Lokale konsekvenser av EØS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokale konsekvenser av EØS"

Transkript

1 vett Nei til EUs skriftserie Nr. 4 Juli 2007 TEMA: EØS-avtalen Lokale konsekvenser av EØS

2

3 Lokale konsekvenser av EØS Av Morten Harper Med bidrag til eksempler fra Eli Berg, Arne Byrkjeflot, Olav Flaate, Asbjørn Folkvord, Ida Granvoll, Brit Ina Larsen, Heming Olaussen, Hallgeir Opdal, Kirsti Nesheim, Steinar Nygård, Sverre Støverud, Marianne Granheim Trøyflat og Åse Grønlien Østmoe Innhold Innledning: Lokaldemokrati i det indre markedet 2 Del I. Styringsskranker og handlingsluker i EØS 3 EØS-avtalens kjerneområder for kommunene 4 Dette er EØS-avtalen 5 Skranke 1: Forbudet mot offentlig støtte 6 Skranke 2: Konkurransen på markedet 10 Tjenester av allmenn økonomisk betydning 11 Skranke 3: Kravet om anbud ved offentlige innkjøp 12 Hjemfallsretten kamp om kraftkronene 15 Kommunal omsorg og tjenestedirektivet 16 Handlingslukene kan de brukes og utvides? 17 Interpellasjon om kommunal handlefrihet 18 Del II. EØS i hverdagen for kommuner, næringsliv og folk 19 Byråkratisk kontroll på Andøya 20 Flygerutdanningen på Bardufoss må vente på ESA 20 Nord-Trøndelag får ikke koble bank og regionsutvikling 21 Namsos havn sikres mot terror må kaien sperres av? 22 Bredbåndssatsing i Nord-Trøndelag kolliderte med statsstøtteregler 23 Delingen av Trondheim renholdsverk 23 Trønderske arbeidsplasser i fare uten industrikraft 24 Tynsetbonde får ikke levere økomelk på grunn av feil gulv 24 Konkursen ved Rena Karton en ordførers tilbakeblikk 26 Sosial dumping ved hyttebygging i Hedmark og Oppland 28 Vintervedlikehold av veier og anbud i Ullensaker 28 Anbud på matavfall får klimakonsekvenser 28 Krav om anbud forsterket kaos på E18 i Vestfold 29 Kristiansandsbryggeri frykter nedleggelse om miljøavgift fjernes 30 Svekket politibemanning i distriktene 30 Litteratur og nettressurser 31 Skriftserien VETT nr Lokale konsekvenser av EØS 2007 Nei til EU Forsidefoto: Standpunkt og EU Foto side 3 og 19: EU Trykk: Nr 1 Arktrykk A/S ISSN: Opplag: Alle VETT-heftene kan leses på nettsiden Flere hefter kan bestilles fra: Nei til EU Arbeidersamfunnets plass Oslo Telefon: Telefaks:

4 Lokale konsekvenser av EØS Lokaldemokrati i det indre markedet Nei til EU setter i forbindelse med kommunevalgkampen fokus på de lokale konsekvensene av EØS-avtalen og hva slags handlingsrom kommuner og fylkeskommuner har i forhold til EØS-reglene. Setter grenser «EØS-avtalen setter grenser for nasjonal og kommunal politikk som strir mot prinsippene om fri flyt av varer, tjenester, personer og kapital. Kommunesektoren berøres av avtalen både som myndighetsorgan og aktør i markedet. Valg av ulike former for konkurranseutsetting av kommunale tjenester gjør at EØS-avtalen kommer til anvendelse på stadig nye områder.» EØS-avtalen og norsk kommunalt handlingsrom (Statskonsult rapport 2006:13) EØS-avtalen griper inn den kommunale handlefriheten med regler som også har konsekvenser for både næringsliv og befolkning. En rekke av sakene som kommunestyrene behandler har EØS-tilknytning, men denne koblingen kommer ofte ikke frem. EØS har for eksempel lagt begrensninger på muligheten til å drive lokal næringsutvikling gjennom offentlige innkjøp, regionale støtteordninger, energiavtaler og kontroll av arbeidslivet. Dette temaet har vært et av Nei til EUs mest sentrale arbeidsområder etter EUavstemningen i EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar samme år. Det er ikke tilfeldig at denne skriftseriens første nummer, fra 1995, het EØS og kommunal handlefrihet. Temaet er også behandlet i skriftserieheftet EØS og den lokale handlefriheten fra Kunnskap om hvordan EØS-avtalen er bygd opp og fungerer er en selvsagt forutsetning for å kunne benytte seg av det aktuelle handlingsrommet. Avtalen er omfattende og kompleks, og det er både vanskelig og ressurskrevende å skulle ha full oversikt. Det kan i seg selv innskrenke det reelle handlingsrommet. Rapporten EØS-avtalen og norsk kommunalt handlingsrom, utarbeidet på oppdrag fra Kommunenes sentralforbund, viser nettopp at kompleksiteten i EØS-regelverket krever spesialisert kompetanse og at det i seg selv er en utfordring for kommunene. Ifølge rapporten ser administrasjonen det ofte som en fordel å ha EØSregelverket å støtte seg til, mens politikerne opplever at regelverket setter grenser for deres handlefrihet. En ikke ukjent konfliktlinje innenfor lokaldemokratiet. Kartlegging av konsekvenser Dette heftet gir både en generell presentasjon av EØS-regelverket og konkrete eksempler på hvordan EØS-avtalen griper inn i hverdagen for kommunene, bedriftene og befolkningen. Eksemplene er samlet inn i samarbeid med Nei til EUs fylkeslag i Troms, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Hordaland, Telemark, Oppland, Hedmark, Aust Agder og Akershus. Artikkelen om konkursen ved Rena Karton er skrevet av daværende ordfører Åse Grønlien Østmoe. Deler av kapitlet om anbudsregelverket (side 12-14) er hentet fra Nei til EUs skriftseriehefte nr EØS og den lokale handlefriheten av Dag Seierstad. 2 Skriftserien Nei til EU

5 Del I Styringsskranker og handlingsluker i EØS Morten Harper EØS-avtalen fratar norske kommuner og fylkeskommuner handlefrihet særlig på det nærings- og regionalpolitiske området, og har også betydning for mange andre sider ved de offentlige forvaltningsoppgavene. Fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer er selve kjernen i EØS. Samtidig ligger det også i avtalen at hensynet til konkurranse skal kunne veies mot hensyn av ikke-økonomisk karakter. Det skal gis et visst rom for egne reguleringer når målet er å ivareta og beskytte viktige samfunnsinteresser. Nei til EU Skriftserien

6 Lokale konsekvenser av EØS EØS-avtalens kjerneområder for kommunene Den største trusselen mot lokal politisk handlefrihet gjennom EØS er den rettsliggjøringen avtalen representerer. 60 prosent av sakene Tall fra Kommunenes sentralforbund (KS) viser at om lag 60 prosent av beslutningene som fattes av norske kommunestyrer er berørt av EØS-avtalen. Omtrent 70 prosent av de EØS-direktivene som godkjennes av Stortinget har, ifølge KS, betydning for kommunesektoren. EØS regelverket er nå på over sider og det øker med lover hvert år. Regelverket setter rammer på sentrale tjenestesektorer, og berører nær sagt alle roller en kommune har. Det gjelder kommunen som arbeidsgiver, tilsynsorgan, tjenesteleverandør, eier, kjøper, leverandør, og lokalsamfunns- og næringsutvikler. Med handlingsrom eller handlefrihet tenker vi på kommunenes adgang til å forfølge egne politiske mål eller velge egne metoder for sin virksomhet. Fra kommunenes ståsted kan dette dels handle om å være med på å motvirke at nye områder som tidligere har falt innenfor det kommunale selvstyret blir regulert av EØSregelverk, å påvirke utformingen av slikt regelverk mens det behandles i EU og innlemmes i Norge, samt om å utnytte de ulike løsningene som regelverket gir i form av unntaksbestemmelser eller bruk av skjønn. I kommuners daglige virksomhet betyr handlefrihet i EØS å finne, prøve ut og kanskje utvide de handlingslukene som selve regelverket, håndhevingen og beslutningsprosessene gir. Samtidig er det lite fruktbart med urealistiske forhåpninger. Kjennskap til avtalens viktigste styringsskranker er viktig for å finne de faktiske handlingslukene. De tre viktigste skrankene er: Skranke 1: Forbudet mot offentlig støtte. EØS-avtalen begrenser adgangen til å gi regional- og næringsstøtte. All offentlig støtte som kan påvirke konkurransen er i utgangspunktet forbudt, men det finnes unntak. Skranke 2: Konkurransen på markedet. Offentlige foretak er fullt ut underlagt EØS-avtalens konkurranseregler. Skranke 3: Kravet om anbud ved offentlige innkjøp. Større offentlige innkjøp må legges ut på anbud over hele EØS-området. Sikrer dette gode betingelser, eller er ordningen tungvint og kostbar? Den generelt største trusselen mot lokal politisk handlefrihet gjennom EØS er den rettsliggjøringen avtalen representerer. For områder som ligger innenfor avtalen, er hovedprinsippet like regler i Norge og de andre 29 EØS-landene. EUs regler for det indre marked, som EØS gjennomfører, regulerer områder som tidligere har vært nasjonale anliggender. Nye områder rettsliggjøres gjennom utviklingen av EU-retten, samt gjennom kravet om og overvåkingen av at praksis er så lik som mulig. 4 Skriftserien Nei til EU

7 Morten Harper Dette er EØS-avtalen Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS), som trådte i kraft 1. januar 1994, gjelder mellom EU og de tre EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein. EFTA-landet Sveits vedtok i folkeavstemning å si nei til EØS (i Norge ble avtalen godkjent av Stortinget), og har i stedet inngått mer avgrensede handels- og samarbeidsavtaler med EU. EU er både et indre marked og en politisk og økonomisk union. EØS knytter Norge til det indre markedet, mens vi beholder uavhengigheten fra det meste av unionen. EØS bygger på de samme markedsprinsippene som EU: Den frie flyten av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. EUs regelverk for det indre markedet omfatter bl.a. konkurransepolitikken og reglene for offentlig støtte. EØS legger EUs regler til grunn på alle områder som omfattes av avtalen. Lovbestemmelser som er innført for å oppfylle EØS-forpliktelsene skal ved motstrid gå foran andre norske regler. EØS omfatter også mindre inngripende samarbeid på andre områder relatert til utviklingen av det indre marked, herunder forskning, utdanning, miljø, kultur, likestilling og turisme. Gjennom Schengen-avtalen er Norge knyttet til deler av EUs justis- og politisamarbeid. Hva EØS ikke er Sammenlignet med et EU-medlemskap omfatter EØS-avtalen bl.a. ikke EUs tollunion og handelspolitikk overfor tredjeland, landbrukspolitikken, fiskeripolitikken, pengeunionen (ØMU), skatte- og avgiftspolitikken samt den utenriks- og sikkerhetspolitiske samordningen. EØS-avtalen kan dessuten sies opp med ett års varsel. Før EØS-avtalen ble inngått hadde Norge en frihandelsavtale med EU. Frihandelsavtalen sikret tollfri adgang til EUs indre marked for de aller fleste produkter. Dersom Norge sier opp EØS-avtalen, vil denne avtalen igjen tre i kraft. Beslutningsprosess EØS-avtalen gir Norge representasjon i EUs ekspertkomiteer som forbereder nytt regelverk. Nytt regelverk kan bare tas inn i EØS etter at det er godkjent av EU og EFTA-landene i EØS-komiteen. Alle de tre EFTA-landene må være enige. Det betyr at Norge kan reservere seg mot nye vedtatte EU-regler (vetoretten). Beslutningene i EØS-komiteen får ikke virkning i Norge før regelverket er innført som lov eller forskrift. Forordninger, som i EU får direkte virkning i medlemslandene, må innføres ordrett. Direktiver er noe mer romslige i gjennomføringsmåten, her er det målsetningene som er bindende. EU-kommisjonens anbefalinger og uttalelser er ikke bindende, men norske myndigheter kan i enkelte tilfeller være forpliktet til å følge dem i praktiseringen av regelverket. Håndheving Det indre markedet bygger ikke bare på like regler, men også mest mulig lik håndheving i hele EØS-området. Nasjonal forvaltning og domstoler står for det meste av håndhevingen i forhold til næringsliv, privatpersoner og kommunene. Overvåkingsorganet ESA passer på hvordan regelverket gjennomføres og praktiseres i EFTA-landene. ESA kan, enten på eget initiativ eller etter klager, pålegge landene å endre sitt regelverk og/eller praksis. Hvis et land ikke retter seg etter ESAs krav, kan saken reises for EFTA-domstolen for bindende avgjørelse. Myndighetene kan også anke ESAs vedtak inn for Domstolen, likeledes enkeltpersoner og bedrifter som berøres av vedtaket. Nei til EU Skriftserien

8 Lokale konsekvenser av EØS Skranke 1: Forbudet mot offentlig støtte EØS-avtalen begrenser adgangen til å gi regional- og næringsstøtte. All offentlig støtte som kan påvirke konkurransen er i utgangspunktet forbudt, men det finnes unntak. Mest støtte i Norge Norge er det EØSlandet som gir mest offentlig støtte, viser en oversikt fra overvåkingsorganet ESA. Den norske støtten var i 2005 omtrent 12,6 milliarder kroner, eller 0,55 prosent av BNP. EU-gjennomsnittet er 0,42 prosent. EFTApartnerne Island og Liechtenstein gir vesentlig mindre i offentlig støtte, hhv. 0,15 og 0,04 prosent. For Norge er regionalstøtten den største posten. Mesteparten av støtten gis gjennom skatte-/avgiftsfritak. I EU-kommisjonens State Aid Action Plan, som også er retningsgivende for EØS, er det en uttalt målsetning å redusere omfanget av offentlig støtte. (Kilde: The State Aid Scoreboard, mai 2007) De viktigste bestemmelsene om offentlig støtte finner vi i EØS-avtalens artikkel 59 og 61-64, samt i lov og forskrift om offentlig støtte (lov av 27. november 1992) som gjennomfører de utfyllende EØS-reglene. Artikkel 61 gjentar EF-traktatens generelle støtteforbud: «Med de unntak som er fastsatt i denne avtale, skal støtte gitt av EFs medlemsstater eller EFTA-statene eller støtte gitt av statsmidler i enhver form, som vrir eller truer med å vri konkurransen ved å begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer, være uforenlig med denne avtales funksjon i den utstrekning støtten påvirker samhandelen mellom avtalepartene.» Forbudet er bredt formulert, og det skal svært lite til før selv små støttebeløp anses å vri konkurransen og påvirke samhandelen mellom landene. Det omfatter ikke bare direkte økonomiske tilskudd, men også bl.a. gunstige lån, skatte- og avgiftsfordeler samt salg av eiendom, varer eller tjenester under markedspris. Støtten er ulovlig når den begunstiger enkelte foretak eller produksjonen av visse varer eller tjenester. Ikke-økonomisk virksomhet kan gis støtte uten at regelen brytes, men dette er en vanskelig grensedragning. En del institusjoner driver også aktiviteter der bruker eller kjøper betaler, og da gjelder støtteforbudet for denne delen av virksomheten. Spørsmål om kompensasjon for tjenester av allmenn økonomisk betydning er nærmere behandlet på side 11. Nye støttetiltak i kommuner og fylker skal forhåndsmeldes til Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Deretter varsler (notifiserer) departementet overvåkingsorganet ESA om den planlagte støtten, det gjelder også nye statlige støttetiltak. Ordningene kan ikke iverksettes før ESA er ferdig med sin vurdering. Allerede utbetalt støtte som ESA mener er ulovlig, vil normalt bli krevd tilbakebetalt. Unntakene der støtte kan tillates Artikkel 61 nr. 2 åpner for støtte av sosial karakter og i forbindelse med naturkatastrofer og andre ekstraordinære hendelser. Rettspraksis viser imidlertid at det skal mye til for å kunne påberope seg disse bestemmelsene. Mer relevant er artikkel 61 nr. 3. Den angir flere mulige grunner for unntak, herunder økonomisk utvikling i områder med unormalt lav levestandard, sikre et viktig prosjekt av felles europeisk betydning og lette utviklingen av enkelte næringsgrener. Unntakene er generelt formulert og åpner for stor grad av skjønn. Det er ESA som utøver dette skjønnet, og overvåkingsorganets avgjørelse kan bare overprøves av EFTA-domstolen. ESA har sammen med EU-kommisjonen utviklet retningslinjer for hvordan unntakene skal praktiseres. Retningslinjene dekker 6 Skriftserien Nei til EU

9 Morten Harper støtteformål som regionalstøtte, miljøvern, sysselsetting og forskning. Støtteordninger fra før EØS-avtalens ikrafttredelse (1. januar 1994) er lovlige inntil ESA har bestemt noe annet. Ved slike eksisterende støtteordninger og nye ordninger godkjent av ESA, kan man gi offentlig støtte uten å måtte notifisere hver enkelt tildeling til departementet og ESA. Endringer i selve støtteordningen må derimot varsles. For visse typer støtte er det i egne forordninger gjort såkalte gruppeunntak, i Norge gjennomført i forskrift om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte (2003). Dette gjelder støtte til små og mellomstore bedrifter (bl.a. støtte til forskning og utvikling) samt støtte til sysselsetting og opplæring. All slags støtte til disse formålene er imidlertid ikke tillatt. Gruppeunntakene regulerer bl.a. hva slags form støtten kan ha, hvilke kostnader som er støtteberettiget og øvre tak for støtten. Støtte som oppfyller disse vilkårene er unntatt fra de vanlige reglene om forhåndsmelding og forhåndsgodkjenning, det kreves kun en forenklet melding til departementet etter iverksettelsen. Støtte til en virksomhet på under euro (om lag kroner) over en treårsperiode regnes som bagatellmessig støtte, og er ikke forbudt. Det er ingen meldeplikt eller krav om godkjenning ved tildeling av slik støtte. Tak for lokal næringsstøtte EØS-avtalen gjør det ikke bare mer tungvint og byråkratisk for kommuner og fylkeskommuner å yte offentlig støtte ved at støtteordningene må forhåndsmeldes og godkjennes. ESA vil som regel ikke godkjenne enkeltstående støtteprosjekter. Dermed blir de lokale myndighetenes rolle mer marginalisert. KS-rapporten EØSavtalen og norsk kommunalt handlingsrom (2006) oppsummerer dette slik: «I praksis bidrar retningslinjene til å kanalisere den tillatte støtte inn i horisontale støtteordninger som de nasjonale myndigheter administrerer, innenfor de grenser og betingelser som retningslinjene stiller opp.» (side 23) Samtidig kan også lokale myndigheter utnytte gruppefritakene for støtte til opplæring, små og mellomstore bedrifter og sysselsetting. Ettersom lokal støtte som regel utgjør mindre beløp, kan unntaket for bagatellmessig støtte ha særlig stor betydning for kommunene. Det gir et visst handlingsrom, men det er samtidig verdt å påpeke at før EØS-avtalen fantes det ingen slik begrensning. Når ESA skal vurdere om et støttetiltak er lovlig, ser man for øvrig på total støttemengde fra både lokale og nasjonale ordninger (kumulering). Regionalstøtten Ut fra ESAs retningslinjer, State Aid Guidelines on National Regional Aid , er det etter forslag fra norske myndigheter utarbeidet et kart som viser hvilke områder i Norge som kan få regionalstøtte. Typisk for de støtteberettigede områdene er lav befolkningstetthet (mindre en 12,5 innbyggere per kvadratkilometer). Hele fylkene Finnmark, Troms, Nordland og Sogn og Fjordane er kvalifisert, samt enkelte deler av de andre fylkene unntatt Oslo, Akershus og Vestfold. Regionalstøtten kan utgjøre 15 prosent av investeringskostnadene for store Nei til EU Skriftserien ESAs retningslinjer Retningslinjene for ESAs vurdering av hva som er lovlig og ulovlig statsstøtte State Aid Guidelines revideres jevnlig i takt med utviklingen av EU-kommisjonens instrukser og praksis. Oppdatert versjon av det svært detaljrike dokumentet på over 400 sider finnes på ESAs hjemmeside ESA hadde ved utgangen av 2006 til behandling 59 saker om statsstøtte.

10 Lokale konsekvenser av EØS Kraftavtalene «Det er ikke til å legge skjul på at handlingsrommet for politisk styrte avtaler eller til å gi statsstøtte, er svært begrenset på grunn av EØS-avtalen.» Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen (SP) kommenterer arbeidet med nye kraftavtaler til Nationen 11. desember firma, med mulighet for et påslag på 10 prosent til mellomstore bedrifter (mindre enn 250 ansatte) og 20 prosent til små bedrifter (under 50 ansatte). Retningslinjene og kartet er imidlertid ikke noen godkjennelse av selve støttetiltakene, de vil på vanlig måte bli vurdert av ESA. Fersk strid om støtte Her er fem aktuelle saker om mulig EØS-stridig offentlig støtte med stor betydning flere steder i landet. Nye rammer for industrikraft: De langsiktige kraftavtalene fra 50- og 60-tallet, som har sikret kraftkrevende industri lave priser, utløper på rekke og rad de nærmeste årene. Markedspris kan bety nedleggelse eller utflytting av en rekke bedrifter. Regjeringen har varslet at den ønsker å tilby lignende gunstige avtaler, men det er i utgangspunktet i strid med EØS-avtalen. Derfor er det nye regimet utsatt flere ganger. De to Odda-bedriftene Boliden og Tinfos Titan & Iron samt Elkem Bremanger har fått en egen løsning gjennom en leieavtale med Statkraft for kraftstasjonene Tyssefaldene, Saudefaldene og Svelgen. Leieavtalene ble inngått på markedsvilkår i 1999, og gjelder frem til Utviklingen i kraftprisene siden gjør at kontraktsprisen er gunstig. Avtalene har imidlertid en bestemmelse om tørrårssikring, som sier at det skal betales løpende markedspris (el-spot områdepris) dersom den overstiger 35,3 øre/kwh (2007-prisnivå) i en periode på syv døgn. I dagens kraftmarked vil det skje i mye større omfang enn opprinnelig antatt. Derfor ønsket regjeringen å endre denne delen av avtalen. ESA varslet så i juli at de høyst sannsynlig vil åpne sak dersom denne justeringen gjennomføres. Mindre momskompensasjon: ESA mener at den norske ordningen for momskompensasjon er i strid med reglene om statsstøtte. Regjeringen meldte i juni at den vil rette seg etter pålegget om å endre kompensasjonsloven og sørge for at kommuner, fylkeskommuner og enkelte andre institusjoner må betale tilbake midler de har mottatt. Det er ikke hele ordningen ESA angriper, men de sektorene som generelt er unntatt for moms, slik at tilsvarende private aktører ikke får refundert moms på sine innkjøp. Det må dessuten foreligge et konkurranseforhold mellom offentlig og privat drift. Hele momskompensasjonsordningen omfatter årlig over ni milliarder kroner. Ifølge Finansdepartementet er den delen av ordningen som må endres svært begrenset. Departementet har imidlertid ikke lagt frem tall på hvor stor andel det dreier seg om. Gransker verdiskaping: Det femårige Verdiskapningsprogrammet for tre, som ble lansert i år 2000, skulle gi støtte til tiltak som bidro til bedre bearbeiding og økt omsetning av trevirke. ESA åpnet i mai i fjor en formell undersøkelse i saken, og det foreløpige standpunktet er at dette er ulovlig statsstøtte som i så fall må tilbakebetales. 8 Skriftserien Nei til EU

11 Morten Harper Hurtigruten og public service: Som en følge av EØS-avtalen måtte den differensierte arbeidsgiveravgiften avvikles ved utgangen av Etter endringer i EUs regler for statsstøtte, ble en lignende gradering igjen innført 1. januar i år. For å avhjelpe de økte kostnadene fikk Hurtigruten i 2004 en ekstra statlig støtte på omlag 7,3 millioner kroner. ESA åpnet i juli i fjor en formell undersøkelse av saken, fordi støtten ikke skiller mellom kostnader til Hurtigrutens offentlige (public service) og kommersielle tjenester. Ifølge ESA kan støtten derfor være konkurransevridende. Usikker CO2-fangst: Statsstøtte til pionerprosjektet med CO2-rensing av gasskraftverk på Mongstad kan være ulovlig. EU-kommisjonen arbeider med å revidere støttereglene for miljø- og energiprosjekter, men per i dag gis det ikke noen generell adgang til å støtte slike renseprosjekter. Nei til EU Skriftserien

12 Lokale konsekvenser av EØS Skranke 2: Konkurransen på markedet Offentlige foretak er fullt ut underlagt EØS-avtalens konkurranseregler. EØS-avtalen skal legge til rette for fri konkurranse på et felles indre marked, på tvers av grensene i EU/EØS-området (totalt 30 land). Hovedprinsippene i konkurranseregelverket er nedfelt i EØS-avtalens artikkel 53-64, der den viktigste bestemmelsen i vår sammenheng er artikkel 59 om anvendelse av konkurransereglene på offentlige virksomheter. EØS-avtalen er i utgangspunktet nøytral til hvordan det offentlige organiserer sin virksomhet. Samtidig bygger EØS-retten på at tjenesteproduksjon ikke skal unndras fra konkurranse i større grad enn strengt nødvendig. Både gjennom nye direktiver og rettspraksis er offentlige monopoler innenfor bl.a. telekommunikasjon, energi, avfallshåndtering, luftfart, post og jernbane blitt gradvis avskaffet. Konkurranse om avfallet Renovasjonssektoren er en av de tradisjonelt offentlige virksomhetene som har blitt liberalisert etter EØSpålegg. En endring av forurensningsloven i 2004 innførte et skille mellom husholdningsavfall og næringsavfall. Kommunenes monopol på innsamling, transport og behandling kan opprettholdes når det gjelder husholdningsavfall, mens for næringsavfall er det fri konkurranse mellom offentlige og private aktører. Offentlige foretak og konkurranseutsetting Offentlige foretak er fullt ut underlagt EØS-avtalens regler. Betydningen av dette blir større desto mer kommuner eller fylker velger å bruke markedsløsninger, både ved konkurranseutsetting der flere aktører bes konkurrere om oppdragene og ved at tjenesteproduksjonen skilles ut i offentlig eide selskap. EØS-avtalens forbud mot offentlig støtte griper inn i hvordan offentlige virksomheter kan omgjøres til egne selskaper. Praktisk viktige forhold er størrelsen på åpningsbalanse, garantiordninger og midler til omstrukturering. Vurderingen gjøres ut fra det såkalte markedsinvestorprinsippet, som sier at selskapene ikke skal få gunstigere vilkår enn det en privat investor ville gitt et privat selskap. Ved konkurranseutsetting vil ofte et offentlig eid selskap også konkurrere med de private. Det offentlige selskapet kan ikke gis noe fortrinn, enten det dreier seg om tilgang på informasjon, måten tjenestene prises på eller beslektede tjenesteavtaler (kryssubsidiering). Eneretter og konsesjoner Konkurransereglene begrenser også i hvilken grad og hvordan myndighetene kan regulere næringslivet gjennom å gi sær- og eneretter eller pålegge konsesjoner. EØS-avtalens forbud mot handels- og etableringsrestriksjoner betyr at adgangen til å gi særretter er svært begrenset. En særrett er i seg selv i strid med konkurransereglene, og må derfor begrunnes som strengt nødvendig for å kunne godkjennes. I praksis er særretter hovedsakelig aktuelt for tjenester av allmenn økonomisk betydning, jfr. unntaksregelen i EØS-avtalens artikkel 59 nr. 2. Et offentlig konsesjonskrav anses også som en markedsbegrensning, og vil bli vurdert særlig i forhold til EØS-avtalens forbud mot utnyttelse av dominerende markedsstilling og ulovlig offentlig støtte. 10 Skriftserien Nei til EU

13 Morten Harper Tjenester av allmenn økonomisk betydning Tjenester av allmenn økonomisk betydning er tjenester som myndighetene anser som særlig viktige for innbyggerne og som ikke vil bli levert på en tilfredsstillende måte av markedet alene. Dette er særlig aktuelt innenfor områder som elektrisitets- og vannforsyning, posttjenester og transporttjenester. Tjenestene kan tilbys ved hjelp av forvaltningsorganer eller ved offentlige eller private foretak som er pålagt å gjøre dette mot økonomisk kompensasjon. Det har vært omstridt i hvilken utstrekning kompensasjonen utgjør offentlig støtte. Unntak fra støtteforbudet Det er EØS-avtalens artikkel 59 nr. 2 som gir tjenester av allmenn økonomisk betydning unntak fra det generelle støtteforbudet. Kravene til å bruke unntaket er strenge. Det må vises til at et foretak er pålagt en spesiell tjeneste som ivaretar bestemte allmenne hensyn. Forpliktelsene må være klart definert. Foretaket må være pålagt å utføre en slik tjeneste i en offisiell akt, for eksempel gjennom avtale eller lov/forskrift. Endelig må det ikke foreligge overkompensasjon. Unntaksbestemmelsen gjelder ikke der EØS-regler har pålagt liberalisering av markedet. På den andre siden ligger tjenester som myndighetene utfører gratis eller til selvkost eller for å betjene ikke-økonomiske sektorer helt utenfor avtalen. EØS-avtalen og konkurransereglene gjelder bare på det økonomiske området. Retningslinjer for kompensasjon Unntaksbestemmelsen tillater bare kompensasjon som er nødvendig. EF-domstolens Altmark-avgjørelse fra 2003 (sak C-280/00) trekker nærmere retningslinjer for hva som er lovlig kompensasjon. Saken gjaldt kompensasjon for rutetransport i tyske byer, forsteder og regioner. EU-kommisjonen har på bakgrunn av dommen utarbeidet utfyllende regelverk. Kompensasjon for offentlig tjenesteytelse kan inndeles i tre kategorier: 1. Kompensasjon som faller utenfor støttebegrepet og ikke trenger å meldes Godtgjørelse som bare kompenserer for en tjeneste av allmenn økonomisk betydning er ikke å anse som statsstøtte. Grunnen er at støttemottager ikke får noen økonomisk fordel i forhold til andre foretak. Følgende fire vilkår må alle være oppfylt: Virksomheten har en klart definert tjenesteforpliktelse. Kriteriene for beregning av kompensasjon er objektive, åpne og fastlagt på forhånd. Kompensasjonen overstiger ikke utgiftene til oppfyllelsen av forpliktelsene. Omfanget er fastlagt ut fra kostnadene til et veldrevet foretak eller gjennom utlysing på anbud. 2. Meldepliktig støtte Hvis det for eksempel ikke er foretatt en anbudsprosedyre eller det ikke er foretatt en sammenligning i forhold til omkostninger hos et «veldrevet» foretak, må kompensasjonen anses som støtte og skal meldes til ESA på vanlig måte. Den blir så vurdert ut fra ESAs retningslinjer for hva som er tjenester av allmenn økonomisk interesse og mot såkalt overkompensasjon. 3. Kompensasjon som ikke oppfyller unntakskriteriene, men som likevel er fritatt for meldeplikt Det finnes unntak fra denne meldeplikten for tilskudd under et visse beløp. Unntaket omfatter årlige tilskudd på under 30 millioner euro per år og det er videre et krav at støttemottaker har en omsetning på mindre enn 100 millioner euro. Det gjelder spesielle regler for luft- og sjøtransport, lufthavner og kredittinstitusjoner. Kompensasjon til sykehus og foretak med ansvar for sosial boligbygging er ikke underlagt de alminnelige begrensningene i disse terskelverdiene. Nei til EU Skriftserien

14 Lokale konsekvenser av EØS Skranke 3: Kravet om anbud ved offentlige innkjøp Større offentlige innkjøp må legges ut på anbud over hele EØS-området. Sikrer dette gode betingelser, eller er ordningen tungvint og kostbar? Offentlig sektor i Norge gjør årlig innkjøp av varer og tjenester for over 250 milliarder kroner. Anskaffelsesregelverket krever at kommuner, fylker og andre oppdragsgivere ved tildeling av offentlige kontrakter må følge bestemte prosedyrer. Det viktigste kravet er at anskaffelser skal kunngjøres i anbudsbasene DOFFIN (norsk) og TED (europeisk). Anskaffelser som overstiger fastsatte terskelverdier omfattes av EØS-avtalens bestemmelser for offentlige anskaffelser (WTO-avtalen inneholder også lignende regler). Gjeldende terskelverdier er i anskaffelsesforskriften 1,1 millioner kroner ved sentrale statlige etaters vare- og tjenestekjøp, 1,7 mill for andre offentlige oppdragsgiveres vare- og tjenestekjøp (med visse spesielle særregler) og 43,5 mill for både sentrale og lokale oppdragsgiveres bygg- og anleggsprosjekter. Forsyningsforskriften setter terskelverdien for vare- og tjenestekjøp til 3,45 mill. Reglene får bare begrenset anvendelse på anskaffelse av såkalte uprioriterte tjenester, som er tjenester som i liten grad egner seg for handel over landegrensene, for eksempel helse-og sosialtjenester. Det finnes ingen offisiell definisjon av uprioriterte tjenester, men den norske forskriften har en opplisting av tjenester som faller innenfor. Virkeområde og egenregi Regelverket for offentlige anskaffelser gjelder for alle statlige, kommunale og fylkes kommunale organer. Dette innebærer at det gjelder all virksomhet organisert etter kommuneloven. Det gjelder i tillegg for offentlig eide selskaper eller stiftelser, så lenge de er kontrollert av offentlige organer, tjener allmennheten og virksomheten ikke er av forretningsmessig karakter. Tildeling av oppdrag i såkalt egenregi ligger utenfor anskaffelsesregelverket. Dette kan være hensiktsmessig spesielt i situasjoner hvor kommunale eller interkommunale selskap er opprettet for å løse en bestemt samfunnsoppgave. EF-domstolen har slått fast (sak C-107/98 Teckal) at en offentlig myndighet kan styre unna anskaffelsesregelverket dersom oppdragsgiveren har like sterk kontroll med leverandøren som med en av sine egne enheter, og leverandørens virksomhet i hovedsak er rettet mot oppdragsgiver. I EU har Kommisjonen, som ESA forholder seg til, stått på en restriktiv linje i forhold til dette unntaket, mens enkelte av EUs medlemsland ønsker større fleksibilitet. Det er selvfølgelig også mulig for en kommune å gjøre arbeidet ved hjelp av kommunens egne ansatte. Det gjelder både ved byggeoppdrag og når bestemte tjenester skal utføres. Arbeid utført av en kommunal etat må ikke legges ut på anbud. 12 Skriftserien Nei til EU

15 Morten Harper Anskaffelsesregelverket Offentlige anskaffelser reguleres av lov om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrifter (forskrift for offentlige anskaffelser og forsyningsforskriften). De norske reglene bygger på EØS-avtalens artikkel 65 med utfyllende direktiver. Direktiv 2004/18/EF omhandler hvilke prosedyrer som skal benyttes når det inngås kontrakter om offentlige vareinnkjøp, offentlige tjenesteytelser og offentlige bygg- og anlegg. Direktiv 2004/17/EF gjelder anskaffelser innenfor forsyningssektorene, altså vann- og energiforsyning, transport og posttjenester. I Norge var anskaffelser for statens vedkommende regulert også før EØS-avtalen av Regelverket for statlige anskaffelser (REFSA). Mange kommuner hadde egne regelverk, dels bygget på den såkalte Normalinstruksen, men mange kommuner hadde ikke noe regelverk overhodet. Norske myndigheter har siden EØS-avtalen gitt regler også for anskaffelser under terskelverdi samt uprioriterte tjenester. Disse reglene inngår som del II i anskaffelsesforskriften, og er i det vesentlige lik EØS-regelverket. De nasjonale prosedyrene gjelder ved anskaffelser over kroner. Prosedyrene ved offentlige innkjøp Oppdrag over terskelverdiene skal kunngjøres. Anskaffelser over kroner, men under terskelverdiene, må bare kunngjøres i norske DOFFIN. For anskaffelser under kroner er kunngjøring frivillig. Såkalt konkurranse med forhandling kan nesten aldri benyttes ved anskaffelser over terskelverdiene. Fremgangsmåten går ut på at man går i forhandling med den som gir det gunstigste tilbudet. Hensikten er å få prisen ned og avtale tekniske krav i større detalj enn det er mulig ved utlysningen av anbudet. Gir ikke forhandlingene tilfredsstillende resultat, kan en ta opp forhandlinger med en alternativ tilbyder. EØS-reglene forbyr dermed en fremgangsmåte som norske myndigheter brukte for å holde prisene på innkjøp nede. Forbudet mot forhandlinger betyr at alle tekniske krav må være formulert i anbudsutlysingen. Dette forutsetter at kjøperen vet alt det som leverandørene vet om den teknologien som kan tilbys. Anbudssystemet øker fokuset på pris som den mest sentrale, objektive faktoren. Oppdragsgiver kan imidlertid også fastsette enkelte andre vilkår, som sosiale hensyn og miljø. Kriteriene må imidlertid være gitt på forhånd i konkurransegrunnlaget og de må ha streng tilknytning til det kontrakten gjelder (jfr. EF-domstolens avgjørelse i Concordia-saken, C-513/99). Koster mer enn det smaker? Anbudsreglene skal etter sitt eget formål bidra til effektiv ressursbruk og spare det offentlige for kostnader. Det er imidlertid ikke gitt at konkurransen mellom flere tilbydere presser prisene nedover. Et klassisk eksempel på det motsatte er da Rennesøy kommune i Rogaland året etter EØS-avtalens ikrafttredelse, altså i 1995, skulle kjøpe ny brannbil og hadde sluttført forhandlingene med leverandøren. Så fant kommuneledelsen ut at EØS-reglene krevde EØS-anbud. Anbudet ble gjennomført, og den samme leverandøren hadde billigste tilbud. Men nå var prisen skrudd opp, bl.a. var utgiftene til anbudsprosessen lagt inn. Påbudet om EØS-anbud er både dyrt og tungvint for mange kommuner og offentlige instanser. Det koster arbeidstid og andre ressurser å sette seg inn i Nei til EU Skriftserien

16 Lokale konsekvenser av EØS Eget klageorgan Overvåkingsorganet ESA skal påse at også EØS-reglene om offentlige anskaffelser blir fulgt. I tillegg er det opprettet et eget nasjonalt klageorgan, Klagenemnda for offentlige anskaffelser, der leverandører som føler seg forbigått kan klage på myndighetenes avgjørelser. anbudsprosedyrene, utforme anbudsdokumentene slik at de kan lyses ut internasjonalt og gjennomføre vurderingen av de tilbudene som kommer inn på en slik måte at ingen klager. Hvis EØS-anbudene virkelig var fordelaktige, skulle en tro at også private firma ville legge store innkjøp og byggeoppdrag ut på noe som svarer til EØS-anbud. Det er det få tegn til. En ser seg naturlig nok omkring i markedet for å finne fram til billige løsninger, men noe så stivt og tungt som åpne anbud i 30 land, er det få private firma som velger. EØS-anbudene gir kanskje noen nye muligheter for eksportrettede norske firma, men er samtidig et problem for de mange mindre, lokale bedriftene. Det er ofte så krevende å kaste seg inn i kampen om anbudene at små bedrifter gir opp på forhånd. Kommuner skal ifølge EØS-avtalen ikke kunne styre innkjøpene mot lokale leverandører for å sikre lokalt næringsliv og sysselsetting. Det er likevel mulig å stille krav som ikke rammes av EØS-reglene. Det kan f.eks. stilles krav om skatteattest for å utelukke useriøse firma. Det er også mulig å stille krav som indirekte gir lokale firma bedre utgangspunkt i anbudskampen, f.eks. krav til materialer, til at bygget skal utformes i samsvar med lokal byggeskikk og til at bestemte miljøhensyn og andre kvalitetskrav skal ivaretas. Ved innkjøp av utstyr kan krav om service avtale bidra til at lokale firma har et fortrinn. Forutsetningen er hele tiden at kravene kan forsvares ut fra objektive kriterier. 14 Skriftserien Nei til EU

17 Morten Harper Hjemfallsretten kamp om kraftkronene EFTA-domstolen har bestemt at dagens hjemfallsrett er i strid med EØS-avtalens regler om etableringsfrihet (artikkel 31) og investeringsfrihet (artikkel 40), i alle fall slik hjemfallsretten er praktisert. Dommen kan bety milliardtap for norske kommuner og fylker. Det var ESA som hadde stevnet Norge for EFTA-domstolen. ESA mener hjemfallsretten innebærer en forskjellsbehandling av fylkeskommunale/kommunale og private kraftverk som er i strid med EØS-avtalen. Ifølge ESA må hjemfallsordningen enten avskaffes helt eller endres slik at den også gjelder offentlig eide kraftverk. Dommen gir ESA medhold i at ordningen er diskriminerende og ulovlig. Hjemfallsrett og eierskap Etter dagens hjemfallsregler overtas alle kraftverk i privat eie vederlagsfritt av staten etter 60 år. Disse reglene gjelder ikke offentlig eide kraftverk. Selger derimot kommunen, fylkeskommunen eller staten over 1/3 av aksjene eller andelene i et kraftselskap til private eller utenlandske eiere, kan staten kreve hjemfall etter 60 år regnet fra opprinnelig konsesjonstidspunkt. Staten eier i dag gjennom Statkraft over 45 prosent av kraftverkene. Kommuner og fylkeskommuner eier over 42 prosent. Nesten halvparten av de private kraftverkene ble etablert før hjemfallsordningen ble innført, og omfattes derfor ikke av reglene. Hjemfall gjelder derfor omlag 7 prosent av kraftverkene. Hjemfallsordningen gjør private oppkjøp økonomisk mindre interessant og fører til en gradvis nasjonalisering av kraftverkene. Innføring av hjemfall for offentlige kraftverk vil føre til et press på kommuner og fylkeskommuner for å selge kraftverkene, fordi verdien vil synke for hvert år ettersom hjemfallstidspunktet nærmer seg. Ifølge Landssammenslutningen av vannkraftkommuner utgjør de norske vannkraftressursene totalt verdier på rundt tusen milliarder kroner. Endre rammeverket, offentlig oppkjøp eller tilpasning En mulig reaksjon for Norge er enten å si opp EØS-avtalen eller reforhandle avtalen slik at dagens hjemfallsordning er lovlig. EØS-avtalen kan sies opp med ett års varsel. Frihandelsavtalen fra 1972 er ikke sagt opp og vil da kunne anvendes og suppleres av andre, saksavgrensede samarbeidsavtaler. Et naturlig utgangspunkt for en reforhandling er at Norge ved avtaleinngåelsen, og hele tiden siden, har lagt til grunn at hjemfallsretten ligger utenfor EØS-avtalens område. Et mulig krav er derfor en tilleggsprotokoll til avtalen som utvetydelig fastslår dette. Andre mulige løsninger er å endre energiloven og praksis slik at de påberopte hensynene (energiforsyning og miljø) får gjennomslag overfor EFTA-domstolen, utvide hjemfall til å omfatte også kommuner og fylker eller foreta offentlig oppkjøp av alle de private kraftverkene med hjemfall. En fjerde handlingsmulighet er selvsagt å avvikle hele hjemfallsretten, men regjeringen har vært klar på at dette ikke er aktuelt. NOU 2004: 26 Hjemfall (Vestbakke-utvalgets utredning) beskriver flere modeller for å utvide hjemfallsordningen også til offentlige eiere, som i ulik grad griper inn i kommuner og fylkers nåværende status. Konsesjonstiden, som i dag er 60 år, kan også endres. Oslo kommune alene kan tape 1,5 milliarder kroner hvis det innføres hjemfall på 75 år, ifølge beregninger fra kraftrådgiverne Pareto Securities. Garantiene som brast I stortingsproposisjonen som ble lagt frem i forbindelse med behandlingen av EØS-avtalen i 1992, ble det utvetydig slått fast at hjemfallsretten ikke var i strid med EUs regelverk. I proposisjonens omtale av konsesjonsreglene for vannfall heter det: «Det sterke offentlige eierskap i vannkraftsektoren er forenlig med prinsippene i EØS-avtalen. Det samme gjelder statens forkjøpsrett ved erverv av eiendomsrett til vannfall, hjemfall til staten ved konsesjonstidens utløp og bestemmelsene om statlig forkjøpsrett og hjemfall ved aksjeoverdragelse.» (St.prp. nr. 100 ( ), side 200) Uten Brundtland-regjeringens garanti er det trolig at EØS-avtalen ikke hadde blitt vedtatt. Ettersom avtalen medførte suverenitetsavståelse til ESA og EFTA-domstolen, måtte vedtaket gjøres med tre fjerdedels flertall (jfr. grl. 93). Motstanderne manglet bare syv stemmer for å hindre vedtak. Nei til EU Skriftserien

18 Lokale konsekvenser av EØS Kommunal omsorg og tjenestedirektivet EUs tjenestedirektiv påbyr økt konkurranse om kjøp og salg av tjenester, og kan innebære et press for å privatisere sosiale tjenester. Be regjeringen utrede! Kommunene kan påvirke regjeringens behandling av tjenestedirektivet. Mulig forslag til vedtak: Kommunestyret i kommune ber regjeringen utrede grundig de problemstillingene KS påpeker i en konsekvensvurdering før den tar endelig stilling til om Norge skal reservere seg mot tjenestedirektivet. Dersom det er grunnlag for å tro at direktivet kan innskrenke Norges rett til å avgjøre hva som er offentlige tjenester og som bør unntas fra direktivet ber vi om at reservasjonsretten i EØSavtalen benyttes. Sendes: Regjeringen v/næringsog handelsdepartementet Media Tjenestedirektivet er det mest inngripende direktivet i EUs historie. Det omfatter hele tjenestesektoren, som utgjør om lag 70 prosent av økonomien både i EU og i Norge. Regjeringen må innen utgangen av 2009 ta stilling til om direktivet skal gjennomføres i Norge, eller om reservasjonsretten i EØS skal benyttes. Det er grunn til å frykte at direktivets konkurransepress og avvikling av nasjonale kontrollordninger vil føre til mer sosial dumping, uoversiktlige ansvarsforhold i arbeidslivet og svekket forbrukervern. Et stort flertall av uttalelsene i Næringsog Handelsdepartementets høringsrunde tidligere i år reiste slike bekymringer. Av hundre uttalelser krevde 71 utredning og/eller bruk av reservasjonsretten. KS etterlyser konsekvensutredning Direktivet kan komme til å ha betydelig innvirkning også på kommunesektoren. Kommunenes sentralforbund skriver i sin høringsuttalelse 14. februar at man vil «arbeide for at ikke nye områder som ligger innenfor den kommunale sjølråderetten blir innsnevret av EU/EØS-regelverk». KS lister deretter opp en rekke områder der man åpenbart er bekymret for nettopp dette, bl.a. når det gjelder: at lokal myndighet selv skal velge organiseringen av kommunale tjenester, at offentlige tjenester, som er noe annet enn en vanlig handelsvare og som har en samfunnsmessig funksjon, ikke må defineres som en tjeneste av økonomisk interesse og dermed også holdes utenfor konkurransereglene, at ren kompensasjon for levering av en offentlig tjeneste ikke er offentlig støtte, at en beslutning om å implementere systemer for kontroll, benchmarking og kvalitetsmåling må være opp til nasjonale, regionale og lokale myndigheter. Økonomiske versus ikke-økonomiske tjenester Sosiale tjenester innenfor områdene bolig, barnepleie og støtte til trengende familier og personer skal være unntatt fra tjenestedirektivet (betraktning 27). Det er imidlertid usikkerhet om hvor grensene går i praksis. EU-kommisjonens melding om sosiale tjenester av allmenn interesse (26. april 2006) fastslår at enhver aktivitet som innebærer å levere varer og tjenester til et marked er en økonomisk aktivitet uansett om selskapet er offentlig eller privat, og uansett hvordan det får inntektene sine. Tjenester som ytes mot betaling er økonomisk aktivitet, også om de som nyter godt av tjenestene ikke selv betaler for dem. Det fører til at «nesten alle tjenester på det sosiale området kan regnes som økonomiske aktiviteter» ifølge EUkommisjonen. I praksis er det EF-domstolen, og i EØS EFTA-domstolen om direktivet implementeres, som avgjør om en bestemt aktivitet er av økonomisk art eller ikke. 16 Skriftserien Nei til EU

19 Handlingslukene kan de brukes og utvides? Morten Harper Forvaltningen av EØS-avtalen er i stor grad basert på skjønn. Her ligger det et ikke ubetydelig handlingsrom hvis nasjonale og lokale myndigheter utfordrer overvåkingsorganet ESAs praksis. EØS-avtalen setter på viktige områder stramme skranker for det lokale politiske handlingsrommet. De foregående kapitlene har også vist at det finnes et visst spillerom i de ofte skjønnsmessige reglene. Hvordan kan man åpne disse handlingslukene? ESA har ingen fasit Overvåkingsorganet ESA har ingen fasit på hva som kan lette utviklingen av enkelte næringsgrener (offentlig støtte), hvilke tjenester som ikke vil bli levert på en tilfredsstillende måte av markedet alene (tjenester av allmenn økonomisk betydning) eller hvordan hensynet til miljø best ivaretas i kommunale innkjøp (anbudsreglene). Bare i vår har ESA tapt to saker mot Norge for EFTA-domstolen, om regulering av spilleautomater og pengespill på internett. Det er et tolkningsrom i de fleste viktige EØS-reglene. Avtalen åpner for politiske prioriteringer på tvers av markedsfrihetene gjennom beskyttelsesklausulen i artikkel 13 og prinsippene om tvingende allmenne hensyn, selv om denne handlingsluken er praktisert snevert. ESA har vist seg som en nidkjær forvalter av EØS-avtalens frihandelsregler. En EØS-bevisst kommune er en kommune som tolker og praktiserer regelverket ut fra sine interesser og behov og ikke i frykt for et brev fra ESA. Bare på denne måten kan man finne det egentlige handlingsrommet innenfor EØS. Desto flere kommuner som forholder seg til regelverket på denne måten, desto strammere må ESA prioritere hvilke saker de velger å undersøke. Det vil være lokaldemokrati i praksis. Påvirkning via nasjonale myndigheter Det er ressurskrevende bare å skulle sette seg inn i det omfattende EØS-regelverket. Å skulle følge med i og påvirke utviklingen av reglene er enda tyngre. Kommunenes mest opplagte påvirkningsmuligheter går gjennom de nasjonale myndighetene. EØS-avtalen gir EFTA-landene anledning til å bli konsultert på ekspertnivå, komme med faglige innspill i den forberedende fasen når EU-kommisjonen utarbeider forslag til EØS-relevant regelverk, delta som observatør i komiteer som forbereder beslutninger på områder hvor Kommisjonen har delegert myndighet og å delta i vitenskaps- og programkomiteer. Gjennom nasjonale myndigheter kan også utviklingen av ESAs retningslinjer påvirkes. ESA konsulterer EFTA-landene når de revideres. Under utarbeidelsen av nye retningslinjer for regionalstøtte medvirket f.eks. norske myndigheter aktivt helt fra starten av. Disse retningslinjene åpnet for gjeninnføring av deler av den differensierte arbeidsgiveravgiften. Nei til EU Skriftserien

20 Lokale konsekvenser av EØS Interpellasjon om kommunal handlefrihet For å sette fokus på EØS-avtalens betydning for det kommunale selvstyret, har Nei til EU laget dette forslaget til interpellasjon. Interpellasjon.. kommunestyre Til ordføreren Fra. Sted, dato EØS og det kommunale sjølstyret Kommunenes sentralforbund, KS, har gjennom rapporter og konferanser dokumentert at EØS-avtalen i betydelig grad legger begrensninger for det kommunale sjølstyret. I en saksliste fra Porsgrunn kommune som er lagt ut på KS hjemmeside, se framgår det at det er langt flere saker enn det man vanligvis tenker på, som rammes inn av EØS-avtalen, spesielt konkurransereglene. KS-rapporten EØS-avtalen og norsk kommunalt handlingsrom (2006) berører nettopp disse problemstillingene. Det kan også vises til veilederen EØS-regelverket om offentlig støtte (Kommuneforlaget 2006). I eksemplet fra KS og Porsgrunn gjøres koplingene til EØS-avtalen eksplisitt. I vår kommune gjøres dette sjelden. Dermed «usynliggjøres» ofte dette viktige premisset for folkevalgtes beslutninger. Norsk lokaldemokrati baserer seg på formannskapslovene, som representerte et oppgjør med embetsmannsstaten i norsk politisk tradisjon. Gjennom EØS-avtalen gjenreises på sett og vis embetsstyringen av norsk lokaldemokrati. EU er ikke er noe representativt demokrati i vanlig forstand, men en politisk union der makten i all hovedsak ligger i en ikke-folkevalgt Kommisjon. Til overmål gjennomføres mye av politikkutviklingen i EU/ EØS via domstolsbeslutninger i EF- og EFTA-domstolen. Når det fattes beslutninger som angår det indre marked spesielt, betyr dette altså at slike beslutninger via EØS-avtalen kan gjøres gjeldende overfor norske kommuner og norske lokalt folkevalgte, dersom ikke regjeringen eller Stortinget har reservert seg mot beslutningen. Det har ingen norske myndigheter gjort pr. dags dato. Denne representant (disse representanter) mener at en slik maktforskyving er prinsipielt betenkelig. Jeg (vi) mener dessuten at dette forholdet i alt for liten grad har vært tatt opp til debatt i Norge: Hva er gevinsten for norske kommuner og norske innbyggere av dette avtaleverket, og hva er ulempene? På hvilken måte reduserer dette norske velgeres mulighet til å ha innflytelse over lokalpolitiske avgjørelser? I hvor stor grad reduseres det kommunale sjølstyret gjennom EØS-avtalen? Jeg vil be ordføreren redegjøre for de viktigste bestemmelsene i EØS-avtalen som har betydning for vår kommune. Har ordføreren eksempler av nyere dato (siste 4 år) på konkrete bestemmelser (EU-direktiv, EU-forordninger, domstolsavgjørelser eller annet) i EØS-avtalen som har direkte konsekvenser for vår kommune? Deler ordføreren interpellantens prinsipielle betenkeligheter med maktforskyvningen som ligger i EØS-avtalen? 18 Skriftserien Nei til EU

Regelverket om offentlig støtte. Statsstøtte. En oversikt over regelverket. Rådgiver Katharina Kraak

Regelverket om offentlig støtte. Statsstøtte. En oversikt over regelverket. Rådgiver Katharina Kraak Regelverket om offentlig støtte Statsstøtte En oversikt over regelverket Rådgiver Katharina Kraak Innhold Innledning Når er det forbudt å gi offentlig støtte? Når er det tillatt? Notifikasjon Håndheving

Detaljer

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF)

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) I. INNLEDNING - PROBLEMSTILLINGER Hvordan organisere

Detaljer

Hjemfallsdommen: virkninger og alternativer

Hjemfallsdommen: virkninger og alternativer Hjemfallsdommen: virkninger og alternativer Kraftkroner står på spill for lokale myndigheter. Oslo kommune alene kan tape omlag 1,5 milliarder kroner hvis det innføres hjemfall (foto: Hafslund). EFTA-domstolen

Detaljer

Alternativ bruk av konsesjonskraft - metoder, eget forbruk, skatt og statsstøtte

Alternativ bruk av konsesjonskraft - metoder, eget forbruk, skatt og statsstøtte Alternativ bruk av konsesjonskraft - metoder, eget forbruk, skatt og statsstøtte Oslo 30. mai 2012 Advokatfirmaet Lund & Co v/ advokat Silje Aga Rogan sar@lundogco.no Bruk av konsesjonskraft Utgangspunktet

Detaljer

Innhold. Innledning... 15. Generell del... 25

Innhold. Innledning... 15. Generell del... 25 Innhold Del I Innledning............................................................ 15 1 Offentlig støtte plassering, betydning og utvikling.................... 17 2 Regelverk på området for offentlig

Detaljer

Bakgrunn. 2005 og fremover. Denne ordningen vil notifiseres til ESA.

Bakgrunn. 2005 og fremover. Denne ordningen vil notifiseres til ESA. Høringsnotat om utkast til forskrift om kompensasjon for ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn-godkjente forsknings- og utviklingsprosjekt for inntektsårene 2002, 2003 og 2004 Bakgrunn Moderniseringsdepartementet

Detaljer

-fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011

-fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011 -fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011 Rundskriv om standardvedtekter for kommunale næringsfond gitt i vannkraftsaker (kraftfond og hjemfafisfond).

Detaljer

BREDBÅNDSUTBYGGING OG STATSSTØTTE. Bredbåndsseminaret, Gardermoen, 24. oktober 2011 Bjørnar Alterskjær og Robert Lund, ALT advokatfirma

BREDBÅNDSUTBYGGING OG STATSSTØTTE. Bredbåndsseminaret, Gardermoen, 24. oktober 2011 Bjørnar Alterskjær og Robert Lund, ALT advokatfirma BREDBÅNDSUTBYGGING OG STATSSTØTTE Bredbåndsseminaret, Gardermoen, 24. oktober 2011 Bjørnar Alterskjær og Robert Lund, ALT advokatfirma Norsk bredbåndsatsing og EØS Bredbånd er viktig for nærings- og distriktsutvikling

Detaljer

Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv

Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv Foto: EU Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv Av Mai 2008 Morten Harper, utredningsleder Hva er tjenestedirektivet? Omstridt: Tjenestedirektivet ble vedtatt av EU i desember 2006. Det har vært det mest

Detaljer

Hva skjer når EU truer velferdsstaten?

Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Tjenestedirektivet og EFdomstolen Situasjonen nå Torunn K. Husvik Nestleder Nei til EU Hvorfor er dette viktig? Det handler om å forsvare rettigheter vi har jobbet

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Terskelverdien heves nå

Terskelverdien heves nå MOD - Terskelverdien heves nå http://odin.dep.no/mod/norsk/aktuelt/pressesenter/pressem/050001-07... 1 of 2 19.09.2005 15:50 Odin Regjeringen Departementene Hjelp English Nynorsk Sámegiella Utskriftsvisning

Detaljer

HØRTE JEG STØTTE? Fakta om regelverket for offentlig støtte

HØRTE JEG STØTTE? Fakta om regelverket for offentlig støtte HØRTE JEG STØTTE? Fakta om regelverket for offentlig støtte Benytter kommunen potensialet for støtte til tiltak? Tilrettelegger kommunen for næringsvirksomhet? Selger kommunen tomt eller eiendom? Gir kommunen

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse om arbeidsgiveravgift Svolvær, 02.juni 2014

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse om arbeidsgiveravgift Svolvær, 02.juni 2014 Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse om arbeidsgiveravgift Svolvær, 02.juni 2014 Fylkesordfører, EFTAs overvåkningsorgan, ESA, vedtok 29. oktober 2013 nye retningslinjer for regionalstøtte for perioden

Detaljer

OVERSIKT OVER EØS-AVTALENS RAMMER FOR MEDIEPOLITIKKEN

OVERSIKT OVER EØS-AVTALENS RAMMER FOR MEDIEPOLITIKKEN OVERSIKT OVER EØS-AVTALENS RAMMER FOR MEDIEPOLITIKKEN 1 REGLENE OM DE FIRE FRIHETER Forbyr alle handelsrestriksjoner Varer: (i) Toll og avgifter med tilsvarende virkning, (ii) tiltak som diskriminerer

Detaljer

Hørte jeg støtte?? Tilrettelegger kommunen for næringsvirksomhet? Unngå krav om tilbakebetaling - sjekk retningslinjene for offentlig støtte!

Hørte jeg støtte?? Tilrettelegger kommunen for næringsvirksomhet? Unngå krav om tilbakebetaling - sjekk retningslinjene for offentlig støtte! Hørte jeg støtte?? Tilrettelegger kommunen for næringsvirksomhet? Unngå krav om tilbakebetaling - sjekk retningslinjene for offentlig støtte! Selger kommunen tomt eller eiendom? Unngå uthenging i media

Detaljer

Organisering av kommunens parkeringsvirksomhet

Organisering av kommunens parkeringsvirksomhet Teknisk avdeling Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.07.2012 45294/2012 2012/5536 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/202 Formannskapet 21.11.2012 12/197 Bystyret 13.12.2012 Organisering av kommunens

Detaljer

Energipolitiske utfordringer

Energipolitiske utfordringer Energipolitiske utfordringer Landstariffkonferansen energi 2005 Innledning Hans O. Felix Lysbilde nr.: 1 Eierskap Fakta: Ca 90 % offentlig eid 40 % kommuner og fylkeskommuner 50 % stat (direkte og indirekte)

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

4. Vurdering etter konkurranseloven 11

4. Vurdering etter konkurranseloven 11 Myhre & Co Advokatfirma AS Robert Myhre Rådhusgt. 9a 0151 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2008/880 MAB INHS 547 Dato: 14.11.2008 Media Plus AS og Frantz Annonseservice AS - konkurranseloven 12 jf. 10 og 11

Detaljer

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Vi krever at folkestyret respekteres! Det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap i folkeavstemming to ganger, og i over ti år har det vært

Detaljer

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 Handel med høy pris Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 «Don t bring US food standards here» Foto: Jamie Oliver «[TTIP] har

Detaljer

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER N O T A T Til: Foreningen Pensjonskontoret v/ Anne Karin Andreassen Oslo, 8. april 2014 Ansvarlig advokat: Nordby Fra: Arntzen de Besche Advokatfirma AS v/ Thomas Nordby E-post: Thomas.Nordby@adeb.no Vår

Detaljer

NOTAT. Til: Statsråd Monica Mæland Fra: Næringslivets Hovedorganisasjon Kopi: Dato: 07.07.2014 Sak: Forslag til ny lærlingeklausul

NOTAT. Til: Statsråd Monica Mæland Fra: Næringslivets Hovedorganisasjon Kopi: Dato: 07.07.2014 Sak: Forslag til ny lærlingeklausul NOTAT Til: Statsråd Monica Mæland Fra: Næringslivets Hovedorganisasjon Kopi: Dato: 07.07.2014 Sak: Forslag til ny lærlingeklausul FORSLAG TIL NY LÆRLINGEKLAUSUL. 1. Innledning og oppsummering 1.1 Hovedkonklusjoner

Detaljer

Norsk juridisk handlingsrom i Brussel

Norsk juridisk handlingsrom i Brussel Norsk juridisk handlingsrom i Brussel Bellonas seminar «Europapolitiske implikasjoner for norsk energi- og klimapolitikk», 9. oktober 2014 Finn Arnesen, professor dr. juris, Senter for europarett Handlingsrommets

Detaljer

Kommunalpolitikk og EU

Kommunalpolitikk og EU vett Nei til EUs skriftserie Nr. 3 Oktober 2010 Kr 40,- Kommunalpolitikk og EU Hvor blir det av lokaldemokratiet? RETURUKE 51 INTERPRESS NORGE 03 9 771504 537002 neitileu.no Jens Kihl (red.) Med bidrag

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt.

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt. F O S I N N S P I L L T I L D E T R E G J E R I N G S O P P N E V N T E U T V A L G E T S O M S K A L F O R E T A G J E N N O M G A N G A V E Ø S - A V T A L E N O G Ø V R I G E A V T A L E R M E D E U

Detaljer

Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 31. mai 1999

Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 31. mai 1999 Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR KOMMISJONSVEDTAK av 31. mai 1999 om spørreskjemaet til rådsdirektiv 96/61/EF om integrert forebygging

Detaljer

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997 Nr. 6/274 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF av 6. oktober 1997 om endring av direktiv 84/450/EØF om villedende reklame til også å omfatte sammenlignende reklame(*) EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR

Detaljer

NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Monica Mæland

NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Monica Mæland NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Monica Mæland KONGELIG RESOLUSJON Kongelig resolusjon om endring av forskrift om offentlige anskaffelser og forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene (vann-

Detaljer

Anskaffelsesreglement

Anskaffelsesreglement Anskaffelsesreglement for Hole kommune Juni 2007 Utarbeidet iht Lov og forskrift om offentlige anskaffelser Vedtatt i kommunestyret 25 juni 2007 Innhold 1. Generelt om innkjøp... 2 1.1 Formål, virkeområde

Detaljer

Anskaffelse av materiell og tjenester til Forsvaret

Anskaffelse av materiell og tjenester til Forsvaret Anskaffelse av materiell og tjenester til Forsvaret 28.11.2011 Slide: 1 Innhold Dagens regelverk Framtidig regelverk: Direktiv 2009/81/EF (Direktiv om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser) Bakgrunn Formål

Detaljer

6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011. av 1. juli 2011

6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011. av 1. juli 2011 6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 54/57 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011 2011/EØS/54/20 EØS-KOMITEEN HAR av 1. juli 2011 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

RETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER RETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER 1. Hva er en offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU)? En offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU) er en kontrakt

Detaljer

Nye anskaffelsesdirektiver

Nye anskaffelsesdirektiver Monica Auberg Avdelingsdirektør Difis årlige anskaffelseskonferanse 2013 1 Disposisjon 1. Reformprosessen i EU o o o Nytt klassisk direktiv Nytt forsyningsdirektiv Helt nytt direktiv om konsesjonskontrakter

Detaljer

EØS-guiden 1. EØS-guiden. EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer

EØS-guiden 1. EØS-guiden. EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer EØS-guiden 1 EØS-guiden EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer 2 EØS-guiden EØS = Europeisk økonomisk samarbeidsområde EØS-avtalen knytter Norge til EUs indre marked. Hovedformålet er å fjerne

Detaljer

Hjemfall. EnergiRikekonferansen 2006, Haugesund Advokat Kristine Ryssdal, Hydro 2006-08-08

Hjemfall. EnergiRikekonferansen 2006, Haugesund Advokat Kristine Ryssdal, Hydro 2006-08-08 Hjemfall EnergiRikekonferansen 2006, Haugesund Advokat Kristine Ryssdal, Hydro 2006-08-08 Dato: 2006-08-08 Side: 2 Hensyn bak hjemfallsinstituttet - Offentlig styring og kontroll over naturressursene -

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT OPPFØLGINGSRAPPORT OFFENTLIGE ANSKAFFELSER I BODØ KOMMUNE 2007 FORORD Med bakgrunn i resultatene som framkom av forvaltningsrevisjonsrapport om offentlige anskaffelser 2006

Detaljer

EØS-guiden 1. EØS-guiden. EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer

EØS-guiden 1. EØS-guiden. EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer EØS-guiden 1 EØS-guiden EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer 2 EØS-guiden EØS = Europeisk økonomisk samarbeidsområde EØS-avtalen knytter Norge til EUs indre marked. Hovedformålet er å fjerne

Detaljer

Anbud på regionale ruteflyginger i Norge fra 1. april 2012 - Høring

Anbud på regionale ruteflyginger i Norge fra 1. april 2012 - Høring DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT ^ HELSE **-ø* MIDT - NORGE 9 Saksdok Likelydende brev Se vedlagte liste Deres ref Vår ref 10/430- ANE Dato 04.06.2010 Anbud på regionale ruteflyginger i Norge fra 1.

Detaljer

8. RETNINGSLINJER FOR INNKJØP I MODUM KOMMUNE Juli 2003 (rev. juni 2011 og sist i K-sak 46/14)

8. RETNINGSLINJER FOR INNKJØP I MODUM KOMMUNE Juli 2003 (rev. juni 2011 og sist i K-sak 46/14) 8. RETNINGSLINJER FOR INNKJØP I MODUM KOMMUNE Juli 2003 (rev. juni 2011 og sist i K-sak 46/14) Modum kommune er med i innkjøpssamarbeidet BTV (Buskerud, Vestfold, Telemark). Alle rammeavtaler i dette samarbeidet

Detaljer

RETNINGSLINER FOR FORVALTNING

RETNINGSLINER FOR FORVALTNING Kompensasjon for bortfall av ordninga med differensiert arbeidsgiveravgift i Gausdal kommune (DA-midler) RETNINGSLINER FOR FORVALTNING vedtatt av Gausdal formannskap 12.02.2008 1. DA-midler for Gausdal

Detaljer

Hva gjør kommunene feil i innkjøpsprosessen hva bør kontrollutvalgene fokusere på? 3. februar 2011

Hva gjør kommunene feil i innkjøpsprosessen hva bør kontrollutvalgene fokusere på? 3. februar 2011 Hva gjør kommunene feil i innkjøpsprosessen hva bør kontrollutvalgene fokusere på? 3. februar 2011 Erlend Pedersen Fungerende sekretariatsleder i KOFA 1 Presentasjon av foredraget 1. Innledning. 2. Hvorfor

Detaljer

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter En ny forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er vedtatt ved kongelig resolusjon av 8. februar 2008. Forskriften

Detaljer

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. NorgesBarometeret har siden 2005 gjennomført

Detaljer

LIKE KONKURRANSEVILKÅR HVORDAN UNNGÅ ULOVLIG STØTTE TIL OFFENTLIGE VIRKSOMHETER

LIKE KONKURRANSEVILKÅR HVORDAN UNNGÅ ULOVLIG STØTTE TIL OFFENTLIGE VIRKSOMHETER LIKE KONKURRANSEVILKÅR HVORDAN UNNGÅ ULOVLIG STØTTE TIL OFFENTLIGE VIRKSOMHETER Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 28. - 29. oktober 2014 ALT advokatfirma, Bjørnar Alterskjær Hva er EØS? 4 Omfattende

Detaljer

NOTAT OSLO, 9. DESEMBER 2008 HELSEBYGG MIDT-NORGE JOHAN ARNT VATNAN OLAV BERGSAKER, BJØRG VEN, MARIANNE H. DRAGSTEN OG GAUTE SLETTEN

NOTAT OSLO, 9. DESEMBER 2008 HELSEBYGG MIDT-NORGE JOHAN ARNT VATNAN OLAV BERGSAKER, BJØRG VEN, MARIANNE H. DRAGSTEN OG GAUTE SLETTEN NOTAT OSLO, 9. DESEMBER 2008 ANSVARLIG ADVOKAT: VEN BJØRG TIL: FOR: FRA: HELSEBYGG MIDT-NORGE JOHAN ARNT VATNAN OLAV BERGSAKER, BJØRG VEN, MARIANNE H. DRAGSTEN OG GAUTE SLETTEN VÅR REF.: 1055733/5 TILLEGGSKOMPENSASJON

Detaljer

Kjøpe riktig eller gjøre riktige innkjøp.

Kjøpe riktig eller gjøre riktige innkjøp. Medisinsk teknisk forening symposium 2010 Kjøpe riktig eller gjøre riktige innkjøp. vurdert i lys av lov og forskrift om offentlige anskaffelser og regelverkets intensjoner. Anne Chr. Røthe, juridisk rådgiver

Detaljer

Tema Aktører i kraftmarkedet unntatt for konsesjon, og vil valutasikring av handel på Nord Pool tvinge aktørene til å måtte søke konsesjon

Tema Aktører i kraftmarkedet unntatt for konsesjon, og vil valutasikring av handel på Nord Pool tvinge aktørene til å måtte søke konsesjon Tema Aktører i kraftmarkedet unntatt for konsesjon, og vil valutasikring av handel på Nord Pool tvinge aktørene til å måtte søke konsesjon MiFID-direktivet og konsekvenser for EBLs medlemmer Tirsdag 5.

Detaljer

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1 Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1. Innledning og bakgrunn Mange land i Europa har de senere årene forenklet sine

Detaljer

Økonomisk virksomhet i offentlig regi støtterettslige utfordringer

Økonomisk virksomhet i offentlig regi støtterettslige utfordringer Økonomisk virksomhet i offentlig regi støtterettslige utfordringer Thomas G. Naalsund og Stig Even Jakobsen Kluges offentligdag, 6. november 2014 Tema Behov for omorganisering av offentlig virksomhet?

Detaljer

Ny Plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter. Else Øvernes, KRD

Ny Plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter. Else Øvernes, KRD Ny Plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter Else Øvernes, KRD 1 Tema Krav om uavhengig kontroll og tilsyn i byggesaker Krav til produktdokumentasjon i ny teknisk forskrift Markedstilsyn og myndighetenes

Detaljer

KS arbeid med europapolitikk. Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015

KS arbeid med europapolitikk. Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015 KS arbeid med europapolitikk Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015 Belgia Føderalt, konstitusjonelt monarki fra 1981 Tre offisielle språk Tre regioner:

Detaljer

Etablering av Kretsløp Follo Supplerende vurdering av adgangen til å subdelegere/tildele enerett fra Follo Ren IKS til Folle Ren AS

Etablering av Kretsløp Follo Supplerende vurdering av adgangen til å subdelegere/tildele enerett fra Follo Ren IKS til Folle Ren AS Etablering av Kretsløp Follo Supplerende vurdering av adgangen til å subdelegere/tildele enerett fra Follo Ren IKS til Folle Ren AS Utarbeidet av Deloitte Advokatfirma AS v/advokat Rolf Erik Disch, advokat

Detaljer

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus.

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo 21.01.2013 Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Høringsinnspill

Detaljer

Behandling av MIFID i Stortinget

Behandling av MIFID i Stortinget Seminar NFMF Onsdag 20. juni 2007 Behandling av MIFID i Stortinget Gjermund Hagesæter Stortingsrepresentant FrP Saksordfører Verdipapirhandleloven & Børsloven Verdipapirhandlelov & Børslov De to nye lovene

Detaljer

Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens innstilling

Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens innstilling Arkivsak: 201300222-21 Arkivkode:---/N00 Samferdselsavdelinga Saksbehandler: Ann-Kristin Johnsen Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkestinget (FT) 10.12.2014 Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens

Detaljer

Evje og Hornnes kommune

Evje og Hornnes kommune Evje og Hornnes kommune Innkjøpsreglement Vedtatt i kommunestyret 11.06.10 FORMÅL OG OMFANG Formålet med reglementet er å sikre at alle anskaffelser til Evje og Hornnes kommune utføres i henhold til gjeldende

Detaljer

Forhandlinger ved offentlige anskaffelser

Forhandlinger ved offentlige anskaffelser Forhandlinger ved offentlige anskaffelser Thomas G. Naalsund Bygg- og anleggsanskaffelser, 16. oktober 2014 Introduksjon Dagens temaer 3 Generelt om forhandlingsadgang ved offentlige anskaffelser Grensen

Detaljer

Norsk Kommunalteknisk Forening Kommunaltekniske fagdager Bergen, 3.juni 2014

Norsk Kommunalteknisk Forening Kommunaltekniske fagdager Bergen, 3.juni 2014 Norsk Kommunalteknisk Forening Kommunaltekniske fagdager Bergen, 3.juni 2014 Innkjøp i forsyningssektoren Offentlige anskaffelser Harald Alfsen Partner/jurist, Inventura AS Tverrfaglig organisasjon Inventura

Detaljer

Innkjøp av rådgivningstjenester - Offentlige anskaffelser -

Innkjøp av rådgivningstjenester - Offentlige anskaffelser - Innkjøp av rådgivningstjenester - Offentlige anskaffelser - 2014 Offentlige anskaffelser Hvilke regler gjelder? Hvem Hva Terskelverdiene Valg av anskaffelsesmodell Alminnelige regler Vedståelsesfrist Konkurransegrunnlaget

Detaljer

KS i Brussel og EFTA Forumet. Åse Erdal, leder KS Europakontor Brussel Kontrollkomiteene i Vest-Norge, 24. september 2012

KS i Brussel og EFTA Forumet. Åse Erdal, leder KS Europakontor Brussel Kontrollkomiteene i Vest-Norge, 24. september 2012 KS i Brussel og EFTA Forumet Åse Erdal, leder KS Europakontor Brussel Kontrollkomiteene i Vest-Norge, 24. september 2012 Disposisjon 1. Hvilket blikk har KS på EU? 2. EØS og norsk kommunesektor 3. Hvilket

Detaljer

DET KONGELIGE ^, / Likelydende brev Se vedlagte liste

DET KONGELIGE ^, / Likelydende brev Se vedlagte liste DET KONGELIGE ^, / "ok. nr. ' 1! Hill 2005 Likelydende brev Se vedlagte liste Saksh Deres ref Vår ref Dato 05/1111-AU 08.11.2005 Høring - EU-kommisjonens forslag til forordning om kollektivtransport med

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO KVM-14/13212-3 92765/14 09.10.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 21.10.2014 Stavanger

Detaljer

Hva forventer man at innkjøperne kan

Hva forventer man at innkjøperne kan Bygg-, anleggs- og eiendomskonferansen 2011 SMARTERE INNKJØP GIR BEDRE BYGG Hva forventer man at innkjøperne kan basert på KOFA-praksis? 20. oktober 2011 kl 1345-1430 advokat Morten Goller 1 DISPOSISJON

Detaljer

Anskaffelesseminaret 23.-24.september 2015. Velkommen

Anskaffelesseminaret 23.-24.september 2015. Velkommen Anskaffelesseminaret 23.-24.september 2015 Velkommen Nytt i anskaffelsesregelverket Kristine Vigander, KS Advokatene Innhold Sommerendringene Andre endringer Håndhevelse og Kofas kompetanse Status nye

Detaljer

ANSKAFFELSESREGELVERKET: HANDLINGSROM FOR KRAV TIL AVFALLSBRANSJEN

ANSKAFFELSESREGELVERKET: HANDLINGSROM FOR KRAV TIL AVFALLSBRANSJEN ANSKAFFELSESREGELVERKET: HANDLINGSROM FOR KRAV TIL AVFALLSBRANSJEN Avfallskonferansen, Trondheim 14. mai 2014 Arne Torsten Andersen, ALT Advokatfirma AS Mitt budskap i dag 2 Betydelig handlingsrom for

Detaljer

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Driftsformer Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Karl Erik Steinbakk 21.Mars 2013 Disposisjon 4-delt gjennomgang av listen fra komiteens formålsbeskrivelse

Detaljer

BESLUTNING nr. 181. av 13. desember 2000

BESLUTNING nr. 181. av 13. desember 2000 Nr. 6/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende BESLUTNING nr. 181 av 13. desember 2000 om fortolkning av artikkel 14 nr. 1, artikkel 14a nr. 1 og artikkel 14b nr. 1 og 2 i rådsforordning

Detaljer

Klagenemndas avgjørelse den 22.03.2004 i sak 2004/46

Klagenemndas avgjørelse den 22.03.2004 i sak 2004/46 Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede utlyste en åpen anbudskonkurranse, der et av tildelingskriteriene var kjennskap til SiteEd og OFGs øvrige løsninger. SiteEd viste seg å være et rammeverk

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR INNKJØP I HEMNE KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR INNKJØP I HEMNE KOMMUNE 08/1660-1601 &00 RETNINGSLINJER FOR INNKJØP I HEMNE KOMMUNE Godkjent av Rådmann februar 2005 Revidert september 2008 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning 2 Lover og forskrifter mv. 2.1 Lov om off. anskaffelser

Detaljer

INNKJØPSFORUM. Nyhetsbrev nr. 25. 30. juni 2014

INNKJØPSFORUM. Nyhetsbrev nr. 25. 30. juni 2014 INNKJØPSFORUM Nyhetsbrev nr. 25 30. juni 2014 hetsbrev nr. 3 Det faglige hjørnet: Offentlige oppdragsgivere kan ikke bestille så mye og hva slags dokumentasjon som helst. Dokumentasjonen må være etterprøvbar

Detaljer

Christoffer C. Eriksen. EU/EØS-rettens rammer for egenregi

Christoffer C. Eriksen. EU/EØS-rettens rammer for egenregi Christoffer C. Eriksen EU/EØS-rettens rammer for egenregi Oversikt 1) Innledning 2) Hvordan kartlegge reglene om utvidet egenregi? 3) Utviklingen av reglene om utvidet egenregi 4) Det nye anskaffelsesdirektivet

Detaljer

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Oslofjordkonferansen august 2008 Hvorfor solidaransvar Etter at tariffavtalen ble allmenngjort er det slutt på at det er lovlig å lønne østeuropeiske bygningsarbeidere

Detaljer

Nytt om Trøndelags Europakontor

Nytt om Trøndelags Europakontor Nytt om Trøndelags Europakontor Trøndelagsrådet Steinkjer 8. desember 2014 Trøndelags Europakontor Vidar Segtnan, daglig leder Medlemmer Trøndelags Europakontor 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag

Detaljer

RUTINER FOR INNKJØP MELØY UTVIKLING KF

RUTINER FOR INNKJØP MELØY UTVIKLING KF Dato: 04.07.2013 Vår ref.: [00/000 00/00000] Arkivkode: [000] Objektkode: [Objektkode] Deres ref.: [Deres ref.] Saksb.: [Navn Navnesen] RUTINER FOR INNKJØP MELØY UTVIKLING KF 1. Formål og omfang Formålet

Detaljer

Avtale om tiltaksplan inngås for et år av gangen og blir videreført ut over 65 år for dem som allerede har inngått en senioravtale.

Avtale om tiltaksplan inngås for et år av gangen og blir videreført ut over 65 år for dem som allerede har inngått en senioravtale. Sakens bakgrunn En gruppe eldre ansatte i Ålesund kommune hevder at de er diskriminert av Ålesund kommune. Klagerne er 65 år eller eldre. Klagen er begrunnet med at de ikke omfattes av alle de seniorpolitiske

Detaljer

Offentlig innkjøp som regulator

Offentlig innkjøp som regulator Fafo Østforum-artikkel: Offentlig innkjøp som regulator Hvordan kan det offentlig bidra til likeverdig konkurranse og ryddige arbeidsforhold i et stadig åpnere marked? Med kjøp for nesten 260 milliarder

Detaljer

Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 2001/23/EF. av 12. mars 2001

Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 2001/23/EF. av 12. mars 2001 Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 94, under henvisning

Detaljer

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998 Nr.50/172 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 9.11.20 RÅDSDIREKTIV 98/50/EF av 29. juni 1998 om endring av direktiv 77/187/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om ivaretakelse

Detaljer

EUs tjenestedirektiv prosess og innhold. Politisk rådgiver Annelene Svingen

EUs tjenestedirektiv prosess og innhold. Politisk rådgiver Annelene Svingen EUs tjenestedirektiv prosess og innhold Politisk rådgiver Annelene Svingen 27.mars 2007 Omstridt utgangspunkt Bolkestein-direktivet - januar 2004 Skapte stor debatt og var omstridt i europeisk fagbevegelse

Detaljer

Veiledning om anvendelse av konkurranseloven 10 bindende videresalgspris

Veiledning om anvendelse av konkurranseloven 10 bindende videresalgspris Veiledning om anvendelse av konkurranseloven 10 bindende videresalgspris 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og formål (1) Konkurranseloven 10 forbyr samarbeid mellom aktuelle eller potensielle konkurrenter som

Detaljer

KURS 19. MARS 2015 STATSSTØTTEREFORMEN PRAKTISK TILNÆRMING TIL REGLENE OM OFFENTLIG STØTTE MED FOKUS PÅ ÅRENE FREMOVER

KURS 19. MARS 2015 STATSSTØTTEREFORMEN PRAKTISK TILNÆRMING TIL REGLENE OM OFFENTLIG STØTTE MED FOKUS PÅ ÅRENE FREMOVER KURS 19. MARS 2015 STATSSTØTTEREFORMEN PRAKTISK TILNÆRMING TIL REGLENE OM OFFENTLIG STØTTE MED FOKUS PÅ ÅRENE FREMOVER EØS-avtalens forbud mot tildeling av offentlig støtte har lenge hatt stor betydning

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Deres referanse Vår referanse Dato 200X/ AVVISNINGSBESLUTNING I KLAGESAK 2008/76 Det vises til klage av 16. mai 2008. Klagenemndas sekretariat har besluttet å avvise

Detaljer

24.4.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003. av 14. august 2003

24.4.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003. av 14. august 2003 Nr. 23/47 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003 2008/EØS/23/02 av 14. august 2003 om videreføring av unntaket i artikkel 6 nr. 3 bokstav a) i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91 med hensyn til visse arter

Detaljer

Pasientrettigheter i EU/EØS betydning for kommunesektoren

Pasientrettigheter i EU/EØS betydning for kommunesektoren Pasientrettigheter i EU/EØS betydning Hege Louise Østlyngen Kurs i regi av KS Norsk kommunesektor og EU/EØS 2010/2011, Oslo 6. april 2011 Fri bevegelighet av tjenester Tjenestebegrepet i EØS-avtalen artikkel

Detaljer

Forord 9. Kapittel 1 Innledning 11

Forord 9. Kapittel 1 Innledning 11 Innhold Forord 9 Kapittel 1 Innledning 11 Kapittel 2 Hvilke virksomheter og kontrakter som omfattes 13 2.1 Hvem er omfattet av regelverket? 13 2.1.1 Stat, fylkeskommune og kommuner 13 2.1.2 Offentligrettslige

Detaljer

LOs krav til EØS - avtalen

LOs krav til EØS - avtalen LOs krav til EØS - avtalen Innledning Stein Stugu Nei til EU 13/4-2013 LOs krav til EØS Vedtatt på representantskapsmøte 28/8 1990 Vedtatt før forhandlingene om EØS startet Nei til EF, faglig utvalg, vurderte

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Ulovlig direkte anskaffelse. Egenregi. Enerett. Interkommunalt samarbeid. Klager anførte at de innklagedes avtaleforhold med Lyse Elnett AS om veilysvedlikehold

Detaljer

Beregning av kommunale avfallsgebyr. Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften og veileder fra Miljødirektoratet

Beregning av kommunale avfallsgebyr. Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften og veileder fra Miljødirektoratet Beregning av kommunale avfallsgebyr Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften og veileder fra Miljødirektoratet - Hvorfor en ny forskrift? - Forurensningsloven - Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften - Hvorfor

Detaljer

11/1118-1 601 REGLEMENT FOR INNKJØP I HEMNE KOMMUNE

11/1118-1 601 REGLEMENT FOR INNKJØP I HEMNE KOMMUNE 11/1118-1 601 REGLEMENT FOR INNKJØP I HEMNE KOMMUNE Revidert oktober 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning 2 Lover og forskrifter mv. 2.1 Lov om off. anskaffelser 2.2 Forskrift om off. anskaffelse 2.3

Detaljer

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager)

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I Stortingets møte 11. juni 2012 ble det gjort slikt Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjøres

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Sectech AS Flodmyrvegen 23 3946 PORSGRUNN Norge Deres referanse Vår referanse Dato: 2013/0084-10 25.04.2014 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Det vises

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endringer i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

Høringsuttalelse til forslag til endringer i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter Dato: 16. september 2010 Byrådssak 1344/10 Byrådet Høringsuttalelse til forslag til endringer i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter BJOL SARK-03-201001731-18 Hva saken gjelder:

Detaljer