ÅPEN ARENA OPPSUMMERT... 3 ÅPEN ARENA RAPPORT Velkomst, åpning og forventninger (vurder to separate avsnitt)...

Transkript

1

2 Innhold ÅPEN ARENA OPPSUMMERT... 3 ÅPEN ARENA RAPPORT... 5 ONSDAG 14.JANUAR FØRSTE DAG... 5 Velkomst, åpning og forventninger (vurder to separate avsnitt)... 5 Plenumsforedrag Innovasjon, samfunn og helse (vurder tittel)... 6 Gruppeøkter Etablering og problembeskrivelse... 7 Kunnskapspåfyll Parallelle sesjoner Gruppeøkt Oppsummering kunnskapspåfyll... 9 TORSDAG 15.JANUAR ANDRE DAG Tilbakeblikk på gårsdagen Kunnskapspåfyll - Parallelle sesjoner Gruppeøkt 4 Utforsking og oppsummering Gruppeøkt 5 Sammenstilling Kunnskapsmøter Avslutning - Veien videre VEDLEGG 1 FAGLIGE INNLEGG: PARALLELLSESJONER 14 VEDLEGG 2 UTFORDRINGER OG GRUPPERAPPORTER.. 20 VEDLEGG 3 REFERAT FASILITATORKURS AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

3 Åpen Arena 2015 Oppsummert Arbeid og helse Åpen Arena 2015 ble avholdt januar på Union Scene i Drammen. 145 forskere, brukere, praktikere og myndighetspersoner deltok på arenaen for å finne nye løsninger på utfordringer i skjæringsfeltet mellom arbeid og helse. Åpen Arena skal være en årlig møtepunkt for de ulike aktørene innen arbeid og helse. Gjennom arenaen får deltakerne arbeide med konkrete utfordringer de selv opplever i samhandling med andre aktører. Deltakerne møtes på tvers av fagfelt og arbeider i to dager med utfordringene. I tillegg til faglig påfyll legges det vekt på deltakernes aktive bidrag og deling av kunnskap. Gode løsninger blir funnet gjennom utvidet kunnskap, utfyllende perspektiver og nye ideer. Under Åpen Arena 2015 skulle deltakerne arbeide med utfordringer de selv erfarer innenfor fagfeltet. Dette ble gjort mulig gjennom at alle deltakerne måtte melde seg på en utfordringsgruppe. Deltakerne kunne selv melde inn utfordringer, eller melde seg på allerede formulerte utfordringer som var utarbeidet av andre. For oversikt over utfordringene se Vedlegg 2. Hver gruppe skulle bestå av ulike aktører (forskere, praktikere, myndighetspersoner og brukere). Det å sette sammen ulik kompetanse la til rette for å løse utfordringer utover det man har mulighet til innenfor den enkelte organisasjon. Som ramme rundt arbeidet var metodikk for kunnskapsbasert innovasjon. Målet med denne metodikken er å skape ny erkjennelse på tvers av sektorer og å utvikle og implementere ny praksis i de ulike aktørenes organisasjoner. For mer om kunnskapsbasert innovasjon se arena.arbeidoghelse.no. Under årets arena ble hver av gruppene veiledet av en gruppe-fasilitator. Fasilitatorene veiledet gruppene i arbeidet gjennom innovasjonsmetodikk, og sørget for at resultatet av arbeidet ble dokumentert. 3 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

4 Fasilitatorene hadde på forhånd gjennomført et kurs i innovasjonsmetodikk. Fasilitator-kurset ble holdt Tirsdag 13.januar på Union Scene med 25 deltakere. For referat fra kurset se Vedlegg 3. Gjennom arenaen fikk deltakerne være med på en rekke ulike aktiviteter. Disse aktivitetene ble knyttet sammen til en helhetlig innovasjonsarena. Her følger en oversikt over de ulike aktivitetene arenaen bestod av: Gruppeøkter: Dette var økter hvor gruppene arbeidet med sine utfordringer. Gruppeøktenes innhold og grad av veiledning varierte. Gjennom gruppearbeid med utfordringene kunne årets arena skape resultater med betydning for deltakernes organisasjoner. Kunnskapspåfyll: Dette elementet bestod av ulike foredrag og korte posterpresentasjoner. Det var lagt vekt på å bistå gruppearbeidet og arbeidet i deltakernes organisasjoner ved hjelp av økt kunnskap om forskning og praksis mellom arbeid og helse. I tillegg fikk deltakerne mye kunnskap om innovasjonsprosesser. Refleksjon over foredragets relevans fulgte hvert innlegg. For sammendrag av innleggene se Vedlegg 1. Kunnskapsmøter: Dette elementet sikret at folk kunne dra nytte av hverandres kunnskap. Gjennom arenaen og nettbaserte grupperom fikk deltakerne utnyttet muligheten til å knytte nettverk, og å ta del i hverandres kompetanse. Årets arena resulterte i nettverksbygging, mye faglig påfyll, men også konkrete planer for å løse bestemte utfordringer. Disse resultatene er godt dokumentert blant annet gjennom denne rapporten. Videre skulle alle utfordringsgruppene selv utforme sluttrapport for sitt arbeid. Disse rapportene finnes på åpen arena sine nettsider arena.arbeidoghelse.no. Denne rapporten skal redegjøre for Arbeid og Helse Åpen Arena 2015 med tanke på innhold og de aktiviteter som arenaen bestod av. Rapporten vil slik forsøke å beskrive arenaen i sin helhet ved en kronologisk gjennomgang. Rapporten gir samtidig et innblikk i hvordan gruppenes arbeid ledet fram til resultatene som er gjengitt i Vedlegg 2. 4 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

5 Åpen Arena Rapport Her følger en kronologisk rapport fra Åpen Arena Innholdet de to dagene er framstilt ved hjelp av tekst og bilder som utdyper hensikt, innhold og resultat av de ulike aktivitetene som arenaen som helhet bestod av. Framstillingen vil også referere noen av deltakernes reaksjoner under arenaen. Onsdag 14.januar Første dag Onsdag 14. januar markerte starten på den 7. arenaen av sitt slag. Dagen før hadde 23 fasilitatorer gjennomført et dagskurs i fasilitering og 17 grupper gikk løs på sine respektive utfordringer. Velkomst, åpning og forventninger For å inspirere og åpne for det som skulle skje, startet vi dagen med rytmen fra en puls. Dagen startet med en inspirerende videohilsning fra de to direktørene fra Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet, Bjørn Guldvog og Joakim Lystad. De to snakket sammen om betydningen av tettere kobling mellom arbeid og helse, framtidig behov for innovasjon og ikke minst kom de med en sterk appell til deltakerne på Åpen arena om å ha det gøy, samskape og komme fram til innspill og resultater de to direktørene vil få overrekt i etterkant. De la vekt på betydningen av arenaen, i form av at tidligere resultater var blitt sett på og at elementer herfra er blitt til styringssignaler fra departement til direktorat. De hadde derfor store forventninger til arbeidet som skulle gjøres på åpen arena disse to dagene. En riktig pangstart. Videohilsning fra Bjørn Guldvog og Joakim Lystad 5 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

6 Plenumsforedrag Innovasjon, samfunn og helse LOTTE DARSØ, Assosiert professor i Innovasjon, ved Aarhus Universitet, avdeling for utdanning forskningsprogram for organisasjon og læring. Hun er en av Danmarks ledende eksperter på kreativitet og innovasjon og hun har et distinkt fokus på den humane faktor og dets betydning for å lede og å lykkes med innovasjon. Hun er også programdirektør for den internasjonale executive Master education LAICS: Leadership and Innovation in Complex Systems, et samarbeid mellom Aarhus Universitet og Copenhagen Business School ( Lotte Darsø holdt arenaens eneste plenumsforedrag, med tittelen «Innovation i et Samfunds og Helseperspektiv» Hun startet med å si noe om hva innovasjonskompetanse er og hva hun definerer innovation. Med utgangspunkt i Schumpeters definisjon om at innovasjon er nytenkning, der skaper (økonomisk) verdi, gikk hun inn på temaer som superkompleksitet, nye former for økonomi og sosial innovasjon. Hun kom også inn på sin egen teori om innovasjonsdiamant, med særlig vekt på relasjonenes betydning i innovasjonsprosessen. At for å kunne bevege seg mellom viten og ikke viten trengs vi å skape en relasjon basert på tillitt og trygghet. Her kommer betydningen av læringsrommet inn og hun konkluderte med at arenaen, i sitt rom på Union Scene var et godt rom å drive innovasjon i. Se video fra Darsøs presentasjon. 6 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

7 Gruppeøkter Etablering og problembeskrivelse I de to første gruppeøktene var målet å komme frem til ønsket resultat for gruppa Gruppene skulle etableres, vi skulle beskrive problemet og starte utforskingen av utfordringen. Mange aktører møtes for første gang, relasjoner skal skapes og arbeidet med en mer omforent forståelse skal begynne. Mangfold er vanskelig, men spennende når rammene og forutsetningene for å få det til legges. På oppfordring hadde 23 personer stilt seg til disposisjon som fasilitatorer. De hadde gjennomgått et dagskurs dagen i forveien og skulle nå lede hver sin gruppe gjennom to dager og fem økter. Noen ledet sin egen gruppe, lokalt forankret og sammensatt av initiativtaker, mens andre fikk tildelt en åpen gruppe, sammensatt av de som hadde meldt seg på gruppen og dermed hadde svært ulike utgangspunkt for arbeidet. Gruppe 4F Gruppe 4E -3 Gruppe 1E-1 7 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

8 Kunnskapspåfyll Parallelle sesjoner 1 I parallellsesjonene skulle deltakerne hente kunnskapspåfyll til gruppens utfordring. Fasilitatorene hadde i forkant drøftet med gruppa og sammen hadde de bestemt hvilke sesjoner gruppa ønsket å få med seg. I noen grupper gikk alle til samme, i andre fordelte man seg mest mulig alt for å hente et så godt grunnlag som mulig tilbake til gruppa. Det var fire parallellsesjoner hvorav 3 og 4 startet med en felles presentasjon. o 1. Sosial-/tjenesteinnovasjon og samhandling i praksis. v/ Henrik Finsrud, Fagleder, KS, Forskning, innovasjon og Marianne Sempler, AiR o 2. Bruker-med-virkning og brukeropplæring. Hovedinnspill v/ Tore W. Topp, Koordinator SAFO (Samarbeidsforumet av Funksjonshemmedes organisasjoner) og kort innspill v/ Ola Vea Gustavsen, Brukerutvalget Rehabiliteringssenteret AiR og FFO. Mål med innspillet: Gi et innblikk fra egne opplevelser som bruker o Felles presentasjon 3 og 4, o 3. Tiltak med arbeid som mål. Hensikt: Øke kunnskap om tjenester og tiltak med arbeid som mål. o 4. Kartlegging og arbeidsrehabilitering. Hensikt: Øke kunnskap om kartlegging og innhold i tjenester og tiltak med arbeid som mål. Felles henvisning til vedlegg med referater før eller etter listene 8 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

9 Gruppeøkt Oppsummering kunnskapspåfyll I denne siste økten gikk deltakerne tilbake til gruppebordene for å dele med gruppa nyttige og spennende innspill, ideer og tanker vi hadde gjort oss under parallellsesjonene. For noen grupper var det sesjoner som gikk direkte inn i gruppas utfordring, for andre var kunnskapspåfyllet ikke direkte treffende, men fasilitatorene rapporterte i etterkant at de var positivt overrasket over hvor mye deltakerne likevel kom tilbake med. Det understreket betydningen av å fokusere på og bruke det har tilgjengelig, i stedet for å fokusere på det tror vi skulle hatt. Gruppene oppsummerte på ulikt vis. Gruppe 4A 9 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

10 Torsdag 15.januar Andre dag Torsdagen var dagen da gruppene skulle løfte utfordringen, samskape og tilslutt lukke sirupsnippen og bli riktig konkrete. Tilbakeblikk på gårsdagen Dagen ble åpnet med en kulturell speiling foretatt av Halvard Bjørkås, Musikkdetektiven. Han delte sin musikk og sine refleksjoner rundt det å skape. Med oss på veien fikk vi tipsene: o Stjel med stolthet (med stolthet stjålet fra et KS-foredrag) o Mulighetene er her. o Sett klare rammer o Don t worry, be crappy Kunnskapspåfyll - Parallelle sesjoner2 Igjen fikk gruppene muligheten for kunnskapspåfyll, ideer og nye tanker rundt egen utfordring. o 1. Helhetlige brukeropplevelser gjennom bruk av tjenestedesign o 2. Opplæring av brukerrepresentanter til lokale bruker utvalg i NAV utfordringer og muligheter hva kan vi lære av deltakerne på Åpen Arena?! o 3. Kartlegging og arbeidsrettet rehabilitering.felles henvisning til vedlegg med referater før eller etter listene Gruppeøkt 4 Utforsking og oppsummering I gruppeøkt 4 skulle deltakerne utforske muligheter, arbeide med ideer og oppsummere, men her var det stor variasjon i hvordan gruppene arbeidet, avhengig av type utfordring og hvilket ønsket resultat gruppa hadde kommet fram til. Noen brukte drømmescenarier, andre brukte tidslinjer, noen drøftet og dokumentert dialogen. Flipper, lapper, templates, tusjer og teip ble tatt i bruk og mot slutten av økten var det fasilitatorenes jobb å starte arbeidet med å begynne å lukke sirupsnippen. Nå beveget deltakerne seg fra en åpen idèfase, til den mer konkrete og realistiske fasen. 10 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

11 Gruppeøkt 5 Sammenstilling I den siste gruppeøkten skulle arbeidet oppsummeres og konkretiseres. Alle gruppene skulle uansett utfordring og type resultat fylle ut en rapport med Gruppenr og navn, deltakere og aktørroller i gruppa. De skulle beskriv problemet, og oppsummere resultat fra gruppas arbeid og eventuelt konkretisere resultatet og de skulle synliggjøre videre arbeid med utfordringen (neste skritt). I rapporten kunne de også synliggjøre om de ønsker å ta noe av dette arbeidet inn på nettplassen arena.arbeidoghelse.no. Som indikert i oppstarten av arenaen er dette både et dokument som gruppene selv kan bruke i det videre arbeidet og det er også disse rapportene som skal sammenstilles og oversendes direktørene for Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet, Bjørn Goldvog og Joakim Lystad. For mer informasjon om grupperapportene, se Vedlegg AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

12 Kunnskapsmøter og deling av gruppenes arbeid I den aller siste økten samlet alle gruppene seg nede, for gjensidig å kunne besøke andre grupper. Fasilitator + en fra gruppa ble igjen for å gjengi gruppas arbeid til de besøkende. De andre kunne gå til de gruppene de ønsket. To av utfordringene var så store at de ble delt i tre grupper. Disse gruppene ble samlet for å at alle kunne høre hva alle tre gruppene hadde jobbet seg fram til. 12 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

13 Avslutning - Veien videre Arbeid og helse Åpen arena 2015 ble avsluttet i samme ånd som den startet. Håkon Lund fra Helsedirektoratet og Janne Ursin fra Arbeids- og velferdsdirektoratet fikk overrakt de første sporene av resultater fra en av gruppenes arbeid. Overrekkelsen var slik sett symbolsk, men ikke desto mindre en forpliktelse, både fra arrangørene om at resultatene fra alle gruppene vil bli gjennomgått, sammenstilt og videreformidlet de to dirketørene Bjørn Guldvog og Joakim Lystad og de to direktoratene. De to representantene svarte på sin side med at de kunne love deltakerne at resultatene vil bli sett på, gjennomgått og behandlet. De var begge begeistret over det det to dagene allerede hadde ført med seg og ser fram til å kunne følge etterdønningene av denne enestående møteplassen og tenketanken. Toril Dale, Marianne Sempler overrekker Håkon Lund og Janne Ursin de første resultatene o Etter arenaen starter et omfattende dokumentasjonsarbeid. Hovedrapporten sammenfattes, godkjente presentasjoner og videoer legges ut og alle eventuelle vedlegg blir å finne på sitt arkiv. Gruppenes arbeid kan fortsette på arena. Arbeidoghelse.no om ønskelig og grupperapportene lastes opp her etterhvert som de blir ferdige. Innspill til direktørene sendes direktørene sendes så raskt det lar seg gjøre og arenaens ressursgruppe starter sitt oppfølgingsarbeid i starten av februar og dette markerer samtidig på at vi starter arbeidet med neste års arena. Vi håper å se dere alle tilbake på Union Scene på Arbeid og helse-åpen arena 2016, januar. 13 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

14 Vedlegg 1 Faglige innlegg: Parallellsesjoner Referat fra Parallellsesjon 1, kl dag 1: Sosial tjenesteinnovasjon og samhandling i praksis Innovasjon av kommunale tjenester v/henrik Finsrud, KS, Forskning, Innovasjon og digitalisering Utfordringer kommuner og fylkeskommuner møter krever samhandling på tvers av mange ulike aktører. Innbyggere, næringsliv, frivilligsektor, pårørende, eksterne kunnskapsmiljø osv. er alle viktige aktører som må tas med for å løse floker og skape gode løsninger i kommunesektoren. For å få til dette kreves det kunnskap og kompetanse om hvordan innovasjonsprosesser kan ledes og organiseres. Ofte er det liten kunnskapsdeling mellom kommunene så kommunene som får ting til på området bidrar sjelden til at andre kan følge etter. Her bistår KS kommunene. Innovasjon og digitaliseringsarbeidet i KS kan bistå kommunene til å øke sin kunnskap og kompetanse omkring ledelse og organisering innovasjon. Et viktig poeng i denne kunnskapshevingen er å skille mellom utviklingsarbeid og innovasjonsarbeid. Utviklingsarbeid er problemdrevet og kan slik gi løsning på et konkret problem. Innovasjonsarbeid er derimot behovsdrevet og vil kunne identifisere beste oppnåelige måte å dekke dette behovet på. Konkret kan KS bistå med en rekke verktøy som kommunene kan benytte seg av: - SLIK Systematisk Ledelse av Innovasjon i Kommunene - N 3 Nytt Nyttig Nyttiggjort - Veikart for velferdsteknologi - SAMVEIS Hvordan nasjonale arenaer og nettverk kan styrke lokalt innovasjonsarbeid v/marianne Sempler, AiR nasjonalt kompetansesenter, Innovasjon og nettverk Å delta på innovasjonsarenaer og i innovasjonsnettverk kan styrke det lokale innovasjonsarbeidet. Slike arenaer kan bidra til at innovasjonskompetanse kan spres og deles mellom ulike aktører. Den kollektive læringen og nyskapingen utenfor arbeidsplassene bidrar til at kompetanse på å drive innovasjon på tvers av perspektiver kommer inn i de enkelte organisasjoner. Kollektiv læring skjer gjennom at de ulike perspektivene møtes, utveksles, men så legges til siden til fordel for nye mulige løsninger. For å oppnå kollektiv læring i organisasjonene behøves kompetanse og kunnskap om hvordan dette kan gjøres. I enhver organisasjon eksisterer det to læringskulturer. - Kultur for reproduktiv læring har fokus på at personer lærer om hvordan en skal utføre sitt arbeid. Det som læres bort blir reprodusert hos den enkelte person i hans eller hennes arbeid. Dette er sentralt for å skape god drift av en organisasjon. - Kultur for utviklingsorientert læring har fokus på at organisasjonen skal utvikle og endre seg. En må utfordre etablerte handlingsmåter og gjennom å dele ulike perspektiver innovere for å være bedre rustet for framtiden. Dette er sentralt for å skape god utvikling og endring av en organisasjon. Begge kulturer bør legges til rette for, men bør ikke forsøkt blandes. Det man ønsker å oppnå med læringen må ligge til grunn for hvilken kultur man skal ha i det enkelte tilfellet. Ofte er det uhensiktsmessig overvekt på reproduktiv læring i organisasjoner. Da må man legge til rette for å skape rom hvor kultur for utviklingsorientert læring får vokse. Nasjonale arenaer og nettverk bidra til å skape driv i en utviklingsorientert læringskultur. 14 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

15 Referat fra Parallellsesjon 2, dag 1: Bruker-med-virkning og brukeropplæring Bruker-med-virkning og MBO v/tore W. Topp, Koordinator SAFO (Samarbeidsforumet av Funksjonshemmedes organisasjoner) Tore W. Topp begynte sin presentasjon med å operasjonalisere hva som menes med brukermedvirkning. Brukermedvirkning er endring innenfor grensene og de rammebetingelser som berører bruker som individ og som gruppe. Videre er brukermedvirkning avhengig av de erfaringene den enkelte har på den ene siden og kompetansen om hvordan en påvirker innenfor de gjeldende rammebetingelsene som gjelder. Brukermedvirkning skjer på ulike plan: Individnivået Tjenestenivået Systemnivået Et viktig poeng var skissert i begrepet «samvalg». At bruker/pasient sammen med tjenesteapparatet skisserer de ulike alternativene for et behandlingsløp og sammen bestemmer seg for hva som er best. Det ble gitt en kort presentasjon av MBO (Modulbasert brukeropplæring) som et verktøy for å gi brukere og aktører på individ-, tjeneste- og systemnivå kompetanse om brukermedvirkning på de ulike plan. Kompetanse om kommunikasjon, rammebetingelser og roller i samhandling mellom bruker og tjenesteapparatet er noe av hovedingrediensene i opplæringen. Innblikk fra egne opplevelser som bruker v/ Ola Vea Gustavsen, Brukerutvalget Rehabiliteringssenteret AiR og FFO. Når en får en sykdom/diagnose kan det bety at en må endre mål og mening med livet. Her må en avklare hva som er realistisk og hva som er urealistisk. Ofte har en selv utfordringer med å se på hvilke nye muligheter som åpner seg og ta de i bruk. Videre påpekte han at man som bruker må vise interesse i å tilrettelegge for hindringene slik at en kan fungere mest i forhold til evner og anlegg. Følelsen av å kunne bidra med noe som var nyttig. Når det gjelder kompetanseutvikling er det viktig å være villig til å prøve ulike fagfelt inntil en treffer det som fungerer. Finne balansen mellom å holde seg på den sikre siden og det å være litt vågal. Samtaler og deltakerrefleksjoner: Deltakerne ble bedt om å reflektere hver for seg over det som kom frem i presentasjonene for deretter å diskutere momenter i innleggene som berørte med de andre ved bordet. Videre ble deltakerne også bedt om å ta med seg sine refleksjoner tilbake til sin utfordringsgruppe. Innspill fra deltakerne: Hvordan kan en institusjon selv vite at man har god brukermedvirkning? Kvalitetssikring av brukerrepresentanter er viktig! Brukermedvirkning må utvikles i den konteksten den skal fungere i. Man kan ikke lage en grunnleggende modell som en overfører til alle andre arenaer. Hvordan skal en bruke brukerrepresentanten i forskningen? Hvordan dokumentere effekt av brukerrepresentant? Gi brukerrepresentant innføring i metode (Innspill til forskningsspørsmålet) Det er opprettet en gruppe på Linkedin fra Helsedirektoratet om Brukermedvirkning. Deltakerne ble oppfordret om å delta der. 15 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

16 Referat fra Parallellsesjon 3, kl dag 1: Tiltak med arbeid som mål Spesialisert "brief intervention" er ikke bedre enn "treatment as usual" for å få langtidssykmeldte tilbake til jobb. v/ Dag Brekke, Sunnaas Sykehus Brief» intervensjon med et tverrfaglig team ble utført og resultatet sammenliknet med en tilsvarende gruppe av sykmeldte (ikke randomisert, men matched). Intervensjonen besto av et besøk med undersøkelse og samtale hos et team med en lege, en fysioterapeut, en sosialrådgiver, en ergoterapeut og en klinisk psykolog. Det så ikke ut som om intervensjonsgruppen kom i arbeid fortere enn kontrollgruppen i en 3-års oppfølgingsperiode. Forklaringen kan være at intervensjonen ikke er effektiv, at en eventuell effekt ikke kan måles lang tid etter eller at de som henvistes til intervensjonen var vanskeligere å få i arbeide enn de som det ble sammenliknet med. ibedrift Nordland Et samhandlingsprosjekt. v/ Anders Bergkvist, Valnesfjord Helsesportssenter Et nytt tiltak er samhandlingsprosjektet ibedrift Nordland. ibedrift vil styrke IA-arbeidet i deltakende bedrifter og bistå arbeidstakere som står i fare for å få eller har muskel- og skjelettplager og/eller lettere psykiske helseplager og er ledet av NAV. Tiltaket har fire hovedmålsettinger: å gi trygghetsskapende informasjon, bedret egenmestring i forhold til egen situasjon, raskere avklaring og lavere sykefravær. Arbeidstakerne deltar samtidig i et forskningsprosjekt over 3 år som gjennomføres av UNI Helse med ulik ekstern finansiering. Samhandlingen mellom VHSS og NAV Arbeidslivssenter gjør at fokus på helse og arbeid fremstår som mer koordinert og tilgjengelig, noe som fører til bedre tjenester til deltakende bedrifter. Arbeid som middel og mål» - et utdrag fra Metodeutviklingsprosjektet innen Arbeidsrettet rehabilitering for overvektige. v/andreas Bjørang, e2 Helse Metodeutviklingsprosjektet «Arbeidsrettet rehabilitering for overvektige» ble avsluttet i 2014 og ble vurdert som en suksess. Det skyldtes primært at arbeid var et virkemiddel for å nå målsettingen om livsstilsendring, kognitivt arbeid og sterk samhandling mellom ulike aktører. Det ble funnet en sammenheng mellom arbeidsetablering og livsstilsendring/vektreduksjon. Dette var et viktig funn som bør undersøkes nærmere i nye prosjekter. Arbeidsrettet rehabilitering for langtidssykemeldte med muskelskjelett- og/eller lettere psykiske plager; foreløpige data fra et randomisert kontrollert forsøk. v/ Lene Aasdahl, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU I denne randomiserte kontrollerte studien sammenligner vi døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering med poliklinisk kognitiv atferdsbehandling for sykmeldte personer med muskelskjelett- og/eller lettere psykiske plager. Det ble presentert foreløpige deskriptive data på bl.a. angst/depresjon, livskvalitet og smerte men endelige konklusioner må vente til studiet er ferdig senere i AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

17 Referat fra Parallellsesjon 4, kl dag 1 Kartlegging og arbeidsrehabilitering Smertekartlegging som medvirkning og oppdaging i egen rehabiliteringsprosess v/aud Evensen, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Senter for omsorgsforskning Midt-Norge Erfaringer med smertekartlegging ble undersøkt hos 10 deltakere før, under og etter et rehabiliteringsopphold ved Smednes trivselsgård i Helse Midt-Norge. Deltakerne erfarte endringer i smerte og at smertekartleggingen påvirket selvinnsikt og egen rehabiliteringsprosess gjennom en empowerment-prosess. Mulige kliniske implikasjoner ble diskutert. Klar for arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering? En randomisert kontrollert studie (Hysnes Helsefort-prosjektet) v/ Marius Steiro Fimland, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Arbeidsdeltakelse etter rehabilitering kan være påvirket av om den sykmeldte føler seg klar for å begynne i arbeid eller ikke. Klarhet for arbeid kan deles inn i ulike stadier fra føroverveielse til handling og ble undersøkt ved bruk av et spørreskjema blant deltakere i en RCT studie ved Hysnes helsefort. Klarhet for arbeid ser ut til å endre seg ulikt i døgnbasert og poliklinisk rehabilitering. Det ble diskutert om endring i klarhet for arbeid vil ha betydning for reel arbeidsdeltakelse etter rehabilitering. Endringer i holdninger til arbeid etter et gruppebasert arbeidsrettet rehabiliteringsprogram. En kvalitativ studie v/ Marit By Rise, NTNU, Institutt for samfunnsmedisin, Endringer i holdninger til arbeid fra oppstart til endt rehabilitering ble undersøkt i fokusgrupper blant 29 deltakere ved Hysnes helsefort. Ved oppstart opplevde deltakerne nederlag ved å være sykmeldt og var bekymret fordi de ikke klarte å delta i arbeidslivet på lik linje med andre. Etter endt opphold snakket deltakerne om verdien av arbeid som ett av flere viktige elementer i livet. De var blitt mer opptatt av å finne en balanse mellom arbeid og andre elementer, slik som venner og familie. Det ble diskutert om endringer i holdninger kan ha betydning for reel arbeidsdeltakelse etter rehabilitering. 101 diagnoser, samme funksjonssvikt, like vanskelig å få tilbake til arbeid v/ Dag Brekke, Sunnaas Sykehus Arbeidsdeltakelse ble undersøkt etter dagrehabilitering ved Sunnaas poliklinikk avd. Askim. Deltakerne ble rekruttert fra en RCT studie bestående av langtids-sykmeldte personer med sammensatte plager. Man fant ingen effekt på arbeidsdeltakelse for den korte intervensjonen sammenlignet med en kontrollgruppe og det var ingen forskjell i arbeidsdeltakelse mellom ulike diagnosegrupper. Det ble diskutert om diagnosefokus i arbeidsrettet rehabilitering er hensiktsmessig. 17 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

18 Referat fra Parallellsesjon 1, kl dag 2: Helhetlige brukeropplevelser gjennom bruk av tjenestedesign v/ Astrid Twenebowa Larssen og Cathrine Barth, Halogen Sesjonen startet med at deltakerne vurderte brukeropplevelsen av Arenaen gjennom å tegne en emosjonell kurve over det forrige døgnet tilbrakt der. Dette er et eksempel på verktøy som kan benyttes for å kartlegge brukeropplevelse som ledd i brukerdrevet tjenestedesign. Det finnes mange gode eksempler på brukerdrevet tjenestedesign som setter fokus på å kartlegge gjennom brukeren av en tjeneste. Det finnes ulike måter å gjøre dette på. Man kan observere bruker, delta sammen med brukeren i tjenesten, benytte tjenesten selv som del av designprosess osv. Det finnes mange gode eksempler hvor brukersentrert tjenestedesign er lagt som grunnprinsipp for utvikling av store offentlige tjenester. Blant annet «Citizen first» i Storbritannia. Halogen har også arbeidet mye med dette. Eksempler på caser er: - Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus sine helsetjenester - Skien kommunale heldøgnsomsorg - Husbanken Tjenestedesign er kjennetegnet av kompleksitet. En tjeneste er ofte knyttet til en lang rekke andre tjenester som sammen skal dekke brukerens behov. Den superkomplekse framtiden er kommet og den må vi forholde oss til. Oppfordringen er å møte kompleksiteten og forsøke å designe på lag med dette. Eller som man kan si: «danse med kompleksiteten». Ofte er det å gå seg vill i skogen av kompleksitet en fast del av planen for å designe gode helhetlige tjenester for brukeren. 7 Bud ved brukersentrert tjenestedesign: 1. Bruker først 2. Hva er det egentlige problemet? 3. Tål uvisshet og smertefulle funn 4. Tegn og visualiser 5. Forankring, forankring og forankring 6. Test og feil: «Eat your own dog food» 7. Start i morgen: Hva kan du gjøre med tjenesten når du kommer på jobb i morgen? 18 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

19 Referat fra Parallellsesjon 3, kl dag 2 Kartlegging og arbeidsrehabilitering Om mestringsarbeid i arbeidsrettet rehabilitering ved Hysnes Helsefort v/hanne Tenggren og Bjørnar Langeland, Hysnes Helsefort Grunnelementene i rehabiliteringsprogrammet ved Hysnes Helsefort er en tverrfaglig innsats basert på faste inntak med treningskontakt, undervisning, nettverks dage, og en fagkoordinator der i varetager mestrings/endringsarbeid (individ/gruppe) og eksternt samarbeid. Pasienter har mulighet for at dra hjem i løpet av oppholdet. Kosthold er også del av rehabiliteringstilbudet. Ett prioritert område for arbeidsrettet rehabilitering ved Hysnes Helsefort er kognitiv tilnærming og mestringsarbeid. Den kognitive tilnærming baseres på aksept-og engasjement terapi, på engelsk «Acceptance and Commitment Therapy (ACT)», som er en nyere form for kognitiv atferdsterapi (KAT). Til forskjell fra psykoanalysen, så har kognitiv atferdsterapi forskningsmessig støte fra biologi og nevrovitenskapene. Kunnskap om hvorledes hjernen bearbeider informasjon kan her brukes til å forklarer sammenhenger mellom hva vi tenker og hvordan kroppen reagerer, hvor kognitiv adferdsterapi sannsynligvis virker inn på utmattelses og smertetilstandens aktiveringstilstand. Hysnes Helsefort søker derfor at legge fra seg fysisk vs. psykisk retorikken, og etterstreber et mere helhetsorientert biopsyko-socialt rammeverk, som grunnlag for mestringsarbeidet i praksis. Forutsetningen for den kognitive tilnærming og mestringsarbeid ved Hysnes Helsefort er grundig opplæring og veiledning av alle ansatte i ACT tilgangen, og NAV s sine tiltak og informasjon. Utover rehabiliteringsprogrammet fokuserer Hysnes Helsefort på kontinuerlig forskning og utvikling av rehabiliteringstilbudene sine i samarbeid med St. Olavs Hospital og NTNU. Et mål for dette forskningssamarbeid er et nyt studie, hvor arbeidsfokuset kan settes mere i system. Tilværelsen uten arbeid: En kvalitativ studie av pasienters erfaringer 3 år etter et arbeidsrettet rehabiliteringsopphold v/ Linda Røset, Hernes Institutt Der er behov for mere kunnskap om pasienters videre prosess mot arbeidslivet etter endt rehabiliteringsopphold. Dette kvalitative studie undersøker tidligere pasienters erfaringer med tilbakeføring til arbeid tre år etter rehabiliteringsopphold ved Hernes Institutt. Studiet belyser forhold der forhindrer tilbakeføring til arbeid ut fra en forståelse av hva pasientene selv mener er avgjørende for, at de ikke er tilbake i arbeidslivet. Datainnsamling ble gjort i perioden november 2013 januar 2014 gjennom semi-strukturert intervju med 9 tidligere pasienter. Analysen er inspirert av prinsipper innom «grounded theory». Flere forhold har, etter pasienters egen opplevelse, betydning for, at de ikke er tilbake i arbeidslivet etter endt rehabiliteringsopphold. Her oppleves forekomsten av fysiske plager, og lav formel utdannelse som omstendigheter der begrenser mulighetene til å få jobb som er forenelig med plagerne. Enkle grep på arbeidsplassen tidligere i rehabiliteringsprosessen kunne ifølge pasientene have gjort en forskjell i forhold til at muliggjøre jobb tilpasning. Derutover har flere gjentatte erfaringer med tilbakefall, hvor opplevede nederlag i arbeidssammenheng øker barrierene mot arbeidslivet. Samtidig oppstår frustrasjoner knyttet til uforutsigbarhet og venting, hvor den enkelte utover prosessen etter rehabiliteringsoppholdet opplever at miste kontroll og innflytelse på egen tilbakeføring til arbeid. Pasientene opplever at disse omstendigheter stiller store krav til den enkelte i en sårbar situasjon, der de prøver at skape mening og akseptere tilværelsen. Resultatene viser, at der ligger sammensatte årsaksfaktorer bak pasientenes erfaringer med overgang til arbeidslivet etter endt rehabiliteringsopphold. Her kan det se ut til at forhold som uforutsigbarhet, venting, begrensede muligheter for og vilje til jobb tilpasninger, og gjentatte sykemeldinger bidrar til å øke den sykemeldtes avstand til arbeidslivet. Disse omstendigheter oppleves mer belastende enn det å stå helt utenfor arbeidslivet. 19 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

20 Vedlegg 2 - Grupperapportene 1C Helhetlig oppfølging av innvandrere og Flyktninger med helseutfordringer. Hvordan sikre likeverdige og helhetlige tjenester i samarbeid mellom Helsetjenesten, NAV og Arbeid. Deltagere og aktører i gruppen: May Cecilie Lossius Seniorrådgiver Helsedirektoratet Bernadette Kumar Dag 1 Ela Czakpa Dag 2 Direktør Nasjonal kompetanseenhet for Minioritetshelse - NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for Minioritetshelse - NAKMI Christian Berg Daglig leder AS3 Employment Norge Benedicte Hollen Seniorrådgiver Arbeids og Velferdsdepartementet Eli-Anne Tuntland Rådgiver NAV Intro Helle Karine Bakkeland Resepsjonssjef PS:hotell Randi Kvissel Haugen Hotellsjef PS:hotell Kort problembeskrivelse: Fokus for gruppen i arbeidet med denne problemstillingen har vært arbeid som utgangspunkt for bedre helse, og behov for å se dette i en sammenheng, der helse er viktig for arbeid, men også at arbeid bidrar positivt i forhold helse: 20 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

21 Migrasjon Innvandrere Helse. Arbeid Fordeler ved å være i arbeid: Selvforsørgelse - mindre fordommer - bedre norsk - økt informasjon om arbeidsliv og samfunn -forstå kodeks - system forståelse - bedre helse!! Kort oppsummert er utfordringene vi har diskutert og funnet viktigst er som følger: - alle har sine rettigheter, men ulik kunnskap og forutsetning til å realisere rettighetene. Hvordan skaper vi da likeverd? - Norskkunnskaper er essensielt, og en av de store utfordringene for arbeid og integrasjon i det norsk samfunn. Dette gjelder for alle grupper også for gruppen arbeidsinnvandrere. Hvordan skape et system hvor man kan stille krav og øke norskkunnskapene? - svake basiskunnskaper/ferdigheter, system og samfunns forståelse dette reduserer brukers muligheter til å komme i arbeid og bli aktive samfunnsdeltagere. - lite homogen gruppe behov for differensiering? - brukermedvirkning, mangler systematisering - sammensatte utfordringer - sammensatte løsninger - vanskelig å finne systemer som samarbeider på god nok måte for å nå felles mål Resultater: Problemstillingen er svært kompleks, og gruppen har verken hatt forutsetninger, tid eller ambisjoner om å komme opp med en forslag til endelige løsninger. Vi vil i det følgende derfor påpeke noen av de områdene som vi tror er kritiske og komme med noen forslag til tiltak. 21 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

22 Gruppen er enige om at det er behov for å strukturere brukerprosessene og oppfølgingen av disse. Gruppen er også enige om at i utgangspunktet bør endelig målsetting for alle prosesser/brukere være selvforsørgelse/arbeid Selvforsørgelse gjennom arbeid Det er allikevel nødvendig å drøfte om denne ambisjonen er realistisk for absolutt alle, og vi stiller spørsmål om samfunnsdeltagelse kan være et riktig mål for noen. Videre er det viktig at vi i utgangspunktet ser på innvandrere som en mulig ressurs. Som ledd i prosessen må vi kunne stille krav til brukerne og stimulere til hjelp til selvhjelp. Vi ønsker å gripe fatt i 4 av flaskehalsene i arbeidet med integrasjon av innvandrere. Disse er som følger: - Norsk - Kartlegging/grunnleggende kunnskaper om brukernes egentlige utfordringer. - Tilstrekkelig kunnskap om innvandrerhelse, både i førsteledd og bakover i systemet. - Samhandling. Norskkunnskaper er avgjørende for integrasjon i den norske samfunnet og årsakene til det er svært sammensatte. - Vi foreslår å utfordre næringslivet til å ta større ansvar for språkopplæringen, spesielt i forhold til arbeidsinnvandring. Dette for å sikre høyere arbeidskvalitet, trivsel og i forhold til økte krav til HMS på norske arbeidsplasser. Støtte til slik undervisning i større omfang må kunne delfinansieres eks vis av Vox. - Videre se på dagens norskopplæring, er den tilpasset dagens behov, kreves det mer bransjespesifikk opplæring, opplæring på arbeidsplass osv. Kartlegging - god kartlegging i tidligfase er viktig. Kartlegging skal ha som utgangspunkt et mål om selvforsørgelse/arbeid om ikke særskilte forhold tilsier noe annet. Kartlegging skal skje for alle relevante 22 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

23 områder for bruker. Det stilles her spørsmål om vi har tilstrekkelig kunnskaper om brukernes egentlige behov og om mer kunnskap på dette området kan være verdifullt. Vider er gruppen opptatt av at det stilles tydelige krav og gjensidige forpliktelser til bruker, som skal følges underveis i løpet. Innvandrerhelse helseutfordringer knyttet til migrasjon kan være et viktig hinder for arbeidsrettet- og samfunnsmessig integrering. Det er derfor svært viktig at førstelinjen i helsesektoren og velferdsetaten har god kunnskap og forutsetninger for å kartlegge dette. Samhandling - det er svært mange aktører involvert i et brukerforløp, og det er mange gode og verdifulle tiltak både fra offentlige/private og frivillige aktører. Vi ser imidlertid at det kan være svært vanskelig å orientere seg og finne riktig tiltak. Det kan derfor være nyttig med en gjennomgang av disse; hensiktsmessighet, behov for forenklinger og utvikling av dagens tilbud. God samhandling krever også samarbeid og dialog på tvers av ulike organisasjoner og tiltak gjennom hele verdikjeden. Diskusjoner på tvers av organisasjoner og institusjoner, brukere og næringsliv er både berikende og viktig. Nettverksarbeidet bør derfor videreutvikles og være en naturlig del av utviklingsarbeidet. I tillegg bør både brukere og arbeidsliv delta på en bred basis. I den grad det er behov for utdyping eller tydeliggjøring av disse innspillene stiller gruppen seg til disposisjon for et oppfølgingsmøte. 23 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

24 1D Økt yrkesdeltagelse fra skole til arbeid - Implementering av regionale planer Deltakere og aktørroller i gruppa: Sissel Kleven, Prosjektleder/rådgiver, Utviklingsavdelingen i Buskerud fylkeskommune Erik Kathrud, Prosjektleder, Utdanningsavdelingen i Buskerud fylkeskommune Line Skogstad, Fylkeskoordinator for arbeid og psykisk helse, NAV Buskerud Reidun Mizda, Skolefaglig rådgiver, Hurum kommune Hans-Petter Tonum, Daglig leder, Drammen Næringslivsforening Berit Storfossene, Leder kommunikasjon og nettverk, Kongsberg Næringsforum Anders Liverud, Avdelingsleder Buskerud Fylkeskommune - Arbeidsinstituttet Ingebjørg Mæland, Leder, Buskerud Fylkeskommune Arbeidsinstituttet Elev ved Arbeidsinstituttet Beskriv problemet: Etter omfattende prosesser med samskaping om regionale planer i Buskerud innenfor verdiskaping og næringsutvikling og kunnskapssamfunnet er det pekt på at et felles utfordringsområde er å få til økt yrkesdeltagelse. Økt yrkesdeltagelse handler både om at færre havner utenfor arbeidslivet (forebyggende tiltak gjerne gjennom skole og opplæringsløp) at vi har gode og målrettede tiltak for at de som er utenfor arbeidslivet slik at de kan komme tilbake til arbeidslivet Resultat (fra gruppas arbeid): Formålet ble formulert slik: Bruke ressurser på en fleksibel og koordinert måte og skape noe sammen slik at alle får tatt i bruk sitt potensiale og opplever mestring samt at arbeids- og næringslivets behov for relevant og fremtidsrettet arbeidskraft blir dekket. 24 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

25 Vi må da: forske på det som fungerer anerkjenne mangfold som en ressurs utvikle relasjons- og handlingskompetanse få til innovasjon og nye muligheter "slå hull på siloene" Det er viktig med: Tidlig innsats Tverrfaglighet Samskaping i parnerskap Løse samfunnsfloker Drive helhetlig tenkning; (samskaping med bruker trenger ikke kreve ekstra ressurser) Få felles virkemidler Gruppa kom frem til følgende 4 deler: 1) Annen type skole-læringspool. "Alle danser i vei på skole-arbeidsvei". Læringsglede mestringundring-innovasjon Jazza samarbeid mellom skole-arbeidsliv-høgskole Felles grunnkomp. Progressive rytmer med forskjellighet i toner og takt (eks tidlig innsats). Ivareatar fleksible løp, feilvalgsordet er borte, fleksibilitet i forhold til talent og læringsstil, "passion" avgjør formen på læringsløpet Utnytter mangfoldet og annerledeshet i kompetanse hos elever, lærere, arbeidsliv Mulig med læring av etablererkompetanse gjennom å lage "egne læringsløp" mm også tilpasset arbeidslivets behov. Alle hører hjemme i det "ordinære" NAVs innsatsmidler overført dette fellesskapet Utnytter hverandres "læringsrom". Billigere enn å bygge store skoler autentisk læring. 2) Et tilpasset næringsliv Skole og arbeidsliv som sammen legger premissene for den enkelte Økonomisk tilrettelegging slik at alle kommer i arbeid Gode tiltak for å forhindre at noen faller ut rett person på rett plass Innovasjon som en del av bedriftskulturen Unge som mentor for sjefen Respekt og aksept for forskjellighet 3) Hvordan bidra til at flere kan stå i jobb/utdanning? (tiltak på systemnivå) Avbyråkratisering o Et mindre rigid regelverk som gir rom for individuelle tilpasninger 25 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

26 o Bort fra "mitt og ditt budsjett" Bedre samarbeid og videreutvikle det samarbeidet vi har o Felles og koordinerte møteplasser for utdanningssektoren, NAV, arbeids- og næringsliv, helsesektoren, brukerorganisasjoner mm for samarbeid om konkrete tiltak Tilstrekkelig kunnskap om hverandres kompetanse og hvordan dra nytte av denne o Funksjons- og rollefordeling som er tydelig nok for alle Holdningsarbeid på systemnivå o Rom for alle, likeverdig status for yrkesgrupper Internasjonalt samarbeid om fagutdanning 4) Individet får utløst potensialet sitt og opplever mestring Det gode liv er i sentrum Mangfold og ulike mennesketyper Fellesskap og team Balanse arbeid og fritid Kjærlighet og medmenneskelighet Humor og glede = gir mye ekstra ressurser Konkretisering av resultatet Samskape en felles konferanse Konferansen tar utgangspunkt i de 4 delene skissert over og tar utgangspunkt i at det skal skape win-win for både utdanning, system, arbeids- og næringsliv og individet. Konferansen skal også bidra til å "levendegjøre" felles innhold i to regionale planer. En konferanse o Som identifiserer suksesshistoriene o Som gjennom aksjonsforskning får frem ny kunnskapsutvikling o Som gir grunnlag for nytt design av nye måter å jobbe på i samarbeid arbeid og skole o Som kan gi grunnlag for en læringsfestival med eksempler fra verden (globalt perspektiv) o bidrar til å utvide handlingsrommet o Som setter sammen nye og kreative koblinger av aktører som skal gi kreative løsninger Videre arbeid med utfordringen (neste skritt): Det må identifiseres hvem konferansen skal være for? (både for unge og voksne som likeverdige læringskollegaer hvem som er medarrangør? samarbeidsformer kan vi dra nytte av to kontaktpunkter til Nordisk Ministerråd? 26 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

27 hvordan nå målet om praktiske og handlingsrettet konferanse/løsninger Innspill til utarbeidelse av handlingsprogram for regionale planer: Unge kan være mentor for sjefen Ved hjelp av forskning på de beste eksemplene skal det identifiseres suksessfaktorer som øker muligheten for innovasjon i samarbeid skole-arbeid på tvers av hierarkisk nivå, profesjon mm for å designe nye måter å jobbe på Neste kontaktpunkt: Mandag 2. mars kl (backuptidspunkt onsdag 4. mars hos Arbeidsinsituttet i Buskerud, Svelvikveien 63, Drammen. Ansvar for møtepunktet: Ingjebjørg med bidrag fra Sissel Ønsket bruk av nettplassen arena.arbeidoghelse.no Ikke relevant. Vil ha egne fysiske møter. Kommentarer fra gruppa: Til formålet med åpen arena om at deltagerne er med og påvirker fagfeltets rammer: En del tiltaksmidler i NAV som går til å få ungdom inn i NAV-tiltak (som praksisplass med individstøtte) bør overføres utdanning i fylkeskommunene. Da unngår vi at ungdom må skrive sluttmelding i skole for å få et "annerledees" læringsavklaringstilbud. All ungdom får i stedet et tilbud i et ordinært system. Nå kjører vi minibusser med ungdom til NAV for etterpå å rive oss i håret for at noen ungdom NAVer" 27 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

28 1E-1 Hvordan kan prosjekter på arbeid- og helse feltet innrettes for å legge til rette for forskning og evaluering av effekt av intervensjoner/tiltak? Deltakere og aktørroller i gruppa: Fasilitator: Toril Dale, Leder Innovasjon og nettverk, AiR- Nasjonalt kompetansesenter Sigmund Gismervik, Lege/Forsker, St. Olavs Hospital/NTNU Ragne Gunnarsdatter Hole, Gjengedal EnhetslederPoliklinikken Raskere tilbake, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen, Diakonhjemmet sykehus Asbjørn Grimsmo, Seniorforsker, Arbeidsforskningsinstituttet, Høgskolen i Oslo og Akershus Franz Hintringer, Overlege ibedrift / UNN HF Håkon Lund, Seniorrådgiver,Helsedirektoratet Torill Tveito Forsker Uni Research Helse Irene Øyeflaten, Forsker AiR- Nasjonalt kompetansesenter og Uni Research Helse Beskriv problemet: Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet har startet, og vil igangsette flere større prosjekter på fagfeltet i tiden fremover. Basert på tidligere erfaringer, er det et sterkt behov for å innrette prosjektene slik at det legges til rette for forskning og vitenskapelig evaluering av effekten av intervensjoner og tiltak. Som et ledd i dette arbeidet vil vi prøve å ha en gruppe under Åpen Arena 2015 som arbeider med denne problemstillingen. Resultat (fra gruppas arbeid): Gruppene startet med å avklare hva vi legger i noen av begrepene i utfordringen. Hvordan kan felles myndighetsstyrte satsinger mellom arbeid og helse, med et mål eller et oppdrag, ofte med at det følger ressurser/penger med, utformes slik at man kan måle en effekt på arbeid/og eller helse. 28 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

29 Effekt i denne sammenhengen: kausalitet et tiltak der noe fører til en ønsket endring. Hvordan kommer vi fram til de gode spørsmål, som påvirker videre satsing At innspill fra gruppa skal bidra til et bedre beslutningsgrunnlag for varig videre nasjonal aktivitet. Modell: 29 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

30 Tidslinje før og i gjennomføring av politisk prosjekt (satsning): Hvordan skal vi få til dette? Forarbeid: Når vi skjønner at en satsing er på gang ETABLERE EN TENKETANK Gir anledning til å stoppe opp litt, kunne reflektere over om det er lurt å gjøre. - På en nøytral grunn - Invitere fra en pool av forskere, brukere og klinikere - Må finansiere, slik at forskerne får anledning til å delta - Det uformelle, kompetente rommet - Holde dialogkonferanse Når et prosjekt er besluttet: - Direktoratene har en rutine for at prosjekter (som definert av gruppen) skal følges av forskning - Aktørene fra de ulike områdene (helse, arbeid, tjenesteutviklere) identifiseres - Utlyse med forskningskontrakt (i motsetning til konsulentkontrakt) - Målområdet avgrenses og defineres i dialog m/myndigheter og forskere 30 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

31 - Dialog mellom forskningsmiljø og myndigheter om forskningsdesign Planlegging: - I utarbeidelsen av prosjektplanen spesifikk Tenketank aktiveres. o Hentes fra den store Tenketanken. Dersom man som forskningsmiljø ser at man er interessert i en eventuell evaluering, melder man fra og deltar ikke i denne delen av prosessen. o Ledere og klinikere med i tenketankene som øker kompetansen på hvordan vi kan innrette tjenestene våres slik at det kliniske kan bli forskbart. o Representanter fra IA, partene i arbeidslivet. Implementeringsfasen - Etablere lærende nettverk - Foreta lærende evaluering underveis - Problemstilling at endring= forutsetning for kvalitet. Stabilitet som grunnlag for god forskning Konkrete innspill til neste skritt i arbeidet med utfordringen: H-dir og AV-dir oppnevner arbeidsgruppe for forskning og evaluering i konsept I-bedrift- Hver og en av gruppemedlemmene tar med tilbake og informerer/deler med kollegaer, det man har opplevd og lært/drøftet i gruppe 1E-1 Håkon forsøker å «selge inn» Tenketanken som tiltak i Lystad/Guldvog samarbeidet Spille inn til de to direktoratene forslag om at det etableres en rutine for innvolvering av forskning i større prosjekt Vi anbefaler at det settes av en fast andel av prosjektbudsjett (f.eks 10%) til forskning 31 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

32 1E - 2 Hvordan kan prosjekter på arbeid- og helse feltet innrettes for å legge til rette for forskning og evaluering av effekt av intervensjoner/tiltak? Deltakere og aktørroller i gruppa: Håvard Jakobsen Ofte, Forskningsformidler, NK ARR (fasilitator) Randi Brendbekke, Spes.i arbeidsmedisin lege, RTB-pol. Sykehuset Innlandet Marius Steiro Fimland, ForskerInstitutt for samfunnsmedisin, NTNU Kristin Vold Hjerpås, Seniorrådgiver, Arbeids-og velferdsdirektoratet Aage Indahl, Overlege, Sykehuset i Vestfold Kysthospitalet i Stavern ThomasLund, Forsker, AiR - Najsonalt kompetansesenter Line Berre Paulsen, Prosjektleder, Sykehuset i Vestfold Kysthospitalet i Stavern Hilde NittebergTeige, Avdelingsoverlege, Hernes Institutt Beskriv problemet: Beskrevet av direktoratene i eget dokument. Resultat (fra gruppas arbeid): Gruppas resultat består i innspill til direktoratene som svarer på deres beskrivelse av utfordring. Rapporten er basert på diskusjon mellom deltakerne, og representerer så langt mulig gruppas felles innspill: Konkretisering av resultatet 1. Det bør opprettes en bredt sammensatt ressursgruppe bestående av forskere (med kompetanse på forskningsdesign) og de som jobber med de aktuelle problemstillingene (klinikere, NAV-ansatte, arbeidslivsrepresentanter) som møtes jevnlig, og gir direktoratene råd ifht at: - Bestillinger - Tilrettelegge for at tiltak kan forskningsevalueres, dvs at forskning er med i planleggingen fra starten 32 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering