HANDLINGSPLAN FOR RUS OG PSYKISK HELSE FOR PERIODEN «ETT BEDRE LIV»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HANDLINGSPLAN FOR RUS OG PSYKISK HELSE FOR PERIODEN 2015 2019 «ETT BEDRE LIV»"

Transkript

1 HANDLINGSPLAN FOR RUS OG PSYKISK HELSE FOR PERIODEN «ETT BEDRE LIV» Vedtatt av Frosta Kommunestyre

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 4 2 Kommunes arbeid med planen 6 3 Lovgivning 7 4 Rus og psykisk helsearbeid i kommunen Oppvekstvilkår og sosiale relasjoner Levekårenes betydning for helse Varpet Dagsenter og LevaFro Frivillig innsats Tjenester for rus og psykisk helse i kommunen Eksterne behandlingstiltak for rus Eksterne behandlingstilbud for psykisk helse Rus og psykisk helse på Frosta Folkehelseprofil Brukerplanundersøkelsen Samhandling for et helhetlig og koordinert tjenestetilbud Kompetanse og tjenesteutvikling 20 6 Mål for rus og psykiatri Nasjonale føringer Den norske behandlingsmodellen Nasjonale mål og prioriteringer Opptrappingsplan rus og psykiatri Alkohol Pilotprosjektet «Ansvarlig alkoholhåndtering» Ung HUNT Omsetning, regulering og kontroll av salg og skjenking av alkohol Alkoholloven Vanedannende legemidler Illegale rusmidler Kjøring i ruspåvirket tilstand Mobbing Mål og visjon for rus og psykisk helse i Frosta kommune Forebygging først og fremst Helsefremmende arbeid Forebyggende arbeid Team og tiltak som anbefales i Frosta kommune Primærforebygging Helsestasjon for ungdom opprettes fra august SLT koordinator Sekundærforebygging: Tverrfaglige team i skole og barnehager 34 Program Rus og psykiatriteam 37 Depresjonsmestring Tertiærforebygging Ruskontrakter Oppfølging av overvektige barn og unge Koordinerende enhet Vedtatte retningslinjer: Individuell plan 42 2

3 7.6.3 Ansvarsgrupper: Koordinatorrollen 43 8 Tiltak Helsestasjon for ungdom og styrket helsestasjon Ruskoordinator Miljøterapeut Lavterskeltilbud, arbeids- og aktivitetstilbud. Rus Lavterskeltilbud til mennesker med mild til moderat angst og depresjon 45 9 Prioriteringer, vurderinger og kostnadsberegning Helsestasjon for ungdom og styrket helsestasjon Ruskoordinator Miljøterapeut Foreldremedvirkning i enhet Oppvekst(barnehage, SFO og skole) Team og nye undervisningsprogram i skole, barnehage og helse Koordinerende enhet Lavterskel arbeidstilbud «Dagsverket» Frosta(8.3) Rask psykisk helsehjelp(8.5) 47 Vedlegg 48 1 Prosessplan 48 2 Folkehelseprofil Brukerplan Ansvarlig Alkoholhåndtering pilotprosjekt 48 5 Antimobbeplan for barnehager på Frosta 48 6 Tiltaksplan når krenkende adferd blir oppdaget 48 7 Foreløpige anbefalinger fra arbeidsgruppen «Forebyggende arbeid VR» 48 8 Koordinerende Enhet Frosta kommune 48 9 Søknad om prosjektmidler rus lavterskel Plan for videreutvikling av foreldremedvirkning i enhet oppvekst Høringsuttalelser 48 3

4 1 Innledning 4 Bakgrunn for rus- og psykiatriplanen Rus og psykiatri henger ofte sammen og har sammenfallende utfordringer. Det er mange felles utfordringer som krever helhetlige og koordinerte tjenester. Frosta kommune har derfor valgt å skrive en felles plan for rus og psykisk helse. Et viktig styringssignal i samhandlingsreformen (st.meld. nr. 47) er sitat: «Veksten i ressurser må i større grad gå til å bygge opp tjenester i kommunene. Det skal lønne seg for kommunene å satse på forebygging, slik at folk i mindre grad trenger spesialisthelsetjenester. Og det skal lønne seg for sykehus og kommuner å spille på lag. Med kloke løsninger skal pasientene få rett behandling på rett sted til rett tid.» Frosta kommune sin plan for rus og psykisk helse legger dette til grunn for at alle prioritereringer viser en reell venstreforskyvning altså en prioritering av forebygging og samhandling fremfor reparasjon og behandling. Utviklingen spesielt innen barnevern er bekymringsfull. I Politisk Nemnd møte for barneverntjenester ble det gitt en presentasjon av alle eksisterende kommunale forebyggende tiltak og lavterskeltilbud fra samtlige Værnes region (VR) kommuner; Tydal, Selbu, Meråker, Frosta og Stjørdal. Dette på bakgrunn av at VR barnevern «bruker for mye penger» - der den store kostnadsøkningen i all hovedsak skjer på tiltak utenfor hjemmet. Det er et klart ønske om dreining av innsats til mere forebygging nettopp for å forhindre omsorgsovertakelser i større grad - altså en reell venstreforskyving. Politisk Nemnd for barneverntjenester gav Rådmannen i den enkelte kommune i oppdrag å etablere en tverrsektoriell arbeidsgruppe, med god lederforankring, til å kartlegge og drøfte følgende: o Hva finnes av forebyggende tiltak og lavterskeltilbud i kommunen? o Hva virker? o Hva skal prioriteres? o Hva kan det samarbeides om? o eventuelle strukturelle, organisatoriske og ledelse utfordringer? hva må til av evt. endringer? I «VR-Modellen et tverrfaglig samarbeid for barn og unge i et folkehelseperspektiv» er det under arbeid en samlet oversikt og beskrivelse av de tiltak og tilbud som VR kommunene sammen ønsker å prioritere for gjennomføring både gamle som videreføres og nye som igangsettes. Dette arbeidet skal til politisk behandling i hver kommune høsten 2015 og vil få innflytelse på den videre organisering av det forebyggende arbeidet i kommunen og vil således også få betydning for denne planen.

5 Lokalt rus- og psykisk helsearbeid skal bidra til flere friske leveår for innbyggerne og reduserer negative konsekvenser av rusmiddelbruk og psykiske helseproblemer for den enkelte, for tredjepart og for samfunnet. Planene skal bidra til å bidra til å bedre levekårene for personer som har et rusmiddel -eller psykisk helseproblem, forebygge og redusere problemutviklingen og fremme mestring av eget liv. Pårørende til mennesker med disse utfordringene skal sikres nødvendig støtte og avlastning. Frosta kommune har ansvar for forebygging, kartlegging og utredning, behandling, rehabilitering, oppfølging og skadereduksjon. «Å omdanne livssmerte til livskraft er fult mulig. Min erfaring er at det er nødvendig å snakke sant om livet og det er et vågestykke. Hvis jeg ikke snakker sant om livet, forsvinner jeg. Å snakke sant om livet» innebærer at jeg våger å vise min sårbarhet, så vel som min styrke. Ingen er bare sterk eller tøff. Ingen er bare sårbar eller svak.» (Siv Helen Rydheim) Det beskriver den terapeutiske prosessen med enkle ord og beskriver det aller vanskeligste på en god måte. Frosta kommune har «ett bedre liv» som tittel på planen. Vi ønsker å utforme tjenestene i ett brukerperspektiv. Målet er å forebygge utvikling av rus og psykiske lidelser. En stor takk til arbeidsgruppen og til alle de som har bidratt med innspill, forslag og ikke mist som diskusjonspartnere. Frosta 18. mars 2015 Jostein Myhr Enhetsleder Helse og omsorg 5

6 Arbeidsgruppen: Avdelingsleder Liv Leth-Olsen, leder Psykiatrisk sykepleier Hildur Heggvik Sosionom Liv Kari Kjøsnes Bidragsytere i planen: Brukerrepresentanter PREMIS (barnevern, skole, barnehage, fysioterapi, helsesøster, psykiatrisk sykepleier, sosionom NAV, miljøterapeut, politi, prest) Varpet Dagsenter ARA(avdeling for rusrelatert avhengighet) Stjørdal DPS(distriktspsykiatris senter) Frivillige lag og organisasjoner Høringsinstanser: PREMIS Frosta Sanitetsforening Nesset FK Barnehage Skole Lege Mental Helse Helsestasjon Politiet ARA NAV Pensjonistforbundet Frosta Frosta Idrettslag Befolkningen på Frosta Ungdomsrådet Fellesrådet for funksjonshemmede og eldre FUSK Fysioterapi Friskliv DPS Dagsenter 2 Kommunes arbeid med planen Handlingsplan for rus og psykisk helse erstatter rusmiddelpolitikk handlingsplan Frosta kommune og Plan for psykisk helsearbeid De eksisterende planene har blitt videreført i Planen skal rulleres hvert 4.år. Vi startet arbeidet med prosessplan i januar Prosessplanen ble godkjent av styringsgruppen Vi har hatt en lang prosessperiode som har sikret bred deltakelse av lokale og eksterne ressurser og brukere. PREMIS som består av lokale faglig ressurser har vært en viktig samarbeidspartner i arbeidet med planen. Det har ført til mange innspill og drøftinger. Engasjementet gir mulighetsrom. Prosessplan ligger som vedlegg 1. 6

7 3 Lovgivning Helse og omsorgstjenesteloven, folkehelseloven, pasient og brukerrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven tydeliggjør kommunenes overordnede ansvar for forsvarlige tjenester. Lovhenvisninger: -Lov om helse- og omsorgstjenesteloven -Pasient og brukerrettighetsloven Lov av 2.juni 1989 nr.27 om omsetning av alkoholholdig drikk. -Lov av 17.juli 1992 om barnevernstjenester. -Lov av 5.august 1994 om vern mot smittsomme sykdommer. -Lov av nr.62 om psykisk helsevern. -Lov av nr.61 om spesialisthelsetjenesten m. m. -Pasient og brukerrettighetsloven Forskrift nr.538 fra 8.juni om omsetning av alkoholholdig drikk m. v. -Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer IS-1/2013 Rundskriv Nasjonale mål og prioriterte områder for Lov av 24.juni 2011 om Kommunale helse -og omsorgstjenester m.m. -Lov av 24.juni 2011om Folkehelseloven 3 4 -Lov om sosiale tjenester i NAV Forskrift om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven. -Spesialisthelsetjenesteloven Samhandlingsreformen (St.meld.nr 47, ). -Psykisk helsearbeid for voksne i kommunen(2005). -Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunen. -St.meld.nr 25 ( )åpenhet og helhet. -Lov om grunnskolen og den videregående opplæring. -Lov om barnehager. 4 Rus og psykisk helsearbeid i kommunen 7 Helsedirektoratets nye veileder beskriver lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. I «sammen om mestring» beskrives at om lag en sjette del av den voksne befolkningen til en hver tid har en psykisk lidelse. Økt dødelighet, sykemeldinger og uførepensjon er blant de viktigste følgene av psykisk sykdom. Ny forskning viser at psykisk syke menn har 20 år kortere levetid og psykisk syke kvinner lever i gjennomsnitt 15 år kortere enn den generelle befolkningen. Det beskrives videre at det psykiske helsearbeidet i kommunene skal omfatte følgende: Forebygging Diagnostikk og behandling for øvrig Rehabilitering Oppfølging i bolig Psykososial støtte og veiledning Henvisning til spesialist helsetjenesten ved behov.

8 Psykisk helsearbeid utføres i helse og sosialtjenesten og andre sektorer i kommunen. Kommunen skal i samsvar med den nye folkehelseloven ha oversikt over den psykiske helsetilstanden i befolkningen, faktorer som påvirker den og over behovet for tiltak og tjenester. God tilgjengelighet til helsetjenester og kunnskap om psykiske lidelser hos sentrale tjenesteytere er en forutsetning, for å kunne drive et effektivt helsearbeid på det psykiske helsefeltet. (Psykisk helsearbeid for voksne- Helsedirektoratet.no). Verdens Helseorganisasjon (WHO) sin definisjon av psykisk helse: «En tilstand av velvære der individet kan realisere sine muligheter, kan håndtere normale stress-situasjoner i livet, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte, og har mulighet til å bidra overfor andre og i samfunnet». Dette omfatter utvikling av både følelser, tanker, atferd og sosiale evner, samt evnen til selvstendighet, tilknytning, fleksibilitet og vitalitet. Psykisk helse er avgjørende for livskvalitet, mellommenneskelige forhold og produktivitet og langt mer enn fravær av sykdom. 4.1 Oppvekstvilkår og sosiale relasjoner 8 For å redusere og i størst mulig grad hindre psykiske problemer og rusmiddelmisbruk er det nødvendig, og økonomisk lønnsomt, å starte forebygging så tidlig som mulig i barns liv, for så fortsatt å ha sterkt fokus på forebyggende arbeid oppover i aldersgruppene. Gode rutiner kan gi trygghet og forutsigbarhet som er viktige forutsetninger for en god oppvekst. Gjennom dette og i samhandling med andre, lærer barn viktige «menneskelige trafikkregler». Spesielt er dette viktig i sårbare overgangsfaser fra ett miljø til et annet, for eksempel overgangen mellom barnehage og skole, mellom de ulike trinn i skoletiden og spesielt i overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole. Kreativitet, oppfinnsomhet, sosial kompetanse, evne til samarbeid og interesse for læring er viktig for å takle framtida. Utfordringen er i stor grad å bevare interessen for å lære å legge denne til grunn også når voksne trenger hjelp på grunn av psykiske lidelser eller rusmiddelproblemer. Potensialet for endring er spesielt stort hos barn, men utviklingsendringer er mulig hele livet. Foreldre har stor påvirkning på barns utvikling. Det har også andre aktører, for eksempel venner, lag og foreninger, frivillige organisasjoner, kommunale etater, politi etc. Det handler om å bygge opp gode og sunne holdninger og rutiner over tid. Det er mange aktører som er viktige i det forebyggende arbeidet. Vi må derfor jobbe for et godt samarbeid mellom de ulike aktørene.

9 4.1.1 Levekårenes betydning for helse Helsefremmende og forebyggende helsearbeid dreier seg om å bedre helsen gjennom å redusere risikofaktorene og øke beskyttelsesfaktorene. Risikofaktorer er knyttet til bl.a. sosioøkonomisk ulikhet, arbeidsledighet, bomiljø, tilgang på alkohol, røyking, mangel på fysisk aktivitet, samlivsproblemer, ensomhet, sosial isolasjon og fravær av sosial støtte og opplevelse av misforhold mellom krav og kontroll av arbeid. Tiltak for å utjevne sosial ulikhet vil trolig ha forebyggende effekt på utvikling av enkelte psykiske lidelser. De viktigste beskyttelsesfaktorene mot utvikling av psykiske lidelser er sosial støtte og utvikling av mestringsevne i ulike situasjoner. Sosial støtte omfatter i første rekke empati og følelsesmessig støtte fra andre mennesker, men også praktisk hjelp og sosial kontroll. Påvirkningsfaktorer for rusmiddelproblemer er i stor grad de samme som for psykiske lidelser. I tillegg er tilgjengelighet til alkohol en kjent risikofaktor for alkoholrelaterte skader. Norske epidemiologiske studier tyder på at forekomsten av rusmiddelproblemer og psykiske helseproblemer er mindre i stabile samfunn med tette bånd mellom mennesker. Sosial deltagelse på naturlige møteplasser gir personer med psykiske problemer og rusmiddelproblemer mulighet til å etablere nettverk og relasjoner. Noen har behov for møteplasser og meningsfylte aktiviteter hvor de kan møte andre i samme situasjon. Lavterskel helse- og aktivitetstilbud er egnet til å nå mennesker som har et stort tjenestebehov, og som i liten grad oppsøker eller oppsøkes av tjenesteapparatet. Bolig er avgjørende for helse, selvstendighet og deltagelse. Bolig er ofte en forutsetning for å kunne iverksette og lykkes med behandling og oppfølgingstjenester. Bolig kan forebygge risiko for tilbakefall og redusere behovet for opphold i institusjon eller hindre fengselsopphold. Tjenester i bolig kan være nødvendig for å opprettholde og mestre boforholdet. Utdanning og arbeid fremmer god helse, innflytelse og selvstendighet, og har betydning for den enkeltes økonomi. Mange vil og kan delta i utdanning og ordinært arbeid hvis de gis mulighet. Ved alvorlige og langvarige problemer/lidelser vil hovedfokuset være å forhindre tilleggsproblemer og å fremme den enkeltes vei mot bedring og mestring av egen livssituasjon. Forebygging kan også bestå i å redusere muligheten for at den enkelte blir utsatt for stigmatisering og diskriminering, hindre forverring og tilbakefall av problemet og arbeide for langsiktig bedring. God ivaretakelse av pårørende er vesentlig både av hensyn til pårørende og bruker. 4.2 Varpet Dagsenter og LevaFro 9 Dagsenteret er et lavterskeltilbud for aktivisering som er åpent alle dager unntatt på helg og helligdager.

10 LevaFro er en arbeidsmarkedsbedrift som eies av Frosta og Levanger kommune. De tilbyr arbeidstrening og arbeidsutprøving. 4.3 Frivillig innsats Veiledningssenteret for pårørende holder til i Stjørdal og har Region Midt som geografisk arbeidsområde. De representerer et gratis lavterskeltilbud for pårørende til rusmiddel-avhengige. Foreningen mot stoff holder til i Verdal og kan også kontaktes av pårørende til rusmiddelavhengige. Elihu-menigheten i Frosta er aktive for å yte praktisk hjelp, bistand og støtte til rusmiddelavhengige. Mental Helse er en medlemsorganisasjon for alle mennesker med psykiske helseproblemer, pårørende og andre interesserte. Gjennom politisk påvirkningsarbeid, folkeopplysning og formidling av brukererfaring, jobber organisasjonen for økt åpenhet, bedre forebygging og behandling av psykiske helseproblemer. Leve. Landsforening for etterlatte ved selvmord ble etablert i 1999 og er en frivillig organisasjon som har som formål å sikre omsorg og støtte til etterlatte ved selvmord. LEVE arbeider også for å forebygge og redusere antall selvmord og selvmordsforsøk bla gjennom Verdensdagen for selvmordsforebygging og andre prosjekter. LEVE er en livssynsnøytral, landsdekkende organisasjon som består av etterlatte ved selvmord og fagpersoner. 4.4 Tjenester for rus og psykisk helse i kommunen Organisering i dag I Frosta kommune er det flere enheter og avdelinger som har ansvar og samarbeider i forhold til rus og psykiske lidelser. Det er psykiatrisk sykepleier, sosionom ved NAV og legetjenesten som har de fleste henvendelsene. Rus og psykiatri team Teamet består i dag av kommuneoverlege, sosionom fra NAV og psykiatrisk sykepleier. Teamet har tidvis blitt utvidet med lensmann, også representanter fra andrelinjetjenesten har blitt invitert. Teamets funksjon har vært å skaffe oversikt over rusbildet i kommunen, samt å utvikle samarbeid internt og i forhold til andrelinje tjenesten og tverretatlig. En viktig funksjon er også å utvikle et bedre tilbud i kommunen til rusavhengige, ROP (Rus og samtidig psykisk lidelse) pasienter og mennesker med spesielle og sammensatte behov i forhold til atferd og psykisk helse. Det er også særlig viktig å samordne de aktuelle gruppene på en mer tilfredsstillende måte. Faglig oppdatering og mulighet for refleksjon er også tidvis svært viktige funksjoner. 10

11 4.4.1 Eksterne behandlingstiltak for rus Når bruk av rusmidler blir et problem, er det viktig å kunne få tilgjengelig og god hjelp. Skillene mellom bruk, skadelig bruk og avhengighet er ikke absolutte. Et rusproblem oppstår når et individ bruker rusmidler slik at det skaper problem i daglig fungering, i relasjon til andre, helsemessig og/eller sosialt. Planlagt behandling starter hos fastlege eller det kommunale tjenesteapparat. Tilbudet består av samtaleoppfølging, kartlegging medisinsk behandling, råd og veiledning og ulike tiltak etter behov. Dersom den kommunale tjenesten ikke er tilstrekkelig, kan det henvises til spesialisthelsetjenesten. Når det er behov for rusbehandling i spesialisthelsetjenesten, er det enten NAV/sosialtjenesten eller lege som kan henvise til tverrfaglig spesialisert behandling. For barn og unge under 18 år med psykiske problemer/rus henvises til psykisk helsevern for barn og unge. For voksne over 18 år med alvorlige psykiske problemer og alle typer rusproblemer henvises til psykisk helsevern for voksne For ungdom over 15 år og voksne med alle typer rusproblemer og moderate psykiske problemer henvises til tverrfaglig spesialisert rusbehandling Eksterne behandlingstiltak for rusmiddelmisbrukere er siden 2004 et statlig ansvar ved de regionale helseforetakene etter spesialisthelsetjenesteloven. Dette medfører blant annet at pasientrettighetsloven også gjelder denne gruppen. Rusmiddelmisbrukere vil kunne ha rett til behandling for sitt rusmiddelmisbruk etter pasientrettighetsloven 2-1 om rett til nødvendig helsehjelp. Det praktiseres også rett til å velge behandlingssted tilsvarende retten til valg av sykehus. Pasientrettighetsloven gir også rett til å få utarbeidet en individuell plan (IP). Tverrfaglig spesialisert behandling har blant annet fokus på bruken av rusmidler, psykisk helse, fysisk helse og sosial situasjon/nettverk. Helse Midt-Norge har behandling på følgende steder: St. Olavs Hospital. Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin i Trondheim. De har en ungdomsavdeling for pasienter mellom 16 og 25 år og en voksenavdeling for pasienter over 25 år. Hver avdeling har 17 sengeplasser og tilbyr behandling til pasienter med rus og eventuelt psykiske lidelser. 11

12 Helse Møre og Romsdal. Klinikk for rusavhengighet: Molde Behandlingssenter (Veksthuset) har 18 plasser til rusavhengige over 18 år. Ålesund Behandlingssenter har en åpen avdeling med 24 plasser for rusavhengige over 18 år og en avdeling med 7 plasser som kan lukkes. Inntil 8 plasser er spesielt tilrettelagt for kvinner. Det gis tilbud til alle typer rusavhengighet der korttids-behandling i institusjon blir sett på som formålstjenlig. Helse Nord-Trøndelag. Avdeling for rusrelatert psykiatri Avdeling for Rus og avhengighet (ARA) gir tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk/-avhengighet samt psykiske vansker. Tilbudet gis til personer fra 15 år og oppover, og gjelder alle typer rusmidler. Avdelingen består av følgende poliklinikker: Sykehuset Levanger. Poliklinikken i Levanger gir tilbud til Frosta. Poliklinikken har 13 ansatte og er tverrfaglig sammensatt. ARA, seksjon døgn tilbyr 6-8 ukers innleggelse for utredning og behandling av rusrelaterte lidelser. Det er 6 plasser som skal gi tilbud til befolkningen i hele Nord-Trøndelag. Under innleggelse vektlegges bred kartlegging og utredning som skal danne grunnlag for en videre behandlingsplan. Behandlingen ved ARA består av kartlegging og utredning, samtalebehandling, rådgiving, samarbeid med andre hjelpeinstanser og lokalt hjelpeapparat, familie m.m. ARA gir også veiledning til pårørende og samarbeidsinstanser. Det er etablert fast samarbeid mellom ARA og Frosta kommune ved rus og psykiatriteamet med jevnlige møter. Ved behov for innleggelse for mer omfattende behandling, samarbeider ARA med tilbudet som organiseres av Rusbehandling Midt-Norge. Sykehuset Namsos, Poliklinikk Andre behandlingstilbud Lade Behandlingssenter Blå Kors (LBS) er et tverrfaglig spesialisert behandlingstiltak for mennesker med alle typer rusmiddelproblemer. LBS har følgende avdelinger: Avdeling for gravide og småbarnsforeldre. Avdeling for langtidsbehandling med innleggelse i leiligheter. Akutt avrusingsavdeling har til sammen 18 plasser. 13 plasser ar beregnet for planlagte innleggelser, mens 5 plasser disponeres mer fleksibelt for nødvendig avrusningsopphold ut ifra en vurdering som gjøres av Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin ved St. Olavs Hospital. Avdelingen er lukket med høy grad av tiltak for å sikre rusfrihet under innleggelsen. Skjermingsog Utredningsavdeling består av to poster: Utredningsposten innebærer utredning av rusmisbrukerens motivasjon og behov for videre behandling. Posten har 7 plasser for utredning av kvinner og menn. Oppholdet er 6 uker pluss en til to uker avrusning i forkant. Skjermingsposten har 7 plasser og er spesielt beregnet på ROP pasienter (rus og psykiatri). 12

13 Klinikkposten har som hovedmål russkjerming og motivering for videre rusbehandling for kvinner og menn over 18 år. Det er separerte behandlingstilbud for menn og kvinner i åpne poster. Kvinneposten har 9 plaser og Mannsposten har 11 plasser. Tyrilistiftelsen er en ideell organisasjon som tilbyr behandling og oppfølging av personer fra 16 år og oppover med alvorlig rusavhengighet. Tyrili har elevplasser (pasientplasser) fordelt på 6 enheter i Skien, Oslo, Lillehammer, Folldal og Trondheim (Høvringen). Det er fellesskapet som er grunnstammen i Tyrili, med tro på at menneskelig vekst og utvikling skjer i fellesskap med andre. Tyrili bygger på en humanistisk tradisjon med et positivt menneskesyn og en grunnleggende tro på forandring. Hverdagen blir en treningsarena for å prøve ut ny kunnskap og å forholde seg til menneskene rundt seg. Opphold på Tyrili varer i ett år. Det gis også mulighet til oppfølging i ettertid gjennom Ambulant team. N.K.S. Kvamsgrindkollektivet AS eies av Norske Kvinners Sanitetsforening og har driftsavtale med Helse Midt-Norge. Kvamsgrindkollektivet tilbyr behandlingsopplegg forunge voksne fra 16 til 24 år. Det er 22 døgnplasser fordelt på 3 avdelinger. Anslått behandlingstid i døgnbehandling er måneder. Sentrale grunnpilarer i behandlingen i kollektivet er medlever skap hvor elever og terapeuter bor sammen, med fokus på trygge og langvarige relasjoner. Behandlingen er helhetlig og integrert med fokus på viktige livsområder som helse, arbeid, skole, økonomi og sosialt nettverk. LAR (Legemiddelassistert rehabilitering) er en behandlingsform der metadon eller Buprenorfin(Suboxone) brukes for å understøtte behandlings- og rehabiliteringstiltak for opiatavhengige (heroin, morfin med flere). Formålet med behandlingen er å bidra til økt livskvalitet og endring av livssituasjonen gjennom gradvis bedring av mestrings- og funksjonsnivå. Formålet er også å redusere skadene av opiatmisbruk og faren for dødsfall. Pasienter i LAR kan oppholde seg i institusjon eller bo hjemme. Annen rusbehandling uten substitusjon skal være vurdert/prøvd (særlig hos yngre mennesker). LAR-behandling forutsetter et nært samarbeid mellom pasient, spesialisttjenesten, kommunens helse- og sosialtjeneste og pasientens fastlege. Pasienten må ha en fastlege som kan påta seg å følge opp pasienten helsemessig og forskrive godkjent medikament etter godkjenningen. Sosialtjenesten (NAV) bør utarbeide en individuell plan (IP) sammen med søkeren og evt. være ansvarlig for koordineringen. Hvis ikke IP foreligger har spesialisthelsetjenesten ansvar for å ta initiativ til IP. LAR er en langvarig behandling og kan vare hele livet. 13

14 4.4.2 Eksterne behandlingstilbud for psykisk helse Sykehuset Levanger Psykiatrisk avdeling Akutt psykiatri. Post 2 er en lukket akuttpost med øyeblikkelig - hjelp funksjon. Det gies behandling til alle typer psykiske lidelser. Post 2 har 12 senger. Målet med innleggelsen er utredning, oppstart av behandling og ev henvisning til annen behandlingsinstans. Seksjon psykoser. Seksjon psykoser skal gi et målrettet tilbud om utredning, behandling, rehabilitering og habilitering. Dette gis til mennesker med spørsmål om, eller diagnostisert alvorlig psykoselidelse og\eller alvorlig funksjonssvikt. Unge nysyke skal prioriteres for innleggelse. Seksjonen har 10 døgnplasser. Seksjon allmennpsykiatri. Seksjonen har 14 sengeplasser. Gjennomsnittlig liggetid er kort, men varierer etter problemstilling og hvilken målsetting innleggelsen har. Habiliteringstjenesten for voksne. Habilitering er planmessig arbeid og tiltak for å støtte og utvikle funksjonsevne. Det legges vekt på selvstendighet og livskvalitet på egne premisser for mennesker med medfødt og tidlig ervervede funksjonshemninger. Seksjon alderspsykiatri. Seksjon alderspsykiatri er en spesialseksjon som har som målgruppe eldre med psykiske lidelser. I utgangspunktet er aldersgrensen 65 år, men den kan fravikes. Alderspsykiatri befatter seg primært med eldre med nyoppstått psykisk sykdom og med personer md ervervet kognitiv svikt\demensutvikling. Når det gjelder demens har vi ingen aldersgrense nedad. Opptaksområde er: Meråker, Stjørdal, Frosta, Leksvik, Inderøy, Verdal, Steinkjer og Snåsa. DPS avd. Stjørdal (distriktspsykiatrisk senter Målet med DPS Stjørdal er å flytte tjenestene og pasientbehandlingen nærmere der pasientene bor. DPS Stjørdal har kommunene Stjørdal, Frosta, Meråker, Selbu, Tydal og Malvik som opptaksområde. Poliklinikken.Teamet her mottar søknader fra leger i opptaksområdet. Teamet utfører diagnostikk\ utredning og ev behandling av psykiske lidelser. Har også et veiledningsteam som besøker kommunene i opptaksområdet 4 ganger hvert år. Sengeposten. Allmennpsykiatrisk sengepost, som har 20 senger. BUP. Sengepost.Sengeposten skal gi et utrednings og behandlingstilbud til barn og unge i alderen år med tilhørighet til Sykehuset Namsos og Sykehuset Levanger, hvor innleggelse er vurdert som mest hensiktsmessig omsorgsnivå. Enheten har 7 sengeplasser for elektive og akutte innleggelser etter paragraf 2 i lov om psykisk helsevern. Innleggelsene kan være akuttinnleggelser, observasjons\utredningsopphold eller behandlingsopphold. Poliklinikk. Poliklinikk for barn og ungdom og deres foresatte. 14

15 Spesialpoliklinikk ved Nidaros DPS. Traumeteam. Spesialpoliklinikk for traumer og PTSD. Spesialpoliklinikken tilbyr utredning og behandling av pasienter med traumerelaterte lidelser, primært PTSD- problematikk. Det tilbys individual terapi i form av fokusert traumebehandling. 5. Rus og psykisk helse på Frosta 5.1 Folkehelseprofil Folkehelseprofil 2015 for Frosta viser trekk ved kommunens folkehelse. Helse og sykdom Andelen med psykiske symptomer og lidelser i alderen år er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Folkehelsebarometeret for Frosta kommune fra Folkehelseprofil 2015 viser at vi ligger dårligere an enn landet som helhet på psykiske symptomer og psykiske lidelser (se vedlegg). HUNT. På Frosta viser tallene fra siste HUNT undersøkelse, at det er høyt tall for depresjon og bruk av antidepressive legemidler. I 2014 var det 83 personer som hadde behov for lokal psykisk helsehjelp, i tillegg hadde mange behov for spesialist helsetjenester og andre for privatpraktiserende psykologer og psykiatere. Mange bruker også fastlegen, uten at det foreligger tall på dette. Generelt vet vi at kviner ligger høyt på statistikken for depresjon, mens menn har høye tall for selvmord. Ca.550 mennesker begår selvmord hvert år i Norge. Videre ser vi at andelen langvarige og alvorlige psykiske lidelser er relativt stabil, med dette menes schizofreni og manisk/depressive ledelser spesielt. Andelen personlighetsforstyrrelser, AD/HD og Asperger Syndrom øker kraftig, mens andelen psykiske helseproblemer som følge av rusmisbruk er økende, det samme er angst og depresjon (tallene er hentet fra psykiskhelse.no. Helse og sosial direktoratet og SSB samt NAV). Folkehelseprofil 2015 ligger som vedlegg Brukerplanundersøkelsen Rusmiddelsituasjonen i Frosta I 2013 ble det for første gang foretatt en kartlegging av rusmiddelmisbruk i Frosta. Denne ble gjentatt i Kartleggingen er gjennomført ved å ta i bruk Brukerplan, som er et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfang og karakteren av rusmiddelmisbruk i kommunen.

16 Med rusmiddelmisbruk mener vi i denne sammenhengen bruk av rusmidler som er til skade for personens funksjonsnivå og relasjonen til andre. Kartleggingen er foretatt av psykiatrisk sykepleier og Nav/sosial i tett samarbeid med legene og også i samarbeid med helse- og omsorg og barneverntjenesten. Kartleggingen fremkommer gjennom kjennskap til brukerne og faglige vurderinger. Brukerplan har mørketall og viser «toppen av isfjellet», da det er langt flere innbyggere med et rusproblem enn det som er kjent for tjenesteapparatet i kommunen. Det antas at Brukerplan kartlegger ca. 15 % av alle med alkoholproblem, ca. 35 % av alle med illegalt misbruksproblem, ca. 50 % av alle som injiserer rusmidler og 100 % av alle med en omfattende ruslidelse i kombinasjon med en alvorlig psykisk lidelse. Det er registrert 27 personer i 2013 og 40 personer i 2014 i aldersspennet fra 18 år og oppover. 2/3 av de registrerte er menn. Andelen i forhold til folketallet 18 år og eldre var 1.3 % i 2013 og 1,96 % i Antallet rusmiddelmisbrukere er høyere enn forventet for en kommune på Frostas størrelse (estimert antall er 19). Dette er høye tall sammenlignet med andre kommuner, og har allerede medført omtale i Trønderavisa og Frostingen og engasjement i Frostas befolkning. Brukerplan viser bruk av tjenester og forventet etterspørsel av tjenester/behov og gir et godt grunnlag for videre arbeid. Den inneholder 8 funksjonsvurderinger på en tredelt skala; grønn = noenlunde under kontroll, gul = omfattende men forutsigbart og rødt = helt vilt/grenseløst. Vi tar utgangspunkt i registreringen for Rusmiddelbruk 72,5 % av de registrerte har omfattende problem (gul og rød). Alkohol er det klart mest brukte rusmiddelet. Deretter følger legemidler og cannabis. 16

17 Figur 1 viser gjennomsnittlig andel brukere i prosent av befolkningen 18 år og eldre for Nord-Trøndelag (Brukerplan Statistikk 2014) og Norge (Rusmiddelbruk i Norge, Brukerplan Statistikk 2013). Frosta kommune har den høyeste andelen av befolkningen utav de 17 kommuner som kartla i Nord-Trøndelag 2014, med en økning i andel kartlagte fra 1,33 i Figur 2 viser gjennomsnittlig andel brukere i prosent av befolkningen 18 år og eldre for Nord-Trøndelag (Brukerplan Statistikk 2014) og Norge (Rusmiddelbruk i Norge, Brukerplan Statistikk 2013). 17

18 Figur 3 viser andel kvinner og menn med kjent rusproblem i Frosta kommune. Sytti prosent av de kartlagte er menn totalt sett for Norge (Rapport: Rusmiddelbruk i Norge, Brukerplan Statistikk 2013) og for Nord-Trøndelag (Brukerplan Statistikk 2014). Figur 4 viser hvordan kjent rusproblem er mer utbredt blant menn. Sytti prosent av de kartlagte er menn totalt sett for Norge (Rapport: Rusmiddelbruk i Norge, Brukerplan Statistikk 2013) og for Nord-Trøndelag (Brukerplan Statistikk 2014). Økonomi 35 % av de registrerte er i gul og rød gruppe. De fleste av de registrerte har noenlunde kontroll på økonomien. Psykisk helse 70 % av de registrerte har omfattende psykiske problemer. 18

19 Fysisk helse 47,5 % av de registrerte sliter med dårlig fysisk helse Bolig 22,5 % har dårlige boforhold. Av disse har 5 % svært dårlige boforhold eller mangler bolig. Sosial fungering 82,5 % fungerer dårlig sosialt slik at det er et problem. Av disse er det 5 % som fungerer svært dårlig sosialt. Nettverk 82,5 % har dårlig nettverk. Av disse har 10 % svært dårlig eller manglende nettverk. Arbeid/aktivitet 57,5 % mangler aktivitet/arbeid. Brukerplan viser også at svært få rusmiddelmisbrukere har ansvarsgruppe og storparten mangler IP (individuell plan). Det er vurdert at 27 personer har behov for tjenester fra ruskonsulent og 8 personer har behov for miljøarbeider. 10 personer hadde i løpet av siste året vært innlagt på institusjon for rusbehandling eller psykiatrisk hjelp. Det er behov for forutsigbarhet for hva de kan forvente av tjenester og støtte etter opphold i institusjon. Kartleggingen gjennom Brukerplan synliggjør at det i Frosta er en stor gruppe personer som har behov for råd, veiledning, hjelp og behandling. I tillegg er det nødvendig med forebyggende tiltak av ulike slag. 5.3 Samhandling for et helhetlig og koordinert tjenestetilbud Mennesker med rusmiddelproblemer og/eller psykiske lidelser har sammensatt problematikk og har ofte behov for flere typer tjenester fra forskjellige instanser. Det er nødvendig at tjenesteytere kjenner til andre aktører og tjenester og har stor grad av samhandling. Nødvendig samhandling må skje mellom tjenestene i kommunen og mellom kommunen og spesialisttjenestene. Et godt samarbeid krever at utøverne utvikler felles forståelsesramme og begrepsforståelse. God samhandling forutsetter løpende kontakt og god dialog. Samarbeid er nødvendig, men også utfordrende. Det kan være krevende å utvikle og opprettholde gode samarbeidsrelasjoner i praksis. Brukeren er viktigste aktør, og skal delta i samarbeidet om egne mål og behov. 19

20 5.3.1 Kompetanse og tjenesteutvikling Sammensatte årsaksforhold og stor variasjon i grad av rusmiddelavhengighet og psykiske problemer stiller store kompetansekrav. Ettersom dette er et krevnende og i dag et relativt usynlig helsefaglig område, er det nødvendig med faglig styrking for å sikre at det finnes god og tilstrekkelig kompetanse til enhver tid. Det er stort behov for ruskoordinator, noe også Brukerplan viser. Oppretting av en slik stilling er avgjørende for at kommunen skal kunne etterkomme de behov som er synliggjort i kartleggingen i Brukerplan. Denne stillingen kan i tillegg til å være en faglig styrking og dessuten være en styrking for å koordinere det tverrfaglige samarbeidet og utviklingen av nødvendige lavterskeltilbud. Brukerplan 2014 ligger som vedlegg 3. 6 Mål for rus og psykiatri 6.1 Nasjonale føringer Det rusforebyggende arbeid er en del av folkehelsearbeidet. Det handler ikke bare om alkohol og andre rusmidler, men også om å skape gode og trygge oppvekstsvilkår for barn og unge, forebygge sykdom og skader, og å utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner, beskytter mot helsetrusler og som fremmer felleskapet, trygghet, inkludering og deltakelse. En god hjemmesituasjon, en god barnehage, kvalitet i skolefritidsordning og skole er med på å skape fotfeste for unge mennesker og beskytter mot uønsket væremåte og eventuelle veier inn i rus og kriminalitet Den norske behandlingsmodellen Når bruken av rusmidler utvikles til problem, er det viktig å kunne få tilgjengelig og god hjelp. Hvordan er behandlingsmodellen for rusrelaterte problemer lagt opp i Norge? Vi vet at rusavhengighet er et alvorlig og sammensatt problem, hvor behandlingsprosessene krever mye av den enkelte, pårørende og hjelpeapparatet. Rusproblemer rammer mange mennesker. Med individuelt tilrettelagt oppfølging og behandling er det gode muligheter for varig bedring. Har jeg et rusproblem? Skillene mellom bruk, skadelig bruk og avhengighet er ikke absolutte. Et rusproblem oppstår når et individ bruker rusmidler slik at det skaper problemer i daglig fungering, i relasjoner til andre, helsemessig og/eller sosialt. 20

21 Tidlig intervensjon handler om å gripe tidlig inn før problemene utvikler med alvorlig. Mange kan bidra ved å tørre å spørre og oppmuntre til åpenhet. Dersom den kommunale innsatsen ikke er tilstrekkelig, kan det henvises til behandling i spesialisthelsetjenesten: I tråd med pasient- og brukerrettighetsloven er det krav til spesialisthelsetjenesten om prioritering/rettighetsvurdering, informasjon, medvirkning og faglig forsvarlighet for å sikre et tilgjengelig, likeverdig og kvalitativt godt tilbud i hele landet uavhengig av sykdom, bakgrunn og så videre. Behandlingen vil innebære en spesialisert utredning (rus, psykisk, kroppslig, sosialt) hvor aktuelle diagnoser fastsettes som grunnlag for en behandlingsplan som utarbeides i dialog med pasient og pårørende, og kommunale samarbeidspartnere, gjerne som del av en individuell plan. Spesialisthelsetjenesten skal tilby koordinator for å sikre samhandlingen med pasient, pårørende, kommune og andre. Selv om behandlingen tar utgangspunkt i pasientens problemer, vil ressursområdene ofte være viktige i bedringsprosessene Nasjonale mål og prioriteringer Nasjonale mål og prioriteringer på helse og omsorgsområdet i 2015 gir føringer for kommunene, fylkeskommunene, de regionale helseforetakene og fylkesmennene fra Helsedirektoratet. Fagfeltene rus- og psykisk helse er høyt prioritert. Regjeringen vil ha en ny og forsterket innsats overfor mennesker med rusmiddel- og eller psykiske problemer. En styrket innsats skal bidra til kapasitet og kvalitetsutvikling i tjenestetilbudet. Et overordnet mål er helhetlig, tilgjengelige og individuelt tilpassede tjenester til målgruppen. God tilgang til behandling og oppfølging, deltakelse i arbeid, aktivitet, bedre livskvalitet, god bolig og et sosialt liv er en målsetting. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid, Bolig for velferd ( ), fastslår at alle skal ha et godt sted å bo, og at alle som har behov for det skal få hjelp til å mestre boforholdet. Samarbeid med brukere og pårørende er grunnleggende for å få til ønsket utvikling i tjenesten. Bruker- og mestringsperspektiv skal være et bærende prinsipp både når det gjelder forebygging, behandling og oppfølging hvor et godt lokalt tjenestetilbud bygger på flerfaglighet og tverrsektoriell tenkning. Ny opptrappingsplan for rusfeltet ble varslet i regjeringserklæringen av 2013, og planen skal legges frem for Stortinget i løpet av Hovedinnsatsen rettes mot kommunesektoren. Planen skal ha et langsiktig og helhetlig perspektiv, hvor tiltaksdelen skal spisses mot personer som er i ferd med å utvikle eller allerede har etablert et rusmiddelproblem 21

22 Helsedirektoratet ber om at kommunene: Tar i bruk tilgjengelig verktøy, nasjonale og lokale data fra relevante undersøkelser og rapporter for bedre oversikt, planlegging og dimensjonering av rus- og psykiskhelse tjenester i kommunen jf. avsnitt om folkehelsearbeidet. Videreutvikler og styrker kvalitet, kapasitet og kompetanse innen psykisk helse- og rusarbeid ved å ta i bruk faglige retningslinjer og veiledere for fagfeltene. Videreutvikler og styrker helsetilbudet og psykososial oppfølging til personer som berøres av vold, overgrep, traumer og omsorgssvikt, inkludert forebygging av selvmord og selvskading. Aktivt benytter de mulighetene ulike statlige tilskuddsordninger legger til rette for, blant annet for å bedre tilgang til egnet bolig med oppfølgingstjenester, økt kapasitet og samhandling mellom tjenester og nivåer. Etablerer strukturerer for samarbeid med brukere/ pårørende og frivillig sektor. Aktivt benytter deres erfaringer/kompetanse i tjenesteutviklingen og som et supplement til de offentlige tjenestene. Samarbeid mellom kommunene- og spesialisthelsetjenesten Rus og psykisk helse skal fortsatt ha høy prioritet. Rusbehandling og psykisk helsevern skal hver for seg ha en årlig vekst som er høyere enn somatikk, målt i kostnadsendringer, ventetid og aktivitet. Innen psykisk helsevern skal veksten komme innen distrikts psykiatriske sentre (DPS) og psykisk helsevern barn og unge (PHBU). DPS skal bygges ut og utrustes til å ta ansvar for gode akutt tjenester gjennom døgnet, døgnbehandling, ambulante tjenester og poliklinikk, slik at befolkningens behov for vanlige spesialisthelsetjenester dekkes. Tjeneste- og behandlingstilbudene innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling må gjøres mer tilgjengelige. Det må legges vekt på en faglig og kompetansemessig oppgradering innenfor begge sektorer for å sikre pasientene trygge tjenester av god kvalitet. 6.2 Opptrappingsplan rus og psykiatri Ny oppfølgingsplan for rusfeltet kommer i 2015, ifølge fagdirektør Christian Sohlberg i Helse- og omsorgsdepartementet. Helseminister Bent Høie har varslet en ny opptrappingsplan, med mål om å etablere sammenhengende behandlingsforløp for personer med rusproblemer. Helseministeren vil at psykisk helse-arbeidet i kommunene skal styrkes, og vil prioritere kommunene framfor spesialisthelsetjenesten. Dette skal blant annet gjøres ved å øremerke 343 millioner kroner av kommunenes frie midler til rusarbeid. Høie vil korte ned ventetiden ved å kjøpe inn 200 flere døgnplasser fra private tilbydere og stiftelser. 22

23 Resultatet av den forrige opptrappingsplanen som gjaldt fram til 2012, ble oppsummert i en rapport fra Helsedirektoratet i I rapporten går det blant annet fram at bruken av alkohol og cannabis blant ungdom har gått ned, samt at 40 prosent av dem som har vært med på kvalifiseringstiltak, har gått over i jobb eller studier. 6.3 Alkohol I 2013 drakk hver person i Norge over 15 år i gjennomsnitt 6,22 liter ren alkohol. I tillegg kommer uregistrert forbruk fra grensehandel, smugling og hjemmeproduksjon. Alkohol er en lovlig vare. Totalkonsumet påvirker hvor mange som får problemer. Dersom befolkningen dobler konsumet av alkohol, tredobles antallet med alkoholproblemer. Alkoholforbruket i et samfunn har en tendens til å fordele seg slik at noen drikker mye, mens de fleste drikker i små mengder. Ca. 10 % drikker halvparten av all alkohol som konsumeres. 85 % av Norges befolkning drikker alkohol av og til eller ofte. Dersom vi ikke tar med de 15 % som er avholdende eller de 10 % som er storforbrukere, står vi igjen med et gjennomsnittlig forbruk pr person på 5 liter ren alkohol. (5 liter ren alkohol betyr at hver person over 15 år i Norge i gjennomsnitt drikker 6 glass vin eller 6 x 0,33 liter øl hver uke hele året gjennom). Gjennomsnittlig debutalder for alkohol er 15 år. Alkohol er rusmiddelet som forårsaker størst skade. Det er et stort problem at alkoholmisbruket ofte oppdages så seint Pilotprosjektet «Ansvarlig alkoholhåndtering» Politiets perspektiv på rus og psykiatrisituasjonen er at den største utfordringen er alkohol. Politirapporten viser at alkohol er den enkeltfaktor som har størst innvirkning på etterspørselen av politi. Forskning viser at bruk av alkohol og narkotika bør sees i sammenheng, bl. a fordi tidlig alkoholdebut øker risikoen forbruk av narkotika. Ansvarlig alkoholhåndtering Nord-Trøndelag er et pilotprosjekt hvor Fylkesmannen, Kommunens sentralforbund, NHO, Fylkeskommunen, KO Rus -Midt og politiet er prosjekteiere. Overordnet mål for arbeidet: Å begrense de samfunnsmessige og individuelle skadevirkninger av alkohol. Hovedmålet er å styrke kommunens, nærings og øvrige aktørers kompetanse på forvaltning av alkoholloven. Gjennom dette kunne forebygge helsemessige skader av alkohol og hindre skjenking til mindreårige og over skjenking. Delmålene er: 23

24 Redusere de langsiktige skader av alkohol i et folkehelseperspektiv Bevisstgjøre foreldre til ansvarlig alkoholhåndtering Heve debutalderen på alkohol Redusere alkoholrelatert akutte skader som vold og ulykker Skape trivelige sosiale møteplasser gjennom å arbeide for like og forutsigbare vilkår for utelivsbransjen og arrangører Opprette nettverk som sikrer samhandling for å bekjempe alkoholens skadevirkninger også etter at prosjektperioden er over. Ansvarlig Alkoholhåndtering, pilotprosjekt ligger som vedlegg Ung HUNT 3 Som en del av de ordinære HUNT-undersøkelsene er det utført spesielle deler for ungdom. Ung HUNT 3 er utført i blant ungdom i alderen år. Gjennomsnittlig debut er 14,5 år. Mellom år: dobling av andel som begynner å drikke alkohol 5 av 6 begynte å drikke alkohol før 16 år Forbruk av alkohol blant åringer har gått ned Færre drikker men de som drikker, drikker mer Forbruket blant jenter har økt Har aldri drukket alkohol. Halvparten av elevene i ungdomsskolen Det er spesielt viktig å fange opp ungdommer som begynner å drikke regelmessig allerede før de avslutter ungdomsskolen. Den store voksendugnaden er å utsette alkoholdebut. De som begynner tidlig å drikke har økt risiko for å drikke mer og oftere og får flere alkoholrelaterte problemer senere Omsetning, regulering og kontroll av salg og skjenking av alkohol Kommunens lokale bestemmelser og reguleringer av salgs- og skjenkebestemmelsene er et av de viktigste virkemidlene for å begrense alkoholrelaterte skader. Salg av øl og rusbrus i butikk Salg i butikk ? Ant. Bevilg Skjenkesteder Kontroller blir foretatt av innleide selskap, for tiden Securitas. Det blir foretatt 4 kontroller i året pr salgs og skjenkested, samt 4 på ambulerende bevillinger i året. 24

25 Alkoholpolitikk er kommunepolitikk. Kommunen avgjør tilgjengeligheten av alkohol. Forskning viser at kommunenes bevillings -og kontrollmyndighet er blant de mest effektive virkemidlene(korus). Målet må være at ingen skal ta skade av egen eller andre sine rusmiddelvaner. Kommunen må regulere tilgjengeligheten. AKAN(arbeidslivets komite mot alkoholisme og narkomani) er et trepartssamarbeid mellom LO, NHO og staten. Formålet er å forebygge rusmiddelproblemer i norsk arbeidsliv, gjøre ledere og ansatte i stand til tidlig å gripe fatt i risikofylt rusmiddelbruk, samt å bidra til at ansatte med rusmiddelproblem. Undersøkelser tyder på at 11 prosent av norske arbeidstakere har et risikofylt forhold til alkohol(korus) Alkoholloven Alkohollovens formål: «å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer.» 1-5:Salg, skjenking eller utlevering av brennevin må ikke skje til noen under 20 år. Salg, skjenking eller utlevering av annen alkoholholdig drikk må ikke skje til noen som er under 18 år. 8-11:Det er forbudet å selge eller skjenke alkoholholdig drikke til personer som er åpenbart beruset, eller skjenke alkoholholdig drikke på en slik måte at vedkommende må antas åpenbart beruset Vanedannende legemidler Internasjonalt regner man med at en tredjedel av rusavhengighet i verden er misbruk av reseptbelagte medikamenter. Andelen brukere av vanedannende legemidler øker markant med økende alder. Fra 30-årsalderen er det en økende forskjell mellom kjønnene, og det er andelen kvinner som øker. Dette er det legale markedet, mens en vet lite om den illegale omsetningen. Statistikk fra Reseptregisteret viser at det totale antall brukere av reseptbelagte smertestillende midler i Nord-Trøndelag er og av sovemidler og beroligende midler er det totale antall brukere Illegale rusmidler 25 I Norge er det forbudt å innføre, omsette, oppbevare og bruke narkotika. All bruk av narkotika er derfor å anse som misbruk. Bruken av illegale rusmidler økte gjennom 1990-tallet, toppet seg rundt årtusenskiftet og har siden gått noe tilbake. Det anslås at det er mellom og injiserende rusmiddelavhengige i Norge. Andelen unge mellom 15 og 20 år som oppgir å ha brukt cannabis noen ganger, ligger litt over 10 % på landsbasis og i underkant av 20 % i Oslo. Det er ingen forskjell mellom gutter og jenter i bruk av cannabis. Ved siden av cannabis er amfetamin det stoffet

26 som flest unge oppgir å ha brukt. Andelen i aldersgruppen år som har brukt amfetamin ligger på ca. 2 %. Når det gjelder andre narkotiske stoffer, varierte andelen som oppga å ha brukt disse mellom ½ og3 % på landsbasis.(sirus Rapport nr. 5/2009) Kjøring i ruspåvirket tilstand I 2008 ble det utført ca rusmiddelanalyser av bilførere mistenkt for påvirket kjøring. I mer enn 90 % av alle blodprøvene fant Folkehelseinstituttet ett eller flere rusgivende legemidler, narkotiske stoffer eller rusmidler. I tillegg til alkohol er det høy forekomst av cannabis, beroligende medikamenter og amfetamin i prøvene. (Angstdempende/beroligende midler er for eksempel Stesolid, Valium, Vival og Sobril. Sovemidler er for eksempel Apodom, Flunipam, Imovane, Zopiclone og Stilnoct. Smertestillende er for eksempel Paralgin forte og Pinex forte). 6.4 Mobbing Trivsel på skolen er en av flere faktorer som påvirker elevenes motivasjon for å lære, og trivsel er viktig for å kunne mestre utfordringer i skolehverdagen. Opplevelse av mestring styrker barns selvtillit og psykiske helse. Frosta har antimobbeplan for barnehagene på Frosta vedtatt i kommunestyret 30/ Skolen har tiltaksplan når krenkende atferd blir oppdaget. Antimobbeplan for barnehager på Frosta ligger som vedlegg 5. Tiltaksplan når krenkende atferd blir oppdaget ligger som vedlegg 6. Figuren på neste side viser andelen 10.-klassinger som oppgir at de trives godt eller svært godt på skolen. Tallene blir vist både for kommune, fylke og landet som helhet (Elevundersøkelsen, 2008/ /14). 26

27 Et belastende eller stressende skolemiljø vil øke risikoen for psykiske helseproblemer. Mobbing, faglige vansker, negative forhold til lærere og manglende støtte fra elever og voksne gir økt risiko for skolefravær og psykiske helseplager. Figuren på neste side viser andel 10.-klassinger som oppgir at de føler seg mobbet på skolen. Tallene blir vist både for kommune, fylke og landet som helhet.(elevundersøkelsen, 2008/ ). Tallene for trivsel og mobbing kan skjule stor variasjon mellom ulike skoler i kommunen og dette må tas med i vurderingen av tallene. Skolen kan bidra til å fremme elevenes psykiske helse gjennom å bygge opp et støttende sosialt miljø og fange opp elever med faglige vansker tidlig. Samarbeid med foreldre er også viktig. I tillegg finnes det ulike skoleprogram som har vist gode resultater, blant annet gjennom å øke elevenes kunnskap om psykisk helse, heve den sosiale mestringsfølelsen, styrke de sosiale ferdighetene og forebygge mobbing. Figuren viser andel 7. og 10. klassinger som oppgir at de mobbes på skolen (Elevundersøkelsen, 2008/ /14). Feil på x-aksen, den skal være

28 Frafall i videregående skole Både norsk og internasjonal forskning viser sammenheng mellom psykisk helse og frafall i videregående skole. Spesielt kan atferdsvansker i barndommen føre til dårligere skoleprestasjoner som igjen fører til økt risiko for frafall. Tiltak som styrker barn og unge som sliter med faglige og sosiale vansker vil være effektive i forebygging av frafall. Det forebyggende arbeidet bør starte tidlig og omfatte alle faser i utdanningsløpet. Aktuelle tiltak i kommunen er å satse på barnehager som bidrar til å styrke språk og sosiale ferdigheter. Videre er det viktig at skolen satser på god språkopplæring for alle, og med spesielle tiltak for elever som har lesevansker og andre læringsvansker. Også tiltak som styrker det sosiale miljøet på skolen kan forebygge frafall. Det er utilstrekkelig tallgrunnlag for å vise statistikk om frafall i videregående skole i vår kommune.(se vedlegg 2). 6.5 Mål og visjon for rus og psykisk helse i Frosta kommune Visjon: Et bedre liv Alle barn og unge opplever lik mulighet til å mestre livet 28

29 Overordnet mål: Å begrense de samfunnsmessige og individuelle skadevirkninger av alkohol. Redusere forekomsten av psykiske lidelser Tidligere intervensjon mot rus -og eller psykiske problemer. Behandlingstilbud til mennesker med rus -og eller psykiske problemer oppleves helhetlig og godt Økt livskvalitet og verdig behandling av mennesker med varige rus og eller psykiske problemer. Konkrete mål i planperioden : Etablere en sammenhengende og en overordnet organisering av forebyggende tiltak slik at antall barn og unge som står i fare for å utvikle rusproblemer eller psykiske plager blir tidlig identifisert og får hjelp på et tidlig tidspunkt i forløpet Debutalderen for alkohol økes med mål om å oppfylle lovverket Redusert bruk av rusmidler i alle aldersgrupper- Brukerplan viser at Frosta er likt med eller under gjennomsnittet for Fylket Nullvisjon for selvmord blant Frostas innbyggere Nullvisjon for mobbing av elever Alle har rett til akseptabel bolig Alle har rett til et arbeids/aktivitetstilbud Faglig forsvarlig oppfølgings- og behandlingstilbud for voksne Alle som er motiverte skal få en Individuell plan, en koordinator og hjelp til å nå sine mål Frosta vil satse på forebyggende arbeid i tråd med nasjonale føringer og utvikle metodikk og tiltak i samarbeid med ande kommuner i Værnesregion. 29

30 7. Forebygging først og fremst 7.1 Helsefremmende arbeid Helsefremmende tiltak er tiltak som gjør folk i stand til å opprettholde livskvaliteten, trivselen og muligheten til å mestre de utfordringer og belastninger man utsettes for i dagliglivet. Helsefremmende arbeid handler om å gi mennesker sterkere kontroll over forhold som påvirker egen helse og livskvalitet, og det forutsetter fokus både på individuelle og samfunnsmessige forhold. Hvilke faktorer gjør innbyggerne friske? Faktorer i samfunnet som gir god helse må styrkes, og de som medfører helserisiko må svekkes. Målet er flere leveår med god helse i befolkningen totalt sett, og redusere helseforskjeller mellom ulike sosiale grupper, etniske grupper og mellom kvinner og menn. 7.2 Forebyggende arbeid Forebyggende arbeid er tiltak som fører til en forhindring, svakere utvikling eller reduksjon i sykdommer, skader, sosiale problemer, dødelighet og risikofaktorer. For eksempel mammografiundersøkelser av damer over 40 år, røykekampanjer, kostholdsrådgivning, holdningsskapende arbeid rus, opplæringstilbud på psykisk helse i skolen, påbud om sykkelhjelm på skoleveien mv. Forebygging kan skje på mange ulike måter og vinklingen inn mot målgrupper varierer. Forebyggende arbeid deles inn i primær-, sekundær- og tertiærforebygging. Primærforebygging (universelt) innebærer forebyggende innsats rettet mot hele befolkningen/store befolkningsgrupper, er således en befolkningsstrategi. Målet er at samfunnsmedlemmene skal ha god helse. 30

31 Sekundærforebygging (selektivt) er tiltak rettet mot avgrensede risikogrupper. Problemet, skaden eller sykdommen foreligger. Målet er å oppdage dette så tidlig som mulig slik at videreutvikling eller tilbakefall kan unngås, eller holdes under kontroll; fjerne eller redusere risiko. Tertiærforebygging (indikativ) er tiltak rettet mot personer og/eller mindre grupper som allerede har utviklet et problem, dette med sikte på å begrense konsekvensene, hindre en forverring og snu utviklingen. Figuren viser hvor resursene skal settes inn. Venstreforskyvning fra behandling til forebygging. Lavterskeltilbud. Kort vei til profesjonell og god hjelp. Tilbudet skal være lett tilgjengelig ved at man kan henvende seg uten henvisning og lang saksbehandling. 7.3 Team og tiltak som anbefales i Frosta kommune. Prosjektet «Tverrfaglig samarbeid for barn og unge i et Folkehelseperspektiv». I Politisk Nemnd møte for barneverntjenester ble det gitt en presentasjon av alle eksisterende kommunale forebyggende tiltak og lavterskeltilbud fra samtlige VR kommuner; Tydal, Selbu, Meråker, Frosta og Stjørdal. Dette på bakgrunn av at VR barnevern «bruker for mye penger» - der den store kostnadsøkningen i all hovedsak skjer på tiltak utenfor hjemmet (252). Det er et klart ønske om dreining av innsats til mere forebygging nettopp for å forhindre omsorgsovertakelser i større grad - altså en reell venstreforskyving. 31

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

INFORMASJON TIL FASTLEGER

INFORMASJON TIL FASTLEGER INFORMASJON TIL FASTLEGER Med rusreformen (01.01.2004) fikk leger en selvstendig rett å henvise pasienter til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere (TSB). Dette er særlig viktig fordi

Detaljer

Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler

Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge Rusrelaterte

Detaljer

Lærings- og Mestringssenter samling. Utfordringene i russektoren LMS enes rolle 15.11. 2011

Lærings- og Mestringssenter samling. Utfordringene i russektoren LMS enes rolle 15.11. 2011 Lærings- og Mestringssenter samling Utfordringene i russektoren LMS enes rolle 15.11. 2011 Omfang av rusproblem: Alkohol Betydelig økning hos vokse Flere ungdom venter med å drikke De som drikker drikker

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA NAPHAs rolle 2014: Har bidratt til delen om psykisk helse

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære?

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Tove Gundersen, generalsekretær (Cand.san hovedfag/master i helsefag, psykiatrisk sykepleier) torsdag, 8. mai 2014 Ja - det var

Detaljer

Rusbehandling Midt-Norge HF. Liten virksomhet stort samfunnsansvar!

Rusbehandling Midt-Norge HF. Liten virksomhet stort samfunnsansvar! Rusbehandling Midt-Norge HF Liten virksomhet stort samfunnsansvar! Hvor var vi Rusreformen 1.1 2004 Løfte de rusavhengiges status Eget HF i Midt-Norge Hvorfor eget rusforetak? Utfordringene i Midt-Norge

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Akutte tjenester / vaktfunksjoner RMN (TSB) 2020-møte (fagdirektørene) Uke 1, 2010 Reidar Hole

Akutte tjenester / vaktfunksjoner RMN (TSB) 2020-møte (fagdirektørene) Uke 1, 2010 Reidar Hole Akutte tjenester / vaktfunksjoner RMN (TSB) 2020-møte (fagdirektørene) Uke 1, 2010 Reidar Hole Hovedpoeng/agenda 1. God rusbehandling hva er det? Viktig med en profesjonell og kunnskapsbasert tilnærming

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

Ruskurs for leger. 12.12.2008. Samarbeidstiltak, mellom MNK-Rus og fylkesmannsembetene i Trøndelagsfylkene, ved fylkeslegene.

Ruskurs for leger. 12.12.2008. Samarbeidstiltak, mellom MNK-Rus og fylkesmannsembetene i Trøndelagsfylkene, ved fylkeslegene. Ruskurs for leger. 12.12.2008 Samarbeidstiltak, mellom MNK-Rus og fylkesmannsembetene i Trøndelagsfylkene, ved fylkeslegene. Organisering/oppdrag MNK-rus mottar årlig oppdrag og finansiering fra Helsedirektoratet.

Detaljer

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk.

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer Ungdomsklinikken Ungdomsklinkken Rusbehandling Midt-Norge HF har som eneste helseregion valgt å organisere tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk

Detaljer

Statsbudsjettet med særlig relevans for psykisk helse- og rusområdet. Kontaktmøte 9. november 2015

Statsbudsjettet med særlig relevans for psykisk helse- og rusområdet. Kontaktmøte 9. november 2015 Statsbudsjettet med særlig relevans for psykisk helse- og rusområdet Kontaktmøte 9. november 2015 Kompetanseløft 2020 regjeringens plan for rekruttering, fagutvikling og kompetanse Nasjonal lederutdanning

Detaljer

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN NAV Tinn 2012-2016 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 Innledning 3 1.1 Definisjon av rusmisbruk 3 1.2 Rusmiddelpolitiske nasjonale mål 3 1.3 Helse og omsorgsplan 4 2.0 Lovverket

Detaljer

Ansvarlig Alkoholhåndtering (AAH)

Ansvarlig Alkoholhåndtering (AAH) Ansvarlig Alkoholhåndtering (AAH) Formålet i alkoholloven Reguleringen av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk etter denne lov har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige

Detaljer

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem?

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Kommunaldirektør Tor Åm,10. november 2008 Utfordringer for velferdsstaten; 1. Økende press på tjenester 2.

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med. rus- og psykiske helseplager

Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med. rus- og psykiske helseplager Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med rus- og psykiske helseplager 1. Bakgrunn Med mål om å identifisere samhandlingsområder som har behov for et særskilt fokus i det langsiktige planarbeidet

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

BrukerPlan. Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR. Kartlegging 2010. 10 kommuner i Helse Stavangers område

BrukerPlan. Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR. Kartlegging 2010. 10 kommuner i Helse Stavangers område BrukerPlan Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR Kartlegging 21 1 kommuner i Helse Stavangers område 16/3-211 Hva er BrukerPlan? Et verktøy for kommuner som ønsker

Detaljer

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Senter for rusforebygging - primærtjeneste for kommunens rusarbeid Ny stortingsmelding ( juni 2012) Stortingsmelding 30 ( 2011-2012) SE MEG! En helhetlig rusmiddelpolitikk

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk

Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk Fylkeslege Marit Dypdal Kverkild Fylkeslege Jan Vaage Rusrelaterte oppgaver Opptrappingsplanen for rusfeltet Folkehelsearbeid Rettighetsklager på

Detaljer

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet LPP konferanse Gardemoen, 19.10.14 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Målet ligger fast Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv (Det norske

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

RUSBEHANDLING ROBERT MULELID PROSJEKTLEDER RASKERE TILBAKE

RUSBEHANDLING ROBERT MULELID PROSJEKTLEDER RASKERE TILBAKE RUSBEHANDLING ROBERT MULELID PROSJEKTLEDER RASKERE TILBAKE Hva er rusbehandling? Rusbehandling er: Tverrfaglig På ulike nivå (nettbasert/poliklinikk/klinikk) Ulik med tanke på behandlingstilnærming (12-trinn

Detaljer

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK 1 Temaplan RUSPOLITISK PLAN 2010-2013 Uttalelse fra n, Levanger kommune 1. Planens struktur, språk layout Planen er meget oversiktlig godt strukturert.(kollonner for ansvar kostnad bør utvides litt) Planen

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Opptrappingsplanen for rusfeltet Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet. Bergen 14 juni 2016

Opptrappingsplanen for rusfeltet Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet. Bergen 14 juni 2016 Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020 Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet Bergen 14 juni 2016 Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020 Planen ble vedtatt i Stortinget 28 april 2016

Detaljer

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholloven 1-7d Kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Departementet kan gi forskrifter om innholdet av kommunal alkoholpolitisk handlingsplan. ALTA KOMMUNE

Detaljer

Rus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum 16.04.15

Rus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum 16.04.15 Rus og psykisk helsetjeneste Namdal legeforum 16.04.15 Organisering av tjenestene Helse og omsorgssjef Stab Hjemmetjenester Rus og psykisk helsetjeneste Familiens hus Organisering av tjenestene Rus og

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan 1 2 Innhold 1 Bakgrunn... 4 2 Nye tiltak iverksatt i perioden 2011-13... 4 3 Nye nasjonale føringer og veiledere

Detaljer

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF 1 1. INNLEDNING 1.1 Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag Rusbehandling Midt-Norges visjon er å gi behandling slik at den enkelte

Detaljer

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Ruskonferansen 2013, Trondheim 5. mars 2013 Regjeringens mål for en helhetlig rusmiddelpolitikk Å redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for enkeltpersoner,

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen»

Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen» Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen» BrukerPlan Troms Fylke Kartlegging 2015 Brukere av helse-

Detaljer

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv Ruspolitisk Handlingsplan Bruker og pårørende perspektiv NKS Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt Norge. Et av 5 Veiledningssenter i landet. Et i hver helseregion. Vi har en treårs,

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid

Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid 07.05.2015 Skal snakke om.. 1. Alkoholkultur; tall og tendenser 2. Alkoholloven og formålsparagrafen 3. Alkoholpolitikk; næring vs. folkehelse

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune Psykiatri og rus tjenester i egen kommune May Trude Johnsen Ass. fylkeslege 05.02.16 Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

INFORMASJON OM RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE

INFORMASJON OM RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON OM RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE KOMITE FOR MENNESKER OG LIVSKVALITET 15.02.12 Georg Sørmo, Vibeke Veie-Rosvoll 1 SAMMENHENGENDE TILTAKSKJEDER RUSKOORDINATOR RESSURSTEAM RUS 2 ORGANISERING -

Detaljer

hvordan henger det sammen,

hvordan henger det sammen, Kriminalitet og rus/psykisk helse; hvordan henger det sammen, og hva kan vi gjøre? Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Oslo 30. oktober Hvilke virkemidler har HOD? Helse- og omsorgstjenesteloven; kommunalt

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan (Med endringer etter vedtak i kommunestyret sak 4/14) 1 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Nye tiltak iverksatt i perioden

Detaljer

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG HELSENORD-TRØNDELAG 1111111~.1911/1 IN INOM VÆRNESREGIONEN www. -Fro fiord til eli Tjenestavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Unntatt offentlighet Off.l. 14 BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/etat for psykisk helse og rustjenester

Unntatt offentlighet Off.l. 14 BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/etat for psykisk helse og rustjenester BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/etat for psykisk helse og rustjenester Til Styringsgruppen BrukerPlan 2014 Kopi til: Fra: Arbeidsgruppen BrukerPlan 2014 Dato: 07. oktober 2014 Fagnotat Saksnr.:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/578 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS-KOMMUNENE

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/578 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS-KOMMUNENE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/578 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS-KOMMUNENE Rådmannens innstilling: 1. Det vises til tilsagnsbrev fra

Detaljer

BrukerPlan. Helse Møre og Romsdal Kartlegging 2013. Brukere av helse- og velferdstjenester vurdert til å ha et rusproblem

BrukerPlan. Helse Møre og Romsdal Kartlegging 2013. Brukere av helse- og velferdstjenester vurdert til å ha et rusproblem BrukerPlan Helse Møre og Romsdal Kartlegging 2013 Brukere av helse- og velferdstjenester vurdert til å ha et rusproblem Veiledning: For å få fram veiledning i denne presentasjonen, aktiver makroer og velg

Detaljer

De bearbeidede resultatene (gratis tjeneste fra KorFor) kan brukes til:

De bearbeidede resultatene (gratis tjeneste fra KorFor) kan brukes til: BrukerPlan er et gratis dataverktøy som kartlegger rusmisbruk i kommunen. Resultatene kan danne grunnlag for folkehelseplan, rusplan og individuell plan, men er i seg selv ikke et direkte planverktøy.

Detaljer

4. Hvordan samhandle innenfor område med sentrale aktører?

4. Hvordan samhandle innenfor område med sentrale aktører? Gruppeoppgaver Bårdshaug 28.10.09 Oppgave gruppe 1-4 (områdegruppene): 1. Noen refleksjoner om hva som kjennetegner russituasjonen i området? 2. Hvordan utvikle robuste kommunale tjenester i området? 3.

Detaljer

Nærmiljøbasert TSB for ungdom

Nærmiljøbasert TSB for ungdom Nærmiljøbasert TSB for ungdom Et samarbeidsprosjekt mellom Verdal kommune og ARP(Avdeling for Rusrelatert Psykiatri) Psykologspesialist Eva Karin Egseth (ARP) Seksjonsleder Rune Ingebrigtsen (ARP) Ruskoordinator

Detaljer

Samhandlingsteamet i Bærum

Samhandlingsteamet i Bærum Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte

Detaljer

Etablering av Samhandlingsteam

Etablering av Samhandlingsteam 1 / 8 GODKJENT AV: Navn Rolle Stilling Dato Mal godkjent 10.01.11 2 / 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROSJEKTETS NAVN... 4 2 PROSJEKTEIER... 4 3 BAKGRUNN FOR, HENSIKT MED OG KORT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET...

Detaljer

Samarbeidsmøte. Rolle samhandlingskoordinator Samhandlingsprosjekt Psykiattrisk klinikk LE. og kommuner

Samarbeidsmøte. Rolle samhandlingskoordinator Samhandlingsprosjekt Psykiattrisk klinikk LE. og kommuner Samarbeidsmøte Rolle samhandlingskoordinator Samhandlingsprosjekt Psykiattrisk klinikk LE. og kommuner Gymsal, Psykiatrisk klinikk Sykehuset Levanger 11.06.12 Arne Okkenhaug Samhandlingskoordinator FFE,

Detaljer

RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011

RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011 RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011 1 HELHETLIGE TJENESTER RUSKOORDINATOR RESSURSTEAM RUS 2 RUSAVDELINGEN RUSTJENESTEN RUSPROSJEKTENE Lov om sosiale tjenester kap. 6

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

1 PARTENE,BAKGRUNN,FORMÅL,VIRKEOMRÅDE

1 PARTENE,BAKGRUNN,FORMÅL,VIRKEOMRÅDE TJENESTEAVTALE10. SAMARBEIDOMHELSEFREMMENDEOG FOREBYGGENDEHELSEARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT- NORGEHFOGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER, Tjenesteavtalen inngår som et obligatorisk

Detaljer

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2016 Innledning: Rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser kan være svært belastende for den som rammes, også familie,

Detaljer

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 2008: Ny veileder fra helsedirektoratet om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester Realiteter: Helsetjenestenes samarbeid med pårørende varierer

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen»

Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen» Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen» BrukerPlan Nordland Fylke Kartlegging 2015 Brukere av helse-

Detaljer

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid?

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? 04.11.2015 Kobling av alkohol og folkehelse 1. Alkohol og alkoholbruk 2. Folkehelse og politiske føringer 3. Hvorfor

Detaljer

Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen»

Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen» Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen» BrukerPlan Finnmark Kartlegging 2015 Brukere av helse- og

Detaljer

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5 Styresak nr.: 54-12 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/989 Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) Sammendrag:

Detaljer

Hva er folkehelsearbeid?

Hva er folkehelsearbeid? Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (2008 09) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Hvordan kan vi oversette målene i folkehelsearbeidet

Detaljer

Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad

Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad Prosjekteiere/deltakere Følgende kommuner i Værnesregionen: Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker Helse Midt-

Detaljer

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune Oslo kommune Bydel Alna Enhet for egenmestring og rehabilitering Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune Lillehammer 2014 Tema Oppbygningen

Detaljer

AAH Nord-Trøndelag Pilot-Prosjekt. Prosjekteiere

AAH Nord-Trøndelag Pilot-Prosjekt. Prosjekteiere AAH Nord-Trøndelag Pilot-Prosjekt Prosjekteiere Organiseringen av AAH Piloten i NT Hva er AAH? Utfordringsbilde i NT Organisering: Styringsgruppe Fylkesmannen: Gerd Janne Kristoffersen, Hans Brattås,

Detaljer

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Siri Haugland Trondheim oktober 2010 03.11.2010 1 «Keep Of Kalessin» i introduksjonen til sin låt i MGP-finalen: Hvis vi vinner skal vi ta oss et lite glass champagne..eller

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen»

Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen» Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen» BrukerPlan Helse Fonna Kartlegging 2013 Brukere av helse-

Detaljer

FRA A TIL Å TRONDHEIM ET SAMHANDLINGSPROSJEKT MELLOM LADE BEHANDLINGSSENTER KORUS MIDT NORGE TRONDHEIM KOMMUNE OG TRØNDELAG FORSKNING OG UTVIKLING

FRA A TIL Å TRONDHEIM ET SAMHANDLINGSPROSJEKT MELLOM LADE BEHANDLINGSSENTER KORUS MIDT NORGE TRONDHEIM KOMMUNE OG TRØNDELAG FORSKNING OG UTVIKLING FRA A TIL Å TRONDHEIM ET SAMHANDLINGSPROSJEKT MELLOM LADE BEHANDLINGSSENTER KORUS MIDT NORGE TRONDHEIM KOMMUNE OG TRØNDELAG FORSKNING OG UTVIKLING Lade Behandlingssenter Blå Kors: Tverrfaglig spesialisert

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten

Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten LØRENSKOG KOMMUNE Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten Faglig leder ved Psykisk helsetjeneste for barn, unge og voksne Brita Strømme 29.04.2013 bse@lorenskog.kommune.no

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Litt om meg Litt om oss Januar Søknad 2012 2009 Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering Spesialist i psykiatri Sosionom / fagkonsulent Sosiolog, Dr.Phil Konst.leder Administrasjonsleder Sekretær

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Læring - utvikling - mestring

Læring - utvikling - mestring Læring - utvikling - mestring Voksenklinikken, avdeling Nidarosklinikken Voksenklinikken Helse Midt-Norge har organisert all rusbehandling i regionen i et eget helseforetak Rusbehandling Midt-Norge HF.

Detaljer