Helse- og omsorgsdepartementet. Statsråd Jonas Gahr Støre. Ny Folkehelsemelding

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helse- og omsorgsdepartementet. Statsråd Jonas Gahr Støre. Ny Folkehelsemelding"

Transkript

1 Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd Jonas Gahr Støre Ny Folkehelsemelding Norske Kvinners Sanitetsforening takker for muligheten til å sende innspill i arbeidet med ny folkehelsemelding og viser til spørsmålene fremsatt i samrådsmøtet fredag 16.november: Hva er de viktigste strategiske grepene vi bør ta for å fremme befolkningens helse, slik din organisasjon ser det? Hvilke virkemidler kan vi benytte eller utnytte bedre og hvordan? 1. Strategisk grep for å fremme befolkningens helse 1.1. Vold mot kvinner et folkehelseproblem Helseministeren vektla i samrådsmøtet den 16.november, at folkehelsens utfordringer også må sees i en internasjonal ramme. Norske Kvinners Sanitetsforening påpeker derfor på behovet av at vold mot kvinner må inngå som område og tema i den nye folkehelsemeldingen, fordi vold mot kvinner er et folkehelseproblem Bakgrunn Verdensbanken beskriver vold mot kvinner som så omfattende at det utgjør en global helsetrussel på linje på HIV/AIDS og kreft. I FNs befolkningsrapport år 2000 kommer det frem at hver fjerde kvinne i verden utsettes for vold i eget hjem og 19 % av kvinners helseplager og skader i industriland er på grunn av menns vold. Dette synliggjør til fulle det store samfunnsproblemet som vold mot kvinner utgjør i global sammenheng. Vold og overgrep mot kvinner skjer i alle samfunn og i alle samfunnslag, og sammenhengen mellom vold, overgrep og andre alvorlige livsbelastninger og helse er svært godt dokumentert. I 2012 er Norge igjen kåret til verdens beste land å bo i. Men det gjelder dessverre ikke for alle. Vi bor i et fredelig land, men mange kvinner og barn opplever ikke fred i sitt eget hjem. Undersøkelser viser at kvinner som lever i voldelige forhold har dårligere livskvalitet enn soldater i krig (Alsaker 2004). Kvinner har oftere selvmordstanker, er deprimerte, har posttraumatisk stress og andre stress symptomer. De fysiske og psykiske konsekvensene av vold hindrer kvinners fulle deltakelse i samfunnet. Dette har igjen samfunnsmessige konsekvenser og utgjør et 1

2 direkte hinder for et lands politiske og demokratiske utvikling. I tillegg medfører volden både den utsatte og samfunnet store økonomiske kostnader innenfor helse (psykisk og fysisk) innenfor arbeidslivet (sykemeldinger), kostnader for politiet, rettssystemet etc. I FNs kvinnekommisjon artikkel 5 (a) heter det: Konvensjonspartene skal treffe egnede tiltak for å endre menns og kvinners sosiale og kulturelle adferdsmønstre med sikte på å avskaffe fordommer og skikk og bruk og all annen praksis som bygger på forestillingen om at det ene kjønn er mer eller mindre verd enn det andre, eller på stereotype roller for menn og kvinner. På FNs kvinnekonferanse i Beijing i 1995 sluttet Norge seg til en Platform for action. Handlingsplanen erkjenner at vold mot kvinner er et uttrykk for ulike maktforhold mellom kjønnene, noe som er et stort hinder for likestilling. Under en høring om likestilling i regi av FNs kvinnekomité i Genève i februar i år uttrykte komiteen stor bekymring for omfanget av kjønnsbasert vold og søkelyset ble bl.a satt på Norge vedr. manglende oppfølging i voldtektssaker og om norsk lovgivning er i samsvar med internasjonale menneskerettigheter. Kvinner blir undertrykt, mishandlet og drept fordi de er kvinner. Kvinner blir holdt nede, voldtatt av sine egne ektemenn, opplever uutholdelige smerter, og lever et liv i tortur. Noen kvinner er ekstra sårbare for å bli utsatt for vold og overgrep. Dette er for eksempel små jenter, kvinner med minoritetsbakgrunn, funksjonshemmede og eldre. I tillegg til volden opplever kvinner og ikke å bli trodd, og de fleste anmeldelser blir henlagt. En undersøkelse nylig gjennomført på oppdrag fra DIXI viser at det fortsatt er en holdning om at kvinnen har seg selv å takke om hun blir voldtatt dersom hun er påvirket av alkohol og er lettkledd. Rapporten viser også at det store flertall av voldtekter begås av bekjente, nære venner og familie - og at det nærmest er risikofritt å voldta. En rapport om menns vold mot kvinner; Hvem bryr seg fra 2007, gjennomført av Amnesty og Reform viser noe av det samme. Der kommer det frem at annenhver mann mener en kvinne er helt eller delvis ansvarlig for å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep dersom hun flørter åpenlyst. I perioden ble 166 kvinner drept i Norge. 79 av disse (48 %) ble drept av sin partner eller tidligere partner. Det som skjer innenfor husets fire vegger blir ofte sett på som et privat anliggende. Men vold mot kvinner er ikke det. Det rammer hele samfunnet - og ikke minst: Barn som er vitne til at mor blir slått og trakassert blir selvfølgelig preget av en slik oppvekst. I Norge har vi ikke maktet å løse dette store samfunnsproblemet. Dette til tross for mye fokus på situasjonen, mange handlingsplaner og utredninger. Det er en grunnleggende menneskerett å leve et liv uten frykt for eller erfaring med vold. Det er samfunnets ansvar å bidra til å forebygge vold og overgrep både på gaten, arbeidsplassen og i hjemmet. Det må skapes en innstilling om at ekte menn slår ikke. Denne innstillingen må føre til handlingsendring om vi skal ivareta de forpliktelser Norge har tatt på seg i forhold til FN, og gjøre Norge til et tryggere land å bo i for kvinner. Vi må våge å se virkeligheten slik den er, og handle deretter. 2

3 N.K.S. mener at vold mot kvinner er et folkehelseproblem og må inngå som område og tema i den nye folkehelsemeldingen. For God folkehelse er resultat av gode samfunnsforhold. Norske Kvinners Sanitetsforening har følgende forslag til virkemidler som kan benyttes og utnyttes bedre: 2. Hvilke virkemidler kan vi benytte? 2.1. Omfang og samfunnsøkonomiske kostnader må tydeliggjøres som grunnlag for tiltak Omfang Til tross for at vold og overgrep har svært negative konsekvenser for helse og livsbetingelser, særlig for kvinner, vet vi lite om forekomsten i den norske befolkning. Mange utenlandske studier kartlegger vold og overgrep, risikofaktorer, og sammenhenger med helseforhold. Men vold mot kvinner og vold i nære relasjoner studeres ofte som del av vold i et bredere perspektiv, og ikke alle skiller klart mellom vold i nære relasjoner og andre former for vold. Dette har bl.a. med ulike forståelse og definisjoner på vold å gjøre. Omfanget av vold varierer også mye mellom land og over tid. Forekomsten av vold, eller på hvilken måte volden fordeler seg i befolkningen, kan derfor ikke uten videre generaliseres fra forskning i andre land til å gjelde Norge. I Norge er det kun utført to nasjonalt representative undersøkelser av omfanget av vold mot voksne som i ulik grad fokuserer på vold i nære relasjoner. Regjeringen peker i sin handlingsplan mot vold i nære relasjoner ( ) på behovet for mer kunnskap, og Justisdepartementet har gitt NKVTS i oppdrag å utføre en omfangsundersøkelse hos 2000 menn, 2000 kvinner og 2000 ungdommer. Omfangsundersøkelsen vil inkludere en bred kartlegging av vold og overgrep mot kvinner, menn og ungdom i Norge på befolkningsnivå, identifisere konsekvenser av volden, og kartlegge bruken av hjelpetiltak og helsetjenester. N.K.S. fullfinansierer en dr.gradsstipendiatstilling som inngår som et ledd av denne delen av omfangsundersøkelsen som skal beregne forekomst av vold i nære relasjoner hos norske kvinner. I dette dr.gradsarbeidet vil det: undersøkes hvilke aspekter av volds- og overgrepshendelsene som gir størst helserisiko. fokuseres på hvorvidt kvinner i høyere grad enn menn får helseproblemer i etterkant av traumatisering, og eventuelle årsaker til dette, deriblant grad av skam- og skyldfølelse. N.K.S. oppfatter det er viktig å vektlegge behovet for forskning både hva gjelder omfang, årsaker, konsekvenser og samfunnsmessige og økonomiske kostnader av vold i nære relasjoner, satt inn i en egen kulturell forståelse. Slik kan man øke bevissthet om problemet og identifisere tiltak i sterkere grad og ikke minst kunne gå i 3

4 dybden hva gjelder forståelse både av risiko, og utvikling av juridisk rammeverk, rettsapparat og ikke minst tiltak og intervensjoner innenfor egen kulturell forståelse og land. I tillegg til å øke forståelsen av hvordan slike hendelser påvirker helse, vil omfangsundersøkelsens brede perspektiv på vold og overgrep, både i barndom og voksen alder, være et viktig bidrag til å forstå sammenhengen mellom vold, overgrep, andre alvorlige livsbelastninger og helse hos barn, menn og kvinner i Norge. Med det nasjonalt representative utvalget vil det mest sannsynlig kunne generaliseres funnene til å gjelde barn, menn og kvinner generelt i Norge. Arbeidet vil også identifisere potensielle risikofaktorer og konsekvenser. Dette vil kunne legge grunnlaget for å kunne iverksette bedre og mer målrettede forebyggingsstrategier og for å kunne planlegge tilstrekkelige tiltak for de som utsettes. Funnene vil også gi informasjon om hvem som er utsatt for vold og ikke oppsøker hjelpeapparatet. Forståelse av betydningen av sosial respons vil også gi informasjon om hvordan hjelpeapparat og pårørende best kan møte utsatte. N.K.S. ber om at den planlagte gjennomføringen av en nasjonal omfangsundersøkelse om vold i nære relasjoner igangsettes Samfunnsøkonomi Også EU vektlegger behovet for forskning både hva gjelder omfang, årsaker, konsekvenser og samfunnsmessige og økonomiske kostnader av vold i nære relasjoner, satt inn i en egen kulturell forståelse. Slik kan man øke bevissthet om problemet og identifisere tiltak i sterkere grad og ikke minst kunne gå i dybden hva gjelder forståelse både av risiko og utvikling av juridisk rammeverk, rettsapparat og ikke minst tiltak og intervensjoner innenfor egne kulturell forståelse og land. En nasjonal representativ undersøkelse av menns vold mot kvinner i nære relasjoner vil ikke bare gi sikrere kunnskap om omfanget av slik vold, den vil også gjøre det mulig å beregne kostnadene forbundet med denne type vold. Dette etterlyses allerede i NOU en fra Menns vold mot kvinner er et kompleks samfunnsproblem som hvert år fører med seg tap og kostnader i form av skader, nedsatt livskvalitet og i verste fall dødsfall. Disse tapene og kostnadene rammer i første rekke kvinnen, men samfunnet rammes også. Formålet med å beregne de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til vold mot kvinner er flere. For det første er det en måte å få synliggjort virkningene av volden. Hvor mye koster vold mot kvinner samfunnet? Bevisstgjøring om voldens samfunnsøkonomiske kostnader kan gi større forståelse for voldens alvor. Økonomiske beregninger av kostnader som blir viktige premisser for politiske prioriteringer, og gir beslutningstakere et bedre grunnlag for sine disponeringer. NOU 2003, viser til at områder hvor det ikke foreligger beregninger av slike kostnader kan lett bli usynliggjort eller nedprioritert. Et annet formål er å undersøke kostnader forbundet med varige mén som følge av vold. Varige mén påvirker voldsofrenes livssituasjon og kan over tid medføre betydelige kostnader. Liknende undersøkelser og beregninger er blitt gjort for 4

5 kostnadene forbundet med skader etter trafikkulykker. (Velferdstap ved trafikkulykker, Rapport 0092/1991, Transportøkonomisk Institutt). Beregning av slike kostnader kan gi incitament til å iverksette også forebyggende tiltak. Et siste viktig formål med å beregne de samfunnsøkonomiske kostnadene forbundet med vold mot kvinner er mer målrettet og treffsikker ressursbruk fra det offentlige. Bevisstgjøring knyttet til hvor kostnader kanaliseres, bidrar til å avdekke heldige eller mindre heldige prioriteringer og reduserer risikoen for utilsiktede konsekvenser. Det vil være viktig å fokusere på samtlige kostnader, de som er målbare, men også kostnader som ikke er kvantifiserbare på samme måte. Eksempler på synlige kostnader av vold mot kvinner er kostnader ved hjelp på krisesentre, kostnader ved politianmeldelse, kostnader ved å sette en voldsutøver i fengsel osv. Eksempler på skjulte kostnader er kostnader ved lege/tannlegebehandling hvor pasienten ikke oppgir at hun har vært utsatt for vold. Målbare kostnader er kostnader ved en type virksomhet eller behandling som det kan settes markedsverdi på er: Utgifter til krisesenter Medisinsk behandling Utgifter ved fengsling av voldsutøver Domstolsutgifter ved rettssak Omplassering til annen bolig/hjem Omplassering av barn (barnehjem, fosterhjem) Familieterapi Terapi Tapte skatteinntekter Tapt lønnservervelse ved langtidsskade (ikke rett til sykepenger etter 1 år) Sykepenger, attføring eller uførepensjon Kostnad ved opplæring Frivillig virksomhet og ikke-offentlig virksomhet Ved bortfall av arbeidstakere grunnet skade eller fengselsopphold, kan arbeidsgiver selvfølgelig ansette en ny til å produsere det voldsofferet eller voldsutøveren produserte. Dette fører likevel med seg kostnader. Den nyansatte vil under opplæringsperioden ikke kunne produsere like mye som en som er opplært, og arbeidsgiveren taper dermed produksjon. Kostnadene for arbeidsgiveren blir større jo mer opplæring en erstatter trenger. I tillegg får arbeidsgiveren ekstra kostnader i form av arbeidsgiveravgift ved å ansette en ny. De ikke-målbare kostnadene er viktig del av kostnadene forbundet med vold mot kvinner, i et folkehelseperspektiv og det er derfor viktig at de ikke-målbare kostnadene inkluderes til eksempel i en studie av kostnadene forbundet med vold mot kvinner. Følgende ikke-målbare kostnader bør inkluderes i en norsk undersøkelse/studie: 5

6 Tapt livskvalitet (både for offer, overgriper og barn) Tapt human-kapital (offer, overgriper og barn) Tapte utdanningsmuligheter (offer, overgriper og barn) Med human kapital menes menneskers kunnskaper som bidrar til produktiv aktivitet. Dette er kunnskaper som tilegnes gjennom utdanning og opplæring. Ved hjelp av human-kapitalen kan det estimeres potensielle produksjonstap som en konsekvens av at kvinner som er blitt utsatt for vold blir sykemeldt, eller i noen tilfeller dør som følge av volden de er blitt utsatt for. At kvinnene ikke får bidratt med produksjon i samfunnet og brukt den humankapitalen de har opparbeidet seg i løpet av livet, blir altså et tap for samfunnet som helhet. Tilsvarende gjelder for voldsutøveren som havner i fengsel. Det er ikke foreslått i NOU 2003, hvilke beregningsmåter som vil være aktuelle for å beregne de samfunnsøkonomiske kostnadene ved vold mot kvinner i nære relasjoner. Her nevnes kun kort at både gjennomsnitt og andel av totalkostnader kan være aktuelle beregningsmåter for de målbare kostnadene, mens bruk av kostnytte analyser kan være aktuelle for å beregne de ikke-målbare kostnadene. N.K.S. ber om at den planlagte undersøkelsen av de samfunnsøkonomiske kostnadene av volden igangsettes Dokumentasjon av voldsskader Verdens Helseorganisasjon mener at dokumentasjon av voldsskader er første steg i retning voldsforebygging. Ved å identifisere kjønnsforskjeller med tanke på anatomiske skademønstre, type vold, åsted, skademønstre, antall skader, relasjon til gjerningsperson, samt å identifisere sårbarhetsfaktorer hos kvinner utsatt for vold, skapes offentlig oppmerksomhet og økt bevissthet rundt temaet. Ettersom det er en økende voldstendens i samfunnet generelt er det også allmennyttig å kartlegge slike skader for å sette fokus på voldsforbyggende tiltak. Dokumentasjon av voldsskader kan brukes for å sannsynliggjøre senskader og dødelighet. Senskader kan forekomme både i fysisk og psykisk form, og gi betydelig redusert livskvalitet. Kartlegging av typiske skademønstre kan også gjøre det lettere for helsepersonell og offentlig støtteapparat å identifisere voldsutsatte kvinner. N.K.S. ønsker at det igangsettes et arbeid som dokumenterer forekomsten av og type voldsskader, med spesielt fokus på vold mot kvinner og vold i hjemmet, og som kartlegger sårbarhetsfaktorer 2.3. Krisesentertilbudet I artikkel 23 i Europarådskonvensjonen om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner skal det treffes de tiltak som er nødvendige for å opprette et tilstrekkelig antall hensiktsmessige og lett tilgjengelige krisesentre som 6

7 kan gi husvære til ofrene, og særlig til kvinner og deres barn, og for å hjelpe dem på en proaktiv måte. N.K.S. er svært positiv til innføringen av Krisesenterloven av 1. januar Likevel synes ikke denne loven å ha den positive innvirkningen for voldsutsatte kvinner, slik vi hadde håpet. En av de viktigste årsakene er endringen i finansieringsordningen. Nå har hver enkelt kommune fått alt økonomisk ansvar for å gi voldsutsatte et tilbud om hjelp. Dette medfører konkurranse om andre lovpålagte tiltak i kommunene. Omleggingen av finansieringsform har derfor ført til at de fleste krisesentrene i landet har fått signaler om nedskjæring i budsjettene, og vi ser hvordan de voldsutsatte taper kampen om budsjettpenger. Noen Krisesentre er allerede nedlagt. Dette medfører bl.a. at voldsutsatte kvinner og barn får lengre reisevei for å få hjelp og beskyttelse de har krav på. En forutsigbar og stabil økonomi er nødvendig for krisesentrene mener N.K.S Familievoldskoordinator Mange voldsutsatte har et komplekst og stort hjelpebehov, særlig nyankomne kvinner med minoritetsbakgrunn. Kommunene er gjennom Krisesenterloven 4 pålagt å tilby en helhetlig oppfølging gjennom samordning av tiltak mellom krisesentertilbudet og andre deler av tjenesteapparatet. N.K.S. vektlegger at det må opprettes tverrfaglige tiltak rettet mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner i hver kommune, og hver kommune bør derfor ha en egen kommunal familievoldskoordinator. Den største andelen av voldshendelser, derunder drap, foretas av personer som på forhånd ikke vurderes til å være i høyrisikosonen for vold, og det er tilnærmet umulig å forutse hvem som kommer til å drepe vektlegges det i NOU Tiltak mot den generelle befolkningen bør derfor prioriteres. Slike primærforebyggende tiltak vil generelt ha større preventiv betydning for antall voldshendelser, og dermed drap, enn sekundærforebyggende individrettede tiltak. Men en familievoldskoordinatoren bør også kunne arbeide med enkeltsaker i tillegg til forebyggende arbeid og sikre koordinering av offentlige tjenester Handlingsplaner og kompetanseheving N.K.S. foreslår at det bør utarbeides kommunale/interkommunale handlingsplaner for arbeid med vold mot kvinner. I handlingsplanen bør det også legges opp til en utredning på hvilke behov de voldsutsatte trenger i en reetableringsfase. Hver kommune må ha en egen helseprofil, og føre sin egen statistikk over vold mot kvinner. I tråd med artikkel 18 i Europarådkonvensjonen, foreslår N.K.S. at dette arbeidet skal være basert på et kjønnsperspektiv i forståelsen av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, og fokusere på menneskerettighetene og offerets sikkerhet. Det trengs en kompetanseøkning blant helsepersonell i hvordan de skal avdekke voldssaker og snakke om problemet med sine pasienter. Det er også viktig at helsevesenet tar en sentral rolle i forhold til å gi informasjon og veiledning i forhold til hva man skal gjøre og hvor en kan henvende seg hvis en blir utsatt for vold. En forutsetning for og lykkes er også at det i større grad blir et tverrfaglig og tverretatlig 7

8 samarbeid på dette området. Det understrekes at dette må omfatte både spesialistog kommunehelsetjenesten. N.K.S. foreslår at det lages en plan for samarbeid og samordning av forebyggende arbeid på tvers av instanser som omfatter helsevesenet Helsetilbudet Å bli utsatt for overgrep er et psykisk traume som gir reaksjoner som sinne, angst, depresjon, stress, konsentrasjonsproblemer osv. Mange utvikler også posttraumatisk stressforstyrrelse. Det er derfor viktig at de utsatte får et profesjonelt og gratis helsetilbud, slik at de psykiske reaksjonene etter et overgrep kan lindres. Følgende virkemidler kan hjelpe: psykososiale tilbud til voldsutsatte og deres barn o Det er behov for traumebehandling, psykoterapi og psykososial oppfølging både i tilknytning til og uavhengig av det somatiske behandlingstilbudet. Det psykiske helsevernet må rustes opp for å kunne gi et relevant og variert tilbud til kvinner utsatt for vold. Fokus på voldsutøveren: styrket traumekompetanse i arbeidet med utøverne. Gratis helsetilbud til voldsutsatte uten å stå på venteliste. Overgrepsmottakene lovfestes o slik at den videre utviklingen av tjenestene som tilbys, treffer behovene og kommer de utsatte og tjenesteapparatet til gode. Helsevesenet og overgrepsmottakene må sikres midler og kompetanse. Kunnskap om vold mot kvinner og vold i nære relasjoner må styrkes i grunnog videreutdanningen til helsepersonell. Det etableres en handlingsplan som omfatter konkrete forslag til forbedringer i forhold til helsevesenets behandling av voldsutsatte. Menns vold mot kvinner anerkjennes som et offentlig helseproblem og prioriteres av helsemyndighetene på lik linje som andre offentlig helseproblem. Dette må gjelde både for voldsutøver og voldsutsatt. Hjelp til voldsutøver vil også være et bidrag til å bedre kvinnenes og barnas situasjon Helsepersonellets rolle og taushetsplikten Videre ser vi at taushetsplikten skaper et hinder for tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Helsepersonell må få mer kompetanse på formålet med taushetsplikten og avvergingsplikten de har i voldstilfeller. Helsesøster og fastleger spiller en sentral 8

9 rolle i arbeidet med vold mot kvinner, og må i større grad kunne fange opp voldstilfeller og de må bli mer bevisste på deres varslingsplikt Holdnings- opplysningskampanje Holdnings og opplysningskampanje I NOUen Flere gode leveår for alle. Forebyggingsstrategier (1991) opplyses det om viktigheten av forebyggende arbeid: «Det skal ikke stilles større krav til kostnad/nytte analyser når det gjelder forebyggende tiltak enn det som gjøres i forhold til behandling eller omsorg. Å unnlate å forebygge bør i like stor grad være et etisk spørsmål som å unnlate å gi hjelp til de som allerede er utsatt.» Forebyggende tiltak som endrer adferd er vist å kunne ha en fantastisk effekt på befolkningen, jf. vellykket røykekampanje. Dessuten har mange land positive erfaringer med virkemidler beregnet på å endre allmenne holdninger, for eksempel gjennom informasjonskampanjer. Dersom man overser det primærforebyggende i arbeidet mot menns vold mot kvinner og vold i nære relasjoner kan man i verste fall utvikle en kultur som tilrettelegger for at dette samfunnsproblemet fortsetter å eksistere (Krogstad, 2009). N.K.S. mener det trengs en nasjonal kampanje om vold mot kvinner på lik linje med andre opplysnings-/holdningsendringskampanjer, som for eksempel den nasjonale røykesluttkampanjen og trafikkulykkeforebyggingskampanjer. Det er også viktig å fokusere på konsekvenser for barna både på kort og lang sikt. Vi ber om at målet med en slik kampanje er forebygging av vold mot kvinner. Kampanjen bør ta sikte på å senke terskelen for å søke hjelp, fjerne skam og tabuer rundt vold. En slik kampanje bør helhetlig ta sikte på å styrke respekten for kvinners integritet og menneskeverd i tråd med internasjonale konvensjoner og handlingsplaner, jf. FNs kvinnekonvensjon (CEDAW), Europarådskonvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Som andre holdningsskapende tiltak foreslår vi at: Temaet vold mot kvinner og vold i nære relasjoner kommer inn som tema i læringsplaner for grunnskolen. Barn må tidlig lære at det ikke er lov å mishandle andre mennesker i Norge. Obligatorisk og praksisnær undervisning om vold mot kvinner og vold i nære relasjoner finner sted i alle relevante grunnutdanninger. 9

10 2.9. Informasjon Rettighetsinformasjon I artikkel 19 i Europarådskonvensjonen, skal staten ved lovgivning eller på annen måte treffe de tiltak som er nødvendig for å sikre at ofrene mottar adekvat og formålstjenlig informasjon om tilgjengelige støttetjenester og rettslig tiltak, på et språk de forstår. Staten har som et ledd i gjennomføringen av ratifiserte menneskerettighetskonvensjoner, en plikt til å informere borgerne om deres rettigheter. I informasjonsforpliktelsen ligger et krav om å ta hensyn til borgernes ulike sosiale, kulturelle og språklige forutsetninger. FNs kvinnekomité har i sin kommentar til Norges statsrapport understreket betydningen av at rettskunnskap formidles på en måte som tar hensyn til kjønnsmessige, sosiale, kulturelle og språklige forskjeller. Informasjonen bør både være tilgjengelig, forståelig, pålitelig, aktuell og adekvat. Kunnskap om hvilke rettigheter man har i en livssituasjon er en nødvendig forutsetning for å foreta bevisste valg. Informasjon om rettigheter når du har vært utsatt for vold er per dags dato ikke tilgjengelig nok, og når ikke frem til offeret Nettportal for de som har vært utsatt for seksuelt overgrep /vold Lene Østby, lektor og forsker ved Diakonalhjemmet Høgskole har utredet behovet for et tilbud på internett for å gjøre det enklere for de som er utsatt for seksuelle overgrep å oppsøke hjelp. Prosjektet «Nettbasert bistand til voldtatte» er finansiert fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering gjennom N.K.S., og gjennomført på vegne av N.K.S. I rapporten konkluderer Østby med at det er behov for å opprette en nettportal med informasjon om hjelpetilbud til personer som er utsatt for seksuelle overgrep. I dataterminologi betegner portal, ofte også kalt webportal eller nettportal, et nettsted som fungerer som en inngang til en rekke andre ressurser og nettsider innen et visst emneområde eller rettet mot en spesiell brukergruppe. En nettportal for seksuelt misbrukte vil naturlig innehold en oversikt over alle hjelpetilbud som finnes samt en oversikt over rettigheter voldsutsatte har. Den vil inneholde råd om hva man bør gjøre etter et overgrep, et sted man kan søke bistand fra helsevesenet, få juridisk bistand og/eller få råd om hvordan man forholder seg til venner og familie. Det finnes i dag flere nettsteder i Norge som tilbyr hjelp, men ingen som henvender seg direkte til voldtatte - ei heller en portal som samler alle tilgjengelige ressurser slik Østby konkluderer med at det er behov for. Behovet for en slik nettportal ble beskrevet allerede i NOUen Fra ord til handling i 2008, men har fremdeles ikke blitt gjennomført. I regjeringens Handlingsplan mot voldtekt er et av tiltakene at «det skal igangsettes et arbeid med en nasjonal nettportal om vold i nære relasjoner og voldtekt, jf regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner Behovet for å etablere en ny nettportal skal vurderes opp mot eksisterende websider på feltet.» Det er igangsatt et arbeid med enda en utredning om dette, men det 10

11 foreligger ingen konkrete planer om gjennomføring og etablering per i dag. Gjennom Østbys arbeid sitter N.K.S. nå med svaret på det fem departementer er ansvarlig for å vurdere. Rapporten inneholder også en «smørbrødliste» over hva en slik portal bør inneholde. Det er behov for en nettportal, og N.K.S. har derfor startet etableringen av denne med en informasjonsdel og en interaktiv del i samarbeid med fagfolk Samarbeid mellom det offentlige og frivillige organisasjoner er nødvendig både for opplæring av de som arbeider med voldsutsatte, og for økt kompetanse om vold som samfunnsproblem Folkehelsetilbud på grasrotplan Lavterskeltilbud Hvordan er vi havnet i denne situasjonen i vårt moderne velferdssamfunn? Vi trenger kunnskap slik at relevante tiltak kan iverksettes. Det er behov for mer forskning. Helsepersonell og politi må få bedre kunnskap og kompetanse på området. Men vi trenger også vilje til forebygging og handling til å iverksette tiltak som vi vet virker. Vi vet at det må etableres nye lavterskeltilbud til kvinnene. Det må bli lettere å søke hjelp, og når kvinnen først har gått over den terskelen, må hjelpen finnes. Norske Kvinners Sanitetsforening driver pr. i dag fem veiledningssentre for pårørende til rusmiddelavhengig, i Oslo, Skien, Sandnes, Midt Norge og Nord Norge. Veiledningssentrenes tilbud er et gratis lavterskeltilbud med det mål å bidra til økt livskvalitet, bedret helse og tryggere økonomi for pårørende til rusmiddelavhengige. Veiledningssenteret er et gratis lavterskeltilbud. Her gis faglig veiledning til pårørende til rusmiddelavhengige på pårørendes egne premisser og uavhengig av om den rusmiddelavhengige mottar behandling og hjelp for sitt problem. Hovedmålsettingen er å bidra til økt livskvalitet for de pårørende som er berørt av problemer ved å ha nær relasjon til en rusmiddelavhengig. Tilbudene retter seg mot personer hvor en av deres nærmeste misbruker eller er avhengig av rusmidler, det være seg foreldre, samboere og ektefeller, besteforeldre, søsken til og barn av rusmiddelavhengige samt kollegaer og nære venner. Veiledningssentrene er også et sted hvor pårørendes egen opplevelse av sin og familiens situasjon blir tatt på alvor, og der de kan få støtte i en vanskelig livssituasjon, treffe andre med tilsvarende problemer, og å få hjelp til å se andre mulige måter å møte problemene på. Lokale behov og individuelle ønsker fra pårørende styrer videre tilbudene fra veiledningssenteret. En overordnet verdi for veiledningssentrene er brukermedvirkning. De enkelte veiledningssentrene tilpasser derfor sitt tilbud ut fra ønsker og behov som meldes fra pårørende som selv kjenner problemene på kroppen. Sentret i Oslo holder kurs for pårørende og uformelle treff der pårørende kan møte andre i liknende situasjon. Senteret i Rogaland har veiledning for pårørende til innsatte i fengsel. Begge sentrene samarbeider nært med øvrige frivillige organisasjoner og offentlige hjelpetiltak. 11

12 Det arbeides for tiden med utvikling av ett av veiledningssenter til også å kunne være et lavterskeltilbud for voldsutsatte kvinner. Dette arbeidet er i regi av N.K.S. og vil da representere et folkehelsetilbud på grasrotplan, som kan om mulig videreutvikles i større skala. Saksbehandler Elisabeth T. Swärd elisabeth.sward@sanitetskvinnene.no Med vennlig hilsen Norske Kvinners Sanitetsforening Anne-Karin Nygård Generalsekretær Elisabeth Swärd Forskningsansvarlig 12

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

Arbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted

Arbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted Arbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted Molde 16.oktober 2018 siri.leraand@stolav.no Rikets tilstand Det store sviket Mange kunne sett og gjort noe Saker ble

Detaljer

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Line Nersnæs 29. oktober 2013 Innhold Satsing sentralt Hvor omfattende er volden? Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner «Det handler om å

Detaljer

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

Vold i oppveksten Likestillingssenteret Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter

Detaljer

Barn utsatt for vold. Om barns vilkår i familier med vold i nære relationer. Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet

Barn utsatt for vold. Om barns vilkår i familier med vold i nære relationer. Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet Barn utsatt for vold Om barns vilkår i familier med vold i nære relationer Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet Krisesentrenes tilbud i dag z Døgnåpen telefon for råd og veiledning z Et trygt botilbud

Detaljer

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner / Illustrasjonsfoto: Tine Poppe, Glenn Røkeberg Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner bufdir.no Bufdir 1 Kommunens forpliktelser Kjennskap til hjelpetilbudet blant befolkningen og kommunens

Detaljer

NORD-TRØNDELAG KRISESENTER IKS. Et ressurssenter for arbeid med mennesker utsatt for vold i nære relasjoner

NORD-TRØNDELAG KRISESENTER IKS. Et ressurssenter for arbeid med mennesker utsatt for vold i nære relasjoner NORD-TRØNDELAG KRISESENTER IKS Et ressurssenter for arbeid med mennesker utsatt for vold i nære relasjoner Det gule huset Krisesenteret på Verdal - siden 1981 Krisesenterloven av 1.1.2010 Etablering av

Detaljer

Bufdir. Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Bufdir. Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner Bufdir Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner 1 Kommunens forpliktelser 2 Kommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner rammer mange. Omtrent tre av ti jenter

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

E T I R E T S K E N I N G S - N. For krisesentre tilknyttet Krisesentersekretariatet. Side: 1

E T I R E T S K E N I N G S - N. For krisesentre tilknyttet Krisesentersekretariatet. Side: 1 E T I R E T S K E N I N G S - L I N J E R For krisesentre tilknyttet Krisesentersekretariatet Side: 1 Formål Dette dokumentet omhandler vår ideologi, våre verdier, normer og holdninger og er tuftet på

Detaljer

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner / Illustrasjonsfoto: Tine Poppe, Glenn Røkeberg bufdir.no Bufdir Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner 1 Kommunenes forpliktelser Vold i nære relasjoner rammer mange. Omtrent tre av ti

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

Vold i nære relasjoner og vold mot eldre. Dialogmøter i Trøndelag, høsten 2018

Vold i nære relasjoner og vold mot eldre. Dialogmøter i Trøndelag, høsten 2018 Vold i nære relasjoner og vold mot eldre Dialogmøter i Trøndelag, høsten 2018 Vold i nære relasjoner Som begrep rommer vold i nære relasjoner et stort felt. De fleste som utsettes for vold kjenner den

Detaljer

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet V R D - D O K U M N T Retten til et liv uten vold Krisesenter sekretariatet Visjon Alle som opplever vold i nære relasjoner skal få oppfylt sin rett til den hjelpen de har behov for. De skal møtes med

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn. også for.

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn. også for. KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn også for menn Er du utrygg i ditt eget hjem? Får du høre at du ikke er noe verdt?

Detaljer

Opptrappingsplan mot vold og overgrep

Opptrappingsplan mot vold og overgrep Opptrappingsplan mot vold og overgrep 2017-2021 BLD v/ Kari Framnes 15. november 2017 Omfang 8,2 prosent av kvinnene og 2 prosent av mennene utsatt for alvorlig partnervold i løpet av livet (NKVS 2014).

Detaljer

Nasjonal konferanse om forebygging av vold i nære relasjoner

Nasjonal konferanse om forebygging av vold i nære relasjoner Justis- og beredskapsdepartementet Nasjonal konferanse om forebygging av vold i nære relasjoner Statssekretær Anette Carnarius Elseth Oslo 24. oktober 2017 Omfang Alvorlig partnervold: (NKVTS 2014) 8,2

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 10/ HW /HEGS

Vår ref. Deres ref. Dato: 10/ HW /HEGS Helse- og omsorgsdepartementet Att: seniorrådgiver Hege. B. Sæveraas Postboks 8011 0030 OSLO E- post: hege.saveraas@hod.dep.no Kun sendt som e- post! Vår ref. Deres ref. Dato: 10/2092-2-HW 201003873-/HEGS

Detaljer

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal Screening av gravide - et forsøksprosjekt i fire kommuner Ole K Hjemdal Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen: Vi anbefaler foreløpig ikke jordmor eller lege å bruke screeningverktøy for å

Detaljer

RØD KNAPP - STOPP VOLD MOT KVINNER STATUSRAPPORT

RØD KNAPP - STOPP VOLD MOT KVINNER STATUSRAPPORT RØD KNAPP - STOPP VOLD MOT KVINNER STATUSRAPPORT 2012-2017 FORORD Denne rapporten er skrevet av Thea Austgulen og Anne-Marie Gulichsen fra Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) for Rød knappalliansen

Detaljer

Resolusjon vedtatt på KRISESENTERSEKRETARIATETS ÅRSMØTE 2019

Resolusjon vedtatt på KRISESENTERSEKRETARIATETS ÅRSMØTE 2019 Resolusjon vedtatt på KRISESENTERSEKRETARIATETS ÅRSMØTE 2019 Innhold BEKYMRING VEDRØRENDE LAVTERSKELTILBUDET 2 NÆRHET TIL KRISESENTERTILBUDET 3 INNTAKSKRAV PÅ KRISESENTRENE 4 MÅ IKKE STILNE EN VIKTIG SAMFUNNSPOLITISK

Detaljer

Vold i nære relasjoner. Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013

Vold i nære relasjoner. Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013 Vold i nære relasjoner Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013 Utsatte Fra alle samfunnslag, men mest utbredt der det er lav utdannelse og lav inntekt Barn

Detaljer

DRAMMENREGIONENS INTERKOMMUNALE KRISESENTER BUSKERUDREGIONENS INTERKOMMUNALE SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP

DRAMMENREGIONENS INTERKOMMUNALE KRISESENTER BUSKERUDREGIONENS INTERKOMMUNALE SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP DRAMMENREGIONENS INTERKOMMUNALE KRISESENTER BUSKERUDREGIONENS INTERKOMMUNALE SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP 14.11.2018 1 FIRE STRATEGIER 1. «Snakk om det» om du tør spørre, tør folk å svare 2.

Detaljer

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår Prinsipprogram Kvinners livsvilkår Norske Kvinners Sanitetsforening er en frivillig organisasjon som er livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig. Målet er å være den ledende organisasjonen knyttet til

Detaljer

NÅR TANKEN ER TENKT...

NÅR TANKEN ER TENKT... NÅR TANKEN ER TENKT... og handlingene gjenstår Krisesenteret i Salten Wanja J. Sæther KRISESENTERET I SALTEN Krisesenteret er et kommunalt døgnåpent lavterskeltilbud til mennesker som er utsatt for vold

Detaljer

Illustrasjonsbilder: Kunstner: Tor Baklund Bildene er lånt ut av Oslo Kongressenter Folkets Hus BA

Illustrasjonsbilder: Kunstner: Tor Baklund Bildene er lånt ut av Oslo Kongressenter Folkets Hus BA Overskrift Hva kan du gjøre? som arbeidsgiver Snakk med dine arbeidstakere, sett fokus på menns vold mot kvinner på arbeidsplassen som arbeidskollega Snakk med dine arbeidskollegaer! som mann Vis standpunkt,

Detaljer

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv Ruspolitisk Handlingsplan Bruker og pårørende perspektiv NKS Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt Norge. Et av 5 Veiledningssenter i landet. Et i hver helseregion. Vi har en treårs,

Detaljer

Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse. Seniorrådgiver Eivind Pedersen

Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse. Seniorrådgiver Eivind Pedersen Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse Seniorrådgiver Eivind Pedersen Fylkesmannens hovedoppgaver Tilsyn Råd- og veiledning Samordning av statlige etater/statlig politikk Hdir AVdir BLD KD/Udir Nytt

Detaljer

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe En voldsfri barndom «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe BK artikkel 19 Barn har rett til å bli beskyttet mot vold og overgrep Omfang: norske tall (NOVA-rapport 2007) 20 % av jentene og 14

Detaljer

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? krisesentersekretariatet 2002 1 Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? 2 Myter om vold og overgrep Jenter lyver om vold og overgrep for å

Detaljer

Oslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid.

Oslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid. Oslo, 23.09.16 Innspill til Bergens barn byens fremtid. Vi takker for muligheten til å komme med innspill til Bergens barn byens fremtid. Felles plan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, psykisk

Detaljer

Stortingsvalg 2017: Voldtekt på dagsorden Nei er Nei!

Stortingsvalg 2017: Voldtekt på dagsorden Nei er Nei! Stortingsvalg 017: Voldtekt på dagsorden Nei er Nei! Voldtekt er et omfattende samfunnsproblem i Norge. Nesten hver tiende kvinne oppgir å ha vært utsatt for voldtekt minst én gang i løpet av livet. Også

Detaljer

seksuell trakassering og overgrep

seksuell trakassering og overgrep FFOs retningslinjer i saker om seksuell trakassering og overgrep Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon FFOs retningslinjer mot seksuell trakassering FFO skal være en organisasjon der seksuell trakassering

Detaljer

Innledning... 2 Internasjonale forpliktelser... 3 Språk er makt... 4 Kjønnsperspektiv... 5 Motstand på feltet... 7 Valg av fokus og virkemidler er

Innledning... 2 Internasjonale forpliktelser... 3 Språk er makt... 4 Kjønnsperspektiv... 5 Motstand på feltet... 7 Valg av fokus og virkemidler er Innspill til St. meld om Innspill til St. meld om menns vold mot kvinner og vold i nære relasjoner 2012 Innledning... 2 Internasjonale forpliktelser... 3 Språk er makt... 4 Kjønnsperspektiv... 5 Motstand

Detaljer

Merknad med flertall Olav Lundestad fremsatte på vegne av FrP følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, SV og KrF:

Merknad med flertall Olav Lundestad fremsatte på vegne av FrP følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, SV og KrF: Det Kongelig barne-, og likestillings departement Postboks 8035 Dep 0130 OSLO Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato 200804147 200801218-134 SARK-03 15. januar 2009 MAER Høringsuttalse - forslag

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo Storgt. 11 0155 Oslo, Norge Tlf: 47-90579118 Fax: 47-23010301 tsm@krisesenter.com http://www.krisesenter.com Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo Høring vedrørende

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold

STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner gerd-ingrid.olsen@trondheim.kommune.no samfunnsviter, voldskoordinator hanne.haugen@politiet.no klinisk sosionom, master familieterapi spesialfelt

Detaljer

BARNEOMBUDETS. STRATEGI

BARNEOMBUDETS. STRATEGI BARNEOMBUDETS. STRATEGI.2019-2021. Norge er et godt sted å vokse opp for de fleste barn. Det er generell politisk enighet om å prioritere barn og unges oppvekstkår, og Norge har tatt mange viktige skritt

Detaljer

Høring NOU 2012:15 Politikk for likestilling

Høring NOU 2012:15 Politikk for likestilling Krisesentersekretariatet Storgata 11 0155 Oslo Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Oslo 07.01.2013 Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO Høring NOU 2012:15 Politikk

Detaljer

Å KOMME UT AV VOLDSSPIRALEN - KVINNER MED MINORITETSBAKGRUNN

Å KOMME UT AV VOLDSSPIRALEN - KVINNER MED MINORITETSBAKGRUNN Å KOMME UT AV VOLDSSPIRALEN - KVINNER MED MINORITETSBAKGRUNN Nasjonal konferanse om å forebygge vold i nære relasjoner 24.10.17 Fakhra Salimi Leder, MiRA- Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn

Detaljer

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Anskaffelsen skal oppfylle Bergen kommunes forpliktelse jfr krisesenterlovens 1 og 2 å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud

Detaljer

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil

Detaljer

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 7 Smøla kommune Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Vedtatt 12.04.2018, k-sak 14/18 1 Innhold 1. Innledning, bakgrunn...2 2. Formål...2 3. Vold i nære relasjoner begrep og forekomst...3 3.1. Avgrensing...3

Detaljer

Erfaringer fra arbeid med menn utsatt for vold

Erfaringer fra arbeid med menn utsatt for vold Erfaringer fra arbeid med menn utsatt for vold Septemberkonferansen RVTS-Vest 2012 Bjørn Løvland bjornl@reform.no www.reform.no Temaer Reforms erfaringer fra arbeid med menn utsatt for vold Hvem er de?

Detaljer

3. Kommunens ansvar og innholdet i krisesentertilbudet

3. Kommunens ansvar og innholdet i krisesentertilbudet ROMEFUKE KR1SESENTER H rin. Forsla om lovfestin av krisesentertilbudet. 1. Beskrivelse av dagens situasjon Beskrivelsene av krisesentertilbudet og hjelpeapparatet rundt kjenner vi godt igjen. Vi vil understreke

Detaljer

Eldre og voldsutsatthet - er det mulig å forebygge?

Eldre og voldsutsatthet - er det mulig å forebygge? Eldre og voldsutsatthet - er det mulig å forebygge? 12. november 2018 Nasjonal konferanse om å forebygge vold i nære relasjoner mot særskilt sårbare grupper Astrid Sandmoe, Forsker II Hvis ja Er det nødvendig

Detaljer

E T I S K E R E T N I N G S L I N J E R For krisesentre tilknyttet Krisesentersekretariatet

E T I S K E R E T N I N G S L I N J E R For krisesentre tilknyttet Krisesentersekretariatet E T I S K E R E T N I N G S L I N J E R For krisesentre tilknyttet Krisesentersekretariatet ADRESSE TIL ETISKE RÅD Krisesentersekretariatet Etisk råd Storgata 11 0155 Oslo etiske.indd 12-1 16-08-07 14:07:45

Detaljer

Lavterskeltilbud tilgjengelig for dem som trenger det?

Lavterskeltilbud tilgjengelig for dem som trenger det? Lavterskeltilbud tilgjengelig for dem som trenger det? Nettverkssamlinger for psykologer i kommunene i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane Spesialrådgiver Kari Frank, 19. og 21. september 2018 Politiske

Detaljer

Høringssvar forskrift om fysisk sikring av krisesentertilbudet

Høringssvar forskrift om fysisk sikring av krisesentertilbudet Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 0030 OSLO Vår ref.: Deres ref.: Dato: 16/1156-4- GWA 15/2870 19.08.2016 Høringssvar forskrift om fysisk sikring av krisesentertilbudet Innledning Likestillings-

Detaljer

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere Tone Bremnes Myter om seksuelle overgrep fra kvinner Forgriper seg ikke seksuelt på små barn Forgriper seg bare på gutter Kvinner som misbruker er tvunget

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN - VOLD MOT KVINNER Arkivsaksnr.: 06/38124

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN - VOLD MOT KVINNER Arkivsaksnr.: 06/38124 HANDLINGSPLAN - VOLD MOT KVINNER Arkivsaksnr.: 06/38124 Saksframlegg Forslag til vedtak: Formannskapet tar Handlingplan vold mot kvinner til orientering. Saksfremlegg - arkivsak 06/38124 1 Bakgrunn Trondheim

Detaljer

Planprogram. Oppvekstplan

Planprogram. Oppvekstplan Planprogram Oppvekstplan 2017-2029 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Formål 3. Føringer for planarbeidet 4. Organisering av planarbeidet 5. Planprosess og medvirkning 6. Framdrift 7. Visjon 8. Fokusområder

Detaljer

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN Innspill fra Norsk psykologforening Psykisk helse i folkehelsearbeidet Norsk psykologforening mener det er et stort fremskritt for befolkningens helse, at Regjeringen

Detaljer

Psykososial beredskap i kommunene

Psykososial beredskap i kommunene 1 Psykososial beredskap i kommunene Konferansen Beredskap i etterpåklokskapens tid 13.-14. mai 2013 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Knut Hermstad Dr.art, fagkoordinator RVTS Midt 2 Hva har vi lært? Psykososial

Detaljer

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad Er du utrygg i hjemmet ditt? Får du høre at du ikke er noe verdt? Blir du truet eller slått? Er du blitt seksuelt

Detaljer

Innspill til Barnevoldsutvalget fra FO til møte 12. mai

Innspill til Barnevoldsutvalget fra FO til møte 12. mai FELLESORGANISASJONEN MEDLEM AV LANDSORGANISASJONEN I NORGE Barnevoldsutvalget Deres referanse Vår referanse Vår dato 16/00179-1 09.05.2016 Innspill til Barnevoldsutvalget fra FO til møte 12. mai Fellesorganisasjonen

Detaljer

ASKER OG BÆRUM KRISESENTER

ASKER OG BÆRUM KRISESENTER ASKER OG BÆRUM KRISESENTER Lene Walle 25.9.2018 HELSE- OG SOSIALE TJENESTER HVA KOSTER VOLDEN? VISTA undersøkelsen desember 2012 Vold i nære relasjoner koster samfunnet mellom 4,5 og 6 milliarder årlig

Detaljer

Helse- og omsorgssjef i Namsos. Ny lov om krisesenter (krisesenterloven) - tilpasning til lovens krav

Helse- og omsorgssjef i Namsos. Ny lov om krisesenter (krisesenterloven) - tilpasning til lovens krav Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 2010/2734-4 Saksbehandler: Anne Margrethe Gansmo Saksframlegg Ny lov om krisesenter (krisesenterloven) - tilpasning til lovens krav Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Vold i nære relasjoner. Disposisjon for dagen. Formålet med dagen. Kartlegging av vold forts Risiko og ressurskartlegging

Vold i nære relasjoner. Disposisjon for dagen. Formålet med dagen. Kartlegging av vold forts Risiko og ressurskartlegging Vold i nære relasjoner 4D A G Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Utfører oppgaver på oppdrag fra Helsedirektoratet Ett av fem sentre i Norge Bistår hele tjenesteapparatet

Detaljer

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019 Barns rettigheter som pårørende Kristin Håland, 2019 Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Tidlig inn http://tidliginnsats.forebygging.no/aktuelle-innsater/opplaringsprogrammet-tidlig-inn/

Detaljer

En internasjonal bevegelse blir til

En internasjonal bevegelse blir til En internasjonal bevegelse blir til Av daglig leder Tove Smaadahl ved Krisesentersekretariatet Da det første krisesentrene ble åpnet i England i 1972, var nok ingen klar over at de skulle bli en del av

Detaljer

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus 1. Taushetsplikt, opplysningsrett og -plikt Taushetsplikt:

Detaljer

Kjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt.

Kjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt. Kjønnslemlestelse 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt Justina.amidu@stolav.no Presentasjon av RVTS- Midt Ressurssenter om vold, traumatisk

Detaljer

Offerets rettsstilling

Offerets rettsstilling Offerets rettsstilling Ragnhild Hennum Professor dr. philos Institutt for offentlig rett Offerets rettsstilling hva skal jeg snakke om? - Offerenes vei inn i strafferettsapparatet anmeldelser og mørketall

Detaljer

Kartlegging Finnmark sammendrag fra kommunene

Kartlegging Finnmark sammendrag fra kommunene Kartlegging Finnmark 2014 - sammendrag fra kommunene Steg 1: Medbestemmelse Artikkel 12 Barnets rett til å gi uttrykk for sin mening Steg 1: Medbestemmelse Artikkel 12 Barnet har rett til å si sin mening

Detaljer

Til familie- og kulturkomiteen Stortinget Oslo, 29. januar 2016

Til familie- og kulturkomiteen Stortinget Oslo, 29. januar 2016 Til familie- og kulturkomiteen Stortinget Oslo, 29. januar 2016 MELDING. ST. 7 (2015-2016) LIKESTILLING I PRAKSIS LIKE MULIGHETER FOR KVINNER OG MENN Saksbehandler: Elisabeth T. Swärd, tlf 958 02 425 :

Detaljer

Status Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

Status Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Status Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Mulige valg av strategier og tiltak Orientering til Oppvekst og HSO komiteene den 10.4.18 11.04.2018 1 Flere års innsats et godt fundament Drammen kommune

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

HVOR KAN JEG FÅ HJELP???

HVOR KAN JEG FÅ HJELP??? HVOR KAN JEG FÅ HJELP???? En oversikt over instanser - for enklere å finne den hjelpen man trenger når livet oppleves som vanskelig BÆRUM KOMMUNE Helsestasjonen, Bærum kommune Kontakt egen helsestasjon

Detaljer

Kjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt.

Kjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt. Kjønnslemlestelse 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt Justina.amidu@stolav.no Presentasjon av RVTS- Midt Ressurssenter om vold, traumatisk

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen

Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen Utdanningsdirektoratets konferanse 15.11.16 Oversikt Kort om barnekonvensjonen og

Detaljer

SAMARBEIDSRUTINE MELLOM KRISESENTERET I MOSS IKS, BARNEVERNTJENESTER OG BARNEVERNVAKTA I MOSSEREGIONEN

SAMARBEIDSRUTINE MELLOM KRISESENTERET I MOSS IKS, BARNEVERNTJENESTER OG BARNEVERNVAKTA I MOSSEREGIONEN SAMARBEIDSRUTINE MELLOM KRISESENTERET I MOSS IKS, BARNEVERNTJENESTER OG BARNEVERNVAKTA I MOSSEREGIONEN Forankring Å etablere gode samarbeidsrutiner mellom virksomheter i hjelpeapparatet er ett av tiltakene

Detaljer

Ikke så mye, selv om tallene tydelig viser at vi burde forebygge mer: Andelen tenåringsjenter med psykiske lidelser har økt 40 prosent de siste

Ikke så mye, selv om tallene tydelig viser at vi burde forebygge mer: Andelen tenåringsjenter med psykiske lidelser har økt 40 prosent de siste Folkehelsearbeidet i Norge sett fra Stortinget Kan ABC bli en nasjonal satsning? Å se folkehelsearbeidet i Norge fra Stortinget kan være en vanskelig øvelse. Av de over 300 milliardene vi bruker på helse

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer

Young Creatives 2012 Dixi ressurssenter for voldtatte

Young Creatives 2012 Dixi ressurssenter for voldtatte Young Creatives 2012 Dixi ressurssenter for voldtatte Brief Dixi ressurssenter for voldtatte ønsker mer kjennskap og flere henvendelser. Utfordring En vanlig reaksjon blant folk som har opplevd traumatiske

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann)

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann) Fra rapporten etter internasjonal konferanse om seksuelle overgrep mot gutter og menn, The Power to Hurt The Power to Heal 29.-30. januar 2009 Minst 5 % av den mannlige befolkningen i Norge er utsatt for

Detaljer

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Håkon Stenmark Psykolog, Spesialist i klinisk psykologi Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Funn

Detaljer

Saksbehandler: Lene Orsten Haugland Arkiv: H43 Arkivsaksnr.: 08/ Dato: HØRING - FORSLAG TIL LOVFESTING AV KRISESENTERTILBUDET

Saksbehandler: Lene Orsten Haugland Arkiv: H43 Arkivsaksnr.: 08/ Dato: HØRING - FORSLAG TIL LOVFESTING AV KRISESENTERTILBUDET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Lene Orsten Haugland Arkiv: H43 Arkivsaksnr.: 08/2670-24 Dato: 24.11.08 HØRING - FORSLAG TIL LOVFESTING AV KRISESENTERTILBUDET INNSTILLING TIL: Bystyrekomité helse, sosial og

Detaljer

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner 4D A G Dag 4 side 1 Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Utfører oppgaver på oppdrag fra Helsedirektoratet Ett av fem sentre i Norge Bistår

Detaljer

Interessepolitisk program

Interessepolitisk program Ideologisk plattform Interessepolitisk program for Landsforeningen mot seksuelle overgrep Visjon Vår visjon er hva vi skal strekke oss etter i alt vi gjør. Visjonen er vårt fremtidshåp og er en drivkraft

Detaljer

Dalane seminaret 04.12.15

Dalane seminaret 04.12.15 Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

På helsa løs. - menns vold mot kvinner gir tap av livskvalitet og helse

På helsa løs. - menns vold mot kvinner gir tap av livskvalitet og helse menns vold mot kvinner 2011 Internasjonal kampanje mot På helsa løs - menns vold mot kvinner gir tap av livskvalitet og helse «En gang etter at han hadde voldtatt meg krøp jeg ut på badet. Jeg husker at

Detaljer

Justisminister Knut Storberget Justisdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo. Oslo, Høringsuttalelse NOU 2008:4 Fra ord til handling

Justisminister Knut Storberget Justisdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo. Oslo, Høringsuttalelse NOU 2008:4 Fra ord til handling Justisminister Knut Storberget Justisdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 16.06.08 Høringsuttalelse NOU 2008:4 Fra ord til handling 1. Innledning voldtekt som kjønnsbasert vold Voldtekt er en

Detaljer

BARNEOMBUDET. Høringssvar NOU 2010: 3 "Drap i Norge i perioden 2004-2009"

BARNEOMBUDET. Høringssvar NOU 2010: 3 Drap i Norge i perioden 2004-2009 BARNEOMBUDET Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 10/01208-3 Tone Viljugrein 008;O;KRI 18.10.2010 Høringssvar NOU 2010: 3 "Drap i Norge

Detaljer

Retningslinjer mot seksuell trakassering

Retningslinjer mot seksuell trakassering Retningslinjer mot seksuell trakassering Vedtatt av forbundsstyret 9. april 2018 Innhold Trygge møteplasser sterkere organisasjon... 3 Innledning... 4 1. Regler for oppførsel... 4 2. Varslingsrutiner (system

Detaljer

Temadag 16.3.11 NETTOVERGREP

Temadag 16.3.11 NETTOVERGREP Temadag 16.3.11 NETTOVERGREP DET NYE NETTSAMFUNNETS UTFORDRINGER: Unge og utforskende barn enormt tilbud av sosiale medier foreldrene henger ikke med et eldorado for overgripere BRiS SER TOPPEN AV ISFJELLET

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer