårn, det nordiske miljømerket Svanen og den nye ISO- standarden for bærekraftige arrangementer gjør det enklere å arrangere konferanser og andre arrangementer på en miljøansvarlig måte, sier Solhjell. Men forventer du at alle store arrangement som dette gjennomgår miljøsertifisering i en eller annen grad? - Jeg forventer at alle som gjennomfører store arrangementet vurderer miljøkonsekvensene og setter inn tiltak som gjør at arrangementet gjennomføres på en måte som sparer miljøet og klimaet. Alle større arrangementer bør være opptatt av miljøbelastningen ved å avvikle arrangementet og gjennomføre tiltak. Dette gjelder for alle store arrangementer med og uten offentlig støtte. SIDE 8 AV 27

9 Hvorfor er det viktig med miljøsertifisering? - Å miljøsertifisere en virksomhet eller arrangement betyr at miljøkonsekvensene av driften blir tydeligere og gir ledelsen et verktøy for å følge opp miljøarbeidet. Miljøsertifisering og miljøledelse er et viktig verktøy for å ha et bevisst og planlagt forhold til å redusere miljøbelastningen, forklarer Solhjell. - Dette handler om å kartlegge og identifisere de mest kritiske miljøvirkningene av egen drift og jobbe systematisk for å redusere belastningen på det ytre miljø. Det er først når man får tall og fakta på bordet at det er mulig å sette konkrete mål og arbeide systematisk for å nå dem. Miljøvernministeren mener at det sertifisering er et gode for alle parter. - Virksomheter som er sertifisert viser omverden at de arbeider seriøst med sitt miljøarbeid. Dette kan øke omdømmet overfor kunder, ansatte, markedet, myndigheter og andre. Det finnes en rekke eksempler på at miljøvennlig drift kan gi både miljøgevinst og økonomisk innsparing, blant annet med bedre kontroll av energi- og ressursbruk. The Gathering er Norges største datatreff, og har siden 1996 blitt arrangert hver påske i Vikingskipet i Hamar. SIDE 9 AV 27

10 Bærekraftig reiseliv Røros er godkjent bærekraftig reisemål. Foto: Terje Rakke/Nordic life Visitnorway.com Av Randi Røinaas Lomeland Som det første landet i verden har Norge lansert en nasjonal merkeordning for bærekraftige reisemål. Røros, Lærdal, Vega og Trysil er de første destinasjonene som har innfridd kravene til bærekraftige reisemål. Destinasjonene har jobbet systematisk og målrettet over en lengre periode. I Trysil er blant annet 20 restauranter blitt Miljøfyrtårnsertifisert. Les mer her. Det er også andre aktører på reiselivsmarkedet med stort miljøfokus. De Historiske hotel & spisesteder har så stor tro på miljøbevisste kunder at kjeden har besluttet at alle hotellene skal innføre miljøledelse og være i gang med miljøsertifisering i løpet av Et av kjedens hoteller, som ble resertifisert i vinter etter å ha vært Miljøfyrtårn siden 2010 er Solstrand Hotel & Bad i Hordaland. Da hotellet skulle energimerkes oppnådde det Energimerke B, noe som er oppsiktsvekkende for et historisk bygg. Les mer om arbeidet som er lagt ned for å oppnå den gode energimerkingen her. Godsene Refsnes og Losby ble nylig sertifisert som Miljøfyrtårn. Godsene er en del av De Historiske og har satt høye miljømål på veien til å bli Miljøfyrtårn. I arbeidet med sertifisering har hotellene jobbet med sitt HMS- system, innkjøpsrutiner hvor mer miljøvennlige og varige varer etterspørres, og med tiltak for transport, avfall og energi. Les mer her og se bilder her. Thon Hotels sertifiserer alle sine hotell som Miljøfyrtårn og tilbyr også Grønne konferanser. Les mer her. SIDE 10 AV 27

11 Hovedkontormodellen omfatter stadig flere Av Petter N. Toldnæs - Etter at vi innførte hovedkontormodellen er den tatt i bruk av 22 hovedkontor og to kommuner. Vinmonopolet er den størst virksomheten som har innført modellen så langt, med over 280 underliggende enheter, forteller Arne Ranneberg- Nilsen, leder for utviklings- og rådgivningsavdelingen i Stiftelsen Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn har utviklet sertifiseringsmodell for store virksomheter, slik at store organisasjoner med mange underliggende enheter kan gjennomføre en rasjonell og strømlinjeformet sertifisering og senere resertifisering. - Erfaringene er at modellen fungerer. Følger man prosessen og legger kvalitet og ressurser i sertifisering av hovedkontoret og malen for underliggende enheter, så blir miljøledelse godt og effektivt implementert. Miljøfyrtårn har flere avsjekkpunkter med konsulent og konsernet for å være med å bidra til at arbeidet blir organisert optimalt. - Rådgivningstjenesten vår står sentralt her, og vi besitter bra erfaring i relativt komplekse og store organisasjoner. Samtidig som vi ivaretar at vi sertifiserer der aktiviteten er på virksomhetsnivå. Fremover vil vi forbedre støtteverktøyene som benyttes i forbindelse med hovedkontormodellen. Lena Ringsbu Stokke, rådgiver i stiftelsen, jobber med offentlige virksomheter, og hun forteller at erfaringene fra Voss kommune og Sandefjord kommune er gode. - Kommunene har fått et bedre system på sertifiseringsprosessen, og de synes at ansvarliggjøringen i organisasjonen er langt bedre med denne ordningen, forteller Lena. - Det blir lettere for underliggende enheter, ettersom de får færre krav å forholde seg til. Det skyldes at en del krav løftes til den sentrale virksomheten hvor ansvaret faktisk ligger. I tillegg blir resertifiseringen mer effektiv og rasjonell resertifisering fordi det blir færre resertifiseringer ved fysisk besøk ute i virksomhetene. En vellykket gjennomføring av hovedkontormodellen forutsetter at konsulenter og sertifisører har god kunnskap om denne. I mai 2013 er det ytterligere elleve virksomheter som jobber med å sertifiseres etter hovedkontormodellen. SIDE 11 AV 27

12 Miljøfokus i bilbransjen Bilbransjen tar samfunnsansvar Av Randi Røinaas Lomeland Norges bilbransjeforbund (NBF) har i samarbeid med forsikringsselskapet Tryg og Stiftelsen Miljøfyrtårn i 2012 etablert prosjektet Miljøfokus bil. Målet er at bilbransjen gjennom praktiske miljøtiltak systematisk skal bidra til et bedre miljø. Prosjektet skal også være et bidrag til å styrke bilbransjens omdømme og gjennom sertifiseringer dokumentere at bransjen tar ansvar for egne ansatte og samfunnet. Gjennom prosjektet ønsker NBF at flest mulig medlemsbedrifter skal bli Miljøfyrtårn. Deltakelse i bransjeprosjektet vil gjøre det både enklere og rimeligere for den enkelte medlemsbedrift å gjennomføre sertifisering, enn det vil være å gjøre det enkeltvis. Forbundet ble i juni 2012 sertifisert Miljøfyrtårn, og bistår medlemsbedrifter til å oppnå samme sertifisering. NBF har mer enn 1000 medlemsbedrifter. Gjennom prosjektet får medlemsbedrifter tilgang til bransjespesifikke verktøy til støtte i prosessen. Det er også utarbeidet et e- læringsprogram for effektiv kompetanseheving og laget felles rapportmaler som forenkler gjennomføringen. I tillegg er det inngått en egen avtale med miljøfyrtårnkonsulenter som kjenner bransjen fra innsiden og hjelper til med en ryddig prosess. Dette sikrer medlemmene i NBF en god og kostnadseffektiv prosess. Mer informasjon om prosjektet finner du på prosjektets nettsider. Se også vår informasjonsfolder Veien til Miljøfyrtårn Miljøfokus bil. SIDE 12 AV 27

13 Kjøkkenprodusent som ivaretar miljøet Per Leonard Nielsen er HR- leder i Strai Kjøkken Av Randi Røinaas Lomeland Miljø står i fokus hos landets største norskeide kjøkkenprodusent Strai Kjøkken. Siden de ble Miljøfyrtårn i 2002 har miljøfokuset gitt store gevinster på flere plan. - Vi har vært Miljøfyrtårn i mange år, og våre eiere har hatt interesse for og sett gevinst i å ha et system for avfall og orden. Vi er opptatt av å sortere avfall fra produksjonen, og har flere miljøstasjoner på fabrikken. Vi har sett gevinster i reduksjon av energiforbruk, men også i forhold til holdninger og trivsel på arbeidsplassen. Det skaper trivsel å være i et rent miljø, forteller Per Leonard Nielsen. Han er HR- leder hos Strai Kjøkken, som er en helnorsk produsent med røtter tilbake til Bedriften holder til på Strai i Kristiansand, og har totalt over 100 ansatte fordelt på 9 egeneide butikker i Sør- Norge, fabrikk og administrasjon. 62 av dem holder til i 8000 kvm produksjonslokaler på Strai. En viktig miljøfaktor for virksomheten er at de bygger solide kjøkken som skal ha levetid på minst 30 år. Kjøkkenprodusenten ble sertifisert Miljøfyrtårn i 2002, og har siden gått gjennom flere resertifiseringer, senest i Resertifiseringsprosessene har vært nyttige for å hjelpe oss til å holde fokus på miljø og på å stadig forbedre oss. Etter så mange år som Miljøfyrtårn har miljørapportering og miljøtiltak blitt en integrert del av hverdagen, og vi har sett store gevinster på flere områder, forteller Nielsen. Eget gjenvinningsanlegg på fabrikken Siden 2005 er energibruken redusert med KWh strøm årlig. I 2005 brukte de 1 million KWh, i 2011 var forbruket KWh. Et eget gjenvinningsanlegg hvor resttreverk og kapp kvernes til flis og brukes til oppvarming av lokalene og i produksjonen, er med på å spare energi. Det meste av avfallet fra produksjonen kildesorteres, i 2011 var SIDE 13 AV 27

14 kildesorteringsgraden på 81 %, mot 44 % i Strai Kjøkken jobber også aktivt for å redusere emballasje, særlig fra underleverandører. - Å ha fokus på miljø har gitt oss en klar økonomisk gevinst. Vi opplever også at underleverandører ønsker å levere til oss som tar miljø på alvor. Vi får også stadig besøk av andre som ønsker å se hvordan fabrikken vår drives miljøvennlig, blant annet har vi hatt besøk av en delegasjon fra Litauen, forteller Nielsen. HMS- delen av Miljøfyrtårn er også en sentral del av Nielsens arbeid. - Vi jobber mye med å informere slik at det kan bli bedre, men også for å opprettholde nivået vi har i dag. Vi jobber med å redusere sykefraværet, som i fjor var på 5,6 prosent. Ukentlige målinger av sykefravær gjør det lettere å gripe tak i en eventuell negativ utvikling eller avvik, forteller Nielsen, som også registrerer nestenulykker som en del av forebyggende arbeid. Strai Kjøkken bruker miljøfokuset aktivt i markedsføring, og i tillegg til å være Miljøfyrtårn er de også medlem i Grønt Punkt Norge. De har også nylig igangsatt arbeid for å få svanemerking. - Det at vi er Miljøfyrtårn er betydningsfullt for oss. Vi tar samfunnsansvar for miljøet og for våre ansatte. Vi får en tryggere og renere arbeidsplass, hvor det er godt å være for ansatte. Også utad synes vi det gir en godt signal å være en fabrikk med god miljøprofil, avslutter Per Leonard Nielsen. SIDE 14 AV 27

15 Fra produksjonslokalene i Kristiansand. Foto: Jon Petter Thorsen SIDE 15 AV 27

16 Fra produksjonslokalene i Kristiansand. Foto: Jon Petter Thorsen SIDE 16 AV 27

17 Grønne konferanser Av Randi Røinaas Lomeland Thon Hotel Kautokeino. Foto: Thon Hotels Hotellkjeden Thon Hotels har i 2012 rustet åtte av sine konferansehoteller for å arrangere Grønne konferanser. Det er konferanser der vertskapet, som til daglig kniver hardt i et presset marked, velger å stille høye miljøkrav til seg selv og til kundene. Hotellkjeden sertifiserer alle sine hoteller i Norge som Miljøfyrtårn, og i tillegg til de åtte som også er sertifisert for Grønne konferanser, jobber ytterligere to med å få denne godkjenningen på plass. Grønne konferanser ble først lansert av Thon hotel i Arendal, som sammen med Klimapartnerne og Stiftelsen Miljøfyrtårn utviklet konseptet hvor hotell og kunde sammen tilrettelegger for størst mulig reduksjon av CO2- utslipp i forbindelse med konferansen. Hovedpoenget å ta miljøhensyn i alle faktorer som til sammen skaper arrangementet, fra transport og reise til og fra konferansen, dialogen med kunden, aktiviteter, mat og drikke, møterom med mer. Det stilles strenge krav for å kunne tilby Grønne konferanser, og et av hotellene som er godkjent er Thon Hotell Kautokeino. - Vi er nylig blitt sertifisert til Grønne konferanser. Vi er allerede Miljøfyrtårn, og når vi nå satser på Grønne konferanser, så betyr det at vi skal tilby samordnet transport til konferanser for å bidra til miljøgevinst. Vi skal ha økologisk mat, kortreist mat, bruke resirkulert papir kort sagt miljø i alle ledd, sier hotelldirektør Bjørn Arvid Hætta i et intervju med den samiske lokalradioen GLR, hvor han også forteller at dette har betydning for hotellet i reiselivssammenheng. På et frokostmøte under Arendalsuka i august 2012 lanserte Klimapartnere sammen med Thon Hotels og Stiftelsen Miljøfyrtårn et kunnskapsnotat om Grønne konferanser. HMS- SIDE 17 AV 27

18 leder i Olav Thon- gruppen Merete Alfstad var tilstede under frokostmøtet for å orientere om hotellkjedens miljøsatsing. - Vi er glade for at vi valgte Miljøfyrtårn det passet godt inn i HMS- systemet vi allerede hadde. Vi er store og har både mulighet til og ansvar for å satse på miljøvennlige tiltak. Olav Thon har selv sagt til oss at han både som en naturens mann og som en forretningsmann setter pris på miljøsatsing som sparer energi og bidrar til å drifte smart, sier Alfstad. Hotellene som er sertifisert for Grønne konferanser er Thon Arena, Thon Arendal, Thon Kautokeino, Thon Linne, Thon Oslofjord, Thon Slottsparken, Thon Triaden og Thon Åsgårdstrand. SIDE 18 AV 27

19 Årsberetning STIFTELSEN MILJØFYRTÅRN: ÅRSRAPPORT 2012 SIDE 19 AV 27

20 STIFTELSEN MILJØFYRTÅRN: ÅRSRAPPORT 2012 SIDE 20 AV 27

21 Årsregnskap SIDE 21 AV 27

22 SIDE 22 AV 27

23 SIDE 23 AV 27

24 STIFTELSEN MILJØFYRTÅRN: ÅRSRAPPORT 2012 SIDE 24 AV 27

25 STIFTELSEN MILJØFYRTÅRN: ÅRSRAPPORT 2012 SIDE 25 AV 27

26 SIDE 26 AV 27

27 SIDE 27 AV 27