Psykisk helse og rus. Helse og omsorg > temaplan Temaplan psykisk helse og rus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Psykisk helse og rus. Helse og omsorg > temaplan 2015-2018. Temaplan psykisk helse og rus 2015-2018"

Transkript

1 Temaplan psykisk helse og rus Psykisk helse og rus Helse og omsorg > temaplan strategi for kvalitet og kompetanse for barnehagene i asker kommune 1

2 FORORD Psykiske plager og lidelser er en av de største helseutfordringene her i landet. Psykisk helse- og rusarbeid er viktige satsningsområder i dag, og vil trolig bli enda viktigere i tiden fremover. Det forventes at psykiske lidelser vil være den viktigste årsaken til sykdomsbelastning i vestlige land i En av hovedoppgavene de kommende årene vil derfor være å redusere angst, depresjon og rusmiddelproblem for å sikre enkeltmennesker bedre livskvalitet og en redusert totalbelastning for samfunnet. Samhandlingsreformens intensjoner om forebygging og tidlig intervensjon som virkemiddel forutsetter styrking og videreutvikling av dagens tjenester. Hovedinnsatsen innen psykisk helse er i dag rettet inn mot brukere med lavt funksjonsnivå og alvorlig psykose- problematikk. Rustjenesten har hovedfokus på unge og på rusavhengige med behov for oppfølging i bolig. Det er lite fokus på andre grupper tidlig i sin russykdom. Tjenestens hovedoppdrag er både å bidra til bedre levekår for personer som har et rusmiddel eller psykisk helseproblem, forebygge og redusere problemutviklingen og fremme mestring av eget liv. Pårørende, være seg barn og/eller voksne skal sikres nødvendig støtte og avlastning. For å imøtekomme intensjonen om «før i stedet for og etter» sykehusinnleggelse er det nødvendig å innrette tjenestene slik at de er tilgjengelige i en tidlig sykdomsfase, umiddelbart etter sykehusopphold og gjennom hele døgnet. Det er nødvendig i større grad å rette oppmerksomhet mot tidlig intervensjon i forhold til lidelser som depresjon og angst. Aktivt informasjonsarbeid og tilgjengelige tjenester er sentrale suksessfaktorer i arbeidet. Asker har i flere år arbeidet for å utvikle psykisk helse og rustjenestene og har et godt fundament for videre utvikling av tjenestetilbudet. Tjenestene kjennetegnes i dag av at det er en høy kompetanse, stor grad av stabilitet i fagmiljøene og at det benyttes internasjonale og nasjonale metoder i behandling og oppfølging brukerne. Tjenestene har vært og er fortsatt i store endringer. Regjeringen ber kommunene særskilt ha fokus på kapasitet, tilgjengelighet, helhet og samtidige tjenester. Kvalitet, kompetanse og kunnskapsbasert praksis skal prege tjenestene. Denne temaplanen er en handlingsrettet plan basert på de overordnede strategiene i Helse og omsorg, Strategi Temaplanen skal sikre en helhetlig satsning på arbeidet med å utvikle tjenester til mennesker med psykisk lidelser og mennesker med rusavhengighet. For å sikre deltagelse og forankring i planarbeidet er dette ivaretatt av en arbeidsgruppe med bred representasjon fra berørte medarbeidere. I prosessen har det vært avholdt dialogmøte med brukere av tjenesten. Her ble det gitt mange gode innspill til videre tjenesteutvikling. Det er stort samsvar med tiltakene som går fram av planens kapittel 7 og innspill i de årlige brukerdialogmøtene. Asker, mai 2014 Aud Hansen Direktør 2

3 1 INNLEDNING FORANKRING I KOMMUNENS STYRINGSSYSTEM KOMMUNEPLAN HANDLINGSPROGRAM HELSE OG OMSORG - STRATEGI HENSIKT AVGRENSINGER DEFINISJONER /BEGREPSAVKLARINGER PSYKISKE SYKDOMMER/LIDELSER: PSYKISK HELSEARBEID I KOMMUNEN PSYKISK HELSEVERN RUSMIDDELMISBRUK RUSMIDDELAVHENGIGHET RUS- OG PSYKISK LIDELSE (ROP) LOKALT RUSARBEID BOLIGSOSIALT ARBEID RECOVERY 6 2 NASJONALE FØRINGER STORTINGSMELDING 25, ÅPENHET OG HELHET. OM PSYKISKE LIDELSER OG TJENESTETILBUDENE STORTINGSMELDING NR. 30 «SE MEG!» ANDRE NASJONALE FØRINGER 7 3 KOMMUNALE FØRINGER STRATEGI AKTUELLE TEMAPLANER/POLITISKE VEDTAK AV BETYDNING FOR PLANEN RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN BOSO BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM BEKJEMPELSE AV FATTIGDOM MED VEKT PÅ BARN OG UNGE HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER PLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID FOLKEHELSEPLAN VELFERDSTEKNOLOGI POLITISKE VEDTAK ADMINISTRATIVE VEDTAK ORGANISERING AV TJENESTER TIL BRUKERE MED PSYKISKE LIDELSER OG RUSAVHENGIGHET 13 4 NØKKELTALL OG FAKTA BEFOLKNINGSUTVIKLING FOREKOMST OG FRAMSKRIVNING PSYKISKE LIDELSER RUSAVHENGIGHET SAMTIDIG PSYKISK LIDELSE OG RUSAVHENGIGHET (ROP - LIDELSE) TALL OG FAKTA PSYKISK HELSEARBEID LOKALT RUSARBEID HELHETLIG BO OG TILTAKSKJEDE ANDRE AKTUELLE TALL 19 3

4 5 STATUS ALLMENNLEGETJENESTEN KOMMUNEPSYKOLOG NAV BOLIGSOSIALT ARBEID BOLIGKONTOR TJENESTETILBUD TIL BRUKERE MED PSYKISKE LIDELSER FOREBYGGING OG TIDLIG INNSATS AMBULANTE TJENESTER AKTIVITETS - DAGTILBUD OG ARBEID RESSURS OG MESTRINGSTILBUD TJENESTER I BOLIG TJENESTETILBUD TIL RUSMIDDELAVHENGIGE OG BRUKERE MED SAMTIDIG PSYKISK LIDELSE OG ALVORLIG RUSPROBLEM (ROP) FOREBYGGING OG TIDLIG INNSATS AKTIVITETSBASERTE TJENESTER AMBULANTE TJENESTER KOMMUNENS HELHETLIGE BO- OG TILTAKSKJEDE 29 6 UTFORDRINGER TJENESTEUTFORDRINGENE TJENESTER TIL BRUKERE MED MILDE OG KORTVARIGE PROBLEM TJENESTER TIL BRUKERE MED KORTVARIGE OG ALVORLIGE PROBLEMER/LIDELSER OG LANGVARIGE MILDERE PROBLEMER/LIDELSER TJENESTER TIL BRUKERE MED ALVORLIGE OG LANGVARIGE PROBLEMER/LIDELSER BOLIGUTFORDRINGER HELHETLIGE OG KOORDINERTE TJENESTER SAMHANDLING MELLOM KOMMUNEN OG SPESIALISTHELSETJENESTEN INTERN SAMHANDLING INDIVIDUELL PLAN AKTIV BRUKER /PÅRØRENDEROLLE BRUKERMEDVIRKNING OG BRUKERINNFLYTELSE PÅRØRENDE SOM RESSURS BARN SOM PÅRØRENDE SAMARBEID MED FRIVILLIGE OG IDEELLE ORGANISASJONER STATUS KVALITET, KOMPETANSE OG INNOVASJON STATUS UTFORDRINGER TILSTREKKELIG PERSONELL MED NØDVENDIG KOMPETANSE STATUS I DAG UTFORDRINGER 41 7 INNSATSOMRÅDER INNSATSOMRÅDE 1: STYRKE OG VIDEREUTVIKLE OG SAMLE PSYKISK HELSE OG RUSTJENESTER INNSATSOMRÅDE 2: FREMME AKTIV BRUKER/PÅRØRENDEROLLE INNSATSOMRÅDE 3: SIKRE KVALITET, KOMPETANSE OG INNOVASJON INNSATSOMRÅDE 4: SIKRE TILGJENGELIG PERSONELL MED NØDVENDIG KOMPETANSE 46 VEDLEGG 47 4

5 1 Innledning Strategi 2020 er Helse og omsorgstjenestens overordnede styringsdokument for utvikling av tjenestene i årene som kommer. Her klargjøres og konkretiseres utfordringer og muligheter kommunen står ovenfor. Fem strategiske innsatsområder er lagt til grunn for hvordan ressursinnsatsen i helse og omsorgstjenesten skal snus fra reparasjon og behandling til tidlig innsats og forebyggende arbeid. Strategien legger også vekt på kulturelle, faglige og ressursmessige forutsetninger som påvirker tjenesteutviklingen. Det legges videre vekt på å videreutvikle strukturelle forhold, slik som tjenestetildeling, koordinering, kapasitet og dimensjonering. En av hovedstrategiene er: «Styrke, videreutvikle og samle helse og omsorgstjenestene». Utarbeidelse av Temaplan innen tjenesteområdene psykisk helse og rus er en av delstrategiene. 1.1 Forankring i kommunens styringssystem Helse og omsorgstjenestene har utviklet et planhierarki som skal sikre sammenhengene mellom Kommuneplanen, Strategi 2020, temaplaner og virksomhetsplaner. Dette illustreres i figuren under: Kommuneplan Visjon 5 strategiske innsatsområder: Forebyggende helse og omsorgstjenester Helse og omsorgstjenester Aktiv brukerrolle Kvalitet, kompetanse og innovasjon Personell Strategi 2020 viser retning HVA Temaplan Delmål og tiltak HVORDAN Virksomhetsplan GJENNOMFØRING Kommuneplan Kommuneplanen er Asker kommunes viktigste styringsdokument. Det beskriver hvilke oppgaver og utfordringer kommunen bør ha fokus på, og bidrar til å sette enkeltsaker inn i en helhet. Kommuneplanen lages for en periode på 12 år, men revideres hvert 4. år. Asker kommuneplan revideres i 2013/2014. «Livsløps Asker» er et av hovedtemaene i gjeldende kommuneplan. Målet er at det skal være godt å bo i Asker i alle livssituasjoner, også om helsa svikter. Tjenestene skal støtte opp 5

6 under prinsipper om selvstendighet, uavhengighet og innflytelse over eget liv, til tross for sykdom og nedsatt funksjonsevne Handlingsprogram Handlingsprogram ble vedtatt av kommunestyret (utvalgssak 93/13). Mål og rammer som hele kommuneorganisasjonen er vedtatt her. Her er definert 4 hovedutfordringer for kommunens tjenester. Disse ligger som føring for kommunens virksomhet: Forebygging og tidlig innsats God helhet og samhandling Høy kvalitet Riktig kompetanse Helse og omsorg - Strategi 2020 Strategi 2020 er en overordnet strategiplan for utvikling av tjenesteområdet helse og omsorg. Planen ble vedtatt av kommunestyret den (utvalgssak 6/13). Planen blir nærmere omtalt under punkt Hensikt Denne temaplanen angir retning og mål for utvikling av tjenester til mennesker med psykiske lidelser, rusavhengighet, og samtidighet av både psykisk lidelse og rusavhengighet og viser sentrale satsningsområder som må legges til grunn for å nå målene. Temaplanen viser hvordan strategi 2020 s føringer om endret tjenesteprofil, styrket brukerrolle, innovasjon, faglig kvalitet og kompetanse bidrar til å nå målene. 1.3 Avgrensinger Arbeidet med Asker kommunes overordnede Folkehelseplan pågår nå. Denne skal beskrive det brede samfunnsrettede folkehelsearbeidet som retter seg mot hele befolkningen og som er primærforebyggende. Det er nødvendig med en avgrensning mellom forebyggende arbeid i kommunen som helhet og forebyggende arbeid i møte med enkeltpersoner som vil være i spesiell risiko for å utvikle psykiske plager/psykiske lidelser og rusbruk. Denne planen vil kort fremheve områder som folkehelseplanen må innlemme og vil ikke bli videre omtalt her. Rusmiddelpolitisk handlingsplan ble vedtatt av kommunestyret i januar 2012 (utvalgssak 15/12). Beskrivelser, strategier og tiltak i rusmiddelpolitisk handlingsplan gjentas som hovedregel ikke her. Denne planen retter seg mot utvikling av tjenester til voksne over 18 år. 1.4 Definisjoner /begrepsavklaringer Psykiske sykdommer/lidelser: Det er vanlig å skille begrepene inn i psykisk velvære (normale variasjoner i humør og mestring), psykiske plager og psykisk sykdom/lidelse. Psykiske plager oppleves av de fleste i løpet av livet. De vanligste er lettere angst og depresjonsplager. Plagene kan være belastende, men ikke så alvorlige at de regnes som en psykisk lidelse, men kan utvikle seg til psykisk lidelse. 6

7 Betegnelsen psykiske sykdommer/lidelser brukes når bestemte diagnostiske kriterier er oppfylt. Det omfatter alt fra enkle fobier og lettere angst og depresjonslidelser til omfattende og mer alvorlige tilstander som schizofreni. Felles for psykiske lidelser er at de påvirker våre tanker, følelser, atferd og måten man omgås andre på slik at vi fungerer dårligere. Psykiske lidelser kan arte seg ulikt innenfor samme diagnose og funksjonsnivået kan variere. Det er vanlig at psykisk lidelse får konsekvenser på flere av livets områder som familiesituasjon, arbeid/aktivitet, økonomi, sosialt nettverk og fysisk helsetilstand Psykisk helsearbeid i kommunen Psykisk helsearbeid i kommunen er tiltak rettet inn mot mennesker med psykiske lidelser og konsekvenser av lidelsene hos den enkelte, deres familier og nettverk. Psykisk helsearbeid er både et kunnskaps- og et praksisfelt, og det omfatter også arbeid på systemnivå som forebygging av psykiske lidelser, opplysningsarbeid og annet arbeid for å motvirke stigmatisering og diskriminering. Det sentrale i det psykiske helsearbeidet er å skape gode relasjoner til de som skal motta tjeneste. En god relasjon er en forutsetning for å hjelpe mennesker med psykiske helseutfordringer til å se nye muligheter i livet sitt, slik at de kan få til endringer. Det kreves god faglig kompetanse og kontinuitet, for å skape gode og virksomme relasjoner. Og det krever i mange tilfelle, langsiktig jobbing. Psykisk helsearbeid i kommunen er hjemlet i lov om Helse- og omsorgstjenester i kommunen Psykisk helsevern Dette utgjør spesialisthelsetjenestens tilbud til personer med psykiske lidelser. I Asker vil dette si Blakstad sykehus og Asker DPS (distriktspsykiatrisk senter). Psykisk helsevern er hjemlet i Lov om psykisk helsevern og i Lov om spesialisthelsetjenester. Dette lovverket utgjør en vesensforskjell fra kommunalt psykisk helsearbeid når det gjelder bruk av tvangsinnleggelse og tvangsbehandling Rusmiddelmisbruk Tilbakevendende eller mer kontinuerlig bruk av rusmidler som medfører yrkesmessige, skolemessige, familiære, mellommenneskelige eller sosiale problemer, eller som fører til farlige situasjoner eller rusmiddelrelaterte lovbrudd, kan i perioder føre til vansker med å ivareta dagliglivets oppgaver. Rusmiddelmisbruk kan føre til rusmiddelavhengighet og derav tiltakende vansker i forhold til å styre hverdagen og boligforholdet Rusmiddelavhengighet Karakteristisk for rusmiddelavhengighet er tilbakevendende, tvangsmessig ønske om å innta rusmidler, dårlig evne til å unnlate å slutte og ruse seg og mengden inntatt i de enkelte situasjonene, bruk av mye tid og innsats på anskaffelse, oppbevaring og inntak av rusmidler, tap av andre livsinteresser og vansker med å komme ut av et uheldig bruksmønster til tross for at det medfører skader, og at man ønsker å slutte. Tilstanden er ofte kjennetegnet av avhengighet overfor flere forskjellige rusmidler på samme tid. Helsemessig og sosialt forfall, samt eventuell kriminalitet kan følge avhengigheten. Behandlingsforløpene er oftest langvarige og krever tett og lang oppfølging selv om intensiteten i hjelpebehovet kan variere. Med grunnlag i en slik forståelse, må bolig og tjenester til rusavhengige være organisert på samme måte som til personer med andre kroniske sykdommer. 7

8 1.4.6 Rus- og psykisk lidelse (ROP) Rusmiddelmisbruk/avhengighet- og samtidig psykisk lidelse (dobbeltdiagnose) er kjennetegnet av sameksistens mellom to ulike medisinske diagnoser. Disse kan gjensidig være årsak til hverandre, men også oppstå som en kombinasjon. Psykotiske symptomer fremmer verken god egenpleie, godt naboskap eller samhandling. Det gjør heller ikke atferd som kjennetegner rusavhengighet. Personer i kategorien ROP har derfor en kombinasjon av vansker som gjør dem sårbare på annet vis enn personer som «kun» er rusavhengige eller har en psykisk lidelse uten å være rusavhengig Lokalt rusarbeid Kommunene har fått økt ansvar for bolig og tjenester også til innbyggere med rusrelaterte utfordringer. Nasjonale handlingsplaner for rusfeltet legger vekt på kortere opphold i behandlingsinstitusjon og øket kommunal innsats, hvor et godt tilrettelagt bo- og tjenestetilbud i hjemkommunen skal forbygge tilbakefall og hindre nye innleggelser. Dette gjenspeiler en dreining i holdning til rusmiddelbrukere fra en person som må vernes fra omverdens fristelser til å tro på den enkeltes evne og vilje til endring, og at endringen skjer i samspill med ikke i isolasjon fra omverdenen. I rusfeltet bruker man i dag betegnelsen «oppfølging» om ulike hjelpetiltak som sammen skal bidra til å bedre den enkeltes sosiale og helsemessige situasjon. Oppfølging ytes enten brukeren har et aktivt rusmiddelbruk uten klare planer om endring, ønsker endring men venter på behandlingsplass, er under eller har gjennomført behandling og har behov for støtte til koordinerte tjenester for å opprettholde behandlingsresultatet (ettervern) Boligsosialt arbeid Boligsosialt arbeid handler både om å skaffe bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet og styrke den enkeltes mulighet til å mestre boforholdet. Arbeidet kan deles inn i operative og strategiske oppgaver. De operative oppgavene handler om å gi råd og veiledning, skaffe egnede boliger, tildele økonomisk støtte, iverksette bo- og næringsmiljøtiltak, og å gi oppfølging og tjenester i hjemmet. De strategiske oppgavene handler om å sette langsiktige mål, utvikle tiltak og virkemidler for å nå disse målene, sette av økonomiske og faglige ressurser til arbeidet, og avgjøre hvor og av hvem de ulike oppgavene skal løses Recovery Recovery er et faglig perspektiv som tar utgangspunkt i at bedring er en sosial og personlig prosess. Tilnærmingen bygger på en holdning som fremmer muligheter og tro på at mennesket kan leve meningsfulle og tilfredsstillende liv, selv om man har psykiske eler rusproblemer eller lidelser. Recovery omtales på norsk som bedringsprosesser. Det særegne med recovery er hva personene selv mener skal til for å bli bedre av sin psykiske eller ruslidelse eller hva som skal til for å leve et bedre liv med håp, trivsel og muligheter til å bidra, på tross av begrensninger som de psykiske- og rusproblemene representerer. Det innebærer ny mening og nye mål for livet, og muligheter til å vokse og utvikle seg. Tilnærmingen representerer en grunnholdning: troen på enkeltmenneskets egen evne og vilje til å greie seg selv. Recovery handler om å få et godt liv. 1 Fra Nasjonal strategi for boligsosial arbeid ( ) 8

9 2 Nasjonale føringer 2.1 Stortingsmelding 25, Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene. Stortingsmelding fra som har vært og er retningsgivende for utvikling av ulike tilbud til innbyggere med psykiske lidelser. Meldingen omhandler alle tilbud til mennesker med alle typer psykiske lidelser, både til barn, ungdom, voksne og eldre, med hovedvekt på de alvorlige psykiske lidelsene. Meldingen tydeliggjør kommunenes ansvar for etablering av tilbud lokalt og det fulgte også med virkemidler (opptrappingsplanen for psykisk helse ). Opptrappingsplanen vektla at en person med psykisk lidelse ikke bare skulle ses som pasient, men som et helt menneske. Rammen rundt den enkelte skulle representere grunnleggende behov slik som; tilfredsstillende bolig og bo med verdighet, å kunne delta i en meningsfull aktivitet og om mulig sysselsetting å inngå i et sosialt fellesskap og å unngå isolasjon mulighet for kulturell og åndelig stimulans å ha tilgang på helse- og sosialtjenester 2.2 Stortingsmelding nr. 30 «Se meg!» I 2012 ble det for første gang lagt fram en stortingsmelding som omfattet alkohol, narkotika og doping. I "Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk" ble det særlig vektlagt fem områder: Forebygging og tidlig innsats Innsats for pårørende og mot passiv drikking Hjelp til tungt avhengige redusere overdosedødsfall Samhandling tjenester som jobber sammen Økt kompetanse og bedre kvalitet. I meldingen vises det til at i Norge er forbruket av alkohol og narkotika lavt sammenlignet med andre land. Statistikken viser imidlertid at forbruket av alkohol i Norge øker. Dette er bekymringsfullt da rusmiddelbruk ikke bare er skadelig for den som ruser seg, men i stor grad også går utover andre. Meldingen legger vekt på at en hovedprioritet for mennesker med rusrelaterte utfordringer er å få sammenhengende tjenester av god kvalitet fra ulike tjenesteområder. Både på individnivå og systemnivå. Et viktig mål er derfor å bedre samhandling mellom kommuner, helseforetak, fagpersonell og pasienter, brukere og pårørende. 2.3 Andre nasjonale føringer Det er et nasjonalt og lokalt mål at tjenestene skal utvikles slik at brukergruppene opplever mest mulig gode levekår og tilbys tjenester som er effektive, trygge og sikre, virkningsfulle, samordnet og koordinert, tilgjengelige og rettferdig fordelt. Flere nasjonale styringsdokument peker på nødvendigheten av kapasitetsøkning, tidlig innsats og forebygging gjennom en aktiv brukerrolle, kompetanse- og kvalitetsutvikling og økt satsning på forskning og innovasjon. Lisen under viser de mest sentrale dokumentene som regulerer dette arbeidet: Nasjonal helse og omsorgsplan Nasjonale mål og prioriteringer på helse- og omsorgsområdet i

10 Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten IS-1561 (utgitt 2009) Nasjonal faglig retningslinje om utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser IS-1957 (utgitt 2013) Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP -lidelser IS 1948 (utgitt 2012). Retningslinjen klargjør ansvarsforholdet mellom kommune og spesialisthelsetjenenesten. Nasjonal faglig Nasjonal veileder i lokalt psykisk helse og rusarbeid for voksne; «Sammen om mestring», IS (utgitt 2014) Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opiatavhengighet IS-1701 (utgitt 2012) Nasjonal retningslinje for gravide i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging i familiene til barnet når skolealder (2011) IS Kommunale føringer 3.1 Strategi 2020 Strategi 2020 er Asker kommunes plan for utvikling av Helse og omsorgstjenestene i henhold til de nasjonale føringene. Planen fremhever betydningen av arbeidsmetoder i møte med enkeltmennesker som skal stimulere til størst mulig grad av egenmestring og selvstendiggjøring på sikt. Den enkeltes ønsker og erfaring om hva som hjelper og ikke hjelper er viktig å ta hensyn til for å kunne yte god hjelp og støtte og sørge for minst mulig inngripen og derigjennom understøtte den enkeltes evne til selvhjelp og mestring. Fremtidig tjenesteutvikling må være bærekraftig, sett i forhold til kommunens ressurser, både økonomisk og faglige. En endring av tjenesteprofil ligger til grunn for de anbefalte strategiene og er en forutsetning for å møte fremtidsutfordringene. Dette betyr at de tjenesteområder som skal utvikles må styrkes og organisering av tjenestene må underbygge en slik utvikling. Tjenesteprofilen endres ytterligere ved at tidlig innsats og forebygging skal gjennomsyre all tjenesteutforming og at ressurser flyttes dit hvor tjenestene skal styrkes og utvikles. Det er et mål at brukere skal kunne bo lengst mulig i eget hjem og motta tjenester der. Derfor er BEON prinsippet (beste effektive omsorgsnivå) førende for tjenesteutviklingen. Helse og omsorgstjenesten må ha en utforming og organisering som ivaretar en slik utvikling. Asker har i dag en robust tjeneste med høy faglig standard. Et slikt grunnlag legger til rette for å videreutvikle dagens tjenester. Planen fastlegger mål, strategier og prioriteringer i utvikling av tjenestene innen 5 definerte strategiske satsningsområder. Disse er: 1. Forebyggende helsetjenester 2. Helse og omsorgstjenester 3. Aktiv brukerrolle 4. Kvalitet og kunnskap, herunder IKT og velferdsteknologi 5. Arbeidskraft og kompetansebehov 10

11 3.2 Aktuelle temaplaner/politiske vedtak av betydning for planen Fra 2004 og fram til i dag er det utarbeidet flere temaplaner som grunnlag for politiske vedtak. Disse legger føringer for arbeidet som skjer i dag og beskrives kort Rusmiddelpolitisk handlingsplan Planen ble behandlet av kommunestyret og ligger til grunn for arbeidet innen rusfeltet i perioden Hovedmålet med Rusmiddelpolitisk handlingsplan er å tydeliggjøre kommunens strategier for å motvirke avhengighet og negative konsekvenser av rusmiddelbruk, og å fremme en strukturert og helhetlig innsats på området. Det overordnede perspektivet i arbeidet er en ressursforskyvning fra rehabiliterende innsats til sterkere forebyggingsstrategier, tidligere intervensjon og lokal samordning av tjenester og tiltak. For arbeidet innen rusfeltet vil dette blant annet si å styrke muligheten for at barn skal vokse opp uten alkohol- eller narkotikamisbruk, og at den som har rusutfordringer får tidlig og tilstrekkelig hjelp for å kunne leve et verdig liv BOSO boligsosialt utviklingsprogram Kommunestyret vedtok programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i møte den Det boligsosiale arbeidet har høy nasjonal og kommunal prioritet og omfatter alt fra å skaffe boliger til å øke den enkeltes forutsetninger for å mestre boforholdet og hverdagen. Bolig er et grunnleggende behov for alle, og en forutsetning for å nyttiggjøre seg tjenester. Kommunen har gjennom Boligsosialt utviklingsprogram vedtatt å etablere en kjede av ulike boligpolitiske og sosialfaglige virkemidler, satt i system gjennom opprettelse av ulike boligtyper med varierende grad av helse og sosialtjenester. Et mål i kommunens boligsosiale utviklingsprogram er å styrke boligtilbudet til vanskeligstilte på boligmarkedet Bekjempelse av fattigdom med vekt på barn og unge Planen ble behandlet av kommunestyret den Planen vektlegger prinsipper og satsningsområder i Handlingsprogrammet ; Forebygging og tidlig innsats, helhet og samordning, kvalitet og kompetanse. Tiltakene legger vekt på det forebyggende aspektet og noen tiltak «spisses» mot de barnefamiliene som er mest risikoutsatt for utestengelse fra aktiviteter sammen med andre barn. Samtidig er det vektlagt at tiltakene ikke skal virke stigmatiserende for barna eller for familiene. Det skal være Generelle forebyggende tiltak, innbefattet tiltak for bedre deltagelse og medvirkning i kultur-/fritidstilbud. Tidlig innsats med tiltak spesielt rettet inn mot utsatte barn, unge og deres familier. Samordning av tjenester slik at tiltak gis utfra en helhetlig innsikt og forståelse Relevant fagkompetanse for å sikre kvalitet i tjenester og i tiltak Handlingsplan mot Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner rammer særlig hardt og har alvorlige føler for de som opplever den. Denne type vold innebærer krenkelse på mange plan. Omgivelser og relasjoner som skulle innebære trygghet og tillit preges av utrygghet og tillitsbrudd. Volden som utøves er ofte rå 2 Rusmiddelpolitisk handlingsplan, , utvalgssak 15/12 3 BOSO boligsosialt utviklingsprogram , utvalgssak 50/12 4 Bekjempelse av fattigdom med vekt på barn og unge, , utvalgssak 83/12 11

12 og brutal og foregår hjemme, der en nettopp skal føle seg trygg. Omfanget er ikke kjent, men det er grunn til å anta at det er store mørketall. Formålet med handlingsplanen er at den skal synliggjøre eksisterende tiltak og vurdere behov for nye målrettede tiltak. Hovedfokus i handlingsplanen er: Forebyggende tiltak rettet mot risikogrupper Tiltak til voldsutsatte, med vekt på samordning ut fra en helhetlig innsikt og forståelse Kompetanseutvikling for å sikre kvalitet i tjenestene og tiltakene Plan for psykisk helsearbeid I tråd med den statlige opptrappingsplanen for psykisk helse , ble det hovedsakelig etablert kommunale tilbud for innbyggere med langvarige psykiske lidelser. Intensjonen var at ingen skulle bli boende på institusjon og lokale tilbud som bolig, aktiviteter, inkludering i nærmiljø med mer var sentrale og viktige forutsetninger for mestring, bedring og økt livskvalitet. Denne utviklingen har vært sentral i Asker i opptrappingsperioden for psykisk helse. Utviklingen i Asker kommune fra 1997 har vært i tråd med den statlige opptrappingsplanen og har dannet grunnlaget for tjenestetilbudet i Asker i dag Folkehelseplan Asker kommer godt ut av undersøkelser av innbyggernes helsetilstand i Folkehelseinstituttets folkehelseprofil. Den viser at befolkningens levealder er blant de høyeste og helsetilstand er blant de beste i Norge. Samtidig viser undersøkelsen at Asker skiller seg ut ved å være blant kommunene med høyest inntektsulikhet. Inntektsulikhet fører ofte med seg sosiale helseulikheter. Gjennom visjonen «Asker mulighetens kommune» uttrykkes at det skal være godt å bo i Asker kommune i alle livssituasjoner. En samfunnsutvikling som styrker innbyggeres og lokalsamfunnets mulighet til å ta ansvar for egen helse, trivsel og mestring har på kort og lang sikt stor betydning for helsetilstanden. Forebygging og tidlig innsats, helhet og samhandling, god kvalitet og nødvendig kompetanse skal bidra til at kommunen blir landsledende på folkehelsearbeid. Målet for arbeidet med Folkehelse i Asker er å ha fokus på grupper med store levekårsutfordringer og dårlig helse. Følgende strategier er vedtatt: rette helsefremmende og forebyggende tiltak mot grupper med økt risiko for sykdom og de som har utviklet sykdom ha en tverrfaglig og helhetlig innsats i samarbeid med organisasjoner og frivillige la folkehelseaspektet reflekteres i alt utviklingsarbeid og tjenesteproduksjon tilrettelegge for hverdagsaktivitet gjennom planmessige grep og fysisk tilrettelegging Arbeidet med å utarbeide en kommunedelplan for folkehelse pågår nå. Denne definerer det brede samfunnsrettede folkehelsearbeidet, som er befolkningsrettet og primærforebyggende. Planen vil danne grunnlaget for folkehelsearbeidet som skjer i tjenestene, som er individrettet og sekundær- og tertiærforebyggende. 5 Handlingsplan for vold i nære relasjoner , utvalgssak 84/12 6 Opptrappingsplanen for psykisk helse ( ), St.prp.nr 63 ( ) 12

13 3.2.7 Velferdsteknologi Temaplanen ble behandlet i kommunestyret den Den teknologiske utviklingen skjer raskt og det er viktig at kommunen som aktør og bruker er med i denne utviklingen. Helse og omsorgstjenestene har et stort potensiale for å ta i bruk tilgjengelig teknologi og for å utvikle ny. Dette gjelder både velferdsteknologi som kan gi brukerne større trygghet og bedre mulighet til å klare seg selv i hverdagen, tilsyn og pleie og teknisk støtte til kommunikasjon, administrasjon og forvaltning som frigjør mer tid til direkte brukerkontakt. Planen definerer flere innsatsområder og tiltak som er aktuelle for tjenesteområdet psykisk helse og rus, slik som Psyconnect og Sampro (se s. 40). 3.3 Politiske vedtak I behandlingen av Strategi 2020 ble det vedtatt 5 strategiske innsatsområder (se s. 9))for videreutviklingen av tjenestene innen helse og omsorg 8 (utvalgssak6/13). I tillegg ble følgende vedtakspunkter lagt til: a) Psykiske lidelser og rus er blant de største helseutfordringene her i landet, og med utvidet kommunalt ansvar må utviklingen på disse områdene følges nøye. Det må arbeides spesielt for å identifisere og sette inn riktige tiltak overfor barn og unge med psykiske lidelser, og overfor barn som lever i omgivelser der denne problematikken finnes. b) Helsetjenester for familier, barn og unge ytes både av Oppvekst og Helse og omsorg sektorene. Praksis og organisasjon må legges til rette for at slike tjenester fremstår som helhetlige og koordinerte for brukerne. Lokalt rusarbeid kommunens helhetlige bo- og tiltakskjede 2014 (utvalgssak 19/14), vedtak: a) Oppfølgingstjenesten innen rusarbeid skal være helhetlig og bidra til å bedre den enkeltes sosiale og helsemessige situasjon overfor personer som: a. Har et aktivt rusmiddelbruk uten klare planer om endering b. Ønsker endring, men venter på behandlingsplass c. Har gjennomført behandling og har behov for koordinert støtte for å opprettholde behandlingsresultatet (ettervern) b) Oppfølgingstjenestene skal tilpasses tidligere vedtatte planer for helse og sosialtjenestene som vektlegger: a. Forebygging og tidig innsats b. Samhandling mellom tjenestene c. Helhetlige behandlingsforløp d. Økt kompetanse og bedre kvalitet på tjenestene c) Plan for videreutvikling av oppfølgingstjenestene ivaretar det forestående arbeidet med temaplanen for psykisk helse og rus d) Allmenforebyggende tiltak som har til hensikt å redusere eksponering for rusmisbruk belyses i det forestående arbeidet med folkehelseplanen. Handlingsprogrammet (utvalgssak 93/13) 7 Temaplan, Velferdsteknologi; ; utvalgssak 57/13 8 Strategi 2020, utvalgssak 6/13 9 Handlingsprogrammet , utvalgssak 93/13 13

14 Lavterskeltilbud til psykisk helse er vedtatt styrket med kr 0,8 mill. i hvert år i HP perioden Arbeid/aktivitet ungdom, primært Modus, er vedtatt styrket med 0,4 mill. hvert år i planperioden investeringsramme på 120 mill. kr. er i perioden avsatt til boligsosial utbygging. Av disse midlene er 70 mill. kr. avsatt til ulike boligformål for mennesker med utfordringer knyttet til rus og psykisk helse. 3.4 Administrative vedtak Styringsgruppen for prosjekt Helhet og sammenheng vedtok i møte den 28. mars 2014 en endret administrativ organisering av tjenester som tilbys brukere med psykiske lidelser og rusavhengighet. Tjenestene er styrket og samlet ved at de organiseres i en virksomhet med en enhetlig ledelse. Feltpleien knyttes også organisatorisk til denne virksomheten. Ny organisasjonsmodell trår i kraft ila høsten Da vil også navn på de nye virksomhetene være bestemt. Ny organisasjonsmodell illustreres slik: "Torget " «Psykisk helse og rus» "Samfunnsmedisin og forebygging" Rådgivning Tjenestetildeling Psykososialt team Kirkeveien botiltak Seksjon rustiltak Tverrfaglig booppfølgingsteam Tjenester til flyktninger og asylsøkere Boligkontor Koordinerende enhet Semsveien botreningstilbud Fusdal omsorgsboliger Skustadgata utleieboliger Samfunnsmedisin og allmennlegetjeneste BPA Torstad Hospitsplasser Omsorgslønn Aktivitetshuset Feltpleien Forebygging og rehabilitering Gjennom etablering av «Torget» ivaretas behovet for «en dør inn» med en rådgivnings- og veiledningsfunksjon. På den måten muliggjøres tidlig innsats. Det blir en tettere dialog og samhandling mellom tjenestetildeler og koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Alle forvaltningsoppgaver samles ett sted og tjeneste- og boligtildeling sees i en sammenheng. Videre sikres det helhetlige boligsosiale arbeidet for alle brukergrupper (eldre, mennesker med utviklingshemming, flyktninger og sosialt vanskeligstilte). Gjennom etablering av virksomheten «Samfunnsmedisin og forebygging» er målet å ivareta behovet for økt forebyggende innsats og sikre bedre oppfølging av pasienter med kronisk sykdom. Det er naturlig å videreutvikle og samle tjenester som er organisert i dagens helseavdeling og virksomhet for rehabilitering og forebygging til tjenester i et framtidig helsehus. Organiseringen vil også sikre en bedre samordning av arbeidet som utføres av fastleger og fysioterapeuter med driftsavtaler. Tjenester til flyktninger og asylsøkere er nå samlet i en virksomhet. Den organisatoriske plasseringen evalueres etter 2 år. Alternativt i sammenheng med utarbeidelse av en helhetlig plan for flyktninger og/eller ved en evt. opprettelse av migrasjonshelsetjeneste. 14

15 3.4.1 Organisering av tjenester til brukere med psykiske lidelser og rusavhengighet Ved å samle tjenestene i en virksomhet blir rus og psykisk helsefeltet sett i en sammenheng. Brukergruppenes problemstillinger er ofte tett knyttet sammen. Det vil lette arbeidet med å bygge en felles faglig plattform for utforming av tjenestene i bruker og mestringsperspektiv. Det vil bli en økt innsats av ambulante tjenester i boligene og det vil bli en fremtidig kombinasjon av heldøgnstjenester og ambulante tjenester. Denne organiseringen vil muliggjøre bedre samarbeid og samhandling slik at tjenestene fremstår som helhetlige og koordinerte. En stor virksomhet gir også et større mulighets- og handlingsrom og reduserer sårbarhet. Det viser seg at mange mennesker med langvarige psykiske lidelser mestrer å leve med sine symptomer og plager, dersom grunnleggende forhold er tilgjengelig. Dette dreier seg om trygg bosituasjon og økonomi, meningsfullt innhold (arbeid/aktivitet/sysselsetting), sosial inkludering og opplevelse av mening. Med forståelse for at psykisk lidelse og rusavhengighet gir innvirkning på flere av livets områder samtidig, har det stor betydning at arbeidet samspiller med den enkeltes ressurser. Dette må også gjenspeiles i virksomhetens interne organisering. Modell for koordinering av tjenestene med utgangspunkt i livsområder hvor det er problemer, og hvor innsatsen bygger opp under individets livsområder som mestres. 15

16 4 Nøkkeltall og fakta 4.1 Befolkningsutvikling Asker kommune er en stor kommune med innbyggere (SSB jan. 2014), som har vært og er i sterk vekst. Asker har en relativt ung befolkning sammenlignet med andre kommuner med tilsvarende størrelse. Trekk ved alderssammensetningen i framskrivningen for aktuelle målgruppe viser at det i perioden er en nedgang i aldersgruppen år. I gruppen år vil det øke med ca. 570 personer, mens det i gruppen år vil være en økning med ca Aldersgrupper år år år Totalt i gruppen år Totalt 0-90 år Kilder: SSB og Kommuneplanen 4.2 Forekomst og framskrivning Det foreligger ikke eksakte tall på lokal forekomst av psykiske og rusrelaterte lidelser i Asker. Anslag må derfor baseres på nasjonale og internasjonale befolkningsundersøkelser og diagnosestatistikker. Høy forekomst av psykiske og rusrelaterte lidelser har sammenheng med dårlige sosioøkonomiske forhold og det er rimelig å anta at forekomst av psykiske og rusrelaterte lidelser i Asker ligger under gjennomsnittet som landet for øvrig. Samtidig vet vi at Askers innbyggere har et høyt alkoholkonsum. «Ungdata» undersøkelsen i Asker 10 viser også ungdoms holdninger og adferd knyttet til bruk av hasj og marihuana i er mer liberal enn i landet for øvrig. Depressivt stemningsleie og ensomhet er den største folkehelseutfordringen vi har ift ungdom. Undersøkelsen viser også at over halvparten av jenter i videregående skole i Asker har følt at «alt er slit». 2 av 5 har hatt søvnproblemer Psykiske lidelser Folkehelseinstituttet utgir årlig folkehelseprofiler for kommunene. Her benyttes flere indikatorer for psykisk helse. Samlet sett kan man få et grovt bilde av psykisk helse i kommunen. Indikator Asker Fylket Landet Vgs eller høyere utdanning, % 83 % 83 % Arbeidsledige, år 1,2 % 1,8 % 2,2 % Frafall i videregående skole 18 % 22 % 25 % Psykiske symptomer og lidelser, primærhelsetjenesten 123 pr pr pr 1000 Psykiske lidelser, legemiddelbrukere 120 pr pr pr 1000 Tabellen over viser at Asker kommune har i gjennomsnitt lavere score på valgte indikatorer enn gjennomsnittet både i Akershus fylke og i landet forøvrig. Det som likevel er særpreget 10 Ungdataundersøkelsen, Asker

17 for Asker er at det er stort press på vellykkethet og høye krav spesielt for den yngre befolkningen. Dette bekreftes også av Ungdata undersøkelsen. Ifølge Folkehelseinstituttet vil ca. en tredjedel av befolkningen tilfredsstille diagnostiske kriterier for minst en psykisk lidelse (angstlidelser, depressive lidelser og rusrelaterte lidelser)i løpet av et år. Antallet med alvorlige psykiske sinnslidelser som schizofreni og bipolar lidelse er relativt stabilt i de fleste samfunn, 1 2 %. Et realistisk tall på forekomst i befolkningen i Asker vil ligge omtrent midt mellom prosenttallene på forekomst i befolkningsundersøkelser og behandlingsstatistikker, dvs. mellom 10 og 33 % av befolkningen. Antallet med alvorlige psykiske sinnslidelser som schizofreni og bipolar lidelse er relativt stabilt i de fleste samfunn, 1 2 %. Totalt sett klarer mange seg bra på egen hånd og benytter bare fastlege av de offentlige tjenestene. Basert på den beste dokumentasjonen vi har i dag, er det ikke gode holdepunkter for verken økning eller nedgang i psykiske lidelser i befolkningen Rusavhengighet Alkohol er det rusmidlet som forårsaker mest helseutfordringer og psykososiale vansker. Asker har landets høyeste forbruk av alkohol totalt sett i befolkningen. Det er et økende alkoholforbruk blant eldre, det er unge mennesker med stor kjøpekraft og vi har et økende omfang av nyere rusmidler som syntetisk hasj. Spørreundersøkelser og forskning tyder på at det er mellom og stordrikkere i Norge. Andre metoder gir andre og til dels mye høyere anslag. Mellom og menn og mellom og kvinner i alderen 15 til 59 år har brukt et narkotisk stoff i løpet av et år, mens mellom og har brukt heroin 11. Hvert år får rundt nordmenn utlevert vanedannende legemidler. De fleste bruker disse i kortere perioder og med god effekt på psykisk og fysisk sykdom. Men enkelte pasienter bruker slike midler i større menger og/eller lenger enn anbefalt. Data fra befolkningsundersøkelser viser at Norge ligger lavt i bruk av cannabis, kokain, heroin og ecstasy, sammenliknet med andre land. De senere årene har det vært en stor økning i tilgjengelighet og bruk av amfetamin og særlig metamfetamin i Norge. Det er en noe større andel som har erfaring med disse stoffene i Norge enn i en del andre land. Rusavhengige er overrepresentert i grupper med kort utdanning og lav inntekt, og rusproblemer fører derfor til at mange faller ut av arbeidslivet. Mennesker med rusproblemer utgjør 59 prosent av de bostedsløse Samtidig psykisk lidelse og rusavhengighet (ROP - lidelse) Det finnes få gode norske studier som viser hvor mange personer i befolkningen som har ROP lidelser 12. Flere internasjonale studier viser høy forekomst av ruslidelser hos pasienter som er i behandling i psykisk helsevern. En undersøkelse ved Bærum sykehus (Blakstad) 13 i 2008 viste at 54 % av pasientene som ble akutt innlagt for psykose, hadde ruset seg den siste måneden. Hos 40 % var bruk av illegale rusmidler, hyppigst cannabis. En undersøkelse fra 11 SIRUS statens institutt for rusmiddelforskning 12 ROP - retningslinjen 13 Mordal et al.,

18 Oslo viste at 26 % av dem som ble innlagt i psykiatrisk avdeling var ruspåvirket ved innleggelse. Forekomsten er størst i sikkerhetsavdelinger og akuttavdelinger (ca %) Innen Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er det høy forekomst av psykiske lidelser, særlig personlighetsforstyrrelser, angst og depresjon. Over 50 % av innsatte i fengsel har et rusmiddelproblem. Det er høyere forekomst av personlighetsforstyrrelser, alvorlig depresjon, ADHD og psykotiske lidelser blant innsatte i fengsel enn i normalbefolkningen. Statistisk sentralbyrå anslår at er vel mottakere av økonomisk sosialhjelp, og at ca. 40 % av dem, dvs. ca personer kan ha rusmiddelproblemer og en opphopning av levekårsproblemer (SINTEF, 2004) Man antar at om lag 60 % av de bostedsløse har rusmiddelproblemer og 32 % har psykisk sykdom (opplysninger fra 2005). 4.3 Tall og fakta. For å sikre gode prognoser og framskrivning har kommunen benyttet egne historiske tall. Grunnen til det er at man på nasjonalt nivå ikke har utviklet verktøy og systemer som gjør det mulig å hente ut statistikk som gjelder helse- og sosialtjenestene. Begrensninger knyttet til personvern, manglende «samhandling» mellom forskjellige datasystem og mangelfull sortering og selektering av data bidrar til at datagrunnlaget ikke blir godt nok. De manuelle opptellinger som her er foretatt gir et overordnet bilde. Nyansene fanges ikke opp her. Oversiktene under viser hvilke tjenester som ytes, hvor mange som får tjenester og hvor mange som venter på tjenester. Sammenholdt med kunnskap om befolkningsutvikling, utviklingstrender, konsekvenser av samhandlingsreformen med økt oppgaveoverføring, vil vi kunne forutsi behovet for utvikling av tjenestene for neste periode Psykisk helsearbeid Avdeling psykisk helse gir årlig tjenester til ca. 1 1,5 % av den voksne befolkningen i Asker. En tverrsnittsanalyse foretatt den 10. april viste at 556 brukere fikk tjenester. En stor andel av disse brukerne har sammensatte tjenester. Tjenestene spenner vidt, fra mestringskurs til heldøgns tjenester i bolig. Over halvparten får tjenester fra psykososialt team, mange har støttekontakt eller har tjenester i regi av Aktivitetshuset. Hovedinnsatsen er rettet mot de dårligste brukere med psykisk sykdom og alvorlig psykoseproblematikk. Det brukes forholdsvis lite ressurser på brukere som har milde og kortvarige psykiske problem. Det ble i 2013 gjennomført 4 Mestringskurs med totalt 37 deltagere Lokalt rusarbeid Seksjon rustiltak (SRT) hadde den 10. april registrert 170 brukere. 27 av disse var i aldergruppen år. 159 får råd- og veiledningstjenester, 24 får booppfølging. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR): ca. 80 personer i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Feltpleien: Ca. 90 personer innskrevet. 54 har kontakt med SRT og 40 er i LAR 18

19 Kirkens feltarbeid Arbeidstiltaket med registrert 27 unike dagarbeidere. Herberget: I 2013 var det 11 askerbøringer som benyttet dette overnattingstilbudet. Totalt sett var det 200 overnattinger på Herberget i Det har vært 150 færre overnattinger i 2013 og 4 færre enkeltpersoner som har vært gjester på Herberget. Reduksjonene av antall overnattinger må sees i sammenheng med at kommunen etablerte overnattingsplasser i egenregi Helhetlig bo og tiltakskjede Personer med rusmiddelproblemer og/eller psykiske helseproblemer er overrepresentert blant de bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet. For å sikre at alle innbyggere har gode og trygge boforhold har kommunen utarbeidet en boligsosial handlingsplan med forankring i kommunens generelle boligpolitikk. I kommuneplan for Asker er det lagt opp til at det skal tilrettelegges for ca.50 rimelige boliger pr. år, blant annet ved bruk av kommunens egen tomter. Dette vil bidra til å sikre vanskeligstilte i boligmarkedet en lettere tilgang til å skaffe seg egen bolig. Et tilpasset boligtilbud kan bidra til å stabilisere livene til personer i sårbare situasjoner. For å sikre utviklingen av et differensiert tjenestetilbud har kommunen utviklet en boligkjede med ulike boligtyper og oppfølgingstjenester. Med variasjon i boligtyper sammen med individuell variasjon i oppfølgingen blir ikke boligen bare en bolig, men en bolig som fungerer for den som skal bo der. Målet er å bistå til at bruker kan flytte i egen bolig. Gjennom handlingsprogrammet for er det bevilget til sammen 120 millioner kr. for realiseringen av utbyggingen Hva har vi i dag Kommunen har i dag 64 boenheter for målgruppen. Dette fordeler seg slik: Omsorgsboliger psykisk helse: Omsorgsboliger, ROP 14 Totalt 64 I tillegg kommer 8 enheter for midlertidig husvære for mennesker med rusrelaterte utfordringer (Komite` helse og omsorg, utvalgssak 13/14; Midlertidig botilbud ved Varmestua i Asker sentrum). 14 Inkludert Strandveien, 8 plasser 19

20 I påvente av ferdigstillelse av boliger i egen regi eller ved akuttsituasjoner kjøper kommunen tjenester i andre kommuner Boenheter under etablering og planlegging Det er planlagt utbygget 38 nye boenheter for målgruppen i perioden De første boligene er planlagt ferdigstilt våren 2014 og ferdigstillelse av de øvrige vil skje løpende frem til og med I tabellen nedenfor fremkommer det en oversikt over utbygging av boliger til målgruppene for denne temaplanen 15. Boligtype Antall Område/skolekrets Ferdigstillelse Merknader boenheter Enkeltstående bolig (småhus) 2 Jansløkka/Sem 2014 Samlokaliserte boliger 3 Asker Sentrum 2014 Omdisponering av kommunal eiendom Samlokaliserte boliger 4 Jansløkka/Sem 2014 Samlokaliserte boliger 3 Asker sentrum 2015 Omdisponering av kommunal eiendom Kjedede boliger i rekke 7 Hvalstad/Skustad 2016 Enkeltstående bolig (småhus) 2 Tomtesøk pågår 2016 Enkeltstående bolig (småhus) 1 Vollen/Bjerkås 2016 Samlokaliserte leiligheter/småhus 8 Tomtesøk pågår 2016 Samlokaliserte omsorgsboliger 8 Tomtesøk pågår 2017 Totalt antall enheter 38 Samlet sett vil kommunen med denne utbyggingen ha totalt 102 boliger til disposisjon til målgruppen innen utgangen av perioden I denne perioden blir det bygget i gjennomsnitt 8 10 boliger pr år Antall som venter på bolig pr Ventelisten gjenspeiler det antall personer som har fått vedtak om bolig og som venter på tildeling. Oversiktene vil kun vise de som oppfyller Asker kommunes retningslinjer for tildeling av kommunal bolig. Her ligger blant annet krav om 5 års botid i Asker. Pr. mai 2014 er det totalt 22 personer som er registrert på kommunens venteliste. Det pågår nå en prosess med å fremskaffe boliger til 14 av de som i dag har vedtak om bolig og hvor dette ikke er effektuert. I tillegg til dette er tjenesten kjent med brukere som ut fra en faglig vurdering burde ha et særskilt kommunalt botilbud, antageligvis med heldøgns omsorg. Av forskjellige årsaker, som for eksempel manglende innsikt grunnet rus og psykiske lidelser, er det ikke alle som er i behov av bolig som fremkommer i en venteliste. Det er derfor sentralt å sikre en styrking av de aktivt oppsøkende behandlingsteamene for å sikre at disse brukerne får nødvendige tjenester. Det vil også til enhver tid være brukere hvor man i samarbeid med spesialisthelsetjenesten søker å finne egnede løsninger. Dette er prosesser som kan ta lang tid. 15 Kilde: Sak til formannskapet mai/juni 2014 om status for plan og gjennomføring av investeringsmidler til boligsosiale formål 20

21 Forventet boligbehov Antall brukere (personer med aktive tjenester) er per. 10 april 2014; 726 personer. Disse fordeler seg slik: Målgruppe Antall Psykisk helsetjeneste 556 Lokalt rusarbeid 170 Totalt antall 726 Det totale antall brukere utgjør 2.0 % av befolkningen i Asker mellom 18 og 67 år. I denne aldersgruppen er det totalt innbyggere (tabell pkt prognose SSB). Av den totale brukergruppen på 726 personer er det ca. 14 % som i dag har/har behov for kommunal bolig, med eller uten bo oppfølging. (Dekningsgrad/DG = 14 %). Befolkningsprognosen viser en relativt stabil utvikling for aldergruppen år de neste årene. Sett opp mot en styrket innsats i det forebyggende arbeidet, en forventet stabil utvikling i forekomsten av psykiske helseproblem og rusmiddelproblem er det et mål at det ikke blir en økende forekomst av brukere med alvorlige og langvarige problem. Ved å legge til grunn en prognose for befolkningsvekst slik de fremkommer under punkt 4.1. vil antall brukere med omfattende behov i 2017 ligge på ca. 755 personer. Legger vi til grunn en DG på 14 % bør kommunen ha ca. 106 boliger til disposisjon for å dekke behovet ved utgangen av Dette gir kommunen en god fleksibilitet ift lokale variasjoner i behovet. Det betyr også at med den utbyggingen som det nå legges opp til i kommende 4 års periode så vil være behov for ytterligere 4 boliger i perioden og med en økning etter Aldersgruppe Prognose for befolkningsutvikling Prognose befolkningsvekst år Antall brukere og Prognose antall brukere og behov for boliger antall boliger 2014 (faktisk pr.april) Antall brukere: Forekomst i %: 2,0 % 2,0 % 2,0 % 2,0 % 2,0 % 2,0 % 2,0 % Dekningsgrad boliger: 14,0 % 14,0 % 14,0 % 14,0 % 14,0 % 14,0 % 14,0 % Boligbehov ved 14% DG: Økning antall boliger ved 14% DG: Ventelistene vil til en hver tid være en korreksjon og gi et grunnlag for evaluering. Dekningsgraden evalueres også ved revisjon av planen i Erstatningssenger ved en evt. endring i Strandveien boliger er ikke tatt med i fremstillingen over(se s. 26) Andre aktuelle tall Frafall i videregående skole Andelen elever som ikke fullfører videregående opplæring i Asker kommune er lavere sammenlignet med både landet og Akershus fylke. Når det gjelder elever som velger å avbryte/slutte sin opplæring ved de videregående skolene i Asker kommune synes utviklingen å gå i riktig retning. I perioden 2008 til 2012 er det en nedgang fra ca. 11 % til 7 % på elever som har vært ut av videregående opplæring i to år på rad ved de videregående 21

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Tjenesteområde Helse og omsorg. Aud Hansen

Tjenesteområde Helse og omsorg. Aud Hansen Tjenesteområde Helse og omsorg Aud Hansen Agenda 1. Nasjonale føringer Samhandlingsreform - faseinndeling virkemidler 2. Utfordringsbilde Utgangspunkt 2010 Strategisk, retningsgivende føringer Faglige

Detaljer

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem?

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Kommunaldirektør Tor Åm,10. november 2008 Utfordringer for velferdsstaten; 1. Økende press på tjenester 2.

Detaljer

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Kopi: Ordfører Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER 1. SPØRSMÅL Marianne

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Samhandlingsteamet i Bærum

Samhandlingsteamet i Bærum Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte

Detaljer

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse-

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Hovedstrategi 1 Mestring og mening hele livet Mestring som verdigrunnlag og arbeidsform En aktiv brukerrolle Meningsfull hverdag «Yngreomsorg»

Detaljer

Arbeid med en helhetlig bo- og oppfølgingstilbud til vanskeligstilte i Asker. Boligsosialt utviklingsprogram

Arbeid med en helhetlig bo- og oppfølgingstilbud til vanskeligstilte i Asker. Boligsosialt utviklingsprogram Arbeid med en helhetlig bo- og oppfølgingstilbud til vanskeligstilte i Asker Boligsosialt utviklingsprogram Hovedstadsområdet har boligsosiale utfordringer Et av Oslo og hovedstadsregionens kjennetegn

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Ruskonferansen 2013, Trondheim 5. mars 2013 Regjeringens mål for en helhetlig rusmiddelpolitikk Å redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for enkeltpersoner,

Detaljer

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal

Detaljer

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2016 Innledning: Rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser kan være svært belastende for den som rammes, også familie,

Detaljer

Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene

Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene Hovedutfordringer og virkemidler for et godt psykisk helsearbeid. Konkrete tiltak, samhandling, struktur og betydning av intern organisering av psykisk helse

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Temaplan for helse, sosial og omsorg. Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015

Temaplan for helse, sosial og omsorg. Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015 Temaplan for helse, sosial og omsorg Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015 04.02.2015 Mandat fra bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg oktober 2013 Et overordnet styringsdokument som

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære?

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Tove Gundersen, generalsekretær (Cand.san hovedfag/master i helsefag, psykiatrisk sykepleier) torsdag, 8. mai 2014 Ja - det var

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Bakteppe for tilskuddsordningene: Ulike rapporter og undersøkelser viser: Dårlig helsetilstand hos personer med rusmiddelproblemer og Mangelfullt tjenestetilbud

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER

Detaljer

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan 1 2 Innhold 1 Bakgrunn... 4 2 Nye tiltak iverksatt i perioden 2011-13... 4 3 Nye nasjonale føringer og veiledere

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

hvordan henger det sammen,

hvordan henger det sammen, Kriminalitet og rus/psykisk helse; hvordan henger det sammen, og hva kan vi gjøre? Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Oslo 30. oktober Hvilke virkemidler har HOD? Helse- og omsorgstjenesteloven; kommunalt

Detaljer

Opptrappingsplanen for rusfeltet Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet. Bergen 14 juni 2016

Opptrappingsplanen for rusfeltet Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet. Bergen 14 juni 2016 Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020 Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet Bergen 14 juni 2016 Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020 Planen ble vedtatt i Stortinget 28 april 2016

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune Oslo kommune Bydel Alna Enhet for egenmestring og rehabilitering Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune Lillehammer 2014 Tema Oppbygningen

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA NAPHAs rolle 2014: Har bidratt til delen om psykisk helse

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Planprogram... 1 1.3 Forholdet mellom kommunedelplan og andre kommunale planer... 1 1.4 Nasjonale og

Detaljer

Handling eller behandling er det så viktig da?

Handling eller behandling er det så viktig da? Handling eller behandling er det så viktig da? Rusdag 2015 Tysvær, 19. januar 2015 Ja takk! Begge deler! Ole Brumm Petter Dahle, Nestleder Hva er psykisk helse? «Den morgenen du våkner uten å kjenne smerte,

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Senter for rusforebygging - primærtjeneste for kommunens rusarbeid Ny stortingsmelding ( juni 2012) Stortingsmelding 30 ( 2011-2012) SE MEG! En helhetlig rusmiddelpolitikk

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Bakgrunn OU-prosess i kommunen i 2012 Prosjektplan vedtatt i Driftskomiteen 2.10.13: Det foreslåtte mandatet

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE 1. Formalia for kommunen Navn: Drammen kommune Adresse: Engene 1, 3008 Drammen Kontaktperson hos søker: Navn: Lene

Detaljer

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet Quality Grand Hotel Steinkjer 15. - 16. oktober 2009 Hva skal jeg si noe om: Utfordringer innenfor kommunalt rusarbeid Statlige føringer Forslag til

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester. Nes kommune

Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester. Nes kommune Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester Nes kommune To førende prinsipp for tjenestetildelingen for helse- og omsorgstjenester i Nes kommune: 1. Mestringsprinsippet

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan (Med endringer etter vedtak i kommunestyret sak 4/14) 1 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Nye tiltak iverksatt i perioden

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune Evalueringsrapport Prosjekt rus og psykiatri Sarpsborg kommune Formålet med prosjektet var å gi mennesker med rus-/psykiatriproblemer og bostedsløse tjenester av god kvalitet og som var helhetlige, samordnede

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 Verdal kommune Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN HELSE, OMSORG OG VELFERD Kommunedelplan helse, omsorg og velferd er et redskap for å sikre

Detaljer

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5 Styresak nr.: 54-12 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/989 Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) Sammendrag:

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet Levekårsprosjektet http://www.kristiansund.no Hva er gode levekår? Levekår Inntekt, utdanning, helse, bolig Evne/kapasitet til å benytte seg av tilgjengelige ressurser Opplevelse av livskvalitet (Møreforskning

Detaljer

RUSSPESIALITETEN OG FORHOLDET TIL KOMMUNALE RUSTILTAK OG KOMMUNEN FORØVRIG

RUSSPESIALITETEN OG FORHOLDET TIL KOMMUNALE RUSTILTAK OG KOMMUNEN FORØVRIG RUSSPESIALITETEN OG FORHOLDET TIL KOMMUNALE RUSTILTAK OG KOMMUNEN FORØVRIG Inger Hilde Trandem, overlege sosialmedisin, Tromsø kommune MITT UTGANGSPUNKT.. Samfunnsmedisiner opptatt også av strukturelt

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått mellom Båtsfjord

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/ Sandefjord:19 mars Kunnskap og brobygging på ROP- feltet «Hvordan kan behandlingen innrettes slik at pasienten/ brukeren blir i stand til å ta egne valg» Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad

Detaljer

Folkehelseplan. Forslag til planprogram

Folkehelseplan. Forslag til planprogram Folkehelseplan Forslag til planprogram Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 (folkehelseplanen) Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven skal det utarbeides

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Jæren distriktspsykiatriske senter Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Med mennesket i sentrum Med mennesk Jæren distriktspsykiatriske senter, NKS (Jæren DPS), gir som en del av spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Nordnorsk Kompetansesenter - Rus

Nordnorsk Kompetansesenter - Rus Oppdragsgivere / organisering Statens institutt for rusmiddelforskning, SIRUS OPPDRAGSBREV NNK- Rus Hovedmål for NNK-Rus Bidra til en kunnskapsbasert praksis både innen forebygging, tidlig intervensjon

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

Statsbudsjettet med særlig relevans for psykisk helse- og rusområdet. Kontaktmøte 9. november 2015

Statsbudsjettet med særlig relevans for psykisk helse- og rusområdet. Kontaktmøte 9. november 2015 Statsbudsjettet med særlig relevans for psykisk helse- og rusområdet Kontaktmøte 9. november 2015 Kompetanseløft 2020 regjeringens plan for rekruttering, fagutvikling og kompetanse Nasjonal lederutdanning

Detaljer

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med. rus- og psykiske helseplager

Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med. rus- og psykiske helseplager Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med rus- og psykiske helseplager 1. Bakgrunn Med mål om å identifisere samhandlingsområder som har behov for et særskilt fokus i det langsiktige planarbeidet

Detaljer

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Asker kommune Desember 2013 1 Planprogram Innhold 1. Innledning... 3 2. Tidsavgrensning... 3 3. Definisjon... 3 4. Bakgrunn... 4 5. Føringer... 5 6. Formål...

Detaljer

Unntatt offentlighet Off.l. 14 BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/etat for psykisk helse og rustjenester

Unntatt offentlighet Off.l. 14 BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/etat for psykisk helse og rustjenester BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/etat for psykisk helse og rustjenester Til Styringsgruppen BrukerPlan 2014 Kopi til: Fra: Arbeidsgruppen BrukerPlan 2014 Dato: 07. oktober 2014 Fagnotat Saksnr.:

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/378 / FMAAKRK 28.05.2014. Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Systematisk kompetanseheving og utvikling med fokus på samhandlingsreformen, ut fra et kommuneperspektiv.

Systematisk kompetanseheving og utvikling med fokus på samhandlingsreformen, ut fra et kommuneperspektiv. Systematisk kompetanseheving og utvikling med fokus på samhandlingsreformen, ut fra et kommuneperspektiv. PPS brukerforum for kommunehelsetjenesten og institusjoner/sykehus. Britt Kveseth Samhandlingskoordinator

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Boligkartlegging i Sandefjord kommune

Boligkartlegging i Sandefjord kommune Boligkartlegging i Sandefjord kommune Hva har vi hva trenger vi hvordan dekke det vi ikke har? Bakgrunn: Sandefjord er en av kommunene i sør som har inngått et partnerskap med Husbanken i forhold til vanskeligstilte

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune Psykiatri og rus tjenester i egen kommune May Trude Johnsen Ass. fylkeslege 05.02.16 Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester

Detaljer