Innhold. Forord Del I Fra gammel til geriatrisk pasient... 20

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. Forord... 7. Del I Fra gammel til geriatrisk pasient... 20"

Transkript

1 Innhold Forord Del I Fra gammel til geriatrisk pasient Kapittel 1 Gammel og syk Marit Kirkevold Kapittel 2 Eldre, helse og hjelpbehov Tor Inge Romøren «Eldrebølger» Bruk av helsetjenester Hva er aldring? Den tredje og den fjerde alderen Vanlige sykdommer hos eldre Funksjonshemningsprosessen Forløp av sykdom og hjelpbehov Rehabilitering «Sammentrengning» av sykelighet Kapittel 3 Etniske minoriteter Ingrid Hanssen Innvandrerbefolkningen Aldring i et kulturelt perspektiv Individualistisk eller kollektivistisk eldreomsorg 40 Syn på sykdom Kliniske konsekvenser av sykdoms forståelsen 42 Demens Gamle innvandrere i sykehjem Språk og kommunikasjon Bruk av tolk Språkproblemer relatert til demens Reminisensarbeid Kosthold og leveregler Religion og religionsutøvelse Kulturell tilrettelegging av sykepleie Kulturell datasamling Prinsipper for kulturelt kompetent sykepleie 49 Kapittel 4 Biologisk aldring Lill Mensen Økning i levealder Aldringsprosesser Fysiologiske aldersforandringer Biologiske aldringsteorier Teorien om frie radikaler Proteinfeilteorien Telomerteorien Teorien om kalorirestriksjon Sviktende immunfunksjon Kan forebygging utsette aldringsprosessen?. 56 Kapittel 5 Aldringsteorier Kirsten Thorsen Teorier er redskaper for tanke og handling Eriksons utviklingsteori Aldringsteorier Tilbaketrekningsteorien og aktivitetsteorien 60 Teorier om personlighetsutvikling Personlighetsteorier, trekkteorier Endringer i menns og kvinners personlighets utforming

2 10 Innhold: Teorier om selvet Senmoderniteten gir nye utfordringer Det postmoderne selvet i møte med alderdommen Teorier om mestring og opplevelse av sammenheng Mestring og kontroll Mening, kontinuitet og opplevelse av sammenheng Teorier om livsløp og livshistorier Kapittel 6 Pasient- og omsorgsforløp Tor Inge Romøren Fortellingene om to pasient- og omsorgsforløp 69 Pasientforløpet og hjelpeapparatet Sykehusets oppgaver overfor gamle pasienter 71 Sykehjemmenes oppgaver Omsorgspersoner og omsorgsarbeid Fasene i omsorgsforløpet Omsorgsbyrde og belastning for pårørende.. 74 Kapittel 7 Den gamle pasienten Gamle pasienter er sårbare Den skrøpelige gamle Årsaker til skrøpelighet Kliniske konsekvenser av skrøpelighet Den multisyke gamle Den gamle pasient med funksjonssvikt Kronisk funksjonssvikt Akutt funksjonssvikt Epidemiologi sykdommer hos gamle Optimal behandling og pleie Spreke og robuste eldre Skrøpelige gamle med funksjonssvikt og normal mental funksjon Fysisk spreke gamle med kognitiv svikt og demens Skrøpelige gamle med demens Oppsummering Del II Overordnede prinsipper for geriatrisk sykepleie Kapittel 8 Den gamles integritet Marit Kirkevold Integritet som overordnet prinsipp for geriatrisk sykepleie Kroppslig integritet Personlig integritet Sosial integritet Forhold som kan true den gamle pasientens integritet Når den gamle ikke blir sett og anerkjent Når det personlige rom invaderes Krenkelse av kroppslig integritet Når verdier ikke anerkjennes Manglende respekt Sykepleie som fremmer den gamle pasientens integritet Kartlegg forhold som kan true pasientens integritet Å etablere en ivaretakende relasjon Oppsummering Kapittel 9 Individuell sykepleie Sentrale perspektiver Marit Kirkevold Sykepleie tilpasset den gamles opplevelser, verdier, ønsker og mål Person- og individtilpasset sykepleie Sykepleie som understøtter den gamles egenomsorg og mestring

3 Innhold: 11 Alder og sykdom truer egenomsorgen Hva inngår i egenomsorg? Sykepleiefaglig støtte Sykepleie tilpasset den gamles aldrings- og sykdomsforløp Mentalt og følelsesmessig arbeid Veiledning og undervisning Mestring av plagsomme symptomer Symptombildet er komplekst Oppsummering Kapittel 10 Kartlegging Marit Kirkevold og Kari Brodtkorb Systematisk kartlegging av den gamle pasient er nødvendig Hvordan kan systematisk kartlegging gjennomføres? Intervju og samtale Observasjon Bruk av standardiserte vurderingsskjemaer Hva skal kartlegges? Egenomsorg og aktiviteter i dagliglivet Fysisk funksjon Kognitiv funksjon Emosjonell tilstand depresjon Etiske og metodologiske utfordringer Livshistoriefokusert datasamling Oppsummering Kapittel 11 Samarbeid med pasient og pårørende 123 Marit Kirkevold Familiens omsorgarbeid Å erkjenne behov og påta seg ansvar Å ha hovedansvaret Når de profesjonelle kommer inn Sykepleierens ansvar for å sikre godt samarbeid Å etablere et likeverdig samarbeidsforhold Tilpasning av tjenestetilbudet Systematisk kartlegging Undervisning og veiledning Å overta hovedansvaret for pleie og omsorg. 132 Signaler om omsorgssvikt og overgrep Identifisering og forebygging Oppsummering Kapittel 12 Forebyggende og helsefremmende sykepleie Gamles egenomsorg Primærforebyggende tiltak Sekundærforebyggende tiltak Tertiærforebyggende tiltak Forebygging satt i system Systematiske hjemmebesøk til hjemmeboende eldre Hjemmebesøk etter utskriving fra sykehus og til pasienter med kroniske sykdommer Tidlig intervensjon ved funksjonssvikt hos gamle Helsestasjon for eldre Andre kommunale ordninger Forebyggende helsearbeid i den gamle pasientens eget hjem Oppsummering Kapittel 13 Stellet mulighetenes arena Kari Brodtkorb Hvorfor trenger den gamle pasienten hjelp? Å fremme integritet i stellsituasjonen Å møte den gamle som et helt menneske Unngå krenkelser og tvang Å tilpasse stellet til den enkelte pasient Mestring eller avhengighet? Å tilpasse hjelpen til pasientens mestringsnivå 152 Å stelle den gamle pasient Å bevare huden hel og intakt Kroppsvask Å fremme velvære Fysisk kontakt og berøring

4 12 Innhold: Å organisere og lede stellet Oppsummering Kapittel 14 Eldre og legemidler og Bente Børdahl Legemiddelbehandling og eldres helse og livskvalitet Aldringsprosessens innvirkning på legemiddelbehandling Polyfarmasi Fare for bivirkninger Fare for legemiddelinteraksjoner Legemiddelhåndtering i sykehjem og hjemmesykepleien Samarbeid for å kvalitetssikre legemiddelforordningen Dokumentasjon av legemiddelforordninger. 161 Rutiner for å legge opp og dele ut forordnede legemidler Samarbeid med annet pleiepersonell Inntak av legemidler og etterlevelse av legemiddelforordning Inntak av legemidler Motivasjon til å følge opp legemiddelbehandlingen Observasjon av legemiddeleffekter og bivirkninger Oppsummering Del III Rammer og arenaer for geriatrisk sykepleie Kapittel 15 Juridiske rammer og etiske utfordringer Åshild Slettebø Juridiske rammer for eldreomsorgen Pasientrettighetsloven Kommunehelsetjenesteloven og forskrifter Lov om helsepersonell Verdighet Etiske problemstillinger Autonomi og samtykke Taushetsplikt og informasjonsplikt Igangsetting og avslutning av behandling Ressursknapphet Tvang Oppsummering Kapittel 16 Den akutt syke gamle Akutt syke skrøpelige gamle gir spesielle utfordringer Hva er spesielt med den akutt syke gamle pasient? Diffuse og uspesifikke symptomer Økt risiko for komplikasjoner, økt funksjonssvikt og død Kommunikasjonsvansker Høy forekomst av kognitiv svikt (delirium) og redusert samtykkekompetanse Avhengighet av andre pårørendes rolle er viktig Å redde den akutt syke gamles liv er ikke alltid meningsfylt Epidemiologi: Akutte sykdommer hos gamle. 185 Akutt innleggelse i sykehus Akutt sykdom hos hjemmeboende og i sykehjem Spesialisthelsetjenester for gamle Geriatrisk utrednings- og behandlingsenhet. 186 Akuttgeriatrisk enhet (AGE) Geriatrisk poliklinikk og daghospital Alderspsykiatri

5 Innhold: 13 Samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten Sykepleie til akutt syke gamle i sykehus Den kritisk syke gamle pasienten Planlegging av utskrivning Akutt sykdom hos gamle i eget hjem og i sykehjem Oppsummering Hovedpunkter i sykepleien Kapittel 17 Eldreomsorg i hjemmesykepleien Torbjørg Fermann og Gro Næss Innledning Hjemmesykepleiens utvikling Integrering, desentralisering og tjenesteutvikling Dagens hjemmesykepleie for gamle Juridisk regulering Hjemmesykepleie ikke bare for gamle Fra søknad til vedtak Hvordan avgjøres tjenestetilbudet? Medbestemmelse Individuell plan Organisering av det daglige arbeidet Å være vakthavende sykepleier et mangfoldig pasientansvar Dokumentasjon Gamles behov for hjemmesykepleie Sammensatte behov Pasientsituasjoner og kompetansebehov Helsefremmende tiltak En salutogen tilnærming Spesielle utfordringer i hjemmesykepleiens eldreomsorg Gamles hjem som arena for sykepleieutøvelse 214 Å arbeide i den gamles hjem Oppsummering Kapittel 18 Sykepleie i sykehjem Solveig Hauge Utviklingen av institusjonell eldreomsorg Pleiehjem og aldershjem Sykehjem Sykehjem/bo- og behandlingssenter fra Nyere utviklingstrekk Dagens sykehjem Antall plasser Overordnet lovverk Ulike avdelinger Bygningsmessig utforming Hvem er beboerne? Sykehjemmet som hjem Å flytte til et sykehjem Å bo i sykehjem Sykepleiefaglige utfordringer Pleie og omsorg Å skape en hjemlig atmosfære Å skape et normalt hverdagsliv Å skape trivsel og meningsfulle fellesskap Sosiale aktiviteter Fysisk aktivitet og frisk luft Dokumentasjon av sykepleie Faglig miljø og fagutvikling Ledelse og organisering Et aktivt fagmiljø og faglig utvikling Undervisningssykehjem Oppsummering

6 14 Innhold: Del IV Den gamle pasientens helseproblemer Kapittel 19 Sansesvikt i eldre år Ellen Pihl Nedsatt hørsel Lyd og hørsel Forekomst av og årsaker til nedsatt hørsel i eldre år Hva innebærer det å høre dårlig? Språket Nedsatt syn Lys og syn Forekomst av og årsaker til nedsatt syn i eldre år Hva innebærer det å ha redusert syn? Hva kan gjøres? Når både nedsatt syn og nedsatt hørsel rammer 248 Kompensasjon Pasientens og familiens opplevelse av situasjonen Sansetap og demens Sykepleierens rolle i forbindelse med sansetap. 250 Hovedpunkter i sykepleien Kapittel 20 Ernæring, mat og måltider Kari Brodtkorb Ernæringsbehovet hos eldre Vurdering av ernæringsstatus Sykepleieres ansvar i ernæringsarbeidet Samarbeid med pasient og pårørende Samarbeid med andre yrkesgrupper Arbeid med å bedre ernæringsstatus Underernæring og feilernæring Redusert matlyst Nedsatt evne til å spise Underernæring som følge av sykdom og medisinsk behandling Utvidet måltidsdøgn Næringsrik kost Alternativ næringstilførsel Dehydrering Vurdering av hydreringstilstand Å sørge for tilstrekkelig drikke Overvekt og fedme Kostholdsendring og økt fysisk aktivitet Hovedpunkter i sykepleien Kapittel 21 Munnhelse Heidi Samson og Gunhild Vesterhus Strand Aldersforandringer i munnhulen Patologi og patofysiologi Observasjon og profesjonell tilnærming Behandlingskrevende tilstander Praktisk utføring av munn- og tannstell Forebygging og behandling av munntørrhet. 271 Munnstell hos svært syke gamle Systematisering av stellet Sentralt om munn- og tannhelse Hovedpunkter i sykepleien Kapittel 22 Eliminasjonsproblemer Liv Heidi Skotnes, Ragnhild Omli, Elin Kristin Einarsen, Lisbeth Dahlhaug Aldersforandringer og sykdom Urinretensjon Urinveisinfeksjon Inkontinens Urininkontinens Avføringsinkontinens Hygienetiltak og hjelpemidler Psykososiale aspekter Obstipasjon Årsaker til obstipasjon Tiltak ved obstipasjon

