STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR HAMAR. Evaluering og revisjon Plan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR HAMAR. Evaluering og revisjon 2003-2010. Plan 2011-2020"

Transkript

1 1 Kommunestyrets vedtak STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR HAMAR Evaluering og revisjon Plan Hamar kommune Komité for næring og kultur 2011

2 2 Noen forkortelser benyttet i dokumentet: HaRR - Hamar-regionen Reiseliv BA HH / HiH - Høgskolen i Hedmark HOA - Hamar Olympiske Anlegg AS Hovedstadsregionen - Oslo/Akershus HrU - Hamarregionen Utvikling (Hamar, Stange, Løten) IN - Innovasjon Norge Innlandet - Hedmark og Oppland fylker KDP - Kommunedelplan NTP - Nasjonal Transportplan Regionen/Hamarregionen - Løten, Hamar, Ringsaker og Stange kommuner SMAT - Fylkesdelplan for Samordnet Miljø-, Areal- og Transportplanlegging i Hamarregionen SNP1 - Strategisk Næringsplan for Hamar og Stange 2003 SNP2 - Pågående planrevisjon for Hamar SSB - Statistisk Sentralbyrå UMB - Universitetet for miljø- og biovitenskap (Ås) ØF - Østlandsforskning ØF1 - ØF-rapport 09/2009: Befolkning, næringsliv og attraktivitet i Hamar ØF2 - ØF-rapport 02/2010: Hamars rolle som regionsenter

3 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 BAKGRUNN OG MANDAT 1.1 Strategisk Næringsplan Behov for evaluering - nytt mandat 2 SAMMENDRAG 3 PROSESS - KOMITÉENS ARBEID MED MANDATET 3.1 Forberedende arbeid i komitéen - ekstern utredning 3.2 Eksterne kontakter 3.3 Seminar/høring 3.4 Forholdet til kommuneplanen 4 ØSTLANDSFORSKNINGS ANALYSER 2009 OG HOVEDFUNN 4.1 Oppdraget 4.2 ØF-Rapport 09/2009: Befolkning, næringsliv og attraktivitet i Hamar 4.3 ØF-Rapport 02/2010: Hamars rolle som regionsenter 5 VURDERING OG EVALUERING AV MÅLOPPNÅELSE - Strategisk Næringsplan Om å vurdere måloppnåelse 5.2 Hvorfor vi valgte De Sju Pilarer som evalueringstema - Regional Utviklingsanalyse Økt befolknings- og næringslivsvekst gjennom utflytting fra Oslo-området Hurtigere kommunikasjoner mot hovedstadsområdet og Gardermoen Utvikling mot Innlandshovedstad og regionsenter Urbanisering og fortetting av Hamar sentrum Utvikling av næringsklynger og etablererkultur Utdanningssenter og studentby Utvikling av et dynamisk og utadrettet image 6 KOMMUNEN OG VIRKEMIDDELAPPARATET 6.1 Innledning - intervjuer med samarbeidsparter 6.2 Generell vurdering 6.3 Intervjuresultater 7 HAMAR MOT MÅL OG TILTAK 7.1 Vekst - hvilken vekst? 7.2 Hamar - opprykk til øverste vekstdivisjon? 7.3 Sju pilarer

4 Pilar 1: Økt befolknings- og næringslivsvekst gjennom utflytting fra Oslo-området Målgrupper og prioriteringer Uten innvandring stopper Hamar - en helhetlig innvandringspolitikk Bygg reis deg! - Arealer og tomter Pilar 2: Hurtigere kommunikasjon mot hovedstadsområdet og Gardermoen Pilar 3: Utvikling mot Innlandshovedstad og regionsenter Vekst og fall - Hamar som administrasjonssentrum Grenser - Fra region til enhet Pilar 4: Urbanisering og fortetting av Hamar sentrum Kremmere i sentrum - Handelsbyen Pilar 5: Utvikling av næringsklynger og etablererkultur Hva skal vi leve av? - Utvikling av næringsklynger Entreprenørskap Pilar 6: Utdanningssenter og studentby Fra høgskole til universitet? Pilar 7: Utvikling av et dynamisk og utadrettet image 7.4 To nye pilarer Pilar 8: Kultur Pilar 9: Hamar kommune - organisering og kompetanse Generelt Internasjonaliseringen 8 KOMMUNENS EIERSKAP 8.1 Oversikt over eierskap (relatert næringsutvikling) 8.2 Ulike roller i eierskapet 8.3 Grenser for det kommunale eierskapet? 8.4 Enhetlig styring og rapportering? 9 GJENNOMFØRINGSPLAN 9.1 Målgrupper og prioriteringer 9.2 Uten innvandring stopper Norge - en helhetlig innvandringspolitikk 9.3 Bygg reis deg - arealer og tomter 9.4 Hurtigere kommunikasjoner mot hovedstaden og Gardermoen 9.5 Grenser - fra region til enhet 9.6 Urbanisering og fortetting av sentrum 9.7 Entreprenørskap 9.8 Utdanningssenter og studentby 9.9 Utvikling av et dynamisk og utadrettet image 9.10 Hamar kommune - organisering og kompetanse 9.11 Virkemiddelapparatet 9.12 Evaluering VEDLEGG: Østlandsforskning - Sammendrag av rapporter 09/2009 og 02/2010 (25 s.)

5 5 1. BAKGRUNN OG MANDAT 1.1 Strategisk Næringsplan 2003 Strategisk Næringsplan for Hamar og Stange kommuner ( SNP1 ) ble utarbeidet og behandlet i Hamar formannskap , sak F.0165/03. Planen ble tatt til etterretning og vedtatt lagt til grunn for kommuneplanen. Plandokumentene omfattet en Regional Næringsanalyse utarbeidet av Agenda Utredning og Utvikling as ved cand.oecon. Erik Holmelin og en ppt-presentasjon bestående av planforutsetninger, grunnlagsdata, oppsummering av strategiske vurderinger og prosjektliste. Datagrunnlaget omfattet for det meste hele Hamar-regionen, dette gjaldt også en rekke målformuleringer, bl. a. for befolknings- og sysselsettingsutvikling. Det ble også utarbeidet en Regional landbruksanalyse (våren 2003) slik at Strategisk Næringsplan for Hamar og Stange også omfattet landbruket. Dette ble gjennomført som en egen prosess i regi av landbrukskontorene i Hamar og Stange. Landbruksadministrasjonen er nå omorganisert med felles regionalt kontor lokalisert på Blæstad, for Løten, Hamar og Stange. Planens strategiske del ble presentert gjennom de sju pilarer. Særlig fikk konseptet en bosettingsbasert næringsutvikling bred tilslutning politisk. Konseptet ble førende for viktige deler av kommuneplanen For nærmere omtale av SNP1 se kap Behov for evaluering - nytt mandat Ved oppnevning av ny komité for næring og kultur i 2007 ble det forutsatt at én av oppgavene ble en evaluering/revisjon av næringsplanen. Formannskapet vedtok enstemmig slikt mandat for oppgaven under sak F.236/08: 1. Komité for næring og kultur skal evaluere Regional Utviklingsanalyse og Strategisk Næringsplan fra 2002/2003 og vurdere i hvilken grad mål er nådd og betydningen av senere endringer i rammevilkårene og strukturer for næringsutviklingen i regionen. 2. Med utgangspunkt i evalueringen skal komiteen utarbeide forslag til hovedmålene i kommunens næringspolitikk herunder arbeidsdelingen mellom kommunen, HRU, Kunnskapsparken og eventuelt andre. Komiteen anmodes om å se sitt arbeid ut over Hamar kommunes geografiske grenser. 3. Komiteen gjennomfører som fase 1 en delutredning med forslag til hvordan dette arbeidet skal føres videre. Forslaget forutsettes behandlet av formannskap og kommunestyre. 4. Hamar formannskap forutsetter at komiteen i sitt videre arbeid ivaretar planprogrammet for kommuneplanarbeidet

6 6 2. SAMMENDRAG Denne planrevisjonen bygger på første versjon av Strategisk Næringsplan for Hamar og Stange, vedtatt i Som grunnlag for revisjonen har Østlandsforskning gjennomført to undersøkelser på oppdrag fra Hamar kommune, med spesifikasjoner og i tett samarbeid med komiteen. Rapportene fra Østlandsforskning (Delrapport 1: Befolkning, næringsliv og attraktivitet i Hamar, Delrapport 2: Hamars rolle som regionsenter) utgjør det faglige grunnlaget for komiteens planrevisjon. Det er for øvrig første gang Hamar kommune har gjennomført en slik systematisk undersøkelse (delrapport 1) av befolknings- og sysselsettingsutviklingen gjennom en bestemt tidsperiode. Hovedkonklusjonene i rapportene er tatt inn i denne rapporten (kap. 4, 5og 7). Rapportene kan bestilles fra Østlandsforskning eller lastes ned fra deres nettsider: Her finner interesserte også et sammendrag godt og dekkende - av rapportene. Leserveiledning: - Kap. 3 gir en fremstilling av komiteens arbeid med denne saken, og forholdet til kommuneplanen som nå er vedtatt.. - Kap. 4: Her blir det redegjort for hovedfunnene i de to delrapportene fra Østlandsforskning. Dette gir et viktig grunnlag for revisjonsarbeidet. - Kap 5: En vurdering av grad av måloppnåelse relatert til de syv hovedpilarene som var bærende for SNP1. Vurderingene baseres på funnene gjengitt i ØF-rapportene. - Kap. 6: Gir en beskrivelse og vurdering av virkemiddelapparatet og Hamar kommunes relasjon til dette: Hamarregionen Utvikling, Hamarregionen Reiseliv, Hedmark Kunnskapspark, Innovasjon Norge, Hedmark fylkeskommune, Høgskolen i Hedmark - Kap. 7: Vurdering av hver av de 7 pilarene, med konkretisering og prioritering av mål og tiltak innenfor hver av disse. To nye pilarer introduseres: Kultur og kommuneadministrasjonen styrking av samfunnsutviklerrollen - Kap. 8: Beskriver og introduserer noen utfordringer knyttet til kommunens eierskap. - Kap. 9: Gjennomføringsplan beskrivelse av tiltak som sikrer oppfølging og realisering av mål og prioriteringer nedfelt i SNP2. I dette sammendraget vil vi fremheve de mest sentrale forslagene i denne reviderte planen:

7 7 Struktur: Planen bygger på en videreføring av de syv pilarene som var bærende for SNP1: 1. Økt befolknings- og næringslivsvekst gjennom utflytting fra Oslo-området. 2. Hurtigere kommunikasjoner mot hovedstadsområdet og Gardermoen. 3. Utvikling mot innlandshovedstad og regionsenter. 4. Urbanisering og fortetting av Hamar sentrum. 5. Utvikling av næringsklynger og etablererkulturer. 6. Utdanningssenter og studentby. 7. Utvikling av et dynamisk og utadrettet image. I tillegg har vi innført to nye pilarer: 8. Kultur 9. Hamar kommune organisering og kompetanse SNP1, vedtatt i 2003, var den første strategiske næringsplan for Hamar kommune. Østlandsforsknings arbeid dokumenterer sentrale utviklingstrekk i Hamar og regionen de siste ti årene, og gir oss et godt og nødvendig grunnlag for å revidere planen. Komiteen har lagt vekt på sterkere konkretisering av mål, tiltak og prioriteringer. Videre har vi gjennomført en intervjurunde med ulike aktører og samarbeidspartnere innenfor næringsutvikling, og på grunnlag av dette fremmet anbefalinger om endringer på dette feltet. Kommuneplanens visjon: Hamar skal være sentrum for det mest attraktive boområdet i Innlandet. Hovedmål for Strategisk næringsplan: Hamar skal framstå som en næringsvennlig kommune og fremme etablering og utvikling av bedrifter. Hamar skal sikre nødvendig infrastruktur for næringslivet. Befolkningsvekst 1% pr. år i planperioden dvs. ca innbyggere i nåværende Hamar i 2020.

8 8 Dette betyr: Hamar kommune skal bidra til et utdanningstilbud som tilpasses næringslivets behov. I rekruttering av nye innbyggere prioritere tiltak rettet inn mot mennesker i yrkesaktiv alder, særlig aldersgruppene år. Utarbeide en helhetlig plan for innvandrings- og integreringspolitikk, med sikte på full sysselsetting. Sterkere prioritering av boligplanlegging og bygging. Iverksette arbeidet for kommunesammenslåing på Hedmarken. Kommuneadministrasjonen må organisatorisk og kompetansemessig sterkere vektlegge rollen som samfunnsutvikler. Kommunen må klargjøre samarbeidsrelasjoner, bestillinger og forventninger til de ulike institusjonene som representerer virkemiddelapparatet, med særlig vekt på relasjonene til HrU og HaRR. Kommunens administrasjon må tydeliggjøre og plassere ansvaret for næringsutvikling og oppfølgingen av de ulike aktørene på dette feltet. Hamar kommune skal ikke konkurrere med næringslivet på ikke-strategiske områder. I oppfølgingen av dette kommer komiteen med noen hovedanbefalinger:

9 9 Anbefalinger: Utarbeide integreringsmelding med vekt på sysselsetting. Tett politisk oppfølging av Nasjonal Transportplan og videre langsiktige kommunikasjonsplaner, også aksen øst-vest (Elverum-Hamar-Gjøvik-Raufoss). Organisere i samarbeid med regionskommunene og utrede kommunesammenslåing. Sentrumsutvikling i Hamar: fullt trykk. Studentby: Helhetlig prosjekt der vi definerer vertskapsrollen. Samlet strategi for å styrke samspillet mellom kultur/kreativitet og næringsutvikling. Kommuneadministrasjonen: Utviklingsprosjekt som styrker kommunen som nærings- og samfunnsutvikler og samtidig ivaretar nye utfordringer fra kommunens internasjonale relasjoner, jf. strategiplanen for internasjonalt samarbeid. Mer bevisst bruk av deleid virkemiddelapparat (HrU, HaRR) og styrking av samarbeidsrelasjoner til øvrige aktører. Forankring av ansvar for næringsutvikling i administrasjonen. Vi viser for øvrig til den skisserte gjennomføringsplanen (kap. 9).

10 10 3. PROSESS - KOMITÉENS ARBEID MED MANDATET 3.1. Forberedende arbeid i komitéen - ekstern utredning Komitéen tok opp temaet om en revisjon av strategisk næringsplan i møte 29. april Komitéens forslag til mandat ble vedtatt i møte 10. juni, og formannskapet fulgte opp med sitt vedtak 25. juni Tor Inge Martinsen ble valgt til saksordfører, og saken har vært tema på de fleste komitémøter siden da. Det var en samlet oppfatning i komiteen at Hamar trengte en oppdatering av sitt plangrunnlag innenfor det tiåret som var forløpt siden arbeidet med forrige plan startet, særlig når det gjaldt befolkningsutvikling og sysselsetting. Konseptet bosettingsbasert næringsutvikling trengte også en evaluering - kunne utviklingen siden 2000 bekrefte at dette var en riktig strategi -? Et oppdrag til et analyseinstitutt ble utformet og lagt ut på Doffin. Østlandsforskning vant oppdraget i konkurranse med tre andre ledende institutter. Oppdragsprofilen ble: et faglig underlag for komiteens egen vurdering av gjeldende næringsplan og de nye hovedmål for kommunens næringspolitikk, med følgende hovedpunkter: 1. Analyse og vurdering av befolknings- og næringsutviklingen i Hamar og Hamarregionen siden Tidligere (siste 10 år) gjennomførte analyser for området, med konklusjoner. 3. Hamar og regionens plassering m.h.t. indikatorer for attraktivitet, jf. ulike attraksjonsbarometre. 4. Beskrivelse og nærmere analyse av mulige næringsklynger i regionen. 5. Vurdere den kreative klasses forekomst i Hamar og regionen. 6. Vurdere Hamars rolle som regionsenter. Østlandsforskning leverte sin Delrapport 1 Befolkning, næringsliv og attraktivitet i Hamar, i juni Denne omfatter pkt. 1-3 ovenfor. Delrapport 2 Hamars rolle som regionsenter ble levert i januar Oppdragets regionale perspektiv har gitt muligheter for å nytte resultatene i det regionale utviklingsarbeidet, eventuelt i regi av regionrådet. Materialet blir også stilt til rådighet for de andre regionskommunene. Dette har gitt grunnlag for et skjønnstilskudd fra fylkesmannen som spesielt har bidratt til finansieringen av delrapport Eksterne kontakter Komiteen, bestående av Tor Inge Martinsen (komitéleder og saksordfører for saken), Sigrid Friis Ruud, Gunnar Brox Haugen, Jan Wibe, Eva Arnseth, Edel Hoelstad og Willy Fauchald, har under behandlingen vært på befaring i Stavangerregionen og i Larvik kommune og hatt høringsmøter med bedrifter og institusjoner av betydning for næringslivet i Hamar. Komiteen reiste på befaring i Stavangerregionen 18. og 19. november 2008 og møtte Stavangerregionen Næringsutvikling, Næringsforeningen i Stavanger-regionen, Ipark Stavanger (innovasjonsparken på Ullandhaug) og Stavanger Europeisk Kulturhovedstad 2008.

11 11 Komiteen besøkte Larvik og og hadde møter med politisk og administrativ ledelse, besøkte Bølgen kulturhus, Sliperiet (Hammerdalen), Arena Larvik, Link Larvik AS, Opplev Larvik AS og Farris Bad. Komiteen har bl.a. hatt møter med Sparebanken Hedmark, Norsk Tipping, Innovasjon Norge Hedmark, Fabelaktiv, Eidsiva energi, Biohuset/Høgskolen i Hedmark, Studentsamskipnaden i Hedmark, HrU, HOA, Kunstbanken og Hedmark Teater. Saksordfører og sekretær har i tillegg møtt enkeltpersoner og bedrifter med tema strategisk næringsplan, bl.a. GENO, Høgskolens avd. for landbruks- og naturfag, Manpower, Oktan as, Clutch Media, Biometric Games og Tumbleweed. I arbeidet med mandatets tema virkemiddelapparatet intervjuet komiteen fylkeskommunens seksjon for Næring og nyskaping, Innovasjon Norge Hedmark, Hedmark Kunnskapspark AS, Hamarregionen Reiseliv BA, Høgskolen/Campus Hamar og næringssjefen i Ringsaker, i tillegg til Hamarregionen Utvikling Seminarer/høring I oktober 2009 avviklet Hamarregionen Utvikling et frokostmøte der Østlandsforsknings Morten Ørbeck redegjorde for ØFs arbeide til da. Et 20-talls bedrifter og representanter for regionkommunene deltok. I november 2009 ble det avholdt seminar med utvalgte innledere fra næringsliv, presse og engasjert konsulent (Agenda) fra 2002/3. ØFs Morten Ørbeck har også oppsummert sine funn som innledning til kommunestyrets temamøte om ny kommuneplan i april ble det igjen avholdt møte med næringslivsledere i regi av HrU der saksordfører og sekretær presenterte planutkastet og noterte innspill Forholdet til kommuneplanen Kommuneplan for Hamar (Samfunnsdelen) ble vedtatt av kommunestyret i september Komiteen har gitt sine innspill, mye basert på ØFs rapporter for evalueringen av næringsplanen. Det har vært et tett samarbeid med teamet for kommuneplanleggingen undervegs, og komiteen har hatt felles møter med Arbeidsutvalget for plansaker (ansvarlig for kommuneplanprosessen) og Kommuneutviklingskomiteen (ansvarlig bl. a. for prosjektet Sentrumsinitiativet). Kommuneplanens hovedmål når det gjelder befolkning og næringsutvikling samsvarer i hovedsak med næringsplanens. Komiteen konstaterer med tilfredshet at allerede før dens utkast til ny revidert strategisk næringsplan er levert, er sentrale poenger i ØFs analyserapporter lagt til grunn både i faglige utredninger og komitéarbeide og i kommuneplanarbeidet.

12 12 4. ØSTLANDSFORSKNINGS ANALYSER 2009 OG HOVEDFUNN 4.1 Oppdraget Det vises til kap. 3.1 der oppdragets ordlyd er gjengitt i 6 punkter. Som det framgår var hovedhensikten med oppdraget å legge grunnlaget for kommunens evaluering av næringsplanen fra 2003 og de (nye) tanker om kommunens rolle og tilnærming i næringsutviklingen som var presentert der. 4.2 ØF-Rapport 09/2009: Befolkning, næringsliv og attraktivitet i Hamar Rapporten stiller fire hovedspørsmål: 1. I hvilken grad har Hamar nådd sine mål om befolknings- og sysselsettingsvekst? 2. Hva er realistiske målsettinger for befolknings- og sysselsettingsveksten framover? 3. Hva menes med bosettingsbasert utvikling, og i hvilken grad har Hamar lykkes? 4. Hva sier det foreliggende materialet om Hamar som regionsenter? Ad 1: I hvilken grad har Hamar nådd sine mål om befolknings- og sysselsettingsvekst? - Befolkningsutviklingen i Hamar er innenfor kommuneplanens mål (+0,7%/år), mens utviklingen i regionen ligger noe lavere (+0,5%). Befolkningsveksten har vært sterkere enn i øvrige mjøsbyer og alle hedmarkskommuner unntatt Elverum og har endog aksellerert til dato med en vekst i 2010 på 1,1%. - Det er tilflytting som sørger for befolkningsvekst. Hamar og Løten har hatt fødselsunderskudd. Utviklingen i regionen er svakere enn på landsbasis. - Sysselsettingsveksten i Hamar har vært sterkere enn målsatt i næringsplanen; nærmere 130% arbeidsplassdekning og stor innpendling ( arbeidsplasser i Hamar sammenholdt med sysselsatte bosatt i kommunen (2008)). - 50% av arbeidsplassene i Hamar er besatt av personer bosatt utenfor kommunen. - Betydelig netto utpendling fra regionen sett under ett. Ad 2: Hva er realistiske målsettinger for befolknings- og sysselsettingsveksten framover? - Målsettinger om vekst i befolkning og sysselsetting gjør kommunen helt avhengig av innflytting/innvandring av arbeidskraft. - Om alle flyttestrømmer stanser, vil kommunen få færre innbyggere i 2030 enn i SSBs standardalternativ middels vekst i fødsels- og flyttetilbøyelighet. - Den faktiske utvikling de siste 10 år har vært bedre enn standardalternativet middels vekst, men det blir mindre realistisk å oppnå tilsvarende vekst fremover (veksten i 2010 var for øvrig 1,1%). Ad 3: Hva menes med bosettingsbasert utvikling, og i hvilken grad har Hamar lykkes? - Bosettingsbasert utvikling forutsetter: - - satsing på infrastruktur og pendlingsmuligheter - - bostedet som attraksjonskraft; gode tilflyttingsmuligheter

13 tilrettelegging for et medfølgende næringsliv. - Hamar lå på 52. plass blant 430 kommuner mht. tilflytting. - Sysselsettingsutviklingen i Hamar er sterkere enn for landet under ett (13% mot 10%). Ad 4: Hva sier det foreliggende materialet om Hamar som regionsenter? - Hamarregionen er en funksjonell region, dvs. at Hamar som regionsenter har evnet å trekke med seg de øvrige kommunene i regionen med hensyn til befolkningsvekst og sysselsetting. Dette i større grad enn de øvrige byregioner rundt Mjøsa, og i klar motsetning til Elverum/Sør-Østerdalregionen, der veksten bare har skjedd i regionsenteret. 4.3 ØF-Rapport 02/2010: Hamars rolle som regionsenter. Rapportens hovedtema er: 1. Identifisere, analysere og beskrive næringsklynger og yrkesklynger i regionen. 2. Vurdere om begrepet den kreative klassen (R. Florida) kan identifiseres m.h.t. innhold og betydning i Hamar-regionen. 3. Vurdere Hamars rolle som regionsenter og Hamarregionens rolle som motor i utviklingen i Innlandet. Ad 1: Identifisere, analysere og beskrive næringsklynger og yrkesklynger i regionen. Rapporten har ikke ambisjon om å gjøre en fullstendig klyngeanalyse, men tar utgangspunkt i overrepresentasjon og spesialisering i næringslivet i regionen. - Hamar har en spesialisering og konsentrasjon innen post- og telekommunikasjoner, finansiell tjenesteyting og kulturell tjenesteyting og sport. - Spesielt i Ringsaker finner vi en sterk overrepresentasjon innen næringsmiddelindustri og trelast- og trevareindustri. - Mens tradisjonelle og råvarebaserte næringer som trevare og næringsmiddelindustri har hatt en klar sysselsettingsreduksjon, større enn på landsbasis, viser særlig finansiell tjenesteyting sterk vekst, noe som indikerer et sterkt og dynamisk finansielt næringsmiljø i Hamar. - Også kulturell tjenesteyting og bioteknologibasert virksomhet viser noen sterke miljøer i Hamar, men er vanskelig å dokumentere statistisk. Sektoren Kulturell tjenesteyting har økt betydelig på landsbasis (40% siden 2000), noe mindre i Hamar (30%), som likevel er betydelig. En viktig del av segmentet er Norsk Tippings virksomheter. Ad 2: Vurdere om begrepet den kreative klassen (R. Florida) kan identifiseres m.h.t. innhold og betydning i Hamarregionen. Floridas tese er at talentfulle, nysgjerrige og kreative mennesker er den viktigste driveren i økonomien. Men for at disse skal tiltrekkes og trives, trengs en rekke stedsspesifikke kvaliteter. ØFs oppdrag var å bedømme eventuelt omfang og utvikling av en slik klasse i Hamar: - Hamar scorer nesten overraskende bra både når det gjelder andel kreativ klasse i befolkningen og hvilke tilbud som finnes av kultur og opplevelser. - Hamar ligger helt i toppen blant byene på Østlandet. - I intervjuene med aktuelle representanter scorer Hamar høyt som et kvalitativt godt sted å bo.

14 14 - Alt i alt finnes det i Hamar et godt grunnlag for en strategi basert på Floridas ideer. Ad 3: Vurdere Hamars rolle som regionsenter og Hamarregionens rolle som motor i utviklingen i Innlandet. I vurderingen av Hamars rolle som regionsenter ble det forutsatt belyst både rollen som regionsenter i Hamarregionen, forholdet til det øvrige Innlandet og til Stor-Oslos bo- og arbeidsmarkedsregion. - Analysene av pendlingsmønstre, varehandel og kulturtilbud viser at Hamarregionen er en funksjonell region med Hamar som regionsenter. I tillegg til å være fylkeshovedstad viser rapporten at i den grad Innlandet har en administrativ hovedstad så er det Hamar. - Kommunene i Hamarregionen har klart høyere pendling til Hamar enn til noen andre regionsentre, men basert på pendlingstall for Innlandet (Hedmark + Oppland) har verken Hamar eller noen annen innlandsby en tilsvarende rolle som Innlandshovedstad. - Varehandelsomsetningen i Hamar regnet pr. innbygger ligger godt over de øvrige varehandelssentra i Innlandet. Hamars andel av samlet omsetning i mjøsregionen og Elverum er stigende, men Elverum har økt relativt mer. - Rapporten peker på mulighetene for - og argumenterer for - regionforstørring gjennom bevisst satsing ikke bare nord-syd (mot Oslo-området), men øst-vest langs aksen Elverum-Hamar-Gjøvik-Raufoss, bl.a. gjennom infrastrukturtiltak (veg/kommunikasjonsutbygging). Et Sammendrag av Østlandsforsknings to rapporter, hentet fra ØF-Rapport 02/2010 legges ved dette dokumentet (25 s.) (Vedlegg).

15 15 5. VURDERING OG EVALUERING AV MÅLOPPNÅELSE Strategisk næringsplan Om å vurdere måloppnåelse Samfunnsplanlegging på overordnet nivå dreier seg gjerne om utviklingsmål som planmyndigheten bare i begrenset grad kan styre. Virkeligheten kan sørge for at kommunen oppnår - eller mislykkes med - sine mål uten å ha særlig stor innflytelse på utviklingen (f. eks. folketall, bedriftsetableringer). Ofte dreier det seg likevel om et samspill av faktorer, hvor kommunen nok har herredømme over i det minste noen av premissene. Det er et hovedpoeng for vår evaluering at vi for det første skaffer til veie data om den faktiske utviklingen, dernest vurderer graden av måloppnåelse, for så å ta stilling til en justering/endring av mål og midler som i realistisk grad er innen kommunens rekkevidde. Samspill er likevel en forutsetning for enhver måloppnåelse. En næringsplan involverer så mange aktører i samfunnet at godt samspill er en avgjørende forutsetning for et godt resultat. Nettopp derfor er det viktig for kommunen å være bevisst i prioritering av tiltak. Kommunens holdninger og initiativ er nøkkelen til et slikt samspill. 5.2 Hvorfor vi valgte De Sju Pilarer som evalueringstema - Regional Utviklingsanalyse 2002 Næringssamarbeidet Hamar Stange fikk i 2001 i oppdrag å legge grunnlag for en strategisk næringsplan for de to kommunene i etterkant av åpningen av hovedflyplassen på Gardermoen i Avtale om oppdrag ble inngått med Agenda Utredning & utvikling as i Sandvika og med cand.oecon. Erik Holmelin som prosessleder. Arbeidet ble organisert i en arbeids-/styringsgruppe med representanter fra regionens næringsliv, kommunene Hamar, Løten og Stange og politisk ledelse i Hamar og Stange, og med næringssamarbeidet som sekretariat. Regional Utviklingsanalyse ble lagt fram i april 2002 og la grunnlag for nytenkning i arbeidet med næringsutvikling.: Ikke bare Hamar og Stange kommuner, men hele Hamar-regionen ble omfattet av analyse- og strategiarbeidet: det funksjonelle byområdet, på tvers av kommunegrensene. Vekt på analyse av Hamar-regionens status og utviklingstrekk, målt opp mot tunge utviklingstrekk i en større region (hovedstads/østlandsområdet). Jakten på det gode bosted - boligdrevet næringsutvikling. Kamp om næringskompetansen: attraktive bostedskommuner er vinnere. Utviklingsstrategiene ble samlet i Sju pilarer for utvikling : Den fremlagte næringsplanen fra 2003 (SNP1) baserte seg på Regional Utviklingsanalyse Analysen trekker opp en utviklingsstrategi for Hamar og Hamarregionen som ble konkretisert i De sju pilarer : 1. Økt befolknings- og næringslivsvekst gjennom utflytting fra Oslo-området. 2. Hurtigere kommunikasjoner mot hovedstadsområdet og Gardermoen. 3. Utvikling mot innlandshovedstad og regionsenter. 4. Urbanisering og fortetting av Hamar sentrum.

16 16 5. Utvikling av næringsklynger og etablererkulturer. 6. Utdanningssenter og studentby. 7. Utvikling av et dynamisk og utadrettet image. Disse strategiene ble videreført i Kommuneplanen av Økt befolknings- og næringslivsvekst gjennom utflytting fra Oslo-området. SNP1 la opp til en vekst for regionen på 0,6% pr. år, mens målet i Hamars kommuneplan ble satt til 0,5-1,0% vekst pr. år. Målene ble basert på en utvikling gjennom 90-tallet på ca 0,3% pr. år. Faktisk utvikling for regionen ble snaut 0,5% vekst pr. år (4,3% totalt), mens Hamar kommunes befolkning vokste 9,1%, mer enn 0,7% pr. år Befolkningsmålet (vekst i folketallet) ble faktisk oppfylt med god margin. Næringsplanens mål om økt innflytting fra Oslo-området kan også synes oppfylt idet Oslo er største tilflyttingskommune etter regionskommunene. Men flyttebalansen med Oslo er negativ for kommunen (-376 de siste 5 år). Dette bør likevel ikke forhindre at intensjonen med økt tilflytting fra Oslo - økt vekst i tallet på arbeidsplasser og utvikling generelt - er oppnådd, selv om dette er størrelser som bare lar seg måle på lang sikt. Det ligger likevel interessante tendenser i flyttetall og utvikling i pendlingen, som kanskje bekrefter at utviklingen går rett vei. Hamar har et høyt tall på (nye) innflyttere, samtidig som tallet på pendlere til Oslo-området har gått litt tilbake i siste periode. Dette synes å ha sammenheng med arbeidsplassveksten i Hamar. Men innflytterne har fått en annen sammensetning enn før: 2/3 kommer fra utlandet, av disse igjen halvparten fra ikke-europeisk område. Dette peker bl.a. på arbeidsplassvekstens rolle som magnet, og hva det vil kunne bety å få en konjunkturnedgang med redusert sysselsetting til følge Sysselsettingen har økt mer enn forventet. Regionens arbeidsplassdekning har riktignok ikke økt og ligger fortsatt på ca. 93%. Men Hamars overdekning av arbeidsplasser er forsterket. Dette bidrar til at nær 50% av de som jobber i Hamar bor utenfor kommunen, hovedsaklig i omegnskommunene. Samtidig jobber 35% av kommunens egne sysselsatte utenfor Hamar. Med en fortsatt underdekning av arbeidsplasser regionalt (93%), er det klart at målsettingen om økt antall arbeidsplasser er viktig. Men ØF stiller spørsmål ved å ha et mål som full dekning for regionen idet dette kommer i konflikt med et mål om bosteds- (og pendlingsbasert) næringsutvikling! For Hamar som kommune og regionsentrum er det svært tilfredsstillende at det er vekst også i privat virksomhet, med en spennende utvikling i ulike urbane bransjer (som finansiell tjenesteyting og informasjonsteknologi). Samlet for regionen er likevel utviklingen for svak og ligger noe etter landsgjennomsnittet.

17 Oppsummering og konklusjon for pilar 1: Befolkningsmålet er mer enn oppfylt i perioden. Hamar er nr. 2 etter Elverum i Innlandet. Men aldersstruktur og fødselsunderskudd trekker utviklingen noe ned sammenlignet med Norge. Det er stor flyttetilbøyelighet, og 60% er nykommere til byen (som det er viktig å ta vare på!). Sysselsettingsmålet er også mer enn oppfylt. Samtidig har pendlingen til Oslo og Akershus gått litt tilbake i siste del av perioden. Veksten i Hamar når det gjelder nye arbeidsplasser er sterkere enn det øvrige Innland og i landet for øvrig. Hamar har spesielt sterk vekst innen finansiell og forretningsmessig tjenesteyting, og veksten har vært sterkere i privat enn i offentlig sektor. Veksten i tallet på arbeidsplasser i Hamar er sterkere enn befolkningsutviklingen. Kommunen har et uutnyttet potensial m.h.t. bosetting i forhold til sysselsettingsveksten! Mål for befolkning og sysselsetting er helt avhengig av innflytting og innvandring (2/3 av innflytterne kommer fra utlandet). Mye vil i fremtiden avhenge av kommunens integreringspolitikk. Utfordringene her forsterkes betydelig som følge av utviklingen i aldersstrukturen, der Hamar er ugunstig stilt sammenlignet med resten av Innlandet Hurtigere kommunikasjoner mot hovedstadsområdet og Gardermoen Etter 2000 har det skjedd lite med infrastrukturen mot Oslo med unntak av oppgraderingen av E6 (Romerike 11 km og Stange 12 km firefelts veg). Vedtatt Nasjonal Transportplan : I hele planperioden vil det bli foretatt store investeringer både i riksveger og jernbane i korridor 6 mellom Oslo og Trondheim. De største satsingene er utbygging av Dovrebanen mellom Eidsvoll og Hamar, samt utbygging av E6 nord for Gardermoen og i Gudbrandsdalen. Sitatet fra Nasjonal Transportplan viser at pilar 2 likevel er på vei til å oppfylles. Men bare delvis. Det foregår en parsellvis utbygging: Veg- og baneutbyggingen nord for Kolomoen er ikke i boks, dvs. at Hamar by foreløpig ikke er inne i planene. Men forutsatt en 20% økning i rammene vil strekningen på E6 nord for Kolomoen kunne påbegynnes etter Men bompengeandelen er høy. Regionen må videreføre det politiske presset for å få raskest mulig fullføring av veg- og baneplaner. Dette gjelder helt fram til Mjøsbrua for E6 og til Hamar for

18 18 jernbanens del. Men hit når dobbeltsporet først i 2024 skal en tro NTP Er det bra nok? Det kreves betydelig regional politisk påvirkning for å opprettholde tempo i utbyggingen av infrastrukturen mellom Oslo-området og Hamarregionen. SNP1 orienterte seg lite mot øst-vest aksen Elverum-Hamar-Gjøvik-Raufoss. Aksen omfatter det industrielle tyngdepunktet i Innlandet og med tilsvarende befolknings- og næringsmessig tyngde for øvrig, ikke minst målt ved pendling og handlereiser, er det her et opplagt potensial for nye strategiske valg. Også her gir Hamars geografiske posisjon betydelige fordeler. Opprusting av rv. 25 Hamar-Ånestad(-Elverum) framstår som et svært aktuelt alternativ: dette vil bidra til en regionforstørring som hele innlandet vil dra nytte av. Ved en tenkt utbygging av motorvegstandard på denne aksen kommer mennesker innenfor 1 times reiseavstand fra Hamar Oppsummering og konklusjon for pilar 2: Godt begynt er bare halvt fullendt! Utbygging av veg og bane må opprioriteres i forhold til målene i NTP Utviklingen etter utbyggingen på 90-tallet økte tallet på arbeidsreiser og samhandling generelt melllom regionen og hovedstadsområdet. Hamar må også se på muligheten for regionforstørring gjennom mer målrettede tiltak langs øst-vest aksen Elverum-Hamar-Gjøvik/Raufoss. Spesielt må ikke rv. 25 Hamar-Ånestad bli liggende igjen som en flaskehals etter hvert som E6 og rv.3 bygges ut. I et lengre perspektiv må videre tilknytningen til Gjøvik/Raufoss nøye vurderes. Aksetenkningen i Innlandet må ikke bli et enten-eller, men et både-og Utvikling mot Innlandshovedstad og regionsenter Innlandshovedstaden som begrep og utviklingsmål ble tatt inn i kommuneplanen Særlig de politiske miljøene i naboregionenes byer oppfatter utspillet som kontroversielt og provoserende, men samtidig er det - uansett - en betydelig reell meningsforskjell om lokalisering av viktige offentlige institusjoner i innlandet. Denne regionale uenigheten ville være der uavhengig av Hamars begrepsbruk. Samtidig synes næringslivets holdning å være noe mer avslappet. For den strategiske næringsplanen bør det være avgjørende hvordan grunnlaget for å kunne kalles Innlandshovedstad faktisk er. ØF konstaterer at Hamar da ligger best an, hvis begrepet overhode skal brukes. Dette grunngis med to forhold: Den administrative hovedstad i Innlandet er Hamar (basert på lokalisering av en rekke offentlige og private hovedseter for Innlandet, eventuelt også større regionale eller nasjonale enheter). Hamar har en tydelig rolle som regionalt og nasjonalt administrativt senter (institusjoner med funksjon ut over regionen). Dette gjelder også viktige bransjer i næringslivet, f. eks. bank og finans.

19 19 Hamars status som hovedstad i egen region, målt ved pendlingsmønstre, handel og kulturtilbud, er klart sterkest. Veksten i arbeidsplasser har vært større i Hamar enn i regionkommunene og naboregionene, med tydeligere positiv effekt på sysselsettingen i hele Hamarregionen sammenlignet med naboregioner. Den tilsvarende samhandlingen med hele Innlandet er likevel mye mindre tydelig, og her skårer Lillehammer bedre enn Hamar. Et annet moment av stor viktighet er at det ikke uten videre er samsvar mellom tallene på bordet og folks mentale oppfatninger. Det er ikke sikkert folk flest rundt i Innlandet oppfatter Hamar som Byen selv om tallene tilsier det. Dette er momenter av betydning for valg av strategi i det videre arbeid Oppsummering og konklusjon for pilar 3: Hamar har en tydelig rolle som regionalt og nasjonalt administrativt senter (institusjoner med funksjon ut over regionen). Hamarregionen er i større grad enn andre regioner i Innlandet en funksjonell (integrert) region befolknings- og sysselsettingsmessig. Varehandelen i Hamar har de siste fem år sett et oppsving og økt mer enn i nabobyene. Samferdselsinfrastruktur har gjort og vil i enda større grad gjøre Hamar mest sentral i forhold til både hovedstadsområdet og regioner øst, nord og vest for byen. Innlandshovedstad er en rangering som gir seg selv, dersom den faktiske utvikling på viktige områder tilsier det. Det er en status som ikke kan vedtas, men oppnås gjennom en naturlig utvikling. Hamar er den by i Innlandet som kommer nærmest opp til dette Urbanisering og fortetting av Hamar sentrum Etter statlig initiativ og en betydelig regional prosess ble Fylkesdelplan for samordnet miljø-, areal- og transport i Hamarregionen, SMAT, vedtatt i En betydelig konsekvens for Hamar var fortettingskravet for bolig/næringsutbygging, i særlig grad fortetting i sentrum. Bl.a. en rekkefølgebestemmelse om fortetting før omdisponering av (dyrket) mark. Regionalanalysen 2002 og SNP1 tilla sentrumsutvikling i Hamar stor vekt, om enn fra en litt annen synsvinkel:

20 20 Utvikling av Hamar sentrum Utbyggingsmønsteret i Hamar-regionen er for spredt. Videre utvikling bør skje i og rundt Hamar sentrum Hamar sentrum bør fortettes, større næringsbygg med leiligheter på toppen Bygg Hamar Brygge, utnytt sjøfronten og demp jernbanes barrièreeffekt mot Mjøsa Bygg nytt sentrumsnært handelssenter, og følg opp med kafèer, utesteder og kulturtilbud Ta bykjernen i bruk, - bli liten storby (Regional Utviklingsanalyse s. 38) Kommunedelplan for Strandsonen (2003) med forslag om m² utbyggingsareal ble en sentral del av kommunens oppfølging av SMAT. Et flerårig kontaktarbeid mellom kommunen, Hamar Sentrumsforening og Hamar Gårdeierforening ble gjenopplivet og satt i system av formannskapet i 2005 under navnet Sentrumsinitiativet. Dette var en direkte oppfølging av SNP1. Sentrumsutvikling har således stått på det kommunale sakskartet i årevis. Men hva er oppnådd? Byutvikling i Hamar Den regionale utviklingsanalysen hadde som mål en urbanisering av Hamar sentrum, og oppbygging av et dynamisk og utviklingspreget image. Noe har skjedd, men det litt trauste preget er der fortsatt. Dynamikken mangler. Samtidig blir det dynamiske utviklingspreget stadig mer viktig for en by for å tiltrekke seg den attraktive og kompetanserike arbeidskraften. Så hva har Hamar tenkt å gjøre med det? (Erik Holmelin, Agenda, på vårt planseminar ) Hvis Holmelins analyse er riktig, gjenstår fortsatt å se effekten av mange små og store planer og tiltak i Sentrum. Men mye er på gang: : Koigen friområde er et stjerneeksempel på positiv byutvikling.. Tiltaket peker fram mot hva en realisering av Strandsoneplanen kan bety. Det er videre vedtatt lokalisering av kulturhus ved Stortorget. Opprusting og fornyelse av Stortorget. Nylig vedtatt veg- og trafikkplan innebærer en ny funksjon for bl. a. Strandgata, med større vekt på miljøet.

21 21 Prosjektet Sentrumsinitiativet er i gang med å legge felles strategier og organisering for kommunen og aktørene i sentrum. Det kan likevel ikke nektes for at større utbygging av varehandel, eventuelt i kombinasjon med liten gjennomføringsevne/-mulighet når det gjelder en del planer, har bidratt sitt til at særlig den tradisjonelt viktigste betydningen av bysentret: handel og samferdsel, har blitt lidende gjennom de siste planperioder. En konklusjon synes å være at Sentrumsutviklingens rolle som strategisk grep i SNP1 var riktig, men gjennomføring av tiltak har trukket for mye ut og har vært altfor lite samordnet i forhold til Hamar sentrums viktige rolle som regionsenter. ØF-analysene påpeker bysentrums betydelige arbeidsplasskonsentrasjon for innpendlere fra regionen og faktisk også fra Oslo/Akershus. Det er typisk urbane næringer som vokser, forretningsmessig tjenesteyting er igjen et eksempel, noe som utfordrer plan- og samferdselstiltak (regulering, parkering, kollektivtilbud, trafikksentra). Også kultur/opplevelsesnæringer vokser og er et typisk urbant trekk. Nytt kulturhus bør åpenbart bli en enorm stimulans for dagliglivet i sentrum, i tillegg til sine primære brukergrupper. Parallelt med dette ser vi behovet for steder å være for kreative miljøer som hører med i en by som følger opp Den kreative klasse. Ferske undersøkelser i de 13 største byene i Norge viser at publikums forventninger til byenes utvikling sannsynligvis er langt mer radikale og fordrer mer bærekraftig og langsiktig politikk på områder som samferdsel, varehandel, grønne lunger/bomiljø m.m.enn de fleste av bykommunene har evnet å gjennomføre. Nærheten til hovedflyplassen og hovedstadsområdet blir ytterligere en stor utfordring ved bane- og vegutbyggingen som er på gang. Denne må møtes offensivt, både m.h.t. arealplanlegging (jf. bl. a. Strandsonen, Stortorget, Vangsvegen) og infrastrukturtiltak innen transport, reiseliv og eiendomsdrift. Varehandelen har økt mer i Hamar siden 2000 enn i de øvrige byene i Innlandet, samtidig som sentrumskjernens andel av detaljhandelen har gått relativt mye tilbake. I flere ti-år har Hamar og Gjøvik ligget i tet mht. detaljhandelsomsetning i Innlandet. På 90-tallet lå samlet detaljhandelsvolum de fleste år under Gjøviks, men er nå i størrelsesorden 10% høyere. Fortsatt vokser Ringsaker prosentvis mest, men fra et langt lavere nivå. Dette er et godt utgangspunkt for tiltak som kan revitalisere bl. a. sentrumshandelen i Hamar. Et kraftfullt Sentrum uten en førende handelsvirksomhet er ikke realistisk. Denne erfaringen har mange norske byer gjort. Men det må legges til rette, også av og blant de næringsdrivende selv og eiendomsaktørene. Under prosjekt Sentrumsinitiativet har en samlet disse aktørene i et samarbeid med kommunen, men det må konstateres at framdriften p.t. er svakere enn ønskelig. Kommende større planer for byutvikling ved Stadion og i Strandsonen, og i tilknytning til nytt kulturhus, en fornyelse av Stortorget og utvikling av Nestlé-eiendommen, bør likevel gi Sentrum en uvurderlig sjanse til igjen å komme på offensiven. Men det fordrer at aktørene kan enes om felles mål og midler.

22 22 Status 2010: oppsummering og konklusjon for pilar 4: Et vitalt by- og regionsentrum er et av Hamars viktigste bidrag til en nødvendige næringsmessig utvikling av Hamarregionen. Mange viktige planer og tiltak i og nær sentrum, både i kommunal/offentlig regi og privat, har trukket ut og er koordinert for dårlig. Bærekraftig sentrumsutvikling i Hamar fordrer en sterk kommunal besluttsomhet. Bedre koordinering av offentlige roller og initiativ med framsynte private aktører tvinger seg fram. Men kommunen må sannsynligvis selv aksle ledertrøya. Hamars økte andel av regional varehandel og urban arbeidsplassutvikling viser et potensial for sentrumsutvikling som langt fra er fullt utnyttet. Ny samferdselsinfrastruktur for bane og veg gir nye muligheter, men også utfordringer på arealsiden (samferdsel, bolig, næring). Fortetting i sentrum må inkludere boliginitiativ som når flere enn de grupper en tradisjonelt har nådd de senere år Utvikling av næringsklynger og etablererkultur SNP1 pekte spesielt på bioteknologi og høyteknologisk trevareproduksjon. Det ble vurdert som avgjørende å se hele regionen under ett. I ØFs delrapport er 8 ulike klyngesamarbeid, på litt forskjellig grunnlag, konkret omtalt for Hamarregionen. Av SNP1 s forslag til klyngesatsinger, er Trehusklyngen Innlandet positivt omtalt; et prosjekt som også HrU tar aktivt del i. Klyngen av høykompetente bedrifter innen anvendt bioteknologi og avlsarbeid er i sterk framgang, men som nettverk mer uavklart. Dette nettverksarbeidet utvikler imidlertid nå nye former, med en utvidet rolle for høgskolen (utvikling av et forskningssenter). Klyngebedriftene jobber bl. a. med produktutvikling som kan gi grunnlag for betydelig ekspansjon på oversjøiske markeder. - Satsingen på Biohus fra 2004 gir et godt uttrykk for kombinert offentlig og privat initiativ til fordel for aktørene i denne klyngen. Og Hamar kommune har gjennom medstifteransvar for Stiftelsen BioInn og økonomisk bidrag til høgskolens masterprogram bidratt med kapital for å styrke klyngeutviklingen. Det er forventninger til kommunens videre rolle i klyngens utviklingsarbeide. Næringsklynger defineres på ulike måter, og bedrifter deltar i ulike nettverk, også ut over de to som er nevnt. På samme tid kan en summere opp bransjer med overrepresentasjon av ansatte i Hamar, uten at en kan definere dette som næringsklynger. Bioenergi, spill/opplevelsesproduksjon og forretnings-/finansiell tjenesteyting kan nevnes. I disse bransjer gir bedriftene hverandre næring gjennom et fellesskap mht. tilgang på kompetanse og marked. Spill/opplevelsesproduksjon har omfattet et etablerermiljø med røtter i Hedmark Kunnskapspark (prosjektet Digitale medier ), høgskolen og Norsk Tipping, bl. a. Som medeier i Hedmark Kunnskapspark er det naturlig at kommunen bidrar til ytterligere vekstvilkår for slik klyngedannelse, gjennom f.eks. lokaler/samlokalisering, finansiering og videreutvikling av nettverk. I spørsmålet om valg av partnere for kommunen når det gjelder lokal og regional tilrettelegging for innovasjon, er det nok bionæringene og den moderne kunnskapsbaserte opplevelsesnæringen, bl. a. basert på studietilbud i digitale medier og inkubatorvirksomheten, som børe være i Hamars fokus. Et godt eksempel er kommunens initiativ og medvirkning til etablering av Biohus og den videre utvikling av Nestlé-anlegget.

23 23 Ungt Entreprenørskap er en landsomfattende organisasjon med en fylkesvis organisering som arbeider i samvirke med skoleverket, lokale bedrifter og institusjoner. Formålet er å legge til rette for elevbedrifter, som lærer elevene kunnskap om etablering og drift av små bedrifter. Tiltaket er internasjonalt og jevnt over en stor suksess i de fleste europeiske land; de beste virksomhetene får delta i mesterskap opp til Europamesterskap. Lokalt skjer hovedaktivitetene på videregåendenivå, men ungdomsskolen kan spille en viktig rolle. Den er gjerne et grunntrinn i arbeidet; jo tidligere en kommer inn, jo bedre. Landbruksnæringen er i mindre grad tema for denne evalueringen, men bøndene i Hamar har etter hvert utviklet tilleggsnæringer som peker frem mot en betydelig integrering med turisme, friluftsliv og opplevelser: gårdsturisme, matopplevelser og ikke minst hestehold. Hest i Hamar er på veg til å bli et begrep og en betydelig tilleggsnæring, på ulikt vis, i Vangsbygda Oppsummering og konklusjon for pilar 5: Hamarregionen har små, men faglig sterke klynger og klyngekimer, spesielt med røtter i landbruks- og skogsnæringen. Biotek-miljøet med utspring i avlsorganisasjonene Geno og Norsvin karakteriseres som Hedmarks juvel i forskningssammenheng. Hamar sentrum rommer et vel utviklet miljø for forretnings- og finansiell tjenesteyting. Kunnskapsparken Hedmark med tilknytning til høgskolen m. fl. har etablert gode gründermiljøer innen biobasert produksjon, spill- og opplevelsesproduksjon, basert på digitale medier. Kommunen, i samarbeid med HrU og virkemiddelapparatet, må utøve en rolle som tilrettelegger; dette kan skje gjennom finansiell bistand (næringsfond), lokaler for næringsvirksomhet (grunnlag for miljøer ) og bistå med nettverk, m.m. Bidra til at disse bransjer blir en tydelig del av Hamars profil Utdanningssenter og studentby Høgskolene i Innlandet har ca studenter og ansatte, av disse hhv og 200 i Campus Hamar. Høgskoletilbudet i Hedmark er geografisk og faglig mer fragmentert enn i Oppland. Dette har likevel vært en styrke for de lokalsamfunn der tilbudene er lokalisert, men representerer samtidig en utfordring for høgskolen når det gjelder organisering og drift, bl. a. studenttilgang og rekruttering av kompetansepersonell. Høgskolen i Hedmark sin faglige profil har betydd god tilgang på kompetent arbeidskraft til offentlig sektor i Innlandet. Samtidig må det likevel sies at studietilbudet i Hamar har hatt begrenset faglig interesse når det gjelder rekrutteringen til næringslivet i regionen. Men det finnes avgjort nyanser: innen naturvitenskap er Blæstad-miljøet, nå i Biohuset, integrert i et spennende klyngearbeid med bl. a. biobasert næringsliv i regionen, herunder avlsbedriftene, i samarbeid med UMB Ås. Spill- og opplevelsesproduksjon næres av studier i design, spill og medier. Fremstående krefter innenfor den tradisjonsrike lærerutdanningen skaper oppmerksomhet om studiestedet og trekker betydelige mengder studenter og fagfolk til studier og konferanser i området. Her er det mye å

24 24 gripe fatt i for kommunen: Campus Hamar som studiested, Campus Hamar og høgskolen som bidragsyter til samfunnsutvikling, og - ikke minst - Campus Hamar som del av regionsenteret Hamar. En går litt nærmere inn på dette i kap. 6 om mål og tiltak. Prosjektet Studentbyen Hamar var en oppfølging av SNP1 i årene Finansiering og kapasitet ble organisert av Næringssamarbeidet Hamar Stange i et samarbeid med sentrumsforeningen, høgskolen og enkeltbedrifter. Også folkehøyskolene (Hedmarktoppen og Toneheim) og Studentsamskipnaden i Hedmark var involvert. Prosjektet ble stort sett veldig godt mottatt blant studentene (spesielt innrettet som velkomstprosjekt for nye studenter). Det er tatt til orde for en re-start av Studentbyen Hamar, men foreløpig har dette strandet på finansiering og kapasitet. Som et velkomstprosjekt for nye studenter bør imidlertid et slikt prosjekt bare være en del av et større og mer helhetlig engasjement fra kommunen og byen overfor Campus Hamar og Høgskolen generelt. Dette kommer vi tilbake til i kap. 6. Tiltaket bør gjerne omfatte folkehøyskolene, som er en viktig kulturfaktor i byen. Videregående skoleverk er godt representert i kommunen. Nye Katta - Hamar Katedralskole - opplever fylkets største elevsøkning. De videregående skolene gjør det godt i de årlige konkurransene for elevbedrifter. Dette gir et grunnlag for større grad av entreprenørskap blant unge mennesker og utfordrer kommunen tilsvarende på tilrettelegging. De videregående skolene har også et partnerskapssamarbeid med Høgskolen i Hedmark/Campus Hamar. Vikinglaugets trainee-ordning er blitt en betydelig suksess, der kommunen deltar. Ordningen tiltrekker og bidrar til å beholde høyt kvalifisert ungdom til private og offentlige virksomheter i Innlandet. Utdanningstilbudet i Hamar og regionen har også en annen viktig funksjon. De bidrar til å kvalifisere og rekruttere fagfolk som sikrer kvalitet på offentlige tjenester til innbyggerne Oppsummering og konklusjon for pilar 6: Høgskolemiljøet i Hamar holder god faglig standard, også nasjonalt. Fagprofilen for Campus Hamar har likevel tradisjonelt vært mindre interessant for næringslivet. Høgskolen betraktes som et middels attraktivt studiested. Søkningen til de viktige lærerstudiene er av flere grunner moderat. På bakgrunn av aktuelle problemstillinger innen høgskolens faglige og arealmessige utfordringer i Hamar de siste ti-år bør kommunen legge opp til et bredt samarbeid, der det areal-/planmessige, høgskolen som kulturfaktor i bred forstand, og Campus Hamar som viktig bestanddel av by- og regionsentere fokuseres. Denne tilnærmingen bør videreføres gjennom prosjekt Studentbyen Hamar til et mer helhetlig bidrag til Innlandsuniversitetet (SNP1 foreslo å satse sterkere på en filialstatus overfor Universitetet i Oslo).

Vurdering av resultater fra forrige plan

Vurdering av resultater fra forrige plan Vurdering av resultater fra forrige plan Strategisk Næringsplan for Hamar og Stange kommuner ble utarbeidet 2002-2003. I tiden som har gått har verden møtt på store utfordringer i kjølvannet av en global

Detaljer

Regionforstørring som utviklingsstrategi Morten Ørbeck, Østlandsforskning - Rica Hell Hotell, 21. mai 2014

Regionforstørring som utviklingsstrategi Morten Ørbeck, Østlandsforskning - Rica Hell Hotell, 21. mai 2014 Regionforstørring som utviklingsstrategi Morten Ørbeck, Østlandsforskning - Rica Hell Hotell, 21. mai 2014 1. Hva mener vi med regionforstørring? 2. Hvorfor ønsker vi regionforstørring? 3. Hva er potensialet

Detaljer

Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012

Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012 Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012 1. Hvordan har befolkningsutviklingen i Innlandet vært? 2. Hvordan ser det

Detaljer

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Stanley Wirak (Ap) og Tove Frantzen (V) opplyste at de var styremedlemmer i Greater Stavanger og formannskapet drøftet

Detaljer

Strateginotat om Næringsutvikling Øvre Romerike

Strateginotat om Næringsutvikling Øvre Romerike Revidering av Strategi for kommunesamarbeidet på Øvre Romerike (ØRU) Strateginotat om Næringsutvikling Øvre Romerike Nedenstående oversikt viser at det ikke er mangel på gode vedtatte målsettinger og vedtatte

Detaljer

Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst

Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst Norsk Form 2010 Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst Muligheter og strategier Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda Kaupang AS Muligheter for næringsutvikling Norge er utsatt for

Detaljer

Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng

Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng 12.02.2016 Innhold Kort innledning... 3 Ulike faser... 4 Målsettinger for prosjektet... 4 Visjon... 6 Prosess og modell... 6 Leveransemål:... 7 Effektmål:...

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Utviklingstrekk for aksen Oslo-Stockholm og muligheter for regionforstørring over grensen

Utviklingstrekk for aksen Oslo-Stockholm og muligheter for regionforstørring over grensen Utviklingstrekk for aksen Oslo-Stockholm og muligheter for regionforstørring over grensen Morten Ørbeck, Østlandsforskning Stortinget, 27. januar 2014 1. Befolkningsutviklingen 2. Sysselsettings- og arbeidsledighetsutviklingen

Detaljer

Strategisk næringsplan for Hamar og Stange. med perspektiver for de neste 10 år.

Strategisk næringsplan for Hamar og Stange. med perspektiver for de neste 10 år. Strategisk næringsplan for Hamar og Stange med perspektiver for de neste 10 år. Hamar kommune 2003 Stange kommune Milepæler i arbeidet med strategisk næringsplan 6. juni 2001: Startmøte på Tingvold Høst

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Strategisk næringsplan for Kongsvinger 2008-2011

Strategisk næringsplan for Kongsvinger 2008-2011 Strategisk næringsplan for Kongsvinger 2008-2011 Godkjent av styringsgruppen 14. Mai 2007 SNP Kongsvinger 2008 2011 Vi ønsker å: Sette fokus på næringsutvikling og næringspolitikk Målrettet innsats for

Detaljer

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011)

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011) Befolkningsutvikling Stange kommune har en relativt ung befolkning. I 24 var 84,7 % av befolkningen mellom -66. Tall for 211, fra Statistisk sentralbyrå (heretter SSB), viser samme trend der 84,7 % av

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010 Gunnar Apeland Spørsmål i avisinnlegg Kan de politiske partiene i Sørum gi informasjon om hvilken kontakt kommunen har hatt

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Ledelse Kompetanse Økonomi Tid og energi Kultur Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommunen har Mangler noen som kan ta et Tenker primært

Detaljer

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Handelsutvikling i Hamar-regionen

Handelsutvikling i Hamar-regionen 1 Handelsutvikling i Hamar-regionen 2011 3 Mål Å bidra til at Hamar fremstår som en attraktiv handelsdestinasjon for nærområdet i fremtiden Å gi et betydelig løft til Hamar-regionen Å besørge en grønn

Detaljer

Velkommen til Oppland

Velkommen til Oppland Velkommen til Oppland Fylkesordfører Gro Lundby Fakta Areal: Ca 25 000 km 2 25% verna, 80% over 600 moh Innbyggere: ca 187 000 Kommuner: 26 Regioner: 6 Hadeland, Gjøvik, Lillehammer, Valdres, Midt-Gudbrandsdal,

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;

Detaljer

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 Rullerende plan utarbeidet i samarbeid mellom Regionrådet for Fjellregionen, kommunene og Næringsforum i Fjellregionen vedtatt november 2012 Visjon 25000

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Fylkesdelplan for Samordnet Miljø-, Arealog Transportutvikling - (SMAT) i 6 by og tettsteder og 2 næringsområder i Hamarregionen 2009-2030

Fylkesdelplan for Samordnet Miljø-, Arealog Transportutvikling - (SMAT) i 6 by og tettsteder og 2 næringsområder i Hamarregionen 2009-2030 Plansamling 17-19 oktober 2011 Scandic hotell, Hamar Fylkesdelplan for Samordnet Miljø-, Arealog Transportutvikling - (SMAT) i 6 by og tettsteder og 2 næringsområder i Hamarregionen 2009-2030 Wilhelm Murray

Detaljer

UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning

UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning 1 UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning http://www.utmark.org 1/2007 Skriv ut html-fil / Print html-file Last ned pdf-fil / Download pdf-file Fritidsboliger og villreinens leveområde i Rondane Hans

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 Vedtatt: Regionrådet for Midt-Buskerud 23.11.2012 Kommunestyret i Modum 14.12.2012, sak 109/12 Kommunestyret i Sigdal 21.12.2012, sak 124/12 Kommunestyret

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet. Ringebu 28. august 2014 Ordfører Espen Granberg Johnsen Lillehammer

Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet. Ringebu 28. august 2014 Ordfører Espen Granberg Johnsen Lillehammer Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet Ringebu 28. august 2014 Ordfører Espen Granberg Johnsen Lillehammer Lillehammer og Gudbrandsdalen Utviklingsprogram for byregioner

Detaljer

Rauma kommune Samfunnsplan 2014-2025. Rådmannens endelige forslag 20.11.2013

Rauma kommune Samfunnsplan 2014-2025. Rådmannens endelige forslag 20.11.2013 Rauma kommune Samfunnsplan 2014-2025 Rådmannens endelige forslag 20.11.2013 Status og utfordringer Status Mellomstor kommune med 7500 innbyggere Har hatt liten eller ingen befolkningsvekst etter 2000 Har

Detaljer

SAK NR 036 2014 OPPFØLGING AV STRATEGISK FOKUS 2025 FREMLEGGELSE AV SAMFUNNSANALYSE

SAK NR 036 2014 OPPFØLGING AV STRATEGISK FOKUS 2025 FREMLEGGELSE AV SAMFUNNSANALYSE Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 036 2014 OPPFØLGING AV STRATEGISK FOKUS 2025 FREMLEGGELSE AV SAMFUNNSANALYSE Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar den fremlagte samfunnsanalysen til etterretning,

Detaljer

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen:

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen: 1 Sist oppdatert 5.3.2015 1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen Kommunestyrene på Hedmarken har behandla sak om kommunereformen høst 2014. Vedtakene gir ulike føringer for videre prosess. Se vedtakene

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Strategisk næringsplan Elverum kommune Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Hva er status? Vi gjennomførte et halvdags innspillsseminar 21.januar med 40 deltakere fra næringslivet. Prosessleder Inger Karin

Detaljer

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING 2017-2020 INNSTILLING FRA FORMANNSKAPET 14.04.2016, SAK XX/15 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: S. 3: INNLEDNING S. 3: FORMÅL S. 4: UTFORDRINGER OG UTVIKLINGSTREKK DE

Detaljer

Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012

Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012 Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012 1. Befolkningsutviklingen i Innlandet og omgivelsene 2. Demografiske muligheter og

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK Fylkesrådmann Egil Johansen Arbeid for bedre levekår BNP Hva er verdiskaping? Brutto nasjonalprodukt er det vanlige målet på verdiskaping:

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013 Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013 Hva skal jeg snakken om Planhierarkiet i kommunen Hva er samfunnsdelen Planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel verktøyet vårt i revisjonsarbeidet

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Kort om Tydal: Areal: 1.328 kvadratkilometer, 30 % vernet Beliggenhet:

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplanens hovedmål Utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtedato: 06.06.2012 Sak: 237/12. Resultat:

Saksprotokoll. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtedato: 06.06.2012 Sak: 237/12. Resultat: Saksprotokoll Utvalg: FORMANNSKAPET Møtedato: 06.06.2012 Sak: 237/12 Resultat: Arkivsak: 12/4502-4 Tittel: NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023 - HØRINGSUTTALELSE Behandling: Vedtak: Hamar kommune slutter

Detaljer

Hamars rolle som regionsenter

Hamars rolle som regionsenter ØF-rapport nr. 02/2010 Hamars rolle som regionsenter av Morten Ørbeck Atle Hauge Per Kristian Alnes Svein Erik Hagen Asgeir Skålholt 1 ØF-rapport nr. 02/2010 Hamars rolle som regionsenter av Morten Ørbeck,

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende

Detaljer

Attraktivitetbarometeret

Attraktivitetbarometeret Attraktivitetbarometeret Resultat for Steinkjer og Innherred Hva skjer når Steinkjer, Innherred settes inn i et attraktivitetsbarometer? Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet:

Detaljer

IN-landet 2040. 100.000 flere innbyggere! Presentasjon for Arena Innlandet 2.11.2012

IN-landet 2040. 100.000 flere innbyggere! Presentasjon for Arena Innlandet 2.11.2012 IN-landet 2040 100.000 flere innbyggere! Presentasjon for Arena Innlandet 2.11.2012 Hva er dette? Et oppspill fra næringsliv og FoU Handler om utviklingen av Innlandet på lang sikt Initiert av Vikinglauget

Detaljer

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT RINGSAKER KOMMUNE HAMAR KOMMUNE OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT 1. Bakgrunn Målsetting Utredningen skal i utgangspunktet gi grunnlag for

Detaljer

Søknad Byregion Fase 2

Søknad Byregion Fase 2 Søknad Byregion Fase 2 Søknadsnr. 2015-0043 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Utviklingsprogrammet for byregioner fase 2 (2015-2017) Prosjektnavn By- og regionutvikling og næringsutvikling på Nedre

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING Osloregionen SAMLET SAKSFREMSTILLING Styret i Osloregionen, 16.6.2015 Sak nr. 22/15 Saksansvarlig: Grethe Salvesvold, Sekretariatet for Osloregionen REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR

Detaljer

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029 Til: Stavanger kommune v/ kommuneplansjef Ole Martin Lund Fra: Næringsforeningen i Stavanger-regionen Stavanger, 6. oktober 2014 Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon. Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 04.09.

Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon. Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 04.09. Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 13/39113 Saksbehandler: Øystein Sandtrø, telefon: Tønsberg næringsutvikling Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon

Detaljer

Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet

Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet Hanne Mari Nyhus, Lillehammer kommune Torhild Andersen, Østlandsforskning Utviklingsprogrammet for byregioner Lillehammer

Detaljer

Byregionprogrammet. Regioner som samarbeider lykkes bedre enn regioner som ikke gjør det. Vekst hos naboen er avgjørende for vekst

Byregionprogrammet. Regioner som samarbeider lykkes bedre enn regioner som ikke gjør det. Vekst hos naboen er avgjørende for vekst Byregionprogrammet Utviklingsprogram for byregioner - Byregionprogrammet - skal øke kunnskapen om samspillet mellom by og omland og regionenes næringsmessige potensiale Regioner som samarbeider lykkes

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET JERNBANEVERKETS HANDLINGSPROGRAM 2014-2023 - OFFENTLIG HØRING INNSTILLING:

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft Vri samhandlingsprosjekt: Kulturøkonomiske strategier

Detaljer

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 Flumill Innovasjon Norge UiA Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 VINN Agder oppstartskonferanse 25. september2014, Rica Dyreparken Hotel V VERDISKAPING VINN Agder INNOVASJON

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Høring - Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Høring - Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Saknr. 14/11605-2 Saksbehandler: Erlend Myking Høring - Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet mener forslag til regional plan for areal og transport

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. sammenheng med tiltak. Utviklingssamtaler i ledelsen politikere. Mobilisere næring og innbyggere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. sammenheng med tiltak. Utviklingssamtaler i ledelsen politikere. Mobilisere næring og innbyggere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Gode på Utfordringer Planer Skala score Ledelse Legge til rette Langsiktige Jobbe på tvers av 6 Støtteordninger samfunnsmål i sektorer Kommunikasjon

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Om målformuleringer. Kommunene har ulike mål er modellen relevant for alle?

Om målformuleringer. Kommunene har ulike mål er modellen relevant for alle? Om målformuleringer Kommunene har ulike mål er modellen relevant for alle? Forslag til avklaring om prosjektets terminologi Mål Noe som er et mål i seg selv Strategimål Et mål for strategien Strategi en

Detaljer

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14 Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN Mandatet Etter interpelasjon fra Kjærulf høsten 2012, og på oppdrag fra kommunestyret: Vedtak 28.02.13 Rådmannen anbefaler plan-, samferdsel og næringsutvalget

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001 Saken sluttbehandles i regionrådet REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2008 - HØRING. Rådmannens innstilling: Regionrådets administrasjon

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Sluttrapportering Lillehammer Campus. Fase 1. August 2004

Sluttrapportering Lillehammer Campus. Fase 1. August 2004 Sluttrapportering Lillehammer Campus Fase 1 August 2004 Høgskolen i Lillehammer, Østlandsforskning, Jørstadmoen Garnison, Lillehammer Kunnskapspark, NRK, SOPP Innhold 1 Bakgrunn...3 2. Hovedprosjektets

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Vedtak med endringer etter kommunestyrets vedtak i pkt. 1 18:

Vedtak med endringer etter kommunestyrets vedtak i pkt. 1 18: Forslag til vedtak: 1. De strategiske prioriteringene knyttet til samfunnsområdene vedtas i samsvar med vedtakene 1-8 i saksframlegget. 2. Arealstrategiene vedtas i samsvar med vedtak 9 i saksframlegget.

Detaljer

Søknad Byregion Fase 2

Søknad Byregion Fase 2 Søknad Byregion Fase 2 Søknadsnr. 2015-0010 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Utviklingsprogrammet for byregioner fase 2 (2015-2017) Prosjektnavn Byregion Midt-Telemark Kort beskrivelse Skape en god

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 1. Næringsstrategi formål. er regionsenter for Øvre Romerike og vertskommune for hovedflyplassen.

Detaljer

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015 Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal Hyllestad 25. august 2015 4 000 3 500 3 349 3 000 2 500 2 000 1 500 2 202 1 554 3 008 2 146 1 405 1 000 500 0 Hyllestad Lærdal Askvoll 2015 2014 2013

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014 Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017 Møte med politikerne 25. november 2014 Forfattere: FAU lederne ved skolene i Elverum Dato: 18. november 2014 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Hensikt med

Detaljer

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 3,0 Nettoflytting Nore

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING 2016-2020 VEDTATT AV FORMANNSKAPET 3. DESEMBER 2015, SAK 76/15

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING 2016-2020 VEDTATT AV FORMANNSKAPET 3. DESEMBER 2015, SAK 76/15 FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING 2016-2020 VEDTATT AV FORMANNSKAPET 3. DESEMBER 2015, SAK 76/15 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: S. 3: INNLEDNING S. 3: FORMÅL S. 4: UTFORDRINGER OG UTVIKLINGSTREKK DE

Detaljer

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 Forord Strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 (SNP) er utarbeidet på oppdrag

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer