Regionale forskningsfond et regionalog innovasjonspolitisk prosjekt?

Transkript

1 Regionale forskningsfond et regionalog innovasjonspolitisk prosjekt? Professor Bjørn Asheim, CIRCLE, Lunds Universitet, NIFU, Oslo og Universitetet i Agder. Årskonferanse, Regionale forskningsfond, Hamar, 31. mai 2012

2 C I R C L E Centre for Innovation, Research and Competence in the Learning Economy Multidisiplinært senter for forskning om innovasjon og entreprenørskap (etablert i juli 2004) Lunds universitet er det største ( studenter), de tredje eldste (1666), og et av de beste i de nordiske land (og kontinental Europa) CIRCLE har langsiktig finansiering fra VINNOVA (2 x 6 år), VR (10 år Linnaeus grant for centres of excellence), og Lunds universitet Er det klart største forskningsinstitutt innenfor samfunnsvitenskapelig innovasjonsforskning i Norden og et av de 3 største i Europa Sysselsetter mer enn 40 forskere hvorav mer enn 50% er ikkesvenske. Direktør (og initiativtaker): Professor Bjørn Asheim Hjemmeside: (inkl. working papers)

3 Innovasjonssystempolitikk og FoU (OECD Science, Technology and Industry Scoreboard 2011) Implementering av en innovasjonssystempolitikk: - Finland: Science and Technology Policy Council (nå endret til Research and Innovation Council) og TEKES - Sverige: VINNOVA (Swedish Governmental Agency for Innovation Systems) FoU som andel av BNP (2011): Forskere pr : - Finland: 4.0% Sverige: 3.6% Danmark: 3.0% Norge: 1.8% 10.1

4 Det norske innovasjonslandskap Positiv lock-in (innlåsing) i de dominerende eksportsektorer (olje og gass, metaller (aluminium), maritime næringer og sjømat) path extension (sti forlengelse) Velfungerende nasjonale/sektorielle innovasjonssystem med NTNU/SINTEF og de store bedrifter som sentrale aktører NFR som formidler av forskningsmidler fra det offentlige til næringslivet og videre til instituttsektoren Fortsatt konsentrasjon av offentlige forskningspenger til vellykkede næringer viktig, men bør ikke være det eneste virkemiddel (vil ikke sikre tilstrekkelig fornyelse)

5 Det norske problemlandskap Positiv lock-in (innlåsing) kan på sikt føre til negativ lock-in (i tillegg til at oljen og gassen på et tidspunkt er oppbrukt). Dette skaper behov for differensiering og fornyelse av næringsaktivitet Er det et potensial for path renewal (sti fornyelse) og path creation (ny sti skaping) i norsk næringsliv? Hovedproblem: Den omfattende spesialisering både mht kunnskapsgenerering (NTNU/ SINTEFs dominerende posisjon) og kunnskapsutnytting (de store eksportklynger)

6 Lock-in (innlåsnings-) problemer Tall fra SSBs FoU-undersøkelse i 2008 viser at næringslivets kjøp av FoU-tjenester fra norsk UoH og instituttsektor er dominert av bedrifter innen olje- og gassutvikling, som stod for 43% av innkjøpte forskningstjenester fra sektoren i Norge. Denne sektoren er også dominerende mht kjøp av forskningstjenester utenlands Spesialiseringen kommer også til uttrykk ved at norske foretak innenfor farmasøytisk industri, petrokjemisk industri og annen industri (som bl.a. inneholder medisinsk utstyr) kjøper en betydelig andel av sin totale FoU fra utenlandske miljøer

7 Diversitet og fornyelse Dette minner oss om at den andre siden av medaljen som medfører positiv lock-in (innlåsing) for de dominerende sektorer, resulterer i at det ikke har vært tilsvarende enkelt for foretak som vil satse på ny teknologi og få støtte og oppfølging Evolusjonær teori hevder at innovasjonskapasiteten vil vokse dess bredere og mer diversifiserte kunnskapsbaser som er tilgjengelige Den sterke norske spesialisering begrenser derfor mulighetene for industriell fornyelse og diversitet

8 Hvordan fremme fornyelse? Path renewal: regional branching bygget på related variety. Utgangspunkt i eksisterende virksomhet for å fremme ny virksomhet som hverken er identisk eller for forskjellig fra eksisterende, men relatert Ny forskning viser at foretak og regioner som anvender et related variety perspektiv er de mest innovative og konkurransedyktige (Boschma) De sterke klynger kan spille en hovedrolle. Fokus på de generiske aspekter av den teknologiske, markedsmessige og organisatoriske kompetanse, som kan benyttes til å utvikle ny, relatert virksomhet (inkl. nye kombinasjoner av eksisterende kunnskap og ny generisk kunnskap (f.eks. bio- og nanotech))

9 Hvordan fremme fornyelse? Path creation: ny virksomhet skapt av ny kunnskap - spin-offs fra universitet/forsknigsinstitutt eller foretak For å fremme denne typen ny virksomhet må den sterke spesialisering mht kunnskapsgenerering og utnytting kompenseres gjennom å kople seg opp til globale kunnskapsog/eller produksjonsnettverk I de fleste økonomier vil den viktigste kilde til variasjon i kunnskapsbaser finnes utenlands. Mulighetene for entrepenører og foretak å utnytte kunnskap i globale kunnskapsnettverk vil i mange tilfeller være viktigere enn den lokale kunnskapsgenerering For Norges vedkommende er dette spesielt viktig som følge av den sterke spesialiseringen i kunnskapsgenerering og utnytting

10 Innovasjonspolitiske implikasjoner Globale Centres of Expertise for å styrke de næringer hvor Norge allerede er globalt ledende Finnes allerede i Sverige: VINNOVAs Sterke forsknings- og innovasjonsmiljøer (f.eks. VINN EXCELLENCE centres) Nyeste eksempel på VINNOVAs regionale innovasjonspolitikk, men med eksplisitt referanse til nødvendigheten av godt utbygde lenker til globale kunnskapsnettverk Bygger på: 1. (Regionale) innovasjonssystem innovasjons- og konkurranseevne kan proaktivt påvirkes high road strategy. 2. Triple-Helix regionale utviklingskoalisjoner mellom universitet, industri og myndigheter i regionene 3. Mode 2 organisering av universitet fra disiplinorienterting (Mode 1) til interdisiplinær, problem-orientert, og anvendelsesdrevet forskning større fokus på relevant kunnskapsgenerering (third mission)

11 Innovasjon og diversitet Sverige kan implementere en slik politikk med 4 store tekniske universitet lokalisert i forskjellige regioner i Sverige KTH, Stockholm; Chalmers, Göteborg; Lunds universitet; Linköping Universitet (samt Luleå tekniske universitet) Norge har derimot et stort teknisk universitet i Trondheim (NTNU) som sammen med dets anvendte anvendte forskningsorganisasjon (SINTEF) utgjør det største tekniske miljø i Nord Europa Kan Regionale forskningsfond spille en rolle for å fremme en større diversitet i relevant kunnskapsproduksjon for path renewal (sti fornyelse) og path creation (ny sti skaping)?

12 Regional konsentrasjon av FoU aktivitet Andel av nasjonal investering Euro pr capita Norge Oslo Trondheim Sverige Stockholm Göteborg Lund Linköping Finland Helsinki Åbo Oulu Danmark København

13 VRI et innovativt og eksperimenterende program? VRI bredt basert innovasjonspolitikk som kombinerer FoU- (STI) og erfaringsbaserte (DUI) måter å innovere på Norge hadde dermed elementer av en bredt basert innovajonspolitikk på regionalt nivå 3-4 år før Finland innførte en slik innovasjonspolitikk på nasjonalt nivå Senere forskning har vist at foretak som henter inn innovasjonsrelevant kunnskap på et bredt grunnlag både erfarings- og FoU-basert er de mest innovative BU 2000 og VS 2010, som VRI bygger på, foregrep senere forskning om erfaringsbasert innovasjon og betydningen av lærende arbeidsorganisasjoner som dens mikrofundament VRI kombinerer forskning med praksis (aksjonsforskning) for å skape regionale læringsarenaer (samhandlingsaktiviteter) i en kontekst med en regionalisering av finansieringen (RFF) som gir programmet et eksperimentelt potensiale Har VRI (i samarbeid med NCE og Arena) et potensiale for å fremme industriell fornyelse i tillegg til å sikre fortsatt positiv lock-in?

14 Bakgrunnen for innovasjonssystempolitikk OECD prosjekt i 1982 ( Science, Technology and Competitiveness ) som hadde som målsetting å utvikle et alternativ til et mainstream, statisk ekonomisk syn på internasjonal konkurranseevne som basert på relative kostnader/lønn) (the low road strategy). Som alternativ ble et dynamisk perspektiv på å fremme økonomisk vekst med en aktiv rolle for myndigheter/offentlig sektor i stimulering av læring og innovasjon lansert (the high-road strategy). Innovasjon som det sentrale element i å skape økonomisk vekst Innovasjonssystem er både seleksjonsmiljøer og kilder til skaping av nye stier (new path creation)

15 Regionale innovasjonssystem (RIS) snevert (I) og bredt (II) definert (I) Et RIS utgjøres av to sub-systemer og den systemiske interaksjon mellom dem (og med ikke-lokale aktører og oganisasjoner) Det kunnskapsproduserende sub-system (universiteter, tekniske høyskoler, FoU institutter, technology transfer organisasjoner) Det kunnskapsutnyttende sub-system (foretak i regionale klynger og deres relaterte industrier (kunder og leverandører)) (II) Et utvidet system av organisasjoner og institusjoner som understøtter læring og innovasjon, og deres interaksjon med foretak i regionen. Integrering av innovasjonspolitikk med utdannings- og arbeidsmarkedspolitikk

16 Konstruksjon av regionale fortrinn (Constructing Regional Advantage) Utvikling av innovasjonssystempolitikken Konstruksjon av regionale fortrinn betyr: 1. Omdanning av komparative fortrinn til eller 2. Skaping av konkurransemessige (competitive) fortrinn gjennom en politikk som fremmer monopolistisk konkurranse basert på produktdifferensiering som skaper unike produkter Rapport fra DG Research, European Commission, mai 2006 ESF prosjekt - (Speical issue av European Planning Studies, Asheim et al., 2011) Grunnleggende del av Porters klyngestrategi om innovasjonsbasert konkurranse ( high-road strategy )

17 Innovasjonsmåter og kunnskapstyper STI (Science, Technology, Innovation) FoU/tilbudsbasert innovasjonsmåte DUI (Doing, Using, Interacting) erfaringsbasert innovasjon med vekt på kompetansebygging og organisatoriske innovasjoner Kombinasjon av de to innovasjonsmåter (STI/DUI)/bred søking etter kunnskap for innovasjon fører til mer innovative foretak Kunnskapsskaping og innovasjon finner sted i alle typer av økonomisk virksomhet, men gjøres på forskjellige måter, baseres på foskjellige typer av kunnskaper og ferdigheter og trenger forkjellige former for innovasjonsstøtte Ingen kunnskapstype bør apriori betraktes som bedre til å fremme innovasjon og økonomisk vekst enn andre Skille mellom tre forskjellige kunnskapstyper (knowledge bases): a) analytisk (vitenskapelig basert) b) syntetisk ( engineering basert) c) symbolsk ( art basert)

18 Kognitiv lock-in i Norge? Ikke bare en mulig negativ industriell lock-in, men også en kognitiv/kunnskapsmessig lock-in? Mangel på grunnleggende samfunnsvitenskapelig forskning om innovasjon, innovasjonssystemer og innovasjonspolitikk (i motsetning til Sverige CIRCLE - et VINNOVA støttet CoE) Svak kunnskapsbase og analytisk kapasitet med konsekvenser for initiering av forskningsprosjekt, utføring av forskning (regionalisering/rff) og formulering av konkret innovasjonspolitikk (VEKSTFORSKs mål å korrigere) Lav absorbsjonskapasitet som kan medføre manglende evne til å gjøre bruk av internasjonal faglig utvikling (i motsetning til Finnland og Sverige) og å innhente relevant kunnskap fra utenlandske initiativ konsekvenser for nytten og utviklingen av Regionale forskningsfond

19 Figure: xxx

20 Table: Overview on NORSI common courses and sessions, and faculty academic and support staff

21 Table: NTNU based Program in Innovation Management and Innovation Strategy (PIMS)

22 Table: BI-based Program (PING)

23 NORSI Doktorgradsprogram i internasjonal toppklasse med oppstart i september Imponerende deltakelse av internasjonale toppnavn i tillegg til de beste norske innovasjonsforskere (i første fire års periode) Åpent for (BI-retningen): 1. Programmets egne doktorgradsstudenter 2. Andre norske doktogradsstudenter samt fra nordiske samarbeidspartnere (CIRCLE/CBS) 3. Andre doktorgradsstudenter med alternativ finansiering (NFR/Innovasjon Norge/RFF) næringsphd er 4. Andre utenlandske doktorgradsstudenter

24 NORSI I tillegg til å tilby et førsteklasses doktorgradsprogram kan NORSI være en plattform for å reorganisere og styrke innovasjonsforskning i Norge Alle norske universitet er med. I tillegg kommer HiL som har fått godkjent et doktorgradsprogram om serviceinnovasjon i offentlig og privat sektor Få orden på tilbudssiden (hva kan forskningen tilby) for å initiere ny og større etterspørsel

25 Utfordringer for Regionale forskningsfond Øke innovasjons- og konkurranseevne i regionalt næringsliv Fremme fornyelse (path renewal and path creation) i regionalt næringsliv Trade-off mellom å styrke eksisterende næringsliv og fremme ny næringsvirksomhet Hvordan sikre tilstrekkelig kvalitet og kompetanse i forskningsmiljøer og næringsliv? Norge er lite, norske regioner enda mindre behov for nasjonalt, nordisk og annet internasjonalt samarbeid særlig mht å fremme fornyelse i regionalt næringsliv