KONSEKVENSER FOR PÅRØRENDE NÅR EN I FAMILIEN FENGSLES 1 Av Hanne Hamsund og Anne Berit Sandvik, Foreningen for Fangers Pårørende (FFP)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KONSEKVENSER FOR PÅRØRENDE NÅR EN I FAMILIEN FENGSLES 1 Av Hanne Hamsund og Anne Berit Sandvik, Foreningen for Fangers Pårørende (FFP)"

Transkript

1 DE SKJULTE STRAFFEDE KONSEKVENSER FOR PÅRØRENDE NÅR EN I FAMILIEN FENGSLES 1 Av Hanne Hamsund og Anne Berit Sandvik, Foreningen for Fangers Pårørende (FFP) Når noen blir fengslet rammer det flere enn den som har begått lovbruddet. Også familien og andre mennesker som står den fengslede nær blir rammet. Mange pårørende opplever en stor sorg, og at livet deres blir snudd opp ned. Hvordan kunne han gjøre det? Hva skjer nå? Fengslingen kan oppleves som et sjokk: Kjæresten min har vært inne i to dager nå, og jeg er helt gåen... Klarer ikke å fungere som normalt... Sitter bare hjemme og gråter, og tenker på hvordan han har det... (Kvinne med kjæreste i fengsel) (1) Pårørende blir sittende med tusen spørsmål både om lovbruddet, fengslingen og sin egen endrede livssituasjon. Mange opplever maktesløshet over ikke å kunne gjøre noe med situasjonen og frustrasjon over ikke å få den informasjonen de trenger. Opplevelsen av skyld og skam gjør at mange velger å holde fengslingen skjult. Mange sliter med usikkerhet og bekymring, både for den innsatte, for andre familiemedlemmer og for fremtiden. Dårlig økonomi, sosial isolasjon og redusert helse er blant konsekvensene som kan ramme pårørende. Også barna rammes. Mange barn får helse- og atferdsmessige reaksjoner. De kan føle et stort savn etter den som sitter i fengsel. Når får jeg se pappa igjen? Hva kommer vennene mine til å si? Vi vil videre se nærmere på konsekvensene som rammer pårørende når en i familien fengsles. Hvilke utfordringer møter pårørende i hverdagen, i forhold til omgivelsene og i møte med kriminalomsorgen? Vi vil også se på hvordan samfunnet møter pårørende og konsekvensene som rammer dem som en følge av fengslingen. Hva kan bidra til å bedre pårørendes situasjon? 1 Artikkelen er trykket i boken Det sårbare mennesket (Nilsen, Liv m.fl. (red.) 2010). 1

2 MØTET MED OMGIVELSENE Lovbrudd fører til reaksjoner fra samfunnet gjennom straffen som blir idømt av domstolen, men også gjennom holdninger og reaksjoner fra omgivelsene. Den innsatte må sone den straffen han er idømt, men er på mange måter skjermet fra omgivelsenes reaksjoner mens han soner. Pårørende er ikke på samme måte skjermet fra omgivelsene, og mange møter reaksjoner daglig. De kan oppleve at alle har en formening, både om den innsatte og saken han er fengslet i forbindelse med, og om dem som pårørende. Ikke alle pårørende ønsker at mennesker rundt dem skal vite at en som står dem nær er i fengsel. Noen holder fengslingen hemmelig for å slippe å forholde seg til omgivelsenes reaksjoner, eller for å slippe å måtte forklare og forsvare situasjonen. Men det er ikke alltid opp til den pårørende om fengslingen kan holdes skjult eller ikke. På mindre steder får omgivelsene ofte vite det som skjer uansett. Kanskje er saken omtalt i media. Medias fremstilling av alvorlige kriminalsaker kan være ensidig og preget av stereotypiske oppfatninger og fordommer. I tillegg kan det at alle vet være en enorm belastning for pårørende, og det kan øke opplevelsen av at omgivelsene stigmatiserer og fordømmer dem: Det verste er hvordan media fremstiller saken, og alle naboer og andre som vet mer enn jeg selv og snakker seg imellom og ikke direkte til meg. (Kvinne med ektefelle i fengsel) (1) FFP gjennomførte i en landsomfattende undersøkelse kalt Helse og livskvalitet blant fangers pårørende (1). Gjennom undersøkelsen fikk vi informasjon om situasjonen til 333 pårørende, blant disse 110 barn. Undersøkelsen viste blant annet at 43 % at de pårørende holdt fengslingen skjult for noen av sine nærmeste. I alt 47 % opplevde at andre dømte dem fordi de var pårørende til en innsatt, og 58 % isolerte seg mer etter fengslingen enn før de ble pårørende. Det er flere som sier at det å være pårørende til en som er straffedømt gjør noe med deres selvoppfattelse og identitet. Mange opplever skyld og skam, til tross for at det ikke er de som har begått den straffbare handlingen. Hvorfor gikk det slik? Kunne jeg gjort noe annerledes? Hva tenker omgivelsene om meg? 2

3 Det verste med å ha en sønn i fengsel? Er det skammen fordømmelsen stigmatiseringen? Er det de vonde tankene som lister seg rundt sengen min om natten og hvisker ondskapsfullt at det gikk som det gikk fordi jeg ikke var en god nok mor. Jeg sviktet. Kanskje det verste er den stikkende sjalusien når jeg hører andre mødre fortelle om sine flinke barn som har klart seg så godt her i livet. Om Mette som tar doktorgrad om Anders som studerer i Paris om Eva som tramper jorden rundt. Og så stillheten når jeg svarer ærlig på spørsmålet om hva mitt barn gjør. (Mor til en innsatt) (1) STORE ENDRINGER I HVERDAGEN For mange pårørende medfører fengsling av et familiemedlem store endringer i hverdagen. Mange opplever både praktiske og økonomiske konsekvenser. Else Christensen (2) presenterer i rapporten Forældre i fengsel en undersøgelse af børns og forældres erfaringer resultatene fra en undersøkelse der hun intervjuet innsatte og pårørende. Christensen skriver at pårørendes hverdag blir preget av økonomiske bekymringer og praktiske problemer i forhold til arbeid og barn som skal følges opp, i tillegg til at de skal følge opp og besøke den innsatte i fengselet. Det at pårørende får dårligere økonomi etter fengslingen har flere årsaker. Noen har lang og dyr reisevei for å besøke den innsatte. Mange støtter den innsatte med penger til klær, toalettsaker og andre forbruksvarer. Noen opplever at de ikke klarer å jobbe like mye som før, og tjener dermed mindre. De som er partnere og tidligere hadde felles økonomi med den innsatte kan komme i en spesielt vanskelig situasjon, fordi den innsatte ikke lenger bidrar med sin inntekt. Det mangler tilstrekkelige økonomiske støtteordninger for pårørende. Ektefelle eller samboer som har barn med en innsatt regnes ikke som enslig forsørger når den andre parten fengsles. Bortsett fra at de har rett til en ekstra barnetrygd, kommer de ikke inn under de økonomiske støtteordningene som andre enslige forsørgere har krav på etter folketrygdloven. For ektefeller kan dette føre til et stort dilemma. Noen pårørende forteller at de av økonomiske grunner ser seg nødt til å separere seg fra den innsatte, fordi de da vil ha rett på blant annet overgangsstønad som enslige forsørgere. 3

4 En tredjedel av de pårørende i FFPs undersøkelse av pårørendes helse og livskvalitet svarte at de hadde fått dårligere økonomi som følge av fengslingen. Blant de som hadde en ektefelle i fengsel hadde hele 87 % fått dårligere økonomi etter at de ble pårørende. Forverring av økonomien fører ofte til redusert levestandard, og dårligere økonomi har for mange pårørende også konsekvenser for den sosiale deltakelsen. FFPs undersøkelse viser at det er ferie og fritid det først spares inn på når økonomien blir dårligere. Dette rammer også ofte barna, som ikke kan delta i ferie- og fritidsaktiviteter på lik linje med andre barn. Dette kan innebære en sosial begrensning og utestenging fra viktige sosiale sammenhenger. HELSEMESSIGE KONSEKVENSER Hvorfor må folk gjøre dumme ting? Hvorfor kan ikke bare den personen som har gjort den dumme tingen bli påvirket og ta konsekvensene? Hvorfor må pårørende bli påvirket så kraftig at det rett og slett går utover vanlig levestandard og helse? (Kvinne med far i fengsel) (1) For mange pårørende er situasjonen så belastende at det fører til ulike typer helseplager. Over halvparten av de pårørende som deltok i FFPs undersøkelse av pårørendes helse og livskvalitet svarte at de hadde fått dårligere helse etter fengslingen. En tredjedel svarte at de brukte mer medisiner enn før. Undersøkelsen viser at jo nærmere relasjonen er til den innsatte, jo høyere er graden av dårlig helse. Samlivspartnere og foreldre til innsatte er de gruppene som i størst grad opplever helseendringer. Blant de som var gift med en innsatt hadde hele 74 % fått dårligere helse. Jeg har laget et helvete for noen, men er underholdning for de fleste. Min mor tygger nervetabletter og blir spottet av naboene. (..) Jeg skal sone min dom for mine lovbrudd. Men la min mor slutte å gråte! (Innsatt) (3) Seks av ti pårørende i undersøkelsen hadde hatt symptomer på psykiske lidelser som angst og depresjon. Nær halvparten hadde vært mer plaget av hodepine, nakkesmerter, muskelsmerter og svimmelhet enn før fengslingen. Mange hadde magesmerter, og 65 % hadde økte 4

5 søvnproblemer. Halvparten av de pårørende i undersøkelsen hadde fått dårligere matlyst, og en fjerdedel hadde hatt betydelige vektendringer. Dårlig helse har konsekvenser for pårørendes deltakelse i arbeidslivet. Over halvparten av de pårørende i undersøkelsen hadde vært sykmeldt etter at en i familien ble fengslet. Det ikke å kunne delta i arbeidslivet på samme måte som tidligere har også konsekvenser for den sosiale deltakelsen, fordi arbeidslivet er en viktig arena for samvær med andre mennesker. KONSEKVENSER FOR BARNA Hvordan skal en lære barn at det er lov å være glad i en person samtidig som man må være tydelig på at handlingene til den innsatte er helt uakseptable? (Kvinne, svigerinne til innsatt) (1) I løpet av et år opplever mellom 6000 og 9000 barn i Norge at en av deres foreldre fengsles. I tillegg er det mange barn som opplever at søsken, besteforeldre eller andre nære familiemedlemmer kommer i fengsel. Fengslingen kan ha store konsekvenser for barn. For barn som opplever at en av deres omsorgspersoner fengsles kan situasjonen være svært traumatisk. Barn rammes både av at kontakten med den som er fengslet blir dårligere, og av den vanskelige situasjonen familien ofte kommer i. Barn kan reagere på situasjonen med mange følelser samtidig, som sorg, sinne, savn, skyldfølelse og redsel. Noen kan også føle lettelse, for eksempel der barnets hverdag har vært preget av uro eller vold. Foresatte som svarte på spørsmål om barnas situasjon i FFPs undersøkelse av pårørendes helse og livskvalitet, svarte at barna hadde fått ulike reaksjoner. Over 2/3 av barna var preget av at de var triste og lei seg, og 16 % var plaget med angst. Flere hadde også hode- og nakkesmerter, søvnproblemer, redusert matlyst og magesmerter. Mange viste atferdsendringer som er typiske for barn i krisesituasjoner. Noen ble stille og innesluttet, andre lett oppspilte eller aggressive og havnet lett i konflikter. Dette er reaksjoner som kan skape vansker for barna både sosialt og i forhold til skole og læring. Blant barna som hadde mor eller far i fengsel hadde 44 % fått dårligere helse. 5

6 Det kan være ulike grunner til at barn får atferdsendringer eller psykosomatiske reaksjoner. Noen har opplevd traumatiske ting i forbindelse med lovbrudd eller fengsling. Barn kan også reagere på grunn av at de får så lite kontakt med den fengslede, og de kan være bekymret for han eller henne. Jeg var ikke i tvil om at barna reagerte på pappas fravær. Datteren min var bare sint, sønnen min ble helt stille latter og sang uteble. De klamret seg til meg. De var redde for at også jeg skulle forsvinne. (Kvinne med ektefelle i fengsel) (1) Mange omsorgspersoner lurer på om de skal fortelle barna om lovbruddet og fengslingen, og hva de bør si. Mange velger å holde fengslingen skjult for barna og finner andre forklaringer på fraværet, som for eksempel utenlandsopphold eller at den innsatte jobber i en annen by. Men barn skjønner ofte når noe er galt, og trenger en forklaring som de får til å stemme med det som faktisk skjer rundt dem. I de aller fleste tilfeller vil det være det beste for barnet å få vite om fengslingen. I begynnelsen fortalte jeg ikke barna om det som hadde skjedd. Jeg følte at jeg selv måtte takle det før jeg kunne fortelle det til dem. Til slutt var det barna som konfronterte meg. De hadde skjønt så mye mer enn jeg trodde. (Kvinne med ektefelle i fengsel) (1) En av grunnene til at omsorgspersoner velger å ikke fortelle om fengslingen, er at de ønsker å beskytte barnet. Mange foreldre er redde for at barnet skal bli ertet for at mor, far eller andre som står dem nær, er i fengsel. Et barn som kjenner til fengslingen og vet hvordan det kan svare for seg, vil ofte være tryggere i møtet med omgivelsene. PÅRØRENDE I MØTE MED KRIMINALOMSORGEN Møtet med fengselet er ikke noe du venner deg til. Det er like tungt hver gang. Møtet med høye murer og sluser tar på. Du lever med en sorg som ingen forstår. (Mor til en innsatt) (1) 6

7 Fengsel og kriminalomsorg er for mange pårørende en ukjent verden, og mange føler avmakt og frustrasjon. Pårørende er ofte ikke kjent med fengselets lover og regler, og er usikre på hvem de kan kontakte for å få svar på spørsmål. Pårørendes behov for informasjon er ofte stort, og informasjonen de får er gjerne mangelfull. Hvordan går jeg frem for å komme på besøk? Hvilke rettigheter og plikter har egentlig innsatte? Hvordan er hverdagen deres? Pårørende opplever ofte at deres ønske om å være en støtte og en ressurs for den innsatte i liten grad blir tatt hensyn til av kriminalomsorgen. Mange føler at de blir satt på sidelinjen. Mange pårørende er bekymret for hvordan fengselsoppholdet vil påvirke den innsatte og forholdet mellom den innsatte og de pårørende. Kontaktmulighetene er svært begrensede. Mennesker som kanskje delte hverdagen sammen med den som sitter i fengsel, må venne seg til en situasjon der kontakten med den innsatte begrenses til kontakt gjennom besøk, telefon og brev, og på sikt permisjoner. I noen fengsler får de mer besøkstid, men i mange fengsler gis innsatte én time besøk i uka som en hovedregel. Dette tilsvarer to døgn og fire timer på et helt år, noe som ikke gir gode nok vilkår for opprettholdelse av familierelasjoner. På én time skal forhold pleies, barn skal ha oppmerksomhet og praktiske problemer skal diskuteres. I tillegg til at pårørende får lite tid sammen med den innsatte, er rammene rundt besøk ofte stresset, unaturlig og preget av kontrollsituasjonen. Grunnlaget for en naturlig kontakt er dårlig, og muligheten for å gjøre vanlige ting sammen er liten: Besøkstiden er alt for kort, man trenger tid til å åpne seg, og når man mykner opp er tiden slutt. Det er for kort tid til å ta opp ting, bli enige og bli venner igjen. (Kvinne med ektefelle i fengsel) (1) De siste årene har flere fengsler fått besøksleiligheter, der familien kan være sammen over lengre tid enn et ordinært besøk. Rammene rundt besøk i besøksleilighet er mye bedre enn ved et ordinært besøk, og gjør det langt lettere å ivareta familierelasjoner. Fengslene har også fått et større fokus på å tilrettelegge for at innsatte i større grad kan opprettholde sine roller som foreldre eller partner under soningen. I dag har flere fengsler ulike tilbud som for eksempel pappaprogram eller samlivskurs. 7

8 FRA USYNLIG TIL LITT MER SYNLIG De positive endringene som har skjedd i fengslene henger sammen med endringer i synet på pårørende. Tidlige var pårørende i større grad enn i dag en glemt gruppe. I den grad man antok at innsatte hadde familie og nettverk, ble de gjerne sett som noe negativt, og som årsak til de innsattes handlinger. Hva med meg?, sier en mor i medlemsbladet til FFP (4). Dette var en kommentar til den da nye stortingsmeldingen om kriminalomsorgen, Stortingsmelding nr. 27 ( ) (5). Stortingsmeldingen omtalte innsattes familie og nettverk kun i et lite avsnitt, og utelukkende negativt. Det står at innsatte ofte kommer fra hjem preget av foreldres rusmiddelmisbruk, omsorgssvikt, vold og krangel, samt at foreldrene var lite til stede både fysisk og i overført betydning (s. 65). Mange pårørende kjente seg ikke igjen i denne beskrivelsen. Med dette unyanserte synet på innsattes nettverk var det lett for kriminalomsorgen ikke å tenke på pårørende som aktuelle ressurser som kunne bidra positivt. Dette gjenspeilet seg blant annet i dårlig tilrettelagte kontaktmuligheter mellom innsatte og pårørende og gjennom manglende informasjon til pårørende. Viktige endringer har skjedd etter Stortingsmelding nr. 27 ( ) (5). Som innen rusomsorgen og psykiatrien har pårørende fått større fokus også innen kriminalomsorgen, og blir i større grad enn tidligere regnet som en brukergruppe. Påvirkningsarbeid fra FFP og andre organisasjoner har hatt stor betydning for synliggjøring av konsekvenser som rammer pårørende, en nyansering i bildet av pårørende, og fokus på pårørende som en viktig ressurs. Med straffegjennomføringsloven av 2001 kom det et økt fokus på barn i forhold til tidligere lovgivning, og innsattes med barn fikk økte rettigheter til kontakt med barna. De siste årene har også internasjonale menneskerettigheter fått stadig større betydning. Både innsatte og pårørende har rett til respekt for familielivet. Dette er grunnleggende menneskerettigheter, fastslått i FNs Barnekonvensjon og den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen. Både barnekonvensjonen og menneskerettighetskonvensjonen inngår i menneskerettighetsloven, og skal ha forrang dersom det oppstår motstrid mellom konvensjonen og annen norsk lovgivning. Bestemmelser fra barnekonvensjonen er tatt inn i straffegjennomføringsloven og annet aktuelt lovverk. Barnekonvensjonen gir barn selvstendige rettigheter til å opprettholde personlig kontakt og forbindelse med sin fengslede forelder. 8

9 I 2000 ble Eurochips (European Network for Children of Imprisoned Parents) etablert. Dette er et nettverk av organisasjoner fra flere land i Europa, der også Norge ved FFP er medlem. Gjennom nettverket utveksles erfaringer i arbeidet for fangers barn, og det samarbeides om felles problemstillinger. Et viktig mål med arbeidet er å sette økt fokus på fangers barn i de enkelte land og i europeiske samarbeidsorganer. Også innen rusomsorg, psykiatri og somatisk helse har det de siste årene vært et økt fokus på barn som pårørende. Helse- og omsorgsdepartementet opprette i 2008 kompetansenettverket BarnsBeste, som blant annet skal samle, systematisere og formidle kunnskap og erfaringer om barn som pårørende fra Norge og andre land. Fra 1. januar 2010 ble det innført en lovendring i helsepersonelloven som medfører en plikt for helsepersonell til å avklare om pasienter har barn, ivareta informasjonsbehovet og vurdere nødvendig oppfølging av barna. Denne lovendringen er positiv også for barn av innsatte da det i dette ligger en anerkjennelse av at barn blir berørt når foreldre er i institusjoner. Når det gjelder barn av innsatte omfatter lovendringen kun barn med innsatte foreldre som er under behandling av helseavdelingen i fengslene. Argumentasjonen bak lovendringen i helsepersonelloven bør også legges til grunn for tilsvarende endringer i lovverk som omfatter barn av innsatte generelt sett. Den siste stortingsmeldingen om kriminalomsorgen, Stortingsmelding nr. 37 ( ) (6), viser at synet på pårørende har endret seg mye bare det siste tiåret. Stortingsmeldingen har et eget kapittel om pårørende som viser både til konsekvenser som rammer pårørende, pårørendes betydning for den innsatte og behovet for bedre kontaktmuligheter. Senere års forskning har også vært et viktig bidrag for et endret syn på pårørende. Forskning har vist både til konsekvenser som rammer pårørende og betydningen av pårørende som en viktig ressurs. I en undersøkelse gjennomført av Øyvind Alnæs (7) sier innsatte at det er to forhold som er aller viktigst for at de skal kunne leve uten kriminalitet etter soningen. For det første er det forholdet til egen familie, og for det andre at de selv ønsker å endre livsførsel. Det de innsatte opplevde som det vanskeligste med å sitte i fengsel var å ikke kunne omgås sine nærmeste. 9

10 Også annen forskning viser at familien har stor betydning når det gjelder livsførsel og hvordan innsatte klarer seg etter løslatelse. I rapport Levekår blant innsatte beskriver Friestad og Skog Hansen (8) tiden i fengsel som en kritisk periode både for den innsatte og for hans/hennes familie, ikke minst for innsatte som har barn. De viser til forskning som klart finner at de som opprettholder sterke bånd til familien i løpet av fengslingen klarer seg bedre etterpå, og menn som gjenopptar sine roller som ektefeller og foreldre etter soningen klarer seg bedre enn de som ikke gjør det. Det samme viser forskning gjennomført av Laub og Sampson (9). FFPs undersøkelse av pårørendes helse og livskvalitet viser konsekvensene en fengsling har for pårørende, og viser også at pårørende ønsker å bidra i forhold til rehabiliteringen av den innsatte (1). DE SKJULTE STRAFFEDE Pårørende opplever at straffen ikke bare rammer den innsatte, men også dem. Mange pårørende har en opphopning av ulike belastningsfaktorer. Selv om nyere forskning viser at pårørende er en viktig ressurs for den innsatte, viser forskning også at pårørende er en utsatt gruppe i forhold til sosial isolasjon, fattigdom og dårlig helse. Barn av innsatte har dårligere levekår enn andre barn, vokser opp i hjem med dårligere økonomi, og preges av en høyere forekomst av både sosiale og psykiske problemer enn andre barn (Skardhamar (10), Nilsson (11), Friestad og Skog Hansen (8)). Friestad og Skog Hansen fant også at en tredjedel av de som sitter i fengsel selv har hatt nære familiemedlemmer i fengsel, noe som viser at det å ha en forelder i fengsel kan være en risikofaktor for selv å begå lovbrudd og bli fengslet som voksen. Selv om situasjonen for pårørende har endret seg de siste årene, må fortsatt mye gjøres for å begrense konsekvensene en fengsling har for familien til den straffedømte. Det at pårørende får sosiale, økonomiske og helsemessige problemer som en følge av fengslingen viser at straffen også rammer dem. Pårørende blir ikke godt nok ivaretatt, verken i lovverket, i kriminalomsorgen eller i hjelpeapparatet. Retten til respekt for familielivet og barns rett til kontakt med begge sine foreldre må legges til grunn for bedre kontaktmuligheter mellom pårørende og innsatte. Pårørende er en brukergruppe innen kriminalomsorgen, og må derfor bli sett og regnet med. Det er også viktig at pårørende i større grad blir anerkjent og involvert som en ressurs. I 10

11 undersøkelsen av pårørendes helse og livskvalitet spurte vi de pårørende hva de mente ville kunne bidra til å bedre deres situasjon. Det kom tydelig frem at pårørende ønsker bedre kontaktmuligheter, mer informasjon og de ønsker å bidra i forhold til den innsattes rehabilitering. De etterlyste også økonomiske støtteordninger og at hjelpeapparat, kriminalomsorg og samfunnet for øvrig skal få mer kunnskap om pårørendes situasjon. Vårt samfunns valg av straff overfor lovovertredere har store konsekvenser også for mennesker som ikke har brutt loven og blitt straffedømt. En fengsling vil alltid medføre konsekvenser for pårørende, men mye kan gjøres for å begrense omfanget av konsekvensene. Man må i langt større grad enn i dag ta konsekvensene som rammer uskyldige barn og voksne, på alvor. Det er av stor betydning at samfunnet jobber bevisst for å motvirke eller minimalisere belastningsfaktorene pårørende opplever. Dette vil kunne ha en positiv betydning for pårørendes helse og livskvalitet, og vil også kunne bidra til å forebygge sosiale problemer og kriminalitet. 11

12 LITTERATUR: 1. Foreningen for Fangers Pårørende: Utenfor muren en håndbok for deg som er pårørende. Oslo Christensen, Else (1999): Forældre i fængsel. En undersøgelse av børns og forældres erfaringer. København: Socialforskningsinstituttet 99:5. 3. KROM-nytt nr Sitat fra innsatt. 4.Foreningen for Fangers Pårørende: Nøkkelen. Medlemsblad for Foreningen for Fangers Pårørende. Nr Stortingsmelding nr. 27 ( ). Om kriminalomsorgen. Justis- og politidepartementet. 6. Stortingsmelding nr. 37 ( ). Straff som virker mindre kriminalitet tryggere samfunn (kriminalomsorgsmelding). Justis- og politidepartementet. 7. Alnæs, Øyvind (2006): Fengsel forbryterskole eller rehabiliteringsanstalt: slik de innsatte opplever det. Småskrift (Kriminalomsorgens utdanningssenter) nr. 1/2006. Oslo: Kriminalomsorgens utdanningssenter. 8. Friestad, Christine og Inger Lise Skog Hansen (2004): Levekår blant innsatte. Fafo-rapport 429. Oslo: Forskningsstiftelsen Fafo. 9. Laub, John H. & Robert J. Sampson (2003): Shared beginnings, divergent lives. Cambridge, Mass.: Harvard University Press. 10. Skardhamar, Torbjørn (2002): Levekår og livssituasjon blant innsatte i norske fengsler. Universitetet i Oslo. K-serien nr. 1/ Nilsson, A.(2002): Fånge i marginalen. Kriminologiska institutionen, Stockholms universitet. 12

13 Lover: FNs konvensjon om barnets rettigheter (barnekonvensjonen). Vedtatt av De forente nasjoner 20. november Ratifisert av Norge 8. januar Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) av 4. november Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) av 2. juli Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven). ( nr. 30). Lov om gjennomføring av straff mv. (straffegjennomføringsloven) av 18. mai

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

De skjulte straffede Konsekvenser og helseplager hos fangers pårørende

De skjulte straffede Konsekvenser og helseplager hos fangers pårørende De skjulte straffede Konsekvenser og helseplager hos fangers pårørende Av Hanne L. Hamsund, daglig leder i Foreningen for Fangers Pårørende Når en person begår et lovbrudd og skal sone en fengselsstraff,

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Representantforslag 78 L

Representantforslag 78 L Representantforslag 78 L (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Kari Henriksen, Hadia Tajik, Knut Storberget og Bård Vegard Solhjell Dokument 8:78 L (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel SPØRSMÅL OG SVAR - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel For Fangers Parorende (FFP) er en organisasjon for de som kjenner noen som er i fengsel. Ta gjerne kontakt med oss! Hvorfor må noen sitte

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Fengsel forbryteskole eller rehabiliteringsanstalt?

Fengsel forbryteskole eller rehabiliteringsanstalt? Fengsel forbryteskole eller rehabiliteringsanstalt? Slik de innsatte opplever det Masteravhandling i rettssosiologi høsten 2005 problemstilling i hvilken grad opplever innsatte at formålet med straffen

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Dato /TRH

Deres ref. Vår ref. Dato /TRH Det kongelige justis- og politidepartement Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Deres ref. Vår ref. Dato 201012809/TRH ankrmy@sshf.no 21.02.2012 Uttalelse til høringsnotat av 17. november 2011 forslag om endringer

Detaljer

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

Med foreldre bak murene

Med foreldre bak murene Kjersti holden Med foreldre bak murene Artikkelen er tidligere publisert i Fontene og gjengis med tillatelse fra forfatteren og Fontene Noe skjer, men hva? Pappa er «i utlandet», men hvorfor er det norske

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Dalane seminaret 04.12.15

Dalane seminaret 04.12.15 Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen

Detaljer

Informasjonshefte om barn som har mor eller far i fengsel. Informasjonsheftet er utarbeidet av Foreningen for Fangers Pårørende. Foto: Paal Audestad

Informasjonshefte om barn som har mor eller far i fengsel. Informasjonsheftet er utarbeidet av Foreningen for Fangers Pårørende. Foto: Paal Audestad Informasjonshefte om barn som har mor eller far i fengsel Informasjonsheftet er utarbeidet av Foreningen for Fangers Pårørende Foto: Paal Audestad I løpet av ett år opplever omtrent 4000 barn at mor eller

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Pårørende som ressurs

Pårørende som ressurs Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Dømt til en annerledes barndom - barn som pårørende i kriminalomsorgen. Fagkonferansen Hell Anne Kristine Bergem Psykiater og fagrådgiver

Dømt til en annerledes barndom - barn som pårørende i kriminalomsorgen. Fagkonferansen Hell Anne Kristine Bergem Psykiater og fagrådgiver Dømt til en annerledes barndom - barn som pårørende i kriminalomsorgen Fagkonferansen Hell 09.11.16 Anne Kristine Bergem Psykiater og fagrådgiver Barns barndom er prisgitt de voksne 16.11.2016 www.bergem.info

Detaljer

Fengslet familie. Erfaringer fra å ha en forelder i fengsel

Fengslet familie. Erfaringer fra å ha en forelder i fengsel Fengslet familie Erfaringer fra å ha en forelder i fengsel Fakta om rettigheter for barn med foreldre i fengsel Årlig opplever mellom 6000 og 9000 barn i Norge at mor eller far fengsles. I tillegg opplever

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Mødre med innvandrerbakgrunn

Mødre med innvandrerbakgrunn Mødre med innvandrerbakgrunn NYFØDT INTENSIV, ST.OLAVS HOSPITAL Ca. 4000 fødsler pr. år Ca. 500 innleggelser ved Nyfødt Intensiv pr.år Årsak: Preeklampsi, infeksjon, misdannelser med mer Gjennomsnittlig

Detaljer

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Artikkel 3 i barnekonvensjonen Barnets beste voksne skal gjøre det som er best for barna. Fakta om Barnekonvensjonen

Detaljer

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil

Detaljer

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Ekstrem kontroll Brudd på den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse

Detaljer

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Helse- og omsorgsdepartementet P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 20. august 2008 Deres ref.: 200801442-/VP Vår ref.: 2008/15093 Telefon: +47

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

-Til foreldre- Når barn er pårørende

-Til foreldre- Når barn er pårørende -Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

TEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS

TEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS TEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS Klikk for å redigere tittelstil LANDSFORBUNDET MOT STOFFMISBRUK (LMS) Pårørendeorganisasjon på rusfeltet Pårørendesenter - veiledningstilbud på Tøyen Lokallag

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen Elisabeth Høstland Søbstad helsehus 2013 Pårørendearbeid Foto: Helén Eliassen 1 Demensplan 2015 Ca 70 000 personer med demens i Norge Hver person med demens har 4 pårørende ( ca 280 000 pårørende som i

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

Ung på godt og vondt

Ung på godt og vondt Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

http://www.youtube.com/watch?v=u_tce4rwovi SKOLEHELSETJENESTEN FØRSTELEKTOR OG HELSESØSTER NINA MISVÆR INSTITUTT FOR SYKEPLEIE FAKULTET FOR HELSEFAG HELSEFREMMENDE STRATEGIER tar sikte på å utvikle tiltak

Detaljer

Foreldrenes situasjon og erfaringer

Foreldrenes situasjon og erfaringer Foreldrenes situasjon og erfaringer Bente Weimand, Bente Birkeland, Kristine Amlund Hagen, Torleif Ruud epost: bente.weimand@ahus.no Bente Weimand, forsker, fou-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus

Detaljer

Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat

Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat Klinisk barnevernspedagog Videreutdanning i familieterapi, veiledning, psykisk helsearbeid, ledelse Master i moderne

Detaljer

Spesielle dødsfall Foreldres død

Spesielle dødsfall Foreldres død Spesielle dødsfall Noen dødsfall kan ramme barn hardere enn andre, vi skal se på hvilke reaksjoner som er vanlig for barn i disse situasjonene og hvilke konsekvenser ulike dødsfall kan få for barnet ut

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

Møte med familier i krise i mobbesaker v/psykolog Katarina Eilertsen

Møte med familier i krise i mobbesaker v/psykolog Katarina Eilertsen Møte med familier i krise i mobbesaker v/psykolog Katarina Eilertsen Kompetanseprogram fokus mobbing Kursdag 2 19.10.16 Et barn og en familie i krise Mobbing er en stor psykisk påkjenning for den som blir

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser: Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige

Detaljer

Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende?

Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende? Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative Har du barn som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når et familiemedlem blir alvorlig syk, vil det berøre hele

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG?

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? NOVEMBER 2005 Første tilbakemelding til ungdom som deltar i undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? Hvordan har ungdom det i dag? Hva er typiske måter å reagere

Detaljer

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Hvorfor en aktuelt tema? Svært mange barn av foreldre med kronisk fysisk sykdom rapporterer følelsesmessige

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Ungdom og skadelige rusmiddelvaner

Ungdom og skadelige rusmiddelvaner Ungdom og skadelige rusmiddelvaner v/rita Rødseth Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin Ungdomsliv i endring Dagens ungdom er mer skikkelige, lovlydige og skoletilpasset enn tidligere. Fylla er redusert,

Detaljer

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag

Detaljer

BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer

BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer GRUPPEPROGRAMMET COPP: TRIMBOS INSTITUTT Nederlandsk gruppeprogram gjøre og snakkegrupper

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen Mål for prosjektet Formål med intervjuet Skaffe oss innsikt i innvandrerbefolkningens behov og erfaringer knyttet til tuberkulose i Drammen. Konkrete mål Finne ut hva som kan bidra til at personer med

Detaljer

PIO-pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse en oppsummering av 5 års pårørende rådgivning

PIO-pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse en oppsummering av 5 års pårørende rådgivning En oppsummering av pårørende rådgivning i PIO-senteret 2007 2012 PIO-pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse en oppsummering av 5 års pårørende rådgivning Innledning I september 2008 ble Pårørende

Detaljer

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) OPPLAG 1, 2016 NETTSIDE for barn og unge, og et nettbasert selvhjelpsprogram for barn som pårørende når mamma eller pappa har MS. 2 INNLEDNING

Detaljer

Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile

Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Uni Research Mari Bjørkman Rosenhoff legegruppe, Oslo Opplegg for dette møtet

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014) Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (01) ««Å lese Frisk Nakke har gitt meg stor tro på at jeg kan mestre nakkeplagene mine, og noen kraftfulle verktøy for å bli kvitt dem. Boken er spekket med relevant

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/ GHE

Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/ GHE Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/1945-2- GHE 13.12.2012 Høring - endringer i psykisk helsevernloven - varsling av fornærmede og etterlatte ved endringer

Detaljer

Barnet, familien og det offentlige. Januar 2011 John-Ingvard Kristiansen NLA Høgskolen jik@nla.no

Barnet, familien og det offentlige. Januar 2011 John-Ingvard Kristiansen NLA Høgskolen jik@nla.no Barnet, familien og det offentlige. Januar 2011 John-Ingvard Kristiansen NLA Høgskolen jik@nla.no Skape en større forståelse for foreldres verden. Utfordringer: Ideologi: Barn skal hjemme Lengre livsløp

Detaljer

Karl Evang-seminaret 2006

Karl Evang-seminaret 2006 Karl Evang-seminaret 2006 Hvorfor er det så viktig å starte med forebyggende og tverrfaglig arbeid allerede mens barnet er i mors liv? Vi må tørre å bry oss-barnas fremtid et felles ansvar Oslo Kongressenter

Detaljer

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06 < kreftforeningen.no Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter Ann Bøhler 16 09 06 Disposisjon Løfte frem ulike perspektiver ved Beskrive normale reaksjoner knyttet til pårørende rollen

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Handlingsplan mot Mobbing

Handlingsplan mot Mobbing Handlingsplan mot Mobbing For barnehagene i Rennesøy kommune Utarbeidet juni 2012 INNLEDNINGG Alle barn og unge har rett til et oppvekstog læringsmiljø uten mobbing. FNs Barnekonvensjon slår fast at barn

Detaljer

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad Er du utrygg i hjemmet ditt? Får du høre at du ikke er noe verdt? Blir du truet eller slått? Er du blitt seksuelt

Detaljer

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo

Detaljer

KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst )

KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst ) KoRus-Øst (Kompetansesenter rus region øst ) www.rus-ost.no KoRus-Øst er lokalisert i Sykehuset Innlandet HF, Kjonerud kompetansesenter, Ottestad KoRus-Øst er ett av syv kompetansesentre i et landsomfattende

Detaljer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved

Detaljer

Barn er også pårørende - hva kan vi gjøre for å hindre at barn tar skade av foreldrene vansker?

Barn er også pårørende - hva kan vi gjøre for å hindre at barn tar skade av foreldrene vansker? Barn er også pårørende hva kan vi gjøre for å hindre at barn tar skade av foreldrene vansker? Oppvekstkonferansen,onsdag 21.09.2016 Rådgiver Mette Grytten Helsepersonell har plikt Barn har rettigheter

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012 Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva

Detaljer

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre

Detaljer

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Copyright: FFP, Oslo 2016 Første utgivelse: 2003 Hei, jeg heter Lisa. Vet du

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer