Brunstad Conference Center--- Konferansehotell ved BCC Forholdet til St. meld. Nr. 23 ( )

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Brunstad Conference Center--- Konferansehotell ved BCC Forholdet til St. meld. Nr. 23 (2001-2002)"

Transkript

1 Rambøll Norge AS Brunstad Conference Center--- Stiftelsen Brunstad stevnested Konferansehotell ved BCC Forholdet til St. meld. Nr. 23 ( ) (Rev. 2)

2 Forord I forbindelse med planer om å utvide Brunstad Conference Center (BCC) er utbygger pålagt å utrede virkningen av utbyggingen i en konsekvensutredning. Denne rapporten tar for seg problemstillinger knyttet til utviklingen av et konferansehotell ved BCC. Rapporten er utarbeidet av Rambøll Norge AS på oppdrag fra Stiftelsen Brunstad Stevnested. Oppdragsgivers kontaktperson har vært Tore Aslaksen, rapporten er skrevet av Bjarke Anderson med Øystein Ludvigsen som Rambølls oppdragsleder.

3 Innhold 1. Bakgrunn for utredningen Dagens situasjon Innspillet til rulleringen av kommuneplanens arealdel Grunnlag for hotelldrift på Brunstad Føringene i Stortingsmelding nr. 23 ( ) Utviklingen av prosjektet i forhold til føringene i stortingsmeldingen Styringsmuligheter for arealbruken... 8

4 1. Bakgrunn for utredningen I forbindelse med rulleringen av kommuneplanens arealdel for Stokke kommune, har BCC hatt innspill for å sikre utviklingen av anlegget på Brunstad. I tilknytning til dette innspillet har overkommunale fagmyndighetene bedt om nærmere utredning av ulike forhold, bl. a. å få belyst effekten av et konferansehotell, slik det ligger en mulighet for i planforslaget. I Fylkesmannens uttalelse datert er dette formulert slik: I følge stortingsmelding nr. 23 ( ) Bedre miljø i byer og tettsteder er det et viktig nasjonalt mål å styrke eksisterende by- og tettstedssentra. Vi ber om at det i planarbeidet belyses hvorvidt et konferanse-/leilighetshotell som BCC ønsker å etablere er i samsvar med dette nasjonale målet. Det bør beskrives hvilke muligheter som ligger i planverket etter plan- og bygningsloven med tanke på å sikre at arealbruken blir som forutsatt fra forslagsstillers side. I tillegg ber vi om at det utredes hvilke konsekvenser en eventuell endring til et vanlig hotell vil få i forhold til konkurransen med hoteller som er lokalisert til eksisterende bysentra. I mail datert fra Steinar Lien i Stokke kommune til Tore Aslaksen i BCC gis det følgende rettinger og presiseringer til dette: Det forventes ikke en tung og stor utredning over temaet. Med en belysning forstås en enklere utredning og en drøfting av temaet. Det siste punktet i oppdraget skal utgå, dvs punktet om konsekvenser for konkurransesituasjonen for hotellene. Utredningen er gjennomført med dette utgangspunktet. 2. Dagens situasjon Det tekniske anlegget til BCC på Brunstad er nå dimensjonert for maksimalbelastning under arrangementene for Den Kristelige Menighet, med en brukertopp på ca personer. Antallet boenheter er 800, i hovedsak bestående av familiehytter/-leiligheter, slik at antallet senger er ca Kjernen i anlegget er den store konferansehallen, med forsamlingssal, tilhørende foyere, spisesteder og oppholdsarealer. I tillegg er det utenfor de tyngste byggeområdene et område med parkeringsplass, campingplass, idrettsplasser og noen tekniske bygg og lagerbygg. 3. Innspillet til rulleringen av kommuneplanens arealdel I innspillet til kommuneplanens arealdel har BCC skissert en videreutvikling av dagens anlegg med konferanserom/grupperom og aktivitets-/idrettshall og økning av overnattingstilbudet med et hotell og leiligheter på til sammen 800 rom, samt utendørsarealer for idrett og arrangementer. 4. Grunnlag for hotelldrift på Brunstad BCC beskriver behovet for hotell og nye leiligheter slik: Behov for større kapasitet på overnatting i forbindelse med formelle konferanser og andre arrangementer i formell setting. Slike arrangementer utgjør en stor del av BCC s portefølje og det forventes at det i framtiden vil utgjøre det klart største og viktigste segmentet av BCC s marked. Under slike arrangementer forventer deltakerene egne boenheter, eller i hvertfall egne soverom. Det betyr at BCC i dag har en kapasitet på kun 800 personer hvis

5 man regner hver sin boenhet, eller ca hvis man regner hver sitt rom. BCC ønsker å heve denne kapasiteten til 2500 personer i hvert sitt soverom. Hotellnæring er en konkurranseutsatt næring med kamp om markedsandelene i dagens marked. Overnattingskapasiteten ved BCC under arrangementene som Den Kristelige Menighet gjennomfører vil ikke være tilgjengelig for det åpne markedet. De store sommerarrangementene er også sammenfallende med den relativt korte perioden turistnæringene i Vestfold har som høysesong. Det innebærer at eventuell vanlig hotelldrift i tidsrommene mellom stevneperiodene, faller inn i lavsesong for turisme i Vestfold. I denne perioden er det først og fremst næringslivet som etterspør hotellplasser, og der hotellene i byene er mest populære. Overnattingskapasiteten på Brunstad kan imidlertid utnyttes sammen med de øvrige lokalitetene på stedet, både den store hallen og uteområdene. Brunstad kan på denne måten konkurrere i et stort nasjonalt og internasjonalt marked som omfatter kongresser, større konferanser og andre samlinger med et stort antall deltagere. Det er ingen naturlige konkurrenter på dette markedet i nærområdet. Et eksempel er Arctic Equestrian Games, som har vært arrangert på Brunstad siden Dette arrangementet forutsetter uteområder for konkurransene i tillegg til stor overnattingskapasitet og mulighet for innendørs samlinger for et stort antall mennesker. 5. Føringene i Stortingsmelding nr. 23 ( ) Stortingsmeldingen setter spesiell fokus på å utvikle gode byer og motvirke at byboere utsettes for støy og luftforurensning og at byrommene belastes av forsøpling, bygningsmessig forfall, dårlig vedlikehold og at det i byene er knapphet på gode utearealer. Stortingsmeldingen tar imidlertid også opp forholdet mellom byene og omgivelsene. Intensjonen er å dempe utbyggingspresset i og rundt de store byene og skape en bedre balanse mellom by og land. Et hovedgrep er å utvikle mer konsentrerte byer og bystrukturer for å dempe presset på nære frilufts- og rekreasjonsområder, kystnære områder og verdifulle jordbruksområder. Et slikt utbyggingsmønster vil begrense transportbehovet og gjøre det mulig å betjene by- og tettstedsområdene mer effektivt med kollektivtrafikk, heter det i meldingen. Begrepet byspredning er benyttet for å beskrive en uønsket utvikling der det blir større avstander mellom funksjonene i samfunnet, som både skaper økende transportbehov som det kan være vanskelig å dekke med kollektivtransport og som bidrar til unødig press på verdifulle jordbruks- og naturarealer. I Stortingsmeldingens kap heter det: Regjeringen ønsker å utvikle byer og tettsteder som gir miljøvennlig og effektiv transportavvikling, og bidrar til helsefremmende transportvalg, forbruksmønstre og livsstil i befolkningen. Dette forutsetter mer konsentrerte by- og tettstedsstrukturer. Utbyggingsmønsteret bør bygge opp under stamnettet i kollektivtransporten for både buss, bane og båt fremfor lokalisering langs et vegnett som forutsetter bruk av privatbil. Utvikling bør primært skje ved ny og bedre bruk av dårlig utnyttede arealer og eksisterende bygningsmasse innenfor byggesonen, fremfor nedbygging av nytt areal og videre spredning av utbyggingsmønsteret. Det bør defineres klare og langsiktige grenser mellom bebygde områder og landbruks-, natur og friluftsområder. Spesielt bør produktive arealer i de beste klimasonene og med den beste jordkvalitet i størst mulig grad vernes mot nedbygging og fragmentering.

6 6. Utviklingen av prosjektet i forhold til føringene i stortingsmeldingen Det er problemstillingen byspredning som er den mest aktuelle for drøftingen av prosjektet på Brunstad. I dette ligger både presset på ubebygde areal innen landbruks-, frilufts- og naturvernområdene, samt omfanget av transport, herunder mulighetene for kollektivtransport. Siden etableringen av Brunstad stevnested i 1957, som la grunnlaget for nåværende konferansesenter, har det vært to viktige hendelser av betydning for utviklingen på området: Oppføringen av den store forsamlingshallen Reguleringsplanen for Brunstad stevnested, vedtatt Gjennom reguleringsplanen fra 2001 ble stedets totalkapasitet på ca personer og behovet for en økning av standarden på innkvartering for deltagerne formalisert, sammen med en utvikling av selve konferansesenteret. Investeringen i hyttebebyggelse i hele området der det tidligere var campingplass, sammen med utviklingen av forsamlingshallen til et konferansesenter innebar en samlet investering på ca. 1 mrd. kr. Dette var et veiskille i forhold til hva arealbruken på Brunstad skulle handle om. At campingområdet ble erstattet med hytter er også en av de viktige forutsetningene for den konferanse- og arrangementsvirksomheten BCC kan tilby i markedet, utenfor aktiviteten knyttet til Den Kristelige Menighet (DKM). Det er utnyttelsen av stedets bygninger og utearealer utenom DKM s arrangementsperioder, da spesielt det foreslåtte hotell- og leilighetskomplekset, som er fokus for denne utredningen. Som det er vist til ovenfor har tidligere planer fastlagt stedets plassering og omfang. I reguleringsplanen for Brunstad stevnested, vedtatt i Stokke kommunestyre, sak 0065/01, er stevnehall, spisesal med mer, til sammen tre sentrale områder for byggeformål, satt av som allmennyttige formål, der det kan oppføres bygninger til menighetens virksomhet og til driften av stevnestedet (reguleringsbestemmelsenes 1). Siden området allerede er godt etablert vil stortingsmeldingens begrep byspredning ikke passe helt for utviklingen på Brunstad. BCC s planer for hotell- og leilighetsbygg legger også opp til en høy utnyttelse og effektiv arealbruk for området. Den konsentrerte utnyttelsen av arealet bygger opp om stortingsmeldingens føringer for effektiv arealbruk. Det er utviklingen av den kommersielle virksomheten som ligger bak ønsket om nye rammebetingelser for konferansesenteret, og som kan gi mulighet for utviklingen av et evt. leilighets- og hotellanlegg. Anleggene for konferanser og arrangementer finnes allerede. Spørsmålet er om det å tilrettelegge bedre for denne delen av virksomheten er i strid med St. Meld. Nr. 23 ( ), da spesielt problemstillingen omkring uthuling av grunnlaget for typiske sentrumsfunksjoner. Samlet sett ser det ut til at virksomheten til BCC har en positiv virkning på byene og tettstedene i regionen, slik det gjøres rede for nedenfor. Tønsberg, som er den byen som ligger nærmest Brunstad, er som handels- og servicesenter veletablert og av en slik størrelse at det må kalles robust. Selv et så kraftig tiltak som bomring har ikke lagt noen større begrensning på byen som handelssentrum nr. 1 i Vestfold. Spørsmålet er om de foreslåtte prosjektene på Brunstad, og da den kommersielle bruken av anlegget utenom stevnene til DKM, har noen innvirkning på utviklingen av Tønsberg sentrum og Stokke sentrum. Besøkende på Brunstad under DKM s arrangementer, som er innkvartert der i mange dager, besøker jevnlig både Stokke sentrum og Tønsberg. BCC som konferansested for DKM har derfor positiv effekt på handel og tjenesteyting i nærområdet. De foreslåtte prosjektene på Brunstad vil

7 ikke forandre på dette, siden de ikke dimensjoneres for kapasitetsøkning av innkvarteringen, men standardheving. Østlandsforsk har gjennomført en analyse av regionaløkonomiske virkninger av planene for BCC (ØF-rapport nr. 15/2008). Både i dag og med de fremtidige planene dokumenterer Østlandsforsk en positiv økonomisk ringvirkning av anlegget. Den regionaløkonomiske virkningen (Vestfold) er anslått til mellom 57 og 66 millioner kroner i en driftsituasjon i Det innebærer en økning på 10 mill. kr. i forhold til driftsåret En del av dette går til Stokke kommune (ca. 1/3). Stokke kommune har i de siste 15 årene brukt betegnelsen Stor U om kommunens utbyggingsmønster. Dette er en u-formet akse gjennom hele kommunen fra grensen mot Tønsberg på Vear, via Melsomvik, Stokke sentrum, Borgeskogen næringsområde og opp til Arnadal og Andebuveien. Innenfor et område på 1km til hver side av aksen bor ca. 75 % av Stokkes befolkning, 85 % av næringslivet (landbruk ikke medregnet) finnes her, og all offentlig service med unntak av Feen skole er lokalisert innenfor dette arealet. Brunstad stevnested ligger i området for stor U, mellom tettbebyggelsene Melsomvik og Vear. I Brunstadområdet ligger det også et mindre boligområde som ikke er del av BCC s område. Utbyggingsprinsippet stor U bygger opp under et av hovedprinsippene i Stortingsmeding nr. 23 ( ): Bygge opp under eksisterende tettstedsstrukturer i kommunen og legge til rette for at områdene kan betjenes med kollektivtrafikk. Den østre delen av denne U-en, dvs. aksen Stokke sentrum-melsomvik-vear, er også den viktigste aksen for kollektivtrafikken gjennom Stokke. En problemstilling i de tunge befolkningskonsentrasjonene i kystsonen i sentrale Vestfold er at det her også er store arealer med dyrket mark av høy kvalitet. Stortingsmeldingens ideal om markagrense og skarp avgrensning av bebyggelsen i byer og tettsteder er derfor et dilemma i dette området. Slik bebyggelsen er etablert i tidligere tider er den gjerne splittet opp av mellomliggende arealer med dyrket mark. Disse jordbruksarealene er så store at det ikke er aktuell byutvikling å omdisponere disse og utvikle en samlet bybebyggelse. Slik er det også i den kystnære delen av Stor U i Stokke. Den praktiske varianten for arealutvikling i denne delen av Vestfold har derfor vært å utnytte arealer med lavere verdi for landbruket innenfor de avsatte hovedutviklings-retningene for bebyggelse. Bebyggelsen på Brunstad har også et slikt utgangspunkt. Som anlegg er BCC helt spesielt og kan vanskelig tenkes lagt inn i en by. Anlegget er unikt i norsk sammenheng, med den store, avanserte konferansesalen, sammen med stor overnattingskapasitet. Tilgangen til sjøen og rekreasjonsområder, samt mulighet for utendørs aktiviteter som ridestevner med mange deltagere, er også en del av det samlede tilbudet. Slik sett faller BCC noe utenfor de sentrale problemstilingene som reises i stortingsmeldingen. Det er derfor ikke et evt. konferansehotell i seg selv, men det samlede anlegget som er viktig. I konferanse- og arrangementsmarkedet kan BCC stå for store arrangementer på én lokalitet. Tilsvarende arrangementer andre steder i Norge vil forutsette et samarbeid både på overnattingsog arrangementssiden, med tilhørende internt transportbehov. Selv om adkomsten til BCC ligger utenfor de tunge kollektivknutepunktene vil det transportarbeidet dette innebærer kunne kompenseres av at transportbehovet under ulike arrangementer vil være minimalt. På samme måte som kjøpesentra utenfor byene i gitte tilfeller kan bidra til at det økonomiske grunnlaget for utviklingen av bysentra uthules, kan det argumenteres med at et eksternt hotell og konferansesenter kan redusere grunnlaget for utviklingen av overnattings- og arrangementsfunksjonene i nærliggende sentra. I motsetning til handel vil overnattings- og konferansemarkedet være mer delt i segmenter, avhengig av beliggenhet og konsept.

8 Hotellfunksjonene på Brunstad vil ha begrenset konkurranseevne både i turist- og forretningsmarkedet. Det skyldes både at kapasiteten er bundet opp i deler av året, bl. a. i de typiske turistsesongene, samt at sentrumslokaliserte tilbud vil være mer attraktive for forretningsmarkedet. En eventuell vanlig hotellvirksomhet på Brunstad vil ikke kunne gi kundene i det åpne markedet tilgang annet enn i deler av året, samt at anlegget har sin styrke ved spesielt store arrangementer. Det er tvilsomt om det er interesse for, og økonomi i, å investere i så store enheter i de nærliggende lokalsentra. Vurdering av konsekvens i forhold til Stortingsmelding nr. 23 ( ): + Avbøtende tiltak Bilbruk Store arrangement kan avvikles på ett sted. Ikke behov for transport mellom arrangementssteder eller mellom overnattingssted, bespisning og arrangementslokaler For reisende fra regionen er privatbil enkleste fremkomstmiddel til/fra Brunstad Spesielle busstilbud ved arrangementer Tilrettelegging for kollektivtransport Arealbruk Byutvikling Ligger i tilknytning til aksen Melsomvik Vear Ytterligere konsentrasjon av byggeområdene. Utvikling av allerede fastlagt arealbruk Bidrar til handel og tjenesteyting i nærliggende tettsteder. Vil være vanskelig å etablere et slikt anlegg i by Ligger i tilknytning til Stor U Forholdsvis langt til dagens busstopp (1500 m) Forutsetter også at nye arealer tas i bruk som i dag er LNF områder Ikke skarp avgrensning mellom by og landområder ( markagrense ) Mulighet for kollektivtrasé mellom Vear/Rakkevik og Sjuestokveien. Ved større konferanser er det forutsatt at deltakerne i hovedsak vil bli transport til Brunstad i buss. Arealer til utendørs idrettsanlegg og lignende vil i stor grad kunne tilbakeføres til skogsområder eller lignende dersom bruken skulle opphøre Egen markagrense for Brunstad området. 7. Styringsmuligheter for arealbruken Plan- og bygningsloven gir ikke mulighet for å bransjeregulere innenfor fastsatte reguleringsformål. I den nye plandelen til pbl, som er mest relevant å benytte for drøftingen, er det i øyeblikket flere forhold som ikke er nærmere avklart når det gjelder planformål og bestemmelser. Pr. dato er det ikke utarbeidet veiledere og retningslinjer som klargjør lovteksten nærmere. Det foreligger imidlertid et høringsutkast til forskrift om kart, stedfestet informasjon, kommunalt planregister og arealformål. For et evt. nytt hotell på Brunstad vil hovedkategoriene næringsvirksomhet eller fritids- og turistformål være mest relevante. Planbestemmelser kan etter den nye loven omfatte utforming, herunder estetiske krav, og bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet, samt vilkår for bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet, eller forbud mot former for bruk, herunder byggegrenser, for å fremme eller sikre formålet med planen, avveie interesser og ivareta ulike hensyn i eller av hensyn til forhold utenfor planområdet. Som tidligere er det også anledning til å gi rekkefølgebestemmelser.

9 Fylkesmannen har reist spørsmålet om vanlig hotell i forhold til de konkrete planene som er definert som konferansehotell. I realiteten er ikke dette to arealbrukskategorier, men knyttet til hva som er hovedsegmentet for hotelldriften dvs. innenfor det som benevnes bransjeregulering. Forutsatt at den nye plandelen til pbl ikke gir vesentlig dårligere styringsmuligheter enn gjeldende lov, kan det skisseres følgende styringsmuligheter for å hindre uønsket arealbruk av et evt. nytt hotellbygg: Planbestemmelser som innenfor angitt planområde setter forbud mot utparsellering. Dette er f. eks. gjennomført i reguleringsplanen for Melsom landbruksskole. Her er skolebebyggelsen regulert til offentlig byggeformål, men uten hjemmel til fradeling fra resten av planområdet. Det kan settes krav til rekkefølge i utbyggingen, f. eks. at utomhusarealene med baner for idrett og lignende skal være etablert før hotellet tas i bruk og at evt. selvstendige bruksenheter sammenføyes til ett bruksnummer for anlegget. Det første punktet hindrer at hotellenheten alene skal kunne overskjøtes en annen eier enn de øvrige arealene. Det vil også hindre tinglysing av leieavtaler på over ti års varighet, jfr. delingsloven. Det andre punktet setter krav til at anlegget skal være komplett og kunne tilby de foreslåtte arrangementene. Kravet til sammenføying av bruksenheter er en sikkerhet i forhold til styringsmuligheten som ligger i det første punktet.

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 15/2423-4 17.12.2015 Kommuneplanens arealdel for Ørland 2014-2026. Avgjørelse i innsigelsessak Vi viser til fylkesmannens

Detaljer

Klima- og miljødepartementets vurdering av innsigelse til kommuneplanens arealdel for Nedre Eiker

Klima- og miljødepartementets vurdering av innsigelse til kommuneplanens arealdel for Nedre Eiker Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/803-01.06.2016 Klima- og miljødepartementets vurdering av innsigelse til kommuneplanens arealdel for Nedre

Detaljer

Statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel

Statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel Utkast til Statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel Fastsatt ved kgl. res. av xx. xx 2013, jf. plan- og bygningsloven av 27. juni 2008, 6-3. 1. Formål Formålet med bestemmelsen

Detaljer

Plankart, planbeskrivelse, planbestemmelser. Tone Hammer, Tromsø kommune

Plankart, planbeskrivelse, planbestemmelser. Tone Hammer, Tromsø kommune Plankart, planbeskrivelse, planbestemmelser Tone Hammer, Tromsø kommune Kartforskriften: Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister. Kapittel 3 Framstilling av arealplan

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

I regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil:

I regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil: I regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil: Stimulere til utbygging rundt sentrale kollektivknutepunkt i byer og tettsteder og mot sentrumsnære områder med mulighet for utbygging med mindre arealkonflikter.

Detaljer

LNF(R)-spredt. Veileder

LNF(R)-spredt. Veileder LNF(R)-spredt Veileder Oppdraget Nasjonal veileder for bruk av arealformålet LNF(R) spredt jfr. 11-7 nr. 5b Arealstrategier i samfunnsdelen Framstilling av LNF(R)-spredt i arealplan Tilrettelegge for framtidig/eksisterende

Detaljer

Overordnet senterstruktur og varehandel

Overordnet senterstruktur og varehandel Overordnet senterstruktur og varehandel Føringer fra Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Honne 9.11.2016 Ved rådgiver Per Erik Fonkalsrud REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER

Detaljer

Reguleringsplan for Friisvegen turistsenter Måsåplassen - andre gangs behandling

Reguleringsplan for Friisvegen turistsenter Måsåplassen - andre gangs behandling RINGEBU KOMMUNE Vår referanse 11/1410-15/12085 FA - L12 Vår saksbehandler: Gunhild Haugum tlf. 61283063 Reguleringsplan for Friisvegen turistsenter Måsåplassen - andre gangs behandling Utvalg Utv.saksnr.

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

Implementering av SPR I kystsoneplan. Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune

Implementering av SPR I kystsoneplan. Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune Implementering av SPR I kystsoneplan Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune Veileder om fastsetting av byggegrense i 100-metersbeltet i Vestfold Veilederen inngår i revisjon

Detaljer

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep

Detaljer

1.0 GRUNNLEGGENDE FORHOLD

1.0 GRUNNLEGGENDE FORHOLD KOMMUNEDELPLAN ALDERSUNDET 1.0 GRUNNLEGGENDE FORHOLD 1.1 PLANINNHOLD Arealdelen består av : - Arealplankart over Aldersundet M=1:8 000 - Planinnhold, arealbrukskategorier og bestemmelser - Beskrivelse

Detaljer

Reguleringsplan for Grepan i Tjøme kommune foreløpig vurdering

Reguleringsplan for Grepan i Tjøme kommune foreløpig vurdering Tjøme kommune Rødsgt. 36 3145 TJØME Deres ref Vår ref Dato 200500079 /MT 09.05.06 Reguleringsplan for Grepan i Tjøme kommune foreløpig vurdering Miljøverndepartementet viser til kommunens brev av 30. januar

Detaljer

Virkemidler i Plan og bygningsloven. v/spesialrådgiver Tom Hoel

Virkemidler i Plan og bygningsloven. v/spesialrådgiver Tom Hoel Virkemidler i Plan og bygningsloven v/spesialrådgiver Tom Hoel Virkemidler Plan- og bygningsloven inneholder en rekke virkemidler som kan ivareta naturmangfoldet De viktigste juridiske virkemidlene er

Detaljer

Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak

Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Stavanger 11.-12.mai 2011 1 Sterkere statlige krav til samordning og helhet Samordning

Detaljer

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/14414 15/4400-10 17.02.2016 Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets

Detaljer

Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene

Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene Seniorrådgiver Hilde Moe Gardermoen 16. september 2013 1 Tilrettelegging for økt boligbygging i areal og transportplanlegging Bakgrunn for

Detaljer

Overordnet senterstruktur og varehandel. Regional plan for attraktive byer og tettsteder Lokalisering av arbeidsplasser, handel og næring

Overordnet senterstruktur og varehandel. Regional plan for attraktive byer og tettsteder Lokalisering av arbeidsplasser, handel og næring Overordnet senterstruktur og varehandel Regional plan for attraktive byer og tettsteder Lokalisering av arbeidsplasser, handel og næring Otta 17.11.2016 Ved rådgiver Per Erik Fonkalsrud REGIONAL PLAN FOR

Detaljer

Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre

Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 17-1 annet ledd. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet

Detaljer

Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune

Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune Statsråden Fylkesmannen i Hordaland Postboks 7310 5020 Bergen Deres ref Vår ref Dato Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune Miljøverndepartementet viser til brev fra fylkesmannen

Detaljer

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Plan- og bygningsloven, plandelen. Kap 3 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR MYRAN II, DEL AV EIENDOMMEN, 10/20 I NORE OG UVDAL KOMMUNE.

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR MYRAN II, DEL AV EIENDOMMEN, 10/20 I NORE OG UVDAL KOMMUNE. PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR MYRAN II, DEL AV EIENDOMMEN, 10/20 I NORE OG UVDAL KOMMUNE. INNHOLD: 1. Bakgrunn. 2. Planprosessen. 3. Planstatus og rammebetingelser. 4. Beskrivelse av Planområdet,

Detaljer

> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune,

> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune, > Samordnet kommuneplanrullering i Follo. > Viktige utfordringer i pålagt plansamarbeid Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune, leder av areal og samferdselsgruppen i Follo Follorådet: Arealutviklingen

Detaljer

Fortetting i kommuneplanens arealdel. Kjersti Finholt John H. Fylling Ålesund kommune

Fortetting i kommuneplanens arealdel. Kjersti Finholt John H. Fylling Ålesund kommune Fortetting i kommuneplanens arealdel Kjersti Finholt John H. Fylling Ålesund kommune Plannettverkssamling 3. februar 2016 Føringer om fortetting - statlige Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-,

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Formannskapet /13

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Formannskapet /13 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Formannskapet 17.10.2013 61/13 Avgjøres av: Sektor: Samfunn- og miljøsektoren Arkivsaknr.: Arkivkode: Formannskapet Saksbeh.: Ragnar Holvik 2013/2505 - L01

Detaljer

Reguleringsbestemmelser

Reguleringsbestemmelser Reguleringsbestemmelser Norsk forening for landbruksrett 27.04.2011 Frode A. Innjord Tema Reglene i plan- og bygningsloven (2008) om reguleringsbestemmelser ( 12-7) med vekt på hvorvidt kommunene har kompetanse

Detaljer

Saksgang: Utvalg Nr. i sakskart Møtedato Kommuneplanut valget Bystyret

Saksgang: Utvalg Nr. i sakskart Møtedato Kommuneplanut valget Bystyret ARENDAL KOMMUNE Saksframlegg Vår saksbehandler Roy Vindvik, tlf 37013774 Referanse: 2010/7929 / 25 Ordningsverdi: 1106pua2 Saksgang: Utvalg Nr. i sakskart Møtedato Kommuneplanut valget Bystyret Reguleringsplanforslag

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byggesak og bydeler/etat for byggesak og private planer Fagnotat

BERGEN KOMMUNE Byggesak og bydeler/etat for byggesak og private planer Fagnotat BERGEN KOMMUNE Byggesak og bydeler/etat for byggesak og private planer Fagnotat Til: Byrådsavdeling for byggesak og bydeler Fra: Etat for byggesak og private planer Dato: 17.03.2009 Saksnr.: 200608220/25

Detaljer

STORSAND Planbestemmelser til Kommunedelplan for Storsand, vedtatt av Hurum kommunestyre i sak 081/04, den

STORSAND Planbestemmelser til Kommunedelplan for Storsand, vedtatt av Hurum kommunestyre i sak 081/04, den STORSAND Planbestemmelser til Kommunedelplan for Storsand, vedtatt av Hurum kommunestyre i sak 081/04, den 28.09.04. 1.0 BYGGEOMRÅDER, 20-4 FØRSTE LEDD NR. 1. 1.1 I byggeområdene kan tiltak som nevnt i

Detaljer

Planprosessen. Gjeldende arealplan vedtatt i Vedtak i planutvalget om oppstart revisjon i januar 2005

Planprosessen. Gjeldende arealplan vedtatt i Vedtak i planutvalget om oppstart revisjon i januar 2005 Planprosessen Gjeldende arealplan vedtatt i 2000 Vedtak i planutvalget om oppstart revisjon i januar 2005 Vedtak av planprogram for planarbeidet i januar 2006 Vedtak om planprinsipper i februar 2006 Første

Detaljer

Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Saknr. 13/10719-2 Saksbehandler: Elisabeth Enger Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Etablerte områder og busstilgang. Torsdag 31. mars 2016 v/gunnar Ogwyn Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune

Etablerte områder og busstilgang. Torsdag 31. mars 2016 v/gunnar Ogwyn Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Etablerte områder og busstilgang Torsdag 31. mars 2016 v/gunnar Ogwyn Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Disposisjon: RVU folks bruk og opplevelse av kollektivtilbudet Hvordan samsvarer folks oppfatning

Detaljer

NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10

NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10 Fylkesutvalget 25.1.2011 NOTAT REGIONAL DELPLAN FOR SENTERSTRUKTUR OG HANDEL NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10 Fylkesutvalgets behandling er referert under. Endringsforslagene

Detaljer

BODALSJORDET DETALJREGULERING. Åpent møte 22. mai

BODALSJORDET DETALJREGULERING. Åpent møte 22. mai BODALSJORDET DETALJREGULERING Åpent møte 22. mai Dagsorden 1. Forslagsstiller og plankonsulent 2. Hva er en detaljreguleringsplan 3. Medvirkning 4. Overordnet plan for området 5. Innkomne merknader ved

Detaljer

Landbruket i kommuneplanen

Landbruket i kommuneplanen Landbruket i kommuneplanen Kola Viken 4.11.2014 Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Plan- og bygningsloven, plandelen. Kap 3 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

SAK: Søknad om dispensasjon fra kommunedelplan Sandviken- Fjellsiden Nord og samt kommuneplan (KPA 2006)

SAK: Søknad om dispensasjon fra kommunedelplan Sandviken- Fjellsiden Nord og samt kommuneplan (KPA 2006) Bergen kommune Etat for Byggesak og private planer v/vivian Meyer Allehelgensgate 5 Postboks 7700 5020 Bergen > Ref brev 270913 > > Dato 2013/11/14 SAK: 201302828 Søknad om dispensasjon fra kommunedelplan

Detaljer

Nome kommune innsigelser til reguleringsplan for Kastet industriområde

Nome kommune innsigelser til reguleringsplan for Kastet industriområde Statsråden Fylkesmannen i Telemark Postboks 2603 3702 SKIEN Deres ref Vår ref Dato 2013/4635 17/379- Nome kommune innsigelser til reguleringsplan for Kastet industriområde Saken er oversendt Kommunal-

Detaljer

FAGDAG støy i arealplanlegging

FAGDAG støy i arealplanlegging FAGDAG støy i arealplanlegging 23.Oktober 2013 Marit Lillesveen Fylkesmannen i Oslo og Akershus NASJONALT FORVENTNINGSBREV ETTER NY PBL 6-1 Støy er et av miljøproblemene som rammer flest mennesker i Norge.

Detaljer

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende

Detaljer

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka Fredrikstad kommune Postboks 1405 1602 FREDRIKSTAD Miljøvernavdelingen Deres ref.: 12/8226 Vår ref.: 2010/594 421.4 CHJ Vår dato: 27.08.2015 Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer PLANKRAV TOLKNING AV KOMMUNEPLANEN PKT 1

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer PLANKRAV TOLKNING AV KOMMUNEPLANEN PKT 1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Notat Utarbeidet av Bjørn Bertelsen Dato: 22.07.2014 Saksnr.: 201422078/1 Emnekode: EBYGG - 5210 PLANKRAV TOLKNING AV KOMMUNEPLANEN

Detaljer

Reguleringsplan for Utvidelse av City Nord, Bodø kommune - ny vurdering av innsigelse

Reguleringsplan for Utvidelse av City Nord, Bodø kommune - ny vurdering av innsigelse Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Egil Johansen, 75 53 16 19 07.05.2008 2006/8700 421.4 ejo@fmno.no Deres dato Deres referanse Bodø kommune Postboks 543, 8001

Detaljer

Samlet saksfremstilling

Samlet saksfremstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2016/1863-8 Saksbehandler: Inger Teodora Kværnø Samlet saksfremstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 26/17 15.03.2017 Formannskapet 45/17 16.03.2017 Komite

Detaljer

Kommunedelplan for Kystsonen

Kommunedelplan for Kystsonen SAKSFREMLEGG Kommunedelplan for Kystsonen Saksnummer: 15/258 Saksbehandler: Ingeborg Fønstelien Organ: Formannskapet Møtedato: Saken avgjøres av: Formannskapet ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 16/5231 /47725/17-PLNID Eivind Holmvik Telefon:

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 16/5231 /47725/17-PLNID Eivind Holmvik Telefon: Saksfremlegg Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 16/5231 /47725/17-PLNID Eivind Holmvik 11.09.2017 0906 Telefon: 477 00 507 Saken skal behandles i følgende utvalg: FSK PLAN 1879 - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

HURUM KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL

HURUM KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL HURUM KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL Utdypende opplysning til enkelte planbestemmelser Innhold Utdypende opplysning til enkelte planbestemmelser... 2 Pkt 1.2 om adkomstforhold... 2 Pkt 1.6 om lekearealer

Detaljer

Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR DR 3069/16

Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR DR 3069/16 Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR DR 3069/16 Vår saksbehandler Trine Gjessen -17 L12 oppgis ved alle henvendelser Deres referanse Dato Vedtak om utleggelse til offentlig ettersyn av Tomset, B3, detaljregulering

Detaljer

Høringsforslag. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Høringsforslag. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Fastsatt ved kgl. res. av xx. xx 2013, jf. plan- og bygningsloven av 27. juni 2008, 6-2. 1. Hensikt Hensikten med retningslinjene

Detaljer

Reguleringsplaner (1)

Reguleringsplaner (1) Reguleringsplaner (1) Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Trondheim, 24. januar 2012 Reguleringsplan som virkemiddel Et produkt basert på virkemidler og prosess gitt i pbl Allmenne

Detaljer

AREALPLAN-ID Reguleringsplan Otta sentrum øst. Oppstartsvarsel 17. juni 2016

AREALPLAN-ID Reguleringsplan Otta sentrum øst. Oppstartsvarsel 17. juni 2016 AREALPLAN-ID 05170221 Reguleringsplan Otta sentrum øst Oppstartsvarsel 17. juni 2016 INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET... 3 2. PLANOMRÅDET... 4 3. RAMMER OG RETNINGSLINJER FOR PLANARBEIDET... 5 5. KRAV

Detaljer

Juridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl. Spesialrådgiver Tom Hoel

Juridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl. Spesialrådgiver Tom Hoel Juridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl Spesialrådgiver Tom Hoel Danske planlov Planlægning til butiksformål 5 l. Planlægningen skal 1) fremme et varieret butiksudbud i mindre og mellemstore

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

Planbeskrivelse. Planbeskrivelse. Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling. Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass

Planbeskrivelse. Planbeskrivelse. Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling. Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass Planbeskrivelse Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling Planbeskrivelse Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass Planbeskrivelse: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og

Detaljer

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Terje Kaldager Øyer, 19.mars 2015 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Melding om vedtak. Høring. Ny statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel

Melding om vedtak. Høring. Ny statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel Miljøverndepartementet Vår ref.: - Deres ref.: Dato: Melding om vedtak. Høring. Ny statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel Vedlagt følger protokoll fra politisk behandling i Østfold

Detaljer

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/9517 15/817-5 02.10.2015 Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde

Detaljer

Statsráden. Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan for Mo industripark vest - Rana kommune

Statsráden. Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan for Mo industripark vest - Rana kommune fl DET KONGELIGE MILIØVERNDEPARTEMENT MCy"g Statsráden Fylkesmannen Moloveien 10 8002 BODØ i Nordland rmoel E Deres ref Vàr ref Dato 2006/1718 200703754-7 15.05.2003 Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan

Detaljer

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 Askim bystyre vedtok samfunnsdelen i juni

Detaljer

Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200

Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200 Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200 Revidert 04.07.2014 Planbeskrivelse reguleringsplan for Drevsjø barnehage Side 1 1. Bakgrunn Hensikten med planarbeidet er å

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

SAMLET SAKSFREMSTILLING - OMRÅDEREGULERING BRUNSTAD FORSLAG TIL PLANPROGRAM - HØRING

SAMLET SAKSFREMSTILLING - OMRÅDEREGULERING BRUNSTAD FORSLAG TIL PLANPROGRAM - HØRING STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 09/2140 Arkiv: GBNR 9/2 Saksbehandler: Morten Lysheim SAMLET SAKSFREMSTILLING - OMRÅDEREGULERING BRUNSTAD FORSLAG TIL PLANPROGRAM - HØRING Saksgang: Saksnummer Utvalg Møtedato

Detaljer

NOTAT. Supplerende notat vedrørende utbygging på Brunstad kommentarer til spørsmål fra Statens vegvesen. 1. Bakgrunn

NOTAT. Supplerende notat vedrørende utbygging på Brunstad kommentarer til spørsmål fra Statens vegvesen. 1. Bakgrunn NOTAT Oppdrag Brunstad Conference Center Kunde Stiftelsen Brunstad Stevnested Notat nr. Nr 3 Til BCC v/ Tore Aslaksen Fra Rambøll v/ Øystein Ludvigsen Tema Planer for utbygging på Brunstad i regi av BCC

Detaljer

Fylkeskommunens planprosesser. FT 29. oktober 2015

Fylkeskommunens planprosesser. FT 29. oktober 2015 Fylkeskommunens planprosesser FT 29. oktober 2015 Hva skal jeg snakke om? Lovgrunnlaget (plan- og bygningsloven) Hva er styrkene med en regional plan? Regional planstrategi hva er det? Litt om våre regionale

Detaljer

NASJONALT JORDVERN OG HÅNDTERING AV LANDBRUKSINTERESSER

NASJONALT JORDVERN OG HÅNDTERING AV LANDBRUKSINTERESSER NASJONALT JORDVERN OG HÅNDTERING AV LANDBRUKSINTERESSER Plan- og byggesakskonferansen 21.11.2016 Jan Terje Strømsæther Seniorrådgiver Landbruksdirektoratet iverksetter landbrukspolitikken og handelspolitikken

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 05.03.2013 71/13 Kommunestyret 18.03.2013 33/13

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 05.03.2013 71/13 Kommunestyret 18.03.2013 33/13 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 05.03.2013 71/13 Kommunestyret 18.03.2013 33/13 Avgjøres av: Sektor: Plan, miljø- og landbruksenheten Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Heidi

Detaljer

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra 1 Miljørettet planlegging for livskraftige sentra Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur skal være et verktøy for kommuner, utbyggere og næringsliv i deres planlegging. Den bygger på idéen

Detaljer

IBESTAD KOMMUNE. Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009

IBESTAD KOMMUNE. Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009 IBESTAD KOMMUNE Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009 Hvorfor Arealplan? Gjennom arealplanarbeidet får en synliggjort konsekvensene av ulike måter å bruke

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR MOSS

KOMMUNEPLAN FOR MOSS KOMMUNEPLAN FOR MOSS 2011022 KONSEKVENSUTREDNING - KOLONIHAGER FUGLEVIK Kommuneplaner for arealbruk som fastsetter rammer for utbygging skal alltid konsekvensutredes ifølge Forskrift om konsekvensutredninger

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /10 Kommunestyret /10

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /10 Kommunestyret /10 Horten kommune Vår ref. 10/6602 09/5285-31 / FE-142, REGP- 99002 Saksbehandler: Tore Rolf Lund Kommuneplanens arealdel 2011-2022 Vedtak av planprogram Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 15.03.2010

Detaljer

Regional plan for bærekraftig arealpolitikk

Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Hovedutvalg for samferdsel og areal inviterer til politisk verksted 24. oktober 2017 Nasjonal jordvernpris til Vestfold Gjennomførte møter Politisk referansegruppe

Detaljer

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Mål for arbeidet grunnlag for vurdering av konseptene Attraktiv region! Haugesund sentrum urban

Detaljer

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: U60 Arkivsaksnr.: 08/ Dato: HØRINGSUTTALELSE - RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTERE

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: U60 Arkivsaksnr.: 08/ Dato: HØRINGSUTTALELSE - RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTERE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: U60 Arkivsaksnr.: 08/3345-5 Dato: 11.03.2008 HØRINGSUTTALELSE - RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTERE INNSTILLING TIL: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Juridiske utfordringer

Juridiske utfordringer Juridiske utfordringer Erfaringene fra Askøy kommune med utarbeidelse av bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanarbeidet." Svein Gjesdal Juridiske utfordringer - utgangspunkt Vedr. hjemmelsgrunnlaget

Detaljer

Ullensaker kommune Regulering

Ullensaker kommune Regulering Ullensaker kommune Regulering SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for overordnet planlegging 22.09.2014 1. GANGS BEHANDLING DETALJREGULERINGSPLAN FOR BORGEN B4 GNR/BNR 48/118 m.fl. RÅDMANNENS

Detaljer

Endring av kommuneplanbestemmelse for N40

Endring av kommuneplanbestemmelse for N40 Endring av kommuneplanbestemmelse for N40 Del 1: Bakgrunn for notatet Område N40 ble etablert som følge av vedtak av Kommuneplan for Nannestad 2010 2025. Området ble lagt ut som næring etter innspill fra

Detaljer

Hemnes kommune. Planbestemmelser. Kommuneplanens arealdel (KPA) for Korgen

Hemnes kommune. Planbestemmelser. Kommuneplanens arealdel (KPA) for Korgen Hemnes kommune Planbestemmelser Kommuneplanens arealdel (KPA) for Korgen 1 Generelle bestemmelser Lov om kulturminner gjelder uavkortet i hele kommunen, jfr. 3, 1. ledd: Ingen må uten at det er lovlig

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: 142 Arkivsaksnr.: 12/108

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: 142 Arkivsaksnr.: 12/108 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: 142 Arkivsaksnr.: 12/108 REVISJON AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2018. UTSENDELSE PÅ 1. GANGS HØRING Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan og

Detaljer

Planprogram for kommuneplanens arealdel 2014 2026

Planprogram for kommuneplanens arealdel 2014 2026 Planprogram for kommuneplanens arealdel 20 2026 Vedtatt K-sak 38/, den 16.06.20 1 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for oppstart av planarbeidet... 3 2 Innledning... 3 3 Gjeldende arealdel... 3 4 Krav om

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING SKAVIKA HYTTEFELT LINDESNES KOMMUNE 03.11.2016 Forord På vegne av grunneiere i planområdet legges det med dette fram forslag til planprogram

Detaljer

Konsekvensutredninger overordnede planer

Konsekvensutredninger overordnede planer Konsekvensutredninger for overordnede planer Plan- og miljøleder, Dag Bastholm 11. Mai 2012 23.05.2012 1 Det store bildet Forvaltningslovens 17 tilstrekkelig opplyst Naturmangfoldsloven kap II Miljøutredningsinstruksen

Detaljer

Tema 3 Jordvern. Vedlegg:

Tema 3 Jordvern. Vedlegg: REGULERINGSPLAN FOR LANDBASERT FISKEOPDRETTSANLEGG MED TILHØRENDE SLAKTERI OG INFRASTRUKTUR KONSEKVENSUTREDNING Tema 3 Jordvern Konsekvensutredning for: Tiltakshaver Kommune Konsulent Prosjekt nr. / navn

Detaljer

Reguleringsbestemmelser i praksis

Reguleringsbestemmelser i praksis Reguleringsbestemmelser i praksis Langesund 8. november 2017 Fredrik Holth Reguleringsbestemmelser i praksis 1 Reguleringsplaner Reguleringsbestemmelser i praksis 2 Reguleringsplan Forslag til ny kart-

Detaljer

OPPSTARTSAK - OMREGULERING AV BLAKER BARNEHAGE TIL BOLIGFORMÅL

OPPSTARTSAK - OMREGULERING AV BLAKER BARNEHAGE TIL BOLIGFORMÅL Arkivsak-dok. 16/05659-1 Saksbehandler Henning Hornnæss Saksgang Møtedato Plan- og næringsutvalget 06.04.2017 Klima- og miljøutvalget 04.04.2017 Formannskapet 19.04.2017 Kommunestyret 26.04.2017 OPPSTARTSAK

Detaljer

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Trondheim i vekst Byomforming og fortettingspolitikk i praksis Foto: Carl-Erik Eriksson Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen Trondheim er attraktiv! Rangeres høyt internasjonalt

Detaljer

Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Fridtjof Nansens vei 11, Bodø Airport Hotel, Sentrum

Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Fridtjof Nansens vei 11, Bodø Airport Hotel, Sentrum Delegasjonsvedtak i plansak Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv 30.09.2015 68455/2015 2013/3061 L13 Byplankontoret Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Fridtjof Nansens

Detaljer

Statsråden. Det vises til vedlagte kartskisse datert , som viser avgrensningen av de ovennevnte endringene.

Statsråden. Det vises til vedlagte kartskisse datert , som viser avgrensningen av de ovennevnte endringene. Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/1378-15 07.11.2016 Ski kommune - Kommunedelplan Ski Øst Fylkesmannen i Oslo og Akershus har ved brev av

Detaljer

LANDBRUKS-, NATUR OG FRILUFTSFORMÅL SAMT REINDRIFT ( 12-5, pkt. 5) - Jordbruk - Friluftsformål

LANDBRUKS-, NATUR OG FRILUFTSFORMÅL SAMT REINDRIFT ( 12-5, pkt. 5) - Jordbruk - Friluftsformål Plan: Vinnahaugen PLANBESTEMMELSER Plan ID xxxxxxxxxxxx Plandato: 27. 06.2017 Dato siste rev.: Dato vedtak: 1 GENERELT 1.1 PLANGRENSE Reguleringsbestemmelsene gjelder for det regulerte området som er vist

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6

KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6 KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6 Oppdrag 1131698 Kunde Drangedal kommune Notat nr. 5 Til Kommuneplanens arealdel Fra Kopi Rune Sølland og Ole Johan Kittilsen Innspillnummer 5 Forslagsstiller

Detaljer

ALSTAHAUG KOMMUNE PLANSEKTOR. Øyvind Lambes vei 3. Gbnr 38/1220, 38/1221 og 39/59. Planid: 182020130048 Kommunalt saksnummer: 13/623

ALSTAHAUG KOMMUNE PLANSEKTOR. Øyvind Lambes vei 3. Gbnr 38/1220, 38/1221 og 39/59. Planid: 182020130048 Kommunalt saksnummer: 13/623 ALSTAHAUG KOMMUNE PLANSEKTOR Øyvind Lambes vei 3 Gbnr 38/1220, 38/1221 og 39/59 Planid: 182020130048 Kommunalt saksnummer: 13/623 Forespørsel om forhåndsuttalelse 15.08.2013 Navn på plan/tiltak: Øyvind

Detaljer

Forslag Kommuneplan 2009-2020 STOKKE KOMMUNE 1

Forslag Kommuneplan 2009-2020 STOKKE KOMMUNE 1 Forslag Kommuneplan 2009-2020 1 Kort om kommuneplanen Kommunen skal ha en kommuneplan (2-delt) Ny Planlov trer i kraft 1.7.2009 Planprogram er et krav før planleggingen starter tema, strategier, KU, organisering,

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Tønsberg, 15. januar 2015 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Notodden, 2. september 2014 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Innsigelse - reguleringsplan for Osnes bustadfelt på del av gnr 14 bnr 1 Etne kommune

Innsigelse - reguleringsplan for Osnes bustadfelt på del av gnr 14 bnr 1 Etne kommune Etne kommune Postboks 54 5591 ETNE Vår dato: 09.03.2009 Vår referanse: 200904085-/366 Deres dato: 23.02.2009 Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Fylkesmannen i Hordaland, Postboks 7310, 5020 BERGEN Postadresse:

Detaljer

Fradeling til uendret bruk v/ seniorrådgiver Renate Kristiansen

Fradeling til uendret bruk v/ seniorrådgiver Renate Kristiansen Fradeling til uendret bruk v/ seniorrådgiver Renate Kristiansen Rettslig utgangspunkt Pbl. 1-6. Tiltak Med tiltak etter lovene menes ( ) opprettelse og endring av eiendom ( ). Iverksetting av tiltak som

Detaljer

- KRAV TIL MINSTESTØRRELSER PÅ KJØRBEKK OG ENGER. Down Town. Sterkt negativt Sterkt negativt Negativt Negativt Negativt

- KRAV TIL MINSTESTØRRELSER PÅ KJØRBEKK OG ENGER. Down Town. Sterkt negativt Sterkt negativt Negativt Negativt Negativt ATP-Grenland TILLEGGSVURDERING - KRAV TIL MINSTESTØRRELSER PÅ KJØRBEKK OG ENGER Vurdert av Are Kristiansen 22.10.2013 Oppsummerende tabell Alternativ for Kjørbekk og Enger Skien sentrum Porsgrunn sentrum/

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer