KONSEKVENSER FOR PÅRØRENDE NÅR EN I FAMILIEN FENGSLES 1 Av Hanne Hamsund og Anne Berit Sandvik, Foreningen for Fangers Pårørende (FFP)

Transkript

1 DE SKJULTE STRAFFEDE KONSEKVENSER FOR PÅRØRENDE NÅR EN I FAMILIEN FENGSLES 1 Av Hanne Hamsund og Anne Berit Sandvik, Foreningen for Fangers Pårørende (FFP) Når noen blir fengslet rammer det flere enn den som har begått lovbruddet. Også familien og andre mennesker som står den fengslede nær blir rammet. Mange pårørende opplever en stor sorg, og at livet deres blir snudd opp ned. Hvordan kunne han gjøre det? Hva skjer nå? Fengslingen kan oppleves som et sjokk: Kjæresten min har vært inne i to dager nå, og jeg er helt gåen... Klarer ikke å fungere som normalt... Sitter bare hjemme og gråter, og tenker på hvordan han har det... (Kvinne med kjæreste i fengsel) (1) Pårørende blir sittende med tusen spørsmål både om lovbruddet, fengslingen og sin egen endrede livssituasjon. Mange opplever maktesløshet over ikke å kunne gjøre noe med situasjonen og frustrasjon over ikke å få den informasjonen de trenger. Opplevelsen av skyld og skam gjør at mange velger å holde fengslingen skjult. Mange sliter med usikkerhet og bekymring, både for den innsatte, for andre familiemedlemmer og for fremtiden. Dårlig økonomi, sosial isolasjon og redusert helse er blant konsekvensene som kan ramme pårørende. Også barna rammes. Mange barn får helse- og atferdsmessige reaksjoner. De kan føle et stort savn etter den som sitter i fengsel. Når får jeg se pappa igjen? Hva kommer vennene mine til å si? Vi vil videre se nærmere på konsekvensene som rammer pårørende når en i familien fengsles. Hvilke utfordringer møter pårørende i hverdagen, i forhold til omgivelsene og i møte med kriminalomsorgen? Vi vil også se på hvordan samfunnet møter pårørende og konsekvensene som rammer dem som en følge av fengslingen. Hva kan bidra til å bedre pårørendes situasjon? 1 Artikkelen er trykket i boken Det sårbare mennesket (Nilsen, Liv m.fl. (red.) 2010). 1

2 MØTET MED OMGIVELSENE Lovbrudd fører til reaksjoner fra samfunnet gjennom straffen som blir idømt av domstolen, men også gjennom holdninger og reaksjoner fra omgivelsene. Den innsatte må sone den straffen han er idømt, men er på mange måter skjermet fra omgivelsenes reaksjoner mens han soner. Pårørende er ikke på samme måte skjermet fra omgivelsene, og mange møter reaksjoner daglig. De kan oppleve at alle har en formening, både om den innsatte og saken han er fengslet i forbindelse med, og om dem som pårørende. Ikke alle pårørende ønsker at mennesker rundt dem skal vite at en som står dem nær er i fengsel. Noen holder fengslingen hemmelig for å slippe å forholde seg til omgivelsenes reaksjoner, eller for å slippe å måtte forklare og forsvare situasjonen. Men det er ikke alltid opp til den pårørende om fengslingen kan holdes skjult eller ikke. På mindre steder får omgivelsene ofte vite det som skjer uansett. Kanskje er saken omtalt i media. Medias fremstilling av alvorlige kriminalsaker kan være ensidig og preget av stereotypiske oppfatninger og fordommer. I tillegg kan det at alle vet være en enorm belastning for pårørende, og det kan øke opplevelsen av at omgivelsene stigmatiserer og fordømmer dem: Det verste er hvordan media fremstiller saken, og alle naboer og andre som vet mer enn jeg selv og snakker seg imellom og ikke direkte til meg. (Kvinne med ektefelle i fengsel) (1) FFP gjennomførte i en landsomfattende undersøkelse kalt Helse og livskvalitet blant fangers pårørende (1). Gjennom undersøkelsen fikk vi informasjon om situasjonen til 333 pårørende, blant disse 110 barn. Undersøkelsen viste blant annet at 43 % at de pårørende holdt fengslingen skjult for noen av sine nærmeste. I alt 47 % opplevde at andre dømte dem fordi de var pårørende til en innsatt, og 58 % isolerte seg mer etter fengslingen enn før de ble pårørende. Det er flere som sier at det å være pårørende til en som er straffedømt gjør noe med deres selvoppfattelse og identitet. Mange opplever skyld og skam, til tross for at det ikke er de som har begått den straffbare handlingen. Hvorfor gikk det slik? Kunne jeg gjort noe annerledes? Hva tenker omgivelsene om meg? 2

3 Det verste med å ha en sønn i fengsel? Er det skammen fordømmelsen stigmatiseringen? Er det de vonde tankene som lister seg rundt sengen min om natten og hvisker ondskapsfullt at det gikk som det gikk fordi jeg ikke var en god nok mor. Jeg sviktet. Kanskje det verste er den stikkende sjalusien når jeg hører andre mødre fortelle om sine flinke barn som har klart seg så godt her i livet. Om Mette som tar doktorgrad om Anders som studerer i Paris om Eva som tramper jorden rundt. Og så stillheten når jeg svarer ærlig på spørsmålet om hva mitt barn gjør. (Mor til en innsatt) (1) STORE ENDRINGER I HVERDAGEN For mange pårørende medfører fengsling av et familiemedlem store endringer i hverdagen. Mange opplever både praktiske og økonomiske konsekvenser. Else Christensen (2) presenterer i rapporten Forældre i fengsel en undersøgelse af børns og forældres erfaringer resultatene fra en undersøkelse der hun intervjuet innsatte og pårørende. Christensen skriver at pårørendes hverdag blir preget av økonomiske bekymringer og praktiske problemer i forhold til arbeid og barn som skal følges opp, i tillegg til at de skal følge opp og besøke den innsatte i fengselet. Det at pårørende får dårligere økonomi etter fengslingen har flere årsaker. Noen har lang og dyr reisevei for å besøke den innsatte. Mange støtter den innsatte med penger til klær, toalettsaker og andre forbruksvarer. Noen opplever at de ikke klarer å jobbe like mye som før, og tjener dermed mindre. De som er partnere og tidligere hadde felles økonomi med den innsatte kan komme i en spesielt vanskelig situasjon, fordi den innsatte ikke lenger bidrar med sin inntekt. Det mangler tilstrekkelige økonomiske støtteordninger for pårørende. Ektefelle eller samboer som har barn med en innsatt regnes ikke som enslig forsørger når den andre parten fengsles. Bortsett fra at de har rett til en ekstra barnetrygd, kommer de ikke inn under de økonomiske støtteordningene som andre enslige forsørgere har krav på etter folketrygdloven. For ektefeller kan dette føre til et stort dilemma. Noen pårørende forteller at de av økonomiske grunner ser seg nødt til å separere seg fra den innsatte, fordi de da vil ha rett på blant annet overgangsstønad som enslige forsørgere. 3

4 En tredjedel av de pårørende i FFPs undersøkelse av pårørendes helse og livskvalitet svarte at de hadde fått dårligere økonomi som følge av fengslingen. Blant de som hadde en ektefelle i fengsel hadde hele 87 % fått dårligere økonomi etter at de ble pårørende. Forverring av økonomien fører ofte til redusert levestandard, og dårligere økonomi har for mange pårørende også konsekvenser for den sosiale deltakelsen. FFPs undersøkelse viser at det er ferie og fritid det først spares inn på når økonomien blir dårligere. Dette rammer også ofte barna, som ikke kan delta i ferie- og fritidsaktiviteter på lik linje med andre barn. Dette kan innebære en sosial begrensning og utestenging fra viktige sosiale sammenhenger. HELSEMESSIGE KONSEKVENSER Hvorfor må folk gjøre dumme ting? Hvorfor kan ikke bare den personen som har gjort den dumme tingen bli påvirket og ta konsekvensene? Hvorfor må pårørende bli påvirket så kraftig at det rett og slett går utover vanlig levestandard og helse? (Kvinne med far i fengsel) (1) For mange pårørende er situasjonen så belastende at det fører til ulike typer helseplager. Over halvparten av de pårørende som deltok i FFPs undersøkelse av pårørendes helse og livskvalitet svarte at de hadde fått dårligere helse etter fengslingen. En tredjedel svarte at de brukte mer medisiner enn før. Undersøkelsen viser at jo nærmere relasjonen er til den innsatte, jo høyere er graden av dårlig helse. Samlivspartnere og foreldre til innsatte er de gruppene som i størst grad opplever helseendringer. Blant de som var gift med en innsatt hadde hele 74 % fått dårligere helse. Jeg har laget et helvete for noen, men er underholdning for de fleste. Min mor tygger nervetabletter og blir spottet av naboene. (..) Jeg skal sone min dom for mine lovbrudd. Men la min mor slutte å gråte! (Innsatt) (3) Seks av ti pårørende i undersøkelsen hadde hatt symptomer på psykiske lidelser som angst og depresjon. Nær halvparten hadde vært mer plaget av hodepine, nakkesmerter, muskelsmerter og svimmelhet enn før fengslingen. Mange hadde magesmerter, og 65 % hadde økte 4

5 søvnproblemer. Halvparten av de pårørende i undersøkelsen hadde fått dårligere matlyst, og en fjerdedel hadde hatt betydelige vektendringer. Dårlig helse har konsekvenser for pårørendes deltakelse i arbeidslivet. Over halvparten av de pårørende i undersøkelsen hadde vært sykmeldt etter at en i familien ble fengslet. Det ikke å kunne delta i arbeidslivet på samme måte som tidligere har også konsekvenser for den sosiale deltakelsen, fordi arbeidslivet er en viktig arena for samvær med andre mennesker. KONSEKVENSER FOR BARNA Hvordan skal en lære barn at det er lov å være glad i en person samtidig som man må være tydelig på at handlingene til den innsatte er helt uakseptable? (Kvinne, svigerinne til innsatt) (1) I løpet av et år opplever mellom 6000 og 9000 barn i Norge at en av deres foreldre fengsles. I tillegg er det mange barn som opplever at søsken, besteforeldre eller andre nære familiemedlemmer kommer i fengsel. Fengslingen kan ha store konsekvenser for barn. For barn som opplever at en av deres omsorgspersoner fengsles kan situasjonen være svært traumatisk. Barn rammes både av at kontakten med den som er fengslet blir dårligere, og av den vanskelige situasjonen familien ofte kommer i. Barn kan reagere på situasjonen med mange følelser samtidig, som sorg, sinne, savn, skyldfølelse og redsel. Noen kan også føle lettelse, for eksempel der barnets hverdag har vært preget av uro eller vold. Foresatte som svarte på spørsmål om barnas situasjon i FFPs undersøkelse av pårørendes helse og livskvalitet, svarte at barna hadde fått ulike reaksjoner. Over 2/3 av barna var preget av at de var triste og lei seg, og 16 % var plaget med angst. Flere hadde også hode- og nakkesmerter, søvnproblemer, redusert matlyst og magesmerter. Mange viste atferdsendringer som er typiske for barn i krisesituasjoner. Noen ble stille og innesluttet, andre lett oppspilte eller aggressive og havnet lett i konflikter. Dette er reaksjoner som kan skape vansker for barna både sosialt og i forhold til skole og læring. Blant barna som hadde mor eller far i fengsel hadde 44 % fått dårligere helse. 5

6 Det kan være ulike grunner til at barn får atferdsendringer eller psykosomatiske reaksjoner. Noen har opplevd traumatiske ting i forbindelse med lovbrudd eller fengsling. Barn kan også reagere på grunn av at de får så lite kontakt med den fengslede, og de kan være bekymret for han eller henne. Jeg var ikke i tvil om at barna reagerte på pappas fravær. Datteren min var bare sint, sønnen min ble helt stille latter og sang uteble. De klamret seg til meg. De var redde for at også jeg skulle forsvinne. (Kvinne med ektefelle i fengsel) (1) Mange omsorgspersoner lurer på om de skal fortelle barna om lovbruddet og fengslingen, og hva de bør si. Mange velger å holde fengslingen skjult for barna og finner andre forklaringer på fraværet, som for eksempel utenlandsopphold eller at den innsatte jobber i en annen by. Men barn skjønner ofte når noe er galt, og trenger en forklaring som de får til å stemme med det som faktisk skjer rundt dem. I de aller fleste tilfeller vil det være det beste for barnet å få vite om fengslingen. I begynnelsen fortalte jeg ikke barna om det som hadde skjedd. Jeg følte at jeg selv måtte takle det før jeg kunne fortelle det til dem. Til slutt var det barna som konfronterte meg. De hadde skjønt så mye mer enn jeg trodde. (Kvinne med ektefelle i fengsel) (1) En av grunnene til at omsorgspersoner velger å ikke fortelle om fengslingen, er at de ønsker å beskytte barnet. Mange foreldre er redde for at barnet skal bli ertet for at mor, far eller andre som står dem nær, er i fengsel. Et barn som kjenner til fengslingen og vet hvordan det kan svare for seg, vil ofte være tryggere i møtet med omgivelsene. PÅRØRENDE I MØTE MED KRIMINALOMSORGEN Møtet med fengselet er ikke noe du venner deg til. Det er like tungt hver gang. Møtet med høye murer og sluser tar på. Du lever med en sorg som ingen forstår. (Mor til en innsatt) (1) 6

7 Fengsel og kriminalomsorg er for mange pårørende en ukjent verden, og mange føler avmakt og frustrasjon. Pårørende er ofte ikke kjent med fengselets lover og regler, og er usikre på hvem de kan kontakte for å få svar på spørsmål. Pårørendes behov for informasjon er ofte stort, og informasjonen de får er gjerne mangelfull. Hvordan går jeg frem for å komme på besøk? Hvilke rettigheter og plikter har egentlig innsatte? Hvordan er hverdagen deres? Pårørende opplever ofte at deres ønske om å være en støtte og en ressurs for den innsatte i liten grad blir tatt hensyn til av kriminalomsorgen. Mange føler at de blir satt på sidelinjen. Mange pårørende er bekymret for hvordan fengselsoppholdet vil påvirke den innsatte og forholdet mellom den innsatte og de pårørende. Kontaktmulighetene er svært begrensede. Mennesker som kanskje delte hverdagen sammen med den som sitter i fengsel, må venne seg til en situasjon der kontakten med den innsatte begrenses til kontakt gjennom besøk, telefon og brev, og på sikt permisjoner. I noen fengsler får de mer besøkstid, men i mange fengsler gis innsatte én time besøk i uka som en hovedregel. Dette tilsvarer to døgn og fire timer på et helt år, noe som ikke gir gode nok vilkår for opprettholdelse av familierelasjoner. På én time skal forhold pleies, barn skal ha oppmerksomhet og praktiske problemer skal diskuteres. I tillegg til at pårørende får lite tid sammen med den innsatte, er rammene rundt besøk ofte stresset, unaturlig og preget av kontrollsituasjonen. Grunnlaget for en naturlig kontakt er dårlig, og muligheten for å gjøre vanlige ting sammen er liten: Besøkstiden er alt for kort, man trenger tid til å åpne seg, og når man mykner opp er tiden slutt. Det er for kort tid til å ta opp ting, bli enige og bli venner igjen. (Kvinne med ektefelle i fengsel) (1) De siste årene har flere fengsler fått besøksleiligheter, der familien kan være sammen over lengre tid enn et ordinært besøk. Rammene rundt besøk i besøksleilighet er mye bedre enn ved et ordinært besøk, og gjør det langt lettere å ivareta familierelasjoner. Fengslene har også fått et større fokus på å tilrettelegge for at innsatte i større grad kan opprettholde sine roller som foreldre eller partner under soningen. I dag har flere fengsler ulike tilbud som for eksempel pappaprogram eller samlivskurs. 7

8 FRA USYNLIG TIL LITT MER SYNLIG De positive endringene som har skjedd i fengslene henger sammen med endringer i synet på pårørende. Tidlige var pårørende i større grad enn i dag en glemt gruppe. I den grad man antok at innsatte hadde familie og nettverk, ble de gjerne sett som noe negativt, og som årsak til de innsattes handlinger. Hva med meg?, sier en mor i medlemsbladet til FFP (4). Dette var en kommentar til den da nye stortingsmeldingen om kriminalomsorgen, Stortingsmelding nr. 27 ( ) (5). Stortingsmeldingen omtalte innsattes familie og nettverk kun i et lite avsnitt, og utelukkende negativt. Det står at innsatte ofte kommer fra hjem preget av foreldres rusmiddelmisbruk, omsorgssvikt, vold og krangel, samt at foreldrene var lite til stede både fysisk og i overført betydning (s. 65). Mange pårørende kjente seg ikke igjen i denne beskrivelsen. Med dette unyanserte synet på innsattes nettverk var det lett for kriminalomsorgen ikke å tenke på pårørende som aktuelle ressurser som kunne bidra positivt. Dette gjenspeilet seg blant annet i dårlig tilrettelagte kontaktmuligheter mellom innsatte og pårørende og gjennom manglende informasjon til pårørende. Viktige endringer har skjedd etter Stortingsmelding nr. 27 ( ) (5). Som innen rusomsorgen og psykiatrien har pårørende fått større fokus også innen kriminalomsorgen, og blir i større grad enn tidligere regnet som en brukergruppe. Påvirkningsarbeid fra FFP og andre organisasjoner har hatt stor betydning for synliggjøring av konsekvenser som rammer pårørende, en nyansering i bildet av pårørende, og fokus på pårørende som en viktig ressurs. Med straffegjennomføringsloven av 2001 kom det et økt fokus på barn i forhold til tidligere lovgivning, og innsattes med barn fikk økte rettigheter til kontakt med barna. De siste årene har også internasjonale menneskerettigheter fått stadig større betydning. Både innsatte og pårørende har rett til respekt for familielivet. Dette er grunnleggende menneskerettigheter, fastslått i FNs Barnekonvensjon og den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen. Både barnekonvensjonen og menneskerettighetskonvensjonen inngår i menneskerettighetsloven, og skal ha forrang dersom det oppstår motstrid mellom konvensjonen og annen norsk lovgivning. Bestemmelser fra barnekonvensjonen er tatt inn i straffegjennomføringsloven og annet aktuelt lovverk. Barnekonvensjonen gir barn selvstendige rettigheter til å opprettholde personlig kontakt og forbindelse med sin fengslede forelder. 8

9 I 2000 ble Eurochips (European Network for Children of Imprisoned Parents) etablert. Dette er et nettverk av organisasjoner fra flere land i Europa, der også Norge ved FFP er medlem. Gjennom nettverket utveksles erfaringer i arbeidet for fangers barn, og det samarbeides om felles problemstillinger. Et viktig mål med arbeidet er å sette økt fokus på fangers barn i de enkelte land og i europeiske samarbeidsorganer. Også innen rusomsorg, psykiatri og somatisk helse har det de siste årene vært et økt fokus på barn som pårørende. Helse- og omsorgsdepartementet opprette i 2008 kompetansenettverket BarnsBeste, som blant annet skal samle, systematisere og formidle kunnskap og erfaringer om barn som pårørende fra Norge og andre land. Fra 1. januar 2010 ble det innført en lovendring i helsepersonelloven som medfører en plikt for helsepersonell til å avklare om pasienter har barn, ivareta informasjonsbehovet og vurdere nødvendig oppfølging av barna. Denne lovendringen er positiv også for barn av innsatte da det i dette ligger en anerkjennelse av at barn blir berørt når foreldre er i institusjoner. Når det gjelder barn av innsatte omfatter lovendringen kun barn med innsatte foreldre som er under behandling av helseavdelingen i fengslene. Argumentasjonen bak lovendringen i helsepersonelloven bør også legges til grunn for tilsvarende endringer i lovverk som omfatter barn av innsatte generelt sett. Den siste stortingsmeldingen om kriminalomsorgen, Stortingsmelding nr. 37 ( ) (6), viser at synet på pårørende har endret seg mye bare det siste tiåret. Stortingsmeldingen har et eget kapittel om pårørende som viser både til konsekvenser som rammer pårørende, pårørendes betydning for den innsatte og behovet for bedre kontaktmuligheter. Senere års forskning har også vært et viktig bidrag for et endret syn på pårørende. Forskning har vist både til konsekvenser som rammer pårørende og betydningen av pårørende som en viktig ressurs. I en undersøkelse gjennomført av Øyvind Alnæs (7) sier innsatte at det er to forhold som er aller viktigst for at de skal kunne leve uten kriminalitet etter soningen. For det første er det forholdet til egen familie, og for det andre at de selv ønsker å endre livsførsel. Det de innsatte opplevde som det vanskeligste med å sitte i fengsel var å ikke kunne omgås sine nærmeste. 9

10 Også annen forskning viser at familien har stor betydning når det gjelder livsførsel og hvordan innsatte klarer seg etter løslatelse. I rapport Levekår blant innsatte beskriver Friestad og Skog Hansen (8) tiden i fengsel som en kritisk periode både for den innsatte og for hans/hennes familie, ikke minst for innsatte som har barn. De viser til forskning som klart finner at de som opprettholder sterke bånd til familien i løpet av fengslingen klarer seg bedre etterpå, og menn som gjenopptar sine roller som ektefeller og foreldre etter soningen klarer seg bedre enn de som ikke gjør det. Det samme viser forskning gjennomført av Laub og Sampson (9). FFPs undersøkelse av pårørendes helse og livskvalitet viser konsekvensene en fengsling har for pårørende, og viser også at pårørende ønsker å bidra i forhold til rehabiliteringen av den innsatte (1). DE SKJULTE STRAFFEDE Pårørende opplever at straffen ikke bare rammer den innsatte, men også dem. Mange pårørende har en opphopning av ulike belastningsfaktorer. Selv om nyere forskning viser at pårørende er en viktig ressurs for den innsatte, viser forskning også at pårørende er en utsatt gruppe i forhold til sosial isolasjon, fattigdom og dårlig helse. Barn av innsatte har dårligere levekår enn andre barn, vokser opp i hjem med dårligere økonomi, og preges av en høyere forekomst av både sosiale og psykiske problemer enn andre barn (Skardhamar (10), Nilsson (11), Friestad og Skog Hansen (8)). Friestad og Skog Hansen fant også at en tredjedel av de som sitter i fengsel selv har hatt nære familiemedlemmer i fengsel, noe som viser at det å ha en forelder i fengsel kan være en risikofaktor for selv å begå lovbrudd og bli fengslet som voksen. Selv om situasjonen for pårørende har endret seg de siste årene, må fortsatt mye gjøres for å begrense konsekvensene en fengsling har for familien til den straffedømte. Det at pårørende får sosiale, økonomiske og helsemessige problemer som en følge av fengslingen viser at straffen også rammer dem. Pårørende blir ikke godt nok ivaretatt, verken i lovverket, i kriminalomsorgen eller i hjelpeapparatet. Retten til respekt for familielivet og barns rett til kontakt med begge sine foreldre må legges til grunn for bedre kontaktmuligheter mellom pårørende og innsatte. Pårørende er en brukergruppe innen kriminalomsorgen, og må derfor bli sett og regnet med. Det er også viktig at pårørende i større grad blir anerkjent og involvert som en ressurs. I 10

11 undersøkelsen av pårørendes helse og livskvalitet spurte vi de pårørende hva de mente ville kunne bidra til å bedre deres situasjon. Det kom tydelig frem at pårørende ønsker bedre kontaktmuligheter, mer informasjon og de ønsker å bidra i forhold til den innsattes rehabilitering. De etterlyste også økonomiske støtteordninger og at hjelpeapparat, kriminalomsorg og samfunnet for øvrig skal få mer kunnskap om pårørendes situasjon. Vårt samfunns valg av straff overfor lovovertredere har store konsekvenser også for mennesker som ikke har brutt loven og blitt straffedømt. En fengsling vil alltid medføre konsekvenser for pårørende, men mye kan gjøres for å begrense omfanget av konsekvensene. Man må i langt større grad enn i dag ta konsekvensene som rammer uskyldige barn og voksne, på alvor. Det er av stor betydning at samfunnet jobber bevisst for å motvirke eller minimalisere belastningsfaktorene pårørende opplever. Dette vil kunne ha en positiv betydning for pårørendes helse og livskvalitet, og vil også kunne bidra til å forebygge sosiale problemer og kriminalitet. 11

12 LITTERATUR: 1. Foreningen for Fangers Pårørende: Utenfor muren en håndbok for deg som er pårørende. Oslo Christensen, Else (1999): Forældre i fængsel. En undersøgelse av børns og forældres erfaringer. København: Socialforskningsinstituttet 99:5. 3. KROM-nytt nr Sitat fra innsatt. 4.Foreningen for Fangers Pårørende: Nøkkelen. Medlemsblad for Foreningen for Fangers Pårørende. Nr Stortingsmelding nr. 27 ( ). Om kriminalomsorgen. Justis- og politidepartementet. 6. Stortingsmelding nr. 37 ( ). Straff som virker mindre kriminalitet tryggere samfunn (kriminalomsorgsmelding). Justis- og politidepartementet. 7. Alnæs, Øyvind (2006): Fengsel forbryterskole eller rehabiliteringsanstalt: slik de innsatte opplever det. Småskrift (Kriminalomsorgens utdanningssenter) nr. 1/2006. Oslo: Kriminalomsorgens utdanningssenter. 8. Friestad, Christine og Inger Lise Skog Hansen (2004): Levekår blant innsatte. Fafo-rapport 429. Oslo: Forskningsstiftelsen Fafo. 9. Laub, John H. & Robert J. Sampson (2003): Shared beginnings, divergent lives. Cambridge, Mass.: Harvard University Press. 10. Skardhamar, Torbjørn (2002): Levekår og livssituasjon blant innsatte i norske fengsler. Universitetet i Oslo. K-serien nr. 1/ Nilsson, A.(2002): Fånge i marginalen. Kriminologiska institutionen, Stockholms universitet. 12

13 Lover: FNs konvensjon om barnets rettigheter (barnekonvensjonen). Vedtatt av De forente nasjoner 20. november Ratifisert av Norge 8. januar Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) av 4. november Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) av 2. juli Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven). ( nr. 30). Lov om gjennomføring av straff mv. (straffegjennomføringsloven) av 18. mai