Psykisk helse og rus. Helse og omsorg > temaplan Temaplan psykisk helse og rus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Psykisk helse og rus. Helse og omsorg > temaplan 2015-2018. Temaplan psykisk helse og rus 2015-2018"

Transkript

1 Temaplan psykisk helse og rus Psykisk helse og rus Helse og omsorg > temaplan strategi for kvalitet og kompetanse for barnehagene i asker kommune 1

2 FORORD Psykiske plager og lidelser er en av de største helseutfordringene her i landet. Psykisk helse- og rusarbeid er viktige satsningsområder i dag, og vil trolig bli enda viktigere i tiden fremover. Det forventes at psykiske lidelser vil være den viktigste årsaken til sykdomsbelastning i vestlige land i En av hovedoppgavene de kommende årene vil derfor være å redusere angst, depresjon og rusmiddelproblem for å sikre enkeltmennesker bedre livskvalitet og en redusert totalbelastning for samfunnet. Samhandlingsreformens intensjoner om forebygging og tidlig intervensjon som virkemiddel forutsetter styrking og videreutvikling av dagens tjenester. Hovedinnsatsen innen psykisk helse er i dag rettet inn mot brukere med lavt funksjonsnivå og alvorlig psykose- problematikk. Rustjenesten har hovedfokus på unge og på rusavhengige med behov for oppfølging i bolig. Det er lite fokus på andre grupper tidlig i sin russykdom. Tjenestens hovedoppdrag er både å bidra til bedre levekår for personer som har et rusmiddel eller psykisk helseproblem, forebygge og redusere problemutviklingen og fremme mestring av eget liv. Pårørende, være seg barn og/eller voksne skal sikres nødvendig støtte og avlastning. For å imøtekomme intensjonen om «før i stedet for og etter» sykehusinnleggelse er det nødvendig å innrette tjenestene slik at de er tilgjengelige i en tidlig sykdomsfase, umiddelbart etter sykehusopphold og gjennom hele døgnet. Det er nødvendig i større grad å rette oppmerksomhet mot tidlig intervensjon i forhold til lidelser som depresjon og angst. Aktivt informasjonsarbeid og tilgjengelige tjenester er sentrale suksessfaktorer i arbeidet. Asker har i flere år arbeidet for å utvikle psykisk helse og rustjenestene og har et godt fundament for videre utvikling av tjenestetilbudet. Tjenestene kjennetegnes i dag av at det er en høy kompetanse, stor grad av stabilitet i fagmiljøene og at det benyttes internasjonale og nasjonale metoder i behandling og oppfølging brukerne. Tjenestene har vært og er fortsatt i store endringer. Regjeringen ber kommunene særskilt ha fokus på kapasitet, tilgjengelighet, helhet og samtidige tjenester. Kvalitet, kompetanse og kunnskapsbasert praksis skal prege tjenestene. Denne temaplanen er en handlingsrettet plan basert på de overordnede strategiene i Helse og omsorg, Strategi Temaplanen skal sikre en helhetlig satsning på arbeidet med å utvikle tjenester til mennesker med psykisk lidelser og mennesker med rusavhengighet. For å sikre deltagelse og forankring i planarbeidet er dette ivaretatt av en arbeidsgruppe med bred representasjon fra berørte medarbeidere. I prosessen har det vært avholdt dialogmøte med brukere av tjenesten. Her ble det gitt mange gode innspill til videre tjenesteutvikling. Det er stort samsvar med tiltakene som går fram av planens kapittel 7 og innspill i de årlige brukerdialogmøtene. Asker, mai 2014 Aud Hansen Direktør 2

3 1 INNLEDNING FORANKRING I KOMMUNENS STYRINGSSYSTEM KOMMUNEPLAN HANDLINGSPROGRAM HELSE OG OMSORG - STRATEGI HENSIKT AVGRENSINGER DEFINISJONER /BEGREPSAVKLARINGER PSYKISKE SYKDOMMER/LIDELSER: PSYKISK HELSEARBEID I KOMMUNEN PSYKISK HELSEVERN RUSMIDDELMISBRUK RUSMIDDELAVHENGIGHET RUS- OG PSYKISK LIDELSE (ROP) LOKALT RUSARBEID BOLIGSOSIALT ARBEID RECOVERY 6 2 NASJONALE FØRINGER STORTINGSMELDING 25, ÅPENHET OG HELHET. OM PSYKISKE LIDELSER OG TJENESTETILBUDENE STORTINGSMELDING NR. 30 «SE MEG!» ANDRE NASJONALE FØRINGER 7 3 KOMMUNALE FØRINGER STRATEGI AKTUELLE TEMAPLANER/POLITISKE VEDTAK AV BETYDNING FOR PLANEN RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN BOSO BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM BEKJEMPELSE AV FATTIGDOM MED VEKT PÅ BARN OG UNGE HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER PLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID FOLKEHELSEPLAN VELFERDSTEKNOLOGI POLITISKE VEDTAK ADMINISTRATIVE VEDTAK ORGANISERING AV TJENESTER TIL BRUKERE MED PSYKISKE LIDELSER OG RUSAVHENGIGHET 13 4 NØKKELTALL OG FAKTA BEFOLKNINGSUTVIKLING FOREKOMST OG FRAMSKRIVNING PSYKISKE LIDELSER RUSAVHENGIGHET SAMTIDIG PSYKISK LIDELSE OG RUSAVHENGIGHET (ROP - LIDELSE) TALL OG FAKTA PSYKISK HELSEARBEID LOKALT RUSARBEID HELHETLIG BO OG TILTAKSKJEDE ANDRE AKTUELLE TALL 19 3

4 5 STATUS ALLMENNLEGETJENESTEN KOMMUNEPSYKOLOG NAV BOLIGSOSIALT ARBEID BOLIGKONTOR TJENESTETILBUD TIL BRUKERE MED PSYKISKE LIDELSER FOREBYGGING OG TIDLIG INNSATS AMBULANTE TJENESTER AKTIVITETS - DAGTILBUD OG ARBEID RESSURS OG MESTRINGSTILBUD TJENESTER I BOLIG TJENESTETILBUD TIL RUSMIDDELAVHENGIGE OG BRUKERE MED SAMTIDIG PSYKISK LIDELSE OG ALVORLIG RUSPROBLEM (ROP) FOREBYGGING OG TIDLIG INNSATS AKTIVITETSBASERTE TJENESTER AMBULANTE TJENESTER KOMMUNENS HELHETLIGE BO- OG TILTAKSKJEDE 29 6 UTFORDRINGER TJENESTEUTFORDRINGENE TJENESTER TIL BRUKERE MED MILDE OG KORTVARIGE PROBLEM TJENESTER TIL BRUKERE MED KORTVARIGE OG ALVORLIGE PROBLEMER/LIDELSER OG LANGVARIGE MILDERE PROBLEMER/LIDELSER TJENESTER TIL BRUKERE MED ALVORLIGE OG LANGVARIGE PROBLEMER/LIDELSER BOLIGUTFORDRINGER HELHETLIGE OG KOORDINERTE TJENESTER SAMHANDLING MELLOM KOMMUNEN OG SPESIALISTHELSETJENESTEN INTERN SAMHANDLING INDIVIDUELL PLAN AKTIV BRUKER /PÅRØRENDEROLLE BRUKERMEDVIRKNING OG BRUKERINNFLYTELSE PÅRØRENDE SOM RESSURS BARN SOM PÅRØRENDE SAMARBEID MED FRIVILLIGE OG IDEELLE ORGANISASJONER STATUS KVALITET, KOMPETANSE OG INNOVASJON STATUS UTFORDRINGER TILSTREKKELIG PERSONELL MED NØDVENDIG KOMPETANSE STATUS I DAG UTFORDRINGER 41 7 INNSATSOMRÅDER INNSATSOMRÅDE 1: STYRKE OG VIDEREUTVIKLE OG SAMLE PSYKISK HELSE OG RUSTJENESTER INNSATSOMRÅDE 2: FREMME AKTIV BRUKER/PÅRØRENDEROLLE INNSATSOMRÅDE 3: SIKRE KVALITET, KOMPETANSE OG INNOVASJON INNSATSOMRÅDE 4: SIKRE TILGJENGELIG PERSONELL MED NØDVENDIG KOMPETANSE 46 VEDLEGG 47 4

5 1 Innledning Strategi 2020 er Helse og omsorgstjenestens overordnede styringsdokument for utvikling av tjenestene i årene som kommer. Her klargjøres og konkretiseres utfordringer og muligheter kommunen står ovenfor. Fem strategiske innsatsområder er lagt til grunn for hvordan ressursinnsatsen i helse og omsorgstjenesten skal snus fra reparasjon og behandling til tidlig innsats og forebyggende arbeid. Strategien legger også vekt på kulturelle, faglige og ressursmessige forutsetninger som påvirker tjenesteutviklingen. Det legges videre vekt på å videreutvikle strukturelle forhold, slik som tjenestetildeling, koordinering, kapasitet og dimensjonering. En av hovedstrategiene er: «Styrke, videreutvikle og samle helse og omsorgstjenestene». Utarbeidelse av Temaplan innen tjenesteområdene psykisk helse og rus er en av delstrategiene. 1.1 Forankring i kommunens styringssystem Helse og omsorgstjenestene har utviklet et planhierarki som skal sikre sammenhengene mellom Kommuneplanen, Strategi 2020, temaplaner og virksomhetsplaner. Dette illustreres i figuren under: Kommuneplan Visjon 5 strategiske innsatsområder: Forebyggende helse og omsorgstjenester Helse og omsorgstjenester Aktiv brukerrolle Kvalitet, kompetanse og innovasjon Personell Strategi 2020 viser retning HVA Temaplan Delmål og tiltak HVORDAN Virksomhetsplan GJENNOMFØRING Kommuneplan Kommuneplanen er Asker kommunes viktigste styringsdokument. Det beskriver hvilke oppgaver og utfordringer kommunen bør ha fokus på, og bidrar til å sette enkeltsaker inn i en helhet. Kommuneplanen lages for en periode på 12 år, men revideres hvert 4. år. Asker kommuneplan revideres i 2013/2014. «Livsløps Asker» er et av hovedtemaene i gjeldende kommuneplan. Målet er at det skal være godt å bo i Asker i alle livssituasjoner, også om helsa svikter. Tjenestene skal støtte opp 5

6 under prinsipper om selvstendighet, uavhengighet og innflytelse over eget liv, til tross for sykdom og nedsatt funksjonsevne Handlingsprogram Handlingsprogram ble vedtatt av kommunestyret (utvalgssak 93/13). Mål og rammer som hele kommuneorganisasjonen er vedtatt her. Her er definert 4 hovedutfordringer for kommunens tjenester. Disse ligger som føring for kommunens virksomhet: Forebygging og tidlig innsats God helhet og samhandling Høy kvalitet Riktig kompetanse Helse og omsorg - Strategi 2020 Strategi 2020 er en overordnet strategiplan for utvikling av tjenesteområdet helse og omsorg. Planen ble vedtatt av kommunestyret den (utvalgssak 6/13). Planen blir nærmere omtalt under punkt Hensikt Denne temaplanen angir retning og mål for utvikling av tjenester til mennesker med psykiske lidelser, rusavhengighet, og samtidighet av både psykisk lidelse og rusavhengighet og viser sentrale satsningsområder som må legges til grunn for å nå målene. Temaplanen viser hvordan strategi 2020 s føringer om endret tjenesteprofil, styrket brukerrolle, innovasjon, faglig kvalitet og kompetanse bidrar til å nå målene. 1.3 Avgrensinger Arbeidet med Asker kommunes overordnede Folkehelseplan pågår nå. Denne skal beskrive det brede samfunnsrettede folkehelsearbeidet som retter seg mot hele befolkningen og som er primærforebyggende. Det er nødvendig med en avgrensning mellom forebyggende arbeid i kommunen som helhet og forebyggende arbeid i møte med enkeltpersoner som vil være i spesiell risiko for å utvikle psykiske plager/psykiske lidelser og rusbruk. Denne planen vil kort fremheve områder som folkehelseplanen må innlemme og vil ikke bli videre omtalt her. Rusmiddelpolitisk handlingsplan ble vedtatt av kommunestyret i januar 2012 (utvalgssak 15/12). Beskrivelser, strategier og tiltak i rusmiddelpolitisk handlingsplan gjentas som hovedregel ikke her. Denne planen retter seg mot utvikling av tjenester til voksne over 18 år. 1.4 Definisjoner /begrepsavklaringer Psykiske sykdommer/lidelser: Det er vanlig å skille begrepene inn i psykisk velvære (normale variasjoner i humør og mestring), psykiske plager og psykisk sykdom/lidelse. Psykiske plager oppleves av de fleste i løpet av livet. De vanligste er lettere angst og depresjonsplager. Plagene kan være belastende, men ikke så alvorlige at de regnes som en psykisk lidelse, men kan utvikle seg til psykisk lidelse. 6

7 Betegnelsen psykiske sykdommer/lidelser brukes når bestemte diagnostiske kriterier er oppfylt. Det omfatter alt fra enkle fobier og lettere angst og depresjonslidelser til omfattende og mer alvorlige tilstander som schizofreni. Felles for psykiske lidelser er at de påvirker våre tanker, følelser, atferd og måten man omgås andre på slik at vi fungerer dårligere. Psykiske lidelser kan arte seg ulikt innenfor samme diagnose og funksjonsnivået kan variere. Det er vanlig at psykisk lidelse får konsekvenser på flere av livets områder som familiesituasjon, arbeid/aktivitet, økonomi, sosialt nettverk og fysisk helsetilstand Psykisk helsearbeid i kommunen Psykisk helsearbeid i kommunen er tiltak rettet inn mot mennesker med psykiske lidelser og konsekvenser av lidelsene hos den enkelte, deres familier og nettverk. Psykisk helsearbeid er både et kunnskaps- og et praksisfelt, og det omfatter også arbeid på systemnivå som forebygging av psykiske lidelser, opplysningsarbeid og annet arbeid for å motvirke stigmatisering og diskriminering. Det sentrale i det psykiske helsearbeidet er å skape gode relasjoner til de som skal motta tjeneste. En god relasjon er en forutsetning for å hjelpe mennesker med psykiske helseutfordringer til å se nye muligheter i livet sitt, slik at de kan få til endringer. Det kreves god faglig kompetanse og kontinuitet, for å skape gode og virksomme relasjoner. Og det krever i mange tilfelle, langsiktig jobbing. Psykisk helsearbeid i kommunen er hjemlet i lov om Helse- og omsorgstjenester i kommunen Psykisk helsevern Dette utgjør spesialisthelsetjenestens tilbud til personer med psykiske lidelser. I Asker vil dette si Blakstad sykehus og Asker DPS (distriktspsykiatrisk senter). Psykisk helsevern er hjemlet i Lov om psykisk helsevern og i Lov om spesialisthelsetjenester. Dette lovverket utgjør en vesensforskjell fra kommunalt psykisk helsearbeid når det gjelder bruk av tvangsinnleggelse og tvangsbehandling Rusmiddelmisbruk Tilbakevendende eller mer kontinuerlig bruk av rusmidler som medfører yrkesmessige, skolemessige, familiære, mellommenneskelige eller sosiale problemer, eller som fører til farlige situasjoner eller rusmiddelrelaterte lovbrudd, kan i perioder føre til vansker med å ivareta dagliglivets oppgaver. Rusmiddelmisbruk kan føre til rusmiddelavhengighet og derav tiltakende vansker i forhold til å styre hverdagen og boligforholdet Rusmiddelavhengighet Karakteristisk for rusmiddelavhengighet er tilbakevendende, tvangsmessig ønske om å innta rusmidler, dårlig evne til å unnlate å slutte og ruse seg og mengden inntatt i de enkelte situasjonene, bruk av mye tid og innsats på anskaffelse, oppbevaring og inntak av rusmidler, tap av andre livsinteresser og vansker med å komme ut av et uheldig bruksmønster til tross for at det medfører skader, og at man ønsker å slutte. Tilstanden er ofte kjennetegnet av avhengighet overfor flere forskjellige rusmidler på samme tid. Helsemessig og sosialt forfall, samt eventuell kriminalitet kan følge avhengigheten. Behandlingsforløpene er oftest langvarige og krever tett og lang oppfølging selv om intensiteten i hjelpebehovet kan variere. Med grunnlag i en slik forståelse, må bolig og tjenester til rusavhengige være organisert på samme måte som til personer med andre kroniske sykdommer. 7

8 1.4.6 Rus- og psykisk lidelse (ROP) Rusmiddelmisbruk/avhengighet- og samtidig psykisk lidelse (dobbeltdiagnose) er kjennetegnet av sameksistens mellom to ulike medisinske diagnoser. Disse kan gjensidig være årsak til hverandre, men også oppstå som en kombinasjon. Psykotiske symptomer fremmer verken god egenpleie, godt naboskap eller samhandling. Det gjør heller ikke atferd som kjennetegner rusavhengighet. Personer i kategorien ROP har derfor en kombinasjon av vansker som gjør dem sårbare på annet vis enn personer som «kun» er rusavhengige eller har en psykisk lidelse uten å være rusavhengig Lokalt rusarbeid Kommunene har fått økt ansvar for bolig og tjenester også til innbyggere med rusrelaterte utfordringer. Nasjonale handlingsplaner for rusfeltet legger vekt på kortere opphold i behandlingsinstitusjon og øket kommunal innsats, hvor et godt tilrettelagt bo- og tjenestetilbud i hjemkommunen skal forbygge tilbakefall og hindre nye innleggelser. Dette gjenspeiler en dreining i holdning til rusmiddelbrukere fra en person som må vernes fra omverdens fristelser til å tro på den enkeltes evne og vilje til endring, og at endringen skjer i samspill med ikke i isolasjon fra omverdenen. I rusfeltet bruker man i dag betegnelsen «oppfølging» om ulike hjelpetiltak som sammen skal bidra til å bedre den enkeltes sosiale og helsemessige situasjon. Oppfølging ytes enten brukeren har et aktivt rusmiddelbruk uten klare planer om endring, ønsker endring men venter på behandlingsplass, er under eller har gjennomført behandling og har behov for støtte til koordinerte tjenester for å opprettholde behandlingsresultatet (ettervern) Boligsosialt arbeid Boligsosialt arbeid handler både om å skaffe bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet og styrke den enkeltes mulighet til å mestre boforholdet. Arbeidet kan deles inn i operative og strategiske oppgaver. De operative oppgavene handler om å gi råd og veiledning, skaffe egnede boliger, tildele økonomisk støtte, iverksette bo- og næringsmiljøtiltak, og å gi oppfølging og tjenester i hjemmet. De strategiske oppgavene handler om å sette langsiktige mål, utvikle tiltak og virkemidler for å nå disse målene, sette av økonomiske og faglige ressurser til arbeidet, og avgjøre hvor og av hvem de ulike oppgavene skal løses Recovery Recovery er et faglig perspektiv som tar utgangspunkt i at bedring er en sosial og personlig prosess. Tilnærmingen bygger på en holdning som fremmer muligheter og tro på at mennesket kan leve meningsfulle og tilfredsstillende liv, selv om man har psykiske eler rusproblemer eller lidelser. Recovery omtales på norsk som bedringsprosesser. Det særegne med recovery er hva personene selv mener skal til for å bli bedre av sin psykiske eller ruslidelse eller hva som skal til for å leve et bedre liv med håp, trivsel og muligheter til å bidra, på tross av begrensninger som de psykiske- og rusproblemene representerer. Det innebærer ny mening og nye mål for livet, og muligheter til å vokse og utvikle seg. Tilnærmingen representerer en grunnholdning: troen på enkeltmenneskets egen evne og vilje til å greie seg selv. Recovery handler om å få et godt liv. 1 Fra Nasjonal strategi for boligsosial arbeid ( ) 8

9 2 Nasjonale føringer 2.1 Stortingsmelding 25, Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene. Stortingsmelding fra som har vært og er retningsgivende for utvikling av ulike tilbud til innbyggere med psykiske lidelser. Meldingen omhandler alle tilbud til mennesker med alle typer psykiske lidelser, både til barn, ungdom, voksne og eldre, med hovedvekt på de alvorlige psykiske lidelsene. Meldingen tydeliggjør kommunenes ansvar for etablering av tilbud lokalt og det fulgte også med virkemidler (opptrappingsplanen for psykisk helse ). Opptrappingsplanen vektla at en person med psykisk lidelse ikke bare skulle ses som pasient, men som et helt menneske. Rammen rundt den enkelte skulle representere grunnleggende behov slik som; tilfredsstillende bolig og bo med verdighet, å kunne delta i en meningsfull aktivitet og om mulig sysselsetting å inngå i et sosialt fellesskap og å unngå isolasjon mulighet for kulturell og åndelig stimulans å ha tilgang på helse- og sosialtjenester 2.2 Stortingsmelding nr. 30 «Se meg!» I 2012 ble det for første gang lagt fram en stortingsmelding som omfattet alkohol, narkotika og doping. I "Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk" ble det særlig vektlagt fem områder: Forebygging og tidlig innsats Innsats for pårørende og mot passiv drikking Hjelp til tungt avhengige redusere overdosedødsfall Samhandling tjenester som jobber sammen Økt kompetanse og bedre kvalitet. I meldingen vises det til at i Norge er forbruket av alkohol og narkotika lavt sammenlignet med andre land. Statistikken viser imidlertid at forbruket av alkohol i Norge øker. Dette er bekymringsfullt da rusmiddelbruk ikke bare er skadelig for den som ruser seg, men i stor grad også går utover andre. Meldingen legger vekt på at en hovedprioritet for mennesker med rusrelaterte utfordringer er å få sammenhengende tjenester av god kvalitet fra ulike tjenesteområder. Både på individnivå og systemnivå. Et viktig mål er derfor å bedre samhandling mellom kommuner, helseforetak, fagpersonell og pasienter, brukere og pårørende. 2.3 Andre nasjonale føringer Det er et nasjonalt og lokalt mål at tjenestene skal utvikles slik at brukergruppene opplever mest mulig gode levekår og tilbys tjenester som er effektive, trygge og sikre, virkningsfulle, samordnet og koordinert, tilgjengelige og rettferdig fordelt. Flere nasjonale styringsdokument peker på nødvendigheten av kapasitetsøkning, tidlig innsats og forebygging gjennom en aktiv brukerrolle, kompetanse- og kvalitetsutvikling og økt satsning på forskning og innovasjon. Lisen under viser de mest sentrale dokumentene som regulerer dette arbeidet: Nasjonal helse og omsorgsplan Nasjonale mål og prioriteringer på helse- og omsorgsområdet i

10 Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten IS-1561 (utgitt 2009) Nasjonal faglig retningslinje om utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser IS-1957 (utgitt 2013) Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP -lidelser IS 1948 (utgitt 2012). Retningslinjen klargjør ansvarsforholdet mellom kommune og spesialisthelsetjenenesten. Nasjonal faglig Nasjonal veileder i lokalt psykisk helse og rusarbeid for voksne; «Sammen om mestring», IS (utgitt 2014) Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opiatavhengighet IS-1701 (utgitt 2012) Nasjonal retningslinje for gravide i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging i familiene til barnet når skolealder (2011) IS Kommunale føringer 3.1 Strategi 2020 Strategi 2020 er Asker kommunes plan for utvikling av Helse og omsorgstjenestene i henhold til de nasjonale føringene. Planen fremhever betydningen av arbeidsmetoder i møte med enkeltmennesker som skal stimulere til størst mulig grad av egenmestring og selvstendiggjøring på sikt. Den enkeltes ønsker og erfaring om hva som hjelper og ikke hjelper er viktig å ta hensyn til for å kunne yte god hjelp og støtte og sørge for minst mulig inngripen og derigjennom understøtte den enkeltes evne til selvhjelp og mestring. Fremtidig tjenesteutvikling må være bærekraftig, sett i forhold til kommunens ressurser, både økonomisk og faglige. En endring av tjenesteprofil ligger til grunn for de anbefalte strategiene og er en forutsetning for å møte fremtidsutfordringene. Dette betyr at de tjenesteområder som skal utvikles må styrkes og organisering av tjenestene må underbygge en slik utvikling. Tjenesteprofilen endres ytterligere ved at tidlig innsats og forebygging skal gjennomsyre all tjenesteutforming og at ressurser flyttes dit hvor tjenestene skal styrkes og utvikles. Det er et mål at brukere skal kunne bo lengst mulig i eget hjem og motta tjenester der. Derfor er BEON prinsippet (beste effektive omsorgsnivå) førende for tjenesteutviklingen. Helse og omsorgstjenesten må ha en utforming og organisering som ivaretar en slik utvikling. Asker har i dag en robust tjeneste med høy faglig standard. Et slikt grunnlag legger til rette for å videreutvikle dagens tjenester. Planen fastlegger mål, strategier og prioriteringer i utvikling av tjenestene innen 5 definerte strategiske satsningsområder. Disse er: 1. Forebyggende helsetjenester 2. Helse og omsorgstjenester 3. Aktiv brukerrolle 4. Kvalitet og kunnskap, herunder IKT og velferdsteknologi 5. Arbeidskraft og kompetansebehov 10

11 3.2 Aktuelle temaplaner/politiske vedtak av betydning for planen Fra 2004 og fram til i dag er det utarbeidet flere temaplaner som grunnlag for politiske vedtak. Disse legger føringer for arbeidet som skjer i dag og beskrives kort Rusmiddelpolitisk handlingsplan Planen ble behandlet av kommunestyret og ligger til grunn for arbeidet innen rusfeltet i perioden Hovedmålet med Rusmiddelpolitisk handlingsplan er å tydeliggjøre kommunens strategier for å motvirke avhengighet og negative konsekvenser av rusmiddelbruk, og å fremme en strukturert og helhetlig innsats på området. Det overordnede perspektivet i arbeidet er en ressursforskyvning fra rehabiliterende innsats til sterkere forebyggingsstrategier, tidligere intervensjon og lokal samordning av tjenester og tiltak. For arbeidet innen rusfeltet vil dette blant annet si å styrke muligheten for at barn skal vokse opp uten alkohol- eller narkotikamisbruk, og at den som har rusutfordringer får tidlig og tilstrekkelig hjelp for å kunne leve et verdig liv BOSO boligsosialt utviklingsprogram Kommunestyret vedtok programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i møte den Det boligsosiale arbeidet har høy nasjonal og kommunal prioritet og omfatter alt fra å skaffe boliger til å øke den enkeltes forutsetninger for å mestre boforholdet og hverdagen. Bolig er et grunnleggende behov for alle, og en forutsetning for å nyttiggjøre seg tjenester. Kommunen har gjennom Boligsosialt utviklingsprogram vedtatt å etablere en kjede av ulike boligpolitiske og sosialfaglige virkemidler, satt i system gjennom opprettelse av ulike boligtyper med varierende grad av helse og sosialtjenester. Et mål i kommunens boligsosiale utviklingsprogram er å styrke boligtilbudet til vanskeligstilte på boligmarkedet Bekjempelse av fattigdom med vekt på barn og unge Planen ble behandlet av kommunestyret den Planen vektlegger prinsipper og satsningsområder i Handlingsprogrammet ; Forebygging og tidlig innsats, helhet og samordning, kvalitet og kompetanse. Tiltakene legger vekt på det forebyggende aspektet og noen tiltak «spisses» mot de barnefamiliene som er mest risikoutsatt for utestengelse fra aktiviteter sammen med andre barn. Samtidig er det vektlagt at tiltakene ikke skal virke stigmatiserende for barna eller for familiene. Det skal være Generelle forebyggende tiltak, innbefattet tiltak for bedre deltagelse og medvirkning i kultur-/fritidstilbud. Tidlig innsats med tiltak spesielt rettet inn mot utsatte barn, unge og deres familier. Samordning av tjenester slik at tiltak gis utfra en helhetlig innsikt og forståelse Relevant fagkompetanse for å sikre kvalitet i tjenester og i tiltak Handlingsplan mot Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner rammer særlig hardt og har alvorlige føler for de som opplever den. Denne type vold innebærer krenkelse på mange plan. Omgivelser og relasjoner som skulle innebære trygghet og tillit preges av utrygghet og tillitsbrudd. Volden som utøves er ofte rå 2 Rusmiddelpolitisk handlingsplan, , utvalgssak 15/12 3 BOSO boligsosialt utviklingsprogram , utvalgssak 50/12 4 Bekjempelse av fattigdom med vekt på barn og unge, , utvalgssak 83/12 11

12 og brutal og foregår hjemme, der en nettopp skal føle seg trygg. Omfanget er ikke kjent, men det er grunn til å anta at det er store mørketall. Formålet med handlingsplanen er at den skal synliggjøre eksisterende tiltak og vurdere behov for nye målrettede tiltak. Hovedfokus i handlingsplanen er: Forebyggende tiltak rettet mot risikogrupper Tiltak til voldsutsatte, med vekt på samordning ut fra en helhetlig innsikt og forståelse Kompetanseutvikling for å sikre kvalitet i tjenestene og tiltakene Plan for psykisk helsearbeid I tråd med den statlige opptrappingsplanen for psykisk helse , ble det hovedsakelig etablert kommunale tilbud for innbyggere med langvarige psykiske lidelser. Intensjonen var at ingen skulle bli boende på institusjon og lokale tilbud som bolig, aktiviteter, inkludering i nærmiljø med mer var sentrale og viktige forutsetninger for mestring, bedring og økt livskvalitet. Denne utviklingen har vært sentral i Asker i opptrappingsperioden for psykisk helse. Utviklingen i Asker kommune fra 1997 har vært i tråd med den statlige opptrappingsplanen og har dannet grunnlaget for tjenestetilbudet i Asker i dag Folkehelseplan Asker kommer godt ut av undersøkelser av innbyggernes helsetilstand i Folkehelseinstituttets folkehelseprofil. Den viser at befolkningens levealder er blant de høyeste og helsetilstand er blant de beste i Norge. Samtidig viser undersøkelsen at Asker skiller seg ut ved å være blant kommunene med høyest inntektsulikhet. Inntektsulikhet fører ofte med seg sosiale helseulikheter. Gjennom visjonen «Asker mulighetens kommune» uttrykkes at det skal være godt å bo i Asker kommune i alle livssituasjoner. En samfunnsutvikling som styrker innbyggeres og lokalsamfunnets mulighet til å ta ansvar for egen helse, trivsel og mestring har på kort og lang sikt stor betydning for helsetilstanden. Forebygging og tidlig innsats, helhet og samhandling, god kvalitet og nødvendig kompetanse skal bidra til at kommunen blir landsledende på folkehelsearbeid. Målet for arbeidet med Folkehelse i Asker er å ha fokus på grupper med store levekårsutfordringer og dårlig helse. Følgende strategier er vedtatt: rette helsefremmende og forebyggende tiltak mot grupper med økt risiko for sykdom og de som har utviklet sykdom ha en tverrfaglig og helhetlig innsats i samarbeid med organisasjoner og frivillige la folkehelseaspektet reflekteres i alt utviklingsarbeid og tjenesteproduksjon tilrettelegge for hverdagsaktivitet gjennom planmessige grep og fysisk tilrettelegging Arbeidet med å utarbeide en kommunedelplan for folkehelse pågår nå. Denne definerer det brede samfunnsrettede folkehelsearbeidet, som er befolkningsrettet og primærforebyggende. Planen vil danne grunnlaget for folkehelsearbeidet som skjer i tjenestene, som er individrettet og sekundær- og tertiærforebyggende. 5 Handlingsplan for vold i nære relasjoner , utvalgssak 84/12 6 Opptrappingsplanen for psykisk helse ( ), St.prp.nr 63 ( ) 12

13 3.2.7 Velferdsteknologi Temaplanen ble behandlet i kommunestyret den Den teknologiske utviklingen skjer raskt og det er viktig at kommunen som aktør og bruker er med i denne utviklingen. Helse og omsorgstjenestene har et stort potensiale for å ta i bruk tilgjengelig teknologi og for å utvikle ny. Dette gjelder både velferdsteknologi som kan gi brukerne større trygghet og bedre mulighet til å klare seg selv i hverdagen, tilsyn og pleie og teknisk støtte til kommunikasjon, administrasjon og forvaltning som frigjør mer tid til direkte brukerkontakt. Planen definerer flere innsatsområder og tiltak som er aktuelle for tjenesteområdet psykisk helse og rus, slik som Psyconnect og Sampro (se s. 40). 3.3 Politiske vedtak I behandlingen av Strategi 2020 ble det vedtatt 5 strategiske innsatsområder (se s. 9))for videreutviklingen av tjenestene innen helse og omsorg 8 (utvalgssak6/13). I tillegg ble følgende vedtakspunkter lagt til: a) Psykiske lidelser og rus er blant de største helseutfordringene her i landet, og med utvidet kommunalt ansvar må utviklingen på disse områdene følges nøye. Det må arbeides spesielt for å identifisere og sette inn riktige tiltak overfor barn og unge med psykiske lidelser, og overfor barn som lever i omgivelser der denne problematikken finnes. b) Helsetjenester for familier, barn og unge ytes både av Oppvekst og Helse og omsorg sektorene. Praksis og organisasjon må legges til rette for at slike tjenester fremstår som helhetlige og koordinerte for brukerne. Lokalt rusarbeid kommunens helhetlige bo- og tiltakskjede 2014 (utvalgssak 19/14), vedtak: a) Oppfølgingstjenesten innen rusarbeid skal være helhetlig og bidra til å bedre den enkeltes sosiale og helsemessige situasjon overfor personer som: a. Har et aktivt rusmiddelbruk uten klare planer om endering b. Ønsker endring, men venter på behandlingsplass c. Har gjennomført behandling og har behov for koordinert støtte for å opprettholde behandlingsresultatet (ettervern) b) Oppfølgingstjenestene skal tilpasses tidligere vedtatte planer for helse og sosialtjenestene som vektlegger: a. Forebygging og tidig innsats b. Samhandling mellom tjenestene c. Helhetlige behandlingsforløp d. Økt kompetanse og bedre kvalitet på tjenestene c) Plan for videreutvikling av oppfølgingstjenestene ivaretar det forestående arbeidet med temaplanen for psykisk helse og rus d) Allmenforebyggende tiltak som har til hensikt å redusere eksponering for rusmisbruk belyses i det forestående arbeidet med folkehelseplanen. Handlingsprogrammet (utvalgssak 93/13) 7 Temaplan, Velferdsteknologi; ; utvalgssak 57/13 8 Strategi 2020, utvalgssak 6/13 9 Handlingsprogrammet , utvalgssak 93/13 13

14 Lavterskeltilbud til psykisk helse er vedtatt styrket med kr 0,8 mill. i hvert år i HP perioden Arbeid/aktivitet ungdom, primært Modus, er vedtatt styrket med 0,4 mill. hvert år i planperioden investeringsramme på 120 mill. kr. er i perioden avsatt til boligsosial utbygging. Av disse midlene er 70 mill. kr. avsatt til ulike boligformål for mennesker med utfordringer knyttet til rus og psykisk helse. 3.4 Administrative vedtak Styringsgruppen for prosjekt Helhet og sammenheng vedtok i møte den 28. mars 2014 en endret administrativ organisering av tjenester som tilbys brukere med psykiske lidelser og rusavhengighet. Tjenestene er styrket og samlet ved at de organiseres i en virksomhet med en enhetlig ledelse. Feltpleien knyttes også organisatorisk til denne virksomheten. Ny organisasjonsmodell trår i kraft ila høsten Da vil også navn på de nye virksomhetene være bestemt. Ny organisasjonsmodell illustreres slik: "Torget " «Psykisk helse og rus» "Samfunnsmedisin og forebygging" Rådgivning Tjenestetildeling Psykososialt team Kirkeveien botiltak Seksjon rustiltak Tverrfaglig booppfølgingsteam Tjenester til flyktninger og asylsøkere Boligkontor Koordinerende enhet Semsveien botreningstilbud Fusdal omsorgsboliger Skustadgata utleieboliger Samfunnsmedisin og allmennlegetjeneste BPA Torstad Hospitsplasser Omsorgslønn Aktivitetshuset Feltpleien Forebygging og rehabilitering Gjennom etablering av «Torget» ivaretas behovet for «en dør inn» med en rådgivnings- og veiledningsfunksjon. På den måten muliggjøres tidlig innsats. Det blir en tettere dialog og samhandling mellom tjenestetildeler og koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Alle forvaltningsoppgaver samles ett sted og tjeneste- og boligtildeling sees i en sammenheng. Videre sikres det helhetlige boligsosiale arbeidet for alle brukergrupper (eldre, mennesker med utviklingshemming, flyktninger og sosialt vanskeligstilte). Gjennom etablering av virksomheten «Samfunnsmedisin og forebygging» er målet å ivareta behovet for økt forebyggende innsats og sikre bedre oppfølging av pasienter med kronisk sykdom. Det er naturlig å videreutvikle og samle tjenester som er organisert i dagens helseavdeling og virksomhet for rehabilitering og forebygging til tjenester i et framtidig helsehus. Organiseringen vil også sikre en bedre samordning av arbeidet som utføres av fastleger og fysioterapeuter med driftsavtaler. Tjenester til flyktninger og asylsøkere er nå samlet i en virksomhet. Den organisatoriske plasseringen evalueres etter 2 år. Alternativt i sammenheng med utarbeidelse av en helhetlig plan for flyktninger og/eller ved en evt. opprettelse av migrasjonshelsetjeneste. 14

15 3.4.1 Organisering av tjenester til brukere med psykiske lidelser og rusavhengighet Ved å samle tjenestene i en virksomhet blir rus og psykisk helsefeltet sett i en sammenheng. Brukergruppenes problemstillinger er ofte tett knyttet sammen. Det vil lette arbeidet med å bygge en felles faglig plattform for utforming av tjenestene i bruker og mestringsperspektiv. Det vil bli en økt innsats av ambulante tjenester i boligene og det vil bli en fremtidig kombinasjon av heldøgnstjenester og ambulante tjenester. Denne organiseringen vil muliggjøre bedre samarbeid og samhandling slik at tjenestene fremstår som helhetlige og koordinerte. En stor virksomhet gir også et større mulighets- og handlingsrom og reduserer sårbarhet. Det viser seg at mange mennesker med langvarige psykiske lidelser mestrer å leve med sine symptomer og plager, dersom grunnleggende forhold er tilgjengelig. Dette dreier seg om trygg bosituasjon og økonomi, meningsfullt innhold (arbeid/aktivitet/sysselsetting), sosial inkludering og opplevelse av mening. Med forståelse for at psykisk lidelse og rusavhengighet gir innvirkning på flere av livets områder samtidig, har det stor betydning at arbeidet samspiller med den enkeltes ressurser. Dette må også gjenspeiles i virksomhetens interne organisering. Modell for koordinering av tjenestene med utgangspunkt i livsområder hvor det er problemer, og hvor innsatsen bygger opp under individets livsområder som mestres. 15

16 4 Nøkkeltall og fakta 4.1 Befolkningsutvikling Asker kommune er en stor kommune med innbyggere (SSB jan. 2014), som har vært og er i sterk vekst. Asker har en relativt ung befolkning sammenlignet med andre kommuner med tilsvarende størrelse. Trekk ved alderssammensetningen i framskrivningen for aktuelle målgruppe viser at det i perioden er en nedgang i aldersgruppen år. I gruppen år vil det øke med ca. 570 personer, mens det i gruppen år vil være en økning med ca Aldersgrupper år år år Totalt i gruppen år Totalt 0-90 år Kilder: SSB og Kommuneplanen 4.2 Forekomst og framskrivning Det foreligger ikke eksakte tall på lokal forekomst av psykiske og rusrelaterte lidelser i Asker. Anslag må derfor baseres på nasjonale og internasjonale befolkningsundersøkelser og diagnosestatistikker. Høy forekomst av psykiske og rusrelaterte lidelser har sammenheng med dårlige sosioøkonomiske forhold og det er rimelig å anta at forekomst av psykiske og rusrelaterte lidelser i Asker ligger under gjennomsnittet som landet for øvrig. Samtidig vet vi at Askers innbyggere har et høyt alkoholkonsum. «Ungdata» undersøkelsen i Asker 10 viser også ungdoms holdninger og adferd knyttet til bruk av hasj og marihuana i er mer liberal enn i landet for øvrig. Depressivt stemningsleie og ensomhet er den største folkehelseutfordringen vi har ift ungdom. Undersøkelsen viser også at over halvparten av jenter i videregående skole i Asker har følt at «alt er slit». 2 av 5 har hatt søvnproblemer Psykiske lidelser Folkehelseinstituttet utgir årlig folkehelseprofiler for kommunene. Her benyttes flere indikatorer for psykisk helse. Samlet sett kan man få et grovt bilde av psykisk helse i kommunen. Indikator Asker Fylket Landet Vgs eller høyere utdanning, % 83 % 83 % Arbeidsledige, år 1,2 % 1,8 % 2,2 % Frafall i videregående skole 18 % 22 % 25 % Psykiske symptomer og lidelser, primærhelsetjenesten 123 pr pr pr 1000 Psykiske lidelser, legemiddelbrukere 120 pr pr pr 1000 Tabellen over viser at Asker kommune har i gjennomsnitt lavere score på valgte indikatorer enn gjennomsnittet både i Akershus fylke og i landet forøvrig. Det som likevel er særpreget 10 Ungdataundersøkelsen, Asker

17 for Asker er at det er stort press på vellykkethet og høye krav spesielt for den yngre befolkningen. Dette bekreftes også av Ungdata undersøkelsen. Ifølge Folkehelseinstituttet vil ca. en tredjedel av befolkningen tilfredsstille diagnostiske kriterier for minst en psykisk lidelse (angstlidelser, depressive lidelser og rusrelaterte lidelser)i løpet av et år. Antallet med alvorlige psykiske sinnslidelser som schizofreni og bipolar lidelse er relativt stabilt i de fleste samfunn, 1 2 %. Et realistisk tall på forekomst i befolkningen i Asker vil ligge omtrent midt mellom prosenttallene på forekomst i befolkningsundersøkelser og behandlingsstatistikker, dvs. mellom 10 og 33 % av befolkningen. Antallet med alvorlige psykiske sinnslidelser som schizofreni og bipolar lidelse er relativt stabilt i de fleste samfunn, 1 2 %. Totalt sett klarer mange seg bra på egen hånd og benytter bare fastlege av de offentlige tjenestene. Basert på den beste dokumentasjonen vi har i dag, er det ikke gode holdepunkter for verken økning eller nedgang i psykiske lidelser i befolkningen Rusavhengighet Alkohol er det rusmidlet som forårsaker mest helseutfordringer og psykososiale vansker. Asker har landets høyeste forbruk av alkohol totalt sett i befolkningen. Det er et økende alkoholforbruk blant eldre, det er unge mennesker med stor kjøpekraft og vi har et økende omfang av nyere rusmidler som syntetisk hasj. Spørreundersøkelser og forskning tyder på at det er mellom og stordrikkere i Norge. Andre metoder gir andre og til dels mye høyere anslag. Mellom og menn og mellom og kvinner i alderen 15 til 59 år har brukt et narkotisk stoff i løpet av et år, mens mellom og har brukt heroin 11. Hvert år får rundt nordmenn utlevert vanedannende legemidler. De fleste bruker disse i kortere perioder og med god effekt på psykisk og fysisk sykdom. Men enkelte pasienter bruker slike midler i større menger og/eller lenger enn anbefalt. Data fra befolkningsundersøkelser viser at Norge ligger lavt i bruk av cannabis, kokain, heroin og ecstasy, sammenliknet med andre land. De senere årene har det vært en stor økning i tilgjengelighet og bruk av amfetamin og særlig metamfetamin i Norge. Det er en noe større andel som har erfaring med disse stoffene i Norge enn i en del andre land. Rusavhengige er overrepresentert i grupper med kort utdanning og lav inntekt, og rusproblemer fører derfor til at mange faller ut av arbeidslivet. Mennesker med rusproblemer utgjør 59 prosent av de bostedsløse Samtidig psykisk lidelse og rusavhengighet (ROP - lidelse) Det finnes få gode norske studier som viser hvor mange personer i befolkningen som har ROP lidelser 12. Flere internasjonale studier viser høy forekomst av ruslidelser hos pasienter som er i behandling i psykisk helsevern. En undersøkelse ved Bærum sykehus (Blakstad) 13 i 2008 viste at 54 % av pasientene som ble akutt innlagt for psykose, hadde ruset seg den siste måneden. Hos 40 % var bruk av illegale rusmidler, hyppigst cannabis. En undersøkelse fra 11 SIRUS statens institutt for rusmiddelforskning 12 ROP - retningslinjen 13 Mordal et al.,

18 Oslo viste at 26 % av dem som ble innlagt i psykiatrisk avdeling var ruspåvirket ved innleggelse. Forekomsten er størst i sikkerhetsavdelinger og akuttavdelinger (ca %) Innen Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er det høy forekomst av psykiske lidelser, særlig personlighetsforstyrrelser, angst og depresjon. Over 50 % av innsatte i fengsel har et rusmiddelproblem. Det er høyere forekomst av personlighetsforstyrrelser, alvorlig depresjon, ADHD og psykotiske lidelser blant innsatte i fengsel enn i normalbefolkningen. Statistisk sentralbyrå anslår at er vel mottakere av økonomisk sosialhjelp, og at ca. 40 % av dem, dvs. ca personer kan ha rusmiddelproblemer og en opphopning av levekårsproblemer (SINTEF, 2004) Man antar at om lag 60 % av de bostedsløse har rusmiddelproblemer og 32 % har psykisk sykdom (opplysninger fra 2005). 4.3 Tall og fakta. For å sikre gode prognoser og framskrivning har kommunen benyttet egne historiske tall. Grunnen til det er at man på nasjonalt nivå ikke har utviklet verktøy og systemer som gjør det mulig å hente ut statistikk som gjelder helse- og sosialtjenestene. Begrensninger knyttet til personvern, manglende «samhandling» mellom forskjellige datasystem og mangelfull sortering og selektering av data bidrar til at datagrunnlaget ikke blir godt nok. De manuelle opptellinger som her er foretatt gir et overordnet bilde. Nyansene fanges ikke opp her. Oversiktene under viser hvilke tjenester som ytes, hvor mange som får tjenester og hvor mange som venter på tjenester. Sammenholdt med kunnskap om befolkningsutvikling, utviklingstrender, konsekvenser av samhandlingsreformen med økt oppgaveoverføring, vil vi kunne forutsi behovet for utvikling av tjenestene for neste periode Psykisk helsearbeid Avdeling psykisk helse gir årlig tjenester til ca. 1 1,5 % av den voksne befolkningen i Asker. En tverrsnittsanalyse foretatt den 10. april viste at 556 brukere fikk tjenester. En stor andel av disse brukerne har sammensatte tjenester. Tjenestene spenner vidt, fra mestringskurs til heldøgns tjenester i bolig. Over halvparten får tjenester fra psykososialt team, mange har støttekontakt eller har tjenester i regi av Aktivitetshuset. Hovedinnsatsen er rettet mot de dårligste brukere med psykisk sykdom og alvorlig psykoseproblematikk. Det brukes forholdsvis lite ressurser på brukere som har milde og kortvarige psykiske problem. Det ble i 2013 gjennomført 4 Mestringskurs med totalt 37 deltagere Lokalt rusarbeid Seksjon rustiltak (SRT) hadde den 10. april registrert 170 brukere. 27 av disse var i aldergruppen år. 159 får råd- og veiledningstjenester, 24 får booppfølging. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR): ca. 80 personer i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Feltpleien: Ca. 90 personer innskrevet. 54 har kontakt med SRT og 40 er i LAR 18

19 Kirkens feltarbeid Arbeidstiltaket med registrert 27 unike dagarbeidere. Herberget: I 2013 var det 11 askerbøringer som benyttet dette overnattingstilbudet. Totalt sett var det 200 overnattinger på Herberget i Det har vært 150 færre overnattinger i 2013 og 4 færre enkeltpersoner som har vært gjester på Herberget. Reduksjonene av antall overnattinger må sees i sammenheng med at kommunen etablerte overnattingsplasser i egenregi Helhetlig bo og tiltakskjede Personer med rusmiddelproblemer og/eller psykiske helseproblemer er overrepresentert blant de bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet. For å sikre at alle innbyggere har gode og trygge boforhold har kommunen utarbeidet en boligsosial handlingsplan med forankring i kommunens generelle boligpolitikk. I kommuneplan for Asker er det lagt opp til at det skal tilrettelegges for ca.50 rimelige boliger pr. år, blant annet ved bruk av kommunens egen tomter. Dette vil bidra til å sikre vanskeligstilte i boligmarkedet en lettere tilgang til å skaffe seg egen bolig. Et tilpasset boligtilbud kan bidra til å stabilisere livene til personer i sårbare situasjoner. For å sikre utviklingen av et differensiert tjenestetilbud har kommunen utviklet en boligkjede med ulike boligtyper og oppfølgingstjenester. Med variasjon i boligtyper sammen med individuell variasjon i oppfølgingen blir ikke boligen bare en bolig, men en bolig som fungerer for den som skal bo der. Målet er å bistå til at bruker kan flytte i egen bolig. Gjennom handlingsprogrammet for er det bevilget til sammen 120 millioner kr. for realiseringen av utbyggingen Hva har vi i dag Kommunen har i dag 64 boenheter for målgruppen. Dette fordeler seg slik: Omsorgsboliger psykisk helse: Omsorgsboliger, ROP 14 Totalt 64 I tillegg kommer 8 enheter for midlertidig husvære for mennesker med rusrelaterte utfordringer (Komite` helse og omsorg, utvalgssak 13/14; Midlertidig botilbud ved Varmestua i Asker sentrum). 14 Inkludert Strandveien, 8 plasser 19

20 I påvente av ferdigstillelse av boliger i egen regi eller ved akuttsituasjoner kjøper kommunen tjenester i andre kommuner Boenheter under etablering og planlegging Det er planlagt utbygget 38 nye boenheter for målgruppen i perioden De første boligene er planlagt ferdigstilt våren 2014 og ferdigstillelse av de øvrige vil skje løpende frem til og med I tabellen nedenfor fremkommer det en oversikt over utbygging av boliger til målgruppene for denne temaplanen 15. Boligtype Antall Område/skolekrets Ferdigstillelse Merknader boenheter Enkeltstående bolig (småhus) 2 Jansløkka/Sem 2014 Samlokaliserte boliger 3 Asker Sentrum 2014 Omdisponering av kommunal eiendom Samlokaliserte boliger 4 Jansløkka/Sem 2014 Samlokaliserte boliger 3 Asker sentrum 2015 Omdisponering av kommunal eiendom Kjedede boliger i rekke 7 Hvalstad/Skustad 2016 Enkeltstående bolig (småhus) 2 Tomtesøk pågår 2016 Enkeltstående bolig (småhus) 1 Vollen/Bjerkås 2016 Samlokaliserte leiligheter/småhus 8 Tomtesøk pågår 2016 Samlokaliserte omsorgsboliger 8 Tomtesøk pågår 2017 Totalt antall enheter 38 Samlet sett vil kommunen med denne utbyggingen ha totalt 102 boliger til disposisjon til målgruppen innen utgangen av perioden I denne perioden blir det bygget i gjennomsnitt 8 10 boliger pr år Antall som venter på bolig pr Ventelisten gjenspeiler det antall personer som har fått vedtak om bolig og som venter på tildeling. Oversiktene vil kun vise de som oppfyller Asker kommunes retningslinjer for tildeling av kommunal bolig. Her ligger blant annet krav om 5 års botid i Asker. Pr. mai 2014 er det totalt 22 personer som er registrert på kommunens venteliste. Det pågår nå en prosess med å fremskaffe boliger til 14 av de som i dag har vedtak om bolig og hvor dette ikke er effektuert. I tillegg til dette er tjenesten kjent med brukere som ut fra en faglig vurdering burde ha et særskilt kommunalt botilbud, antageligvis med heldøgns omsorg. Av forskjellige årsaker, som for eksempel manglende innsikt grunnet rus og psykiske lidelser, er det ikke alle som er i behov av bolig som fremkommer i en venteliste. Det er derfor sentralt å sikre en styrking av de aktivt oppsøkende behandlingsteamene for å sikre at disse brukerne får nødvendige tjenester. Det vil også til enhver tid være brukere hvor man i samarbeid med spesialisthelsetjenesten søker å finne egnede løsninger. Dette er prosesser som kan ta lang tid. 15 Kilde: Sak til formannskapet mai/juni 2014 om status for plan og gjennomføring av investeringsmidler til boligsosiale formål 20

21 Forventet boligbehov Antall brukere (personer med aktive tjenester) er per. 10 april 2014; 726 personer. Disse fordeler seg slik: Målgruppe Antall Psykisk helsetjeneste 556 Lokalt rusarbeid 170 Totalt antall 726 Det totale antall brukere utgjør 2.0 % av befolkningen i Asker mellom 18 og 67 år. I denne aldersgruppen er det totalt innbyggere (tabell pkt prognose SSB). Av den totale brukergruppen på 726 personer er det ca. 14 % som i dag har/har behov for kommunal bolig, med eller uten bo oppfølging. (Dekningsgrad/DG = 14 %). Befolkningsprognosen viser en relativt stabil utvikling for aldergruppen år de neste årene. Sett opp mot en styrket innsats i det forebyggende arbeidet, en forventet stabil utvikling i forekomsten av psykiske helseproblem og rusmiddelproblem er det et mål at det ikke blir en økende forekomst av brukere med alvorlige og langvarige problem. Ved å legge til grunn en prognose for befolkningsvekst slik de fremkommer under punkt 4.1. vil antall brukere med omfattende behov i 2017 ligge på ca. 755 personer. Legger vi til grunn en DG på 14 % bør kommunen ha ca. 106 boliger til disposisjon for å dekke behovet ved utgangen av Dette gir kommunen en god fleksibilitet ift lokale variasjoner i behovet. Det betyr også at med den utbyggingen som det nå legges opp til i kommende 4 års periode så vil være behov for ytterligere 4 boliger i perioden og med en økning etter Aldersgruppe Prognose for befolkningsutvikling Prognose befolkningsvekst år Antall brukere og Prognose antall brukere og behov for boliger antall boliger 2014 (faktisk pr.april) Antall brukere: Forekomst i %: 2,0 % 2,0 % 2,0 % 2,0 % 2,0 % 2,0 % 2,0 % Dekningsgrad boliger: 14,0 % 14,0 % 14,0 % 14,0 % 14,0 % 14,0 % 14,0 % Boligbehov ved 14% DG: Økning antall boliger ved 14% DG: Ventelistene vil til en hver tid være en korreksjon og gi et grunnlag for evaluering. Dekningsgraden evalueres også ved revisjon av planen i Erstatningssenger ved en evt. endring i Strandveien boliger er ikke tatt med i fremstillingen over(se s. 26) Andre aktuelle tall Frafall i videregående skole Andelen elever som ikke fullfører videregående opplæring i Asker kommune er lavere sammenlignet med både landet og Akershus fylke. Når det gjelder elever som velger å avbryte/slutte sin opplæring ved de videregående skolene i Asker kommune synes utviklingen å gå i riktig retning. I perioden 2008 til 2012 er det en nedgang fra ca. 11 % til 7 % på elever som har vært ut av videregående opplæring i to år på rad ved de videregående 21

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Signaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger

Signaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger Signaler i Prop.1 S (2012-2013), pågående arbeid og satsninger Anette Mjelde avdelingsdirektør avdeling psykisk helse og rus 17.12.2012 Fra St. Olavsplass til Alta 1 Disposisjon Samhandlingsreformen i

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal Hvem er så ROP PASIENTEN? Dette vil jeg svare ut gjennom: Pasienthistorie Hva sier «Nasjonal

Detaljer

Opptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver

Opptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt 2018 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering og rehabilitering

Detaljer

Utfordringer på psykisk helsefeltet. Øystein Mæland, assisterende helsedirektør

Utfordringer på psykisk helsefeltet. Øystein Mæland, assisterende helsedirektør Utfordringer på psykisk helsefeltet Øystein Mæland, assisterende helsedirektør NSH 14.10.2013 Mål møte pasienter og pårørende Pasienter/brukere vet hvor de kan fåhjelp når de trenger det Tilgang pånødvendig

Detaljer

Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene

Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene Innledning til refleksjon og diskusjon Samling for helseledere i Trøndelag Scandic Hell 21.11.17 fylkeslege Jan Vaage Viktige dokumenter Opptrappingsplanen

Detaljer

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med

Detaljer

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan: Rapport til kommunedelplan Omsorg 2020-2040 Gruppe 7: Forebyggende, folkehelse, legekontor og dagtilbud 1.Kort sammendrag med hovedfunn og anbefalinger. Se tabell. «Befolkningssammensetning og generell

Detaljer

Helse og omsorg Sosiale tjenester. Kari Riiser, seniorrådgiver Helse og sosialavdelingen

Helse og omsorg Sosiale tjenester. Kari Riiser, seniorrådgiver Helse og sosialavdelingen Helse og omsorg Sosiale tjenester Kari Riiser, seniorrådgiver Helse og sosialavdelingen Nasjonale føringer Omsorg 2020 Omsorgssektoren dekker i dag hele livsløpet, og har brukere og pasienter i alle aldersgrupper

Detaljer

PLANPROGRAM HELSE OG OMSORGSPLAN

PLANPROGRAM HELSE OG OMSORGSPLAN Langsiktig samordnet planlegging og tilstrekkelig kunnskap om utviklingstrekk som påvirker tjenestebehovet, er viktig for å opprettholde og utvikle en trygg og god helse-omsorgstjeneste. Helse og omsorgsplan

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale arbeidet Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør Sammen om mestring Tverrfaglig samarbeid Reidar Pettersen Vibeto Korus Sør 3 HOVEDFORLØP Hoved forløp 1; Milde og kortvarige problemer. Hovedforløp 1 Nyoppstått angst eller depresjon mild til moderat Selvskading

Detaljer

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende

Detaljer

Bolig for velferd. Boligsosial fagdag Union scene, Drammen Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Boligsosial fagdag Union scene, Drammen Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Boligsosial fagdag Union scene, Drammen 21.1.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Hovedstrategi 1 Mestring og mening hele livet Mestring som verdigrunnlag og arbeidsform En aktiv brukerrolle Meningsfull hverdag «Yngreomsorg»

Detaljer

Tjenesteområde Helse og omsorg. Aud Hansen

Tjenesteområde Helse og omsorg. Aud Hansen Tjenesteområde Helse og omsorg Aud Hansen Agenda 1. Nasjonale føringer Samhandlingsreform - faseinndeling virkemidler 2. Utfordringsbilde Utgangspunkt 2010 Strategisk, retningsgivende føringer Faglige

Detaljer

Et utvalg tilskuddsordninger innen rus- og psykisk helsefeltet - Helsedirektoratet 2015.

Et utvalg tilskuddsordninger innen rus- og psykisk helsefeltet - Helsedirektoratet 2015. Et utvalg tilskuddsordninger innen rus- og psykisk helsefeltet - Helsedirektoratet 2015. v/ seniorrådgiver Tore Sørensen 1 Langsiktige mål for psykisk helse og rusarbeid Fremme selvstendighet og mestring

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Opptrappingsplan for rusfeltet ( )

Opptrappingsplan for rusfeltet ( ) Helse- og omsorgsdepartementet Opptrappingsplan for rusfeltet (2016 2020) Tore Sørensen Oslo 01.11.2016 Rus og psykisk helse satsingsområde for Regjeringen Regjeringens mål er å skape pasientens helsetjeneste

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Bolig for velferd Felles ansvar felles mål. Programkommunesamling, Værnes Inger Lise Skog Hansen, Husbanken

Bolig for velferd Felles ansvar felles mål. Programkommunesamling, Værnes Inger Lise Skog Hansen, Husbanken Bolig for velferd Felles ansvar felles mål Programkommunesamling, Værnes 14.10.15 Inger Lise Skog Hansen, Husbanken 2 «Bolig er roten til alt godt» - Vi har flyttet mye etter at vi kom til Norge. Barna

Detaljer

Er bolig et kommunalt ansvar?

Er bolig et kommunalt ansvar? Er bolig et kommunalt ansvar? BAKGRUNN/ STATUS I 2007 - Lange ventelister - Flere kokker (Mange virksomheter) - Virkemidler lite kjent - Lite synlig og tilgjengelig kompetanse Sentrale prinsipper 6 BÆREBJELKER

Detaljer

Samhandlingsteamet i Bærum

Samhandlingsteamet i Bærum Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte

Detaljer

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse-

Detaljer

Psykisk helse og rus Oppgaver, ansvar og organisering Lillehammer

Psykisk helse og rus Oppgaver, ansvar og organisering Lillehammer Psykisk helse og rus Oppgaver, ansvar og organisering Lillehammer 09.05.18. Mye som påvirker oss i dag som ikke gjorde det tilbake i 2013.. Mye som bestemmer retning. En liten filmsnutt fra Facebook for

Detaljer

Temaplan for helse, sosial og omsorg. Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015

Temaplan for helse, sosial og omsorg. Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015 Temaplan for helse, sosial og omsorg Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015 04.02.2015 Mandat fra bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg oktober 2013 Et overordnet styringsdokument som

Detaljer

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Bolig for (økt ) velferd Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Visjon: Alle skal bo godt & trygt Nasjonale mål & innsatsområder En særlig innsats mot barnefamilier

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Mariann Sortland Arkiv: 16/128-2 Dato:

Saksframlegg. Saksb: Mariann Sortland Arkiv: 16/128-2 Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Mariann Sortland Arkiv: 16/128-2 Dato: 06.01.2016 HELHETLIG GJENNOMGANG AV TJENESTETILBUDET TIL UTVIKLINGSHEMMEDE Vedlegg: Rapport «Helhetlig gjennomgang av tjenestetilbud

Detaljer

Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester

Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester Seniorrådgiver Lars Wikdahl Fylkesmannens møte med NAV-ledere og rådmenn 4.mars 2016 Sentrale mål for helse- og omsorgspolitikken

Detaljer

Generell informasjon

Generell informasjon Generell informasjon Ny veileder for psykisk helse- og rusarbeid for voksne Statsbudsjettet 2015 Barn og unge Tilskuddsordninger Tilsynserfaringer Strategier Opptrappingsplanen for rusfeltet 2015. OECDs

Detaljer

Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre!

Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre! Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot 2027 Vi vil bli bedre! Nittedal kommune Bakgrunn i lovverket for helhetlig boligplan Folkehelseloven 4 og 5; fremme folkehelse og ha nødvendig

Detaljer

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Ruskonferansen 2013, Trondheim 5. mars 2013 Regjeringens mål for en helhetlig rusmiddelpolitikk Å redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for enkeltpersoner,

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Fra rusmiddelpolitisk plan, vedtatt

Fra rusmiddelpolitisk plan, vedtatt Fra rusmiddelpolitisk plan, vedtatt 29.03.2012 3.2. Hovedmål og hovedutfordringer fram mot 2016. 3.2.1. Et trygt og godt lokalsamfunn Arbeid og aktivitet til alle Meningsfulle fritidsarenaer Holdninger

Detaljer

Planprogram. for Kommunedelplan for helse og omsorg i Lindesnes kommune Endelig versjon vedtatt av Lindesnes Kommunestyre

Planprogram. for Kommunedelplan for helse og omsorg i Lindesnes kommune Endelig versjon vedtatt av Lindesnes Kommunestyre Planprogram for Kommunedelplan for helse og omsorg i Lindesnes kommune 2015 2026 Endelig versjon vedtatt av Lindesnes Kommunestyre 19.06.14 1 Innhold OM PLANARBEIDET... 2 MÅL FOR PLANARBEIDET... 3 FOKUSOMRÅDER

Detaljer

Opptrappingsplan for rusfeltet

Opptrappingsplan for rusfeltet Stjørdal 22.05.17 Opptrappingsplan for rusfeltet 2016-2020 «Regjeringen vil ha en ny og forsterket innsats for mennesker med rus- og eller psykiske problemer, og vil derfor legge fram en ny opptrappingsplan

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Kopi: Ordfører Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER 1. SPØRSMÅL Marianne

Detaljer

Opptrappingsplan og tilskuddsordning Habilitering og rehabilitering. Seniorrådgivere Berit Lien og Helle Merethe Graff

Opptrappingsplan og tilskuddsordning Habilitering og rehabilitering. Seniorrådgivere Berit Lien og Helle Merethe Graff Opptrappingsplan og tilskuddsordning Habilitering og rehabilitering Seniorrådgivere Berit Lien og Helle Merethe Graff Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering og rehabilitering bør

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Fagdag Fylkesmannen I Oslo og Akershus, 27. sept 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering

Detaljer

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet Quality Grand Hotel Steinkjer 15. - 16. oktober 2009 Hva skal jeg si noe om: Utfordringer innenfor kommunalt rusarbeid Statlige føringer Forslag til

Detaljer

Utvikling av team og kunnskapsbasert praksis

Utvikling av team og kunnskapsbasert praksis Utvikling av team og kunnskapsbasert praksis Forventinger til kommunene Kristiansand 5. desember 2017 Ved Anette Mjelde, Helsedirektoratet Mestre hele livet Regjeringens strategi for god psykisk helse

Detaljer

Høringssvar «Plan for psykisk helse »

Høringssvar «Plan for psykisk helse » Til Bergen Kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 28.06.16 Høringssvar «Plan for psykisk helse 2016-2020» Bergen kommune har lagt frem en omfattende plan som skal dekke en stor bredde av tilbud

Detaljer

Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene

Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene Hovedutfordringer og virkemidler for et godt psykisk helsearbeid. Konkrete tiltak, samhandling, struktur og betydning av intern organisering av psykisk helse

Detaljer

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem?

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Kommunaldirektør Tor Åm,10. november 2008 Utfordringer for velferdsstaten; 1. Økende press på tjenester 2.

Detaljer

SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG

SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG Visjon: Gode tjenester og fornøyde brukere felles ansvar Hovedmål: Sektorens hovedmål er å gi innbyggerne gode tjenester og legge til rette for at menneskers egne

Detaljer

Pasientens helsetjeneste

Pasientens helsetjeneste Pasientens helsetjeneste Helse- og omsorgsminister Bent Høie Urbanisering 2015 2030 Befolkning 2015: 5 167 475 2030 5 948 156 Demografi Eldre 2015: 503 051 2030 794 873 Mangfold 2030 Hva lever vi med og

Detaljer

Time kommune. «Trygg og framtidsretta»

Time kommune. «Trygg og framtidsretta» Time kommune «Trygg og framtidsretta» Faglig argumentasjon for gode tjenester med en politisk snert Hva er gode tjenester? Recoveryorientert Hva er viktig for deg? Diagnose eller funksjonsnivå? Politisk

Detaljer

Fremtidens primærhelsetjeneste del 2

Fremtidens primærhelsetjeneste del 2 Fremtidens primærhelsetjeneste del 2 Helsedirektoratet og Fylkesmannen i Buskerud Helse- og omsorgskonferansen på Geilo, 16. november 2017 Fylkesmannens roller Iverksetting av nasjonal politikk «Styrt»

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Høring om Helsehus gitt av avd for psykisk helse og rus Sortland kommune

Høring om Helsehus gitt av avd for psykisk helse og rus Sortland kommune Høring om Helsehus gitt av avd for psykisk helse og rus Sortland kommune Sortland 13.12.2016 Vi har sett mest på Alternativ 1 Helsehus i kultursamarbeid som vi ser på som en god løsning for Sortland kommune.

Detaljer

Helse- og omsorgspolitikk & Tilskuddsordninger rus- og psykisk helsefeltet & Opptrappingsplan for rusfeltet

Helse- og omsorgspolitikk & Tilskuddsordninger rus- og psykisk helsefeltet & Opptrappingsplan for rusfeltet Helse- og omsorgspolitikk & Tilskuddsordninger rus- og psykisk helsefeltet & Opptrappingsplan for rusfeltet 2016-2020 1 Sentrale mål for helse- og omsorgspolitikken Redusere unødvendig og ikke- medisinsk

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Opptrappingsplanen for rusfeltet Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet. Bergen 14 juni 2016

Opptrappingsplanen for rusfeltet Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet. Bergen 14 juni 2016 Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020 Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet Bergen 14 juni 2016 Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020 Planen ble vedtatt i Stortinget 28 april 2016

Detaljer

Boligstrategi for Birkenes kommune Vedtatt i kommunestyret Boligstrategi for Birkenes kommune

Boligstrategi for Birkenes kommune Vedtatt i kommunestyret Boligstrategi for Birkenes kommune Boligstrategi for Birkenes kommune 2018-2040 Vedtatt i kommunestyret 08.11.2018 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning og bakgrunn... 3 2 Punktene i boligstrategien... 3 2.1 Å eie sin egen bolig skal være

Detaljer

Lover, organisering og planer. Komite for helse og sosial

Lover, organisering og planer. Komite for helse og sosial Lover, organisering og planer Komite for helse og sosial 11.01.12 Lov om kommunale helse og omsorgstjenester Ny lov fra 1.1.2012 Sammenslåing av Kommunehelseloven og Sosialtjenesteloven Rettigheter i

Detaljer

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2016 Innledning: Rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser kan være svært belastende for den som rammes, også familie,

Detaljer

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Bente E. Moe, avdelingsdirektør Helse og omsorgskonferansen I Hordaland 11.mai 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER

Detaljer

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Definisjon Psykisk helse er evne til å mestre tanker, følelser, sosiale relasjoner for å kunne fungere i hverdagen. Alle

Detaljer

Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) Helse- og omsorgsdepartementet

Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016 2020) Rus og psykisk helse satsingsområde for regjeringen Utpekt som satsingsområde før valget i 2013 Inngår i regjeringserklæringen

Detaljer

Kommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene

Kommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene Høringsutkast Kommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene 2017 2026 I planstrategi Bodø 2016-2020 beskrives flere av utfordringene på helse, omsorgs og sosialfeltet som Bodøsamfunnet står overfor.

Detaljer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Bolig for velferd. Boligsosial konferanse Fevik Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Boligsosial konferanse Fevik Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Boligsosial konferanse Fevik 3.3.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse på

Detaljer

Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter

Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter Innledning Tjenesteområdet Psykisk helsearbeid og rusomsorg gir tjenester til

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

Arbeid med en helhetlig bo- og oppfølgingstilbud til vanskeligstilte i Asker. Boligsosialt utviklingsprogram

Arbeid med en helhetlig bo- og oppfølgingstilbud til vanskeligstilte i Asker. Boligsosialt utviklingsprogram Arbeid med en helhetlig bo- og oppfølgingstilbud til vanskeligstilte i Asker Boligsosialt utviklingsprogram Hovedstadsområdet har boligsosiale utfordringer Et av Oslo og hovedstadsregionens kjennetegn

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/ G73 DRAMMEN

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/ G73 DRAMMEN Notat Til : Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/10209-7 G73 DRAMMEN 21.11.2007 SAMORDNET HELSE OG OMSORGSPLANLEGGING Innledning Alt planarbeid

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg!

Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg! Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg! Ketil Nordstrand Seniorrådgiver Avdeling for psykisk helse og rus 07.12.2012 Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St.

Detaljer

Gården som arbeidsplass en arena for individuell oppfølging

Gården som arbeidsplass en arena for individuell oppfølging Inn på tunet Gården som arbeidsplass en arena for individuell oppfølging Handlingsplan 2013 2017 Prioriterte tjenestesektorer for videreutvikling av IPT I handlingsplanperioden skal det spesielt arbeides

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Leiarnettverkssamling - Fylkesmannen I Sogn og Fjordane Førde, 17.oktober 2017 Regjeringen vil skape pasientens

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

BOLIG FOR VELFERD MÅLSETNINGER

BOLIG FOR VELFERD MÅLSETNINGER BOLIG FOR VELFERD MÅLSETNINGER OVERORDNEDE MÅLSETNINGER, JFR. TILTAK 6, TILTAKSPLANEN. OVERSENDELSE KMD OG ØVRIGE DEPARTEMENTER TIL ORIENTERING, 19.6.2015 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Om

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering, Lillestrøm, 19.mai 2016 Overordnede prinsipper

Detaljer

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet torsdag 17. januar 2013 Innledning ved fylkeslege Elisabeth Lilleborge Markhus Helse- og omsorgstjenesteloven: Seminar 17.01.13 kommunene har

Detaljer

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Tema: Rehabilitering

Tema: Rehabilitering Tema: Rehabilitering Er rehabiliteringsområdet blitt den stille reformen? Hva skjer nasjonalt? Presentasjon av KS FOU Helsesjef Ingeborg Laugsand, Steinkjer kommune 2 Steinkjer kommune Ca 21 600 innbyggere

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Bakteppe for tilskuddsordningene: Ulike rapporter og undersøkelser viser: Dårlig helsetilstand hos personer med rusmiddelproblemer og Mangelfullt tjenestetilbud

Detaljer

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Inger Merete Skarpaas og Sigrunn Gjønnes, Helsedirektoratet Trondheim, 25.april

Detaljer

Et forsøk på å erstatte en statssekretær

Et forsøk på å erstatte en statssekretær Et forsøk på å erstatte en statssekretær Hvorfor ny opptrappingsplan Fortsatt mange utfordringer knyttet til: - Økt alkoholkonsum blant utvalgte grupper, spesielt blant kvinner og eldre - Vedvarende høye

Detaljer

b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid.

b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid. Utkast- Forslag til Kommunal forskrift om kriterier for langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester for Hobøl/Lillesand/Os/Stjørdal kommune Kommunal

Detaljer

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum Hovedutfordring 1 - Bydelens særskilte ansvar for sentrum I forbindelse med bydelsreformen fikk bydelen 1. januar 2004 ansvar for Oslo sentrum. Dette innebærer forvaltningsansvar og tilsynsvirksomhet for

Detaljer

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune Oslo kommune Bydel Alna Enhet for egenmestring og rehabilitering Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune Lillehammer 2014 Tema Oppbygningen

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 Innhold Voksne... 2 Befolkningssammensetning... 2 Levekår... 2 Helserelatert atferd... 2 Helsetilstand... 2 Barn og unge... 3 Økende sosial ulikhet

Detaljer

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon) KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan 1 2 Innhold 1 Bakgrunn... 4 2 Nye tiltak iverksatt i perioden 2011-13... 4 3 Nye nasjonale føringer og veiledere

Detaljer

Samhandlingsreformen Kan Inn på tunet spille en rolle?

Samhandlingsreformen Kan Inn på tunet spille en rolle? Samhandlingsreformen Kan Inn på tunet spille en rolle? Ekspedisjonssjef Tor Åm Oppstartsseminar nasjonal strategi Inn på tunet Oslo 17. november 2010 Utfordringene fremover Brudd og svikt i tilbudet i

Detaljer

Familiesenteret. Fremtidens tjenester Kommunestyret

Familiesenteret. Fremtidens tjenester Kommunestyret Familiesenteret Fremtidens tjenester Kommunestyret 15.03.18 Familiesenterets enheter Skolehelse og helsesøstertjeneste Frivillighetsentral Barnevern Fysio/ergotjenester Psykisk helsearbeid og rustjeneste

Detaljer