MOT TIL Å SE EVNE TIL Å HANDLE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MOT TIL Å SE EVNE TIL Å HANDLE"

Transkript

1 MOT TIL Å SE EVNE TIL Å HANDLE Barn av rusmisbrukere betydningen av familiefungering for å forstå barnas problemer og fungering Stavanger Bente Storm Mowatt Haugland Dr psychol, psykologspesialist

2 DISPOSISJON Lovbestemmelser om barn som pårørende Hvordan forstå utvikling av problemer hos barn av rusavhengige? Sentrale tema i møte med barn av rusmiddelavhengige og deres foreldre

3 Gin Lane London, 1700-tallet. Vi har visst i flere hundre år at foreldres rusmisbruk har alvorlige konsekvenser for barn

4 PROBLEMER BLANT BARN AV RUSMISBRUKERE Blant annet: Atferdsproblemer Angstforstyrrelser / depresjon Skolevansker (akademiske prestasjoner, konsentrasjon, skulk, underyting) Somatiske / psykosomatiske plager Rusproblemer Kriminalitet Relasjonsproblemer Lav selvvurdering Spiseforstyrrelser

5 RUSMISBRUK OG FORELDRESKAP Rusavhengighet blant de hyppigst forekommende psykiatriske diagnosene i normalbefolkningen (Kringlen et al., 2001) Hyppigst aldersgruppe for rusproblemer år (Kringlen et al 2001) (dvs. foreldre med førskole- og skolebarn) Rusavhengighet defineres ut fra et mønster av negativ rusbruk (mengde og frekvens), vedvart over minst en måned og som leder til negative konsekvenser sosialt og i forhold til arbeid. Estimert antall barn under 18 år som har en forelder som har misbrukt alkohol siste år (Torvik & Rognmo, 2011). Utgangpunkt- diagnostiserbart misbruk i epidemiologiske undersøkelser (estimat menn ca 8.2%. Kvinner ca 3.0%) Ca halvparten av kvinner i rusbehandling har barn. Ca 60% av disse kvinnene har omsorg for barna sine.

6 LOVBESTEMMELSER OM BARN SOM PÅRØRENDE Bente Storm Mowatt Haugland, RKBU

7 Ulik bruk av pårørende-begrepet (Borgunn Ytterhus, 2012) Pårørendebegrepet i Pasientrettighetsloven Myndige over 18 år som har rettigheter som pårørende Pårørendebegrepet i Helsepersonelloven (lovendring i 2010) Mindreårige barn som pårørende - barn under 18 år som helsepersonell har fått plikter i forhold til

8 HVORFOR LOVENDRINGENE ER VELKOMNE Misforhold mellom den kunnskap vi har om konsekvensene av foreldres sykdom og avhengighet i forhold til barn og den hjelpen som tilbys Misforhold mellom den betydning foreldrerollen har for foreldre og manglende fokus på foreldrerollen i hjelpeapparatet Misforhold mellom faglig vekt på familie- og nettverksperspektiv og ensidig individfokus i store deler av hjelpeapparatet

9 Helsepersonelloven 10a. Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende Lovendring Helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn av pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade kan ha som følge av forelderens tilstand.

10 Helsepersonelloven 10a. forts. Når det er nødvendig for å ivareta barnets behov, skal helsepersonellet blant annet samtale med pasienten om barnets informasjons- eller oppfølgingsbehov + tilby informasjon og veiledning om aktuelle tiltak tilby barnet og andre som har omsorg for barnet å ta del i en slik samtale + bidra til at barnet og personer som har omsorg for barnet gis informasjon om pasientens sykdomstilstand, behandling og mulighet for samvær innhente samtykke til å foreta hensiktsmessig oppfølging

11 Spesialisthelsetjenesteloven, Kapittel 3: 3-7a. Om barneansvarlig personell mv. Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, skal i nødvendig utstrekning ha barneansvarlig personell med ansvar for å fremme og koordinere helsepersonells oppfølging av mindreårige barn av psykisk syke, rusmiddelavhengige og alvorlig somatisk syke eller skadde pasienter.

12 Helsedirektoratets rundskriv IS-2/2010 Barn som pårørende Lovendringen omfatter alt helsepersonell med ansvar for behandling av pasienter i de tre angitte gruppene Spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten offentlig og privat sektor, poliklinikker, institusjoner, akutt-tjenester Gjelder både barn som har utviklet problemer og barn uten egne symptomer

13 HVA VIL LOVBESTEMMELSENE KREVE? Behandlere og barneansvarlige innen helsetjenester for voksne må ha kunnskap/kompetanse i forhold til: Reaksjoner, problemer og hjelpebehov hos ulike grupper av barn som pårørende Normal fungering versus tegn på avvik hos barn Hvordan foreldres sykdom/skade/avhengighet kan innvirke på barn Hvordan foreldres sykdom kan innvirke på familier og foreldrefungering Hvordan samtale med pasienter om foreldreskap Hvordan samtale med barn og med barn og foreldre sammen om vanskelige tema Oversikt over tilgjengelige tiltak og hjelpeinstanser for barn og familier Lovverk og rettigheter relatert til barn som pårørende

14 BEGRENSINGER I LOVENDRINGENE Omfatter ikke sårbare barn uten diagnostiserbar tilstand hos foreldre For eksempel: Barn som etterlatte/når foreldre dør Barn av foreldre i fengsel Barn med syke / skadde søsken Barn av foreldre med andre store belastninger (immigrasjon, krigserfaringer, voldsofre, psykisk utviklingshemmede.)

15 BEGRENSINGER I LOVENDRINGENE Ikke like sterke føringer i forhold til kommunehelsetjenesten? ikke pålagt å opprette barneansvarlige Kommunehelsetjenesten - ofte nærmest barna/ familiene? Har best mulighet for oversikt over situasjonen? Har større mulighet for å sette inn hjelp?

16 HVORDAN FORSTÅ UTVIKLING AV PROBLEMER HOS BARN SOM PÅRØRENDE? Bente Storm Mowatt Haugland, RKBU

17 Kronisk sykdom / skade hos foreldre Beskyttende faktorer -I familien -I nettverket -Hos barnet Andre (relaterte) risikofaktorer e.g. helse, økonomi, skilsmisse, komorbide problemer Foreldre/ familiefungering (e.g temperament, intelligens, sosiale ferdigheter) Bente Storm Mowatt Haugland, RKBU Barnets psykososiale fungering Psykologiske prosesser i barnet (attribusjon, persepsjon, tilknytning, mestringsstil, emosjonsregulering) Haugland, Ytterhus, & Dyregrov : Barn som pårørende. Oslo: Abstrakt forlag

18 NÅR FORELDRE FÅR KREFT- KAN SYKE, ETTERLATTE OG FRISKE FORELDRE SLITE MED Angst og depresjon Traumereaksjoner Sorg over mulig eller forventet død Komplisert sorg etter død Utilstrekkelighet og maktesløshet Praktiske, eksistensielle, sosiale og økonomiske utfordringer Kari Dyregrov (2012) Når foreldre har alvorlig kreftsykdom eller dør av den

19 NÅR FORELDRE FÅR KREFT KAN BARN SLITE MED Redsel for selv å få kreft Somatiske plager Søvnproblemer Konsentrasjons- og lærevansker Usikkerhet for framtiden Sorg og ventesorg Veksling mellom håp og fortvilelse

20 Barn som pårørende ved nevrologisk skade hos foreldre (Unni Marie Heltne, 2012) RYGGMARGSSKADER Vanligvis brå, uventet skade, ofte ulykker Ulik omfang og type skade og sykdomsforløp God fungering hos barn av ryggmargsskadde på lang sikt - men hendelsene som fører til skaden, situasjonen rundt akutt behandling og rehabilitering kan være påkjenninger og traumer for barna Ikke klar sammenheng mellom alvorsgraden av foreldres skade og forekomst av problemer hos barna. Familiens mestring av skaden betydning for barnas fungering

21 Barn som pårørende ved nevrologisk sykdom hos foreldre Jente med mor med multippel sklerose: Jeg er redd hele tiden for at moren min skal bli sykere. Hun er mye trett og sliten, og av og til glemmer hun alt mulig. Når hun er veldig trett og glemsom, er jeg redd for at det skal bety at hun blir enda sykere. Unni Marie Heltne (2012) Barn som pårørende ved nevrologisk sykdom og skade hos foreldre

22 Barn som pårørende ved nevrologisk sykdom hos foreldre Unni Marie Heltne (2012) Bente Storm Mowatt Haugland, RKBU Økt risiko hos barna for utvikling av problemer (atferdsvansker, angst, depressive vansker og problemer i samspill med andre) Risiko for utvikling av problemer hos barnet relatert til: Depresjon hos syk eller frisk foreldre Konflikter mellom foreldre Familieklima, familiesamspill og familiens mestring Bekymring for foreldrenes helse og for egen fremtid Skyldfølelse når foreldre blir dårligere Utmattende med veksling mellom kriser og stabile perioder Må forholde seg til endringer hos foreldre (feks mer aggressiv, utålmodig, krevende, glemsom) Evt depresjon hos frisk foreldre

23 BARN AV PSYKISK SYKE FORELDRE (Halsa, 2012; Ytterhus, 2012) Barna har inntil ganske nylig vært tilnærmet usynlige for både spesialist- og kommunehelsetjenesten Stor gruppe barn av foreldre med spekter av ulike lidelser og fungering Anslått barn av foreldre med moderat eller alvorlig psykisk lidelse ( ) av disse en del med både psykisk lidelse og rusavhengighet (Torvik & Rognmo, 2011) Mye sammenfall i problemer og utfordringer med barn av rusavhengige men kan også være utfordringer og sårbarhet spesifikt knyttet til ulike diagnoser (eks angst, depresjon, psykose, personlighetsforstyrrelser)

24 BARN AV RUSMISBRUKERE EN RISIKOGRUPPE Klar overhyppighet av tilpasningsvansker (emosjonelt, kognitivt og atferdsmessig) Overhyppighet av vansker i alle aldergrupper (fra spedbarnsalder til voksne) Dårligere familiefungering Dårligere foreldrefungering Økt risiko for andre negative livshendelser

25 Kroniske belastninger hos foreldre Rusmisbruk Andre (relaterte) risikofaktorer e.g. helse, økonomi, skilsmisse, komorbide problemer Beskyttende faktorer -I familien -I nettverket -Hos barnet (e.g temperament, intelligens, emosjonsregulering, mestringsstrategier) Foreldre/ familiefungering Bente Storm Mowatt Haugland, RKBU Barnets psykososiale fungering Psykologiske prosesser i barnet (attribusjon, persepsjon, tilknytning, mestringsstil, emosjonsregulering) Haugland, BSMH (2012)

26 NEGATIVE LIVSHENDELSER HOS BARN AV FORELDRE MED ALKOHOLRELATERT DIAGNOSE Christoffersen & Soothill, 2003 Å ha opplevd vold i hjemmet (ca 8 ganger så stor risiko) Å ha opplevd omsorgsovertakelse (ca 3 ganger så stor risiko) Også risiko for : Psykiatrisk lidelse hos foreldre Selvmordsforsøk hos foreldre Familieoppløsning før de var 18 år At foreldre fengsles NB! IKKE BARE RUSMISBRUKET MEN ANTALL RISIKOFAKTORER

27 Kroniske belastning er hos foreldre Rusmisbruk Andre (relaterte) risikofaktorer e.g. helse, økonomi, skilsmisse, komorbide problemer Beskyttende faktorer -I familien -I nettverket -Hos barnet (e.g temperament, intelligens, emosjonsregulering, mestringsstrategier) Foreldre/ familiefungering Bente Storm Mowatt Haugland, RKBU Barnets psykososiale fungering Psykologiske prosesser i barnet (attribusjon, persepsjon, tilknytning, mestringsstil, emosjonsregulering) Haugland, BSMH (2012)

28 OVERFØRINGSMEKANISMER GENETISKE OG BIOLOGISKE OVERFØRINGS- MEKANISMER MILJØMESSIGE OVERFØRINGS- MEKANISMER Alkoholspesifikke Generelle Forståelse av hvordan problemer oppstår Forståelse av belastningene Hvem har høyest risiko Gir bedre forebygging og intervensjon

29 OVERFØRINGS MEKANISMER Forklarer hvorfor eller hvordan problemer overføres fra foreldre-generasjonen til barna Alkoholmisbruk + Barnas hos foreldre fungering Alkoholmisbruk hos foreldre Familiekonflikt Barnas fungering + Familiekonflikt + Alkoholmisbruk Barnas hos foreldre fungering

30 Kroniske belastninger hos foreldre Rusmisbruk Psykisk lidelse Kronisk sykdom / skade Andre belastninger Foreldre/ familiefungering Barns psykososiale fungering Foreldre-familiefungering som overføringsmekanisme Hypotese om ikke-spesifisitet Gjensidig påvirkning mellom foreldrebelastning og barnas fungering

31 Kroniske belastninger hos foreldre Rusmisbruk Foreldre/familiefungering Familie konflikt Barns psykososiale fungering

32 Familiekonflikter Overhyppighet av parkonflikter Overhyppighet av foreldre-barn konflikter Høyere konfliktnivå (intensitet, frekvens, varighet) Mer verbal aggresjon (skrike, true, uenighet og kritikk) Mer familieoppløsning Barna mer bekymret for konflikter enn drikking Varighet, hyppighet, intensitet og grad av eksponering relatert til barnas fungering

33 FAMILIEKONFLIKT SOM OVERFØRINGS MEKANISME (Keller, Cummings & Davies, 2005) RUSMIS- BRUK HOS FORELDRE FAMILIE KONFLIKT Par- og foreldrebarn konflikter DÅRLIGERE EMOSJONS- REGULERING HOS BARNET DÅRLIGERE FORELDRE FUNGERING Inkonsistent disiplin Negativ psykologisk kontroll Mindre nærhet og omsorg PROBLEMER HOS BARNA Internaliserende Eksternaliserende MODELLÆRING AV AGGRESSIV ATFERD

34 Kroniske belastninger hos foreldre Rusmisbruk Foreldre/familiefungering Familie konflikt Vold/mishandling/overgrep Barns psykososiale fungering

35 Vold, mishandling, overgrep Barn av alkoholmisbrukere har økt risiko for: Emosjonell og fysisk mishandling Seksuelle overgrep Familievold Ha vært vitne til vold størst risiko når mor eller begge foreldre er alkoholmisbrukere (Dube et al., 2001) kan skje i eller utenfor hjemmet (Hanson et al., 2006; (Sher et al, 1997) foreldrene nedsatt evne til oppfølging og beskyttelse av barna? (Baker, 1999)

36 Kroniske belastninger hos foreldre Rusmisbruk Foreldre/familiefungering Familie konflikt Vold, mishandling, overgrep Samhold og emosjonelt klima Barns psykososiale fungering

37 SAMHOLD Følelse av tilhørighet, nærhet og støtte Emosjonell bånd mellom familiemedlemmene ( familie-tilknytning ) Lavere samhold i familier med alkoholmisbruk (Bijttebier et al, 2006; Tweed & Ryff, 1996 mfl.) Samhold relatert til barnas selvfølelse, depresjon angst og atferdsvansker (Roosa et al, 1996 (Clair & Genest, 1987; Bijttebier et al, 2006). Medierer (delvis) mellom foreldres alkoholmisbruk og problemer hos barna (Clair & Genest, 1987; Roosa et al, 1996).

38 NEGATIVT FØLELSESKLIMA Anspent følelsemessig tone, mer negativitet og mindre varme og sensitivitet i foreldre-barn interaksjon (Jacob et al, 1991; Eiden et al, 2007; Moser & Jacob, 1997) Mer positive familieaktiviteter i familier med alkoholmisbruk hvor barna fungerer bra versus hvor barna har egne problemer (Reich et al, 1988) Mødrenes varme/sensitivitet (+ barnas selvregulering) medierer mellom fedres alkoholmisbruk og atferdsvansker hos barna (Eiden et al, 2007)

39 Kroniske belastninger hos foreldre Rusmisbruk Foreldre/familiefungering Familie konflikt Vold/mishandling/overgrep Samhold og emosjonelt klima Neglisjering Barns psykososiale fungering

40 NEGLISJERING Manglende adekvat og utviklingsmessig tilpasset omsorg og oppdragelse (Dunn et al., 2002) Høy forekomst av følelsesmessig neglisjering - mer vanlig enn fysisk neglisjering (Dube et al., 2001) Ofte et kontinuerlig mønster ikke en hendelse Høyest risiko når mor/begge foreldre er misbrukere Neglisjering som overføringsmekanisme er lite undersøkt, men forskere argumenterer for at dette sannsynligvis er en sentral mekanisme ( Dunn et al., 2002)

41 NEGLISJERING, MANGLENDE STØTTE OG BESKYTTELSE Rusmisbrukende mødres vurdering av egen foreldreatferd (Baker, 1999) Utsetter barnet for fare (vold, ulykker, overgrep) Er følelsesmessig utilgjengelig Er fysisk fraværende Har manglende grenser og kontroll

42 Kroniske belastninger hos foreldre Rusmisbruk Foreldre/familiefungering Familiekonflikt Vold, mishandling,overgrep Samhold og emosjonelt klima Neglisjering Forutsigbarhet/ kontrollerbarhet Barns psykososiale fungering

43 Uforutsigbarhet Barnet må tilpasse seg endringer i foreldrenes humør, stemning og atferd i ulike faser av drikkesyklusen - et spørsmål om å ha informasjon, vite hva som skjer, når det skjer, hvor intens og hvor lenge en vanskelig situasjon varer. Gjør at en kan forberede seg og vite når det er trygt og en kan slappe av. fra tilknytningsteori - trygg tilknytning forutsetter konsistent omsorg hvor barnet opplever at egen atferd påvirker omgivelsene. mer uforutsigbarhet og mindre konsistent gjennomføring av familieritualer og rutiner i familier med alkoholmisbrukende foreldre (Bennett et al., 1988; Ross & Hill, 2001, Haugland 2006) relatert til psykisk helse i barnas oppvekst og i voksen alder (Bennett et al., 1988; Ross & Hill, 2001) Bente Storm Mowatt Haugland, RKBU

44 UFORUTSIGBARHET (Haugland, 2005) FASER I DRIKKESYKLUSEN: Før drikking Beruselse Bakrus Edru tilstand

45 UFORUTSIGBARHET (Haugland, 2005) Alkoholmisbrukers humør og atferd Jeg så det på far når han hadde drukket, for da var han liksom to helt forskjellig personer. Når han hadde planlagt å drikke også, så var han en helt annen person (jente 15 år). Oppdragelse / disiplin ( gummigrenser ) Der gjør vi en stor feil. Når faren er på fylla får barna alt de ønsker seg,- og disiplinen den eksisterer ikke når jeg drikker. Da tar jeg det igjen når jeg er edru. Da prøver jeg å ordne opp (Far til 3 førskolebarn).

46 HYPOTESE OM BETYDNING AV UFORUTSIGBARHET (Ross & Hill, 1993) Uforutsigbarhet i oppveksten Grunnleggende forventning om at verden og andre personer er uforutsigbare og at det er umulig å ha kontroll over viktige livshendelser Liten tro på at en kan legge planer for sin egne fremtid Økt risikoatferd Rusbruk Psykiske vansker

47 UKONTROLLERBARHET å ikke kunne påvirke hendelser eller situasjoner. - at andre personer og ytre krefter avgjør ens skjebne. Mer tilstede i familier med alkoholmisbruk. Mulighet for å oppleve kontroll over ens liv ansees å være et sentralt tema som bidrar til barns helse og trivsel (Prilleltensky et al, 2001). Ingen gode mestringsmåter. Avmakt og utilstrekkelighet.

48 Kroniske belastninger hos foreldre Rusmisbruk Foreldre/familiefungering Familie konflikt Vold, mishandling Samhold og emosjonelt klima Neglisjering Upredikerbarhet / ukontrollerbarhet Parentifisering Barns psykososiale fungering

49 PARENTIFISERING - ROLLEBYTTE..et familieinteraksjonsmønster hvor barn og ungdom tildeles roller og ansvar som innen deres kultur normalt utføres av voksne omsorgsgivere (Valleau et al., 1995) Barn har foreldre-rolle overfor egne foreldre Barn har partner-rolle overfor egne foreldre Barn har voksenrolle overfor andre i familien f.eks søsken Emosjonelle oppgaver Eks. trøste, megle, gi råd og bekreftelse Praktiske oppgaver Eks. stell av syke, økonomi, husarbeid

50 PARENTIFISERING Mangel eller ubalanse i omsorgssystemet felles i mange familier med belastninger. Når foreldre ikke får den støtte og hjelp de har behov for fra andre eller når den hjelpen som er tilgjengelig ikke er fleksibel nok (Kallander, 2010) Forhøyet risiko for parentifisering i familier med alkoholmisbrukende foreldre (Bekir et al, 1993; Chase et al., 1998; Goglia et al., 1992; Kelley et al., 2007; Stein et al., 1999). Barn av alkohomisbrukende mødre mest utsatt (Kelley et al. 2007). Regnes å være negativt for barn over tid dvs knyttes til psykiske vansker men kan under visse forutsetninger være adaptivt feks stimulere evne til å gi omsorg, ta ansvar, interpersonlig sensitivitet, selvfølelse

51 FORHOLD SOM VIRKER INN PÅ HVILKE FØLGER PARENTIFISERINGEN FÅR (Haugland, 2006) Bytte av roller mellom foreldre og barn - mest uheldig Langvarig mønster versus overgangsperiode/krisesituasjon Emosjonelle oppgaver verre enn praktiske? I hvor stor grad oppgavene og ansvaret overskrider barnets alder og modenhet Om barnet gis anerkjennelse, legitimitet og støtte Om barnets knytter sin identitet opp mot omsorgsrollen

52 Kroniske belastninger hos foreldre Rusmisbruk Foreldre/familiefungering Familie konflikt Vold, mishandling Samhold og emosjonelt klima Neglisjering Upredikerbarhet / ukontrollerbarhet Parentifisering Kommunikasjonssvikt/ tabuisering Barns psykososiale fungering

53 KOMMUNIKASJONSSVIKT Hemmeligholdelse Taushet Løgn Tvetydigheter Omskrivinger DEMPER: ØKER: Skam, skyld smerte Forvirring, manglende bekreftelse/tro på egne opplevelser, avmakt, unngåelse vs.problemløsning. Sosial isolasjon? Uhensiktmessig regulering av egne følelser?

54 Kroniske belastninger hos foreldre Rusmisbruk Andre (relaterte) risikofaktorer e.g. helse, økonomi, skilsmisse, komorbide problemer Beskyttende faktorer -I familien -I nettverket -Hos barnet (e.g temperament, intelligens, emosjonsregulering, mestringsstrategier) Foreldre/ familiefungering Bente Storm Mowatt Haugland, RKBU Barnets psykososiale fungering Psykologiske prosesser i barnet (attribusjon, persepsjon, tilknytning, mestringsstil, emosjonsregulering) Haugland, BSMH (2012)

55 KOMPLEKSE TRAUMER gjentatte og vedvarende traumatiske belastninger som skjer i mellommenneskelige relasjoner (Nordanger et al., 2011) Barna vil ha fokus på overlevelse ikke utvikling av egen kompetanse Resulterer i sårbarhet på en rekke områder: kognitivt, følelsesmessig, atferdsmessig, fysiologisk og i relasjoner. - Gis gjerne en rekke ulike diagnoser Fellesnevner barna har vansker med: Regulering av affekt og kroppslige tilstander Regulering av oppmerksomhet og atferd Sosioemosjonell regulering

56 Kroniske belastning er hos foreldre Rusmisbruk Andre (relaterte) risikofaktorer e.g. helse, økonomi, skilsmisse, komorbide problemer Beskyttende faktorer -I familien -I nettverket -Hos barnet (e.g temperament, intelligens, sosiale ferdigheter) Foreldre/ familiefungering Bente Storm Mowatt Haugland, RKBU Barnets psykososiale fungering Psykologiske prosesser i barnet (attribusjon, persepsjon, tilknytning, mestringsstil, emosjonsregulering) Haugland, BSMH (2012)

57 RESILIENS/MOTSTANDSDYKTIGHET God fungering på tross av at en har vært utsatt for betydelig risiko (Cicchetti, 2006) Selv med store belastninger og høy risiko er det ikke uvanlig å finne at over 50% viser adekvat til god tilpasning Selv om barn i risikogrupper viser god fungering og sosial tilpasning, strever mange med betydelig grad av psykisk smerte (Luthar & Cicchetti, 2000)

58 EKSEMPLER PÅ BESKYTTENDE FAKTORER HOS BARNET Intelligens Godt temperament Sosial kompetanse/kreativitet/ tro på egen mestring God selvfølelse Evne til distansering Genetisk disposisjon Bente Storm Mowatt Haugland, RKBU I FAMILIEN God sosioøkonomisk status Positiv relasjon til edru foreldre Opprettholdelse av ritualer og rutiner I NETTVERKET Sosial støtte / kompenserende relasjoner Tilknytning til prososiale organisasjoner Effektive skolemiljø

59 Rusmisbrukende mødres vurdering av egen foreldreatferd (Baker, 1999) Bryr seg om barna Har håp og forventninger i forhold til barna Ivaretar barnas fysiske behov

60 ET RESSURS- OG MESTRINGSPERSPEKTIV Rusavhengigheten preger ikke alltid all fungering og hele hverdagslivet Mange barn klarer seg uten å utvikle egne problemer Familier og barn kan også utvikle positive mestringsstrategier En del foreldre og barn forteller om personlig vekst, modenhet og økt nærhet innad i familien gjennom å jobbe med sine problemer

61 BETYDNING AV RESSURS- OG MESTRINGSPERSPEKTIV Å se nyansene og helheten i barnas og familiens situasjon Kjærligheten og sviket, de gode stundene og skuffelsene Å erkjenne ulikheter (foreldrefungering, hvordan rusavhengigheten virker inn på familien, nettverk, ressurser, sosioøkonomisk status, kultur, språk, etnisitet ) Stereotypier og stakkarsliggjøring dårlig utgangspunkt for tillit og samarbeid Å møte barn og foreldre med respekt og åpenhet Nødvendig å inngå samarbeidsprosjekt med foreldre som aktive og verdige parter (Halsa, 2012)

62 SENTRALE TEMA I MØTE MED BARN SOM PÅRØRENDE Bente Storm Mowatt Haugland, RKBU

63 BARNS BEHOV FOR INFORMASJON Barnet mangler eller har fått feilaktig informasjon Informasjon har vært gitt, men ikke tilpasset barnets behov og utviklingsnivå Grobunn for grubling, engstelse og uro skyldfølelse og overvurdering av egen kontroll Hvorfor ble mor så sint? Er det min skyld at pappa drikker? Hvor skal jeg være når mor er innlagt? Hva skal jeg si på skolen eller når naboen spør? Blir far frisk igjen? Hvordan kan jeg få det til å bli bra igjen? Barnet lar gjerne være å spørre merker intuitivt at foreldre har nok med sitt Helsepersonell må selv ta initiativ til samtaler om/med barn Informasjon kan være nødvendig flere ganger og i ulike faser pga traumatisering, skam, lojalitet, tabu

64 SKAM OG ISOLASJON Hos både foreldre og barn Foreldres posisjon ved psykisk sykdom: dobbel stigmatisering (Halsa, 2008) å ha en lidelse og ikke fungere som god nok foreldre Barna redd for stigmatisering og avvisning - hindrer støtte fra familie, slekt og nettverk

65 SKYLDFØLELSE Hos både foreldre og barn Barna kan ha mange forestillinger som bidrar til skyldfølelse for eksempel: Min atferd bidrar til å forverre mor/fars problemer Jeg er med å fremkalle rusatferd eller symptomer Jeg gjør ikke nok for å hjelpe Jeg er en belastning for mor/far som allerede har nok å stri med

66 BEHOV FOR HJELP / LINDRING AV TRAUMEREAKSJONER Vitne til eller utsatt for vold / mishandling / overgrep? Utsatt for forvirrende/ skremmende atferd fra voksne? rusatferd psykotiske forestillinger suicidalitet angstanfall truende atferd Bakrus/delirium

67 MOT TIL Å SE EVNE TIL Å HANDLE Heterogenitet i forståelse en diagnose gir oss ikke kunnskap om foreldrefungering eller omsorgsevne - heller ikke hvem som vil dra nytte av tiltak for å endre foreldre- og familiefungering Heterogenitet i tiltak et enkelt tiltak ikke riktig for alle - oppbygging av tiltakskjeder ( stepwise care ) informasjon / psykoedukasjon / foreldreveiledning, familiebehandling / behandling for barnet / samordnede tiltak i og rundt familien, omsorgsovertakelse Tiltak må være virksomme og evalueres NB! Ungsinn.no

68 Øke beskyttende faktorer i familien og nettverket Stoppe rusmisbruket Redusere andre risikofaktorer i familien og nettverket Øke foreldre ferdigheter og familiekompetanse Utviklingsstøtte til barnet (narrativer, forståelse, selvregulering) Behandle barnets symptomer

69 HVORDAN HJELPE FORELDRE? MOT TIL Å SE Hjelp til å erkjenne rusmisbruket og at/når/hvordan det påvirker barna EVNE TIL Å HANDLE Hjelp til mestring av egen avhengighet Støtte og styrke foreldrerollen gjelder frisk og syk foreldre Skjerming av barna lage stabilitet og forutsigbarhet Kommunikasjon med barna (positiv oppmerksomhet, lytting) Positiv samhandling lek og familieaktiviteter Etablere/gjeninnsette rutiner og ritualer Etablere / bruke støtte i eget nettverk ikke hos barna Etablere/gjeninnsette grenser Problemløsning og konflikthåndtering, sinnemestring

70 TILTAK SOM INVOLVERER HELE FAMILIEN Oppsummering fra den danske Sundhedsstyrelsen; Copello et al, 2005; Copello et al., 2006, Reduserer rusmisbruket Forebygger tilbakefall Bedrer familiefungeringen konfliktnivå og vold, problemløsningsstrategier Reduserer familiemedlemmenes symptomer på belastning Bedrer barnas fungering Problemløsning, selvtillit, skolefungering, opplevelse av sosial støtte Problem at denne type tiltak ikke i tilstrekkelig grad tas i bruk!

71 Hvilke støtte unge barn av misbrukere kunne ha ønsket seg som barn (TUBA, 2009) 86,1% svarte at følgende var meget viktig: Barna skal ha mulighet til å snakke med en voksen (f eks en lærer, pedagog, psykolog, vennlig voksen, kontaktperson, omsorgsperson) en utenfor familien, som tar en alvorlig, som vet noe om misbruk og ikke er redd UTMERKET TILTAK MEN IKKE NOK FOR MANGE?

72 Øke beskyttende faktorer dempe uhensiktmessige mønstre hos barnet Utvikle/styrke hensiktmessige mestringsstrategier (e.g. distansering, søke støtte og hjelp) Støtte i forhold til å prioritere relevante utviklingsoppgaver Bidra til hensiktmessige oppfatninger av seg selv, andre, verden (e.g. skambaserte, skyld og personlig ansvar, negative profetier) Utvikle hensiktmessige narrativer om eget liv og historie, familie og slekt Bedret regulering av egne følelser Dele erfaringer evt. arbeide med traumer Styrke sosiale ferdigheter

73 Hjelpehånden øke barnets evne til positiv problemløsning? (fra Psykologisk Førstehjelp, Solfrid Raknes) Hjelpemiddel i samtale med barn Beskrive en situasjon Identifisere følelser Sortere tanker (hjelpsomme og ikkehjelpsomme) Jobbe med problemløsning Hvem kan hjelpe og støtte meg?

74

75 UTPRØVING AV ET FOREBYGGENDE EVIDENSBASERT PROGRAM STYRKING AV FAMILIER Samarbeid mellom kommunepsykolog, kommunehelsetjenesten, psykiatrisk team (+ barnevern?) i Fjell kommune ved Bergen Familier møter til samlinger 14 ganger à 2 ½ time. Først et felles måltid dernest er barna i barnegruppe, foreldre i foreldregruppe og tilslutt samles alle i familiegrupper. Ferdighetsbasert gruppeprogram som involverer hele familien Barna lærer sosiale ferdigheter, foreldrene lærer foreldreferdigheter og familiene øver sammen på å bedre samspillet Ulike versjoner vi prøver ut med barn 6-11 år selektiv og indikert forbyggende tiltak Brukes for risikofamilier (opprinnelig familier med rusproblemer). Prøver i forhold til familier med psykisk syk foreldre.

76 STYRKING AV FAMILIER å gi høyrisikofamilier EVNE TIL Å HANDLE Gjennom å styrke og lære foreldreferdigheter familieferdigheter og sosiale ferdigheter er målsetningen : å redusere risikofaktorer å øke beskyttende faktorer å forebygge utvikling av psykososiale problemer hos barna

77 Relasjoner er ikke et problem som skal løses, men et eventyr som skal leves (Hedy Schleifer) TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!

BARN SOM PÅRØRENDE - å leve med foreldre som misbruker rusmidler

BARN SOM PÅRØRENDE - å leve med foreldre som misbruker rusmidler BARN SOM PÅRØRENDE - å leve med foreldre som misbruker rusmidler Te ka slags nøtte Narvik 10.10.2012 Bente Storm Mowatt Haugland Forsker, dr psychol og psykologspesialist MÅL MED FOREDRAGET Å bidra til

Detaljer

Hvordan alkoholmisbruk påvirker hverdagen og relasjoner i familier

Hvordan alkoholmisbruk påvirker hverdagen og relasjoner i familier Hvordan alkoholmisbruk påvirker hverdagen og relasjoner i familier Stockholm 2. desember 2013 Bente Storm Mowatt Haugland Dr psychol og psykologspesialist Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, vest

Detaljer

Når de voksnes problemer utfordrer foreldreskapet

Når de voksnes problemer utfordrer foreldreskapet 17 Foreldre - barn samspill: Når de voksnes problemer utfordrer foreldreskapet - Tilknytning, støtte og samhold er viktige faktorer i foreldreskap, noe som utfordres ved rusproblemer. Når barn har symptomer

Detaljer

Rusbrukens innvirkning på barnet

Rusbrukens innvirkning på barnet Rusbrukens innvirkning på barnet Stiftelsen Bergensklinikkene Gerd Helene Irgens Bergensklinikkene I alt arbeid er begynnelsen viktigst, særlig når man har med noe ungt og sart å gjøre. ( Sokrates 469-399

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Dalane seminaret 04.12.15

Dalane seminaret 04.12.15 Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen

Detaljer

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.

Detaljer

Jæren distriktspsykiatriske senter Når far eller mor er psykisk syk eller ruser seg

Jæren distriktspsykiatriske senter Når far eller mor er psykisk syk eller ruser seg Når far eller mor er psykisk syk eller ruser seg 12. september 2013 Wendy Pollack Daglig leder Lærings- og mestringssenter Om denne forelesninga 1.Den handler om min egen barndom og oppvekst. Flere personer

Detaljer

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil

Detaljer

Rusmisbruk isolert og i kontekst

Rusmisbruk isolert og i kontekst Rusmisbruk isolert og i kontekst Rusmisbruk berører mange flere enn rusmisbrukeren ( Barn av - problematikken, traumatiserte foreldre til ungdommer med rusproblemer osv.) Yngre barn påvirkes mest av familien

Detaljer

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser: Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige

Detaljer

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Karakteristika som man finner hos foreldre til barn utsettes for omsorgssvikt:

Detaljer

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? ..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? Erfaringer fra samarbeid rundt barn av psykisk syke foreldre i kommune og spesialisthelsetjeneste v / psyk. sykepleiere Ragnhild Smistad og Nina

Detaljer

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Lange linjer Pårørende Hvilken betydning har foreldres alkoholbruk for barna med hensyn til helse og velferd? Økt problemomfang blant barn

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Den viktige og nødvendige samtalen med barn som har foreldre med psykiske lidelser eller rusproblem. Reidun Dybsland

Den viktige og nødvendige samtalen med barn som har foreldre med psykiske lidelser eller rusproblem. Reidun Dybsland Den viktige og nødvendige samtalen med barn som har foreldre med psykiske lidelser eller rusproblem Reidun Dybsland Omfang (2010) 410 000 barn hadde en eller to foreldre med en psykisk lidelse. 90 000

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Barn som lider under andres bruk av rusmidler. Oppdal 08.02. 2010 Helga Melkeraaen Helsesøster/ spes.sykepleier

Barn som lider under andres bruk av rusmidler. Oppdal 08.02. 2010 Helga Melkeraaen Helsesøster/ spes.sykepleier Barn som lider under andres bruk av rusmidler Oppdal 08.02. 2010 Helga Melkeraaen Helsesøster/ spes.sykepleier Rusmiddelmisbruk i et barne- og familieperspektiv Definisjon av rusproblem Det eksisterer

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Hva har egentlig skjedd? Er noe av dette min skyld?

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

Barn i rusfamilier tidlig intervensjon

Barn i rusfamilier tidlig intervensjon Barn i rusfamilier tidlig intervensjon Bergen, februar 2012 Hilde Jeanette Løberg Spesialkonsulent KoRus Sør, Borgestadklinikken Hilde.jeanette.loberg@borgestadklinikken.no www.borgestadklinikken.no Tre

Detaljer

Barn som pårørende. Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen. Barnog ungdom som pårørende, 2009

Barn som pårørende. Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen. Barnog ungdom som pårørende, 2009 1 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Lovendringer vedtatt juni 2009 3 2008 4 Lovendringen gjelder helsepersonell og virksomheter Informasjon til midreårige

Detaljer

Helsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon.

Helsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon. Barn som pårørende Bakgrunn Barns opplevelse av trygghet, tilfredshet og tilstrekkelig omsorg er sterkt knyttet til foreldrenes livssituasjon. Barn av pasienter som er alvorlig syke eller skadde kan derfor

Detaljer

Familiefokusert praksis i psykiske helsetjenester forskning og helsepolitiske føringer

Familiefokusert praksis i psykiske helsetjenester forskning og helsepolitiske føringer Familiefokusert praksis i psykiske helsetjenester forskning og helsepolitiske føringer Bente Weimand forsker og leder av forskningsgruppen «Brukeres og pårørendes erfaringer», fou-avd. psykisk helsevern,

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien

Detaljer

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak 1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder

Detaljer

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres Utkast til retningslinje for Allmennpsykiatrisk klinikk: Barn av psykisk syke foreldre 1. Bakgrunn I dag finnes det mye kunnskap om hvordan det er å vokse opp med foreldre som har alvorlig psykisk sykdom.

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Barn i rusfamilier. tidlig intervensjon

Barn i rusfamilier. tidlig intervensjon Barn i rusfamilier tidlig intervensjon Bakteppe Menn og kvinner med høyest inntekt drikker mest alkohol. Alkohol er det rusmiddelet som representerer det største samfunnsmessige problemet i Norge i dag.

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Hvorfor en aktuelt tema? Svært mange barn av foreldre med kronisk fysisk sykdom rapporterer følelsesmessige

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012 Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06 < kreftforeningen.no Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter Ann Bøhler 16 09 06 Disposisjon Løfte frem ulike perspektiver ved Beskrive normale reaksjoner knyttet til pårørende rollen

Detaljer

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R

Detaljer

Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?

Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Barn som pårørande Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Koordinator Kari Vik Stuhaug, Barn som pårørande i Klinikk for psykisk helsevern 1 Superhelten Sara 19.10.2015

Detaljer

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus 1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt

Detaljer

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere

Detaljer

I FORELDRENES FOTSPOR

I FORELDRENES FOTSPOR I FORELDRENES FOTSPOR NOVEMBER 2015, Te ka slags nøtte Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder HAZARDOUS ALCOHOL USE ACROSS GENERATIONS Parental and offspring hazardous alcohol use

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013 Liten i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU, NTNU Stavanger, 23/5-2013 Referanser i: Tidlig start i barnehage 80% av norske ettåringer er nå i barnehagen Noen foreldre ønsker det slik Noen foreldre

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? Jeg vil at mitt mitt barn skal få det bedre enn jeg selv har hatt det. 2 Kommunepsykolog: Mulighetenes rom Oppdage

Detaljer

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Håkon Stenmark Psykolog, Spesialist i klinisk psykologi Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Funn

Detaljer

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har

Detaljer

Pasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten

Pasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten Pasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten Høstkonferansen i Telemark 2015 Vrådal, 20.10.2015 Eivind Thorsen, fagrådgiver i BarnsBeste BarnsBeste - Nasjonalt kompetansenettverk

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Til helsepersonell behandlere og praktikere Dette skrivet er laget til deg som er helsepersonell og kanskje også behandler. Her finner du kunnskap og informasjon

Detaljer

VI ER NÆRMEST ELEVENE. En kvalitativ studie om utfordringer knyttet til å ivareta barnefokuset i behandlingen av voksen rusavhengige

VI ER NÆRMEST ELEVENE. En kvalitativ studie om utfordringer knyttet til å ivareta barnefokuset i behandlingen av voksen rusavhengige VI ER NÆRMEST ELEVENE En kvalitativ studie om utfordringer knyttet til å ivareta barnefokuset i behandlingen av voksen rusavhengige Lov om helsepersonell og Lov om spesialisthelsetjenesten av 2010 som

Detaljer

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II de som har 14.september 2011 Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB «Hvordan gjøre pårørende til en ressurs?» 1 Arbeidsgruppen som har

Detaljer

Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten

Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Film om Line, del 1 Barneansvarlige sier: «Nå kan vi ikke lenger bare snakke

Detaljer

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen

Detaljer

Alvorlig og kompleks problematikk

Alvorlig og kompleks problematikk DAG Alvorlig og kompleks problematikk Dag 4 side 1 Hva er en alvorlig og kompleks problematikk? DAG Dag 4 side 2 Hvem er foreldrene og hva strever de med? Psykisk vansker og psykiske lidelser Fra foreldre

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Liten og trygg i barnehagen

Liten og trygg i barnehagen Liten og trygg i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Bergen, 7/5-2013 Referanser finnes i OG: Broberg, Hagström & Broberg (2012): Anknytning i förskolan Utgangspunkt Når barn ikke fungerer

Detaljer

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre

Detaljer

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne

Detaljer

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt

Detaljer

Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no

Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no FOU BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag FOU BUP/ARP Helse FOU Nord-Trøndelag BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag Strategiplan

Detaljer

rusmiddelavhengige - et teoretisk perspektiv

rusmiddelavhengige - et teoretisk perspektiv Fokus på familie og pårørende rende til rusmiddelavhengige - et teoretisk perspektiv Nina Andresen/Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene 15.11.-16.11.12 16.11.12 1 Fra Århundrets kjærlighetssaga Märta

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Vergens rolle «En rolle er summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt stilling i samfunnet» Ivareta interessene til

Detaljer

Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser

Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Nevropsykologisk utvikling Lisa Austhamn Psykolog PPT Et barn - Tonje Tilknytningsmønstrene A. Unngående. Barnet har lært at omsorgspersonen ikke

Detaljer

Hvordan arbeide med «barn av»?

Hvordan arbeide med «barn av»? Terapi og rådgivning til unge som har foreldre med alkoholproblemer Hvordan arbeide med «barn av»? Eget tilbud. Tilbyr hjelp til unge mellom 14 og 35 år som har vokst opp i familier med alkoholproblemer

Detaljer

En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning

En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning Finnes det emosjonelt sårbare barn og unge? Det biologiske

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens

Detaljer

Ungdom og skadelige rusmiddelvaner

Ungdom og skadelige rusmiddelvaner Ungdom og skadelige rusmiddelvaner v/rita Rødseth Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin Ungdomsliv i endring Dagens ungdom er mer skikkelige, lovlydige og skoletilpasset enn tidligere. Fylla er redusert,

Detaljer

Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem?

Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem? Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem? NKVTS 10 års jubileumsseminar 19. november 2014 Tine K. Jensen, Ph.d. Envor

Detaljer

Hvem skal trøste knøttet?

Hvem skal trøste knøttet? Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv

Detaljer

Vekst i det vanskelige

Vekst i det vanskelige Vekst i det vanskelige Ulrika Håkansson tlf. 466 16 452 Side 1 ulrika håkansson / Side 2 ulrika håkansson / Hvem har ansvar når en forelder strever? X; 1881 Side 3 ulrika håkansson / Hva er Psykiske problemer?

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Jeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Jeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Jeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 Et fallskjermhopp er strengt tatt ingen særlig risiko. Det er bare en etteraping av livets

Detaljer

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen Elisabeth Høstland Søbstad helsehus 2013 Pårørendearbeid Foto: Helén Eliassen 1 Demensplan 2015 Ca 70 000 personer med demens i Norge Hver person med demens har 4 pårørende ( ca 280 000 pårørende som i

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

Innlandsmodellen- Med barnet i mente

Innlandsmodellen- Med barnet i mente Innlandsmodellen- Med barnet i mente Behandlingslinjer for sped og småbarn som er i risiko på grunn av foreldrenes rusproblemer og/eller psykiske vansker Opplæringsprogrammet Tidlig Inn,arbeidsseminarer,

Detaljer

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse NB! Sterke bilder - en barndom Forebygge Formidle kunnskap for å heve kompetansen. uten vold - Avdekke Med overføring av kompetanse

Detaljer

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder Alkohol ER NARKOTIKA MER SKADELIG ENN ALKOHOL? Tyngre rusmidler Tobakk

Detaljer

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,

Detaljer

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no

Detaljer

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

PROSEDYRE VED BEKYMRING

PROSEDYRE VED BEKYMRING PROSEDYRE VED BEKYMRING Bekymring oppstår hos den enkelte medarbeidar Informer næraste leiar- seinast neste avdelingsmøte Leiar bestemmer framdrift, (anonym diskusjon med PPT/barnevern, undringssamtale,

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Hvordan kan en dysfunksjonell familie påvirke barnet. Barneansvarlige. Å snakke med barn

Hvordan kan en dysfunksjonell familie påvirke barnet. Barneansvarlige. Å snakke med barn Hvordan kan en dysfunksjonell familie påvirke barnet Barneansvarlige Å snakke med barn Gunnar Eide -08 Hva kan barna merke? Følelsesmessige svingninger og uforutsigbarhet. Daglig fungering, svingninger

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer