Møteinnkalling. Verran kommune. Formannskapet MALM Tlf.: Utvalg:

Transkript

1 Verran kommune 7790 MALM Tlf.: Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Verran Servicekontor, møterom: Fosdalen Dato: Tidspunkt: 10:00 Orientering om FV 17/720 fra Statens Vegvesen v/dieter Manka og Fylkesråd Tor Erik Jensen. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Malm Bjørn Skjelstad /s/ Ordfører Elise Dahl /s/ Fungerende Rådmann Dokumenter er utlagt til offentlig ettersyn på servicetorget.

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 83/14 RS 84/14 RS 85/14 RS 86/14 RS 87/14 RS 88/14 RS 89/14 Innhold Referatsaker Kommunestyrevalget og fylkestingsvalget fastsetting av valgdag Høring - Forslag endringer i valgloven og valgforskriften Nøkkel til bom ved Ormsetfoss, Verran - Etterlyser svar til Inderøy og Verran fjellstyre. NVEs referanse: Informasjon om avvikling av forsøksordning Klage på fylkesmannens vedtak om samtykke til forhåndstiltredelse til ekspropriasjon av eiendommen 7/61 i Verran kommune Vedr. utbygging av barnehage/oppvekstsenter i Malm. Konsekvenser for eier av bjørkanv. 25 Unntatt off. RS 90/14 Søknad om motorferdsel i utmark - Follafoss IL, Follaheiløpet 2014 RS 91/14 RS 92/14 RS 93/14 RS 94/14 RS 95/14 RS 96/14 RS 97/14 RS 98/14 RS 99/14 RS 100/14 RS 101/14 RS 102/14 RS 103/14 F 7/70 - Ferdigattest for ombygging og renovering av gammle Malm skole, 1-4 etasje V 4/42 - Tillatelse til tiltak etter pbl 20-2 for oppføring av tilbygg til bolighus V 4/42 - Tillatelse til tiltak etter pbl 20-2 for oppføring av frittliggende garasje V 5/21 - Tillatelse til tiltak etter pbl 20-2 for oppføring av frittliggende garasje på boligeiendom V 6/18 - Tillatelse til tiltak etter pbl 20-2 for endring av tidligere gitt tillatelse, forlengelse av tilbygg V 6/39 - Tillatelse til tiltak etter pbl 20-2 for oppføring av utebod på boligeiendom V 7/70 - Tillatelse til tiltak etter pbl 20-1 for endring av gitt rammetillatese Malm Skole byggetrinn 2 dattert til Malm oppvekssenter, hvor barnehage inngår som del av bygningsmassen. V 7/70, Tillatelse til tiltak etter pbl 20-1 for igangsetting av rivingsarbeider for riving av barnehagepaviljong, senteret, gymsal med sammenhengende skole og administrasjonsfløy V 9/3 Tillatelse til tiltak etter pbl 20-1 bokstav m for fradeling av grunneiendom som tilleggsareal til fardelt parsel fra gnr. 8, bnr. 1 til Morten Martinsen V 62/9 - Tillatelse til tiltak etter pbl 20-2 for riving av tilbygg og oppføring av nytt tilsvarende tilbygg på bolighus V 67/7 - Tillatelse til tiltak etter PBL 20-2 for oppføring av frittstående garasje V 67/7 - Tillatelse til tiltak etter pbl 20-2 for oppføring av tilbygg naust V 71/1-4 - Tillatelse til tiltak etter pbl 20-2 for oppføring av anneks på fritidseiendom.

3 RS 104/14 PS 84/14 PS 85/14 PS 86/14 8/98 og 99 - søknad om midlertidig brukstillatelse STATUS I VEGPROSJEKTET FV 17 STEINKJER - NAMSOS INKLUDERT FV 720 TIL MALM Høringsuttalelse vedr. NOU 2014: Lik og Likskap Innkjøp av lyd og lysutstyr til Verraparken PS 87/14 Rapportering om Verran kommunes finansforvaltning, august 2014 PS 88/14 Søknad om bruk av påhengsmotor ***** ***** - klage på avslag X

4 PS83/14Referatsaker

5 Stortinget Departementene Fylkesmennene Fylkeskommunene Kommunene De politiske partiene Deres ref Vår ref Dato 14/ Kommunestyrevalget og fylkestingsvalget 2015 fastsetting av valgdag I statsråd 6. juni 2014 ble valgdagen for kommunestyrevalget og fylkestingsvalget 2015 fastsatt til mandag 14. september Hvert enkelt kommunestyre kan bestemme at det i vedkommende kommune skal holdes valg også søndag 13. september Kommunene skal ikke underrette departementet om vedtak om en eller to dagers valg. Med hilsen Sølve Monica Steffensen (e.f.) ekspedisjonssjef Siri Dolven fung. avdelingsdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg Steinar Dalbakk 0032 Oslo Org no postmottak@kmd.dep.no

6 Høringsinstansene Deres ref Vår ref Dato 14/ Høring - Forslag endringer i valgloven og valgforskriften Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender med dette på høring forslag til enkelte endringer i valgloven og valgforskriften, jf. vedlagte høringsnotat. I høringsnotatet har departementet også en gjennomgang av evalueringen av stortingssvalget i Det vil bli tatt endelig stilling til forslagene i etterkant av høringsrunden. Frist for innsending av uttalelser til høringsnotatet er satt til 31. oktober Høringssvar kan sendes postmottak@kmd.dep.no eller til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Postboks 8129, Dep, 0032 Oslo, merket sak 14/3186. Det gjøres oppmerksom på at også andre enn de som står på høringslisten kan avgi uttalelse. Alle høringssvarene blir lagt ut på departementets nettsider. Høringsnotatet er publisert på departementets nettsider, og vil bare bli sendt ut elektronisk. Med hilsen Siri Dolven (e.f.) fung. avdelingsdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Anne Lene Dyrstad rådgiver VEDLEGG Høringsinstanser Høringsnotat Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg Anne Lene Dyrstad NO-0032 Oslo Org no postmottak@kmd.dep.no

7 Høringsnotat Evaluering av valget i 2013 Forslag til endringer i valgloven og valgforskriften 1

8 1 Innledning Evaluering av stortingsvalget Forslag til endringer i lov og forskrift Valgobservasjon og forsøksvirksomhet... 7 DEL I: KORT OM GJENNOMFØRING AV VALG I NORGE 2 Grunnprinsipper for valg i Norge Kjennetegn ved en god valggjennomføring Slik gjennomføres stortingsvalg... 9 DEL II: EVALUERING AV STORTINGS- OG SAMETINGSVALGET I Nødvendig informasjon og god tilgjengelighet Informasjon til velgerne Departementets informasjonstiltak Tilskudd til informasjonstiltak Tilgjengelighet Organisering av valglokaler Universell utforming Departementets vurdering Valgdeltagelse Valgdeltagelse blant innvandrere Avgitte stemmer, forhånd og valgting Forkastede stemmegivninger og stemmesedler Statistikk over forkastelser Omtale av for sent innkomne forhåndsstemmer Blanke stemmesedler Klager En valggjennomføring som har tillit i befolkningen Ny rolle og utvidet ansvar for departementet

9 6.2 Kommunikasjon med kommunene og fylkeskommunene Veiledning og brukerstøtte for kommuner og fylkeskommuner Veiledning Brukerstøtte Departementets vurderinger Valgopplæring av kommuner og fylkeskommuner Ansvarsfordeling mellom departementet, og kommuner og fylkeskommuner Departementets valgopplæring før valget i Departementets vurderinger Systemleverandør til alle landets kommuner og fylkeskommuner EVA Admin i alle landets kommuner og fylkeskommuner Evaluering av bruken av EVA Admin Hva kan kommuner og fylkeskommuner forvente av EVA Admin i 2015? Utrulling av EVA Skanning før stortingsvalget i Evaluering av bruken av EVA Skanning Hva kan kommuner og fylkeskommuner forvente av EVA Skanning i 2015? Departementets vurdering Endringer i regelverket før valget i Ny rutine for forhåndsstemmegivning Bakgrunn - Hva var nytt Gjeldende rett Stempling av stemmeseddelen Krav til to stemmemottakere Erfaringer fra evalueringen Departementets vurdering Stemmesedler Utforming av stemmeseddelen Evalueringen Departementets vurdering Rekruttering av valgfunksjonærer

10 7.3.1 Nye regler fra Erfaringer Kommunestyre- og fylkestingsvalget i Valgkortutsendelse Hva var nytt? Departementets vurdering Manntallet Gjeldende rett Erfaringer Departementets vurdering Sametingsvalget Gjeldende rett Valgdeltakelse Evaluering DEL III: VALGOBSERVASJON OG FORSØKSVIRKSOMHET 9 Internasjonal valgobservasjon Observasjon av stortingsvalget Rapport fra OSSE om stortingsvalget i Bakgrunn Rapport med anbefalinger Departementets vurdering Cartersenteret Forsøk med internettstemmegivning Forsøk med elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen og forenklet fremgangsmåte for mottak av fremmede stemmer Hva ble gjort i Hva viser evalueringen Departementets vurdering av veien videre

11 DEL IV: DISKUSJON AV TEMAER DER DET VURDERES LOV- OG FORSKRIFTSENDRINGER 12 Endring av ansvar for produksjon og utsendelse av valgkort Gjeldende rett Problemstillinger Departementets vurdering og forslag Korrigere angivelse om hvor kretsendringer skal rapporteres Forskriftsfesting utforming stemmesedler Departementets vurdering og forslag For sent innkomne forhåndsstemmer Gjeldende rett Problemstillingen Tidligere vurderinger Departementets vurderinger og forslag Endre lovfestet frist for avleggelse av forhåndsstemmer Endre lovfestet frist for godkjenning av forhåndsstemmer Forskriftsfeste rutiner for forsendelse av forhåndsstemmer Informasjon og veiledning Registrering og rapportering av for sent innkomne forhåndsstemmer Posten slutter med postomlevering på lørdager Departementets samlede vurdering Økonomiske og administrative konsekvenser Forslag til endring i valgloven

12 1 Innledning Departementet fremmer i dette høringsnotatet forslag til enkelte endringer i valgloven. I tillegg foreslås det enkelte endringer i valgforskriften. Notatet er inndelt i fire hoveddeler. Del I tar for seg kort om gjennomføring av valg i Norge. I notatets del II gjøres det rede for evalueringen av stortings- og sametingsvalget i Del III presenterer rapport fra OSSE sin observasjon av valget i 2013 og forsøksvirksomheten til departementet, herunder forsøk med elektronisk stemmegivning via Internett og forsøk med elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen. I notatets del IV omtales de ulike lov- og forskriftsendringene som foreslås. 1.1 Evaluering av stortingsvalget 2013 Departementet har evaluert gjennomføringen av valget i kommunene og fylkeskommunene ved hjelp av spørreskjemaer. 18 fylkeskommuner og 367 kommuner har svart, noe som gir en svarprosent på henholdsvis cirka 95 og 86 prosent. Kommuner som gjennomførte maskinell opptelling fikk i tillegg tilsendt en egen spørreundersøkelse. Svarprosenten på denne undersøkelsen var 79 prosent. Disse evalueringene og tilbakemeldinger fra kommuner og fylkeskommuner gjennomgås i notatets del II. Stortingets fullmaktskomité, som avgir innstilling til Stortinget om godkjenning av valget, viser i Innst. 1 S ( ) til at helhetsinntrykket etter valget er at det har vært gjennomført på en god og effektiv måte i kommunene, og at fylkesvalgstyrene har utført en grundig kontroll med valgstyrene. Fullmaktskomiteens merknader omtales under de enkelte kapitler i dette høringsnotatet. Stortingets fullmaktskomité ber om at innføringen av valgadministrasjonssystemet EVA og departementets opplæringsopplegg evalueres. Departementet vil følge opp dette gjennom en ekstern evaluering. Innledningsvis vil departementet peke på at det er viktig at det ikke innføres system- og regelendringer, uten at det er klare behov og gode grunner til dette. Gjennomføring av valg krever at det etableres et omfattende apparat i hver enkelt kommune, med mange detaljerte rutiner som alle valgfunksjonærer må sette seg inn i. Valget gjennomføres annet hvert år, og er ingen rutineoppgave. Erfaring tilsier at system- og regelendringer bidrar til at risikoen for feil øker. Feilene kan føre til at velgere ikke får stemt, eller til at stemmen blir forkastet. Departementet mener det er viktig å utvise varsomhet med å innføre endringer som gjelder selve stemmegivningen, dersom det ikke er åpenbare grunner som gjør seg gjeldende. 1.2 Forslag til endringer i lov og forskrift Det fremmes forslag til følgende lovendringer: 1. Forslag om at departementet overtar ansvaret for produksjon og utsendelse av valgkort, herunder at forskriftshjemmelen om valgkort utvides til å omfatte 6

13 departementets myndighet til å gi nærmere bestemmelser om valgstyrets plikter i forbindelse med produksjonen og utsendelsen. 2. Korrigere at kretsendringer skal rapporteres til Kartverket. I høringsnotatet fremmes det også forslag om å fastsette i forskrift at valgstyret plikter å gi departementet opplysninger om valglokalenes navn, adresse og åpningstid på valgdagen(e), samt opplysninger angående kommunens manntall, som for eksempel rodeinndeling. Opplysningene skal benyttes i forbindelse med produksjon av valgkort. I tillegg foreslås det enkelte forskriftsendringer i regelverket for utforming av stemmesedler. Departementet tar opp problemstillinger knyttet til for sent innkomne forhåndsstemmer, men foreslår ingen konkrete lovendringer i dette høringsnotatet. Departementets vurdering er at det ikke bør gjøres endringer i de lovfestede fristene på nåværende tidspunkt, men at det bør gjøres endringer i forskrift knyttet til oversendelse av forhåndsstemmer. Departementet ber om tilbakemeldinger i høringsrunden på denne problemstillingen og de vurderinger som er gjort. Temaet er nærmere omtalt i kapittel 15. Eventuelle forskriftsendringer på dette området vil bli sendt ut på høring på et senere tidspunkt. 1.3 Valgobservasjon og forsøksvirksomhet Valget i 2013 ble observert av OSSE og deres rapport presenteres i del III. Det samme gjelder en rapport Cartersenteret skrev om forsøk med internettstemmegivning. I denne delen vil forsøksvirksomheten ved valget i 2013 og videre oppfølging av disse omtales. 7

14 DEL I: KORT OM GJENNOMFØRING AV VALG I NORGE 2 Grunnprinsipper for valg i Norge Den norske valglovgivningen og valgsystemet er bygget opp rundt flere grunnprinsipper. I valglovens formålsbestemmelse står det at Formålet med loven er å legge forholdene til rette slik at borgerne ved frie, direkte og hemmelige valg skal kunne velge sine representanter til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer. Vår valgordning er basert på prinsippene om direkte valg og forholdsvalg i flermannskretser. Direkte valg innebærer at velgerne stemmer direkte på representanter for valgdistriktet ved å gi sin stemme til en valgliste. Forholdsvalg innebærer at representantene fordeles etter det innbyrdes forhold mellom de stemmetall som tilfaller de enkelte valglister. Ved stortingsvalg er landet delt inn i 19 valgdistrikt som tilsvarer fylkene, inkludert Oslo kommune som er eget fylke. Det velges 169 representanter til Stortinget. Hvor mange representanter som skal velges fra hvert valgdistrikt avhenger av fylkenes innbyggertall og areal. Hver innbygger teller ett poeng, mens hver kvadratkilometer teller 1,8 poeng. Av de 169 representantene velges 150 som distriktsrepresentanter, mens 19, ett mandat fra hvert fylke, velges som utjevningsmandater. Ved kommunestyre- og fylkestingsvalg velges representanter til kommunestyrer og fylkesting. Hver kommune og hvert fylke utgjør ett valgdistrikt. Kommunestyret/fylkestinget fastsetter selv antall representanter innenfor lovbestemte minimumskrav i forhold til innbyggertallet i kommunen/fylket. Grunnloven inneholder enkelte grunnleggende bestemmelser om stortingsvalg. Disse gjelder bl.a. vilkårene for og tap av stemmerett, antall stortingsrepresentanter og fordelingen av disse på fylkene, valgmåten, valgbarhetskriteriene og prøvingen av valgets gyldighet. De nærmere regler om gjennomføringen av valg, både til storting, fylkesting og kommunestyrer, er samlet i lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven). I tillegg er det fastsatt en forskrift med nærmere bestemmelser (valgforskriften). Som medlemsstat i blant annet Forente nasjoner (FN), Europarådet og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) har Norge internasjonale forpliktelser også på valgområdet. For eksempel er Norge forpliktet både til å invitere og å ta i mot nasjonale og internasjonale valgobservatører. Rammeverket er blant annet FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), OSSEs Københavndokument fra 1990 og OSSEs Sikkerhetspakt for Europa fra 1999 ( Charter for European Security ). Konvensjoner, rekommandasjoner og charter som Norge har tiltrådt er juridisk bindende. I tillegg finnes standarder og retningslinjer som ikke er direkte juridisk bindende. Det er utarbeidet en rekke standarder når det gjelder valg. I Europa har OSSE og Europarådet 8

15 stått sentralt i dette arbeidet. En viktig standard er retningslinjer fastsatt av Veneziakommisjonen (under Europarådet) i 2002, Code of Conduct on Electoral Matters. 3 Kjennetegn ved en god valggjennomføring Valg i Norge skal være frie, hemmelige og direkte. Alle gyldige stemmer skal telles, stemmegivningen skal være hemmelig og opptellingen skal være korrekt. Det er også viktig at velgerne får nok informasjon om hvordan stemmen skal avlegges og at tilgjengeligheten til valglokalene er god. Alle skal kunne avlegge stemme uten å bli utsatt for press eller utilbørlig påvirkning. I Norge er det en svært høy grad av tillit til valget. Det som har størst betydning for at velgerne skal ha tillit til valggjennomføringen, er møtet med valgfunksjonærene i valglokalet. Betydningen av at kommunene har godt tilrettelagte valglokaler som er oversiktlige, god opplæring og valgfunksjonærer med trygghet og kompetanse kan ikke overvurderes. Alle velgere skal møtes med respekt, få den hjelpen de har behov for og ønsker. Lange køer, kaos, usikkerhet og feil kan bidra til å svekke tilliten til valget. Omtale av uheldige episoder i mediene kan være med på å forsterke et negativt inntrykk. Antall klager kan si noe om kvaliteten på valggjennomføringen, særlig dersom de tas til følge. Antall kryss i manntallet og antall stemmesedler i urnene skal være likt. Ettersom det håndteres over 3 millioner stemmesedler og det på valgdagen tas i mot stemmer i over 3000 lokaler vil det alltid forekomme avvik. Et hvert avvik er imidlertid uheldig og bør unngås. Tekniske problemer, forsinkede resultater og usikkerhet knyttet til riktigheten av resultatene er problemer som kan oppstå og som ikke er heldig. 4 Slik gjennomføres stortingsvalg I hver kommune er det et valgstyre som er valgt av kommunestyret. Valgstyret er ansvarlig for den praktiske gjennomføringen av valget i kommunen. Valgstyret fastsetter blant annet valgkretser, åpningstider, forhåndsstemmesteder, oppnevner stemmemottakere og godkjenner resultatet av opptellingen i kommunen. Det er kommunens valgmedarbeidere som har den direkte kontakten med velgerne. Kommunen møter velgerne i valglokalene både i forhåndsstemmeperioden og på valgdagen. Kommunene må sørge for god tilgjengelighet for velgerne og at valgmedarbeiderne får tilstrekkelig opplæring til å kunne ivareta grunnprinsippene for valg. Dette er arbeidskrevende for kommunene, og for mange valgmedarbeidere kommer denne oppgaven i tillegg til andre arbeidsoppgaver. Valg gjennomføres annen hvert år, og det er derfor viktig at valgmedarbeidere får opplæring og god tilgang på informasjon. Når velgeren kommer til valglokalet vises vedkommende til et valgavlukke der stemmesedlene er lagt ut, velgeren finner stemmeseddelen og gjør eventuelle endringer på denne. Deretter går velgeren til valgmedarbeideren som stempler stemmeseddelen, 9

16 kontrollerer legitimasjon og setter kryss i manntallet ved velgerens navn. Velgeren legger selv stemmeseddelen i valgurnen. På valgdagen telles stemmesedlene opp. Opptellingen av forhåndsstemmene skal starte senest fire timer før valglokalene stenger, med unntak av i de tilfeller det er mottatt så få forhåndsstemmer at hemmeligholdet ikke kan sikres. Resultatet av denne opptellingen publiseres kl Opptellingen av stemmer avgitt på valgdagen starter umiddelbart etter at valglokalene er stengt. Resultatet av denne opptellingen offentliggjøres umiddelbart. Når kommunen er ferdig med sin opptelling og valgstyret har godkjent resultatet pakkes stemmesedler og øvrig valgmateriell forsvarlig ned og sendes til fylkesvalgstyret. I hvert enkelt fylke er det et fylkesvalgstyre som er valgt av fylkestinget. Fylkesvalgstyret er ansvarlig for kontroll og godkjenning av listeforslag, trykking og distribusjon av stemmesedler. Fylkesvalgstyret kontrollteller alle stemmesedler og registrerer rettelser velgerne har gjort på stemmeseddelen. Tilslutt foretar fylkesvalgstyret valgoppgjøret og kårer distriktsrepresentantene i fylket. Fylkesvalgstyret oversender sin møtebok til Stortinget og departementet for kontroll. Riksvalgstyret kårer utjevningsmandatene på grunnlag av resultatene som er innrapportert fra fylkesvalgstyrene og utsteder fullmakter til de valgte representantene. Riksvalgstyret behandler også eventuelle klager som mottas. Departementet er sekretariat for riksvalgstyret og fortar på vegene av riksvalgstyret en kontroll av fylkesvalgstyrenes møtebøker. Stortingets forberedende fullmaktskomité foretar en prøving av fullmaktene. Dette gjøres blant annet ved en gjennomgang av fylkesvalgstyrenes møtebøker. Den endelige fullmaktskomiteen velges umiddelbart etter Stortingets åpning etter valget. Komiteen gjennomgår fullmaktene og behandler innstillingen fra den foreløpige fullmaktskomiteen. Når fullmaktene er godkjent konstitueres Stortinget og valget er godkjent. Skulle denne kontrollen avdekke feil som ikke kan rettes og som kan ha hatt innvirkning på mandatfordelingen skal Stortinget påby omvalg. 10

17 DEL II: EVALUERING AV STORTINGS- OG SAMETINGSVALGET I Nødvendig informasjon og god tilgjengelighet En viktig forutsetning for at velgere skal delta ved valg, er at de har kunnskap om, eller har tilgang til informasjon om når, hvor og hvordan de skal stemme. Dersom velgerne ikke har informasjon om dette, øker sannsynligheten for at de lar være å stemme. Det er også viktig å sikre god tilgjengelighet til stemmegivningen, slik at alle som ønsker det skal få stemt. Dette er nært knyttet til prinsippet om allmenn stemmerett. I dette kapitelet redegjøres det for hva departementet har gjort for å sikre at velgerne har tilstrekkelig kunnskap til å bruke stemmeretten sin. Deretter presenteres funn fra evalueringen om hvordan kommunene har tilrettelagt stemmegivningen, både for velgere generelt og for velgere med spesielle behov. Til slutt presenteres statistikk om valgdeltagelse og stemmegivninger. 5.1 Informasjon til velgerne Departementets informasjonstiltak Både departementet, fylkeskommunene og kommunene har et informasjonsansvar på valgområdet. Departementet administrerer valgloven med forskrifter og har det overordnede ansvaret for den generelle informasjonsvirksomheten. Fylkeskommunene håndterer listeforslag ved stortingsvalg, og har derfor et informasjonsansvar for å kunngjøre overskriftene på godkjente valglister samt informere om hvor de er lagt ut til offentlig ettersyn. Kommunene har ansvar for å tilrettelegge for stemmegivning. Informasjon om utlegging av manntallet for offentlig ettersyn, om tid og sted for stemmegivningen, og om ambulerende stemmemottak, må derfor komme fra kommunene. Informasjonsansvaret til valgmyndighetene innebærer først og fremst å informere om regelverket og gi praktisk informasjon til alle velgere. Det å motivere og oppfordre velgere til å benytte stemmeretten, anses primært å være et ansvar som politiske partier og lokale lister har. Departementet gjennomførte i forkant av stortingsvalget 2013 en rekke kommunikasjonstiltak rettet mot alle velgere. Noen av tiltakene var spesielt rettet mot målgrupper som ungdom og velgere med innvandrerbakgrunn. Ifølge statens kommunikasjonspolitikk skal departementet nå flest mulig med sin valginformasjon. Departementet la ved dette valget stor vekt på kommunikasjon via Internett og sosiale medier rettet mot ungdom, og informasjon sendt hjem til den enkelte velger. For første gang på mange år ble det ikke utarbeidet en egen TV-reklame. 11

18 Nettkampanje og sosiale medier Det ble gjennomført en nettkampanje rettet mot ungdom i alderen år. Kampanjen besto av animerte nettannonser, tilpasset desktop og mobile flater. Annonsene ble vist på populære nettsteder for målgruppen. Departementet var også aktiv på Facebook og Twitter der det jevnlig ble lagt ut valginformasjon, og hvor det ble besvart spørsmål og kommentarer fra velgere. Mobiltilpasset nettside valglokaler.no Departementet etablerte et eget mobiltilpasset nettsted hvor velgerne kunne finne informasjon om nærmeste valglokale, åpningstider og kartfunksjon. Data til denne nettsiden ble hentet fra valgadministrasjonssystemet EVA, hvor de fleste av kommunene hadde lagt inn opplysninger om valglokaler, åpningstider og kartkoordinater. Departementet vil tilrettelegge slik at det blir enkelt for kommunene å registrere disse opplysningene i forkant av valget i 2015, slik at tjenesten kan gjøres enda bedre for velgerne. Statistikk viser at nettstedet hadde over besøkende, flesteparten var innom siste helgen før valgdagen og på selve valgdagen. Det var flest besøkende fra Oslo, Bergen, Stavanger, Bærum og Tromsø. Informasjonsfolder med valgkort til alle velgere Ved valget i 2013 sørget departementet for å produsere og sende ut valgkort til alle velgere på vegne av kommunene. I stedet for å produsere en husstandsbrosjyre, slik som ved tidligere valg, benyttet departementet anledningen til å lage en folder. Valgkortet utgjorde en side, og resten inneholdt informasjon tilsvarende husstandsbrosjyren. Selve valgkortet kunne rives av i en perforering og tas med til valglokalet når velger skulle stemme. Hver enkelt velger fikk på denne måten tilsendt informasjon om hvor, når og hvordan han/hun kunne stemme ved valget. Andre tiltak Departementet gjennomførte også andre tradisjonelle informasjonstiltak som informasjonsbrosjyre, ordinære kunngjøringsannonser i aviser godkjent for statsannonsering, informasjon på tekst-tv og informasjonsfilm som var tilgjengelig via valg.no og YouTube. Nettstedet valg.no var en viktig kanal for valginformasjon, her ble all informasjon fra departementet rettet mot velgerne lagt ut. Også for velgere i utlandet var dette en viktig informasjonskilde, sammen med informasjon på utenriksstasjonenes nettsider. Departementet samarbeidet med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om å informere velgere med innvandrerbakgrunn. Departementet produserte brosjyrer på mange fremmedspråk, som ble distribuert via kommunene og organisasjoner. Informasjonsfilmen ble også gjort tilgjengelig med voice-over på flere språk på valg.no. IMDi var behjelpelig med å spre departementets informasjon, og fikk støtte til å gjennomføre valgprosjektet "Mangfold og deltakelse, hvor målsettingen var å bidra til høyere valgdeltakelse blant 12

19 grupper av innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn som har særlig lav valgdeltakelse. Mediene Mediene spiller en viktig rolle ved formidling av valginformasjon. Erfaring viser at mediene har stor oppmerksomhet på, og bidrar i stor grad med formidling av informasjon om valgordningen og valgkampen. Departementet legger til rette faktainformasjon om valget som kan brukes av mediene Tilskudd til informasjonstiltak Ved valget i 2013 delte departementet ut tilskudd på til sammen 7 millioner kroner til 40 ulike organisasjoner som ville bidra til å øke kunnskapen om valget og/eller øke valgdeltakelsen. Deler av midlene var satt av til tiltak knyttet til Stemmerettsjubileet Det kom inn 120 søknader, og det ble til sammen søkt om i underkant av 29 millioner kroner. Ved vurdering av søknader la departementet vekt på mangfold, både når det gjaldt tema, tiltak, organisasjon/aktør og målgruppe. Ungdom, innvandrere og velgere med behov for særlig tilrettelagt informasjon var prioriterte målgrupper. Det ble også lagt vekt på at tiltakene skulle være et supplement til departementets egne informasjonstiltak. 5.2 Tilgjengelighet Organisering av valglokaler Det er generelt god tilgjengelighet for å stemme i Norge. Velgerne kan avgi stemme over en lang periode. Ved valget i 2013 var det mulig å tidligstemme fra 1. juli. Den ordinære forhåndsstemmeperioden varte fra 12. august til og med fredag 6. september. Det er kommunene som har ansvaret for å legge til rette for en god valggjennomføring. Gjennom evalueringen har departementet innhentet informasjon om hvordan kommunene har organisert og gjennomført stemmegivningen. Dette er supplert av data fra EVA. Av valgloven følger det at forhåndsstemmegivning skal holdes på helse- og sosialinstitusjoner og ellers der valgstyret har bestemt at forhåndsstemmer skal mottas, jf. valgloven 8-3 (2). Det skal avholdes forhåndsstemmegivning minst en dag ved alle institusjonene, da det ikke er adgang til å vedta at det bare skal avholdes forhåndsstemmegivning på enkelte sosialinstitusjoner. Utover dette er det ikke krav til hvor mange valglokaler det skal være eller om åpningstider. På valgdagen skal det være et valglokale per valgkrets. Her er det et lovkrav at stemmegivningen senest må avsluttes kl. 21. I kommunens vurdering av hvordan de organiserer valglokalene sine og hvor store kretser de skal ha, skal det legges vekt på tilgjengelighet og hensiktsmessighet. Det er viktig at alle velgere har god tilgang til et valglokale. Dette knytter seg til prinsippet om lik stemmerett. Det er videre viktig at lokalene er oversiktlige og legger til rette for hemmelig og korrekt stemmegivning. Ved tidligere valg har departementet oppfordret kommunene 13

20 til å være kreative når det gjelder valg av forhåndsstemmelokaler, slik at det blir enkelt for velgerne å få avgitt stemme. Kommunene er blitt oppfordret til å vurdere å avholde forhåndsstemmegivning på bibliotek, kjøpesenter og andre steder der mange folk ferdes. I evalueringen opplyser 10 prosent av kommunene at det i 2013 var mulig å avgi forhåndsstemme i eller i tilknytning til kjøpesenter/butikk i deres kommune. Kommunene ble også spurt om det var mulig å avgi forhåndsstemme på eller i tilknytning til videregående skoler. Av de kommunene som har videregående skoler, oppgir 34 prosent at de hadde forhåndsstemmegivning ved noen eller alle de videregående skolene. Kommunene som har videregående skoler men ikke har benyttet dem til forhåndsstemmegivning oppgir nærhet til andre valglokaler, lite behov og dårlige erfaringer med lite oppmøte som de viktigste grunnene. Det er også noen som peker på lite ressurser og at det ikke er vurdert. Samme spørsmål er stilt om bruk av universitet og høyskoler. 70 kommuner oppgir å ha universitet eller høyskole, av disse er det 34 prosent som oppgir at det ble avholdt forhåndsstemmegivning ved noen eller alle disse. På spørsmål om hvorfor universitet/høyskole ikke ble benyttet er det stort sett de samme grunnene som oppgis som for videregående skoler. I evalueringen er kommunene spurt om de hadde kveldsåpne valglokaler under forhåndsstemmeperioden. Over halvparten av kommunene oppgir at de har hatt kveldsåpne lokaler i deler av forhåndsstemmeperioden. 25 kommuner oppgir at de hadde kveldsåpne lokaler hele siste uken det var mulig å forhåndsstemme. Det er også et stort antall som i kommentarer oppgir at de har hatt lørdagsåpne forhåndsstemmelokaler. De aller fleste av kommunene som ikke hadde kveldsåpne forhåndstemmelokaler oppgir som årsak at det ikke har vært noe behov. Det vises til tidligere erfaringer med lite oppmøte, og det vises også til at å holde åpent på lørdag har vært prioritert. Mangel på personell og kostnader nevnes også som begrunnelse for å ikke ha kveldsåpne lokaler. Det er bare 10 kommuner som oppgir at det ikke har vært vurdert. 196 kommuner hadde todagersvalg i Universell utforming Gjeldende rett Valgloven stiller krav om at stemmegivningen skal foregå i egnet lokale som er lett tilgjengelig, og hvor alle velgere kan ta seg inn uten å måtte be om hjelp. Andre lokaler skal bare benyttes dersom det foreligger særlige grunner, jf. valgloven 8-3 (1) og 9-3 (2). Det skal også være god tilgjengelighet for alle velgere inne i valglokalet, jf. valgforskriften 26 og 30. For eksempel skal blinde og svaksynte kunne avgi stemme uten å måtte be om hjelp. Dersom en velger har behov for hjelp til å avgi stemme, kan velgeren be om hjelp fra en valgfunksjonær. Valgfunksjonærene har taushetsplikt. Velgere med alvorlig fysisk eller psykisk funksjonshemming kan i tillegg peke ut en ekstra hjelper 14

21 etter eget valg blant dem som er til stede, jf. valgloven 8-4 (8) og 9-5 (5). For å beskytte velgere mot utilbørlig press, skal det alltid være en valgfunksjonær til stede når velgere mottar hjelp ved stemmegivningen. I tillegg må kommunene forholde seg til kravene til tilgjengelighet og universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og plan- og bygningsloven. Universell utforming betyr at produkter eller omgivelser, i så stor utstrekning som mulig, utformes slik at de kan brukes av alle mennesker. Kommunene bestemmer selv hvordan de ønsker å tilrettelegge slik at kravet til tilgjengelighet oppfylles. Ved valg av fremgangsmåte må det legges avgjørende vekt på at stemmegivningen skal være hemmelig, og at den valgte løsningen er enkel å forholde seg til. Departementet har anbefalt at kommunene tilrettelegger stemmegivningen for blinde og svaksynte, ved at det benyttes stemmeavlukker med stemmeseddelkassetter som merkes med lapper med listeoverskriften i punktskrift for blinde og storskrift for svaksynte. Alternativt kan man bruke en kartotekløsning, hvor navnet på partiet (eller blank stemme) er trykket i punktskrift og storskrift på arkfaner til skilleark. Ordinære stemmesedler legges bak skillearket. På denne måten kan blinde og svaksynte finne frem til riktig stemmeseddel uten hjelp fra andre. Evalueringen I forbindelse med evalueringen av valget ble kommunene bedt om å svare på noen spørsmål vedrørende tilrettelegging og tilgjengelighet til valg. 96,5 prosent av kommunene opplyste at de vurderte valglokalenes egnethet og tilgjengelighet i forkant av valget. Av disse foretok 39 prosent en skriftlig behandling i valgstyret. Omlag 3 prosent av kommunene svarte at de ikke hadde vurdert valglokalenes egnethet og tilgjengelighet i forkant av valget. Dette er omtrent på samme nivå som i prosent av kommunene svarer at samtlige faste forhåndsstemmelokaler i kommunen var tilgjengelige for alle velgergrupper. Tilsvarende oppgir 85 prosent at alle lokaler på valgdagen var tilgjengelig. I 2009 oppga 63 prosent av kommunene at alle lokaler var tilgjengelig, i 2011 var andelen 79 prosent. Man skilte da ikke mellom lokaler benyttet ved forhåndsstemmegivningen og på valgdagen. Tallene gir grunn til å anta at det har vært en jevn økning i antall tilgjengelige valglokaler de siste årene. 15

22 I forhåndsstemmeperioden På valgdagen(e) Andel kommuner som oppga at samtlige lokaler var tilgjengelige (N) Andel kommuner som oppga at ikke alle lokaler var tilgjengelige (N) 96,2 % (353) 85 % (312) 3 % (11) 12,3 % (45) Vet ikke 0,8 % (3) 2,7 % (10) Totalt 100 % (367) 100 % (367) Tabell 5.1 Oversikt tilgjengelige valglokaler i Kilde Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kommuner som svarer at ikke alle valglokalene var tilgjengelige, oppgir at det i hovedsak var ett eller to valglokaler som ikke var tilgjengelig for alle velgergrupper. De kommunene som har svart at ikke alle lokalene var tilgjengelig, oppgir mangel på tilstrekkelig egnende lokaler som årsak. Resultatene fra evalueringen i 2009 og 2011 viser også at mangel på egnende lokaler var en hovedårsak til manglende tilrettelegging Departementets vurdering Departementet vil igjen understreke at det er svært viktig at kommunene sikrer god tilgjengelighet for alle velgergrupper, slik at alle som ønsker det kan få avgi stemme. God tilgjengelighet skal sikre lik rett til deltakelse og innflytelse i samfunnet, og ingen skal ekskluderes fra deltakelse ved valg på grunn av manglende tilrettelegging. Mange kommuner bruker videregående skoler, universitet/høyskole og det er også flere som benytter kjøpesentre. Inntrykket fra evalueringen er at de aller fleste kommuner har et bevisst forhold til valg av lokaler for forhåndsstemmegivning. Dette gjelder også for åpningstider. Mange har kveldsåpne lokaler og flere rapporterer også om lørdagsåpne lokaler. Det er departementets vurdering at kommunene er best i stand til å foreta disse vurderingene også i fremtiden, men vil fortsette å følge med på utviklingen. De aller fleste kommunene vurderer valglokalenes egnethet i forkant av valget. Tilbakemeldingene fra kommunene viser dessuten at antall kommuner der samtlige valglokaler er tilgjengelig for alle velgergrupper har økt ved de siste valgene. Likevel er det etter departementets vurdering ytterligere muligheter for å forbedre tilgjengeligheten, særlig ved lokaler som benyttes på valgdagen. Departementet vil derfor også ved fremtidige valg være opptatt av god tilgjengelighet for alle, og målsettingen er at samtlige valglokaler skal være lagt til rette for alle velgergrupper. Det er viktig at kommunene har et bevisst forhold til hvem det tilrettelegges for, og tar i betraktning at store deler av befolkningen har redusert funksjonsevne i deler av livet, for eksempel i perioder med skader og sykdom eller økende alder. 16

23 Dersom en velger har behov for hjelp til å stemme, har vedkommende rett på hjelp fra en valgfunksjonær. Departementet understreker at velgere med alvorlig psykisk eller fysisk funksjonshemning i tillegg kan ha med seg én annen hjelper etter eget valg inn i avlukket. Hjelperen skal gjøres oppmerksom på at vedkommende har taushetsplikt. Vi ber kommunene påse at denne informasjonen gis valgmedarbeiderne. Departementet er gjort oppmerksom på at enkelte velgere i disse gruppene ikke har fått ha med hjelper inn i avlukket. For å gjøre det enklere for kommunene å tilrettelegge valglokalene, har departementet bistått med å utvikle og tilrettelegge for salg av universelt utformet valgutstyr. Løsningen gir en helhetlig, gjenkjennelig, funksjonell og fysisk ramme rundt stemmegivningen, og den ivaretar blant annet kravene til informasjon, logistikk, produksjon, montering, vedlikehold og universell utforming. Mange kommuner har bestilt utstyret, og tilbakemeldingene har vært gode. Det planlegges for at utstyret skal bli tilgjengelig for salg også i fremtiden. Departementet vil komme tilbake med mer informasjon om dette. 5.3 Valgdeltagelse Valgdeltagelsen ved stortingsvalget økte i 2013 sammenlignet med stortingsvalget i Den offisielle statistikken fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at valgdeltagelsen i 2013 var på 78,2 prosent, en økning på 1,8 prosentpoeng fra valget i Valgdeltakelsen var høyest i Akershus fylke med 81,7 prosent og lavest i Finnmark fylke med 71,3 prosent. Valgår Valgdeltakelse i prosent 75,5 77,4 76,4 78,2 Tabell 5.2 Valgdeltagelse ved stortingsvalg Kilde SSB og Kommunalog moderniseringsdepartementet. Det har vært en økning i valgdeltagelsen for nesten alle aldersgrupper fra 2009 til Valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere spesielt, og blant unge velgere generelt, økte betydelig fra 2009 til Blant førstegangsvelgerne (18-21 år) økte valgdeltakelsen med 10 prosentpoeng. Også i den eldste aldersgruppen (60-79 år) har det vært en markant økning i deltakelsen sammenliknet med

24 Valgår I alt år år år år år år år ,2 66,5 62,5 69,4 76,7 80,5 83,3 86, ,4 57,0 55,9 68,4 77,4 78,5 82,5 83, ,4 55,3 63,1 68,1 78,1 79,9 82,3 83, ,5 54,5 55,7 63,1 76,1 79,9 81,8 82,5 Tabell 5.3 Valgdeltagelse etter alder. Valgundersøkelsen 2001, 2005, 2009 og Kilde: Institutt for samfunnsforskning og SSB Valgdeltagelse blant innvandrere SSB har undersøkt valgdeltagelsen blant innvandrere. Her presenteres noen av de viktigste funnene i undersøkelsen. 53 prosent av norske statsborgere med innvandrerbakgrunn, det vil si innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, deltok ved stortingsvalget i Dette er 25 prosentpoeng lavere enn den generelle valgdeltagelsen blant befolkningen. Valgdeltagelsen blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn har vært stabil ved de siste valgene norske statsborgere med innvandrerbakgrunn hadde stemmerett ved stortingsvalget i Dette er flere enn ved stortingsvalget i 2009, og utgjorde 6 prosent av alle med stemmerett. Valgår Valgdeltakelse i prosent Tabell 5.4 Innvandrere med norsk statsborgerskap. Valgdeltagelse Kilde: SSB Valgdeltakelsen varierer mye etter landbakgrunn. Både den høyeste og laveste deltakelsen finner man blant personer med europeisk landbakgrunn. Samlet deltok 55 prosent av dem med europeisk bakgrunn. Blant personer med bakgrunn fra Danmark, Sverige og Tyskland var deltakelsen omtrent den samme som i befolkningen ellers. Blant personer med innvandrerbakgrunn fra Balkan var deltakelsen mye lavere. Av dem med bakgrunn fra Kroatia, Makedonia og Kosovo deltok kun rundt en tredel av de stemmeberettigede. Også ved valgene i 2005 og 2009 hadde personer med bakgrunn fra Balkan lav deltakelse. Utenfor Europa var det høyest deltakelse blant personer med bakgrunn fra Sri Lanka, Somalia og Eritrea, alle med om lag 60 prosent. Sammenliknet med valget i 2009 er det personer med innvandrerbakgrunn fra Vietnam som har størst økning i valgdeltagelsen, fra 36 til 49 prosent. Nedgangen er størst blant innvandrere med indisk opprinnelse. Her er det en nedgang fra 60 til 53 prosent. 18

25 Kvinnene benyttet stemmeretten mer enn menn. 55 prosent av kvinnene med innvandrerbakgrunn og 50 prosent av mennene deltok. Ved valget i 2009 var det ingen forskjell, da hadde begge kjønn en deltakelse på 52 prosent. For noen enkeltland er forskjellene særlig store. Blant personer med innvandrerbakgrunn fra Somalia deltok 66 prosent av kvinnene, mot bare 51 prosent av mennene. Valgdeltakelsen øker med botid og med alder, men denne tendensen er nå mindre entydig enn ved tidligere valg. For personer med innvandrerbakgrunn samlet gjelder dette fortsatt. Men for personer med afrikansk bakgrunn har de med kortest botid høyest valgdeltakelse, og de i den yngste aldersgruppen (18-25 år) har høyere valgdeltagelse enn de eldste (60 år og over). 5.4 Avgitte stemmer, forhånd og valgting Utviklingen i antall forhåndsstemmer og antall valgtingsstemmer ved de fire siste stortingsvalg vises i tabellen under. Ved valget i 2001 hadde Posten ansvar for mottak av forhåndsstemmer. Fra 2003 fikk kommunene igjen ansvaret for forhåndsstemmemottak. I 2009 var det fare for pandemi (influensa) og velgerne ble offentlig oppfordret til å stemme tidlig. Dette kan være noe av forklaringen på det høye antallet forhåndsstemmer dette året. I 2013 ble det satt ny rekord for antall forhåndsstemmer. 30, 2 prosent av alle godkjente stemmer ble avgitt som forhåndsstemmer. Dette er en økning på 5,8 prosentpoeng sammenlignet med valget i 2009, og 12,3 prosentpoeng mer sammenlignet med stortingsvalget i I 2013 ble det gjennomført et forsøk med elektronisk stemmegivning i 12 kommuner, og det var mulig å stemme over Internett i forhåndsstemmeperioden. Andelen som valgte å stemme i forhåndsstemmeperioden i disse kommunene var høy. I disse 12 forsøkskommunene ble 47 prosent av stemmene avgitt på forhånd, og av disse forhåndsstemmene var 77 prosent avgitt over internett. Dette kan ha bidratt noe til at andelen forhåndsstemmer er så høy i også for landet som helhet. Ved valget i 2013 var det mulig å avgi tidligstemme i perioden fra 1. juli og frem til 12. august. I denne perioden har ikke kommunene en like omfattende plikt til å tilrettelegge. I 2013 ble forhåndsstemmer avgitt i denne perioden. Første gangen det var mulig å stemme i dette tidsrommet var stortingsvalget i Det ble da avgitt cirka tidligstemmer. 19

26 Godkjente stemmer Valgtingsstemmer Forhåndsstemmer Forhåndsstemmer i pst. av godkjente stemmer totalt 20,0 17,9 24,4 30,2 Tabell 5.5 Godkjente stemmer totalt, avgitt på valgting og ved forhåndsstemming Faktiske tall og i prosent. Kilde: SSB 5.5 Forkastede stemmegivninger og stemmesedler Statistikk over forkastelser Reglene for godkjenning og forkastelse av stemmegivninger og stemmesedler følger av kapittel 10 i valgloven. Totalt ble stemmegivninger forkastet i At velgeren ikke er innført i manntallet i kommunen er hovedårsaken til forkastelse av stemmegivninger både avgitt på forhånd og på valgtinget, henholdsvis 56 og 93 prosent av stemmegivningene som forkastes begrunnes med dette. Øvrige forkastelsesgrunner av stemmegivninger avgitt på forhånd er blant annet at velgeren allerede har fått godkjent en stemmegivning og at stemmegivningen kom for sent frem, dette omtales i avsnitt Godkjente og forkastede stemmegivninger Forhånd Valgting Totalt Godkjente stemmegivninger Forkastede stemmegivninger Tabell 5.6 Oversikt over godkjente og forkastede stemmegivninger og stemmesedler på landsbasis ved stortingsvalget Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Totalt ble det forkastet stemmesedler ved stortingsvalget i Til sammenligning ble det forkastet stemmesedler i Det antas at størsteparten av denne økning skyldes manglende stempel på stemmeseddelen ved forhåndsstemmegivningen, noe som var nytt ved valget i 2013 som følge av at omslagskonvolutten ble fjernet, denne endringen omtales nærmere i pkt

27 Godkjente og forkastede stemmesedler Forhånd Valgting Totalt Godkjente stemmesedler Forkastede stemmesedler Forkastelsesgrunner Forhånd Valgting Seddelen mangler off. stempel (1)a Fremgår ikke hvilket valg seddelen gjelder (1)b Fremgår ikke hvilken liste velger har stemt på (1)c Partiet/gruppen stiller ikke liste (1) d Tabell 5.7 Oversikt over godkjente og forkastede stemmegivninger og stemmesedler på landsbasis ved stortingsvalget Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Omtale av for sent innkomne forhåndsstemmer Forhåndsstemmer som skal kunne godkjennes og telle med i valgoppgjøret må være kommet inn til valgstyret valgdagen kl Stemmer som kommer etter denne fristen skal forkastes, jf. valgloven 10-1 (1) bokstav g. Det har ikke vært pålagt kommunene å rapportere antall forhåndsstemmer som kommer inn for sent til å telle med i valgoppgjøret. Av fylkesvalgstyrenes møtebøker fremkommer det at det er forkastet 62 forhåndsstemmegivninger på landsbasis fordi de kom for sent frem til valgstyret. Det er imidlertid liten tvil om at dette tallet er for lavt. Departementet gjennomførte en undersøkelse i alle landets kommuner i tidsrommet september 2013 der hensikten var å få angitt antall forhåndsstemmer som var kommet for sent inn til å tas med i valgoppgjøret. Til sammen 376 kommuner svarte på undersøkelsen, og 203 kommuner oppgir at de har mottatt forhåndsstemmer etter fristens utløp. I disse kommunene har det kommet inn forhåndsstemmer for sent til å kunne tas med i valgoppgjøret. 391 av disse stemmene er avgitt utenriks. Som det ble vist i kapittel 5.4 har antall forhåndsstemmer økt de senere år. Tabellen nedenfor viser antall for sent innkomne forhåndsstemmer de siste tre valgene. Tabellen viser at når en ser på dette antallet som andel av totalt antall forhåndsstemmer er det ikke en like tydelig økning 1. Dette tyder på at den store økningen i antall forhåndsstemmer som ble forkastet fordi de kom inn for sent, skyldes at det ble avgitt flere forhåndsstemmer 1 Det bør her også nevnes at tallene fra 2009 og 2011 er hentet inn i forbindelse med departementets ordinære spørreundersøkelse til kommunene, som sendes ut om lag en måned etter valget. Siden mange kommuner ikke har registrert antall for sent innkomne forhåndsstemmer, er det grunn til å anta at tallene oppgitt er noe lavere enn det faktiske antallet. Tallene er dermed ikke direkte sammenliknbare. 21

28 heller enn at det har vært større svikt i forsendelsene enn tidligere. Departementet ser like fullt alvorlig på at såpass mange forhåndsstemmer ikke blir tatt med i valgoppgjøret. Tabellen nedenfor viser en oversikt over for sent innkomne forhåndsstemmer ved de siste tre valgene. Disse tallene er innhentet i ulike spørreundersøkelser etter valgene, og det er derfor knyttet noe usikkerhet til tallene da ikke alle kommuner har svart. Valgår Innenriks Utenriks Totalt Andel av totalt avgitte forhåndsstemmer Stortingsvalget ,193 % Kommunestyre- og fylkestingsvalg ,184 % Stortingsvalget ,104 % Tabell 5.8 Antall forhåndsstemmer mottatt etter fristens utløp ved valgene 2009, 2011 og 2013 Kilde: Evalueringsundersøkelser til kommunene etter valgene i 2009, 2011 og 2013 Departementet redegjorde for de for sent innkomne forhåndsstemmene ved stortingsvalget 2013 for Riksvalgstyret i møte den 26. september Riksvalgstyret bemerket følgende: Riksvalgstyret forutsetter at det gjennomføres en evaluering av både regelverk og rutiner, og at det på bakgrunn av dette foreslås tiltak for å sikre at forhåndsstemmer avgitt utenfor egen kommunen blir tatt med i valgoppgjøret. I kapittel 15 drøfter departementet mulige endringer i regelverk og rutiner som kan foretas for å redusere antall for sent innkomne forhåndsstemmer ved fremtidige valg Blanke stemmesedler Det ble avgitt blanke stemmesedler ved stortingsvalget i 2013, dette er en svak økning fra 2009 da det ble avgitt blanke stemmesedler. Det ble avgitt blanke stemmesedler under forhåndsstemmegivningen og blanke stemmesedler på valgtinget. 5.6 Klager Ved stortingsvalg er Stortinget selv klageinstans når det gjelder klager om stemmerett og retten til å avgi stemme. Riksvalgstyret skal avgi uttalelse til klagene. Når det gjelder klager over andre forhold, er riksvalgstyret klageinstans. Kommunal- og moderniseringsdepartementet er sekretariat for riksvalgstyret. Etter valgloven 13-1 har alle med stemmerett ved valget klagerett. Man kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av valget. Valgloven 6-8 regulerer klageadgangen over valgstyrets og fylkesvalgstyrets vedtak om å godkjenne eller forkaste et listeforslag. Valgloven opererer med tre ulike klagefrister. Fristen er syv 22

29 dager etter vedtak når det gjelder klage over vedtak om å godkjenne eller forkaste listeforslag, jf Når det gjelder klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av valget jf. 13-1, er fristen syv dager etter valgdagen, mens klagefrister over valgoppgjøret er syv dager etter vedtaket om valgoppgjør Ved stortingsvalget 2013 ble det mottatt 16 klager. I 2009 ble det mottatt tre klager. Eksempler på forhold det ble klaget på er mangel på stemmesedler for enkelte partier, organisering av valg i valglokalet, rutiner og tilgjengelighet ved forhåndsstemmegivningen. Ingen klager ble gitt medhold. 6 En valggjennomføring som har tillit i befolkningen I Norge er det høy tillit til valggjennomføringen. For å ivareta tilliten er det avgjørende at valget gjennomføres i tråd med regelverket. Departementet er regelverksforvalter, leverandør av valgadministrasjonssystemet EVA og har det overordnede ansvaret for å sikre en korrekt valggjennomføring. Ettersom det er kommuner og fylkeskommuner som står for den praktiske gjennomføringen av valget, er det avgjørende at departementet sikrer god kommunikasjon med kommuner og fylkeskommuner. Som regleverksforvalter og systemleverandør har departementets ansvar for opplæring og veiledning blitt utvidet, i tillegg til direkte forpliktelser knyttet til driften av EVA. I dette kapittelet diskuteres først departementets nye rolle som systemleverandør og konsekvensene dette har for ansvar og oppgaver. Deretter vil departementets oppgaver overfor kommuner og fylkeskommuner ved valget i 2013 gjennomgås. 6.1 Ny rolle og utvidet ansvar for departementet Departementet har utviklet valgadministrasjonssystemet EVA som brukes i gjennomføring av valg. EVA skal bidra til effektiv og korrekt gjennomføring av valg. Brukere av systemet er departementet, fylkeskommuner og kommuner. Ved at systemet er eid, forvaltet og driftet av det offentlige sikres det full offentlig kontroll over alle steg i valgprosessen. Når alle bruker det samme valgadministrasjonssystemet vil tilretteleggingen, opplæringen og kommunikasjonen både internt i og mellom kommunene og fylkeskommunene bli enklere. Dette systemet har medført en utvidelse av departementets rolle og ansvar for valggjennomføringen EVA inneholder tre hoveddeler; valgadministrativt system (EVA Admin), system for maskinell opptelling av stemmesedler (EVA Skanning) og system for internettstemmegivning. Ved stortingsvalget 2013 ble EVA Admin for første gang benyttet i alle landets kommuner og fylkeskommuner, mens EVA Skanning ble benyttet i et utvalg kommuner og samtlige fylkeskommuner. Det ble gjennomført forsøk med internettstemmegivning i 12 kommuner i 2013 (omtale i kapittel 10) I tillegg til å sikre et godt utviklet system og en god utrulling av systemet måtte departementet endre innretning på en rekke andre funksjoner, da det var behov for 23

30 tydeligere rutiner knyttet opp mot systemet, brukerveiledninger og brukerstøtte, se kapittel 6.3. Departementet fikk også et nytt ansvar for opplæring i systemet for alle landets kommuner og fylkeskommuner, se kapittel Kommunikasjon med kommunene og fylkeskommunene Kommunikasjon med kommunene og fylkeskommunene er en viktig del av arbeidet departementet gjør for å legge til rette for god gjennomføring av valget. Omfanget og viktigheten av dette har økt med innføringen av EVA. For å ha en god og effektiv kanal for kommunikasjon og samhandling utviklet departementet en nettbasert informasjonsportal, Valgmedarbeiderportalen. Portalen er basert på SharePointteknologi, og ble gjort tilgjengelig for kommunene og fylkeskommunene i november På valgmedarbeiderportalen ble informasjon og dokumenter vedrørende valget og valggjennomføringen publisert fortløpende, og det ble sendt ut e-postvarsel til de som hadde bedt om slikt varsel. Valgansvarlig og ikt-ansvarlig fikk e-postvarsel automatisk da dette var en svært viktig målgruppe som måtte motta departementets valginformasjon. Informasjon på portalen ble merket med målgrupper og temaer, og den ble sortert og publisert på målgruppenes egne områder. I tillegg var all informasjon samlet og tilgjengelig på forsiden. Valgmedarbeiderportalen ble også brukt til å innhente informasjon fra kommunene og fylkeskommunene. I valgmedarbeiderportalen var det mulig å ha lukkede samhandlingsrom for samarbeid og kommunikasjon i ulike prosjekter i valgarbeidet. For eksempel hadde valgforsøkene og kompetanseteamene egne samhandlingsrom. Departementet kunne også sende SMS med viktige meldinger til bestemte målgrupper fra portalen. I evalueringen oppgir 99 prosent av kommunene og alle fylkeskommunene at de har brukt valgmedarbeiderportalen. Alle fylkeskommunene og 77 prosent av kommunene synes portalen er nyttig. Evalueringen viser at det er behov for forbedringer på portalen, blant annet kan strukturering av informasjonen gjøres bedre. Videre ble det påpekt at e-postene som sendes ut i forbindelse med nye meldinger på portalen, kunne ha bedre informasjon i emnefeltet og mer utfyllende informasjon i selve innholdsfeltet. Det ble også gitt tilbakemelding på at departementet bør målgrupperette informasjonen i større grad og vurdere antall meldinger som sendes ut. Departementet jobber med å videreutvikle valgmedarbeiderportalen frem mot neste valg, blant annet basert på tilbakemeldingene i evalueringen. 6.3 Veiledning og brukerstøtte for kommuner og fylkeskommuner Veiledning Som regelverksforvalter har departementet et ansvar for tolkning og forvaltning av regelverket. Dette har tradisjonelt vært gjort gjennom valghåndboken. Valghåndboken gir en oversikt over regelverket som gjelder ved valg. Redegjørelsen for valglovens og 24

31 valgforskriftens bestemmelser er basert på forarbeidene til valgloven og på tolkninger departementet har foretatt i forbindelse med henvendelser fra kommunene, fylkeskommunene og fylkesmannsembetene. Evalueringen av valget i 2013 viser at over 95 prosent av kommunene benyttet valghåndboken ved sist valggjennomføring. Flertallet opplyser at valghåndboken er et nyttig verktøy for kommunene. I forbindelse med innføring av EVA oppstod det et behov for å utarbeide mer konkrete rutiner for valgarbeidet. Det ble etablert en valgrutineportal som er ment å være et oppslagsverk til bruk av kommunene og fylkeskommunene i ulike faser av planleggingen og gjennomføringen av valg. Portalen fungerer som et bindeledd mellom regelverk, system og praktisk valggjennomføring. I portalen blir rutiner og regelverk presentert ved hjelp av flytdiagram, og den gir en omfattende oversikt helt fra planleggingsfasen til etterarbeid og kontroll. Evalueringen viser at mange kommuner og fylkeskommuner hadde god nytte av portalen. Den ble i hovedsak benyttet av sentrale valgansvarlige til å friske opp kompetansen fra sist valg, lære opp valgmedarbeidere og planlegge valggjennomføringen Brukerstøtte Departementet har tradisjonelt hatt en oppgave knyttet til å besvare henvendelser fra kommuner og fylkeskommuner om regelverksforståelse med mer. Med innføringen av EVA fikk departementet et utvidet ansvar for å besvare spørsmål vedrørende valgadministrasjonssystemet og rutinene knyttet til bruken av systemet. For å gjøre det enkelt for kommuner og fylkeskommuner, og sikre en helhetlig tilnærming, opprettet departementet én felles brukerstøtte som skulle håndtere alle typer henvendelser i valggjennomføringen. Brukerstøtten kunne nås gjennom et telefonnummer og en e-postadresse. Brukerstøtten håndterte henvendelser om EVA Admin, EVA Skanning, juridiske og valgfaglige spørsmål, tekniske/driftsmessige spørsmål og spørsmål vedrørende rutineportal og medarbeiderportal. Brukerstøtten ble organisert i tre nivåer. Første linje brukerstøtte ble håndtert av Brønnøysundregistrene på oppdrag fra departementet. De fikk opplæring for å kunne svare på definerte oppgaver. Departementet etablerte andre og tredje linje brukerstøtte i Oslo, som var en blanding av ansatte i departementet, innleide konsulenter og sommervikarer. Av evalueringen fremgår det at cirka 65 prosent av de som svarte er svært fornøyde med brukerstøtten og hadde god nytte av den. En del påpeker at de synes 1. linjen kunne svare på for lite, og at de ofte måtte settes videre for å få et svar. Brukerstøtten var i drift fra 1. mars til 14. september Totalt ble det mottatt henvendelser, av disse ble videreført til 2. eller 3. linje. Henvendelsene fordeler seg ganske likt mellom telefon og e-post. De fleste henvendelser kom inn i siste fasen i valggjennomføringen, spesielt valgdag og valgnatt. 25

32 6.3.3 Departementets vurderinger Evalueringen viser etter departementets vurdering at både valghåndboken og rutineportalen fyller en viktig funksjon, og bidrar til å legge til rette for en korrekt valggjennomføring. Departementet vil fortsette å videreutvikle valghåndboken og rutineportalen for å tilby bedre og mer helhetlig veiledning. Den nye rollen som departementet har fått gjennom EVA vil også ved fremtidige valggjennomføringer kreve en god brukerstøtte. Departementet vil videreføre ordningen med en brukerstøtte som kan håndtere alle henvendelser fra kommuner og fylkeskommuner gjennom valggjennomføringen. Det vil være et mål at brukerstøtten har systemfaglig og valgfaglig kompetanse, og god kapasitet. Departementet vil ta med seg erfaringene fra 2013 som grunnlag for videre utvikling av brukerstøtten. 6.4 Valgopplæring av kommuner og fylkeskommuner Fullmaktskomiteen peker i sin innstilling på opplæring som et viktig forbedringspunkt, og trekker særlig frem at det er problematisk at det er så store kvalitetsforskjeller mellom kommuner og i enkelte tilfeller mellom stemmekretser. Komiteen er av den oppfatning at dette indikerer at opplæringen av valgfunksjonærene må bli enda bedre, og at bevisstheten om konsekvensen av feil må bli større. Komiteen ber kommunene sørge for god bemanning og tilstrekkelig opplæring av valgfunksjonærene. Departementet bes sørge for at kommunene har tilgang til god og tydelig informasjon som er tilpasset de ulike valgmedarbeidernes funksjoner og at departementet særlig må være tydelig på endringer i regelverket Ansvarsfordeling mellom departementet, og kommuner og fylkeskommuner. Det er viktig å sikre korrekt og effektiv valgavvikling i alle landets kommuner i tråd med valglovgivningen. Departementet legger til rette for at kommuner og fylkeskommuner skal kunne gjennomføre god lokal opplæring av valgmedarbeidere. Den enkelte kommune er selv ansvarlig for å sørge for å lære opp sine valgmedarbeidere, både egne ansatte og eventuelt innleid bistand. Departementet har et overordnet ansvar for korrekt valggjennomføring. Dette innebærer å sørge for at kommunene settes i stand til å benytte EVA, forstå regelverket og rutiner. Departementets opplæring har omfattet to personer fra hver kommune. Det er kommunens eget ansvar å ta imot den opplæringen som gis og å sørge for at den gis videre til valgfunksjonærer på kommunalt nivå. Dette innebærer at kommunene har ansvar for å lære opp valgfunksjonærer i bruk av EVA, regelverk og rutiner. Kommunene kan benytte materiell og rutiner utarbeidet av departementet til denne opplæringen så langt det passer, men må selv sørge for nødvendig lokal tilpassing. Fylkeskommunen må sørge for at kommunene har fått opplæring i, eventuelt god informasjon om, lokale rutiner som for eksempel overlevering og pakking av materiell. 26

33 6.4.2 Departementets valgopplæring før valget i 2013 Departementets nye ansvar som systemleverandør medførte store endringer i opplæringsarbeidet. Tidligere har departementet sørget for opplæring av fylkesmannsembetene, som har videreformidlet dette i sine respektive fylker gjennom fylkesvise opplæringskonferanser. De senere år har departementet også samarbeidet med Valgforum for å styrke opplæringen. Grunnet at departementet fra 2013 overtok ansvar for systemopplæring fra private leverandører, var det etter departementets vurdering hensiktsmessig å ta en ny og helhetlig gjennomgang av opplæringen. I tillegg til at EVA skulle tas i bruk for første gang, ble det før stortingsvalget i 2013 også vedtatt endring i regelverk og rutiner i forbindelse med forhåndsstemmegivningen. Det var derfor avgjørende å sørge for god opplæring. For å sikre god og helhetlig opplæring utarbeidet departementets et opplæringsopplegg som omfattet regelverk, prosesser og rutiner, EVA Admin og EVA Skanning. Opplæringen ble tilbudt alle landets kommuner og fylkeskommuner. Våren 2013 ble det gjennomført 37 opplæringssamlinger i byer og tettsteder spredt ut over hele landet. Samlingene pågikk over to dager, til sammen 74 opplæringsdager. I tillegg ble det arrangert 14 opplæringsdager i skanning i august i Oslo. Ca sentrale valgmedarbeidere fikk opplæring. Opplæringen ble gjennomført ved hjelp av 8 kompetanseteam som bestod av ressurspersoner fra kommuner og fylkeskommuner, til sammen 60 personer. Departementet foretok opplæring av kompetanseteamene og kompetanseteamene lærte videre opp sentrale valgmedarbeidere i kommuner og fylkeskommuner. Departementet var til stede ved alle samlingene. Ettersom det var et begrenset antall kommuner som skulle benytte EVA Skanning og fordi skanneropplæring medfører særskilte krav til utstyr, ble det i 2013 gjennomført særskilte samlinger for disse kommunene. Opplæringen i skanning ble gjennomført direkte av personell fra departementet. Nær alle landets kommuner og fylkeskommuner oppgir at de deltok på departementets opplæringssamlinger for I tilbakemeldingene hentet fra evalueringen av valget oppga cirka 60 prosent av de som svarte at de hadde meget god nytte av opplæringssamlingene. Fylkeskommunene ga varierende tilbakemelding om hvor stor nytte de hadde av samlingene, og ønsker mer tilpasset opplæring for fylkeskommunene ved neste valg. Kommunene og fylkeskommunene ga også tilbakemelding om at det var ulik kvalitet på kompetanseteamene og at en del av informasjonen ble borte ved at den gikk igjennom et ekstra ledd i informasjonsflyten. Det er også kommet frem at kommunene skulle ønske de fikk bedre tid på samlingene til praktisk øving i valgsystemet, spesielt ved opplæring i skanning. 27

34 6.4.3 Departementets vurderinger Det er positivt at så mange kommuner og fylkeskommuner ser viktigheten av å delta på opplæringskonferansene i forkant av valget. Dette gir et godt og nødvendig grunnlag for å sikre korrekt, rasjonell og effektiv valggjennomføring. Gjennomføringen av opplæringsopplegget før valget i 2013 var ressurskrevende både for departementet og kompetanseteamene i kommunene. Det var krevende i forhold til avsatt tid til forberedelse, gjennomføring og administrasjon av alle samlingene. Departementet ønsker å videreutvikle konseptet med opplæringssamlinger for landets kommuner og fylkeskommuner. Departementet vil i større grad foreta opplæringen direkte selv for å få bedre kvalitet og kontroll på opplæringen. Basert på tilbakemeldingene i evalueringen vil departementet forsøke å tilpasse opplæringen mer for fylkeskommunene slik at de får bedre nytte av opplæringssamlingen. Departementet vil også tilrettelegge for at systemopplæringen i EVA Skanning blir mer integrert i den generelle opplæringen i opptelling, både faglig og praktisk ved gjennomføring på samme tid og sted. Departementet vil understreke at kommunene har et selvstendig ansvar for opplæring. Opplæring av valgfunksjonærer og medarbeidere i kommune er fremdeles kommunenes ansvar. Hovedfokuset til departementet vil også fremover være å lære opp sentrale valgmedarbeidere i kommuner og fylkeskommuner, som igjen må sørge for opplæring av egne valgmedarbeidere i regelverk, rutiner og valgsystem. 6.5 Systemleverandør til alle landets kommuner og fylkeskommuner EVA Admin i alle landets kommuner og fylkeskommuner Ved stortingsvalget 2013 ble EVA Admin for første gang benyttet av alle landets kommuner og fylkeskommuner i deres administrative valggjennomføring. EVA Admin består av flere moduler som hjelper kommunene og fylkeskommunene i sin administrative gjennomføring av valg. De viktigste modulene i EVA Admin omfatter modul for innlegging av grunnlagsdata, behandling av listeforslag, manntallsløsning, registrering av stemmegivninger, opptellingsmodul, modul for valgoppgjør og kandidatkåring, samt rapportmodul. Programvaren til EVA Admin er nettbasert, det vil si tilgjengelig for kommunen gjennom en standard nettleser. Det er dermed ikke nødvendig å installere programvare på datamaskinene som skal brukes i valgarbeidet. Den eneste nødvendige installasjonen er et sertifikat i en standard nettleser, som Internet Explorer, Chrome eller Firefox. EVA er da tilgjengelig via en internettadresse (URL). For å sikre at implementeringen av EVA i kommunene gikk så smidig som mulig, anbefalte departementet i 2012 at kommunene etablerte et mottaksprosjekt i egen 28

35 kommune. Formålet med mottaksprosjektet var å gjøre kommunene og fylkeskommunene best mulig i stand til å ta i bruk det nye systemet. For å få tilgang til EVA Admin måtte mottaksprosjektet i kommunene rapportere inn to valgansvarlige til departementet som ble lagt inn som brukere i EVA Admin. For å motvirke kommunenes og fylkeskommunenes sårbarhet i valggjennomføringen og ivareta sikkerheten i systemet, måtte hver kommune og fylkeskommune opprette minst to valgansvarlige i systemet. Utover dette var kommunene og fylkeskommunene selv ansvarlige for administrasjon av hvem i kommunene som skulle ha tilgang til systemet. Systemet ble gjort tilgjengelig for kommunene og fylkeskommunene 1. mars I tillegg til produksjonsdatabasen av EVA Admin som skulle benyttes til valggjennomføringen, fikk kommunene og fylkeskommunene tilgang til to treningsdatabaser. En til bruk på opplæringssamlinger (EVA Opplæring), og en til egentrening i kommunen (EVA Trening). Kommunene og fylkeskommunene er selv ansvarlige for innlegging av grunnlagsdata i systemet. Dette er informasjon om den lokale valggjennomføringen som bare kommunene og fylkeskommunene har kunnskap om. Frist for innlegging av grunnlagsdata var 10. mai Departementet kvalitetssikret at kommunene og fylkeskommunene hadde lagt inn nødvendig informasjon, men hadde ikke mulighet til å kvalitetssikre om informasjonen var korrekt. I forkant av valget, i juni 2013, gjennomførte departementet et omfattende prøve-valg. Det var obligatorisk for alle landets kommuner å delta i prøve-valget for å kunne benytte EVA Admin ved valggjennomføringen. Prøve-valget var en generalprøve både for departementet og for kommunene. Det var første gangen alle landets kommuner logget på systemet samtidig og departementet fikk testet ytelsen til EVA Admin. Samtidig fikk kommunene kontrollert at grunnlagsinformasjonen de hadde lagt inn i systemet var korrekt, og øvet seg ytterligere på funksjonell bruk av systemet Evaluering av bruken av EVA Admin Tilbakemeldingene fra kommunene på implementeringen av EVA Admin ved valget 2013 er positive. Kommunene er fornøyd med å ha et felles system å forholde seg til. Evalueringen viser at enkelte synes det var utfordrende å sette seg inn i et nytt system med andre og nye funksjoner enn hva man har vært vant til ved tidligere valg. Det er spesielt de ulike utgavene og miljøene av EVA Admin (produksjonsdatabasen, opplæring og trening) som kommunene og fylkeskommunene hadde tilgang til som var krevende for brukerne å forholde seg til. Departementet vil til valget 2015 se på hvordan dette kan løses på en enklere måte for kommunene og fylkeskommunene, samtidig som det ivaretar kommunene og fylkeskommunens muligheter til å settes seg inn i og øve på valggjennomføringen i EVA Admin. Flere kommuner har gitt tilbakemelding på at administrasjon av brukere og roller i systemet var tungvint og lite oversiktlig. For større kommuner ble dette et stort og ressurskrevende arbeid. Departementet er allerede i gang med å se nærmere på hvordan 29

36 EVA Admin kan håndtere brukere og roller på en mer hensiktsmessig måte, samtidig som det ivareta den sikkerheten som må ligge i systemet. Ved stortingsvalget 2013 var det kun fylkeskommunene som benyttet modulen for behandling av listeforslag. Tilbakemeldingene fra fylkeskommunene er at behandlingen av listeforslag i EVA Admin var enkel å bruke og fungerte godt. Trykkegrunnlag til stemmesedlene ble eksportert direkte fra EVA Admin til trykkeriet. Valgmedarbeiderne i kommunene har gitt tilbakemeldinger på at modulen for registrering av forhåndsstemmegivninger i EVA fungerte bra. Registreringen var enkel og intuitiv å bruke, og systemet ga valgmedarbeiderne tilbakemeldinger i de situasjoner det var behov for å følge spesielle rutiner Hva kan kommuner og fylkeskommuner forvente av EVA Admin i 2015? Evalueringen av valget 2013 viser at kommunene er svært fornøyd med de fleste modulene i EVA Admin. Selv om systemet fungerte godt, viser også tilbakemeldingene at det finnes rom for forbedringer på enkelte områder. Dette gjelder spesielt håndteringen av brukere og roller i systemet, samt at modulen for opptelling og rapportering bør bli enkeltere og mer intuitiv for brukerne. Det er også ønskelig at departementet ser nærmere på hvordan kommunene kan få tilgang til å øve i systemet uten å måtte forholde seg til ulike utgaver av EVA Admin. Departementet er i gang med arbeidet med å videreutvikle og forbedre EVA Admin. Det er etablerte en brukergruppe bestående av ni kommuner som blant annet skal bistå departementet i arbeidet med å videreutvikle EVA Admin basert på tilbakemeldingen fra evalueringen av stortingsvalget Departementet vil se på hvordan EVA Admin kan gjøres mer brukervennlig og enklere for kommunene og fylkeskommunene. Siden EVA Admin er et system som brukes av kommuner og fylkeskommuner hvert andre år, er det viktig at det er enkelt å forstå og sette seg inn i. SSB skal ikke lenger ivareta håndteringen av valgresultater, og departementet må derfor utarbeide en løsning for hvordan mediene og publikum skal få tilgang til informasjon og valgresultater fra EVA Admin. I tillegg vil departementet arbeide med å tilpasse en løsning i EVA Admin som håndterer Oslo kommunes valg til bydelsutvalg Utrulling av EVA Skanning før stortingsvalget i 2013 Opptellingsdelen EVA Skanning ble benyttet for første gang ved stortingsvalget i I motsetning til EVA Admin er EVA Skanning ikke nettbasert, men installeres og settes opp på et sett av lokale datamaskiner der det skal benyttes. Selve innskanningen vil alltid måtte gjøres lokalt der de fysiske papirstemmesedlene befinner seg. I tillegg utføres den påfølgende maskinelle fortolkningen av innskannede stemmesedler også lokalt. Dette er en prosess med så høye krav til ytelse at dagens bredbåndskapasitet generelt ikke vil kunne støtte opp om en nettbasert løsning med tilstrekkelig grad av robusthet. 30

37 Fysisk installasjon/oppsett ute ved hvert enkelt sted det skal telles maskinelt er mye mer ressurskrevende enn hva det er å ta i bruk et sentralisert nettbasert system. Ved stortingsvalg ligger ansvaret for å tolke endringer velgeren har gjort på stemmeseddelen hos fylkeskommunen. Departementets vurdering var derfor at det var lite å hente ved å ta i bruk EVA Skanning for de minste av landets kommuner. De ulike private løsningene for maskinell opptelling som har blitt benyttet i Norge tidligere, har medført betydelig brukerstøtte og annen innsats fra systemleverandørene. Gitt departementets kapasitet, ble det å ta i bruk et helt nytt system uten å begrense utrullingsomfanget vurdert å innebære en for høy risiko. Ut fra disse vurderingene besluttet departementet at det bare var kommuner med mer enn stemmeberettigede, i tillegg til alle fylkeskommunene, som fikk anledning til å ta sette opp en egen opptellingssentral med EVA Skanning for stortingsvalget Alle øvrige kommuner fikk anledning til å telle maskinelt gjennom å inngå samarbeid i et såkalt skannsenter med en kommune eller fylkeskommune med adgang til EVA Skanning. Løsningen ble satt opp ved 70 ulike steder i Norge, i tillegg til at 37 kommuner og fylkeskommuner samarbeidet som brukere på skannsentre. Totalt var det 107 kommuner og fylkeskommuner som benyttet løsningen i 2013, herunder alle fylkeskommuner. Som følge av det store antallet fysiske installasjoner som skulle gjennomføres og fordi skannere er kompliserte maskiner der det kreves spesialisert kompetanse på installasjon og vedlikehold valgte departementet å inngå en egen rammeavtale for salg/utleie av skannere og datautstyr samt støttetjenester knyttet til skanningen. Kommunene og fylkeskommunene gjennomførte selv avrop mot avtalen. En håndfull kommuner som hadde brukt systemet i forsøket i 2011, fikk anledning til å sette opp systemet på egen hånd. Endelig hovedversjon av EVA Skanning var tilgjengelig som planlagt 1. august Basert på de erfaringer som ble gjort under skanningopplæringen i august samt fra prøvevalget, fant departementet det tilrådelig å publisere enkelte vedlikeholdsoppdateringer til løsningen. Det ble distribuert to slike obligatoriske oppdateringer, samt en tredje frivillig oppdatering frem mot valget Evaluering av bruken av EVA Skanning Tilbakemeldingene fra kommunene og fylkeskommunene som har benyttet EVA skanning er gode. 85 prosent av de som svarte på undersøkelsen er helt enige i påstanden om at EVA Skanning er et system de har tillit til. Videre er 74 prosent helt enige i at EVA Skanning har god ytelse, og 72 prosent er helt enige i at arbeidsflyten støttet opp under kommunens opptellingsrutiner. Samtidig med dette generelle bildet er det enkelte som rapporter å ha støtt på problemer i løsningen fra tid til annen. 18 prosent av de som svarte på undersøkelsen er enig eller delvis enig med påstanden om at det ofte oppstår systemfeil i EVA Skanning. 31

38 Ansvarlige for skanning ble også bedt om å ta stilling til en påstand om systemets forklaringer og tilbakemeldinger er forståelige. Her er bildet litt mer delt, 48 prosent er enige i påstanden, mens 42 prosent oppgir at de ikke er helt enig. Skanningleverandørene fremheves som et viktig supplement til departementet; både ved opplæring i forbindelse med installasjon, samt ved påfølgende brukerstøtte. Bruk av skanningleverandører var kostbart, men i stor grad mener de det er verdt prisen. Selve utrullingen av EVA Skanning gir kommunene en mer blandet tilbakemelding på. De fleste kommuner og fylkeskommuner har ikke opptellingslokalene tilgjengelig for oppsett av skannere før etter sommerferien i valgåret. Planlagt ferdigstilling 1. august var derfor for mange kommuner og fylkeskommuner akseptabel, selv om det er tett opp til valget. For den etterfølgende perioden fra 1. august og frem mot valgdagen har det derimot vært entydige tilbakemeldinger på at vedlikeholdsoppdateringene kom for tett opp mot valgdagen. Inntrykket er at departementets plan særlig i denne perioden ikke ble tydelig nok kommunisert, og dette medvirket til en totalt sett mindre optimal prosess enn man kunne ha ønsket seg. Gjennom valgdagene og opptellingen i den etterfølgende uken hadde departementet tett kontakt med kommunene via brukerstøtten, samt overvåket opptellingsstatus og hadde løpende kontakt med skanningleverandørene. Det tydelige bildet var at gjennomføring av maskinell opptelling gikk svært bra. Det var lite skanningrelaterte henvendelser til brukerstøtte inkludert både de som gikk til skanningleverandør og henvendelser rettet til departementet og opptellingsresultatene ble klare i et kontinuerlig stabilt tempo Hva kan kommuner og fylkeskommuner forvente av EVA Skanning i 2015? Gjennomføringen av stortingsvalget 2013 ga departementet erfaring med maskinell opptelling hos alle større kommuner og samtlige fylkeskommuner. Dette gikk etter departementets vurdering bra, og fra lokalvalget i 2015 kan alle kommuner og fylkeskommuner som ønsker det benytte EVA skanning. Kommune- og fylkestingsvalget i 2015 er et valg der kommunene selv håndterer endringer på sine stemmesedler. Ved at manuell stikking byttes ut med den maskinelle prosessen hvor kommunen kun verifiserer de enkelte endringer systemet ikke forstår, oppnår man sannsynligvis reelle tidsbesparelser ved mye lavere stemmeantall enn man gjør ved et stortingsvalg. Basert på erfaringene fra 2013 har departementet ambisjoner om å gjøre skanningløsningen vesentlig enklere å installere og sette opp. Dette vil i særlig grad være betydningsfullt for de minste installasjonene. Kostnadene knyttet til installasjon og klargjøring bør derfor kunne bli noe lavere. Ikke bare installasjonsprosessen, men hele EVA Skanning som sådan, gjennomgår et forbedringsarbeid frem mot Brukergruppen vil også bistå regelmessig til forbedring og testing av EVA Skanning. Fagkompetanse på brukeropplevelse er involvert for å redesigne og effektivisere de delene av skanningløsningen som i 2013 ble oppfattet til å 32

39 være mindre intuitive. Dette gjelder særlig verifiseringsløsningen, en del av systemet som altså får en mye viktigere rolle ved et kommune- og fylkestingsvalg. Sammenlignet med 2013 da departementet distribuerte endelig hovedversjon av løsningen 1. august, er planen for 2015 å tilgjengeliggjøre EVA Skanning for kommunene og fylkeskommunene allerede 1. april, i god tid før opplæring og installasjon tar til. Etter denne datoen kan vedlikeholdsoppdateringer være aktuelt, men da kommunisert mye tydeligere i forkant via en eksplisitt plan. Oppdateringene må ikke være av en karakter som vesentlig endrer løsningens fremtoning, og de må være kvalitetssikret i en slik grad at utrulling ikke innebærer noen betydelig risiko. Testregime før tilgjengeliggjøring blir mer omfattende, mens sentralt koordinert prøvevalg gjennomføres som i På linje med tilbakemeldingen fra de skanningansvarlige i evalueringen, er departementet av den oppfatning at alle tre skanningleverandører leverte tjenester og produkter med høy kvalitet og bidro positivt til en vellykket valggjennomføring. Rammeavtalen med de tre leverandørene planlegges derfor videreført Departementets vurdering Departementet er fornøyd med utrullingen av EVA og hvordan systemet er mottatt i kommunene. Det er et stort arbeid å rulle ut så omfattende systemer i alle landets kommuner på en gang. Valg er ingen rutineoppgave, og det stilles derfor store krav til brukervennlighet, opplæring og gode brukerveiledninger, rutiner og brukerstøtte. Alt i alt, mener departementet at utrullingen av EVA har vært vellykket. Departementet har fått verdifull erfaring fra valget i 2013, og vil ta med dette i det videre arbeidet. Departementet har tidligere varslet at det vil bli vurdert å lovpålegge bruk av EVA. Bakgrunnen for dette er et ønske om å sikre at alle data hentes ut og rapporteres i samme system, det gir bedre demokratisk kontroll på et viktig område. Departementet mener imidlertid at det er for tidlig å foreslå lovfesting nå, og mener det vil være nyttig å få erfaringer fra bruken av EVA også fra et kommunestyre- og fylkestingsvalg før denne vurderingen gjøres. Departementet vil komme tilbake til dette spørsmålet etter valget i

40 7 Endringer i regelverket før valget i Ny rutine for forhåndsstemmegivning Bakgrunn - Hva var nytt I mai 2013 ble reglene for ordinær forhåndsstemmegivning innenriks endret. Endringen innebar at man fjernet bruk av stemmeseddelkonvolutt når velgere forhåndsstemmer i kommunen de er manntallsført. Samtidig ble det fastsatt krav til at to stemmemottakere skal være til stede ved mottak av ordinære forhåndsstemmer. Bakgrunnen for endringen var todelt. For det første ville ordningen i større grad sikre kravet til hemmelig valg. Departementet har tidligere fått spørsmål fra velgere om prosedyrene rundt forhåndsstemmegivningen fordi velgeren ikke har hatt tillit til at stemmen er hemmelig når valgkortet og stemmeseddelkonvolutt med stemmeseddel legges sammen i en omslagskonvolutt. For det andre medførte ordningen en forenkling. De fleste velgere møter nå tilnærmet samme prosedyre enten de stemmer på forhånd eller på valgdagen. Tilsvarende får stemmemottakerne forenklede prosedyrer ved mottak av de fleste forhåndsstemmene. Høringsinstansene var gjennomgående positive til forslaget Gjeldende rett Hovedregel, stemmeseddel skal rett i urne Fremgangsmåten for forhåndsstemmegivningen fremgår av valgloven 8-4 og valgforskriften 27. Utgangspunktet er at stemmemottakeren skal vise velgeren til det sted der stemmesedlene er utlagt før det tas stilling til videre fremgangsmåte etter valgloven 8-4. Hovedregelen er at velgere som avgir stemme i den kommunen de er manntallsført skal legge stemmeseddelen direkte i urnen. Velgeren vises inn i avlukket, velger stemmeseddel, bretter denne og går til stemmemottakeren. Stemmemottakeren krysser vedkommende av i manntallet, stempler stemmeseddelen og velgeren legger selv denne i en forseglet urne. Stemmegivningen er da godkjent idet velger legger seddelen i urnen og vedkommende er krysset av i manntallet. En forutsetning for denne rutinen er at det benyttes et elektronisk online manntall. Ordningen gjelder for den ordinære forhåndsstemmegivningen innenriks som begynner 10. august, med unntak av Svalbard og Jan Mayen. Ved tidligstemmegivningen som begynner 1. juli skal stemmeseddelkonvolutt benyttes, jf. valgforskriften 24a. Ettersom rutinen krever et elektronisk online manntall er det behov for en beredskapsrutine, i det tilfellet online manntall er midlertidig utilgjengelig. Fremgangsmåten som skal benyttes i slike tilfeller fremgår av valgloven 8-4 tredje ledd og valgforskriften 27a. I disse tilfellene skal det benyttes stemmeseddelkonvolutt som 34

41 sammen med valgkortet legges i en egen beredskapskonvolutt så lenge det elektroniske manntallet ikke er tilgjengelig. Disse stemmegivningene må godkjennes av valgstyret i etterkant. Når manntallet igjen er tilgjengelig skal velger igjen legge stemmeseddel direkte i urnen slik hovedregelen tilsier. Som på valgdagen kan det skje at velger ikke finnes i manntallet eller alt er avkrysset for godkjent stemmegivning. I disse tilfellene skal vedkommende likevel ha mulighet til å avgi stemme, men må da benytte stemmeseddelkonvolutt. Etter at stemmeseddelen er stemplet legger velgeren denne selv i en stemmeseddelkonvolutt og limer denne igjen. Stemmemottaker legger stemmeseddelkonvolutten sammen med valgkortet i en omslagskonvolutt som også limes igjen. Velgeren legger omslagskonvolutten i urnen. Stemmemottaker sørger for at mottatte omslagskonvolutter blir lagt frem for valgstyret til behandling i forbindelse med prøvingen av stemmegivningene. Når stemme mottas fra velger som er manntallsført i en annen kommune skal stemmeseddelen ikke legges rett i urnen, jf. valgloven 8-4 femte ledd. Etter at stemmeseddelen er stemplet, legger velgeren denne selv i en stemmeseddelkonvolutt og limer denne igjen. Stemmemottaker legger stemmeseddelkonvolutten sammen med valgkortet i en omslagskonvolutt. Omslagskonvolutten skal sendes den kommunen velgeren er manntallsført i. Bruk av stemmeseddelkonvolutt i særlige tilfeller Særskilte forhold kan tilsi at det i enkelte tilfeller ikke vil være hensiktsmessig eller praktisk mulig å følge hovedregelen med å legge stemmeseddelen rett i urnen. Dette kan tenkes i tilfeller der man vet det er dårlig nettilgang, eller for eksempel i fengsel, hvor det gjerne er mange som tilhører andre kommuner og som uansett må bruke stemmeseddelkonvolutt. I disse tilfellene kan det brukes stemmeseddelkonvolutter som sammen med valgkortet legges i en omslagskonvolutt. Det er bare i særlige tilfeller hovedregelen kan fravikes, jf. valgloven 8-4 fjerde ledd. Valgstyret skal foreta en konkret vurdering i hvert enkelt typetilfelle Stempling av stemmeseddelen For å sikre at velger bare får godkjent én stemme skal alle stemmesedler stemples slik ordningen er på valgtinget. Dette gjelder både stemmegivninger som skal rett i urnen og de som skal legges i stemmeseddelkonvolutt. Ved opptelling skal stemmesedler lagt rett i urne forkastes dersom de ikke har stempel. Eventuelle ustemplede stemmesedler i stemmeseddelkonvolutt skal stemples av valgfunksjonæren når konvolutten åpnes, innholdet kontrolleres og det tas stilling til stemmegivningen jf. valgforskriften 39a. For å hindre sammenblanding mellom forhåndsstemmene og valgtingsstemmene stilles det krav om at stemplene skal være ulike for forhåndsstemmegivningen og valgtingsstemmegivningen. For å sikre hemmelighold kreves det i tillegg at det ikke skal fremgå av stempelet i hvilken kommune stemmen er avgitt, se valgloven 8-4 syvende ledd. Stempel med kommunevåpen og lignende vil derfor ikke kunne benyttes under 35

42 forhåndsstemmegivningen. Det er kommunene selv som bestemmer hvordan stemplene skal se ut og som selv må stå for innkjøp Krav til to stemmemottakere Valgloven 8-1 femte ledd bestemmer at det fra 10. august skal være minst to stemmemottakere til stede ved mottak av forhåndsstemmer. Bakgrunnen for denne regelen er at når en stemmeseddel legges rett i urnen og velger krysses av i manntallet, skjer det samtidig en formell godkjenning av stemmegivningen. Dette vil derfor være den samme situasjonen som på valgdagen. For å sikre kvaliteten og unngå feil, mente departementet det var naturlig å stille samme krav til mottak av forhåndsstemmer som for mottak av stemmer på valgdagen. Dette kravet gjelder kun i den ordinære forhåndsstemmegivningsperioden innenriks, med unntak av på Svalbard og Jan Mayen. Krav til to stemmemottakere gjelder ikke ved tidligstemmegivningen. Dette skyldes at det i disse tilfeller ikke er anledning til å benytte bestemmelsen om rett i urne Erfaringer fra evalueringen I evalueringen ble kommunene stilt flere spørsmål vedrørende den nye regelen for forhåndsstemmegivning. Om lag 35 prosent av kommunene opplyser at det har blitt færre feilavkryssinger i manntallet etter innføringen av den nye regelen. Ca. 11 prosent svarer derimot at det er blitt flere feilavkryssinger enn tidligere. De resterende kommunene svarer at de ikke vet, eller at antallet feilavkryssinger er på omtrent samme nivå som ved tidligere valg. Et stort flertall av kommunene opplever at den nye regelen ble tatt godt imot av velgerne, og at det sammenliknet med tidligere valg var enklere å ta imot forhåndsstemmer. Et par av spørsmålene i evalueringen omhandlet bruk av beredskapsrutiner i forbindelse med strømbrudd eller kommunikasjonsbrudd mot det elektroniske manntallet. 287 kommuner, det vil si over 78 prosent, opplyser at de ikke opplevde brudd mot det elektroniske manntallet i forhåndsstemmeperioden. 76 kommuner, det vil ca. 21 prosent, svarte at de på grunn av strømbrudd eller kommunikasjonsbrudd ikke kunne legge stemmesedlene rett i urnen. Det store flertallet av kommunene som opplevde slike brudd mot manntallet opplyser at det var lett/svært lett å bruke beredskapsrutinen med å legge stemmeseddelen i stemmeseddelkonvolutt. Videre ble kommunene bedt om å svare på enkelte spørsmål vedrørende bruk av stemmeseddelkonvolutt i særlige tilfeller. Figuren nedenfor viser en oversikt over i hvilke tilfeller kommunene besluttet å benytte stemmeseddelkonvolutt ved forhåndsstemmegivningen. Det var her mulig å velge flere alternativer. 36

43 Ambulerende stemmegivning Institusjon Fengsel og/eller Forsvaret Videregående skole og høgskole/universitet I andre tilfeller Figur 7.1 Oversikt tilfeller kommunene besluttet å bruke stemmeseddelkonvolutt. Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Tilbakemeldingene viser at over halvparten av kommunene (58,3 prosent) besluttet å benytte stemmeseddelkonvolutt ved ambulerende stemmegivning. Kommunene ble spurt om det ble mottatt forhåndsstemmer i valglokalene mens det bare var én forhåndsstemmemottaker til stede til tross for at dette er i strid med reglene. 17 kommuner opplyser at de har mottatt forhåndsstemmer med bare en stemmemottaker til stede. Et flertall av disse kommunene oppgir mangel på tilgjengelig personell som grunn. Kommunene fikk også anledning til å komme med generelle kommentarer til den nye hovedregelen om at stemmeseddel skal legges rett i urne ved forhåndsstemmegivningen. Tilbakemeldingene viser at flertallet av kommunene var fornøyd med den nye regelen. Forenkling av rutiner, arbeidsbesparende prosesser samt lik fremgangsmåte for velgere både ved forhåndsstemmegivning og på valgtinget nevnes av flere. Noen kommuner fremhever at det er nødvendig med gode rutiner for å unngå feil, samt at det er vanskelig å rette feil når seddelen legges rett i urnen. Flere kommuner nevner også at det var utfordrende å bemanne med to stemmemottakere ved forhåndsstemmegivningen Departementets vurdering Evalueringen viser at flertallet av kommunene er fornøyd med den nye reglen med å legge stemmeseddelen rett i urnen når velgere forhåndsstemmer i kommunen de er manntallsført. Det er særlig positivt at flertallet av kommunene opplever at den nye regelen er godt mottatt av velgerne, samt at ordningen medfører en forenkling av rutinene. Det er også positivt at noen kommuner rapporterer at det var færre feilavkryssinger i manntallet ved dette valget. Departementet vil understreke viktigheten av at kommunene etablerer gode og gjennomarbeide rutiner ved forhåndsstemmegivningen. Gode rutiner vil redusere risikoen for feil. Det er særlig viktig at stemmemottaker kontrollerer hvor velgeren er manntallsført 37

44 før det tas stilling til videre fremgangsmåte, da prosedyrene er ulike ettersom velgeren tilhører kommunen eller ikke. Det er også viktig at stemmeseddelen stemples før den legges i urnen/konvolutt. Velgeren skal selv legge stemmeseddelen/konvolutten i en urne. Dette er noe departementet vil ha oppmerksomhet på også i opplæringen før valget i Flere kommuner har gitt oss tilbakemeldinger på at det er utfordrende å bemanne med to stemmemottakere under den ordinære forhåndsstemmegivningen. Krav til to stemmemottakere ble innført samtidig med at man fjernet bruk av stemmeseddelkonvolutt for velgere som avgir stemme i egen kommune. Når stemmen godkjennes og legges i urnen i det den avgis, kan den ikke tilbakespores. Eventuelle feil vil derfor få større konsekvenser da disse ikke kan rettes. At to personer er til stede vil på denne måten øke kvaliteten på gjennomføringen. Det er også nødvendig for å sikre tilliten til valgordningen, og beskytte valgfunksjonærer mot mistenkeliggjøring. Evalueringen viser at det store flertallet av kommunene klarte å oppfylle kravet med to stemmemottakere til stede ved den ordinære forhåndsstemmegivningen. 7.2 Stemmesedler Utforming av stemmeseddelen Departementet fastsatte 8. februar 2013 standardiserte krav til utforming av stemmeseddelen ved stortingsvalg i valgforskriften. Disse er fastsatt i valgforskriften 19. Formålet med standardisering av utformingen av stemmeseddelen var å ivareta kravene til universell utforming, og at stemmesedlene over hele landet skulle ha lik utforming og farge. Bruk av skanningsfunksjonaliteten i EVA krevde også at en del elementer standardiseres så programvaren som benyttes kunne gjenkjenne stemmesedlene. Stemmeseddelen har en forskutt falsing som skal gjøre det mer intuitivt for velgeren å brette riktig vei. 38

45 Stemmeseddelens innside så slik ut: Stemmeseddelens utside (mønsterside) så slik ut: 39

46 7.2.2 Evalueringen Ved stortingsvalg er det fylkesvalgstyret som er ansvarlig for trykking av stemmesedler. I evalueringen ble fylkeskommunene spurt om det nye formatet på stemmeseddelen førte til økte kostnader, mer komplisert trykkeprosess og om opptellingen ble enklere. Like stor andel, 33 prosent, av fylkeskommunene opplyser at kostnadene for produksjon av stemmesedler i stor grad har økt, som andel av fylkeskommuner som oppgir at kostnadene for produksjon av stemmesedler ikke har økt. 22 prosent av fylkeskommunene rapporterer at trykkeprosessen i stor grad har blitt mer komplisert, mens 32 prosent oppgir at den i liten grad har blitt mer komplisert. Halvparten oppgir at opptellingen i liten grad har blitt enklere, 17 prosent sier opptellingen har blitt enklere, 33 prosent vet ikke. Hvorvidt dette skyldes selve utformingen av stemmeseddelen eller om svaret også skyldes ny skanningsløsning kjenner departementet ikke til. Departementet har ikke mottatt noen motforestillinger på at stemmesedlene standardiseres. Det at så mange som 13 fylkeskommuner benyttet seg av et standardisert format til fylkestingsvalget allerede i 2011 kan antyde at det er et ønske om å standardisere utformingen av stemmesedlene. Departementet har ikke mottatt klager eller henvendelser på problemer med feilbretting av stemmesedler ved stortingsvalget. Det har ikke blitt gjennomført noen egen evaluering av dette i 2013, men tidligere undersøkelser har vist at forskutt falsing på stemmeseddelen har ført til mindre feilbretting Departementets vurdering Evalueringen gir ikke entydige svar på verken trykkekostnader eller hvor komplisert trykkeprosessen var. Det er også svært vekslende tilbakemeldinger på om opptellingen ble enklere. Det er departementets vurdering at utformingen av stemmesedlene ved både stortingsvalg, kommunestyre- og fylkestingsvalg bør standardiseres. Dette vil bidra til å sikre både krav til universell utforming og de tekniske kravene bruk av skanningsfunksjonaliteten i EVA krever. Standardisering av formatet vil også gi gjenkjennelseseffekt av stemmeseddelen fra valg til valg for velgerne. I kapittel 14 diskuteres hvilke krav som bør stilles til stemmesedlene ved kommunestyreog fylkestingsvalg, samt forslag til ny forskriftsbestemmelse om standardisering av stemmesedler ved lokalvalg. 7.3 Rekruttering av valgfunksjonærer Nye regler fra 2013 Ved valget i 2013 kom bestemmelsene i valgloven og kommuneloven om at listekandidater ikke kan oppnevnes som stemmemottaker eller valgfunksjonær, eller velges til stemmestyret, til anvendelse for første gang. Bestemmelsen ble fremmet i prop 40

47 64 L ( ), og vedtatt 13. mai For å gi kommunene tid til å tilpasse seg de nye reglene trådte de først i kraft 1. januar I valgloven 9-3 (4) står det: Kandidater som er oppført på valgliste ved kommunestyrevalget, kan ikke oppnevnes til stemmemottaker eller valgfunksjonær i valglokalene i vedkommende kommune. Kandidat som er oppført på valgliste ved stortingsvalget eller fylkestingsvalget, kan ikke oppnevnes til stemmemottaker eller valgfunksjonær i valglokalene i kommunene i vedkommende fylke. I kommuneloven 14 nr. 4 står det: Kandidat som er oppført på valgliste ved kommunestyrevalget, kan ikke velges til stemmestyremedlem i vedkommende kommune. Kandidat som er oppført på valgliste ved stortingsvalget eller fylkestingsvalget, kan ikke velges til stemmestyremedlem i kommunene i vedkommende fylke. I henhold til regelverket er det altså begrensninger i hvilke oppgaver listekandidater kan ha ved gjennomføringen av valg. Listekandidater er ikke valgbare til stemmestyrene, og de kan heller ikke tjenestegjøre som stemmemottakere eller valgfunksjonærer. Begrunnelsen er at det er prinsipielt uheldig at kandidater som selv stiller til valg har direkte kontakt med velgerne i stemmesituasjonen. Bestemmelsen gjelder kun de som er listekandidater ved det aktuelle valget. I valghåndboken, kapittel 3, er en nærmere redegjørelse for regelverket. Valghåndboken er tilgjengelig på valg.no, under fanen for valgmedarbeidere Erfaringer Ved evalueringen av stortingsvalget i 2013 ble valgansvarlig i kommunen spurt om rekruttering av medlemmer til stemmestyrene. Evalueringen viser at 76,6 prosent oppga at kommunene rekrutterer medlemmer til stemmestyret gjennom å kontakte personer som har vært med tidligere. 20,4 prosent oppga at de kontaktet politiske partier. 4,6 prosent oppga at de hadde annonser i aviser eller lignende og 3 prosent kontaktet frivillige organisasjoner. 43,6 prosent nevnte også andre måter å rekruttere på, for eksempel samarbeid med tredje klasse på videregående skole, at stemmestyrets medlemmer ble utnevnt av valgstyret, de ble rekruttert via Facebook, kommunene ringte eller sendte brev til innbyggere i kommunen eller bruk av kommunalt ansatte. En kommune hadde også etablert en rekrutteringsportal på Internett Kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2015 Departementet antar at lovbestemmelsen om at listekandidater ikke kan oppnevnes til stemmemottaker eller valgfunksjonær i valglokalet, kan gi større utfordringer for kommunene ved et lokalvalg da kommunene tradisjonelt har brukt politikere til disse oppgavene. Kommunene oppfordres å se til nye arenaer for å rekruttere valgfunksjonærer. Slike arenaer kan blant annet være hos egne ansatte, videregående skoler, høgskoler/universiteter, frivillige organisasjoner, blant pensjonister eller øvrige innbyggere. Velgerne bør generelt i større grad engasjeres i gjennomføringen av valg. Det 41

48 vil etter departementets vurdering kunne ha en positiv effekt også for lokaldemokratiet om flere innbyggere deltok i valgavviklingen. Det vil kunne gi hver enkelt mer informasjon og kunnskap om valg, men også styrke innbyggerfølelsen og opplevelsen av å delta. Det gjøres oppmerksom på at kommunene kan oppnevne andre personer enn politikere fra politiske partier til stemmestyrene. Bruk av lokalmediene i rekrutteringsarbeidet kan også være tiltak som kan vurderes, for eksempel annonsering eller redaksjonelle innslag. Det kan dessuten være nyttig for kommunene å dele erfaringer med hverandre, og dele råd og tips. Departementet vil bidra med å sette oppmerksomhet på denne utfordringen ved å sende brev til valgstyrene i kommunene for å understreke viktigheten av at kommunene håndterer denne utfordringen på en god måte. Departementet vil også bidra med informasjon/veiledning til kommunene via valgmedarbeiderportalen. Det vil også vurderes om det kan tilrettelegges informasjon til mediene, slik at de kan videreformidle informasjonen og eventuelt lage egne redaksjonelle vinklinger. 7.4 Valgkortutsendelse Hva var nytt? I følge valgloven 2-3 (3) er det valgstyrets ansvar å sørge for at det blir sendt ut valgkort til alle stemmeberettigede som er innført i manntallet i kommunen og som har bostedsadresse innenriks. Valgforskriftens 23 inneholder informasjon om valgkortets utforming. Ved valget i 2013 sørget departementet for bestilling, utforming, trykking og distribusjon av valgkort på vegne av kommunene. Valgkortet ble produsert som en integrert del av en utbrettbar folder. Departementet benyttet rammeavtaler inngått på sentralt nivå ved produksjon og distribusjon av valgkortene. Selve valgkortet, som inneholdt grunnlagsdata som beskrevet i valgforskriften, utgjorde forsiden av folderen. Valgkortet kunne rives av i en perforering og tas med til valglokalet når velger skulle stemme. De øvrige sidene i folderen inneholdt faktainformasjon om hvor, når og hvordan man stemmer ved valget. På denne måten sørget departementet og kommunene for at velgerne fikk informasjon om valget sendt direkte hjem til seg. Det var frivillig for kommunene å delta i ordningen der departementet produserte og distribuerte valgkortene på deres vegne. Det var imidlertid ingen kommuner som reserverte seg. Departementet hentet data til trykking av ordinære valgkort fra EVA. Informasjon om adresser og åpningstider for valglokaler la kommunene inn i EVA ved konfigureringen av valget. Opplysninger om velgerne, det vil si manntallsdata, kom fra Skattedirektoratet. Kommunene måtte i 2013 dekke kostnadene tilsvarende trykking og porto for valgkort, mens departementet dekket kostnadene tilsvarende trykking og porto for øvrige sider i folderen. 42

49 7.4.2 Departementets vurdering Departementet har ikke gjennomført en systematisk evaluering av ordningen med felles utsendelse av valgkort og informasjonsfolder, men det har kommet noen tilbakemeldinger fra velgere og kommuner, i tillegg til de som har vært involvert i produksjons- og distribusjonsprosessen. Inntrykket er at ordningen har fungert tilfredsstillende. Det er naturlig at det oppstår enkelte feil og forbedringspunkter ved produksjon og distribusjon av en trykksak i et slikt omfang og kompleksitet, og dette vil være noe departementet søker å følge opp ved senere valg hvis ordningen videreføres. Departementet har fått positive tilbakemeldinger fra kommunene på felles trykking og utsending av valgkort, og det var ingen kommuner som ikke ønsket å delta i ordningen. Kostnadsmessig ble det mye rimeligere for kommunene at departementet stod for en sentral anskaffelse av valgkort. Departementet foreslår å overføre ansvaret for utsendelse av valgkort fra kommunene til departementet, se omtale i kapittel Manntallet Gjeldende rett De juridiske ansvarsforholdene rundt manntallsføringen ble endret før valget i Dette innebar at staten overtok ansvaret for oppretting av manntallet og bearbeiding av de oppdateringene som kommer fra Skattedirektoratet. Dette følger av valgloven 2-3 (1). Rent teknisk skjer opprettingen og oppdateringen av manntallet gjennom EVA. Det enkelte valgstyret har ansvaret for å oppdatere manntallet med eventuelle manuelle oppdateringer som ikke blir overført fra Skattedirektoratet. Dette gjelder blant annet innføringen i manntallet av norske statsborgere som har vært bosatt i utlandet i mer enn 10 år, jf. valgloven Erfaringer Kommunene ble ikke spurt særskilt om problemstillinger knyttet til manntallet i evalueringen. Det er heller ingen av kommunene som har rapportert om spesielle problemer knyttet til bruk av manntallet eller til de manuelle innføringene valgstyret var ansvarlig for. Tilgangen til manntallet gjennom EVA for alle landets kommuner har ført til at det kun eksisterer ett oppdatert manntall for hele landet, noe som bidrar til å redusere risikoen for feil. Departementet har ikke registeret klager over at personer er uriktig innført eller utelatt fra manntallet, noe som tyder på at kvaliteten på manntallet er god. Departementets samarbeid med Skattedirektoratet har fungert godt, og evalueringen av dette arbeidet viser at kvaliteten på dataene blir stadig bedre. For Skattedirektoratet har det forenklet arbeidet når man kun forholder seg til én mottaker av manntallsopplysninger. 43

50 7.5.3 Departementets vurdering Det er departementets vurdering at klargjøringen av ansvarsforholdene knyttet til oppretting og oppdatering av manntallet nå er tydelige. Det er ikke behov for ytterligere presisering på dette området. Departementet har i Prop 52 L ( ) omtalt spørsmålet om permanent manntall, og var av den oppfatning at EVA burde implementeres i alle kommuner og fylkeskommuner før det tas stilling til om det skal etableres et permanent manntall i systemet. Skattedirektoratet jobber med et prosjekt for modernisering av folkeregisteret, der tilgang til og uttrekk av folkeregisterdata er et av områdene som vurderes. Det er departementets vurdering at spørsmålet om et permanent manntall i EVA bør avventes til ny modell for folkeregisteret foreligger. 44

51 8 Sametingsvalget 8.1 Gjeldende rett Gjennomføring av sametingsvalg reguleres av forskrift om valg til Sametinget, som er gitt i medhold av sameloven. Ansvaret for regelverket ligger hos Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Valgadministrasjonssystemet EVA ble benyttet ved gjennomføring av sametingsvalget, og det inngikk i departementets valgopplæring. Stemmegivningen i kommuner med 30 eller flere personer i Sametingets valgmanntall holdes på samme sted og til samme tid som stemmegivningen til stortingsvalget, jf. 47 (1) i forskrift om valg til Sametinget. De to valgene skal holdes klart atskilt. Det følger videre av samme forskrift 50 (1) at det bare er velgere som er innført i Sametingets valgmanntall i kommuner med 30 eller flere manntallsførte, som har adgang til å avgi stemme på valgdagen(-e). Dersom det ikke er mulig for velgerne å stemme til Sametinget ved alle valglokalene i kommunen på valgdagen(-e), følger det av forskrift om valg til Sametinget, 50 (5) at velger skal vises til et stemmelokale der det mottas stemmer til sametingsvalget. Der det er adgang til å stemme til sametingsvalget på valgdagen, benyttes det stemmeseddelkonvolutt til sametingsvalget. I kommuner med mindre enn 30 manntallsførte i Sametingets valgmanntall, er det kun adgang til å avgi forhåndsstemme til sametingsvalget, jf. sameloven 2-3. Ved forhåndsstemmegivning til sametingsvalg skal stemmesedlene legges i en stemmeseddelkonvolutt, jf. forskrift om valg til Sametinget 43. Det benyttes en egen stemmeseddelkonvolutt for sametingsvalget. Forhåndsstemmegivningene skal fortløpende sendes til samevalgstyret i kommunen hvor velger er manntallsført, eller til opptellingsvalgstyret i kretsen dersom velger er manntallsført i en kommune med færre enn 30 manntallsførte. Ved fremsendelsen av omslagskonvoluttene kan det benyttes forsendelseskonvolutter. 8.2 Valgdeltakelse Valgdeltakelsen ved Sametingsvalget i 2013 var på 66,9 prosent. Dette er en nedgang på 2,4 prosentpoeng sammenliknet med 2009 og 5,7 prosentpoeng lavere enn i Valgdeltakelsen ved sametingsvalget i 2013 er om lag 11 prosentpoeng lavere enn ved stortingsvalget. Totalt ble det avgitt godkjente stemmegivninger til sametingsvalget. Resultatene fra valget viser store variasjoner i valgdeltakelsen i de ulike valgkretsene. Det var høyest valgdeltakelse i de to nordligste valgkretsene, Àvajovàri valgkrets med 74,3 prosent og Østre valgkrets med 74,2 prosent. Lavest valgdeltakelse var det i Sør-Norge valgkrets med 56 prosent, dette var likevel en økning med 1,7 prosentpoeng sammenliknet med Evaluering Departementet har ikke foretatt en egen evaluering av sametingsvalget. Sametinget evaluerer selv gjennomføringen av sametingsvalget

52 DEL III: VALGOBSERVASJON OG FORSØKSVIRKSOMHET 9 Internasjonal valgobservasjon 9.1 Observasjon av stortingsvalget 2013 Valgloven fikk ved en lovendring våren 2009 en ny bestemmelse om valgobservasjon. Departementet har siden det mottatt valgobservatører ved hvert valg. Etter departementets vurdering bidrar dette til å opprettholde tilliten til valggjennomføringen, samtidig som det er nyttig å få innspill på egen valgordning og valggjennomføring. Departementet inviterte både Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og Cartersenteret til å observere stortingsvalget i OSSE valgte på bakgrunn av en Need Assesment Mission å se spesielt på endringer i regelverket, blant annet partifinansiering, det nye elektroniske valgadministrasjonssystemet EVA og forsøket med internettstemmegivning. Det amerikanske Cartersenteret var spesielt invitert til å følge forsøket med internettstemmegivning. OSSE og Cartersenteret samarbeidet om det praktiske opplegget for observasjon av internettstemmegivningen, men har rapportert helt uavhengig av hverandre. Ved stortingsvalget i 2013 akkrediterte departementet til sammen 140 internasjonale valgobservatører. Valgobservatørene reiste rundt i Norge og besøkte valglokaler både under forhåndsstemmeperioden og på selve valgdagen. For å gi valgobservatørene best mulig forutsetninger for å observere valget, arrangerte departementet et seminar der det ble informert om det norske valgsystemet. Observatører fra 17 ulike nasjonaliteter deltok, seminaret ble holdt på engelsk, og tolket til både russisk og arabisk. 9.2 Rapport fra OSSE om stortingsvalget i Bakgrunn OSSE har gjennomført valgobservasjon i Norge tidligere. I 2009 gjennomførte organisasjonen for første gang valgobservasjon her i landet. Deres anbefalinger fra besøket har vært grunnlag for en grundig oppfølging og har vært et viktig grunnlag for departementet når det er vurdert endringer i valgloven. OSSE sendte også et ekspertteam for å observere forsøk med internettvalg ved lokalvalget i I etterkant av besøket utarbeidet OSSE en rapport hvor de ga innspill og anbefalinger til departementet. Departementet er takknemlig for OSSEs innspill, som har vært nyttige i det videre arbeidet med å tilrettelegge for videre forsøk med internettstemming. Alle disse rapportene er tilgjengelige på departementets nettsider. Etter invitasjon fra regjeringen, og etter å ha vært på et såkalt Needs Assessment Missionbesøk (NAM) i Norge i juni 2013, besluttet OSSE å sende et team av valgeksperter til å 46

53 observere deler av valggjennomføringen ved stortingsvalget i Det første besøket i Norge ble gjennomført i slutten av juli OSSE har gjennomført flere intervjuer og møter med sentrale aktører i valggjennomføringen, besøkt valglokaler i et utvalg kommuner under forhåndsstemmegivningen, observert på valgdagen og overvært seminar og opptellingsseremonien for internettvalget Rapport med anbefalinger OSSEs Election Assessment Mission rapport (EAM), ble offentliggjort 16. desember OSSE konkluderer i rapporten at: Valget hadde en høy grad av tillit både blant politiske deltakere og offentligheten generelt. Lovgivningen gir et solid grunnlag for å gjennomføre demokratiske valg. Gjennomføringen av valget var profesjonelt og effektivt, og hadde høy tillit blant interessegrupper. OSSE ber departementet likevel vurdere å endre lovverket på enkelte punkter for å gjøre det fullt ut i samsvar med internasjonale konvensjoner og prinsipper Norge er bundet av. Totalt kommer OSSE med 16 anmodninger der de angir områder der de mener departementet bør vurdere lovendring. Rapporten vil bli grundig gjennomgått og departementet vil melde tilbake til OSSE hvordan rapporten vil bli fulgt opp i en response report. Her vil de ulike anmodningene bli kommentert og departementets vurderinger presentert. Dette er den samme prosessen som ble fulgt etter observasjonen av stortingsvalget i Dersom lovendringer er aktuelt vil det bli omtalt i et høringsnotat før det eventuelt fremmes en proposisjon til Stortinget. I dette høringsnotatet vil departementet kort redegjøre for de anmodninger OSSE kom med i sin rapport. Rapporten i sin helhet er offentliggjort på departementets hjemmesider (valg.no). Plikten til å stille til valg OSSE mener plikten innbyggerne har til å godta nominasjon til partilister bør gjennomgås, da det etter deres vurdering ikke fullt ut er i samsvar med internasjonale standarder. Dette er også tatt opp i rapporten OSSE kom med etter stortingsvalget i 2009, og på bakgrunn av det ble regelen endret foran valget i 2011 når det gjelder lokalvalg. I forarbeidene til lovendringen (Prop 64 L) viste departementet til at plikten til å stille til valg dersom man er satt opp på en liste, er omstridt. Ved hvert valg opplever personer å bli satt opp på en liste mot sin vilje. Mange oppfatter dette som urimelig, og for mange vil det oppleves som ubehagelig å bli assosiert med en liste man ikke er enig i. Reelt er eneste mulighet å unngå å stå på listen, å melde seg inn i et annet parti. Noe som er i strid med organisasjonsfriheten. Det er vanskelig å peke på at det eksisterer et spesielt behov for en slik ordning her i landet. Regelen ved lokalvalg ble derfor endret slik at en person nå kan 47

54 levere en skriftlig erklæring til valgmyndighetene om at en ikke ønsker å stå på den aktuelle listen. Tilsvarende endring for stortingsvalg krever endring i Grunnloven 63, og det er ikke blitt fremmet forslag om dette i Stortinget. Departementet har tidligere uttalt at en slik endring også for stortingsvalg bør vurderes. Klagesystemet OSSE anbefaler å la alle valgrelaterte ankesaker behandles av en kompetent domstol. Klagesystemet ved valg ble også tatt opp i rapporten etter stortingsvalget i 2009, men det er ikke gjort endringer på dette området. Klageinstans ved stortingsvalg er riksvalgstyret, med unntak av klager om stemmerett og retten til å avgi stemme, som avgjøres av Stortinget selv. Riksvalgstyret skal avgi uttalelse i klager som Stortinget skal avgjøre. Kommunal- og moderniseringsdepartementet er sekretariat for riksvalgstyret og forbereder klagesakene. Det er antatt at klager på valgområdet og Stortingets avgjørelse om gyldigheten av valg ikke kan bringes inn for en domstol. I Rt s. 571 uttalte Høyesterett i en sak om domstolenes rolle i valgrelaterte anliggender, at klager over valg ikke er en sak for domstolene med mindre den gjelder maktmisbruk eller annet graverende forhold fra forvaltningsorganets side. Rettens begrunnelse for at domstolene skal ha en begrenset rolle var behovet for en rask og endelig avgjørelse ved valgtvister. Dette er fastsatt i valgloven når det gjelder lokalvalg. Departementets avgjørelse i klagesaker ved lokalvalg er endelige og kan ikke bringes inn for domstolene til overprøving. Listekandidaters adgang til å sitte i valgstyret OSSE anbefaler at valgloven endres for å hindre listekandidater fra å inneha stillinger i valgadministrasjonen. Ifølge OSSE bør kandidater ikke kunne delta i stemmestyrene og valgstyrene, for å forhindre faktiske eller opplevde interessekonflikter, eller situasjoner som kan oppfattes som interessekonflikter. Dette er dels en gjentagelse av en anmodning fra 2009, og spørsmålet ble vurdert i Prop 64 L på bakgrunn av OSSEs rapport fra valget i Det er ikke påvist at utilbørlig påvirkning av velgerne forekommer, selv om spørsmål fra tid til annen blir reist. Departementet var enig i at det er prinsipielt uheldig at kandidater som selv stiller til valg har direkte kontakt med velgerne i stemmesituasjonen. Departementet fant den gangen grunn til å skille mellom valgbarhet til valgstyrene og stemmestyrene. Det ble vist til at en begrensning ikke bør settes videre enn det som anses nødvendig, basert på det grunnleggende prinsippet om at færrest mulig skal være utelukket fra valg til folkevalgte organer. Valgstyrene har det overordnede ansvaret for valgavviklingen på kommunalt nivå. De har ikke direkte kontakt med velgeren i valglokalene. Valgstyret er i større grad tverrpolitisk sammensatt og alle møtene holdes for åpne dører slik at offentligheten har mulighet til å 48

55 kontrollere hva som foregår. Departementet mente derfor at det ikke burde gjøres begrensninger i hvem som er valgbare til valgstyrer. Når det gjelder stemmestyrer har de gjennom sine funksjoner i valglokalet nær kontakt med velgerne ved selve stemmegivningen, og departementet mente at det for velgerne derfor vil kunne oppleves som mer problematisk at listekandidater sitter i stemmestyret. Tilsvarende gjelder for øvrige valgfunksjonærer som har en rolle i valglokalene. Regelen er nå endret slik at listekandidater ikke kan ha verv som stemmestyremedlemmer eller være valgfunksjonærer ved et valg de selv er listekandidat. OSSE ber departementet på nytt vurdere valgbarheten for listekandidater i valgstyrene, og viser til interessekonflikter som kan oppstå. Individuell rett til å stille til valg OSSE mener valgloven bør endres for å åpne for at uavhengige kandidater kan stille til valg. Det vil si uavhengig av parti/annen gruppering og uavhengig av krav til antall kandidater på listen. En person skal således ha mulighet til å få godkjent en liste med kun seg selv som kandidat. Dersom en slik liste skulle få en oppslutning som tilsvarer to representantplasser, vil i realiteten den ene plassen måtte stå ubesatt. Departementet er derfor i utgangspunktet skeptisk til denne anmodningen, men vil foreta en grundig vurdering også i denne saken. I dag kan enkeltpersoner stille til valg som kandidater på valglister utgått fra et politisk parti eller en annen gruppering. Hvem som helst kan foreslå valglister, og også føre opp seg selv som kandidat. Kravet for å stille liste er kun knyttet til å demonstrere et visst nivå av støtte (signaturer eller tidligere mottatte stemmer), og at listen har like mange kandidater som kreves til det aktuelle valget. Om valgadministrasjonssystemet EVA OSSE anbefaler at elektroniske systemer blir testet i god tid før valgdagen for å unngå mulige feil og forsinkelser. Denne anmodningen er departementet allerede i gang med å følge opp. Ved forrige valg ble systemet tatt i bruk i alle landets kommuner samtidig, for første gang. Departementet vil understreke at systemet ble testet og at det fungerte som det skulle ved avviklingen av valget. Videre anbefaler OSSE at myndighetene kan vurdere å regulere det elektroniske administrasjonssystemet mer detaljert, og gi mer omfattende retningslinjer for å forsikre at alle aspekter ivaretas. Det ble gjennomført omfattende opplæring av kommuner og fylkeskommuner i forkant av forrige valg. Tilsvarende foreligger det omfattende brukerveiledninger. Departementet vil arbeide videre med forbedringspunkter på dette området. Opptelling og publisering av valgresultater OSSE anbefaler at valgmyndighetene bør vurdere å offentliggjøre valgresultatene for hvert enkelt valglokale for å ytterligere styrke åpenhet og innsyn. 49

56 I hver krets i kommunen skal det på valgtinget være ett valglokale. Ved forhåndsstemmegivningen er det færre valglokaler og disse er ikke tilknyttet kretser. Når det gjelder forhåndsstemmer, er det kun fire kommuner som tradisjonelt har talt disse på kretsnivå (Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger). Foran valget i 2013 ble loven endret slik at alle velgere som avga stemme i egen kommune skulle legge sin stemmeseddel direkte i urnen (slik man gjør på valgtinget). Siden velgere kan stemme i en hvilken som helst krets i kommunen, vil det ikke være mulig å sortere stemmesedler når disse legges direkte i urnen. Det ville i tilfelle krevd en urne per krets i alle lokaler, hvilket ikke er hensiktsmessig. Konsekvensen er at forhåndsstemmer ikke lenger kan telles kretsvis i disse kommunene. Når det gjelder valgtingsstemmer er det i utgangspunktet ikke noe i veien for at disse telles kretsvis og at resultatet dermed også kan publiseres kretsvis. Kommuner er i dag ikke pålagt å telle kretsvis. Kretser med færre enn 100 i manntallet skal etter loven telles sammen med en annen krets. Departementet vil så langt det lar seg gjøre legge til rette for at det kan telles kretsvis ved valget i Vi vil vurdere nærmere om og hvordan en kan legge til rette for offentliggjøring av resultater per. valglokale. Øvrige anmodninger Rapporten inneholder anmodninger knyttet til forsøk med internettstemmegivning. Siden dette forsøket ikke videreføres, vil ikke departementet følge opp dette videre. OSSE har også noen anmodninger som gjelder regelverk knyttet til politiske partier og valgkampfinansiering som vil bli vurdert separat Departementets vurdering Departementet har startet oppfølgingen av rapporten fra OSSE, og det har vært avholdt møter med representanter for OSSE om den videre oppfølgingen. På nåværende tidspunkt har ikke departementet konkludert på hvordan de ulike anbefalingene skal følges opp, men det planlegges å følge opplegget for oppfølging fra Det innebærer at det gis ut en response report der departementet melder tilbake til OSSE hvordan de ulike anbefalingene blir fulgt opp. Rapporten fra OSSE er tilgjengelig på departementets hjemmesider, og vil bli oversatt til norsk. 9.3 Cartersenteret Cartersenteret ble invitert for å observere forsøket med internettstemmegivning i 12 kommuner ved valget i 2013, og har gjennomført en såkalt expert study mission. Cartersenteret samarbeidet med OSSE om innhenting av data, og deltok på flere møter sammen med OSSE. Videre deltok utsendingen på departementets informasjonsarrangementer og hadde egne samtaler med sentrale aktører. 50

57 Departementet har mottatt en rapport på bakgrunn av denne observasjonen. Cartersenteret er tydelig på at rapporten ikke er en evaluering av internettforsøket i Norge. Hensikten med rapporten er å bygge kunnskap om internettvalg, og hvordan internettvalg kan observeres. Departementet vil derfor ikke komme med en særskilt oppfølging av rapporten. Rapporten er tilgjengelig på departementets hjemmesider. Rapporten er oversatt til norsk. Etter departementets vurdering er det en svært nyttig rapport som diskuterer fordeler og utfordringer ved internettvalg. 10 Forsøk med internettstemmegivning Ved stortingsvalget i 2013 ble det gjennomført forsøk med elektronisk stemmegivning via Internett i 12 kommuner. Kommunene som deltok i forsøket var Fredrikstad, Tynset, Larvik, Re, Mandal, Sandnes, Radøy, Bremanger, Ålesund, Bodø, Vefsn og Hammerfest. Fredrikstad og Larvik kom til som nye forsøkskommuner i 2013, mens de øvrige 10 kommunene hadde deltatt i forsøk også i Forsøket økte dermed fra cirka stemmeberettigede i 2011 til cirka stemmeberettigede i Det var mulig å stemme via Internett gjennom hele forhåndsstemmeperioden, fra 12. august til 6. september Alle stemmeberettigede i forsøkskommunene kunne avgi et ubegrenset antall internettstemmer, og de kunne også avgi stemme på papir. En papirstemme avgitt i valglokalet, enten på forhånd eller på valgtinget, ville kansellere velgerens eventuelle internettstemmer. Det var ikke mulig å stemme via Internett på valgdagen. Totalt var det velgere som valgte å avgi sin tellende stemme via Internett, noe som utgjør totalt 36 prosent av alle mottatte stemmer i forsøkskommunene. Det var flere som forhåndsstemte i forsøkskommunene, der andelen 47 prosent mot 30 prosent i landet som Forsøket 2013 er evaluert av Institutt for samfunnsforskning (ISF). Rapporten Intenettvalg Hva gjør og mener velgerne? er publisert på Det har vært stor politisk uenighet om forsøket med internettstemmegivning, og saken har vært diskutert i Stortinget ved flere anledninger. Departementet mener at forsøkene har gitt nyttig informasjon og erfaringer, men vil ikke videreføre forsøk med internettstemmegivning. 11 Forsøk med elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen og forenklet fremgangsmåte for mottak av fremmede stemmer 11.1 Hva ble gjort i 2013 Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011 ble det gjennomført forsøk med elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen i kommunene Hammerfest, Bodø, 51

58 Ålesund, Bremanger, Radøy, Sandnes, Vefsn, Mandal, Re og Tynset. I 2013 ble forsøket utvidet med kommunene Oslo, Bergen, Trondheim, Fredrikstad og Larvik. Forenklet mottak av fremmede stemmer var også en del av forsøket. Forsøket med elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen innebærer at velgere krysses av i et felles elektronisk online manntall. Alle valgkretser i kommunen har til enhver tid tilgang til et oppdatert manntall for kommunen. En slik løsning åpner for at velgere som tilhører andre valgkretser i kommunen kan bli krysset av i manntallet i det valglokalet de avgir sin stemme. De skal derfor ikke lenger legge stemmeseddelen i en stemmeseddelkonvolutt og deretter i en omslagskonvolutt sammen med valgkortet. I stedet skal alle velgere krysses direkte i manntallet, og kan selv legge den stemplede stemmeseddelen i urnen. Hensikten med å innføre elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen er at dette effektiviserer valgavviklingen på valgdagen for velgere og valgfunksjonærer, både i valglokalet, opptellingen og valgoppgjøret. Et annet viktig poeng er at elektronisk avkryssing i manntallet mest sannsynlig reduserer antall feilavkryssinger i manntallet, da man i stor utstrekning benytter strekkoden på valgkortet til å søke frem velgeren. Dette gir et unikt oppslag av den enkelte velger. Å fjerne konvolutten for velgere tilhørende andre valgkretser fører til at valghandlingen oppleves som ensartet for velgerne, når gjennomføringen er lik uansett hvilket valglokale man avgir stemme i. Det imøtekommer også enkelte reaksjoner fra velgere på om stemmegivningen er hemmelig når stemmeseddelen legges i en stemmeseddelkonvolutt som legges i en omslagskonvolutt sammen med valgkortet Hva viser evalueringen Etter forsøkene i 2011 og i 2013 opplyser forsøkskommunene at elektronisk avkryssing i manntallet og forenklet fremgangsmåte for mottak av fremmedstemmer på valgdagen forenklet gjennomføringen i valglokalene, både for velgerne og for valgfunksjonærene. Det effektiviserte både valghandlingen for velgeren, etterarbeidet i valglokalet og den endelige opptellingen av valgtingsstemmene. Det var ingen eller liten kødannelse ved avkryssingsbordene, det var derimot noe kø foran avlukkene i enkelte lokaler. Det oppsto enkelte beredskapssituasjoner, og beredskapsrutinen ble satt i gang umiddelbart, denne var godt kjent blant valgfunksjonærene. Dette førte ikke til problemer for avviklingen av valget eller til forsinkelser. Kommunene som deltok for første gang i 2013 opplyser at det var et tid og ressurskrevende forarbeid med blant annet kontroll av nettilgang i valglokalene, anskaffelse og utplassering av teknisk utstyr og annen infrastruktur. Rekrutteringen av valgmedarbeidere var også mer arbeidskrevende, da forsøket stilte krav til mer IKTkompetanse, samt at alle funksjonærene måtte tildeles roller i systemet og kunne logge seg på via ID-porten. Forsøket var kostbart. På tross av dette sier kommunene at forarbeidet og merkostnadene var verdt innstasen da gjennomføringen valgdagen var effektivisert og valgresultatet var raskere ferdig. De tekniske løsningene fungerte godt i forsøkene, og det ble mottatt svært få stemmer i beredskapsomslag. Kommunene hadde redundans 52

59 (reserveløsning for internettilkobling) i alle valglokaler, dette kom til anvendelse i enkelte tilfeller og avkryssingen i manntallet ble gjennomført som planlagt Departementets vurdering av veien videre Departementet anser forsøkene som ble gjennomført i 2011 og 2013 som vellykkede, men det er departementets vurdering at det er behov for ytterligere forsøksvirksomhet før elektronisk avkryssing i manntallet og endret fremgangsmåte for mottak av fremmede stemmer på valgdagen innføres som en permanent ordning. Bakgrunnen for at det er ønskelig med flere forsøk er blant annet å få erfaring over tid, dette gjelder særlig fra de kommunene med størst antall fremmede stemmer der effektiviseringspotensialet er størst. Oslo, Bergen og Trondheim har gjort betydelige investeringer i infrastruktur, og det er ønskelig å se om disse investeringene vil føre til innsparinger ved lokalvalget i Videre har departementet behov for kunnskap om hvordan kommunene håndterer en slik ordning på bakgrunn av forskriftsbestemmelser og fastsatte rutiner og anbefalinger, uten tett oppfølging fra departementet slik forsøkskommune har hatt så langt. Det er behov for mer kunnskap om hvilke krav det er hensiktsmessig å stille til kommunene ved full innføring, dette gjelder spesielt risikovurderingen og risikoreduserende tiltak. Evalueringer som er gjort de siste årene viser at kommunene i liten grad foretar risikovurderinger og har beredskapsplaner for valg. I videreføringen inviteres ytterligere 15 kommuner til å delta i forsøket som gjennomføres ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i Forsøket vil da omfatte totalt 30 kommuner. Departementet vil invitere de kommunene det antas vil ha størst effektiviseringspotensial av en slik ordning, dette er de kommunene med flest stemmeberettigede ved forrige lokalvalg. Kommunene må selv dekke eventuelle kostnader deltakelse i forsøket vil medføre. Det utarbeides et særskilt evalueringsopplegg for forsøket, resultatet av denne vil danne grunnlag for hvordan elektronisk avkryssing i manntallet og forenklet fremgangsmåte for mottak av fremmede stemmer på valgdagen skal reguleres og forvaltes som en permanent ordning for alle landets kommuner. 53

60 DEL IV: DISKUSJON AV TEMAER DER DET VURDERES LOV- OG FORSKRIFSENDRINGER 12 Endring av ansvar for produksjon og utsendelse av valgkort Valgkortene har ulike funksjoner. «Identifisering» av velgeren og fremsending til rett valgstyre var utgangspunktet for ordningen med valgkort. Valgkortet er en viktig informasjonskilde for velgeren, og er en bekreftelse til velgeren om at han eller hun er innført i manntallet og har stemmerett i kommunen. Valgkortet har informasjon om hvor i manntallet velgerens navn står. Dette hjelper stemmemottakeren med raskt å finne velgeren i manntallet, og bidrar til å sikre at avkrysning i manntallet skjer ved riktig navn. Valgkortet er påtrykt adresse til valgstyret i den kommunen der velgeren har stemmerett og stemmegivningen skal behandles. Dermed kan stemmegivningen lett videresendes når velgeren har stemt i en annen kommune. Videre er det påtrykt informasjon som forteller valgstyret hvem velgeren er når stemmegivningen skal godkjennes Gjeldende rett Valgstyret skal sørge for at det blir sendt ut valgkort til alle stemmeberettigede som er innført i manntallet i kommunen og som har bostedsadresse innenriks (unntatt Svalbard og Jan Mayen), jf. valgloven 2-3 (3). Departement gis i valgloven 2-9 bokstav c hjemmel til å gi forskrift om produksjon, utforming utsendelse og bruk av valgkort. Kravene er fastsatt i valgforskriftens kapittel 5. Valgforskriften 22 (1) fastsetter at det er manntallet per 10. juli som skal legges til grunn for produksjonen av valgkortene. Valgkortene skal være velgerne i hende innen ordinær forhåndsstemmegivning starter, jf. valgforskriften 22 (2). Det vil si at valgkortene må være fremme før forhåndsstemmegivningen starter 10. august. Dersom en velger avgir forhåndsstemme som skal legges i stemmeseddelkonvolutt og ikke har med seg valgkort, skal stemmemottaker innenriks (unntatt på Svalbard og Jan Mayen) skrive ut valgkort til velgeren, jf. valgforskriften 22 (3). Ved tidligstemmegivningen vil velger normalt ikke ha mottatt valgkort og dette må skrives ut når slik stemme avgis. Valgkortet skal fylles ut slik at det er mulig å entydig identifisere velgeren ut fra opplysningene på valgkortet, jf. valgforskriften 22 (4). Utforming av valgkort reguleres av valgforskriften 23. På valgkortet skal følgende opplysninger fremkomme: hvilket valg og år det gjelder for, velgers navn adresse og fødselsår, navn og adresse til valgstyret i den kommunen velgeren er manntallsført, krets, rode, side, linje, manntallsnummer og kommunenummer, adresse og åpningstid til 54

61 valglokalet på valgdagen(e) og felt hvor stemmemottaker kan påføre tid og sted for stemmegivningen samt signere for stemmemottaket. I tillegg skal det fremkomme opplysning om at velger må vise legitimasjon for å avgi forhåndsstemme. Valgstyret har også anledning til å påføre valgkortet annen lokal informasjon Problemstillinger Departementet vurderer om det skal gjøres endringer i ansvarsforholdet rundt produksjon og utsendelse av valgkort. I dag ligger ansvaret hos valgstyret. Det vurderes om ansvaret for produksjon og utsendelse av valgkort skal overføres fra kommunene til departementet. Videre vurderer departementet å endre forskriftshjemmelen slik at departementet kan gi forskrift om valgstyrets plikter i forbindelse med produksjon av valgkort Departementets vurdering og forslag Ansvarsfordeling Ordningen med obligatorisk valgkort ved forhåndsstemmegivningen ble innført da posten fikk ansvar for forhåndsstemmemottak i Ansvar for produksjon og utsendelse av valgkort ble da lagt til departementet. Da forhåndsstemmegivningen på Posten opphørte ble ansvaret for forhåndsstemmegivningen tilbakeført til kommunene. Kommunene overtok samtidig ansvaret for produksjon og utsendelse av valgkortene. Grunnen til at ansvaret for produksjon og utsendelse av valgkort ble lagt til valgstyret er at det er kommunene som sitter på opplysningene som skal føres på valgkortet (tid og sted for stemmegivning, manntallsnummer osv.). Kommunene har i tillegg anledning til å påføre valgkortet annen lokal informasjon (ut over et visst minimum). Det har derfor blitt sett som mest praktisk at kommunene som selv sitter med alle de nødvendige opplysningene, også har ansvaret for å sende ut valgkortene. Etter innføringen av administrasjonssystemet EVA legger kommunene selv inn korrekte grunnlagsdata direkte i systemet. Den enkelte kommune er selv ansvarlig for å fylle inn data valgkortet skal inneha, slik som adresser og åpningstider på valglokaler. Via EVA har departementet nå direkte tilgang til de opplysninger kommunene legger inn. Ved valget i 2013 var det departementet som sørget for bestilling, trykking og distribusjon av valgkort på vegne av kommunene. Kommunene måtte samtykke i at departementet sto for utsendingen, og dekket selv kostnader knyttet til trykking og porto. Produksjon og utsendelse av valgkort har nær sammenheng med utarbeidelse av manntallet, da valgkortene lages på bakgrunn av manntallet. Det er departementet som er ansvarlig for at manntallet opprettes og oppdateres på grunnlag av opplysninger fra folkeregistermyndigheten. Det taler for at departementet også får ansvar for produksjon og utsendelse av valgkortene. Departementet mener tiden nå er moden for at departementet overtar ansvaret for produksjon og utsendelse av valgkort. Dette vil være prisbesparende for kommunene, samt innebære en forenkling. Det vil også sikre at alle velgere får samme 55

62 minimumsinformasjon. Departementet foreslår at kostnadene knyttet til trykking og distribusjon av valgkort dekkes via valgbevilgningen. Departementet vil vurdere om velgernes postadresser kan brukes på valgkortet, i stedet for bostedsadresser. Departementet vil også vurdere muligheten for at velgerne kan få valgkortene elektronisk i tillegg til på papir. Eventuelt om det er tilstrekkelig at velgere som er registrert i digitalt kontaktregister får valgkortet digitalt, mens øvrige velgere får valgkortet tilsendt i papir. Forskriftshjemmelen Departementet har med hjemmel i valgloven 2-9 bokstav c myndighet til å fastsette forskrifter om produksjon, utforming, utsendelse og bruk av valgkort. Det foreslås at denne endres noe. Når statlig myndighet overtar ansvaret for valgkortene må forskriftshjemmelen utvides til å omfatte departementets myndighet til å gi nærmere bestemmelser om valgstyrets plikter i forbindelse med produksjon og utsendelse av valgkort. Selv om departementet overtar ansvaret for valgkort er man fremdeles avhengig av at kommunene gir departementet de data valgkortet skal inneha. Det foreslås derfor å fastsette i forskrift at valgstyret plikter å gi departementet opplysninger om valglokalenes navn, adresse og åpningstid på valgdagen(e), samt opplysninger angående kommunens manntall, som f.eks. rodeinndeling. Valgstyret plikter å opplyse om dette på den måte og innen den frist departementet fastsetter. I praksis registrerer kommunene disse opplysningene i EVA. 13 Korrigere angivelse om hvor kretsendringer skal rapporteres. I valglovens 9-3 (1) står det at kretsendringer skal rapporteres til folkeregistermyndigheten. Folkeregistermyndigheten ved Skattedirektoratet er ikke lenger rett mottaker av slik melding fra valgstyrene. Det er sentral matrikkelenhet (Statens kartverk) som skal motta slike meldinger, og som sørger for oppdatering av matrikkelen. Denne oversendes Skattedirektoratet og kobles sammen med folkeregisteropplysninger. Departementet mener denne bestemmelsen bør oppdateres slik at det vises til rette myndighet, slik at valgstyrene melder dette inn korrekt. Dette er en teknisk endring, som ikke medfører endring av praksis eller ansvar. 56

63 14 Forskriftsfesting utforming stemmesedler Formatet for stemmesedler til stortingsvalg ble standardisert og fastsatt i valgforskriften forut for stortingsvalget i Begrunnelsen for dette var at stemmesedlene som har blitt trykket opp ved tidligere valg har hatt ulikt format, og at hensynet til universell utforming ikke var tilstrekkelig ivaretatt. I Prop. L 52 varslet departementet at det ville bli arbeidet videre med formatet for stemmeseddel ved lokalvalg, med sikte på å forskriftsfeste dette i god tid før valget i Det er en målsetning at stemmesedlene til de ulike valgene skal ha en mest mulig lik utforming, men formatet som ble fastsatt ved stortingsvalg kan ikke benyttes ved lokalvalg. Grunnen til dette er at det ved lokalvalg er stor variasjon mellom antall kandidater som skal velges til det enkelte kommunestyre og fylkesting, samt at reglene for hvordan velgerne kan gjøre endringer på stemmeseddelen er annerledes. Hvilke endringer velgerne kan gjøre ved lokalvalg fremkommer av valgloven 7-2 annet ledd (fylkestingsvalg) og tredje ledd (kommunestyrevalg). Ved fylkestingsvalg kan velgere gi kandidatene på stemmeseddelen en personstemme, ved kommunestyrevalg kan velgerne gi kandidatene på stemmeseddelen en personstemme, samt gi kandidater fra andre lister en personstemme, såkalte slengere. Dette gjøres ved å føre opp kandidatnavnene på stemmeseddelen. Hvor mange kandidater som kan føres opp fra andre lister varierer, dette beregnes ut fra hvor mange representanter det enkelte kommunestyre har, Det er særlig utformingen av stemmesedler med mange kandidatnavn som er utfordringen. Ved lokalvalget i 2011 ble det testet ut et nytt stemmeseddelformat i 10 kommuner og en fylkeskommune som skulle ivareta universell utforming også for lister med mange kandidatnavn. Departementet vurderte flere ulike format, og det viste seg at for å oppfylle kravet om universell utforming måtte papirstørrelsen øke. Stemmeseddelformatet som ble testet ut hadde en utforming med to falser. Sammenbrettet er stemmeseddelen like bred som en ordinær stemmeseddel (A5) og passer dermed i eksisterende materiell som konvolutter, kartotek, stemmeseddelhyller. Stemmeseddelen ved kommunestyrevalg hadde en rosafarget mønsterside og stemmeseddelen ved fylkestingsvalg hadde en blåfarget mønsterside. Forsøket ble evaluert av Sentio Research Norge på oppdrag fra departementet. Det ble gjennomført observasjoner i 3 valglokaler og velgerintervjuer på valgdagen. Hovedinntrykket fra undersøkelsen var at stemmeseddelen ble godt mottatt av velgerne, den var enkel å lese, det var tydelige og ryddige farger og den hadde en utforming som passer til valg. Valgfunksjonærene ble i en egen undersøkelse spurt hvordan de nye stemmesedlene fungerte. Tilbakemeldingene viser at det tok noe lengre tid å skanne og at det var noe oftere stopp i skanningen som følge av papirkræsj, samt at den var mer kostbar å trykke opp. Det ble ikke rapportert om problemer i den manuelle opptellingen av denne stemmeseddelen. Departementet har vurdert flere ulike format for utforming av stemmesedler for lister med mange kandidatnavn. Å finne et format som både tilfredsstiller krav til universell 57

64 utforming og til hemmelig valg når stemmeseddelen er brettet uten å øke papirstørrelsen er ikke mulig Departementets vurdering og forslag Det er via stemmeseddelen velgeren får utøvd sin deltakelse i demokratiet, og dette stiller krav til utformingen. Universell utforming og ivaretakelse av hemmelig valg er absolutte krav ved standardisering av stemmeseddelformat. Det er departementets vurdering at disse kravene må ivaretas, andre hensyn som økt trykkekostnad og at skanningen vil ta lengre tid har ikke hatt avgjørende betydning for utformingen. Departementet har vurdert ulike oppsett og format for stemmeseddelen, og som forut for valget i 2011 er det stemmesedler som inneholder mange kandidatnavn som er utfordringen. Departementet har kommet frem til at det må fastsettes to stemmeseddelformater ved lokalvalg for å imøtekomme kravene nevnt ovenfor. Det ene formatet med en fals kan benyttes av kommuner som har inntil 41 representanter i kommunestyret, og inntil 55 representanter i fylkestinget, det andre formatet med to falser skal benyttes av kommuner som har mer enn 41 representanter i kommunestyret og 55 i fylkestinget Papirstørrelsen har økt noe også på formatet med en fals. Departementet har kontrollert at begge formatene passer i stemmeseddelkassetter og valgavlukker, samt i stemmeseddelkonvolutten. Klistrelappene med punktskrift i de nye valgavlukkene må byttes ut som følge av denne formatendringen. Departementet vil sørge for at det er mulig for kommunene å anskaffe slike etiketter. 15 For sent innkomne forhåndsstemmer 15.1 Gjeldende rett Det følger av valgloven 8-1 (2) at forhåndsstemmegivningen innenriks skal avsluttes fredag før valgdagen, i 2013 den 6. september. Det er ikke angitt noe klokkeslett. Utenriks stemmegivning avsluttes nest siste fredag før valgdagen jf. valgloven 8-1 (2). Velgerne kan forhåndsstemme i alle landets kommuner, på utenriksstasjoner og konsulater og hos stemmemottakere oppnevnt av departementet utenriks. Valgforskriften 27 (8) krever at forhåndsstemmer mottatt i den siste uken av forhåndsstemmeperioden skal sendes videre til velgerens hjemkommune hver dag. Det er videre et krav at forhåndsstemmegivningene skal sendes som A-post eller på raskere måte, jf. valgforskriften 27 (9). Forhåndsstemmer som skal kunne godkjennes og telle med i valgoppgjøret må være kommet inn til valgstyret valgdagen kl , stemmer som kommer etter denne fristen skal forkastes, jf. valgloven 10-1 bokstav g. 58

65 15.2 Problemstillingen Ved valget i 2013 kom forhåndsstemmer for sent frem og ble derfor forkastet. Det er ulike grunner til at forhåndsstemmer kommer for sent frem. Blant annet skyldes det feilsending, forveksling av kommuner, at stemmemottaker sender stemmene for sent fra seg, mangelfull adressering, eller forsinkelser i postgangen. Stortingets fullmaktskomité kommenterte problemstillingen i Innst. 1S ( ), og uttaler at de finner at antallet for sent innkomne forhåndsstemmegivninger er uakseptabelt høyt. Etter komiteens mening bør det stilles enda klarere krav til forsendelsen av forhåndsstemmer. Det bør ytterligere presiseres at stemmemottaker har ansvar for å sende forhåndsstemmene til rett kommune og til å velge en forsendelsesmåte som gir stor grad av sikkerhet for at stemmegivningene vil være fremme før fristen, om nødvendig ved at det brukes ekspresspost eller bud ved forsendelse av forhåndsstemmer tett opp mot valgdagen. Komiteen ber departementet vurdere om det bør gis regler om dette, for eksempel i forskrift. Komiteen mener det er uheldig at de forkastede for sent innkomne forhåndsstemmene ikke blir registrert, og ser det som viktig at alle forkastelser så langt det er mulig blir registrert og fremgår av den offisielle statistikken som ligger til grunn for kontrollen med stortingsvalget. Komiteen ber departementet sørge for at det etableres bedre rutiner for registrering av for sent innkomne forhåndsstemmegivninger, og rapportering av dette til fylkesvalgstyrene. Om nødvendig mener komiteen at også møtebøkene bør endres slik at fylkesvalgstyrene kan registrere dette som ledd i sin endelige opptelling. Forkastelser av for sent innkomne forhåndsstemmegivninger bør i det minste registreres frem til fylkesvalgstyret avgir sin møtebok Tidligere vurderinger Departementet har ved tidligere anledninger vurdert hvorvidt det bør iverksettes tiltak for å redusere antall for sent innkomne forhåndsstemmer. I Ot.prp nr. 24 ( ) ble det vurdert om fristen for å avgi forhåndsstemme burde fremskyndes, til for eksempel torsdag før valgdagen, og om fristen for når avgitte forhåndsstemmer må være valgstyret i hende skulle forlenges. Departementet gikk ikke inn for å endre på disse fristene, både av hensyn til at velgerens mulighet til å stemme ikke bør avgrenses mer en nødvendig og for at valgresultatet skal bli klart raskt. Departement var av den oppfatning at en vesentlig del av problemet kunne løses ved å stille krav om at forhåndsstemmer skulle sendes med A-post. Et slikt krav ble forskriftsfestet. Problemstillingen ble vurdert på nytt i Prop 52 L ( ), der departementet konkluderte med at antallet for sent innkomne forhåndsstemmer har holdt seg på et stabilt nivå, og at fremskyndelse av fristen for å avlegge forhåndsstemme utenriks ser ut til å ha hatt en positiv effekt på antall forhåndsstemmer som kommer for sent fra utlandet. 59

66 15.4 Departementets vurderinger og forslag At forhåndsstemmer kommer for sent frem er dessverre ikke til å komme bort fra. Det er ulike grunner til at dette skjer, blant annet skyldes det feilsending, forveksling av kommuner, at stemmemottaker sender stemmene for sent fra seg, mangelfull adressering, eller forsinkelser i postgangen. Dagens frister for avslutning av forhåndsstemmegivning innenriks er fredag før valgdagen, jf. valgloven 8-1 (2). Det er ikke fastsatt noe klokkeslett for avslutning i regelverket, dette er det valgstyret selv som avgjør. Utenriks skal forhåndsstemmegivningen avvikles fredag en uke før valgdagen, jf. valgloven 8-1 (2). For å kunne godkjennes og telle med i valgoppgjøret må forhåndsstemmegivningen være valgstyret i hende innen kl på valgdagen, jf. valgloven 10-1 (1) bokstav g. Det er kun en helg og en arbeidsdag som skiller disse fristene fra hverandre, og det kan nok antas at fastsettelse av disse fristene bidrar til at forhåndsstemmer kommer for sent frem til å bli tatt med i valgoppgjøret Endre lovfestet frist for avleggelse av forhåndsstemmer Å flytte fristen for når velgeren kan avgi forhåndsstemme fra dagens frist som er fredag til for eksempel torsdag før valgdagen vil kunne bidra til at færre forhåndsstemmer kommer for sent frem. Det avgis et stort antall forhåndsstemmer den siste åpningsdagen. En slik endring av fristen for å kunne avgi stemme vil avgrense velgerens mulighet til å stemme. Tidligere erfaringer viser at endring av frister, som eksempelvis endring av åpningstid på valgdagen slik dette ble gjort i 2003, førte til at mange velgere som var vant til at lokalene var åpne til kl kom for sent frem til å kunne avgi stemme på valgtinget. Dette medførte flere klager og mye negativ oppmerksomhet i etterkant av lokalvalget i En må regne med en del uro i de første valgene før velgerne venner seg til nye regler. Departementet mener også at en bør være varsom med endringer som griper inn i velgernes adgang til å få avlagt stemme og foreslår derfor ikke endring av denne fristen på nåværende tidspunkt Endre lovfestet frist for godkjenning av forhåndsstemmer I dag må en stemme være valgstyret i hende i kommunen man er manntallsført innen kl på valgdagen for å kunne bli godkjent. Dette følger av valglovens 8-1 (3) og 10-1 bokstav g. Ved å endre denne fristen, fra mandag kl til f.eks. tirsdag kl , kan antall for sent innkomne forhåndsstemmer forventes å bli lavere. En slik endring vil imidlertid forsinke det endelige valgoppgjøret med noen timer. De fleste kommuner hadde ved stortingsvalget i 2013 innrapportert endelig valgresultat kl tirsdag etter valgdagen. Det vil også påføre det enkelte valgstyret noe mer arbeid, da de sannsynligvis må ta en pause i opptellingen i påvente av forhåndsstemmer som er på vei i posten. 60

67 En slik forlengelse av fristen for mottak av forhåndsstemmer vil ikke påvirke velgernes adgang til å avgi stemme, og er av den grunn etter departementets vurdering å foretrekke dersom en av de nevnte fristene skal endres. Departementet vurderer derfor å endre denne fristen, men vil ha innspill fra høringsinstansene før det tas en endelig beslutning. En slik endring vil gi Posten en dag mer til forsendelse. Det bør understrekes at det å endre denne fristen ikke vil fjerne problemet med for sent innkomne forhåndsstemmer helt. F.eks. vil nok ikke de fleste forhåndsstemmer som er sendt feil rekke å komme frem til rett kommune innen tirsdag kl Forskriftsfeste rutiner for forsendelse av forhåndsstemmer I dag stilles det krav om at forhåndsstemmer skal sendes med A-post eller på raskere måte, og at forhåndsstemmer skal sendes hver dag siste uken før valget, jf. valgforskriftens 27(8) og 27(9). Departementet ønsker å presisere at det er valgstyret i den enkelte kommune som er ansvarlig for at en stemme blir sendt med en forsendelsesmåte som sikrer at stemmen normalt vil komme frem. Departementet vurderer å forskriftsfeste flere rutineendringer. En årsak til at forhåndsstemmer kommer for sent frem er at de blir sendt til feil adresse, enten på grunn av mangelfull adressering eller at teksten på valgkortet har forskjøvet seg slik at det er velgerens adresse som synes i konvoluttvinduet. Departementet foreslår at det forskriftsfestes at alle forhåndsstemmer som skal sendes til annen kommune skal sendes i en egen forsendelseskonvolutt. En forsendelseskonvolutt vil bidra til å unngå feilsendinger. Det må fremkomme tydelig hvem som er avsender, og konvolutten skal tydelig adresseres til valgstyret i mottaker kommunen. Valgadministrasjonssystemet EVA har rapporter som kan være til hjelp for stemmemottaker ved forsendelse av forhåndsstemmer. Dette vil bli tatt med i opplæringen av valgmedarbeiderne. Videre kan forskriftsbestemmelsen om oversendelse utvides. Det er i dag krav til at forhåndsstemmer skal oversendes hver dag den siste uken før valgdagen. Departementet vurderer å forskriftsfeste krav om at forhåndsstemmer skal sendes hver dag de to siste ukene før valget. Det vil gi bedre muligheter til å korrigere eventuelle feilsendelser Informasjon og veiledning Departementet vil i sin informasjon og opplæring oppfordre kommunene til å inngå lokalt samarbeid med Posten, slik at de får til gode ordninger når det gjelder levering og sending av forhåndsstemmer. Departementet vil også avholde et eget møte med Posten i forkant av forhåndsstemmegivningen for å sikre fortsatt god kommunikasjon og samarbeid. Det er viktig at kommunene har oversikt over de tidsfrister Posten har for levering av post. Departementet vil også oppfordre det enkelte valgstyre til å ta en selvstendig vurdering av forsendelse av forhåndsstemmer til andre kommuner på slutten av forhåndsstemmeperioden, for eksempel kan valgstyret utarbeide en plan for hvordan stemmemottakerne skal håndtere forhåndsstemmer til andre kommuner på en måte som 61

68 sørger for at de kommer frem til mottakerkommunen i rett tid. Valgstyret bør i noen tilfeller vurdere bruk av ekspresspost eller bud. Departementet vil imidlertid ikke fastsette krav til bruk av ekspresspost eller bud. For å legge til rette for bedre forsendelse av forhåndsstemmer fra utlandet, vil departementet i samarbeid med Utenriksdepartementet sørge for at utenriksstasjonene gis god og tilstrekkelig informasjon om forsendelse av forhåndsstemmer. Det er også viktig at kurerpost ikke benyttes, da dette forsinker postgangen. Departementet er også kjent med at det i enkelte tilfeller samles opp avgitte forhåndsstemmer som først sendes når perioden for mottak av forhåndsstemmer er avsluttet. Departementet vil forbedre veiledningsmateriellet som blir benyttet av stemmemottakere utenriks for å gjøre rutiner for forsendelse av forhåndsstemmer bedre kjent Registrering og rapportering av for sent innkomne forhåndsstemmer Departementet har blitt bedt av Stortingets fullmaktskomité om å bedre registreringen av for sent innkomne forhåndsstemmer. Det valgadministrative systemet EVA har funksjonalitet som kan registrere for sent innkomne forhåndsstemmer, selv etter at møtebok er ferdig. Rutiner for registrering av disse stemmene vil inngå i opplæringen av kommunene. Departementet vil på denne måten sørge for at det blir bedre rapportering av for sent innkomne forhåndsstemmer ved fremtidige valg. Ved valget i 2015 vil avdelingen gjennomføre en evaluering som ser nærmere på bakgrunnen for at forhåndsstemmer kommer frem for sent Posten slutter med postomlevering på lørdager Samferdselsdepartementet planlegger å fremme et forslag for Stortinget i 2014 om at Posten Norge AS skal slutte å samle inn og distribuere post på lørdager. Postens fremtidige ordinære tilbud på lørdager vil, hvis Stortinget slutter seg til regjeringens forslag, innebære at det ikke vil bli distribuert vanlig post på lørdager. Departementet vil følge opp dette for å finne frem til gode løsninger som ivaretar behovet for forsendelse av forhåndsstemmer siste helg før valget Departementets samlede vurdering Når departementet ikke foreslår å endre frister i denne omgang, skyldes det i hovedsak at det ikke finnes godt nok datagrunnlag. Hvilken løsning som kan redusere antall for sent innkomne forhåndsstemmer, avhenger av hva som er årsaken til problemet. Dersom det i stor grad skyldes at krav i forskrift ikke følges, dårlige rutiner eller manuell svikt, vil ikke en forskyvning av frist for godkjenning hjelpe. Dersom problemet derimot i hovedsak knytter seg til forsendelsen, vil en forskyving av frist for godkjenning ha effekt. Ettersom det har vært lite rapportering om for sent innkomne forhåndsstemmer tidligere, vet departementet i dag ikke nok om årsakene til for sent innkomne forhåndsstemmer. Departementet mener at det er uheldig å foreta lovendringer basert på et såpass usikkert datagrunnlag. 62

69 Dersom tiltakene som foreslås ikke bidrar til å redusere antall for sent innkomne forhåndsstemmer ved valget i 2015, og evalueringen viser at årsaken til problemet er at det er for lite tid til forsendelse, vil departementet vurdere endringer i frist for godkjenning av forhåndsstemmer. 63

70 16 Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget om endring av ansvar for produksjon og utsendelse av valgkort vil få økonomiske konsekvenser, både for kommunene og departementet. Det foreslås at kostnadene ved produksjon og utsendelse av valgkort til alle landets stemmeberettigede dekkes av departementet via valgbevilgningen. Basert på erfaringene fra 2013 da departementet stod for produksjon og utsendelse av valgkort på vegne av kommunene vil de totale kostnadene for dette være på om lag 18 millioner kr. Dette vil innebære en direkte besparelse for kommunene, og det vil være naturlig at disse midlene derfor trekkes i rammetilskuddet til kommunene. Det anbefales at besparelsen dekkes inn over to år. Endringen vil også innebære forenkling og ressursbesparelser for kommunene, da de ikke trenger å gjennomføre anbudskonkurranser. Samtidig vil det medføre et ansvar for å legge inn korrekt informasjon i EVA. Forslaget om å fastsette krav til utforming av stemmesedler vil få mindre økonomiske konsekvenser. Krav til utforming, forskutt falsing og informasjon for skanning, vil kunne føre til at stemmesedler blir noe mer kostbart å produsere. Det er ikke mulig å anslå hvilken størrelsesorden økningen vil være på. For kommuner og fylkeskommuner som har mer enn 44 plasser i kommunestyret og 55 plasser i fylkestinget, vil de foreslåtte kravene medføre at de må benytte en to-falset stemmeseddel av større format. Denne vil være dyrere å produsere, enn de en-falsede stemmesedlene. Det er på nåværende tidspunkt ikke mulig å fastslå hvor mye dyrere dette vil være. De foreslåtte forskriftsendringene om rutiner for oversendelse av forhåndsstemmer vil ha mindre økonomiske og administrative konsekvenser. Endringene må sees på som en presisering av gjeldende rett, og en utfylling av det ansvar som påligger kommunene allerede. Forslagene vil ellers ikke medføre økonomiske eller administrative konsekvenser i vesentlig grad. 64

71 17 Forslag til endring i valgloven Det foreslås følgende endringer i valgloven: 2-3 tredje ledd skal lyde: (3) Departementet skal sørge for at det blir sendt ut valgkort til alle stemmeberettigede som er innført i manntallet i kommunen og som har bostedsadresse innenriks (unntatt Svalbard og Jan Mayen). 2-9 bokstav c skal lyde: c) produksjon, utforming, utsendelse og bruk av valgkort, herunder om valgstyrets plikter i forbindelse med produksjonen og utsendelsen. 9-3 første ledd skal lyde: (1) Kommunestyret, eller valgstyret etter delegering, avgjør hvor mange stemmekretser kommunen skal deles inn i. Sentral matrikkelmyndighet skal orienteres om endringer i stemmekretsinndelingen innen 31. mars i valgåret. Det foreslås følgende endringer i valgforskriften: Ny 19b 19b. Krav til stemmesedler med kandidatnavn ved kommunestyre- og fylkestingsvalg (1) På stemmesedler til kommunestyrevalg og fylkestingsvalg skal det trykkes en kolonne med ruter til bruk for å gi personstemmer. Kolonnen skal plasseres til venstre for kandidatenes navn og ha overskriften «Personstemme» eller «Personrøyst». (2) På stemmesedler til kommunestyrevalg skal det trykkes et felt til bruk for oppføring av kandidater fra andre lister. Feltet skal ha overskriften «Kandidater fra andre lister» eller «Kandidatar frå andre lister». På stemmesedler til kommunestyrevalg skal kandidater som skal ha stemmetillegg etter valgloven 6-2 (3), stå først på stemmeseddelen og med uthevet skrift. (3) På stemmesedler til kommunestyrevalg og fylkestingsvalg skal det av veiledningen fremgå at dersom velgeren ønsker å gi personstemme til en eller flere kandidater, så må det skje ved å sette et kryss i ruten ved kandidatnavnet(ene). På stemmesedler til kommunestyrevalg skal det i tillegg fremgå av veiledningen hvordan velgeren gir personstemme til en eller flere kandidater fra andre lister. (4) Stemmeseddelen skal ha forskutt falsing. Etter falsing skal størrelsen på stemmeseddelen ved kommunestyre- og fylkestingsvalg være bredde 150 x høyde 223 millimeter. Den skal være trykket på 90 gram ubestrøket hvitt papir. 65

72 (5) Kommuner som skal velge inntil 41 representanter i kommunestyret og fylkeskommuner som skal velge inntil 55 representanter i fylkestinget kan ved kommunestyre- og fylkestingsvalg benytte stemmeseddelen med èn fals. (6) Kommuner som skal velge mer enn 41 representanter til kommunestyret og fylkeskommuner som skal velge mer enn 55 representanter til fylkestinget skal ved kommunestyre- og fylkestingsvalg benytte stemmeseddelen med to falser. (7) Ved kommunestyrevalg skal utsiden av stemmeseddelen ha en farget mønsterside med fargekode cmyk C0 M58 Y15 K0, og et mørkt mønsterfelt øverst. Utsiden av seddelen skal på hvit bunn ha veiledningstekst og stempelfelt. Stemmeseddelen skal ha en hvit innside med parti og kandidatnavn, og en brettekant med samme mønster og fargekode som utsiden. Innsiden skal ha et bunn- og toppfelt i samme grunnfarge som utsiden. Sedlene skal ha kolonner for personstemmer og felt med plass til kandidatnavn fra andre lister. Stemmeseddel med en fals ved kommunestyrevalg skal se slik ut: Innside 66

73 Utside (mønsterside) Stemmeseddel med to falser ved kommunestyrevalg skal se slik ut: Innside 67

74 Utside (mønsterside) (8) Ved fylkestingsvalg skal utsiden av stemmeseddelen ha en farget mønsterside med fargekode cmyk C35 M0 Y5 K0, og et mørkt mønsterfelt øverst. Utsiden av seddelen skal på hvit bunn ha veiledningstekst og stempelfelt. Stemmeseddelen skal ha en hvit innside med parti og kandidatnavn, og en brettekant med samme mønster og fargekode som utsiden. Innsiden skal ha et bunn- og toppfelt i samme grunnfarge som utsiden. På denne siden skal kandidatene og kolonnene for personstemmer være oppført i svart skrift på hvit bakgrunn. Stemmeseddel med en fals ved fylkestingsvalg skal se slik ut: 68

75 Innside 69

76 Utside (mønsterside) Stemmeseddel med to falser ved fylkestingsvalg skal se slik ut: Innside 70

77 Utside (mønsterside) 22 nytt femte ledd: (5) Valgstyret plikter, på forespørsel fra departementet, å opplyse om følgende på den måte og innen den frist departementet fastsetter: a) Valgstyrets adresse. b) Valglokalenes navn, adresse og åpningstid på valgdagen(e). c) Opplysninger angående kommunens eget manntall, som f.eks. rodeinndeling. 71

78 Høringsinstanser Departementene Interne avdelinger i Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Registrerte politiske partier Aftenposten Akademikerne Arbeidsgiverforeningen Spekter Barneombudet Brønnøysundregistrene Dagbladet Dagens Næringsliv Datatilsynet Delta Den norske advokatforening Den norske dommerforening Den norske Helsingforskomite Den norske kirke Den norske Revisorforening Direktoratet for forvaltning og IKT Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Evry Elevorganisasjonen Fagforbundet Faglig forum for formannskapssekretærer Fellesforbundet Finansnæringens Hovedorganisasjon Forbrukerombudet Forbrukerrådet Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnfordring Foreldreutvalget for grunnskolen Forum for Kontroll og Tilsyn, FKT Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon Helsedirektoratet Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi Innvandrernes Landsorganisasjon, INLO Institutt for Samfunnsforskning 72

79 Konkurransetilsynet Kredittilsynet KS - Kommunesektorens arbeidsgiver- og interesseorganisasjon Landsorganisasjonen i Norge Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner Likestillings- og diskrimineringsnemnda Likestillings- og diskrimineringsombudet Likestillingssenteret Longyearbyen lokalstyre Mediebedriftenes landsforening Medietilsynet MIRA-senteret Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (Nsm) Nasjonalforeningen for folkehelsen NORDEM Norges Bank Norges Blindeforbund Norges forskningsråd Norges handikapforbund Norges juristforbund Norges kommunerevisorforbund Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Norges Teknisk-naturvitenskaplige Universitet (NTNU) Norsk design- og arkitektursenter Norsk Forbund for utviklingshemmede Norsk forening for bolig- og byplanlegging Norsk Institutt for By- og Regionforskning (NIBR) Norsk journalistlag Norsk pasientforening Norsk pensjonistforbund Norsk presseforbund Norsk redaktørforening Norsk rådmannsforum Norsk Studentorganisasjon Norsk sykepleierforbund Norsk Rikskringkasting Norsk Telegrambyrå Næringslivets hovedorganisasjon Ombudsmannen for forsvaret Posten Riksarkivet Riksrevisjonen Rokkansenteret Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner SAFO 73

80 Sametinget Statens Kartverk Statens råd for likestilling av funksjonshemmede Sametingets ungdomspolitiske utvalg, SUPU Sivilombudsmannen Skattedirektoratet Sparebankforeningen Statens helsetilsyn Statens seniorråd Statistisk sentralbyrå Sysselmannen på Svalbard Tillitsmannsordningen i forsvaret, TMO TV2 Unio Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø Utdanningsdirektoratet Utdanningsforbundet Utlendingsdirektoratet Valgforum Verdens Gang Yrkesorganisasjonenes sentralforbund 74

81 Høringsinstanser Departementene Interne avdelinger i Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Registrerte politiske partier Aftenposten Akademikerne Arbeidsgiverforeningen Spekter Barneombudet Brønnøysundregistrene Dagbladet Dagens Næringsliv Datatilsynet Delta Den norske advokatforening Den norske dommerforening Den norske Helsingforskomite Den norske kirke Den norske Revisorforening Direktoratet for forvaltning og IKT Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Evry Elevorganisasjonen Fagforbundet Faglig forum for formannskapssekretærer Fellesforbundet Finansnæringens Hovedorganisasjon Forbrukerombudet Forbrukerrådet Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnfordring Foreldreutvalget for grunnskolen Forum for Kontroll og Tilsyn, FKT Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon Helsedirektoratet Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi Innvandrernes Landsorganisasjon, INLO Institutt for Samfunnsforskning Konkurransetilsynet Kredittilsynet KS - Kommunesektorens arbeidsgiver- og interesseorganisasjon Landsorganisasjonen i Norge Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner Likestillings- og diskrimineringsnemnda Likestillings- og diskrimineringsombudet Likestillingssenteret

82 Longyearbyen lokalstyre Mediebedriftenes landsforening Medietilsynet MIRA-senteret Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (Nsm) Nasjonalforeningen for folkehelsen NORDEM Norges Bank Norges Blindeforbund Norges forskningsråd Norges handikapforbund Norges juristforbund Norges kommunerevisorforbund Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Norges Teknisk-naturvitenskaplige Universitet (NTNU) Norsk design- og arkitektursenter Norsk Forbund for utviklingshemmede Norsk forening for bolig- og byplanlegging Norsk Institutt for By- og Regionforskning (NIBR) Norsk journalistlag Norsk pasientforening Norsk pensjonistforbund Norsk presseforbund Norsk redaktørforening Norsk rådmannsforum Norsk Studentorganisasjon Norsk sykepleierforbund Norsk Rikskringkasting Norsk Telegrambyrå Næringslivets hovedorganisasjon Ombudsmannen for forsvaret Posten Riksarkivet Riksrevisjonen Rokkansenteret Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner SAFO Sametinget Statens Kartverk Statens råd for likestilling av funksjonshemmede Sametingets ungdomspolitiske utvalg, SUPU Sivilombudsmannen Skattedirektoratet Sparebankforeningen Statens helsetilsyn Statens seniorråd Statistisk sentralbyrå Sysselmannen på Svalbard Tillitsmannsordningen i forsvaret, TMO TV2 Unio

83 Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø Utdanningsdirektoratet Utdanningsforbundet Utlendingsdirektoratet Valgforum Verdens Gang Yrkesorganisasjonenes sentralforbund

84 Leder Ole Tronstad Inderøy og Verran fjellstyre 7797 Verrabotn Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 317 Saksbehandler: Deres dato: Ivar M. Sæveraas Deres ref.: Ole Tronstad / Ormsetfoss kraftverk. Verran kommune. Nord Trøndelag Fylke. Vedtak om dispensasjon for bruk av anleggsveien Buavatn til bekkeinntak ved Rautind. Vi viser til Deres e-post av og vårt foreløpige svar av , og til søknad av og Saken er behandlet med hjemmel i vilkårene for veger for Ormsetfoss kraftverk gitt i konsesjon av 20. desember Bakgrunn Verran og Inderøy Fjellstyre har tidligere søkt om dispensasjon for å få tillatelse til å få utdelt nøkkel til bom på veien fra Buavatnet til bekkeinntak ved Raudtinnelva. De viser til vårt vedtak av om dispensasjon til hytteeiere ved Orvatnet for bruk av veien. Gårdbruker Ragnar Arnfinn Sagen fikk også dispensasjon på spesielle vilkår for sin bruk av veien. Fjellstyret har ei hytte ved Bogetjern, kalt Mefjellshytta som de leier ut til allmennheten. Brukerne av hytta sykler eller går pr. i dag inn til hytta ca. 2,5 km. Normal gangtid fra Buavatnet til Melfjellshytta er ca 1,5 timer. Hytta blir i dag utleid ca 2-3 helger pr. mnd i sommerhalvåret, og 3-5 ganger i vinterhalvåret. Fjellstyret viser til at det vil utgjøre en stor forskjell å kunne kjøre til bekkeinntaket. Det vises også til uttalelse fra Verran kommune, som anbefaler at også leietakere av Mefjellshytta får benytte veien på lik linje med de øvrige hyttebrukerne. Fjellstyret har også fast ansatt oppsyn som pr. i dag bruker sykkel eller går inn i det nevnte området. Det hadde vært mer effektiv bruk av tid ved å ha tilgang til nøkkel til bom for å komme ut til statsalmenningen. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

85 Side 2 Vedtak Med hjemmel i konsesjonen datert 20.desember 1985, post 11 godkjenner NVE fremlagte dispensasjonssøknad for bruk av anleggsveien Buavatn til Ormsetfoss kraftverk i Verran kommune. Vilkår Dispensasjonen gjelder kun kjøring på anleggsveien og ingen form for motorisert ferdsel i terrenget utenfor veien. Bruker av veien må innrette seg etter regler for vedlikehold fastsatt av NTE. Dispensasjonen gjelder for kjøring i forbindelse med oppsyn i området. Fjellstyret anlegger en parkeringsplass for sine kjøretøyer som ikke skaper problemer for reinflyttinga. Det skal kjøres hensynsfullt ved reinbeiting i området. Merknader Saken ble sendt på høring til Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag som har oversendt den videre til Fosen reinbeitedistrikt, sør gruppen som har kommet med følgende uttalelse, : Vi har diskutert saken internt i gruppa, og har ingen motforestillinger mot at daglig leder/fjelloppsynet i fjellstyret Verran og Inderøy statsalmenning, får disponere 1 stk nøkkel til bommen ved Buavatnet, når fjelloppsynet er ute på tilsyn og kontroll. I samtale med fjelloppsynets daglige leder, har en oppfattet at det nok er tanken at også utleiehyttebrukere ved Bogåtjønna/Mefjellshytta kan få benytte bomnøkkel, når de leier hytta. Så det er nok ikke kun når fjelloppsynet er på tilsyn i området, at nøkkelen til bommen er tenkt benyttet. Mefjellshytta er den mest utleide hytta som fjellstyret disponerer. En må forvente større frekvens på ferdsel i området når tilgangen og ankomsten til hytta blir lettere for hyttebrukerne. Hvordan en økning i ferdselen påvirker beiteroen for rein som er i området, er gitt. Mer hytteutleie for fjellstyret er positivt, men økning i ferdsel kan være negativt for reindrifta. Anleggsveien som går fra inntakstunnel Orvassbekken og til ca 200 meter øst av veikrysset opp til reingjerdeanlegget er tidvis brukt som flyttelei for rein. Denne veien er smal og eventuell parkering av kjøretøy på denne veistubben, kan skape problemer for reinflyttinga når det er parkert kjøretøy på samme tidspunkt. Reinbeitedistriktet har derfor følgende anmerkning til saken, om fjellstyret får nøkkel til disposisjon: Fjellstyret anlegger en parkeringsplass for sine kjøretøy. Denne parkeringsplassen må legges meter vest for oven nevnte veikryss, og på nordre side av veien. Annen plassering av denne parkeringsplassen kan skape store problemer for reinflyttinga. Reindriftsforvaltningen antar at søknaden gjelder for både fjelloppsynet og leietakere av fjellstyrehytta. Reindriftsagronomen mener det vil være fornuftig at fjelloppsynet får tilgang til nøkkel, slik at det enklere kan gjennomføre sine oppgaver. Det er imidlertid ikke gitt at leietagere av hytta skal kunne benytte veien. I vilkårene i forbindelse med kraftutbyggingen ble det sagt at veien skulle stenges for allmenn ferdsel ut fra hensynet til reindriften. Hensikten med vilkåret ble etter hvert uthulet ved at flere og flere får tilgang med nøkkel til bommen. Dette vil igjen øke sjansen for at bommen står åpen og at veien blir benyttet av allmennheten. Reindriftsagronomen mener det kun er fjelloppsynet, i tillegg til de

86 Side 3 som tidligere har fått dispensasjon, som eventuelt bør disponere en nøkkel til bommen. Reindriftsagronomen viser til sør-gruppens uttalelse og er enig i at fjelloppsynet bør ha en egnet parkering som ikke kommer i konflikt med reinflytting, og ber om at NVE tar hensyn til sør-gruppens uttalelse som vilkår for en eventuell dispensasjon. NVEs vurdering I tillatelsen til regulering av Ormsetvatn som er gitt ved kgl.res. av 20.desember 1985, post 11. Veger m.v. heter det bl.a: Anleggsveien langs Buavatn fram til bekkeinntakene i Rautindelva skal inntil videre stenges ved Buavatn pumpestasjon for all ferdsel som ikke har tilknytning til reguleringen, kraftverksdriften eller driften av de faste eiendommene i området. For øvrig skal veier, bruer og kaier som konsesjonæren bygger kunne nyttes av allmennheten med mindre Olje- og energidepartementet treffer annen bestemmelse. Dersom reguleringen vanskeliggjør adkomsten langs Ormsetmagasinet sør- og østside mot Ormsetlonan, kan konsesjonæren pålegges å bekoste tilrettelegginger. Konsesjonæren pålegges å anlegge parkeringsplass ved den delen av anleggsveien som er åpen for allmenn ferdsel. Samtlige parter er positive til å gi dispensasjon for tilsyn, men har innvendinger til kjøring for utleie. NTE forutsetter ved andre dispensasjonssøknader at søkere tar del i vedlikeholdskostnadene. Dette er rimelig forutsatt at kostnadene belastes i forhold til bruken. NVE mener konsesjonsvilkårenes post 11, våre tidligere vedtak om dispensasjon til andre brukere, gir grunnlag for å gi Verran og Inderøy Fjellstyre dispensasjon for bruk av anleggsveien i forbindelse med oppsyn i området. Klageadgang Denne avgjørelsen kan påklages til Olje- og energidepartementet av parter i saken og andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra det tidspunkt denne underretning er kommet frem, jf. forvaltningsloven kapittel VI. En eventuell klage skal begrunnes skriftlig, stiles til Olje- og energidepartementet og sendes til NVE. Vi foretrekker elektronisk oversendelse til vår sentrale e-postadresse nve@nve.no. Med hilsen Ingunn Åsgard Bendiksen avdelingsdirektør Øyvind Leirset seksjonssjef

87 Side 4 Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Kopi: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Postboks 2600, 7734 STEINKJER NTE Energi AS, Sjøfartsgate 3, 7736 STEINKJER Verran kommune, Liaveien 1, 7790 MALM

88 Kommuner iht liste Deres ref Vår ref Dato 12/ Informasjon til kommunene som har deltatt i forsøksordning med snøscooterløyper Regjeringen besluttet 19. juni 2014 å avvikle forsøket med kommunal myndighet til å etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring. Forsøket ble initiert av den forrige regjeringen. Nåværende regjering utvidet forsøket fra opprinnelig til å skulle omfatte 40 kommuner til å omfatte 104 kommuner. Sivilombudsmannen konkluderte den 12. juni med at omfanget av forsøket ligger utenfor de rettslige rammene til forsøksloven. Ombudsmannen mener bl.a. at Klima- og miljødepartementet ikke har foretatt en tilstrekkelig skjønnsmessig vurdering av behovet for antall forsøksenheter. Selv om Sivilombudsmannens konklusjoner formelt sett ikke er rettslig bindende, tar regjeringen uttalelsene alvorlig. Forsøksordningen har vært grundig utredet i departementene, og konklusjonen har vært at ordningen har hjemmel i forsøksloven. Regjeringen er fortsatt av den oppfatning at forsøket er innenfor rammene av forsøksloven, også når det gjelder omfanget. Samtidig legger regjeringen betydelig vekt på at Stortingets energi- og miljøkomité i Innst. 309 S ( ) ber regjeringen snarest mulig legge fram forslag til endringer i motorferdselloven. Regjeringen har på denne bakgrunn besluttet å avvikle forsøket og igangsette arbeidet med lovendring straks. Som en konsekvens av regjeringens beslutning vil Kommunal- og moderniseringsdepartementet vedta og kunngjøre en forskrift som opphever de lokale forsøksforskriftene i kommunene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet anser det ikke Postadresse Kontoradresse Telefon* Naturforvaltningsavdelinge Saksbehandler Postboks 8013 Dep Kongens gate n Hege Feiring NO-0030 Oslo Org no postmottak@kld.dep.no

89 som nødvendig å sende denne forskriften på høring før den vedtas, jf forvaltningsloven 37 fjerde ledd bokstav c. Forsøket har allerede gitt oss verdifull informasjon om prosessene i kommunene som vi kan nyttiggjøre oss i lovarbeidet. Klima- og miljødepartementet tar sikte på å sende ut et forslag til lovendring på høring i midten av juli. Lovendringen skal gi kommunene myndighet til å etablere løyper for fornøyelseskjøring med snøscooter. Etter planen vil lovendringsforslaget ligge tett opp til forsøksordningen, både når det gjelder prosesskrav til opprettelse av løyper og vilkår for lokalisering av løypene. Kommuner som ønsker det kan derfor eventuelt velge å fortsette planleggingsarbeidet ut fra samme forutsetninger. Kommunene kan ikke treffe endelig vedtak om snøscooterløyper før et hjemmelsgrunnlag for dette er vedtatt av Stortinget, men kommuner som er godt forberedt vil kunne ha vedtak om snøscooterløyper på plass kort tid etter Stortingets lovvedtak. Dette forutsetter imidlertid at prosessen kommunene har fulgt og hensynene de har tatt, samsvarer med de kravene Stortinget stiller i sitt endelige lovvedtak. Informasjonen om planlegging av snøscooterløyper som har ligget på Miljøkommune.no og ble utarbeidet i forbindelse med forsøksordningen vil inntil videre bli liggende på nettsiden, tilgjengelig for de kommunene som ønsker å videreføre sine planprosesser i påvente av lovendring. Sidene vil imidlertid ikke bli oppdatert. Med hilsen Øivind Dannevig (e.f.) avdelingsdirektør Hege Feiring seniorrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur. Adresseliste: Alta kommune Alvdal kommune Ballangen kommune Balsfjord kommune Bardu kommune Beiarn kommune Bindal kommune Dovre kommune Drangedal kommune Dyrøy kommune Side 2

90 Eidfjord kommune Engerdal kommune Etnedal kommune Evenes kommune Fauske kommune Flesberg kommune Flå kommune Folldal kommune Fosnes kommune Fyresdal kommune Gjerstad kommune Gol kommune Grane kommune Gratangen kommune Grong kommune Grue kommune Hattfjelldal kommune Hemnes kommune Hjartdal kommune Hol kommune Holtålen kommune Høylandet kommune Hægebostad kommune Inderøy kommune Karlsøy kommune Kautokeino kommune Krødsherad kommune Kvalsund kommune Kviteseid kommune Kvænangen kommune Lavangen kommune Lesja kommune Lierne kommune Luster kommune Lødingen kommune Meråker kommune Midtre Gauldal kommune Målselv kommune Namdalseid kommune Namsos kommune Namsskogan kommune Nes kommune Nesseby kommune Nesset kommune Side 3

91 Nissedal kommune Nord-Fron kommune Nore og Uvdal kommune Nærøy kommune Oppdal kommune Os kommune Osen kommune Overhalla kommune Rana kommune Rendalen kommune Rennebu kommune Rindal kommune Rissa kommune Rollag kommune Røros kommune Røyrvik kommune Salangen kommune Saltdal kommune Selbu kommune Seljord kommune Sigdal kommune Sirdal kommune Skånland kommune Snåsa kommune Steinkjer kommune Stor-Elvdal kommune Surnadal kommune Sør-Aurdal kommune Sørfold kommune Sørreisa kommune Sør-Varanger kommune Tinn kommune Tokke kommune Tolga kommune Trysil kommune Tydal kommune Tynset kommune Valle kommune Vang kommune Vefsn kommune Verdal kommune Verran kommune Vestre Slidre kommune Vinje kommune Våler kommune Side 4

92 Åfjord kommune Ål kommune Åmli kommune Åseral kommune Åsnes kommune Kopi: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Miljødirektoratet Fylkesmennene Side 5

93 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks STEINKJER Deres ref Vår ref Dato 2014/ / Klage over Fylkesmannens vedtak om samtykke til forhåndstiltredelse til ekspropriasjon av eiendommen 7/61 i Verran kommune Vi viser til oversendelse fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag av Saken gjelder klage på Fylkesmannens vedtak av om samtykke til forhåndstiltredelse etter oreigningsloven (orl.) 25. Fylkesmannen fant at at Verran kommunes interesser i å få tiltre eiendommen snarest mulig i dette tilfellet måtte gå foran hensynet til eventuelle ulemper som følge av forhåndstiltredelsen. Vedtaket om samtykke til forhåndstiltredelse er påklaget ved brev av av advokat Arne Oddvar Berg på vegne av Gunnar Sandhaug, som driver virksomhet på eiendommen. Det fremgår av klagen at hjemmelshaver på eiendommen, Ing. K Thidemann AS v/ styreleder Karl A. P. Thidemann har sluttet seg til klagen. Klager anfører at vilkårene i orl. 2 ikke er oppfylt, og at Verran kommunes vedtak om ekspropriasjon dermed er ugyldig. Klager anfører at det således heller ikke foreligger rettslig gunnlag for forhåndstiltredelse. Klager ber om at departementet opphever Fylkesmannens vedtak av Fylkesmannen har ved oversendelsen av vurdert saken på nytt, men kan ikke se at klagen av gir grunnlag for å endre vedtaket om samtykke til forhåndstiltredelse av Sakens bakgrunn Saken forutsettes kjent for partene og departementet foretar kun en oppsummering av bakgrunnen for klagen. Verran kommune fattet den vedtak om ekspropriasjon av gnr. 7, bnr. 61 i Verran kommune, i medhold av plan- og bygningsloven 16-2 første ledd. Saken gjaldt ekspropriasjon til Postadresse Kontoradresse Telefon* Bolig- og Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg bygningsavdelingen Janne Loen NO-0032 Oslo Org no. Kummeneje postmottak@kmd.dep.no

94 gjennomføring av reguleringsplan for Fosdalen kulturbergverk og næringsområde, vedtatt Vedtaket om ekspropriasjon ble ikke påklaget. I brev av søkte advokat Jostein Østeraas på vegne av Verran kommune om forhåndstiltredelse av eiendommen gnr. 7, bnr. 61, i medhold av oreigningslova 25. Advokat Østeraas opplyser at det etter lang tids forsøk på å fremforhandle en minnelig løsning, nå er ønskelig å få tilgang til eiendommen snarest mulig, for å kunne iverksette reguleringsplanen. På vegne av Gunnar Sandhaug, ga advokat Arne Oddvar Berg uttalelse til søknaden om forhåndstiltredelse, i brev av Det vises til at Sandhaug har maskiner, lastebiler og utstyr stående på eiendommen, og at det er av avgjørende betydning at han blir tilbudt et annet område for å plassere disse. Sandhaug motsetter seg forhåndstiltredelse, begrunnet i at kommunen så langt ikke har bidratt med å skaffe et erstatningsområde for å plassere maskiner, biler og utstyr. Endelig fremgår det at Sandhaug kan gi samtykke til forhåndstiltredelse dersom kommunen oppfyller vilkår om å skaffe Sandhaug et erstatningsområde som han får tilgang til før kommunen tiltrer eiendommen, og videre at kommunen dekker utgiftene med å flytte til erstatningsområdet. I brev av kom advokat Østeraas på vegne av kommunen med uttalelse til de nevnte vilkårene. Advokat Østeraas fremholder at det har vært gjort forsøk på å komme til en minnelig løsning mellom Sandhaug og kommunen, men slik enighet har ikke blitt oppnådd. Videre vises det til at det så langt ikke er fremlagt dokumentasjn fra Sandhaug på at han har et erstatningsrettslig vern ut over avtalt leietid. Det anføres at Sandhaugs krav om et erstatningsområde for å lagre maskiner, biler og utstyr, ligger utenfor det gjeldende vederlagsrett gir ham krav på., og således ikke kan stilles som vilkår for forhåndstiltredelse. Fylkesmannen ba kommunen i brev av om ytterligere opplysninger i saken, herunder hvorfor det haster å tiltre eiendommen, samt hvilke negative konsekvenser det vil ha for kommunen å avvente rettskraftig skjønn i saken. På vegne av kommunen anførte advokat Østeraas i brev av flere forhold av betydning for kommunens behov for å tiltre eiendommen snarest mulig. Det vises til at kommunen arbeider med en omfattende utviklingsplan for området, hvor noe av arealene kan benyttes til kommunes vekstbedrift, til museale formål og til en kulturscene- Gruveteateret. Advokat Østeraas påpeker i brevet at det er nødvendig å gjennomføre undersøkelser av grunnen for å avdekke mulige forurensninger, og håndtere eventuelle krav fra miljømyndigheter. Dette kan i følge advokat Østeraas ta lang tid. Det opplyses videre at Verran kommune har fått statlige bevilgninger for å rydde opp etter gruvedriften i Malm sentrum. Det har vært en forutsetning at opprydningsarbeidet skal fortsette i selve gruveområdet (bl.a. eid av firmaet Ing. K. Thidemann AS). For å kunne nyttiggjøre seg av den statlige bevilgningen, anfører advokat Østeraas at kommunen er avhengig av å eie og ha tilgang til eiendommen. Dette begrunnes med at det ikke er anledning til å benytte en statlig bevilgning på privat eiendom. Etter kommunens syn, er det en betydelig risiko for at nødvendig arbeid og vurderinger ikke kan gjennomføres ved hjelp av statsbevilgningen, dersom de ikke får tilgang til området snarest mulig. Side 2

95 I e-post av ba Fylkesmannen om en redegjørelse fra rådmannen vedrørende hvilke midler kommunen kunne tape dersom de ikke fikk forhåndstiltre eiendommen. Rådmannen opplyste at bevilgningen på 10 millioner over statsbudsjettet fra 2010 har en varighet til Rådmannen påpekte at arbeidet med rydding etter bergverksdrften må planlegges,kartlegges, ut på anbud og til slutt utføres. I følge rådmannen er dette en omfattende prosess og tar normalt noe tid. Ved vedtak av ga Fylkesmannen samtykke til forhåndstiltredelse som omsøkt. Fylkesmannen fant at Verran kommunes interesser i å iverksette arbeidene på eiendommen så raskt som mulig tilsa at det kunne gis samtykke til forhåndstiltredelse. Vedtaket ble påklaget av advokat Sørensen i brev av , hvor det anføres at det ikke kan være behov eller grunnlag for forhåndstiltredelse, og at vilkårene for forhåndstiltredelse ikke foreligger. Fylkesmannen har i sin oversendelse av vurdert klagers anførsler, men ikke funnet grunn til å endre sitt vedtak av Klagen er oversendt Kommunal- og moderniseringsdepartementet for endelig avgjørelse. Departementet vil bemerke Departementet har vurdert anførslene i klage av Anførslene knytter seg etter departementets syn, hovedsakelig til gyldigheten av kommunens vedtak om ekspropriasjon av og dermed også gyldigheten av Fylkesmannens samtykke til forhåndstiltredelse av Departementet vil innledningsvis påpeke at det ikke er klageadgang på ekspropriasjonsvedtaket til departementet. Ekspropriasjonsvedtaket ble endelig avgjort ved Fylkesmannens vedtak av Idet klagen på vedtaket om forhåndstiltredelse i hovedsak er begrunnet i påstand om ekspropriasjonsvedtakets ugyldighet, vil departementet vurdere omgjøring av kommunens vedtak om ekspropriasjon i det følgende, jf. fvl. 35 første ledd bokstav c, jf. andre ledd. Dette fordi et tvilsomt ekspropriasjonsgrunnlag kan medføre at skjønnet kan bli avvist av skjønnsretten i medhold av skjønnsprosessloven 48. Klager, ved advokat Berg mener at kommunens behov kunne vært løst på en annen måte enn ved ekspropriasjon, og at klager flere ganger har tilbudt seg å leie ut området for en lengre tidsperiode. Klager anfører videre at kommunens ekspropriasjonsvedtak lider av saksbehandlingsfeil som følge av at kommunen ikke har fremlagt dokumentasjon på at inngrepet tvillaust er mer til gagn enn skade og at vilkårene i orl. 2 derfor ikke er oppfylt. Etter klagers syn må denne saksbehandlingsfeilen medføre at ekspropriasjonsvedtaket er ugyldig. Det følger av Høyesterettspraksis at vurderingene etter orl. 2 skal foretas i forbindelse med vedtakelse av reguleringsplanen, og behøver bare å gjentas i forbindelse med gjennomføringen dersom det er kommet til nye forhold, eller planen er blitt gammel, jf. Rt s 416 og Rt s 513. I Rt s 416 kom retten til at det normalt ikke er plass for en ny, selvstendig vurdering av inngrepets nødvendighet og forholdsmessighet i forbindelse med ekspropriasjon til gjennomføring av en reguleringsplan, men at spesielle forhold kan medføre at en slik vurdering likevel er nødvendig. Dette Side 3

96 holdepunktet støttes av uttalelser i rundskriv H-14/02, Ekspropriasjon på plan- og bygningsrettens område fra Kommunal- og regionaldepartementet, s 11. I utgangspunktet gjelder oreigningsloven 2 annet ledd i alle vurderinger om ekspropriasjon. Imidlertid har man i praksis ansett at den avveining bestemmelsen foreskriver delvis er foretatt ved reguleringsbehandlingen, der denne ligger til grunn for ekspropriasjonen. Derfor stilles ikke de samme krav til avveiningen ved slike ekspropriasjonsvedtak som i andre tilfeller. Det er i rundskrivet nevnt flere forhold som kan tilsi at vilkårene likevel må vurderes. For det første kan forholdene ha endret seg etter at reguleringsplanen ble vedtatt. Et annet forhold som nevnes er at det reises tvil om gyldigheten av reguleringsplanen, jf. rundskriv H-14/02 s Departementet kan, i likhet med Fylkesmannen ikke se at det har fremkommet nye opplysninger i dokumentene vedlagt klagen, som tilsier at forholdene er vesentlig annerledes enn på tidspunktet for vedtakelse av reguleringsplanen. Slik departementet ser det, har kommunen foretatt en tilstrekkelig vurdering av vilkårene i orl. 2 i og med vedtakelse av reguleringsplanen. Formålet med reguleringsplanen, samt hensyn knyttet til bevaring av påstående bygninger og oppstart av kulturaktivitet på området, må anses tilstrekkelig til å konstatere samfunnsmessig interesse. Etter departementets syn foreligger det ikke saksbehandlingsfeil som kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, jf. fvl. 41. Ekspropriasjonsvedtaket må dermed anses som gyldig. Etter en helhetsvurdering av saken har departementet ikke funnet tilstrekkelig grunnlag for å legge til grunn at kommunens vedtak inneholder feil som medfører at det er ugyldig, og må oppheves etter forvaltningsloven 35 første ledd bokstav c. I det følgende vil departementet vurdere hvorvidt Fylkesmannens vedtak om samtykke til forhåndstiltredelse av kan anses som gyldig. Forhåndstiltredelse etter orl. 25 Departementets kompetanse i klagesaker fremgår av forvaltningsloven 34. Det fremgår av andre ledd at departementet kan prøve alle sider av saken, herunder ta hensyn til nye omstendigheter og ta opp forhold som ikke er berørt av klager. Det rettslige grunnlaget for samtykke til forhåndstiltredelse er oreigningsloven 25. Forhåndstiltredelse gis ikke automatisk, men må søkes om der ekspropriasjonsvedtak foreligger. Oreigningsloven inneholder forskjellige vilkår for forhåndstiltredelse avhengig av hvilket alternativ i bestemmelsen som kommer til anvendelse. Begjæring om skjønn er sendt Inntrøndelag tingrett den 30. januar 2014, og skjønn er berammet til høst Når skjønn er begjært, men ikke avholdt, jf. orl. 25 første ledd, første punktum, er det et vilkår at det foreligger en overvekt av interesse fra ekspropriantens side for at forhåndstillatelse kan gis, jf. Kommunal- og regionaldepartementets rundskriv H-14/02, s 27. Side 4

97 Interesseavveiningen Vurderingstemaet blir en avveining mellom ekspropriantens (Verran kommune) interesse i å komme i gang med tiltaket så snart som mulig, og ekspropriatens (Ing. K. Thidemann AS og mulig rettighetshaver Gunnar Sandhaug) interesse i å få beholde eiendommen urørt inntil det foreligger rettskraftig skjønn. Begrunnelsen for kommunens ønske om forhåndstiltredelse er ønske om å få tilgang til eiendommen for å kunne iverksette reguleringsplanen snarest mulig. Etter kommunens skjønn, er det nødvendig at de som tiltakshaver kan tiltre det eksproprierte arealet så raskt som mulig, og ikke må utsette arbeidet med bl.a. opprydning på området og undersøkelser av grunnen til rettskraftig skjønn foreligger. I sitt vedtak av kom Fylkesmannen til at kommunens interesse av å iverksette arbeidene på eiendommen så raskt som mulig tilsa at det kunne gis samtykke til forhåndstiltredelse. Advokat Berg anfører i klage av at kommunens behov kunne vært løst på en annen måte enn ved ekspropriasjon, og at klager flere ganger har tilbudt seg å leie ut området for en lengre tidsperiode. Videre mener klager at det foreligger dokumentasjon som Fylkesmannen ikke har vurdert. Til slutt anføres det at kommunen ikke har fremlagt dokumentasjon om at inngrepet tvillaust er mer til gagn enn skade, og at vilkårene i orl. 2 derfor ikke er oppfylt. Klager anfører på dette grunnlaget at det ikke foreligger rettslig grunnlag for forhåndstiltredelse. Slik departementet ser det, er klagen i hovedsak begrunnet med at Fylkesmannens begrunnelse for forhåndstiltredelse i vedtak av etter klagers syn ikke er tilstrekkelig. Departementet bemerker at ekspropriasjonsvedtaket ikke er påklaget. Etter det departementet har fått opplyst, har kommunen tidligere fremforhandlet en intensjonsavtale med grunneier, som ikke ble fulgt opp av grunneier. Kommunen har videre forsøkt å komme i kontakt med Sandhaug for å få klarlagt det rettslige grunnlag for hans virksomhet på eiendommen. Fra kommunens side vises det til at Sandhaug så langt ikke har fremlagt noe bevis på at han har et avtaleforhold til Ing. K. Thidemann AS, eller hva en slik avtale går ut på. Det finnes ingen tinglyst leieavtale med Sandhaug på eiendommen. Departementet viser til at kommunen har fått innvilget midler til å rydde opp på eiendommen, og vil risikere å ikke få benyttet disse dersom arbeidet ikke kan iverksettes før skjønnet er gjennomført. Kommunen ønsker å innhente en takstfaglig vurdering av eiendommen og er dermed avhengig av tilgang til denne, med påstående bygninger, både ut- og innvendig. I tillegg vil kommunen gjennomføre undersøkelser av grunnen, for å avdekke mulige forurensninger, og håndtere eventuelle krav fra miljømyndigheter. Dette kan i følge kommunen ta lang tid. Det er også usikkert når nevnte skjønn blir avholdt, høst 2014 er antydet. Det fremgår av Ot.prp. nr. 56 ( ) at den vesentligste ulempen ved at ekspropriasjon ikke kan iverksettes før rettskraftig skjønn foreligger, er at det kan medføre en langvarig utsettelse med å iverksette og gjennomføre ekspropriasjonstiltaket. Departementet anser at en utsettelse vil medføre ulemper for kommunen, spesielt sett hen til at arbeidene allerede er forsinket. Departementet anser det ovennevnte for å være tungtveiende hensyn som taler for at det skal gis samtykke til forhåndstiltredelse. Side 5

98 Departementet er enig med Fylkesmannen i at klager må ha vært kjent med reguleringsplanen og kommunens oppfølgning av denne. Departementet er derfor av den oppfatning at Gunnar Sandhaug har hatt tilstrekkelig mulighet til å tilpasse sin virksomhet på eiendommen i henhold til rammene i reguleringsplanen. Etter departementets syn, har han hatt mulighet til å flytte maskiner, biler og utstyr til annet egnet område. Fylkesmannen har ikke mottatt noen tilbakemelding fra Ing. K.Thidemann AS i saken. Slik departementet ser det, er det dermed ingen holdepunkter for å si noe om eventuelle ulemper for Ing. K. Thidemann AS, ved at kommunen forhåndstiltrer eiendommen. Departementet tiltrer etter dette Fylkesmannens vurdering om at det ikke fremstår som mer problematisk for klager at kommunen forhåndstiltrer eiendommen nå, enn om rettskraftig skjønn avventes. Når det gjelder klagers anførsler om erstatning, påpeker departementet at klager ikke har dokumentert at han er i posisjon til å få tilkjent og utbetalt erstatning fra kommunen i forbindelse med det erverv saken gjelder. Det er derfor verken faktisk eller rettslig grunnlag for å fastsette de vilkår Sandhaug har fremsatt for at han vil gi sitt samtykke til forhåndstiltredelse. Departementet viser her til Ot. prp. nr 56 ( ) s 27-28: [ ] At en tiltreding av eiendommen ikke kan gjennomføres så lenge det ikke foreligger rettskraftig skjønn, vil særlig kunne virke urimelig hvor det ikke er tvil eller tvist om rettsgrunnlaget for ekspropriasjonen, men bare om hvor stort vederlaget skal være. Departementet bemerker at det er opp til skjønnsretten å fastsette en eventuell erstatning til Sandhaug, og departementet tar derfor ikke stilling til dette nå. Etter departementets syn kan ikke anførslene i klagen anses å ha betydning for avveiningen mellom klagers interesse i å beholde eiendommen urørt inntil det foreligger rettskraftig skjønn, og tiltakshavers interesse i å komme i gang med tiltaket. Departementet har etter en helhetsvurdering av saken kommet til at ulempene for klager ved at kommunen tiltrer grunnen før skjønn er avholdt, ikke er så store at de må gå foran kommunens interesse i å få gjennomført ekspropriasjonen så raskt som mulig. Forhåndstiltredelsen vil etter departementets syn ikke vanskeliggjøre et forsvarlig skjønn. Departementet kan heller ikke se at det foreligger forhold, som tilsier at arbeidet på eiendommen ikke kan begynne før endelig skjønn foreligger. Etter departementets syn vil forhåndstiltredelsen kun innebære at arbeidet i samsvar med den vedtatte reguleringsplanen fremskyndes i tid. Departementet vil for øvrig påpeke at selv om skjønn er antydet å bli berammet til høst 2014, betyr ikke dette at det vil foreligge et endelig skjønn på dette tidspunktet. Dersom skjønnet ankes, kan det ta lang tid før endelig skjønn foreligger. På bakgrunn av det ovenstående, mener departementet at det er vesentlig for eksproprianten å komme i gang med arbeidet så snart som mulig. Side 6

99 Departementet slutter seg til Fylkesmannens konklusjon om at det foreligger nødvendig interesseovervekt for samtykke til forhåndstiltredelse, jf. orl. 25. Bankgaranti I henhold til vanlig praksis stilles det ikke krav om bankgaranti, jf. orl. 25 sjette ledd, der kommunen er ekspropriant. Avslutningsvis bemerker departementet at eksproprianten ikke har anledning til å trekke seg fra ekspropriasjonen etter at han har forhåndstiltrådt ekspropriasjonsobjektet (jfr. orl 25, 7. ledd). Videre er det slik at dersom arealet forhåndstiltres, vil det komme til å måtte utgjøre ekspropriasjonsobjektet, eventuelt en del av objektet. Departementet påpeker at selve tillatelsen til forhåndstiltredelse ikke gir adgang til å starte inngrepet, men at denne gir tvangsgrunnlag for dette, se skjønnsprosessloven 55, jf. tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13. Klagen tas ikke til følge. Departementet stadfester Fylkesmannens vedtak av om samtykke til at Verran kommune kan forhåndstiltre areal ekspropriert fra gnr.7 bnr. 61. Departementets vedtak kan ikke påklages videre, jf. fvl. 28 tredje ledd. Med hilsen Ole Molnes (e.f.) avdelingsdirektør Janne Loen Kummeneje rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Kopi til: Verran kommune Liavegen MALM Side 7

100 Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Vår dato Vår referanse / Saksbehandler Deres referanse Espen Høy, TOBB Advokatkontoret Postboks 2424 Sluppen 7005 TRONDHEIM Vedr. utbygging av barnehage/oppvekstsenter i Malm. Konsekvenser for eier av Bjørkanv. 25 Viser til henvendelse fra Tove Selen og fra dere datert vedrørende reguleringsendring for del av Reguleringsplan Malm Skole. Eiendommen Bjørkanvegen 25, gnr. 7, bnr. 363 blir ikke berørt av reguleringsplanen med annet enn innlagt byggegrense mot planlagt veg forbi garasjen på eiendommen. Plan er forøvrig ikke tatt opp til politisk behandling enda. Forslag til reguleringsplan ble oversendt dere på Vi vil orienter dem om saken videre. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Jacob Br. Almlid/s/ Rådmann Espen Høy Ingeniør byggesak espen.hoy@verran.kommune.no Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1, 7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

101 Verran kommune Merkantil enhet Vår dato Saksnummer / Saksbehandler Deres referanse Grete Vada, Follafoss IL v/ Kristian Lunde Jenssen 7796 FOLLAFOSS Delegert vedtak DISPENSASJON TIL MOTORISERT FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG 6- TRANSPORT AV BAGASJE OG UTSTYR IFBM FOLLAHEILØPET 2014 Viser til mottatt søknad dat Behandling: Søknaden behandles jfr nasjonal forskrift 6, andre særlige formål. Grunneiertillatelse fra aktuelle grunneier(-e) er vedlagt søknaden Grunneier har lagt klare forutsetninger for sin tillatelse, nemlig at det benyttes beltegående kjøretøy (elgtrekk eller lignende) og at det kun gjennomføres to turer totalt. Vedtak: Follafoss Idrettslag innvilges dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag til transport av bagasje og utstyr i forbindelse med Follaheiløpet Det skal benyttes beltegående kjøretøy, og dispensasjonen er begrenset til en tur fredag og en tur lørdag Følgende vilkår gjelder: Vedlagte turkort skal fylles ut med aktuell dato og klokkeslett før kjøring finner sted, og medbringes under kjøringen. Dersom dato og klokkeslett ikke er fylt ut, er dispensasjonen ikke gyldig. Ved kontroll vil turkort uten utfylt dato for kjøringen bli vurdert likt med om dispensasjon ikke foreligger. Dette dokument må medbringes under kjøring og fremvises ved forlangende. Klageadgang I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer som er 2014/1078. Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Grete Vada Førstesekretær Kopi til: Lensmannen i Verran Verran og Inderøy fjellstyre, fjelloppsynet Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1,7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

102 TURKORT FREDAG LØRDAG Klokkeslett start Klokkeslett retur Klokkeslett start Klokkeslett retur Side 2 av 2

103 Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Plan- og byggesak Vår dato Vår referanse /29-17 Saksbehandler Espen Høy, dir.tlf Deres referanse Norconsult AS Kongens gt STEINKJER Delegert vedtak Att. Tor Anders Sjøli F 7/70 - Ferdigattest for ombygging og renovering av gammle Malm skole, 1-4 etasje Gnr/Bnr/Fnr/Snr.: Adresse: 7/70/ Malm skole, Kirkevegen 1, 7790 MALM Tiltakshaver: Verran Kommune Ansvarlig søker: RG-prosjekt AS Tiltak: Bruksareal i m2: Tilbygg, renovering/ombygging og riving. Bygningsmyndigheten har mottatt søknad om ferdigattest med sluttdokumentasjon og erklæring om ferdigstillelse fra ansvarlig søker for ovennevnte tiltak. Ansvarlig søker bekrefter her at kontroll er foretatt med tilfredsstillende resultat i samsvar med gitt tillatelse og krav gitt i eller i medhold av lov om planlegging og byggesaksbehandling. Vedtak: Med hjemmel i Lov om planlegging og byggesaksbehandling utstedes ferdigattest for tiltaket. Bygningsmyndigheten legger til grunn at tiltaket er utført i samsvar med lov, forskrift og bestemmelser samt kommunens tillatelse gitt den Klagerett: Vedtaket kan påklages, jfr. Forvaltningslovens 28. Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet kom fram. Klageinstans er fylkesmannen. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer (se i øvre høyre hjørne på side 1). Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Vedtaket refereres i førstkommende formannskapsmøte. Kopi: Matrikkelfører Verran kommune Med hilsen VERRAN KOMMUNE Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Espen Høy Ingeniør byggesak Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1, 7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

104 Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Plan- og byggesak Vår dato Saksnummer /609-2 Saksbehandler Espen Høy, dir.tlf Deres referanse Bjørnar Rønning Tørbergveien MALM V 4/42 - Tillatelse til tiltak etter pbl 20-2 for oppføring av tilbygg til bolighus Gnr/Bnr/Fnr/Snr.: 004/042 Tiltakshaver: Bjørnar Rønning Tiltakets art: Tilbygg bolighus Adresse: Tørbergveien 8, 7790 MALM Bruksareal i m2: 15,4 Det vises til søknad om tiltak uten ansvarsrett registrert mottatt her for oppføring av tilbygg til bolighus. Siste dokument til saken er søknad om tillatelse til tiltak som ovennevnt med tilhørende dokumentasjon. Verran kommune har fattet følgende administrative Vedtak: 1. Med hjemmel i lov om planlegging og byggesaksbehandling (pbl 2008) 21-4 jfr 20-2, gis tillatelse til tiltaket som omsøkt. Tiltaket omfatter oppføring av tilbygg til bolighus. Tilbygget innredes som gang og dekker et bebygd areal på 18 m 2. Tilbygget føres opp av isolert bindingsverk i tre fundamentert på ringmur. 2. Tillatelsen gis på følgende vilkår: Tegninger og situasjonsplan vedlagt søknaden legges til grunn for tillatelsen Arbeidet skal gjennomføres i tråd med bestemmelsene gitt i lov om planlegging og byggesaksbehandling og tilhørende forskrifter. Tillatelsen taper sin gyldighet hvis arbeidet ikke er satt i gang innen 3 år. Det samme gjelder hvis arbeidet innstilles i lengre tid enn 2 år. Saksopplysninger: Tiltak: Tilbygg til bolighus Planstatus: Arealdelen av kommuneplan for Verran kommune Planformål: Bryggeområde nåværende. Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1, 7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

105 Saksnr. -2 Høringsinstanser: Ingen Tegningsliste: Tegninger og situasjonsplan vedlagt søknaden legges til grunn for behandlingen. Saksvurdering: Bygningsmyndigheten har gjennomgått dokumentasjonen i søknaden og vurderer den som tilstrekkelig til å foreta behandlingen. Tiltaket omfatter oppføring av tilbygg til bolighus. Tilbygget innredes som gang og dekker et bebygd areal på 18 m 2. Tilbygget føres opp av isolert bindingsverk i tre fundamentert på ringmur. Tiltaket er i samsvar med gjeldende plan for området og det foreligger ingen innsigelser eller protester på omsøkt tiltak. Øvrige opplysninger: Kulturminner: Dersom det under arbeidene påtreffes kulturminner av noe slag, må arbeidet stanses og vernemyndighetene varsles jfr. kulturminnelovens bestemmelser. Behandlingsgebyr: For behandling av søknaden skal det betales gebyr for saksbehandling jfr. gjeldende betalingsregulativ og vedlagte fakturagrunnlag. Faktura på beløpet vil bli utsendt i eget brev fra økonomikontoret. Ferdigattest/midlertidig brukstillatelse: Når tiltaket er ferdigstilt, sendes vedlagte søknad om ferdigattest til kommunen. Alternativt kan det søkes om midlertidig brukstillatelse. Tiltaket skal ikke tas i bruk før ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse foreligger. Klagerett: Vedtaket kan påklages, jfr. Forvaltningslovens 28. Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet kom fram. Klageinstans er fylkesmannen. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer (se i øvre høyre hjørne på side 1). Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Vedtaket refereres i førstkommende formannskapsmøte. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Espen Høy Ingeniør byggesak Side 2 av 2

106 Side 3 av 3 Saksnr. -2

107 Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Plan- og byggesak Vår dato Saksnummer /608-2 Saksbehandler Espen Høy, dir.tlf Deres referanse Bjørnar Rønning Tørbergveien MALM V 4/42 - Tillatelse til tiltak etter pbl 20-2 for oppføring av frittliggende garasje Gnr/Bnr/Fnr/Snr.: Adresse: 004/042 Tørbergveien 8, 7790 MALM Tiltakshaver: Bjørnar Rønning Tiltakets art: Oppføring av frittliggende garasje Bruksareal i m2: 42 Det vises til søknad om tiltak uten ansvarsrett registrert mottatt her for oppføring av frittstående garasje på boligeiendom. Siste dokument til saken er søknad om tillatelse til tiltak som ovennevnt med tilhørende dokumentasjon. Verran kommune har fattet følgende administrative Vedtak: 1. Med hjemmel i lov om planlegging og byggesaksbehandling (pbl 2008) 21-4 jfr 20-2, gis tillatelse til tiltaket som omsøkt, med unntak av garasjens plassering i forhold til vegmidte. Garasje må plasseres min 7 meter fra vegmidte. Tiltaket omfatter oppføring av frittliggende garasje på boligeiendom. Garasjen føres opp av bindingsverk i tre med saltakskonstruksjon med takvinkel på 22 o. Garasjen fundamenteres med plate på mark. Garasjen dekker et bebygd areal på 44,6 m Tillatelsen gis på følgende vilkår: Tegninger og situasjonsplan vedlagt søknaden og godkjent av Verran kommune legges til grunn for tillatelsen, med unntak av garasjens plassering i forhold til vegmidte, som settes til min. 7 meter. Arbeidet skal gjennomføres i tråd med bestemmelsene gitt i lov om planlegging og byggesaksbehandling og tilhørende forskrifter. Tillatelsen taper sin gyldighet hvis arbeidet ikke er satt i gang innen 3 år. Det samme gjelder hvis arbeidet innstilles i lengre tid enn 2 år. Saksopplysninger: Tiltak: Oppføring av frittstående garasje Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1, 7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

108 Saksnr. -2 Planstatus: Arealdelen av kommuneplan for Verran kommune Planformål: Bryggeområde nåværende Avstand til nabogrense: Avstand til vegmidte: min 1 meter og 7 meter 7 meter Høringsinstanser: Ingen Tegningsliste: Tegninger og situasjonsplan vedlagt søknaden legges til grunn for behandlingen. Saksvurdering: Bygningsmyndigheten har gjennomgått dokumentasjonen i søknaden og vurderer den som tilstrekkelig til å foreta behandlingen. Tiltaket omfatter oppføring av frittliggende garasje på boligeiendom. Garasjen føres opp av bindingsverk i tre med saltakskonstruksjon med takvinkel på 22 o. Garasjen fundamenteres med plate på mark. Garasjen dekker et bebygd areal på 44,6 m 2. Garasjen tillates ikke ført opp nærmere vegmidte en 7 meter, dette av hensyn til byggelinjer og vegvedlikehold. Tiltaket er i samsvar med gjeldende plan for området og det foreligger ingen innsigelser eller protester på omsøkt tiltak. Øvrige opplysninger: Kulturminner: Dersom det under arbeidene påtreffes kulturminner av noe slag, må arbeidet stanses og vernemyndighetene varsles jfr. kulturminnelovens bestemmelser. Behandlingsgebyr: For behandling av søknaden skal det betales gebyr for saksbehandling jfr. gjeldende betalingsregulativ og vedlagte fakturagrunnlag. Faktura på beløpet vil bli utsendt i eget brev fra økonomikontoret. Ferdigattest/midlertidig brukstillatelse: Når tiltaket er ferdigstilt, sendes vedlagte søknad om ferdigattest til kommunen. Alternativt kan det søkes om midlertidig brukstillatelse. Tiltaket skal ikke tas i bruk før ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse foreligger. Klagerett: Vedtaket kan påklages, jfr. Forvaltningslovens 28. Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet kom fram. Klageinstans er fylkesmannen. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer (se i øvre høyre hjørne på side 1). Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Vedtaket refereres i førstkommende formannskapsmøte. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Espen Høy Ingeniør byggesak Side 2 av 2

109 Side 3 av 3 Saksnr. -2

110 Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Plan- og byggesak Vår dato Saksnummer /936-2 Saksbehandler Espen Høy, dir.tlf Deres referanse Endre Svendsen Leira 7790 MALM V 5/21 - Tillatelse til tiltak etter pbl 20-2 for oppføring av frittliggende garasje på boligeiendom Gnr/Bnr/Fnr/Snr.: Adresse: 005/021 Leira, 7790 MALM Tiltakshaver: Endre Svendsen Tiltakets art: Frittliggende garasje Bruksareal i m2: 43,5 Det vises til søknad om tiltak uten ansvarsrett registrert mottatt her for oppføring av frittliggende garasje på boligeiendom. Siste dokument til saken er søknad om tillatelse til tiltak som ovennevnt med tilhørende dokumentasjon. Verran kommune har fattet følgende administrative Vedtak: 1. Med hjemmel i lov om planlegging og byggesaksbehandling (pbl 2008) 21-4 jfr 20-2, gis tillatelse til tiltaket som omsøkt. Tiltaket omfatter oppføring av frittliggende garasje på boligeiendom. Garasjen dekker et bebygd areal på 50 m 2. Garasjen føres opp av bindingsverk i tre med saltakskonstruksjon, fundamentert med plate på mark. Taket får en helning på 22 o. 2. Tillatelsen gis på følgende vilkår: Tegninger og situasjonsplan vedlagt søknaden og godkjent av Verran kommune legges til grunn for tillatelsen. Arbeidet skal gjennomføres i tråd med bestemmelsene gitt i lov om planlegging og byggesaksbehandling og tilhørende forskrifter. Tillatelsen taper sin gyldighet hvis arbeidet ikke er satt i gang innen 3 år. Det samme gjelder hvis arbeidet innstilles i lengre tid enn 2 år. Saksopplysninger: Tiltak: Oppføring av frittliggende garasje på boligeiendom Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1, 7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

111 Saksnr. -2 Planstatus: Arealdelen av kommuneplan for Verran kommune Planformål: Bryggeområde nåværende Avstand til midt i vegen: Avstand til nabogrense 12,5 meter 8,0 meter Høringsinstanser: Ingen Tegningsliste: Tegninger og situasjonsplan vedlagt søknaden legges til grunn for behandlingen. Saksvurdering: Bygningsmyndigheten har gjennomgått dokumentasjonen i søknaden og vurderer den som tilstrekkelig til å foreta behandlingen. Tiltaket omfatter oppføring av frittliggende garasje på boligeiendom. Garasjen dekker et bebygd areal på 50 m 2. Garasjen føres opp av bindingsverk i tre med saltakskonstruksjon, fundamentert med plate på mark. Taket får en helning på 22 o. Tiltaket er i samsvar med gjeldende plan for området og det foreligger ingen innsigelser eller protester på omsøkt tiltak. Øvrige opplysninger: Kulturminner: Dersom det under arbeidene påtreffes kulturminner av noe slag, må arbeidet stanses og vernemyndighetene varsles jfr. kulturminnelovens bestemmelser. Behandlingsgebyr: For behandling av søknaden skal det betales gebyr for saksbehandling jfr. gjeldende betalingsregulativ og vedlagte fakturagrunnlag. Faktura på beløpet vil bli utsendt i eget brev fra økonomikontoret. Ferdigattest/midlertidig brukstillatelse: Når tiltaket er ferdigstilt, sendes vedlagte søknad om ferdigattest til kommunen. Alternativt kan det søkes om midlertidig brukstillatelse. Tiltaket skal ikke tas i bruk før ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse foreligger. Klagerett: Vedtaket kan påklages, jfr. Forvaltningslovens 28. Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet kom fram. Klageinstans er fylkesmannen. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer (se i øvre høyre hjørne på side 1). Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Vedtaket refereres i førstkommende formannskapsmøte. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Espen Høy Ingeniør byggesak Side 2 av 2

112 Side 3 av 3 Saksnr. -2

113 Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Plan- og byggesak Vår dato Saksnummer / Saksbehandler Espen Høy, dir.tlf Deres referanse Håkon Dybwad Ørav MALM V 6/18 - Tillatelse til tiltak etter pbl 20-2 for endring av tidligere gitt tillatelse, forlengelse av tilbygg Gnr/Bnr/Fnr/Snr.: Adresse: 006/093 Øravegen 14, 7790 MALM Tiltakshaver: Håkon Dybwad Tiltakets art: Forlengelse av tilbygg Bruksareal i m2: 23,6 + 9 Det vises til søknad om endring av tiltak uten ansvarsrett registrert mottatt her for forlengelse av omsøkt tilbygg datert Siste dokument til saken er søknad om tillatelse til tiltak som ovennevnt med tilhørende dokumentasjon. Verran kommune har fattet følgende administrative Vedtak: 1. Med hjemmel i lov om planlegging og byggesaksbehandling (pbl 2008) 21-4 jfr 20-2, gis tillatelse til tiltaket som omsøkt. Tiltaket omfatter endring av tidligere gitt tillatelse datert ved å forlenge tilbygget med 3 x 3,3 meter, BYA 9,9 m Tillatelsen gis på følgende vilkår: Tegninger og situasjonsplan vedlagt søknaden og godkjent av Verran kommune legges til grunn for tillatelsen. Arbeidet skal gjennomføres i tråd med bestemmelsene gitt i lov om planlegging og byggesaksbehandling og tilhørende forskrifter. Tillatelsen taper sin gyldighet hvis arbeidet ikke er satt i gang innen 3 år. Det samme gjelder hvis arbeidet innstilles i lengre tid enn 2 år. Saksopplysninger: Tiltak: Endring av gitt tillatelse oppføring av tilbygg bolighus Planstatus: Arealdelen av kommuneplan for Verran kommune Planformål: Byggeomeråde nåværende Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1, 7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

114 Saksnr. -6 Tegningsliste: Tegninger vedlagt søknaden legges til grunn for behandlingen Saksvurdering: Bygningsmyndigheten har gjennomgått dokumentasjonen i søknaden og vurderer den som tilstrekkelig til å foreta behandlingen. Tiltaket omfatter endring av tidligere gitt tillatelse datert ved å forlenge tilbygget med 3 x 3,3 meter, BYA 9,9 m 2. Tiltaket er i samsvar med gjeldende plan for området og det foreligger ingen innsigelser eller protester på omsøkt tiltak Øvrige opplysninger: Kulturminner: Dersom det under arbeidene påtreffes kulturminner av noe slag, må arbeidet stanses og vernemyndighetene varsles jf. kulturminnelovens bestemmelser. Behandlingsgebyr: For behandling av søknaden skal det betales gebyr for saksbehandling jfr. gjeldende betalingsregulativ og vedlagte fakturagrunnlag. Faktura på beløpet vil bli utsendt i eget brev fra økonomikontoret. Ferdigattest/midlertidig brukstillatelse: Når tiltaket er ferdigstilt, sendes vedlagte søknad om ferdigattest til kommunen. Alternativt kan det søkes om midlertidig brukstillatelse. Tiltaket skal ikke tas i bruk før ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse foreligger. Klagerett: Vedtaket kan påklages, jfr. Forvaltningslovens 28. Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet kom fram. Klageinstans er fylkesmannen. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer (se i øvre høyre hjørne på side 1). Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Vedtaket refereres i førstkommende formannskapsmøte. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Espen Høy Ingeniør byggesak Side 2 av 2

115 Side 3 av 3 Saksnr. -6

116 Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Plan- og byggesak Vår dato Saksnummer /663-2 Saksbehandler Espen Høy, dir.tlf Deres referanse Bjørnar Hafell Sandbakken MALM V 6/39 - Tillatelse til tiltak etter pbl 20-2 for oppføring av utebod på boligeiendom Gnr/Bnr/Fnr/Snr.: 006/039 Tiltakshaver: Bjørnar Hafell Tiltakets art: Uthus Adresse: Sandbakken 26, 7790 MALM Bruksareal i m2: 23 Det vises til søknad om tiltak uten ansvarsrett registrert mottatt her vedrørende oppføring av uthus. Siste dokument til saken er søknad om tillatelse til tiltak som ovennevnt med tilhørendedokumentasjon. Verran kommune har fattet følgende administrative Vedtak: 1. Med hjemmel i lov om planlegging og byggesaksbehandling (pbl 2008) 21-4 jfr 20-2, gis tillatelse til tiltaket som omsøkt. Tiltaket omfatter oppføring av frittliggende uthus på boligeiendom. Uthuset føres opp av bindingsverk i tre med saltakskonstruksjon. Uthuset dekker et bebygd areal på 25 m Tillatelsen gis på følgende vilkår: Tegninger og situasjonsplan vedlagt søknaden og godkjent av Verran kommune legges til grunn for tillatelsen. Arbeidet skal gjennomføres i tråd med bestemmelsene gitt i lov om planlegging og byggesaksbehandling og tilhørende forskrifter. Tillatelsen taper sin gyldighet hvis arbeidet ikke er satt i gang innen 3 år. Det samme gjelder hvis arbeidet innstilles i lengre tid enn 2 år. Saksopplysninger: Tiltak: Oppføring av uthus Planstatus: Arealdelen av kommuneplan for Verran kommune Planformål: Bryggeområde nåværende Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1, 7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

117 Saksnr. -2 Avstand til nabogrense: 0,5 meter Høringsinstanser: Ingen Tegningsliste: Tegninger og situasjonsplan vedlagt søknaden legges til grunn for behandlingen Saksvurdering: Bygningsmyndigheten har gjennomgått dokumentasjonen i søknaden og vurderer den som tilstrekkelig til å foreta behandlingen. Tiltaket omfatter oppføring av frittliggende uthus på boligeiendom. Uthuset føres opp av bindingsverk i tre med saltakskonstruksjon. Uthuset dekker et bebygd areal på 25 m 2. Tiltaket er i samsvar med gjeldende plan for området og det foreligger ingen innsigelser eller protester på omsøkt tiltak. Øvrige opplysninger: Kulturminner: Dersom det under arbeidene påtreffes kulturminner av noe slag, må arbeidet stanses og vernemyndighetene varsles jf. kulturminnelovens bestemmelser. Behandlingsgebyr: For behandling av søknaden skal det betales gebyr for saksbehandling jfr. gjeldende betalingsregulativ og vedlagte fakturagrunnlag. Faktura på beløpet vil bli utsendt i eget brev fra økonomikontoret. Ferdigattest/midlertidig brukstillatelse: Når tiltaket er ferdigstilt, sendes vedlagte søknad om ferdigattest til kommunen. Alternativt kan det søkes om midlertidig brukstillatelse. Tiltaket skal ikke tas i bruk før ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse foreligger. Klagerett: Vedtaket kan påklages, jfr. Forvaltningslovens 28. Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet kom fram. Klageinstans er fylkesmannen. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer (se i øvre høyre hjørne på side 1). Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Vedtaket refereres i førstkommende formannskapsmøte. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Espen Høy Ingeniør byggesak Side 2 av 2

118 Side 3 av 3 Saksnr. -2

119 Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Plan- og byggesak Vår dato Saksnummer /881-6 Saksbehandler Deres referanse Espen Høy, dir.tlf Norconsult AS Kongensgt STEINKJER V 7/70 - Tillatelse til tiltak etter pbl 20-1 for endring av gitt rammetillatelse Malm Skole byggetrinn 2 datert til Malm oppvekstsenter, hvor barnehage inngår som del av bygningsmassen. Gnr/Bnr/Fnr/Snr.: Adresse: 007/070 Kirkevegen 1, 7790 MALM Tiltakshaver: Verran kommune, Liaveien 1, 7790 MALM Ansvarlig søker: Norconsult AS Tiltakets art: Malm Oppvekstsenter, Byggetrinn 2 Bruksareal i m2: 2770 Det vises til søknad om endring av gitt rammetillatelse registrert mottatt her Siste dokument til saken er søknad om tillatelse til tiltak som ovennevnt med tilhørende dokumentasjon. Bygningsmyndigheten har fattet følgende Vedtak: 1. Med hjemmel i lov om planlegging og byggesaksbehandling (pbl 2008) 21-4 jfr 20-1, gis tillatelse til tiltaket som omsøkt. Tiltaket omfatter endring av gitt rammetillatelse av Byggetrinn 2 datert til å endre status til Malm Oppvekstsenter hvor barnehage inngår som en del av ny bygningsmasse. Bruksarealet endres fra 1467 m 2 til Med hjemmel i pbl og 23-3 gis ansvarsrett til følgende foretak og funksjoner: Ansvarsrettene opprettholdes fra vedtak av Tillatelsen gis på følgende vilkår: Tegninger og situasjonsplan vedlagt søknaden og godkjent av Verran kommune legges til grunn for tillatelsen. Arbeidet skal gjennomføres i tråd med bestemmelsene gitt i lov om planlegging og byggesaksbehandling og tilhørende forskrifter. Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1, 7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

120 Saksnr.2013/ Tillatelsen taper sin gyldighet hvis arbeidet ikke er satt i gang innen 3 år. Det samme gjelder hvis arbeidet innstilles i lengre tid enn 2 år. Saksopplysninger: Tiltak: Planstatus: Planformål: Oppføring av ny skolebygg i tilknytning til Malm barne- og ungdomsskole Reguleringsplan Malm skole Skole Kontrollerklæringer: Gjennomføringsplan er utarbeidet for tiltaket og viser at tiltaket er dekt med nødvendige ansvarsforhold. Høringsinstanser: Arbeidstilsynets samtykke må innhentes Tegningsliste: Tegninger og situasjonsplan vedlagt endringssøknaden legges til grunn for tillatelsen. Saksvurdering: Bygningsmyndigheten har gjennomgått dokumentasjonen i søknaden og vurderer den som tilstrekkelig til å foreta behandlingen. Tiltaket omfatter rammetillatelse for oppføring av Malm oppvekstsenter, byggetrinn 2. Nybygget vil få et bruksareal på 2770 m 2. Nybygget innredes med gymsal, garderoberom, musikkrom, sløyd, toalettanlegg, samt barnehage med 6 avdelinger. Arbeidstilsynets samtykke må innhentes før igangsetting av tiltaket, samt at oppdatert gjennomføringsplan ettersendes til bygningsmyndighetene i Verran kommune. Søknaden er i samsvar med gjeldende plan for området. Det gis ansvarsrett i henhold til godkjente ansvarsprofiler. Det foreligger ingen innsigelser eller protester på omsøkt tiltak. Øvrige opplysninger: Aktsomhetsplikt i forhold til kulturminner Dersom det under arbeidene påtreffes kulturminner av noe slag, må arbeidet stanses og vernemyndighetene varsles jfr. kulturminnelovens bestemmelser. Ferdigattest/midlertidig brukstillatelse Når tiltaket er ferdigstilt, skal det søkes om ferdigattest. Bygningen/tiltaket kan ikke lovlig tas i bruk før ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse fra kommunen foreligger. Søknad om ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse fremmes på standard skjema, hhv byggblankett 5167 og byggblankett Disse sendes inn av ansvarlig søker (ansvarlig foretak) for tiltaket. Behandlingsgebyr For behandling av byggesøknaden skal det betales gebyr for saksbehandling jfr. gjeldende betalingsregulativ og vedlagte fakturagrunnlag. Faktura på beløpet vil bli utsendt i eget brev fra økonomikontoret. Side 2 av 2

121 Saksnr.2013/ Klagerett: Vedtaket kan påklages, jfr. Forvaltningslovens 28. Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet kom fram. Klageinstans er fylkesmannen. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer (se i øvre høyre hjørne på side 1).. Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Vedtaket refereres i førstkommende formannskapsmøte. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Espen Høy Ingeniør byggesak espen.hoy@verran.kommune.no Kopi til: Verran kommune Liaveien MALM Side 3 av 3

122 Saksnr.2013/ Side 4 av 4

123 Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Plan- og byggesak Vår dato Saksnummer /881-7 Saksbehandler Deres referanse Espen Høy, dir.tlf Norconsult AS Kongens gate STEINKJER V 7/70, Tillatelse til tiltak etter pbl 20-1 for igangsetting av rivingsarbeider for riving av barnehagepaviljong, senteret, gymsal med sammenhengende skole og administrasjonsfløy Gnr/Bnr/Fnr/Snr.: Adresse: 007/070, 330 Kirkevegen 1, 7790 MALM Tiltakshaver: Verran kommune, Liaveien 1, 7790 MALM Ansvarlig søker: Norconsult AS Tiltakets art: Riving av skolelokaler, barnehagebygg, og senteret BYA i m2: Det vises til søknad om tillatelse til tiltak registrert mottatt her for igangsetting av rivingsarbeid ved Malms kole, barnehagepaviljong og Senteret. Siste dokument til saken søknad om tillatelse til tiltak som ovennevnt. Bygningsmyndigheten har fattet følgende Vedtak: 1. Med hjemmel i lov om planlegging og byggesaksbehandling (pbl 2008) 21-4 jfr 20-1, gis tillatelse til tiltaket som omsøkt. Tiltaket omfatter riving og miljøsanering av gamle skolelokaler med et bruksareal på 1850 m 2 og et bebygd areal på 850, barnehagelokaler med et bruksareal på 427 m 2 og et bebygd areal på 217, og Senteret med et bruksareal på 435 og et bebygd areal på 235 m 2. Bygningene rives for å gi plass til nytt Malm oppvekstsenter. 2. Med hjemmel i pbl og 23-3 gis ansvarsrett til følgende foretak og funksjoner: AF Decom AS, Leirfossvegen 27, 7038 Trondheim, org. Nr , gis ansvarsrett med funksjonene utførelse (UTF) riving og miljøsanering for omsøkt tiltak med tilhørende kontrollfunksjon i tiltaksklasse 2 Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1, 7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

124 Saksnr.2013/ Tillatelsen gis på følgende vilkår: Riggplan og situasjonsplan vedlagt søknad om rammetillatelse legges til grunn for tillatelsen. Arbeidet skal gjennomføres i tråd med bestemmelsene gitt i lov om planlegging og byggesaksbehandling og tilhørende forskrifter. Tillatelsen taper sin gyldighet hvis arbeidet ikke er satt i gang innen 3 år. Det samme gjelder hvis arbeidet innstilles i lengre tid enn 2 år. Saksopplysninger: Tiltak: Riving av Skoledel, barnehagepaviljong og Senteret. Planstatus: Planformål: Reguleringsplan Malm skole Skole Ansvarsoppgaver: AF Decom AS, Leirfossvegen 27, 7038 Trondheim, org. Nr , søker ansvarsrett med funksjonene utførelse (UTF) riving og miljøsanering for omsøkt tiltak med tilhørende kontrollfunksjon i tiltaksklasse 2. Foretaket har sentral godkjenning som dekker omsøkt ansvarsområde. Kontrollerklæringer: Oppdatert gjennomføringsplan er vedlagt søknaden Høringsinstanser: Ingen Saksvurdering: Bygningsmyndigheten har gjennomgått dokumentasjonen i søknaden og vurderer den som tilstrekkelig til å foreta behandlingen. Tiltaket omfatter riving og miljøsanering av gamle skolelokaler med et bruksareal på 1850 m 2 og et bebygd areal på 850, barnehagelokaler med et bruksareal på 427 m 2 og et bebygd areal på 217, og Senteret med et bruksareal på 435 og et bebygd areal på 235 m 2. Bygningene rives for å gi plass til nytt Malm oppvekstsenter. Søknaden er i samsvar med gjeldende plan for området. Det gis ansvarsrett i henhold til godkjente ansvarsprofiler. Øvrige opplysninger: Aktsomhetsplikt i forhold til kulturminner Dersom det under arbeidene påtreffes kulturminner av noe slag, må arbeidet stanses og vernemyndighetene varsles jfr. kulturminnelovens bestemmelser. Ferdigattest/midlertidig brukstillatelse Når tiltaket er ferdigstilt, skal det søkes om ferdigattest. Bygningen/tiltaket kan ikke lovlig tas i bruk før ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse fra kommunen foreligger. Søknad om ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse fremmes på standard skjema, hhv byggblankett 5167 og byggblankett Disse sendes inn av ansvarlig søker (ansvarlig foretak) for tiltaket. Side 2 av 2

125 Saksnr.2013/ Behandlingsgebyr For behandling av byggesøknaden skal det betales gebyr for saksbehandling jfr. gjeldende betalingsregulativ og vedlagte fakturagrunnlag. Faktura på beløpet vil bli utsendt i eget brev fra økonomikontoret. Klagerett: Vedtaket kan påklages, jfr. Forvaltningslovens 28. Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet kom fram. Klageinstans er fylkesmannen. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer (se i øvre høyre hjørne på side 1). Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Vedtaket refereres i førstkommende formannskapsmøte. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Espen Høy Ingeniør byggesak espen.hoy@verran.kommune.no Kopi til: Verran kommune Liaveien MALM Side 3 av 3

126 Saksnr.2013/ Side 4 av 4

127 Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Plan- og byggesak Vår dato Saksnummer / Saksbehandler Espen Høy, dir.tlf Deres referanse Verran kommune Liavegen MALM V 9/3 Tillatelse til tiltak etter pbl 20-1 bokstav m for fradeling av grunneiendom som tilleggsareal til fradelt parsell fra gnr. 8, bnr. 1 til Morten Martinsen Gnr/Bnr/Fnr/Snr.: Adresse: 009/003 Øvre Skogsveg Tiltakshaver: Verran kommune Tiltakets art: Fradeling av grunneiendom Areal i m2: 800 Det vises til søknad om tiltak uten ansvarsrett registrert mottatt her for fradeling av grunneiendom som tilleggsareal til fradelt areal fra gnr. 8, bnr. 1 til Morten Martinsen. Siste dokument til saken er søknad om tillatelse til tiltak som ovennevnt med tilhørende dokumentasjon. Verran kommune har fattet følgende administrative Vedtak: 1. Med hjemmel i lov om planlegging og byggesaksbehandling (pbl 2008) 21-4 jfr 20-1 første ledd bokstav m, gis tillatelse til tiltaket som omsøkt. Tiltaket omfatter fradeling av grunneiendommen som tilleggsareal til fradelt areal fra gnr. 8, bnr. 1 til Morten Martinsen. Fradelt areal er på 800 m 2 og skal benyttes til gårdsveg og areal til garasje. 2. Tillatelsen gis på følgende vilkår: Situasjonsplan vedlagt søknaden legges til grunn for tillatelsen. Arbeidet skal gjennomføres i tråd med bestemmelsene gitt i lov om planlegging og byggesaksbehandling og tilhørende forskrifter. Tillatelse til tiltak etter pbl 20-1 førsteledd bokstav m faller bort dersom tiltaket ikke gjennomføres innen 3 år, eller dersom tiltaket vil være i strid med lov om eiendomsregistrering. Saksopplysninger: Tiltak: Fradeling av grunneiendommen som tilleggsareal, Morten Martinsen Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1, 7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

128 Saksnr. -4 Planstatus: Arealdelen av kommuneplan for Verran kommune Planformål: LNF-område sone C Høringsinstanser: Ingen Tegningsliste: Situasjonsplan vedlagt søknaden legges til grunn for behandlingen. Saksvurdering: Bygningsmyndigheten har gjennomgått dokumentasjonen i søknaden og vurderer den som tilstrekkelig til å foreta behandlingen. Tiltaket omfatter fradeling av grunneiendommen som tilleggsareal til fradelt areal fra gnr. 8, bnr. 1 til Morten Martinsen. Fradelt areal er på 800 m 2 og skal benyttes til gårdsveg og areal til garasje. Morten Martinsen ble tildelt omsøkt areal av Verran kommune Tiltaket er i samsvar med gjeldende plan for området og det foreligger ingen innsigelser eller protester på omsøkt areal. Øvrige opplysninger: Kulturminner: Dersom det under arbeidene påtreffes kulturminner av noe slag, må arbeidet stanses og vernemyndighetene varsles jfr. kulturminnelovens bestemmelser. Behandlingsgebyr: For behandling av søknaden skal det betales gebyr for saksbehandling jfr. gjeldende betalingsregulativ og vedlagte fakturagrunnlag. Faktura på beløpet vil bli utsendt i eget brev fra økonomikontoret. Klagerett: Vedtaket kan påklages, jfr. Forvaltningslovens 28. Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet kom fram. Klageinstans er fylkesmannen. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer (se i øvre høyre hjørne på side 1). Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Vedtaket refereres i førstkommende formannskapsmøte. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Espen Høy Ingeniør byggesak Kopi: Morten Martinsen Side 2 av 2

129 Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Plan- og byggesak Vår dato Saksnummer /758-3 Saksbehandler Espen Høy, dir.tlf Deres referanse Randi Pauline Krogstad Åsveien RISSA V 62/9 - Tillatelse til tiltak etter pbl 20-2 for riving av tilbygg og oppføring av nytt tilsvarende tilbygg på bolighus. Gnr/Bnr/Fnr/Snr.: Adresse: 062/009 Trongsundet Tiltakshaver: Randi Pauline Krogstad Tiltakets art: Riving og oppføring av tilbygg Bruksareal i m2: Uendret Det vises til søknad om tiltak uten ansvarsrett registrert mottatt her for riving av eksiterende tilbygg og oppføring nytt tilsvarende. Siste dokument til saken er søknad om tillatelse til tiltak som ovennevnt med tilhørende dokumentasjon. Verran kommune har fattet følgende administrative Vedtak: 1. Med hjemmel i lov om planlegging og byggesaksbehandling (pbl 2008) 21-4 jfr 20-2, gis tillatelse til tiltaket som omsøkt. Tiltaket omfatter riving av eksisterende tilbygg og oppføring av nytt tilsvarende. Tilbygget føres opp av bindingsverk i tre og skal benyttes til hobby og redskapsrom. På bakgrunn av kort avstand til midt i vegbanen Fv. 720, er det innhentet skriftlig samtykke fra Statens Vegvesen. Minste avstand til midt i vegbanen er satt til 10,2 meter. 2. Tillatelsen gis på følgende vilkår: Tegninger og situasjonsplan vedlagt søknaden og godkjent av Verran kommune legges til grunn for tillatelsen. Arbeidet skal gjennomføres i tråd med bestemmelsene gitt i lov om planlegging og byggesaksbehandling og tilhørende forskrifter. Tillatelsen taper sin gyldighet hvis arbeidet ikke er satt i gang innen 3 år. Det samme gjelder hvis arbeidet innstilles i lengre tid enn 2 år. Saksopplysninger: Tiltak: Riving av eksisterende tilbygg og oppføring av nytt tilsvarende tilbygg til bolig Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1, 7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

130 Saksnr. -3 Planstatus: Arealdelen av kommuneplan for Verran kommune Planformål: LNF-område sone A Avstand til midt i vegbanen: FV ,2 meter Høringsinstanser: Statens Vegvesen har gitt skriftlig tillatelse til plassering av tiltaket med en minste avstand på 10,2meter. Tegningsliste: Tegninger og situasjonsplan vedlagt søknaden legges til grunn for behandlingen. Saksvurdering: Bygningsmyndigheten har gjennomgått dokumentasjonen i søknaden og vurderer den som tilstrekkelig til å foreta behandlingen. Tiltaket omfatter riving av eksisterende tilbygg og oppføring av nytt tilsvarende. Tilbygget føres opp av bindingsverk i tre og skal benyttes til hobby og redskapsrom. På bakgrunn av kort avstand til midt i vegbanen Fv. 720, er det innhentet skriftlig samtykke fra Statens Vegvesen. Minste avstand til midt i vegbanen er satt til 10,2 meter. Tiltaket er i samsvar med gjeldende plan for området og det foreligger ingen innsigelser eller protester på omsøkt tiltak. Øvrige opplysninger: Kulturminner: Dersom det under arbeidene påtreffes kulturminner av noe slag, må arbeidet stanses og vernemyndighetene varsles jfr. kulturminnelovens bestemmelser. Behandlingsgebyr: For behandling av søknaden skal det betales gebyr for saksbehandling jfr. gjeldende betalingsregulativ og vedlagte fakturagrunnlag. Faktura på beløpet vil bli utsendt i eget brev fra økonomikontoret. Ferdigattest/midlertidig brukstillatelse: Når tiltaket er ferdigstilt, sendes vedlagte søknad om ferdigattest til kommunen. Alternativt kan det søkes om midlertidig brukstillatelse. Tiltaket skal ikke tas i bruk før ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse foreligger. Klagerett: Vedtaket kan påklages, jfr. Forvaltningslovens 28. Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet kom fram. Klageinstans er fylkesmannen. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer (se i øvre høyre hjørne på side 1). Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Vedtaket refereres i førstkommende formannskapsmøte. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Espen Høy Ingeniør byggesak Side 2 av 2

131 Side 3 av 3 Saksnr. -3

132 Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Plan- og byggesak Vår dato Saksnummer /564-4 Saksbehandler Espen Høy, dir.tlf Deres referanse Jan Rune Rønning Steinkjervegen SPARBU V 67/7 - Tillatelse til tiltak etter PBL 20-2 for oppføring av frittstående garasje Gnr/Bnr/Fnr/Snr.: 067/007 Tiltakshaver: Jan Rune Rønning Tiltakets art: Frittstående garasje Adresse: Heimstad, 7796 FOLLAFOSS BYA i m2: 27 Det vises til søknad om tiltak uten ansvarsrett registrert mottatt her for oppføring av frittstående garasje. Siste dokument til saken er søknad om tillatelse til tiltak som ovennevnt med tilhørende dokumentasjon. Verran kommune har fattet følgende administrative Vedtak: 1. Med hjemmel i lov om planlegging og byggesaksbehandling (pbl 2008) 21-4 jfr. 20-2, gis tillatelse til tiltaket som omsøkt. Tiltaket omfatter oppføring av frittliggende garasje. Garasjen dekker et bebygd areal på 27 m 2 og føres opp av bindingsverk i tre med saltakskonstruksjon. Garasjen fundamenteres med plate på mark. 2. Tillatelsen gis på følgende vilkår: Tegninger og situasjonsplan vedlagt søknaden og godkjent av Verran kommune legges til grunn for tillatelsen. Arbeidet skal gjennomføres i tråd med bestemmelsene gitt i lov om planlegging og byggesaksbehandling og tilhørende forskrifter. Tillatelsen taper sin gyldighet hvis arbeidet ikke er satt i gang innen 3 år. Det samme gjelder hvis arbeidet innstilles i lengre tid enn 2 år. Saksopplysninger: Tiltak: Frittliggende garasje Planstatus: Arealdelen av kommuneplan for Verran kommune Planformål: LNF-område sone C, tillatt spredt bolig og fritidsbebyggelse Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1, 7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

133 Saksnr. -4 Avstand til vegmidte: 9 meter Høringsinstanser: Statens vegvesen har gitt skriftlig samtykke til plasseringen langs fv. 720, datert Tegningsliste: Tegninger og situasjonsplan vedlagt søknaden legges til grunn for behandlingen. Saksvurdering: Bygningsmyndigheten har gjennomgått dokumentasjonen i søknaden og vurderer den som tilstrekkelig til å foreta behandlingen. Tiltaket omfatter oppføring av frittliggende garasje. Garasjen dekker et bebygd areal på 27 m 2 og føres opp av bindingsverk i tre med saltakskonstruksjon. Garasjen fundamenteres med plate på mark. Med bakgrunn i at tiltaket blir plassert med en minste avstand fra fv. 720 er det innhentet skriftlig tillatelse til plasseringen fra Statens Vegvesen. Tiltaket er i samsvart med gjeldende plan for området og det foreligger ingen innsigelser eller protester på omsøkt tiltak. Øvrige opplysninger: Kulturminner: Dersom det under arbeidene påtreffes kulturminner av noe slag, må arbeidet stanses og vernemyndighetene varsles jfr. kulturminnelovens bestemmelser. Behandlingsgebyr: For behandling av søknaden skal det betales gebyr for saksbehandling jfr. gjeldende betalingsregulativ og vedlagte fakturagrunnlag. Faktura på beløpet vil bli utsendt i eget brev fra økonomikontoret. Ferdigattest/midlertidig brukstillatelse: Når tiltaket er ferdigstilt, sendes vedlagte søknad om ferdigattest til kommunen. Alternativt kan det søkes om midlertidig brukstillatelse. Tiltaket skal ikke tas i bruk før ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse foreligger. Klagerett: Vedtaket kan påklages, jfr. Forvaltningslovens 28. Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet kom fram. Klageinstans er fylkesmannen. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer (se i øvre høyre hjørne på side 1). Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Vedtaket refereres i førstkommende formannskapsmøte. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Espen Høy Ingeniør byggesak Side 2 av 2

134 Side 3 av 3 Saksnr. -4

135 Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Plan- og byggesak Vår dato Saksnummer /761-2 Saksbehandler Espen Høy, dir.tlf Deres referanse Jan Rune Rønning Steinkjervegen SPARBU V 67/7 - Tillatelse til tiltak etter pbl 20-2 for oppføring av tilbygg naust Gnr/Bnr/Fnr/Snr.: 067/007 Tiltakshaver: Jan Rune Rønning Tiltakets art: Tilbygg naust Adresse: Heimstad, 7790 MALM BYA i m2: 9 Det vises til søknad om tiltak uten ansvarsrett registrert mottatt her for oppføring av tilbygg naust. Siste dokument til saken er søknad om tillatelse til tiltak som ovennevnt med tilhørende dokumentasjon. Verran kommune har fattet følgende administrative Vedtak: 1. Med hjemmel i lov om planlegging og byggesaksbehandling (pbl 2008) 21-4 jfr 20-2, gis tillatelse til tiltaket som omsøkt. Tiltaket omfatter oppføring av tilbygg naust. Naustet forlenges bakover fra strandlinja med 2 meter. Tilbygget gis samme bygningsform som eksisterende. Tilbygget utgjør et bebygd areal på 9 m Tillatelsen gis på følgende vilkår: Tegninger vedlagt søknaden og godkjent av Verran kommune legges til grunn for tillatelsen. Arbeidet skal gjennomføres i tråd med bestemmelsene gitt i lov om planlegging og byggesaksbehandling og tilhørende forskrifter. Tillatelsen taper sin gyldighet hvis arbeidet ikke er satt i gang innen 3 år. Det samme gjelder hvis arbeidet innstilles i lengre tid enn 2 år. Saksopplysninger: Tiltak: Tilbygg til naust Planstatus: Arealdelen av kommuneplan for Verran kommune Planformål: LNF-område sone C Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1, 7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

136 Saksnr. -2 Avstand til sjøen/vassdrag: Uendret Høringsinstanser: ingen Tegningsliste: Tegning vedlagt søknaden legges til grunn for behandlingen Saksvurdering: Bygningsmyndigheten har gjennomgått dokumentasjonen i søknaden og vurderer den som tilstrekkelig til å foreta behandlingen. Tiltaket omfatter oppføring av tilbygg naust. Naustet forlenges bakover fra strandlinja med 2 meter. Tilbygget gis samme bygningsform som eksisterende. Tilbygget utgjør et bebygd areal på 9 m 2. Tiltaket er i samsvar med gjeldende plan for område og det foreligger ingen innsigelser eller protester på omsøkt tiltak. Øvrige opplysninger: Kulturminner: Dersom det under arbeidene påtreffes kulturminner av noe slag, må arbeidet stanses og vernemyndighetene varsles jf. kulturminnelovens bestemmelser. Behandlingsgebyr: For behandling av søknaden skal det betales gebyr for saksbehandling jfr. gjeldende betalingsregulativ og vedlagte fakturagrunnlag. Faktura på beløpet vil bli utsendt i eget brev fra økonomikontoret. Ferdigattest/midlertidig brukstillatelse: Når tiltaket er ferdigstilt, sendes vedlagte søknad om ferdigattest til kommunen. Alternativt kan det søkes om midlertidig brukstillatelse. Tiltaket skal ikke tas i bruk før ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse foreligger. Klagerett: Vedtaket kan påklages, jfr. Forvaltningslovens 28. Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet kom fram. Klageinstans er fylkesmannen. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer (se i øvre høyre hjørne på side 1). Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Vedtaket refereres i førstkommende formannskapsmøte. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Espen Høy Ingeniør byggesak Side 2 av 2

137 Side 3 av 3 Saksnr. -2

138 Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Plan- og byggesak Vår dato Saksnummer /877-2 Saksbehandler Espen Høy, dir.tlf Deres referanse Morten Hustad Markusv STEINKJER V 71/1-4 - Tillatelse til tiltak etter pbl 20-2 for oppføring av anneks på fritidseiendom. Gnr/Bnr/Fnr/Tomt nr.: 071/001/000/004 Tiltakshaver: Morten Hustad Tiltakets art: Anneks på fritidseiendom Adresse: Elvastua, Kjåppån, 7796 Follafoss Bruksareal i m2: 14,8 Det vises til søknad om tiltak uten ansvarsrett registrert mottatt her vedrørende oppføring av anneks på fritidseiendommen. Siste dokument til saken er søknad om tillatelse til tiltak som ovennevnt med tilhørende dokumentasjon. Verran kommune har fattet følgende administrative Vedtak: 1. Med hjemmel i lov om planlegging og byggesaksbehandling (pbl 2008) 21-4 jfr 20-2, gis tillatelse til tiltaket som omsøkt. Tiltaket omfatter oppføring av anneks på ikke tinglyst feste tomt. Grunneiers tillatelse er innhentet. Annekset føres opp av bindingsverk av tre med saltakskonstruksjon med takvinkel på 15 o. Annekset dekker et bebygd areal på 19 m Tillatelsen gis på følgende vilkår: Tegninger og situasjonsplan vedlagt søknaden og godkjent av Verran kommune legges til grunn for tillatelsen. Arbeidet skal gjennomføres i tråd med bestemmelsene gitt i lov om planlegging og byggesaksbehandling og tilhørende forskrifter. Tillatelsen taper sin gyldighet hvis arbeidet ikke er satt i gang innen 3 år. Det samme gjelder hvis arbeidet innstilles i lengre tid enn 2 år. Saksopplysninger: Tiltak: Anneks på fritidseiendom Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1, 7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

139 Saksnr. -2 Planstatus: Arealdelen av kommuneplan for Verran kommune Planformål: LNF-område sone C tillatt spredt bolig og fritidsbebyggelse Høringsinstanser: Grunneiers samtykke og tillatelse er innhentet. Tegningsliste: Tegninger og situasjonsplan vedlagt søknaden legges til grunn for behandlingen. Saksvurdering: Bygningsmyndigheten har gjennomgått dokumentasjonen i søknaden og vurderer den som tilstrekkelig til å foreta behandlingen. Tiltaket omfatter oppføring av anneks på ikke tinglyst feste tomt. Grunneiers tillatelse er innhentet. Annekset føres opp av bindingsverk av tre med saltakskonstruksjon med takvinkel på 15 o. Annekset dekker et bebygd areal på 19 m 2. Tiltaket er i samsvar med gjeldende plan for området og det foreligger ingen innsigelser eller protester på omsøkt tiltak. Øvrige opplysninger: Kulturminner: Dersom det under arbeidene påtreffes kulturminner av noe slag, må arbeidet stanses og vernemyndighetene varsles jf. kulturminnelovens bestemmelser. Behandlingsgebyr: For behandling av søknaden skal det betales gebyr for saksbehandling jfr. gjeldende betalingsregulativ og vedlagte fakturagrunnlag. Faktura på beløpet vil bli utsendt i eget brev fra økonomikontoret. Ferdigattest/midlertidig brukstillatelse: Når tiltaket er ferdigstilt, sendes vedlagte søknad om ferdigattest til kommunen. Alternativt kan det søkes om midlertidig brukstillatelse. Tiltaket skal ikke tas i bruk før ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse foreligger. Klagerett: Vedtaket kan påklages, jfr. Forvaltningslovens 28. Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet kom fram. Klageinstans er fylkesmannen. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer (se i øvre høyre hjørne på side 1). Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Vedtaket refereres i førstkommende formannskapsmøte. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Espen Høy Ingeniør byggesak Side 2 av 2

140 Side 3 av 3 Saksnr. -2

141 MOTTIVirT Kommunensasksnr. Søknad om midlertldig brukstillatelse Pbl21-1O.SAK1O8-1 3 JUL2014 Verrankornmane Arkivnr.[Seks6 Seknaden gjelder Gnr. Elendomi byggested I Bnr.I Festenr.I Seksjonsnr.Bygningsnr. I Bollgnr. I Kommun 8 98 oa 99 Adresse Postnr I Poststed MALM Verran Dato for seknadi om fortfigattest ktbagfdtgbrukatiftatitab:144t.s. ':.- _illele tntaket Hvisdetsokeefordelerav Illiaket,beskrivhvilkendeldetsokesfornå -RI Delar av tiaaket Lellighet 1.1, 2.1 og 2.2 ' ddør~tnet iård tgiittest:-. Anglglenståendearbeideravmindrevesentligbetydning.InnenfordendelenavtiltaketdetsekesmidlertidigbrukstIllatelse for Oppføring av avfallsbod, montering av gjerde på nordende av tomt, tilkobling av lys i utvendig bod og garasje. Montering av gesimsbord på takutstikk tilknyttet utvendlg bod(nordslde av bygget). Oppføring av natursteinsmur på begge sider av bygget, generell finpuss på utearealer. Oppføring av lekestativ og sikringsgjerde mot liavegen og øvre skogsveg. Det er usikkert når leilighet 1.2 blir ferdlgstilt, men arbeider mht brannsikkerhet vil bli utført snarest, se redegjørelse i eget brev. Angiresterendedelerav tiltakethvordetherikkesokesommidlertidigbruksttlatelse SIkkerhebadvå og arbelderlsom vlf bli utrert Innen14-dager Har tlitaket pr I dag filstrekkeligsikkerhetsnivåtil å tas i bruk?jax NeIHvis nel, fyll ut Informasjonennedenfor Følgende arbeider vlibll utført innen:id" I Typearbeider Montering av gjerde på vestside av bygg. (Overtakelse er ). Bekreftelse på at disse arbeidene er utfart vil være kommunen I hende innen:dato Ved1.01#, "Ildce BeekrIvelseavvedlegg Gruppe Nr.fre- III relevant SItuasjonsplan,avkjaringsplan D - r--1 Tegninger,plan,snitt,fasede E - RedegierektenIcart F - )171 Glennomføringsplan G - )IM BoligspesIfilrasionI matrikkelen H... >1-1 Uttalelserfra andreoffentligemyndigheter I - )r-n Andre vedlegg 0 - rgl 15n Underskrifter Ansvarlig søker for tiltaket (for tlitak etter pb1 20-1) Tiltakehaver (bere fortiltak uten ansvarlig søker pb1 20-2) Foretak Navn Lønnum Bvaa as KontaktpersonI TelelonI Mobetelefon KontaMpersonI Telefon i Mobiltelefon Runar F. Lennum E-post runareilbyga.no E-post DatoI uz: DatoI Underskrift AS 1...tA A-11--,- Gientasmed blokkbolcstaver RUNAR F. LØNNUM Glentas med blokkbolcataver Blankett5155Bokmid V Uttjittav Direktorakttfor byggkvalltet Side1 av 1

142 g ønnumbyggas "<tnti Autorisert Byggentreprenør BYGGVARER TRELAST INNREDNINGER BETONGARBEIDER TREARBEIDER MUR PUSS 7790 MALM Telefon Telefaks E-post:larslivlbvge.no, runartiiibvag.no Bankgiro ForetakstegistratN MVA VerranKommune Liavegen 7790 Malm Vår ref: Deres ref: Arldv: Dato: Runar Espenhey Redegjørelse Leilighet 1.2 Lia Panorama Arbeidersomgjenståri leilighet1.2 foratdenskalhabrannteknisksikkerheti forbindelsemed leilighet2.2(leilighetenover)er monteringav gipsplateri himling(himlingener alleredeisolert med300mmmineralull).det understrekesatdetikke erkoblettil strømi denneleiligheten.det er ikkenoe i leiligheteni dagsom utgjørnoenbrannrisiko.monteringav gipsplateri himling skjerved batteriverktøyog utgjøringenbrannrisiko.vi vurderersituasjonenpr.i dagsomhelt sikkermedtankepå atkundei leilighet2.2 kanflytteinn.oppstartav himlingsarbeidervil starte like etterfellesferien,ca. 2 uker. ForLønnumBygg AS RunarF. Lønnum 12k,,(1,c,r 1

143 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2010/ Saksbehandler: Jacob Br. Almlid,Rådmann Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av:, Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 84/ STATUS I VEGPROSJEKTET FV 17 STEINKJER - NAMSOS INKLUDERT FV 720 TIL MALM Vedlegg 1 Møtereferat 25 juni 2014 bompengesamarbeidet Saksopplysninger Sammendrag En statusrapport og orientering om Fv. 17-prosjektet ble presentert for Fylkestinget i april (Fylkestingsak nr. 14/16). Statens vegvesen hadde varslet at oppgaven som ble gitt av Fylkestinget i desember 2012, ikke så ut til å kunne løses innenfor vedtatte økonomiske rammer. Dette skyltes hovedsakelig vanskelige grunnforhold for vedtatt vegtrase gjennom Holmvikbogen i Verran. Fylkesrådets vurdering av saken var å gi prosjektet og Statens vegvesen tid til eventuelt å finne nye mulige vegtraseer mellom Strømnestangen og Sprova, og belyse tilhørende kostnader og finansieringsløsninger. Utfordringene i prosjektet ble presentert for ordførerne i Bompengesamarbeidet i et møte i slutten av mars. I nytt møte 25. juni viste Statens vegvesen at det er mulig å gjennomføre prosjektet med kutt innenfor vedtatte kostnadsrammer. Det ser også ut som prosjektet kan gjennomføres uten vesentlige kutt, uten at bompengeandelen øker og uten at netto kostnad for fylkeskommunen øker, om en velger en annen finansieringsløsning enn at et bompengeselskap tar opp lån. Prosjekthistorie og økonomi Initiativet til vegprosjektet kom i 2006 mens Staten enda var vegeier. Fem av ordførerne i prosjektets seks samarbeidskommuner fikk da satt i gang et forprosjekt som resulterte i et prosjektforslag og

144 vedtak om prosjektet i kommunene og Fylkestinget i Fylkeskommunen ble vegeier som følge av forvaltningsreformen fra Vegprosjektet er prioritert i fylkesvegplanene etter dette og i fylkesvegplanen for (Fylkestingsak nr. 13/44), er det satt av 310 millioner (2013-) kroner til den offentlige andelen i prosjektet. Det forutsettes at prosjektet videreføres i neste planperiode, og at resterende offentlig andel settes av da. Vedtatt prosjektramme med indeksreguleringer og bestemmelser om frafall av momsfritak på arbeid på offentlig veg er 1921 millioner (2014-) kroner. Prosjektet har følgende fordeling av finansieringa: 768 millioner kroner (40 %) er offentlig andel og 1153 millioner kroner (60 %) forutsettes betalt med bompenger. Sommeren 2012 ble styringsgruppa i Bompengesamarbeidet sitt vedtak om å avslutte vegprosjektet tatt til etterretning av fylkestinget. (Fylkestingsak nr. 12/49) Dette som følge av at det ikke var mulig å oppnå enighet om en helhetlig utbedring av fv. 17 mellom Steinkjer og Namsos som et bompengeprosjekt. For å kunne gjennomføre prosjektet innafor vedtatt ramme på 1400 millioner (2012-) kroner, måtte omfanget av prosjektet reduseres i forhold til slik det var skissert i prosjektforslaget fra september Reduksjonen innebar kutt i delprosjekt. Noen av kommunene mente dette ville redusere nytten av vegprosjektet så mye, at de ikke ønsket å være med i samarbeidet lenger. I hovedtrekk gjaldt kuttene skisserte omlegginger utom Namdalseid og Korsen, ny fv. 720 fra Strømnestangen til Malm og strak linjeføring over Holmvikbogen og videre til Sprova. Da Bompengesamarbeidet innså at de ikke kunne enes om et videre vegprosjekt for hele strekninga Steinkjer-Namsos og til Malm, anmodet de om en deling av prosjektet ved at tiltak på deler av strekningen skulle fullfinansieres av fylkeskommunen, og øvrige deler delfinansieres med bompenger. Kommunene Steinkjer og Verran fulgte opp anmodningen ved å sende fylkeskommunen en forespørsel om et nytt bompengeprosjekt for strekningen Kvarving-Sprova - Malm. Senere samme år ble et nytt forslag til prosjektinnhold utarbeidet og vedtatt i samarbeidskommunene. Samstemte kommunestyrer var igjen enige om en helhetlig utbedring av fv. 17 mellom Steinkjer og Namsos og ny fv. 720 til Malm. Tilpasninger var da gjort slik at de nå kunne akseptere at fv. 17 ble lagt i kurve inne i Holmvikbogen og at vegen ikke ble lagt utenom Namdalseid og Korsen. Denne nye enigheten var grunnlaget for vedtak i Fylkestinget om ny oppstart og videreføring av vegprosjektet i desember (Fylkestingsak nr. 12/77) Det nye prosjektinnholdet innebar en økning av kostnadsramma fra 1400 millioner (2012-) kroner til 1615 millioner (2012-)kroner, der flere nye tiltak var tatt med for å oppnå enighet. Som kompensasjon for at fv. 17 fortsatt skal gå gjennom Korsen og Namdalseid sentrum, var nybygging for å få et sammenhengende gang- og sykkelvegtilbud mellom Hanemo og Berrekorsen i Namdalseid, kurveutrettinger og fotgjenger/sykkel-undergang i Namdalseid sentrum innarbeidet i prosjektet. Den kuttede nye traseen for fv. 720 mellom Strømnestangen og Malm og ny trase for fv. 17 mellom Holmvikbogen og Sprova ble tatt inn i prosjektet igjen. Det nye prosjektet inneholder også mer penger til tiltak i Bangsund. Prosjektet ble delt i to sør og nord for Sprova på den måten at mindreforbruk eller overskridelser nord for Sprova ikke skulle tilføres eller belastes tiltak sør for Sprova og omvendt. Som krevd i bompengesøknader, ble det utarbeidet to kuttlister; ei sør og ei nord for Sprova. Det har ikke vært kostnadssprekker i prosjektet til nå, de økte størrelsene på kostnadstall og bompengetakster som er presentert, er en følge av indeksregulering, endret prosjektportefølje og nye momsregler. Status i plan- og byggeprosjektet sommeren 2014 Nord for Sprova går all planlegging og bygging av delprosjekt som forutsatt i fylkestingsvedtaket fra desember Det har vært utfordringer med grunnforhold i alle byggeprosjekt og planarbeider som er igangsatt. Fortløpende kostnadsberegninger for delprosjektene nord for Sprova viser til tross for dette at kostnadsrammen totalt for delprosjektene ikke ser ut til å overskrides. I statusrapporten fra

145 Statens vegvesen pr juni 2014, (se neste illustrasjon) ser det ut som om totalsummen for delprosjektene kan bli noe lavere enn det som ble presentert i fylkestingsaken. Det ser derfor ut til å kunne bli mer penger til punkt- og strekningsvise tiltak på den nordligste strekningen enn forutsatt. Byggeprosjekt I fylkeskommunens vedtak i desember 2012, ble det bestemt at den offentlige andelen av bompengeprosjektet kunne benyttes til å sette i gang noen delprosjekt før endelige planer for hele prosjektet var ferdig og bompengesøknad kunne sendes. Dette gjaldt ny tunnel og veg forbi Fjærbotn («Bangsundsvingene»), ny Årgård bru og ny gang- og sykkelveg mellom Sævik- og Spillumshøgda. Nå er arbeidene med gang- og sykkelveg og «Bangsundsvingene» godt i gang og strekningene vil åpnes sommeren Arbeidene med Årgård bru vil starte i høst og vil være ferdig i løpet av et år. Planprosjekt Illustrasjonen nedenfor viser status for de delprosjektene som ble vedtatt i fylkestingsaken desember Nummereringen viser til prioriteringene i fylkestingsvedtaket. For å få en mest mulig effektiv planlegging, er flere av delprosjektene slått sammen i reguleringsplanarbeidet.

146 Planprosjektet Østvik-Sprova- Malm Dårlige grunnforhold Det er utfordringer som er avdekt i forbindelse med reguleringsplanarbeidene for Østvik-Sprova- Malm, som gjør at det er behov for en ny sak om vegprosjektet i fylkestinget, før planene er kommet så langt at den endelige bompengesøknaden kan behandles. Ytterligere detaljerte grunnundersøkelser i forbindelse med reguleringsplanarbeidene har resultert i at den vegtraseen som ble vedtatt i kommunedelplanen, ikke lenger anbefales benyttet. (Se linje KU linje i kartskisse til venstre.) Grunnforholdene er så dårlige, at geoteknikere fraråder å legge vegen på fylling gjennom Holmvikbogen. Alternative vegtraseer Statens vegvesen har vurdert flere alternative løsninger. Flytebru i området Alt 1 til Alt 4 er vurdert men vanskelige grunnforhold for fundamentering og isforholdene i Hjellbotn gjør at en slik løsning vil bli svært krevende

147 Grove kostnadsoverslag viser at både ei hengebru og ei flytebru i dette området vil bli svært dyrt. De alternative vegtraseene som etter hvert har vist seg å være gjennomførbar ligger innom Holmvikbogen. Sprova Statens vegvesen anbefaler ei veglinje som vil koste 1390 millioner kroner (± 20 %), se rød linje (ACE1) i kartskissa til høyre Holmvikbogen I tillegg må tiltak gjøres på strekninga Dyrstad-Kvarving og prosjektet sør for Sprova ser derfor ut til å koste 300 millioner mer enn det som er avsatt om «rød linje» velges. Strømnestangen Østvik Med bygging av delstrekningene B, D,F og 2 («grønn linje» og dagens fv. 720), kan bompengeprosjektet gjennomføres innenfor vedtatt økonomiplan. Vedtar fylkestinget en endret finansieringsløsning og går for «rød linje», kan delstrekningene i «grønn linje» og fortsatt bruk av dagens fv. 720 til Malm, utgjøre deler av den påkrevde kuttlista som skal følge bompengesøknaden.

148 Kost-Nytte Begrunnelsen for å anbefale «rød linje» (ACE1) foran den billigere grønne( BDF2), er en samfunnsøkonomisk kost-nytte vurdering ut fra prissatte konsekvenser. Kortest kjøretid er den største grunnen til anbefalingen. Alternativene ADE1, BCE2, og BDE2 er vurdert til å gi omtrent samme samfunnsnytte fordi investeringskostnadene er lavere. Vurdering av ikke-prissatte konsekvenser som friluftsliv, landbruk, landskap, kulturmiljø med mer, vil gjennomføres senere i reguleringsplanprosessen. Men det er allerede kommet signaler om at det er kulturminner langs delstrekning D som kan gi innsigelser. I behandling av kommunedelplanen ble strekningene E og linje 1 omtalt spesielt av landbruksmyndighetene med tanke på tilpasnings av kulturlandskapet, reduksjon av driftsulemper og tap av landbruksareal. I kommentarer til planprogrammet for reguleringsplanarbeidene, kom det innspill om fortsatt å ta disse hensynene. Linje 1 er i disse alternativene ny fv. 720 til Malm fra Strømnestangen, mens linje 2 er eksisterende veg fra Holmvikbogen til Malm Mulig finansieringsløsning Fylkeskommunen får kompensert for innbetalt merverdiavgift fra Staten for alle investeringer. Momskompensasjon regnes inn i fylkeskommunens inntektsgrunnlag. Opprinnelig skulle et bompengeselskap ta opp lån og finansiere bompengeandelen av dette vegprosjektet. Et bompengeselskap får ikke refundert innbetalt merverdiavgift. Nå kan det være aktuelt at fylkeskommunen lånefinansierer alle investeringene i prosjektet. På denne måten vil bompengeprosjektet kunne få kompensasjon for innbetalt merverdiavgift for alle investeringer, ikke bare for de 40 % som skulle være fylkeskommunens andel i prosjektet. Fylkeskommunen vil i tillegg kunne oppnå en lavere rente enn et bompengeselskap. Om fylkestinget i desember vedtar å unnta bompengeprosjektet fra den selvpålagte handlingsregelen for låneopptak, vil de ekstra kostnadene ved å velge «rød linje» tilnærmet bli dekt av momskompensasjon fra Staten. (Dette utgjør 231 millioner kroner, se figuren på neste side) På denne måten vil det være mulig å bygge ei veglinje som er beregnet til å være mest samfunnsøkonomisk, uten at bilistene trenger å betale mer i bompenger enn tidligere vedtatt, og uten at nettokostnaden til fylkeskommunen endres.

149 Bompengesystem og bompengesøknad I fylkeskommunens plan til prosjektinnhold og bompengesystem, som fulgte saken til kommunene og fylkestinget høsten/førjulsvinteren 2012 ble det presentert en mulig plassering av bomstasjoner og takstnivå. I arbeidet som er gjort etter dette, er det holdt fast på de prinsippene som ble presentert da. Det er regnet at samme takstnivå (med indeksreguleringer) fortsatt er mulig, selv med endringer i momsregler og den eventuelt økte totalrammen for prosjektet valg av «rød linje» vil gi. Sittende regjering har i sitt program at de vil jobbe for å redusere bompengepresset til bilistene. Det er derfor usikkerhet i beregning av bompengesystemet. Andre usikkerheter vil bli mer avklart nærmere tida for å sende inn en bompengesøknad kommer: Lånerenten, innskuddsrenten, prisindekser, kostnad med etablering og drift av bomstasjonene, trafikkvekst og trafikkavvisning. Statens vegvesen jobber nå på spreng for å ha så mye av reguleringsplanene klare at usikkerheten prosjektkostnadene er redusert nok til at bompengesøknaden kan sendes stortinget til behandling. Reguleringsplanarbeidene må ha kommet så langt at minst 80 % av kostnadene i prosjektet må ha en usikkerhet mindre enn 10 % før bompengesøknaden kan sendes. Etter planen dette vil nås høsten Søknaden behandles da av Stortinget våren Om alt går som planlagt håper Statens vegvesen på byggestart i 2017 og at hele vegprosjektet Steinkjer-Namsos-Malm er ferdig utbygd i Nytte av vegprosjektet Målsetninger i prosjektforslaget fra 2008 var å få en helhetlig utbedring av fv. 17 og fv. 720 som gir globale og lokale miljøgevinster, mer trafikksikker veg, økt samfunns- og næringsutvikling og bedre framkommelighet. Om prosjektet gjennomføres, vil mange av trafikksikkerhetsfellene reduseres gjennom de 20 konkretiserte delprosjektene. I tillegg vil de mange punkt- og strekningsvise utbedringene utføres spesielt med hensyn på trafikksikkerhet. Disse vil sikre eller sanere farlige avkjørsler, bedre sikt og sikre sideterrenget slik at konsekvensene ved å kjøre utfor vegen blir mindre alvorlig. Med avkjørselssaneringer kan fartsgrensen økes. Da vil fv. 17 få flere og lengre strekninger med sammenhengende lik fartsgrense. De krappeste kurvene vil elimineres og det vil derfor være mulig å holde en jevn hastighet på 80 km/t over lengere strekninger enn i dag. Dette vil redusere utslipp av klimagasser og bedre framkommeligheten og kjørekomforten.

150 I forprosjektet var framtidig fv. 17 skissert med veg utom Namdalseid og Korsen og med en mer strak linjeføring forbi Hjellbotn. Beregnet kjøretidsbesparelse da var 8,8 minutter for personbil mellom Asphaugen og Spillumshøgda. Med det prosjektet som nå foreligger, er kjøretidsbesparelsen beregnet til å være 5 minutt for denne strekninga. Om «rød linje» velges er kjøretidsbesparelsen for strekninga Kvarving til Sprova beregnet til å være 1,9 minutter, mot 2 minutter i vedtatt kommunedelplan. Strekninga mellom Kvarving og Malm vil gi en kjøretidsbesparelse på 7,4 minutter mot 6,8 minutter i kommunedelplanen. Med «rød linje» vil avstanden mellom Østvik og Sprova bli 7945 meter, 545 meter kortere enn dagens fv.17 gjennom Vellamelen. Fartsgrensa vil bli 80 km/t på hele strekninga. Saksvurderinger: Da ordførerne møttes i 2006 for å drøfte hvordan de kunne påvirke Staten til å få en bedre standard på fv. 17 og fv. 720, var det viktigste argumentet for engasjementet å knytte sammen bo- og arbeidsmarkedsregionene Namdalen, Fosen og Innherred. I forprosjektet ble både en modell med bompengefinansiering og en uten vurdert. De utbedringene som da ble vurdert mulig med bompenger var så mye mer omfattende enn om det offentlige skulle betale alt, at alle kommunene gikk inn for et bompengefinansiert vegprosjekt. Gode vegforbindelser vil være avgjørende for regional utvikling i vårt fylke. Godt utbygd infrastruktur gjør det mer attraktivt å etablere seg i et område, både for næringslivet og for de som skal bo. Framtidige virksomheter vil bli etablert der infrastrukturen er best. Med et bompengeprosjekt vil vegforbindelsen bedres på vesentlig kortere tid enn om det offentlige skulle betale alt. Ulempen er belastningen med å betale bompenger som legges på trafikantene. Denne belastningen vil dessverre aldri vil bli helt rettferdig. Men etter 15 år med nedbetaling, har vi fått en mye bedre veg enn vi ville hatt etter 15 år om vi ikke tar denne belastningen nå. Da fylkeskommunen tok over vegansvaret i 2010 gikk de inn med 40 % av finansieringa av vegprosjektet. En offentlig andel på 40 % er meget stor sammenlignet med andre bompengefinansierte vegprosjekt. Nå vurderes det å finansiere prosjektet på en måte som gjør at fylkeskommunens andel blir enda større enn 40 %, selv om dette ikke vil gå ut over prioriteringer av de andre oppgavene fylkeskommunen har. Den ekstrainntekten momskompensasjonen gir, ville ikke tilfalt Fylkeskommunen om ikke Fylkeskommunen lånefinansierte en større andel av vegprosjektet enn det som nå er vedtatt. Denne finansieringsmuligheten gjør at beløpet som skal betales med bompenger, ikke trenger å bli større enn vedtatt, selv om totalkostnadene for prosjektet skulle øke. I dag ser det ut som om det er mulig å holde seg innafor vedtatte kostnadsrammer også uten endra finansieringsløsning. Men den vegen som da blir bygd mellom Kvarving og Sprova vil ikke kunne kjøres i 80 km/t hele strekningen. Trafikken vil fortsatt gå gjennom Sprova, der det både er krappe og uoversiktlige svinger og farlige avkjørsler som er vanskelig å sikre eller sanere. De trafikksikkerhet-, miljø- og framkommelighetsfordelene en ny veg mellom Strømnestangen og Malm vil gi, kan heller ikke høstes om ikke vedtatte kostnadsrammer for prosjektet økes. Fylkestinget får en sak om endret finansieringsløsning i desember. Fylkestingets tidligere vedtak i prosjektet, er gjort ut fra at kommunene på strekningen har stått sammen og prioritert prosjektet. Bompengesamarbeidet gjorde et vedtak i sitt møte i juni om at alle samarbeidskommunene skulle legge fram denne saken til orientering i sine kommunestyrer, noe som gjøres gjennom denne saken.

151 Rådmannens forslag til vedtak Verran kommune tar status i vegprosjektet Fv. 17Steinkjer-Namsos inkludert fv. 720 til Malm til orientering.

152 REFERAT MØTE nr Bompengesamarbeidet Tid: 25 juni 2014 Sted: Statens vegvesen lokaler i Steinkjer Tilstede: Osen kommune: Jørn Normeland Flatanger kommune: Olav Jørgen Bjørkås Namsos kommune: Morten Stene Namdalseid kommune: Steinar Lyngstad og Kjell Einvik Verran kommune: Bjørn Skjelstad og Jakob Almli Steinkjer kommune: Bjørn Arild Gram og Svein Åge Trøbakk Statens vegvesen (SVV): Berit Brendskag Lied, Kjetil Strand, Magne Steiner Malmo, Dieter Manka, Joar Nordtug, Nina Kjeøy og Arild Hamrum-Nordheim Nord-Trøndelag fylkeskommune (NTFK): Tor Erik Jensen, Terje Skrattalsrud, Bjørn Tore Hals og Sidsel Bryne Møtet ble todelt fordi en vegåpning av Nes bru i Harran gjorde at Berit Brendskag Lied, Kjetil Strand, Magne Steiner Malmo, Nina Kjeøy, Tor Erik Jensen måtte dra etter en times møte Bakgrunn for møtet I møte i Bompengesamarbeidet 28. mars presenterte Statens vegvesen siste geotekniske rapport som viste at prosjektet ikke kunne gjennomføres innen vedtatt økonomisk ramme med årsak i dårlige grunnforhold i Holmvikbogen. De ble utfordret på å «snu hver stein» for å finne løsninger. Statens vegvesen mente de trengte tida fram mot sommeren til dette, og det ble lagt opp til en tett rapportering ovenfor Bompengesamarbeidet. Sammendrag av gitt informasjon i møtet Tida har vært brukt godt. Det er funnet løsninger som gjør det mulig å gjennomføre prosjektet innafor vedtatte prosjektrammer ved å ta i bruk kuttlista i sør-delen av prosjektet. Det er også funnet løsninger på finansieringssida som gjør det mulig å gjennomføre prosjektet uten kutt, med økte totalkostnader, men uten å øke bilistenes bompengeinnbetalinger og uten at nettokostnaden for fylket øker. Dette for en ny foreslått vegtrase i området Østvik- Sprova Malm som ikke gir endringer i reisetid i forhold til vegtraseen vedtatt i forprosjekt og kommunedelplan. Opprinnelig var det tenkt at et bompengeselskap skulle stå for finansiering av bompengeandelen i prosjektet. Om fylkeskommunen finansierer alle investeringer, også bompengeandelen, vil fylket motta momskompensasjon fra staten for alle investeringer. Fylket vil også kunne oppnå bedre rentevilkår enn et bompengeselskap.

153 Gjennomføring av møtet Del 1 fra kl 0800 til kl 0900 Velkommen Tor Erik Jensen ønsket velkommen. Han fortalte om orienteringen om de utfordringene som var oppstått i Fv.17- prosjektet i fylkestinget i april. I orienteringssaken ble det lovd at fylkestinget skulle få saken til behandling i desember. Før behandlingen er det ønskelig med en ny bekreftelse fra samarbeidskommunene i prosjektet om at enigheten og villigheten til å fortsette prosjektet står ved lag. Magne Steiner Malmo poengterte hvilken betydning prosjektet har for å knytte regionene Fosen, Namdal og Innherred bedre sammen. Fv. 17- prosjektet er et signalprosjekt og det viktigste regionale prosjektet i Nord-Trøndelag for tida. Han oppfordret til å gripe muligheten til å få gjennomført prosjektet nå, det er liten sannsynlighet for at en slik mulighet vil komme tilbake de kommende 50 årene. Status i prosjektet Dieter Manka informerte om det arbeidet som har foregått i Statens vegvesen siden marsmøtet i bompengesamarbeidet, om de alternative vegtraseene som er vurdert og hvorfor noen var forkastet. (se vedlagte presentasjon) Gjennom kost/nytte vurderinger ble den «beste» vegtraseen funnet, den såkalt ACE1- linja til 1390 millioner kroner. Dette er ikke den billigste linja investeringsmessig, og alternative billigere delstrekninger kan utgjøre ei ny kuttliste for prosjektet. Bare prissatte konsekvenser er vurdert, ikke-prissatte konsekvenser vurderes seinere i reguleringsplanprosessen. Ny linje vil bli 545 m kortere enn dages trace mellom Sprova og Kvarving, men med hastighet 80 km/t vil kjøretida reduseres betraktelig i forhold til å kjøre via Vellamelen. Oddvar Andersen orienterte om det økte finansielle mulighetsrommet ved at fylket tar alle investeringer. Diskusjoner om status Positive tilbakemeldinger om den informasjonen som ble gitt og til status. Viktig å velge det beste sett ut fra samfunnsøkonomi, selv om det har noe større investeringskostnader; vi bygger for framtida. Flere delprosjekt ble diskutert blant annet omlegging ved Dølbekken, undergang i Namdalseid, gangveg i Bangsund. Innspillene er notert og vil bli fulgt opp i de videre reguleringsplanarbeidene.

154 Del 2 kl Framdrift, status i alle delprosjekt og økonomi ved Dieter Manka Noen av delprosjektene ligger noe over tidligere anslåtte kostnader og noen ligger under. Totalt er status nå at de kjente kostnadene i norddelen av prosjektet blir lavere enn antatt. Dette gir prosjektet en buffer ved eventuelle uventede situasjoner, samt at de sparte midlene kan brukes til flere tiltak langs fv. 17 på strekninga mellom Sprova og Namsos. Manka poengterte hvor viktig det er å se hvordan kostnadstall endres i prosjektet. Det har til nå ikke vært kostnadssprekker. Endringer i kostnadstall skyldes indeksreguleringer, utvidet prosjektportefølje og endrede momsregler. Politisk behandling i kommunene Flere tok til orde for at kommunene hadde vedtatt fortsatt deltakelse i Fv. 17-prosjektet høsten 2012, og at et vedtak står ved lag inntil kommunestyret vedtar noe annet. Det ble bestemt at rådmennene i lag med Statens vegvesen og fylkeskommunens administrasjon skulle utarbeide en likelydende sak med følgende forslag til vedtak; Status i Fv. 17- prosjektet tas til orientering. Saken må behandles i september Om ønskelig kan Statens vegvesen gi en orientering om prosjektet i kommunene. Mediehåndtering Bjørn Tore Hals innledet om temaet. Saken som legges fram for kommunal behandling i september vil gi innbyggere og næringsliv en realistisk og positiv status i prosjektet. Det må i tillegg kommuniseres allerede nå at styringsgruppa i bompengesamarbeidet står samlet og at det er optimisme og god kontroll på økonomi og framdrift i prosjektet.

155 Vedtak Styringsgruppa gjorde følgende vedtak: 1. Styringsgruppa er fornøyd med det arbeidet som er gjort siden forrige møte med hensyn på å gjennomgå kostnadsbildet og mulighetsrommet framover i prosjektet 2. Styringsgruppa slutter seg til forslaget om å ta i bruk de muligheter som ligger på inntektssiden i prosjektet som følge av at fylkeskommunen gjennomfører prosjektet i egen regi. 3. Styringsgruppa ber Statens vegvesen gå videre med alternativ ACE1 (rød linje) for fv. 17 og ny fv. 720 til Malm i den videre planlegging. 4. Det fremmes felles orienteringssak i kommunene. Neste møte Det er tidligere invitert til nytt møte 21. august kl 1330 på fylkets hus. Referent: Sidsel Bryne, 25. juni 2014

156 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2014/727-4 Saksbehandler: Jacob Br. Almlid,Rådmann Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av:, Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 85/ Kommunestyret Høringsuttalelse vedr. NOU 2014: Lik og Likskap Vedlegg 1 SV: Høring NOU 2014:2 Gravferdsavgiftutvalget 2 Høringssvar-lik-og-likskap 3 Høring NOU 2014:2 Gravferdsavgiftutvalget 4 NOU 2014:2 - høring Utrykte vedlegg: 1 I NOU 2014:2 - høring Det Kongelige Kulturdepartement 2 U Høring NOU 2014:2 Gravferdsavgiftutvalget Verran Kirkelige Råd 3 I SV: Høring NOU 2014:2 Gravferdsavgiftutvalget Torbjørn Millerjord 4 S Høringsuttalelse vedr. NOU 2014: Lik og Likskap Saksopplysninger Verran kommune har mottatt anmodning om å vurdere de forslag som er foreslått i NOU 2014:2. I denne forbindelse har rådmannen anmodet Verran Kirkelige råd å foreta en vurdering av forslagene i utredningen. Verran Kirkelige råd har behandlet dette, og kommunen har mottatt deres uttalelse. Utredningens oppdrag var å utrede: - økonomisk likestilling mellom kremasjon og kistegravlegging - utvidelse av retten til grav utenfor bostedskommunen

157 - ordningen med feste av grav - behovet for endringer i avgiftssystemet på gravferdssektoren I tillegg skulle utvalget vurdere behovet for innhenting av styringsdata og behovet for styrket kunnskap på gravferdsområdet. Utvalget har i sin utredning slått fast seks prinsipper for gravferdslovgivningen: 1. Gravlegging er et offentlig ansvar og skal være uten kostnad for de etterlatte. 2. Gravplassene skal være allmenne, dvs. felles for alle. 3. Forvaltningen skal legge til rette for at gravlegging skjer med respekt for personlig livssyn og i tråd med føringene til vedkommende livssynssamfunn. 4. Lovgivningen skal likestille gravferdsformene og ikke stimulere til å velge den ene fremfor den andre. 5. Ett menneske får én grav. 6. Med tiden blir graven slettet og gravminnet tatt bort. Utvalget mener at en rekke avgifter på gravferdsområdet i dag skaper ulikhet, og utvalget foreslår regelendringer og andre tiltak som skal gi mer forutsigbare løsninger for brukerne av gravferdstjenestene. Vurdering Verran Kirkelige råd har avgitt en grundig uttalelse, som rådmannen anbefaler gis sin fulle tilslutning, og dermed er kommunens høringsuttalelse. Rådmannens forslag til vedtak Formannskapet innstiller ovenfor kommunestyret: Høringsuttalelsen ang. NOU 2014:2 Lik og Likskap, utarbeidet av Verran Kirkelige Råd gis sin fulle tilslutning og er dermed høringsuttalelse fra kommunestyret i Verran.

158 file:///c:/ephorte/ephortetemp/pdfdocproc/ephorte-verr-p/113989_fix.html Side 1 av Hei, vedlagt følger kirkelig fellesråd sitt høringssvar til NOU 2014: 2 - "Lik og likskap". Rådet har valgt å kommentere de 7 hovedpunktene som er nevnt i høringsbrevet. Ta gjerne kontakt hvis spørsmål eller kommentarer. mvh Torbjørn Torbjørn Millerjord Kirkeverge tlf: Adresse: Verran kirkekontor, Liaveien 1, 7790 Malm mail: kirkekontoret@verran.kommune.no web: Fra: Jacob Almlid Sendt: 9. mai :05 Til: Torbjørn Millerjord Emne: Høring NOU 2014:2 Gravferdsavgiftutvalget Høring NOU 2014:2 Gravferdsavgiftutvalget: Høring NOU Gravferdsavgiftutvalget.DOCX NOU 2014:2 - høring: NOU høring.pdf

159 Høringssvar "Lik og likskap": Høring - NOU 2014: 2 Lik og likskap Høringsbrev, Kulturdepartementet sender med dette NOU 2014: 2 på høring. Regjeringen oppnevnte 10. august 2012 et offentlig utvalg (gravferdsavgiftsutvalget) som skulle utrede rettslige og økonomiske spørsmål knyttet til avgifter i forbindelse med gravlegging. Utvalget leverte sin innstilling 3. mars Utvalgets oppdrag var å utrede: - økonomisk likestilling mellom kremasjon og kistegravlegging - utvidelse av retten til grav utenfor bostedskommunen - ordningen med feste av grav - behovet for endringer i avgiftssystemet på gravferdssektoren I tillegg skulle utvalget vurdere behovet for innhenting av styringsdata og behovet for styrket kunnskap på gravferdsområdet. Utvalget har i sin utredning slått fast seks prinsipper for gravferdslovgivningen: 1. Gravlegging er et offentlig ansvar og skal være uten kostnad for de etterlatte. 2. Gravplassene skal være allmenne, dvs. felles for alle. 3. Forvaltningen skal legge til rette for at gravlegging skjer med respekt for personlig livssyn og i tråd med føringene til vedkommende livssynssamfunn. 4. Lovgivningen skal likestille gravferdsformene og ikke stimulere til å velge den ene fremfor den andre. 5. Ett menneske får én grav. 6. Med tiden blir graven slettet og gravminnet tatt bort. Utvalget mener at en rekke avgifter på gravferdsområdet i dag skaper ulikhet, og utvalget foreslår regelendringer og andre tiltak som skal gi mer forutsigbare løsninger for brukerne av gravferdstjenestene. Utvalgets forslag er: Kistegravlegging og kremasjon likestilles økonomisk og juridisk som gravferdsform Utvalget mener at gravferdsformene kremasjon med urnenedsettelse og kistegravlegging bør likestilles. Derfor bør blant annet adgangen til å kreve kremasjonsavgift oppheves. Kremasjonsavgiften utgjorde i 2012 ca. 40 mill. kroner. Ansvaret for båretransporten til krematoriet foreslås flyttet fra NAV til gravplassforvaltningen. Et lokalt ansvar for å sørge for transporten kan skape et insentiv til å ta ansvar for etablering og vedlikehold av en effektiv krematoriestruktur. Midlene (ca. 22,5 mill. kroner) foreslås som en følge av dette overført fra bevilgningen til NAV til rammetilskuddet til kommunene. Verran kirkelige råd: Kremasjonsavgiften betales pr. i dag ikke av de som bor i Steinkjer kommune siden krematoriet ligger i Steinkjer. Pårørende til avdøde personer fra Verran må betale kr ,- i kremasjonsavgift til Steinkjer kirkelige fellesråd. Dersom kremasjon skal bli gratis for pårørende, er forslaget at hjemkommunen til avdøde må betale for kremasjonen (ref. oppgjørsordning lenger ned i dok.). Hvis ansvaret for båretransport skal flyttes fra Nav til gravplassforvaltningen, så må bevilgningen Høringssvar "Lik og likskap" Verran kirkelige råd Side1

160 komme direkte til kirkelig fellesråd, eller kommunene der hvor kommunen selv er gravplassforvaltning. Ordningen vil bety nye arbeidsoppgaver for fellesrådet. Utvalgets forslag er: Kommunene skal være pliktige til å ta i mot utenbygds gravlegging. Brukerbetaling for gravlegging i en annen kommune enn avdødes bostedskommune oppheves Utvalget går inn for en økonomisk likestilling mellom innenbygds- og utenbygds gravlegging. Det anslås at ca. 8 pst. av gravleggingene skjer i annen kommune enn der avdøde var folkeregistrert ved dødsfallet, og at utenbygds gravlegging er dyrere for de etterlatte. Oppgjøret mellom de involverte kommunene bør skje gjennom en fastsatt oppgjørsordning mellom gravplassforvaltningene, fremfor at de etterlatte må betale. De samlede inntektene for gravferdsforvaltningen fra betaling for utenbygds gravlegging i 2013 var ca. 12,1 mill. kroner. Verran kirkelige råd: Brukerbetaling for gravlegging utenfor bostedskommune, utgjør en stor inntektskilde for noen kirkelige fellesråd. I Verran er satsene pr. i dag kr ,- for gravlegging av kiste inkl. leie av kirke, + festeavgift fra og med gravleggingsår. Gravferdslovens paragraf 2 sier at det skal være ledige graver for minst 3 % av kommunens befolkning, og det er kommunene selv som finansierer gravplassene. Det er rimelig at kommune/fellesråd da får oppgjør for gravlegging av utenbygdsboende. Kommunen som avdøde sist bodde i, sparer også en gravplass. Vi støtter forslaget om oppgjørsordning mellom hjemkommune og gravleggingskommune. Utvalgets forslag er: Endring av avgiften for feste av grav slik at innbyggerne behandles likt Utvalget foreslår at alle gravlegginger skal utløse 20 betalingsfrie år uansett hvilken type grav (tilvist eller festet) som velges. Den betalingsfrie perioden skal ikke ha sammenheng med fredningstiden, som kan variere ut fra lokale forhold. Det skal være samme festeavgift for alle graver i kommunen, uavhengig av om det er gravlegging av innenbygds eller utenbygds beboere. Satsen på festeavgiften skal fortsatt fastsettes lokalt. Utvalget legger til grunn at kommunesektorens økonomiske tap som følge av bortfall av adgangen til å kreve festeavgift fra dag én i festet grav, og fra dag én i utenbygds grav, vil utgjøre 52,2 mill. kroner pr. år. Verran kirkelige råd: 20 betalingsfrie år uansett type grav, vil bety bortfall av inntekter for fellesrådet. Ordningen vil kreve ekstra administrasjon i forhold til at en festet grav skal gjøres om til frigrav midt i festeperioden. Høringssvar "Lik og likskap" Verran kirkelige råd Side2

161 Utvalgets forslag er: Tiltak for å få bedre statistikk og mer forskning på gravferdsområdet Utvalget foreslår at kommunene skal rapportere utvalgte resultater og tall fra gravplassforvaltningen i KOSTRA hvert år. En utvidet statistikk i KOSTRA vil, etter utvalgets oppfatning, være et redskap i planleggingen for å møte økningen i tallet på døde i de neste tiårene. Verran kirkelige råd: Forslaget støttes. Utvalgets forslag er: Endringer i forvaltningsoppgaver Utvalget foreslår at oppgavene som bispedømmerådene har etter gravferdsloven og gravferdsforskriften, overføres til Fylkesmennene. Verran kirkelige råd: Forslaget støttes. Utvalgets forslag er: Økonomiske og administrative konsekvenser Som følge av utvalgets forslag om å oppheve hjemler for brukerbetaling anslår utvalget et samlet inntektsbortfall for gravferdsforvaltningen på 104,3 mill. kroner. Dette foreslås kompensert gjennom økte rammeoverføringer til kommunene, etter den generelle kostnadsnøkkelen. Utvalget legger til grunn at kommunene da vil øke overføringene til de kirkelige fellesrådenes gravplassforvaltning i tråd med de lokale behovene. Verran kirkelige råd: For å støtte dette forslaget må det være en forutsetning at fellesrådet virkelig får sin nødvendige del av rammeoverføringene, for å kunne drive en forsvarlig gravplassforvaltning, eller at fellesrådet får pengene direkte overført. Høringssvar "Lik og likskap" Verran kirkelige råd Side3

162 Utvalgets forslag er: Forslag som utvalget vurderer til å være på siden av mandatet Utvalget foreslår at de nærmere vilkårene for askespredning skal framgå mer direkte av gravferdsloven, og at behandlingen av søknader om askespredning legges til den lokale gravplassforvaltningen, med Fylkesmannen som klageinstans. Utvalget foreslår også at det åpnes for askespredning på gravplass, og at det gis adgang til gravlegging i kolumbarium på gravplass. Verran kirkelige råd: Behandlingen av søknader om askespredning bør fortsatt ligge hos fylkesmannen. Spesielt i små kommuner kan det være greit at gravplassforvaltningen ikke behandler søknadene. Askespredning på gravplass er et helt nytt forslag, og virker fremmed i første omgang. I dag er det ikke mulighet å få navn og data innskrevet på gravminne på gravplass, hvis askespredning er valgt. Kolumbarium er en vegg eller byggverk med nisjer der askeurner kan lukkes inne eller mures inne. Etter fredningstid/festetid må urnene ut av kolumbariet og gravlegges i jorda. Kolumbarium tar kanskje mindre plass enn urnegraver, men det må også være et urnefelt tilgjengelig for endelig gravlegging av urnene. Forslaget støttes. Høringssvar "Lik og likskap" Verran kirkelige råd Side4

163 Verran kommune Rådmann Vår dato Vår referanse 2014/727-2 Saksbehandler Jacob Br. Almlid, Deres referanse Verran Kirkelige Råd Liavegen MALM Høring NOU 2014:2 Gravferdsavgiftutvalget Verran kommune har mottatt til høring NOU 2014:2 fra det såkalte gravferdsavgiftutvalget. Som et ledd i å vurdere en høringsuttalelse anmoder vi Verran kirkelige råd om å vurdere de nye forslagene, og de konsekvensene dette kan og vil ha for Verran. Vi anmoder at rådet er spesielt oppmerksom på de praktiske, formelle og økonomiske konsekvenser, og at dette belyses i en vurdering som sendes til kommunen. Departementet har satt høringsfristen til 1 oktober 2014, men for at vi skal kunne rekke å ha en politisk behandling av saken dersom dette bedømmes nødvendig, ber vi om at deres tilbakemelding skjer innen 1 juli Med hilsen VERRAN KOMMUNE Jacob Br. Almlid Rådmann jacob.br.almlid@verran.kommune.no Vedlegg 1 NOU 2014:2 - høring Kopi til: Bjørn Skjelstad Elise Dahl Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1, 7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

164 DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT mo-rrati- I følge liste.u ti MAI.2014 Deresref Vårref Dato 14/ NOU2014:2 høring Kulturdepartementet sender med dette NOU 2014: 2 på høring. Regjeringen oppnevnte 10. august 2012 et offentlig utvalg (gravferdsavgiftsutvalget) som skulle utrede rettslige og økonomiske spørsmål knyttet til avgifter i forbindelse med gravlegging. Utva1getleverte sin innstilling 3. mars Utvalgets oppdrag var å utrede: økonomisk likestilling mellom kremasjon og kistegravlegging utvidelse av retten til grav utenfor bostedskommunen ordningen med feste av grav behovet for endringer i avgiftssystemet på gravferdssektoren I tillegg skulle utvalget vurdere behovet for innhenting av styringsdata og behovet for styrket kunnskap på gravferdsområdet. Utvalget har i sin utredning slått fast seks prinsipper for gravferdslovgivningen: Gravlegging er et offentlig ansvar og skal være uten kostnad for de etterlatte. Gravplassene skal være allmenne, dvs. felles for alle. Forvaltningen skal legge til rette for at gravlegging skjer med respekt for personlig livssyn og i tråd med føringene til vedkommende livssynssamfunn. Lovgivningen skal likestille gravferdsformene og ikke stimulere til å velge den ene fremfor den andre. Ett menneske får én grav. Med tiden blir graven slettet og gravminnet tatt bort. Postadresse Kontoradresse Telefon* Kirkeavdelingen Saksbehandler Postboks8030Dep Akersg AnneE. Sæther 0030Oslo Org.nr postmottak@kud.dep.no

165 Utvalget mener at en rekke avgifter på gravferdsområdet i dag skaper ulikhet, og utvalget foreslår regelendringer og andre tiltak som skal gi mer forutsigbare løsninger for brukerne av gravferdstjenestene. Utvalgets forslag er: Kistegravlegging og kremasjon likestilles økonomisk ogjuridisk som gravferdsform Utvalget mener at gravferdsformene kremasjon med urnenedsettelse og kistegravlegging bør likestilles. Derfor bør blant annet adgangen til å kreve kremasjonsavgift oppheves. Kremasjonsavgiften utgjorde i 2012 ca. 40 mill. kroner. Ansvaret for båretransporten til krematoriet foreslås flyttes fra NAV til gravplassforvaltningen. Et lokalt ansvar for å sørge for transporten kan skape et insentiv til å ta ansvar for etablering og vedlikehold av en effektiv krematoriestruktur. Midlene (ca. 22,5 mill, kroner) foreslås som en følge av dette overført fra bevilgningen til NAV til rammetilskuddet til kommunene. Kommunene skal være pliktige til å ta i mot utenbygds gravlegging. Brukerbetaling for gravlegging i en annen kommune enn avdødes bostedskommune oppheves Utvalget går inn for en økonomisk likestilling mellom innenbygds- og utenbygds gravlegging. Det anslås at ca. 8 pst. av gravleggingene skjer i annen kommune enn der avdøde var folkeregistrert ved dødsfallet, og at utenbygds gravlegging er dyrere for de etterlatte. Oppgjøret mellom de involverte kommunene bør skje gjennom en fastsatt oppgjørsordning mellom gravplassforvaltningene, fremfor at de etterlatte må betale. De samlede inntektene for gravferdsforvaltningen fra betaling for utenbygds gravlegging i 2013 var ca. 12,1 mill. kroner. Endring av avgiftenfor feste av grav slik at innbyggerne behandles likt Utvalget foreslår at alle gravlegginger skal utløse 20 betalingsfrie år uansett hvilken type grav (tilvist eller festet) som velges. Den betalingsfrie perioden skal ikke ha sarnmenheng med fredningstiden, som kan variere ut fra lokale forhold. Det skal være samme festeavgift for alle graver i kommunen, uavhengig av om det er gravlegging av innenbygds eller utenbygds beboere. Satsen på festeavgiften skal fortsatt fastsettes lokalt. Utvalget legger til grunn at kommunesektorens økonomiske tap som følge av bortfall av adgangen til å kreve festeavgift fra dag én i festet grav, og fra dag én i utenbygds grav, vil utgjøre 52,2 mill, kroner pr. år. Tiltakfor åfå bedre statistikk og mer forskning på gravferdsområdet Utvalget foreslår at kommunene skal rapportere utvalgte resultater og tall fra gravplassforvaltningen i KOSTRAhvert år. En utvidet statistikk i KOSTRAvil, etter utvalgets oppfatning, være et redskap i planleggingen for å møte økningen i tallet på døde i de neste tiårene. Side 2

166 Endringer iforvaltningsoppgaver Utvalget foreslår at oppgavene som bispedømmerådene har etter gravferdsloven og gravferdsforskriften, overføres til Fylkesmennene. Økonomiske og administrative konsekvenser Som følge av utvalgets forslag om å oppheve hjemler for brukerbetaling anslår utvalget et samlet inntektsbortfall for gravferdsforvaltningen på 104,3 mill. kroner. Dette foreslås kompensert gjennom økte rammeoverføringer til kommunene, etter den generelle kostnadsnøkkelen. Utvalget legger til grunn at kommunene da vil øke overføringene til de kirkelige fellesrådenes gravplassforvaltning i tråd med de lokale behovene. Forslag som utvalget vurderer til å være på siden av mandatet Utvalget foreslår at de nærmere vilkårene for askespredning skal framgå mer direkte av gravferdsloven, og at behandlingen av søknader om askespredning legges til den lokale gravplassforvaltningen, med Fylkesmannen som klageinstans. Utvalget foreslår også at det åpnes for askespredning på gravplass, og at det gis adgang til gravlegging i kolumbarium på gravplass. Høringsprosessen Departementet ber om høringsinstansenes syn på utvalgets forslag, herunder de økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene. Vi ber høringsinstansene vurdere om saken bør forelegges eller videresendes til ev. underliggende organer eller andre berørte instanser, organisasjoner, foreninger mv. som ikke er oppført på høringslisten. Høringsinstansene mottar ett papireksemplar av utredningen NOU 2014: 2. Alle dokumentene i saken, herunder utredningen, finnes på departementets nettside: Høringsfristen er 1. oktober Høringsuttalelser sendes Kulturdepartementet, kirkeavdelingen, Postboks 8004 Dep, 0030 Oslo, og kan også sendes som e-post til postmottak@kud.dep.no Med hilsen adltt, Ingria Vad Nilsen (e.f.) ekspedisjonssjef Anne E. Sæther seniorrådgiver es04.4.,s- Vedlegg: Liste over høringsinstanser NOU 2014: 2 Side 3

167 Liste over høringsinstanser Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Justis- og beredskapsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Finansdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Arbeids- og sosialdepartementet Klima- og miljødepartementet Kirkelige fellesråd i Den norske kirke Menighetsråd med fellesrådsfunksjon Bispedømmerådene Kirkerådet Gravferdsrådet Norsk Forening for Kirkegårdskultur KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon KS Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Virke Gravferd Fylkesmennene Kommunene Den norske kirkes presteforening Fagforbundet teologene Fagforbundet kirke- og gravferdsansatte Fagforbundet, Seksjon kirke, kultur og oppvekst Kirkeansatte Delta Kateketforeningen Det Norske Diakonforbund MFO Musikernes fellesorganisasjon Likestillings- og diskrimineringsombudet Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Miljødirektoratet Vestfold Krematorium Alfaset krematorium Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn Norges Kristne Råd Den katolske kirke Islamsk råd Human-Etisk Forbund Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo Det teologiske Menighetsfakultet Misjonshøgskolen Det praktisk-teologiske seminar Høgskolen i Volda

168 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2014/ Saksbehandler: Elise Dahl,Økonomisjef Ansvarlig leder: Elise Dahl,Økonomisjef Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 86/ Innkjøp av lyd og lysutstyr til Verraparken Utrykte vedlegg: 1 X Tilbud fra Stiklestad lyd og lys 2 S Innkjøp av lyd og lysutstyr til Verraparken Saksopplysninger I forbindelse med arrangementer av en viss størrelse i storsalen i Verraparken er det påkrevd med lydog lysanlegg. Verran kommune har nå ved flere arrangementer leid inn utstyr. Dette er svært kostbart. Ved å kjøpe eget utstyr vil man etter få arrangementer tjene inn leiekostnadene. I tillegg er det veldig arbeidskrevende å rigge tungt utstyr opp og ned, og det medfører ekstra slitasje på lokalet. Verran kommune har fått et tilbud fra Stiklestad Lyd og Lys på et komplett anlegg til kr (ekskl mva). Dette omfatter godkjent lysbom for lyskastere og oppheng for høyttalere slik at man slipper gulvbaserte stativer foran scenen. Videre er det med lyskastere, høyttalere, forsterkere, lydmisker og lysmikser. Kulturskolen og Malm kulturforum har en del mikrofoner og annet mindre utsyr som de disponerer i fellesskap. Dette kan evt. suppleres etter hvert. Rådmannen foreslår at kommunen kjøper inn lyd- og lysanlegg til kr Videre foreslås det at anlegget finansieres ved bruk av ubrukt driftsfond til Tusenårssted (konto ) som er på kr Restbeløpet på kr dekkes over driften av Verraparken.

169 Vurdering Det anses som svært viktig at Verran kommune får eget lyd- og lysanlegg i Verraparken både av økonomiske, praktiske og arrangementsfaglige grunner. Dette anses også som et verdig formål for bruk av midlene som for 14 år siden ble avsatt til tusenårssted. Anlegget vil være til stor nytte og glede for kommunen og dens innbyggere i kommunes storstue. Det vil være behov for anlegget allerede i slutten av august til MOT-arrangement og til Verrankonferansen 10. september. Da kommunestyret ikke har møte før 18. september, foreslås det at formannskapet avgjør saken ved bruk av hasteparagrafen i kommuneloven. Rådmannens forslag til vedtak 1. Det bevilges kr til innkjøp av lyd- og lysanlegg i Verraparken 2. Anlegget finansieres slik: a. Driftsfond til tusenårssted (konto ) kr b. Egne driftsmidler til Verraparken (ansv. 501) kr Vedtaket fattes av formannskapet i medhold av kommunelovens 13 (hasteparagrafen).

170 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2010/ Saksbehandler: Elise Dahl,Økonomisjef Ansvarlig leder: Elise Dahl,Økonomisjef Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 87/ Kommunestyret Rapportering om Verran kommunes finansforvaltning, august 2014 Vedlegg 1 Rapport låneporteføljen Utrykte vedlegg: 1 X Verran kommunes låneportefølje, mai S Rapport om Verran kommunes finansforvaltning, mai S Rapportering om Verran kommunes finansforvaltning, februar S Rapportering om Verran kommunes finansforvaltning, mars I Rapport låneporteføljen - desember 2012 Kommunal Gjeld AS 7 I Rapport låneporteføljen - april 2013 Kommunal Gjeld AS 8 S Rapportering om Verran kommunes finansforvaltning, april I Låneporteføljen - utkast til årsrapport 2012 Einar Bangstad 10 I Rapport låneporteføljen Kommunal Gjeld AS 11 X Tertialrapport 2. tertial låneporteføljen 12 S Rapportering om Verran kommunes finansforvaltning, 2. tertial I Rapport låneporteføljen Kommunal Gjeld 14 I Rapport låneporteføljen Kommunal Gjeld AS 15 X Årsrapport 2013 om låneporteføljen 16 S Årsrapport om Verran kommunes finansforvaltning i I Rapport låneporteføljen Kommunal Gjeld AS 18 I Rapport låneporteføljen Kommunal Gjeld AS 19 S Rapportering om Verran kommunes finansforvaltning, august 2014

171 Saksopplysninger I henhold til kommunens finansreglement skal det minst to ganger i året legges fram rapport som viser status for kommunens finansforvaltning. I tillegg skal det legges fram en årsrapport. Det skal rapporteres om plassering av finansielle aktiva (pengebeholdning) og gis en oversikt over låneporteføljen. Verran kommune har ingen langsiktige finansielle aktiva som det er aktuelt å plassere på særskilt måte. Alle likvide midler er plassert på konto i Sparebank1 SMN. I høst ble det avholdt en felles anbudskonkurranse for Inn-Trøndelagskommunene Inderøy, Steinkjer, Snåsa og Verran om ny hovedbankavtale fra Sparebank 1 SMN vant anbudskonkurransen, og kommunene har fått en bedre avtale enn tidligere bl.a. med bedre innskuddsrente. Verran kommune har fortsatt kontantkasse i servicetorget. Både Steinkjer og Inderøy kommuner har sluttet med kontantkasser. Inn-Trøndelag Regnskap og Lønn har ønske om at også Verran slutter med kontantkasse. Oversikt over kommunens låneportefølje: Balanse- Bank / Opprinnelig Opptatt Avdrags- Dagens Type lån Forfall konto lånenr. beløp år tid rente Rest Husbanken ,39 Flytende 1/5, 1/ ,39 Flytende, anu 1/12, 1/ ,39 Flytende, anu 1/10, 1/ ,39 Flytende 1/6, 1/ ,39 Flytende 1/9, 1/ ,39 Flytende 1/5, 1/ ,39 Flytende 1/12, 1/ ,39 Flytende 1/10, 1/ ,39 Flytende 1/10, 1/ ,39 Flytende 1/10, 1/ Kommunalb ,00 Fast /2, 16/ ,23 NIBOR + margin 19/6, 19/ ,23 NIBOR + margin 19/6, 19/ ,23 NIBOR + margin 15/2, 15/ ,23 NIBOR + margin 19/6, 19/ ,23 NIBOR + margin KLP ,80 Fast /6, 15/ ,23 NIBOR + margin 15/5, 15/ ,05 NIBOR + margin 19/6, 19/ Sertfikatlån - Danske bank , Brutto lånegjeld pr var på vel 210 mill kr. I 2014 er det tatt opp to nye lån: Startlån for videre utlån kr Investeringslån kr I 2014 vi kommunen betale ca 9,3 mill kr i avdrag inkludert formidlingslån i Husbanken. Den flytende renta har hatt en liten økning det siste kvartalet. Bl.a. er rentemarginen i Husbanken satt opp til 1,0 prosentpoeng fra På lengre sikt er det forventet litt synkende rente utover i 2014 og 2015.

172 Kommunen har nå alle lån med unntak av to på flytende rente. I følge finansreglementet skal minst 20 % av lånemassen være på fast rente. For å oppfylle dette kravet har vi inngått to rentebytteavtaler med Sparebank 1 SMN. Dette innebærer at kommunen betaler fast rente på avtalt beløp til banken, og banken betaler flytende rente tilbake til kommunen. Avtalene er som følger: mill kr for perioden til fast rente på 2,37 % mill kr for perioden til fast rente på 1,8 % For ytterligere detaljer vises det til vedlagte rapport om låneporteføljen. Rådmannens forslag til vedtak Rapporten om kommunens finansforvaltning tas til orientering.

173 KO.G.AS Tlf Fax Verran Kommune Ann: Elise Dald Liaveien I 7790 Malm IblIOTTATT 2/ JUN2014 Wrrankommune AadvneISmon I <I, t' 5a'eol"e"use: 7630 Asen Bink rto Org nr NIVA pcstakogas no wv.v. Irogas no Levanger, 25. juni 2014 Rapport låneportefoljen. Den Europeiske sentralbanken kom på sitt siste rentemete med en pakke av lettelser, som blant annet inneholder både negativ innskuddsrente og målrettede likviditetstildelinger til bankene. Tiltakene sikrer at de korte eurorentene holdes lave (nytt bunnivå) og dette trekker også i retning av lavere obligasjonsrenter i Euroområdet. Den engelske sentralbanken kom nylig med et uispill som, av markedet, ble tolket som om at renten kan bli hevet på et tidligere tidspunkt enn det som er kommunisert ved andre anledninger. Bakgrunnen for dette er at det går bedre i engelsk ekonomi, at veksten kommer opp og at den synes å bli selvgående. Utspillet styrket GBP umiddelbart. I USA har rentene nådd bunnen da ekonomien her synes å ha kommet i gang igjen etter finanskrisen Sentralbanken fortsetter nedtrappingen av de pengepolitiske tiltakene. MarIcedene synes å ta dette positin Kredittspreadene (rentepåslaget) for alle typer låntagere kommer ina Anslagene går på at ferste renteheving vil komme i I Sverige forventes Sentralbanken å kutte renten med et kvart prosentpoeng på metet i juli. Enkelte markedsakterer åpner også for at det kan komme ytterligere rentenedsettelse på et senere tidspunkt her Rentene i landene rundt oss faller. I tillegg har SSB nedjustert nivået for oheinvesteringer 2015 kraftig Dette slår ut på Sentralbankens nye rentebane (212014) og det åpnes for (nok en) utsettelse av norsk renteheving - nå til ultimo Sannsynligheten for rentekutt er omtrent 30% fer sommeren 2015, men fall i kronekursen gjer at vi ikke tror på det scenariet. Grafen viser rentebane 1 (mars) og 2 (juni) fra Norges Bank:

174 2 75% 2 50% 11=I0.P44P P garnm IfoLaent Pre alpyre snappep arks 3 n 41.21cPriebaYePR Y N0'21Py Banks 3 mr14 folcrlebane II PR ayse, 0 50% 0 25% 2 25% 2 00% 1 75% El -0 07% % 1 25% ul 43 u:1 PD s, S fl -5, 1 å 3M nibor pr. IMM juni er fastsatt til 1.83% (1 73%). Denne rentesatsen er utgangspunktet for justering av det flytende benet i ratterwapper og for nibor-lån i kommunehankene og verdipapinnarkedet. Den avtalte marginen kommer som fradragitillegg. EB, 1f jal Porlefeljen. eortefietetente. gennomsnittsrenten i låneponeføljen øker med 0,08 prosentpoeng til 2,36% (2,28%) etter rentereguleringen pr IMM juni. Endringen skyldes høyere nivå på 3M nibor. Renteprognoser. Forwardkurven legger til grunn at den korte renten vil holde seg omtrent på eksisterende nivå, eller lavere, ut i Deretter vil den stige svakt utover i økonomtplanperioden. Denne prisforvenmingen (forwardkurven) er lagt til grtnn ved prising av lån med flytende rente i prognoseperioden. Kredittmarginen (flytende) på lin i Kommtmalbanken er uendret og ligger på 0,4 prosattpoalg Det legges til grunn at denne videreføres i hele planperioden. Det er videre foruisatt at eksisterende fastrenter blir stående til de løper ut av seg selv, samt at det ikke inngås nye avtaler om fastiente. Vennligst gi tilbakemelding dersom forutsetningene om låneopptak og avdrag ikke stemmer med kommunens planer: 2

175 I I ral gelelogs I me181~/* 1: rfniflin eal nlån VINS der FltA- IdepialeI lice1~ Ieil DI fai 1~ ranie 1 nule 1 inffir Saien r elluti mad FINA Frla a II n - ta n 75 nar IS 1 n bop s 1.67 n doll zz lis 18 Ifl 75 1, tas IS 27» dm IS 218 mar " 7, , sap 17 zn n zn aw a Ill zn IMA foraininger "fe I MINII n.M.21:115$7.1e 977.1b,./.77 arle 814 ee N82 onå jara 21717ci 0 no ~ es på 7 2D17 Col 7 el pl pil 7 ato itsp pil 0.4 otoblual ey~ furs cg mong 1~117,191~ Rentekostnad. Med basis i tabellen ovenfor er det grunnlag for å beregne renteutgirer i kroner for prognoseperioden. Prognosene bygger på forumetninger som nevnt ovenfor I 2111$ Iporkm. miloulglkr 5 5/ Mil ea en forangertaafts. Stresstest. I tillegg til ordinær renteprognose har vi beregnet et scenario der renten stiger med 2 prosentpoeng fra i dag. Dette slår ut på kommunenes brutto renteutgifler på denne måten: 11 Stresstest 10 9 : reegnese renteøkning ved 2 %-p7eng prcericse reiteutgift

176 Referanserente. Tabellen viser referanserenten og porteføljerenten. Gjennomsnittstallene er basert på utviklingen siden desember måned: gjennomjun.14 snitt Reteranserente 2,08 2,13 Portefoljerente 236 Z97 Referanserenten er sarrrnensatt av 3M nibor (vekl. 0,34) og 4-års sw aprente (velt 0,66). Rentebinding. Gjennomsnittlig durasjon i porteføljen er 0,87 år (0,92 år). Endringen skyldes ordinær durasjonsdrift. Forfall på fastrenteposisjonene, samt graf som illustrerer utviklingen i andel fastrente i økonomiplanperioden følgerogså som egne vedlegg. Markedsverdi på låneportefelje og swapper. Det er en mindreverdi i låneporteføljen med 1.7 millioner (1,4 millioner). Dette består av overkurs på fastrentelånene Vurdering og håndtering av finansiell risiko. Kommunen foretar etter egne interne rutiner en vurdering av den finansielle risikoen omkring låneporteføljen og tilknyttede produkter. Vi har olå foretatt slik vurdering og funnet den tilfredsstillende (i forhold til interne rutiner og vedtatt finansreglement). Kommunen må, på selvstendig gnumlag, foreta vurdering av den finansielle risikoen og dokumentere sine vurderinger. Avviksanalyse. Avviksanalysen følger som eget vedlegg. Den viser en skjematisk oppstilling av nøkkeltall som er relevante for låneporteføljen og rapportenngskrav i kommunens finansreglement. Rapporten fungerer som en avviksanalyse i hht interne rutiner knyttet opp mot begrensningene i finansreglementel Kommunen må selv gjennomgå og vurdere på tilsvarende måte. En avvik skal rapporteres slik det fremgår i rutinebeskrivelsett Ta gjerne kontakt med undertegnede for evenruelle spørsmål. 4

177 Vedlegg: Porteføljeoppstilling. Swaprentekurve. Forwardkurven. Kurve med porteføljerente og referanseindeks. Prognose rentekostnader Prognose rentekostnader Prognose rentekostnader Prognose rentekostnader Prognose rentekostnader Avdragsoversikt alle lån. Forfallsliste swapper. Forfall fastrenteposisjoner. Fremtidig utvikling i andel fastrenter. Avviksanalyse. Vuldering av fmansiell risika Transaksjonslista Med vennlig hilsen Kommunal Gjeld AS 4 r.) Ein Bangstad 5

178 Biljalamlim nuirrirmn Hormlial aeng ylold drrasarm Illarknaslan Markedsvardl laarwerdi 1 Serfthallan 31.1FRN AM6 9/ fl KLP 3M mber -1:51 rnergin BM NKB 3M Nber - ranabel marpn 1a1Meag , NKB 3M laber - unalrel marpn M/ nalnati NKB 3/11nbadmer marqn nuain1m NIK133M Nber mr marpn mandra ,72 Dr _113M nilaw rer rnerg 13 endm NXB 3M raba-- rana17.1mar921m1 sanina KLP1 hl (&Q4 10 Sfl , NKB las1 ibl ,01 I 3, , Swap 1 ladercle wile. im )16 37: Mvap 1lesi renia ra hl Savep 2 ilylande mrile irn 013/ Mall3 2 ksil rente 11all 3/ ( FK1 inarkeel ned gull er 1Basninpar rnea tslrenleposiniamr 1:10111e er mninal med Nylencle renle Norske swaprenter 25. juni ,00 3,50 3, ,00 1,50 3mnd 1år 2år 3k 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9år 10år rentebinding ant år 6

179 Forwardrenten viser hvordan markedet priser fremhdtge nivå på 3M nibor Kommunens flytende lån prises med basis i denne renten, med justering for marginen på lånene Kurven danner utgangspunkt for prognose på fremtidig lånekostnad for lån med flytende rente 4 3M nibor forward (fer og etter Norges Bank-møtet den 16. juni) 3,5 3 2, ,5 O' 1/1 Lfl 00 N NCOO Cfl I 1.4 " m m t-lorl000 rq r.1 Nå mo ul r.j r r4 0el o rri ,00 Verran kommune porteføljerente vs. referanserente 7,00 6,00 spo 4, ,00 1,00 nalit Nril - POIMMIII Ille FoimmteI.13 ntor 0, :6T88S88888 ".-.-.-"ein niennmneran...,... ' inmwm ffiffin.1142n tidspunkt 7

180 Proanose renteutqifter for Periode volum rente Cfj.snitt margin dkring rentekosinad januar faktisk februar fakfisk ,28 faktisk april ,28 faktisk mai faldisk juni faktisk juli ,36 faktisk august ,36 faktisk september ZOO 0, oktober , nosamber ,00 0, desember , Gjsnitt Forulaelninger: Nytt lån i mars 2014 på 36,46 mill. A dmg på 7 rrelf I desember Prognose renteutgifterfor2ol5. Periode volum rente Of.snitt margin sikring rentekostnad januar , lebruar ,93 0, Mars ,90 0, april ,90 0, mai ,90 0, juni ,90 0, juli ,90 0, august ,90 0, september , oktober ,91 0, C65 november ,91 0, desember ,94 0, Gksnill , ForuPetninges Nys lån i juni 2015 på 7 mill. Avirag på 7 mill i desember Pronnose renteutnifterfor Periode volum renlx Gj. anitt margin sikring rentekostnad janter ,94 0, februar ,94 0, mara , april ,97 0, ,97 0, juni ,03 0, , august ,03 0, seprember ,09 0, oktober , roormber ,09 0, clesember ,16 0, Gksnitt , Forubetninges Nytt lån i juni 2016 på 6 mill. morag på 7 mill i desember 2016

181 Proenose renteutiifter for Periode volum rente Gj.enitt margin sikring rentekosinad januar ,16 0, febnsar , mars , april , mai , juni juli , august , september , oktober , nmernber , desember ,40 0, Gksnitt Fonilsetninger NytI Lin i juni 2017 på 0 mill Akdrag på 7 mill i clesember Praonose renteutciifter for Periode volum rente Glbenitt margin sikring rentekostnad januar , februar , E23 mars , april , mai ,49 0, juni ,59 0, juli ,59 0, august , OEG september oktober ogo nmember ,83 0, desember , Gj. snitl Forutsetninger: Nytt lån i juni 20 8 på 0 rrill. Amirag på 0 rrill i desembor

182 Verran andragsplan alle lan kommune Langiver lanenr. s31clo AVORAG 2014I 2015I 2016I 2017I 2010I Sertifikatlån 410 rte )914 KLP 3M nitor - fasl margis fil 3/ on I NKB 3M nitor - sanalfel margm u/ adrag NKB 3M nitor sanate/ rnargnm/ a`dfas SOD D :10 NKB 3M nitor - vanatel, margn rff' a'sf fa9 2C , ) NKB 3M nioor - vanasel nsargn sv asorag S "34 62D KLP 3M nitor - vanalsel margin rn/ asfrag r4kb 3M rubsr - vanatel margin rrj asdrag 2[ KLP last 3B0% lf OW C60 NKB fas14,0% bl C »D r 6 ms 453r 6 am amr Br ! Verran kommune forrallsliste swapper dato å betale å motla motpart referanse intern referanse 18jun ,17 Sp.b Midt-Norge swap 1 18.jun ,67 Sp.b Midt-Norge swap 2 17 sep sep.14 Sp.b Midt-Norge swap 1 Sp.b Midt-Norge swap 2 10

183 Utløpsdato fastrenter - volummill.) og rente%) 20 1,80 2, ,01 16.mar des aug mar.19 Andel lån med fast- og flytende sdtring med FRA rente CO ec ea o so E Plyeencie 4n 44I,en bri C 51kT1,4e4 FRAna ) 0 0 ea.10 4D andel pone4e4e 4044T rente v I4 1 andei p41444emnien4e rente nse, 0 00 I2, 10 0 o se lo tid sp un kt I I