Forfall meldes på tlf til Eva Swane som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Bystyret Møtested: Rådhuset Dato: Tidspunkt: 18:00 Forfall meldes på tlf til Eva Swane som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Folkevalgtopplæring kl :00 utgår. Folkevalgtopplæring: Ordfører gjennomgår en del temaer i starten av møtet. Side1

2 Saksnr Innhold PS 46/14 Godkjenning av protokoll fra møte i bystyret PS 47/14 PS 48/14 PS 49/14 PS 50/14 PS 51/14 PS 52/14 PS 53/14 Tilstandsrapport skolene Oppretting av interkommunalt barnevern Øst i Agder Oppretting av psykologstilling Arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Risør kommune Økning av kommunal garanti Risør kirkelige fellesråd Sluttbehandling: Reguleringsplan for Kallarberget, Åsvika gnr. 13 bnr. 4.Tiltakshaver: Harald Eriksen Forslagsstiller: Østengen & Bergo as Risør Kunstpark - Forslag til revidering av punkt i retningslinjer for innhold og drift PS 54/14 Tilskudd til drift- Risør Festuke 2014 PS 55/14 PS 56/14 Felles kommuneoverlege mellom kommmunene Risør og Tvedestrand - godkjenning av avtale Interpellasjon fra Knut Henning Thygesen, R, om miljø og klima Side2

3 RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner Arkivsak: 2008/345-0 Arkiv: 033 Saksbeh: Eva Swane Dato: Godkjenning av protokoll fra møte i bystyret Utv.saksnr Utvalg Møtedato 46/14 Bystyret Rådmannens innstilling: Protokoll fra bystyremøte godkjennes. Side3

4 RISØR KOMMUNE Rådmannen Arkivsak: 2010/ Arkiv: 614 Saksbeh: Inger B. Lunde Dato: Tilstandsrapport skolene Utv.saksnr Utvalg Møtedato 8/14 Komité for barnehage, skole og voksenopplæring /14 Bystyret Rådmannens innstilling: Bystyret tar tilstandsrapport for grunnskolen 2013 til orientering. Saksprotokoll i Komité for barnehage, skole og voksenopplæring Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Som saksordfører ble oppnevnt Jens Høibø. Komité for barnehage, skole og voksenopplærings innstilling til bystyret: Bystyret tar tilstandsrapport for grunnskolen 2013 til orientering. Side4

5 Kort resymé Tilstandsrapporten skal medvirke til at kommunens styringsorganer har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnskoleopplæringen. Tilstandsrapporten skal minimum inneholde læringsresultater og læringsmiljø for grunnskole. (Videregående skole skal i tillegg ha med frafall fra skolegang) Elever og undervisningspersonale. Elevtallet i grunnskolen i Risør går ned. Trenden i nedgangen er klar, men gir ulike utslag ved kommunens tre barneskoler. Effekten har ennå ikke nådd ungdomstrinnet. Årets rapport viser at barneskolene har en lavere lærertetthet, det vil si at det er flere elever per lærer, enn fylkesgjennomsnittet og landsgjennomsnittet. Dette gjelder også for ungdomstrinnet, men her er forskjellen til fylket og landet for øvrig mindre enn den var i Læringsmiljø: Relasjonene mellom jevnaldrende barn og unge og relasjonene mellom lærerne og elevene har stor betydning for elevenes læring, atferd og opplevelse av læringssituasjonen. Skolene gjennomfører hvert år den obligatoriske elevundersøkelsen som gir er en viktig indikator med hensyn til forholdene ved skolen(e). Da tidspunktet for gjennomføring av undersøkelsen ble flyttet i 2013, og frist for innsendelse av undersøkelsen samtidig ble utsatt fra Utdanningsdirektoratet, foreligger det dessverre ikke noe resultat av elevundersøkelsen fra forrige skoleår på det nåværende tidspunkt. I tillegg til endret tidspunkt er undersøkelsen lagt om slik at vi får et tidsbrudd i undersøkelsesrekken. Vi kan derfor heller ikke uten videre sammenligne de siste resultatene med tidligere års resultater. Grafene i punkt 2.2 læringsmiljø er siste tilgjengelige tall, det vil si resultatene fra 2012 og disse er kommentert i fjorårets tilstandsrapport. Resultater: Nasjonale prøver høsten 2013 viser at resultater for lesing, regning og engelsk lesing ligger over både fylkesgjennomsnittet og landsgjennomsnittet for 5. trinn. Resultatene for 8. trinn ligger under landsgjennomsnittet i alle tre fag, under fylkesgjennomsnittet i lesing og likt med fylkesgjennomsnittet i engelsk lesing og regning. Sluttresultat (grunnskolepoeng og eksamensresultat) for elever i Risør kommune har vist årlige variasjoner. Resultatet for 2013 er høyere enn 2012, men lavere enn fylkes- og landsgjennomsnittet. Side5

6 Saksopplysninger Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Tilstandsrapporten er et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem. Kommuner, fylkeskommuner, private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 og private skoler med rett til statstilskudd har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport. Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, inneholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Vurderinger Grunnskolepoengene viser variasjon fra år til år, og 2013-resultatet er det neste beste gjennom de siste fem år. Det er med dette grunn til å tro at skolenes systematiske arbeid med grunnleggende ferdigheter, læreplaner og gjennomgang av lærestoff bidrar til bedre resultater for elevene. Det jobbes kontinuerlig med å fornye/forbedre undervisningsmetoder og heve kompetansen hos skolenes tilsatte. Kvalitetsutvikling og endringsarbeid i skolene i Risør kommune gjennomføres planmessig og systematisk. Endring- og videreutviklingsarbeid krever god forankring og tar tid. Leseprosjekt og vurdering for læring er eksempler på dette. Det satses på systematisk videre og etterutdanning av lærere innenfor satsingen kompetanse for kvalitet. Ved siden av individuell kompetanseheving er også kommunenes satsing på LP (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) en heving av kompetansen til alle lærere i kommunen.( Opplæring i bruk av LPmodellen innbefatter også assistene i skolen.) Side6

7 Gjennom disse satsingsområder har skolene erfart at kompetanseheving og god praksis i klasserommet oppnås når hele kollegier arbeider med et felles fokusområde, får felles opplæring og er tilsluttet felles forpliktende utviklingstiltak. Det er viktig å understreke at for å oppnå ønsket effekt må skolene satse på få tiltak/prosjekter samtidig. Best effekt oppnås med tett fokus på få konkrete tiltak over tid. Risør kommune har oppnådd gode resultater på nasjonale prøver og grunnskolepoeng i 2013, og selv om populasjonen i Risør er for liten til at man kan generalisere ut fra ett års resultat, understrekes det at skolesektoren arbeider systematisk med forbedring av elevresultatene. I henhold til kommuneplanen er vårt foreløpige mål å bli bedre enn landsgjennomsnittet. Rådmannens konklusjon Risør kommune gir elevene i grunnskolen et godt undervisningstilbud slik det er i dag. Kommunen legger til rette for å forbedre og videreutvikle det gode resultatet på nasjonale prøver og grunnskolepoeng. Systematisk tilrettelagt etter- og videre -utdanning av lærere sikrer god kompetanse, og er et ledd i arbeidet mot kommunens mål om å oppnå skoleresultater som er høyere enn landsgjennomsnittet. Side7

8 RISØR KOMMUNE Rådmannen Arkivsak: 2013/ Arkiv: F40 Saksbeh: Aase S. Hobbesland Dato: Oppretting av interkommunalt barnevern Øst i Agder Utv.saksnr Utvalg Møtedato 17/14 Helse- og omsorgskomitéen /14 Administrasjonsutvalg /14 Bystyret Rådmannens innstilling: 1. Med hjemmel i kommunelovens 28-1b etableres et vertskommunesamarbeid om interkommunal barneverntjeneste Øst i Agder med kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli. 2. Barneverntjenesten Øst i Agder starter opp eller så snart det praktisk lar seg gjøre. 3. Risør bystyre godkjenner samarbeidsavtalen inkludert de økonomiske betingelsene som følger av denne. 4. Rådmennene i deltakerkommunene utgjør samarbeidsorgan for det interkommunale barnevernsamarbeidet. 5. Bystyret godkjenner at valg av vertskommune styres av resultatet av anbudskonkurransen for leie av lokaler. 6. Utredning av barnevernvakt fremmes i egen sak i regi av Barneverntjenesten Øst i Agder. Saksprotokoll i Helse- og omsorgskomitéen Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Som saksordfører ble oppnevnt Knut Henning Thygesen. Helse- og omsorgskomitéens innstilling til Administrasjonsutvalget: 1. Med hjemmel i kommunelovens 28-1b etableres et vertskommunesamarbeid om interkommunal barneverntjeneste Øst i Agder med kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli. 2. Barneverntjenesten Øst i Agder starter opp eller så snart det praktisk lar seg gjøre. 3. Risør bystyre godkjenner samarbeidsavtalen inkludert de økonomiske betingelsene som følger av denne. 4. Rådmennene i deltakerkommunene utgjør samarbeidsorgan for det interkommunale barnevernsamarbeidet. 5. Bystyret godkjenner at valg av vertskommune styres av resultatet av anbudskonkurransen for leie av lokaler. 6. Utredning av barnevernvakt fremmes i egen sak i regi av Barneverntjenesten Øst i Agder. Side8

9 Saksprotokoll i Administrasjonsutvalg Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Administrasjonsutvalgets innstilling til bystyret: 1. Med hjemmel i kommunelovens 28-1b etableres et vertskommunesamarbeid om interkommunal barneverntjeneste Øst i Agder med kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli. 2. Barneverntjenesten Øst i Agder starter opp eller så snart det praktisk lar seg gjøre. 3. Risør bystyre godkjenner samarbeidsavtalen inkludert de økonomiske betingelsene som følger av denne. 4. Rådmennene i deltakerkommunene utgjør samarbeidsorgan for det interkommunale barnevernsamarbeidet. 5. Bystyret godkjenner at valg av vertskommune styres av resultatet av anbudskonkurransen for leie av lokaler. 6. Utredning av barnevernvakt fremmes i egen sak i regi av Barneverntjenesten Øst i Agder. Side9

10 Vedlegg: 1 Utkast til samarbeidsavtale 2 Delegasjon av myndighet 3 Østre Agder barnevern - konkurransegrunnlag leie av lokaler 4 Uttalelse fra FO 5 Økonomimodell justert etter rådmennenes møte den Følgende to rapporter ligger på hjemmesiden under Politikk Dokumenter og linker til politisk arbeid: Rapport felles barneverntjeneste øst i Agder Mulighetsstudie fra Telemarksforskning: Interkommunalt barnevern i Risør, Vegårshei, Gjerstad og Åmli Bakgrunn for saken Kommunestyret i Risør har tidligere fattet vedtak om å delta i utredningen av et interkommunalt barnevernsamarbeid. Saken har blitt behandlet i Bystyret i møte , sak 91/10 og den , sak 10/13. Kommunene fikk midler fra Fylkesmannen i Aust-Agder, 100 % stilling for 2013, for å utrede interkommunalt barnevernsamarbeid. Utredningen ligger på hjemmesiden. Tjenestene barneverntjenesten yter overfor barn og unge kan kort oppsummeres som gjennomgang av meldinger, undersøkelser, iverksette og følge opp hjelpetiltak, omsorgsovertagelser og oppfølging av fosterbarn. Det vises til vedlegg 1 kapittel 2 s.4 for en utfyllende omtale av tjenestens oppgaver. Det foreligger allerede et avgrenset samarbeid om barnevern i kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli når det gjelder undersøkelsessaker (BiØ). Fylkesmannen bevilget midler for å utrede spørsmålet om utvidelse av samarbeidet til hele fagområdet barnevern. Behovet for et interkommunalt samarbeid bygger på at små og mellomstore kommuner er sårbare i forhold til ansattes fravær og at det er vanskelig å oppnå tilstrekkelig bred kompetanse i tjenesten. Lovendringer fører til økende utfordringer for kommunene, både når det gjelder ressurser og kompetanse, det vises til rapporten s. 16 kapittel 7 Forslag til lovendringer som har betydning for kommunene. En interkommunal barneverntjeneste vil kunne møte disse utfordringene på en bedre måte enn dagens organisering. Hensikten er å få et robust og tilgjengelig barnevern med høy kompetanse. Historikk Fra høsten 2010 til høsten 2012 deltok kommunene Gjerstad, Risør, Vegårshei og Åmli i en mulighetsstudie i regi av Telemarksforskning. Den munnet ut i en rapport. Utredningen var organisert som et Østre-Agder prosjekt med en styringsgruppe bestående av rådmannsgruppa, mens prosjektgruppa bestod av enhetsledere, leder for Barnevernsamarbeidet i Østregionen (BiØ) og representant fra de ansatte. Rapporten som ble lagt fram i september 2012 konkluderer med at en felles interkommunal barneverntjeneste ville være den beste løsningen for å sikre de fire kommunene en robust, helhetlig og framtidsrettet barneverntjeneste. Høsten 2012 besluttet Tvedestrand kommune å delta i utredningen av felles barneverntjeneste. Side10

11 Det ble tildelt midler fra Fylkesmannen for utredning av felles barneverntjeneste. Disse midlene har muliggjort utarbeidelsen av rapport og forslag til samarbeidsavtale (vedlegg 1). Som nevnt er det etablert et samarbeid om undersøkelsessaker etter lov om barneverntjenester 4-3. Dette har vart siden Dette samarbeidet bidrar til god faglig kvalitet på undersøkelsene og overholdelse av frister, noe det det har vært stort fokus på de siste årene. Alle de deltagende kommunene er godt fornøyd, og det bidrar til høy faglig kvalitet på barnevernsarbeidet. Alle kommunene har fattet slikt vedtak, Bystyresak 10 /13, vedrørende utredning av felles barneverntjeneste: 1. Med utgangspunkt i Telemarkforskning sin mulighetsbeskrivelse iverksettes et felles prosjekt for å utrede felles barneverntjeneste for Tvedestrand, Risør, Gjerstad, Vegårshei og Åmli. 2. Organisering benyttet i forprosjektet videreføres i prosjektfasen. Rådmannsgruppa for de 5 kommunene er styringsgruppe. Prosjektgruppa består av aktuelle enhetsledere, leder BIØ samt representant fra de ansatte. 3. Prosjektgruppas mandat er å foreta en utredning av nytt felles barnevern, herunder organisering, finansiering, lokalisering, teknisk løsning, forsvarlig arkiv m.v. 4. Prosjektet finansieres gjennom tildelte skjønnsmidler fra fylkesmannen i 2012 og De 5 samarbeidende kommunene fremmer felles søknad til fylkesmannen om å få tildelt en stilling av de 6 nye statlige stillingene. Overordnede planer og internasjonale forpliktelser Regionplan Agder 2020 (side 14) ligger til grunn for kommuneplanen. Der gis det følgende føringer: Samhandling mellom barnehage, skole, barnevern, helsestasjon og NAV, kulturetat, politi og foreldre er nødvendig dersom man skal lykkes med å gi hvert enkelt barn det beste utgangspunktet gjennom oppveksten. Foreldre har en nøkkelrolle, og i de fleste tilfeller er det gjennom samarbeid og støtte til foreldrerollen at vi når de beste resultater. FNs barnekonvensjon artikkel 3 sier at ved alle handlinger som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Hensynet til barnets beste er et overordnet prinsipp også i barnevernloven, jfr Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barnets meninger skal tillegges vekt, jfr. Barnekonvensjonen artikkel 12 og barnevernloven 6-3. Barns medvirkning er en prosess der retten til medvirkning må utøves under hele saken og i den videre oppfølgingen av barnet/ungdommen. Barneverntjenesten har en krevende oppgave i å oppfylle disse kravene, og det er nødvendig med høy kompetanse for å ta de rette beslutningene. Statlige retningslinjer/lovendringer Det er lagt fram en proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) med endringer i barnevernloven Prop. 106 L som omhandler mange tema i barnevernet. Det påpekes her at små kommuner med små fagmiljøer kan ha særskilte utfordringer med å få tilstrekkelig bredde i sin kompetanse. Side11

12 Små barneverntjenester er Sårbare i forhold til sykefravær, permisjoner og oppsigelser. Begrensede muligheter til spesialisering Vanskelig å få tilstrekkelig bredde i kompetansen Store og økende krav til kompetanse Vanskelig å opprette riktige tiltak, spesielt etter store endringer i Statens barnevern(bufetat) Proposisjonen mener at et minimum av antall ansatte i barneverntjenesten skal være 5 personer. Det vil bli et rettslig krav om at kommunen skal yte faglig forsvarlige tjenester. Samarbeidsavtale for Barneverntjeneste øst i Agder Ved etablering av nye interkommunale tjenester vil samarbeidsavtalen avklare rettigheter og plikter for kommuner som deltar. Dette avklarer ansvar for både vertskommune og for deltakende kommuner. Samarbeidsavtalen er utarbeidet med grunnlag i en dialog med samtlige kommuner og basert på erfaringer innhenter fra andre interkommunale barnevernsamarbeid. Utkastet til samarbeidsavtale er vedlegg 1 til saken. Til samarbeidsavtalen vil være supplert av delegasjonsavtaler(vedlegg 2) Alternative løsninger og konsekvenser Lovendringenes konsekvenser for kommunene/framtidige krav til kommunene Det vil bli store endringer i barnevernets oppgaver og ansvar framover. Mange kommuner har allerede etablert interkommunalt samarbeid. I 2008 var det 83 kommuner og i 2012 var det 183 kommuner som hadde etablert et slikt samarbeid. I Vest-Agder har alle kommuner bortsett fra Kristiansand, et interkommunalt samarbeid. I Aust-Agder er det et barnevernsamarbeid i Setesdal, og flere kommuner er i ferd med å utrede interkommunale samarbeid. Statens barnevern(bufetat) gjennomgår store omstillinger med endrede oppgaver overfor kommunene. Bufetat vil ikke lenger yte faglig veiledning og utredningsarbeid overfor kommunene. Dette betyr at kommunene får ansvar for både utredninger og det meste av tiltakskjeden. Små kommuner med få ansatte, vil få store utfordringer i forhold til dette, både faglig og ressursmessig. Fra januar 2014 vil Bufetat fortsatt ha ansvar for institusjoner og fosterhjemrekruttering. Staten skal ha ansvar for grunnfinansieringen av institusjonstilbudet, men omfanget av kommunenes egenbetaling skal i større grad gjenspeile de ulike faktiske kostnadene. Dette betyr f.eks. at prisen på en institusjonsplass vil øke betydelig i årene framover. Kommunens andel var i 2013 kr pr.mnd, mens den i 2014 er kr pr.mnd. Faglige merknader Formålet med en felles barneverntjeneste, er å få en barneverntjeneste som er en robust barneverntjeneste med høy kompetanse. Et mer robust fagmiljø skal bidra til å styrke kompetansen, sikre habilitet og rettsikkerhet, være åpen, tilgjengelig og stabil for brukerne. Samlet gir dette: En mer effektiv tjeneste En mindre sårbar tjeneste Side12

13 En mer kompetent tjeneste Telemarksforskning evaluerte i 2006 flere barnevernsamarbeid. De ansatte opplevde at fagmiljøene ble styrket, og at samarbeidet førte til mer stabile tjenester. Av kommuner som deltok i interkommunalt samarbeid, var 90 % av kommunene helt eller delvis enig i at samarbeidet har bidratt til en bedre barneverntjeneste i kommunen. Fordeler/ulemper for kommunen Den foreslåtte løsningen sikrer at kommunen gir innbyggerne en bedre tjeneste og god ivaretakelse av lovens krav. Et tilgjengelig barnevern er en forutsetning for å oppdage barn som har behov for tidlig hjelp. Et velfungerende samarbeid handler om å utnytte tilgjengelige ressurser, virkemidler og kompetanse til barnets beste. Målet med et interkommunalt barnevernsamarbeid er nettopp å få et robust og tilgjengelig barnevern med høy kompetanse. For å sikre forankringen av tjenesten i hver av de deltakende kommuner skal det være et kontor med tilhørende møtefasilitet i hver kommune. Telemarkforskning peker på at potensielle ulemper ved et interkommunalt barnevern først og fremst er frykten for at det tverrfaglige samarbeidet skal bli dårligere og nærheten til kommunen mindre. Dette er det satt fokus på i pkt. 3 i samarbeidsavtalen. Kommunene har ulike samarbeidsmodeller og samarbeidsprosjekter. To av kommunene har etablert Familiehus der flere tjenester er lokalisert sammen. Det er en forutsetning for samarbeidet at den nye barneverntjenesten skal videreføre etablerte samarbeid om barn mellom ulike tjenester i hver kommune, der dette fungerer godt i dag og eventuelt etablere nye samarbeidsrelasjoner ved behov. Vertskommune/Beliggenhet Samarbeidet vil etableres etter vertskommunemodellen i henhold til Kommunelovens 28-1b. Rådmennene i kommunene har blitt enige om at forespørsel om å finne egnede lokaliteter skal legges ut på anbud etter prinsippene for offentlig anskaffelse. Det er utarbeidet konkurransegrunnlag (vedlegg 3). Kontaktperson for innhenting av leietilbud er sekretariatsleder for Østre Agder. Han får under arbeidet bistand fra OFA(innkjøpsorganisasjon for Agder fylkene), en fra prosjektgruppen og tre fagmedarbeider utpekt av rådmennene fra de deltakende kommuner. Valg av det beste leietilbudet skjer på grunnlag av en vekting av tre faktorer der pris vektlegges %, arbeidsmiljø % og miljøhensyn %. I tillegg skal grunnleggende krav til sikkerhet, universell utforming og tilrettelegging for data være ivaretatt. Det beste tilbudet basert på disse kriterier og vekting vil bli valgt av rådmennene etter anbefaling fra arbeidsgruppen. Rådmennene er omforent om at kommunen der det valgte alternativet ligger, blir vertskommune for framtidig felles barneverntjeneste. Personalmessige konsekvenser Personalansvaret for ansatte vil ligge til vertskommunen. Overføring av personale vil skje i medhold av arbeidsmiljølovens bestemmelser om virksomhetsoverdragelse og i samsvar med vedtatt bemanningsplan i de ulike kommunene. De ansatte har gjennom sine tillitsvalgte, deltatt i prosjektgruppa. Alle ansatte har i tillegg deltatt i flere samlinger angående en felles interkommunal barneverntjeneste og bidratt med mange viktige innspill til den foreliggende rapporten. De uttrykker positiv forventninger til en ny interkommunal tjeneste. Vedlagt er en uttalelse fra FO vedrørende lokaliteter og arbeidsmiljø (vedlegg 4). Side13

14 Økonomiske konsekvenser Tiltak i barnevernet er noe av de mest uforutsigbare utgiftspostene kommunene har. Det finnes ulike modeller å fordele utgiftene på. Rådmennene har valgt følgende modell: Utgiftene fordeles med et grunnbeløp på 10 % av utgiftene som fordeles likt mellom kommunene. De resterende 90 % av kostnadene fordeles mellom kommunene ut fra antall barn 0 17 år pr. 1.juli hvert år. Det er en overgangsordning med innfasing over 5 år. Utgiftene utjevnes mellom Vegårshei og Åmli slik at Vegårsheis andel av utgiftene reduseres med kr pga. lave barnevernutgifter ved etablering, og Åmlis utgifter økes tilsvarende. Den økonomiske modellen og konsekvensene av den, er vedlegg 7 til saken. Små kommuners behov for å benytte institusjonsplasser kan endres hurtig, med store budsjettmessige konsekvenser i en liten kommuneøkonomi. Effekten av slike store utslag vil kunne begrenses ved at en større befolkning ligger til grunn for tjenesten. Ved at barnevernsutgiftene fordeles på flere forventer en at utgiftene jevner seg ut. Erfaringen fra etableringen av andre interkommunale barnevernssamarbeid er at en ikke etablerer slikt samarbeid for å redusere barnevernsutgifter på kort sikt. En solid og faglig godt drevet barneverntjeneste forventes over tid å gi en kostnadseffektiv tjeneste som gir barn og ungdom oppfølging på rett tid og i riktig omfang. Rådmannens vurdering Barneverntjenesten møter de mest sårbare barna i vårt samfunn. Manglende ressurser og kompetanse i barneverntjenestene kan føre til at barn og unge ikke får den hjelpen de har behov for. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for barn og unge som befinner seg i en vanskelig livssituasjon og for deres framtidsutsikter. Kommunestyret har etter loven ansvaret for hvordan barneverntjenesten organiseres, og for at barneverntjenesten har kompetanse og ressurser til å gi barna riktig hjelp til rett tid. Forslaget om etablering av Barneverntjenesten øst i Agder skal sikre de deltakende kommuner et framtidsrettet og kompetent barnevern. Med bakgrunn i de utfordringer barnevernet i kommunen står overfor, vil interkommunalt samarbeid være helt nødvendig. Rådmannen anbefaler derfor at Risør kommune går inn Barneverntjenesten Øst i Agder på de vilkår som framgår av forslag til samarbeidsavtale og økonomisk modell. Endringer i oppgave- og kostnadsfordeling i barnevernet gir grunnlag for stor oppmerksomhet omkring de framtidige utgiftene til denne oppgaven i kommunene. Derfor må en gjennom KS sikre kommunene kompensasjon for økte plikter fra statlig side. Det er grunn til uro overfor de økonomiske uttellingene kommunene kan stå overfor i barnevernsektoren i kommende år. En kompetent kommunal tjeneste kan bidra til å dempe et slikt økt utgifts press. Rådmannen legger til grunn at overføring av personalet skjer i henhold til de retningslinjer som ligger i arbeidsmiljøloven for virksomhetsoverdragelse. De fagmedarbeiderne som omfattes av organisasjonsendringen framgår av vedlegg 1 kap.11. Omorganiseringen skjer i tett samarbeid med de Side14

15 tillitsvalgte som representerer de medarbeidere som berøres. Rådmennene skal bidra til at medarbeidere med delte arbeidsoppgaver mellom barnevern og andre kommunale oppgaver hurtig skal få avklart sin framtidige arbeidstilknytning. Det at mer enn 180 kommuner samarbeider om barnevern er et uttrykk for at kommunen tar på alvor kravene som ligger til et kompetent og effektivt barnevern. Gjennom etableringen av Barneverntjenesten øst i Agder legger vi til rette for en slik løsning også for kommunene i vår region. Rådmannens konklusjon Det er rådmannens konklusjon at det bør etableres et interkommunalt barnevern Øst i Agder mellom kommunene Gjerstad, Tvedestrand, Vegårshei, Åmli og Risør. Side15

16 AVTALE OM INTERKOMMUNALT BARNEVERNSAMARBEID 1. Bakgrunn Avtalen er inngått mellom xxx kommune og vertskommune xxx og trer i kraft med virkning fra Avtalen bygger på vedtak i xxx kommunestyret/bystyret i sak xx/13 i møte xxxx.2013 Samarbeidets navn: Barneverntjenesten Øst i Agder. Barneverntjenesten Øst i Agder etableres med grunnlag i vedtak i kommunestyrene i eierkommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli. Organiseringen skjer i medhold av kommunelovens 28-1b, administrativt vertskommunesamarbeid og bygger på strategier for interkommunalt samarbeid slik de framgår av Strategiplan for Østre Agder. 2. Formål Samarbeidets formål er å skape en profesjonell barneverntjeneste for kommunenes innbyggere, og sikre at kommunene i regionen får god kvalitet på tjenesten. Et mer robust fagmiljø skal bidra til å styrke kompetansen, sikre habilitet og rettssikkerhet, være åpen, tilgjengelig og stabil for brukere. Samlet gir dette: En mer effektiv tjeneste. En mindre sårbar tjeneste En mer kompetent tjeneste. Avtalen regulerer ansvaret vertskommunen har ved etablering og drift av felles barneverntjeneste, samt forpliktelsen som følger av avtalen for medlemskommunene. Vertskommuneavtalen bygger på utredning av felles barneverntjeneste for kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli. 3. Tjenestens innhold og delegering Vertskommunen skal levere tjenester som omfatter alle sider av kommunens barneverntjeneste. Det vil bli utredet en egen særskilt avtale for barnevernvakt. Arbeidet organiseres ut fra ett hovedkontor og vertskommunen skal levere tjenester som omfatter kjernevirksomheten etter barnevernloven. Forebyggende arbeid skal inngå i tjenesten, men den enkelte kommune skal selv arbeide aktivt for et godt oppvekstmiljø gjennom frivillige og kommunale tilbud. Alle kommunene plikter å stille kontor til rådighet slik at arbeid i forbindelse med hjemmebesøk, samtaler og samarbeidsmøter kan foregå i den kommunen barna bor. Vertskommunen har ansvar for drift av felles barneverntjeneste inkludert felles arkiv. Felles barneverntjeneste forutsetter felles elektronisk fag- og arkivsystem for barneverntjenesten. Side16

17 Kommunestyret/bystyret i xxx kommuner delegerer myndighet etter lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 nr. 100 med følgende endringer i 2-1, 4. ledd. Kommunene i barnevernsamarbeidet organiserer sin virksomhet med felles leder og etter denne samarbeidsavtale. Rådmannens myndighet i henhold til Lov om barneverntjenester i vertskommunen delegeres videre til leder av Barneverntjenesten Øst i Agder. Delegeringen omfatter enkeltsaker og saker uten prinsipiell betydning. 4. Organisering Rådmannen i vertskommunen er administrativ leder for den interkommunale barneverntjenesten. Barneverntjenesten Øst i Agder skal ha en faglig leder med delegert myndighet etter lov om barneverntjenester. Vedkommende tilsettes av rådmannen i vertskommunen. Tilsettingskriterier og stillingsannonse drøftes av rådmennene i deltakende kommuner. Leder av barneverntjenesten har personalansvar og budsjettansvar for virksomheten innenfor tildelte rammer. Leder av barneverntjenesten skal etablere et systematisk faglig samarbeid med medlemskommunene i samarbeid med rådmannen i den enkelte kommune. 5. Lokalisering Barneverntjenesten Øst i Agder kan enten etableres i leide eller eide lokaler i vertskommunen. Dersom leieavtale blir valgt, kan varighet på leieavtalen være på inntil 10 år. Dersom vertskommunen ønsker å flytte virksomheten til kommunale lokaler på et senere tidspunkt, skal det skje ved avtaleperiodens utløp. Barneverntjenesten Øst i Agder skal ha tjenlige kontorfasiliteter i hver deltakende kommune, som minimum omfatte et kontor med tilgang til å benytte møteromsfasiliteter. Det vises til vedlegg. 6. Økonomi Rådmannen i vertskommunen utarbeider forslag til budsjett for virksomheten etter konsultasjon med leder for Barneverntjenesten Øst i Agder og rådmennene i medlemskommunene for funksjonene: Drift, funksjon 244 Tiltak i hjemmet, funksjon 251 Tiltak utenfor hjemmet, funksjon 252 Rådmennene har valgt følgende modell for samarbeidet: Utgiftene fordeles med et grunnbeløp på 10% av utgiftene som fordeles likt mellom kommunene. De resterende 90% av kostnadene fordeles mellom kommunene ut fra antall barn 0 17 år, med en overgangsordning over 5 år. Side17

18 Utgiftene utjevnes mellom Vegårshei og Åmli slik at Vegårsheis andel av utgiftene reduseres med kr pga lave barnevernutgifter ved etablering, Åmlis utgifter økes tilsvarende. Den økonomiske modellen er vedlagt. 7. Rapporter Barneverntjenesten rapporterer til kommunene om ressursbruk, internkontroll, tilstand og prioriteringer i barneverntjenesten i forbindelse med kommunens budsjettbehandling og gjennom tertialrapporter. Vertskommunen har ansvar for halvårig rapportering til fylkesmannen i Aust-Agder med gjeldende kvartalsrapporter. Det samme ansvaret gjelder for innrapportering til SSB. I alle rapporteringer skal det skilles mellom kommunene. De halvårlige fylkesmannsrapporter med kvartalsrapporter sendes rådmennene i samarbeidskommunene. 8. Personale Overføring av personalet i barneverntjenesten til vertskommunen skjer i henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser om virksomhetsoverdragelse og i samsvar med vedtatt bemanningsplan, jfr. vedlegg. Alt personalansvar for ansatte i samarbeidet tillegges vertskommunen. Det samme gjelder ansvar for alle oppdragstakere. Rådmannen i vertskommunen kan gjøre endringer i denne bemanningsplan, men skal før endringer gjøres innhente uttalelse fra medlemskommunene til foreslåtte endringer. Innenfor budsjettet kan leder av barneverntjenesten engasjere ekstrahjelp og vikarer. 9. Saksbehandling, underretning, klage, mv Vertskommunen har det faglige ansvaret for tjenesten, for at saksbehandlingen er faglig forsvarlig og følger saksbehandlingsregler i forvaltningsloven og særlover. Vertskommunen er ansvarlig for at virksomheten skjer i tråd med offentleglova, personopplysningsloven, arkivloven, mv. Samarbeidskommunene forplikter seg til å gi vertskommunen den informasjon som er nødvendig for behandling av sakene. Samarbeidskommunen v/rådmannen kan til en hver tid be om å bli orientert om alle forhold som gjelder vertskommunens utøvelse av den delegerte myndighet. Vertskommunen orienterer partene i saken om at vedtak fattes på vegne av en samarbeidskommune. Klage over vedtak fattet av vertskommunen følger reglene i kommunelovens 28f. Fylkesmannen i Aust-Agder er klageinstans for vedtak truffet i henhold til myndighet delegert fra staten. 10. Lovlighetskontroll, kontrollutvalg og internkontroll Lovlighetskontroll kan skje etter reglene i kommunelovens 28h, jfr. 59. Vertskommunens kontrollutvalg har myndighet etter kommunelovens 77 nr. 1 overfor virksomheten, jfr. kommunelovens 28j. Den enkelte kommune er ansvarlig for internkontroll. Side18

19 Vertskommunen v/barnevernstjenesten Øst i Agder utarbeider felles grunnlag for internkontroll. 11. Tvister Dersom det oppstår tvist i tolkningen av denne avtale skal det oppnevnes en tvistenemd med ett medlem fra vertskommune, ett medlem for kommune som ber om tvistebehandling og ett medlem fra Fylkesmannen i Aust-Agder. 12. Uttreden av Barneverntjenesten Øst i Agder Medlemskommuner kan tre ut av barnevernsamarbeidet med 2 års varsel regnet fra første årsskifte etter at vedtak om uttredelse er gjort i bystyre/kommunestyre. Medlemskommune som trer ut får ingen kompensasjon for felles investeringer som Barneverntjenesten Øst i Agder har gjort. 13. Endringer i samarbeidsavtale Endringer i denne avtalen foretas av kommunestyrene. 14. Styringsgruppe / evaluering Rådmennene i deltakerkommunene, utgjør samarbeidsorgan for det interkommunale barnevernsamarbeidet. Samarbeidsorganet konstituerer seg selv med leder fra en av samarbeidskommunene. Barnevernleder innkaller samarbeidsorganet til minst 2 årlige møter. Samarbeidsorganet skal påse at samarbeidet fungerer som forutsatt. Samarbeidsorganet skal løpende evaluere samarbeidet, og skal hvert år avgi rapport til deltakerkommunene, eventuelt med forslag til endringer i avtalen. Etter 4 år skal det interkommunale barnevernsamarbeidet for deltakerkommunene evalueres. 15. Ikrafttreden Denne avtalen må vedtas av kommunestyrene i alle deltakerkommunene. Vedtatt.i Gjerstad kommune Vedtatt.i Risør kommune Vedtatt.i Tvedestrand kommune Vedtatt.i Vegårshei kommune Vedtatt.i Åmli kommune Avtalen trer i kraft med mindre annet blir bestemt av styringsgruppa. Side19

20 DELEGASJON AV MYNDIGHET BARNEVERNTJENESTEN ØST I AGDER Under henvisning til inngått avtale om interkommunalt barnevernsamarbeid, organisert etter vertskommunemodellen, jfr. Kommunelovens 28-1b, delegeres nedenfor nevnte myndighet fra rådmannen til leder for Barneverntjenesten Øst i Agder: Gjerstad kommune: Rådmannens myndighet etter lov om barneverntjenester, jfr. Kommunestyrets delegasjonsvedtak av, sak. Risør kommune: Rådmannens myndighet etter lov om barneverntjenester, jfr. Kommunestyrets delegasjonsvedtak av, sak. Tvedestrand: Rådmannens myndighet etter lov om barneverntjenester, jfr. Kommunestyrets delegasjonsvedtak av, sak. Vegårshei: Rådmannens myndighet etter lov om barneverntjenester, jfr. Kommunestyrets delegasjonsvedtak av, sak. Åmli: Rådmannens myndighet etter lov om barneverntjenester, jfr. Kommunestyrets delegasjonsvedtak av, sak. Delegasjonen gjelder fra. Delegasjonen har sitt grunnlag i vedtak i de berørte kommuner, og omfatter enkeltsaker og saker som ikke er av prinsipiell betydning. Side20

21 Rådmann i vertskommunen DELEGASJON AV MYNDIGHET BARNEVERNTJENESTEN ØST I AGDER Kommunestyret/bystyret i. fattet. /k.sak ) vedtak om deltagelse i Barneverntjenesten Øst i Agder. Vedtatt samarbeidsavtale forutsetter delegering av beslutningsmyndighet fra deltagerkommunene til Barneverntjenesten Øst i Agder ved rådmann i vertskommunen. På denne bakgrunn fattet kommunestyret følgende delegasjonsvedtak i møte. (K-sak..) Delegasjon av myndighet På grunnlag av vedtatt avtale om administrativt vertskommunesamarbeid om barnevern Barneverntjenesten Øst i Agder jfr. Kommunelovens 28-1b, delegerer..kommunestyre kommunens myndighet etter barnevernloven av 17.juli 1992 nr. 100 til rådmannen. Kommunestyret forutsetter at rådmannen videredelegerer myndigheten til rådmannen i vertskommunen, som øverste administrative ansvarlig i vertskommunen. Rådmannen i. videredelegerer med dette myndighet etter barnevernloven av 17.juli 1992 nr. 100 til rådmannen i., jfr. Kommunestyrevedtak i sak. Med hilsen Rådmann Side21

22 Konkurransegrunnlag for innlevering av tilbud på lokaler til Barnevernstjenesten øst i Agder: Tilbudet omfatter lokaler i henhold til spesifikasjon Tilbudsfrist: Tirsdag 30.desember 2013 kl Side22

23 Innhold 1. OPPDRAGET OG ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER Ved direkte henvendelse til leverandørene Om Oppdragsgiver Oppdragsgivers kontaktperson: Anskaffelsen gjelder Tidsplan KRAV TIL LEVERANDØRENE KRAV TIL YTELSEN OG TILDELINGSKRITERIER Kontrakt Tildelingskriterier og vekting Vektingsmodell REGLER FOR GJENNOMFØRING AV KONKURRANSEN Anskaffelsesprosedyre Anbudskonkurranse Krav til tilbudet og innleveringssted Tilbudsfrist Vedståelsesfrist Tildeling av kontrakt og begrunnelse VEDLEGG... 7 Side23

24 1. Oppdraget og administrative bestemmelser 1.1 Ved direkte henvendelse til leverandørene Kommunesamarbeidet i Østre Agder representert ved sekretariatet inviterer til å delta i konkurranse om å levere tilbud på lokaler for ny felles barnevernstjeneste. 1.2 Om Oppdragsgiver Kommunesamarbeidet i Østre Agder er et interkommunalt samarbeidsorgan som opptrer på vegne av kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli. Ved tilbudsinnhentingen tas det forbehold om at Risør bystyre og kommunestyrene i Gjerstad, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli fatter vedtak om å etablere Barneverntjenesten Øst i Agder. Et av målene med samarbeid på tvers i Østre Agder er å sikre innbyggerne i regionen et så godt og effektivt tjenestetilbud som mulig. Samarbeidet omfatter bl.a renovasjon, IKT, undervisning, barnevern, brannberedskap og helseberedskap. 1.3 Oppdragsgivers kontaktperson: Ole Jørgen Etholm, sekretariatsleder i Østre Agder. E-postadresse : ole.jorgen.etholm@arendal.kommune.no Telefon Eventuelle spørsmål rettes til kontaktpersonen per e-post f.o.m 10.desember Det skal ikke være kontakt/kommunikasjon med andre personer hos oppdragsgiver enn nevnte kontaktperson. 1.4 Anskaffelsen gjelder Som et ledd i etablering av felles barnevernstjeneste for kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli er det bestemt at lokalisering skjer nær E18 på strekningen Brokelandsheia til sentrum i Tvedestrand. Oppstart av leieforholdet er eller så snart som mulig etter dette tidspunkt. Kommunene ønsker å innhente tilbud på lokaler på grunnlag av følgende rombehov: Anslag areal ny barneverntjeneste: m2 pr enhet 23 enkle kontor (celler) 7,5 Leder kontor med plass til 6 20 Resepsjon med 2 arbeidsplasser og ventefasiliteter 25 3 arbeidsrom for 15 studenter/pmto/tilsynsførere/miljøarbeidere 2 toalett 10 Renhold 10 Teknisk rom/lager 10 Arkivrom 10 3 klientrom 15 1 familierom, alternativ innredning 25 1 reservekontor/prosjektkontor for å møte nye behov 15 Side24

25 Transportal Nødvendig areal Kantine / møterom 30 Totalt arealbehov 417,5 + nødvendig transportareal Varighet på leieforholdet er 8 år. Eventuell videreføring av leieforholdet skal avklares senest 1 år før leien går ut. Leietaker gis opsjon på videre leie i år. Avtalt leie skal være fast første 4 år. Deretter justeres leien årlig med grunnlag i Konsumprisindeksen. Ansvar for utgifter til drift så som løst inventar, renhold og strøm påhviler leietaker. Utleier er ansvarlig for vedlikehold av fast montert utstyr. Ansvaret for drift og vedlikehold av eventuell heis i bygningen påhviler utleier. Ansvar for renovasjon, snørydding av uteareal og stell av eventuelle uteareal påhviler leietaker. Utleier skal stille til rådighet et låssystem for bygningen basert på nøkkelkort eller tilsvarende elektronisk løsning. Utleier er ansvarlig for at arealene som leies er sikret med varslingssystem i forhold til brann og innbrudd. Utleier er ansvarlig for forsikring av bygningen, mens leietaker er ansvarlig for å forsikre inventar og utstyr. Utleier er ansvarlig for innvendig og utvendig vedlikehold ut over innvendig vask og eventuell boning. Leietaker er ansvarlig for fornying av lyspærer og lysstoffrør. Utleier skal redegjøre for hvordan bygget er tilrettelagt for IKT, herunder hvordan kabling for lukket nett skal kunne gjøres. Det forutsettes at kabling og etablering av IKT-løsning er leietakers ansvar. Krav til lokalene ut over dette: 1. Lokalet må tilgjengelig for funksjonshemmede og ha toalett må vær tilgjengelig. 2. Lokalet må kunne tilrettelegges med høy sikkerhet for medarbeiderne i arbeidssituasjonen i form av lukket sone og rømningsveier. 3. Lokalet skal gi grunnlag for virksomhet i et innbydende og godt fysisk arbeidsmiljø. Det skal redegjøres for solavskjerming av lokalene. Det skal redegjøres for støyavskjerming av kontorer og møte/behandlingsrom. 4. Bygges energiklasse skal oppgis sammen med opplysninger om oppvarming. Ved vurdering av leietilbud vil bygg med høy energistandard og/eller god bærekrafting energiløsning bli tillagt vekt. 5. Lokalet må ha tilfredsstillende brannstandard og varsling. Leietilbud skal redegjøre for parkeringskapasitet knyttet til lokalene for bruk av ansatte og besøkende til tjenesten. Manglende eller mangelfull parkeringskapasitet er grunnlag for å avvise leietilbud. 1.5 Tidsplan Aktivitet Frist Konkurransegrunnlag gjøres kjent Tilbudsfrist Tilbudsevaluering og valg av tilbud Etter 14 dagers Kontraktsinngåelse karenstid eller tidligst mulig etter Oppstart av kontrakt dette tidspunkt Tilbudsfristen er angitt med absolutt dato og kan ikke fravikes. De øvrige tidspunkt er retningsgivende og kan fravikes dersom det anses nødvendig av oppdragsgiver. Side25

26 2. Krav til leverandørene Kvalifikasjonskrav Tilbyder skal oppfylle sine forpliktelser i forhold til innbetaling av skatt og mva. Dokumentasjon bevis for at det stilte kravet er oppfylt Skatteattest Merverdiavgiftsattest En attest for skatt og en attest for betalt avgift utstedes enten av det lokale skattekontoret eller skatteoppkreverkontoret der hvor leverandøren har sitt hovedkontor. Attestene skal ikke vise restanse. Attestene skal ikke være eldre enn 6 måneder regnet fra innleveringsdato for forespørselen. Tilbyderen skal ha et HMS-system. Signert HMS egenerklæring, jf. vedlegg 1 Fremleggelse av foretakets siste årsregnskap Leverandøren skal dokumentere dette med siste årsberetning til Brønnøysund registeret, inkl. revisors vurdering 3. Krav til ytelsen og tildelingskriterier 3.1 Kontrakt Se vedlagte kontraktsforslag ( vedlegg 2). 3.3 Tildelingskriterier og vekting Tildeling av kontrakt skal skje på basis av at punkt 1 og 2 er ivaretatt - mest økonomisk fordelaktige % - arbeidsmiljøstandard pkt.3 og % - miljøkvalitet/energi pkt % Østre Agder har anledning til å avise leietilbud som ikke redegjør for tilstrekkeligparkeringskapasitet for ansatte og brukere. Bygget må ligge til rette for tilfredsstillende IKT-løsning. 3.4 Vektingsmodell For de ulike tildelingskriterier vil det være en skala fra 0 til 10 poeng, hvor den mest attraktive tilbyder får 10 poeng. De økonomiske konkurranseparametrene vil vektes etter en proporsjonal skala etter hvor stor andel laveste tilbyders pris utgjør av den aktuelle tilbyders pris. Den kvalitativt mest attraktive tilbyder innenfor hvert tildelingskriterium gis 10 poeng. For de øvrige tilbydere gis et skjønnsmessig fradrag som gjenspeiler oppdragsgivers vurdering av tilbudets attraktivitet for det aktuelle kriteriet. 4. Regler for gjennomføring av konkurransen 4.1 Anskaffelsesprosedyre Konkurransen reguleres av lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Denne anskaffelsens anslåtte verdi ligger over den nasjonale terskelverdi på kr Side26

27 ekskl. mva. Konkurransen gjennomføres etter forskriftens alminnelige bestemmelser (del I og del II) og de bestemmelsene som følger av dette konkurransegrunnlag. 4.2 Anbudskonkurranse Konkurransen vil bli gjennomført som en åpen anbudskonkurranse. Forhandlinger er ikke tillatt. Leverandøren oppfordres til å gi sitt beste tilbud. 4.3 Krav til tilbudet og innleveringssted Tilbudet skal leveres på norsk og i lukket og merket forsendelse. Tilbudet skal merkes: Tilbud Leieavtale for Barnevernstjenesten øst i Agder. Ved innlevering skal det følge med et tilbudsbrev (følgebrev) som skal være datert og signert av bemyndiget person hvor det skal tydelig fremgå: Virksomhetens navn Adresse Organisasjonsnummer Kontaktperson med e-postadresse og telefonnummer Eventuelle forbehold skal klart fremgå av tilbudsbrevet med henvisning til hvor i tilbudet forbeholdet. Tilbudet skal leveres til følgende adresse: Alternativ A Postadresse: Arendal kommune Østre Agder Dokumentsenter Postboks 780 Stoa 4809 Arendal Alternativ B Besøksadresse: Arendal kommune Østre Agder Servicesenter Sam Eydes plass Arendal Det er ikke tillatt å levere tilbud pr e-post, men etter at fristen er utløpt er det aktuelt for leietaker å be om å få opplysninger gitt i skriftlig tilbud elektronisk for bruk i den videre vurdering av tilbudene. 4.4 Tilbudsfrist Tilbudsfrist er satt til: Mandag 30.desember 2013, kl Tilbudet skal være oppdragsgiver i hende på innleveringsstedet før utløpet av tilbudsfristen. For sent innlevert tilbud vil bli avvist. Dette gjelder også om forsinkelsen skyldes tredjepart (posten, budfirma, etc.). 4.5 Vedståelsesfrist Leverandørene er bundet av tilbudet i 2 måneder etter tilbudsfrist. Side27

28 4.6 Tildeling av kontrakt og begrunnelse Gjenværende leverandører som har deltatt i konkurransen vil få en skriftlig tilbakemelding om hvem oppdragsgiver vil inngå kontrakt med og begrunnelse for valget. 5 Vedlegg Vedlegg 1: HMS egenerklæringsskjema Vedlegg 2: Kontraktsformular Vedlegg 3: Prisskjema Side28

29 19.august 13 Til prosjektgruppa interkommunalt barnevern ved Trond Fjell Vedrørende lokaliteter og arbeidsmiljø - kommentarer I forhold til lokaliteter ved en eventuell ny interkommunal barneverntjeneste, ser vi i den bearbeidede medarbeideroversikten (e-post fra 2.august 2013), at det er foreslått at ansatte skal ha doble kontorer. FO og barneverntjenesten i Tvedestrand mener at det ikke er hensiktsmessig å dele kontorer. FO og barneverntjenesten frykter at dette blant annet kan føre til dårligere trivsel blant ansatte. Forskning viser at storromskontorer fører til: Økt sykefravær Mer utsatt for støy Mer utsatt for virus Forskjeller i det psykososiale arbeidsmiljø En følelse av mindre frihet og autonomi hos den enkelte (arbeidsmiljøforskning.dk) Ansatte må kunne opprettholde taushetsplikten ved å ha mulighet til å kunne snakke uforstyrret med klienter og samarbeidspartnere i telefon. Det stilles også stadig større krav i forhold til skriftlig dokumentasjon. På egne kontorer vil ansatte ha mulighet til arbeidsro, for å etterkomme dette kravet. Dersom det er tenkt at klientmøter ikke skal foregå på kontorer, ser vi umiddelbart at det ikke er satt av nok klientrom/møterom. Med hilsen, på vegne av FO og barneverntjenesten i Tvedestrand kommune Siv Langerød-Erichsen Hovedtillitsvalgt FO Kjersti H. Danielsen Varatillitsvalgt FO Side29

30 INTERKOMMUNALT BARNEVERNSSAMARBEID I ØSTREGIONEN, NY MODELL FRA 2014 ALTERNATIVE MODELLER FOR KOSTNADSFORDELING BUDSJETT 2014 GRUNNLAGSDATA : NETTO DRIFTSUTGIFTER FRATRUKKET AVSKRIVNINGER. FOLKETALL. Beløp i hele Sum, 0-17 år pr kroner Årsverk F244 F251 F252 Sum andel Beregninger Gjerstad 2, ,9 % 544 Risør 4, ,0 % Tvedestrand 6, ,6 % Vegårshei 1, ,6 % 497 Åmli 3, ,9 % Tiltak-Korr. Sum 17, ,0 % E.M. Risør 1, Bygningsutgifter Merkantilt personell 1, Leder 1, Sum 21, Sum E.M. Risør, byningsutgifter, merkantilt personell og leder Merknader: Gjerstad: Bygningsmessige utgifter er ikke tatt med. I 2014: Tar forbehold om at enheten kan gjøre endringer for å tilpasse driften til tildelt ramme. Risør: Bokollektiv for enslige mindreårige med nettoinntekt på kr. 1,620 mill. er trekt ut av F252. Bygningsmessige utgifter er ikke tatt med. Tvedestrand: Bygningsmessige utgifter er trekt ut og ikke tatt med. Vegårshei: Bygningsmessige utgifter er ikke tatt med. Åmli: Bygningsmessige utgifter er ikke tatt med. Trekt ut 10 % stilling fra F244 ("feilført") og korr. Mellom F244 og F251 vedr. tiltak med kr. 0,377 mill. og korrigert til brutto pensjonsutgift eksl. premieavvik kr. 0,1 mill. For alle kommuner er eventuelle utgifter til enhetsleder trekt ut av F244 pr. kommune (variende grad for hver kommune). E.M. Risør gjelder barnevernstillinger knyttet til enslige mindreårige med full refusjon fra Buf-etat. Byningsutgifter (leie, strømm, renhold m.m.) er lagt inn med det estimat på kr ,- (usikkert tall). Merkantilt personell er trekt ut for Risør (0,2 årsverk) og for Tvedestrand (0,5 årsverk) fra F244. De andre 3 kommuner har ikke slike utgifter Lederen er lagt inn med utgifter på ca. kr ,- og med et øremerket statstilskudd fra fylkesmannen på kr Nettoutgift kr ,-. MODELL MED 10 % LIKT FORDELT OG 90 % FORDELT ETTER FOLKETALL 0-17 ÅR Beløp som skal fordeles % likt fordelt % fordelt etter folketall Side30

31 10 % likt Fordelt Sum Beløp sml. Sum, fordelt 0-17 år med B2014 andel Gjerstad ,0 % Risør ,7 % Tvedestrand ,7 % Vegårshei ,9 % Åmli ,7 % Sum ,0 % + = betale mer ny modell - = betale mindre ny modell NB! Da utgiftene til andel av enhetsledere og merknatilt personell er trekt ut pr. kommunen og lagt på egne linjer i modellen, vil dette ikke gi en 100 % sammenligning mellom utgifter etter modellen og det som er ført opp som utgift for hver kommune før sammenslåing. Dette vil variere fra kommune til kommune. Side31

32 OVERGANGSORDNING DERSOM EN BRUKER MODELL 10 % LIKT FORDELT OG 90 % ETTER FOLKETALL 0-17 ÅR Bruker tall for budsjett 2014 (B2014) JUSTERT FOR UTJEVNING MELLOM VEGÅRSHEI OG ÅMLI KOMMUNER, BESLUTTET AV RÅDM Vegårsheis andel av kostnaden reduseres med kr pga lave barnevernutgifter ved etableri År 1: 83 % etter fordeling eget budsjett 2014, 17 % etter modell Beløp til fordeling Andel jf. eget Andel jf. Vektet andel Beløp pr. Sml.med Etter B2014 modell 83 %/17 % kommune eget B 2014 utjevning Gjerstad 14,9 % 14,0 % 14,7 % Risør 29,0 % 32,7 % 29,7 % Tvedestrand 33,6 % 29,7 % 32,9 % Vegårshei 5,6 % 12,9 % 6,8 % Åmli 16,9 % 10,7 % 15,9 % Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % = betale mer ny modell - = betale mindre ny modell År 2: 66 % etter fordeling eget budsjett 2014, 34 % etter modell Beløp til fordeling Andel jf. eget Andel jf. Vektet andel Beløp pr. Sml.med Etter B2014 modell 66 %/34 % kommune eget B 2014 utjevning Gjerstad 14,9 % 14,0 % 14,6 % Risør 29,0 % 32,7 % 30,3 % Tvedestrand 33,6 % 29,7 % 32,3 % Vegårshei 5,6 % 12,9 % 8,1 % Åmli 16,9 % 10,7 % 14,8 % Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % = betale mer ny modell - = betale mindre ny modell År 3: 49 % etter fordeling eget budsjett 2014, 51 % etter modell Beløp til fordeling Andel jf. eget Andel jf. Vektet andel Beløp pr. Sml.med Etter B2014 modell 49 %/51 % kommune eget B 2014 utjevning Gjerstad 14,9 % 14,0 % 14,4 % Risør 29,0 % 32,7 % 30,9 % Tvedestrand 33,6 % 29,7 % 31,6 % Vegårshei 5,6 % 12,9 % 9,3 % Åmli 16,9 % 10,7 % 13,7 % Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % = betale mer ny modell - = betale mindre ny modell År 4: 32 % etter fordeling eget budsjett 2014,68 % etter modell Beløp til fordeling Andel jf. eget Andel jf. Vektet andel Beløp pr. Sml.med Etter B2014 modell 32 %/68 % kommune eget B 2014 utjevning Gjerstad 14,9 % 14,0 % 14,3 % Side32

33 Risør 29,0 % 32,7 % 31,5 % Tvedestrand 33,6 % 29,7 % 31,0 % Vegårshei 5,6 % 12,9 % 10,6 % Åmli 16,9 % 10,7 % 12,7 % Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % = betale mer ny modell - = betale mindre ny modell År 5: 15 % etter fordeling eget budsjett 2014, 85 % etter modell Beløp til fordeling Andel jf. eget Andel jf. Vektet andel Beløp pr. Sml.med Etter B2014 modell 15 %/85 % kommune eget B 2014 utjevning Gjerstad 14,9 % 14,0 % 14,1 % Risør 29,0 % 32,7 % 32,1 % Tvedestrand 33,6 % 29,7 % 30,3 % Vegårshei 5,6 % 12,9 % 11,8 % Åmli 16,9 % 10,7 % 11,6 % Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % = betale mer ny modell - = betale mindre ny modell År 6: 0 % etter fordeling eget budsjett 2014, 100 % etter modell Se modell regneark. Side33

34 MENNENE 12. FEBR ingen, Åmlis kostnader økes tilsvarende Side34

35 RISØR KOMMUNE Rådmannen Arkivsak: 2012/ Arkiv: G00 Saksbeh: Aase S. Hobbesland Dato: Oppretting av psykologstilling Utv.saksnr Utvalg Møtedato 18/14 Helse- og omsorgskomitéen /14 Bystyret Rådmannens innstilling: Under forutsetning av statlig delfinansiering vedtar Bystyret å opprette stilling som psykolog. Kostnader utover statlig finansering søkes inndekt i Handlingsprogram/økonomiplanen samt budsjett. Saksprotokoll i Helse- og omsorgskomitéen Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Som saksordfører ble oppnevnt Knut Henning Thygesen. Helse- og omsorgskomitéens innstilling til bystyret: Under forutsetning av statlig delfinansiering vedtar Bystyret å opprette stilling som psykolog. Kostnader utover statlig finansering søkes inndekt i Handlingsprogram/økonomiplanen samt budsjett. Side35

36 Vedlegg: 1 Aksept av vilkår - Rekrutteringstilskudd for 1. driftsår til Psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene over statsbudsjettet kapittel for 2013 av Sak 2011/3007 "Psykologer i kommunehelsetjenesten" 3 Referanse 11/3007. Tilbakebetaling Kort resymé Kommunen har siden 2011 jobbet med å få innpasset en stilling som psykolog i det kommunale tjenesteapparatet. Det er tildelt midler gjennom flere år, men på grunn av usikker framtidig finansiering har ikke rådmannen funnet det forsvarlig å opprette stillingen. Staten har nå økt tilskuddene og samlet tilskuddslengde. Saksopplysninger Fra 2013 er det opprettet en bedret statlig ordning med rekrutteringstilskudd for å stimulere kommuner til å ansette psykolog. Det er et sentralt mål at psykologene skal bidra til å styrke det samlede kommunale arbeidet herunder forebygging og tidlig intervensjon. Tilskuddet skal understøtte samhandlingsreformens målsetting om økt vektlegging av kommunens ansvar og kompetanse for et bedre tilbud til mennesker med psykiske problemer og/eller rusproblemer. Psykologene skal samarbeide med relevante aktører i kommunen som for eksempel fastleger, PPT, barnevern, helsestasjon, i regjeringens partnerskap Ny GIV sammen med skolehelsetjenesten, samt med spesialisthelsetjenesten mfl. Tilskuddsordningen omfatter tilbud både til barn og unge, og voksne inkludert eldre. Dette kan gjelde både enkeltindivid, familier, pårørende, grupper og lokalmiljø. Risør kommune satser på tidlig intervensjon, blant annet via Kvello modellen. I tillegg har kommunen fått på plass samarbeid med 2. linja via ABUP og Spe- og småbarnsteamet. Tilbakemeldingen fra blant annet Ungdata-undersøkelsen og fra medarbeiderne gjør at ytterligere satsing er nødvendig og viktig. Stilling som psykolog knyttes opp mot Helseavdelingen og skal jobbe i tverrfaglige team sammen med fastleger, helsestasjon, skolehelsetjenesten og psykisk helse. Økonomi Lønnsutgifter til psykolog ligger på mastegradsnivå, det vil si ca. kr per år, med 10 års ansiennitet kr (2013 tall). I tillegg til dette kommer diverse sosial utgifter, kontorutgifter m.v. For psykolog i full stilling kan det gis følgende statlige maksimumsbeløp Side36

37 1. driftsår 2.driftsår 3.driftsår driftsår Kr Kr Kr Kr per år Kommuneplan Kommuneplanen vektlegger tidlig intervensjon og satsing på barn/unge. Vurderinger Det er rådmannens vurdering at satsing på tidlig intervensjon er viktig for å nå kommunen målsetting. Barn og unge som trenger hjelp til å vokse skal være trygge på at omgivelsene. sammen med nære pårørende, stiller opp. Det og ytterligere tilføre hjelpeapparatet ny kompetanse vil være viktig og hensiktsmessig. Rådmannens vurdering er at man framover, i enda større grad, må vri kommunens satsing mot forebygging og tidlig innats. Rådmannens konklusjon Det opprettes hel stilling som psykolog i Risør kommune. Stillingen knyttes opp mot Helseavdelingen. Side37

38 AKSEPT AV VILKÅR Aksept av vilkår skal fylles ut umiddelbart og sendes i retur til: Helsedirektoratet Elleri skannetversjontil 5 Postboks 7000 St. Olavs plass postmottak@helsedir.no 01300slo l IOPZL/(_/é HSH, Vår ref: 11/ Risør kommune I 35DÅ3> BH/t Postboks 158 i GUP FDL/ 4952 RISØR Orgnr.: Kontonummer J2Koi. 2g_ OVMGS' IBAN-nummer (dersom bank er utenfor Norge) BIC/Swift-kode (dersom bank er utenfor Norge) Kontoens valuta (dersom bank er utenfor Norge) Kontaktperson, telefonnummer og e-postadresse for økonomiansvarlig Sov/_ Áuse 5. t ~..MasLr7~o, File llel, fhsc. Syuhos/Q.ho 6shIaQ@fion;;-. Utbetalingen til mottaker bes merket med (maks. 15 tegn) å FOHÁ. zflbuoløj Aksept av vilkår: o Risør kommuneaksepterer vilkårene for tilskuddet i tilskuddsbrev lnnvilgelse og tilbakebetaling - Rekrutteringstilskudd for 1. driftsår til Psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene over statsbudsjettet kapittel for 2013 av a Risør kommunebekrefter at dette skjemaet gir riktige opplysninger om konto eid av tilskuddsmottaker, og at Helsedirektoratet varsles ved endringer. Sted, dato og signatur 3* '7//2.- I 3 Bekreftelsenskalundertegnesav styrelederellerdensomharsignaturm F kommunerog fylkeskommuner skal bekreftelsen undertegnes av rådmannen eller den har fa legert yndighet. v: Side38

39 Side 1 av 1 Fra: Haugersveen, Bjørn[Bjorn.Haugersveen@risor.kommune.no] Dato: :10:00 Til: 'camilla.hjelle@helsedir.no' Kopi: Hobbesland, Aase Synnøve Tittel: Sak 2011/3007 "Psykologer i kommunehelsetjenesten" Det vises til Sak 11/3007, samt telefonkontakt Risør kommune ønsker å gjenåpne dette arbeidet, og søker dermed om videreføring av Tilskudd til modellutprøving psykologer i kommunehelsetjenesten. For ordens skyld kan nevnes at Risør kommune har stående på fond kr ,- (tidligere innvilget ikke forbrukt). Ytterligere kontakt stiles til kommunalsjef Aase Synnøve Hobbesland som evt vil utpeke annen kontaktperson på ordningen. Mvh Bjørn Haugersveen Enhetsleder habilitering Risør kommune Postboks Risør. Tlf file://\\ddoephpdf1\pdfconverter\ html Side

40 Side 1 av 1 Fra: Haugersveen, Bjørn[Bjorn.Haugersveen@risor.kommune.no] Dato: :02:00 Til: 'tilskudd@helsedir.no' Tittel: Referanse 11/3007. Tilbakebetaling I tråd med brev fra dere datert er det i dag remittert kr ,- m/ utbetaling Mvh Bjørn Haugersveen Enhetsleder habilitering Risør kommune Postboks Risør. Tlf file://\\ddoephpdf1\pdfconverter\ html Side

41 RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2014/439-1 Arkiv: G10 Saksbeh: Malin Paust Dato: Arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Risør kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 16/14 Helse- og omsorgskomitéen /14 Bystyret Rådmannens innstilling: Bystyret tar foreløpig presentasjon av folkehelsetilstanden til orientering og ber om å få oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Risør kommune til behandling våren Saksprotokoll i Helse- og omsorgskomitéen Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Som saksordfører ble oppnevnt Knut Henning Thygesen. Helse- og omsorgskomitéens innstilling til bystyret: Bystyret tar foreløpig presentasjon av folkehelsetilstanden til orientering og ber om å få oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Risør kommune til behandling våren Side41

42 Kort resymé Folkehelse er et gjennomgående tema i ny kommuneplan og kommunen plikter å holde løpende oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Rådmannen har påbegynt arbeidet med å lage et samlet oversiktsdokument som skal være ferdigstilt innen oppstart av arbeidet med ny planstrategi i neste bystyreperiode. Saksopplysninger Kommunen skal i henhold til folkehelseloven (2012) og tilhørende forskrift ha løpende oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Den løpende oversikten skal dokumenteres på hensiktsmessig måte som en del av ordinær virksomhet (jfr. forskrift om oversikt over folkehelsen, 4). Hvert fjerde år skal det utarbeides et samlet oversiktsdokument som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet. Oversiktsdokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategi etter plan- og bygningsloven 10-1 (Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi) (jfr. forskriftens 5). Dette innebærer at kommunen må ha ferdigstilt et samlet oversiktsdokument innen høsten 2015-våren 2016, avhengig av når arbeidet med planstrategi igangsettes i neste bystyreperiode. Oversikten skal inneholde faglige vurderinger av årsaksforhold og konsekvenser og indentifisere ressurser og folkehelseutfordringer lokalt og regionalt innen temaene (jfr. forskriftens 3): a) befolkningssammensetning b) oppvekst- og levekårsforhold c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) skader og ulykker e) helserelatert atferd og f) helsetilstand Kommunen definerer selv hensiktsmessig organisering av arbeidet. Det må etableres rutiner for å samle, oppdatere og gjenfinne informasjon. Flerfaglig kompetanse og bidrag fra alle kommunens virksomhetsområder er nødvendig. Det anbefales fra statlig og fylkeskommunalt hold at arbeidet med oversiktsdokumentet påbegynnes snarest mulig. Fylkesmennene hadde sine første tilsyn med kommunenes organisering av arbeidet med å oppfylle kravene i folkehelseloven og forskriften allerede i Risør kommune har satt av 20 % stilling i enhet for omsorg til folkehelsekoordinatorfunksjon og arbeid med frisklivssentral. Rådgiver i rådmannens stab vil dessuten bidra med oversiktsarbeidet med tanke på det omfang dette har. Det vil tas utgangspunkt i veileder fra helsedirektoratet (God oversikt en forutsetning for god folkehelse, 2013) og oversiktsdokument i andre kommuner som har kommet langt i arbeidet. Risør har i likhet med de øvrige kommunene i Aust-Agder samarbeidsavtale om folkehelse med fylkeskommunen, og både Aust- og Vest-Agder fylkeskommune er viktige samarbeidspartnere innen folkehelse, både med tanke på samordning av innsats, gjennom iverksetting av Regionplan Agder 2020 og i oversiktsarbeidet. Folkehelsetilstanden i kommunen har tidligere vært belyst blant annet i kommunens planstrategi (2012) og utfordringsdokumentet som ligger til grunn for ny kommuneplan (2013). Rådmannen presenterer nå de senere års utvikling på indikatorene i folkehelsebarometeret (folkehelseinstituttet, 2014) hvor Risør kommune utmerker seg i negativ forstand. Frem til samlet oversiktsdokument foreligger er dette sentrale deler av den løpende oversikten. Side42

43 Økonomi Det er ikke knyttet direkte kostnader til arbeidet med å sammenstille oversiktsdokumentet, men det vil kreve en del personellressurser internt. Hovedsakelig fra folkehelsekoordinator (enhet for omsorg) og rådmannens stab, men også fra øvrige virksomhetsområder. Kommuneplan Folkehelse er gjennomgående tema i kommuneplanen og folkehelseperspektivet skal prege all vår virksomhet. Vurderinger En samlet oversikt er et viktig utgangspunkt for å konkretisere strategier i det langsiktige folkehelsearbeidet. Rådmannens konklusjon Rådmannen ber bystyret ta den foreløpige presentasjonen av folkehelsetilstanden i kommunen til orientering. Rådmannen ønsker å starte arbeidet med dokumentet Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer umiddelbart, slik at første versjon kan legges frem for behandling i komiteene og bystyret våren Side43

44 RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner Arkivsak: 2013/ Arkiv: 151 Saksbeh: Halvor Halvorsen Dato: Økning av kommunal garanti Risør kirkelige fellesråd Utv.saksnr Utvalg Møtedato 27/14 Formannskapet /14 Bystyret Rådmannens innstilling: Tidligere bevilget selvskyldnergaranti til Risør kirkelig fellesråd endres fra kr til kr med løpetid på 32 år som følge av resultatene av offentlig anbudsprosess gjennomført primo Saksprotokoll i Formannskapet Det ble først enstemmig vedtatt å behandle denne saken som tilleggssak. Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Som saksordfører ble oppnevnt Stian Lund, V. Formannskapets innstilling til bystyret: Tidligere bevilget selvskyldnergaranti til Risør kirkelig fellesråd endres fra kr til kr med løpetid på 32 år som følge av resultatene av offentlig anbudsprosess gjennomført primo Side44

45 Kort resymé Risør kirkelig fellesråd har de siste årene hatt store energikostnader knyttet til driften av kirkene i kommunen. Kirkebyggene er ikke isolerte og de elektriske varmeanleggene er utdatert. I 2010 startet kirkevergen arbeidet med å finne en løsning på energiutfordringene i kirkebyggene i kommunen. Nå er prosessen kommet så langt at det er klart for gjennomføring av prosjektene. Resultatet av oppgradering av varmeanleggene i kirkene vil bidra til tryggere, mer miljøvennlige og mer energieffektive kirker. Saksopplysninger Risør kirkelig fellesråd, ved kirkevergen, tok kontakt med Risør kommune ved rådmannen i 2011 i forbindelse med å foreta investeringer på kirkene i Risør og på Søndeled. Kirkevergen hadde lagt frem et kostnadsoverslag på ca. 3 mill for å isolere vegger og tak, montere doble vinduer og installere nye varmeanlegg med styringssystemer. Dagens elektriske varmeanlegg vil bli skiftet ut til vannbåren varme og kirkene varmes opp med radiatorer. Investeringen ønskes finansiert hovedsakelig ved låneopptak gjennom Kommunalbanken, da de kan gi gunstige rentebetingelser. Det er søkt og innvilget rentekompensasjon gjennom kirkeordningen i Husbanken. Risør kommune må stille som garantist for Risør kirkelig fellesråd for at de skal kunne benytte lånebevilgning i Kommunalbanken, og er en forutsetning for at Husbanken skal innvilge rentekompensasjon på prosjektet. Prosjektet har nå vært gjennom forprosjekt med bistand av eksterne konsulenter, samt at det er gjennomført offentlig anbudsprosess. Resultatene av prosessen viser at prosjektet blir vesentlig dyrere enn første anslag (kr.6,5 mill eks mva), men ansees som svært viktig å få gjennomført av sikkerhetsmessige, miljømessige og økonomiske hensyn. Kommunalbanken krever at garanti stilles 2 år utover lånets nedbetalingstid, samt at garantibeløpet er 10 % høyrere enn innvilget lån. Lånet vil trolig tas opp med helt eller delvis flytende rentebetingelser med en tilbakebetalingstid på 30 år. Da vil låntaker ha en fleksibilitet til å betale lånet raskere dersom muligheten skulle by seg. Økonomi Garantistillelsen har ingen direkte økonomisk konsekvens for Risør kommune. Kommuneplan Prosjektet vil bidra til bedre kirkebygg i kommunen, og faller dermed inn under kommuneplanens ambisjon om å vokse gjennom attraktivitet. Vurderinger Risør kirkelig fellesråd har en stram og utfordrende økonomi, og de siste årene har energikostnadene vært en vesentlig del av driftsutgiftene. Kostnadene har blitt så store at man i perioden har måtte stenge kirkene i de kalde periodene. Investeringene som foreslås av kirkevergen forventes å gi en betydelig innsparing på energiforbruket i kirkene med umiddelbar effekt. Innsparingene på energiforbruket forventes å dekke en betydelig del av investeringskostnaden i driften. I tillegg til den økonomiske gevinsten ved denne investeringen, bør man se både på den miljømessige gevinsten ifht kommunens klimaplan, og den økte brannsikkerheten en slik investering gir. Side45

46 Rådmannens konklusjon Tidligere bevilget selvskyldnergaranti til Risør kirkelig fellesråd (PS 95/11) endres fra kr til kr med løpetid på 32 år som følge av resultatene av offentlig anbudsprosess gjennomført primo Side46

47 RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2008/ Arkiv: L12 Saksbeh: Heidi Rødven Dato: Sluttbehandling: Reguleringsplan for Kallarberget, Åsvika gnr. 13 bnr. 4.Tiltakshaver: Harald EriksenForslagsstiller: Østengen & Bergo as Utv.saksnr Utvalg Møtedato 28/14 Miljø- og teknisk komité /14 Bystyret Rådmannens innstilling: Detaljreguleringsplan for Kallarberget, Åsvika, gnr. 13 bnr. 4, egengodkjennes med hjemmel i i plan- og bygningsloven. Følgende tekst tilføyes i planbestemmelsene: 12 Småbåthavn. Tiltak i sjø krever tillatelse etter havne- og farvannsloven. 14 Rekkefølgebestemmelser. Planen skal forelegges Aust-Agder fylkeskommune til uttalelse før tiltak kan iverksettes. Plankart og bestemmelser må oversendes kommunen på sosi- og pdf-format. I tillegg må det sendes over 10 eks. av plankartet. Saksprotokoll i Miljø- og teknisk komité Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Det ble ikke oppnevnte saksordfører. Miljø- og teknisk komités innstilling til bystyret: Detaljreguleringsplan for Kallarberget, Åsvika, gnr. 13 bnr. 4, egengodkjennes med hjemmel i i plan- og bygningsloven. Følgende tekst tilføyes i planbestemmelsene: 12 Småbåthavn. Tiltak i sjø krever tillatelse etter havne- og farvannsloven. 14 Rekkefølgebestemmelser. Planen skal forelegges Aust-Agder fylkeskommune til uttalelse før tiltak kan iverksettes. Plankart og bestemmelser må oversendes kommunen på sosi- og pdf-format. I tillegg må det sendes over 10 eks. av plankartet. Side47

48 Side48

49 Vedlegg: 1 Oversiktskart Vedlegg: Samtlige vedlegg ligger på kommunens hjemmeside under Politikk Dokumenter og linker til politisk arbeid. Vedleggene knyttes til saken etter behandling. Kort resymé Planarbeid for Kallarberget har pågått over flere år og det er blant annet gjort funn av arkeologiske kulturminner. Det blei fremmet tre innsigelser til planarbeidet, men samtlige er nå imøtekommet og frafalt. Riksantikvaren har behandlet søknad om dispensasjon for utgraving av to av steinalderlokalitetene og konkludert med at dispensasjon kan gis forutsatt at krav til endringer av planbestemmelser og plankart imøtekommes. Dette er gjort og det innstilles på at planen kan sluttbehandles i samsvar med plan- og bygningslovens bestemmelser med noen mindre tilføyelser. Saksopplysninger Planarbeidet er hjemla i kommuneplanens arealdel 2006 hvor det er gitt tillatelse til å igangsette planarbeid for ca. 10 hytter, dels som fritidshytter og dels som reiseliv. Etter dette har Hovedutvalg for plan, miljø og tekniske tjenester fatta følgende vedtak i sak 172/08 den : Kommunen stiller seg positive til at det utarbeides reguleringsplan for eiendommen 13/4 for 25 fritidshytter, 4 utleiehytter samt 2 tomter til reiseliv, alternativt helårsbolig. Det forutsettes at planen utarbeides i tråd med nasjonale føringer slik det omhandles i saksframleggets vurderinger. I saksframleggets vurderinger er det lagt vekt på at bebyggelsen ikke skal framstå som eksponert fra sjøen, at det skal drives arealøkonomisering, landskapstilpasning, tosidig utbygging langs veier for å redusere antall løpemeter vei og at 10-dekarsregelen skal legges til grunn. Planforslaget viser at det søkes om 26 fritidshytter, to enheter i kombinert LNFR-areal for bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse (reiseliv), småbåthavn med 26 plasser, friluftsformål, veg og hensynssoner for natur- og kulturmiljø. I tillegg ligger det én eksisterende hytte i området som tas med i reguleringsplanen, dette gjelder gnr. 13 bnr. 34 som i sin tid gikk ut fra hovedeiendommen 13/4. På hovedeiendommen søkes det om oppføring av to sjøboder tiltenkt eier og bestående hytteeiendommer utenfor planområdet. Det er ønskelig å benytte nåværende traktorvei/skogbruksvei som atkomst til hyttefeltet. De fleste av tomtene vil få atkomst for bil, men det vil også bli 6 nye hytter som kun får atkomst via sti. Eksisterende hytte på 13/34 får atkomst via sti eller med båt som i dag. Videre er det lagt vekt på å beholde grøntstruktur både på tvers av og i gjennom feltet av hensyn til allmennheten og viltlivet. Bebyggelsen er lagt i klynger og det er lagt vekt på å unngå topper, bl.a. ved at byggegrensene er trekt ned fra høydene. For bestående hytte i vest er det lagt inn byggegrenser, areal- og høydebestemmelser. Alle de nye hyttene er lagt bak 100-metersbeltet til sjø. Det reguleres for småbåthavn sør i planområdet. Ned til området vil det bli lagd en gangsti. I sjø er det forekomst av ålegras, men denne unngås ved vist plassering. Det er ikke vist badeplasser innenfor planområdet. I området er det flere funn av fortidsminner. Dette er automatisk freda kulturminner fra steinbrukende tid og omfatter totalt 8 områder. Funnene omfatter flintavslag, bearbeidet flint og ulike deler av bearbeidede redskaper. Atkomstveien til området var foreslått i to ulike traséer som begge ville berøre kulturminnene. Områdene vil måtte graves ut før opparbeiding av veien. Bestående traktorvei går Side49

50 allerede over deler av kulturminnene og 7 av de 8 områdene ligger i områder som tidligere har vært oppdyrka. Funnene vil i.h.t. Fylkeskommunens rapport, øke kunnskapen betraktelig om steinbrukende tid i Risør-området i tillegg til at nærmere datering av området kan bidra til å få oversikt over landhevingen etter siste store istid i området. Hyttene reguleres i fire klynger. Det er satt bestemmelser om høyder og det er regulert inn byggegrenser. For hyttene i felt FF3-6 og 8 er det foreslått en arealgrense på 160 m 2 bruksareal og høyder på inntil 5,8 m til mønet. For hyttene i felt FF9-11 er det foreslått en arealgrense på 120 m 2 bruksareal og høyder på inntil 5,0 m til mønet. For bestående hytte i felt FF1 er det foreslått inntil 120 m 2 og en høyde på inntil 5,8 m i tråd med kommunens retningslinjer for fritidsbebyggelse. Nord for våningshuset på eiendommen er det foreslått regulert til kombinert formål LNFR med mulighet for bolig, næring (reiseliv) eller fritidshytter. Det er satt et maks areal på 180 m 2 og garasje på inntil 50 m 2. Maks mønehøyde er satt til 5,8 m. I landbruksområdene er det regulert inn en gangsti ned til regulert småbåthavn. Det samme er gjort i friluftsområdene opp til hyttene i felt FF9-11. Hyttene skal tilkobles offentlig vann- og avløpsledninger over fjorden til Sandnes. Vann- og avløpsplan skal godkjennes av kommunen før det gis igangsettingstillatelse for bygging av hytter. Planen har vært ute til høring i perioden Høringsfristen har blitt forlenget i to omganger med hjemmel i kulturminnevernloven og siste høringsfrist var Det har kommet inn tre innsigelser, fire uttalelser og tre merknader: Riksantikvaren. Innsigelse, Riksantikvaren (RA) fremmer innsigelse til hyttene i felt FF2 og parkeringsplass ved dette området. Innsigelsen begrunnes med at fredede steinalderlokaliteter trenger store landskapsrom rundt seg for å sikre kulturminnenes opplevelses- og vitenskapelige verdi. Lokalitetene bidrar til å gi tidsdybde, opplevelse og forståelse av landskapets historiske dimensjon, og innehar en betydelig vitenskapelig verdi. Det er av vesentlig nasjonal interesse å ta vare på slike kulturminner og Riksantikvaren mener at steinladerlokalitetene ved tilrettelegging og skjøtsel vil bli en berikelse for området. I brevet skriver også Riksantikvaren at de mener det er fare for at hensynsområder som ligger inne i hyttefelt på sikt vil bli sterkt skadelidende og forringe opplevelsen av landskapsrommet. Det uttrykker også bekymring for at kabler og rør skal framføres i bakken og at man ikke kan se hvordan dette er tenkt løst i tilknytning til område FF2 uten å påføre skade på omkringliggende kulturminner eller tilgrensende LNF-områder hvor det er potensial for ytterligere uregistrerte kulturminner. Det forutsettes at det tas inn bestemmelser om de automatisk freda områdene i planen. Spørsmålet om dispensasjon for utgraving av to av lokalitetene vil først kunne behandles etter at innsigelsesspørsmålet er avklart. Planen kan ikke vedtas før dispensasjonsspørsmålet er avklart. Riksantikvaren. Innsigelse imøtekommet, RA viser til revidert plan fra Risør kommune hvor område FF2 er tatt ut av planen og parkeringsplass er flyttet. RA mener endringa imøtekommer deres innsigelse. Det vises til at dispensasjonsspørsmålet ikke bør behandles før innsigelsene fra Fylkeskommunen og Fylkesmannen er avklart og de ber om å bli holdt underrettet videre. Riksantikvaren. Dispensasjon for utgraving, Riksantikvaren vurderer planen slik at atkomstveiene ikke vil ødelegge området ved den steinsatte delen av skogsbilveien (id ) ytterligere og at det derfor ikke er nødvendig å sette vilkår om arkeologiske undersøkelser. Forutsetningen for dette er at veien ikke utvides mot sørøst samt at det ikke blir foretatt gravearbeid på sørsiden av veien som grøfting eller legging av kabler og rør. Side50

51 For området over jordet (id ) er Riksantikvarens vurdering at det må foretas en arkeologisk undersøkelse. Dette begrunnes med lokalitetens beliggenhet og dermed verdien av materialet og eventuelle strukturer. En del av begrunnelsen er også at det tidligere er gjennomført få undersøkelser av aktivitetsområder fra denne perioden. Undersøkelsen må bekostes av eier. Det må fattes eget vedtak om utgraving og dette kan først fattes etter at planen er vedtatt. Da vil også endelig avgrensning av utgravningsområdet og kostnader avgjøres. Tiltakshaver må varsle Aust-Agder fylkeskommune i god tid før tiltak etter reguleringsplanen ønskes realisert. Riksantikvaren forutsetter at området som skal graves ut merkes i plankartet som bestemmelsesområde og gis # 1 med tilhørende bestemmelse om arkeologisk utgraving. Aust-Agder fylkeskommune. Søknad til Riksantikvaren om dispensasjon, Fylkeskommunen gir først en sammenfatning av saksgangen og innholdet i planforslaget. Det gis en vurdering av hvor berørte de ulike steinalderlokalitetene i området er. Det anbefales overfor Riksantikvaren at to av lokalitetene (id og ) får dispensasjon for utgraving da det ikke er mulig å få til en alternativ atkomst til feltet og fordi områdene allerede er såpass skadet fra tidligere aktivitet i området. For områdene vest i planen har Fylkeskommunen ingen større merknader og kan akseptere opparbeidelse av en gangvei. Aust-Agder fylkeskommune. Innsigelse, Fylkeskommunen ber kommunen vurdere om tiltaket er forenlig med intensjonene i kommuneplanen. Stedets egenart bør bevares i størst mulig grad og landskapsvirkningene bør ikke bli for store. Flere av planens bestemmelser er uklare og unødvendige og ivaretas av plan- og bygningsloven og andre forskrifter. Fylkeskommunen varsler innsigelse til områdene FF9-11 da de ligger svært synlig til i terrenget på toppene lengst ut mot sjøen og vil kunne virke svært sjenerende fra sjøsiden. Oppføring av bygninger langs åsryggen strider mot prinsippene om god planlegging og medfører i følge Fylkeskommunen, vesentlige inngrep i området. Det bør ikke føres opp bygninger i silhuett og bygging i dette området vil være i strid med nasjonale forventninger til god planlegging. Sak om innsigelse vil bli fremmet for fylkesutvalget dersom ikke planen rettes opp. Det vises til at Riksantikvaren har fremmet innsigelse til planen og at RA dermed overtar plansaken som kulturminnemyndighet. Fylkeskommunen viser til rekkefølgebestemmelsen om atkomstvei og minner om at denne ikke omfattes av planområdet og dermed ikke er vurdert av Fylkeskommunen i forhold til automatisk fredede kulturminner. Det bes derfor om at Risør kommune forelegger utbedringer av veien for Fylkeskommunen til uttalelse før tiltak iverksettes. Aust-Agder fylkeskommune. Innsigelse imøtekommet, Det vises til revidert plankart hvor formålsgrenser for områdene FF9-11 er trukket 5,5 m mot nord. Fylkeskommunen frafaller sin innsigelse til planen. Fylkesmannen i Aust-Agder. Innsigelse, Det vises til nasjonale forventninger om bebyggelse i strandsonen og at det forventes at kommunen vurderer arealbruken i områdene i et helhetlig og langsiktig perspektiv, herunder at det særlig tas hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Statlige planretningslinjer skal legges til grunn og kommunene skal bidra til økt bevissthet og kunnskap om landskapsverdier og ivareta landskapshensyn i planleggingen. Det pekes på at Norge har ratifisert den Side51

52 europeiske landskapskonvensjonen og at formålet med denne er å fremme vern av landskap gjennom forvaltning og planlegging. Fylkesmannen mener det er lagt opp til en for lite arealeffektiv utnyttelse av området ved at bebyggelsen ligger spredt og at dette ikke er i tråd med nasjonal politikk om arealøkonomisering og terrengtilpasning. Det fremmes innsigelse til områdene FF9-11 fordi hyttene vil ligge svært eksponert til mot fjorden og også vil kunne danne silhuett da de er planlagt på toppene i terrenget. Fylkesmannen vurderer plassering av småbåthavn som positiv. Fordi kommunen for tida rullerer kommuneplanen vil Fylkesmannen sterkt anbefale at man i den pågående prosessen jobber helhetlig med tema fritidsbebyggelse og lar reguleringsforslaget ligge i bero til ny kommuneplan er utarbeidet. Fylkesmannen i Aust-Agder. Innsigelse imøtekommet, Fylkesmannen viser til revidert kart datert hvor formålsgrensene for område FF9-11 er trukket tilbake og friluftsområdet er utvidet. Fylkesmannen trekker sin innsigelse. Fiskeridirektoratet, Fiskeridirektoratet varsla innsigelse til planen ved melding om oppstart. Etter felles møter kom partene fram til en mulig løsning om plassering av småbåthavn. Planforslaget viser at ålegrasseng er ivaretatt med hensynssone og at brygga anordnes slik at det oppnås god vanngjennomstrømning fra land og ut til båtplassene. Fiskeridirektoratet er tilfreds med dette og har ingen merknader. Kystverket, Kystverket gjør oppmerksom på at tiltak som kan påvirke sikkerheten eller framkommeligheten i kommunens sjøområde, herunder småbåthavn, krever tillatelse av kommunal havnemyndighet, jmf. 27 første ledd i havne- og farvannsloven. Eldrerådet, Ingen merknader. Statens vegvesen, Det minnes om at krysset Åmlandsveien/fylkesvei 9 må ha tilstrekkelig frisikt og at dette må innarbeides i fellesbestemmelsene til planen. Torstein Sjaavaag, Det vises til veialternativer utarbeidet av Hardeberg som er blitt forelagt oppsitterne langs veien. Sjaavaag ønsker ikke alternativ 1 fordi den vil ligge på våt/dyp myr, den vil ligge over kommunal vannledning og eier vil miste dyrka mark. Sjaavaag ønsker heller ikke at veien skal fortsette å gå gjennom hans tun og viser til kommunalt vedtak om dette. Alternativ 2 foretrekkes. Havrefjell turlag, Turlaget viser til at Fransåsen-løypa ikke har blitt tegna inn på plankartet og ber om at dette gjøres. Stien kommer i konflikt med formålet til LNFR areal for spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse og det bes om at formålet endres sånn at løypa og sonen rundt ikke berøres. Avstand fra løypa og utsiktspunkt til ny bebyggelse bør i følge Turlaget, være minst m og bebyggelsen må legges slik at utsikten ikke forringes. Yngvar Øigarden, Side52

53 Området har stor verdi som grønn og uforstyrret. Selv om det ikke forekommer rødlistede karplanter i området tilsier området med sin tidligere bruk innen landbruk, innhold av fortidsminner og skjermede plassering i forhold til eksisterende friluftsliv, at området bør forbli urørt. Øigarden er en av oppsitterne på atkomstveien til området og finner det merkelig at han ikke har blitt tatt kontakt med før befaring av området. Han ønsker ikke at alternativ 1 til trasé velges p.g.a. ulempene dette medfører med trafikk fra 26 nye hytter pluss dagens eksisterende trafikk, så nært eget tun. Det bemerkes videre at veien er planlagt over dyrka mark, noe de ikke kan gå med på av flere grunner. Marka drives til fôrproduksjon, veien er lagt på skrå og vil ta forholdsvis mye areal og være til hinder for arbeidet på jorda også på andre måter. Det er videre dyp, løs myrjord i området som kan være blaut, noe som i følge Øigarden, gjør at det kompliserte grøftesystemet vil bli ødelagt. Det er oppkommer i området som ikke har vært mulig å drenere ut. Alle disse forholda kan i følge Øigarden, føre til at det blir umulig å holde jorda i hevd, at den som driver jorda ikke lengre ser seg tjent med å drive og at området dermed gror igjen. Overvann i området kan også bli vanskelig å håndtere dersom det kommer vei. Øigarden ønsker ikke at deres eiendom skal deles av en vei og kan ikke se at fordelene med en bedre vei oppveier for ulempene en ny vei og økt trafikk vil ha på deres livskvalitet. Økonomi Planen får ingen økonomiske konsekvenser for kommunen. Kommuneplan Tiltaket er dels i samsvar med gjeldende kommuneplan og i samsvar med vedtak i Hovedutvalg for plan, miljø og tekniske tjenester. Etablering av flere hytter i området vil være i samsvar med et av den kommende kommuneplanens satsningsområder; Attraktivitet. Dette satsningsområdet innebærer blant annet at kommunen skal styrke sin attraktivitet som besøkskommune. Gjennomføring av planen vil videre kunne medføre økt etterspørsel etter lokale håndverkere og dermed styrke næringslivet. Vurderinger Planarbeidet for Kallarberget har pågått svært lenge og det har oppstått flere forhold underveis i planprosessen som har forsinket arbeidet i stor grad. Utgangspunktet for arbeidet var kommuneplanen og deretter eget vedtak i Hovedutvalg for plan, miljø og tekniske tjenester. Som det framkommer at høringsuttalelsene har det vært avholdt mange møter og befaringer både før og etter at planforslaget blei lagt ut til høring. Administrasjonen har følgende kommentarer til de ulike høringsuttalelsene: Riksantikvaren Det er funnet til sammen 8 steinalderlokaliteter innenfor planområdet. Riksantikvaren fremmet innsigelse til området FF2 og deler av parkeringsarealet. Innsigelsen er imøtekommet ved at område FF2 er tatt ut og at de to hyttene istedenfor er plassert i område FF4 og FF8. Parkeringsplassen nærmest lokaliteten er flytta og alle parkeringsplassene er nå lokalisert langs atkomstveien sammen med areal til pumpestasjon og avfall. Riksantikvaren har etter denne endringa trukket innsigelsen. Det tas til etterretning at det ikke kreves utgraving av id hvor det allerede ligger en steinsatt skogsbilvei gitt noen forutsetninger. Videre tas det til etterretning at det kreves utgraving av id samt at området må markeres som eget Bestemmelsesområde #1 med tilhørende bestemmelser. Vi anser at alle merknader fra Riksantikvaren er imøtekommet. Aust-Agder fylkeskommune Side53

54 Innsigelse fra Fylkeskommunen er imøtekommet ved at områdene FF9-11 er trukket lengre bort fra sjøen. Det foreslås å ta inn i rekkefølgebestemmelsenes 14 at søknad om tiltak på atkomstvei til feltet skal forelegges Fylkeskommunen til uttalelse før iverksetting. Fylkesmannen i Aust-Agder Innsigelse fra Fylkesmannen er imøtekommet ved at områdene FF9-11 er trukket lengre bort fra sjøen. Kommunen har valgt ikke å stille planarbeidet i bero til endelig vedtak av kommuneplanen. Dette ville vært urimelig overfor eier, spesielt fordi denne planprosessen har tatt svært lang tid allerede som følge av mange konflikter underveis. Det foreligger dessuten lovlig fatta politiske vedtak for planarbeidet. Kommende kommuneplan vil imidlertid samsvare med reguleringsplanens byggeområder og de arkeologiske funnområdene. Fiskeridirektoratet og Eldrerådet Ingen merknader. Kystverket Det tas inn i bestemmelsene at tiltak i sjø må behandles etter havne- og farvannsloven. Statens vegvesen Innspillet fra vegvesenet som kom ved melding om oppstart blei tatt inn i bestemmelsene til planen før den blei lagt ut til offentlig ettersyn. Sjaavaag Vi har forståelse for at det ikke er ønskelig med mer trafikk gjennom tunet og at det kan være komplisert å legge veien etter alternativ 1, men viser til rekkefølgebestemmelsenes 14 hvor det står at det skal foreligge en plan for utbedringer av privat vei mellom Åmlandsveien og Åsvika før det gis igangsettingstillatelse til utbygging. Videre står det at planen skal utarbeides i samråd med berørte grunneiere. Det vil si at utbygger er helt avhengig av å komme til enighet med de andre oppsitterne på veien før han kan få byggetillatelse i feltet. Vi mener derfor at denne bestemmelsen ivaretar at grunneierne må bli enige først. Gjennom arbeidet med en slik plan vil man måtte se konkret på flere problemstillinger, bl.a. trasé, offentlige vannledninger og hensynet til dyrka mark. Havrefjell turlag Trasé for sti til Fransåsen er lagt inn i planforslaget og formål for LNFR-område er forskjøvet mot sør. Avstanden fra stien til byggegrensa vil på det nærmeste være ca. 7 m. Øigarden Vi viser til kommentarene ovenfor til Sjaavaag. I tillegg vil vi bemerke at søknad om opparbeidelse til hyttefelt har vært politisk behandla to ganger og at planområdet ligger inne i kommuneplanen. Det ville være svært urimelig overfor utbygger å konkludere med at området ikke kan bebygges i det hele tatt. Planforslaget inneholder store grøntarealer og korridorer som vil bidra til å ivareta både biologisk mangfold og skjerming mot sjøen. Administrasjonen anser nå planforslaget som svært gjennomarbeidet og belyst fra mange sider. Det innstilles derfor på at planen kan egengodkjennes med de endringene i bestemmelsene som er anført i innstillinga. Rådmannens konklusjon Side54

55 Detaljreguleringsplan for Kallarberget egengodkjennes med hjemmel i i plan- og bygningsloven. Side55

56 Side 56

57 RISØR KOMMUNE Enhet for kultur Arkivsak: 2006/ Arkiv: U03 Saksbeh: Jorunn Bøe Dato: Risør Kunstpark - Forslag til revidering av retningslinjer for innhold og drift Utv.saksnr Utvalg Møtedato 10/14 Kulturkomitéen /14 Bystyret Rådmannens innstilling: Forslag til endring i retningslinjene for Risør Kunstpark vedtas. Saksprotokoll i Kulturkomitéen Jan Einar Henriksen, V, fremmet følgende forslag: Saken utsettes. Ved alternativ votering mellom rådmannens innstilling og Jan Einar Henriksens forslag ble rådmannens innstilling vedtatt med 5 mot 1 stemme. Som saksordfører ble oppnevnt Ragni MacQueen Leifson. Kulturkomitéens innstilling til bystyret: Forslag til endring i retningslinjene for Risør Kunstpark vedtas. Side57

58 Vedlegg: 1 Vedtak årsmøte Risør Kunstpark 18.mars Risør Kunstpark - Gjeldende retningslinjer Kort resymé Bystyret vedtok reviderte retningslinjer for innhold og drift av Risør Kunstpark. I kapittelet som omhandler Drift og leiekontrakter står det i punkt 4: Det skal ikke inngås leiekontrakter med arkitekter. Leietakerne i Risør Kunstpark vedtok enstemmig på Årsmøtet at dette punktet fjernes. Saksopplysninger Under punktet Formål heter det: Driften av Risør Kunstpark skal ha som overordnet formål å bidra til økt fokus på Risør som en kunst- og kulturby, herunder jobbe for økt kunstformidling og økt bevisstgjøring av Risørs posisjon som kunst- og kulturby. Formålet er å høyne aktivitetsnivået og bruken for et bredest mulig lag av befolkningen. Årsmøte i Risør Kunstpark ble avviklet Årsmøtet vedtok enstemmig at punktet strykes fra Kunstparkens retningslinjer. Risør Kunstpark har et godt samarbeid med Nasjonalmuseet for kunst, design og arkitektur. Mange av utstillingene vi samarbeider om, inneholder både design og arkitektur, i tillegg til billedkunst/kunsthåndverk. Det virker høyst merkverdig at arkitekter fremheves spesifikt i retningslinjene, og spesielt i en slik negativ setting som her. Hvordan skal vi forholde oss til forfattere, filmskapere ol? For mindre kommuner er viktig å ta vare på et mangfoldig profesjonelt kunst- og kulturmiljø. Økonomi Det har ingen negativ økonomisk betydning for Risør Kunstpark at arkitekter er leietakere i bygget. Kommuneplan Kommuneplan har sterk fokus på Vi skal vokse. Vi skal være en kommune hvor flere flytter inn enn ut, Da har vi ikke anledning til å ekskludere noen kunstgrupper. Vår kunst- og kulturpolitikk skal basere seg på kunnskap og kompetanse og lysten til å jobbe for å bli en attraktiv bokommune, også for arkitekter. Vurderinger Arkitekter bør ha anledning til å søke om atelier i Risør Kunstpark. Risør kommune skal ha en åpen og inkluderende kunstpolitikk. Vi har stort behov for kompetanse innen alle felt. Det er mulig å differensiere leietakstene Rådmannens konklusjon Punktet om at Risør kommune ikke kan inngå leieavtaler med arkitekter styrkes fra retningslinjene. Side58

59 Saksnr 2006/184 Vedtak årsmøte Risør Kunstpark I de reviderte retningslinjene for innhold og drift for Risør Kunstpark vedtatt av Bystyret , står det i avsnittet om: Drift og leiekontrakter: - Det skal ikke inngås leieavtaler med arkitekter Årsmøtet i Risør Kunstpark vedtok enstemmig at punktet strykes fra retningslinjene. Ruth Ervik, leietaker Sidsel Hødnebø, leietaker Marita Thomseth, styreleder Liv Øvland. leietaker Tian Miller, leietaker Ketil Olav Sand, leietaker Bibiche Mourier, leietaker Arnfinn Strand, leietaker Mette Fossnes, styremedlem Side59

60 Side60 Side 2 av 2

61 Side61

62 Side62

63 RISØR KOMMUNE Enhet for kultur Arkivsak: 2011/ Arkiv: 611 Saksbeh: Jorunn Bøe Dato: Tilskudd til drift- Risør Festuke 2014 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 9/14 Kulturkomitéen /14 Bystyret Rådmannens innstilling: Risør kommune gir et tilskudd til Risør Festuke 2014 på kr ,-. Beløpet dekkes innenfor kulturbudsjettets rammer, tjeneste 3853 som er tilskudd til frivillige lag og foreninger. Saksprotokoll i Kulturkomitéen Jan Einar Henriksen fratrådte som inhabil ved behandlingen av denne saken i henhold til forvaltningslovens 6, første ledd, bokstav e. Magnus Stø Kittelsen tiltrådte som vara. Sigbjørn Tønnesland, A, fremmet følgende forslag: Kulturkomitéen synes dette er et bra og viktig tiltak og støtter dette med kr ,- i støtte, pluss kr ,- i underskuddsgaranti. Beløpet dekkes over disposisjonsfond. Lill Jorunn B. Larsen, KrF, fremmet følgende forslag: Risør kommune gir et tilskudd til Risør Festuke 2014 på kr ,-. Beløpet dekkes over disposisjonsfond. Bystyret ber rådmannen innarbeide tilskudd til Risør Festuke i kommunens budsjett for Votering: Ved alternativ votering mellom første setning i Sigbjørn Tønneslands forslag og første setning i Lill Jorunn B. Larsen/rådmannens forslag ble Sigbjørn Tønneslands forslag vedtatt med 4 mot 2 stemmer. Ved alternativ votering mellom siste setning i rådmannens innstilling og andre setning i Lill Jorunn B. Larsens forslag ble Lill Jorunn B. Larsens forslag enstemmig vedtatt. Ved votering over forslag i siste setning i forslag fra Lill Jorunn B. Larsen falt dette med 5 mot 1 stemme. Som saksordfører ble oppnevnt Sigbjørn Tønnesland. Side63

64 Kulturkomitéens innstilling til bystyret: Risør kommune synes dette er et bra og viktig tiltak og støtter dette med kr ,-, pluss kr ,- i underskuddsgaranti. Beløpet dekkes over disposisjonsfond. Side64

65 Vedlegg: 1 Søknad om tilskudd til drift - Risør Festuke Budsjettforslag Risør Festuke - resultatregnskap 2013 m/budsjett Årsmelding 2013 Kort resymé Risør Festuke ble gjennomført for første gang høsten 2012 og er et positivt tilskudd til Risør mange festivaler og arrangementer. Risør Festuke har fokus på idrettsglede og folkehelse og engasjerer folk i alle aldre. Risør Festuke 2014 søker om et kommunalt tilskudd på kr ,- til planlegging og gjennomføring av årets arrangement. Saksopplysninger Risør Festuke 2014 arrangeres i perioden 26. september -5. oktober som normalt er skolenes høstferie. I løpet av de 10 dagene arrangementet varer, gjennomføres et stort antall aktiviteter tilpasset forskjellige aldersgrupper og nivå. Alt arbeidet utføres som dugnad, og i tillegg tilføres det egne midler og utstyr for å få de ulike aktivitetene gjennomført på en god måte. Risør Festuke mener at arrangementet, allerede etter første året, har etablert seg som en positiv merkevare for kommunen. Det er et ønske fra dem at Risør kommune fortsatt vil være med å bidra økonomisk slik at arrangementet kan utvikle seg videre. Økonomi Arrangementet mottok i 2012 kr ,- i kommunal støtte. I 2013 ble det bevilget kr ,- etter søknad. Til gjennomføringen av arrangementet i 2014 søker Risør Festuke om kr ,-. Ønske om å videreutvikle de forskjellige programpostene er bakgrunnen for økningen av søknadssummen. Festuken ønsker å etablere Risør Tri, en sprint triathlon i Risør sentrum. Dette, sammen med styrking av den kulturelle delen med egne utstillinger etc., blir svært ressurskrevende og vil føre til økte kostnader. Det er ikke avsatt egne midler til Risør Festuke i Kulturbudsjettet Det totale beløpet til kulturmidler til lag og foreninger er kr ,-. I tillegg er det satt av kr ,- til idrettslag. Tildeling av idrettsmidlene er delegert til Risør Idrettsråd og går til idrettslag som er organisert i NIF. Å ta midler til Risør Festuke fra disse budsjettpostene, vil gå på bekostning av støtten til lag og foreninger. Kommuneplan I forslaget til Kommuneplan for perioden er det lagt stor vekt på attraktivitet: - Vi skal være en kommune hvor flere flytter inn enn ut - Vi skal ha mer besøk Risør Festuke vektlegger idrettsglede innen et mangfold av aktiviteter. En stor del av disse aktivitetene er tilpasset barn og unge. Vi vet at tilbud til barn og unge er et viktig element når en skal velge bosted. Risør Festukes innhold er i tråd med de intensjonene Risør kommune legger til grunn for godt folkehelsearbeid. Å velge høstferien som tidspunkt for arrangementet, øker muligheten for besøkende, både fra hyttefolk og fra våre nabokommuner. Side65

66 Vurderinger Risør Festukes håper støtten til arrangementet innarbeides i framtidig kulturbudsjett på lik linje med Risør Kammermusikkfest, Risør Trebåtfestival og Villvin Kunsthåndverksmarked da arrangementet har behov for minst like forutsigbare rammer som de andre festivalene. Risør Festuke baserer sitt innhold i stor grad på et mangfold av idrettstilbud. En av arrangementets viktigste sponsor er Intersport. Med en så klar profilering av en av samarbeidspartnerne, har arrangementet en klar kommersiell ide og retning. Dette er positivt. I henhold til signaler fra den nye regjeringen, er nettopp styrking av samarbeidet med private aktører noe som skal videreutvikles både nasjonalt, regionalt og kommunalt. Risør Festuke ønsker at Risør kommune skal være en av arrangementets tre viktigste økonomiske samarbeidspartnere. Den økonomiske økningen Risør Festuke legger opp til, har kommunen vanskelig for å følge opp. Risør Festuke må enten begrense antall aktiviteter eller finne flere økonomiske samarbeidspartnere. Kulturbudsjettet for 2014 har ingen andre frie midler enn kulturmidler til frivillige lag og foreninger. Rådmannens konklusjon Risør Festuke er et positivt initiativ som etter få år har markert seg i Risør. I henhold til kommunens økonomiske situasjon, er det ikke rom til økning av støtten til arrangementet. Side66

67 Risør Krantoppen Risor F estu ke Telefon: E'P05t3 " *}'~T::~"_1?\ :' V{L'.?.;U5 -E. -33 H Risør Kommune å l :Híl -3 v/rådmann Odd Eldrup Olsen 1:s ~~' Postboks 152 i å 4952 Risør g (flu Dercs ref: OEO/ Vår ref. : RFU- tilskudd 2014 Risør den 06. desember 2013 Søkad om tilskudd til drift - Risør Festuke 26/9-5/ Først av alt - takk for meget positivt samarbeid omkring Risør Festuke 2012 og 2013! På vegne av Risør Festuke søkes det om kommunalt tilskudd pålydende Risør Festuke kroner til drift av Risør Festuke er ung i alder, men stor i deltakelse og antall arrangementer tilpasset alle aldersgrupper, kjønn og egeninnsats. Alt arbeid utføres som ulønnet dugnad hvor det i tillegg tilføres egne midler og utstyr for å få de ulike aktivitetene realisert på en god måte - alt i tråd med god skikk for frivillighet. Selv om 2013 ikke er avsluttet enda, er vi godt i gang med planlegging av Risør festuke 2014 og det jobbes med evaluering og videreutvikling av ulike programposter osv. Arbeidet med program sponsor, støttespillere, samarbeidspartnere og frivillige samt videreutvikling er en kontinuerlig prosess for å styrke merkevaren Risør Festuke til det beste for alle som bor og trives i Risør. Vi ønsker at kommune er med og bidrar i byggingen av denne merkevaren, og vi håper derfor på positivt svar på vår søknad om driftstilskudd. Primært ønsket vi å ha Risør kommune som en av våre tre hovedsponsorer, men aksepterer at kommunen ikke ønsker å fremstå som sponsor - derav søknad om tilskudd fra vår side. I 2012 og 2013 gjennomførte vi en rekke ulike arrangementer og det vises til årsmelding og regnskap som tidldigere er oversendt Risør kommune. I 2014 vil vi styrke dette bla. med å etablere Risør Triathlon og økt fokus på den kulturelle delen med egne utstillinger etc som nødvendigvis blir noe kostnadsdrivende for oss. Vi håper på et positivt svar på vår søknad og stiller gjeme opp for å informere nærmere om de planlagte aktiviteter. Me vennhg hilsen for Risør Festuke,gt w war9%/zen /» \._ n mar Hennksen Årsmelding og årsregnskap for 2013 oversendes Risør kommune straks det foreligger i Risør Festuke l Adresse; Krantoppen 7, N-4950 Risør l Orgnr l Bank 1SO () l Tlf l e-posti postfíririsoeifestukent»l ~ l følg oss gjerne på \ - ~.- t.~ Side67

68 Risør Festuke - 3. driftsår. Budsjettforslag 2014 med resultatregnskap 2012 og 2013 Inntekter: REGNSKAP 2012 Regnskap 2013 FORSLAG BUDSJETT 2014 Regnskap 2014 % av budsjett Medlemskontingent kr ,00 kr ,00 kr kr - 0 % Formidling rulleski/vareauksjon kr ,00 kr ,00 kr - kr - Offentlig støtte kr ,00 kr ,00 kr kr - 0 % Inntekter - fotballskole kr - kr ,00 kr kr - 0 % Inntekter - Risørrittet kr 8 275,00 kr ,00 kr kr - 0 % Inntekter - Stangholmløpet kr 3 330,00 kr 550,00 kr kr - 0 % Inntekter - skiskole kr ,00 kr ,00 kr kr - 0 % Inntekter - Bryggesprinten kr 5 550,00 kr 1 800,00 kr kr - 0 % Inntekter - stylteløp kr 3 000,00 kr 400,00 kr kr - 0 % Inntekter - orientering kr 5 430,00 kr 4 100,00 kr kr - 0 % Inntekter - padlekurs kr 1 500,00 kr 600,00 kr - kr - Sponsorinntekter kr ,00 kr ,00 kr kr - 0 % Andre inntekter kr - kr ,00 kr - kr - Inntekter - Risør Tri kr - kr - kr kr - 0 % Sum inntekter kr ,00 kr ,00 kr kr - 0 % Utgifter/kostnader: Annonser/program/plakat kr ,50 kr ,00 kr kr - 0 % Kostnader fotballskole kr - kr ,00 kr kr - 0 % Kostnader hopp kr - kr 1 720,00 kr kr - 0 % Kostnader Risørrittet kr 7 052,50 kr ,50 kr kr - 0 % Vegårshei IL kr ,00 kr ,00 kr kr - 0 % Kostnader Stangholmløpet kr - kr - kr kr - 0 % Kostnader skiskole kr ,00 kr 4 068,00 kr kr - 0 % Kostnader Bryggesprinten kr 5 402,50 kr 9 261,50 kr kr - 0 % Kostnader stylteløp kr - kr - kr kr - 0 % Kostnader Orientering kr 2 000,00 kr 2 000,00 kr kr - 0 % Kostnader Padlekurs kr 1 000,00 kr - kr - kr - Kostnader fellestrim kr - kr - kr kr - 0 % Forsikringer kr 2 602,00 kr 2 578,00 kr kr - 0 % Lydanlegg kr - kr 1 010,00 kr kr - 0 % Premiering/gaver kr ,00 kr ,50 kr kr - 0 % Møte/forpleining kr 4 500,00 kr ,00 kr kr - 0 % Andre driftskostnader kr ,44 kr ,76 kr kr - 0 % Data/tele/web kr ,00 kr 2 599,00 kr kr - 0 % Profilering/tøy/etc kr ,75 kr ,50 kr kr - 0 % Kurs / opplæring kr - kr kr - 0 % Innkjøp inventar/utstyr kr ,00 kr ,25 kr kr - 0 % Leiekostnader kr - kr - Formidling rulleski/vareauksjon kr ,00 kr ,00 kr - kr - Sponsor kr ,00 kr ,00 kr kr - 0 % Risør Tri kr - kr - kr Sum utgifter / kostnader kr ,69 kr ,01 kr ,00 kr - 0 % Driftsresultat kr ,31 kr ,99 kr 2 000,00 kr - 0 % Renteinntekter kr 93,68 kr 749,89 kr - kr - Utestående/kortsiktig gjeld kr ,00 Egenkapital kr - kr ,99 kr ,87 kr , % + / - årets resultat kr ,99 kr ,88 kr 2 000,00 kr - 0 % Egenkapital kr ,99 kr ,87 kr ,87 kr ,87 98 % Side68

69 Fra: Henriksen, Jan Dato: :33:39 Til: Olsen, Odd Eldrup Kopi: Bøe, Jorunn Tittel: Risør Festuke - resultatregnskap 2013 m/budsjett 2014 Hei igjen Viser til tidligere innsendt søknad om økonomisk støtte til Risør Festuke 2014 samt årsrapport for 2014, og vedlegger nå budsjettforslag for 2014 m/resultatregnskap for 2012 og 2013: Håper på positivt svar på vår søknad. Årets store nyhet er helt klart Risør Tri, en sprint triathlon i Risør sentrum - det blir svært ressurskrevende, men vi har stor tro på at dette er viktig for Risør Festuke og for Risør som lokalsamfunn. Vi håper også rådmannen innarbeider støtte til Risør Festuke når kommende budsjett planlegges slik at vi sidestilles med Risør Kammermusikkfest, Risør Trebåtfestival og Villvin markedet, da vi har minst like stort behov for forutsigbare rammer som dem. Med vennlig hilsen For Risør Festuke Jan Einar Henriksen Mobil telefon Side69

70 Å R S M E L D I N G Risør Festuke Aktiv høstferiemed idrett og kultur i Risør, den hvite by ved Skagerrak Positiv utvikling Styreti Risør Festukehar som formål å skapepositiv aktivitet på en ellersstille tid av året i Risør kulturhistoriske sentrum. Med fokus på aktiv høstferiemed idrett og kultur i Risør, den hvite by ved Skagerrakønsker vi å bidra til å byggeopp under merkevarenrisør på en positiv måte. Årets arrangementble en ubetingetsuksess Takket værevåre støttespillere,samarbeidspartnere,sponsorer, hovedsponsor, frivillige, presse,publikum og deltakerei alle aldre somsammenbidro til å gjørerisør Festuke2013til en ubetingetsuksess.takk skaldereha! For å nå vårt mål er vi avhengig av at alle bidrar på sin måte. Noen med pengegaver/støtte, andre med utstyr og frivillig ulønnet arbeid. Positive oppslagi media gir etter vår mening god valuta for alle de de som velgerå ståsom sponsorfor Risør Festuke. Risør den Kjell, Kristine, Dag, Willy og Jan Einar Settav datoentil Risør Festuke2014: 26/9 5/ Aktiv høstferie Med idrett og kultur i Risør, den hvite by ved Skagerrak! Risør Triathlon Søndag28/ Årets nyhet er utvilsomt Risør Triathlon m/sprint distansei sentrum! Sponsor søkes: Profiler din bedrift på en positiv måte ved å bli sponsor for Risør Festuke! Ta kontakt på telefon eller mail til sponsor@risoerfestuke.no Side70

71 RISØR FESTUKE ÅRSMELDING 2013 Postitive aktiviteter Gjennom helehøstferien vardet fokuspå ulike idrettsaktiviteter tilpassetdenenkeltesalderog ferdigheterhvor vi ivaretok bådebreddeogelite. 2 dagersrulleskiskole I samarbeidmed Risørski- ogskøyteklubb, Terje Bjarte Langli og Bengt Adeler fikk i overkantav 30 barn og voksnemye god læring og nyttige tips i løpetav vår 2 dagersrulleskiskole. En fin økning i forhold til 2012, ognesteårhåpervi å fåendafleredeltakere! Sykkelritt for barn 5-12 år Rittet bleenubetingetsuksessogalledeltakernefikk en fin sykkelturrundt sentrumskvartaletnoenmed racersykkel,sparkesykkel,løpesykkelellervanligsykkel deyngstemed foreldreog foresattepå slep Hererallevinnereogalle premiering. fårpølser/b rusog lik Risørrittet med ny vinnertid Åretsutgaveav Risørrittet etgate,bakkeog terrengritt bleavvinnerenbetegnetsomdetbesterittet hanhadde deltatt i. Det sier ikkesårent lite davinnerenogsåer vinneravnorgescupenfor terrengritt! Jegkommer igjenog tarmedmegmange varhans klare tale. Da måvi tagrepfor åsikreatallesomdeltar får lik mulighet til åvinnedenfinesykkelpremien samtidigsomvi beholderfin premieringtil bestetid. Vinnertiden bleutrolige56:00 OBSkorriger tiden!!!! Bryggesprinten Årets rulleskisprint fikk fin deltakelsemedmangebarn ogungeløpere,menkanskjeikkesåmangeseniorer somvi haddeønsket.tekniskgikk arrangementetmye bedreenn i 2012,menvi har fremdelesnoeågåpå før vi er i mål! Side 2 71

72 RISØR FESTUKE ÅRSMELDING 2013 Bedriftsløpet Padleskole Med 1 deltakerpå 2 oppsattekurs nåddevi ikke vårt delmål for denneaktiviteten. Vi må ta en beslutning om vi skal opprettholdedettetilbudet i 2014! Stangholmløpet Ble arrangerti samarbeidmedrisørro- og padleklubb som haddelaget et godt oppleggfor åretsløp, men kun 4 deltakerevar mindre enn forventet. Vi må ta en evalueringsrunde med klubbenog sehva som må til av annonseringetc. for å få til god Risørdilten Antall lag som deltok øktei forhold til 2012og vi fikk lagt inn flere momenter,men har noe å gå på før vi er i mål med den tekniskedelenav arrangementet.ideen er bra men det må forberedesbedreenn i år for at det skal trekke nye deltakere. Viktigst er nok å leggeløpet til førstefredag! Stylteløpet Det uoffisielle NM i stylteløplider nok noe av at det ble lagt til sistelørdag,og vi må vurdereå flytte løpet til førstefredagenslik at vi kan få flere deltakere. Vi bør ogsåsepå løpslengde,antall deltakereog vurdereom vi ogsåskal ha renefire mannslag eller mix lag med 2 menn og 2 kvinner! Årets utgaveav orienteringsløpetfikk økt deltakelsei aktive klasse,men noe færrei åpenpublikumsklasse. Løypeneer veldig fine og skiller bra. Et populært oppleggfra Hope idrettslag,som absoluttmå med videre og som må inn på terminlistene! Side72 3

73 RISØR FESTUKE ÅRSMELDING 2013 Årets nykommer ble en suksess Myggen fotballskole med 80 deltakere Tilbud om 2 dagersfotballskolemed Erik Myggen Mykland, Vidar Riseth og deltakerefra Streetfotball landslagetble en ubetingetsuksess. Myggen fotballskole ble fulltegnet på kort tid og arrangementetble en klar suksessselvom Erik Myggen Mykland var syk og forhindret fra å delta som instruktør. Med Jørn Lindberg, Jan Jakobsenog Oddvar Mykland på hjelpesidengikk imidlertid skolen knirkefritt og noe vi absolutt må gjentanesteår. At fotballskolen var populærmerket vi ogsåpå pressensinteresse,for bådenrk Sørlandetog Agderpostenstilte med egnejournalister som sikret ossgod omtale i såvel TV som nett og papirutgaverrundt om. Med Rema 1000og Vidar Riseth på laget medførtedet ogsåat forpleiningen av deltakerne på fotballskolen ble kjempebra.gerd Norli & co stilte nemlig opp og servertemat og drikke slik at samtlige80 deltakerefikk solid næringde to dagenefotballskolen varte. Og desomikke fikk plasspå årets fotballskole lærteat de nesteår må meldesegpå tidlig! Hummerteinebyggingog fiskekonkurranse Årets fiskekonkurransefra moloen i gjestehavna v/strandgata ble ogsåen ubetingetsuksessmed mye fisk av ulike slagog helt klar noe vi vil gjentanesteår. Selvom vi ogsåfikk god deltakelsepå åretsbygging av hummerteinerer det mye som tyder på at Tryta ønskerå finne en annenaktivitet til nesteår. Kokkene på Kast Loss demonstrerteogsåhvordan de tilberedtehummer og dettemå vi økefokus på neste år Side73 4

74 RISØR FESTUKE ÅRSMELDING 2013 Bli kjent tur i Urheia Med Historielagetsomlokale guiderfikk rundt 35 deltakereen fin tur rundt om i Urheia. Dette var helt nytt for meg hørte vi flere gangerog det var tydelig at selv lokalkjente haddestor gledeav å delta på den lokalhistoriske vandringeni Urheia Kommuneplanen Aktuelle tema i lokalmiljøet er viktig å ta opp under Risør Festukeog på åretsprogram stod da ogsårisør kommuneskommuneplanarbeid hvor ordførerenpå et godt besøktmøte kom med nyttige innspill til en lydhør forsamling Byvandring med Thomas Hirsch For andreår på rad stilte seksjonslederthomas Hirsch med innledendeforedragog inspirerende byvandring hvor han i år tok ossmed rundt sentrumskvartalet. Her pektehan på ulike problemstillingerknyttet til Fylkesmannensvurderingeropp mot lokale Risør Kirke De 7 fjell i Risør Godt over 30 deltok da byensvekter John Thomas Axelsentok runden til de 7 fjell i Risør. Nå er det vel snarere7 høyderdetersnakkom, menuansettfikk alle deltakerneen kjempetur på ukjent grunn. Lauritz Paulsenholdt et inspirerende foredragom Risør kirkes mangeårige historie og tok for segkjente og ukjente siderav såvel interiør og livet i og rundt kirken. Victor Normann Kjell Arthur Paulsen På Bryggarestaurant& pizza holdt Kjell Arthur Paulsenet inspirerendeog muntert kåseriom Risørsgamlehistorie og ga de mangetilhørerne innblikk i en del av historien som ikke presenterestil daglig. Det ble ingen byvandring med Victor Normann, til det haddehan for stor respektfor byensvekter. Derimot tok han ossmed på en rundreisei Risørs lokale historie på en utrolig fengendeog inspirerendemåte. Møtet ble for øvrig holdt på Bryggarestaurant& pizza hvor det ble trangt om plassenog god Side74 5

75 RISØR FESTUKE ÅRSMELDING 2013 Lokalhistorie på Brygga Medlemmenefra SøndeledogRisørHistorielagviste film foret fullsattpublikum på Bryggarestaurant& pizzaogdeter ikke tvil om atdetteeretpopulært innslagpublikum sattestorprispå Auksjon på Risør Torg En avåretsnyhetervarvareauksjonpå Risør Torg. Påtrossavat regnetfossetnedvardet mangefremmøtteoggodstemningunder auksjonen.risørfestukevil heltklart gjenta dettearrangementetnesteårogdahåpervi på endabedredeltakelsefrabyensforretninger Hopprenn på Risør Torg Med NorgesSkiforbundog Lisand Industrierassomaktive bidragsytereblehoppbakkenpå Risør torg flittig benyttet underhopptreningenoghoppkonkurransen Iverenvarupåklageligogungene(ogogsånoengodt voksne)stod i kø foråhoppeunderkyndigveiledningfra ClasBredeBråtenfra Norgesskiforbundog Trygve Bringsvær,vår lokale inspirator Tjukkasgjengen En avåretsnyhetervaroppvarmingå Risør torg førpublikum lautpå tur sammenmed Aud og deøvrigedeltakernei Tjukkasgjengen. Er populærtoppleggsomvi absoluttmåbygge viderepånesteår herbørvi hasommål å fylle torgetog løypanesteår Barneløpetog åpningskonsert Med flerehundremenneskertilstedeunderåpningen blekonsertenframusikkskolenenubetingetsuksess somvi måvidereutviklenesteår! Selvebarneløpetmedbarnehagebarnogeleverfra barneskoleneidistriktetbleogsåen formidabel suksessmedklosspå250deltakere,somallesåut til å stortrivesi det fineværet ogalle fikk diplom, pølser ogdrikkeetterendt tur Side 6 75

76 RISØR FESTUKE ÅRSMELDING 2013 Nunc urna lorem, gravida vel, sollicitudin in, dignissim in, nunc Side76 7

77 RISØR FESTUKE ÅRSMELDING 2013 Deltaker rekord! År 2ergjennomførtogmedover1000deltakereliggervi godtoverprognosene.noenavarrangementenehargenerert sværtbrabesøk,mensenkeltesliternoeuventetmedå få deltakere enutfordring vi må tagodt tak i til I 2014vil vi videreutvikleeksisterendeaktivitetersamtidigsomvi må fornyeossog vi harstoreforhåpningertil at bl.a. RisørTriathlon vil bli enpositivt tilvekst til Risør Festukei årene somkommer. Vi vil ogsåvidereutviklevareauksjonensomvi holder formedlemmenei Risørhandelsstandogvåre sponsorer.åretsauksjonfantstedi styrtregn,ogpå trossavdetbledetgodstemningoggjenstandene gikkunnamedgodepriser. Økt fokus på kultur Nyhet 2014:Risør Triathlon En annenviktigdelavrisørfestukeprogrammetsomvi måvidereutvikleer heltklart kulturtilbud! I tillegg til demangetilbudenevåresponsorerkjørerpå ulikeutestedene,vil vi selvtahandom flere tilbud til såvelbarnsomvoksne. BMX -ritt i Urheia En annennyhetvi jobbermed for 2014ereget BMX -ritt i det nyesykkelanleggetv/barbulivannverket i Urheia. Herharsykkelentusiasterlageten fin bakkemedhoppog terrengløyper slikatbarnogvoksnei allealdrekan fåprøvd segpåenav SørlandetsfinesteBMX bane! Vil du bli sponsorellervil du bidravednesteårsrisørfestuke nøl ikke, men takontakt i dag Risør den 31. Desember2013 Dag, Kristine, Kjell, Willy og Jan Einar Copyright 2012 RisørFestuke Adresse: Krantoppen 7, N-4950 Risør Org.nr e-post: post@risoerfestuke.no Tlf Bank: Gjerstad Sparebank kto Side 77

78 RISØR KOMMUNE Rådmannen Arkivsak: 2012/ Arkiv: G21 Saksbeh: Aase S. Hobbesland Dato: Felles kommuneoverlege mellom kommunene Risør og Tvedestrand - godkjenning av avtale Utv.saksnr Utvalg Møtedato 55/14 Bystyret Rådmannens innstilling: Risør bystyre godkjenner avtale om felles kommunelegestilling mellom kommunene Risør og Tvedestrand. Vertskommune for samarbeidet er Risør. Side78

79 Vedlegg: 1 Fremtidige legetjenester i Risør kommune 2 Forslag til avtale - felles kommuneoverlege Kort resymé Bystyret behandlet i november 2013 sak vedrørende oppretting av felles kommuneoverlegestilling mellom kommunene Risør og Tvedestrand. Bystyret forelegges nå forslag til avtale. Avtalen er utarbeidet i samarbeid mellom kommunene. Saksopplysninger Fremtidens legetjenester vil innebære større grad av interkommunalt samarbeid. Dette vil omfatte mer enn den interkommunale legevakten. Det vil være behov for å videreutvikle system og rutiner for samarbeid og samhandling innad i kommunen, mellom kommuner og mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. I dette bildet har kommunelegen en sentral rolle. Siden 2006 har kommunen hatt kommunelege i 60% stilling. Kommunestyret i Tvedestrand har i oktober 2013 gitt kommunens rådmann fullmakt til å inngå avtale med Risør kommune om en felles kommuneoverlegestilling på 1,0 årsverk for de to kommunene. På sikt vil denne interkommunal ordning for kommuneoverlegetjenesten kunne utvides til å gjelde flere kommuner i Østre Agder. Dette må i så fall til ny politisk behandling i de respektive kommuner. Nærmere om kommunelegefunksjonen. Kommunelegen er kommunens medisinskfaglige rådgiver, jfr. lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 5-5. Kommunelegens rolle er utdypet i Prop. 91 L ( ) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. Blant de oppgaver som departementet mener bør ligge til kommunelegen i helse- og omsorgstjenesteloven, er blant annet (se proposisjonen punkt 18.6 Departementets vurderinger og forslag): Råd knyttet til planlegging og styring av kommunens samlede legeressurser, både fastlegevirksomhet og annet allmennmedisinsk legearbeid, Råd knyttet til kommunal planlegging, styring og evaluering av øvrige helsetjenester i kommunen og kommunal forvaltning for øvrig, Bidra til utvikling av systemer og gode rutiner for samarbeid og samhandling mellom primærog spesialisthelsetjenesten, Diverse andre oppgaver som det er hensiktsmessig blir utført av kommunen, men som krever medisinsk kompetanse slik som kontroll av dødsmeldinger mv. Også Prop. 90 L ( ) Lov om folkehelsearbeid redegjør nærmere for innholdet i de samfunnsmedisinske oppgavene (se proposisjonen punkt Nærmere om innholdet i de samfunnsmedisinske oppgavene). Her heter det bl.a.: Sentrale samfunnsmedisinske oppgaver i forhold til folkehelse dreier seg blant annet om i) myndighetsutøvelse innen miljørettet helsevern, herunder hastevedtakskompetanse, ii) beredskap, iii) smittevern, Side79

80 iv) epidemiologi, v) vurderinger av folkehelsetiltak og vi) vurderinger av helsekonsekvenser av andre tiltak. Interkommunalt samarbeid om kommunelegefunksjonen. Både forarbeidene til loven om kommunale helse- og omsorgstjenester og folkehelseloven fremhever fordeler ved interkommunalt samarbeid særlig for mindre kommuner når ddt gjelder kommunelegefunksjonen. I begge lovproposisjonene pekes det på at i dag er flere leger dels ansatt som kommunelege, dels som fastlege. Dette kan medføre at den tiden som brukes på kommunelegeoppgavene blir knapp og at det blir vanskelig å utvikle den kompetanse og oversikt som er nødvendig for å løse oppgavene på en fullgod måte. For å støtte opp om utviklingen av kompetanse innen de oppgavene som er listet ovenfor, og eventuelt andre oppgaver som kommunene finner det hensiktsmessig å delegere til kommunelegen, anser departementet det derfor som mer hensiktsmessig om flere kommuner går sammen om å ansette en eller flere kommuneleger på heltid. Dette vil bygge opp under denne typen stillinger som karriereveier for leger innen samfunnsmedisin. Dersom kommunelegene gis anledning til å konsentrere seg om denne typen oppgaver, er det også sannsynlig at de vil utvikle den nærhet og kunnskap om kommunen, dens innbyggere og forvaltning som er en viktig forutsetning i folkehelsearbeidet. Økonomi Se avtalens punkt 6. Virksomheten som kommuneoverlege inngår i vertskommunens budsjett- og regnskap, men skilles ut som et eget virksomhetsområde. Utgiftene til felles kommuneoverlege i 100 % stilling dekkes etter følgende fordelingsnøkkel: 40 % etter likedeling 60 % etter folketall pr i budsjettåret. Vertskommunen sender a-konto beløp 2 ganger i året, den 1. april og 1. oktober, med avregning innen den 31. januar året etter. Utgiftene beregnes til selvkost i samsvar med de prinsipper som er nedfelt i kommunaldepartementets til enhver tid gjeldende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester, så langt det passer. Den enkelte kommunens handlings- og økonomiplaner med årsbudsjett, gir føring for langsiktig planlegging og innhold i kommuneoverlegens leveranser. Ønske om endringer for neste budsjettår tas opp med kommunene i samarbeidet primært innen 1. mai. Alle beslutninger som kan påvirke kostnadsnivået på kommuneoverlegetjenesten i vesentlig grad skal på forhånd godkjennes av kommunene. Kommuneplan Oppretting av felles kommuneoverlegestilling mellom kommunene Risør og Tvedestrand fremmer kommuneplanens intensjoner på flere områder. Dette gjelder blant annet forebyggende arbeid innen samfunnsmedisin, folkehelsearbeid, felles levekårsfokus og tidlig intervensjon mv. Det er også i tråd med kommuneplanens satsingsområder når det gjelder regionale/interkommunale ordninger hvor dette Side80

81 er hensiktsmessig. Vurderinger Fremtidens legetjenester vil innebære større grad av interkommunalt samarbeid. Dette vil omfatte mer enn den interkommunale legevakten. Det vil være behov for å videreutvikle system og rutiner for samarbeid og samhandling innad i kommunen, mellom kommuner og mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. I dette bildet har kommuneoverlegen en sentral rolle. På sikt vil en interkommunal ordning for kommunelegetjenesten, herunder i) myndighetsutøvelse innen miljørettet helsevern, ii) beredskap, iii) smittevern, iv) epidemiologi, v) vurderinger av folkehelsetiltak og vi) vurderinger av helsekonsekvenser av andre tiltak, kunne utvides til å gjelde flere kommuner i Østre Agder. I henhold til forskrift om fastlegeordningen i kommunene 6 annet ledd, er kommunens fastleger blitt informert om det mulige fremtidsbildet for legetjenestene i Risør kommune, herunder det foreslåtte interkommunale samarbeidet om kommunelegefunksjonen. Fastlegene er innforstått med de foreslåtte endringer. Det er rådmannens vurdering at framlagte avtale gir et godt grunnlag for et godt og konstruktivt samarbeid mellom kommunene på dette viktige område inne samfunnsmedisinen. Det er videre rådmannens vurdering at Risør kommune bør bli vertskommune for samarbeidet. Rådmannens konklusjon Rådmannen anbefaler at Bystyret godkjenner framlagte utkast til avtale om interkommunalt samarbeid innen samfunnsmedisin ved å opprette felles kommuneoverlegestilling mellom kommunene Risør og Tvedestrand. Side81

82 RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2012/ Arkiv: G21 Saksbeh: Ottar T Christiansen Dato: Fremtidige legetjenester i Risør kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato Helse- og omsorgskomitéen Bystyret Rådmannens innstilling: Alternativ 1: a) Bystyret gir rådmannen fullmakt til å forhandle frem avtale med Tvedestrand kommune om en felles kommuneoverlegestilling på 1,0 årsverk for de to kommunene og til eventuelt å forhandle med andre kommuner om å delta i ordningen. Avtalen skal forelegges bystyret til godkjenning. b) Den fremtidige allmennlegetjenesten i Risør kommune planlegges i henhold til det mulige fremtidsbildet som er tegnet i saksfremlegget. c) For å møte utfordringene som kommunens allmennlegetjenester og andre helsetjenester står overfor, herunder fysioterapeut-, psykolog- og andre tjenester, gis Helse- og omsorgskomiteen fullmakt til å nedsette en arbeidsgruppe som skal vurdere behov for utvikling av tjenestetilbudet i kommunen og for fremtidig interkommunalt samarbeid om helsetjenester. Alternativ 2: Det planlegges ingen endringer i allmennlegetjenesten og kommunelegetjenesten i Risør kommune. Kommunelegestillingen utlyses på vanlig måte når nåværende kommunelege fratrer ved oppnådd aldersgrense. Rådmannen tilrår alternativ 1. Side82

83 Kort resymé Kommunen har ansvaret for legevakt, heldøgns akuttmedisinsk beredskap og fastlegeordningen. Fra 2016 skal kommunen sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Kommunen kan ivareta sitt ansvar for fastlegeordningen ved å ansette leger i kommunale stillinger og/eller ved å inngå avtale med selvstendig næringsdrivende leger. Risør kommune har valgt det siste. Kommunen har for tiden 5 fastleger, alle selvstendig næringsdrivende, fordelt på 3 legekontorer. Til ett av kontorene er for tiden tilknyttet turnuslege. Sykehjemslegetjenesten ved Frydenborg blir ivaretatt av 3 fastleger foruten turnuslegen i små stillingsbrøker. Det vil til sammen si mindre enn 0,6 legeårsverk. Den interkommunale legevakttjenesten i Arendal er for tiden gjenstand for utredning. Siden 2006 har kommunen hatt kommunelege i 60% stilling. Kommunens legetjenester står overfor betydelige utfordringer i årene fremover. For å møte disse vil det være nødvendig å sikre rekruttering, styrke lavterskeltilbud av legetjenester og andre helsetjenester til sårbare grupper, styrke sykehjemslegetjenesten ved å utvide stillingsbrøken til minst 50% for en eller flere stillinger, og organisere fastlegetjenesten effektivt for å oppnå god tilgjengelighet, kontinuitet i tjenestetilbudet og bredt og robust fagmiljø, fortrinnsvis samlokalisert med andre helsetjenester. Fremtidens legetjenester vil også innebære større grad av interkommunalt samarbeid. Dette vil omfatte mer enn den interkommunale legevakten. Det vil være behov for å videreutvikle system og rutiner for samarbeid og samhandling innad i kommunen, mellom kommuner og mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. I dette bildet har kommunelegen en sentral rolle. Tvedestrand kommunestyre har i oktober d.å. gitt kommunens rådmann fullmakt til å inngå avtale med Risør kommune om en felles kommuneoverlegestilling på 1,0 årsverk for de to kommunene. Gjerstad kommune har uttrykt interesse for å delta i et interkommunalt samarbeid om kommunelegetjenesten. På sikt vil en interkommunal ordning for kommunelegetjenesten kunne utvides til å gjelde flere kommuner i Østre Agder. Saksopplysninger Dagens legetjenester i kommunen en kort beskrivelse. Kommunen har ansvaret for legevakt, heldøgns akuttmedisinsk beredskap og fastlegeordningen, jfr. lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2. Fra 2016 skal kommunen sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp, jfr. loven 3-5 tredje ledd. Selvstendig næringsdrivende legespesialister (unntatt spesialist i allmennmedisin) har avtale med det regionale helseforetak Helse Sør-Øst og vil ikke bli omtalt i det følgende. Kommunen kan ivareta sitt ansvar for fastlegeordningen ved å ansette leger i kommunale stillinger og/eller ved å inngå avtale med selvstendig næringsdrivende leger. Risør kommune har valgt det siste. Kommunen har for tiden 5 fastleger, alle selvstendig næringsdrivende, fordelt på 3 legekontorer. Til ett av kontorene er for tiden tilknyttet turnuslege. Det har over et antall år vært god kontinuitet blant fastlegene. Deres gjennomsnittsalder er høy. I de kommende år vil det derfor være behov for å rekruttere nye fastleger. En av fastlegene har meldt om oppsigelse av individuell avtale med kommunen/fratredelse av fstlegehjemmel i første halvår Fastlegene i Risør har til sammen om lag 6100 listepasienter. Ikke alle disse er bosatt i kommunen. Antall listepasienter hos den enkelte fastlege varierer fra under 1000 hos den med færrest listepasienter til om lag 1500 hos den med flest listepasienter. Fordi et ikke ubetydelig antall innbyggere velger Side83

84 fastlege i annen kommune, medfører dette et utlegg for Risør kommune på noen hundre tusen kroner hvert år. Sykehjemslegetjenesten ved Frydenborg blir ivaretatt av 3 fastleger foruten turnuslegen i små stillingsbrøker. Det vil til sammen si mindre enn 0,6 legeårsverk. Dette tilsvarer om lag 0,5 timer per beboer i sykehjem per uke og tåler godt å sammenliknes med fylkes- og landsgjennomsnitt for sykehjemsbeboeres tilgang til sykehjemslege. Risørs befolkning kjennetegnes av aldring. I 2012 hadde kommunen en dekningsgrad for heldøgns omsorg til innbyggere 80 år og eldre på 12,3%. Landsgjennomsnittet var 17,8%. Risørs dekningsgrad for denne aldersgruppen var altså mindre enn 70% av landsgjennomsnittet. Dette innebærer at i Risør er en større andel av den eldste aldersgruppen hjemmeboende og derfor avhengig av fastlegen for å møte behovet for allmennlegetjenester. To av kommunens fastleger er tilknyttet helsestasjonen. Risør kan med fordel styrke og gjøre bedre tilgjengelig lavterskeltilbud av allmennlegetjenester og andre helsetjenester til barn og ungdom og til de eldste hjemmeboende. Begge aldersgrupper er av ulike grunner sårbare. Legevakttjenesten er på mange måter det mest utsatte ledd i kommunehelsetjenesten. Arbeidstempoet kan være høyt. Pasienten er som regel lite kjent av legevaktens personell. Legevaktsleger har varierende yrkeserfaring. Støtteapparatet i legevakten er begrenset. På hverdager utenfor kontortid ivaretas akuttmedisinsk beredskap av den interkommunale legevakten i Arendal, som Risør kommune er tilknyttet. I sommersesongen under fastlegers ferieavvikling er kommunen tilknyttet legevakten også i kontortid på hverdager (daglegevakten). Siden 2006 har kommunen hatt kommunelege i 60% stilling. Nærmere om kommunelegefunksjonen. Kommunelegen er kommunens medisinskfaglige rådgiver, jfr. lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 5-5. Kommunelegens rolle er utdypet i Prop. 91 L ( ) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. Blant de oppgaver som departementet mener bør ligge til kommunelegen i helse- og omsorgstjenesteloven, er blant annet (se proposisjonen punkt 18.6 Departementets vurderinger og forslag): Råd knyttet til planlegging og styring av kommunens samlede legeressurser, både fastlegevirksomhet og annet allmennmedisinsk legearbeid, Råd knyttet til kommunal planlegging, styring og evaluering av øvrige helsetjenester i kommunen og kommunal forvaltning for øvrig, Bidra til utvikling av systemer og gode rutiner for samarbeid og samhandling mellom primærog spesialisthelsetjenesten, Diverse andre oppgaver som det er hensiktsmessig blir utført av kommunen, men som krever medisinsk kompetanse slik som kontroll av dødsmeldinger mv. Også Prop. 90 L ( ) Lov om folkehelsearbeid redegjør nærmere for innholdet i de samfunnsmedisinske oppgavene (se proposisjonen punkt Nærmere om innholdet i de samfunnsmedisinske oppgavene). Her heter det bl.a.: Sentrale samfunnsmedisinske oppgaver i forhold til folkehelse dreier seg blant annet om i) myndighetsutøvelse innen miljørettet helsevern, herunder hastevedtakskompetanse, ii) beredskap, iii) smittevern, iv) epidemiologi, v) vurderinger av folkehelsetiltak og Side84

85 vi) vurderinger av helsekonsekvenser av andre tiltak. Mulig fremtidsbilde for legetjenestene i Risør. Vurdering av det fremtidige behovet for allmennlegetjenester vil måtte legge til grunn Økt oppgavetilfang som følge av samhandlingsreformen og nye krav til fastleger Bedre sikring av legetjenester til de grupper som ikke i tilstrekkelig grad selv etterspør fastlegens tjenester Endring i befolkningens sammensetning (flere eldre med økte og sammensatte behov for legehjelp) Tilstrekkelig kapasitet til å møte innbyggernes behov for fastlegetjenester, sikre god tilgjengelighet og unngå at innbyggere som ikke ønsker det, må velge fastlege i annen kommune Eventuell endring i antall innbyggere i kommunen. For å legge til rette for rekruttering av fastleger i fremtiden og bidra til å utvikle bredt og robust fagmiljø er det ønskelig å samlokalisere fastleger i et større flerlegesenter. Solopraksis er gunstig hverken for pasienten eller legen. For pasienten innebærer solopraksis begrenset tilgjengelighet og kontinuitet ved legens fravær i forbindelse med ferieavvikling, deltakelse i kurs og videreutdannelse og andre allmennlegeoppgaver m.m. For legen innebærer solopraksis et begrenset og sårbart fagmiljø. Solopraksis på Søndeled, når den blir ledig, bør kjøpes av kommunen og samlokaliseres med andre fastleger i et flerlegesenter. Nyutdannede leger påtar seg et stort økonomisk ansvar når de begynner som selvstendig næringsdrivende fastleger. Oppstart krever betydelig egenkapital i slike tilfeller. Det er derfor ønskelig å opprette fastlønnet rekrutteringsstilling i allmennpraksis med strukturert veiledning, ordnede arbeidsforhold og økonomisk sikkerhet. For å rekruttere fremtidige fastleger vil kommunen være tjent med å kunne tilby ved siden av hjemler for selvstendig næringsdrivende også kommunale fastlønnede fastlegestillinger eller støtte (inntektsgaranti) til lege i nyopprettet hjemmel. Fastlegen skal ivareta en medisinskfaglig koordineringsrolle og samarbeide med andre relevante tjenesteytere om egne listeinnbyggere, jfr. fastlegeforskriften 19. Mange pasienter med kroniske og sammensatte lidelser har behov for tverrfaglige tjenestetilbud. Et helsehus som omfatter flere helseprofesjoner, vil bedre kunne fylle behovet for kontinuitet og kvalitet i primærhelsetjenesten. Det er nærliggende å peke på fordeler ved å samlokalisere fastlege, sykepleier, jordmor, helsesøster, psykolog og fysioterapeut. Kortere liggetid og raskere utskriving av pasienter fra sykehus samt kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp døgnopphold utfordrer kommunehelsetjenesten i alminnelighet og sykehjemslegetjenesten i særdeleshet. Innføring av kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter fra spesialisthelsetjenesten har ført til at pasienter som utskrives fra sykehus, i større grad enn tidligere er mottakere av kommunale tjenester, både hjemmetjenester og i institusjon. I fremtiden vil sykehjemslegetjenesten være tjent med leger i større stillingsbrøker (minst 50%) som i høyere grad kan vie seg til sykehjemspasientene og delta aktivt i kvalitetsutviklingen i sykehjemmet og i samhandlingen mellom sykehjemmet og spesialisthelsetjenesten. Interkommunalt samarbeid om sykehjemslegetjenesten kan bli aktuelt i fremtiden. Det vil kunne gi grunnlag for at sykehjemslegetjenesten i mindre kommuner blir ivaretatt av kommunalt ansatte leger i tilnærmet 100% stillingsbrøker som sykehjemsoverleger. Det er satt i verk en utredning om den interkommunale legevakten i Arendal med sikte på å sette legevakten bedre i stand til å møte fremtidens utfordringer. Utredningen med anbefalinger ventes fremlagt mot slutten av første halvår Side85

86 Interkommunalt samarbeid om kommunelegefunksjonen. Både forarbeidene til loven om kommunale helse- og omsorgstjenester og folkehelseloven fremhever fordeler ved interkommunalt samarbeid særlig for mindre kommuner når ddt gjelder kommunelegefunksjonen. I begge lovproposisjonene pekes det på at i dag er flere leger dels ansatt som kommunelege, dels som fastlege. Dette kan medføre at den tiden som brukes på kommunelegeoppgavene blir knapp og at det blir vanskelig å utvikle den kompetanse og oversikt som er nødvendig for å løse oppgavene på en fullgod måte. For å støtte opp om utviklingen av kompetanse innen de oppgavene som er listet ovenfor, og eventuelt andre oppgaver som kommunene finner det hensiktsmessig å delegere til kommunelegen, anser departementet det derfor som mer hensiktsmessig om flere kommuner går sammen om å ansette en eller flere kommuneleger på heltid. Dette vil bygge opp under denne typen stillinger som karriereveier for leger innen samfunnsmedisin. Dersom kommunelegene gis anledning til å konsentrere seg om denne typen oppgaver, er det også sannsynlig at de vil utvikle den nærhet og kunnskap om kommunen, dens innbyggere og forvaltning som er en viktig forutsetning i folkehelsearbeidet. Vurderinger Risør kommunes legetjenester står overfor betydelige utfordringer i årene fremover. For å møte disse vil det være nødvendig å sikre rekruttering, styrke lavterskeltilbud av legetjenester og andre helsetjenester til sårbare grupper, styrke sykehjemslegetjenesten ved å utvide stillingsbrøken til minst 50% for en eller flere stillinger, og organisere fastlegetjenesten effektivt for å oppnå god tilgjengelighet, kontinuitet i tjenestetilbudet og bredt og robust fagmiljø, fortrinnsvis samlokalisert med annet helsepersonell og andre helsetjenester. Fremtidens legetjenester vil også innebære større grad av interkommunalt samarbeid. Dette vil omfatte mer enn den interkommunale legevakten. Det vil være behov for å videreutvikle system og rutiner for samarbeid og samhandling innad i kommunen, mellom kommuner og mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. I dette bildet har kommunelegen en sentral rolle. Tvedestrand kommunestyre har i oktober d.å. gitt kommunens rådmann fullmakt til å inngå avtale med Risør kommune om en felles kommuneoverlegestilling på 1,0 årsverk for de to kommunene. Gjerstad kommune har uttrykt interesse for å delta i et interkommunalt samarbeid om kommunelegetjenesten. På sikt vil en interkommunal ordning for kommunelegetjenesten, herunder i) myndighetsutøvelse innen miljørettet helsevern, ii) beredskap, iii) smittevern, iv) epidemiologi, v) vurderinger av folkehelsetiltak og vi) vurderinger av helsekonsekvenser av andre tiltak, kunne utvides til å gjelde flere kommuner i Østre Agder. I henhold til forskrift om fastlegeordningen i kommunene 6 annet ledd, er kommunens fastleger blitt informert om det mulige fremtidsbildet for legetjenestene i Risør kommune, herunder det foreslåtte interkommunale samarbeidet om kommunelegefunksjonen. Fastlegene er innforstått med de foreslåtte endringer. Rådmannens konklusjon Bystyret innbys med dette til å treffe vedtak om å gi rådmannen fullmakt til å inngå avtale med Tvedestrand kommune om en felles kommuneoverlegestilling på 1,0 årsverk for de to kommunene. Side86

87 Side87

88 Side88