ÅPEN ARENA OPPSUMMERT... 3 ÅPEN ARENA RAPPORT Velkomst, åpning og forventninger (vurder to separate avsnitt)...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅPEN ARENA 2015 - OPPSUMMERT... 3 ÅPEN ARENA 2015 - RAPPORT... 5. Velkomst, åpning og forventninger (vurder to separate avsnitt)..."

Transkript

1

2 Innhold ÅPEN ARENA OPPSUMMERT... 3 ÅPEN ARENA RAPPORT... 5 ONSDAG 14.JANUAR FØRSTE DAG... 5 Velkomst, åpning og forventninger (vurder to separate avsnitt)... 5 Plenumsforedrag Innovasjon, samfunn og helse (vurder tittel)... 6 Gruppeøkter Etablering og problembeskrivelse... 7 Kunnskapspåfyll Parallelle sesjoner Gruppeøkt Oppsummering kunnskapspåfyll... 9 TORSDAG 15.JANUAR ANDRE DAG Tilbakeblikk på gårsdagen Kunnskapspåfyll - Parallelle sesjoner Gruppeøkt 4 Utforsking og oppsummering Gruppeøkt 5 Sammenstilling Kunnskapsmøter Avslutning - Veien videre VEDLEGG 1 FAGLIGE INNLEGG: PARALLELLSESJONER 14 VEDLEGG 2 UTFORDRINGER OG GRUPPERAPPORTER.. 20 VEDLEGG 3 REFERAT FASILITATORKURS AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

3 Åpen Arena 2015 Oppsummert Arbeid og helse Åpen Arena 2015 ble avholdt januar på Union Scene i Drammen. 145 forskere, brukere, praktikere og myndighetspersoner deltok på arenaen for å finne nye løsninger på utfordringer i skjæringsfeltet mellom arbeid og helse. Åpen Arena skal være en årlig møtepunkt for de ulike aktørene innen arbeid og helse. Gjennom arenaen får deltakerne arbeide med konkrete utfordringer de selv opplever i samhandling med andre aktører. Deltakerne møtes på tvers av fagfelt og arbeider i to dager med utfordringene. I tillegg til faglig påfyll legges det vekt på deltakernes aktive bidrag og deling av kunnskap. Gode løsninger blir funnet gjennom utvidet kunnskap, utfyllende perspektiver og nye ideer. Under Åpen Arena 2015 skulle deltakerne arbeide med utfordringer de selv erfarer innenfor fagfeltet. Dette ble gjort mulig gjennom at alle deltakerne måtte melde seg på en utfordringsgruppe. Deltakerne kunne selv melde inn utfordringer, eller melde seg på allerede formulerte utfordringer som var utarbeidet av andre. For oversikt over utfordringene se Vedlegg 2. Hver gruppe skulle bestå av ulike aktører (forskere, praktikere, myndighetspersoner og brukere). Det å sette sammen ulik kompetanse la til rette for å løse utfordringer utover det man har mulighet til innenfor den enkelte organisasjon. Som ramme rundt arbeidet var metodikk for kunnskapsbasert innovasjon. Målet med denne metodikken er å skape ny erkjennelse på tvers av sektorer og å utvikle og implementere ny praksis i de ulike aktørenes organisasjoner. For mer om kunnskapsbasert innovasjon se arena.arbeidoghelse.no. Under årets arena ble hver av gruppene veiledet av en gruppe-fasilitator. Fasilitatorene veiledet gruppene i arbeidet gjennom innovasjonsmetodikk, og sørget for at resultatet av arbeidet ble dokumentert. 3 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

4 Fasilitatorene hadde på forhånd gjennomført et kurs i innovasjonsmetodikk. Fasilitator-kurset ble holdt Tirsdag 13.januar på Union Scene med 25 deltakere. For referat fra kurset se Vedlegg 3. Gjennom arenaen fikk deltakerne være med på en rekke ulike aktiviteter. Disse aktivitetene ble knyttet sammen til en helhetlig innovasjonsarena. Her følger en oversikt over de ulike aktivitetene arenaen bestod av: Gruppeøkter: Dette var økter hvor gruppene arbeidet med sine utfordringer. Gruppeøktenes innhold og grad av veiledning varierte. Gjennom gruppearbeid med utfordringene kunne årets arena skape resultater med betydning for deltakernes organisasjoner. Kunnskapspåfyll: Dette elementet bestod av ulike foredrag og korte posterpresentasjoner. Det var lagt vekt på å bistå gruppearbeidet og arbeidet i deltakernes organisasjoner ved hjelp av økt kunnskap om forskning og praksis mellom arbeid og helse. I tillegg fikk deltakerne mye kunnskap om innovasjonsprosesser. Refleksjon over foredragets relevans fulgte hvert innlegg. For sammendrag av innleggene se Vedlegg 1. Kunnskapsmøter: Dette elementet sikret at folk kunne dra nytte av hverandres kunnskap. Gjennom arenaen og nettbaserte grupperom fikk deltakerne utnyttet muligheten til å knytte nettverk, og å ta del i hverandres kompetanse. Årets arena resulterte i nettverksbygging, mye faglig påfyll, men også konkrete planer for å løse bestemte utfordringer. Disse resultatene er godt dokumentert blant annet gjennom denne rapporten. Videre skulle alle utfordringsgruppene selv utforme sluttrapport for sitt arbeid. Disse rapportene finnes på åpen arena sine nettsider arena.arbeidoghelse.no. Denne rapporten skal redegjøre for Arbeid og Helse Åpen Arena 2015 med tanke på innhold og de aktiviteter som arenaen bestod av. Rapporten vil slik forsøke å beskrive arenaen i sin helhet ved en kronologisk gjennomgang. Rapporten gir samtidig et innblikk i hvordan gruppenes arbeid ledet fram til resultatene som er gjengitt i Vedlegg 2. 4 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

5 Åpen Arena Rapport Her følger en kronologisk rapport fra Åpen Arena Innholdet de to dagene er framstilt ved hjelp av tekst og bilder som utdyper hensikt, innhold og resultat av de ulike aktivitetene som arenaen som helhet bestod av. Framstillingen vil også referere noen av deltakernes reaksjoner under arenaen. Onsdag 14.januar Første dag Onsdag 14. januar markerte starten på den 7. arenaen av sitt slag. Dagen før hadde 23 fasilitatorer gjennomført et dagskurs i fasilitering og 17 grupper gikk løs på sine respektive utfordringer. Velkomst, åpning og forventninger For å inspirere og åpne for det som skulle skje, startet vi dagen med rytmen fra en puls. Dagen startet med en inspirerende videohilsning fra de to direktørene fra Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet, Bjørn Guldvog og Joakim Lystad. De to snakket sammen om betydningen av tettere kobling mellom arbeid og helse, framtidig behov for innovasjon og ikke minst kom de med en sterk appell til deltakerne på Åpen arena om å ha det gøy, samskape og komme fram til innspill og resultater de to direktørene vil få overrekt i etterkant. De la vekt på betydningen av arenaen, i form av at tidligere resultater var blitt sett på og at elementer herfra er blitt til styringssignaler fra departement til direktorat. De hadde derfor store forventninger til arbeidet som skulle gjøres på åpen arena disse to dagene. En riktig pangstart. Videohilsning fra Bjørn Guldvog og Joakim Lystad 5 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

6 Plenumsforedrag Innovasjon, samfunn og helse LOTTE DARSØ, Assosiert professor i Innovasjon, ved Aarhus Universitet, avdeling for utdanning forskningsprogram for organisasjon og læring. Hun er en av Danmarks ledende eksperter på kreativitet og innovasjon og hun har et distinkt fokus på den humane faktor og dets betydning for å lede og å lykkes med innovasjon. Hun er også programdirektør for den internasjonale executive Master education LAICS: Leadership and Innovation in Complex Systems, et samarbeid mellom Aarhus Universitet og Copenhagen Business School (www.laics.net). Lotte Darsø holdt arenaens eneste plenumsforedrag, med tittelen «Innovation i et Samfunds og Helseperspektiv» Hun startet med å si noe om hva innovasjonskompetanse er og hva hun definerer innovation. Med utgangspunkt i Schumpeters definisjon om at innovasjon er nytenkning, der skaper (økonomisk) verdi, gikk hun inn på temaer som superkompleksitet, nye former for økonomi og sosial innovasjon. Hun kom også inn på sin egen teori om innovasjonsdiamant, med særlig vekt på relasjonenes betydning i innovasjonsprosessen. At for å kunne bevege seg mellom viten og ikke viten trengs vi å skape en relasjon basert på tillitt og trygghet. Her kommer betydningen av læringsrommet inn og hun konkluderte med at arenaen, i sitt rom på Union Scene var et godt rom å drive innovasjon i. Se video fra Darsøs presentasjon. 6 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

7 Gruppeøkter Etablering og problembeskrivelse I de to første gruppeøktene var målet å komme frem til ønsket resultat for gruppa Gruppene skulle etableres, vi skulle beskrive problemet og starte utforskingen av utfordringen. Mange aktører møtes for første gang, relasjoner skal skapes og arbeidet med en mer omforent forståelse skal begynne. Mangfold er vanskelig, men spennende når rammene og forutsetningene for å få det til legges. På oppfordring hadde 23 personer stilt seg til disposisjon som fasilitatorer. De hadde gjennomgått et dagskurs dagen i forveien og skulle nå lede hver sin gruppe gjennom to dager og fem økter. Noen ledet sin egen gruppe, lokalt forankret og sammensatt av initiativtaker, mens andre fikk tildelt en åpen gruppe, sammensatt av de som hadde meldt seg på gruppen og dermed hadde svært ulike utgangspunkt for arbeidet. Gruppe 4F Gruppe 4E -3 Gruppe 1E-1 7 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

8 Kunnskapspåfyll Parallelle sesjoner 1 I parallellsesjonene skulle deltakerne hente kunnskapspåfyll til gruppens utfordring. Fasilitatorene hadde i forkant drøftet med gruppa og sammen hadde de bestemt hvilke sesjoner gruppa ønsket å få med seg. I noen grupper gikk alle til samme, i andre fordelte man seg mest mulig alt for å hente et så godt grunnlag som mulig tilbake til gruppa. Det var fire parallellsesjoner hvorav 3 og 4 startet med en felles presentasjon. o 1. Sosial-/tjenesteinnovasjon og samhandling i praksis. v/ Henrik Finsrud, Fagleder, KS, Forskning, innovasjon og Marianne Sempler, AiR o 2. Bruker-med-virkning og brukeropplæring. Hovedinnspill v/ Tore W. Topp, Koordinator SAFO (Samarbeidsforumet av Funksjonshemmedes organisasjoner) og kort innspill v/ Ola Vea Gustavsen, Brukerutvalget Rehabiliteringssenteret AiR og FFO. Mål med innspillet: Gi et innblikk fra egne opplevelser som bruker o Felles presentasjon 3 og 4, o 3. Tiltak med arbeid som mål. Hensikt: Øke kunnskap om tjenester og tiltak med arbeid som mål. o 4. Kartlegging og arbeidsrehabilitering. Hensikt: Øke kunnskap om kartlegging og innhold i tjenester og tiltak med arbeid som mål. Felles henvisning til vedlegg med referater før eller etter listene 8 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

9 Gruppeøkt Oppsummering kunnskapspåfyll I denne siste økten gikk deltakerne tilbake til gruppebordene for å dele med gruppa nyttige og spennende innspill, ideer og tanker vi hadde gjort oss under parallellsesjonene. For noen grupper var det sesjoner som gikk direkte inn i gruppas utfordring, for andre var kunnskapspåfyllet ikke direkte treffende, men fasilitatorene rapporterte i etterkant at de var positivt overrasket over hvor mye deltakerne likevel kom tilbake med. Det understreket betydningen av å fokusere på og bruke det har tilgjengelig, i stedet for å fokusere på det tror vi skulle hatt. Gruppene oppsummerte på ulikt vis. Gruppe 4A 9 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

10 Torsdag 15.januar Andre dag Torsdagen var dagen da gruppene skulle løfte utfordringen, samskape og tilslutt lukke sirupsnippen og bli riktig konkrete. Tilbakeblikk på gårsdagen Dagen ble åpnet med en kulturell speiling foretatt av Halvard Bjørkås, Musikkdetektiven. Han delte sin musikk og sine refleksjoner rundt det å skape. Med oss på veien fikk vi tipsene: o Stjel med stolthet (med stolthet stjålet fra et KS-foredrag) o Mulighetene er her. o Sett klare rammer o Don t worry, be crappy Kunnskapspåfyll - Parallelle sesjoner2 Igjen fikk gruppene muligheten for kunnskapspåfyll, ideer og nye tanker rundt egen utfordring. o 1. Helhetlige brukeropplevelser gjennom bruk av tjenestedesign o 2. Opplæring av brukerrepresentanter til lokale bruker utvalg i NAV utfordringer og muligheter hva kan vi lære av deltakerne på Åpen Arena?! o 3. Kartlegging og arbeidsrettet rehabilitering.felles henvisning til vedlegg med referater før eller etter listene Gruppeøkt 4 Utforsking og oppsummering I gruppeøkt 4 skulle deltakerne utforske muligheter, arbeide med ideer og oppsummere, men her var det stor variasjon i hvordan gruppene arbeidet, avhengig av type utfordring og hvilket ønsket resultat gruppa hadde kommet fram til. Noen brukte drømmescenarier, andre brukte tidslinjer, noen drøftet og dokumentert dialogen. Flipper, lapper, templates, tusjer og teip ble tatt i bruk og mot slutten av økten var det fasilitatorenes jobb å starte arbeidet med å begynne å lukke sirupsnippen. Nå beveget deltakerne seg fra en åpen idèfase, til den mer konkrete og realistiske fasen. 10 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

11 Gruppeøkt 5 Sammenstilling I den siste gruppeøkten skulle arbeidet oppsummeres og konkretiseres. Alle gruppene skulle uansett utfordring og type resultat fylle ut en rapport med Gruppenr og navn, deltakere og aktørroller i gruppa. De skulle beskriv problemet, og oppsummere resultat fra gruppas arbeid og eventuelt konkretisere resultatet og de skulle synliggjøre videre arbeid med utfordringen (neste skritt). I rapporten kunne de også synliggjøre om de ønsker å ta noe av dette arbeidet inn på nettplassen arena.arbeidoghelse.no. Som indikert i oppstarten av arenaen er dette både et dokument som gruppene selv kan bruke i det videre arbeidet og det er også disse rapportene som skal sammenstilles og oversendes direktørene for Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet, Bjørn Goldvog og Joakim Lystad. For mer informasjon om grupperapportene, se Vedlegg AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

12 Kunnskapsmøter og deling av gruppenes arbeid I den aller siste økten samlet alle gruppene seg nede, for gjensidig å kunne besøke andre grupper. Fasilitator + en fra gruppa ble igjen for å gjengi gruppas arbeid til de besøkende. De andre kunne gå til de gruppene de ønsket. To av utfordringene var så store at de ble delt i tre grupper. Disse gruppene ble samlet for å at alle kunne høre hva alle tre gruppene hadde jobbet seg fram til. 12 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

13 Avslutning - Veien videre Arbeid og helse Åpen arena 2015 ble avsluttet i samme ånd som den startet. Håkon Lund fra Helsedirektoratet og Janne Ursin fra Arbeids- og velferdsdirektoratet fikk overrakt de første sporene av resultater fra en av gruppenes arbeid. Overrekkelsen var slik sett symbolsk, men ikke desto mindre en forpliktelse, både fra arrangørene om at resultatene fra alle gruppene vil bli gjennomgått, sammenstilt og videreformidlet de to dirketørene Bjørn Guldvog og Joakim Lystad og de to direktoratene. De to representantene svarte på sin side med at de kunne love deltakerne at resultatene vil bli sett på, gjennomgått og behandlet. De var begge begeistret over det det to dagene allerede hadde ført med seg og ser fram til å kunne følge etterdønningene av denne enestående møteplassen og tenketanken. Toril Dale, Marianne Sempler overrekker Håkon Lund og Janne Ursin de første resultatene o Etter arenaen starter et omfattende dokumentasjonsarbeid. Hovedrapporten sammenfattes, godkjente presentasjoner og videoer legges ut og alle eventuelle vedlegg blir å finne på sitt arkiv. Gruppenes arbeid kan fortsette på arena. Arbeidoghelse.no om ønskelig og grupperapportene lastes opp her etterhvert som de blir ferdige. Innspill til direktørene sendes direktørene sendes så raskt det lar seg gjøre og arenaens ressursgruppe starter sitt oppfølgingsarbeid i starten av februar og dette markerer samtidig på at vi starter arbeidet med neste års arena. Vi håper å se dere alle tilbake på Union Scene på Arbeid og helse-åpen arena 2016, januar. 13 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

14 Vedlegg 1 Faglige innlegg: Parallellsesjoner Referat fra Parallellsesjon 1, kl dag 1: Sosial tjenesteinnovasjon og samhandling i praksis Innovasjon av kommunale tjenester v/henrik Finsrud, KS, Forskning, Innovasjon og digitalisering Utfordringer kommuner og fylkeskommuner møter krever samhandling på tvers av mange ulike aktører. Innbyggere, næringsliv, frivilligsektor, pårørende, eksterne kunnskapsmiljø osv. er alle viktige aktører som må tas med for å løse floker og skape gode løsninger i kommunesektoren. For å få til dette kreves det kunnskap og kompetanse om hvordan innovasjonsprosesser kan ledes og organiseres. Ofte er det liten kunnskapsdeling mellom kommunene så kommunene som får ting til på området bidrar sjelden til at andre kan følge etter. Her bistår KS kommunene. Innovasjon og digitaliseringsarbeidet i KS kan bistå kommunene til å øke sin kunnskap og kompetanse omkring ledelse og organisering innovasjon. Et viktig poeng i denne kunnskapshevingen er å skille mellom utviklingsarbeid og innovasjonsarbeid. Utviklingsarbeid er problemdrevet og kan slik gi løsning på et konkret problem. Innovasjonsarbeid er derimot behovsdrevet og vil kunne identifisere beste oppnåelige måte å dekke dette behovet på. Konkret kan KS bistå med en rekke verktøy som kommunene kan benytte seg av: - SLIK Systematisk Ledelse av Innovasjon i Kommunene - N 3 Nytt Nyttig Nyttiggjort - Veikart for velferdsteknologi - SAMVEIS Hvordan nasjonale arenaer og nettverk kan styrke lokalt innovasjonsarbeid v/marianne Sempler, AiR nasjonalt kompetansesenter, Innovasjon og nettverk Å delta på innovasjonsarenaer og i innovasjonsnettverk kan styrke det lokale innovasjonsarbeidet. Slike arenaer kan bidra til at innovasjonskompetanse kan spres og deles mellom ulike aktører. Den kollektive læringen og nyskapingen utenfor arbeidsplassene bidrar til at kompetanse på å drive innovasjon på tvers av perspektiver kommer inn i de enkelte organisasjoner. Kollektiv læring skjer gjennom at de ulike perspektivene møtes, utveksles, men så legges til siden til fordel for nye mulige løsninger. For å oppnå kollektiv læring i organisasjonene behøves kompetanse og kunnskap om hvordan dette kan gjøres. I enhver organisasjon eksisterer det to læringskulturer. - Kultur for reproduktiv læring har fokus på at personer lærer om hvordan en skal utføre sitt arbeid. Det som læres bort blir reprodusert hos den enkelte person i hans eller hennes arbeid. Dette er sentralt for å skape god drift av en organisasjon. - Kultur for utviklingsorientert læring har fokus på at organisasjonen skal utvikle og endre seg. En må utfordre etablerte handlingsmåter og gjennom å dele ulike perspektiver innovere for å være bedre rustet for framtiden. Dette er sentralt for å skape god utvikling og endring av en organisasjon. Begge kulturer bør legges til rette for, men bør ikke forsøkt blandes. Det man ønsker å oppnå med læringen må ligge til grunn for hvilken kultur man skal ha i det enkelte tilfellet. Ofte er det uhensiktsmessig overvekt på reproduktiv læring i organisasjoner. Da må man legge til rette for å skape rom hvor kultur for utviklingsorientert læring får vokse. Nasjonale arenaer og nettverk bidra til å skape driv i en utviklingsorientert læringskultur. 14 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

15 Referat fra Parallellsesjon 2, dag 1: Bruker-med-virkning og brukeropplæring Bruker-med-virkning og MBO v/tore W. Topp, Koordinator SAFO (Samarbeidsforumet av Funksjonshemmedes organisasjoner) Tore W. Topp begynte sin presentasjon med å operasjonalisere hva som menes med brukermedvirkning. Brukermedvirkning er endring innenfor grensene og de rammebetingelser som berører bruker som individ og som gruppe. Videre er brukermedvirkning avhengig av de erfaringene den enkelte har på den ene siden og kompetansen om hvordan en påvirker innenfor de gjeldende rammebetingelsene som gjelder. Brukermedvirkning skjer på ulike plan: Individnivået Tjenestenivået Systemnivået Et viktig poeng var skissert i begrepet «samvalg». At bruker/pasient sammen med tjenesteapparatet skisserer de ulike alternativene for et behandlingsløp og sammen bestemmer seg for hva som er best. Det ble gitt en kort presentasjon av MBO (Modulbasert brukeropplæring) som et verktøy for å gi brukere og aktører på individ-, tjeneste- og systemnivå kompetanse om brukermedvirkning på de ulike plan. Kompetanse om kommunikasjon, rammebetingelser og roller i samhandling mellom bruker og tjenesteapparatet er noe av hovedingrediensene i opplæringen. Innblikk fra egne opplevelser som bruker v/ Ola Vea Gustavsen, Brukerutvalget Rehabiliteringssenteret AiR og FFO. Når en får en sykdom/diagnose kan det bety at en må endre mål og mening med livet. Her må en avklare hva som er realistisk og hva som er urealistisk. Ofte har en selv utfordringer med å se på hvilke nye muligheter som åpner seg og ta de i bruk. Videre påpekte han at man som bruker må vise interesse i å tilrettelegge for hindringene slik at en kan fungere mest i forhold til evner og anlegg. Følelsen av å kunne bidra med noe som var nyttig. Når det gjelder kompetanseutvikling er det viktig å være villig til å prøve ulike fagfelt inntil en treffer det som fungerer. Finne balansen mellom å holde seg på den sikre siden og det å være litt vågal. Samtaler og deltakerrefleksjoner: Deltakerne ble bedt om å reflektere hver for seg over det som kom frem i presentasjonene for deretter å diskutere momenter i innleggene som berørte med de andre ved bordet. Videre ble deltakerne også bedt om å ta med seg sine refleksjoner tilbake til sin utfordringsgruppe. Innspill fra deltakerne: Hvordan kan en institusjon selv vite at man har god brukermedvirkning? Kvalitetssikring av brukerrepresentanter er viktig! Brukermedvirkning må utvikles i den konteksten den skal fungere i. Man kan ikke lage en grunnleggende modell som en overfører til alle andre arenaer. Hvordan skal en bruke brukerrepresentanten i forskningen? Hvordan dokumentere effekt av brukerrepresentant? Gi brukerrepresentant innføring i metode (Innspill til forskningsspørsmålet) Det er opprettet en gruppe på Linkedin fra Helsedirektoratet om Brukermedvirkning. Deltakerne ble oppfordret om å delta der. 15 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

16 Referat fra Parallellsesjon 3, kl dag 1: Tiltak med arbeid som mål Spesialisert "brief intervention" er ikke bedre enn "treatment as usual" for å få langtidssykmeldte tilbake til jobb. v/ Dag Brekke, Sunnaas Sykehus Brief» intervensjon med et tverrfaglig team ble utført og resultatet sammenliknet med en tilsvarende gruppe av sykmeldte (ikke randomisert, men matched). Intervensjonen besto av et besøk med undersøkelse og samtale hos et team med en lege, en fysioterapeut, en sosialrådgiver, en ergoterapeut og en klinisk psykolog. Det så ikke ut som om intervensjonsgruppen kom i arbeid fortere enn kontrollgruppen i en 3-års oppfølgingsperiode. Forklaringen kan være at intervensjonen ikke er effektiv, at en eventuell effekt ikke kan måles lang tid etter eller at de som henvistes til intervensjonen var vanskeligere å få i arbeide enn de som det ble sammenliknet med. ibedrift Nordland Et samhandlingsprosjekt. v/ Anders Bergkvist, Valnesfjord Helsesportssenter Et nytt tiltak er samhandlingsprosjektet ibedrift Nordland. ibedrift vil styrke IA-arbeidet i deltakende bedrifter og bistå arbeidstakere som står i fare for å få eller har muskel- og skjelettplager og/eller lettere psykiske helseplager og er ledet av NAV. Tiltaket har fire hovedmålsettinger: å gi trygghetsskapende informasjon, bedret egenmestring i forhold til egen situasjon, raskere avklaring og lavere sykefravær. Arbeidstakerne deltar samtidig i et forskningsprosjekt over 3 år som gjennomføres av UNI Helse med ulik ekstern finansiering. Samhandlingen mellom VHSS og NAV Arbeidslivssenter gjør at fokus på helse og arbeid fremstår som mer koordinert og tilgjengelig, noe som fører til bedre tjenester til deltakende bedrifter. Arbeid som middel og mål» - et utdrag fra Metodeutviklingsprosjektet innen Arbeidsrettet rehabilitering for overvektige. v/andreas Bjørang, e2 Helse Metodeutviklingsprosjektet «Arbeidsrettet rehabilitering for overvektige» ble avsluttet i 2014 og ble vurdert som en suksess. Det skyldtes primært at arbeid var et virkemiddel for å nå målsettingen om livsstilsendring, kognitivt arbeid og sterk samhandling mellom ulike aktører. Det ble funnet en sammenheng mellom arbeidsetablering og livsstilsendring/vektreduksjon. Dette var et viktig funn som bør undersøkes nærmere i nye prosjekter. Arbeidsrettet rehabilitering for langtidssykemeldte med muskelskjelett- og/eller lettere psykiske plager; foreløpige data fra et randomisert kontrollert forsøk. v/ Lene Aasdahl, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU I denne randomiserte kontrollerte studien sammenligner vi døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering med poliklinisk kognitiv atferdsbehandling for sykmeldte personer med muskelskjelett- og/eller lettere psykiske plager. Det ble presentert foreløpige deskriptive data på bl.a. angst/depresjon, livskvalitet og smerte men endelige konklusioner må vente til studiet er ferdig senere i AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

17 Referat fra Parallellsesjon 4, kl dag 1 Kartlegging og arbeidsrehabilitering Smertekartlegging som medvirkning og oppdaging i egen rehabiliteringsprosess v/aud Evensen, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Senter for omsorgsforskning Midt-Norge Erfaringer med smertekartlegging ble undersøkt hos 10 deltakere før, under og etter et rehabiliteringsopphold ved Smednes trivselsgård i Helse Midt-Norge. Deltakerne erfarte endringer i smerte og at smertekartleggingen påvirket selvinnsikt og egen rehabiliteringsprosess gjennom en empowerment-prosess. Mulige kliniske implikasjoner ble diskutert. Klar for arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering? En randomisert kontrollert studie (Hysnes Helsefort-prosjektet) v/ Marius Steiro Fimland, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Arbeidsdeltakelse etter rehabilitering kan være påvirket av om den sykmeldte føler seg klar for å begynne i arbeid eller ikke. Klarhet for arbeid kan deles inn i ulike stadier fra føroverveielse til handling og ble undersøkt ved bruk av et spørreskjema blant deltakere i en RCT studie ved Hysnes helsefort. Klarhet for arbeid ser ut til å endre seg ulikt i døgnbasert og poliklinisk rehabilitering. Det ble diskutert om endring i klarhet for arbeid vil ha betydning for reel arbeidsdeltakelse etter rehabilitering. Endringer i holdninger til arbeid etter et gruppebasert arbeidsrettet rehabiliteringsprogram. En kvalitativ studie v/ Marit By Rise, NTNU, Institutt for samfunnsmedisin, Endringer i holdninger til arbeid fra oppstart til endt rehabilitering ble undersøkt i fokusgrupper blant 29 deltakere ved Hysnes helsefort. Ved oppstart opplevde deltakerne nederlag ved å være sykmeldt og var bekymret fordi de ikke klarte å delta i arbeidslivet på lik linje med andre. Etter endt opphold snakket deltakerne om verdien av arbeid som ett av flere viktige elementer i livet. De var blitt mer opptatt av å finne en balanse mellom arbeid og andre elementer, slik som venner og familie. Det ble diskutert om endringer i holdninger kan ha betydning for reel arbeidsdeltakelse etter rehabilitering. 101 diagnoser, samme funksjonssvikt, like vanskelig å få tilbake til arbeid v/ Dag Brekke, Sunnaas Sykehus Arbeidsdeltakelse ble undersøkt etter dagrehabilitering ved Sunnaas poliklinikk avd. Askim. Deltakerne ble rekruttert fra en RCT studie bestående av langtids-sykmeldte personer med sammensatte plager. Man fant ingen effekt på arbeidsdeltakelse for den korte intervensjonen sammenlignet med en kontrollgruppe og det var ingen forskjell i arbeidsdeltakelse mellom ulike diagnosegrupper. Det ble diskutert om diagnosefokus i arbeidsrettet rehabilitering er hensiktsmessig. 17 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

18 Referat fra Parallellsesjon 1, kl dag 2: Helhetlige brukeropplevelser gjennom bruk av tjenestedesign v/ Astrid Twenebowa Larssen og Cathrine Barth, Halogen Sesjonen startet med at deltakerne vurderte brukeropplevelsen av Arenaen gjennom å tegne en emosjonell kurve over det forrige døgnet tilbrakt der. Dette er et eksempel på verktøy som kan benyttes for å kartlegge brukeropplevelse som ledd i brukerdrevet tjenestedesign. Det finnes mange gode eksempler på brukerdrevet tjenestedesign som setter fokus på å kartlegge gjennom brukeren av en tjeneste. Det finnes ulike måter å gjøre dette på. Man kan observere bruker, delta sammen med brukeren i tjenesten, benytte tjenesten selv som del av designprosess osv. Det finnes mange gode eksempler hvor brukersentrert tjenestedesign er lagt som grunnprinsipp for utvikling av store offentlige tjenester. Blant annet «Citizen first» i Storbritannia. Halogen har også arbeidet mye med dette. Eksempler på caser er: - Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus sine helsetjenester - Skien kommunale heldøgnsomsorg - Husbanken Tjenestedesign er kjennetegnet av kompleksitet. En tjeneste er ofte knyttet til en lang rekke andre tjenester som sammen skal dekke brukerens behov. Den superkomplekse framtiden er kommet og den må vi forholde oss til. Oppfordringen er å møte kompleksiteten og forsøke å designe på lag med dette. Eller som man kan si: «danse med kompleksiteten». Ofte er det å gå seg vill i skogen av kompleksitet en fast del av planen for å designe gode helhetlige tjenester for brukeren. 7 Bud ved brukersentrert tjenestedesign: 1. Bruker først 2. Hva er det egentlige problemet? 3. Tål uvisshet og smertefulle funn 4. Tegn og visualiser 5. Forankring, forankring og forankring 6. Test og feil: «Eat your own dog food» 7. Start i morgen: Hva kan du gjøre med tjenesten når du kommer på jobb i morgen? 18 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

19 Referat fra Parallellsesjon 3, kl dag 2 Kartlegging og arbeidsrehabilitering Om mestringsarbeid i arbeidsrettet rehabilitering ved Hysnes Helsefort v/hanne Tenggren og Bjørnar Langeland, Hysnes Helsefort Grunnelementene i rehabiliteringsprogrammet ved Hysnes Helsefort er en tverrfaglig innsats basert på faste inntak med treningskontakt, undervisning, nettverks dage, og en fagkoordinator der i varetager mestrings/endringsarbeid (individ/gruppe) og eksternt samarbeid. Pasienter har mulighet for at dra hjem i løpet av oppholdet. Kosthold er også del av rehabiliteringstilbudet. Ett prioritert område for arbeidsrettet rehabilitering ved Hysnes Helsefort er kognitiv tilnærming og mestringsarbeid. Den kognitive tilnærming baseres på aksept-og engasjement terapi, på engelsk «Acceptance and Commitment Therapy (ACT)», som er en nyere form for kognitiv atferdsterapi (KAT). Til forskjell fra psykoanalysen, så har kognitiv atferdsterapi forskningsmessig støte fra biologi og nevrovitenskapene. Kunnskap om hvorledes hjernen bearbeider informasjon kan her brukes til å forklarer sammenhenger mellom hva vi tenker og hvordan kroppen reagerer, hvor kognitiv adferdsterapi sannsynligvis virker inn på utmattelses og smertetilstandens aktiveringstilstand. Hysnes Helsefort søker derfor at legge fra seg fysisk vs. psykisk retorikken, og etterstreber et mere helhetsorientert biopsyko-socialt rammeverk, som grunnlag for mestringsarbeidet i praksis. Forutsetningen for den kognitive tilnærming og mestringsarbeid ved Hysnes Helsefort er grundig opplæring og veiledning av alle ansatte i ACT tilgangen, og NAV s sine tiltak og informasjon. Utover rehabiliteringsprogrammet fokuserer Hysnes Helsefort på kontinuerlig forskning og utvikling av rehabiliteringstilbudene sine i samarbeid med St. Olavs Hospital og NTNU. Et mål for dette forskningssamarbeid er et nyt studie, hvor arbeidsfokuset kan settes mere i system. Tilværelsen uten arbeid: En kvalitativ studie av pasienters erfaringer 3 år etter et arbeidsrettet rehabiliteringsopphold v/ Linda Røset, Hernes Institutt Der er behov for mere kunnskap om pasienters videre prosess mot arbeidslivet etter endt rehabiliteringsopphold. Dette kvalitative studie undersøker tidligere pasienters erfaringer med tilbakeføring til arbeid tre år etter rehabiliteringsopphold ved Hernes Institutt. Studiet belyser forhold der forhindrer tilbakeføring til arbeid ut fra en forståelse av hva pasientene selv mener er avgjørende for, at de ikke er tilbake i arbeidslivet. Datainnsamling ble gjort i perioden november 2013 januar 2014 gjennom semi-strukturert intervju med 9 tidligere pasienter. Analysen er inspirert av prinsipper innom «grounded theory». Flere forhold har, etter pasienters egen opplevelse, betydning for, at de ikke er tilbake i arbeidslivet etter endt rehabiliteringsopphold. Her oppleves forekomsten av fysiske plager, og lav formel utdannelse som omstendigheter der begrenser mulighetene til å få jobb som er forenelig med plagerne. Enkle grep på arbeidsplassen tidligere i rehabiliteringsprosessen kunne ifølge pasientene have gjort en forskjell i forhold til at muliggjøre jobb tilpasning. Derutover har flere gjentatte erfaringer med tilbakefall, hvor opplevede nederlag i arbeidssammenheng øker barrierene mot arbeidslivet. Samtidig oppstår frustrasjoner knyttet til uforutsigbarhet og venting, hvor den enkelte utover prosessen etter rehabiliteringsoppholdet opplever at miste kontroll og innflytelse på egen tilbakeføring til arbeid. Pasientene opplever at disse omstendigheter stiller store krav til den enkelte i en sårbar situasjon, der de prøver at skape mening og akseptere tilværelsen. Resultatene viser, at der ligger sammensatte årsaksfaktorer bak pasientenes erfaringer med overgang til arbeidslivet etter endt rehabiliteringsopphold. Her kan det se ut til at forhold som uforutsigbarhet, venting, begrensede muligheter for og vilje til jobb tilpasninger, og gjentatte sykemeldinger bidrar til å øke den sykemeldtes avstand til arbeidslivet. Disse omstendigheter oppleves mer belastende enn det å stå helt utenfor arbeidslivet. 19 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

20 Vedlegg 2 - Grupperapportene 1C Helhetlig oppfølging av innvandrere og Flyktninger med helseutfordringer. Hvordan sikre likeverdige og helhetlige tjenester i samarbeid mellom Helsetjenesten, NAV og Arbeid. Deltagere og aktører i gruppen: May Cecilie Lossius Seniorrådgiver Helsedirektoratet Bernadette Kumar Dag 1 Ela Czakpa Dag 2 Direktør Nasjonal kompetanseenhet for Minioritetshelse - NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for Minioritetshelse - NAKMI Christian Berg Daglig leder AS3 Employment Norge Benedicte Hollen Seniorrådgiver Arbeids og Velferdsdepartementet Eli-Anne Tuntland Rådgiver NAV Intro Helle Karine Bakkeland Resepsjonssjef PS:hotell Randi Kvissel Haugen Hotellsjef PS:hotell Kort problembeskrivelse: Fokus for gruppen i arbeidet med denne problemstillingen har vært arbeid som utgangspunkt for bedre helse, og behov for å se dette i en sammenheng, der helse er viktig for arbeid, men også at arbeid bidrar positivt i forhold helse: 20 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

21 Migrasjon Innvandrere Helse. Arbeid Fordeler ved å være i arbeid: Selvforsørgelse - mindre fordommer - bedre norsk - økt informasjon om arbeidsliv og samfunn -forstå kodeks - system forståelse - bedre helse!! Kort oppsummert er utfordringene vi har diskutert og funnet viktigst er som følger: - alle har sine rettigheter, men ulik kunnskap og forutsetning til å realisere rettighetene. Hvordan skaper vi da likeverd? - Norskkunnskaper er essensielt, og en av de store utfordringene for arbeid og integrasjon i det norsk samfunn. Dette gjelder for alle grupper også for gruppen arbeidsinnvandrere. Hvordan skape et system hvor man kan stille krav og øke norskkunnskapene? - svake basiskunnskaper/ferdigheter, system og samfunns forståelse dette reduserer brukers muligheter til å komme i arbeid og bli aktive samfunnsdeltagere. - lite homogen gruppe behov for differensiering? - brukermedvirkning, mangler systematisering - sammensatte utfordringer - sammensatte løsninger - vanskelig å finne systemer som samarbeider på god nok måte for å nå felles mål Resultater: Problemstillingen er svært kompleks, og gruppen har verken hatt forutsetninger, tid eller ambisjoner om å komme opp med en forslag til endelige løsninger. Vi vil i det følgende derfor påpeke noen av de områdene som vi tror er kritiske og komme med noen forslag til tiltak. 21 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

22 Gruppen er enige om at det er behov for å strukturere brukerprosessene og oppfølgingen av disse. Gruppen er også enige om at i utgangspunktet bør endelig målsetting for alle prosesser/brukere være selvforsørgelse/arbeid Selvforsørgelse gjennom arbeid Det er allikevel nødvendig å drøfte om denne ambisjonen er realistisk for absolutt alle, og vi stiller spørsmål om samfunnsdeltagelse kan være et riktig mål for noen. Videre er det viktig at vi i utgangspunktet ser på innvandrere som en mulig ressurs. Som ledd i prosessen må vi kunne stille krav til brukerne og stimulere til hjelp til selvhjelp. Vi ønsker å gripe fatt i 4 av flaskehalsene i arbeidet med integrasjon av innvandrere. Disse er som følger: - Norsk - Kartlegging/grunnleggende kunnskaper om brukernes egentlige utfordringer. - Tilstrekkelig kunnskap om innvandrerhelse, både i førsteledd og bakover i systemet. - Samhandling. Norskkunnskaper er avgjørende for integrasjon i den norske samfunnet og årsakene til det er svært sammensatte. - Vi foreslår å utfordre næringslivet til å ta større ansvar for språkopplæringen, spesielt i forhold til arbeidsinnvandring. Dette for å sikre høyere arbeidskvalitet, trivsel og i forhold til økte krav til HMS på norske arbeidsplasser. Støtte til slik undervisning i større omfang må kunne delfinansieres eks vis av Vox. - Videre se på dagens norskopplæring, er den tilpasset dagens behov, kreves det mer bransjespesifikk opplæring, opplæring på arbeidsplass osv. Kartlegging - god kartlegging i tidligfase er viktig. Kartlegging skal ha som utgangspunkt et mål om selvforsørgelse/arbeid om ikke særskilte forhold tilsier noe annet. Kartlegging skal skje for alle relevante 22 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

23 områder for bruker. Det stilles her spørsmål om vi har tilstrekkelig kunnskaper om brukernes egentlige behov og om mer kunnskap på dette området kan være verdifullt. Vider er gruppen opptatt av at det stilles tydelige krav og gjensidige forpliktelser til bruker, som skal følges underveis i løpet. Innvandrerhelse helseutfordringer knyttet til migrasjon kan være et viktig hinder for arbeidsrettet- og samfunnsmessig integrering. Det er derfor svært viktig at førstelinjen i helsesektoren og velferdsetaten har god kunnskap og forutsetninger for å kartlegge dette. Samhandling - det er svært mange aktører involvert i et brukerforløp, og det er mange gode og verdifulle tiltak både fra offentlige/private og frivillige aktører. Vi ser imidlertid at det kan være svært vanskelig å orientere seg og finne riktig tiltak. Det kan derfor være nyttig med en gjennomgang av disse; hensiktsmessighet, behov for forenklinger og utvikling av dagens tilbud. God samhandling krever også samarbeid og dialog på tvers av ulike organisasjoner og tiltak gjennom hele verdikjeden. Diskusjoner på tvers av organisasjoner og institusjoner, brukere og næringsliv er både berikende og viktig. Nettverksarbeidet bør derfor videreutvikles og være en naturlig del av utviklingsarbeidet. I tillegg bør både brukere og arbeidsliv delta på en bred basis. I den grad det er behov for utdyping eller tydeliggjøring av disse innspillene stiller gruppen seg til disposisjon for et oppfølgingsmøte. 23 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

24 1D Økt yrkesdeltagelse fra skole til arbeid - Implementering av regionale planer Deltakere og aktørroller i gruppa: Sissel Kleven, Prosjektleder/rådgiver, Utviklingsavdelingen i Buskerud fylkeskommune Erik Kathrud, Prosjektleder, Utdanningsavdelingen i Buskerud fylkeskommune Line Skogstad, Fylkeskoordinator for arbeid og psykisk helse, NAV Buskerud Reidun Mizda, Skolefaglig rådgiver, Hurum kommune Hans-Petter Tonum, Daglig leder, Drammen Næringslivsforening Berit Storfossene, Leder kommunikasjon og nettverk, Kongsberg Næringsforum Anders Liverud, Avdelingsleder Buskerud Fylkeskommune - Arbeidsinstituttet Ingebjørg Mæland, Leder, Buskerud Fylkeskommune Arbeidsinstituttet Elev ved Arbeidsinstituttet Beskriv problemet: Etter omfattende prosesser med samskaping om regionale planer i Buskerud innenfor verdiskaping og næringsutvikling og kunnskapssamfunnet er det pekt på at et felles utfordringsområde er å få til økt yrkesdeltagelse. Økt yrkesdeltagelse handler både om at færre havner utenfor arbeidslivet (forebyggende tiltak gjerne gjennom skole og opplæringsløp) at vi har gode og målrettede tiltak for at de som er utenfor arbeidslivet slik at de kan komme tilbake til arbeidslivet Resultat (fra gruppas arbeid): Formålet ble formulert slik: Bruke ressurser på en fleksibel og koordinert måte og skape noe sammen slik at alle får tatt i bruk sitt potensiale og opplever mestring samt at arbeids- og næringslivets behov for relevant og fremtidsrettet arbeidskraft blir dekket. 24 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

25 Vi må da: forske på det som fungerer anerkjenne mangfold som en ressurs utvikle relasjons- og handlingskompetanse få til innovasjon og nye muligheter "slå hull på siloene" Det er viktig med: Tidlig innsats Tverrfaglighet Samskaping i parnerskap Løse samfunnsfloker Drive helhetlig tenkning; (samskaping med bruker trenger ikke kreve ekstra ressurser) Få felles virkemidler Gruppa kom frem til følgende 4 deler: 1) Annen type skole-læringspool. "Alle danser i vei på skole-arbeidsvei". Læringsglede mestringundring-innovasjon Jazza samarbeid mellom skole-arbeidsliv-høgskole Felles grunnkomp. Progressive rytmer med forskjellighet i toner og takt (eks tidlig innsats). Ivareatar fleksible løp, feilvalgsordet er borte, fleksibilitet i forhold til talent og læringsstil, "passion" avgjør formen på læringsløpet Utnytter mangfoldet og annerledeshet i kompetanse hos elever, lærere, arbeidsliv Mulig med læring av etablererkompetanse gjennom å lage "egne læringsløp" mm også tilpasset arbeidslivets behov. Alle hører hjemme i det "ordinære" NAVs innsatsmidler overført dette fellesskapet Utnytter hverandres "læringsrom". Billigere enn å bygge store skoler autentisk læring. 2) Et tilpasset næringsliv Skole og arbeidsliv som sammen legger premissene for den enkelte Økonomisk tilrettelegging slik at alle kommer i arbeid Gode tiltak for å forhindre at noen faller ut rett person på rett plass Innovasjon som en del av bedriftskulturen Unge som mentor for sjefen Respekt og aksept for forskjellighet 3) Hvordan bidra til at flere kan stå i jobb/utdanning? (tiltak på systemnivå) Avbyråkratisering o Et mindre rigid regelverk som gir rom for individuelle tilpasninger 25 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

26 o Bort fra "mitt og ditt budsjett" Bedre samarbeid og videreutvikle det samarbeidet vi har o Felles og koordinerte møteplasser for utdanningssektoren, NAV, arbeids- og næringsliv, helsesektoren, brukerorganisasjoner mm for samarbeid om konkrete tiltak Tilstrekkelig kunnskap om hverandres kompetanse og hvordan dra nytte av denne o Funksjons- og rollefordeling som er tydelig nok for alle Holdningsarbeid på systemnivå o Rom for alle, likeverdig status for yrkesgrupper Internasjonalt samarbeid om fagutdanning 4) Individet får utløst potensialet sitt og opplever mestring Det gode liv er i sentrum Mangfold og ulike mennesketyper Fellesskap og team Balanse arbeid og fritid Kjærlighet og medmenneskelighet Humor og glede = gir mye ekstra ressurser Konkretisering av resultatet Samskape en felles konferanse Konferansen tar utgangspunkt i de 4 delene skissert over og tar utgangspunkt i at det skal skape win-win for både utdanning, system, arbeids- og næringsliv og individet. Konferansen skal også bidra til å "levendegjøre" felles innhold i to regionale planer. En konferanse o Som identifiserer suksesshistoriene o Som gjennom aksjonsforskning får frem ny kunnskapsutvikling o Som gir grunnlag for nytt design av nye måter å jobbe på i samarbeid arbeid og skole o Som kan gi grunnlag for en læringsfestival med eksempler fra verden (globalt perspektiv) o bidrar til å utvide handlingsrommet o Som setter sammen nye og kreative koblinger av aktører som skal gi kreative løsninger Videre arbeid med utfordringen (neste skritt): Det må identifiseres hvem konferansen skal være for? (både for unge og voksne som likeverdige læringskollegaer hvem som er medarrangør? samarbeidsformer kan vi dra nytte av to kontaktpunkter til Nordisk Ministerråd? 26 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

27 hvordan nå målet om praktiske og handlingsrettet konferanse/løsninger Innspill til utarbeidelse av handlingsprogram for regionale planer: Unge kan være mentor for sjefen Ved hjelp av forskning på de beste eksemplene skal det identifiseres suksessfaktorer som øker muligheten for innovasjon i samarbeid skole-arbeid på tvers av hierarkisk nivå, profesjon mm for å designe nye måter å jobbe på Neste kontaktpunkt: Mandag 2. mars kl (backuptidspunkt onsdag 4. mars hos Arbeidsinsituttet i Buskerud, Svelvikveien 63, Drammen. Ansvar for møtepunktet: Ingjebjørg med bidrag fra Sissel Ønsket bruk av nettplassen arena.arbeidoghelse.no Ikke relevant. Vil ha egne fysiske møter. Kommentarer fra gruppa: Til formålet med åpen arena om at deltagerne er med og påvirker fagfeltets rammer: En del tiltaksmidler i NAV som går til å få ungdom inn i NAV-tiltak (som praksisplass med individstøtte) bør overføres utdanning i fylkeskommunene. Da unngår vi at ungdom må skrive sluttmelding i skole for å få et "annerledees" læringsavklaringstilbud. All ungdom får i stedet et tilbud i et ordinært system. Nå kjører vi minibusser med ungdom til NAV for etterpå å rive oss i håret for at noen ungdom NAVer" 27 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

28 1E-1 Hvordan kan prosjekter på arbeid- og helse feltet innrettes for å legge til rette for forskning og evaluering av effekt av intervensjoner/tiltak? Deltakere og aktørroller i gruppa: Fasilitator: Toril Dale, Leder Innovasjon og nettverk, AiR- Nasjonalt kompetansesenter Sigmund Gismervik, Lege/Forsker, St. Olavs Hospital/NTNU Ragne Gunnarsdatter Hole, Gjengedal EnhetslederPoliklinikken Raskere tilbake, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen, Diakonhjemmet sykehus Asbjørn Grimsmo, Seniorforsker, Arbeidsforskningsinstituttet, Høgskolen i Oslo og Akershus Franz Hintringer, Overlege ibedrift / UNN HF Håkon Lund, Seniorrådgiver,Helsedirektoratet Torill Tveito Forsker Uni Research Helse Irene Øyeflaten, Forsker AiR- Nasjonalt kompetansesenter og Uni Research Helse Beskriv problemet: Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet har startet, og vil igangsette flere større prosjekter på fagfeltet i tiden fremover. Basert på tidligere erfaringer, er det et sterkt behov for å innrette prosjektene slik at det legges til rette for forskning og vitenskapelig evaluering av effekten av intervensjoner og tiltak. Som et ledd i dette arbeidet vil vi prøve å ha en gruppe under Åpen Arena 2015 som arbeider med denne problemstillingen. Resultat (fra gruppas arbeid): Gruppene startet med å avklare hva vi legger i noen av begrepene i utfordringen. Hvordan kan felles myndighetsstyrte satsinger mellom arbeid og helse, med et mål eller et oppdrag, ofte med at det følger ressurser/penger med, utformes slik at man kan måle en effekt på arbeid/og eller helse. 28 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

29 Effekt i denne sammenhengen: kausalitet et tiltak der noe fører til en ønsket endring. Hvordan kommer vi fram til de gode spørsmål, som påvirker videre satsing At innspill fra gruppa skal bidra til et bedre beslutningsgrunnlag for varig videre nasjonal aktivitet. Modell: 29 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

30 Tidslinje før og i gjennomføring av politisk prosjekt (satsning): Hvordan skal vi få til dette? Forarbeid: Når vi skjønner at en satsing er på gang ETABLERE EN TENKETANK Gir anledning til å stoppe opp litt, kunne reflektere over om det er lurt å gjøre. - På en nøytral grunn - Invitere fra en pool av forskere, brukere og klinikere - Må finansiere, slik at forskerne får anledning til å delta - Det uformelle, kompetente rommet - Holde dialogkonferanse Når et prosjekt er besluttet: - Direktoratene har en rutine for at prosjekter (som definert av gruppen) skal følges av forskning - Aktørene fra de ulike områdene (helse, arbeid, tjenesteutviklere) identifiseres - Utlyse med forskningskontrakt (i motsetning til konsulentkontrakt) - Målområdet avgrenses og defineres i dialog m/myndigheter og forskere 30 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

31 - Dialog mellom forskningsmiljø og myndigheter om forskningsdesign Planlegging: - I utarbeidelsen av prosjektplanen spesifikk Tenketank aktiveres. o Hentes fra den store Tenketanken. Dersom man som forskningsmiljø ser at man er interessert i en eventuell evaluering, melder man fra og deltar ikke i denne delen av prosessen. o Ledere og klinikere med i tenketankene som øker kompetansen på hvordan vi kan innrette tjenestene våres slik at det kliniske kan bli forskbart. o Representanter fra IA, partene i arbeidslivet. Implementeringsfasen - Etablere lærende nettverk - Foreta lærende evaluering underveis - Problemstilling at endring= forutsetning for kvalitet. Stabilitet som grunnlag for god forskning Konkrete innspill til neste skritt i arbeidet med utfordringen: H-dir og AV-dir oppnevner arbeidsgruppe for forskning og evaluering i konsept I-bedrift- Hver og en av gruppemedlemmene tar med tilbake og informerer/deler med kollegaer, det man har opplevd og lært/drøftet i gruppe 1E-1 Håkon forsøker å «selge inn» Tenketanken som tiltak i Lystad/Guldvog samarbeidet Spille inn til de to direktoratene forslag om at det etableres en rutine for innvolvering av forskning i større prosjekt Vi anbefaler at det settes av en fast andel av prosjektbudsjett (f.eks 10%) til forskning 31 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

32 1E - 2 Hvordan kan prosjekter på arbeid- og helse feltet innrettes for å legge til rette for forskning og evaluering av effekt av intervensjoner/tiltak? Deltakere og aktørroller i gruppa: Håvard Jakobsen Ofte, Forskningsformidler, NK ARR (fasilitator) Randi Brendbekke, Spes.i arbeidsmedisin lege, RTB-pol. Sykehuset Innlandet Marius Steiro Fimland, ForskerInstitutt for samfunnsmedisin, NTNU Kristin Vold Hjerpås, Seniorrådgiver, Arbeids-og velferdsdirektoratet Aage Indahl, Overlege, Sykehuset i Vestfold Kysthospitalet i Stavern ThomasLund, Forsker, AiR - Najsonalt kompetansesenter Line Berre Paulsen, Prosjektleder, Sykehuset i Vestfold Kysthospitalet i Stavern Hilde NittebergTeige, Avdelingsoverlege, Hernes Institutt Beskriv problemet: Beskrevet av direktoratene i eget dokument. Resultat (fra gruppas arbeid): Gruppas resultat består i innspill til direktoratene som svarer på deres beskrivelse av utfordring. Rapporten er basert på diskusjon mellom deltakerne, og representerer så langt mulig gruppas felles innspill: Konkretisering av resultatet 1. Det bør opprettes en bredt sammensatt ressursgruppe bestående av forskere (med kompetanse på forskningsdesign) og de som jobber med de aktuelle problemstillingene (klinikere, NAV-ansatte, arbeidslivsrepresentanter) som møtes jevnlig, og gir direktoratene råd ifht at: - Bestillinger - Tilrettelegge for at tiltak kan forskningsevalueres, dvs at forskning er med i planleggingen fra starten 32 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

Innovasjon av kommunale tjenester v/henrik Finsrud, KS, Forskning, Innovasjon og digitalisering

Innovasjon av kommunale tjenester v/henrik Finsrud, KS, Forskning, Innovasjon og digitalisering Referat fra Parallellsesjon 1, kl. 14.50-16.00 dag 1: Sosial tjenesteinnovasjon og samhandling i praksis Innovasjon av kommunale tjenester v/henrik Finsrud, KS, Forskning, Innovasjon og digitalisering

Detaljer

Mot et hav av muligheter

Mot et hav av muligheter Arbeidsrettet rehabilitering og forskning hånd i hånd Hysnes Helsefort Mot et hav av muligheter Emnekurs Sammensatte lidelser, 3. og 4. april 2013 Hanne Tenggren og Petter Borchgrevink, Agenda - ARR ved

Detaljer

Døgn eller dag Hva virker best for hvem? 12.06.2014 Monica Eftedal, dr.polit. monica.eftedal@air.no

Døgn eller dag Hva virker best for hvem? 12.06.2014 Monica Eftedal, dr.polit. monica.eftedal@air.no Døgn eller dag Hva virker best for hvem? 12.06.2014 Monica Eftedal, dr.polit. monica.eftedal@air.no Samarbeidspartnere Sykehuset Telemark HF (STHF) AiR Klinikk Regional koordinerende enhet Sunnaas HSØ

Detaljer

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Etter å ha gjennomført den tredje ARR Åpen Arena er det et ønske i Kompetansesenteret om å se på sammenhenger og utvikling fra ARR Åpen Arena 2009 2011.

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius

Detaljer

Lærings- og innovasjonssystem ved AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering

Lærings- og innovasjonssystem ved AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering AiR - Nasjonalt kompetansesenter Etablert 2005 Målet er å tydeligegjøre og synliggjøre fagfeltet arbeidsrettet rehabilitering (ARR) En nettverksmodell og nærheten til en klinisk virklighet www.air.no Toril

Detaljer

Arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk ARR PROGRAMTEORI. Møteplassen 26/27.08.15 Line Fornebo Teamleder

Arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk ARR PROGRAMTEORI. Møteplassen 26/27.08.15 Line Fornebo Teamleder Arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk ARR PROGRAMTEORI Møteplassen 26/27.08.15 Line Fornebo Teamleder Oppstart september 2012 Bemanning - tverrfaglig team Teamleder 60 % Arbeidskonsulent 2 x 50 % Lege

Detaljer

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 Den nye brukerrollen Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 AGENDA: Erfaringer med pasient-og brukerrollen. Rolleskifte. Berit Gallefoss Denstad Brukerrepresentant

Detaljer

Egenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Egenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Egenerfaring hvordan kan den brukes? Lillian Sofie Eng Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Brukerrådseminaret 2015 «Sammen med pasienten utvikler vi

Detaljer

Grupperapportene. Arbeid og helse Åpen arena 2015. Toril Dale AIR NASJONALT KOMPETANSESENTER

Grupperapportene. Arbeid og helse Åpen arena 2015. Toril Dale AIR NASJONALT KOMPETANSESENTER Grupperapportene Arbeid og helse Åpen arena 2015 Toril Dale AIR NASJONALT KOMPETANSESENTER 1C Helhetlig oppfølging av innvandrere og Flyktninger med helseutfordringer. Hvordan sikre likeverdige og helhetlige

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

ARBEID OG HELSE ÅPEN ARENA 2014. Rapport. 14. - 16. januar, Union Scene, Drammen. Arenaen er delfinansiert av:

ARBEID OG HELSE ÅPEN ARENA 2014. Rapport. 14. - 16. januar, Union Scene, Drammen. Arenaen er delfinansiert av: ARBEID OG HELSE ÅPEN ARENA 2014 Rapport 14. - 16. januar, Union Scene, Drammen. Arenaen er delfinansiert av: Arrangør: Innholdsfortegnelse ÅPEN ARENA 2014 - OPPSUMMERT... 3 ÅPEN ARENA 2014 - RAPPORT...

Detaljer

Vedlegg 7: Evaluering og oppfølging av ARR Åpen Arena 2009

Vedlegg 7: Evaluering og oppfølging av ARR Åpen Arena 2009 Vedlegg 7: Evaluering og oppfølging av ARR Åpen Arena 2009 ARR Åpen Arena har et mål om å skape videreutvikling og forbedret praksis. Deltakerne ved ARR Åpen Arena 2009 ble rett før de dro spurt om de

Detaljer

Rapport prekonferansen

Rapport prekonferansen Vedlegg 1 Rapport prekonferansen ARR Åpen arena, Lillehammer 11. januar 2010 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering, Januar 2010 Rapport prekonferansen 2010 ARR 3 Prekonferansen

Detaljer

Tjenesteutvikling ved bruk av veikart for tjenesteinnovasjon

Tjenesteutvikling ved bruk av veikart for tjenesteinnovasjon Tjenesteutvikling ved bruk av veikart for tjenesteinnovasjon Kristin Standal Prosjektleder Nasjonalt program for velferdsteknologi KS Forskning, innovasjon og digitalisering Veikart for velferdsteknologi

Detaljer

Veikart for velferdsteknologi. Riche Vestby, fagleder innovasjon KS Agenda 27. november 2013

Veikart for velferdsteknologi. Riche Vestby, fagleder innovasjon KS Agenda 27. november 2013 Veikart for velferdsteknologi Riche Vestby, fagleder innovasjon KS Agenda 27. november 2013 Innhold Innovasjon definisjon og eksempler, og litt om floker Mye om Veikartet Brukerperspektivet som en rød

Detaljer

Grupperapportene. Arbeid og helse Åpen arena 2015. Toril Dale AIR NASJONALT KOMPETANSESENTER

Grupperapportene. Arbeid og helse Åpen arena 2015. Toril Dale AIR NASJONALT KOMPETANSESENTER Grupperapportene Arbeid og helse Åpen arena 2015 Toril Dale AIR NASJONALT KOMPETANSESENTER 1C Helhetlig oppfølging av innvandrere og Flyktninger med helseutfordringer. Hvordan sikre likeverdige og helhetlige

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Hvorfor denne studien? Muskel/skjellett lidelser (MSL)

Hvorfor denne studien? Muskel/skjellett lidelser (MSL) Tverrfaglig intervensjon (Multi Disiplinary Intervention) vs. Kort Intervensjon (Brief Intervention) til pasienter med muskel skjellett lidelser for tilbakeføring til arbeid. En randomisert case-kontroll

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene Best sammen - også om kompetanse og rekruttering Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene KS visjon: En selvstendig og nyskapende kommunesektor Arbeidsgiverstrategi

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

ibedrift Nordland Bedre egenmestring av helseplager og forsterket IA-arbeid Aktiv samhandling mellom arbeidstaker, arbeidsplass, helse og NAV

ibedrift Nordland Bedre egenmestring av helseplager og forsterket IA-arbeid Aktiv samhandling mellom arbeidstaker, arbeidsplass, helse og NAV ibedrift Nordland Bedre egenmestring av helseplager og forsterket IA-arbeid Aktiv samhandling mellom arbeidstaker, arbeidsplass, helse og NAV Anders Bergkvist, Teamsjef Valnesfjord Helsesportssenter Arbeid

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015

Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015 Sissel Seim og Tor Slettebø Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015 Eva Almelid, Grünerløkka barneverntjeneste Tone Böckmann-Eldevik, Grünerløkka

Detaljer

Brukermedvirkning hvordan få det til i praksis

Brukermedvirkning hvordan få det til i praksis Brukermedvirkning hvordan få det til i praksis Tonje Krogseth og Lillian Sofie Eng Erfaringskonsulenter ved Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Friskliv Læring - Mestring med brukerne

Detaljer

Hysnes Helsefort. Arbeidsrettet rehabilitering. Mot et hav av. muligheter

Hysnes Helsefort. Arbeidsrettet rehabilitering. Mot et hav av. muligheter Hysnes Helsefort Arbeidsrettet rehabilitering Mot et hav av muligheter Det er mange og ofte sammensatte grunner til at noen havner utenfor arbeid i perioder. Smerter, utmattelse og psykiske vansker kan

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk?

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Innovasjon og velferdsteknologi i kommunal sektor Konferanse på Lillestrøm 26. april 2013 Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Raskere tilbake i NAV. Tron Helgaker. Seksjonssjef, Tiltak og virkemidler Arbeids- og velferdsdirektoratet

Raskere tilbake i NAV. Tron Helgaker. Seksjonssjef, Tiltak og virkemidler Arbeids- og velferdsdirektoratet Raskere tilbake i NAV Tron Helgaker Seksjonssjef, Tiltak og virkemidler Arbeids- og velferdsdirektoratet NAVs oppfølging av sykmeldte Oppfølg.plan - innen 4 uker Sendes sykmelder Dialogmøte 1 - innen 7

Detaljer

Hysnes Helsefort Hysnes Helsefort

Hysnes Helsefort Hysnes Helsefort Hysnes Helsefort Hysnes Helsefort utstansing Hysnes Helsefort vil bidra til å øke din arbeidsevne gjøre deg i bedre stand til å samhandle med ditt nettverk Hvordan oppnå økt arbeidsevne? Fysisk og mental

Detaljer

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen CFS/ME Rehabilitering Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen Oppsett for dagen LMS Teoretisk forankring Standard metode Kurstilbud

Detaljer

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING

KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING Samhandlingsprosjekt Begrep, prosessmodell, helsetilbud Hvilke frukter har prosjektet båret? Hva er potensialet fremover? Foredrag ved Dr.polit Kristin Heggdal

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Hva er arbeidsrettet rehabilitering?

Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Fagrådet i ARR september 2007 Arbeidsrettet Rehabilitering Definisjon: Tidsavgrensede planlagte prosesser med klare virkemidler og deltagelse i arbeidslivet som definert

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging

Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging Informasjonsskriv til interesserte virksomheter Innhold 1. Generell informasjon... 1 1.1 Hvilke og hvor mange virksomheter skal delta i forsøket?... 2

Detaljer

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av

Detaljer

Hysnes Helsefort. Mot et hav av muligheter

Hysnes Helsefort. Mot et hav av muligheter Hysnes Helsefort Mot et hav av muligheter Hysnesprosjektet Mottakspoliklinikk Hysnes Helsefort Planlagt agenda Bakgrunn for Hysnes Helsefort 2,5 millioner er i arbeidsfør alder 900 000 står utenfor arbeidslivet

Detaljer

Hvor avklarte skal arbeidssøkere være før inntak til Arbeid med bistand? Magne Søvik og Nina Strømmen Arbeids- og velferdsdirektoratet

Hvor avklarte skal arbeidssøkere være før inntak til Arbeid med bistand? Magne Søvik og Nina Strømmen Arbeids- og velferdsdirektoratet 3. mai 2011 Hvor avklarte skal arbeidssøkere være før inntak til Arbeid med bistand? Magne Søvik og Nina Strømmen Arbeids- og velferdsdirektoratet Agenda Et lite tilbakeblikk og status Hva kan NAV gjøre

Detaljer

forord Marianne Storm

forord Marianne Storm Forord Arbeidet med å utvikle metodikken som utgjør tiltaket «Brukermedvirkning i praksis», begynte som et ønske om å sette fokus på hva brukermedvirkning er i konkrete handlinger, og i samhandling mellom

Detaljer

FRA SØKNAD TIL LOKAL REALFAGSSTRATEGI

FRA SØKNAD TIL LOKAL REALFAGSSTRATEGI FRA SØKNAD TIL LOKAL REALFAGSSTRATEGI Oppstartsamling for Realfagkommunesatsingen 21.05.15 Marit C. Synnevåg/mcs:consult KORT OM MEG Konsulent i 13 år mcs:consult siden 2005 Faglig bakgrunn: Siviløkonom

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

En skolehverdag med læringslyst

En skolehverdag med læringslyst En skolehverdag med læringslyst Troen på enkeltmennesket Arbeidsinstituttet i Buskerud har gjennomført et treårig prosjekt med fokus på nye og mer effektive måter å forebygge frafall på, ved å skape læringsglede

Detaljer

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Innhold side 4 Sunnaas sykehus HF mot 2020 5 Premissleverandør i utvikling av rehabilitering i Norge 7 Strategiske målsettinger 8 Grunnleggende forankring

Detaljer

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

Kysthospitalet i Stavern - Brukerkunnskap i behandlingslinjen

Kysthospitalet i Stavern - Brukerkunnskap i behandlingslinjen Kysthospitalet i Stavern - Brukerkunnskap i behandlingslinjen 12. Juni 2013 Monica F. Petersson Kysthospitalet i Stavern Foto: SiV HF, Kysthospitalet Design er brukerdrevet innovasjon i praksis Designmetodikk

Detaljer

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET Nordisk konferanse om familieråd og medvirkning 2. 3. november 2015 Tor Slettebø Diakonhjemmet Høgskole DISPOSISJON Egen interesse for

Detaljer

Vi ønsket å etablere et tiltak som skulle åpne dørene til arbeidslivet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser.

Vi ønsket å etablere et tiltak som skulle åpne dørene til arbeidslivet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Vi ønsket å etablere et tiltak som skulle åpne dørene til arbeidslivet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Ved å integrere tilbud om arbeidsrettet rehabilitering med behandling i psykisk helsevern

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling «Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling Pernille Næss, prosjektmedarbeider /rådgiver www.ks.no/etikk-kommune Etikk er kvalitetsarbeid og en naturlig del av fagutviklingen! Prosjekt

Detaljer

Brukerutvalget Sunnaas Sykehus HF V/Bjørn Moen Styremedlem Foreningen for Muskelsyke i Norge 1900 medlemmer mange diagnoser

Brukerutvalget Sunnaas Sykehus HF V/Bjørn Moen Styremedlem Foreningen for Muskelsyke i Norge 1900 medlemmer mange diagnoser Brukerutvalget Sunnaas Sykehus HF V/Bjørn Moen Styremedlem Foreningen for Muskelsyke i Norge 1900 medlemmer mange diagnoser Rehabilitering Rehabilitering defineres i St. melding nr 21 Ansvar og mestring

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Hvordan se Senter for jobbmestring og Rask psykisk helsehjelp i sammenheng?

Hvordan se Senter for jobbmestring og Rask psykisk helsehjelp i sammenheng? Hvordan se Senter for jobbmestring og Rask psykisk helsehjelp i sammenheng? Hva kan bidra til rask tilbakeføring/inkludering i arbeid? Innlegg 17.nov på Nettverkssamling for Rask psykisk helsehjelp, psykologer

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Etablering av Regional kompetansetjeneste Rehabilitering

Utviklingsprosjekt: Etablering av Regional kompetansetjeneste Rehabilitering Utviklingsprosjekt: Etablering av Regional kompetansetjeneste Rehabilitering Nasjonalt topplederprogram Kirsten Sæther 02.11.12 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Nasjonal strategi

Detaljer

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6. Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. BAKGRUNN...

Detaljer

IPS INDIVIDUELL JOBBSTØTTE. Erfaringer fra IPS-pilotene på Hadeland og Elverum

IPS INDIVIDUELL JOBBSTØTTE. Erfaringer fra IPS-pilotene på Hadeland og Elverum IPS INDIVIDUELL JOBBSTØTTE Erfaringer fra IPS-pilotene på Hadeland og Elverum Pilotprosjekter - seks utvalgte fylker NAV Hadeland i samarbeid med Sykehuset Innlandet/ Gjøvik DPS og Psykisk Helse i Gran-,

Detaljer

Brukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016 Helse Stavanger HF 2015-2018 Brukermedvirkning - en verdi og en strategi i Helse Stavanger HF Det overordna målet med brukermedvirkning er å styrke kvaliteten

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID 14 a - gir alle som ønsker bistand rettet mot arbeid en rett til: Behovsvurdering: vurdering av behov for bistand til å komme i arbeid. Arbeidsevnevurdering

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse

Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER les mer på www.vhss.no Bodø(45 min) Fauske (25 min) VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Etablert

Detaljer

Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune 2016-2019

Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune 2016-2019 Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune 2016-2019 1.0 Innledning Bergen kommune opplever i likhet med andre norske kommuner en vekst i behovet for helseog

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Nasjonal ledersamling for habiliteringstjenester Trondheim 21. september 2012 Edith V. Lunde Senterleder/cand.san. Bestilling 1.

Detaljer

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Meldal kommune Arbeidsgiverpolitikk 2016-2019 Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Vedtatt i kommunestyret 17.03.2016 - sak 015/16 Om arbeidsgiverpolitikken En del av plansystemet Meldal kommunes

Detaljer

Partnering et nyttig verktøy for læring og økt effektivisering?

Partnering et nyttig verktøy for læring og økt effektivisering? Partnering et nyttig verktøy for læring og økt effektivisering? NBEF 13 mars 2008 Dr. Lena E. Bygballe Senter for byggenæringen, BI Bakgrunn Senter for byggenæringen på BI Opprettet 01.01.05 på initiativ

Detaljer

INNOVASJON, VELFERDSTEKNOLOGI OG LÆRING. Hanne Hedeman 2015

INNOVASJON, VELFERDSTEKNOLOGI OG LÆRING. Hanne Hedeman 2015 INNOVASJON, VELFERDSTEKNOLOGI OG LÆRING Hanne Hedeman 2015 Innovasjon dreier seg om nyskapning. Innovasjon er å se muligheter og å være i stand til å føre disse muligheter ut i livet på en verdiskapende

Detaljer

Oppsummering av metodikk, innspill og deltakerrefleksjoner fra Arenaen

Oppsummering av metodikk, innspill og deltakerrefleksjoner fra Arenaen Gjennomført med 205 deltakere 6. og 7. Januar 2009 på Radisson SAS Lillehammer Hotel Oppsummering av metodikk, innspill og deltakerrefleksjoner fra Arenaen Innhold Bakgrunn og hensikt med ARR Åpen Arena...

Detaljer

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder Arbeidsrettet rehabilitering Chris Jensen. PhD, leder Definisjon arbeidsrettet rehabilitering Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler og deltakelse i arbeidslivet som definert

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Nasjonalforeningens demensforskningsprogram

Nasjonalforeningens demensforskningsprogram Nasjonalforeningens demensforskningsprogram Anne Rita Øksengård Forskningsleder, Dr. med anok@nasjonalforeningen.no TV-aksjonen 2013 til inntekt for demenssaken - Fantastisk nasjonal dugnadsinnsats! -

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon. Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010, Eva Schwencke, HiAk

Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon. Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010, Eva Schwencke, HiAk Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010,, HiAk Studium i Bedriftspedagogikk, 60 stp Ca 70 fra ASVL-bedrifter gjennomført 60 stp - Derav

Detaljer

Dialogkonferansen om rehabilitering 23.9.2010

Dialogkonferansen om rehabilitering 23.9.2010 Dialogkonferansen om rehabilitering 23.9.2010 Oppsummering av gruppearbeidet som ble fremlagt i plenum. Gruppearbeid 1. Oppgaven: a. Dine visjoner/drømmer om hvordan du skulle ønske rehabilitering utøvdes,

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

ARBEIDS PLASS BESØK. MØTEPLASSEN 10-11 NOV 09 Rauland Kristin Haugen

ARBEIDS PLASS BESØK. MØTEPLASSEN 10-11 NOV 09 Rauland Kristin Haugen ARBEIDS PLASS BESØK MØTEPLASSEN 10-11 NOV 09 Rauland Kristin Haugen 1. Hva arbeider man for som ET, og hva lærer man i grunnutdannelsen om arbeids helse. 2. Hva gjør vi på Hernes Institutt (HI) i forhold

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2014-2018 Romsdal vgs inngikk avtale 05.11.2014 v/ Rådgiver Janne Sissel Drege Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Ressurs

Detaljer

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Innovasjon i kommunal sektor Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti Når

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

09.40 Habilitering og rehabilitering i Helse Sør- Øst v/ Alice Beathe Andersgaard, fagdirektør, Helse Sør- Øst RHF

09.40 Habilitering og rehabilitering i Helse Sør- Øst v/ Alice Beathe Andersgaard, fagdirektør, Helse Sør- Øst RHF Program MANDAG 21. oktober 2013 09.30 Kulturelt innslag fra musikalen Annie 09.40 Habilitering og rehabilitering i Helse Sør- Øst v/ Alice Beathe Andersgaard, fagdirektør, Helse Sør- Øst RHF 10.05 Utvikling

Detaljer

BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER

BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER Sunnaas Sykehus HF Klinikk for Nevrologi, Vurdering og Smerterehabilitering, Askim Torsdag den 28 mai 2009 Åse Sissel Hagen og Anne-Grete Wiborg Bakgrunn Klinikk NVS ved

Detaljer

Trygg i jobb tross plager

Trygg i jobb tross plager Trygg i jobb tross plager Aage Indahl, Prof Dr.med. Spesialist fysikalsk medisin og rehabilitering Uni, Universitet i Bergen Sykehuset i Vestfold, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet

Detaljer