Økonomiske virkninger av kvitkløver i grovfôret til melkekyr. Lars Rønning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Økonomiske virkninger av kvitkløver i grovfôret til melkekyr. Lars Rønning"

Transkript

1 Publikasjoner kan også bestilles via N-8049 BODØ Tlf / Fax Arbeidsnotat nr. 1004/04 ISSN-nr.: Antall sider: 23 Prosjekt nr: Prosjekt tittel: Verdi av kvitkløver i nordnorsk landbruk Oppdragsgiver: Norges forskningsråd Pris: kr. 50,- Økonomiske virkninger av kvitkløver i grovfôret til melkekyr av Lars Rønning Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyrightrettigheter.

2

3 FORORD I dette arbeidsnotatet presenteres resultatene fra en analyse av økonomiske virkninger av kvitkløver i grovfôret til melkekyr. Prosjektet har inngått som en del av et prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd hvor verdien av kvitkløver i nordnorsk landbruk har blitt undersøkt. Hovedprosjektet er drevet av Planteforsk Vågønes der Magne Mo ved Norges Landbrukshøgskole har vært prosjektleder. Den økonomiske analysen baseres på forsøk utført ved Planteforsk Vågønes. Jeg vil takke følgende personer for tilrettelegging av data, faglige innspill og kvalitetssikring av arbeidet: Bjørn Gjellan Nielsen, Planteforsk Vågønes/Kunnskapsparken i Bodø, Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling, Åsbjørn Karlsen, Nordlandsforskning, Magne Mo, Norges Landbrukshøgskole, og Rolf Volden, Handelshøgskolen i Bodø. Bodø, 19. mars

4 INNHOLD FORORD... 1 INNHOLD... 2 SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn Problemstilling Metodisk opplegg MODELL Proteinprosent i melka Såfrø kostnader Gjødselkostnader Avlingsmengde Ensileringstap Grovfôropptak Sum virkning av kvitkløver Input i modellen RESULTATER Analyse av gjennomsnitt Analyse av variasjon Analyse av endrede forutsetninger Oppsummering resultater DISKUSJON Konsekvensene av lavere avling Fôropptak og avdrått Proteininnhold Driftsopplegg som kan øke verdien av kvitkløver Oppsummering og konklusjon...21 REFERANSER...22 VEDLEGG

5 SAMMENDRAG NORDLANDSFO RSKNING NF-arbeidsnotat nr. 1004/2004 Innblanding av kvitkløver i enga ser ut til å virke positivt på dekningsbidraget i melkeproduksjon. Dette er konklusjonen etter en økonomisk analyse basert på forsøk med bruk av kvitkløver i grovfôret til melkekyr ved Planteforsk Vågønes. En differansekalkyle for melkeproduksjon viser en gjennomsnittlig økning av dekningsbidraget på 5,7 øre pr liter melk. Den viktigste årsaken til dette resultatet er at forsøkene har vist økt opptak av grovfôr ved bruk av kvitkløver. Økt grovfôropptak reduserer behovet for kraftfôr, samtidig som surfôr med kvitkløver har forsvart bruk av kraftfôr med lavere proteininnhold. Dette har redusert kraftfôrkostnaden. Et dyrkingsopplegg tilpasset kvitkløver har derimot virket negativt på avlingen, og dette har bidratt til høyere enhetskostnad på grovfôret. Bakgrunnen for prosjektet er nye sorter av kvitkløver som har vært utprøvd under nordnorske forhold. Som belgvekst har kvitkløver interesse i engdyrking på grunn av evnen til nitrogenfiksering. Interessen er også knyttet til fôropptak og proteininnhold i grovfôret. Kvitkløver regnes dessuten som et smakelig fôr både som surfôr og be ite. For å undersøke dette ble det i 1998 satt i gang forsøk med kvitkløver i engdyrking, ensilering og husdyrproduksjon. Forsøkene er gjennomført fra 1999 til Basert på dette forsøksopplegget og resultatene er de økonomiske konsekvensene av kvitkløver utredet i dette notatet. For å beregne den økonomiske virkningen av kvitkløver er det satt opp en differansekalkyle med endring av dekningsbidrag pr liter melk som enhet. Kun faktorer som er påvirket eller forventes å bli påvirket av kvitkløver er inkludert i kalkylen. Forsøksopplegget ved Planteforsk er basert på erfaring og tidligere forskning. De valg som er gjort med hensyn til innsatsfaktorer i de to forsøksleddene med og uten kvitkløver blir konstanter i modellen. De faktorene i dekningsbidraget som er undersøkt i forsøkene danner variabler i modellen. Dette gjør at resultatet i form av endret dekningsbidrag ved bruk av kvitkløver også vil bli en variabel med et gjennomsnitt og en fordeling rundt gjennomsnittet. I analysen er både gjennomsnittet analysert og dekomponert, og variasjonen rundt gjennomsnittet er analysert. I tillegg er det undersøkt hvordan en endring av konstantene brukt i modellen påvirker endringen i dekningsbidrag. Resultatene viser at grovfôrkostnaden øker med 5 øre pr FEm. Redusert avling er hovedårsaken til dette. Alle kostnader som er arealavhengig bidrar til økt fôrenhetskostnad når avlingen reduseres. Ved dyrking av kvitkløver brukes det derimot mindre gjødsel for å stimulere kvitkløverens nitrogenfiksering. Det bidrar isolert til lavere fôrenhetskostnad. Større kostnad til såfrø bidrar til en liten økning av fôrenhetskostnaden. Det samme gjør en tendens til større tap ved ensilering av fôr med kvitkløver. Pr liter melk gir økt fôrenhetskostnad en kostnadsøkning på 1 øre. Forsøkene har også vist et større grovfôropptak for surfôr med kvitkløver. Av det samlede fôrkravet kan dermed grovfôr utgjøre en større andel og kraftfôr tilsvarende mindre. Prisdifferansen mellom kraftfôr og grovfôr gjør at dette blir en forholdsvis stor kostnadsbesparelse på 5 øre pr liter melk. Det er fra forsøkene også konkludert med at kvitkløver i surfôret gir grunnlag for å bruke kraftfôr med lavere innhold av protein. Med kraftfôr tilsvarende det som ble brukt i forsøkene har det gitt en kostnadsbesparelse på 1,7 øre pr liter melk. Det var også en forventning om at kvitkløver kunne påvirke proteininnholdet i melka. Med den prispremieringen som gis for økt proteininnhold hadde det gitt stor virkning på dekningsbidraget. I melkekuforsøkene ble det derimot ikke funnet noen forskjell i proteininnhold i melka mellom forsøksleddene. Dette har derfor ikke gitt noen endring av dekningsbidraget. For å vurdere hvor sikre resultatene basert på gjennomsnittstall fra forsøkene er, har variasjonen blitt analysert. Et 95 % konfidensintervall er beregnet fra 1,8 til 9,6 øre pr liter melk. Hele intervallet er positivt og viser at det er sannsynlig at kvitkløver har en postiv virkning på dekningsbidraget. En variansanalyse viser at variasjon i fôropptak i melkekuforsøkene også gir størst variasjon i endret dekningsbidrag. Med hensyn til om kvitkløver har positiv effekt på økonomien, er det derfor knyttet 3

6 størst usikkerhet til om grovfôropptaket faktisk øker som følge av kvitkløver. Når den økonomiske virkningen av økt grovfôropptak kommer av at grovfôr kan erstatte kraftfôr, og at det er prisdifferansen mellom grovfôr og kraftfôr som er avgjørende, blir også resultatet forholdsvis sensitivt for endringer i prisene på kraftfôr. Både det generelle prisnivået på kraftfôr og prisdifferansen mellom ulike kraftfôrtyper blir viktig. For innsatsfaktorer i fôrdyrkingen er resultatet derimot forholdsvis robust for prisendringer. En beslutning om å inkludere kvitkløver i enga må bygge på det enkelte gårdsbruks forutsetninger. Resultatene fra denne undersøkelsen gir kunnskap om hvordan kvitkløver påvirker driftsøkonomien og ulike faktorers relative betydning. I det enkelte tilfelle må det derfor vurderes muligheten for å dra nytte av de positive virkningene av kvitkløver, samtidig som negative virkninger kan reduseres. Egne forutsetninger må vurderes opp imot de forutsetningene som er lagt til grunn i denne analysen, og i en totalvurdering kan også andre forhold rundt driftsopplegget ha betydning. 4

7 1. INNLEDNING NORDLANDSFO RSKNING NF-arbeidsnotat nr. 1004/ Bakgrunn Kostnader til fôr er en vesentlig del av kostnadene i alle husdyrproduksjoner. Dekningsbidragskalkylen for melkeproduksjon hentet fra Handbok for driftsplanlegging (NILF, 2002) viser at fôrkostnadene utgjør ca 85 % av de variable kostnadene. Av fôrkostnadene utgjør grovfôret en tredjedel. I kalkylen er kraftfôrandelen på 38 % av fôrrasjonen. Fôrenhetskostnaden til kraftfôr er likevel over 3 ganger høyere sammenlignet med grovfôr og gjør at kraftfôr utgjør den største kostnaden 1. Det er en nær sammenheng mellom kostnadene til grovfôr og kraftfôr ettersom det samlede fôrbehovet må dekkes av en fôrrasjon der både grovfôr og kraftfôr inngår og dels substituerer hverandre. Gårdbrukeren kan påvirke fôrkostnadene gjennom produksjonen av grovfôret. Stor avling pr dekar, god avlingskvalitet som gir stort grovfôropptak, og lite tap ved ensilering og lagring er måter å redusere kostnadene på. Det kan gi lavere kostnader pr forenhet grovfôr, men i enda større grad gi kostnadsreduksjon gjennom at dyrt kraftfôr kan erstattes med relativt billig grovfôr. Utvikling av nye plantesorter og andre innsatsfaktorer, samt dyrkings- og ensileringsmetoder som kan gi større og kvalitativt bedre grovfôr har derfor vært en viktig del av forskningen rettet mot husdyrproduksjonene. Kvitkløver og belgvekster generelt har interesse i engdyrking på grunn av den nitrogenfikserende evnen til disse vekstene. Særlig i økologisk drift er dette verdifullt, men også i konvensjonell drift gir det mulighet til å spare gjødselkostnader. Forsøk har også vist at kvitkløver kan bidra til bedre fôrkvalitet og økt grovfôropptak i melkeproduksjon (Castle et al., 1983). Økt grovfôropptak kan redusere fôrkostnadene ved at grovfôr kan erstatte relativt mer kostbart kraftfôr. Det er også interesse knyttet til om kvitkløver kan bidra til å øke proteininnholdet i melka. Dette ville ha stor økonomisk betydning gjennom den prispremiering som gjelder for protein. I Nord-Norge har det manglet sorter av belgvekster som har vært vinterherdige nok, og dette har begrenset bruken av belgvekster i landsdelen. Det gjelder også kvitkløver. Nye sorter av kvitkløver tilpasset nordnorske forhold kan gi et viktig bidrag til optimering av fôrproduksjonen. Disse sortene har vært utprøvd ved Planteforsk Vågønes. Planteforsk har i perioden gjennomført et forskningsprogram med bruk av kvitkløver i grovfôr- og husdyrproduksjon. Forsøkene er delt inn i dyrkingsforsøk, ensileringsforsøk og fôringsforsøk. I dyrkingsforsøkene har Norstar kvitkløver inngått i såfrøblandingen med en andel på 20 % i ett forsøksledd og blitt sammenlignet med eng av ren grasblanding uten kvitkløver. Målet var å oppnå ca 25 % kvitkløver i avlingen. For å fremme veksten av kvitkløver og utnytte kløverens nitrogenfikserende evne ble de ulike leddene gjødslet forskjellig. Resultatene viser i korthet at målet om kvitkløverandel i avlingen ikke ble nådd. Andelen kvitkløver var større i 2. slått sammenlignet med 1. slått, og den økte med alderen på enga. Med det valgte forsøksopplegget har kvitkløverleddet gitt mindre avling. Over 4 vekstsesonger har kvitkløver gitt en reduksjon i tørrstoffavling på 23 % i gjennomsnitt. Ensileringsforsøkene ble utført i småsiloer hvor det ble registrert kjemisk sammensetning i surfôret og tap av tørrstoff under ensileringsprosessen. Det var en tendens til at kvitkløver bidro til større tap ved ensilering uten at forskjellen er målt som signifikant. I forsøkene på melkeku ble det blant annet registrert fôropptak, melkeytelse og kjemisk innhold i melka. Forsøkene har i tillegg til å sammenligne surfôr med og uten kvitkløver, sammenlignet ulike kraftfôrregimer. Dette har gitt grunnlag for å si at kvitkløver i surfôret kan forsvare bruk av kraftfôr med lavere proteininnhold. Forsøkene kunne ikke påvise noen effekt av kvitkløver på melkeytelsen. Det kunne heller ikke påvises noen endring i proteininnhold i melka som følge av kvitkløver. 1 Tallene er regnet pr kuenhet som er 1 årsku + 35 % påsett. 5

8 Forsøkene med bruk av kvitkløver i grovfôret må følges opp av økonomiske beregninger som kan gi gårdbrukerne et grunnlag for beslutning om å ta i bruk kvitkløver. De økonomiske konsekvensene av kvitkløver i grovfôret er i utgangspunktet interessant i alle grovfôrbaserte husdyrproduksjoner. Melkeproduksjon er likevel den mest intensive produksjonen med hensyn til betydingen av innhøstet grovfôr. Både sau og ammekyr utnytter i større grad utmarksbeite eller andre beiter hvor plantesammensetningen ikke kan påvirkes. I innefôringsperioden er produksjonen lav for både sau og ammekyr slik at evnen til fôropptak ikke blir utnyttet. Også i kjøttproduksjonen er det mer intensiv oppfôring av okser og kviger hvor grovfôrkvaliteten har stor betydning. Likevel avgrenses dette prosjektet til å beregne den økonomiske virkningen av kvitkløver i grovfôret til melkekyr. 1.2 Problemstilling I økonomistyringen av produksjonen står gårdbrukeren overfor flere ulike beslutninger. Investeringsbeslutninger er velkjente beslutningsproblem. I driften vil en type beslutninger være valget mellom ulike innsatsfaktorer. Disse kan være gjensidig utelukkende. En annen type beslutninger er optimering av mengdeforhold. Bruk av kvitkløver i grovfôret til melkekyr må nødvendigvis starte med å velge en frøblanding som inneholder kvitkløver. Dette kan formuleres som et valg av frøblanding med eller uten kvitkløver, men også som et valg av optimal andel kvitkløver i frøblandingen. Forsøkene ved Planteforsk Vågønes er designet som forsøk med eller uten kvitkløver. Det er brukt en fast andel kvitkløver i frøblandingen. Dernest er andelen kvitkløver i enga og grovfôret registrert, men det har ikke vært et mål at forsøkene skal gi grunnlag for å beregne en optimal andel kvitkløver verken i frøblandingen eller i grovfôret. Denne typen forsøk ville krevd laboratorieforsøk der det var mulig å kontrollere alle faktorer som påvirker veksten. Ved dyrking på friland vil det ikke være en stabil sammenheng mellom andel kvitkløver i frøblandingen og andelen i grovfôret. Tilsvarende ville det for ensileringsforsøkene og fôringsforsøkene vært nødvendig å komponere et grovfôr med ulik kvitkløverandel for denne typen forsøk. Vi har derfor et datamateriale som gir grunnlag for å besvare et beslutningsproblem som gjelder valg mellom gjensidig utelukkende innsatsfaktorer. I mange typer produksjon er det en tilnærmet statisk sammenheng mellom valg av ulike innsatsfaktorer og virkning på driftsøkonomien. Da ville det være nok for produsenten å få informasjon om hvordan valget av innsatsfaktorer påvirket dekningsbidraget eller driftsresultatet uten at det var behov for å forstå hvordan mellomliggende inntekts- og kostnadsposter ble påvirket. I husdyrproduksjon er sammenhengen mellom innsatsfaktorer, produktivitet og økonomisk resultat langt mindre stabil. Svært mange eksterne faktorer som det er vanskelig å kontrollere for påvirker resultatet. To gårdbrukere som velger en frøblanding med kvitkløver vil derfor med liten sannsynlighet oppnå samme resultat. For denne typen produksjon vil det derfor være av like stor betydning å kjenne til hvordan en alternativ innsatsfaktor påvirker ulike kostnader og inntekter som å kjenne samlet resultatvirkning. For å finne ut hvilken betydning kvitkløver har for økonomien i melkeproduksjon formuleres derfor følgende problemstilling: Hvordan påvirker kvitkløver i enga driftsøkonomien i melkeproduksjon? Og hvilken sammenheng er det mellom kvitkløverinnblanding i enga og de ulike kostnads- og inntektspostene som påvirkes? 1.3 Metodisk opplegg En beregning av de økonomiske virkningene av kvitkløver i grovfôret til melkekyr, blir en beregning av differansen mellom de to forsøksleddene i de biologiske produksjonsforsøkene. Heretter refereres det til kvitkløverleddet for forsøksleddet hvor kvitkløver var blandet i enga og surfôret, og grasleddet for forsøksleddet med ren graseng eller grassurfôr. Valg av analyseenhet påvirker analysen og må være relevant i forhold til hva som gir regnskapsmessig resultatvirkning for melkeprodusenten. Analyseenheten bestemmes derfor ut ifra hva som er kostnads- 6

9 og inntektsdriverne i produksjonen samt hvilke skranker som begrenser produksjonen. For melkeproduksjon gjelder at produksjonsomfanget er begrenset av kvoteordningen. For det enkelte bruk er derfor melkeinntekten som funksjon av volum gitt. Driftsoptimalisering skjer ved å maksimere prisen og minimere kostnaden pr liter melk innenfor kvoten. For melkeproduks jon brukes derfor en liter melk som analyseenhet. Videre tas utgangspunkt i den driftsøkonomiske kalkylen i melkeproduksjon. Endring i det driftsøkonomiske resultat er den avhengige variabelen i analysen. Den beregnes som endring i dekningsbidrag per liter melk. Kvitkløverinnblanding i enga er den uavhengige variabelen som det beregnes virkningen av. Kvitkløverinnblanding blir med den valgte problemstillingen en dikotom variabel som skiller mellom de to forsøksleddene. En forenklet modell over driftsøkonomien i husdyrproduksjonen kan settes opp som en differansekalkyle der oppgaven blir å identifisere de kostnads- og inntektsposter som påvirkes av kvitkløver i enga. Bare de postene som påvirkes av kvitkløver er nødvendig å ha med. Ofte vil en kostnads- eller inntektspost være produktet av flere komponenter. Disse kan ha ulikt fortegn og dermed utligne hverandre. Det vil derfor være informativt å isolere vikningen av hver komponent for å få mest mulig kunnskap om virkningen av kvitkløver i grovfôret. Data for å beregne konsekvensen av endret pris og mengde for ulike innsatsfaktorer er lett tilgjengelig. Det samme gjelder prisstruktur på melka i forhold til proteininnhold. Den mer krevende delen av arbeidet er å finne virkningen av kvitkløver i enga på selve produksjonsprosessen. Til dette benyttes de data som har framkommet i forsøkene ved Planteforsk Vågønes. I dyrkingsforsøkene er det registrert avlingsmengde og kvalitet for ren graseng og eng med innblanding av kvitkløver. Avling beregnet som FEm pr dekar benyttes i kalkylen. Videre er det i ensileringsforsøkene registrert tap av tørrstoff i ensileringsprosessen. I den økonomiske kalkylen er prosentvis tap av tørrstoff regnet som ekvivalent med prosentvis tap av FEm. I melkekuforsøkene er det registrert fôropptak, melkemengde og melkekvalitet for 4 forskjellige forsøksledd. Leddene er basert på ulike fôringsregimer. Det er i alle årene gitt surfôr av ren graseng og surfôr av eng med kvitkløver. I tillegg er det i årene gitt to ulike kraftfôrregimer; ett med lavt og ett med høyt proteininnhold. I 2000 ble det benyttet standard kraftfôrblanding med lavt og høyt proteininnhold. I 2001 ble rapskakemjøl benyttet som proteintilskudd med henholdsvis lav og høy tildeling. I 2002 ble det brukt forsøksle dd med ulikt kraftfôrnivå som ledd med henholdsvis lavt og høyt proteinnivå. I den økonomiske kalkylen legges forsøksopplegget ved Vågønes til grunn. Her er de ulike forsøksleddene valgt ut ifra erfaring og tidligere forskning. Det betyr at frøkostnader og gjødselkostnader legges inn som konstanter i kalkylen og beregnes på grunnlag av de mengder som ble brukt i forsøkene. Melkekuforsøkene viste at bruk av surfôr med kvitkløver kan forsvare bruk av kraftfôr med lavere proteininnhold. Dette er også lagt til grunn i den økonomiske kalkylen, og bare forsøksleddene som kombinerer grassurfôr med høy proteintildeling og kvitkløversurfôr med lav proteintildeling er derfor tatt med i analysen. Forsøkene i 1999 går ut av analysen fordi de ikke omfatter ulik proteintildeling og fordi ensileringsforsøk ikke ble gjennomført. I analysen inngår derfor data fra årene der forsøksopplegget var tilstrekkelig likt for hvert år. Analysen av økonomisk virkning av kvitkløver i enga gjøres først ved å sette gjennomsnittstall fra forsøkene inn i modellen. Dette gir et statisk svar på problemstillingen med hensyn til endret dekningsbidrag pr liter melk, og med hensyn til endring av de ulike inntekts og kostnadspostene i dekningsbidraget. Som nevnt er det i en biologisk produksjon mange faktorer som påvirker resultatet og som det ikke har vært mulig å kontrollere for. Variasjonen i datamaterialet som dette gir gjør at gjennomsnittsverdiene alene ikke gir et tilfredsstillende svar på problemstillingen. Det er også nødvendig å analysere variasjonen i datamaterialet for å finne hvor stabilt resultatet er. De ulike forsøkene er gjennomført med et antall replikasjoner for hvert forsøksledd. For dyrkingsforsøkene er det for eksempel 4 eller 6 ruter på hvert ledd innefor hvert av 4 skifter. I ensileringsforsøkene er det brukt 3 forsøkssiloer for hvert ledd og gjentatt på 2 høstedatoer (3 i 2000). Tilsvarende er det i melkekuforsøkene brukt 5 kyr (6 kyr i 2002) i hvert ledd gjentatt over 8 7

10 forsøksuker. Replikasjoner henholdsvis innenfor hvert skifte, på samme høstedato og for samme forsøksuke kan betraktes som uavhengige mellom leddene. Alle kombinasjoner av uavhengige observasjoner kan settes inn i modellen og gi en gyldig observasjon for endring av dekningsbidraget. Produktet av uavhengige replikasjoner summert for ikke uavhengige gjentak og over 3 år gir et svært stort antall kombinasjoner som det er uhensiktsmessig å arbeide med. En aggregering innenfor de enkelte forsøkene er derfor nødvendig og også fordelaktig for å redusere virkningen av ekstreme observasjoner. Her er det valgt å bruke gjennomsnittet av forsøkene innenfor hvert skifte i dyrkingsforsøkene, gjennomsnittet av ensileringsforsøkene på samme høstedato, og gjennomsnittet for hver forsøksuke i melkekuforsøkene. For å oppnå et balansert antall kombinasjoner for de tre forsøksårene er de to siste høstedatoene i ensileringsforsøket i 2000 slått sammen til et gjennomsnitt. Det gir 4 * 2 * 8 = 64 kombinasjoner for hvert år, og til sammen 192 kombinasjoner over tre år. Dette gir en avhengig resultatvariabel for endret dekningsbidrag med et gjennomsnitt og en fordeling. En analyse av fordelingen til en variabel for å finne et konfidensintervall for gjennomsnittet er avhengig av egenskapene til variabelen. Når observasjonene i variabelen ikke er uavhengig må dette tas hensyn til. Resultatvariabelen består innenfor hvert år av 64 mulige løsninger ved å kombinere variabler fra de tre forsøkene. Disse løsningene er derfor ikke uavhengige observasjoner. Innenfor hvert år vil det minste antall uavhengige kombinasjoner være 2, tilsvarende antall observasjoner i ensileringsforsøkene. Det kan argumenteres for at det innenfor hvert forsøksår er uavhengighet mellom de tre forsøkene. I dyrkingsforsøkene er det registrert avling på ruter tilfeldig fordelt på arealet. Uttak til ensilerings forsøkene er gjort tilfeldig på avlingen fra det samme arealet. Tilsvarende er den samme avlingen brukt som surfôr i melkekuforsøkene. Et konfidensintervall for forventningen til resultatvariabelen kan derfor beregnes på grunnlag av det minste antall uavhengige observasjoner. For en beskrivelse av resultatet for alle forsøksårene må det i tillegg tas hensyn til årseffekten. I husdyrforsøk er det vanlig å gjøre en kovarians korreksjon av resultatene for å ta hensyn til forskjellen mellom forsøksgruppene i de ulike leddene. For å minimere denne forskjellen er dyrene på forhånd gruppert ut ifra resultatene i en forperiode. Resultatene fra forperioden og eventuelt en etterperiode brukes i en kovarians korreksjon for å fjerne den resterende forskjellen. Særlig når det kreves nøyaktig måling av avdrått er dette nødvendig. I denne analysen hvor en liter melk er analyseenhet har avdrått mindre betydning og påvirker kun det samlede fôrkravet. De viktigste variablene fra melkekuforsøkene er grovfôropptak og proteinprosent i melka. Disse er mindre sensitive for variasjon mellom forsøksgruppene. Dette gjør at kovarians korreksjon er utelatt i denne analysen. 8

11 2. MODELL NORDLANDSFO RSKNING NF-arbeidsnotat nr. 1004/2004 Den driftsøkonomiske kalkylen for melkeproduksjon er en serie faste sammenhenger mellom ulike kostnads- og inntektsfaktorer. Disse sammenhengene kan modelleres. Hvilke kostnader og inntekter som endres med innblanding av kvitkløver er identifisert ut ifra kjennskap til produksjonen og i henhold til forsøkene ved Planteforsk. For å finne virkningen av kvitkløverinnblanding i enga vil en differansekalkyle være hensiktsmessig. I kalkylen undersøkes differansen: Forsøksledd med kvitkløver minus forsøksledd uten kvitkløver. Faktorer som påvirkes av kvitkløver i enga:? Proteinprosent i melka? Pris pr liter melk? Frøkostnad? Gjødselkostnad? Grovfôrkostnad pr FEm? Avlingsmengde? Ensileringstap? Grovfôropptak? Grovfôrandel? Grovfôrkostnad pr liter melk? Fôrkostnad pr liter melk? Kraftfôrandel? Kraftfôrtype/-pris? Kraftfôrkostnad pr liter melk? Dekningsbidrag pr liter melk Figur 1: Økonomiske konsekvenser av kvitkløverinnblanding i grovfôr til melkeproduksjon. Alle størrelser på endringsform. Modellen i figur 1 viser hvordan kvitkløver kan endre dekningsbidrag pr liter melk gjennom endring av proteininnholdet i melka og endring i fôrkostnad. Nedenfor beskrives de ulike sammenhengene og hvordan effekten på dekningsbidraget kan splittes i ulike komponenter Proteinprosent i melka Proteinprosent er ett av kvalitetskriteriene som har innflytelse på melkeprisen. Fôringa har innvirkning på proteinet i melka og for kvitkløver med nitrogenfikserende evne er interessen knyttet til en mulig økning av proteininnholdet. Analyse av melkekvaliteten inngikk i forsøkene ved Planteforsk. I modellen inkluderes derfor proteinprosent som en variabel. Med en liter melk som analyseenhet vil prisdifferensiering for protein få direkte virkning. Denne differensieringen skjer trinnvis for hver 0,1 prosentenhet. Tine opplyser at fra og med 2004 gis 10 øre ekstra pr tiendedel protein utover 3,2 %. Tilsvarende trekkes 10 øre pr tiendedel for proteininnhold under 3,2 % 2. I kalkylen gjøres proteinprosent til en kontinuerlig variabel noe som innebærer at sannsynligheten for at en marginal endring av proteinprosenten fører til endret kla sse blir inkludert. 2 Prisdifferensieringen for protein har tidligere vært 7,5 øre pr tiendedel med basis i 3,2 %, men med utvidet trekk (9 øre) for proteininnhold under 3,0 %. 9

12 2.1.2 Såfrø kostnader I forsøkene ved Planteforsk Vågønes er det brukt 20 % innblanding av kvitkløver i frøblandingen. Dette betyr at 20 % av grasfrøet er erstattet med kvitkløver, mens det totalt er brukt samme mengde frø (2,5 kg/daa). Prisdifferansen mellom de to frøblandingene er relevant for kalkylen. Endringen i såfrøkostnad pr FEm tar hensyn til endring i kostnad som skyldes endret frøkostnad pr dekar og år. Pr FEm er dette beregnet som endring i frøkostnad med kvitkløver dividert på avling uten kvitkløver. Dette isolerer virkningen av prisdifferansen på frøblandingene Gjødselkostnader Kvitkløvereng gjødsles svakere med nitrogen for å fremme kvitkløverbestanden og for å utnytte kvitkløverens nitrogenfikserende evne. Dette gir en differanse i gjødselkostnader mellom eng med og uten kvitkløver. Tilsvarende som for såfrøkostnader blir endring i gjødselkostnader pr dekar dividert på avling uten kvitkløver. Dermed blir differansen i kostnad pr FEm som skyldes ulik gjødslekostnad pr dekar isolert Avlingsmengde Avling og avlingskvalitet har betydning for økonomien. Avling i FEm pr daa gir uttrykk for en avlingsmengde med standardisert kvalitet. Endret avling som følge av kvitkløverinnblanding påvirker arealbehovet. Kostnader som er proporsjonal med arealet vil dermed endre kostnadene pr FEm når avlinga endres. I tillegg til såfrø- og gjødselkostnader er kostnader til kalk og plantevernmidler proporsjonal med arealet. Ettersom arealet har en alternativ anvendelse bør det også beregnes en kostnad for bruk av arealet. Leieverdi av tilsvarende areal i regionen er en aktuell størrelse for å beregne denne kostnaden. For alle disse kostnadene som er proporsjonal med arealet vil kostnaden pr FEm endres med samme forholdstall som endringen av arealbehovet. For såfrø og gjødsel benyttes registrerte kostnader i forsøkene uten kvitkløver, mens for kostnader til plantevern og kalk samt leieverdi av areal benyttes tall fra Handbok i driftsplanlegging 2002/2003 (NILF, 2002). Ved å multiplisere arealavhengige kostnader uten bruk av kvitkløver med endret arealbehov for å få samme totalavling, isoleres virkningen i kroner pr FEm av endret avling Ensileringstap Volumtap og kvalitetstap under ensilering påvirker kostnadene pr FEm. Belgvekster er ansett for å være vanskeligere å ensilere. Innblanding av kvitkløver i enga kan derfor endre tapet som følge av ensilering. Tap ved ensilering har tilsvarende virkning som avlingsreduksjon med hensyn til dyrkingskostnader. I forsøket med kvitkløver kommer en endring av tap ved ensilering som et tillegg til endret avling. Virkningen av endret ensileringstap isoleres og framkommer ved å multiplisere de arealavhengige kostnadene i kvitkløverleddet med forholdstallet for endret arealbehov Grovfôropptak Grovfôropptaket er avhengig av blant annet kvalitet og smakelighet på grovfôret. Det er derfor gjort forsøk på grovfôropptak med hensyn til kvitkløverinnblanding i surfôret. Økt opptak av grovfôr kan påvirke sammensetningen av fôrrasjonen ved at grovfôr erstatter kraftfôr, eller det kan påvirke melkeytelsen ved at det samlede fôropptaket øker. Her legges til grunn at fôrkravet er konstant i forhold til melkemengden etter en norm på 0,45 FEm pr kg ECM 3. Ettersom kostnaden er forskjellig på grovfôr og kraftfôr vil endret sammensetning av fôrrasjonen endre den totale fôrkostnaden pr liter melk. Mengden kraftfôr som brukes blir en funksjon av samlet fôrkrav minus grovfôropptak. Grovfôr til melkeproduksjon er registrert grovfôropptak minus 4.8 FEm til vedlikeholdsfôr. Registrert melkemengde som korresponderer med registrert fôropptak benyttes for å beregne fôrkravet. Endret fôrkvalitet som følge av kvitkløverinnblanding kan også gjøre at type kraftfôr bør endres. Kostnadsmessig kan derfor kvitkløver i grovfôret også endre prisen på kraftfôret som brukes. Med den endring av grovfôrkostnad som allerede er beregnet vil endret fôrkostnad pr liter melk bestå av fire virkninger som beregnes hver for seg og summeres. Endret kraftfôrpris og endret grovfôrkostnad er 3 Energikorrigert melk (ECM) er korrigert til et standardisert innhold av fett, protein og laktose. Dette er det riktige grunnlaget for beregning av fôrkravet. 10

13 uavhengige størrelser, mens andelen grovfôr og kraftfôr summeres til et konstant fôrkrav som er avhengig av melkemengden Sum virkning av kvitkløver Under hele utregningen er det arbeidet etter prinsippet om å skille pris- /kostnadsvirkning, og mengdevirkning fordi dette gir mer informasjon. Virkningen av endret frøkostnad, endret gjødselkostnad, endret avling og endret ensileringstap er beregnet pr FEm og kan summeres til samlet endring av grovfôrkostnaden pr FEm. Tilsvarende er samlet endring av fôrkostnaden pr liter melk delt i en pris og mengdekomponent for henholdsvis grovfôr og kraftfôr. Samlet virkning av kvitkløver i enga kan nå beregnes som endring i dekningsbidrag pr liter melk. Denne endringen er summen av endret inntekt som følge av endret proteininnhold og endret kostnad gjennom endret fôrkostnad. 2.2 Input i modellen Alle de ovennevnte inntekts- og kostnadspostene er inkludert fordi de kan antas å bli påvirket av kvitkløverinnblanding i eng nyttet til melkeproduksjon. Endring av melkepris sammen med endring av fôrkostnadene utgjør de økonomiske konsekvensene. Input i modellen som hentes fra forsøkene ved Planteforsk behandles som variabler. Dette gjelder resultatene fra avlingsforsøkene, tap ved ensilering og fra melkekuforsøkene inngår fôropptak, melkemengde og proteinprosent. De andre verdiene som inngår i modellen behandles som konstanter. Det gjelder både dataene som er statisk i forsøksopplegget ved Planteforsk og andre priser og kostnadsdata hentet fra eksterne kilder. Konstantene presenteres i tabell 1 som kroner pr dekar, fôrenhet eller liter melk. I forklaringen er det oppgitt type innsatsfaktor og mengde. (Utfyllende informasjon om priser og leveringsbetingelser er gitt i vedlegg.) Tabell 1: Verdier for konstanter i modellen basert på forsøksopplegget ved Planteforsk Vågønes. Konstant Verdi Forklaring Frøkostnad med kløver 28,10 Kr pr daa 2,5 kg pr daa (5 års eng): 24 % timotei; 26 % engsvingel; 30 % engrapp; 20 % kvitkløver Frøkostnad uten kløver 23,80 Kr pr daa 2,5 kg pr daa (5 års eng): 30 % timotei; 30 % engsvingel; 40 % engrapp Gjødselkostnad med kløver 150,40 Kr pr daa 4 tonn husdyrgjødsel; 27 kg Hydro- PK 5-17 Gjødselkostnad uten kløver 203,20 Kr pr daa 4 tonn husdyrgjødsel; 38 kg ; 24 kg svovel kalksalpeter Andre variable kostnader 104,00 Kr pr daa Kalk 24 kr; plantevern 20 kr; leieverdi areal 60 kr (NILF, 2002) Gjennomsnitt grovfôrkostnad 1,13 Kr pr FEm Tall hentet fra Handbok i driftsplanlegging (NILF, 2002) Kraftfôrpris med kløver 2,66 Kr pr FEm Pris pr FEm beregnet med 0,95 FEm pr kg fôr Kraftfôrpris uten kløver 2,72 Kr pr FEm Pris pr FEm beregnet med 0,95 FEm pr kg fôr Prispremiering for protein 0,10 Kr pr liter melk Differensiering i pris pr 0,1 % endring i proteininnhold. I forsøkene er det ikke brukt ferdigkomponerte frøblandinger, men en frøblanding som er blandet av reint såfrø fra den enkelte sort. Disse frøsortene er tilgjengelig og det er derfor i kalkylen brukt priser på såfrø med den blandingen som ble benyttet i forsøkene ved Planteforsk. Det gir en differanse mellom kvitkløverleddet og grasleddet på 4,30 kroner pr dekar og år. I dyrkingsforsøkene er det brukt 11

14 4 tonn husdyrgjødsel pr dekar på hele arealet. Kvitkløverleddet er tilført fosfor og kalium gjødsel med 27 kg PK 5-17 i tillegg, mens grasleddet er tilført 38 kg fullgjødsel og 24 kg svovelkalksalpeter i tillegg til husdyrgjødsel. For husdyrgjødsel er det lagt til grunn en verdi på 390 kr pr kuenhet (NILF, 2002) som er dividert på 18 m 3 (1,5 m 3 * 12 mnd). Det gir tilnærmet 22 kr pr m 3. Dette gir en differanse på -53 kroner pr dekar i kvitkløverleddet sammenlignet med grasleddet. Som andre variable kostnader er det lagt til grunn kostnader som er arealavhengig. Dette gjelder kalk og plantevernmidler samt leieverdien av areale t. I melkekuforsøkene ble det benyttet ulike kraftfôrregimer for hvert år. Basert på kraftfôr og proteintilskudd som ble brukt i forsøkene har Felleskjøpet Fôrutvikling 4 beregnet priser for tilsvarende kraftfôrblandinger. For alle blandinger er det i kalkylen lagt til grunn 0,95 FEm pr kg fôr ved beregning av pris pr FEm. I 2000 ble det brukt FORMEL 97 Lav og FORMEL 97 Høy. Prisen på tilsvarende blanding i dag blir henholdsvis 2,624 og 2,772 kr pr FEm. Ved forsøkene i 2001 ble det brukt FORMEL Favør 10 med lavt og høyt tilskudd av rapskakemjøl. Her er det beregnet pris på dette kraftfôret med 2,4 % rapskakemjøl til 2,636 kr pr FEm, og med 10,9 % rapskakemjøl til 2,679 kr pr FEm. Disse mengdene av rapskakemjøl tilsvarer det som i gjennomsnitt ble gitt som tilskudd i forsøkene. I 2002 ble det brukt FORMEL Favør 20 til 2,713 kr pr kg i begge leddene, men kvitkløverleddet ble tildelt lavere mengde. I gjennomsnitt etter korreksjon for melkemengden ble det gitt 2 kg mindre kraftfôr pr dag i kvitkløverleddet. Målt melkemengde var da 0,5 liter lavere i kvitkløverleddet. Dette viser at lavere kraftfôrtildeling i stor grad ble kompensert av økt grovfôropptak. En pris på 2,66 kr pr FEm for kraftfôr til kvitkløverleddet, og 2,72 kr pr FEm for kraftfôr til grasleddet er et beregnet gjennomsnitt for de tre forsøksårene. Deskriptiv statistikk for variablene i modellen er vist i tabell 2. Her vises gjennomsnittsverdi for forsøksleddene med og uten kvitkløver for alle replikasjoner over 3 år. For avling er enheten antall ruter, men der 1. og 2. slått er summert. For ensileringstap er enheten antall forsøkssiloer, og for melkekuforsøkene er gjennomsnittet for ei ku i ei forsøksuke brukt som enhet. I tillegg analyseres differansen mellom forsøksleddene, og t-verdien angir om differansen er signifikant forskjellig fra 0. Tabell 2: Gjennomsnitt for forsøksledd med kvitkløver og uten kvitkløver, differanse og beregnet t-verdi for differanse = 0. Variabler n Kvitkløver Gras Differanse S.E. diff. t-verdi Avling (FEm pr daa) ,27 680,92-133,653 19,018-7,028** Ensileringstap (% av ts) 21 11,78 8,94 2,839 2,070 1,371 Grovfôropptak (FEm pr dag) 128 9,43 8,73 0,699 0,184 3,801** Proteinprosent 128 3,25 3,25-0,001 0,031-0,025 Melkeytelse (ECM pr dag) ,68 25,13-0,451 0,519-0,868 ** angir signifikansnivå (tosidig) på 1 %. For avling og grovfôropptak er det signifikante forskjeller mellom kvitkløverleddet og grasleddet. Avlingsnivået er lavere ved bruk av kvitkløver og den gjødslingspraksis som er brukt i forsøkene. Forskjellen er 133 FEm pr dekar noe som er en reduksjon på 20 % i forhold til ren graseng. Grovfôropptaket pr dag er i gjennomsnitt 0,7 FEm høyere ved bruk av kvitkløver. For de andre variablene er det ingen signifikante forskjeller. Ensileringstapet er i gjennomsnitt 2,84 prosentpoeng høyere ved bruk av kvitkløver. Stor variasjon gjør at forskjellen ikke er signifikant. For proteinprosent og melkeytelse kan det ikke påvises noen differanse. 4 Felleskjøpet Fôrutvikling er en forskningsavdeling under Felleskjøpet. Leidulf Nordang har bistått med de opplysninger som er brukt i dette notatet. 12

15 3. RESULTATER NORDLANDSFO RSKNING NF-arbeidsnotat nr. 1004/2004 Vurderingen av den økonomiske virkningen av kvitkløver gjøres først ved å vise hvordan gjennomsnittsverdiene for variablene virker på dekningsbidraget pr liter melk, og de underliggende inntekts- og kostnadspostene. Deretter analyseres variasjonen i endret dekningsbidrag for å finne ut hvordan de ulike variablene påvirker variasjonen i endret dekningsbidrag. En endring av konstantene som er brukt i modellen vil også påvirke dekningsbidraget forskjellig. Det undersøkes derfor også hvor sensitiv endringen av dekningsbidrag er i forhold til endrede priser og prisdifferanser på innsatsfaktorer som såfrø, gjødsel og kraftfôr. 3.1 Analyse av gjennomsnitt Basert på forsøksopplegget ved Planteforsk, konstante verdier som rapportert i tabell 1, og gjennomsnittsverdier for variablene som rapportert i tabell 2, gir det en differansekalkyle for endret dekningsbidrag. Dette er vist i tabell 3. Med en liter melk som analyseenhet gir det små størrelser og det der derfor valgt å rapportere endring som øre pr FEm eller liter melk. Tabell 3: Endring av grovfôrkostnad pr FEm og dekningsbidrag pr liter melk ved bruk av kvitkløver i enga basert på forutsetninger og gjennomsnittstall fra forsøkene ved Planteforsk. Resultatparameter Virkning av endret frøkostnad Virkning av endret gjødselkostnad Virkning av endret avling Virkning av endret ensileringstap Sum endring i grovfôrkostnad Endring 0,86 øre pr FEm -10,59 øre pr FEm 13,03 øre pr FEm 1,82 øre pr FEm 5,12 øre pr FEm Virkning av endret proteininnhold Virkning av endret grovfôrkostnad (pris) Virkning av endret grovfôrandel Virkning av endret kraftfôrpris Virkning av endret kraftfôrandel Sum endring av grovfôrkostnad Sum endring av dekningsbidrag 0,00 øre pr liter melk 0,96 øre pr liter melk 3,53 øre pr liter melk -1,67 øre pr liter melk -8,49 øre pr liter melk -5,68 øre pr liter melk 5,68 øre pr liter melk Tabell 3 viser at mer kostbart såfrø til kvitkløver bare bidrar til en liten økning av grovfôrkostnaden på under 1 øre pr FEm. Svakere gjødsling bidrar til å redusere kostnaden med 10,6 øre pr FEm. Redusert avling med bruk av kvitkløver utgjør den største virkningen på grovfôrkostnaden. Avlingsreduksjon gir en økning i arealbehovet på 25 % og virker til at grovfôrkostnaden øker med 13 øre pr FEm. Litt større tap ved ensilering av surfôr med kvitkløver bidrar også til en liten økning av grovfôrkostnaden med 1,8 øre pr FEm. Til sammen gjør dette at grovfôrkostnaden øker med 5,1 øre pr FEm, noe som i forhold til en gjennomsnittlig grovfôrkostnad på 1,13 kroner pr FEm er en økning på nær 4,5 %. Samlet økning av dekningsbidraget er på 5,7 øre pr liter melk. Bruk av kvitkløver viser altså en positiv endring av dekningsbidraget. Ettersom proteinprosenten ikke har blitt endret er inntektssiden av dekningsbidraget uendret, og hele endringen skyldes at fôrkostnaden er redusert. Kostnaden til grovfôr pr liter melk har økt. Økt enhetskostnad på grovfôr bidrar til å øke kostnaden med 1 øre pr liter, mens økt grovfôropptak ved bruk av surfôr med kvitkløver bidrar til å øke grovfôrandelen og dermed kostnaden med 3,5 øre pr liter. Tilsvarende er kostnaden til kraftfôr splittet i en pris- og mengdekomponent. Kraftfôr med lavere proteininnhold gir billigere kraftfôr, noe som reduserer 13

16 kraftfôrkostnaden med 1,7 øre pr liter. Økt grovfôrandel gir en tilsvarende lavere kraftfôrandel og den høyere prisen på kraftfôr sammenlignet med grovfôr bidrar til å redusere kraftfôrkostnaden med 8,5 øre pr liter. Samlet blir økt grovfôrkostnad oppveid av redusert kraftfôrkostnad og den samlede virkningen er en reduksjon av fôrkostnaden med 5,7 øre pr liter melk. 3.2 Analyse av variasjon Som beskrevet i metodekapitlet (1.3) kan endringen i dekningsbidrag regnes ut for alle kombinasjoner av uavhengige observasjoner. Dette gir en resultatvariabel med 192 mulige løsninger. I en matematisk modell som dette vil hele variasjonen i resultatvariabelen kunne forklares med variasjonen i de uavhengige variablene som er input i modellen. Ved å bruke disse variablene som faktorer i en variansanalyse av resultatvariabelen, er det mulig å beskrive hvordan de uavhengige variablene påvirker den totale variansen. Tabell 2 viser at bare avling og grovfôropptak har signifikante forskjeller mellom kvitkløver- og grasleddet. Ensileringstap viser en forskjell selv om den ikke er signifikant. Det kan være grunn til å ta bort variabler hvor det ikke kan påvises en forskjell mellom forsøksleddene og erstatte disse av konstanter. Det vil gjøre variasjonen i endret dekningsbidrag mindre og variasjonen vil bare skyldes variabler med forklaringskraft på den avhengige variabelen. For ensileringstap er gjennomsnittet 2,84 prosentpoeng høyere tap i kvitkløverleddet. Differanse i ensileringstap har relativt liten virkning på dekningsbidraget, og å erstatte denne variabelen med en konstant reduserer ikke standardavviket på resultatvariabelen. Ensileringstap beholdes derfor som variabel i modellen. For proteininnhold i melka kan det ikke påvises noen forskjell mellom forsøksleddene. Standardfeilen til differansen er likevel 0,03, noe som betyr at gjennomsnittlig avvik fra en differanse på tilnærmet 0 er 0,03 % protein. Det utgjør 3 øre pr liter melk. Variasjonen i variabelen proteininnhold har derfor relativt stor innvirkning på den totale variasjonen. Dette kan betraktes som støy i analysen og proteininnhold erstattes derfor i modellen av en konstant som settes lik gjennomsnittet 5. Heller ikke for melkeytelse kan det påvises noen forskjell mellom forsøksleddene. Med en liter melk som analyseenhet får ikke endret melkeytelse virkning på inntektssiden i kalkylen. Denne variabelen er derimot med i modellen for å korrigere fôrkravet og gi et riktig bilde av den økonomiske betydningen av grovfôropptaket. Melkeytelse inkluderes derfor som variabel. Med denne korrigeringen i forhold til analysen av de uavhengige variablene, gir det en resultatvariabel for endring av dekningsbidrag pr liter melk som presentert i tabell 4. (Endringen i dekningsbidrag er benevnt som øre pr liter melk). Tabell 4: Deskriptiv statistikk for endring av dekningsbidrag med innblanding av kvitkløver i enga (øre pr liter melk). Forsøksår: n Gjennomsnitt Standardavvik Minimum Maksimum ,00 4,27-1,66 13, ,03 4,23-7,02 9, ,15 5,63-3,02 15,03 Alle forsøksår 192 5,73 4,90-7,02 15,03 5 Utregning hvor proteininnhold er inkludert som variabel viser at standardavviket for resultatvariabelen mer enn dobles i forhold utregning med proteininnhold som konstant. 14

17 Gjennomsnittet 6 for 192 kombinasjoner av uavhengige variabler er 5,7 øre pr liter melk i økt dekningsbidrag. Standardavviket er på 4,9 øre, mens laveste og høyeste verdi som er utregnet er henholdsvis - 7,0 og 15,0 øre. Innblanding av kvit kløver gir i gjennomsnitt en positiv virkning på dekningsbidraget, men det er også betydelig variasjon som må analyseres nærmere før det kan konkluderes med om kvitkløver har økonomisk betydning. Det er også en forskjell i resultat mellom forsøksårene har høyeste gjennomsnitt med 7,15 øre, mens det er noe mindre i 2000 (6 øre) og lavest i 2001 med 4 øre pr liter melk. En analyse viser at tilnærmet 78 % av de 192 kombinasjonene viser en positiv endring av dekningsbidraget. En test av fordelingen viser en litt flatere fordelingskurve sammenlignet med normalfordeling. Dette bidrar til at standardavviket er forholdsvis stort. En estimering av konfidensintervall er gjort basert på det minste antall uavhengige observasjoner som ligger bak utregningene. Dette er 6 observasjoner og tilsvarer antall observasjoner av gjennomsnitt for ensileringsforsøkene. Dette gir et 95 % konfidensintervall fra 1,8 øre til 9,6 øre pr liter melk. Dette er et forholdsvis stort intervall, men er også beregnet svært konservativt. Det positive konfidensintervallet sannsynliggjør at innblanding av kvitkløver har en positiv effekt på dekningsbidraget gitt de forutsetningene som er lagt til grunn i forsøkene og den økonomiske modellen. En nærmere analyse av variasjonen i endret dekningsbidrag er gjort ved hjelp av variansanalyse. Variasjonen i endret dekningsbidrag kan forklares med variasjonen i de uavhengige variablene som er input i modellen. En variansanalyse gir informasjon om hvordan de uavhengige variablene bidrar til variasjon i endret dekningsbidrag ved at disse variablene brukes som faktorer i analysen. Variansanalysen grupperer datamaterialet etter en eller flere faktorer og beregner varians mellom faktorene versus varians innenfor hver faktor. Dette forholdet gir en F-verdi. I denne sammenhengen er nytten av F-verdien knyttet til sammenligning mellom faktorene ved at den totale variansen splittes opp innenfor hver faktor og mellom faktorene. Tabell 5 viser en variansanalysetabell for endring i dekningsbidrag. De uavhengige variablene danner faktorer der antall grupper (k) er lik antall observasjoner (observasjoner av gjennomsnitt) innenfor hvert forsøk. I tillegg danner forsøksår en faktor for å undersøke om det er variasjon mellom år. Tabell 5: Variansanalysetabell for endring i dekningsbidrag med bruk av kvitkløver (ANOVA). Frihetsgrader Varians Faktor k 1 n k Mellom gr. Innenfor gr. F-verdi Forsøksår ,817 22,606 7,070 Avlingsforsøk ,568 20,161 4,344 Ensileringsforsøk ,656 22,924 2,864 Melkekuforsøk ,790 3,952 43,212 n = 192 Totalkvadratsum = 4592,176 Faktoren forsøksår er ikke input i modellen på linje med de andre faktorene og det er derfor ingen forventning om variasjon. Denne faktoren har en F-verdi på 7,1 og er signifikant på 1 %-nivå. Dette viser at det er forskjell mellom resultatene fra de tre årene forsøkene er gjennomført, og bekrefter forskjellene i gjennomsnitt som rapportert i tabell 4 ved at også fordelingen rundt gjennomsnittet er tilsvarende forskjellig. En nærmere undersøkelse individuelt mellom de tre årene viser at resultatene fra 2001 er signifikant forskjellig fra resultatene i Mellom de andre årene, dvs. mellom 2000 og 2001, eller mellom 2000 og 2002, kan det ikke påvises noen sikker forskjell. For de andre faktorene er det et klart skille der en gruppering etter melkekuforsøkene gir en høy F- verdi sammenlignet med gruppering etter de andre forsøkene. For melkekuforsøkene viser F-verdien at variansen mellom gruppene er stor, mens det er liten varians innenfor hver gruppe. Ettersom variansen innenfor gruppene må skyldes de andre variablene (avling og ensileringstap) forteller dette 6 Avviket i gjennomsnitt fra tabell 3 skyldes ulikt antall ruter i avlingsforsøkene, og ulikt antall kyr i melkekuforsøkene. Aggregering av enkeltobservasjoner i denne analysen gir derfor noe ulik vekting av enkeltobservasjonene. 15

18 at disse variablene bidrar til en relativt liten varians sammenlignet med grovfôropptak i melkekuforsøkene. Tilsvarende viser gruppering etter avlingsforsøkene og ensileringsforsøkene at variansen innenfor gruppene er relativt stor noe som må skyldes en av de andre variablene. I begge tilfeller er det altså grovfôropptak som skiller seg ut med å bidra til en stor del av variansen i endret dekningsbidrag. Ettersom årseffekten har betydning er også variansen analysert for hvert forsøksår. I 2000 og 2002 er F-verdiene for faktorene avlingsforsøk og ensileringsforsøk mindre enn 1. Tilnærmet hele variansen i endret dekningsbidrag skyldes derfor variansen i grovfôropptak i melkekuforsøkene. I 2001 har faktoren avlingsforsøk høyeste F-verdi slik at variansen i endret dekningsbidrag kan tilskrives både avlingsforsøkene og melkekuforsøkene dette året. 3.3 Analyse av endrede forutsetninger Endringen i dekningsbidrag ved bruk av kvitkløver skyldes også priser og mengder av innsatsfaktorene i produksjonen. Disse kostnadene er som nevnt brukt som konstanter i kalkylen og i henhold til forsøksopplegget ved Planteforsk Vågønes. Hvor sensitivt resultatet i endret dekningsbidrag er i forhold til endring av disse konstantene vil være nyttig tilleggsinformasjon for å vurdere hvor stabil resultatene fra analysen er. Kostnadene til såfrø, gjødsel og andre kostnader som er variable pr dekar virker likt i kalkylen med hensyn til differanse mellom kvitkløverleddet og grasleddet. Om alt annet er konstant vil en kostnadsøkning i kvitkløverleddet på 143 kroner pr dekar utligne den positive virkningen av kvitkløver på dekningsbidraget. Dette er en stor økning i forhold til aktuelle kostnader for såfrø og gjødsel og i tillegg kommer at endret gjødsling også vil påvirke avlingen. Endringen i dekningsbidrag virker derfor robust i forhold til mulige endringer av såfrø- og gjødselkostnader. Kostnader til jordleie som følge av økt arealbehov ved dyrking av kvitkløver kan bli store for tilleggsarealet sammenlignet med eget areal. Differansen kan bli stor om det må leies jord til en høy pris samtidig som leieverdien av eget areal vurderes lavt. Kostnadsøkningen for tilleggsareal må likevel fordeles på alt areal for å få en riktig differanse mellom alternativene med og uten kvitkløver. Resultatet kan derfor også betraktes som robust i forhold til andre arealavhengige kostnader inkludert leieverdi. Når det gjelder pris på kraftfôr er differansen mellom forsøksleddene i kalkylen 6 øre pr Fem. En utligning av differansen mellom kraftfôr brukt i kvitkløverleddet og grasleddet redusere endringen av dekningsbidraget med 1,7 øre pr liter melk fra 5,7 til 4,0 øre. Dette viser at resultatet er forholdsvis sensitivt for endring i prisen på kraftfôr. Dette gjelder ikke bare for endring av differansen mellom alternativene med og uten kvitkløver, men i like stor grad prisnivået for kraftfôr. Differansen mellom pris på kraftfôr og grovfôr er den faktoren som har aller størst betydning, når det samtidig kan påvises øket grovfôropptak ved bruk av kvitkløver. 3.4 Oppsummering resultater I forhold til problemstillingen viser resultatene fra analysen at kvitkløver kan gi en økning av dekningsbidraget pr liter melk. Den beregnede økningen på 5,7 øre er av en størrelse som virker sannsynlig i forhold til den endring av driftsopplegg dyrking av kvitkløver medfører. Oppsplittingen som er gjort i differansekalkylen gir også god informasjon om hvordan kvitkløver virker på produksjonsprosessen. En klar nedgang i avling ved å følge et dyrkingsopplegg tilpasset kvitkløver virker negativt og medfører en økning i grovfôrkostnaden. Isolert sett virker redusert gjødselkostnad til å motvirke kostnadene med redusert avling. Litt større såfrøkostnader og større tap ved ensilering bidrar til at kvitkløver i sum gir økt grovfôrkostnad. Pr liter melk gir det likevel en forholdsvis liten endring av fôrkostnaden. Det er grovfôropptaket og virkningen på grovfôrandelen versus kraftfôrandelen av fôrrasjonen som har størst innvirkning på dekningsbidraget. 16

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014 Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Agenda Grovfôrgrunnlaget på Vestlandet Grovfôr ueinsarta vare Prisen på grovfôr kjøp på marknaden

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7 Vedlegg 1 - Regresjonsanalyser 1 Innledning og formål (1) Konkurransetilsynet har i forbindelse med Vedtak 2015-24, (heretter "Vedtaket") utført kvantitative analyser på data fra kundeundersøkelsen. I

Detaljer

OBS! linking med passordinngang

OBS! linking med passordinngang Grovfôr e-post nr.19 2013 19. november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69482 mari.hage.landsverk@lr.no Hege Sundet Skien mob. 95208633 hege.sundet@lr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04216

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Hvilke erfaringer har vi i TINE med økonomiske problemer hos melkeprodusenter Hva kan grunnen være for at en del sliter økonomisk Resultatforskjeller i TINE

Detaljer

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 NILFs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding10.12.2014 Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 Driftsgranskingene i jordbruket er en årlig statistikk basert på regnskap og opplysninger

Detaljer

Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku

Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Økonomisk styring - TINE Mjølkonomi

Detaljer

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel

Detaljer

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk Matthias Koesling Molde Fjordstuer 30. Oktober 2014 Melkeproduksjon på gardene Gard Antall årskyr Kg melk EKM/ Årsku Kg EKM levert Utskiftings-% Gjennsn alder

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen

Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Klaus Mittenzwei 12.02.2015 Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen Arbeidsforbruk i jordbruket er beregnet på grunnlag

Detaljer

Hva koster graset? Regionsvise forskjeller i grovfôrkostnader og sammenlikning med kraftfôrpris. 17.4.2015 Astrid Een Thuen

Hva koster graset? Regionsvise forskjeller i grovfôrkostnader og sammenlikning med kraftfôrpris. 17.4.2015 Astrid Een Thuen Hva koster graset? Regionsvise forskjeller i grovfôrkostnader og sammenlikning med kraftfôrpris 17.4.2015 Astrid Een Thuen Bakgrunn for prosjektet? Datamaterialet brukt TINE Effektivitetskontroll (EK)

Detaljer

OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 6 SIDER MERKNADER: Alle deloppgaver vektlegges likt.

OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 6 SIDER MERKNADER: Alle deloppgaver vektlegges likt. EKSAMEN I: MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 08. mai 2008 TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator: HP30S, Casio FX82 eller TI-30 Tabeller og formler i statistikk (Tapir forlag) OPPGAVESETTET

Detaljer

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30. Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster

Detaljer

Tine Produksjonsplan - ØRT

Tine Produksjonsplan - ØRT Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer

Detaljer

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015 Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Tema Tidlig slått som gir bra grovfôr og mindre kraftfôr? eller

Detaljer

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Hva menes med intensiv/ekstensiv melkeproduksjon Intensiv

Detaljer

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Geitedagene 2013 Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Harald Volden TINE Rådgiving og medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Vomma og

Detaljer

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Distriktskontoret i Bodø Utfyllende pressemelding fra NILF, 24.11.2005 Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Driftsgranskingene i jordbruket

Detaljer

Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015. Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran

Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015. Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015 Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran Driftsplanlegging Begynt å tenke på oppgradering av driftsbygningen? Da er god planlegging viktig!

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Djurhälso- och Utfodringskonferensen 2015 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva ønsker

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON Tabell 1. Omregningstabell for beregning av fôr på lager OMREGNINGSTABELL FOR

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord

Detaljer

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT VEILEDNING FOR SØKER Søknadsfrist: 31. oktober. Ordningen har som FORMÅL å yte erstatning for å redusere økonomisk tap som oppstår ved produksjonssvikt forårsaket av klimatiske

Detaljer

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder «Maskinkostnader er en STOR utfordring i landbruket» Mange arbeidsoperasjoner +

Detaljer

Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11.

Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11. Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11. februar Innkalling til årsmøte 27/2 i Bodø Fra Våronnmøtet på Halsa

Detaljer

kunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset

kunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset Jord- og skogbruk- kunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset Prosjektet: Kostar hjorten meir enn han smakar? Hovedmål: Utvikle metoder for å beregne hvilke inntekter og utgifter hjorten

Detaljer

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke for Økologisk melk Foregangsfylke for Økologisk melk (2014-2017) Prosjektet

Detaljer

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Harald Volden, Tine SA, harald.volden@ne.no Sida 1 av 7 Problemstillinger og mål Kyr med god helse, fruktbarhet og ytelse er avgjørende for å få en økonomisk og velfungerende mjølkeproduksjon. Samdig er

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3006 Økologisk landbruk 1. Våren 2011. Privatister. Vg3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3006 Økologisk landbruk 1. Våren 2011. Privatister. Vg3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen LBR3006 Økologisk

Detaljer

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Detaljer

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?

Detaljer

#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl

#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl #alyserapport AnalyCen Gaia lab 7228 KvAl Fylke Kommune Distrikt Side 1 (1) Lab.nr. Oppdragsnr Provetype Forslag Oyreslgg l,metet Parameter I orrstott Protein NDF F6renheter, FEh F6renheter, FEh Kvalitetsklasse

Detaljer

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode QED 1 7 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind 2 Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode Kapittel 4 Oppgave 1 La være antall øyne på terningen. a) Vi får følgende sannsynlighetsfordeling

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Løsningsforslag Til Statlab 5

Løsningsforslag Til Statlab 5 Løsningsforslag Til Statlab 5 Jimmy Paul September 6, 007 Oppgave 8.1 Vi skal se på ukentlige forbruk av søtsaker blant barn i et visst område. En pilotstudie gir at standardavviket til det ukentige forbruket

Detaljer

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet 3 Melkeproduksjon I regnskapsundersøkelsen har det i perioden 21 21 vært mellom 1 og 63 bruk med melkeproduksjon i Trøndelag. Det er tatt med gjennomsnittstall for alle bruk med melkeproduksjon, og en

Detaljer

Tine Driftsplan. Driftsoverskudd før avskriving og lønn.

Tine Driftsplan. Driftsoverskudd før avskriving og lønn. Tine Driftsplan Driftsoverskudd før avskriving og lønn. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer Skjøstad

Detaljer

Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga. Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange

Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga. Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange Prosjekter Fôrbelgvekster med høyt proteininnhold under ulik drift og klimaforhold Belgvekster

Detaljer

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Innledende Den økologiske melkeprodusenten har voksesmerter Rask kvoteøkning Arealgrunnlaget øker ikke i takt med kvoten! Jfr. Spørreundersøkelsen:

Detaljer

Fosforgjødsling til vårkorn

Fosforgjødsling til vårkorn 131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering

Detaljer

Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk

Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk Rapport fra prosjektet Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk Innhold Bakgrunn 2 Organisering 2 Gjennomføring 2 Forsøk 8 Formidling av resultater 16 Konklusjon / oppsummering / videre

Detaljer

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Mari Hage Landsverk grovfôrrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Fôrets

Detaljer

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor Kraftfôr til storfe Fornyet sortiment tilpasset NorFor Mer effektiv produksjon med FASEFÔRING Kjære mjølkeprodusent Den 1. november tas det nye fôrmiddelvurderingssystemet NorFor Plan i bruk i Norge. Men

Detaljer

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar NILF Klaus Mittenzwei 08.05.2013 Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar Norges Bondelag (NB) retter i et oppslag med tittel «Høyre er

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

6.2 Signifikanstester

6.2 Signifikanstester 6.2 Signifikanstester Konfidensintervaller er nyttige når vi ønsker å estimere en populasjonsparameter Signifikanstester er nyttige dersom vi ønsker å teste en hypotese om en parameter i en populasjon

Detaljer

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden

Detaljer

Vomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei

Vomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei 44 H. Nordheim Viken et al. / Grønn kunnskap7(3):44 50 Vomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei HEGE NORDHEIM VIKEN Planteforsk Vågønes forskingsstasjon HARALD VOLDEN Institutt for husdyrfag, NLH TOR

Detaljer

Oppgave 1. Det oppgis at dersom y ij er observasjon nummer j fra laboratorium i så er SSA = (y ij ȳ i ) 2 = 3.6080.

Oppgave 1. Det oppgis at dersom y ij er observasjon nummer j fra laboratorium i så er SSA = (y ij ȳ i ) 2 = 3.6080. EKSAMEN I: MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 28. FEBRUAR 2005 TILLATTE HJELPEMIDLER: KALKULATOR, TABELLER OG FORMLER I STATISTIKK (TAPIR FORLAG) OPPGAVESETTET BESTÅR AV 4 OPPGAVER PÅ

Detaljer

Analyse av kontinuerlige data. Intro til hypotesetesting. 21. april 2005. Seksjon for medisinsk statistikk, UIO. Tron Anders Moger

Analyse av kontinuerlige data. Intro til hypotesetesting. 21. april 2005. Seksjon for medisinsk statistikk, UIO. Tron Anders Moger Intro til hypotesetesting Analyse av kontinuerlige data 21. april 2005 Tron Anders Moger Seksjon for medisinsk statistikk, UIO 1 Repetisjon fra i går: Normalfordelingen Variasjon i målinger kan ofte beskrives

Detaljer

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Hvorfor se på denne forskjellen? Politiske mål om økt økologisk produksjon og forbruk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel

Detaljer

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten Effekt av høstetid og mengde I mjølkeproduksjon hos geit Effekt av surfôrets høstetid og mengde på mjølkekvaliteten Ingjerd Dønnem PhD-student Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Høstetid

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Dagens produksjon på Telemarkskua!

Dagens produksjon på Telemarkskua! Dagens produksjon på Telemarkskua! Hvilke dri7sformer har vi? Melkeprodusent med egne produkter (smør, rømme, ost osv.) for videresalg. Melkeprodusent tradisjonell med levering Bl meieri/tine. Ammeku produsent

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

Sammenheng mellom beite og melkekvalitet

Sammenheng mellom beite og melkekvalitet Sammenheng mellom beite og melkekvalitet Steffen Adler, Bioforsk Økologisk seminar, Hell 14-15. Januar 2015 Innledning Melk og ernæring Offisielle anbefalinger: redusere mettet fett Nyere studier: ingen

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres?

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? ! #$%&$((% # 1 Klimaproblemet 2 Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? $ - Kampen om arealene - Dyrkingsbetingelsene - Landbrukets mulige bidrag til reduserte klimaendringer 444&& 6 )*#))+,*-/,0, )#1!2

Detaljer

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, 30.10.2014 Ola Flaten

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, 30.10.2014 Ola Flaten Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat Molde, 30.10.2014 Ola Flaten Disposisjon Data driftsgranskingene Økonomiske resultatmål Økonomiske resultat Gjennomsnitt og variasjon mellom bruk og driftsformer

Detaljer

Oppgave 1. T = 9 Hypotesetest for å teste om kolesterolnivået har endret seg etter dietten: T observert = 2.16 0

Oppgave 1. T = 9 Hypotesetest for å teste om kolesterolnivået har endret seg etter dietten: T observert = 2.16 0 Løsningsforslag til eksamen i MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 08. mai 2008 TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator: HP30S, Casio FX82 eller TI-30 Tabeller og formler i statistikk (Tapir

Detaljer

Nytt år og nye muligheter!

Nytt år og nye muligheter! Beite & beitedrift Nytt år og nye muligheter! Flere av dere tenkte nok sist høst følgende: Neste år skal jeg få enda mere ut av beitesesongen. Neste år er nå kommet nå er muligheten her til å gjøre det

Detaljer

Gjødslingsmøter 2016

Gjødslingsmøter 2016 Gjødslingsmøter 2016 Gjødslingsplan Egen forskrift - skifteoversikt / kart - jordanalyser 4 8 år - (2008-prøver for plan i 2016!) - planlagt vekst m. forventa avling - forgrøde - disponering av husdyrgjødsel

Detaljer

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Klimagass-seminar; Effektive klimatiltak i landbruket Stjørdal, Rica Hotell; 15.-16. oktober 2009, Arr: Norsk landbruksrådgivning Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad

Detaljer

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Konklusjon / oppsummering Åshild T. Randby Hva har prosjektet tilført av ny kunnskap og hva mangler vi fortsatt av kunnskap for å sikre

Detaljer

Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr

Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr Anne Kjersti Bakken og Tor Lunnan, Bioforsk Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Forsøksplan Utan S Med S 12 kg N/daa 0 kg S/daa 1,6 kg S/daa 18 kg N/daa 0 kg S/daa 2,4

Detaljer

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Anne Kjersti Uhlen (UMB/Nofima), Bernt Hoel (BIOFORSK) og Anette Moldestad (Nofima) Utfordringer med proteinegeskaper i

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Vurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy

Vurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy TØI rapport 79/25 Forfatter: Per G Karlsen Oslo 25, 22 sider Sammendrag: Vurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy Innledning Statens vegvesen har som målsetting at 95 %

Detaljer

Effekt av ulike konserveringsmetoder for bygg på melkekvalitet i økologisk landbruk

Effekt av ulike konserveringsmetoder for bygg på melkekvalitet i økologisk landbruk Effekt av ulike konserveringsmetoder for bygg på melkekvalitet i økologisk landbruk Effect of barley preservation method on milk quality in organic farming Steffen A. Adler, Planteforsk Vågønes forskingsstasjon

Detaljer

Hvordan oppnå god grovfôrkvalitet? Grovfôrmøter Helgeland mars 2015. Olav Aspli Fagsjef Felleskjøpet Agri

Hvordan oppnå god grovfôrkvalitet? Grovfôrmøter Helgeland mars 2015. Olav Aspli Fagsjef Felleskjøpet Agri Hvordan oppnå god grovfôrkvalitet? Grovfôrmøter Helgeland mars 2015 Olav Aspli Fagsjef Felleskjøpet Agri Mål for grovfôrprodusenten: Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig pris Utnytte dyra

Detaljer

EKSAMEN ST0202 STATISTIKK FOR SAMFUNNSVITERE

EKSAMEN ST0202 STATISTIKK FOR SAMFUNNSVITERE Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 7 Bokmål Faglig kontakt under eksamen: Bo Lindqvist, tlf. 97589418 EKSAMEN ST00 STATISTIKK FOR SAMFUNNSVITERE Torsdag

Detaljer

Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn. Rolf Langeland

Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn. Rolf Langeland Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn Rolf Langeland 1 Prinsipper for vurdering av jord i konsesjonssammenheng Inntekten i jordbruket politisk bestemt, men utgiftene følger markedet Rolf Langeland

Detaljer

20. Økologisk grovfôrdyrking. Belgvekster - motoren i økologisk landbruk. av Gunnlaug Røthe Landbruk Nord

20. Økologisk grovfôrdyrking. Belgvekster - motoren i økologisk landbruk. av Gunnlaug Røthe Landbruk Nord 20. Økologisk grovfôrdyrking av Gunnlaug Røthe Landbruk Nord Belgvekster - motoren i økologisk landbruk Belgvekster er sentrale i et økologisk dyrkingsopplegg på grunn av samarbeidet med rhizobiumbakterier

Detaljer

Supplement til power-point presentasjonen i medisinsk statistikk, forelesning 7 januar 2013. Skrevet av Stian Lydersen 16 januar 2013

Supplement til power-point presentasjonen i medisinsk statistikk, forelesning 7 januar 2013. Skrevet av Stian Lydersen 16 januar 2013 1 Supplement til power-point presentasjonen i medisinsk statistikk, forelesning 7 januar 013. Skrevet av Stian Lydersen 16 januar 013 Vi antar at vårt utvalg er et tilfeldig og representativt utvalg for

Detaljer

Dekningsbidragskalkyler Nord-Norge 2015

Dekningsbidragskalkyler Nord-Norge 2015 NOTAT 2015 9 Dekningsbidragskalkyler Nord-Norge 2015 OLE KRISTIAN STORNES i Fôrkalkyler NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging»

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Prosjekt. Flisunderlag til husdyr (1610097) Prosjektleder: Odd Arild Finnes Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Rapport av Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord Holt September 2007 Bilde 1. Flisblandet

Detaljer

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg

Detaljer

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger. Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger. Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg Frøsesongen 2013 Frøeng av strandrør Spesielt stort salg (>over 40 %) - lite lager Lave

Detaljer

Sluttrapport for: 158262 - Økologisk melkeproduksjon i Nord-Norge. Side: 1

Sluttrapport for: 158262 - Økologisk melkeproduksjon i Nord-Norge. Side: 1 Sluttrapport for: 158262 - Økologisk melkeproduksjon i Nord-Norge. Side: 1 SLUTTRAPPORT Prosjektnummer: 158262 Prosjekttittel: Prosjektleder: Aktivitet / Program: Kontraktspartner: Økologisk melkeproduksjon

Detaljer

7.2 Sammenligning av to forventinger

7.2 Sammenligning av to forventinger 7.2 Sammenligning av to forventinger To-utvalgs z-observator To-utvalgs t-prosedyrer To-utvalgs t-tester To-utvalgs t-konfidensintervall Robusthet To-utvalgs t-prosedyrerår variansene er like Sammenlikning

Detaljer

QED 5 10. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode

QED 5 10. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode QED 5 10 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind 2 Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode Kapittel 4 Oppgave 1. La x være antall øyne på terningen. a) Vi får følgende sannsynlighetsfordeling

Detaljer

Økologisk mjølkeproduksjon langtidsstudier på Tingvoll gard 1991-2013

Økologisk mjølkeproduksjon langtidsstudier på Tingvoll gard 1991-2013 Bioforsk Rapport Vol. 9 Nr. 144 2014 Økologisk mjølkeproduksjon langtidsstudier på Tingvoll gard 1991-2013 Turid Strøm og Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk Kyr med utsikt fra lufteplattingen ved fjøset

Detaljer