InnfØrsel og utforsel etter transportmåte i 3. kvartal 1968

Transkript

1 Nr. 51/52-9. årgang Oslo, 19. desember 196F INNHOLD Utenriksregnskap for ForelOpige tall Engrosprisindeksen pr. 15. november 1968 Konsumprisindeksen pr. 15. november 1968 Industristatistikk 1967 Varehandelsstatistikk 1967 Veitrafikkulykker med personskade i november 1968 Skipsopplegg pr. 30. november 1968 InnfØrsel og utforsel etter transportmåte i 3. kvartal 1968 Avlingane av potet, rotvokstrar og gronf6r i 1968 Fore1Opige tall for elgjakten 1968 Dodsfall i 1967 DOdsårsakene i 1967 Straffbare for forbrytelser i 1967 Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 11, 1968 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden hefte nr. 49, 1968 Statistisk Sentralbyrå Ønsker sine forbindelser en gledelig jul og et godt nytt år Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved alle gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

2 Utenriksregnskapet for Foreløpige tall Statistisk Sentralbyrå har i samband med en foreløpig oppstilling av nasjonalregnskapet for 1968 anslått tallene på driftsregnskapet overfor utlandet for hele aret. Anslaget viser et overskott på driftsregnskapet for 1968 på 900 mill.kr. Varer og tjenester viser et overskott på mill.kr., mens renter og stønader viser et underskott på 580 mill.kr. Tallene som vil bli publisert i økonomisk utsyn over året 1968, er gjengitt nedenfor. Driftsregnskapet overfor utlandet for 1967 og Foreløpige tall. Mill.kr. I. Driftsregnskap Eksport/ Import/ Eksport/ Import/ Inngang Utgang Inngang Utgang A. Varer og tjenester ly I. Varer. OOOOO OOOOO OW Skip, nybygde Skip, eldre Bruttofrakter/utgifter ved skipsfart Reisetrafikk W Andre tjenester A. i alt ee Eksportoverskctt. OA WSW... i Importoverskott.. B. Renter og stønader 540 I. Renter Stønader V03, B. i alt Rente- og stønadsunderskott Overskott på driftsregnskapet 900 Underskott på driftsregnskapet ) Omfatter også varer utenom handelsstatistikken Denne foreløpige oppstilling bygger på statistikk over vareomsetningen (ekskl. skip) etter handelsstatistikken for de forste 11 måneder av året og anslag for desembertallene. De andre poster bygger på anslag for november og desember. Reviderte tall vil foreligge i slutten av februar 1969.

3 Engrosprisindeksen pr. 15. november 1968 (1961 4= 100) (Forrige månedsmelding ble offentliggjort i SU nr. 46, 1968) Statistisk Sentralbyrås engrosprisindeks pr. 15. november 1968 var uendret fra måneden for, 116. Engrosprisindeks (prisindeks for forstegangsomsetningen innen landet). 1961=100 Okt. Novb. Okt. Novb Matvarer Drikkevarer og tobakk Råvarer Fast brensel, brenselolje og elektrisk kraft Animalske og vegetabilske oljer og fett Kjemikalier Bearbeidde varer Maskiner og transportmidler ***** Forskjellige ferdigvarer Total Konsumvarer Ikke-varige produksjonsmidler Av dette: Byggematerialer Varige produksjonsmidler

4 Konsumprisindeksen pr. 15. november 1960 (1959 7: 100) (Forrige månedsmelding ble offentliggjort i SU nr. 47, 1960' Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks pr. 15. november 1968 steg 0,2 poeng fra måneden før, fra 138,5 til 136,7. Indekstall 1959 r. 100 Nov. Okt. Okt. Nov Klær og skotøy * 127 Andre utgifter..... ******* Total Ot , 133,5 133,9 138,5 138,7

5 Industristatistikk 1967 Foreløpige tall fra Statistisk Sentralbyrås industristatistikk viser at bruttoproduksjonsverdien i næringene bergverksdrift m.v. og industri i 1967 var ,1 mill.kr., mens bearbeidingsverdien var ,1 mill.kr. Tallet på sysselsatte var Statistikken omfatter alle bedrifter innen bergverksdrift og industri, med unntak av enkeltmannsfirmaer hvor eieren arbeider alene. Tallene for "små" bedrifter, dvs. bedrifter med mindre enn 5 sysselsatte enkelte nwringsgrupper mindre enn 3 sysselsatte) er beregnet på grunnlag av oppgaver fra et tilfeldig utvalg av disse bedriftene. Alle "store" bedrifter gir oppgave til industristatistikken. Stigningen fra 1966 til 1967 var 6,9 prosent i bruttoproduksjonsverdi, 8,6 prosent i bearbeidingsverdi og 0,4 prosent i tallet på sysselsatte. Økingen i sysselsettingen var for funksjonærer 2,7 prosent. For antall arbeidere var det praktisk talt ingen endring. Tallet på eiere som arbeider i bedriften gikk ned med 3,5 prosent. Det var størst stigning i bruttoproduksjonsverdien for annen ekstraktiv virksomhet (24,3 prosent) og i transportmiddelindustri (15,0 prosent). Sterkest nedgang var det i lærindustri (6,0 prosent) og tekstilindustri (1,3 prosent). Av fylkene hadde Oslo 19,2 prosent av bruttoproduksjonsverdien i bergverksdrift og industri (19,3 prosent i 1966). Deretter kom Østfold med 9,2 prosent (9,3 prosent i 1966). Fra 1966 til 1967 steg bruttoproduksjonsverdien sterkest i Nord-Trøndelag med 14,7 prosent og i Akershus med 11,5 prosent.

6 Ta -Lell 1. ilwe0t311 for bergverksdrift og industri. Store og små bedrifter Endring 19661) 1967 prosent Bedrifter eo.00, 00wesomair00000s000000ssooes Gjennomsnittlig sy3sel3etting i alt Eiere ia...c Funksjonalor....v ts Arbeidere 2)...,...o...q Timeverk utført av arbeider-e... Mill.timer 577,4 572,2 Bruttoprcdaks -ionsvcrdi I aitmill.kr , ,1 3\ 34 Produksjon for 625,8 egen regning ' " fl ,5 Godtgjørels,1 for repajonsal,br, id3) Godtgjørelse tb7, leie. atheid 3 ft Of Vanafo bruk :7-v i cat If 2 116, ,3 529,3 714, , ,0-4,2 0,4-3,5 2,7 0,0-0,9 6,9 6,4 8,8 35,0 5,7 Råstoff tu..oduksion for even regün og til reparas -ionsarid. 0 If ff , ,2 5,0 Brens31 elktrirk kl-aft... tt ff 903, ,3 13,9 Kjøpt ejsbfllasje og råstoff til 3mba1la31eproduksjn '17 ft 694,1 727,7 4,8 Betalt fcr bortsatt arbeid maw. ff Vt 930, ,8 12,7 bearbeirlillgsverdi (bruttoproduksjonsvpdi minus vareforbruk m.v.) , ,1 8,6 Salg av han-_,:,s7rer 1 164, ,8 7,0 Kjøp av ha1ldr.2.13varer 1 017, ,3 4,9 Avgifter 0000,0,,*0 0,, 00, , ,6 6,6 Tilskott 40.,,00 A 0, ,3 858,7 8,0 Utbetalt lønn i alt...0 0e 10,, , ,3 9,1 Til funksjoner , ,2 12,2 Til arbeidere 5 666, ,1 8,1 Til hjemmeerbei-g, r ,3 15,0-18,0 Bruttoinvesterik, alt , ,2 12,4 Anskaffelser 2 604, ,9 15,3 Reparasjonr c; 930,2 970,3 4,3 Varelager pr. 31/ , ,4 5,4 1) Foreloie tail. ')) Ikke medregnet hjemmearbeidere. 3) Medregnet produksjons- og olt,:ctnt ĪTJ,avgf,fter men ikke medregnet tilskott som bedriftene betaler til (mottar fra) det cffentlige

7 Tabell 2. Bedrifter, bruttoproduksjonsverdi, vareforbruk m.v. og bearbeidingsverdi etter næring. Store og små bedrifter. Foreløpige tall Næring Bergverksdrift m.v. og Endring fra 1966 Brutto- Varedrif- produk- for- rbei Bea Brutto- Vare- Be- Beproduk- for- arbeiverdi 3 ) sjons- bruk dingster \ sjons- bruk dingsverdi m.v. verdi verdi- ) m.v.2) Mill.kr. Mill.kr, Mill.kr. Pst. Pst. Pst. industri i alt , , ,1 6,9 5,7 8,6 Bergverksdrift m.v. I alt ,4 93,3 551,1 11,0 9,1 11,3 Kullgruver ,0 3,3 30,7-1,2 6,5-1,9 Malmgruver ,1 64,8 281,3 3,7 6,4 3,1 Annen ekstraktiv virksomhet ,3 25,2 239,1 24,3 17,2 25, _..._... Industri i alt , , ,0 6,2 5,7 8,6 Næringsmiddelindustri , , ,4 5,4 5,3 5,9 Drikkevareindustri ,7 140,4 514,3 7,1 2,6 8,4 Tobakksindustri ,4 79,9 447,5 4,7 0,6 5,4 Tekstilindustri ,4 597,2 596,2-1,3-4,8 2,4 Bekledningsindustri m.v ,8 690,4 680,4-1,2-5,1 3,0 Treindustri ,0 852,3 607,7 9,5 7,0 13,2 Møbel- og innredningsindustri ,3 569,8 574,5 10,5 8,9 12,1 Treforedlingsindustri , ,1 983,2 3,2 2,1 6,0 Grafisk industri, forlagsvirksomhet m.v ,3 751, ,1 11,6 10,6 12,3 Lærindustri ,5 61,5 55,0-6,0-10,5-0,4 Gummivareindustri ,3 105,8 167,5-0,2-0,8 5,5 Kjemisk industri , , ,2-1,2 0,8-4,3 Kull- og mineraloljeforedling ,3 518,0 156,3 11,2 3,5 48,0 Jord- og steinvareindustri ,5 420,9 652,6 12,7 16,9 10,1 Primer jern- ogmetallindustri , , ,1 5,0 2,3 9,7 Jern- og metallvareindustri ,2 983, ,5 11,7 11,9 11,5 Maskinindustri ,5 688,8 784,7 11,3 11,5 11,0 Elektroteknisk industri ,2 852,4 883,8 12,4 13,1 11,6 Transportmiddelindustri , , ,3 15,0 16,0 13,9 Diverse industri ,6 289,9 356,7 11,7 11,4 12,0 1) Medregnet produksjons- og omsetningsavgifter, men ikke medregnet tilskott som bedriften betaler til (mottar fra) det offentlige. 2) Vareforbruk m.v. = Forbruk av råstoffer til produksjon for egen regning og til reparasjonsarbeid + Forbruk av kjøpt emballasje og råstoffer til emballasjeproduksjon + forbruk av brensel, elektrisk kraft og hjelpestoffer + Betalt for bortsatt arbeid. 3) Bearbeidingsverdi = Bruttoproduksjonsverdi minus vareforbruk m.v.

8 Tabell 3. Gjennomsnittlig sysselsetting etter næring. Store og små bedrifter. Foreløpige tall Næring Bergverksdrift m.v. og Sysselsetting i alt Av dette.., Funk - sjonærer Syssel- Funk- Arbei-Arbeidere-i-' s etting sjø-d ere 1) i alt nærer pst. Pst. Pst. industri i alt ,4 2,7 0,0 8 Bergverksdrift 545 m.v. i alt Kullgruver O b 00O 0 0 Malmgruver.... Annen ekstraktiv virksomhet, ,3 2, ,0 3, ,9 3, ,0 1,3 0,9 5,5 0,4 0,7 376 Industri i alt ,4 Næringsmiddelindustri... Drikkevareindustri... Tobakksindustri... Tekstilindustri Bekledningsindustri m.v ,480 Treindustri 000, , Møbel- og innrednings industri Treforedlingsindustri. Grafisk industri, forlags- 29 virksomhet m v Lærindustri.0. Gummivareindustri... Kjemisk industri Kull- og mineraloljeforedling 0. Jord- og steinvareindustri Primær jern- og metallindustri 0 Jern- og metallvareindustri Maskinindustri... Elektroteknisk industri Transportmidd e 3 industri. Diverse industri , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,2 2,7 0,0-1,1-1,9 4,7 2,2-1,1-6,1-2,9-3,3-6,7-3,4 5,9 2,0-5,7-0,9-3,3-4,4 5,4 1,0-5,9-2,5 2,4 1,6 2,3-0,8 32,0-0,3-0,8-2,3 7,2 2,2 4,4 3,2 7,5 4,8 7,7 3,9 4,6 0,8 5,8 1,3 1) Ikke medregnet hjemmearbeidere.

9 Tabell 4. Sysselsetting, bruttoproduksjonsverdi, bearbeidingsverdi og bruttoinvestering etter fylke. Store bedrifter. Foreløpige tall Brutto- Be- Brutto- Endring fra 1966 Sysselsetting s- sjons- r te ing set- prod.- arb.- invesproduk- arbei-. Fylke inves- Syssel- Brutto- Be- Bruttodiverdil ) verdi tin verdi verdi terin Mill.kr. Millekr, Millekr. Pst. Pst. Pst. Pst. Hele landet , , ,6 1,5 6,7 8,5 12,8... Østfold , ,9 Akershus ,6 825,2 283,9 139,3-0,5 3,8 5,3 11,5 10,4 15,9-10,8-2,5 Oslo O , ,4 417,6-1,3 6,5 5,4 1,4 000 Hedmark ,2 452,7 84,2 1,7 6,4 12,7 9,6 000 Oppland ,1 409,2 129,3 2,0 10,6 9,9 50,5 Buskerud * , ,9 228,9-3,0 5,2 9,6-0,7 Vestfold O , ,7 167,0 1,9 9,9 19,4 15,1 000 Telemark ,0 956,2 521,6-2,7 4,9-3,4 27,9 Aust-Agder O ,7 219,6 74,5 1,7 7,8 9,3 37,2 Vest-Agder ,3 540,8 154,1 2,6 4,6 9,1 39,8 Rogaland ,1 986,2 664,2 2,5 8,6 8,4 44,9 000 Hordaland ,1 906,3 151,9 1,8 10,3 17,9-22,5 0.0 Bergen ,3 628,6 82,8 0,8 8,0 8,1 38,2 Sogn og Fjordane ,7 326,9 49,0-0,3 7,3 14,6-3,4 More og Romsdal ,8 763,6 208,7 1,4 5,0 10,4 5,8 Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag ,7 710, ,3 186,1 150,7 93,2 0,7-0,4 8,4 14,7 7,;'- 10,7-2,9-32,7 Nordland O ,8 620,8 179,5-1,0-2,3-4,2 10,4 Troms ,5 164,8 48,1-1,7 1,4 9,6 32,1 Finnmark. O ,6 206,6 56,6-5,4 0,6 13,3-21,1 Svalbard O ,0 30,7 12,5 5,0-1,2-1,9 10,6 1) Medregnet produksjons- og omsetningsavgifter, men ikke medregnet tilskott som bedriftene betaler til (mottar fra) det offentlige.

10 Varehandelsstatistikk 1967 Siden 1966 har Statistisk Sentralbyrå utarbeidd en årlig varehandels - statistikk på grunnlag av opplysninger som primart innhentes for kontroll og ajourføring av Byråets bedrifts- og foretaksregister. Statistikken for 1966 er offentliggjort i publikasjonen Varehandelsstatistikk 1966 (NOS A 238). På grunn av registreringsproblemer er detaljhandelsgruppene porthandel, torghandel og omførselshandel ikke med i statistikken. Innkjøpslag i jordbruket (engroshandelsgruppene f6r, gjødning og såvarer) som har en årlig omsetning på mindre enn kroner er heller ikke med i statistikken. Foreløpige tall fra varehandelsstatistikken for 1967 viser at i de næringsgrupper statistikken omfatter, var det i alt bedrifter med sysselsatte (medregnet eiere og familiemedlemmer som arbeider i bedriften). I sysselsettingstallet er deltidsansatte skjønnsmessig omregnet til årsverk. Hjelpeavdelinger, dvs. avdelingskontorer, lageravdelinger m.v. som erackalt atskilt fra foretaket forøvrig, er ikke regnet med i tallet på bedrifter. engroshandel var det i bedrifter med sysselsatte og knapt 29,3 milliarder kroner i omsetning. Av omsetningen falt 25 prosent på gruppen nærings- og nytelsesmidler, 16 prosent på maskiner og utstyr, 15 prosent på bygningsartikler og 13 prosent på diverse råvarer. Bedriftene i Oslo handelsdistrikt hadde 54 prosent av engrosomsetningen i hele landet. Tallet på bedrifter i engroshandel i alt var 0,5 prosent lavere i 1967 enn i 1966, mens sysselsettingen ate med vel 4 prosent og bruttoomsetningen med nesten 7,5 prosent fra 1966 til Tallet på bedrifter i detaljhandel i 1967 var Disse bedriftene sysselsatte vel personer og hadde en bruttoomsetning på 23,0 milliarder kroner. Gruppen nærings- og nytelsesmidler hadde nesten 57 prosent av tallet på bedrifter, 48 prosent av sysselsettingen og 47 prosent av omsetningen i detaljhandel i alt. Tilsvarende tail for gruppen tekstil og bekledning var henholdsvis 13 prosent, 17 prosent og 14 prosent. Sammenliknet med 1966 var det en nedgang i tallet på bedrifter i detaljhandel i alt på knapt 0,5 prosent. Tallet på sysselsatte i detaljhandel gikk derimot opp med vel 3 prosent og omsetningen med nærmere 9 prosent fra 1966 til agenturvirksomhet og kommisjonshandel var det i alt bedrifter med vel sysselsatte i 1967.

11 Tabell 1. I3dr1fter, sysselsetting og omsetning etter næringsgruppe Næringsgruppe Bedrifter Sysselsatte Omsetning Mill.kr. Varehandel i alt 0 0 OOOOO Agenturvirksomhet OOOOO Engroshandel Nærings- og nytelsesmidler Tekstil og bekledning... OOOOO Ur, optiske artikler, musikkinstrumenterinav aye Sykepleie- og apotekervarer Papir, leketøy og kortevarer Gull- og solvvarer, porteføljevarer, kosmetikk... 0 OOOOO.004WO OOOOO Møbler og innbo..., Jern- og fargevarer m. v Bygningsartikar m.v...z Biler og rekvisita... OOO 00 WOO Maskiner og utstyr.., Diverse råvarer OO Brensel og smøreoller Engroshandel ellers Detaljhandel * 0 0 it Nærings- og nytelsesmidler Av dette: Kolonialvarer Landhandel Tekstil og bekledning Ur, optiske irtikler, musikkinstrumenter m.v. '4,,..., Sykepleie- og apotekervarr Bøker, papir og kortevaer --a Gull- og sølvvarer, porteføljevarer, kosmetikk Møbler og innbo Jern- og fargevarer m.v s Biler og rekvisita 0.,, Brensel og smøreoljer Detaljhandel ellers...., Kommisjonshandel ) Ikke medregnet hjelpeavdelinger, dvs. avdelingskontorer, lageravdelinger m.v. uten egen omsetning som er lokalt atskilt fra de øvrige enheter i foretaket.

12 Tabell 2. Bedrifter og omsetning i engros- og detaljhandel etter handelsområde Felt, område, distrikt Riket i alt Ostre handelsfelt Ostfoldbyenes handelsomr&de Hovedstadens h.o Av dette: Oslo handelsdistrikt Aidtre og Nordre Hedmark h.o. Gudbrandsdalen. h.o... Vest-Oppland h.o Ovre Buskerud h.o.... Nedre Buskerud h.o.... Av dette: Drammen handelsdistrikt.. Vestfoldbyenes h.o.... Telemark h ,00e Ostre Sørlandet h.o.. Vestre Sørlandet h.o. Av dette: Krisiiansand handelsdistrikt Vestre handelsfelt Søndre Rogaland h.o Av dette: Stavanger handelsdistrikt... N. Rogaland og S. Hordaland h.o. Av dette: Haugesund handelsdistrikt Midtre Vestlandet h.o.... Av dette: Bergen handelsdistrikt Sunnmøre h.o Midtre handelsfelt.... Romsdal og Nordmøre ho. Sondre Trøndelag h.o.... Av dette: Trondheim handelsdistrikt... Nordre Trøndelag h.o Søndre Nordland h.o.... Nordre handelsfelt Vestfjorden h.o N. Nordland og S. Troms h.o. Nordre Troms h.o.... Av dette: Tromso handelsdistrikt Finnmark h Engroshandel Detaljhandel n nsetning Bedrifter l Omsetning Mill.kr. Mill.kr j3e7d;rf ) Ikke medregnet hjelpeavdelinger, dvs. avdelingskontorer, lageravdelinger m.v. uten egen omsetning som er lokalt atskilt fra de øvrige enheter i foretaket.

13 Veitrafikkulykker med personskade i november 1968 Tallene er foreløpige. De endelige tall ventes a bli høyere (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 47, 1968) Tabell 1. Tallet på ulykker og drepte og skadde personer Ulykker med personskade Personer drept eller skadd Alvorlig Lettere I alt Drepte skadd2) skadd 81967: Januar-oktober November Januar-november 1968: Januar-oktober 3)... November... Januar-november I) Død innen 30 dager etter ulykken. 2) Alvorlig skade: Brudd, knusninger, alvorlige sår og flenger, hjernerystelse, indre skade og alle skader som forte til innlegging i sykehus. 3) Tallene er rettet. Tabell 2. Personer drept eller skadd Traf ikantgruppe i november 1968, etter trafikantgruppe Drept eller skadd i alt Drept Alvorlig Lettere skadd skadd Bilførere 0 cf 0 OOOOOOOO D Bilpassasjerer Motorsykkel- og scooterførere Mope df(2)rere. 0 e oo Passasjerer på motorsykkel, scooter og moped Sykkelførereooeo..swoodree.eseelposo oir Sykkelpassasjerer Akende (på kjelke., spark eller ski) Fotgjengere Il Andre I alt

14 Tabell 3. Personer drept i januar-november 1968, etter trafikantgruppe og aldersgruppe Under år I alt 8år ar år år år år og over Bilførere Bilpassasjerer... BG 5 4 Motorsykkel- og scooterforere Mopedforere Passasjerer på motorsykkel, scooter og moped OW Sykkelførere Sykkelpassasjerer Akende (på kjelke, spark eller ski) O Fotgjengere Andre I alt Tabell 4. Personer drept eller skadd i november 1968, etter fylke Fylke Ulykker med Herav personskade dodsi alt ulykker Personer drept eller skadd Alvorlig Iettere I alt Drept skadd skadd 25 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark e Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag DO, Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt

15 Skipsopplegg pr. 30. november 1968 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 46, 1968) Statistisk Sentralbyrås statistikk over skipsopplegg gjelder skip som ligger i opplag i norske havner, og omfatter bare skip over 500 bruttotonn som ligger uvirksomme med avmønstret mannskap på grunn av fraktmarkedets stilling. Skip som reparerer, venter på plass ved verksted eller som midlertidig er tatt ut av fart som ledd i selskapets disposisjoner, er ikke tatt med. Norske handelsskip i opplag ved utgangen av måneden alt Tørrlastskip Sk±s BrotonnSkip t;r. - nn Skip Br.tonn 1967: 12 April...i Mai , Juni Juli August September Oktober November Desember wow...ow* : Januar Februar Mars April I Mai Juni Juli August September , Okt ober * November 1 ) ) Byggeår 1945.

16 Innførsel og utførsel etter transportmåte i 3. kvartal tonn Varegruppe Innførsel Med Med Med. skip Jernbane bil Med Annet og fly uoppgitt I alt 1 Korn ,2 0,0 0,0-0,0 155,2 2 Frisk frukt og grønnsaker.. 22,7 4,2 1,1 0,0 0,0 27,9 3 Andre matvarer, femstoffer, drikkevarer og tobakk ,2 8,2 14,2 0,0 0,0 134,7 4 Fett, fete oljer og oljefrø. 43,6 0,0 0,7 5 Tømmer, trelast 151,2 115,8 143, ,9 6 Gjødning 125,4 0,0 0,0 0,0-125,4 7 Rå mineraler, unntatt malmer. 306,3 7,1 2,7 0,0 0,0 316,1 8 Jernmalm og skrapjern 3,0 0,5 0, ,5 9 Andre malmer ,9 283,5 0,3 0, Andre råvarer ,1 31,6 8,1 0,0 0,0 61,9 11 Fast brensel.. 246,6 246,6 0,1 0,2-246,9 12 Mineralolje,-produkter og gass 2 137,9 2,1 2,2 0,0 0, ,3 13 Mineralsk tjære og naturgass. 11,6 0,0 0, ,7 14 Kjemiske produkter ,5 6,1 16,1 0,0 0,0 403,8 15 Kalk, sement og andre mineralske produkter... *4* ,6 4,1 8,9 0,0 0,0 58,5 16 Metaller ,6 19,2 6,7 0,0 0,0 211,5 17 Arbeider av uedle metaller 8,8 3,1 2,5 0,0 0,0 14,5 18 Maskiner og transportmidler (unntatt skip og fly) ,8 62,2 26,9 2,8 1,7 192,4 19 Diverse ferdigvarer ,6 11,0 31,8 0,4 0,8 72,5 20 Annet, uspesifisert ,3 0,3 0,2 0,0 0,0 0,8 I alt... e 4 369,9 275,9 266,5 3,3 34, ,3 Utførsel 0,0 1 Korn ,0 2 Frisk frukt og grønnsaker 0,0 0,1 0,6 0,7 3 Andre matvarer, f6rstoffer, drikkevarer og tobakk ,1 3,8 9,2 0,0 0,0 184,2 4 Fett, fete oljer og oljefrø 34,2 1,3 1,8 0,0-37,3 5 Tømmer, trelast 11,8 7,7 8,8 0,0-28,2 6Gjødning ,0 13,7 0, ,2 7 Rå mineraler, unntatt malmer 466,0 5,3 1, ,8 8 Jernmalm og skrapjern 828,9 0,1 0, ,1 9 Andre malmer ,2 2,1 0, ,8 335,2 10 Andre råvarer 1,4 7,6 0,0 0,0 344,2 11 Fast brensel 50,1-0,0-50,1 12 Mineralolje,-produkter og gass 530,6 0,0 1,0-0,0 531,6 13 Mineralsk tjære og naturgass. 7,1-0,0-7,1 14 Kjemiske produkter ,3 7,3 16,3 0,0 0,0 135,9 15 Kalk, sement og andre mineralske produkter 243,2 4,9 2,0 0,0 0,0 250,2 16 Metaller 424,1 8,2 7,4 0, ,7 17 Arbeider av uedle metaller 6,2 2,5 2,4 0,0 0,0 11,1 18 Maskiner og transportmidler (unntatt skip og fly) 22,0 8,8 19,1 2,2 52,2 19 Diverse ferdigvarer 234,9 6,3 22,5 0,1 0, 0 263,8 20 Annet, uspesifisert ,1 0,1 0,0 0,0 0,0 0,2 I alt ) Inklusiv transport med jernbane eller bil på ferje ,0 73,6 101,4 2,3 0, ,4

17 AvlinEane av potetj rotvokstrar og Erønf5r i 1968 Statistisk Sentralbyrå har rekna ut endelege avlingstal for potet, rotvokstrar og grønfår, etter oppgåver frå jordstyra over gjennomsnittsavlinga pr0 dekar, og areal etter utvalsteljinga pr. 20. juni Potetavlinga i 1968 var som gjennomsnitt for heile landet kg pr0 dekar mot kg i Potetarealet var noko mindre enn året for, men samla avling i 1968 var tonn mot tonn i Sør- Noreg var det jamt over gode potetavlingar. I mange fylke var avlinga over eit "middelsår", men tørken reduserte avlingane noko i enkelte fy1ke I Nord- Noreg var det dårlege potetavlingar, og særleg ille var det i Troms og Finnmark. Bortsett frå i Nord-Noreg var kvaliteten bra. Det var lite torr'6te, men derimot litt skurv. Enkelte stader i innlandet blei litt av avlinga frostskadd. Samla avling av f6r-rotvokstrar og f6rmergkal er utrekna til tonn i 1968 mot tonn i Samla areal var mindre, men avling pr. dekar var større enn gret for. Også her var det best avling i Sør-Noreg. Avlinga av grønfår (medrekna 1-årig raigras og f5rraps) er rekna ut til tonn mot tonn i Avlinga er rekna ut som tort gronf6r, men mykje av gronf5ret blir nytta til silof5r.

18 Avlingane av potet, rotvokstrar og gronf6r i 1968 Fylke Avling Prosent Avling Samla Kv_aitc,it Samla pr. av middelsår (5-1)1) pr. dekar avling avling dekar Kg Tonn Kg Tonn Prosent Kvalitet av mid- 1) (5-1) delsar Østfold... Akershus og Oslo Hedmark... Oppland... Buskerud... Vestfold... Telemark... Aust-Agder... Vest-Agder. Rogaland Hordaland og B ergen... Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland... Troms... Finnmark ) Kvalitetsgraciering: Potet 107,2 104,6 101,5 105,3 1 03,4 109,5 106,1 106,1 94,9 7,2 102,5 96,9 104,5 93,3 90,1 52,6 23,8 9,7 3, , , , , , , , , , , , , , , , , ,1 288 I alt " ,3. 4, særs god,.4 = mykje god, 3 _og.1, GronfEi r ,0 105,0 82,1 102,8 97,6 110,0 104,3 105,0 96,1 98,6 98,8 97,2 96,3 82,5 76,0 84,2 60,0 46,4 Ialt ,7 4, ,9 14,3 Østfold... Akershus og Hedmark. Oppland Buskerud Vestfold... Telemark... Aust-Agder... Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen... Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trondelag Nordland...,. Troms... Finnmark... F 6rnepe , , , , , , , , , , ,1 4, , ,5 4, , ,7 4, , ,7 3, , ,8 4, , ,0 3, , ,0 3, , ,0 3,2 4,2 4,2 3,8 4,4 4,1 4,0 4,0 4,2 4,2 4, Kålrot , , , , , , , , , ,6 97,6 3 god, 2 mindre god 4,5 4,7 4,1 4,6 3,9 5,0 4,5 5,0 4,4 4,6 4,3 4,4 3,8 3,9 4,2 3,2 2,9 3,3 3,8 3,9 4,0 3,6 4,0 3,7 3,7 4, 3 3, 7 3,8 4,0 4,0 4,2 3,9 3,0 3,1

19 Avlingane av potet, rotvokstrar og grønfår i 1968 (forts.) Avling Prosent Avling Prosent Samla Kvalitet Samla Kvalitet Fylke pr. av mid- av midavling. (5-1)1) pr.avling (5-1)1) dekar delsar dekar delsår Kg Tonn Kg Tonn F 6rbete F eirmergkål Østfold.0... Akershus og Oslo... Hedmark... Oppland... Buskerud... Vestfold... Telemark... Aust-Agder... Vest-Agder... Rogaland... Hordaland og Bergen... Sogn og Fjordane... More og Romsdal... Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland... Troms Finnmark ,5 4, ,5 4, ,0 4, ,6 4, ,0 4, ,1 4, ,0 4, ,7 5, ,0 4, ,0 4, ,0 4, ,0 4, ,5 4, ,0 4, ,2 4, ,0 4, , ,1 4, ,2 4, ,7 4, ,0 5, ,8 4, ,8 4, ,0 4, ,7 4, ,0 4, ,7 4, ,0 4, ,0 5, ,5 4,0 alt , ,4 4,5 1) Kvalitetsgradering: 5 r- særs god, 4 mykje god, 3 god, 2 r- mindre god og 1 dårleg.

20 ForeløpiEe tall for elsdakten 1968 Statistisk Sentralbyrås foreløpige sammendrag av oppgavene over den ordinære elgjakten viser at det for hele landet ble tillatt felt om lag dyr i 1968 mot i ble det felt dyr eller 68,0 prosent av det tillatte, mens det i 1967 ble felt knapt dyr eller 67,4 prosent.

21 Dødsfall i 1967 Statistisk Sentralhyrå3 be -Folning.zstatistkk viser at tallet på dødsfall i 1967 var Av disse gjeldt yr:nn og kvinner. Sammenliknet med 1966 var det en stigng Ț,)a 2C3. Den totale d0delhet 0,, pr, innhygcere i Dødeligheten for menn var 10,5 og for kvinnel, 7 mot hç::21-loldwis 10, 11, og'3,8 i Tallet på døde og dødeligheten Årlig gjennomsnitt Ar Doce i alt Døde pr innbv.e.f.ere I a lt 1.:vinner.Kvinn alt Menn O , , t ,5 10,2 8, ,5 10,3 6, , 0e V 33 OA ,6 10,4 8, *& ,6 10,5 8,7 Fordelingen av de dode etter alder viser at dødeligheten i 1967 endret seg lite fra 1966 for de fleste aldersgruppene både for menn og kvinner. For menn i aidern år var tallene litt høyere i 1957 enn i året -121.?, mens dødeligheten i aldersgruppen 80 år og over var lavere i 1967 enn i 1966 både for menn og kvinner. Døde pr innyg we etc r kinn OP alar rrenvinnef---- Alder ] g ' q L år. 5::;6 41?; tt 57 F2 ' it W OO 43 45, II «97 9' ti tt vt SO It , fl ,0 2E ,2v ? i--f.s.: it I9' vt '3' it 'i If L i ' It :: 80 år og over e WOW..

22 Dødsårsakene i 1967 Statistisk Sentralbyrås dødsårsaksstatistikk viser at i 1967 døde menn og kvinner av sykdom og menn og 767 kvinner som følge av ulykke/skade, selvmord eller mord/drap. Tallet på dødsfall i alt var Sammenliknet med 1966 var det en stigning på 100 dødsfall av sykdom og 100 voldsomme dosfall. Fordelingen av de døde etter alder viser at 11 prosent var under 50 år, 28 prosent i alderen år og 61 prosent i alderen 70 år og over. Totalt sett var 51 prosent av dødsfallene registrert under hjerte- og karsykdommer, 18 prosent under ondartede svulster og 7 prosent under lungebetennelse og andre sykdommer i åndedrettsorganene. Dødsulykkene utgjorde vel 5 prosent av alle dødsfall.. I aldersgruppen år utgjorde ulykkesdødsfallene hele 64 prosent blant menn og 28 prosent blant kvinner. Hjerte- og karsykdommer gjør seg sterkt gjeldende som dødsårsak hos menn allerede fra 30-årsalderen og var i 1967 årsak til 55 prosent av alle dødsfall blant menn over 45 år. Forst fra 60-årsalderen var hjerte- og karsykdommer registrert som den viktigste gruppe av dødsårsaker blant kvinner. Den totale dødelighet pr innbyggere i 1967 var 958 (900 av sykdommer og 58 av voldsomme dødsfall) mot 959 i 1966 (904 og 55). Dødeligheten blant menn var betydelig høyere enn blant kvinner i alle aldersgrupper. I aldersgruppen år hadde menn nesten 3 ganger så høy dødelighet som kvinner, vesentlig på grunn av dødsulykkene. I alderen mellom år var mennenes dødelighet omtrent dobbelt så Ivy som kvinnenes, og utslagsgivende for dette forholdet var dødeligheten av hjerte- og karsykdommer. Dødeligheten av ischemisk hjertesykdom (medregnet hjerteinfarkt) var i aldergruppen år 4 ganger så høy og i aldersgruppen år 3 ganger så høy blant menn som blant kvinner.

23 Dødsfall etter kjønn og årsak Dødsårsak Tuberkulose OOOOOO 0001, I alt 131 Alle andre infeksjonssykdommer Ondartede svulster G 464 Hjerte- og karsykdommer O Sykdommer i åndedrettsorganene Sykdommer i fordoyelsesorganene Medfødte misdannelser Alle andre kjente sykdommer Alderdomssvakhet i.n.a Annen ubestemt eller ukjent årsak Alle dødsfall av sykdom I alt Menn Kvinner Ulykker/skader Selvmord e Mord/drap I alt o Dødsfall etter i<jønn, alder og årsak. Prosent Dødsårsak Alle ar over aldersgrupper år år år år år og Tuberkulose 0,2 0,5 0,8 0,2 0,4 0,5 0,7 0,1 0,2 Alle andre infek- M 0,9 1,7 0,5 0,2 0,4 0,2 0,3 sjonssykdommer K 0,7 2,4 2,8 0,8 0,4 0,1 0,2 Ondartede svulster M 0,2 15,0 10,1 19,0 21,9 16,4 17,7 K 0,7 14,7 18,4 48,5 34,2 13,4 19,2 Hjerte- og i) 0,2 2,1 6,5 34,5 53,6 57,0 50,9 karsykdommer 1K 0,2 1,8 10,6 19,7 43,5 58,1 50,9 Sykdommer i ånde- M 5,3 5,5 3,1 1,9 4,2 8,9 6,6 drettsorganene 2 ) K 4,7 7,4 6,4 3,5 4,0 10,1 8,3 Sykdommer i for- M 2,8 3,4 1,2 3,2 2,6 2,3 2,5 døyelsesorganene K 3,3 3,1 4,2 2,3 2,7 2,7 2,8 Medfødte n 17,8 7,2 0,7 0,2 0,1 0,0 0,7 misdannelser K 22,3 9,3 3,6 0,7 0,3 0,0 0,8 Alle andre kjente M 05,0 10,9 7,4 6,9 4,4 5,9 7,3 sykdommer K 57,4 11,7 22,0 10,2 6,9 4,6 6,9 Alderdomssvakhet M... 0,0 2,1 1,1 K.... 3,6 2,5 Annen ubestemt angitt M 3,7 4,4 6,2 8,3 6,7 4,2 5,4 eller uoppgitt årsak K 7,8 4,9 3,6 4,3 4,0 3,3 3,6 Alle dødsfallm 95,9 50,2 35,9 74,7 94,7 97,2 92,9 av sykdom K 97,1 55,8 71,6 90,5 96,0 96,0 95,4 Ulykker/skader, selvmord/mord 4,1 49,8 64,1 25,3 5,3 2,3 7,1 2,9 44,2 28,4 9,5 3,4 4,0 4,6 100,0 Alle dødsårsaker 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 K 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 1) Medregnet hjerneblødning, apopleksi og andre karlesjoner i sentralnervesystemet, sykdommer i sirkulasjonsorganene og kronisk nefritt. 2) Medregnet astma, lungebetennelse og andre sykdommer i åndedrettsorganene.

24 1 1 -C' - 4. r" " 0 00 r-1 N./. N 00 (n cn 1-r\ to (Y\ N \C) Cc\ 00 0 CV V ",s 00 L''-- r'e, to,c) -4* ---.t n -.IIN \oi 0 c: \pm -4 No tr. tr H Cr\ a) O cr\ to N N H -4 a\ O I. Cl..1. on 0-N o z,-1 CV -4 cr, kr\ C.) c\t O cr\ 01 LC\ r-i! 01 (Vi I ON Cn r-sh Hr-I\DOO CVONH 0-1H tr\ kr\ ri ce c\i, H H to N CV -./ 0.0 H to1 or\ NI i-N!!.;-''. j 1 1, F 4 ' t, j cr\ cf\ CV ("<\ N kr\ H H to IA H r--i r--11 i 0\ \IDI, i! 01', t!, i Hi. I H to Cn -4 0\ 0 In ON, H -4" -4 \O CV o kr\ i--4 cr\ tx\ kr\.0 Cr\ -/' -4 N N \C) N --t H Ix\ --zt r CYN NI 0. Ot!...L.) Lf-N -4 ON kr\ cv to (N/ kr\ to N 0\ 0\.0 r-4 CV \O to Ix\ kr\ L'-- cr\ DO en cr1 E-- ON cv H Ix\ ON ',:q r---!! 0 \C ).' '. i r-c': t I ON i.h,, I i 1 ip I-1 r-4 H \O H I-1 r-1 CO H Cn H 4" ',.t. H -,4" H H r-i La N ,-:\ '':.i:'. t. -1$,/- Nt - - Crl Cf't CV Crl C4*- LrN H H V3H H! F-i (1) ON (V 1)0 Ix\ cv.0-4. ON to C (V ev N N U\tr\ --.1' ri O \D \D CO 0/ O -4 to H ("V H 4, \D r-i C.4- N i c cd 8 ( \ -.4 Cr\ Crl ).f\ to ON 0 to.0 C\ C--- H H 0 \O ON ON r--- 0 O kr\ L.r\ (V H \.0 kr ' N r-i -,..t t*-- H CV i--i r--1 0'1 02 H a) rh cri 0 _NI i t, 00 H r-i r-1 CV -4* 1-ri i 0 I I t 1 ON I I N ; N cni CV.0 N 1 4 lc\ to.0 kr N to N ON v.\ cy\ H ON ON (\C O,/ C-.- to.0 0,1 M C\2 C\ xx) tr\ N -4 - NI I! occl r-i H H -4 \(;) cr\ cv. ce\ -4 1:) or\ c) kr4t CV ON GN - 4" ,t 0,1 cv IX\ \JD H -. C\Z Cc\ If\ to.c, ta -./' c'n r--1 NI i0 r--1 ON a\ H c('1 00 CV CV r-i H H H H 02 H LI\ H H N HI I H T-I CV r--ilr\ i 1-(\ Ifsi 1! i i 1.! ON Cr8 C 100 r--i kr\ (N/ (Y\ to r ,t "CO CV 1-I krt \.0 '0 tr\ 0 CP, tr Es'- Lc\ r---1 (7V I N 0 L'.- W 1f4 xn -<) NO F-1 CY\ H H H -4- \I) -4. ('Z H m t.-- to ON N \0 uvoo cr\ O N -4 Hix\ 02 H. i: -- 0,..9 ', -4 H 02;.1 1 oed 0\ N to.00 H H H CV, H ri 1C,1 r-# I Or\ \.(:): i 0 1 \D H - 1 i, ---1 i H N C) -4 CV ON (V Cr1 s.0 f-1 kt1 Q C t- tr\ N Lc\ ix)cy-n H \D r--1 Cs/ r-i r--4 r-i C(1 O'N N "4 CV H CV r-i C) H tr't H 00 (V C" -',4, 0 r.-- cp! -;1- NI H N.1, \O L., 01/4/ 'C',01, ON tri' (.\' c(n,.f.:'- r- : ON (1) H 1 1! i C) I I -4-2 O\0 CV C^ Crl.00 *00 lc\ N cr\ xr-\.0 (Y1 C-- Ce1N ix\.0 en (n ON \C) \C) CfN Cf1 CV C''' (V cc) Cr1 G1 r-i -4 "<1'. 4'2 00 H H -4-4 H tr% or\ H --4 (-Y\. e to H N Oi O Cj H ("N/ cf\ N -.11 H C\ --,1 'L 1 I i 1 ). H I Cs/ 0t) C--- I C\I N.4,0 cr1\.0 CD 0-4 c,1 c / H. to xl\ IX\ (Nt (V CV H H C\/ (Y1 CV 0 -.1* Hi \-0 C 0 --,* 7. V1 N H V\ H 01 r-i * o CV H ON (Y1 C\t! Crl \\I;i, H r-ii r-i rst r-4. 9 Li VY\ I *.IN F-4 H I (12,,t 01 \C).t -4 (N1 or\ C\ xr\ 0 N N kr\ CV I tr\ D 00 M CV H er0, N N \,..0 1-r\ 0 r-li to CD tr..1 I- --: 1 0 cd -.4- cv H CV C\1 o. C Z 1.r\ 0) --,,t,' r-h F.'..; -N I H H : C\t ; ),:-''. -i1 v, 7.,., 'y f i i 1 '':',.. I - -1^.1 i :--i i- 4 I I kr\ ' cr). I HH -402r-f I \o NN LC1kr1CV\OCD\D O HHH H Cr\ to N Hi \O C\11 cr\ s:'-j., t oal --..r 02 H Cs/ H cv\ H *,fr H r-4 N ON r i H 1 cq r-1.$7: r'- ', 1 ',X) i ON re, r-t I I? It r-i g-i I I 1 r1 f I I I r-i H I I H to ON CV \D I I I c) H (Y1 O Ol c`') C\t,., f occi (\/ Hr- 0 0\ \D Cc\ H (\/ HC) ri--1 r.. 0 H Cr\ IX\ -,,, ct H al,-., ri_14,5" -4 7-Zi4 ' :244 '-.:4 >.- ---il `,-4 ial....'d '.7'... ',_,4 >7: k,,.,..1 'iz..'-, iv 1-,2, -7' ".' 4 ',-_--.4 1,.A. 00 it ri 4s F-4. e ' 0, o. ȯ o rci i -.,-,,. i, P.i S Ci o I AS 4, e e 4, t, a Q.). ça 4 *. P o, E i 0., O e 0 0 bn 4 tg) 0 Q.) 0 CL) v.-, 1. CI) :TA rd 0 o. FA 0 e, 0, 1 '''',-,.,-. II. e 0 e e H r-i I.,.1 o.... o. ca I Ca of o (1) Ul O 0. rd 0 E i rzip0 1 : ; (1) 5'-.-1.<1 e 4, o. U) o ri ;_i 0 E I I 0. z -P. o r-i o F.-i 4),'..-.) -P 4-) e () 0 0 0O 0. ri) co I H 1 Ti. :0.4-4 P o o E 0. 0.)..4. o r-i bp ca i 0 1 o,21.1. ul (D o o 0 0 ii :0 o.t-4 C) C.).., r. 4.) o 0 aa P 4-I I-1 e -i-) cci 4) ro -P -4-) cci. CO tif) 0 $.4 0 ;-4 +) P Ci) 1T3 1 o, I P EQ 0 cti 0 +) 0 0 Crj CD -P,- 0, o O a.0 Ca O H E to eh r4 E 0 rd 1- (D CO -I-).ri o e CD E $.4 F-4 G) CO,,,A z E ci I F-I C) 1 A, r-c-6' 1 0 ul H. (L) +.3 i a) U2 F-4.ri ri ci A.., 4-3 P CO Q) I co (I) 4) $-1 0 rd (1) 0 TS d CD C i,,,, 4 Cil (D ta H u.2 o a i c+-i T Si I 0 F-i a),-y, o P r--4 o r. ±)4Q)u) P-, (D ra rn. I e. '!.. --i r-i red ro (I) al -P 4-1 (D rd P,,SD -P r d i H Z C D co E c rs (1) co (i) E,,.. cri.") -tq) r- o -p o c,4-) :o 1 PA 1. c'd -P f-.4 ca cti E r-1 r(?)p E CO Ca 'CI cci rci -ri 7:5 (i) I qh $-4. Ci 4) (3.) s.4 o co al ci.) rd O -ri 0.) :0 C44) o cd,x f---1 ±) rt, im 40 P 0 fr:$ H G) CUP PQ) (9 bdi r.. d rcj :0 3 :0,C) rd -4-3 r-s1 F-4 g ro rts ex 0 ro :0 rd r--i 'CI "CI 0 Pi HCD I 'z 1.1 r-crl 4' '3 CD H al -ri 0 0 P 0.r-a g, H H H H.1 u:1 E-4 ci o,,,...4cia 0:2 U) 1_ o w cr) ::_-.-s, <1 r.s4 :-_-,.,.,..1 cd,i ::-3...,:il H ': ----;

25 1 (1V01 lt In \ N -4- M t`-. H N In cn Do kr,, \AD 01 ON (Ni C'r%1 ON to 0 0 tr% tx3 cr\ ON -o0,0 to H `a:kt kr1 0 (n --.1"... cy 4...\ r ir. 4,N iirs in....0,31. *Ns ir.,... +P..... vs...4. ø. rr. H to \c,..4, y H 4,...,4 c\i, 0,0,.. ". cc\ (, tz. 9., rc.1 a,., C\ P 1 1 tio flli I H H H (n N OV1/4) 0 ta Ti NI \O N H Cfl cr\ -,I- N If \ In tsr is.0 In. N 0.0 N 0 M to 0 N coon kr\ 0 ON \D ON er\ L'ON L.'" -4 ',4' C(. I r { s,,0 0..., vs ø. 0. ø, e % es ges e's øs es " *N. øs OS Os h h, OS ON Os ob.. ok h OS Os.,, 4r., os os h cd 1 --t CV Cc) 02 V.\ 0 'D N N -4- H (N\ f\ -o us) kr -4 to cr\ er\ 0\ N \O.0 (Nt H r-.1 In H ri-n -4^ 0 \fd 'CO -00 (") \r,-(21 A (t` ī -,T r N C ,1" r-i N kr\ cc% I 0 r-4 ' H H (_- r-c\z.y_% N -.I' -4- \O 0 W H H tr or\ e0 Lc\ C \ cr\ 0\ oc\ H.4) 'CO -4" (n 'CO 1..r\ a, In CV r-i N r-i 'CO H 0 Ha\ E`m- 0 \-0 0 4, 4, 4, lh h OS øs O'S S og. hb, OS h h h os. os, h Os h h r os OS Ps C) (:),x) r-i (\i (7, krn CT, ON 0 \D -40 Lr\ kr 0 0\ krn -4 -.t CV Ix) cv -4 Lc\ N krn,4) 0 Lr\se r-4 C)/ r-- (3 o t (Ni H O 02 -.I" r-1 0\ t.c\ ON -4 C) (NI \O N cn Cr) Nr-ia Hr-ir-i cOONT..)0Cr1 to '00 C\Z H H C) Cc\ \O 1-C\ N H \O H Cci LC\ IX) \SD -4- tx zt,0 c I t 0 I H H c(- cc\ t r--i 0\ Lr\NCr tor--ino0.0(n-40.\hlr\r-icd\ohon'co.0000h\0\00\ CO oi 00 /X kr,--i in to 0 0N N p... øs h OS, h OS OS h Os øs, øs os h os h Os h A h h h.1 h OS h h h. h OS os Oh os Os os Os h 1 0 CCi,,C) Oa H in N (NI N (V 41 N '00 kr1 \D u) In -4- (V N c(' \D ON 0G' to () NHOH\ONOONH-4 ON N H.4) C) r-1 H N Ch cr\ cv c.,n. C'f 0`, cr N N cn,to mtr\r--fc\o--i t.c\ in CV N N N H 0\ H N H N a\ O Cr\ In CZ NH HH H H H NHNHHH*CON H Lt, H CrN HH HH tc\,0\0 0,, ).00 \.0 0, to cr,"...4,4.00 to cp onkr\cd CD N Cn ON\O -4' ON 01 I crl cr1 ONftNC O's *4 OS.1 hi h Os, as OS Os ON ON OLf\n04 -,THC) tr\wnn\don to UNHO\NNON NnN\DH 0-\ H HN \O to.\c) H ON NHHHNO0 cr\tn-4h\o N N H \D Lc\ kt-\ -40 W N kr\ crn N N HH -4-cn 141 ern H 0" NO\ONLCNN\OLr\CDCDHLrl in CO N 0\ -4 '1/40 cp, ommcv9 1 tr.\ (e. es es, OS h h IN OS ON h h 41% Os 0, es os I I ocd ON (1-1 CV c-.1 H H 0N kr, N.0 N 0 0-, Or\ \O H "`,1..C N L''' 0 rh H 0\ S) 0 I 0 N kn -4 L4h-- CD H H NHH NN N 02 CH NH NH 00 N \IDC(1 \O, e C) H 00 WN. N \C.) N -2¼DtO N CV W to \O 0- toncv\d-40wnomma,mtocp-4nh Oc<'\-.1-NNWNNN Htr\OH-WOOOH $-.4 es es. øs es. es es. øs h h OS h øs os h øs os Os Os us hi r-4 I i TOHH-4- NNNInNtONu\HNNNHM n\c")nhhor-i,..on -.t..or---44-n I o V- 00 H r4 N Cq rq H H Cn 0\0 N H 130 N Cr\ H Q) P J 0,I ix\ I or-tcr\ I 0-40MON00\40kc-NON LC\ In 0 tr\ \D ON CNN ON 14-\ Up N 0 ) Cr1 F-4 0, 6., 0, 0, 0, 0. 0, 0. 0% 0. 0,. 0. 0, e,, IN, 40, ø, IN øs to, vs.., ø, 40 I C. Ct5 0 ri to DO,--4 (n (n \cs or\ -4-41HHHOMNNHHHOOO\O 0-4 co kr H 0, H bd 0 N Cr1 N H H 0-,(---..,0 r--1 xf\ 1;0 >.0 cr\ H rn 00 I ON I N I In CD kr\ 00 N to L'-- (V kr \ I N Ix\ ON 00 Ix\ CV N ('2 N 0, 1.r D H C)*..0 H 02 P.4 es es øs 0. es es ies (es es es øs es es es eis es øs es es, øs es... 4r. es os... I,e, 01 os Os s%... 1.Ct 0 0 r-i 0 \C) r-4 r Cq. H CV r--1 r-i r-i 0 I I r-i ri r-i \.0 C) r-1 Lrun \ Lf-1 I.C1 ri MN \D H ON cf\ r-i 0 CD o I H0, 0, NN I NNON kr \ N I --4\0\O N M NNNNI-r-NN -u0n IX) ON ON O It N 00 0 IX) in r-t r' i o Cci ;-4 1, ,., Ot hi OS h os hp 9, oa os O S O s Os OS h h IN h 0,. 4, I, 4, I H r-i C) cn C) C) 0 C) 0 H H H H CQ r-i CD CD CD CD -4crl O 01.. (NI rq mr-4 cq c- x,r to cr'n N Cl r r--4 \O ( (.1 P : t gi4 I H P I N -4- ON -4- I 1 I I 0,, H I I DO N 4\ N 0 L.---- I 1 I c:, i or\ 0 O CY \ kr N \C) -4 H \O. o.,... IN 01, os 1 os %,,,, ' , et, et et 0 g N...st Cr \ VC) e kr\ H N N N (:)'\ N N Lc\ \O cd A- a, N ON N Cc\ /---1 \(:) 1. ',O C) "'--,,t..4 Cr\.0 CD to clr H ril I 8 "I ON 0\ N trk N N 0 N H Xt.\ c\i Cr1 ow r,.4 I H H HH ',24's '54 "-: e -* 7:41 êt- ' ei - 5:: : ; -1 -% <4,--- al : 3E Is-'- -7:4 :..7- :,- 4 'r2 '4' i 4 '7-1 :I. -4 t-4 'Xi >L.: : V. I H ci 0 e or e 4, rd e.. 0 a e f.4. e..0 C) e.. d. T-1 E, tz. 0 o P-1 0 f.. P.4. E o o * so,o e ci' co a 1. o. E ;..,.... co. o ro * +.1p. 4, r1:4,1 r-, rd 0. * 11 r-i 0 +),..,S4 CL) 4. CO Ca a.ri d >-) H >b. I Q.).., r En co co (r) Q). +a.1-i 0 :0. er-i ci) o) 0.% 0 F-i cfl s (1) +-I 0 0 M 0 'CI -I-) -I-) 40 Cd 0 Cd FI4 th. ca E ;-$ 0 O P.4 Z -.1 -P P O Hci c) e C) H.. C.).1-4 CO C) cl. O A-) 0 Z cj 0 e9 t ai -4-) -I-3F4-'4% rx... r-4 :1 'r1+ (Q C) H te 4-4.r-1 oi rd f-'-a P.4 E d Co. a Q):.,'. P E bp co g ci 0 (t).r-i H rd Co u) Q) i\-' CT). P >, 9-4 d f sH > -P tw.c'd cr3 P 0) a).rti 0) (I) CD to rd (f) 0 E 0 Ca 0 VI P., 4-1,-- 0 ctl g C.) --1 F-4 0,4P Z,-..- Cll $.4 Mr-10a, Co CI)Co H 0,-d 0 > 0 0 -P +3 0 Q)rd E 'ZS ro 0 rd r- I 0 ci) _i.co r-.., ;_1(1) H cao,2 ) Co Q) riu) +3 0 : 0 ;-, :0 P E -P Co :0 '0 CZ r0 d rci 0 rd P (0 0 Z 0 0 (1) CO i'd C) r1 CD.1.-a :0 CD $.4,S4 H r-i I-Cl r""4 40 ;-4 Q) rti_ $.4 rx Q, a) -P ro i d,-, rd rd rs--.1 F--,- ta g ro rd '-' O rdrd r".1 rd CO r-1.., o o Ca 06d j 0 0 P 0 to Q) HH -PH H H H E-1..=:44 CD ci) t-4 -P c/) H F cci cf) -A 0 ' 54 '..,4-4

26 Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer etter kjønn og alder Nomenklatur nr år Alder år år år år år og over I alt Prosent Dødsfall 330- Karlesjoner i sen- M ,8 334 tralnervesystemet K ,2 400-M ,0 Revmatisk feber 410- Kronisk revmatisk M ,4 416 hjertesykdom K , Hjerteinfarkt, M ,2 koronarsklerose K , Arteriosklerotiske M , og degenerative hjertesykdoellers K , M ,9 Andre hjertesykd. 434 K , Hjertesykdom med M ,1 443 hypertoni K , Hypertoni uten M ,8 447 nevnt hjertesykdom K , M ,4 Sykdom i arteriene 456 K , Sykd. i vener og M ,6 andre sykd. i sir- 468 K ,8 kulasjonsorganene 592 Kronisk nefritt M ,6 K 6G ,9_ - M I alt K Pr innbyggere , , Karlesjoner i sen- M 2,4 18,3 57,1 278,8 998,0 3159,9 142,3 334 tralnervesystemet K 1,3 17,3 40,5 207,3 935,3 3090,3 164, M 01, 0,6 0,1 Revmatisk feber 402 K 28, Kronisk revmatisk M 0,4 7,1 10,9 35,0 39,6 7,6 416 hjertesykdom K 0,1 8,0 10,6 41,1 57,6 99,3 13, Hjerteinfarkt, M 3,2 98,5 304,5 852,9 1556,8 2098,5 245,9 264,7 koronarsklerose K 0,5 7,6 63,9 800,2 1335,8 120, Arteriosklerotiske M 0,3 8,7 22,2 114,2 488,7 2086,2 75, og degenarative hjertesykdoellers K - 2,0 7,7 62,6 411,6 2099,8 85, n 0,8 5,2 9,6 Andre hjertesykd. 434 K - 1,6 4, Hjertesykdom med M.. 0,8 10,0 443 hypertoni K 0,1 0,4 3, Hypertoni uten M 0,3 2,8 0,3 447 nevnt hjertesykdom K _. 1, Sykd. i arteriene M 0,3 1,6 456 K 0,7 1, Sykd. i vener (:) M 0,1 1,2 468 andre sykd. i sir- K 0,2 0,4 kulasjonsorganene 592 Kronisk nefritt M 1,3 6,3 K 0,6 2,4 -- Ialt M 9,2 150,5 K 3,5 40,9 11,8 4,7 2,2 0,4 14,4 2,6 451,0 146,6 33,4 33,5 332,5 15,4 28,2 79,9 312,9 16,4 28,7 33,5 170,8 11,2 21,0 93,9 254,7 15,0 13,5 15,5 51,9 4,5 10,8 11,5 41,0 3,1 33,4 02,5 530,7 18,3 11,8 48,6 457,5 16,6 2,3 30,9 36,6 2,9 6,2 25,5 43,2 3,5 27,0 29,9 54,9 8, ,3 34, ,9 3404,3 8561,6 532,3 661,4 2483,9 7769,0 441,8