INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSNEMNDA

Transkript

1 INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSNEMNDA DATO: STED: Handelshøyskolen ved UMB, T433 MØTETID: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSNEMNDA Orientering om Handelshøyskolen ved UMBs forskning status og utfordringer Saksliste VEDTAKSSAKER 64/2011 Godkjenning av saksliste. Godkjent møtebok fra møte i FoN /2011 Evaluering av arbeidet i FoN 2011 og årsplan for /2011 Strategi for MATområdet ved UMB 67/2011 Retningslinjer for SSF ved UMB 68/2011 Utenlandsstipend Klage på vedtakk (ettersendes) DRØFTINGSSAKER 69/2011 Økt publisering: analyser (presenteras i møte) og en vurdering av dagens virkemidler INFORMASJON 70/2011 A. Nytt om Det nye universitetet (muntlig) B. US-møte (muntlig) C. Biofag-evalueringen (muntlig) D. Utlysninger fra NFR 71/2011 Eventuelt a) Agresso (Jan Mulder) b) Plagieringskontroll - NIHs Komité for forskerutdanning ber om innspill om: - å innføre plagieringskontroll på doktorgradsnivå - å innarbeide en skriftlig uttalelse om autentisitet som en del av doktoravhandlingen Meld forfall til Andreas Åkerstrøm på e-post andreas.akerstrom@umb.no UMB, Ragnhild Solheim Forskningsdirektør

2 FON-SAK 54-63/2011, SAMT 48 OG 50/2011 MØTEBOK FRÅ GODKJENT PER E-POST UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKINGSNEMNDA 1 MØTEBOK Møte i Forskingsnemnda Til stede: Gerd Vagarud, forskningsleder ved IKBM Annegreth Dietze-Schirdewahn, forskningsleder ved ILP Eirik Romstad, vararepresentant IØR Nils Bjugstad, forskningsleder ved IMT Ruth Haug, prorektor for forskning og leder av Forskningsnemnda Sheena Gilchrist Lisland, representant for teknisk-administrativt tilsatte Anders Myhr, representant for stipendiatene Trine Isaksen, studentrepresentant Geir Vestøl, representant INA Tor Arve Benjaminsen, forskningsleder for Noragric Forfall: Jan Mulder, forskningsleder ved IPM Atle Guttromsen, forskningsleder ved IØR Sjur Baardsen, forskningsleder ved INA Dag Austbø, forskningsleder ved IHA Siri Heggebø, student Fra sentraladministrasjonen: Ragnhild Solheim, forskningsdirektør Elin Kubberød, saksbehandler (sak 55/2011) Andreas Åkerstrøm, saksbehandler Møteleder: Møtebok: Ruth Haug Andreas Åkerstrøm. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA 1

3 FON-SAK 54-63/2011, SAMT 48 OG 50/2011 Sak 54/2011 Innkalling og saksliste Dokument: a) Innkalling med saksliste b) Vedlegg: Møtebok fra FoN-møte Vedtak: Innkalling og saksliste godkjent. Sak 48/2011 Fra Forskdok til CRIStin endringer i formidlingskomponenten fra møte Dokument: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Sammenstilling av kategorier i Forskdok og CRIStin Vedtak: 2. FON slutter seg til forslag til kategorinsering i Christin av gamle ForskDok kategorier for formidling, jfr. budsjettmodellen til UMB, i forbindelse med overgang fra Forskdok til CRIStin Sak 50/2011 Open Access -publisering ved UMB fra møte Dokumenter: a) Saksframlegg Vedtak: 1. Open Access-publisering omfatter publisering i Open Access tidsskrifter og publisering i åpne arkiv/databaser (for eksempel UMB-Brage). 2. Forskningsnemnda tilrår at UMB etablerer en prøveordning for å dekke opp den enkelte vitenskapelige ansattes ekstrautgifter forbundet med Open Access publisering. Universitetsbiblioteket har ansvaret for administrasjonen av ordningen. Forskningsnemnda innstiller Universitetsstyret til å sette av midler til dette formålet i budsjettet for Forskningsnemnda tilrår at UMB etablerer avtaler med de mest relevante forlagene og tidskriftene for Open Access- publisering med mål om at viktige artikler i tidsskrifter som ikke er åpent tilgjengelig blir at disse artiklene gjort åpent tilgjengelig. Forfatterne indikerer om artikler i slike tidsskrift skal bli åpent tilgjengelig eller ikke, basert på en nytte-kost vurdering ved å endre status på en artikkel til åpent tiljgengelig. Universitetsbiblioteket har ansvaret for å etablere og følge opp slike avtaler. Forskningsnemnda innstiller Universitetsstyret til å sette av tilstrekkelig midler til også dette formålet i budsjettet for UMB skal følge utviklingen ved landets øvrige universiteter når det gjelder publisering i institusjonelle arkiv og Open Access tidskrift. Forskningsavdelingen har ansvaret for å følge denne utviklingen. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKNINGSNEMNDA 2

4 FON-SAK 54-63/2011, SAMT 48 OG 50/ Forskningsnemnda oppfordrer til å inkludere kostnader for Open Access publisering i søknader til NFR, EU etc. 6. Forskningsnemnda vil behandle universitetsbibliotekets forslag til retningslinjer for fordeling av midler til dekking av open access utgifter. Sak 55/2011 Tildeling av TVERRforsk-midler for 2012 Dokumenter a) Saksfremlegg b) Vedlegg 1. Utlysning 2011: Utlysing av midler til TVERRforsk-plattformer ved UMB for Bedømmelsesskjema for TVERRforsk søknader 3. Innstilling fra undergruppen i FoN 4. Søknader til TVERRforsk 2011 Vedtak: 1. FoN støtter undergruppens innstilling og tildeler kr til følgende 3 prosjekter under TVERRforsk for 2012: Navn på prosjektide Fisken og fiskeren: Romlig og temporær samvariasjon av rekreasjonsverdi og forekomst hos kystfisk og implikasjoner for fiskeforvaltning Utnyttelse, fangst og gjenbruk av fosfor Determinants of the gut microbiota composition using honey bees as a model Prosjektleder og tilhørighet Thrond Haugen, INA Vegard Denstadli, APC/IHA Knut Rudi, IKBM UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKNINGSNEMNDA 3

5 FON-SAK 54-63/2011, SAMT 48 OG 50/2011 Sak 62/2011 UMBs miljøstrategi høring Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: 1. Høringsbrev UMBs miljøstrategi Forslag til UMBs miljøstrategi for Vedtak: 1. Forskningsnemndas høringssvar: UMBs miljøstrategi høringsuttalelse fra FON FON ser betydningen av og mener det er viktig at UMB har en offensiv miljøstrategi. Den foreslåtte strategien mangler fokus, og den foreslåtte strategien vil ikke i tilstrekkelig grad bidra til å stake ut kursen for det framtidige miljøarbeidet ved UMB. Forslaget til miljøstrategi får derfor ikke tilslutning fra FON. FON ønsker sterkere fokus, noe som får føringer for antall og strukturering av overordnede mål med påfølgende virkning for tiltakene. FON mener formidling av UMBs utdanning og forskning på miljøområdet bør gis stor oppmerksomhet. FON ser derfor for seg en miljøstrategi langs følgende linjer: Overordnede mål 1. UMB skal være og bli oppfattet som framtidsretta og innovativt på miljøområdet. 2. UMBs viktigste arbeid for bedre miljø er gjennom utdanning av kandidater, forskning og formidling. 3. UMB skal ha fokus på miljøbelastning ved egen aktivitet. Forventede miljøgevinster ved tiltak for å redusere miljøbelastninga må vurderes opp mot kostnadene ved disse tiltakene. Operasjonalisering 1. Før operative mål for miljøstrategien fastsettes, må graden av måloppfyllelse og resultater fra den forrige miljøstrategien evalueres. 2. Identifisere et begrenset antall konkrete satsingsområder for planperioden ( ): (a) sentralt for UMB (b) for de enkelte enhetene 3. Utarbeide konkrete mål for satsingsområdene i pkt. 2, og vurdere miljøgevinster og forventede kostnader ved foreslåtte tiltak. Evaluering og miljøarbeid på lang sikt - Ved utgangen av planperioden evaluere strategien slik at neste miljøstrategi for UMB kan bidra til forsatt bedring av miljøstatus ved UMB på lengre sikt og for neste planperiode. - Oppnådde resultater kommuniseres eksternt. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKNINGSNEMNDA 4

6 FON-SAK 54-63/2011, SAMT 48 OG 50/2011 Sak 57/2011 Etikk og sporbarhet i forskningen kan krav og rutiner i primærdatalagring og PhD-forskriften forenkles? Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: 1. Retningslinjer for primærdatalagring 2. PhD-forskriften (se 10-2 og 10-3) Vedtak: 1. FoN mener det er behov for å se nærmere på rutiner og krav og om disse fungerer etter hensikten om sporbarhet og etikk i forskningen samt om det er mulig å foreta forenklinger i rutiner og krav 2. FoN nedsetter en gruppe bestående av Atle Guttomsen og Jan Mulder dersom disse er villige til å stille i en slik gruppe. Forskningsavdelingen er sekretariat for gruppen. Gruppen presenterer forslag til eventuelle forenklede rutiner senest i FoN møte i januar Sak 58/2011 Publisering prosess for å øke publiseringen Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: 1. Utkast tiltaksplan for å øke publiseringen ved UMB Vedtak: 1. Forskningsnemnda støtter opp under forslaget til tiltaksplan. De foreslåtte tiltakene vurderes å bidra til å kunne stake ut kursen for å øke vitenskapelig publisering ved universitetet. 2. Tor A. Benjaminsen redegjorde for arbeidet i gruppen Mer og bedre forskning. Forskningslederne kontaktes i løpet av kort tid for å planlegge arbeidet. Gruppen skal gjennomføre intervjuer med forskere som kan ha potensial for å øke vitenskapelig publisering, og gruppen ber hver forskningsleder om å velge ut personer for disse intervjuene. Intervjuene starter uke 43. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKNINGSNEMNDA 5

7 FON-SAK 54-63/2011, SAMT 48 OG 50/2011 Sak 59/2011 UMBs årsplan for 2012 Dokument: a) Saksfremlegg b) Vedlegg: 1. Tentative resultatmål for UMB for Utdrag av Rapport og Planer , sektormål 2 og 3 3. Ny målstruktur fra 2012 fra KD. Vedtak: 1. Forskningsnemnda anbefaler resultatmål for 2012 med de innspillene som kom fram i møtet: a. Ambisjonsnivået for publiseringspoeng for 2012 bør økes fra 0,85 til 0,90 forutsatt at ambisjonsnivået 0,80 for 2011 nås. Forskningsnemnda ber forskningsdirektøren sørge for at ambisjonsnivået i så tilfelle justeres. Virksom Tentative resultatmål i UMBs årsplan hetsmål UMB skal oppnå 75 fullførte doktorgrader (Måltall 2011: 70) UMB skal ta opp 90 doktorgradsstudenter (Måltall 2011: 90) UMB skal øke antall PhD-studenter som tar forskningsopphold utenlands på minimum 1 måned UMB skal øke den vitenskapelige produksjonen og ha 0,85 publikasjonspoeng pr fagårsverk som mål (Måltall for 2011: 0,8) UMB skal øke evnen til å konkurrere om prosjekter og oppnå en omsetning av NFR-midler pr fagårsverk på kr (Måltall for 2011: kr) UMB skal øke omsetning av EU-midler pr fagårsverk til kr (Måltall for 2011: kr) UMB skal fortsatt styrke forskningssamarbeidet med NVH og VI. Til sammen skal de tre institusjonene utvikle 8 felles forskningssøknader, inkludert to EU-søknader (Måltall for 2011: 10 felles forskningssøknader, inkludert en EUsøknad) UMB skal styrke samarbeidet med andre gode og relevante nasjonale og internasjonale miljøer gjennom II-er stillinger, felles prosjektsøknader og publikasjoner UMB skal ha tilslag fra Regionale forskningsfond på 2 mill kr (Måltall for 2011: 2 mill kr) UMB skal arbeide for å sikre midler til prioritert forskningsinfrastruktur og vitenskapelig utstyr. Tilslag på minst én søknad til NFRs INFRASTRUKTURprogram, samt implementere investeringsplan for forskningsinfrastruktur ved UMB (Mål for 2011: Tilslag på minst én søknad til NFRs INFRASTRUKTURprogram) UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKNINGSNEMNDA 6

8 FON-SAK 54-63/2011, SAMT 48 OG 50/2011 Virksomhetsmål Tentative resultatmål i UMBs årsplan UMBs forskere skal produsere 250 populærvitenskapelige artikler, 600 populærvitenskapelige foredrag og 500 oppslag i dagspresse, radio og TV (Måltall for 2011: 250 populærvitenskapelige artikler, 600 populærvitenskapelige foredrag, 500 oppslag i media) UMB skal videreutvikle Brage og dermed sikre at forskningsresultater lett kan bli synliggjort (Mål for 2010: UMB skal i 2010 ferdigstille arbeidet med et åpent elektronisk arkiv for forskningsbaserte publikasjoner ) Antall artikler (inkl. blogginnlegg) på forskning.no: Omsetning i bidrags- og oppdragsvirksomhet (NFR og EU ekskludert) skal være på minst 125 mill kr (Måltall for 2011: 125 mill kr) Andel oppdrags- og bidragsfinansiert aktivitet i forhold til samlede driftsinntekter skal være minst 12 % (Måltall for 2011: 12%) Omsetning i bidrags- og oppdragsvirksomhet finansiert av næringslivet skal være på minst 50 mill kr (Måltall for 2011: 50 mill kr) UMB skal bearbeide 15 forretningsideer og 3 aktualiserte kommersialiseringer (Måltall for 2011: 15 forretningsideer og få kommersialisert 3 av dem gjennom lisensavtale, teknologisalg eller selskapsetablering) UMB skal avklare behovet for avtale med en ny kommersialiseringsaktør for Campus Ås (Mål for 2010: UMB skal arbeide for at Campus Ås stadfester rollen som kommersialiseringsaktør innen Life Science) UMB skal utvikle og gjennomføre minst to arrangementer innenfor området innovasjon og entreprenørskap som til sammen involverer minimum 150 studenter og forskere ved UMB. Sak 63/2011 PhD-er som forskningsressurs forslag til tiltak: presenteres i møte v Nils Bjugstad Dokument: c) Muntlige i møte. Vedtak: 1. Forskningsnemnden ser positivt på det forslag som gruppen om PhD studentene som forskningsresurs presenterte i møtet. 2. Forskningsnemnden ber om at det digitale skjemaet oversetts til engelsk og forelegges Studieavdelingen og forskningslederne til kommentarer og innspill. 3. Forskningsnemnden anbefaler at retningslinjer vedrørende PhD utdanning ved UMB fortrinnsvis utarbeides på engelsk UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKNINGSNEMNDA 7

9 FON-SAK 54-63/2011, SAMT 48 OG 50/2011 Sak 60/2011 Informasjonssaker Dokument: A. Det Nye Universitetet (muntlig orientering) B. US-møte (muntlig) C. Regionale forskingsfond utlysinger D. Utlysinger fra NFR og andre relevante kilder Sak 61/2011 Eventuelt A) Nasjonal evaluering av PhD utdanninga ved Norska Universitet og høyskoler. Ragnhild informerte om prosessen. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKNINGSNEMNDA 8

10 FON-SAK NR: 65/2011 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: ANDREAS ÅKERSTRØM ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKINGSNEMNDA Sak 65/2011 Evaluering av arbeidet i FoN 2011 og årsplan for 2012 Dokument: a) Saksframlegg b) Vedlegg: 1. Oversikt over FoN-saker Forslag til årsplan for FoN 2012 Forslag til vedtak: 1. Innspill i møte 2. FoN sine forslag når det gjelder årsplan for 2012 blir innarbeidet i planen. Årsplanen blir lagt ut på FoN sine nettsider og oppdatert etter hvert. Ås, Ragnhild Solheim Forskningsdirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKINGSNEMNDA

11 SAKSFRAMLEGG FON 65/2011 Bakgrunn FoN er eit viktig strategisk organ ved UMB. Det er viktig at FoN er med på å utvikla arbeidsform og arbeidsplan. Dette gjer det lettare å arbeida effektivt og føreseieleg med sakene som FoN skal og bør handsama. For å evaluera arbeidet i FoN 2011, er det viktig å drøfta om sakene som har vore oppe gjennom året, verkeleg er dei sakene som FoN skal handsama og evt. om der er saker FoN burde ha (bør) handsama. Ei oversikt over sakene som FoN har hatt dette året følgjer vedlagt. Vidare vil det vera nyttig med drøfting av korleis ein kan betra planlegginga og gjennomføringa av møta. Under dette høyrer også ei drøfting av kvaliteten på saksdokumenta. Forslag til årsplan for FoN 2012 følgjer vedlagt (vedlegg 2). Forskingsdirektørens vurdering Me ønskjer innspel frå FoN til korleis FoN kan arbeida framover, både når det gjeld arbeidsform og innhald i arbeidet. FoN er eit viktig organ, men det er sakene FoN handsamar som avgjer kor viktig FoN kan vera for UMB. Derfor er det avgjerande at FoN-medlemmene er med på å laga arbeidsplanen for FoN og skaper ekte engasjement rundt sakene FoN handsamar. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKINGSNEMNDA

12 VEDLEGG 1 FON 65/ Oversikt over Forskningsnemndas saker i 2011 (årsplan) Sak PhD-studentene som forskningsressurs Fordeling av statsfinansierte stipendiat- og postdoktorstillingar Fordeling av plassar i kvoteordninga studieåret Handlingsplan for internasjonalisering Saksbehandler Saksnr. m/lenke til saksframlegg) Møtedato m/lenke til møtebok Vedtak (oppfølging) ÅAa 4/ januar FoN ber om at Forskingsutvala ved institutta får rapporten PhD-studentene som forskningsressurs til behandling. FU ved institutta gir tilbakemeldingar til forskingsavdelinga og FoN som deretter arbeider vidare med prioriterte forslag til tiltak. Rapporten blir også sendt til FODOS VB/ÅAa 3/ januar 1. FoN tilrår fordeling av stipendiat- og postdoktorstillingar 2011, etter gjeldande retningslinjer. FoN har ikkje grunnlag for å seia at det er behov for å endra retningslinjene nå. Tilrådd fordeling av stipendiatstillingar i kategori 2 blir at institutta IHA, IKBM, IMT, INA, IPM, IØR, Noragric blir tildelt to stipendiatstillingar kvar, ILP får ein stipendiatstilling. I tillegg er ein stipendiatstilling reservert vinnar av forskingsprisen 2010 (Gaute Einevoll, IMT). 2. Stillingar finansierte gjennom kvoteordninga blir fordelt etter same retningslinjer som statsfinansierte stipendiatstillingar og basert på avtalar UMB eller institutta har med landa som er omfatta av kvoteordninga. Da blir det éin kvoteplass (utviklingsland) til kvart av institutta INA, IMT, IPM, og Noragric. Kvotestipend (Aust-Europa, Sentral-Asia og Vest-Balkan) blir fordelt med éin plass til kvar av institutta IHA, IKBM, IMT, INA, IPM, IØR. 3. Retningslinjer for fordeling av stipendiat- og postdoktorstillingar bør gjelda for minst tre år, slik at tildelingane er føreseielege. 4. FoN beklagar at UMB ikkje har fleire stillingar til fordeling og oppmodar til at UMB arbeider enda meir aktivt med dette. 5. Prosessen med fordeling av stillingar i rektors pott må også vera føreseieleg og transparent. FoN ber om å bli orienterte om fordelinga av stillingane i rektorpotten i neste FoN-møte (8. februar). Sjå også US-sak 10/2011 og møtebok JBH 2/ januar 1. FoN tilrår forslag til Handlingsplan for internasjonalisering. Kommentarar som kom fram i møtet, og innspel som blir sendt forskingsavdelinga innan 18. januar blir innarbeidde i handlingsplanen. 2. FoN ber om at ein vurderer open høyring av Handlingsplan for internasjonalisering. 3. Ein bør vurdera korleis ein kan prioritera unge forskarar når det gjeld UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKINGSNEMNDA MØTEDATO

13 VEDLEGG 1 FON 65/ Sak Saksbehandler Saksnr. m/lenke til saksframlegg) Møtedato m/lenke til møtebok Vedtak (oppfølging) internasjonalisering og korleis auka finansieringa av internasjonaliseringstiltak ved institutta. 4. FoN tilrår at emne på 400-nivå gir utteljing i budsjettmodellen. UMBs rapport for 2010 til KD Program for FoN-seminar i mars Forskningsformidlingspris ved UMB kriterier, nominasjon, bedømmelse Tildeling av gjesteforskerstipend EK 12/ februar 1. Forskningsnemnda tar utkastet til rapport for 2010 til orientering. 2. Forskningsavdelingen innarbeider innspill fra Forskningsnemnda i det videre arbeidet med rapporten. Det bør for eksempel framheves at gjennomføringsgraden i PhD-utdanningen ved UMB er god. ÅAa 11/ februar Forskingsavdelinga utarbeider detaljert program for FoN-seminaret og oversender til FoN-medlemmene i god tid før seminaret. EK 13/ februar 1. FoN godkjenner forslag til statutter for forskningsformidlingsprisen, med de forslag til endringer som kom fram i møtet. 2. Statuttene for forskningsformidlingsprisen og forslag til jury oversendes universitetsstyret. Leder for juryen bør ha professorkompetanse. Jurymedlemmer oppnevnes av FoN. På grunn av begrenset tid, vedtas jury for Forskningsformidlingsprisen per e- post. Anders Eika stiller som jurymedlem. ÅAa 9/ februar 3. Følgjande søknader om gjesteforskarstipend blir innvilga: (sjå møtebok) Fordi det var søkt om gjesteforskarstipend for langt meir enn budsjettet kunne dekka, la Forskingsnemnda følgjande forhold til grunn for rangering av søkjarane, i tillegg til kriteria i utlysinga: a) forskarar som tidlegare har fått gjesteforskarstipend ved UMB blir ikkje prioritert for tildeling b) unge forskarar blir prioriterte c) jamn fordeling mellom institutta. Fagområde i PhD-utdanninga KEM/ÅAa 10/ februar 1. Forskingsnemnda er positive til at folkehelsevitskap natur og miljø, helse og livskvalitet kan nyttast som fagområde i PhD-utdanninga ved UMB, men presiserer at det er instituttstyra som avgjer slike saker. FoN handsamar sak om PhD i filosofi i neste møte, dersom IØR ønskjer at FoN uttaler seg om saka. 2. Forskingsnemnda ber om at studieavdelinga og forskingsavdelinga arbeider fram prinsipp for etablering og vurdering av fagområde, program, UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKINGSNEMNDA MØTEDATO

14 VEDLEGG 1 FON 65/ Sak Saksbehandler Saksnr. m/lenke til saksframlegg) Møtedato m/lenke til møtebok Vedtak (oppfølging) evt. studieretningar i PhD-utdanninga, i samband med implementering av kvalifikasjonsrammeverket Tildeling midler til vitenskapelig utstyr i UMBs veikart for forskningsinfrastruktur Kvalifiseringsstipend for kvinner Innovasjonssenter på Campus Ås AÅ/ÅAa 8/ februar 1. Følgjande søknader om midlar til forskingsinfrastruktur blir innvilga: (sjå møtebok) 2. Forskingsnemnda tilrår ILP å senda sin søknad på nytt ved neste utlysing. FoN ønskjer å sjå positivt på ILPs søknad neste år. 3. FoN ber om at det i neste utlysing av midlar til forskingsinfrastruktur ved UMB blir spesifisert at midlane skal finansiera infrastruktur som kan medverka til å heva forskinga ved UMB, ikkje til generelt, grunnleggjande utstyr. I utlysinga bør ein og gjera merksam på momsplikt, høvet til avskriving av utstyr, og ein bør vurdera om det skal vera eit maksimalt beløp per søknad. LMK 14/ februar 1. FoN anbefaler følgende endringer i utlysningen av kvalifiseringsstipend for kvinner 2011: a) avgrensningen under Hvem kan søke? Kvinnelige førsteamanuenser som er i sluttfase for å søke opprykk til professor bør fjernes b) tildelingskriteriet kort tid til professorkompetanse (1-2 år) bør taes ut. Både a) og b) er svært vanskelige å vurdere og bør derfor ikke være avgjørende for tildeling av kvalifiseringsstipend. 16/ februar FoN ber om at Innovasjonssenter på Campus Ås blir drøfta på nytt. Det er nødvendig med ein breiare diskusjon om m.a. om fordelar og ulemper ved, heilskapen i eit mulig innovasjonssenter. Evaluering av arbeidet i FoN ÅAa 17. mars (FoNseminar) Tverrforsk - mandat EK 17. mars (FoNseminar) Hva er god forskning? 17. mars (FoN- FoN decided to assemble a group for assessing this question and to create a mandate for the group at a later meeting UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKINGSNEMNDA MØTEDATO

15 VEDLEGG 1 FON 65/ Sak Implementering av Norsk vitenskapsindeks (Cristin) status og videre arbeid med implementering ved UMB UMB som kunnskapsleverandør innen matområdet i Norge status for arbeidet Forskningsrådets evaluering av geografiforskning Saksbehandler Saksnr. m/lenke til saksframlegg) Møtedato m/lenke til møtebok Vedtak (oppfølging) seminar) ÅAa 22/ mars Informasjonssak EK (FoN-lunsj før påske) ÅAa 21/ mars Vedtak: 1. Geografievalueringa: Forskingsnemnda gratulerer fagmiljøet i geografi ved UMB med framifrå omtale i evalueringa av geografiforskinga i Noreg! Oppfølging av fysikkevalueringa: Forskingsnemnda ber IMT bidra til oppfølging av fysikkevalueringa. Fysikkmiljøet bør nytta sjansen til å utarbeida søknad(er) om institusjonsforankra strategiske prosjekt og vidare arbeida aktivt med å styrka fysikkfaget ved UMB i tråd med tilrådingar frå evalueringspanelet og oppfølgingsutvalet. PhD i filosofi ved UMB AÅ 19/ mars Vedtak: 1. FoN tilrår at IØR kan tildela PhD innanfor fagområdet filosofi. Rapport over a) status for 2010 og b) plan for 2011 vedr. UMBs EU-arbeid, og c) innspill om EUs kommende rammeprogram for forskning og utvikling LON 20/ mars Vedtak: Forskningsnemnda tar orienteringen til etterretning, og ber administrasjonen om å: 1. Revidere arbeidsplanen for 2011 med de momenter som kom fram i møtet. 2. Ferdigstille kommentarene til pågående konsultasjonsrunde for GREEN PAPER med de momenter som kom fram i møtet. SFF-utlysing ÅAa 22/ mars Informasjonssak UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKINGSNEMNDA MØTEDATO

16 VEDLEGG 1 FON 65/ Sak Saksbehandler Saksnr. m/lenke til saksframlegg) Møtedato m/lenke til møtebok Vedtak (oppfølging) Status for NUFU-prosjekt. Nye NUFU-prosjekt. JBH 31/ april Informasjonssak Vitenskapelig publisering 2010 ÅAa 30/ april Vedtak: FoN tar saka til orientering. PhD-studenterne som forskningsresurs, oppfølging DNU society assignment samfunnsoppdrag, consulting comments AÅ 29/ april Decision: 1. The Research Committee (FoN) asks the Department of Academic affairs to continue to develop courses in scientific writing for PhD-students, to establish UMB common routines for evaluation of PhD theses and opponent s comments and to look in to the prospects of career guidance for PhD students according to 1.3, 1.6 and 4.4 in the PhD report. 2. The Research Committee (FoN) asks the Department of Research to create a proposal for a forum or course twice a year for PhD student supervisors at UMB in accordance with 2.4 in the PhD report. With start autumn of FoN strongly suggests that ILT discuss the benefits of and the gain with the fourth year for both UMB as a whole and every single PhD-candidate at UMB. 4. Assemble a group (Gerd Vegarud, Nils Bjurstad, Anders Myhr) to discuss the rest of the points in the document and to decide who is responsible for what point. To be presented at the FoN meeting in September. AÅ 27/ april Vedtak: FoN believes this version of the document is too far from its final version for FoN to comment on. Further, FoN thinks that the document does not reflect the standard and quality associated with a University. It is unclear, unstructured and has a focus that is not in line with DNUs target research areas. FoN UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKINGSNEMNDA MØTEDATO

17 VEDLEGG 1 FON 65/ Sak Implementering av TVERRforsk-ordningen ved UMB Faglig organisering av DNU (høring) Kriterium for tildeling av utanlandsstipend Saksbehandler Saksnr. m/lenke til saksframlegg) Møtedato m/lenke til møtebok Vedtak (oppfølging) will if accepted by Fellesstyret, send a suggestion of a new proposal for samfunnsoppdrag to the responsible group 10 June. EK 26/ april Vedtak: 1. FoNs kommentarer og synspunkter til utkastene innarbeides i utlysningsteksten og malen for søknaden. Revidert versjon sendes pr e-post til FON for kommentarer. 2. FoN anbefaler mandat og budsjett for Tverrforsk for universitetsstyret. Saken fremmes i Universitetsstyrets møte 16. juni. Utlysningen planlegges snarest mulig etter universitetsstyrets behandling. ÅAa 28/ april Vedtak: Due to the late arrival of the document FoN will have an extra meeting to discuss and give comments on the document. Extra meeting set to 11 May, ÅAa 25/ april Vedtak: 1. FoN tilrår at følgjande kriterium i gitt rekkefølgje blir lagt til grunn ved tildeling av utanlandsstipend ved forskingstermin: i. Dersom det finst alternative kjelder til finansiering av utanlandsopphald, skal det vera søkt om midlar der. Dei alternative finansieringskjeldene skal vera lista i utlysinga av utanlandsstipenda. Dersom ein søkjar får tilslag på søknad om midlar til reise og opphald frå andre kjelder enn UMB, blir stipendet frå UMB avkorta. ii. Søkjarar med høg publikasjonsaktivitet (definert som publikasjonspoeng og tal poenggivande publikasjonar, vekta 50/50) dei siste fem åra blir UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKINGSNEMNDA MØTEDATO

18 VEDLEGG 1 FON 65/ Sak Saksbehandler Saksnr. m/lenke til saksframlegg) Møtedato m/lenke til møtebok Vedtak (oppfølging) iii. iv. prioriterte for tildeling av utanlandsstipend. Kunstnarisk utviklingsarbeid skal vera likestilt med publikasjonsaktivitet. Søkjarar som har hatt tunge verv ved instituttet eller ved UMB i perioden før forskingstermin, blir prioriterte på linje med søkjarar med høg publikasjonsaktivitet. Ved elles like vilkår blir forskarar som søker om utanlandsstipend ved forskingstermin for første gong prioriterte for tildeling. Ved elles like vilkår blir kvinnelege førsteamanuensar blir prioriterte for tildeling av utanlandsstipend ved forskingstermin. 2. FoN påpeikar at det har vore sett av for lite midlar til utanlandsstipend ved forskingstermin dei siste åra. FoN tilrår at budsjettet for utanlandsstipend ved forskingstermin blir auka til minimum 2 mill kr per år f.o.m Kvalifiseringsstipend for Kvinner AÅ 37/ mai Vedtak: 1. To award Siri Eriksen (Noragric) and Kari Klanderud (INA) grants to qualify towards full professorship. 2. FoN asks the departments with few women in academic positions to work continuously to secure increased amount of women in both associate and full professor positions. Department heads should work together with the central administration so that UMB will reach the strategic goal of 30 % women professors by Næringslivs- og forvaltningssamarbeid CM og EMN 38/ mai Vedtak: 1. FoN tar Næringslivskontorets innspill til etterretning. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKINGSNEMNDA MØTEDATO

19 VEDLEGG 1 FON 65/ Sak Saksbehandler Saksnr. m/lenke til saksframlegg) Møtedato m/lenke til møtebok Vedtak (oppfølging) 2. Næringslivskontoret følger opp de innspill som kom opp i møtet direkte med forskningslederne ved de forskjellige instituttene. 3. Næringslivskontoret vil melde tilbake til FON på et passende tidspunkt i løpet av høsten Mandate for evaluating the quality of scientific publications from UMB and how to reach the vision of More and Better Research Mer og Bedre forskning Life Sciences visjon for og hva UMB og Det nye universitetet legger i begrepet AÅ 39/ mai Vedtak: ROS 41/ mai Vedtak: 3. The group should have as mandate to assess how to achieve more and better research (mer og bedre forskning) at UMB 4. Each FoN member should address the same question and forward maximum one page assessment to the department of research (andreas.akerstrom@umb.no). 5. The department of research will send out a time line including a deadline for when this work shall be done. 1. FoN støtter US sitt forslag til samfunnsoppdrag. Matområdeutredningen EK 40/ mai Vedtak: 1. FoN ber Mat-gruppa ta inn kommentarene som kom frem i møtet i sitt videre arbeid. 2. Powerpointpresentasjonen til Øystein Johnsen legges ved referatet når referatet sendes ut. 3. Mat-gruppa levererer endelig rapport i starten av høsten 2011 og FON vil da få rapporten til uttalelse. Kvalifikasjonsrammeverket AÅ 42/ mai Informasjonssak Eventuelt 43/ mai 1. FoN gratulerer Ågot med ny datter og ber Ragnhild Solheim overbringe en hilsen fra UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKINGSNEMNDA MØTEDATO

20 VEDLEGG 1 FON 65/ Sak Saksbehandler Saksnr. m/lenke til saksframlegg) Møtedato m/lenke til møtebok Vedtak (oppfølging) FON. 2. Open Access FON anbefaler at neste møte holdes i biblioteket med en diskusjon om open access og vurdering av forskjellige muligheter for å styrke open access publisering. 3. FoN etterspurte en videoveileder om bruk av CRISTin. 4. Første FoN møte til høsten er planlagt til FA sender rundt forslag til møteplan for høsten sammen med referatet. Endring PhD-forskriftens Kreditering av vitenskapelige publikasjoner til institusjoner KM Sak 45/ september I samsvar med studienemndas vedtak ( ) 1. Ordlyden i PhD-forskriftens 10-4 endres til: 10-4 Veiledende retningslinjer for kreditering av vitenskapelige publikasjoner til institusjoner (se skal legges til grunn for adressering av vitenskapelige publikasjoner som inngår i doktorgradsarbeidet. Krav til medforfatterskap skal praktiseres i henhold til Vancouver-reglene. 2. PhD-forskriftens utfyllende bestemmelse Ad 10-4, endres til: Ad 10-4 UMBs offisielle omslag for PhD-avhandlinger skal brukes. Dersom PhDstudenten er ansatt ved eller deltar i et felles gradssamarbeid med en annen institusjon, kan denne institusjonens adresse også føres opp på omslaget. Hovedregelen er at en PhD-student skal føre opp både UMB og eventuell samarbeidende institusjon på alle foredrag, artikler, publikasjoner, presentasjoner, posters og lignende som inngår i arbeidet. Forutsetningen for at en institusjon skal oppgis som adresse i en publikasjon er at den har gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til, for eksempel aktiv utøvelse av veiledningsansvar, eller UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKINGSNEMNDA MØTEDATO

21 VEDLEGG 1 FON 65/ Sak The purpose with sabbaticals at UMB Saksbehandler Saksnr. m/lenke til saksframlegg) Møtedato m/lenke til møtebok Vedtak (oppfølging) grunnlag for en forfatters medvirkning til det publiserte arbeidet. Hvis bidraget er i form av veiledning, kreves det et mindre bidrag enn det som er nødvendig for at en veileder selv skal være medforfatter på det aktuelle arbeidet. AÅ Sak 46/ september Vedtak: 1. FoN anser det som viktig at det framgår at forskningstermin er en rettighet, men ikke en automatisk rettighet ved UMB. FoN anser videre at de nåværende retningslinjene er gode nok og bør opprettholdes. 2. FoN ser ikke behov for å endre nåværende retningslinjer ettersom gjeldende retningslinjer ivaretar intensjonen med forskningstermin ved UMB. Forskningsinfrastruktur ny fordelingsprosess for interne midler Prinsipper for fordeling av statsfinansierte stipendiat- og postdoktorstillinger ved UMB EK og AÅ Sak 47/ september Vedtak: 1. Forskningsnemnda anbefaler ny og forenklet intern tildelingsprosess for forskningsinfrastruktur som foreslått i saksfremlegget. 2. Forskningsavdelingen utformer format for investeringsplaner etter innspill som kom frem i møtet. 3. Forskningsnemnda anbefaler at det årlige budsjettet til forskningsinfrastruktur økes og att potten øremerket til forskningsinfrastruktur fortrinnsvis ikke skjer på bekostning av instituttenes økonomi. 4. FoN ber om at instituttenes tildelinger utenom GUFS.synliggjøres i budsjett/regnskapsoversikter. CM Item 49/ september Vedtak: 1. FoN anbefaler at fordeling av stipendiat- og postdoktorstillinger i 2012 skjer etter gjeldende retningslinjer (jfr. versjon , oppdatert ihht vedtak i US-sak 11/2010 den 28. januar 2010). FoN ser ikke grunnlag for å endre retningslinjene nå. I tillegg til gjeldende retningslinjer reserveres en stipendiatstilling til vinner av forskningsprisen i Stillinger finansierte gjennom kvoteordningen blir fordelt etter samme retningslinjer som gjelder for de statsfinansierte stipendiatstillingene og baseres på avtaler UMB eller instituttene har med land som er omfattet av kvoteordningen. 3. Retningslinjer for fordeling av stipendiat- og postdoktorstillinger bør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKINGSNEMNDA MØTEDATO

22 VEDLEGG 1 FON 65/ Sak Strategien for Matområdet ved UMB Saksbehandler Saksnr. m/lenke til saksframlegg) Møtedato m/lenke til møtebok Vedtak (oppfølging) gjelde for minst tre år, slik at tildelingene blir forutsigbare. 4. Fordeling av stillinger i rektors pott må også være forutsigbar og transparent og bør følge gjeldende retningslinjer. EK Sak 51/ september Vedtak: 1. FoN støtter behovet for mer og bedre koordinering, profilering og markedsføring av matområdet ved UMB. 2. FoN støtter ikke satsningen på matområdet slik denne er konkretisert i matrapporten 3. FoN ber om at det utredes alternative tiltak på ulike ambisjonsnivå som kan løfte matområdet på UMB. Fra Forskdok til CRIStin endringer i formidlingskomponenten CM 48/ oktober Vedtak: 1. FON slutter seg til forslag til kategorinsering i Christin av gamle ForskDok kategorier for formidling, jfr. budsjettmodellen til UMB, i forbindelse med overgang fra Forskdok til CRIStin Open Access -publisering ved UMB VA 50/ oktober Vedtak: 1. Open Access-publisering omfatter publisering i Open Access tidsskrifter og publisering i åpne arkiv/databaser (for eksempel UMB-Brage). 2. Forskningsnemnda tilrår at UMB etablerer en prøveordning for å dekke opp den enkelte vitenskapelige ansattes ekstrautgifter forbundet med Open Access publisering. Universitetsbiblioteket har ansvaret for administrasjonen av ordningen. Forskningsnemnda innstiller Universitetsstyret til å sette av midler til dette formålet i budsjettet for Forskningsnemnda tilrår at UMB etablerer avtaler med de mest relevante forlagene og tidskriftene for Open Access- publisering med mål om at viktige artikler i tidsskrifter som ikke er åpent tilgjengelig blir at disse artiklene gjort åpent tilgjengelig. Forfatterne indikerer om artikler i slike tidsskrift skal bli åpent tilgjengelig eller ikke, basert på en nyttekost vurdering ved å endre status på en artikkel til åpent tiljgengelig. Universitetsbiblioteket har ansvaret for å etablere og følge opp slike UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKINGSNEMNDA MØTEDATO

23 VEDLEGG 1 FON 65/ Sak Saksbehandler Saksnr. m/lenke til saksframlegg) Møtedato m/lenke til møtebok Vedtak (oppfølging) avtaler. Forskningsnemnda innstiller Universitetsstyret til å sette av tilstrekkelig midler til også dette formålet i budsjettet for UMB skal følge utviklingen ved landets øvrige universiteter når det gjelder publisering i institusjonelle arkiv og Open Access tidskrift. Forskningsavdelingen har ansvaret for å følge denne utviklingen. 5. Forskningsnemnda oppfordrer til å inkludere kostnader for Open Access publisering i søknader til NFR, EU etc. 6. Forskningsnemnda vil behandle universitetsbibliotekets forslag til retningslinjer for fordeling av midler til dekking av open access utgifter. Tildeling av TVERRforskmidler for 2011 Etikk og sporbarhet i forskningen kan krav og rutiner i primærdatalagring og PhD-forskriften forenkles? UMBs miljøstrategi høring EK 55/ oktober Vedtak: 1. FoN støtter undergruppens innstilling og tildeler kr til følgende 3 prosjekter under TVERRforsk for 2012: CM 57/ oktober Vedtak: 1. FoN mener det er behov for å se nærmere på rutiner og krav og om disse fungerer etter hensikten om sporbarhet og etikk i forskningen samt om det er mulig å foreta forenklinger i rutiner og krav 2. FoN nedsetter en gruppe bestående av Atle Guttomsen og Jan Mulder dersom disse er villige til å stille i en slik gruppe. Forskningsavdelingen er sekretariat for gruppen. Gruppen presenterer forslag til eventuelle forenklede rutiner senest i FoN møte i januar RS 62/ oktober Vedtak: 1. Forskningsnemndas høringssvar: Kritisk! Publisering prosess for å øke publiseringen CM 58/ oktober Vedtak: 1. Forskningsnemnda støtter opp under forslaget til tiltaksplan. De foreslåtte tiltakene vurderes å bidra til å kunne stake ut kursen for å øke UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKINGSNEMNDA MØTEDATO

24 VEDLEGG 1 FON 65/ Sak Saksbehandler Saksnr. m/lenke til saksframlegg) Møtedato m/lenke til møtebok Vedtak (oppfølging) vitenskapelig publisering ved universitetet. 2. Tor A. Benjaminsen redegjorde for arbeidet i gruppen Mer og bedre forskning. Forskningslederne kontaktes i løpet av kort tid for å planlegge arbeidet. Gruppen skal gjennomføre intervjuer med forskere som kan ha potensial for å øke vitenskapelig publisering, og gruppen ber hver forskningsleder om å velge ut personer for disse intervjuene. Intervjuene starter uke 43. UMBs årsplan for 2012 EK 59/ oktober Vedtak: 1. Forskningsnemnda anbefaler resultatmål for 2012 med de innspillene som kom fram i møtet: Ambisjonsnivået for publiseringspoeng for 2012 bør økes fra 0,85 til 0,90 forutsatt at ambisjonsnivået 0,80 for 2011 nås. Forskningsnemnda ber forskningsdirektøren sørge for at ambisjonsnivået i så tilfelle justeres. PhD-er som forskningsressurs forslag til tiltak: presenteres i møte v Nils Bjugstad 63/ oktober Vedtak: 1. Forskningsnemnden ser positivt på det forslag som gruppen om PhD studentene som forskningsresurs presenterte i møtet. 2. Forskningsnemnden ber om at det digitale skjemaet oversetts til engelsk og forelegges Studieavdelingen og forskningslederne til kommentarer og innspill. 3. Forskningsnemnden anbefaler at retningslinjer vedrørende PhD utdanning ved UMB fortrinnsvis utarbeides på engelsk Årlig evaluering av arbeidet i AÅ 24. november FoN og årsplan for 2012 Matområdesatsingen EK 24. november Retningslinjer for Sentre for CM 24. november fremragende forskning UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKINGSNEMNDA MØTEDATO

25 VEDLEGG 1 FON 65/ Sak Saksbehandler Saksnr. m/lenke til saksframlegg) Møtedato m/lenke til møtebok Økt publisering CM og AÅ 24. november 24. november Vedtak (oppfølging) Saksbehandlere: CM Colin Murphy, forskningsavdelingen EK Elin Kubbeørd, forskningsavdelingen JBH Joanna Boddens-Hosang, forskningsavdelingen KEM Kari Elise Moxnes, studieavdelingen MH Monica Holthe, forskningsavdelingen VA Vegard Arnhoff, forskningsavdelingen VB Vilma Bischof, studieavdelingen ÅAa Ågot Aakra, forskningsavdelingen AÅ Andreas Åkerstrøm, forskningsavdelingen UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKINGSNEMNDA MØTEDATO

26 VEDLEGG 2 FON 65/ Årsplan for Forskningsnemnda (FoN) forslag (løpende endring og oppdatering) Sak Saksbehandler Saksnr. Behandles i FoN Status Mer og bedre rapport fra gruppe. AÅ 12. januar Prosjektsøknader til NFR 2011 oversikt over tilslag og avslag AÅ 12. januar Prosjektsøknader til EU 2011 oversikt over tilslag og avslag MH 12. januar Forskningsinfrastruktur EK 12. januar Etikk og sporbarhet rapport fra gruppe AÅ 12. januar Næringslivssamarbeid - handlingsplan EN 12. januar Publisering prosess for å øke publisering CM 12. januar UMBs rapport for 2011 til KD EK 14. februar Kvalifikasjonsrammeverket i PhD-utdanningen ÅAa/KM 14. februar Nya retningslinjer Primærdatalagring og PhD-forskriften ÅAa 14. februar Nasjonal evaluering av kvaliteten i norsk doktorgradsutdanning ÅAa 14. februar (NFR) Publisering prosess for å øke publisering CM 14. februar Tildeling av gjesteforskerstipend ÅAa 22. mars Vitenskapelig publisering status ÅAa 22. mars Publisering prosess for å øke publisering CM 22. mars Status for NUFU-prosjekter JBH 26. april Styrke samarbeide med toppforskningsmiljøer bruk av insentivmidler CM 26. april 26. april 6 TverrForsk EK 31. mai 31. mai 31. mai Vitenskapelig publisering - halvårsevaluering ÅAa september UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKINGSNEMNDA MØTEDATO

27 VEDLEGG 2 FON 65/ Sak Saksbehandler Saksnr. Behandles i FoN Status Forskningsadministrasjon ved UMB gjennomgang, CM september forbedring, effektivisering UMBs årsplan 2013 EK oktober Orientering om tildeling av utenlandsstipend ved ÅAa oktober forskningstermin Fordeling av rekrutteringsstillinger - orientering CM oktober Årlig evaluering av arbeidet i FoN og årsplan for 2013 ÅAa november Vitenskapelig publisering status ÅAa november Faste informasjonssaker 2012: - Utlysninger fra NFR og andre kilder - Orientering om siste US-møte - Nytt om fusjonsprosessen og Det nye universitetet - NFRs fagevalueringer, status for pågående evalueringer (gjennomgang av rapporter som egne FoN-saker) - Søknader om Senter for fremragende forskning (SFF) - Status EU Saksbehandlere (forskningsavdelingen): CM Colin Murphy EK Elin Kubberød EMN Eli-Marie Næss JBH Joanna Boddens-Hosang MH Monica Holthe VA Vegard Arnhoff ÅAa Ågot Aakra AÅ Andreas Åkerstrøm UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKINGSNEMNDA MØTEDATO

28 FON-SAK NR: 66/2011 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: ELIN KUBBERØD ARKIVSAK NR: 2011/1738 FON-SAK 66/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Sak 66/2011 Strategi for MATområdet ved UMB Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: 1. Strategi for MATområdet ved UMB, revidert rapport 2. Høringsinnspillene Forslag til vedtak: 1. FoN mener at UMB bør ha en tydelig strategi på matområdet og at en konsentrert ressursbruk til matområdet et strategisk viktig og riktig for å styrke UMB på forskning, formidling (herunder innovasjon) og utdanning 2. FoN ønsker at UMB spesielt skal prioritere disse tiltakene for å kunne være den viktigste nasjonale kunnskapsleverandøren på mat (utformes i møtet) Ås, Ragnhild Solheim Forskningsdirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKINGSNEMNDA MØTEDATO

29 FON-SAK 66/2011 Bakgrunn FoN vedtok, på oppdrag fra rektor i møte (sak 51/2010), å nedsette en arbeidsgruppe for å vurdere UMBs rolle innenfor matområdet. Prorektor for forskning står som formell eier av oppdraget. Videre har FoN gitt foreløpige innspill til strategiarbeidet i FoN-møte (sak 40/2011). Det har vært utviklet et førsteutkast som har vært på intern høring til alle UMBs institutter. Videre har strategien vært oppe som høringssak i FoNmøte 22. september 2011 (sak 51/2011). Saken har også vært diskutert i studienemnda 1. juni 2011 og vært fremmet som høringssak i SN-møte (sak 40/2011). Hensikten med arbeidet er å komme fram til tiltak som styrker UMBs rolle på matområdet slik at universitetet i fremtiden kan beholde sin posisjon som den fremste forsknings- og utdanningsaktøren på mat, for derigjennom å bidra til innovasjon nasjonalt og internasjonalt. Rapporten er ment å foreslå hvordan UMB konkret skal arbeide innen det store feltet mat for at UMB fortsatt skal være den viktigste leverandøren av kunnskap til nytte for matproduksjonen, myndigheter og forbrukere. Arbeidsgruppen velger med bakgrunn i mandatet å se på mat som det utvidede matbegrep (ikke mat i en avgrenset faglig betydning kun innenfor matvitenskap og ernæring). Rapporten omhandler derfor hele linjen fra ressursgrunnlag for matproduksjon, primærproduksjon, videreforedling av mat, markedsføring, og distribusjon til forbruker. Arbeidsgruppen legger til grunn at Mat er et område som samlet sett er stort både for UMB og ikke minst Campus Ås. Utfordringen med arbeidet og med å konkretisere en tydelig matsatsning er derfor også at de fleste fagområder ved UMB kan knyttes direkte eller indirekte til mat eller matrelaterte problemstillinger i en eller annen forstand. Hovedtyngden av UMBs grunnleggende og anvendte fagområder på mat faller innenfor bioproduksjon og matproduksjon. UMB besitter i norsk sammenheng unike kompetansefelt med utgangspunkt i de tradisjonelle fagene som husdyrfag, akvakultur, mat-teknologi og planteproduksjon. I tillegg besitter UMB helt unik og historisk forvaltnings- og planleggingskompetanse innenfor to andre sentrale områder; arealplanlegging og eiendomsutforming samt forvaltning av høstbare matressurser fra naturen. Begge disse feltene har betydning for verdiskapning innenfor mat og matkultur i Norge. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKINGSNEMNDA MØTEDATO

30 FON-SAK 66/2011 Hovedtrekk i innspillene etter høringen: Tilbakemelding fra Forskningsnemnda (51/2011): FoN støtter anbefalingen om å styrke formidlingen fra matområdet, og støtter behovet for mer og bedre koordinering, profilering og markedsføring av matområdet ved UMB. FoN støtter ikke satsningen på matområdet slik den var konkretisert i matrapporten med en bred satsning innenfor matområdet (se rapporten og anbefaling 2). FoN ønsker at det utredes alternative tiltak på ulike ambisjonsnivå som kan løfte matområdet på UMB. Tilbakemelding fra Studienemnda (40/2011): SN støtter og slutter seg til rapporten og mener det er spesielt positivt at UMB arbeider for et Senter for Fremragende Utdanning på matområdet. Videre bes det tas tilstrekkelig hensyn til fusjonsprosessen og faglig synergier med NVH/VI på utdanningssiden, samt til helhetstankegang igjennom verdikjeden. Hovedtrekk i innspill og synspunkter fra instituttene: Det var primært tre hovedinnspill som kom frem etter den interne høringsrunden: Det første momentet gikk på at mat, opplevelse og kultur er for lite berørt i rapporten, og det er for stort fokus på tilbudssiden for mat og for lite på etterspørselssiden og kulinariske aspekter ved matutdanningen. Videre fikk arbeidsgruppen tilbakemeling på at areal og naturforvaltning hadde fått for liten plass som en del av matområdet ved UMB. Det siste innspillet, som er i konflikt med det første innspillet som kom frem, var at mat i forhold til primærproduksjon er for lite ivaretatt i strategien. Videre har arbeidsgruppen fått innspill fra flere hold på om forslag til organisering av type virtuelle sentre/prosjektorganisering, i form av bla et senter for fremragende utdanning, er hensiktsmessig i forhold de nye forslagene til utdanningsprogram, spesielt sett i lys av hvordan UMB er organisert og driftet i dag. Strategiens hovedkonklusjoner: Et viktig element i utredningen var å utvikle en felles forståelse av matområdet ved UMB. Matområdet er i strategien betraktet og analysert ut fra 3 perspektiver som har grenseflater mot hverandre: Verdikjedeperspektivet- MATverdi: Hele verdikjeden for produksjon og forvaltning av ressurser til mat Forbrukerperspektivet- MATsunn: Mat som kilde til ernæring, opplevelse og helse for mennesket Mattilgangsperspektivet- MATglobal: Tilgang på mat, arealer til mat og bærekraftig produksjon UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKINGSNEMNDA MØTEDATO

31 FON-SAK 66/2011 Videre har utvikling av en visjon for matområdet ved UMB vært sentralt i arbeidet, og arbeidsgruppen landet etter høringsrunden på forslaget Mat for fremtiden, et ambisiøst, men dekkende i forhold til den posisjon UMB har hatt for viktige bidrag innenfor matområdet og i tråd med strategiens forslag til videreutvikling av matområdet. Utredningen har skissert to ulike løsningsmodeller for styrking og konsentrering på matområdet, et forslag til en smal stasning innenfor området MATsunn (anbefaling 1: 13, 3 mill kr over en periode på 5 år) og et bredere forslag til satsning innenfor matområdet (anbefaling 2: 25,8 mill kr over en periode på 5 år). Arbeidsgruppen mener i hovedsak at videreutviklingen av matområdet skal skje gjennom en utdanningssatsning. Arbeidsgruppen mener at det er et stort potensial for å hente ut synergier mellom fagområder på tvers av UMBs institutter og mener dette er nødvendig for å videreutvikle utdanningstilbudet på matområdet. På forskningssiden mener arbeidsgruppen at UMB bør minimum satse på en styrking av MATsunnområdet gjennom koblingen ernæring og matvitenskap (anbefaling 1) For å løfte matområdet i bredde bør forskning primært fokuseres innenfor områdene MATsunn og MATglobal (anbefaling 2). Anbefalingene legger opp til å prioritere stipendiater og post docs fra sentral pott til matområdet og forutsetter forpliktende delfinansiering på 50% fra instituttene som satser på mat. Videre anbefaler arbeidsgruppen opprettelse av professor II er stillinger fra sentrale strategiske midler til de utvalgte områdene for å fornye seg på og videreutvikle samarbeid med nye og etablerte samarbeidspartnere. I en bred satsning på mat mener gruppen videre at forskningen på området mattrygghet er viktig for utviklingen av det nye universitetet og gruppen anbefaler å videreføre forskningssamarbeidet med NVH og VI på dette området. Arbeidsgruppen ønsker å ta på alvor det lave EU-engasjementet innenfor forskning på matområdet og foreslår i anbefaling 2 at UMB oppretter en faglig nettverksbygger mot EU som kan bidra til å styrke forskningen i et internasjonalt perspektiv. Arbeidsgruppen mener at det er nødvendig å utvikle en egen kommunikasjonsstrategi for å fremstå mer synlig og operativ på matområdet. Gruppen foreslår en rekke synliggjøringstiltak, som et årlig seminar på matområdet og at det opprettes en koordinator på formidling som kan arbeide systematisk med å sette UMB på kartet på området mat. Dette legges frem som tiltaksområde i begge forslag til anbefalinger. Videre anbefaler arbeidsgruppen at UMBs involvering i landbruksmuseet burde utnyttes til fordel for matområdet, som en viktig formidlingsarena for mat, opplevelse og kultur. UMB har lange og gode tradisjoner for samarbeid med Campus instituttene innen forskning og utdanning av masterog PhD-kandidater, noe som ønskes videreført gjennom våre avtaler. På matområdene MATverdi og MATsunn, har UMB nylig i samarbeid med Nofima etablert et infrastrukturprosjekt, kalt matpiloten. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKINGSNEMNDA MØTEDATO

32 FON-SAK 66/2011 Arbeidsgruppen foreslår derfor at det arbeides for å utvikle aktiviteter som kurs og seminarer for matindustrien rundt matpiloten og at SEVU blir sentral aktør for å realisere et slikt tilbud. Videre arbeid med strategi for matområdet: Arbeidsgruppen legger herved frem for FoN forslag til revidert rapport basert på vedtak og diskusjoner i FoN samt den interne høringssrunden gjennomført. I desember skal den reviderte rapporten opp for første gang som drøftingssak i Universitetsstyret. Parallelt planlegges et seminar med eksterne for å legge frem hovedkonklusjonene i rapporten og hente innspill på hvordan UMB bør satse på innenfor det brede området mat. I etterkant av styrebehandlingen vil det være hensiktmessig med en orientering av fellesstyret. Forskningsdirektørens vurdering Forskningsdirektøren mener at UMB bør ha en tydelig strategi på matområdet. Rapportutkastet er et godt utgangpunkt for videre konkretisering og utfordrer miljøene ved UMB som ønsker å satse på mat. Strategien er videre realistisk i alle sine anbefalinger, da den bygger på eksisterende kompetanseområder som er utviklet ved UMB. Det er på dette tidspunktet i prosessen viktig at FoN gir konkret tilbakemelding på anbefalingene i rapporten, gjerne ned på tiltaksnivå. I forhold til FoNs rolle som koordinerende organ på forskning ved UMB henstiller forskningsdirektøren på å tenke helhetlig på dette området. Det er ønskelig at FoN våger å peke på hva UMB konkret skal foreta seg for å være den nasjonale kompetanseleverandøren på mat i fremtiden og videre hvordan man skal organisere dette på universitetet slik at målet nåes. Rapporten legger opp til en type prosjektorganisering på tvers av institutter i form av et koordinerende MATforum og Senter for Fremragende Utdanning på Mat, hvor alle må legge sitt egg i kurven, men det kan være andre forslag til mer tradisjonelle organisasjonsløsninger som heller burde vurderes. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKINGSNEMNDA MØTEDATO

33 Strategi for MATområdet ved UMB UMB skal være så gode på kunnskap om mat at vi foretrekkes av studenter, forskere, næringsliv og media

34 Forord Forskningsnemnda (FoN) vedtok på oppdrag fra rektor i møte , å nedsette en arbeidsgruppe for å vurdere UMBs rolle innenfor matområdet (forskning, utdanning og formidling). Prorektor for forskning står som formell eier av oppdraget. En bredt faglig sammensatt arbeidsgruppe fikk i mandat å foreslå hvordan UMB skal arbeide innen det store feltet mat for at UMB fortsatt skal være den viktigste leverandøren av kunnskap til nytte for matproduksjonen, myndigheter og forbrukere. Gruppen har vurdert status og foreslått tiltak innen utdanning, forskning og formidling. Arbeidsgruppen har bestått av: Øystein Johnsen, IPM (leder) Gry Synnevåg, (nestleder)/kjell Bjørgen Esser, Noragric Are Aastveit, IKBM Birger Svihus, IHA Mette Wik, IØR Ole Martin Steien, Studentrepresentant Sekretariatet for arbeidet har vært Forskningsavdelingen. Senter for etter- og videreutdanning (SEVU) ble invitert inn i arbeidet etter 2 møter og har vært representert ved leder Vigdis Johansen og Gunhild Drabløs. Arbeidsgruppen legger frem en enstemmig innstilling og rapport. På vegne av arbeidsgruppen, Øystein Johnsen Leder for arbeidsgruppen Ås, Strategi for matområdet ved UMB, Side 2

35 Innhold 1.0 Innledning Bakgrunn Mandatet Organisering av arbeidet Kommentarer til mandatet Sammendrag og konklusjoner En beskrivelse av matområdet ved UMB Hvordan defineres matområdet på UMB? Oppsummering av matområdet ved UMB Analyse av matområdet Hvilke forventede nasjonale og globale samfunnsendringer kan være viktige for UMBs forskning på mat? Forskningen på matområdet - rammebetingelser Utdanning på matområdet Hvilke eksterne samarbeidspartnere har UMB? Hvilke styrker og utfordringer gjennom verdikjeden har matområdet Oppsummering av status på matområdet ved UMB Hva bør være UMB's visjon for området mat? Viktige fortrinn og mulige posisjoner for UMB Differensieringsmåte Hvor skal UMBs utdanning og forskning innen mat være om 10 år? Hvilke eksterne samarbeidspartnere bør UMB ha? Strategi for forskning, utdanning og formidling innenfor matområdet ved UMB Hvordan kan UMB videreutvikle sin kompetanse på mat med tanke på å bli mer "ledende og fremragende" enn i dag? Hvordan kan UMB løse utfordringene knyttet til forskning, utdanning og formidling på mat Strategiske forslag på utdanning innen matområdet Strategiske tiltak til oppstart av matområdesatsningen (2011) Strategiske tiltak til smal satsning på matområdet (med vekt på MATsunn) Strategiske tiltak til bred satsning på matområdet Hvordan skal vi organisere oss internt på matområdet for å fremstå sterke utad? Organisering og lokalisering av matområdet internt på UMB SFU MAT, Senter for fremragende utdanning på matområdet Resultatforventning og Rapportering Vedlegg Strategi for matområdet ved UMB, Side 3

36 1.0 Innledning 1.1 Bakgrunn Forskningsmeldingen "Klima for forskning" (Kunnskapsdepartementet 2009) framhever mat som et viktig område for forskning og utvikling, for blant annet å sikre verdens voksende befolkning nok mat og trygg mat. UMB har gjennom sin historie hatt store bidrag til utvikingen av norsk matproduksjon, og UMB ønsker å stadfeste sin posisjon innen dette feltet samtidig som det kan være nødvendig å konsentrere og styrke innsatsen på noen avgrensede områder. Hensikten med utredningen er å komme fram til tiltak som styrker UMBs rolle på matområdet slik at universitetet i fremtiden kan beholde sin posisjon som den fremste forsknings- og utdanningsaktøren på mat, for derigjennom å bidra til innovasjon nasjonalt og internasjonalt. 1.2 Mandatet En bredt faglig sammensatt gruppe fikk i mandat å foreslå hvordan UMB skal arbeide innen det store feltet mat for at UMB fortsatt skal være den viktigste leverandøren av kunnskap til nytte for matproduksjonen, myndigheter og forbrukere. Gruppen har vurdert status og foreslått tiltak innen utdanning, forskning og formidling. Spørsmål til besvarelse: Hovedspørsmål: Hva bør være UMB's visjon for området mat? Hvordan defineres matområdet på UMB? Er definisjonen felles? Er den optimal? Hvilke styrker og utfordringer har UMB på forskning knyttet til mat? Hvordan kan UMB løse disse utfordringene? Hvordan kan UMB videreutvikle sin kompetanse på mat med tanke på å bli mer "ledende og fremragende" enn i dag? Delspørsmål: Styrker og utfordringer (interne og eksterne forhold) gjennom verdikjeden (til og med grunnlag for politikkutforming og forbruker) Hvilke forventede nasjonale og globale samfunnsendringer kan være viktige for UMBs forskning på mat? Hvilke forskningsgrupper har UMB innen mat og hvordan er deres vitenskapelige produksjon og utdanningsportefølje? Hvilke eksterne samarbeidspartnere har og bør UMB ha på dette feltet? Er det tematiske områder eller disipliner hvor mat er spesielt sentralt for UMBs forskning? Strategi for matområdet ved UMB, Side 4

37 Hvor skal UMBs forskning innen mat være om 5-10 år? Hvordan skal vi organisere oss internt på området for å fremstå sterke utad? Hva skal til for at UMB skal få dette til? (robuste forskergrupper, organisering, fagprofil, kvalitet, infrastruktur, samarbeid etc) Samarbeidspartnere på Ås og utenom Ås? Hvordan utnyttes potensialet? Hvordan skape Ås som et vinnende lag? 1.3 Organisering av arbeidet Arbeidsgruppen for matområdesatsningen hadde sitt første møte i desember 2010, og har i alt hatt 9 møter. Arbeidet med matområdet har vært diskutert i instituttlederteamet i februar og mai 2011 og vært oppe til diskusjon i FoN i mai 2011 og i SN i juni Rapporten har vært på intern høring august og september 2011 og skal opp i Universitetsstyret i løpet av høsten Videre skal fellesstyret orienteres om arbeidet. Gruppen har i følge mandatet blitt bedt om å sørge for innspill fra relevante eksterne miljøer. Anbefalingene fra arbeidet presenteres høst 2011 på et seminar for inviterte innenfor instituttsektoren, bransjeforeninger, myndigheter og enkelte foretak innefor produksjon og foredling av mat. 1.4 Kommentarer til mandatet Arbeidsgruppen har fulgt opp mandatets hovedspørsmål på en systematisk måte og nedenfor vises en oversikt over hvilke spørsmål som berøres i de ulike kapitler: Kapittel 2: Sammendrag og konklusjoner Kapittel 3: En beskrivelse av matområdet o Hvordan defineres matområdet på UMB? o Er det tematiske områder eller disipliner hvor mat er spesielt sentralt for UMBs forskning? Kapittel 4: Analyse av matområdet (eksterne og interne forhold) o Hvilke forventede nasjonale og globale samfunnsendringer kan være viktige for UMBs forskning på mat? o Hvilke forskningsgrupper har UMB innen mat og hvordan er deres vitenskapelige produksjon og utdanningsportefølje? o Hvilke eksterne samarbeidspartnere har UMB? Strategi for matområdet ved UMB, Side 5

38 o Hvilke styrker og utfordringer (interne og eksterne forhold) har matområdet gjennom verdikjeden Kapittel 5: Posisjonering o Hva bør være UMB's visjon for området mat? o Hvor skal UMBs forskning innen mat være om 5-10 år? o Hvilke eksterne samarbeidspartnere bør UMB ha? Kapittel 6: Strategi for forskning, utdanning og formidling innenfor matområdet ved UMB o Hvordan kan UMB videreutvikle sin kompetanse på mat med tanke på å bli mer "ledende og fremragende" enn i dag? o Hvordan kan UMB løse utfordringene knyttet til forskning, utdanning og formidling på mat? o Hvordan skal vi organisere oss internt på matområdet for å fremstå sterke utad? Hva skal til for at UMB skal få dette til (robuste forskergrupper, organisering, fagprofil, kvalitet, infrastruktur, samarbeid etc) Arbeidsgruppen velger å tolke spørsmålet Hvordan defineres matområdet på UMB? Er definisjonen felles? Er den optimal? med hvordan UMB arbeider med mat i bred forstand som tematikk i universitetets forsknings- og undervisingsvirksomhet. Arbeidsgruppen velger av den grunn å se på mat som det utvidede matbegrep (ikke mat i en avgrenset faglig betydning kun innenfor matvitenskap og ernæring). Rapporten omhandler derfor hele linjen fra ressursgrunnlag for matproduksjon, primærproduksjon, videreforedling av mat, markedsføring, distribusjon til forbruker. Arbeidsgruppen legger til grunn at Mat er et område som samlet sett er stort både for UMB og ikke minst Campus Ås. Utfordringen med å konkretisere en matsatsning er derfor også at mange fagområder ved UMB kan knyttes direkte eller indirekte til mat eller matrelaterte problemstillinger i en eller annen forstand. Strategi for matområdet ved UMB, Side 6

39 2.0. Sammendrag og konklusjoner Hensikt og status UMB har gjennom sin historie hatt store bidrag til utvikingen av norsk matproduksjon, og ønsker å stadfeste sin posisjon innen dette feltet samtidig som det kan være nødvendig å konsentrere og styrke innsatsen på noen avgrensede områder. Hensikten med utredningen er å komme fram til tiltak som styrker UMBs rolle på matområdet slik at universitetet i fremtiden kan beholde sin posisjon som den fremste forsknings- og utdanningsaktøren på mat, for derigjennom å bidra til innovasjon nasjonalt og internasjonalt. Forskningsnemnda (FoN) vedtok derfor på oppdrag fra rektor å nedsette en arbeidsgruppe for å vurdere UMBs rolle innenfor matområdet (forskning, utdanning og formidling). Matområdet ved UMB kan betraktes og analyseres ut fra 3 perspektiver som har grenseflater mot hverandre som UMB kan utnytte bedre: Verdikjedeperspektivet- MATverdi: Hele verdikjeden for produksjon og forvaltning av ressurser til mat Forbrukerperspektivet- MATsunn: Mat som kilde til ernæring, opplevelse og helse for mennesket Mattilgangsperspektivet- MATglobal: Tilgang på mat, arealer til mat og bærekraftig produksjon Situasjonen på matområdet er kort oppsummert: UMB oppfattes som blant de ledende i Norge innen utdanning og forskning på matområdet Studentsøkningen er ikke tilfredsstillende innen husdyrvitenskap, plantevitenskap og matvitenskap Studentsøkningen er tilfredsstillende på øvrige områder, og spesielt innen økonomiske fagområder, teknologi og internasjonale miljø- og utviklingsstudier Forskningsporteføljen er størst innen MATverdi (husdyrvitenskap, plantevitenskap og matvitenskap) Mulighetene for økt forskningsfinansiering på områdene som UMB har forskning på i dag ser ut til å være begrenset nasjonalt, men ser ut til å kunne øke innen fisk og sjømat, helse og miljøteknologi. Forskningsfinansiering innen EU og muligheter innenfor KBBE ser ut til å øke. Strategi for matområdet ved UMB, Side 7

40 Konkurranseintensiteten for den kommende 5 10 års periode vurderes som stabil grunnet høy andel offentlig finansiering. Kunnskapsbehovet fremover vurderes å ha en svak økning i retning av miljøteknologi og helse Primærnæringens og matindustriens samlede årsverk vurderes som avtakende Posisjoner for fremtiden Anbefalinger som foreslås av arbeidsgruppen legger opp til å ikke bygge opp nye kompetanseområder, men hente ut og videreutvikle det beste av den kompetansen UMB har med sterkere intern faglig koordinering som i grove trekk omhandler: Vedlikehold og uthenting av synergier på forskning og utdanning innen utvalgte områder som husdyrvitenskap, plantevitenskap og matvitenskap, dette for å beholde en nasjonal ledende posisjon Styrke matområdet i retning ernæring, prosessteknologi og økonomi Styrke matområdet innen bærekraftig produksjon i et internasjonalt perspektiv og samtidig ivareta nasjonale utfordringer Styrke anvendelsen av grunnleggende forskningsområder mot mat Styrke søknadsinnsatsen til EUs forskningsfinansierende programmer Styrke preferanse og kjennskap til UMB og matområdet ved synliggjøringstiltak og formidling som gjennomgående verktøy Konklusjoner Arbeidsgruppen legger frem to forslag til anbefalinger for matområdet ved UMB, et forslag til en smal stasning innenfor området MATsunn (anbefaling 1) og et bredere forslag til satsning innenfor matområdet (anbefaling 2). Hvis UMB velger å følge anbefaling 1, vil utvalget foreslå at hvert institutt som føler seg berørt av anbefaling 2 forsøker å prioritere våre forslag innenfor instituttets egne rammer. Fellestiltak bør kunne gjennomføres av sentraladministrasjonen med dagens bemanning. Utdanning Arbeidsgruppen mener i hovedsak at videreutviklingen av matområdet skal skje gjennom en utdanningssatsning. Arbeidsgruppen mener at det er et stort potensial for å hente ut synergier mellom fagområder på tvers av UMBs institutter og mener dette er nødvendig for å videreutvikle utdanningstilbudet på matområdet, med spesielt fokus på: Koblingen mellom ernæring og matvitenskap (MATsunn og MATverdi), prioritert i anbefaling 1 og 2 Strategi for matområdet ved UMB, Side 8

41 Koblingen mellom agronomi og bærekraftig produksjon i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv (MATverdi og MATglobal), prioritert i anbefaling 2 Koblingen mellom økonomi og matsikkerhet (MATglobal), prioritert i anbefaling 2 Koblingen mellom mat og bioprosessteknologi og prosessteknikk (MATverdi), prioritert i anbefaling 2 I forslag til bred satsning foreslår arbeidsgruppen i tillegg å etablere et MAT-forum, som vil være en hensiktsmessig måte å organisere og operasjonalisere strategien og arbeidet med fornyelsen av utdanningen på matområdet. Arbeidsgruppen foreslår samtidig at UMB arbeider for å sende en søknad til NOKUT/KD for å finansiere et Senter for fremragende utdanning (SFU) på matområdet (SFU MAT), og at de nye utdanningstilbudene organiseres inn i dette senteret. Forskning For å kunne styrke matområdet mener arbeidsgruppen at UMB bør minimum satse på en styrking av MATsunn-området gjennom koblingen ernæring og matvitenskap (anbefaling 1) For å løfte matområdet i bredde bør forskning primært fokuseres innenfor områdene MATsunn og MATglobal (anbefaling 2). Anbefalingene legger opp til å prioritere stipendiater og post docs fra sentral pott til matområdet og forutsetter forpliktende delfinansiering på 50% fra instituttene som satser på mat. Videre anbefaler arbeidsgruppen opprettelse av professor II er stillinger fra sentrale strategiske midler til de utvalgte områdene for å fornye seg på og videreutvikle samarbeid med nye og etablerte samarbeidspartnere. Arbeidsgruppen mener at forutsetningene for suksess innenfor rekruttering til forskning er internt samarbeid mellom instituttene. I en bred satsning på mat mener gruppen videre at forskningen på området mattrygghet er viktig for utviklingen av det nye universitetet og gruppen anbefaler å videreføre forskningssamarbeidet med NVH og VI på dette området. Arbeidsgruppen ønsker å ta på alvor det lave EU-engasjementet innenfor forskning på matområdet og foreslår i anbefaling 2 at UMB oppretter en faglig nettverksbygger mot EU som kan bidra til å styrke forskningen i et internasjonalt perspektiv. Formidling Arbeidsgruppen mener at det er nødvendig å utvikle en egen kommunikasjonsstrategi for å fremstå mer synlig og operativ på matområdet. Gruppen foreslår en rekke synliggjøringstiltak, som et årlig seminar på matområdet og at det opprettes en koordinator på formidling som kan arbeide systematisk med å sette UMB på kartet på området mat. Dette legges frem som tiltak i begge forslag til anbefalinger. Videre anbefaler arbeidsgruppen at UMBs involvering i landbruksmuseet burde utnyttes til fordel for matområdet, som en viktig formidlingsarena for mat, opplevelse og kultur. Strategi for matområdet ved UMB, Side 9

42 Samarbeidspartnere UMB har lange og gode tradisjoner for samarbeid med Campus instituttene innen forskning og utdanning av master- og PhD-kandidater, noe som ønskes videreført gjennom våre avtaler. På matområdene MATverdi og MATsunn, har UMB nylig i samarbeid med Nofima etablert et infrastrukturprosjekt, kalt matpiloten. Arbeidsgruppen foreslår derfor at det arbeides for å utvikle aktiviteter som kurs og seminarer for matindustrien rundt matpiloten og at SEVU blir sentral aktør for å realisere et slikt tilbud. For å kunne sikre en stabil rekruttering for vedlikehold av utdanningsprogram på matområdet og ikke minst sikre rekruttering av gode PhD kandidater til fremtidig forskning, anbefaler arbeidsgruppen at UMB i samarbeid med sektorinstituttene (Bioforsk og Nofima) går sammen om en rekrutteringsstrategi. Budsjett Totalrammen for forslagene er stipulert til: Anbefaling 1) Smal satsning innenfor matområdet (MATsunn): 13, 3 mill kr over en periode på 5 år. Anbefaling 2) Bred satsning innenfor matområdet (hovedsakelig MATsunn, MATglobal): 25,8 mill kr over en periode på 5 år. Strategi for matområdet ved UMB, Side 10

43 3.0 En beskrivelse av matområdet ved UMB 3.1 Hvordan defineres matområdet på UMB? Mat er sentralt innenfor flere av de disiplinene og tematiske områdene som UMB arbeider på. Arbeidsgruppen har valgt å se på UMBs bidrag innen matområdet fra tre perspektiver: Verdikjedeperspektivet, forbrukerperspektivet og mattilgangsperspektivet. Verdikjedeperspektivet Hvis man tar utgangspunkt i bioøkonomisk tenkning, hvor bærekraftig utnyttelse av biologiske ressurser står sentralt, kan det være hensiktsmessig å definere matområdet ved UMB som en verdikjede. Innenfor bioøkonomisk tenkning er det nå sterke signaler innenfor EU for en bedre integrering mellom forskning og innovasjon. Her står det tverrfaglige fokuset i høysetet og anses helt nødvendig for å kunne videreutvikle bioproduksjonen i en bærekraftig retning. Hele Norge fra landbruk og fiskeri til matindustri og forskning, har vært involvert i arbeidet med å utvikle en ny strategi for matsatsningen i NFR frem mot Klima og bærekraftig produksjon er et av fire prioriterte områder. Det vil være sterkt påtrykk om at både primærproduksjon og videreforedling av mat i Norge må skje med bærekraftige metoder. UMB vil fra et slikt bioøkonomisk ståsted ha en unik posisjon og har allerede ett stort fortrinn ved at vi som helhetlig institusjon kan levere kunnskap for bærekraftig løsninger langs hele verdikjeden fra fjord og jord til bord. UMB har faglige aktiviteter som favner både bredt og tverrfaglig, samtidig som universitetet utøver grunnleggende forskning på noen områder. Unike nisjer med bidrag til innovasjon Hovedtyngden av UMBs grunnleggende og anvendte fagområder på mat faller innenfor bioproduksjon og matproduksjon. UMB besitter i norsk sammenheng unike kompetansefelt med utgangspunkt i de tradisjonelle fagene som husdyrfag, akvakultur, meieriteknologi og planteproduksjon (domestiserte matressurser). I tillegg besitter UMB helt unik og historisk forvaltnings- og planleggingskompetanse innenfor to andre sentrale områder; arealplanlegging og eiendomsutforming samt forvaltning av høstbare matressurser fra naturen (ikke-domestiserte matressurser). Begge disse feltene har betydning for verdiskapning innenfor mat og matkultur i Norge. Matområdet ved UMB i bioøkonomisk forstand, forkortes heretter for MATverdi (verdikjedeperspektivet). MATverdi representerer grunnplattformen i UMBs forskning og undervisning innenfor mat og omfatter hele verdikjeden for produksjonen av mat: Fra jord og fjord til bord, fra arv og Strategi for matområdet ved UMB, Side 11

44 miljø i plante- og husdyrproduksjon, via råvarer og egenskaper, til teknologisk prosessering/foredling av råvarer, til forbruker og marked. Bioproduksjon og foredling På grunnforskningsnivå har UMB et nylig konkret bidrag i Science ved funn av et nytt enzym som kan bidra til en bærekraftig bruk av biomasse til biodrivstoff (bla fra biprodukter i matproduksjonen). Innenfor landbruket er det igangsatt et forskningsprosjekt innenfor Matprogrammet, hvor ny kunnskap om klimagasser og utslipp fra husdyrproduksjon og hvordan vi kan redusere disse er under oppbygning. Innovativ forskning med utspring fra UMB har ført til opprettelse av nytt selskap som kan levere teknologi som erstatter tradisjonell holdbarhetsmerking på matvarer. Forskningen bak Engfrisk-osten til TINE var et helt konkret eksempel på et verdikjedprosjekt, hvor UMB over flere år forsket frem melk med forbedret og sunnere fettsyreprofil, basert på fettrik havre, som skulle komme forbrukernes helse til gode (også et bidrag til forbrukerperspektivet). Forskning ved UMB er grunnlaget for at vi i dag i normale år bruker 70% norsk hvete i brødet, og med en kvalitet som nå gjør at vi kan blande en stor del havre og bygg og få akseptabelt produkt. Produksjonsteknologien med pre-rigor filetering av fisk er utviklet ved UMB. Den danner grunnlaget for den store markedssuksessen SALMA. Dette produktet er et konkret eksempel på hvordan ny teknologisk kunnskap, tett samarbeid i verdikjeden og kompetanseoverføring fra landbasert matindustri til fiskeforedling er gjennomført på en særdeles vellykket måte. Innenfor markedsforskning og økonomi har UMB også hatt flere viktige forskningsprosjekter mot fisk og nylig en Science artikkel med det globale markedet for lakseoppdrett som tema. I figuren nedenfor er UMBs kompetansebidrag innenfor bioproduksjon og fordeling synliggjort gjennom en enkel verdikjede: Figur 1. Matområdet i et verdikjedeperspektiv Strategi for matområdet ved UMB, Side 12

45 Følgende forskergrupper og faggrupperinger kan derfor i bred forstand defineres innenfor bioproduksjon og foredling av mat: - Hydrologi og limnologi, vannressurser (IPM) - Biogeokjemi i jord og planteernæring (IPM) - Miljøkjemi (IPM) - Klima og mat (Noragric) - Miljømikrobiologi (IKBM) - Genetikk og plantebiologi (IPM) - Planteproduksjon (inkl matplanter)(ipm) - Drøvtyggerfysiologi og ernæring (IHA) - Ernæring enmaga dyr og produktkvalitet (IHA) - Molekylær Genetikk (IHA, IPM) - APC, Cigene (IHA) - Avl og kvantitativ genetikk (IHA, IPM) - Meieriteknologi og matkvalitet (IKBM) - Protein engineering og proteomikk (IKBM) - Målemetodikk (IKBM) - Bearbeiding av muskelråvarer- kjøtt og fisk (IKBM) - Proteiner i næringsmidler (IKBM) - Molekylær cellebiologi (IKBM) - Mikrobiell genteknologi og næringsmiddelmikrobiologi (IKBM) - Design, produktutvikling og nyskapning (landbruksteknikk) (IMT) - Markedsføring og etterspørselanalyser (Handelshøyskolen ved UMB) - Analyser av varemarkeder (Handelshøyskolen ved UMB) - Logistikk (Handelshøyskolen ved UMB) - Organisasjonsteori (Handelshøyskolen ved UMB) - Næringsutvikling, innovasjon og entreprenørskap (Handelshøyskolen ved UMB) Forskning og innovasjon er anslått som en av de viktigste kildene til langsiktig vekst i norsk mat og drikkevareindustri, og blir stadig viktigere for Norge for å oppnå økt nasjonal verdiskaping på en arena som blir mer internasjonal og krevende. Forskningsmeldingen understreker at den næringsrettete forskningen og innovasjonen må stimuleres som en følge av dette 1. UMB med sin bredde har en unik posisjon her og kan samarbeide med ulike aktører innenfor forskning og utdanning på deler hvor UMB ikke selv har kompetanse. Forvaltning av ressurser til mat På verdensbasis er det slik at innhøsting av ferskvanns- og marine fisk utgjør ca 65-70% av fiskeproduksjonen. Videre er ville planter er fortsatt et viktig ernæringsgrunnlag for befolkning i utviklingsland. UMB (ved Institutt for naturforvaltning, INA) har en stor forskings- og undervisningsaktivitet rettet mot økologi og forvalting av høstbare fisk- og viltressurser, som danner viktige pilarer for ernæring (spesielt i utviklingsland), verdiskapning, rekreasjon og begrepet matkultur. Innenfor undervisning og forskning på 1 NTP Food for Life s forskningsprioriteringer for 2012 Strategi for matområdet ved UMB, Side 13

46 områdene fiskeøkologi/forvalting, og naturforvaltning er bærekraftig høsting av ville matressurser sentrale elementer. Institutt for naturforvaltning har også en sterk forskningsaktivitet på feltet rovdyrøkologi, som er av stor betydning for matproduksjon på utmark. Masterprogrammet Naturbasert reiseliv setter fokus på verdiskapning i forhold til matkultur. Institutt for landskapsplanlegging (ILP) har utviklet en unik kompetanse om bærekraftig arealbruk, som er en forutsetning for fremtidig utvikling av blant annet areal tilgjengelig for matproduksjon, der vekst og verdiskapning fordrer god balanse mellom vern og endring Følgende forskergrupper og faggrupperinger kan derfor defineres inn under forvaltning av ressurser til mat: - Viltøkologi/forvalting (INA) - Arealplanlegging og eiendomsutforming (ILP) Forbrukerperspektivet Hvis man tar utgangspunkt i forbrukere som skal spise maten i stedet for ressursene og innsatsfaktorene bak maten, vil man se på mat som kilde til ernæring, nytelse og helse, men også mat som potensiell fare for forbruker pga miljøgifter eller farlige organismer som kommer inn i matkjeden.. Mat som kilde til ernæring, opplevelse og helse Den økte nasjonale oppmerksomheten om folkehelsearbeid i Norge tar opp i seg en økt vektlegging av forebyggende tiltak der kosthold i befolkningen inngår. Gjennom en ny folkehelselov har Stortinget satset målrettet på folkehelsearbeid på lokalt og regionalt nivå. Loven pålegger kommunene et ansvar for å planlegge tiltak ut i fra en kartlegging av utfordringer for folkehelsen i den lokale befolkningen. Riktig kosthold blir dermed en del av en helhetlig satsning og en ser at sentrale institusjoner som Helsedirektoratet omorganiserer sitt arbeid og sin organisasjon fra å være fagrettet (med egne seksjoner på for eksempel ernæring og fysisk aktivitet) til at fagene integreres i avdelinger som jobber opp mot det kommunale, det regionale og det statlige nivået. Her vil UMB kompetanse innefor folkehelsevitenskap være en viktig bidragsyter for videre utvikling av disse sektorene. En stor del av befolkningens interesse og engasjement for mat er knyttet til kultur, nytelse og smak. En forbrukers valg er ikke bare bestemt av ønsker om trygghet og sunnhet eller pris, men også opplevelse knyttet til selve konsumet av maten. UMB har, til tross for et internasjonalt campus, hatt størst fokus og kompetanse på tilbudssiden av mat og mindre på etterspørselsiden. Gjennom et lengre samarbeid med Nofima har UMB og IKBM imidlertid hentet faglig bistand rundt opplevelsesdimensjonen ved mat gjennom faget sensorikk. De mer gastronomiske og kokkefaglige aspekter har tradisjonelt ligget til det matfaglige miljøet ved Universitetet i Stavanger og Norconserv (nå Nofima). Strategi for matområdet ved UMB, Side 14

47 NFR har uttrykt stort behov for kunnskap om forholdet mellom mat og helse og hvilken betydning dette har for forbruker og befolkningen 2. I Stortingsmeldingen Klima for forskning er også helse et prioritert tematisk område. Både næringsliv og forvaltning har behov for forskningsbasert kunnskap om helsemessige effekter av maten vi spiser og behov for kunnskap om riktig kosthold som kan forhindre utvikling av alvorlige sykdommer som belaster samfunnet med store ressurser. NFR har derfor prioritert Mat og Helse som eget satsningsområde frem mot Effekten av mat-teknologiske prosesser på ulike komponenter i mat som kan ha betydning for konsumentens helse er et fagområde som foreløpig vies for lite oppmerksomhet. Det er behov for å øke kunnskapen om matens komponenter og effekter på folks helse og et behov for kunnskap om hvordan utvikle sunne matvarer gjennom verdikjeden, og her har UMB en nisje. UMB har styrket forskningen på mat og helse gjennom sin egen satsning Helse UMB (etablert i 2005). Videre har UMB utviklet kompetanse på produksjonssiden f.eks. innen agronomi og sortsvalg, som har betydning for å oppnå målene om sunn mat til forbruker. UMB tar fram kunnskap som kan bidra til sunnere mat, redusert press på globalmatproduksjon, reduksjon av klimagassutslipp og teknologi for foredling av sunnere matprodukter. Et annet område under oppbygning ved UMB er Matøkologi (e.g. Food Ecology), som forbinder spiseadferd hos mennesker og dyr til de omgivelser eller det miljøet de er i. Fagområdet er nytt og spenner fra genetiske effekter knyttet til spiseadferd, tillært adferd, kunnskap om mat (utdannelse), produkttilgjengelighet, hvordan maten presenteres samt dens kvalitet og pris. Økt forståelse av hvordan man kan påvirke og kontrollere spiseadferd i framtiden er viktig for helsefrembringende tiltak og for hva matindustrien i fremtiden skal levere, og hvordan de sammen med myndigheter skal balansere god økonomi med god folkehelse. Dette nye feltet kan bidra til en fornyelse av de mer tradisjonelle matfagene. I tillegg vil denne satsningen kunne dra nytte av folkehelsekompetanse for videre utvikling av feltet, da god helseadferd bare må forstås i forhold til individ, men kan også analyseres ut i fra et befolkningsperspektiv. Matøkologi kan alternativt forstås helhetlig, som inkluderer de naturlige, samfunnsmessige og individuelle komponentene i forbindelse med produksjon, prosessering, fordeling og forbruk av mat. En gruppe på IPM har definert agroøkologi som økologien til matsystemet, hvor naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige perspektiver brukes for å oppnå integrert problemforståelse og handlingskompetanse, og hvor mennesker i lokalsamfunnet, lokal matproduksjon, kortreist mat, og betydningen av lokal matkultur, og global variasjon i matkultur, fremheves som avgjørende drivere for vår lokale og globale matsituasjon. Denne gruppa fremhever agroøkologi som et viktig korrektiv til vår tradisjonelle agroindustrielle tilnærming, og tror at fremtidens svar på verdens matvarebehov ligger i å utnytte bærekraften i det lokale miljøet, integrert med naturbevaring, turisme og grønn omsorg. 2 Matprogrammet, revidert programplan , NFR Strategi for matområdet ved UMB, Side 15

48 Mattrygghet Temaet mattrygghet handler om alle forhold, gjennom hele den landbruks- og marinbaserte verdikjeden, som bidrar til reell og opplevd mattrygghet. Norge har hatt og har fortsatt en god posisjon innenfor mattrygghet. Dette skyldes i stor grad vårt kjølige klima, små/spredte produksjonsanlegg, samt strenge hygieniske regler og overvåkning. Imidlertid er det spådd at klimaendringer og økt globalisering kan bringe nye trusler til Norge. Å forutse fremtidige trusler med basis i klimaendringer og økt globalisering, er en utfordrende, men viktig oppgave. UMBs bidrag innenfor disse viktige områdene som har betydning for forbrukernes helse kan derfor systematiseres på denne måten, heretter kalt MATsunn (forbrukerperspektivet): Mat som kilde til ernæring, opplevelse og helse (mennesket i fokus); 1. Kvalitetsegenskaper gjennom verdikjeden i forhold til ernæringsmessig kvalitet for mennesket: Innen denne plattformen utnyttes kunnskap om ernæring til å produsere mat. Det handler om å oppnå en god råvarekvalitet med optimale enkeltkomponenter og å bevare denne gjennom prosessering, distribusjon og lagring helt fram til forbruker, samt å skreddersy eller optimalisere helsefremmende stoffer i mat. Følgende faggrupper inngår: - Deler av faggruppen Ernæring enmaga dyr hvor kompetanse utnyttes inn mot humanernæring og produktkvalitet (IHA) - Helserelaterte stoffer i matplanter (IPM) - Klimatilpassing og kvalitet i engvekster og korn (IPM) - Sykdomsresistens i korn (IPM) - Mat og helse satsningen bestående av gruppene Food proteins; Structure and biological function og Molecular Cell Biology (IKBM) - Meieriteknologi og matkvalitet (IKBM) - Bearbeiding av muskelråvarer- kjøtt og fisk (IKBM) 2. Mattrygghet: Kunnskap om og konsekvenser av fremmedstoffer i maten, risikohåndtering i verdikjeden. Kunnskap om eksponering og konsekvenser for forbruker i forhold til risiko. Følgende faggrupperinger har bidrag innenfor dette området: - Mat- og helsesatsningen (IKBM) - Miljøkjemi som omfatter det som berører risiko i matvarer og drikkevann (IPM) - Resistens mot Fusarium og mykotoksiner i korn (IPM) - Meieriteknologi og matkvalitet (IKBM) - Mikrobiell genetikk og næringsmiddelmikrobiologi (IKBM) - Bygg og miljøteknikk: Vannhygiene og helserisiko (IMT) Strategi for matområdet ved UMB, Side 16

49 Mattilgangsperspektivet I verden i dag produseres det nok mat til å brødfø alle, men tilgangen på mat er skjevt fordelt og mange i verden sulter. Et problem er også all maten som ikke rekker å bli spist i vestlig verden, som i stedet kastes og regnes som avfall. FAO 3 anslår at det var 925 millioner underernærte i De fleste underernærte lever i Asia, Stillehavsområdene og i områder i Afrika sør for Sahara. For å få nok mat til alle, må verdens matproduksjon øke med 70 prosent innen 2050, når verdens befolkning antas å passere 9 milliarder. Det anslås at behovet for korn alene vil øke fra 2,1 milliarder tonn til 3 mrd. tonn i Vi må klare to ting samtidig: Øke matproduksjonen og samtidig redusere belastningen på klima og miljø. Videre påpekes tap av avlinger som skyldes angrep av insekter, skadedyr, sopp, næringsmangel, vannmangel, flom etc. som et økende problem når det gjelder matforsyning og matproduksjon i verden 4. Siden 1990 har mye internasjonal planteforsking søkt å redusere den skjulte sulten pga mangel på sporstoffer som mikronæringsstoff og vitaminer. Å øke innholdet av jern, sink eller vitaminer gjennom genetisk bedre sorter er både mulig og langt billigere enn tradisjonelle intervensjonsmetoder ved hjelp av helsepersonell eller piller. Her ser vi sammenhengen mellom MATverdi og MATglobal godt illustrert. Det samme gjelder den skjulte forgiftingen av mykotoksiner i mange land. Primærproduksjonen er grunnlaget for utviklingen av bærekraftig nasjonal og global mattilgang UMB har viktig kompetanse når det gjelder både ressursgrunnlaget for matproduksjon (jord, vann, fôr og matplanter, husdyr), og viktige spørsmål og prosesser omkring tilgang til ressurser for matproduksjon i et globalt perspektiv, samt sammenhenger mellom fattigdom, naturressursbruk og forvaltning i fattige land. Med tanke på kampen om ressursene, økt befolking og fattigdom, kan arealplanlegging knyttet opp mot matsikkerhet forventes å bli et viktig område i fremtiden. God planlegging med sikte på bærekraftig bruk av et samfunns samlede naturressurser vil kunne bidra til vekst og utvikling, men også til å styrke et samfunns evne til å møte klimaendringer. Her vil kompetansen på Noragric, IØR, IHA, IPM og ILP kunne gi vesentlige bidrag til internasjonal forskning og utdanning. UMB kompetansebidrag har på disse områder vært betydelige gjennom mange år, og vi definerer dem under betegnelsen MATglobal (Mattilgangsperspektivet): MATglobal: Tilgang på mat og bærekraftig produksjon som handler tematisk om: - Bærekraftig produksjon for mat til jordas befolkning - Forvaltning av naturressursene - Avl og genetikk i planter og dyr (inkl akvakultur) - Arealplanlegging for tilstrekkelig med arealer for matproduksjon - Miljø- og klimautfordringer - Fordeling, handel og matsikkerhet 3 Matsikkerheten i verden truet, Bistandsaktuelt, Plantwise, global initiative, 2011 Strategi for matområdet ved UMB, Side 17

50 Følgende forskergrupper og faggrupperinger har de største bidrag innenfor dette området: - Naturressursenes betydning for bærekraftig produksjon (IPM, IHA, IKBM, INA) - Agricultural Development, Livelihoods and Environmental Change (ADLEC, Noragric) (prosjekter: Conservation Agriculture og Agricultural Intensification) - Utviklingsøkonomene (Handelshøyskolen ved UMB) - Analyser av varemarkeder (Handelshøyskolen ved UMB) - International trade and food policy (Handelshøgskolen ved UMB) - Tilgrensende områder: i. Areal og samfunnsplanlegging (ILP) ii. Centre for Land Tenure Studies (nyetablert senter mellom Noragric, Handelshøyskolen ved UMB og ILP) 3.2 Oppsummering av matområdet ved UMB Matområdet ved UMB kan betraktes og analyseres ut fra 3 perspektiver som har grenseflater mot hverandre som UMB kan utnytte bedre: Verdikjedeperspektivet- MATverdi: Hele verdikjeden for produksjon og forvaltning av ressurser til mat Forbrukerperspektivet- MATsunn: Mat som kilde til ernæring, opplevelse og helse for mennesket Mattilgangsperspektivet- MATglobal: Tilgang på mat, arealer til mat og bærekraftig produksjon Strategi for matområdet ved UMB, Side 18

51 4.0 Analyse av matområdet 4.1 Hvilke forventede nasjonale og globale samfunnsendringer kan være viktige for UMBs forskning på mat? Globale samfunnsendringer I A-magasinet 5 ble et dystert scenario for verdens matfremtid skissert: Klimaendringer. Dyrkbar mark i lavtliggende land vil dekkes av vann. Mer ekstremvær i form av tørke og flom vil påvirke avlinger. Energipriser påvirker matpriser på grunn av drifts- og transportkostnader. Når oljeprisene øker i takt med at oljeressursene blir mindre, vil også matprisene øke. Vannknapphet. En halv milliard mennesker bor allerede i land preget av kronisk vannknapphet. I 2050 vil dette antallet være over fire milliarder. Dette vil ramme jordbruket, som i dag står for 70 prosent av ferskvannsbruken globalt. Jordbruksareal pr. innbygger blir stadig mindre. Konkurransen om areal til andre formål som dyrking av biologisk brennstoff eller dyrefôr vil trolig øke. Befolkningsvekst. Verdensbanken anslår at etterspørselen etter mat vil øke med 50 prosent bare i løpet av de neste to tiårene. Endrede matvaner. Økt velstand i land som Kina og India fører til at flere mennesker bytter til en diett bestående av kjøtt og melkeprodukter. Det fører til dyrking av mer dyrefôr på åkrene. Færre bønder. Det jobber anslagsvis 600 millioner mennesker i jordbruk, men antallet synker. Med klimaendringene kan vi forvente at hyppigheten og intensiteten av ekstremvær som tørke og flom vil øke i de fleste regioner. Mange mennesker som bor i flomutsatte områder vil være utsatt for tap av liv og ressursgrunnlaget for matproduksjon. Miljø- og klimaendringer vil også påvirke utbredelsen av nye sykdommer og vil stille helsevesen og mattryggheten overfor nye utfordringer. Klimaendringene påvirker nedbørsmengde, temperatur og tilgang til vann for jordbruket i sårbare områder. Land i Afrika, Latin-Amerika og Asia vil kunne oppleve en nedgang i jordbruksproduksjonen, som igjen kan bidra til høyere matvarepriser og mer sult og underernæring. 5 A-magasinet, Spiseforstyrret, nr 33 august 2010 Strategi for matområdet ved UMB, Side 19

52 Mens vi i rike land i vesten er opptatt av å spise riktig og ha et balansert kosthold som ikke øker vekten i befolkningen, er man i U-land opptatt av å sikre ressursgrunnlaget for å kunne produsere nok mat til en økende befolkning i en fattig verden. I vestlige land lar man seg inspirere av nye matrender og lokal matkultur, mens man i U-land har mattilgang, fattigdom, matvaretrygghet, makt og rettigheter i forhold til dyrkbare arealer å forholde seg til. Befolkningsvekst, klimaendringer og press på dyrkbar matjord som omgjøres for andre formål tvinger oss til å tenke nytt og til dette trengs kompetanse for bærekraftig produksjon, foredling og fordeling i et større perspektiv Nasjonale samfunnsendringer Utgangspunktet for å skape konkurransedyktige verdikjeder for landbruksprodukter i Norge er vanskeligere enn i mange andre land i Europa. Vi har kortere vekstsesong, kaldt klima og dermed lav arealproduktivitet. Jordbruksarealene er begrenset til 3 pst. av det samlede arealet, og ligger i stor grad spredt og oppdelt utover i landet. Regjeringen og LMD legger for tiden opp nye strategier i ny stortingsmelding for matproduksjon og landbruk i Norge, men det er gitt klare signaler om at det fortsatt skal føres en politikk som sikrer et fortsatt levende landbruk i Norge. For å ivareta disse målene i landbrukspolitikken, vil det norske importvernet fortsatt bestå for en del landbruksprodukter, som kjøtt, en del meierivarer, korn, potetprodukter og grønnsaker, noe som gjør at det er mulig å opprettholde prisnivået i Norge på disse produktene. LMD sier at dette er rammebetingelser som fortsatt vil være nødvendige for å opprettholde landbruket i Norge. Regjeringens matpolitikk dekker hele produksjonskjeden fra jord og fjord til bord. Det er verdt å merke seg at regjerningen tenker en større integrering av fisk og mat og større tilrettelegging for markedstilgang for norsk sjømat 6. Noen viktige signaler som er verdt å merke seg og som vil ha betydning for UMB som en hovedleverandør av kunnskap inn mot mat og landbruk er at meldingen legger opp til en mer helhetlig politikk for hele verdikjeden for mat, hvor man ser på både landbruk og matindustri som gjensidige avhengige aktører i en verdikjede. Brekk (2010) understreker dette slik: Jordbruket er avhengig av matindustrien for å få foredlet sine råvarer. Matindustrien er avhengig av et aktivt landbruk og norske jordbruksråvarer for sin produksjon 7. Vi ser allerede gjennom NFRs satsning på Sentre for Forskningsdrevet Innovasjon på matområdet et viktig initiativ til å styrke og bygge innovasjonsevnen på tvers av kjeden i næringen. Dette vil gi aktørene muligheter til å skape internasjonal konkurransekraft. 6 Smaken av Norge, En matpolitisk strategi , LMD 7 Foredrag : Ny stortingsmelding: Mer landbrukspolitikk, eller ny politikk for hele verdikjeden på NHOs næringspolitiske seminar, Strategi for matområdet ved UMB, Side 20

53 Regjeringen ser på klimaproblematikk og økt press på verdens matvareressurser som en av de største utfordringene vi står ovenfor, og det er opplagt at ny kunnskap er avgjørende for å kunne møte disse utfordringene. Det viktigste politiske argumentet for bærekraftig og klimavennlig landbruk som har vært benyttet er sikring av matproduksjon i eget land. Forskningspolitikken for matproduksjon er skissert i St. meld. Nr 30 ( ), Klima for forskning. I forskningsmeldingen er mat som tematikk et prioritert tema, særlig innenfor en ramme av næringsrelevant forskning. I nylig utgitt rapport fra Matkjedeutvalget 8 blir den norske matkjeden karakterisert med betydelig konsentrasjon på detaljist-, grossist og leverandørleddet. Utvalget mener det er nødvendig med nye initiativ og undersøkelser for å skape større grad av åpenhet og forutsigbarhet når det gjelder prisdannelse og pristransmisjon i matkjeden. Det er også en kjensgjerning at deler av de norske leverandørmarkedene er svært konsentrerte. Konkurransen er svak og markedsleder har sterk markedsmakt. Matkjedeutvalget peker på en rekke områder tidligere i verdikjeden som kan styrkes og som mulig vil fremme et behov for oppbygging av kompetanse: Legge til rette for økt markedsadgang for små og mellomstore leverandører. En mer åpen prosess som involverer mindre leverandører og forbrukerinteresser i kategoriutvikling. Tiltak i grøntsektoren som sikrer en mer rimelig balansering av risiko mellom aktørene og som åpner for bedre adgang til markedet både for nye og mindre produsenter. Dette vil igjen føre til økt kompetansebehov og tilpasning hos både nye, mindre produsenter og matforedlingsbedrifter, samt større ansvar i kjedene for oppbygging av kompetanse på nye områder, dermed nye kunder for UMBs kompetanse. 4.2 Forskningen på matområdet - rammebetingelser Utviklingen innen forskningen på matområdet i Norge Forskningen på matområdet er knyttet opp mot St meld. Nr 30 Klima for forskning, hvor mat sorterer under Næringsrelatert forskning på strategiske områder, og er et av 7 prioriterte områder. Marin er i forskningsmeldingen et eget område og reflekterer på mange måter at satsningene er organisert etter departementene. Tradisjonelt har landbruk og 8 NOU Norges offentlige utredninger 2011: 4 Mat, makt og avmakt om styrkeforholdene i verdikjeden for mat, Utredning fra et utvalg oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, 13. april 2011 Strategi for matområdet ved UMB, Side 21

54 norsk matindustri basert på jordbruk vært ansett som Mat mens fisk har vært mer ansett som næring. Gjennom konsentreringen av instituttsektoren på fisk og landbrukssiden med etableringen av NOFIMA, ble noen av disse tradisjonelle barrierene brutt ned, men diskusjonen om økonomisk deling mellom FKD og LMD når det gjelder finansiering av forskning pågår fremdeles. For 2011 utgjorde inntektene til NFR fra LMD 441 mill kroner og fra FKD 344 mill kroner (inkluderer basisfinansiering av deres respektive institutter). Betydningen av akvakultur for matproduksjonen, i Norge og i verden, er viktig å fremheve. Årlig økning i produksjonen av animalsk protein på verdensbasis er 2-3 % for husdyrproduksjon, mens den oppdrettsbaserte økningen er nærmere 10 %. Dette betyr at akvakultur vil få stor betydning for fremtidig matvareproduksjonen, og UMB, sammen med Nofima, har spilt, og vil spille en sentral rolle i denne utviklingen, både nasjonalt og internasjonalt. UMB er i dag engasjert i akvakulturprosjekter i Kina, Filippinene, Vietnam og Bosnia-Herzegovina og det er nye prosjekter på gang i Kongo og Etiopia. Videre danner St.meld. nr. 39 ( ) «Klimautfordringene landbruket en del av løsningen» grunnlaget for gjennomføringen av klimatiltak i landbruket. Meldingen legger vekt på mulighetene for å redusere klimagassutslippene fra jordbruket. I følge NIFU-rapport 14/ var det totale omfanget av landbruks- og matrelatert FoU i Universitets- og høgskolesektoren i overkant av 340 millioner kroner i Dette var en vekst på om lag 46 millioner kroner fra 2007, som utgjør ca. 16 prosent. NIFU rapporten viser at UMB hadde en FoU-aktivitet innenfor landbruk og mat som utgjorde over 200 millioner kroner og som samtidig utgjorde nesten 60 prosent av sektorens (UoH) totale FoU-aktivitet på dette området. Sammen med Norges veterinærhøgskole, med en FoU-aktivitet på nesten 58 millioner kroner i 2009, stod disse to lærestedene for om lag ¾ av FoU-aktiviteten innenfor området landbruk og mat. For instituttsektoren er det sju primærnæringsinstitutter som står for 80 prosent av forskningsinnsatsen, hvorav majoriteten av omfanget ble utført av enheter lokalisert på Ås (Bioforsk, Nofima). I 2009 utgjorde landbruks- og matrelatert FoU for 20 institutter i instituttsektoren til sammen 843 millioner kroner. Dette var om lag 70 millioner kroner mer enn i 2007, og var samtidig en vekst på 9 prosent. Til sammenligning var veksten totalt for sektoren på i overkant av 23 prosent. Antallet landbruksforskere som var involvert i landbruks- og matrelatert FoU i instituttsektoren var nesten det dobbelte av antallet i universitets- og høgskolesektoren (936 forskere mot 486). I følge NIFUs FoU-indikator rapport 10 er FoU utgiftene til universitets- og høyskolesektoren på landbrukssiden noe ulik i de 4 nordiske landene. I Norge og Finland er FoU-utgiftene på 21 %, mens den i Danmark og Sverige er på henholdsvis 15% og 14 %. Dvs at dette er en relativt god indikator på at vi i Norge har relativt høye FoU-utgifter på matområdet 9 Ressurser til landbruks- og matrelatert FoU i 2009, NIFU, Rapport 14/ FoU-statistikk og indikatorer, Forskning og utviklingsarbeid, NIFU, 2011 Strategi for matområdet ved UMB, Side 22

55 sammenlignet med Danmark og Sverige. I de sistnevnte landene er FoU-utgifter til teknologi adskillig høyere enn i Norge. Høy andel offentlig finansiering I følge NIFU rapport 14/2011, finansierte offentlige kilder 54 % av landbruks- og matrelatert FoU i To år tidligere var andelen offentlig finansiering to prosentpoeng høyere. Næringslivets andel utgjorde en tredjedel, Forskningsrådets en fjerdedel, grunnbevilgning og andre statlige etater, fylker og kommuner en syvendedel hver, mens utlandet og private kilder utgjorde til sammen fem prosent. Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) og Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) bidro med rundt 150 millioner eller nesten 10 prosent til forskning på landbruks- og matområdet. Programmer Forskningsrådet støtter matrelatert forskning gjennom flere programmer, hvorav Matprogrammet har vært det største. Forskningsrådet er økende opptatt av næringslivets behov for kunnskap, både i de næringsrettede programmene og i de langsiktige programmene for grunnleggende forskning. Hele Mat -Norge, fra landbruk, fiskeri- og havbruk til næringsmiddelindustri, forskning og forvaltning har nylig vært involvert i arbeidet med å utvikle en ny strategi for matsatsningen i Norge og NFR. Innsatsen skal i følge strategien spisses fremover i fire sentrale områder: Globalisering, konkurranse og marked Klima og bærekraftig produksjon Mat og helse Trygg mat Matprogrammet har vært plassert under Divisjon for innovasjon, den divisjonen i NFR som kanskje er mest endringsfokusert, målrettet og anvendt, særlig sammenlignet med for eksempel Divisjon for vitenskap. Den sistnevnte opererer med åpne konkurransearenaer med vitenskaplig kvalitet som viktigste kriterium, gjennom bl.a. fri prosjektstøtte og fremragende yngre forskere og Senter for fremragende forskning (SFF). Matprogrammet er for tiden under revisjon i NFR og vil gjenoppstå som en del av at nytt og bredere program Bionæringene. UMB har sammen med forskningsaktørene på Campus Ås (inkludert NVH/VI) i oktober 2011 gitt et koordinert innspill til utforming og tematiske satsninger innen dette nye programmet (se for øvrig kap ) Matprogrammet har vært et viktig sentralt virkemiddel for å stimulere til innovasjon og økt verdiskapning først og fremst i norsk matindustri gjennom brukerstyrt innovasjon. Videre har programmet fokusert på å frambringe kunnskap som bidrar til å løse sentrale strategiske utfordringer i norske matnæringer på lang sikt. I tillegg til matprogrammet finansierer disse programmene matrelatert forskning: Havbruk Strategi for matområdet ved UMB, Side 23

56 Havet og kysten Funksjonell genomforskning (FUGE) Regionale forskningsfond FFL/JA (Statens landbruksforvaltning forvalter fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og forskningsmidler over jordbruksavtalen Miljø UMBs forskningsprosjekter og vitenskapelig produksjon Forskningsprosjekter UMB hadde for prosjekter innenfor matprogrammet i NFR, og i tillegg 7 prosjekter i matprogrammet med fullfinansiering fra SLF. Dette utgjør dermed det største området innenfor NFR-finansiert forskning ved UMB. SLF er sekretariat for Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) og Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA). Disse har de senere årene fulgt felles utlysninger av forskningsmidler med NFR og har benyttet seg av deres administrative støtte i søknadsbehandlingen. Til sammenligning hadde UMB 15 prosjekter innenfor fri prosjektstøtte på områdene biologi og biomedisin, som er det nest største området innenfor UMBs NFR aktiviteter. Videre ble det i 2010 tildelt over 6,5 mill. kroner til 19 prosjekter gjennom Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket. SLF er sekretariat for dette programmet. UMB har blant annet utviklet et prototypeverktøy for beregning av klimagassutslipp fra jordbruket. For 2010 hadde UMB gående 17 prosjekter helt eller delvis finansiert over FFL/JA med relevans inn mot matområdet. Pga lavere inntekter og feil i budsjetteringen i fondet ble det kun innvilget fire nye forskningsprosjekter i 2010, ingen gikk til UMB, men 2 gikk til Bioforsk. Pga lavere inntekter enn forventet ble det ingen utlysning i Matprogrammets del kalt MATFONDAVTALE for HAVBRUK - en næring i vekst, er ett av Forskningsrådets sju store programmer. Målet er å utvikle kunnskap på ledende internasjonalt nivå for å bidra til økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig vekst i norsk havbruk. Programmet skal bidra til at norsk havbruk fremmer velfungerende kystsamfunn, sikrer at norsk oppdrettsfisk er frisk og produsert innenfor høyeste krav til dyrevelferd, benytter fôr og fôrråstoffer fra bærekraftige kilder og miljøvennlig teknologi. Programmet retter seg mot verdikjeden i havbruk samt deler av verdikjeden i fangstbasert havbruk og havbeite, fram til markedet for lite bearbeidete produkter. Prioriterte arter er laks, ørret og torsk. Innenfor havbruksprogrammet har UMB for forskningsprosjekter. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) skal bidra til økt verdiskaping og bærekraft i sjømatnæringen. Midlene fra FHF kanaliseres til Nofima, men til forskjell fra SLF som gir rammebevilgninger, har FHF i stor grad vært med å definere grunnlag og retningene på sitt FoU engasjement. For 2010 finansierte FHF FoU hos Nofima på rundt 30 mill kroner. Strategi for matområdet ved UMB, Side 24

57 FHF støtter for tiden 1 prosjekt innenfor matområdet hvor UMB er involvert, innenfor området varemarkedsanalyse på fiskeoppdrettssiden. Innenfor NFR plattformen FUGE (funksjonell genomforskning) har UMB gående 9 prosjekter. CIGENE ved UMB (Center for Integrative Genetics) er en av i alt 11 teknologiplattformer som er etablert under dette store nasjonale forskningsprogrammet. Funksjonell genomforskning vil gi samfunnet muligheter med relevans for matområdet: Skreddersydd medisin, økt dyrevelferd, bedre tilpassede matplanter, tryggere mat og beredskap mot epidemier er bare noen av potensialene som ligger i fagfeltet. Funksjonell genomforskning er avansert forskning som kan bli en av de viktigste motorene i næringslivet i fremtiden. I mai 2011 fikk UMB innvilget søknad i Infrastrukturprogrammet og ble gitt 27 millioner kroner til nytt pilotanlegg for matforskning på Campus Ås. UMB og IKBM har prosjektledelsen. Et nytt forskningsanlegg rettet mot hele produksjonskjeden fra råvare til ferdig matprodukt og emballering skal erstatte det gamle pilotanlegget ved IKBM og Nofima på Ås. På området MATglobal har Noracric over flere år vært løpende engasjert i en rekke prosjekter innen Conservation Agriculture and Climate Adaptation sammen med lokale partnere i Malawi, Mali og Zambia finansiert av Norad og Utenriksdepartementet. Dessuten er instituttet involvert i prosjekter på geitemelk i Malawi og Tanzania, EPINAV ( Enhancing Pro-poor Innovations in Natural Resources and Agricultural Value-chains ) og forskning gjennom Øst- Europa programmene. Flere institutter ved UMB har prosjekter fra NFRs CGIAR-program, og vi har utdannet sentrale forskere som i dag har stillinger ved bl.a. CIMMYT (IPM, IØR). Dette nettverket er viktig i satstingen på MATglobal, i tillegg til NUFU- og NOMA-programmene. Andelen oppdrags- og bidragsfinansiert aktivitet på UMB i forhold til samlede driftsinntekter utgjør for 2010 ca 12 %. UMB har hatt lange tradisjoner for næringsrettet forskning på matområdet med de største bidragene fra aktører som GENO, Aqua Gen, TINE, Norsvin, Felleskjøpet, Graminor, BAMA, Gartnerhallen, Norgesmøllene og Lantmännen Cerealia. Forskningsproduksjon Forskningsproduksjonen som matforskningen står for, kan være noe vanskelig å måle. For å få et inntrykk av volumet innen vitenskapelig publisering på matområdet har vi med utgangspunkt i 2010 tallene sett på publiseringen fordelt på fagområder og institutter i henhold til UMBs strategi og etter tredelingen foreslått i kapittel 3, se tabell 1 på neste side. Grupperingen er gjort etter en restriktiv, manuell opptelling og sortering basert på tittel, nøkkelord og forfatterens faglige tilhørighet. Tabellen skal derfor leses med forbehold, og hensikten er kun å få et nøkternt bilde av forskningsproduksjonen som er nært og direkte relatert til matområdet. Antallet er trolig langt høyere hvis vi skulle inkluderte alle publikasjoner som er perifert knyttet til mat. Strategi for matområdet ved UMB, Side 25

58 Tabell 1. Forskningsproduksjonen for 2010 innen matområdet ved UMB. Matområde Fagområder definert av UMBs strategi 1. MATverdi Bioproduksjon inkl. akvakultur Antall vit. Instituttandel artikler vit. artikler 55 IHA (34) IKBM (2) IMT (2) IPM (17) Instituttvise prosentandeler IHA (43,7%) IKBM (20%) IPM (17,6%) Økonomi og samfunnsfag Grunnleggende og anvendt biovitenskap 10 IØR 26 IHA (16) IKBM (3) IMT(1) IPM(6) IØR (7,%) IMT (4%) INA (7%) Matproduksjon 40 IHA (12) ILP (0,7%) IKBM (23) IMT (3) IPM (2) Bruk og vern av 11 INA (10) natur ILP(1) Total vit. produksjon 142 MATverdi 2. MATsunn Mattrygghet 7 IKBM (5) IKBM (82%) IPM (2) Helse for dyr og 5 IKBM (4) IPM (18%) mennesker IØR(1) Total vit.produksjon 11 MATsunn 3. MATglobal Utviklingsstudier 16 Noragric Noragric (55%) og globalisering (innen tilgang på IØR (45%) mat, ressurser og bærekraftig produksjon) Økonomi og 13 IØR samfunnsfag Total vit. produksjon 29 MATglobal Total vit. produksjon 182 Matområdet Total vit. produksjon UMB 640 % andel vit. produksjon av 28% UMB vit. Prod Den vitenskapelige produksjonen fra matområdet for 2010 utgjør ca. 28 prosent av UMBs totale vitenskapelige produksjon. Dette harmonerer med andelen på 24 % av NFR prosjektene innenfor Matprogrammet (37 /152 NFR prosjekter totalt for 2010 på UMB). Ikke uventet representerer forskningen innenfor MATverdi volumet innenfor UMBs forskningsbidrag på matområdet, med relativ jevn fordeling innenfor bioproduksjon og matproduksjon (kvalitet og foredling). Utvalget mener at dette volumet må opptrettholdes, Strategi for matområdet ved UMB, Side 26

59 men utvikles i et verdikjedeperspektiv. Deretter følger MATglobal og MATsunn som to beskjedne nisjeområder når det gjelder forskningsproduksjon. Dette har naturlig sammenheng med antall vitenskapelige ansatte innenfor de ulike områdene. MATverdi har over 120 vitenskaplige ansatte innenfor de definerte områdene, mens MATglobal har rundt 20 faste vitenskaplige ansatte. MATsunn representerer mellom forskere ved UMB. Forskningsproduksjonen innenfor de ulike deler av matområdet tilsvarer derfor omtrent 1 vitenskapelig publikasjon i året per vitenskapelig ansatt, et forventet nivå i forhold til historiske tall på UMB. En annen måte å betrakte vitenskapelig produksjon kan være å se på antall PhD kandidater innenfor de ulike definerte områdene (tabell 2). Tabell 2: Aktive PhD kandidater på matområdet. Matområde Antall PhD kandidater per 2010 MATverdi IØR: 5 IPM: 24 IKBM: 26 (13 innen meierifag) IHA: 58 (11 innenfor produktkvalitet) Totalt MATverdi 113 MATSunn IHA: 2 IKBM:8 (mat og helse, ikke mattrygghet) IPM: 6 (innenfor miljøkjemi og mattrygghet) IPM: 3 (Mykotoksiner) IØR: 2 fra SIFO og NILF Totalt MATsunn 21 MATglobal IØR: 4 Noragric: 8 ILP: 2 (bruk og vern av matareal) IHA: 7 (avl og genetikk) Totalt MATglobal Forskningssamarbeid med NVH og VI på matområdet Norges forskningsråd har bevilget såkornmidler for tre år fra og med 2010 for å fremme forskningssamarbeid mellom NVH, Veterinærinstituttet og UMB, hvor mat spiller en særlig sentral rolle. Tilgjengelige midler i denne ordningen var 2,4 mill kr i 2010; 2,6 mill kr i 2011 og blir 2,8 mill kr i I dette samarbeidet ligger det store forventninger både fra NFR og LMD til hvorledes et nytt samlet og integrert fagmiljø vil kunne bidra til positiv utvikling av matområdet i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. De etablerte forskningsplattformer som er i gang under dette strategiske samarbeidet er følgende: Mage tarm helse Dyrevelferd Fiskehelse Risk and benefits in the food chain Mikrobiologi Dyrehelse Mat og vannbårne patogener Strategi for matområdet ved UMB, Side 27

60 Innenfor området MATsunn og del-område 2 (Mattrygghet) har UMB prosjekter med potensial for videre utvikling av mattrygghetsområdet ved det nye universitetet. Plattformen Risk and benefits in the food chain har 2 forskningssamarbeidsprosjekter; Mykotoksiner (NVH har prosjektlederansvaret) og Mattrygghet - positiv næring i mat og fôr (prosjektlederskap IPM, UMB). Innenfor plattformen Mat og vannbårne patogener er det etablert prosjektsamarbeid og sendt felles søknad innen matprogrammet innen feltet zoonotiske infeksjoner, samt etablert et prosjektsamarbeid under tittelen Mat og vannbårne patogener i et helkjedeperspektiv (arbeidet handler om hvordan patogener oppfører seg langs hele verdikjeden for foredling av mat, IKBM har prosjektlederansvaret) UMBs internasjonale forskningsprofil Innenfor den kunnskapsbaserte bioøkonomien og tema 2 i det 7. rammeprogram i EU (Knowledge Based Bio-Economy; KBBE) ligger mat, landbruk og bioteknologi. Målet for denne programsatsningen er å bygge en kunnskapsbasert bioøkonomi i Europa hvor hele verdikjeden fra bioproduksjon (bærekraftig produksjon), foredling av mat med fokus på forbruker, mattrygghet og utnyttelse av biomasse er inkludert. Utlysningen innenfor de tematiske områdene er meget spisse. EU-kommisjonen utarbeider i 2011 en strategi som omhandler utviklingen av den kunnskapsbaserte bioøkonomien; "bio-based economy for Europe: state of play and future potential". I den forbindelse inviterer kommisjonen til en offentlig høring der alle (personer og institusjoner) kan komme med innspill og kommentarer. UMB har for tiden et fåtall EU- prosjekter totalt sett, og en veldig liten andel av disse er relatert til matområdet (selv med en bred fortolkning av temaet). Prosjektene som inngår er hovedsakelig innenfor MATverdi (se tabell 3). Tabell 3. UMBs EU forskning per mai 2011 på matområdet Type prosjekt Antall Institutt 7 ramme program (koordinator) 1 IHA + IKBM COST Actions (europeiske forskningsnettverk) 5 3 (IPM), 1(IHA) 1(IKBM) ERA-net 1 IPM InterReg 1 IPM For 2011 vil det innenfor KBBE komme utlysninger innenfor matområdet og tilgrensende områder; blant annet husdyrvelferd, helse, ernæring, velferdssykdommer, og flere innenfor sjømat som har opplagt relevans for UMBs forskning innen matområdet. Strategi for matområdet ved UMB, Side 28

61 Oppsummering av UMBs forskningsprofil Sammenlignet med andre universiteter i Norge har UMB sitt tyngdepunkt og forskningsprofil innenfor Mat og matprogrammet med rundt 50 % av den totale satsningen i NFR innenfor temaområdet MAT (kilde NFR). For UMB er mat i bred forstand det desidert største tematiske området finansiert av NFR og SLF (inkl FFL midler som kanaliseres gjennom NFR) per i dag, deretter følger bioteknologi, energi og miljø. UMB befinner seg i en meget sårbar posisjon i forhold til tørken i matprogrammet (kun finansiering av brukerstyrte prosjekter i 2011). Det er også vanskelig med tanke på at finansiering av infrastruktur til matforskning for 2011 ikke harmonerer med utlysning av forskningsmidler til forskning på området. Dette står i sterk kontrast til 2010 hvor det ble utlyst 35 mill kroner fra matprogrammet. Det er for 2012 gitt foreløpige signaler til UMB om en forventing på et budsjett på rundt 40 mill kr i frie forskningsmidler fra matprogrammet, dvs omtrent på tidligere års nivå, prisstigningen tatt i betraktning. For 2010 (bevilget 2009) var det 11 nye prosjekter ved UMB innenfor matområdet langs hele verdikjeden som ble finansiert fra NFR. Det er verdt å merke seg at ingen av disse var innenfor Mattrygghet. Matprogrammet er som kjent under evaluering og revisjon i Divisjon for Innovasjon, og vil fusjoners med programmet Natur og Næring til et nytt program for Bionæringer. Dette betyr for UMB at mat som tema inkluderes med andre faglig tema innenfor en bredere plattform som inkluderer alle bionæringene, og det kan således forventes at konkurransen om midlene innenfor programmet vil tilspisse seg mellom forskningsaktørene og innad i miljøene, gitt de foreløpige signaler om forventede økonomiske rammer. I tillegg har forskningsrådet signalisert at programmet vil stimulere til tverrfaglige satsninger. 4.3 Utdanning på matområdet Fremtidens kompetansebehov i Norge Status for UMB kandidatene fra alle studieretninger 11 viser at 2 av 10 jobber innen offentlig forvaltning. Bare 6% prosent av uteksaminerte kandidater jobber innenfor industri. 11% jobber i konsulentbransjen. Kandidatene fra IMT (siv ing. 68%) jobber i større grad i privat sektor enn kandidatene fra Noragric (35%),IKBM (55%) og IPM (34%). Kandidatene fra IHA (59%) og IØR (60%) jobber i større grad i privat sektor enn kandidatene fra Noragric og IPM. Kandidatene fra IKBM jobber i større grad i privat sektor enn kandidatene fra IPM. ILP opplever meget stor etterspørsel etter arealplanleggere og forvaltere i disse dager og svært mange av UMBs kandidater fra ulike fagområder havner i forvaltningsjobber hvor denne kompetanse som jus, forvaltning og planlegging er viktig. Det betyr at UMBs kandidater totalt sett i stor grad er avhengig av offentlig sektor som arbeidsplass i fremtiden. Landbruksnæringen signaliserer nå mangel på kandidater med landbrukskompetanse i årene som kommer, og at det vil være store problemer med å dekke dette kompetansebehovet 11 Kandidatundersøkelse UMB, Kvantitativ undersøkelse gjennomført med web-intervju, Opinion, 2010 Strategi for matområdet ved UMB, Side 29

62 med dagens rekruttering av studenter i Norge 12. Vi ser også at primærprodusentene får stadig tøffere vilkår, og er nødt til å møte disse med økt kompetanse. I for eksempel USA er det et sterkt underskudd av kandidater innen agronomi og planteforedling, slik at industrien har bygd ut formelle samarbeid med universiteter for og å sikre målrettet rekruttering. Det er sannsynlig at det blir stilt internasjonale krav om dokumentasjon på miljøutslipp fra primærnæring, detaljert ned til enkelt bedrift. Dette vil stille større kompetansekrav til primærprodusenter og veiledningstjeneste 13 I nylig utgitt rapport for forskningsbarometeret 2011, Om framtidas arbeidsliv og kompetansebehov 14, antas at sysselsatte i industrien vil avta fram mot Utviklingen i annen vareproduksjon som omfatter primærnæringene vil være vil vokse lite fremover. Verdiskapningen i fremtiden vil øke mest innen privat tjenesteyting og offentlig sektor (helsesektoren). SSBs framskrivinger forutsetter videre at mange av de bedriftene som i dag på en eller annen måte er involvert innenfor petroleum må omstille seg og bruke kompetansen på andre områder. Rapporten peker videre på at utdanning er en nøkkelfaktor for omstillingsevne. Forskningsbarometeret anslår at etterspørselen etter personer med økonomiskadministrativ utdanning vil øke mest og behovet for sivilingeniører og andre realfagskandidater vil også øke en del. Det anslås at realistene og teknologene samlet vil utgjøre 1/3 av de sysselsatte med høyere utdanning i Dette er en grov rettesnor, men det sier ingenting om hva som vil være kompetansebehovet. Rapporten peker spesifikt på andre kompetanseområder der UMB i dag har en posisjon, som fornybar energi, bærekraftig infrastruktur, areal- og samfunnsplanlegging, men sier ingenting om matproduksjon og matforedling. Rapporten peker mer generelt på at behovet for teknologer og realister innen offentlig sektor vil øke, og det faktum at vi vil få mangel på denne kompetansen pga lavere interesse for realfag hos de unge. For forskerrekrutteringen er økende press på matvareressurser nevnt spesielt som et område hvor det vil være behov for kompetanse for å finne bærekraftige løsninger. Selv om vi i Norge har færre forskningsintensive næringer, ser det ut til at utviklingen med økende andel FoU årsverk i næringslivet vil øke, også innenfor tradisjonelle industrier som matvareindustrien. De beste vilkår for å ansette forskere innehas av bedrifter med uttalt og strategisk forankret FoU og innovasjonsaktivitet. De fleste av UMBs partnere på matområdet har dette. De bedrifter som ansetter forskere samarbeider også med forskningsmiljøene. Like viktig som spesialisert forskerkompetanse peker rapporten på kompetanse til å gjennomføre innovasjons- og produktutviklingsprosesser som skal trekke på andres kreativitet, markedskunnskap og spesialistkunnskap, og at denne kompetansen kan bli en viktig kompetanse i fremtiden. 12 Framtidig behov for landbruksakademikere, Rapport 6, Landbrukets Utredningskontor, Bioforsk Rapport Vol. 5, nr 66, 2010: Kunnskapsstatus Bedre agronomi 14 Om framtidas arbeidsliv og kompetansebehov, Forskningsbarometeret 2011, Kunnskapsdepartementet Strategi for matområdet ved UMB, Side 30

63 Når det gjelder behovet for forskere i universitet/høyskole og instituttsektoren er det store variasjoner fra fagfelt til fagfelt. Innenfor landbruk og matområdet, inkludert veterinærområdet, er det 3,5 ganger så mange forskerårsverk som det er antall høyere grads studenter. Det er lite trolig at denne utviklingen vil få fortsette, og UMB har derfor behov for å utvikle en ny strategi på matområdet Norsk matindustri som arbeidsplass Norsk matindustri er Norges nest største industrigren, og matindustrien som helhet representerer den største vareproduserende verdikjeden i fastlands-norge. Mat og drikkeindustrien i Norge står for en samlet produksjonsverdi på 170 mrd kroner eller 19 % av samlet industriproduksjon. Dette inkluderer i overkant av 1400 bedrifter spredt over hele landet. Totalt er over personer ansatt i mat og drikkeindustrien 15. Det eksporteres sjømat for 39 milliarder kroner. Den norske næringspolitikken for jordbruk, fiskeri og havbruk blir i økende grad påvirket av utviklingen i internasjonal politikk. Samtidig som disse næringene videreutvikles innen de politiske rammebetingelsene som nasjonale sektormyndigheter fastsetter, vil internasjonale avtaler fortsette å påvirke både det nasjonale støttenivået, tollsatser og eksportmuligheter. Det er mer enn noen gang nødvendig med en sterk norsk næringsmiddelindustri som hevder seg både nasjonalt og internasjonalt gjennom forskningsbasert kunnskap om marked og forbrukere. Produksjonen av sjømat forholder seg til internasjonale markeder med ulike behov og trender og med varierende rammebetingelser. For norsk landbruk og landbruksbasert industri er det økende konkurranse gjennom internasjonalisering, endringer av handelsregimer og strukturelle endringer i samfunnet. Norsk matindustri kartlegger i disse dager, gjennom et kompetanseprosjekt i regi av NHO (Mat og drikke, Mat og bio), kompetansebehovet i norsk matindustri. Industriaktørene er per i dag først og fremst opptatt av at fagoperatørnivået sliter med rekrutteringen. Videre sier de foreløpige tilbakemeldinger til UMB at matindustrien trenger ledere som kan ta gode strategiske beslutninger. 15 Mat og industri. Status og utvikling i norsk matindustri, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), 2010 Strategi for matområdet ved UMB, Side 31

64 4.3.3 Matrelatert utdanning i Norge Tabell 4 viser en oversikt over hovedaktører innenfor matrelatert utdanning og hvilke hovedmålgrupper innenfor arbeidsmarkedet utdanningen retter seg mot. Oversikten viser at det er flere overlappende utdanningstilbud med UMB på bachelornivå innenfor fiskeri og akvakultur samt innenfor landbruk (agronomi og husdyrfag). Innenfor matindustri og ernæring vil det være noe konkurranse om enkelte jobber på arbeidsmarkedet, men det ligger også et potensial for rekruttering til UMBs masterprogrammer på dette området. Et konkret eksempel er samarbeidet med HiST om rekruttering til master i matvitenskap. Det ligger også et potensial for å tiltrekke seg studenter med ernæringsbakgrunn og hotell og restaurantfag til UMBs masterprogram i Matvitenskap. Den generelle siv. ing fra NTNU vil med behov for økende automatisering og spesialisering i prosessindustrien, kunne tilby kandidater som vil konkurrere om mange av de samme jobbene som kandidater fra UMB. Disse kandidatene vil opplagt mangle råvarekunnskap, noe UMB kunne samarbeide med NTNU om å gi. Når det gjelder mattrygghetsområdet i norsk matindustri og mattilsynet, vil det med sammenslåingen med NVH ligge et potensial for utvikling av området trygg matproduksjon som inkluderer matvitenskaplig foredling og veterinærområdet (patogener og mattrygghet). Strategi for matområdet ved UMB, Side 32

65 Tabell 4. Hovedaktører innenfor matrelatert utdanning i Norge Utdanningssted Program Hovedmålgruppe (arbeidsmarked) Konkurranse element ift UMB Potensial for rekruttering til UMBs masterprogram UiA Ernæring mat og kultur (bachelor) Turistnæring Forvaltning (Kultur) Noe Ja til Matvitenskap UiT Bachelor og master fiskeri og havbruk Fiskerinæringen og fiskeforedling Ja Ja til Matvitenskap og master Akvakultur UiO UiB 5 årig profesjonsstudium klinisk ernæring Bachelor og master human ernæring Helsetjenesten Lite Nei ikke foreløpig. Ja dersom ernæring får større plass ved UMB Helsetjenesten Lite Ja til Matvitenskap UiS Bachelor i restaurantledelse Restaurant og matfaglige virksomheter i privat og offentlig sektor, inkl matindustri NTNU Siv ing industriell kjemi Prosessindustri inkl matindustri Noe Ja Ja til Matvitenskap Nei Universitetet i Nordland Bachelor akva/havbruk og master havbruk Fiskerinæringen, forvaltning og fiskeforedling ja Ja til master Akvakultur Høyskolen i Akershus Bachelor i kostøkonomi, ernæring og ledelse. Master i samfunnsernæring Helse, storhusholdning, prøvekjøkken og PU i matindustri Noe Ja til master Matvitenskap HiNT Bachelor husdyrfag, velferd og produksjon Rådgivning og veiledningstjenester i landbruket, matproduksjon privat og offentlig Ja Ja til master i husdyrvitenskap HiST Bachelor matteknologi Matindustri og forvaltning (tilsyn, produksjon, labkontroll) Ja Ja til Matvitenskap (lang tradisjon for dette) Høyskolen i Hedmark Bachelor agronomi Rådgivning, offentlig forvaltning, utdanning Ja Ja til master i ulike program IPM, IHA, Noragric NVH Veterinærstudiet, profesjonsstudium Mattilsynet, oppdrettsnæringen Noe på mattrygghet for matindustri Ikke relevant Strategi for matområdet ved UMB, Side 33

66 4.3.4 Potensialet for rekruttering til UMBs studieprogram På neste side følger en tabelloversikt (tabell 5) over utdanningsporteføljen ved de ulike institutter og hvor mange studenter som befinner seg på de ulike programmene innenfor og med relevans for matområdet. Trenden innen utdanning på UMB viser at antallet studenter innen utdanning på landbruk og agronomi (husdyr- og plantevitenskap) og matvitenskap står stille eller faller, mens andre deler av UMBs studier øker kraftig, spesielt økonomifag. Søkningen til internasjonale utviklingsstudier er også god. I forbindelse med den lave rekrutteringen til de tradisjonelle landbruksfag er det tatt initiativ til et samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Hedmark, om et felles prosjekt som skal tydeliggjøre utdannings- og karrieremuligheter innenfor landbruksstudiene. Prosjektet skal arbeide med å gjøre overganger mellom utdanningsløp ved institusjonene sømløse og dermed rekruttere bedre til landbruksstudiene. Prosjektet startet oktober 2010 og skal gå frem til Hovedmålene er å bedre nasjonal rekruttering til høyere landbruksutdanning og sikre en fremtidsretta landbruksutdanning. Se vedlegg 1 for en sammenstilling av antall plasser på studieprogrammene (potensialet) i forhold søkertall innenfor matrelatert utdanning i hele Norge. Resultater fra Samordna opptak for 2011 viser lave søkertall i forhold til ledige plasser innenfor matrelatert utdanning, spesielt innenfor husdyrfag, matvitenskap (UMB og HiST) og fiskeri. Vinnerne innenfor matrelatert utdanning er ernæringsstudier og veterinærstudiet. Det bredere studiet industriell kjemi ved NTNU har god søkning og hotell og restaurantfag ved UiS har god søkning i forhold til antall ledige plasser. Utviklingen innen utdanning viser at UMB bør vurdere om antall plasser innenfor husdyrfag og matvitenskap er noe høyt i forhold til det realistiske markedet med søkere. Ut i fra det materialet som er presentert gjennom ulike studietilbud og søkertallene, kan det se ut som potensialet for å rekruttere til masternivå innenfor de to fagområdene er betydelig høyere enn til bachelorstudiene. Strategi for matområdet ved UMB, Side 34

67 Tabell 5. Utdanningsporteføljen på UMB innenfor program relevant for matområdet med antall studenter for Relevans ift inndeling av matområdet Bachelor program Ant.studenter bachelor program Søkertall 2011 (førstevalg samordna opptak) Masterprogram Ant. studenter masterprogram 2010 IØR Økonomi og administrasjon Økonomi og Administrasjon 139 Samfunnsøkonomi Samfunnsøkonomi 28 Development and natural resource economics Entreprenørskap og innovasjon IKBM Matvitenskap 17 Matvitenskap, spesialisering Produksjon og utvikling av næringsmidler Matvitenskap, 29 Matvitenskap, spesialisering Produksjon spesialisering og utvikling av Matvaretrygghet - næringsmidler kvalitet og hygiene * 9 Matvitenskap, spesialisering Mat og helse 18 Matvitenskap, spesialisering Mat og helse IHA Husdyrvitenskap Husdyrvitenskap 51 Aquaculture 32 Animal Breeding and 9 Genetics Feed Manufacturing 27 Technology IPM Plantevitenskap Plantevitenskap 53 Agroecology 69 Miljø og naturressurser 49 Folkehelsevitenskap 86 IMT Maskin prosess og produktutvikling (siv ing.) Industriell økonomi (siv ing.) Noragric Internasjonale miljø- og utviklingsstudier * Erfaringsbasert master i industriell matproduksjon Internasjonale utviklingsstudier Internasjonale miljøstudier Hvilke eksterne samarbeidspartnere har UMB? Nedenfor i tabell 6 følger en liste over de viktigste eksterne samarbeidspartnerne (forskningsinstitusjoner og bedrifter) for UMB på matområdet fordelt på institutter. Strategi for matområdet ved UMB, Side 35

68 Tabell 6. UMBs samarbeidspartnere innen forskning og utdanning på matområdet fordelt på de tre områdene (MATverdi =1, MATsunn=2, MATglobal=3). Institutt Handelshøyskolen ved UMB IPM IKBM IHA Nasjonale Samarbeidspartnere NOFIMA (1) Veterinærinstituttet (1) NILF (1) KLF (kjøtt og fjørfebransjens landsforbund) (1) SIFO (1) CICERO (1) Universitetet i Stavanger (1) Høgskolen i Bergen (1) Honningsentralen (1) Bioforsk (1) Nofima (1) Graminor (1) ICA Norge AS (1) Gartnerhallskolen (1) YARA (1) UiO, Institutt for basal medisin Avdelingsleder Ernæring (2) Norsk folkehelseinstitutt (2) Nofima (1, 2) Bioforsk (1) Østfoldforskning (1) Animalia (1) UiO (2), NTNU (1), UiT(1), UiB (2) HiST (1), HiØ (1) Tine (1, 2), Synnøve Finden ( 1), Q- meieriene (1), Mills(1), Nortura(1, 2), Stabburet (1), Elopak (1), YARA (1), Norner (1), Tine, Nortura, Ewos, Orkla Food ingredients (innenfor 1, 2) TYR, UiO, UiT, UiN, HiNT, HiSt, NTNU, HiH, Havforskningsinstituttet, NILF, Bioforsk, Skog og landskap, NINA, Marin Harvest, Biomar, Genomar (alle innenfor 1) Internasjonale Samarbeidspartnere Auburn University (1) University of Wyoming (1) University of Iceland (1) University of Arkansas(1) Bunda College of Agriculture (1) INRA, Paris (1) USDA (1) CIFOR (1) Imazon Brazil (1) Norad (3) CIMMYT, IITA, Mekelle University, Hawassa University, University of Minnesota, John Innes Centre, Jiangsu Academy of Agricultural Sciences, Chinese Academy of Agriculture, (alle innenfor 1) Aarhus University, Swedish University of Agricultural Sciences (SLU), Scottish Crop Research Institute (SCRI), Fruit Institute of Food Research (IFR) UK, Rothamsted Research, Harpenden, Hertfordshire, UKHokkaido Agric res inst, Sapporo, Japan, Agriculture Canada, Lethbridge (alle innenfor 1 og 2) 28 samarbeidspartnere innenfor miljøkjemi i Europa (2) CIMMYT, University of Minnesota, John Innes Centre, Jiangsu Academy of Agricultural Sciences (alle innenfor 3) University of Catania (2), University of Milan (1). NordForsk/NOVA (1), NOVO (1), Mekelle University (1), Sokoine University of Agriculture (1), Makerere University (1), University of, Malawi, Bunda College (1,2,3) University of Sarajevo, Bosnia &Hertzegovenia (1,2,3) SLU, Universitetet i København, Universitet i Århus, University of Wisconsin, USA, University of Minnesota, USA,University of Guelph, Canada, Zheijang Ocean University, Kina,University of Melbourne, Australia, Armidale, Australia, Teagasc, Irland, University of Edinburgh, UK (alle innenfor 1) Noragric UD (3), Norad (3) Drylands Coordination Group (3) Sokoine University of Agriculture, Tanzania; University of Malawi; Bunda College of Agriculture, Malawi; Institute d'economic Rurale, Mali; Conservation Farming Unit, Zambia; University of Zambia; Hawassa University, Etiopia; Mekelle University, Etiopia; Juba University, Sudan; University of Kathmandu, Nepal; Tribhuvan University, Nepal; Institute of Development Studies, Jaipur, India (alle innenfor 3) Inkl 13 universiteter i Sørøst-Europa (alle innenfor 3) På tvers av fagområder ved UMB NHO mat og Bio (1, 2) Strategi for matområdet ved UMB, Side 36

69 NHO Mat og Bio er i ferd med å inngå samarbeidsavtale med UMB. Her har det allerede vært en god del kontakt på EVU-feltet. NHO Mat og Bio, via kompetanseprosjektet FEED har bidratt til å opprette en ressursgruppe som skal komme med innspill til omleggingen av det ordinære matprogrammet ved UMB. Tradisjonelt har UMB hatt utstrakt samarbeid med nasjonale aktører innenfor området MATverdi. Av tabellen kan det se ut som at det ligger et potensial for å utvikle flere samarbeidsrelasjoner innenfor område MATsunn, både nasjonalt og internasjonalt. Innenfor området MATverdi er det internasjonale samarbeidet utstrakt, men noe mindre i Norden. På MATglobal kan det være behov for å utvikle nye relasjoner utover aktører fra utviklingslandene. 4.5 Hvilke styrker og utfordringer gjennom verdikjeden har matområdet Arbeidsgruppen gjennomførte tidlig i arbeidet en SWOT-analyse for matområdet som helhet, både innenfor utdanning og forskning. SWOT-analyse er et effektivt verktøy for å få en rask oversikt over interne styrker og svakheter og eksterne muligheter og trusler. Denne analysen er i denne sammenheng brukt som verktøy for å kartlegge og analysere organisasjonens status som en del av strategiprosessen. De viktigste elementer kan oppsummeres slik: Viktigste interne styrker: Dekker hele verdikjeden for mat fra primærproduksjon til ferdig produkt, marked og forbruker, og har vilje og mot til å satse på faglige nisjer Nasjonalt ledende på meieriteknologisk kompetanse Ett av de største europeiske miljøene på animal science (kjøtt råvare) Oppdrettsnæringens vugge Nasjonalt ledende på forplanter og matplanter (i samarbeid med Bioforsk) God kobling mellom grunnleggende og anvendt vitenskap Nasjonalt ledende på matproduksjon og foredling, både på høyere utdanning og doktorgradsutdanning i Norge Handelshøyskole med god kobling til mat og matvaremarkeder Noragrics faglige profil på internasjonal landbruksutvikling Landskapsplanlegging, arealkonflikter, jordskifte Et etablert og godt samarbeid med instituttsektor, industri og forvaltning Strategi for matområdet ved UMB, Side 37

70 God forsknings- og utdanningsmessig infrastruktur Viktigste interne svakheter: For lav studentrekruttering på mat-, husdyr- og plantevitenskap Ikke gode nok på samarbeid og dårlig koordinering på tvers av institutter Nøkkelkompetanse nærmer seg pensjonsalder, samtidig trangt økonomisk handlingsrom for rekruttering Ikke gode nok på å synliggjøre og strategisk markedsføre (mot relevante målgrupper: potensielle studenter, industri og forvaltning, NFR og EU) matområdet ved UMB o Bl.a mangel på internship-ordninger for studenter i næringslivet For lite fokus på EU og lav uttelling på EU søknader For lite faglig grunnlag for posisjon innenfor kulinariske og kulturelle aspekter ved mat Eksterne muligheter: Fremstå mer koordinerte mot eksterne aktører som matindustri, forvaltning, NFR og departementene Synergi mellom institutter: Reetablere agronomi for landbruksrådgiving og vri mot det internasjonale markedet for å øke etterspørselen (jamfør lave studenttall) Har mange bilaterale avtaler, men Matområdet bør frontes mer mot de store internasjonale organisasjonene (FAO, WHO, Verdensbanken osv) Økende interesse for kosthold og mat, kroppsidealer og helse blant ungdommer 16 Skjæringspunktet mellom mat og ernæring er en synergi som vektlegges i Matprogrammet av NFR og er utredet som et viktig kompetanseområde for fremtiden ( Mat og Helse rapporten) Bruke SEVU mer strategisk ift å markedsføre og bygge opp nye områder på utdanning. Tilby etterutdanning (gjerne ved å knytte til oss eksterne aktører) som igjen skaper fremtidig behov for kandidater fra UMB Jobbe mer systematisk med EU og KBBE 16 Body Image and Physical Activity, doktoravhandling av Nina Waaler Loland, NIH, 1999 Strategi for matområdet ved UMB, Side 38

71 Eksterne trusler: Det er stor konkurranse om midler til forskning på matområdet Vår egen kandidatundersøkelse viser at utviklingskandidatene fra Noragric har mest vanskelig for å få seg relevant arbeid, deretter følger IKBM kandidatene innenfor mat og helse (for mye forskerfokus som matbransjen har mindre behov for) Andre aktører innenfor utdanning spesielt innenfor ernæring har større rekruttering Midler til forskning på matområdet kanaliseres i større grad gjennom EU Revisjon av matprogrammet i NFR 4.6 Oppsummering av status på matområdet ved UMB Situasjonen på matområdet kort oppsummert: UMB oppfattes som blant de ledende i Norge innen utdanning og forskning på matområdet Studentsøkningen er ikke tilfredsstillende innen husdyrvitenskap, plantevitenskap og matvitenskap Studentsøkningen er tilfredsstillende på øvrige områder, og spesielt innen økonomiske fagområder, teknologi og Internasjonale miljø- og utviklingsstudier Forskningsporteføljen er størst innen MATverdi (husdyrvitenskap, plantevitenskap og matvitenskap) Mulighetene for økt forskningsfinansiering på områdene som UMB har forskning på i dag ser ut til å være begrenset nasjonalt, men ser ut til å kunne øke innen fisk og sjømat, helse, miljøteknologi. Forskningsfinansiering innen EU og muligheter innenfor KBBE ser ut til å øke. Konkurranseintensiteten for den kommende 5 10 års periode vurderes som stabil grunnet høy andel offentlig finansiering. Kunnskapsbehovet fremover vurderes å ha en svak økning i retning av miljøteknologi og helse Primærnæringens og matindustriens samlede årsverk vurderes som avtakende Strategi for matområdet ved UMB, Side 39

72 5.0 Posisjonering 5.1 Hva bør være UMB's visjon for området mat? Posisjonering handler om å styrke en posisjon, i vår sammenheng en faglig posisjon, eller om å finne en ny posisjon, for deretter å finne en hensiktsmessig måte å differensiere denne posisjonen fra andre som har faglige bidrag på matområdet. Visjonen er i denne sammenheng et viktig element. Gruppas medlemmer ble bedt om foreslå ulike visjoner etter denne bestillingen: En framoverlent visjon for matområdet på UMB, med basis i vår definisjon og avgrensning. Visjonen skal være et slags fremtidsbilde og skal si noe om hvor vi ønsker å være på matområdet om 5-10 år. Gruppen landet på forslaget: Mat for fremtiden eller best på kunnskap om mat (begge er under vurdering i skrivende stund), med tilhørende slogan/tagline: UMB skal være så god på kunnskap om mat at vi foretrekkes av studenter, forskere, næringsliv og media. Denne visjonen med tilhørende slogan viser at UMB tenker nytt og fremtidsrettet på området mat både når det gjelder utdanning, forskning og formidling. Den viser også at MAT er viktig og prioritert område samlet sett på UMB (for visjonene som ble utviklet, se vedlegg 2). 5.2 Viktige fortrinn og mulige posisjoner for UMB Unike posisjoner ved UMB: Koblingen matkjemi, matteknologi og ernæring: Her kan UMB som eneste aktør ta en tydelig posisjon da vi besitter kompetanse på alle områder, ingen andre gjør dette på utdanningssiden i Norge. Fremtidsrettet, tverrfaglig kompetanse innenfor Mattilgangsperspektivet. Her kan UMB utvikle en mer unik posisjon ved spennende synergier mellom samfunnsvitenskap og naturvitenskap, mellom tilgang på ressurser for matproduksjon, matproduksjons og fordelingsproblematikk. Bærekraftig økonomi og handel. Unik posisjon med Grønn handelshøyskole med sterk kobling til mat og matsikkerhet. Strategi for matområdet ved UMB, Side 40

73 Mulighet til å skreddersy utdanningstilbud som er fremtidsrettet på bakgrunn av bred kompetanse langs hele verdikjeden. Utdanningsprogrammene vil kunne synliggjøre forskningskompetansen på matområdet ved UMB fra bærekraftig produksjon, matsikkerhet, agronomi, foredling til økonomi og handel, ernæring og forbruker. Potensiale for faglig synergi mellom matteknologi (IKBM) og siv.ing prosessteknikk (IMT) Innovasjonsmuligheter: Mattrygghet er et naturlig satsingsområde i samarbeid med NVH og VI, men også produksjonsperspektivet med utgangspunkt i genomikk og bioinformatikk må fremheves. Bruke SEVU mer strategisk for å løfte det nye matområdet ved UMB. Skreddersy kurs og seminarer innenfor de tre definerte områder. Unike i forhold til temaet mat, fattigdom, makt og utvikling 5.3 Differensieringsmåte Arbeidsgruppen mener at den mest hensiktsmessige og mest dynamiske måten å løfte matområdet ved UMB er å ta utgangspunkt i utdanningen ved UMB. Det tar mange år å dreie forskningen i retning av utviklingen i samfunnet forøvrig, men å bygge opp nye utdanningstilbud tar 2 år. Vi har kompetanse på de fleste leddene i verdikjeden ved UMB, og det er dermed mulig å bygge opp nye utdanningstilbud ganske raskt. Dermed blir utdanning den endringsagenten UMB trenger for å skape bevegelse på matområdet og ikke minst samarbeid på tvers av institutter innad på UMB og eksternt. Kapittel 6 redegjør for hvordan dette er tenkt i praksis. UMB kan dermed bruke nye studietilbud på matområdet for å synliggjøre forskningen, posisjonere egen forskning og mer hensiktsmessig etterspørre kompetanse av sektorinstituttene i samarbeidet omkring utdanning og forskning. Utgangspunktet for posisjonering og strategiutvikling på matområdet er en trinnvis utvikling av studieprogrammer og forskning som vil gi tilstrekkelig endringstakt og omfang. Oppmerksomhet på at søknader om forskningsmidler kvalitetssikres for både relevans og kvalitet vil bidra til en god utvikling av forskning på mat. Videre vil det bli behov for å bygge opp slagkraftige forskningsgrupper, og en modernisering av infrastruktur og kompetanseplattformer som gjør oss i stand til å være i forkant, bruke moderne forskningsverktøy og dermed også bli en interessant og uunnværlig samarbeidsparter nasjonalt og internasjonalt. Strategi for matområdet ved UMB, Side 41

74 5.4 Hvor skal UMBs utdanning og forskning innen mat være om 10 år? Arbeidet med å skissere et fremtidsbilde innebærer å lage en så konkret som mulig fremstilling av en ønsket fremtidig situasjon der en realistisk del av forbedringspotensialet for matområdet er uthentet. Dette innebærer at de komparative fortrinn som er identifisert i delkapittel 5.2 transformeres over i en tilstand som ligger noe frem i tid og at strategien i kapittel 6 tar opp i seg realistiske elementer som UMB kan omforme til konkrete tiltaksområder. Om 5 til 10 år har matområdet ved UMB oppnådd denne posisjonen: UMBs kandidater er blant de mest etterspurte som: 1. Ledere og spesialister innen foredling, innovasjon, kvalitet og ernæring til norsk matindustri Om 5-10 år har vi videreutviklet vår posisjon som en viktig leverandør av innovasjons-, produktutviklings- og ernæringskandidater til norsk matindustri, fortrinnsvis innen industri med høy vekt på foredling, sunn mat og produktutvikling. Vi utdanner sterke lederkandidater for norsk matindustri som besitter kombinasjonen av mat/ernæringsfaglig kompetanse, økonomi og innovasjon, foretrukket av industrien til nøkkelposisjoner innen innovasjon og ledelse. 2. Ledere og rådgivere innen primærproduksjon og matforvaltning I tett kontakt med landbruksrådgiving og forvaltning i Norge utdanner UMB kandidater som bidrar til innovative, bærekraftige og klimavennlige løsninger innenfor landbruket. Gjennom tilfang av internasjonale studenter og internasjonalt forskningsnettverk spesielt innenfor EU, besitter UMB kandidatene up-to-date kunnskap som kan utvikle et fremtidsrettet landbruk nasjonalt og internasjonalt. 3. Eksperter til internasjonale organisasjoner I løpet av 10 år kommer minimum halvparten av studentene på International Programme of Sustainable Agriculture fra Nord Europa, Canada og USA. Våre kandidater er attraktive innenfor utviklingsarbeidet av de store verdensorganisasjonene. Gjennom internship-ordninger med CGIAR; FAO, Verdensbanken og andre FN organisasjoner er våre kandidater etterspurt for sine fremragende kunnskaper innenfor Food Economics, matpolitikk, fattigdom og maktforhold, og global, bærekraftig agronomi. Strategi for matområdet ved UMB, Side 42

75 Matområdet er fortsatt en av UMBs ledende forskningsområder med: 1. Flere framtredende forskere nasjonalt innenfor: - Mat, miljø og bærekraftig produksjon - Mat og foredlingsteknologi - Mat og økonomi - Mat og ernæring - Mat, fattigdom og utvikling 2. Velrenommert for innovativ forskning: - God portefølje på industrifinansiert forskning i forhold til andre universiteter - Mat er sentral tematikk innenfor grunnleggende områder som økonomi, kjemi, mikrobiologi og bioteknologi - Miljøteknologi og mat - Matøkologi 3. Ledende i Norge på internasjonal finansiering av forskning: Vi er i større grad en uavhengig forskningsaktør som selv setter agendaen og er premissleverandør for utvikling av norsk og europeisk forskning. Dette kan vi være pga et bedre internasjonalt nettverk spesielt innenfor EU. Strategi for matområdet ved UMB, Side 43

76 UMB er en ettertraktet samarbeidspartner for samfunn, næring og media: 1. Naturlig kontaktpunkt for media Med sin posisjon innenfor det brede området mat, er UMB den foretrukne leverandør av kunnskap for samfunn og media. UMBs forskere er synlige, engasjerte og uredde i matog kostholds-debatten. 2. Kjent for proaktivitet og valg av utradisjonelle løsninger Tverrfaglige satsninger gir nye innovative løsninger til nytte for matindustri, næring og samfunnet. 3. Anerkjent senter for innovasjon og kompetanseutvikling for næringsliv og forvaltning Forskerne på matområdet er helhetlig i en systematisk dialog med aktører i næring og forvaltning og arrangerer jevnlig seminarer, arrangementer og kurs i tett dialog med sine samarbeidspartnere. Nøkkelaktører som skal bidra til dette: - SEVU - Matpiloten - Landbruksmuseet (kulinarisk senter: Mattradisjoner og matkultur på det internasjonale campus) 5.5 Hvilke eksterne samarbeidspartnere bør UMB ha? UMB har for 2010 inngått nye avtaler om samarbeid med Nofima AS og Bioforsk på matområdet. Målet er å utvikle et tettere samarbeid innen undervisning i tillegg til å styrke pågående samarbeid innen forskning og felles investeringer i tyngre forskningsinfrastruktur. Arbeidet med å få et enda tettere samarbeid med relevante sektorinstitutter vil intensiveres i 2012, blant annet for å utnytte felles ressurser i undervisning og veiledning av PhDkandidater. Flere av instituttene ved UMB har prof. II fra blant annet USA og Storbritannia. Gjennom våre forskeres utenlandsopphold styrker UMB sitt forskningssamarbeid med internasjonalt anerkjente miljøer, for eksempel universitetet i Cork, Irland, UC Davies og andre nordamerikanske universiteter og universiteter i Australia. Det er viktig at man internasjonalt Strategi for matområdet ved UMB, Side 44

77 bruker de avtalene UMB har til fordel for matområdet. Blant annet kan samarbeidet med University of Minnesota (UMN) videreføres med tanke på matmiljøet ved UMN. UMN har blant annet en rekke relevante kurs på matområdet som UMB kan bruke som inspirasjon. Videre kan gjensidig utveksling innenfor undervisning være en fremtidig mulighet for fornyelse på matområdet. I løpet av 5 til 10 år har UMB utviklet partnerskap med mange nye og etablerte sterke institusjoner innenfor internasjonal og norsk forskning (se tabell 6), med vekt på: Europeiske forsknings- og utdanningsaktører som Wageningen University, som er et av de ledende sentra innen matvitenskap og ernæring i Europa og verden. Større grad av formalisert nordisk samarbeid (for å sikre tilstrekkelig volum og bredde innenfor forskerutdanningen). Et eksempel kan være en fellesnordisk Masterutdanning innen kjøtteknologi. Hver av aktørene alene er for små. En sterkere internasjonal posisjon som forskningspartner og kompetanseleverandør innenfor global og bærekraftig produksjon og utvikling med samarbeidspartnere som FAO, WHO og de store forskningsorganisasjonene (eks. CGIAR, Verdensbanken), men også de store nasjonale aktørene som Yara og andre foretak innen landbruk. 6.0 Strategi for forskning, utdanning og formidling innenfor matområdet ved UMB 6.1 Hvordan kan UMB videreutvikle sin kompetanse på mat med tanke på å bli mer "ledende og fremragende" enn i dag? Arbeidsgruppen mener at UMB har en helt unik posisjon på matområdet. Om det dreier seg om kompetanse nødvendig for å forhindre matmangel og sikre bærekraftig forvaltning og produksjon, eller som en kontrast, at vi skal tilpasse maten til en stadig større andel overvektige i befolkningen, så er spørsmålet det samme: Hva skal vi spise? I bred forstand omfatter matområdet ved UMB alle institutter, men det er helt nødvendig for UMB å foreta noen strategiske grep som gjør at kompetansen kan styrkes, spisses og synliggjøres på enkelte områder. Arbeidsgruppen mener at kompetansen innenfor matområdet bør koordineres og synliggjøres bedre enn den gjør i dag, bla gjennom en strategisk kommunikasjonsplan og bedre samarbeid mellom institutter på forsknings- og utdanningssiden. Videre mener arbeidsgruppen at en slik bred satsning vil kreve en forankring og prioritering fra de ulike institutter som omfattes av satsningen. Arbeidsgruppen mener at dette bør omsettes i form av forpliktende delfinansiering på 50% fra instituttene som ønsker å satse på mat. Dvs en aktiv bruk av strategimidler for å oppnå målene om fremtidsrettet kompetanse på mat. Strategi for matområdet ved UMB, Side 45

78 Mat, ernæring og helse NIFU STEP-rapporten Mat og helse i Norge fra 2010 sier følgende: Forskning på funksjonell mat og helsefremmende effekter av mat er i front når det gjelder å håndtere livsstils - sykdommer. Den er derfor en viktig kilde til innovasjon og krever samarbeid mellom næringsmiddelbedrifter og eksterne kunnskapsmiljøer spesialisert i medisinskfaglig mat- og helseforskning. Rapporten påpeker videre at forskningen på mat og helse er en stor utfordring fordi det fordrer tverrfaglig samarbeid på tvers av etablerte og disiplinorienterte fagområder (klinisk ernæring, medisin og matvitenskap). Industrien klarer per i dag dermed ikke å nyttiggjøre seg av kompetansen fra verken Helsesøylen eller Matsøylen fordi den ikke er integrert. Matindustrien trenger et kunnskapsmiljø som behersker denne integreringen. Arbeidsgruppen mener at koblingen mellom matvitenskap (dvs kompetansen om råvarer og deres egenskaper) og ernæring er spennende og fremtidsrettet og sammenfaller videre med de strategiske forskningsprioriteringene i NFRs reviderte programplan for (Mat, helse og velvære). Her kan UMB først og fremst ta en nasjonal posisjon rettet mot kunnskapsmiljøer, norsk matindustri og forvaltningen, se kapittel som omhandler strategiske tiltak til en smal satsning på matområdet- anbefaling 1. Likevel ønsker gruppen å påpeke at det er styrken mellom kunnskap om maten og dens innholdsstoffer i forhold til ernæring og helse som skal styrkes, og dette betyr å bevege seg i en faglig retning med mindre klinisk fokus. Derfor foreslås en styrking og kobling av områdene MATsunn og MATverdi, både gjennom samarbeid om nye utdanningsprogram og gjennom å tilføre ny forskerkompetanse. Her vil det være nødvendig med en oppbemanning for å kunne utvikle robuste faggrupper. Dette innebefatter et tettere samarbeid mellom ernæringsmiljøet på IHA, Mat og helse gruppen, og matteknologimiljøet på IKBM og matplantemiljøet ved IPM. Arbeidsgruppen mener også at koblingen til folkehelsevitenskapen burde vurderes inn her da den kan skape en større bredde innenfor MATsunn. Mat og bærekraftig produksjon Arbeidsgruppen mener videre med bakgrunn i nasjonale og internasjonale trender at i tillegg til MATsunn er MATglobal et meget viktig fremtidig område som UMB kan markere seg på både nasjonalt og internasjonalt i mye større grad enn tidligere (gjerne i samarbeid med Bioforsk). Området vil ivareta og svare på mange viktige spørsmål skissert innenfor de to prioriteringene Globalisering, konkurranse og marked, samt klima og bærekraftig produksjon i NFRs strategiske programplan. Her mener gruppen at det ligger betydelig vekstpotensiale for synergier mellom institutter, både på utdanningssiden og forskningssiden. Arbeidsgruppen mener at UMB gjennom å videreutvikle sitt internasjonale engasjement og partnerskap både innenfor EU og med store internasjonale organisasjoner vil gjøre UMB uslåelig nasjonalt og umulig å forbigå innenfor disse strategiske områdene i NFR. I tillegg til å ivareta nasjonal produksjon og matsikkerhet, mener gruppen at UMB nå Strategi for matområdet ved UMB, Side 46

79 burde gå bredere ut internasjonalt (ikke Noragric alene, men med mer involvering fra de andre instituttene innefor primærproduksjon, foredling, økonomi og arealplanlegging). Ved å tørre å ta en sterkere og tydeligere posisjon på utdanning innenfor området, vil vi kunne tiltrekke oss flere internasjonale samarbeidspartnere utover det som allerede eksisterer innenfor utviklingslandene og de bilaterale avtaler. Minnesota-samarbeidet kan også være en viktig startplattform i denne sammenheng. Vi kan for eksempel hente gjesteforelesere innenfor utvalgte områder og utveksle stipendiater og post docs mellom institusjonene. Denne satsningen til sammen med fokus på mat og helse vil representere en bredere og mer omfattende satsning på området mat ved UMB og vil omfatte de fleste institutter (Noragric, ILP, IHA, IPM, IMT, IKBM, Handelshøyskolen ved UMB). Arbeidsgruppen mener at en slik bred satsning er et nødvendig grep som bør foretas i fremtiden, med sikte på å modernisere utdanning og kompetanseoppbygging. Dette må til for å beholde en posisjon på fagområder innenfor mat i Norge (se kapittel som omhandler strategiske tiltak til en bred satsning på matområdet- anbefaling 2). Begge anbefalinger som foreslås av arbeidsgruppen legger opp til å ikke bygge opp nye kompetanseområder, men hente ut det beste av den kompetansen UMB har med sterkere intern faglig koordinering som i grove trekk omhandler: Vedlikehold og uthenting av synergier på forskning og utdanning innen utvalgte områder som husdyrvitenskap, plantevitenskap og matvitenskap, dette for å beholde en nasjonal ledende posisjon Styrke matområdet i retning ernæring, prosessteknologi og økonomi Styrke matområdet innen bærekraftig produksjon i et internasjonalt perspektiv og samtidig ivareta nasjonale utfordringer Styrke anvendelsen av grunnleggende forskningsområder mot mat Styrke søknadsinnsatsen til EUs forskningsfinansierende programmer Styrke preferanse og kjennskap til UMB og matområdet ved synliggjøringstiltak og formidling som gjennomgående verktøy *Å styrke noe kan bety økt konsentrasjon om et område med samme bemanning og rammer, eller nyansettelse på matområdet og nedbemanning på andre områder Strategi for matområdet ved UMB, Side 47

80 6.2 Hvordan kan UMB løse utfordringene knyttet til forskning, utdanning og formidling på mat? Strategiske forslag på utdanning innen matområdet Endringer i utdanningsprofilen innen MATverdi og MATsunn 1. Arbeidsgruppen går inn for en vitalisering av utdanningstilbudet for å tiltrekke flere studenter og for å imøtekomme samfunnets behov for kompetanse i skjæringspunktet mellom ernæring og mat. Dette er kompetanse som per i dag ikke etterspørres i så stor grad av industriaktørene, men som er fremtidsrettet med tanke på den stadig økende grad av overvektige mennesker i samfunnet. Det vil dessuten fremdeles være viktig å utdanne kandidater som fortsatt har en kjerne av teknologisk matkompetanse som kan ivareta både foredling og produktutvikling i norsk matindustri. Det er nedsatt et eget utvalg med fagpersoner fra IHA på ernæring og IKBM mat og helse samt teknologimiljøet som arbeider med et nytt utdanningstilbud som skal ivareta disse behovene. Arbeidstittelen på matutdanningen er Matvitenskap og ernæring. Endringer som foreslås er i hovedtrekk innslag av mer humanernæring fra starten av i den obligatoriske delen av både bachelor og master studiet. Det vil fortsatt være realfagskrav for opptak til studiet (Se vedlegg 4 for eksempelplan 1). Arbeidsgruppen mener også at det bør inngås et samarbeid med folkehelsevitenskapsgruppen for å få med et befolkningsperspektiv på kosthold og helse, gjerne gjennom en rekke gjesteforelesninger i den nye profilen. 2. Arbeidsgruppen for matområdet anbefaler videre å modernisere utdanningsprofilen innenfor tradisjonell matforedling i samsvar med matindustriens behov for økt innovasjonsevne og behov for gode ledere som kan mer enn teknologi, og som i større grad kan gjøre strategiske vurderinger. IKBM arbeider allerede i samarbeid med Handelshøyskolen ved UMB med å utvikle eksempelplaner for en slik profil med fag som regnskap, foretaksøkonomi, samfunnsøkonomi og markedsføring for å gi Ernærings og matkandidater mulighet til å gå i en økonomisk, strategisk retning. Gruppen påpeker at det er viktig at studentene gjøres oppmerksomme på muligheten for denne økonomiske kombinasjonen tidlig i studiet (Se vedlegg 4 for eksempelplan 2). 3. Arbeidsgruppen ønsker å foreslå at UMB i større grad åpner opp for og anbefaler Øk ad. studenter ved Handelshøyskolen ved UMB muligheten for en MAT- spesialisering med en masteroppgave tilknyttet IKBM og noen av introduksjonskursene innenfor matvitenskap (introduksjonskurs i ernæring og matvitenskap). Dette vil kunne svare på nasjonalt behov for ledere i matindustrien samt kunne tilføre en unik profil til bransjen som vil være ulik andre utdanningsinstitusjoners tilbud på økonomisiden. Her vil bransjen kunne rekruttere økonomer med en grunnleggende forståelse for mat og ernæringsmessige problemstillinger. Strategi for matområdet ved UMB, Side 48

81 4. Arbeidsgruppen ønsker videre å foreslå et område som gruppen mener har potensial for vekst og rekruttering innenfor utdanning på matområdet, og som faller inn under området MATverdi: Miljøprogram MAT innenfor Bioprosessteknologi: o Bruk av avfall fra mat og landbruk o Miljørelatert; kan være en spydspiss på MILJØ og MAT o Forutsetter samarbeid mellom fagpersoner fra IKBM og IMT Endringer i utdanningsprofilen innen MATglobal Arbeidsgruppen anbefaler at det utvikles nye, internasjonale utdanningsprogram som svarer på økt befolkingsvekst, globalisering og fremtidens klimautfordringer for matproduksjon. Arbeidsgruppen mener det er nødvendig å koordinere og tenke nytt for å imøtekomme det internasjonale behovet for bærekraftige løsninger innenfor primærproduksjon og matsikkerhet i fremtiden og at UMB samlet sett sitter med en bred og dekkende grunnkompetanse som kan utnyttes bedre enn i dag. Arbeidsgruppen foreslår 3 konkrete tiltak, et nytt og obligatorisk kurs for alle studenter ved UMB innenfor matområdet samt to internasjonale retninger innen bærekraftig økonomi og agronomi: 1. Innføring i verdens matvareproblematikk The Challenge of Feeding 9 Billion - et nytt introduksjonskurs som må utvikles. Arbeidsgruppen foreslår at Handelshøyskolen ved UMB (noe de har sagt seg villige til å gjøre) påtar seg denne rollen i samarbeid med Noragric og IPM,. Hvem skal ha dette kurset: Bachelor studentene i det nye programmet: Ernæring og matvitenskap ved IKBM Som kurs innenfor en økonomisk grad med matprofil- International Programme of Food Economics and Security, se forslag under Som kurs innenfor spesialisering International Programme of Sustainable Agriculture, se forslag under 2. Spesialisering innen Food Economics and Security for økonomistudenter fra Handelshøyskolen ved UMB: Studenter med bakgrunn fra Øk. Ad., samfunnsøkonomi eller utviklingsøkonomi kan ta spesialisering innenfor matsikkerhet og bærekraftig landbruk/produksjon, med mulighet for enkelt kurs ved Noragric. Målgrupper arbeidsgivere for denne fagprofilen: Norske bistandsmyndigheter og organisasjoner (UD, Norad, andre) Strategi for matområdet ved UMB, Side 49

82 Offentlig forvaltning i utviklingsland Internasjonale organisasjoner (FAO, CGIAR, Verdensbanken etc) Akademia 3. International Programme of Sustainable Agriculture. Arbeidsgruppen mener det er behov for å tenke nytt og på tvers av institutter her. Studieprogrammene innenfor plantevitenskap på bachelor og masternivå har nylig blitt grundig forandret for å bedre integrere bla perspektivet om bærekraftig produksjon. Denne gruppen vil kunne bidra med nyttige erfaringer innenfor utvikling av utdanning innenfor denne profilen. Arbeidsgruppen mener at det er behov for å se på om det skal utvikles nye bachelor eller masterprogram på området. I denne diskusjonen som etterfølges i fagmiljøene blir man nødt til å vurdere om eksisterende program skal erstattes med det nye utdanningstilbudet. Viktige elementer for et nytt tilbud på dette området er: Kunnskap om bærekraftig landbruk i industri- og utviklingsland med fokus på miljø, klima, energi og behov for mat til 9 milliarder mennesker: Dekker nasjonalt behov for agronomer så vel som internasjonalt behov. Noragric har som et godt utgangspunkt et masterprogram i landsbruksutvikling som kan benyttes her Samarbeid mellom IPM, IHA, (agronomi og miljøkjemi, vann), IMT (vann) og NORAGRIC (tropisk/globalt landbruk). Bør inneholde introkurset The Challenge of Feeding 9 Billion Grunnkurs nødvendig: Matte, kjemi, fysikk, biologi og økonomi. Miljøkurs inkl. virkninger av klimaprognoser. Anvendte kurs innen landbruksproduksjon (dyr og planter) relatert til miljøkrav og klimaendringer. Minst én studieplan på engelsk. Spesialiserende master (kan vi bruke de eksisterende eller må vi lage noe nytt?). Programmet bør ha minst 50 % internasjonale studenter. Målgruppe studenter: 50% fra Nord Europa og USA (dårlig søkning i Skandinavia) 25% Norge og 25% U-land Strategi for matområdet ved UMB, Side 50

83 6.2.1 Strategiske tiltak til oppstart av matområdesatsningen (2011) Forskningsprioriteringer For 2011 ble prioritert 2 stipendiater og 1 post doc til matområdet gjennom sentrale midler. Prosessen ble startet parallelt med arbeidet med strategien for matområdet for å gi området en boost. Føringene som ble lagt på den interne utlysningen var at minst to institutter skulle samarbeide om å fremme en søknad innenfor de tre definerte områdene. IHA, IPM, IKBM og Noragric stod bak søknadene for Følgende resultat etter innkomne søknader og prioritering ble: En postdoktorstilling til området MATsunn: Tilknyttet The Ecology of Food Perception i Vitenskapsakademiet. To Phd stillinger til tverrfaglig kobling av områdene MATverdi og MATsunn: Jod i melk (samarbeid IHA, IPM) Ost som kilde til sunn ernæring (samarbeid IKBM, UiO, IHA, TINE) Strategiske tiltak til smal satsning på matområdet (med vekt på MATsunn)- anbefaling 1 Prosjektmidler til nye utdanningstilbud Arbeidsgruppen foreslår at det settes av en pott med driftsmidler/prosjektmidler fra strategiske midler sentralt til utdanning innenfor området MATsunn. Pengene skal primært gå til å dekke utgifter til undervisingsopplegg inkl gjesteforelesere og masteroppgaver, samt til frikjøp fra annen undervisning i form av vikarer. Styrke samarbeid med andre fagmiljøer og nye forskningsinitiativ For å kunne bygge opp nye og attraktive studietilbud som sikrer fornøyde studenter og fremtidige arbeidsgivere samt nye forskningsinitiativ, vil det være behov for å tiltrekke seg spesialkompetanse på enkelte områder, eksempelvis kompetanse på humanernæring. Arbeidsgruppen mener at II er stillinger er en god måte for UMB å fornye seg på og videreutvikle samarbeid med nye og etablerte samarbeidspartnere. Arbeidsgruppen mener at det er viktig at ressurspersonene i matsatsningen får tid til å planlegge og etablere de nye studietilbudene først, for deretter å kunne definere behov og treffe riktig i forhold til rekruttering av nye fagpersoner og samarbeidspartnere for miljøene innen matområdet. For 2013 tenkes prioritert 4 prof II stillinger (20 %) til matområdet (se budsjettforslag i vedlegg 3). Strategi for matområdet ved UMB, Side 51

84 For 2013 anbefales følgende prioritering mellom de ulike kompetanseområdene finansiert av strategiske midler sentralt: 1 stipendiatstilling, 1 post doc og 2 Prof II (20 %) til MATsunn og forbrukerperspektivet. Kriterier for utlysningene og stillingene: o Stillingene utlyses eksternt for å tiltrekke ny kompetanse til UMB o Utlysningsteksten skal legge vekt på koblingen mellom humanernæring og matvitenskap. o Forutsetter internt samarbeid mellom IHA, IPM og IKBM Formidling for å løfte matområdet Arbeidsgruppen mener at det er nødvendig å utvikle en egen kommunikasjonsstrategi med tilhørende kommunikasjonsplan for matområdet ved UMB, jamfør SWOT analysen som påpeker liten synlighet, lav rekruttering av studenter og ufullstendig koordinering mellom faggrupper: Kommunikasjonsmessige svakheter: Liten koordinering på tvers Ingen synliggjøring av mat som eget satsningsområde Ikke gode nok på markedsføring og lobbying (generelt) Lav rekruttering til matvitenskap er en kommunikasjonsmessig utfordring Mangel på evne til å forstå industriens behov og hverdag Mangel på ressurser (eller uhensiktsmessig bruk av ressurser) Bruker ikke alumni til relasjonsbygging Kommunikasjonsmessige styrker: Dekker matområdet i hele sin bredde, lange tradisjoner = bra omdømme og troverdighet som skaper et meget godt grunnlag for kommunikasjon Har enkeltforskere og nisjeområder/historier som gir UMB en stemme innenfor matområdet: eks Birger Svihus på ernæring og kosthold, Atle Guttormsen, EngFrisk prosjektet, Klimagassprosjektet, Salma, Åsmund Bjørnstad med Vårt Daglege brød, andre (noen må vise frem suksesshistoriene for å markere UMB på kartet) Sammen med andre virkemidler kan en strategi for kommunikasjon hjelpe oss i å oppnå målene innen utdanning og forskning. Det er i en slik strategi viktig å skille på det som en kaller for generell informasjonsbearbeiding og strategisk markedskommunikasjon (tilrettelagt budskap til spesifikke målgrupper til ulik tid). Arbeidsgruppen mener at UMB og matområdet har mest nytte av sistnevnte og mener at dette kan gjøre UMB mer synlig og være et viktig verktøy for oppfylle mandatet om å fremstå mer fremragende på matområdet. Et slikt planverk omfatter alt fra seminarer vi selv arrangerer, seminarer/møter vi bør delta på eksternt, møter, nyheter om forskning og utdanning, PhD kandidater som skal profileres mot ulike målgrupper og lignende. Strategi for matområdet ved UMB, Side 52

85 En kommunikasjonsplan har til hensikt å trekke opp kursen for en virksomhets målrettede kommunikasjon på kort og lang sikt. Overordnet kommunikasjonsmål: 1. Å bidra til at matområdet i bred forstand får en større synliggjøring og hensiktsmessig profilering mot definerte målgrupper. 2. Å bidra til større studentrekruttering til studier på matområdet Underordnet mål: Å synliggjøre enkelte faglige kompetanseområder som kan bidra til at UMB fremstår på en mer "ledende og fremragende" måte enn i dag (synliggjøre nisjene langs verdikjeden) Kommunikasjonsretningene tar utgangspunkt i de tre sentrale plattformene: Verdikjedeperspektivet- MATverdi: Hele verdikjeden for produksjon og forvaltning av ressurser til mat - Her inngår mat-piloten som en spydspiss (Verdikjedeperspektivet) Forbrukerperspektivet- MATsunn: Mat som kilde til ernæring, opplevelse og helse for mennesket Mattilgangsperspektivet- MATglobal: Tilgang på mat, arealer til mat og bærekraftig produksjon Intern forankring For å oppnå en hensiktmessig kommunikasjon og omdømmebygging rundt de faglige posisjoner som UMB ønsker å ha innenfor matområdet, er det nødvendig med en god plan for intern kommunikasjon og involvering av faglige ansatte innenfor de sentrale områdene som skal profileres. Dette er et instituttlederansvar. Målgrupper En kommunikasjonsplan vil ha ulike målgrupper. Det er for eksempel viktig å skille mellom målgrupper for forskningsformidling og målgrupper for utdanningstilbud. Videre vil de tre plattformene rette seg mot ulike aktører. Mens MATverdi i hovedsak retter seg mot nasjonale premissgivere som NFR, departementer og matbransjen, vil MATglobal også i stor grad rette sin kommunikasjon mot internasjonale aktører som FAO, CGIAR, Verdensbanken osv. Det er mest hensiktsmessig å lage en tiltaksplan for hvert av de tre områdene med tilhørende kommunikasjonsmessige oppgaver og ansvarlige mot definerte målgrupper. Anbefalinger formidling Arbeidsgruppa foreslår at det etableres en koordinator for matområdet ( koordinator eksterne og interne relasjoner MAT ) som kan bidra innen formidling fra de tre plattformene til definerte målgrupper internt og eksternt. Det må derfor dedikeres en prosjektleder til dette arbeidet. Arbeidsgruppen foreslår at det i første omgang prioriteres en dedikert prosjektleder fra kommunikasjonsavdelingen som får et nøkkelansvar for mat. (se budsjettforslag 1a, vedlegg 3) Strategi for matområdet ved UMB, Side 53

86 Koordinatoren må ha god kontakt med instituttledere, SEVU og de faglige ansvarlige, og ha et ansvar for å følge opp planen i samarbeid med disse. I tillegg kan det være nyttig å oppnevne talsmenn eller eksperter i media for de ulike områdene slik at MATområdet fremstår på en synlig og koordinert måte og at henvendelser kan rettes til disse. (jamfør Handelshøyskolen BI som har utviklet ekspertlister for media ). Ved å gjøre dette enkle grepet vil media og journalister lettere kunne få tilgang til våre fageksperter når debatter på mat oppstår, slik at vi blir mer synlige innenfor nyhetsbildet som en åpen og redelig kompetansepool på området. Det anbefales å sette av eller omprioritere sentrale strategiske midler til et årlig synliggjøringstiltak på utdanning, forskning og innovasjon, gjerne med et seminar eller konferanse på matområdet. Hensikten med seminaret er å synliggjøre og styrke relasjoner for matområdet eksternt samt for intern kulturbygging og gjensidig faglig oppdatering (se budsjettforslag 1 a, vedlegg 3). Videre burde UMBs involvering i landbruksmuseet utnyttes til fordel for matområdet, da som en viktig formidlingsarena for mat, opplevelse og kultur Strategiske tiltak til bred satsning på matområdet - anbefaling 2 Prosjektmidler til nye utdanningstilbud Arbeidsgruppen foreslår at det settes av en pott med driftsmidler/prosjektmidler fra strategiske midler sentralt til utdanning på matområdet som ikke bindes opp til enkeltpersoner eller institutter (se også kap Forum MAT) som sørger for at UMB lykkes med å etablere og drifte de nye utdanningsløpene. Pengene skal primært gå til å dekke utgifter til undervisingsopplegg inkl gjesteforelesere og masteroppgaver, samt til frikjøp fra annen undervisning i form av vikarer. Denne potten anbefales fordelt slik (se budsjettforslagene i vedlegg 3): 1. 1/3 til oppstart og drifting av Ernæring og matvitenskap innenfor MATsunn ( ) 2. 1/3 til utvikling av utdanningstilbudene innenfor MATglobal ( ) 3. 1/3 til utvikling og igangsetting av utdanningstilbud på området mat i tilknytning til Miljøprogram MAT innenfor bioprosessteknologi innenfor MATverdi ( ) Strategi for matområdet ved UMB, Side 54

87 Forskningsrekruttering for 2012 Da det for 2011 ikke lyktes å få frem relevante søknader innen området MATglobal, anbefales følgende prioritering finansiert av midler sentralt for 2012: 1 stipendiatstilling og 1 post doc til MATglobal og forsyningsperspektivet. Kriterier for utlysningene og stillingene: o Stillingene lyses ut eksternt (post doc; gjerne mot internasjonale strategisk viktige partnere innen EU og Europa) for å hente ut å tiltrekke ny kompetanse til UMB o Det anbefales utenlandsstipend for begge stillingene som skal dekke utvekslingsopphold hos strategisk viktige samarbeidspartnere for UMB i henhold til handlingsplan for internasjonalisering (punkt 4.1 action 1 ). o Forutsetter internt veiledersamarbeid på tvers av flere institutter innen MATglobal, hvor Noragric skal være den ene partneren. Videre stimulering av forskningssamarbeidet med NVH og VI innen mattrygghet (MATsunn) Som en del av fusjonen med NVH og forventning om faglige synergier mellom matområdet på UMB og veterinærområdet, mener arbeidsgruppen det er viktig å videreføre deler av Soria Moria forskningssamarbeidet (som går mot sin avslutning med siste såkornfinansiering i 2011). Kombinasjonskunnskapen om prosesseringsmåte og -betingelser og betydningen for vekst av patogener og toksiner i mat vil kunne bidra til nye og mer treffsikre beslutninger om risikobaserte grenseverdier for patogener i matvarer, og således kunne spare industri og samfunnet for store kostnader. Dette er et nytt område som ennå ikke har noen klar adresse i NFR, men som kan bli et strategisk viktig område for UMB om 5-10 år. Dette har også vært et etterspurt område i dialog med UMBs samarbeidspartner Nortura. En videre stimulering av forskningssamarbeid innenfor mattrygghet vil bidra til at vi kan utnytte den brede kompetansen som finnes på området ved begge institusjoner og gi kunnskap til det beste for produsenter på alle nivåer, Mattilsynet og trygg mat til forbrukerne i Norge. For å kunne være i front for oppbygging av et fremtidig undervisningstilbud (inkludert etter- og videreutdanning) på området mattrygghet blir det derfor viktig å stimulere dette samarbeidet innen fremtidig forskning på området. Det anbefales at det avsettes sentrale strategiske midler til å videreføre forskningssamarbeidet innen de 2 etablerte plattformprosjektene på området mattrygghet i Soria Moria med en ny utlysning for 2012 (se budsjett 1b) i vedlegg 3). Strategi for matområdet ved UMB, Side 55

88 Styrke samarbeid med andre fagmiljøer og nye forskningsinitiativ (tiltak 2013) For å kunne bygge opp nye og attraktive studietilbud som sikrer fornøyde studenter og fremtidige arbeidsgivere samt nye forskningsinitiativ, vil det være behov for å tiltrekke seg spesialkompetanse på enkelte områder, jamfør kap (se budsjettforslag 1b i vedlegg 3). For 2013 anbefales følgende prioritering mellom de ulike kompetanseområdene finansiert av strategiske midler sentralt: 1 stipendiatstilling, 1 post doc og 2 Prof II (20 %) til MATsunn og forbrukerperspektivet. Kriterier for utlysningene og stillingene: o Stillingene utlyses eksternt for å tiltrekke ny kompetanse til UMB o Utlysningsteksten skal legge vekt på koblingen mellom humanernæring og matvitenskap. o Forutsetter internt samarbeid mellom IHA, IPM og IKBM 1 stipendiatstilling, 1 post doc og 2 Prof II (20 %) til MATglobal og forsyningsperspektivet. Kriterier for utlysningene og stillingene: o Stillingene utlyses eksternt for å tiltrekke ny kompetanse til UMB o Forutsetter internt samarbeid mellom minimum to av følgende institutter: Handelshøyskolen ved UMB, Noragric, IHA, IPM og IMT Det er en forutsetning at instituttene bidrar med 50% egenfinansiering for post docs- og stipendiat-rekrutteringsstillingene, slik som antydet på side 45. Andre strategiske tiltak forskning Arbeidsgruppen mener det er viktig at UMB fortsatt våger å satse på nisjer og tverrfaglige koblinger langs verdikjeden for å være både konkurransedyktig og innovative som et lite universitet. I den forbindelse er det viktig å bruke den nyetablerte TVERRforsk (ny ordning fra høst 2011) for å stimulere til dette (TVERRforsk har eget budsjett). TVERRforsk er en ordning for ideutvikling i forskningen som skal støtte forskningsideer og forskningssamarbeid i etableringsfasen. Intensjonen er at såkornmidlene skal brukes til å diskutere, utvikle og teste ut forskningsideer som til slutt ender opp i et større prosjektforslag og søknad til en ekstern finansieringskilde. Ordningen skal først og fremst være et virkemiddel for utvikling av nye områder i forskningen og dermed bidra til å utvikle UMBs fremtidige faglige identitet. Arbeidsgruppen mener det er strategisk viktig at de områder som vi refererer til som grunnleggende områder ved UMB, som mikrobiologi, enzymforskningen og bioteknologi i større grad burde bruke MAT som tema i sin forskning for å styrke og synliggjøre området. Strategi for matområdet ved UMB, Side 56

89 Formidling Strategiforslaget for bred statsning på mat forutsetter samme tiltakspakke på formidling nevnt under side 52, se for øvrig budsjettforslag 1b i vedlegg 3. Nettverksbygger mot EU Arbeidsgruppen ønsker å ta på alvor det lave EU-engasjementet innenfor forskning på matområdet. Utlysningene innenfor 7. Rammeprogram har i år tydeligere fokus på innovasjon og støtter forskning for å møte de store samfunnsutfordringene, spesielt klimaendringene, energi- og mat, økt ressursutnyttelse, helse og en aldrende befolkning. Det skulle med andre ord være gode muligheter for UMB med sin forskningsprofil å posisjonere seg innenfor denne rammen av temaer. I nylig vedtatt strategisk handlingsplan for internasjonalisering for perioden , er økt samarbeid med EU- land (4.1) samt mål om 50 % økning i EU finansiert forskning (punkt 4.2) to priorterte målsettinger. Tiltaksområder for å oppnå dette er mer nettverksbygging mot EU og støtte til instituttene i forbindelse med søknader og drift av EU-prosjekter. Dette vil kreve et godt europeisk nettverk, og strategisk satsning på støtteordninger og service for de vitenskapelige ansatte som har ambisjoner om å koordinere slike forskningsprosjekter. Arbeidsgruppen ønsker derfor å prioritere ressurser til dette på matområdet med å dedikere (kan bety omprioritere eller nyansette) en faglig ressursperson på nettverksbygging mot EU. Arbeidsgruppen mener at det er viktig at nettverksbyggeren sitter i nærheten av de fagmiljøene den skal serve, og burde således fordele seg på noen prioriterte institutter ift match med EUs rammeprogram. En faglig nettverksbygger mot EU på matområdet kan styrke forskningen med verdifull og koordinert erfaring som kan brukes som arbeidsmodell for andre faglige prioriterte områder ved UMB (se budsjettforslag 1b i vedlegg 3). Samarbeid med Campus Ås instituttene Forskning, utdanning og innovasjon UMB har lange og gode tradisjoner for samarbeid med Campus instituttene innen forskning og utdanning av master- og PhD-kandidater. Videre har UMB hatt tradisjon for deling av forskningsinfrastruktur på Campus Ås generelt. På matområdet, MATverdi og MATsunn, har UMB nylig i samarbeid med Nofima etablert et infrastrukturprosjekt, kalt matpiloten. Et nytt forsøksanlegg rettet mot hele produksjonskjeden fra råvare til ferdig matprodukt og emballering skal erstatte det gamle pilotanlegget ved Universitetet for miljø- og biovitenskap og Nofima Mat på Ås. Det er fra NFR bevilget 27 mill kroner til denne satsningen. Arbeidsgruppen mener at Matpiloten kan være et av de viktigste strategiske verktøy som UMB har i forhold til å lykkes med å sette MAT tematisk på kartet og til å etablere et mer systematisk og sterkere samarbeid med næringslivet. Strategi for matområdet ved UMB, Side 57

90 I forhold til tiltak på synliggjøring av område 1 (MATverdi) anbefaler arbeidsgruppen strategisk å bruke Matpiloten til å markedsføre mat og spesielt innovasjon knyttet opp mot dette området. Det er viktig at det systematisk sendes ut informasjon om hvilke forskningsaktiviteter som foregår, og det er mulig å arrangere mer systematiske seminarer/kurs og workshops spesielt rettet mot FoU og innovasjon i matindustrien. Her kan man hente inspirasjon fra Nofima og hvordan forsøkshallene er integrert i en rekke aktiviteter og kurs som er rettet mot næringen. Arbeidsgruppen foreslår at det dedikeres av sentrale strategiske midler en sum til utvikling av aktiviteter rundt matpiloten. Det foreslås at SEVU tar ansvar for hvordan dette kan profileres og utvikles videre i samarbeid med fagmiljøene ved IKBM og Nofima og i tett dialog med foreslått koordinator for matområdet. Dette forutsetter at handlingsplaner med tilhørende budsjett for aktivitetene utvikles (se vedlegg 3, 1b for budsjett). Et annet anbefalt tiltak fra gruppen som inngår som en naturlig del av kommunikasjonsplanen og ansvarsområdet til koordinator for formidling, er å planlegge månedlige pressemeldinger fra Matpiloten, hvorav noen av disse burde planlegges i samarbeid med Nofima. Som en viktig del av kommunikasjon rundt matpiloten anbefaler gruppen videre at prosjektteamet bak søknaden og de respektive instituttledere sammen med forskningsdirektøren ved UMB går i en tidlig dialog med NHO Mat og drikke og andre bransjeforeninger for å være lydhøre i forhold til et samlet bransjebehov på næringsrelevant forskning knyttet opp til matpiloten. Bioforsk og Norsk institutt for skog og landskap har som del av sitt statsoppdrag i 2010 utredet arbeidsformer for å øke resultatene fra arbeidet med innovasjon i egne institusjoner og i samspill med øvrige aktører på Campus Ås, herunder et konsept for bygging av et innovasjonssenter. Utredningen konkluderer med at innovasjonsarbeidet på Campus Ås bør samles i aktiviteter med større felles faglig kompetanse enn noen av aktørene alene er i stand til å bygge opp. Styringsgruppen bak utredningen konkluderer med at en felles satsing på profesjonalisert innovasjons- og kommersialiseringsarbeid på campus er nødvendig og hensiktsmessig. Samarbeid på matområdet i tilknytning til en eventuell realisering av et innovasjonssenter vil være et viktig område for videreutvikling av Campus Ås samarbeidet. Samarbeid om rekruttering til matstudier For å kunne sikre en stabil rekruttering for vedlikehold av utdanningsprogram på matområdet og ikke minst sikre rekruttering av gode PhD-kandidater til fremtidig forskning er det viktig at UMB i samarbeid med sektorinstituttene (Bioforsk og Nofima) går sammen om en rekrutteringsstrategi. Målet med denne må være å gjøre studier på matområdet mer kjent og attraktivt for potensielle studenter. I praksis betyr dette at vi sammen må støvsuge markedet for de gode, motiverte studentene, spesielt med tanke på potensialet for rekruttering til våre masterprogrammer (jamfør tabell 4). Her vil det være naturlig at en dedikert person i Kommunikasjonsavdelingen ved UMB tar prosjektlederansvaret for rekrutterings- strategien og implementering av handlingsplaner i samarbeid med kommunikasjonsansvarlige på forskningsinstituttene for å forbedre suksessraten for rekruttering til spesielt husdyrfag (inkludert akvakultur), plantevitenskap og matvitenskap (se budsjett 1b i vedlegg 3). Strategi for matområdet ved UMB, Side 58

91 6.3 Hvordan skal vi organisere oss internt på matområdet for å fremstå sterke utad? - Hva skal til for at UMB skal få dette til? Organisering og lokalisering av matområdet internt på UMB Det nye universitetet Det nye universitetet og faglig organisering er en omfattende diskusjon som pågår. Da arbeidsgruppa for faglig organisering ikke har kommet fram til noen enighet om konkret modell for faglig organisering av det nye universitetet i samlokaliseringen av NVH og UMB, ser arbeidsgruppen for matområdet behovet for å skyve en grundigere diskusjon om faglig organisering på mat noe lenger frem i tid. Strategien på matområdet vil nødvendigvis være et viktig bidrag og bringe inn nye elementer i beslutningsprosessen for organiseringsmodellen for det nye universitetet. Det er mulig at en School of Food and Nutrition kan være en hensiktsmessig modell, særlig med tanke på forslaget om SFU (senter for fremragende utdanning) i kapittel Schools vil være en måte å samle studieprogrammer og organisere for eksempel en profesjonsutdanning eller et utdanningsprogram på. Når det gjelder tiltak som er av mindre omfattende karakter har arbeidsgruppen diskutert ulike faglige organiseringer for å skape bedre kommunikasjon og bedre faglig synergi innad innenfor forskning og utdanning på matområdet. En mulig modell er organisering av faggrupper som jobber sentralt med mat innenfor de 3 definerte områdene i et FOOD Science and Nutrition institutt. Videre har arbeidsgruppen på matområdet hatt oppe til diskusjon om det kan være hensiktsmessig at ernæringsmiljøet ved IHA i første omgang samlokaliseres med mat miljøet på IKBM. ForumMAT på UMB Da matområdet er et stort område å gripe fatt i, har det ikke lyktes arbeidsgruppen å jobbe spesifikt med alle detaljene i alle de ulike programmene og spesialiseringene som er foreslått i kapittel 6 innenfor gitte tidsrammer. Arbeidsgruppen ønsker at strategien ligger på et overordnet nivå med noen forslag og føringer. På denne måten sikrer man at kreative prosesser og nødvendige faglige diskusjoner får foregå på operativt nivå og forslagene kan knas videre i de respektive miljøer. Det er viktig at de dedikerte fagpersonene som skal lede utdanningssatsningen kan arbeide videre i arbeidsgrupper med å utvikle de nye utdanningstilbudene i ønsket retning. Det anbefales på lik linje med arbeidsprosessen rundt revitaliseringen av utdanningen på IKBM, å videreføre et tverrinstitusjonelt samarbeid på MAT bestående av Handelshøyskolen ved Strategi for matområdet ved UMB, Side 59

92 UMB, IKBM, Noragric, IHA, IPM og IMT. Arbeidsgruppen mener at etablering av et MATforum vil være en hensiktsmessig måte å organisere dette arbeidet på. Det anbefales at MAT-forumet etableres som et prosjekt med tilhørende prosjektmidler, se side 51 om Prosjektmidler til nye Utdanningstilbud. Dette forutsetter at forumet kan utvikle en handlingsplan med tilhørende budsjett for arbeidet. Det er en forutsetning for å lykkes med satsningen at instituttledelsen ved de respektive institutter setter av tid og ressurser og fristiller dedikerte fagpersoner til å gjøre denne jobben for UMB. Videre er det viktig at forumet benytter seg av koordinator formidling for matområdet i forhold til synliggjøringstiltak på forskning og utdanning internt og eksternt SFU MAT, Senter for fremragende utdanning på matområdet Arbeidsgruppen foreslår at UMB arbeider for å utvikle et Senter for fremragende utdanning (SFU) på matområdet (SFU MAT) og at de nye programmene organiseres inn i dette senteret. Det er NOKUT på vegne av KD som forvalter SFU ordningen 17 som er nylig implementert i Første utlysning har fokus på lærerutdanningene. UMB har nå en gylden anledning til å komme med innspill og påvirke utlysningen for neste år. Sentrene skal være dynamiske og innovative med sterkt undervisningsengasjement både hos de vitenskapelige ansatte og studentene. Sentrene vil etter søknad kunne få betydelig økonomisk støtte til å videreutvikle sin undervisning (i vid mening) og til å spre kunnskap og erfaringer gjennom forskning og andre aktiviteter. Intensjonen er at et senter for fremragende utdanning skal utmerke seg når det gjelder: Utdanningens og undervisningens kvalitet Arbeid med utvikling og innovasjon av undervisning og utdanning Spredning av forsknings- og erfaringsbasert kunnskap om hva som bidrar til fremragende undervisning og utdanning Kvalifisering til et SFU må vise til at de: Har utdanning og undervisning av generelt høy kvalitet og at de har fremragende kvaliteter på områder som er sentrale for den planlagte virksomheten i senteret Stimulerer til kvalitetsheving, fornyelse og kunnskapsbasert utviklingsarbeid Har evne og vilje til å bidra til å spre kunnskap og erfaring om læring og undervisning Medvirker til å styrke kvaliteten i høyere utdanning Et SFU bør organiseres på en måte som er hensiktsmessig for UMB i forhold til senterets intensjoner. Erfaringer fra andre land tilsier at sentre kan fungere godt med ulik 17 NOKUT, Strategi for matområdet ved UMB, Side 60

93 organisering, men sentrene må fremstå som tydelige og identifiserbare også ut over egen institusjon. Arbeidgruppen anbefaler at UMB velger et virtuelt senter modell hvor senteret er sammensatt av flere eksisterende enheter eller deler av slike, om dette er institutter slik som UMB er organisert i dag eller om det blir fakulteter for fremtiden. Figur 2. En modell for Senter for fremragende utdanning Fordeler med modellen er at miljøer kan slå seg sammen, enten for å forsterke partenes kompetanse på et felles område, eller å supplere hverandre slik at man får en bredere og mer slagkraftig kompetanse. Dette vil kunne føre til kontakt mellom utradisjonelle grenseflater og møter mellom nye parter som ellers ikke samarbeider. En ulempe kan være at arbeidet med organisatoriske nydannelser kan ta for mye energi og oppmerksomhet. Arbeidsgruppen mener at et SFU vil kunne være et viktig lokomotiv for UMB på matområdet: Et SFU MAT vil drive og dreie den fremtidige forskningen på mat i retningen til SFU Det vil være enklere å markedsføre MATutdanningene ut fra denne enheten Også lettere å profilere forskningsområder og enkeltforskere innenfor matområdet ut fra denne plattformen o Vi knytter opp kommunikasjonsstrategien til senteret Et SFU MAT vil kunne fungere som en god organisatorisk plattform for entreprenørskapsaktiviteter og internship ordninger med næringslivet (i samsvar med kriteriet om innovasjonsevne) SFUen bidrar til best practice spredning av kunnskap og erfaringer som vil utvikle andre områder ved UMB Et SFU MAT vil være et strategisk godt utgangspunkt for DNU Arbeidsgruppen foreslår at det nedsettes et prosjekt for å utvikle en søknad for et SFU MAT ved UMB og at det er studieavdelingen som får prosjektlederansvaret for arbeidet. (En søknad om SFU på dette området, forutsetter at departementet åpner for en slik tematisk satsning og UMB må mulig påvirke for at dette skal bli en realitet ). Viktige områder for utvikling av et SFU MAT vil være: 1. Kriterier for tildeling av status som SFU. 2. Finansieringsmuligheter for et SFU MAT: Strategi for matområdet ved UMB, Side 61

94 Samfinansiering mellom institutter Finansiering fra KD, LMD og andre? Industri? 3. Senterledelse, styre og advisory board 4. Organisering av utdanningsprogrammene i senteret (en mulig modell er at programmene organiseres som satsninger som evalueres etter minimum 5 år) 5. Insentivordninger SFU: De som bidrar til finansiering av SFU får også ressurser tilbake til forskning innen matområdet? Eller mulig resultatbasert finansiering hvor programmer som uteksaminerer flest kandidater får støtte til forskning (økonomiske insentiver for forskningsbasert undervisning) 6. Skal SFU MAT organiseres som et virtuelt senter eller ei? Strategi for matområdet ved UMB, Side 62

95 7.0 Resultatforventning og Rapportering Arbeidsgruppen foreslår at matsatsningen tas opp til evaluering og vurdering for eventuell videre satsning i For at UMB skal kunne måle resultatene av foreslåtte tiltak anbefales det en årlig statusrapportering på fremdrift i henhold til handlingsplaner til rektor, og levering av sluttrapport til universitetsstyret på oppnådde resultater i forhold til utdanning og rekruttering til studier, forskning og formidling. Strategi for matområdet ved UMB, Side 63

96 Vedlegg Vedlegg 1. Oversikt som viser antall plasser tilgjengelig i forhold til antall søkere innenfor matrelatert utdanning i Norge. Utdanningssted Program Antall plasser Antall Søknader Antall søknader førstevalg UiA UiT UiO UiB UiS Ernæring mat og kultur (bachelor) Bachelor fiskeri og havbruk 5 årig profesjonsstudium klinisk ernæring Bachelor human ernæring Bachelor i restaurantledelse Oppstart NTNU Siv ing industriell kjemi Universitetet i Nordland Høyskolen i Akershus HiNT Bachelor Havbruksdrift Bachelor i kostøkonomi, ernæring og ledelse. Bachelor husdyrfag, velferd og produksjon HiST Bachelor matteknologi Høyskolen i Hedmark NVH Bachelor agronomi Veterinærstudiet, profesjonsstudium UMB Husdyrvitenskap Plantevitenskap Matvitenskap Maskin prosess og produktutvikling Samfunnsøkonomi Økonomi og administrasjon Internasjonale miljø- og utviklingsstudier utenlandske Industriell økonomi Strategi for matområdet ved UMB, Side 64

97 Vedlegg 2. Mulige visjoner for matområdet, utviklet i gruppearbeid Visjoner for matområdet forslag: UMB bidrar til å levere fremragende kunnskap om å produsere nok, trygg og næringsrik mat i Norge og i verden Best på mat i Norge Best på mat Best på kunnskap om mat Norges viktigste kunnskapsmiljø på mat UMB skal være det foretrukne kunnskapsmiljøet på mat i Norge for studenter, forskere, næringsliv og media UMB skal levere kunnskap av høy kvalitet om produksjon av trygg og næringsrik mat nok til en raskt økende befolkning UMB skal utdanne studenter av høy kvalitet, forske på høyt internasjonalt nivå og være en viktig kunnskapsformidler på: o Produksjon, distribusjon og markedsføring av mat o Ernæring og matglede o Matsikkerhet i global sammenheng. UMB skal være den fremste kunnskapsleverandøren for bærekraftig produksjon og fordeling av mat som fremmer god helse og livskvalitet blant befolkningen nasjonalt og globalt. UMB er den viktigste leverandør av forskning og akademisk spisskompetanse innen mat og ernæring til samfunnet generelt, nasjonalt og internasjonalt Innspill fra høring: Mat for fremtiden Strategi for matområdet ved UMB, Side 65

98 Vedlegg 3 1a). Smal strategi- tiltaksområder med budsjettestimat. Tiltak Prosjektmidler til utvikling av utdanningstilbud MATsunn (Ernæring og matvitenskap) Forskning Stipendiater MATsunn ** ** ** MATverdi/MATsunn (x 2) MATverdi Post doc MATsunn ** ** Prof II MATsunn (x 2 prof II i 20%) Formidling Årlig seminar på matområdet Koordinator formidling matområdet* Sum Totalbudsjett * Forutsetter omprioritering av personalressurser på kommunikasjon sentralt ** Forutsetter en matching med egenfinansiering på 50% fra instituttene Strategi for matområdet ved UMB, Side 66

99 Vedlegg 3 1b). Bred strategi- Tiltaksområder med budsjettestimat. Tiltak Prosjektmidler til utvikling av utdanningstilbud MATsunn (Ernæring og matvitenskap) MATglobal (Food economics (inkl introkurs i verdens matvareproblematikk), international programme of sustainable agriculture MATverdi (Miljøprogram MAT innenfor Bioprosessteknologi) Forskning Stipendiater MATsunn ** ** ** MATverdi/MATsunn (x 2) MATverdi MAT global (inkl reisestipend) ** ** ** ** Post doc MATsunn ** ** MATverdi MAT global (inkl reisestipend) ** ** ** Prof II MATsunn (x 2 prof II i 20%) MATverdi MAT global (x 2 prof II i 20%) Forskningssamarbeid NVH/VI på etablerte plattformer innen mattrygghet (driftsmidler) Formidling Årlig seminar på matområdet Koordinator matområdet* Samarbeid Campus Ås SEVU for å etablere kurs og seminarer sammen med Nofima rundt Matpilot Rekruttering til matstudier prosjekt Organisering og kapasitet Forum MAT (driftsmidler) Nettverksbygger EU på mat SFU MAT prosjekt (timekostnader) * Sum Totalbudsjett * Forutsetter omprioritering av personalressurser i sentraladministrasjonen ** Forutsetter en matching med egenfinansiering på 50% fra instituttene Strategi for matområdet ved UMB, Side 67

100 Vedlegg 4. Eksempelplaner fra IKBM Eksempelplan 1 Forslag til studiestruktur for Ernæring og matvitenskap - bachelor og master Realfagskrav for opptak Bachelor Ernæring og matvitenskap Obligatoriske kurs lagt inn i ny bachelor for Ernæring og Matvitenskap: Strategi for matområdet ved UMB, Side 68

101 MASTER MATVITENSKAP- ERNÆRING: BIO210, Molekylærbiologi MVI 392, Fordøyelsesystemets anatomi og fysiologi MVI390B, Immunologiske teknikker HFE309, Forebyggende kvantitativ ernæring BIO301, Avansert cellebiologi MVI 384, FUNKSJONELL MAT MIKRONÆRINGSSTOFFER (IPM) MATVARETEKNOLOGI MASTEROPPGAVE: 10 STP 5 STP 5 STP 5 STP 10 STP 10 STP 5 STP 10 STP 60 STP Eksempelplan 2 Forslag til studiestruktur for Ernæring og matvitenskap - bachelor og master Realfagskrav for opptak Bachelor matvitenskap med vekt på økonomi: Obligatoriske kurs lagt inn i ny bachelor for Matvitenskap med vekt på økonomi: Strategi for matområdet ved UMB, Side 69

102 MASTER MATVITENSKAP- PRODUKSJON/ PRODUKTUVIKLING/ MATTRYGGHET MED ØKONOMIVARIANTEN I BUNNEN: MASTEROPPGAVE MVI220, MVI261 TEKNOLOGIFAG: STATISTIKK, MVI 330 MVI310 VALGFRITT: 30 STP 20 STP 20 STP 10 STP 10 STP 30 STP Strategi for matområdet ved UMB, Side 70