7 Innhold: 15 Miljøets betydning Eliminasjonsproblemer ved kognitiv svikt og demenssykdom Hovedpunkter i sykepleien Kapittel 23 Bevegelse og aktivitet Aldersendringer og svikt i bevegelsesfunksjon Jorunn Lægdheim Helbostad Aldersforandringer og svikt i bevegelsesfunksjonen Hjerte- og lungefunksjon Nerve-muskel-skjelettfunksjon Balanse og koordinasjon Sensorisk funksjon Ferdigheter i dagliglivet Konsekvenser av fysisk inaktivitet Helsefremmende og forebyggende tiltak Tiltak for personer med stort hjelpbehov Forebyggende øvelser Forebygging av nedsatt bevegelighet Utholdenhetstrening Å opprettholde dagliglivsferdigheter Aktivitet for eldre i sykehjem Tilpasset aktivitetstrening Forebygging av fall og fallskader Tiltak og utredning Fall i sykehus Rehabilitering etter fall Tilpasning og bruk av hjelpemidler Funksjonskartlegging Sentralt om bevegelse og aktivitet Hovedpunkter i sykepleien Kapittel 24 Tretthet Patofysiologi Akutt, subakutt og kronisk tretthet Tretthet på grunn av for lite nattesøvn Uheldige konsekvenser av tretthet Innsamling av data Observasjoner (objektive data) Gamle pasienters subjektive plager Tolkning av observasjoner og subjektive data. 309 Redusert bevissthet Hva er årsakene til tretthet? Planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak Nyoppstått tretthet må varsles Tretthet som følge av kjent kronisk sykdom eller aldersforandringer Oppsummering Hovedpunkter i sykepleien Kapittel 25 Søvn og søvnproblemer Søvnvansker Forekomst av søvnvansker Søvnmønsteret påvirkes av aldersforandringer 312 Årsaker og patofysiologi Spesielle lidelser som gir søvnforstyrrelser Kartlegging og utredning av søvnvansker Metoder for kartlegging av søvnmønsteret Kartlegging av årsaker til dårlig søvn og søvnvansker Behandling av søvnvansker Behandling av sekundær insomni optimalisering av medisinsk behandling Behandling med legemidler Behandling av spesielle søvnforstyrrelser Lysbehandling Oppsummering Hovedpunkter i sykepleien Kapittel 26 Respirasjon og sirkulasjon Kari Brodtkorb Iskemisk hjertesykdom Sykepleiefaglige vurderinger og tiltak Kronisk hjertesvikt Sykepleiefaglige vurderinger og tiltak Perifer sirkulasjonssvikt Sykepleiefaglige vurderinger og tiltak Kronisk lungesvikt

8 16 Innhold: Sykepleiefaglige vurderinger og tiltak Hovedpunkter i sykepleien Kapittel 27 Smerte Karen Bjøro og Karin Torvik Definisjon og begrepsavklaring Hvor vanlig er smerte hos gamle? Akutt og langvarig smerte Aldersforandringer som har betydning for smerteopplevelsen Konsekvenser av smerte Barrierer for god smertebehandling Kartlegging og behandling av smerte hos eldre personer Smertekartlegging Hjelpemidler ved kartlegging av smerteintensitet Kartlegging av funksjonsstatus og smerte Kartlegging av smerte hos gamle med demens som mangler språk Smertebehandling hos gamle Medikamentell behandling av smerte Ikke-medikamentell smertebehandling Framtidens utfordring Hovedpunkter i sykepleien Kapittel 28 Kognitiv svikt og demens Vigdis Drivdal Berentsen Innledning Kognitiv svikt Hva er kognitiv svikt? Årsaker til kognitiv svikt Mild kognitiv svikt Alvorlig kognitiv svikt Observasjoner ved kognitiv svikt Tiltak ved kognitiv svikt Demens Hva er demens? Forekomst Grader av demens Hjerneforandringer og symptomer ved demens 356 Kognitive symptomer Atferdsmessige og psykiske symptomer ved demens (APSD) Motoriske symptomer Ulike typer av demens Demens ved Alzheimers sykdom Frontotemporallappsdemens Demens med lewylegemer Parkinsons sykdom med demens Vaskulær demens Yngre personer med demens Demens hos personer med utviklingshemning 366 Utredning ved demens Utredning i spesialisthelsetjenesten Utredning i kommunehelsetjenesten Bruk av tester i utredningen Etter utredningen Pasientens opplevelse av å ha demens Hvordan har pårørende det? Pårørende til pasienter med frontotemporallappsdemens Behandling og omsorg Spesielle tiltak ved frontotemporallappsdemens 372 Spesielle tiltak ved demens med lewylegemer 372 Legemiddelbehandling Sykepleie og miljøtiltak Godt og trygt miljø inne og ute Aktiviteter Aktiviteter i forbindelse med personlig hygiene og påkledning Måltidene som aktivitet Sang og musikk Minnearbeid, validering og realitetsorientering Uteaktiviteter Hva er riktig bo- og behandlingstilbud? Bergers skala for gradering av demens Etiske problemstillinger Kommunikasjon Terminal omsorg ved demens Hovedpunkter i sykepleien

9 Innhold: 17 Kapittel 29 Angst og depresjon Kari Kvaal Forekomst og årsakssammenheng Forholdet mellom angst og depresjon Angst Depresjon Behandling Medikamentell behandling Psykoterapi Fysisk aktivitet Lysbehandling Elektrostimulerende behandling (ESB) Sykepleierens rolle og oppgaver Å oppdage angst og depresjon Å bygge en god allianse Samtalen Styrking av pasientens selvbilde Oppsummering Hovedpunkter i sykepleien Kapittel 30 Delirium ( akutt forvirring) Beskrivelse av tilstanden Variasjon i symptomer: hyperaktivt og hypoaktivt delirium Personer med demens er spesielt utsatt for delirium Hvordan kan delirium skilles fra demens, depresjon og akutt reaktiv psykose? Pasientens opplevelse av å ha delirium Metoder for påvisning av delirium Epidemiologi Forekomst av delirium i forskjellige kliniske settinger og pasientgrupper Risikofaktorer for utvikling av delirium Predisponerende og utløsende faktorer for delirium Forebygging av delirium Sykepleierens rolle i behandling av delirium Medikamentell behandling Oppsummering Hovedpunkter i sykepleien Kapittel 31 Hjerneslag Marit Kirkevold Forekomst og årsakssammenheng Karakteristiske symptomer og funksjonsendringer Behandlingsprinsipper Behandling i slagenhet Innvirkning på pasient og pårørendes livssituasjon og livskvalitet Kroppslige endringer som følge av slaget Endret livsførsel Eksistensielle konsekvenser Innvirkning på familien Sykepleiefaglig tilnærming og tiltak Ivaretakelse av kroppslig integritet Ivaretakelse av pasientens energi Hjelp til gjenopptrening av grunnleggende egenomsorg Ivaretakelse av den slagrammedes personlige og sosiale integritet Ivaretakelse av familiens behov for hjelp og støtte Oppsummering Hovedpunkter i sykepleien Kapittel 32 Parkinsons sykdom Karen Herlofson og Marit Kirkevold Patogenese og epidemiologi Parkinsonisme av andre årsaker Utredning, symptomer og komplikasjoner Motoriske symptomer og komplikasjoner Ikke-motoriske symptomer og komplikasjoner 420 Behandling Tverrfaglig tilnærming Medikamentell behandling Kirurgisk behandling Innvirkning på livskvalitet og livsutfoldelse.. 424

10 18 Innhold: Mangel på kontroll over kroppen Usikkerhet og tap Sykepleiefaglig tilnærming og tiltak Å ivareta pasientens integritet Hjelp til å ivareta grunnleggende egenomsorg 428 Oppsummering Hovedpunkter i sykepleien Kapittel 33 Diabetes Marjolein Iversen Forekomst og årsakssammenheng Hvor vanlig er diabetes hos gamle? Patofysiologi ved type 2-diabetes Utredning, symptomer og behandling Diagnosekriterier og blodglukosenivå Befolkningsundersøkelser Symptomer Behandling Komplikasjoner Akutte komplikasjoner Senkomplikasjoner Konsekvenser for livssituasjon og livskvalitet. 438 Sykepleiefaglig tilnærming og tiltak Opplæring, veiledning og tjenestetilbud Grunnleggende egenomsorg Oppsummering Hovedpunkter i sykepleien Del V Omsorg i livets sluttfase Kapittel 34 Pleie og omsorg ved livets slutt Peter F. Hjort Tall fra dødsstatistikken Omsorgsfilosofi og kultur Dødssted Pasientens autonomi Pasienten og de pårørende Å kommunisere om døden Håp og forsoning Omsorg er teamarbeid Diagnostikk Systematisk planlegging og dokumentasjon. 451 Når livsforlengende behandling avsluttes Pleie i terminalfasen Ernæring og væske Palliativ behandling Menneskelig omsorg Sjelelig omsorg Etter døden Kapittel 35 Åndelig omsorg Tor Torbjørnsen Ritualer i den norske majoritetskulturen Nattverd Aftenbønn og bordbønn Sorgritualer og sorghandlinger Tiden rundt dødsfallet Båreandakt Begravelse Begravelsesuke og sorgår Andre gravferdsritualer Sykepleierens bidrag til bruk av ritualene Tilrettelegging Deltakelse og oppfølging Eksistensielle, religiøse og åndelige spørsmål. 461 Tro og egenomsorg Forfattere og redaktører Litteratur Stikkord

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Praksisperiode 2 / 3 Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Læringsutbytte Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i deres eget hjem. Har kunnskap om hvordan ulike faktorer og

Detaljer

Innhold. Kapittel 5 Makt og avmakt i eldreomsorgen... 48 Av Marie Aakre Hvor god er eldreomsorgen?... 48 Etikk og etiske prinsipper...

Innhold. Kapittel 5 Makt og avmakt i eldreomsorgen... 48 Av Marie Aakre Hvor god er eldreomsorgen?... 48 Etikk og etiske prinsipper... Innhold Kapittel 1 Biologisk aldring...................................... 15 Av Olav Sletvold og Harald A. Nygaard Levealder......................................................... 15 Generelt om teorier

Detaljer

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Praksisperiode 2 / 3 Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Læringsutbytte Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i sykehjem/institusjon. Identifiserer,

Detaljer

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Forskningssykepleier Christina Frøiland Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst

Detaljer

Innhold. Del 1 - Utviklingshemning

Innhold. Del 1 - Utviklingshemning 7 Innhold Del 1 - Utviklingshemning Kapittel 1 Frode Kibsgaard Larsen og Elisabeth Wigaard En god aldringsprosess... 16 Modeller for god aldring... 17 Tiltak for å oppnå god aldring... 18 Bokens oppbygging...

Detaljer

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Praksisperiode 2/3 Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Læringsutbytter Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i sykehjem/institusjon. Identifiserer,

Detaljer

SENSORVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE UTSATT EKSAMEN

SENSORVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE UTSATT EKSAMEN HØGSKOLEN i BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie SENSORVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE UTSATT EKSAMEN Fag Sykepleie 2: Sykepleie i sykehjem Utdanning Bachelorutdanning i sykepleie

Detaljer

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emnekode: BSY140_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg!

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Utviklingen i helsevesenet medfører større og nye krav til sykepleierens rolle og kompetanse 1 av 42 God virksom sykepleie utgjør en forskjell for pasienten! Vi

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Side: 1 Av : 6. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase. Verdal kommune Omsorg og velferd.

Side: 1 Av : 6. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase. Verdal kommune Omsorg og velferd. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase Side: 1 Av : 6 Verdal kommune Omsorg og velferd Rev: Erstatter: Utarbeidet av: Ressursgruppe lindrende behandling Godkjent Dato:12.01.10

Detaljer

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

AKUTT FUNKSJONSSVIKT AKUTT FUNKSJONSSVIKT Fra idé til prosedyre Brynjar Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus

Detaljer

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling

Detaljer

Emnenavn: Sykepleie og sykdomslære kronisk syke og eldre Studieår: 2013 Kull: SPH 11 Semester: Høst 2013 og vår 2014

Emnenavn: Sykepleie og sykdomslære kronisk syke og eldre Studieår: 2013 Kull: SPH 11 Semester: Høst 2013 og vår 2014 Emnekode: SPH 3210 og SPH 3300 Emnenavn: Sykepleie og sykdomslære kronisk syke og eldre Studieår: 2013 Kull: SPH 11 Semester: Høst 2013 og vår 2014 Studieprogram: Bachelor i sykepleie Institutt:, Institutt

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens... 13 Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens?... 27 Anne Marie Mork Rokstad

Innhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens... 13 Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens?... 27 Anne Marie Mork Rokstad Innhold Kapittel 1 Å møte personer med demens........................ 13 Kari Lislerud Smebye Hensikten med boka................................... 13 Kunnskapsbasert praksis...............................

Detaljer

Kapittel 1 Helsefremming i kommunehelsetjenesten Kapittel 2 Salutogenese et viktig steg for å forstå helse?

Kapittel 1 Helsefremming i kommunehelsetjenesten Kapittel 2 Salutogenese et viktig steg for å forstå helse? Innhold Kapittel 1 Helsefremming i kommunehelsetjenesten... 15 Toril Rannestad og Gørill Haugan Helsefremming... 15 Kommunehelsetjenesten... 16 Et ressursorientert perspektiv... 19 Morgendagens brukere

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING

Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid (http://lovdata.no/dokument/nl/lov/2011-06-24-30).

Detaljer

Litteraturliste for Bachelor i sykepleie 1.studieår, kull 123 2011-2012

Litteraturliste for Bachelor i sykepleie 1.studieår, kull 123 2011-2012 1 Litteraturliste for Bachelor i sykepleie 1.studieår, kull 123 2011-2012 Emne: AFB101 Anatomi, fysiologi og biokjemi Bjålie, J. G., Haug, E., Sand, O., & Sjaastad, Ø.V.(2006). Menneskekroppen. Fysiologi

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg

Detaljer

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør Klinikk for kliniske servicefunksjoner Ergoterapeut

Detaljer

Innhold. Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15

Innhold. Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15 Innhold Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15 Kapittel 1 Helsefremming i spesialisthelsetjenesten... 19 Toril Rannestad og Gørill Haugan Spesialisthelsetjenesten... 19 Sykdom... 22 Helse... 23 Forebygging...

Detaljer

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Demenskonferanse Innlandet 2014 Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Fastlege I Norge har man bestemt seg for at fastlegen skal være hjørnestenen i det offentlige helsetilbudet. Fastlegen skal utrede

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse

Heving av vurderingskompetanse Kommunehelsesamarbeidet Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Øvre Eiker kommune og Nedre Eiker kommune Høsten 2015 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

: Skriftlig/skriftleg eksamen under tilsyn

: Skriftlig/skriftleg eksamen under tilsyn AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG Med sensorveiledning EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Sykepleie/ sjukepleie Kull : S09B Emnekode og navn/namn : BSS6B Hjemmesykepleie/Heimesjukepleie Eksamensform

Detaljer

Kreativ omsorg 2012. Drammen, 20. april. Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder

Kreativ omsorg 2012. Drammen, 20. april. Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder Kreativ omsorg 2012 Drammen, 20. april Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder Aktiv senior i Telemark - mål Flest mulig eldre skal være i daglig

Detaljer

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Disposisjon Kasuistikk fra mitt sykehjem Noen tall Samhandlingsreformen Forutsetninger for god behandling

Detaljer

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer

Detaljer

Individuell lærekandidatplan

Individuell lærekandidatplan Individuell lærekandidatplan for: i Helsearbeiderfagetfaget Startdato: Sluttdato: Navn på opplæringskontor Navn på bedrift Sign. opplæringskontor Sign. lærekandidat Sign. bedrift Dato godkjent: Avdeling

Detaljer

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emne BSN140_1, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:44 Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emnekode: BSN140_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester

Detaljer

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Anette Hylen Ranhoff ahranhoff@yahoo.no Overlege i geriatri dr med Førsteamanuensis Universitetet i Bergen

Detaljer

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse

Heving av vurderingskompetanse Kommunehelsesamarbeidet Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Lier, Røyken og Hurum kommuner. 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emne BSN140_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:01 Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emnekode: BSN140_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen Elisabeth Høstland Søbstad helsehus 2013 Pårørendearbeid Foto: Helén Eliassen 1 Demensplan 2015 Ca 70 000 personer med demens i Norge Hver person med demens har 4 pårørende ( ca 280 000 pårørende som i

Detaljer

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Smerte og smertekartlegging

Smerte og smertekartlegging Smerte og smertekartlegging Hvorfor er det så vanskelig å vurdere smerte? Pasienter mangler hukommelse, språk, refleksjon og forventning Akutt vs. kronisk smerte (>90%) Pain avoidance effect Smerte i muskel-

Detaljer

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging

Detaljer

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov» Helsedirektoratet postmottak@helsedir.no Oslo, 30. september 2013 Vår ref: 1137-TLH/ste Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emne BSY140_1, BOKMÅL, 2009 HØST, versjon 08.aug.2013 11:13:31 Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emnekode: BSY140_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester

Detaljer

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emnekode: BSY140_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner - Anne Margrethe

Detaljer

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett Hva gjør alderdommen så forskjellig? A Fresh Map of Life. The

Detaljer

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT 1.Tilberede måltid som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

Skrøpelige syke eldre

Skrøpelige syke eldre Skrøpelige syke eldre Akuttmedisin eller terminal omsorg? Etiske og faglige aspekter Anette Fosse Fastlege og sykehjemslege i Rana kommune Praksiskoordinator i Helgelandssykehuset Annen relevant erfaring:

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emne BSY140_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:02 Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emnekode: BSY140_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013 Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013 Bakgrunn for LCP Å få den palliative tankegangen inn i avdelinger hvor fokuset er et annet enn

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,

Detaljer

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid

Detaljer

First Hotel Ambassadør, Drammen

First Hotel Ambassadør, Drammen MANDAG 5. OKTOBER 2009 KL 09.00 16.00 First Hotel Ambassadør, Drammen Nok er nok - etiske retningslinjer i forhold til ernæring i livets sluttfase. Hdir har i 2009 utgitt: Nasjonale faglige retningslinjer

Detaljer

GJENNOMBRUDDSPROSJEKT FOR SYKEHJEM. Seksjonsoverlege Paal Naalsund Geriatrisk seksjon Haraldsplass sykehus,bergen. 25/9-08

GJENNOMBRUDDSPROSJEKT FOR SYKEHJEM. Seksjonsoverlege Paal Naalsund Geriatrisk seksjon Haraldsplass sykehus,bergen. 25/9-08 GJENNOMBRUDDSPROSJEKT FOR SYKEHJEM Seksjonsoverlege Paal Naalsund Geriatrisk seksjon Haraldsplass sykehus,bergen. 25/9-08 FORBEDRINGSOMRÅDER 1.Kvalitet på tjenester 2.Spesialavdelinger og spesialfunksjoner.

Detaljer

Byrådssak 215/13. Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre ESARK-03-201300090-39

Byrådssak 215/13. Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre ESARK-03-201300090-39 Byrådssak 215/13 Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre TEFO ESARK-03-201300090-39 Hva saken gjelder: Byrådet legger i denne saken frem et forslag til høringsuttalelse fra Bergen kommune til Helsedirektoratets

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR HSYK101P

PROGRESJONSPLAN FOR HSYK101P Å ivareta pasientens grunnleggende behov Personlig hygiene Hjelp med kroppsvask Stell av huden Tiltak for å bevare hel hud Stell av negler Tannpuss/Munnstell Stell av hår og skjegg (barbering) Hjelp med

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål Holder ikke mål: 1 3 Middels måloppnåelse: 4 8 Høy måloppnåelse: 9 10 1.Tilberede måltid

Detaljer

Når er pasienten døende?

Når er pasienten døende? Når er pasienten døende? Grethe Skorpen Iversen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest www.helse-bergen.no/palliasjon 27.05.16 Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Legemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene:

Legemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene: Bare en liten pille? En undersøkelse om eldres egne opplevelser av hverdagen med legemidler Molde, 10.5.2010 Lars André Olsen Legemiddelbruk Antall faste legemidler per døgn 4 legemidler per døgn 2 personer

Detaljer

Helseteam for eldre. Forebyggende hjemmebesøk. Dag-Helge Rønnevik Prosjektleder. Forskningskonferanse Haugesund 26.09.12

Helseteam for eldre. Forebyggende hjemmebesøk. Dag-Helge Rønnevik Prosjektleder. Forskningskonferanse Haugesund 26.09.12 Helseteam for eldre Forebyggende hjemmebesøk Dag-Helge Rønnevik Prosjektleder Forskningskonferanse Haugesund 26.09.12 Et delprosjekt Helsetorgmodellen FOU-enhet Helseteam for eldre Rehabilitering KOLS

Detaljer

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen hva er det? Pasienten sier ja eller nei en beslutning Informasjon/Kommunikasjon

Detaljer

Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010

Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010 Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010 Mandag 05.01.15 09.00 09.15: Velkommen. Kari Hanne Gjeilo og Petter Borchgrevink 09.15 10.00: Introduksjon til smertefysiologi. Astrid Woodhouse 10.15 11.00:

Detaljer

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen

Detaljer

Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer

Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer Bjørg Landmark, Drammen kommune, FoU leder/prosjektansvarlig Trygge Spor Sissel Eriksen, Drammen kommune, Rådgiver/ Ansvarlig for utprøving i Drammen Tone Øderud,

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Ved Kari Korneliussen, kardiologisk sykepleier ved hjertesviktpoliklinikken, SiV, Tønsberg Kari Korneliussen,

Detaljer

Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til?

Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til? "Akuttmottak og legevakt for eldre", 19. januar 2016 Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til? Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Seksjonsoverlege Diakonhjemmet sykehus,

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Elektronisk høringsskjema Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Høringsperiode: 1.12. 2011 1. 3. 2012 Kommentarer må være sendt senest 29.2. 2012 Navn

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emne BSY140_1, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:38 Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emnekode: BSY140_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester

Detaljer

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Herdis Alvsvåg "Av-institusjonalisering - grenser vi ikke vil se" Frokostseminar Husbanken Motorhallen, 28.mai 2013 1 Disposisjon Utfordringer i dag og

Detaljer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer