Enhetenes. resultatvurdering. vedtatte. årsmål. Datert

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Enhetenes. resultatvurdering. vedtatte. årsmål. Datert 24.05.2013"

Transkript

1 Enhetenes resultatvurdering av vedtatte årsmål 2012 Datert

2 2

3 1. Kommuneplanens strategier Sentraladministrasjonen Berkåk skole og Rennebu ungdomsskole Nerskogen og Voll skoler Innset skole Felles for barnehagene Nerskogen og Voll barnehage Innset og Vonheim barnehage Felles helse Enheten lege, fysioterapi og helsesøster Enheten hjemmebasert pleie og omsorg NAV/ sosiale tjenester Kultur og fritid Enheten landbruk og miljø Enheten teknisk drift

4 1. Kommuneplanens strategier NÆRING Vi ønsker et aktivt og allsidig næringsliv. STRATEGIER: Infrastruktur a) Arbeide for å forbedre stamvegene gjennom kommunen b) Satse på tidsmessige teknologiske løsninger c) Tilrettelegge gode næringsareal Lokale ressurser a) Videreutvikle trebasert industri b) Utnytte mulighetene i verneområdene c) Tilrettelegge for vekst i landbruket d) Utvikle og samordne tilbud innen turisme og friluftsliv Kompetanse a) Næringshagen skal videreutvikles b) Samarbeide med forsknings- og utdanningsmiljø c) Satse spesielt på næringer med behov for høy kompetanse Markedsføring a) Markedsføre Rennebus fortrinn BOLYST Det skal være attraktivt å bo i Rennebu. STRATEGIER: Bosetting a) Tilby varierte boløsninger b) Markedsføre Rennebu som et sentralt bosted for et stort arbeidsmarked c) Utvikle vertskapsrollen overfor nye innbyggere d) Tilrettelegge for og stimulere til fast bosetting på landbrukseiendommer e) Prinsippene for universell utforming legges til grunn ved planlegging og utbygging av boligområder og publikumsrettet virksomhet 4

5 Kultur og fritid a) Videreutvikle kulturlivet og aktiviteten i frivillige lag og organisasjoner b) Utvikle moderne anlegg for fritidsaktiviteter c) Tilrettelegge og markedsføre våre muligheter for et variert friluftsliv d) Videreutvikle Buvatnet som friluftsområde e) Utvikle samarbeid med andre kommuner om kulturtilbud BARN OG UNGE Barn og unge skal gis gode utviklingsmuligheter i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGIER: a) Utvikle kvaliteten på tilbudet b) Videreutvikle felles opplæringsgrunnlag c) Tidlig innsats for barn med særskilte behov d) Kvaliteten på barnehage og skole skal evalueres e) Kontinuerlig legge til rette for et helhetlig opplæringsløp fra barnehage til videregående skole f) utvikle tverrfaglig samarbeid med barnets behov i fokus g) Rennebuskolen videreutvikles med kultur for læring, rom for alle og blikk for den enkelte h) Fokusere på fysisk aktivitet, trivsel, likestilling og likeverd TJENESTEPRODUKSJON Rennebu kommune skal produsere tjenester av riktig kvalitet. STRATEGIER: a) Utvikle interkommunalt samarbeid b) Beholde, rekruttere og utvikle kompetente medarbeidere c) Innarbeide og videreutvikle kvalitetsstyring d) Øke tilgjengeligheten til tjenester via internett e) forebygge og redusere sykefravær f) utvikle samarbeidet mellom NAV, kommunale enheter og næringslivet g) Samfunnssikkerhet og beredskap skal gjenspeiles i hele kommunes virksomhet, risikoog sårbarhets-analysen 2009 skal følges opp med konkrete tiltak h) Gode rutiner, planer og en øvet ledelse og redningsapparat skal sette kommunen i best mulig stand til å takle uønskede hendelser 5

6 HELSE OG OMSORG Innbyggerne skal stimuleres til god helse i et raust, inkluderende fellesskap. STRATEGIER: a) Tverrfaglig planlegging av helseforebyggende tiltak b) Fokus på aktivitet, stimulering og mestring for alle med hjelpebehov c) Tilrettelegge for god folkehelse d) Tilby tjenester med riktig kvalitet til rett tid e) Samspill med pårørende og frivillige ressurser f) Gi tilbud som gir trygghet g) Tjenestene skal arbeide mot at den enkelte skal mestre hverdagen selv SENTRUMSUTVIKLING Berkåk skal utvikles som et tiltrekkende og sterkt kommunesenter. STRATEGIER: a) Videreutvikle torget til et trivelig hjerte i sentrum b) Sentrum skal bindes sammen med sikre trafikkløsninger også for myke trafikkanter c) Tiltalende og helhetlig byggeskikk d) Stimulere til økt detaljhandel i sentrum e) Få veifarende til å stoppe i sentrum f) Moderne boløsninger i sentrumet g) Godt vedlikehold av sentrumsarealene h) E6 skal gå gjennom Berkåk sentrum og ta hensyn til næringslivets interesser i) Opprettholde og videreutvikle kollektivtilbudet 6

7 2. Sentraladministrasjonen Servicetorget Kommunen har i 2012 fått oppgradert saksbehandlersystemet til ESA Dette brukes av alle enheter og saksbehandlere. Alle har fått opplæring i systemet. Servicetorget har i 2012 utarbeidet Arkivplan for kommunen. Denne inneholder oversikt over datasystemer/arkivsystemer i kommunen, lovverk og rutiner for behandling av dokumenter. I forbindelse med utarbeidelsen av arkivplanen ble det utarbeidet retningslinjer for registrering og arkivering i fagsystemene innen for helse- og omsorg og skole og barnehage. Skolene, barnehagene og enhetene innenfor helse og omsorg var involvert i dette arbeidet. 3. Berkåk skole og Rennebu ungdomsskole Rapportering på årsmål fra enhetens lederavtale En rapportering i forhold til årsmålene som framgår av enhetens lederavtale Generell lederdel. Det jobbes med nøkkelverdier og etiske retningslinjer ved at vår praksis blir vurdert opp mot disse. Bolyst: Det skal være attraktivt å bo i Rennebu Videreutvikle kulturlivet og aktiviteten i frivillige lag og organisasjoner: - Den lokale kulturelle skolesekken har tilbud på de fleste klassetrinn og disse er i tråd med gjeldende planer. Enhetens representant i kommunens skolesekkforum er Ole Atle Onsøien. Det er nå planlagt å videreutvikle et opplegg sammen med Martnan. Teater på Oppdal kulturhus for 1.-2.klasse bør videreutvikles. - Samarbeid med kulturskolen. Skolen har siste året engasjert Kulturskolen i Musikal-prosjektet til 10.trinn. Det fungerte godt. Ellers jobber vi med å skaffe tilbud på kulturskolen til elever som har utfordringer og trenger fritidsaktiviteter. Her vil vi spesielt framheve friluftsgruppa som nå er kommet med tilbud. - Gjennomføre aktiviteter langs pilgrimsleden. Ungdomsskolen (8-10) har tur langs leia hvert 3.år. 2. og 3.klasse går Olavskleiva fast hvert år. Barn og unge: Utvikle kvaliteten på tilbudet Det er gode rutiner for forberedelse, gjennomføring og oppfølging av Nasjonale prøver. Vi har nå en økt bevissthet om å bruke analyseverktøyet i tilknytning til disse for å øke kvaliteten på elevenes læring. Elevundersøkelsen og foreldreundersøkelsen gjennomføres og evalueres i skolens rådsorganer og brukes som grunnlag for tilstandsrapport til skoleeier. Skoler og barnehager i Rennebu gjennomfører et prosjekt for å øke kvaliteten på spesialundervisningen og tilrettelegging slik at behovet for spesialundervisningen reduseres. Prosjektet ble startet i 2011 og heter ABBA, Absolutt Begavet, Bare Annerledes. 7

8 Skolen har standarder for orden og oppførsel og arbeider med å lage tilsvarende faglige standarder bl.a. for vurdering for læring. Videreutvikle felles opplæringsgrunnlag: Rennebuskolen har mange fellesarenaer. Pedagogisk lederteam er en viktig arena for videreutvikling av et felles opplæringsgrunnlag. Det ble gjennomført 3 fellesdager og to kommunale planleggingsdager for alle lærerne i Rennbuskolen i Tre av disse var også ungdomstrinnet med. Disse dagene gir oss mulighet til å videreutvikle felles opplæringsgrunnlag. Vi abonnerer på verktøyet LIKT, som er et modulbasert program for opplæring i IKTferdigheter. LIKT er en del av den nye IKT-planen. For ungdomsskolen vil vi også innføre programvaren GeoGebra som benyttes innenfor matematikkemnet geometri. Vi har gjennom arbeidet med vurdering for læring utviklet fagplaner med kriterier for måloppnåelse. Disse sees i sammenheng med underveisvurderingen som blir gitt til elevene. Skolens lærere er pålagt å gjennomføre kollegaveiledning. Her er det fokus på Vurdering for læring. Det settes da fokus på elevens læring i stedet for hva som gjøres i timene. Rektors skolevandringer er også viet punkter innenfor Vurdering for læring. Det er nedsatt en pilotgruppe hvor representanter fra enheten deltar. Denne gruppen skal se på Fronter-verktøyene målmodul og IUP og vurdere om dette er nyttige verktøy for Rennebuskolen i arbeidet med vurdering for læring. Tidlig innsats for barn med særskilte behov: -Forebygge og håndtere atferdsproblemer Ansatte ved enheten har tidligere gjennomført sertifisering av De utrolige årene. Dette benyttes som teorigrunnlag når atferdsproblemer blir drøftet i teama. I tillegg har Rennebuskolen gjennomført to kursdager hvor mentorer fra De utrolige årene har vært foredragsholdere. Tema har vært klasseledelse, relasjonsbygging og opplæring i bruk av verktøyet Adferdsplaner. Kvaliteten på skole og barnehage skal evalueres kontinuerlig: Skolene har i samarbeid utviklet tilstandsrapport. Dette er et verktøy fra udir der rapporterte resultater blir generert inn samtidig som vi har en mulighet til å kommentere og beskrive videre utvikling ut fra dette. Tilstandsrapporten behandles politisk. Denne rapporten konkluderer med videre satsingsområder. Kontinuerlig legge til rette for et helhetlig opplæringsløp fra barnehage til videregående skole: Det er utarbeidet en plan for overgang mellom barnehager og skoler i Rennebu. Planen heter Fra eldst til yngst og ble politisk vedtatt i november Denne planen blir årlig evaluert. Det finnes også en plan for overgangen barneskole- ungdomsskole for å sikre en best mulig overgang for elevene. 8

9 Det er også utarbeidet en plan for overgangen barneskole/ungdomsskole. I år har vi spesielt fokus på overgangsmøtet med barneskolene, sosiallærer, kontaktlærer og ledelse ved ungdomsskolen. Dette informasjonsmøtet er modent for revidering. Utvikle tverrfaglig samarbeid med barnets behov i fokus: Rennebuskolen har tatt initiativ til at Rennebu kommune også skulle bli en del av satsingen Manifest mot mobbing ved at ordfører Ola T. Lånke signerte manifestet. Ved enhetene blir det kontinuerlig satt fokus på temaet, og for 2012 var overskriften Voksne skaper vennskap. Alle foresatte i Rennebuskolen ble invitert til et felles foreldrerådsmøte på Berkåk, hvor dette var tema. I tillegg ble Vennskaperdagen feiret av 1. og 5. trinn på Berkåk skole. For å øke leselysten og lesegleden har enheten samarbeid med Folkebiblioteket og betaler ca 20% stilling av bibliotekaren. Skolen kjenner at åpningstida er for knapp, men biblioteket kan nyttes bedre gjennom bokkasser i klasseromma, utstillinger av fagbøker og annet. Enheten har jevnlige møter i tverrfaglig samarbeidsteam hvor PPT, helsesøster, barnevern (og HPO) deltar. Dette er en viktig arena for systemarbeid for generelle miljøtiltak og forebyggende arbeid. Her blir erfaringer delt og nye statlige anbefalinger, regelverk og lignende blir gjennomgått. Rennebuskolen videreutvikles med kultur for læring og rom for alle og blikk for den enkelte: Enheten har videreutviklet tiltaket Aktivitetsledere, der elever samarbeider om leiker og aktiviteter i friminutt som skal inkludere alle. Miljøarbeider legger til rette for at noen elever på 5.-7.trinn får tid til å planlegge og gjennomføre aktiviteter for medelevene på barneskolen. Dette skjer i 2 friminutt pr uke. Det er satt fokus på et godt samarbeid og arbeidsmiljø i kollegiet. Det er en åpen dialog mellom ledelse, tillitsvalgt, verneombud og lærere på dette. Kollegiet møtes i sosiale sammenhenger for eksempel ved å feire de som runder år med felles lunsj. Vi har avtale om at de som gjør en ekstra innsats for at kollegaen skal føle seg sett og ivaretatt på jobben, får en påskjønnelse fra skolen. Vi har ellers som mål å ha to sammenkomster på kveldstid med god mat i tillegg til juleavslutning og sommeravslutning. Lokal læreplan for entreprenørskap er under utarbeidelse gjennom et studie der lærere fra Voll og Berkåk deltar. Det er også inngått et samarbeid mellom Rennebuskolen og KVO som vil bli en del av den lokale læreplanen. Fokusere på fysisk aktivitet, trivsel, likestilling og likeverd: Skolen har lagt til rette for at lokale fritidstilbud er kjent for elevene trinn har gjennomført Friidrettsdag. 9.trinn har hatt ekskursjon i Forollhogna naturpark. Områdene rundt Buvatnet og gapahuken i NM bakken har vært kjærkomne turmål for elevene og er flittig benyttet. 9

10 Skolen gjennomfører en egen trivselsundersøkelse på høsten og elevundersøkelsen på våren. Disse undersøkelsene legges til grunn for å spore elever som ikke trives og for å følge opp disse videre. Rapport fra undersøkelsene legges fram for skolens FAU, elevråd og SMU. Det er viktig at elevene får komme med innspill til tiltak for å få bedre trivsel for alle. Utvikle interkommunalt samarbeid: Enheten har sammen med de andre skolene og barnehagene i kommunen gitt innspill til oppfølging og videreutvikling av tiltak utredet i samhandlingsreformen i Orkdalsregionen (SiO). Rennebu hadde i november 2012 en presentasjon om arbeidet med ABBA-prosjektet på en kursdag i regi av Gauldalsregionen. Beholde, rekruttere og utvikle kompetente medarbeidere: Det er gjennomført medarbeidersamtaler med alle ansatte ved enheten. Ansatte får tilbud om etter- og videreutdanning samt mulighet til aktiv deltakelse i utviklingsarbeid (pilotgruppe) som er nedfelt i kompetanseutviklingsplanen til Rennebuskolen. Hver vår er skolen behjelpelig med å få sommerhjelp til Tjenestesenteret. Det tilrettelegges for at det gjennomføres jobbintervju med søkere på skolen i skoletida. Innarbeide og videreutvikle kvalitetsstyring: Enhetene har gjennomført brukerundersøkelser. Ut fra resultatene har vi prioritert utviklingsmål. For å få størst mulig deltakelse ved foreldreundersøkelsen, blir det tilrettelagt for gjennomføring på foreldremøtene. Foreldrekontaktene ønsker å være pådrivere til at mange foreldre gjennomfører. Nye medarbeidere gjennomfører introduksjonsplanen som er utarbeidet for skolene. Øke tilgjengeligheten til tjenester via Internett: Alle foreldre har egen tilgang til læringsplattformen Fronter. Her kan de bl.a. holde øye med elevens fravær og anmerkninger på orden og oppførsel. Etter hvert som vurderingsverktøyene IUP og målmodul blir tatt i bruk, vil dette også bli tilgjengelig for heimene. Skolene har enda et utviklingspotensiale for å bruke verktøyene i Fronter i større grad, slik at dette blir interessant for foreldre. Skolene tilbyr bestilling av skolemelk via Internett. Hjemmesidene blir jevnlig oppdatert og gir ajourført informasjon om enheten til innbyggerne. Forebygge og redusere sykefravær: Utvikling av sykefraværsprosent fra : 8,2-9,00 6,9 12,8 Sammenliknet med i fjor er egenmeldingsdagene omtrent på samme nivå i år, men sykemeldingsdagene er økt med det dobbelte. Enheten har en økning i ansatte på langtidsfravær. I fjor jobbet ledelsen hardt med å få avklaringer og forutsigbarhet. Dette har vi klart sammen med de ansatte. Noen har avklart egen arbeidsevne og arbeidsforholdet sitt og vil gå over på andre ordninger om kort tid. Vi har 5 personer som er helt ute av arbeid og 4 som går i reduserte stillinger. 2 har håp om å gjenoppta arbeidet fullt ut, mens 2 antakelig vil gå over på delvis uføre eller på andre ordninger. 10

11 Sykefraværet utgjør 12,8% på skole. Med SFO kommer vi ned i 12,4%. Det settes av tid på personalmøtene våre for å ha fokus på nærværsfaktorer på arbeidsplassen. Det er et tett samarbeid mellom skolen, sykmelder, arbeidslivssenteret og NAV. Utvikle samarbeid mellom NAV, kommunale enheter og næringslivet: Ingen av våre ansatte har hatt behov for å benytte seg av de tilrettelagte arbeidsplassene ved helsesenteret. Samfunnsssikkerhet og beredskap skal gjenspeiles i hele kommunens virksomhet, risikoog sårbarhets-analysen 2009 skal følges opp med konkrete tiltak. ROS-plan for risikoområdet brann er utarbeidet høsten For å kunne utarbeide ytterligere ROS-planer for alle risikoområder bør det være en overordnet kommunal plan og felles mal som tilpasses enheten. Gode rutiner, planer og en øvet ledelse og redningsapparat skal sette kommunen i best mulig stand til å takle uønskede hendelser: Enheten har gode rutiner på brannøvelse og systematisk oppdatering av beredskapsplan. HELSE OG OMSORG: Tverrfaglig planlegging av helseforebyggende tiltak: Alle fagplaner gir elevene kompetanse og kunnskap om helsefremmende tiltak. Vi setter av god tid til matpausen. Elevkantina for ungdomsskoleelevene tilbyr sunn mat for en rimelig penge. Vi har fruktordning for alle elever. Skolen tilrettelegger også for Fysisk aktivitet i skoletida for 5. og 6.trinn. Som nytt valgfag for 8.trinn tilbyr vi blant annet faget Fysisk aktivitet og helse. Dette er populært blant elevene har turaktiviteter hver uke. Vintertur for 10.trinn i samarbeid med Hjelpekorpset, er noe vi ønsker å holde fast på. SENTRUMSUTVIKLING: Videreutvikle torget til et trivelig hjerte i sentrum. Klasser fra skolen har benyttet torgområdet til loppemarked, opptredener med sang og salgsmesse. De viktigste hendingene og spesielle utfordringer i 2012 Aksjonsdag 1.-7.kl: Innsamling og underholdning til inntekt for den årlige TV-aksjonen, stor innsats og overlevering av sjekk til ordfører Ola Lånke. Adventstemning Arrangement som alltid får stor oppslutning fra publikum. 10.kl med bistand også fra elever i 8. og 9.: Musicalen Bør Børson stor publikumsoppslutning på 3 forestillinger og gode tilbakemeldinger og positiv omtale i pressen. Temaforestilling på våren. I år var det Torbjørn Egner-året som ble markert. 11

12 Tilsyn av Fylkesmannen gjennom klagesak. Skolen fikk anmerkninger angående rutiner rundt kartlegging av psykososialt miljø når elever har stort fravær. Dette er tatt til etterretning. Vikarsituasjonen Skolen har lagt ut all korttids vikartimer i lærerstillingene. Dette for å ivareta elevens behov for kontinuitet og trygghet, noe som gjøres best av lærere som kjenner skolen og elevene. Ved behov for å sette inn andre ved langtids sykemeldinger har vi noen utfordringer, men det er lettere i år enn i fjor. Kommentarer til regnskapet På grunn av at skolen har brukt det meste av vikartimer lagt ut i lærerstillinger på høsthalvåret, i stedet for å leie inn vikarer, har vi et lite overskudd på kr. Dette er status før vi eventuelt får penger til dekning av musikal. Disse pengene er beregnet til dekning av innleie vikar på vårhalvåret -13. SFO går med overskudd på kr. Det tilsvarer ca 2 assistenttimer på årsbasis som ble gitt til leksehjelp. Det er bare halvparten av elevene som benytter leksehjelpordningen i år. 4. Nerskogen og Voll skoler Rapportering på årsmål fra enhetens lederavtale Bolyst Det skal være attraktivt å bo i Rennebu: Kultur og fritid: Videreutvikle kulturlivet og aktiviteten i frivillige lag og organisasjoner. Den lokale kulturelle skolesekken har tilbud på de fleste klassetrinn og disse er gjennomført i tråd med gjeldende planer. Enhetens representant i kommunens møtearena skolesekkforum, er Unni Larsen. To av våre lærere på Voll er også lærere i kulturskolen, og vi har med det en god mulighet for samarbeid i forbindelse med arrangementer i kulturskolen, og til ungdommens kulturmønstring. Elever som deltar på UKM har fått tid til å øve og forberede seg i friminutt og etter skoletid. Rennebumartnan, Rennebu bygdekvinnelag og grendelaget er gode samarbeidspartnere for skolen. På Voll her vi også et godt samarbeid med historielaget i forbindelse med bruk av museet på Gammelbua. Gjennomføre aktiviteter langs pilgrimsleden. Elever i klasse gikk pilgrimsleden fra Stamnan til Voll i sommer og har besøkt hundrekilometersmerket ved Rennebu kirke. 12

13 Barn og unge: Utvikle kvaliteten på tilbudet: Det er gode rutiner for forberedelse, gjennomføring og oppfølging av Nasjonale prøver. Vi har nå en økt bevissthet om å bruke analyseverktøyet i tilknytning til disse for å øke kvaliteten på elevenes læring. Elevundersøkelsen og foreldreundersøkelsen gjennomføres og evalueres i skolens rådsorganer og brukes som grunnlag for tilstandsrapport til skoleeier. Skoler og barnehager i Rennebu gjennomfører et prosjekt for å øke kvaliteten på spesialundervisningen og tilrettelegging slik at behovet for spesialundervisningen reduseres. Prosjektet ble startet i 2011 og heter ABBA - Absolutt Begavet, Bare Annerledes. Skolen har standarder for orden og oppførsel og arbeider med å lage tilsvarende faglige standarder bl.a. for vurdering for læring. Videreutvikle felles opplæringsgrunnlag: Pedagogisk lederteam er en viktig arena for videreutvikling av et felles opplæringsgrunnlag i Rennebuskolen. Det ble gjennomført tre fellesdager og to kommunale planleggingsdager for alle lærerne i Rennebuskolen i Tre av disse var også ungdomstrinnet med. Disse dagene gir oss mulighet til å videreutvikle felles opplæringsgrunnlag. Vi abonnerer på verktøyet LIKT, som er et modulbasert program for opplæring i IKTferdigheter. LIKT er en del av den nye IKT-planen. Vi har gjennom året arbeidet med vurdering for læring og utviklet fagplaner med kriterier for måloppnåelse. Disse planene kan da brukes direkte i jevnlige underveisvurderingen mellom elev og lærer. Det er nedsatt en pilotgruppe hvor to lærere fra Voll skole deltar. Denne gruppen skal se på Fronter-verktøyene målmodul og IUP og vurdere om dette er nyttige verktøy for Rennebuskolen i arbeidet med vurdering for læring. Tidlig innsats for barn med særskilte behov: I løpet av en treårsperiode, har de fleste lærere og assistenter både på Nerskogen og Voll gjennomført kurs for sertifisering til skoleprogrammet De utrolige årene. Høsten 2012 er seks ansatte med på kursrekken. I tillegg har vi gjennomført to kursdager for alle lærere og assistenter med foredragsholdere fra Universitetet i Tromsø som er mentorer for De utrolige årene. Tema har vært klasseledelse, relasjonsbygging og opplæring i bruk av verktøyet adferdsplaner. Kvaliteten på skole og barnehage skal evalueres kontinuerlig: Skolene har i samarbeid utviklet tilstandsrapport. Dette er et verktøy fra Utdanningsdirektoratet der rapporterte resultater automatisk blir generert inn, samtidig som vi har en mulighet til å kommentere og beskrive videre utvikling ut fra dette. Tilstandsrapporten behandles politisk. Tilstandsapporten konkluderer med videre satsingsområder. 13

14 Kontinuerlig legge til rette for et helhetlig opplæringsløp fra barnehage til videregående skole: Det er utarbeidet en plan for overgang mellom barnehager og skoler i Rennebu. Planen heter Fra eldst til yngst og ble politisk vedtatt i november Denne planen blir årlig evaluert. Det finnes også en plan for overgangen barneskole- ungdomsskole for å sikre en best mulig overgang for elevene. Utvikle tverrfaglig samarbeid med barnets behov i fokus: Rennebuskolen har tatt initiativ til at Rennebu kommune også skulle bli en del av satsingen Manifest mot mobbing ved at ordfører Ola T. Lånke signerte manifestet. Ved enhetene blir det kontinuerlig satt fokus på temaet, og for 2012 var overskriften Voksne skaper vennskap. Alle foresatte i Rennebuskolen ble invitert til et felles foreldrerådsmøte på Berkåk, hvor dette var tema. På Voll skole har FAU hatt fokus på dette i alle sine møter og på foreldrerådsmøter der de har fokus på foreldrenes ansvar for egne og andre barns trivsel. Skolen gjennomførte i høst bl.a Bli-med-dansen, med slagordet Si hei vær en venn. Video av elevenes bidrag ligger på og på våre egne nettsider. For å øke leselysten og lesegleden har både Voll og Nerskogen samarbeid med og jevnlig besøk av bokbussen fra Sør-Trøndelag Fylkesbibliotek. Vi motiverer for og informerer om aktivitetstilbud for barn og unge som miljøarbeider og Frivilligsentralen arrangerer i sommerferien. Skolen har jevnlige møter i tverrfaglig samarbeidsteam hvor PPT, helsesøster, barnevern og representant fra HPO deltar. Dette er en viktig arena for systemarbeid for generelle miljøtiltak og forebyggende arbeid. Her blir erfaringer delt og nye statlige anbefalinger, regelverk og lignende blir gjennomgått. Rennebuskolen videreutvikles med kultur for læring og rom for alle og blikk for den enkelte: Voll skole har videreutviklet tiltaket Aktivitetsledere, der elever samarbeider om leker og aktiviteter i friminutt som skal inkludere alle. Hver torsdag får tre elever fra Nerskogen skole også delta i tilbudet. En assistent har som oppgave å legge til rette for at fire elever får tid til å planlegge og gjennomføre aktiviteter for medelevene. Ansatte både på Nerskogen og Voll har et godt samarbeid og et inkluderende arbeidsmiljø. Det er en åpen dialog mellom rektor og ansatte. Det fører til et godt samspill om de utfordringer som måtte dukke opp, bl.a i forbindelse med sykdom og fravær. Samholdet fører også til at personalet føler god støtte i hverandre i jobben de skal utføre. Fire lærere fra Voll sammen med rektor deltar i et studie med fokus på entreprenørskap i skolen. Sammen med to lærere fra Berkåk skal gruppen utarbeide en lokal læreplan for entreprenørskap i skolen. Det er også inngått et samarbeid mellom Rennebuskolen og KVO som vil bli en del av den lokale læreplanen. 14

15 Fokusere på fysisk aktivitet, trivsel, likestilling og likeverd: Skolen har lagt til rette for at lokale fritidstilbud er kjent for elevene, og mange av deltar på idrettsskolen, håndball, forball, Yngres, barnekor og ikke minst kulturskolens tilbud. Elevene er jevnlig på turer i skolens nærområde. På Nerskogen gikk elevene på toppen av Leverkinna, mens de yngste elevene på Voll hadde sin lengste tur fra Stamnan til Voll klassingene hadde sykkeltur til Lauvåsen der de overnattet i telt. Utvikle interkommunalt samarbeid: Enheten har sammen med de andre skolene og barnehagene i kommunen gitt innspill til oppfølging og videreutvikling av tiltak utredet i samhandlingsreformen i Orkdalsregionen (SiO). Rennebu hadde i november 2012 en presentasjon om arbeidet med ABBA-prosjektet på en kursdag i regi av Gauldalsregionen. Beholde, rekruttere og utvikle kompetente medarbeidere: Det er gjennomført medarbeidersamtaler med alle ansatte ved enheten. Ansatte får tilbud om etterutdanning samt mulighet til aktiv deltakelse i utviklingsarbeid (pilotgruppe). Innarbeide og videreutvikle kvalitetsstyring: Enhetene har gjennomført brukerundersøkelser. Ut fra resultatene har vi prioritert utviklingsmål. For å få størst mulig deltakelse ved foreldreundersøkelsen, gjennomførte vi en åpen temakveld der vi kombinerte nybegynnerkurs i Fronter og mulighet til å besvare Foreldreundersøkelsen. Ut over det, sender vi alltid ut individuelle e-poster til alle foreldre/ heimene, det er oppfordringer på infoskriv og på elevenes arbeidsplaner, samt påminninger til de som er ute i siste liten. Øke tilgjengeligheten til tjenester via Internett: Alle foreldre har egen tilgang til læringsplattformen Fronter. Her kan de bl.a. se på fravær og etter hvert som vurderingsverktøyene blir tatt i bruk vil dette også bli tilgjengelig. Skolene har et utviklingspotensiale for å bruke verktøyene i Fronter i større grad, slik at dette blir interessant for foreldre. Skolene tilbyr bestilling av skolemelk via Internett. Kommunens hjemmeside blir jevnlig oppdatert og gir ajourført informasjon om enheten til innbyggerne. Forebygge og redusere sykefravær: Vi har hatt noen utfordringer med langtidssykemeldinger ved begge skolene dette året. På Voll skyldes dette to ansatte som har vært nødt til å gjennomføre kneoperasjoner. Ut over det er sykefraværet jevnt over lavt. På Nerskogen skyldes fraværet mer sammensatte årsaker. Assisterende rektor ble sykemeldt tidlig i året. De to lærerne og assistenten som har jobbet der har også opplevd et hardt press og en vanskelig prosess i forbindelse med spørsmålet om nedleggelse eller ikke. I tillegg ble undertegnede ny leder ved skolen fra 1.august. I en slik situasjon er det svært krevende å forebygge og redusere sykefravær. I desember var alle de tre ansatte ved skolen sykemeldt som følge av en vanskelig arbeidssituasjon. En av dem med langtidsfravær som resulterte i omplassering. Det har vært veldig krevende å være leder for personalet på begge skolene i en slik tid, men vi har en god dialog og jeg opplever støtte og tillit fra personalgruppen. 15

16 Mange ansatte arbeider deltid og vi stiller spørsmålet om ønske om utvidelse på medarbeidersamtale. Medarbeiderne ønsker selv å arbeide redusert stilling av hensyn til familie eller andre forhold. Dette oppleves ikke som en utfordring ved enheten, og det er derfor ikke noe mål for oss å redusere antall deltidsansatte. Utvikle samarbeid mellom NAV, kommunale enheter og næringslivet: I forbindelse med alle sykemeldinger, har dialogsamtaler og møter med NAV vært gjennomført. Ingen av våre ansatte har hatt behov for å benytte seg av de tilrettelagte arbeidsplassene ved helsesenteret. Samfunnsssikkerhet og beredskap skal gjenspeiles i hele kommunens virksomhet, risikoog sårbarhets-analysen 2009 skal følges opp med konkrete tiltak. ROS-plan for risikoområdet brann er utarbeidet høsten For å kunne utarbeide ytterligere ROS-planer for alle risikoområder bør det være en overordnet kommunal plan og felles mal som tilpasses enheten. Gode rutiner, planer og en øvet ledelse og redningsapparat skal sette kommunen i best mulig stand til å takle uønskede hendelser: Enheten har gode rutiner på brannøvelse, og systematisk oppdatering av beredskapsplan. HELSE OG OMSORG: Tverrfaglig planlegging av helseforebyggende tiltak: Alle fagplaner gir elevene kompetanse og kunnskap om helsefremmende tiltak. Skolen tilrettelegger også for Fysisk aktivitet i skoletida og på turer og aktiviteter samt sunt kosthold (sunne måltider, frukt og grønt, kompetansemål i faget mat & helse). De viktigste hendingene og spesielle utfordringer i 2012 Voll skole Året har vært relativt stabilt og godt uten store endringer eller uforutsette hendelser verken for ansatte eller elever. To medarbeidere gikk av med pensjon til sommerferien. Vi har fått en ny lærer ansatt i løpet av året. Det er stor aktivitet omkring utviklingsarbeid og skolens satsingsområder i personalet. Mange ansatte har gjennomført eller er i ferd med å gjennomføre kursrekken i De utrolige årene med fokus på klasseledelse og relasjonsbygging. Vi har også en egen studiegruppe omkring entreprenørskap i skolen som skal resultere i en lokal læreplan som skal gjelde alle trinn i Rennebuskolen. I tillegg deltar to lærere i ei pilotgruppe for å prøve ut digitalt verktøy for vurdering og elevsamtaler i Fronter. Andre elevaktiviteter som har vist fram noen av våre gode kvaliteter til publikum, er sin Egner-forestilling, Bli-med-dansen som ble publisert på NRK Super, juleavslutning i samarbeid med FAU med førjulssalg på Gammelbua og konsert for slekt og venner i kirka. I 2012 har det som vanlig vært gjennomført tradisjonelle opplegg med overnattingsturer for 5. 7.klasse, avslutningstur i juni for 7.klasse til Ørlandet og Fosen, karneval, skogdag i 16

17 samarbeid med Allskog og skogeierlaget og opplegg gjennom den lokale kulturelle skolesekken. Samarbeidet med Rennebumartan til barnas utstilling og dragekurs var også en positiv aktivitet for våre elever. Skolen har et godt samarbeid og dialog med FAU og foreldre for øvrig om spørsmål som berører skolemiljøet og elevenes behov. I inneværende skoleår har vi fått tre elever fra Nerskogen skole som hospiterer her en dag pr. uke. Utover det har vi også hatt flere dager der alle elevene fra Nerskogen har hatt sin skoledag på Voll. Både elever, foreldre og personale opplever dette som positivt og en styrke for hverandre. For meg som leder, er det også bra å se at ressurser og kompetanse fra begge skoler kommer alle elevene til gode. Nerskogen skole I motsetning til på Voll har ansatte, foreldre og elever på Nerskogen hatt et urolig år. Prosessen og alle møtene omkring nedleggingsspørsmålet har tatt mye krefter fra alle. Nytt skoleår i august startet med ny leder som møtte personale og foreldre som fortsatt var slitne av saken. Mye av vårens forberedelser og planlegging til nytt skoleår var utsatt i påvente av en avgjørelse. Utfallet kom overraskende på alle parter, men er tydelig i forhold til opprettholdelse og fortsatt drift av skole på Nerskogen. Lærerne har til tross for krevende prosesser på systemnivå, arbeidet godt med elevene. De har hatt vedarbeid som elevbedrift der inntektene ble brukt til innkjøp av to nye elev-pcer. Elevene på Nerskogen har markert seg ved å samle inn penger til Unicef og fått oppslag om dette både i media og på Unicefs egne nettsider. I tillegg har personalet vært flinke til å bruke nærmiljøet med besøk i kirka og ikke minst turer til alle de flotte turmålene på Nerskogen. Begge lærerne på Nerskogen gjennomførte kursrekken i De utrolige årene våren Utfordringer: Voll skole For daglig drift av skolen, er reduksjoner i elevtallet en utfordring som vi forbereder oss på. Stor klasser går ut, mens 1.klassene har få elever. Det fører til mindre behov for lærere og assistenter, men så langt har vi greid å møte dette ved naturlig avgang eller at noen bytte jobb. Vi har hatt tilsyn i.f. med brannteknisk gjennomgang. Dette vil sannsynligvis føre til store kostnader. I 2011 hadde vi gjennomgang med helsesøster vedr forskrift om miljøretta helsevern. De fleste avvik er rettet opp, men de mer kostnadskrevende avvikene som er knyttet til gammel bygningsmasse og inventar står igjen. Nerskogen skole Læringsmiljøet for elevene på Nerskogen er fortsatt sårbart og helt på grensen til hva vi tåler for å opprettholde god kvalitet i opplæringa. Det er utfordrende å være både elev og lærer med så få ressurser og få elever på hvert årstrinn med tanke på læringsfellesskap. For å imøtekomme dette, går elevene i 5. 6.klasse en dag pr uke på Voll skole, mens 7.klassingene fortsetter sin hospitering på Berkåk skole slik de har gjort to år tidligere. 17

18 Lærere søker seg til andre jobber ut fra at jobben oppleves krevende, og elevenes læringstilbud kan dermed bli ustabilt. I desember ble det klart at begge lærerne som har vært på Nerskogen slutter der. To nye lærere ble ansatt like oppunder jul. De startet i jobben 1.januar Høsten 2012 ble det gjennomført nytt tilsyn i forbindelse med miljøretta helsevern. De største avvikene er i forhold til luftkvalitet og vannkvalitet. Dette er en stor utfordring som påvirker arbeidsmiljøet til både barn og voksne. Vann på flaske og jevnlig lufting er tiltak for å imøtekomme kravene til permanent utbedring blir gjennomført. Etter behandling i politiske råd og utvalg, ble det bevilget kr. 1 million til nytt ventilasjonsanlegg på budsjettet for Innset skole Rapportering på årsmål fra enhetens lederavtale BOLYST. Det skal være attraktivt å bo i Rennebu. Kultur og fritid: Videreutvikle kulturlivet og aktiviteten i frivillige lag og organisasjoner. Den lokale kulturelle skolesekken har tilbud på de fleste klassetrinn og disse er gjennomført i tråd med gjeldende planer i samarbeid med lokale ressurspersoner og andre enheter. Enheten har representant i kommunens skolesekkforum. Dersom elever fra skolen deltar på UKM får de tilbud om å bruke tid til å forberede og øve seg i friminutt og etter skoletid. Innset skole har ikke gjennomført aktiviteter langs, i og om pilegrimsleden i 2012, men har planer om å gå pilegrimsleden fra Stamnan til Voll sammen med elever fra Voll skole. Vi vil da besøke hundrekilometersmerket ved Rennebu kirke. Dette er avhengig av om vi klarer å skaffe økonomiske midler til leie av buss. Dersom dette ikke lar seg gjøre, vil vi gjennomføre aktiviteter om pilegrimsleden. BARN OG UNGE: Barn og unge skal gis gode utviklingsmuligheter i et stimulerende læringsmiljø. Utvikle kvaliteten på tilbudet: Det er gode rutiner for forberedelse, gjennomføring og oppfølging av Nasjonale prøver. Vi har nå en økt bevissthet om å bruke analyseverktøyet i tilknytning til nasjonale prøver for å øke kvaliteten på elevenes læring. Elevundersøkelsen og foreldreundersøkelsen gjennomføres og evalueres, og brukes som grunnlag for videre arbeid. Skoler, barnehager og PP-tjenesten i Rennebu gjennomfører et prosjekt kalt ABBA, som står for Absolutt Begavet, Bare Annerledes. Hovedmålet med prosjektet er å øke det totale læringsutbyttet for alle barn/elever. Det er også et mål å bedre den tilpassede undervisningen slik at behovet for spesialundervisningen reduseres samt å øke kvaliteten på spesialundervisningen som gis. Skolen har standarder for orden og oppførsel og arbeider med å lage tilsvarende faglige standarder bl.a. for vurdering for læring. 18

19 Videreutvikle felles opplæringsgrunnlag: Rennebuskolen har mange fellesarenaer. Pedagogisk lederteam er en viktig arena for videreutvikling av et felles opplæringsgrunnlag. Det ble gjennomført 3 fellesdager og to kommunale planleggingsdager for alle lærerne i Rennebuskolen i På tre av disse var også ungdomstrinnet med. Disse dagene gir oss mulighet til å videreutvikle felles opplæringsgrunnlag. Rennebuskolen abonnerer på verktøyet LIKT, som er et modulbasert program for opplæring i IKT-ferdigheter. LIKT er en del av den nye IKT-planen. Vi har gjennom arbeidet med vurdering for læring utviklet fagplaner med kriterier for måloppnåelse. Disse planene kan da brukes direkte i den jevnlige underveisvurderingen mellom elev og lærer. Det er nedsatt en pilotgruppe hvor en representant fra enheten deltar. Denne gruppen skal se på nye Fronter-verktøy (målmodul og IUP) og vurdere om dette er nyttige verktøy for Rennebuskolen i arbeidet med vurdering for læring. Tidlig innsats for barn med særskilte behov: Ansatte ved enheten har gjennomført sertifisering av programmet De utrolige årene. De utrolige årene er en fellessatsing for barnehager og skoler i Rennebu, og programmet skal styrke personalets kompetanse i forebygging og håndtering av adferdsproblemer. Hovedmålet med denne satsingen er å forbedre det totale utviklings- og læringsutbytte for alle barn/elever. I tillegg har Rennebuskolen gjennomført to kursdager hvor mentorer fra De utrolige årene har vært foredragsholdere. Tema har vært klasseledelse, relasjonsbygging og opplæring i bruk av verktøyet Adferdsplaner. Kvaliteten på skole og barnehage skal evalueres kontinuerlig: Skolene har i samarbeid utviklet tilstandsrapport for Rennebuskolen. Dette er et verktøy utarbeidet av utdanningsdirektoratet, hvor resultater fra brukerundersøkelser og nasjonale prøver blir generert inn samtidig som vi har en mulighet til å kommentere og beskrive videre utvikling ut fra dette. Tilstandsrapporten behandles politisk. Denne rapporten konkluderer med videre satsingsområder. Kontinuerlig legge til rette for et helhetlig opplæringsløp fra barnehage til videregående skole: Det er utarbeidet en plan for overgang mellom barnehager og skoler i Rennebu. Denne planen blir årlig evaluert. Det finnes også en plan for overgangen barneskole- ungdomsskole for å sikre en best mulig overgang for elevene. Utvikle tverrfaglig samarbeid med barnets behov i fokus: Rennebuskolen tok initiativ til at Rennebu kommune også skulle bli en del av satsingen Manifest mot mobbing ved at ordfører Ola T. Lånke signerte manifestet. Ved enhetene blir det kontinuerlig satt fokus på temaet, og for 2012 var temaet Voksne skaper vennskap. Alle foresatte i Rennebuskolen ble invitert til et felles foreldrerådsmøte på Berkåk, hvor dette var tema. Innset skole arrangerte i tillegg et eget foreldremøte med Voksne skaper vennskap som tema. Svein Erik Vagnild fra Lensmannskontoret i Midtre Gauldal hadde et engasjerende innlegg om rollemodeller og rus. Innset skole arrangerte også en aksjonsuke med fokus på vennskap. Ulike aktiviteter stod på programmet, som for eksempel at alle klassene i tur og orden hadde ansvar for felles lek, elevene laget vennskapsbånd etc. Rennebuskolen oppfordret også frivillige lag og organisasjoner til å slå ring om vennskap i deres eget nærmiljø med håp om at alle som har ansvar knyttet til barn og unges oppvekstmiljø arbeider sammen med oss i dette viktige arbeidet. 19

20 For å øke leselysten og lesegleden har enheten samarbeid med og jevnlig besøk av bokbussen fra Sør-Trøndelag Fylkesbibliotek. Enheten er behjelpelig med å informere om og motivere for aktivitetstilbud for barn og unge i sommerferien. Enheten har jevnlige møter i tverrfaglig samarbeidsteam hvor PPT, helsesøster og barnevern deltar. Dette er en viktig arena for systemarbeid for generelle miljøtiltak og forebyggende arbeid. Her blir erfaringer delt og nye statlige anbefalinger, regelverk og lignende blir gjennomgått. Rennebuskolen videreutvikles med kultur for læring, rom for alle og blikk for den enkelte: Enheten har videreutviklet tiltaket Aktivitetsledere, der elever samarbeider om leiker og aktiviteter i friminutt som skal inkludere alle. Miljøarbeider legger til rette for at noen elever får tid til å planlegge og gjennomføre aktiviteter for medelevene. Det er stadig fokus på et godt samarbeid og arbeidsmiljø i kollegiet. Kollegiet møtes i sosiale sammenhenger for eksempel felles lunsj hver tirsdag (går på omgang å ta med mat), juleavslutning, sommeravslutning etc. Lokal læreplan for entreprenørskap er under utarbeidelse gjennom et studie der lærere fra Voll og Berkåk deltar. Innset vil ta del i dette etter hvert. Det er også inngått et samarbeid mellom Rennebuskolen og KVO som vil bli en del av den lokale læreplanen i entreprenørskap. Fokusere på fysisk aktivitet, trivsel, likestilling og likeverd: Skolen har lagt til rette for at lokale fritidstilbud er kjent for elevene. Årets prosjekt med fokus på Fysisk aktivitet har vært at alle trinn ved skolen har gjennomført Friidrettens dag. Elevene har vært med på å bestemme denne aktiviteten og planlagt innholdet. Dette har engasjert og utfordret elevene våre. I tillegg har vi flere andre aktiviteter som bygger opp folkehelsetilbudet, for eksempel skidag, sykkeldag, skogdag både lokalt og i Forollhogna. TJENESTEPRODUKSJON: Rennebu kommune skal produsere tjenester av riktig kvalitet. Utvikle interkommunalt samarbeid: Innset skole har sammen med de andre skolene og barnehagene i kommunen gitt innspill til oppfølging og videreutvikling av tiltak utredet i Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen (SiO). Rennebu hadde i november 2012 en presentasjon om arbeidet med ABBA-prosjektet på en kursdag i regi av Gauldalsregionen. Beholde, rekruttere og utvikle kompetente medarbeidere: Det er gjennomført medarbeidersamtaler med alle ansatte ved enheten. Ansatte får tilbud om etterutdanning samt mulighet til aktiv deltakelse i utviklingsarbeid (pilotgruppe). Kompetanse- og opplæringsplaner er fulgt opp. Innarbeide og videreutvikle kvalitetsstyring: Enheten har gjennomført brukerundersøkelser. Ut fra resultatene har vi prioritert utviklingsmål. Det er tilrettelagt for å få størst mulig deltakelse ved at foreldrene har fått informasjonsskriv, blitt etterspurt på foreldresamtaler, pc er satt opp med oppfordring til å gjennomføre undersøkelsen i forbindelse med foreldresamtaler osv. 20

21 Øke tilgjengeligheten til tjenester via Internett: Alle foreldre har egen tilgang til læringsplattformen Fronter. Her kan de bl.a. se på fravær og etter hvert som vurderingsverktøyene blir tatt i bruk vil dette også bli tilgjengelig på Fronter. Skolene har enda et utviklingspotensiale i forhold til å bruke verktøyene i Fronter slik at dette blir interessant for foreldre. Skolene tilbyr bestilling av skolemelk via Internett. Hjemmesidene blir jevnlig oppdatert og gir ajourført informasjon om enheten til innbyggerne. Forebygge og redusere sykefravær: Enhetsleder og tillitsvalgt har deltatt på kurs og opplæring i forhold til forebygging av sykefravær (NAV, arbeidslivssenteret). Vi har forholdsvis lavt sykefravær ved enheten og vi har gode rutiner for oppfølging. Flere ansatte arbeider deltid og dette er alltid et spørsmål på medarbeidersamtale. Dette oppleves ikke som en utfordring ved enheten, og det er derfor ikke noe mål å redusere antall deltidsansatte. Aktuelle tiltak i rusmiddelplanen er gjennomført. Representant fra Midtre Gauldal Lensmannskontor deltok bl.a. på foreldremøte og informerte om temaet rus. Utvikle samarbeid mellom NAV, kommunale enheter og næringslivet: Ingen av våre ansatte har hatt behov for å benytte seg av de tilrettelagte arbeidsplassene ved helsesenteret. Samfunnssikkerhet og beredskap skal gjenspeiles i hele kommunens virksomhet, risiko- og sårbarhets-analysen 2009 skal følges opp med konkrete tiltak: ROS-plan for risikoområdet brann er utarbeidet høsten For å kunne utarbeide ytterligere ROS-planer for alle risikoområder bør det være en overordnet kommunal plan og felles mal som tilpasses enhetene. Gode rutiner, planer og en øvet ledelse og redningsapparat skal sette kommunen i best mulig stand til å takle uønskede hendelser: Enheten har gode rutiner på brannøvelse, og systematisk oppdatering av beredskapsplan. HELSE OG OMSORG: Innbyggerne skal stimuleres til god helse i et raust, inkluderende fellesskap. Tverrfaglig planlegging av helseforebyggende tiltak: Alle fagplaner gir elevene kompetanse og kunnskap om helsefremmende tiltak. Skolen tilrettelegger også for fysisk aktivitet i skoletida samt sunt kosthold (sunne måltider, frukt og grønt). De viktigste hendingene og spesielle utfordringer i 2012 Viktige hendinger: Innset skole har gjennomført aktiviteter som etter hvert har blitt tradisjonelle for skolen. Hele skolen har gjort aktiviteter i lag, som for eksempel karneval, skidag, sykkeldag, tur til Forollhogna, juleverksted, skolegudstjeneste og felles prosjekt rundt Rennebumartnan. På flere av disse aktivitetene har foreldre og søsken blitt invitert og deltatt. For grupper av elever har det i tillegg vært aktiviteter bl.a. i forbindelse med reinsjakt (jakt, bearbeiding av kjøttet, filmredigering, viltaften osv), trafikkopplæring på Eberg trafikkgård i 21

22 Trondheim, bakedag på Kroken bakeri og opplegg i forbindelse med den kulturelle skolesekken (samisk dag, bakedag). Foreldremedvirkning og samarbeid mellom skole og hjem er en viktig del av det forebyggende arbeidet i skolen, og foreldrene er en viktig ressurs for skolen. Skolen og hjemmet har et felles ansvar for å lære barna å mestre sine liv og gi dem den nødvendige ballast for å kunne fungere som morgendagens voksne. I 2012 har det vært stort fokus på mobbing, og temaet har vært Voksne skaper vennskap. Det er arrangert to meget positive foreldremøter, hvor innholdet har vært at voksne må ta ansvar for og sikre at alle barn og unge får oppleve et aksepterende, inkluderende og tolerant oppvekst- og læringsmiljø hvor vennskap og gode relasjoner preger miljøet. Det er de voksne som har ansvar for å se barn og det er først og fremst de tydelige voksne som kan bidra til at barna får en trygg hverdag på skolen. Alle har et felles ansvar, og dette må skje kontinuerlig, hver eneste dag. Voksne må sørge for at alle barn og ungdom blir inkludert i fellesskapet. Vi må bl.a. passe på at alle barna inkluderes når det inviteres til bursdag, heie på alle når vi er på fotballkamp, og ta ansvar dersom vi ser at ikke alle får være med i fellesskapet. Dette klarer ikke skolen alene, og Innset skole har i 2012 tatt initiativ til og lagt til rette for at foreldre og andre voksne har blitt med i dette viktige arbeidet. Rennebuskolen har også oppfordret lag og klubber til å slå ring om vennskap i deres eget nærmiljø. I forbindelse med arbeid med Arkivplan for kommunen, ble det utarbeidet Retningslinjer for elevmappe i Rennebuskolen. Disse omhandler håndtering av papirbaserte dokumenter som inneholder informasjon om den enkelte elev. Retningslinjene ble gjort gjeldende fra 1. august Utfordringer: Skolebygningen og inventar begynner å bære preg av at skolen er over 25 år gammel, og driftsutgiftene øker i omfang. Bl.a. kan nevnes at brannalarmanlegget er ute av drift, og at samtlige brannslanger ved enheten er underkjent. Branntilsyn er gjennomført (se under), og dette medfører også kostnader for enheten. Noen av toalettene i samfunnshuset, som bare blir brukt til utleie, er byttet ut, og flere må sannsynligvis byttes ut i nærmeste framtid. Skolen må bruke av sine rammetimer for å kunne gi lovpålagt spesialundervisning. Midlene som er avsatt til spesialundervisning dekker ikke opp alle timene sakkyndig vurdering tilrår og timer det er fattet enkeltvedtak på. Dette på tross av at skolen har vært kreativ i forhold til organisering av elevgruppene. Vaktmester og renholder er underlagt enhetsleder ved Innset skole. Fagkompetanse er viktig bl.a. i forhold til vurdering av driftstiltak, og lederoppgaven bør ligge til personer med kompetanse på fagfeltet. Enhetsleder ved Innset skole har ikke kompetanse på fagfeltet. Det er derfor ønskelig at Teknisk Drift overtar ansvaret for drift av Innset skole og at vaktmester og renholder blir underlagt leder ved Teknisk Drift. Tilsyn ved enheten: Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS gjennomførte 8. november branntilsyn ved Innset skole og barnehage. Enheten fikk to avvik: 1. Risikovurdering av objektets virksomhet mangler. 2. Bygget er ikke bygget, utstyrt og vedlikeholdt i samsvar med gjeldende brannforskrifter. Når det gjelder det første avviket er dette lukket. Risikovurdering av virksomheten er gjennomført. Når det gjelder avvik to vil det bli utarbeidet en fullstendig brannteknisk tilstandsanalyse med frist Rambøll har vært på befaring og rapport vil foreligge i nærmeste framtid. Lås-sylindere er skiftet i ytterdørene i alle rømningsveiene, og tetting i sikringsskap er gjennomført. 22

23 6. Felles for barnehagene Pr 15. desember 2012 hadde 99 barn plass i barnehagene i Rennebu, 13 færre enn til samme tidspunkt forrige år. Av disse er 30 under 3 år, en litt større prosentvis andel i forhold til året før. 72 barn hadde en oppholdstid på mer enn 33 t/uke; en litt lavere andel enn forrige år. Barnehagene hadde totalt ca 28 årsverk, fordelt på 42 ansatte. Dette er inkludert vaktmestere og renholdspersonale. Viktige hendelser og spesielle utfordringer: Tilsyn Rennebu kommune gjennomførte tilsyn ved begge barnehageenhetene i april Tema for tilsynet var barnehagenes håndtering av regelverket om taushetsplikt. Barnehagene har gode rutiner for innhenting av taushetserklæring, oppbevaring av taushetsbelagt informasjon og god praksis når det gjelder ivaretakelse av taushetsplikten. Det ble ikke gitt avvik ved tilsynet, men noen anbefalinger når det gjelder arkivering og at taushetsplikt regelmessig bør løftes opp som eget tema. Barnets mappe I forbindelse med arbeid med Arkivplan for kommunen, ble det utarbeidet Retningslinjer for barnets mappe i barnehagene. Disse omhandler håndtering av papirbaserte dokumenter som inneholder informasjon om det enkelte barn. Retningslinjene ble gjort gjeldende fra 1. august Brukerundersøkelse Det ble gjennomført brukerundersøkelse i barnehagen i november Verktøyet Bedrekommune ble brukt til å måle tjenestekvalitet og foreldrenes brukertilfredshet. Resultatene viser at foreldrene er gjennomgående fornøyde med barnehagetjenesten, og svarene lå nokså likt landet for øvrig. Tre områder skilte seg ut med en noe lavere skår; brukermedvirkning, informasjon og fysisk miljø (også dette som landet for øvrig). De Utrolige Årene Høsten 2012 startet tredje kursrekke i programmet De Utrolige Årene, som er en fellessatsing for barnehager og skoler i Rennebu. Programmet skal styrke personalets kompetanse i forebygging og håndtering av adferdsproblemer. Omtrent ¾ av barnehagens personale har nå gjennomført denne skoleringen, og satsingen er et viktig tiltak spesielt når det gjelder tidlig innsats for barn med særskilte behov. ABBA-prosjektet ABBA står for Absolutt Begavet Bare Annerledes, og er et fellesprosjekt for PP- tjenesten, barnehagene og skolene. Hovedmålet med prosjektet er å øke det totale læringsutbyttet for alle barn/elever. Det har bl a vært gjennomført spørreundersøkelser og drøftingsmøter på enhetene for å få felles forståelse av viktige begreper i dette arbeidet. Flere systemretta tiltak er på gang, og arbeidet fortsetter i

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

I pedagogisk lederteam vil det fortløpende bli tatt en helhetlig vurdering av fordeling av ressursbruken av miljøarbeider i Rennebuskolen.

I pedagogisk lederteam vil det fortløpende bli tatt en helhetlig vurdering av fordeling av ressursbruken av miljøarbeider i Rennebuskolen. Tjenestebeskrivelse LFH/ Helsesøstertjenesten Miljøarbeider i Rennebuskolen Gyldig fra: 01.08.2007 1635-1000-0001-0000 Revidert: 01.02.2010 Side 1 av 5 Revisjon nr:. Formål og omfang Revisjon Malen for

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Østersund ungdomsskole

Virksomhetsplan 2015 Østersund ungdomsskole ( Virksomhetsplan 2015 Østersund ungdomsskole Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...4 4 Oppfølging av kommunalt

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole Virksomhetsplan 015 Hovinhøgda skole Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål... Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...4 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

GALLEBERG SKOLE VELKOMMEN TIL GALLEBERG SKOLE. Trygghet Mestring Kunnskap

GALLEBERG SKOLE VELKOMMEN TIL GALLEBERG SKOLE. Trygghet Mestring Kunnskap VELKOMMEN TIL Trygghet Mestring Kunnskap HVEM ER VI Rektor: Inspektør: Kontaktlærer: SFO-leder: Helsesøster: Barnevern: FAU-leder: Terje Larsen Anne-Liv Myhre Elisabeth Samnøy Marit Hole Anne Mari Skjørdal

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

Virksomhetsplan Ørnes skole. Skoleåret 2013-14

Virksomhetsplan Ørnes skole. Skoleåret 2013-14 Virksomhetsplan Ørnes skole Skoleåret 2013-14 1.0 Forord Virksomhetsplanen er styrende for arbeidet ved Ørnes skole. Planen skal legge felles føringer for virksomheten og sikre at skolen fremstår som en

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Innholdsfortegnelse 1. Overordnede kommunale mål... 2 2. Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 3. Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål... 6

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2012-2015. Lyngstad skole og barnehage

VIRKSOMHETSPLAN 2012-2015. Lyngstad skole og barnehage VIRKSOMHETSPLAN 2012-2015 Lyngstad skole og barnehage 1. Om resultatenheten Lyngstad skole og barnehage ansvar 215 Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Olaug Vang (inntil K.

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS!

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! Vi bryr oss om: Elevenes sosiale kompetanse Elevenes faglige kompetanse Elevenes fysiske miljø Elevenes læringsmiljø Presentasjon Goa skole er en 1-10 skole. Inneværende

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

Årsrapport 2013. Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring

Årsrapport 2013. Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring Årsrapport 2013 Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enheten Tjenesteenhetsleder*

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Handlingsplan. Forfatter: Enhetsleder + Føp-ledere + tillitsvalgt Enhet: Øreåsen barne- og ungdomsskole

Handlingsplan. Forfatter: Enhetsleder + Føp-ledere + tillitsvalgt Enhet: Øreåsen barne- og ungdomsskole Handlingsplan Forfatter: Enhetsleder + Føp-ledere + tillitsvalgt Enhet: Øreåsen barne- og ungdomsskole Beskrivelse av enheten Øreåsen barne- og ungdomsskole har 764 elever og 107 ansatte. Dette fordeler

Detaljer

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune 2015 2018 God på SFO Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Fokusområder... 5 2.1 Leik... 6 2.2 Nærmiljøet... 7 2.3

Detaljer

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109 Type møte REFERAT samarbeidsutvalget, Grødem skole Dato/tidspunkt Onsdag 28.10.09 kl. 18.00 19.30 Innkalt Forfall Møteleder Referent Leder SU, Kristine Enger FAU: Kathrine Edland, nestleder FAU: Alf Helge

Detaljer

SFO - Skolefritidsordningen 2011-2015

SFO - Skolefritidsordningen 2011-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur SFO - Skolefritidsordningen 2011-2015 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-sak 72/2011 Innhold

Detaljer

Helhetlig plan for. Elevenes psykososiale miljø. Ås ungdomsskole mai 2011

Helhetlig plan for. Elevenes psykososiale miljø. Ås ungdomsskole mai 2011 Helhetlig plan for Elevenes psykososiale miljø Ås ungdomsskole mai 2011 Endelig plan 04.05.2011 Innledning Elevene har rett til et godt psykososialt miljø. Utgangspunktet for dette er Opplæringsloven 9a-1:

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.

Detaljer

Skaun ungdomsskole Virksomhetsplan 2015-2016

Skaun ungdomsskole Virksomhetsplan 2015-2016 FILES\CONTENT.OUTLOOK\X2VLW5XF\V-PLAN 2015-16.DOCSIDE 1 AV 7 SKAUN UNGDOMSSKOLE Skaun ungdomsskole Virksomhetsplan 2015-2016 Denne virksomhetsplanen gjelder for skoleåret 15/16 og er en del av kommunens

Detaljer

Årsrapport 2014. Utøy skole og barnehage

Årsrapport 2014. Utøy skole og barnehage Årsrapport 2014 Utøy skole og barnehage 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enheten Tjenesteenhetsleder*

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KONGSBERG KOMMUNES VISJON Vi skaper verdier - i samspillet mellom teknologi, natur og kultur. HOVEDMÅL 2009-2013: Kongsbergskolen - høyt kunnskapsnivå

Detaljer

Trivselsplan For Løpsmark skole

Trivselsplan For Løpsmark skole Trivselsplan For Løpsmark skole 9a-1: Elevene sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Opplæringsloven

Detaljer

Utviklingsplan for Hordvik skole 2011-2012

Utviklingsplan for Hordvik skole 2011-2012 Utviklingsplan for Hordvik skole 2011-2012 - Sammen for en god skole - En inkluderende skole med vekt på faglig og personlig utvikling Satsingsområder for skoleåret 2011-2012 Skape et godt sosialt miljø

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

Kvalitetsutvikling og implementering av standard for vurdering for læring

Kvalitetsutvikling og implementering av standard for vurdering for læring Kvalitetsutvikling og implementering av standard for vurdering for læring Jo Fiske og Torgunn Skaaland Asker kommune i Utdanningsdirektoratet 26. januar 2015 Asker kommune i tall > Ca 58 000 innbyggere

Detaljer

RENNEBU ARBEIDERPARTI

RENNEBU ARBEIDERPARTI RENNEBU ARBEIDERPARTI PARTIPROGRAM 2015-2019 Rennebu Arbeiderparti vil investere i framtida vår! Rennebuskolen friluftsliv miljø næring kulturliv folkehelse frivilligheten arbeid til alle landbruk samferdsel

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Kvalitetsutviklingsplan. for. Alle på Raumyr skole skal arbeide sammen for å bli trygge, ansvarlige og kunnskapsrike!

Kvalitetsutviklingsplan. for. Alle på Raumyr skole skal arbeide sammen for å bli trygge, ansvarlige og kunnskapsrike! Kvalitetsutviklingsplan for 2011 2013 Alle på Raumyr skole skal arbeide sammen for å bli trygge, ansvarlige og kunnskapsrike! Grunnleggende ferdigheter Kongsbergskolen: Elevene skal gjennom hele grunnskoleløpet

Detaljer

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018

Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018 Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018 Vennesla kommune Vennesla er en innlandskommune i Vest-Agder med ca. 13 000 innbyggere. Vennesla har en sentral posisjon i Kristiansandsregionen

Detaljer

ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011

ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011 ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011 Tema: God faglig og sosial utvikling for alle elevene. Strategisk mål: Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre.

Detaljer

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 (Her skal det settast inn eit bilete ihht. grafisk profilmal) Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 INNHOLD: 1 Overordnet mål... 3 2 Faglig utvikling...

Detaljer

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Planens plass i systemet Denne planen er en del av kvalitetssystemet og er utarbeidet i samarbeid mellom ansatte, elever og foresatte

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag.» Årsmeldingen

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sakshaug skole

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sakshaug skole VIRKSOMHETSPLAN 2014 Sakshaug skole 1. Om resultatenheten Sakshaug skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug skole, 1.-7. trinn Ingrid Stai Skjesol

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune 2013-2018 2 Formelle krav til kvalitet og innhold SFO i opplæringsloven Skolefritidsordningen er hjemlet i Opplæringsloven 13-7. Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR VIKHAMMER UNGDOMSSKOLE, MALVIK KOMMUNE PERIODEN 2008-2012

VIRKSOMHETSPLAN FOR VIKHAMMER UNGDOMSSKOLE, MALVIK KOMMUNE PERIODEN 2008-2012 VIRKSOMHETSPLAN FOR VIKHAMMER UNGDOMSSKOLE, MALVIK KOMMUNE PERIODEN 2008-2012 HVOR VIL VI? Innledning 1. OLD Denne virksomhetsplanen beskriver hva som skal være utgangspunktet for arbeidet ved Vikhammer

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

Plan for kvalitetsutvikling i barnehagene 2010-2013. med kompetanseutviklingsplan for 2010

Plan for kvalitetsutvikling i barnehagene 2010-2013. med kompetanseutviklingsplan for 2010 Plan for kvalitetsutvikling i barnehagene 2010-2013 med kompetanseutviklingsplan for 2010 Vedtatt av HOO 10.desember 2009 Forord Kvalitetsutviklingsplan 2010-2013 er et resultat av samarbeid mellom barnehageadministrasjonen

Detaljer

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole PLAN FOR FYSISK AKTIVITET i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole 2012 Innhold Forord...3 Innledning.....4 Fysisk aktivitet i barnehage......6 Fysisk aktivitet på barnetrinnet og i SFO... 8 Fysisk

Detaljer

Opplæringslovens 9a fellestilsyn på skoler ved seniorrådgiver Bjørn Jakobsen

Opplæringslovens 9a fellestilsyn på skoler ved seniorrådgiver Bjørn Jakobsen Opplæringslovens 9a fellestilsyn på skoler ved seniorrådgiver Arbeidstilsynet Helsetilsynet og Fylkesmannen v/avdeling for oppvekst og opplæring 9a 9a-1. Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande

Detaljer

Plan for kompetanse- og kvalitetsutvikling i barnehagene 2013-2016

Plan for kompetanse- og kvalitetsutvikling i barnehagene 2013-2016 Plan for kompetanse- og kvalitetsutvikling i barnehagene 2013-2016 Godkjent av Hovedutvalg for helse, omsorg og oppvekst 15. november 2012 Forord Plan for kompetanse- og kvalitetsutvikling 2013-2016 er

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole. Strategisk plan Rommen skole 2015-2018

Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole. Strategisk plan Rommen skole 2015-2018 Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole Strategisk plan Rommen skole - Utdanningsetatens strategiske kart Kilde: Byrådets budsjettforslag, del 1 Visjon. Osloskolen skal gi elever mulighet til å realisere

Detaljer

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Prosjekt Fysisk aktivitet og måltider i skolen 2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet(leder) Grete Haug Utviklingsavdelingen

Detaljer

Virksomhetsplan Meløyskolene. Ørnes skole SKOLEÅRET 2015/2016

Virksomhetsplan Meløyskolene. Ørnes skole SKOLEÅRET 2015/2016 Virksomhetsplan Meløyskolene Ørnes skole SKOLEÅRET 2015/2016 2 Innhold 1.0 Forord 2.0 Pedagogisk arbeid 3.0 Læringsmiljø 4.0 Samarbeid skole/hjem 5.0 Satsingsområder 5.1 Satsingsområde 1: Grunnleggende

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan. Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE. Bilde PERIODE XXXX-XXXX

Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan. Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE. Bilde PERIODE XXXX-XXXX Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE Bilde PERIODE XXXX-XXXX Denne må oppdateres etter at planen er ferdigskrevet Innhold 1 INNLEDNING...3 1.1 Presentasjon av skolen...3

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

Møte arbeidsgruppa for utredning av en lærers arbeidsoppgaver.

Møte arbeidsgruppa for utredning av en lærers arbeidsoppgaver. Møte arbeidsgruppa for utredning av en lærers arbeidsoppgaver. KONTAKTMØTER: Faglæreruttalelser Kartlegging Samarbeid på trinn Elevsamtaler Forberedelser Innkalling IUP-skriving Gjennomføring Reservere

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars VIRKSOMHETSPLAN 2015 Sakshaug skole Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars 1. Om resultatenheten «Enhetens navn» Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011 (-2014) FOR LYNGSTAD SKOLE OG BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN 2011 (-2014) FOR LYNGSTAD SKOLE OG BARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN 2011 (-2014) FOR LYNGSTAD SKOLE OG BARNEHAGE INDERØY KOMMUNE 1. Om resultatenheten 414 Lyngstad skole og barnehage Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Kåre

Detaljer

Politikk Selfors barnehage.

Politikk Selfors barnehage. Politikk Selfors barnehage. Generell politikk. Selfors barnehage skal bidra til å gi ungene en god barndom. Gjennom lek og samvær med andre unger, skal de ha det artig, trives og utvikle seg. Selfors barnehage

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.011 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune n gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2016. 210 Sakshaug skole. pr. 15.10.2015

VIRKSOMHETSPLAN 2016. 210 Sakshaug skole. pr. 15.10.2015 VIRKSOMHETSPLAN 2016 210 Sakshaug skole pr. 15.10.2015 1. Om resultatenheten 210 Sakshaug skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug skole Ingrid

Detaljer

1. FORELDRENES OG SKOLENS FELLES ANSVAR FOR OPPDRAGELSE OG OPPLÆRING

1. FORELDRENES OG SKOLENS FELLES ANSVAR FOR OPPDRAGELSE OG OPPLÆRING 1. FORELDRENES OG SKOLENS FELLES ANSVAR FOR OPPDRAGELSE OG OPPLÆRING 1.1 Generelt Skolens formålsparagraf fastslår at foreldrene eller eventuelt andre foresatte har ansvaret for sine egne barn. Skolens

Detaljer

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Utarbeidet Juni 2015 tromso.kommune.no Innhold Handlingsplan mot mobbing... INNLEDNING... 3 HOVEDMÅL... 4 DEFINISJON PÅ MOBBING... 4 FOREBYGGING AV DIGITAL MOBBING... 4 BESKRIVELSE

Detaljer

Enhetenes. resultatvurdering. vedtatte. årsmål. Datert 25.04.2012 12/183-16-KGU/210

Enhetenes. resultatvurdering. vedtatte. årsmål. Datert 25.04.2012 12/183-16-KGU/210 Enhetenes resultatvurdering av vedtatte årsmål 2011 Datert 25.04.2012 12/183-16-KGU/210 1 2 1. Kommuneplanens strategier... 4 2. Kommunens eierskap... 7 3. Berkåk skole og Rennebu ungdomsskole... 7 1.

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Virksomhetspla n 2008-2012

Virksomhetspla n 2008-2012 Virksomhetspla n 2008-2012 Tiltaksplan 2011 VIRKSOMHETSPLAN FOR SVEBERG SKOLE, I MALVIK KOMMUNE PERIODEN 2008-2012 HVOR VIL VI? Innledning Denne virksomhetsplanen beskriver hva som skal være utgangspunktet

Detaljer

Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017

Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017 Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag! SFO er et fritidstilbud til alle skoleelever i Sande kommune på 1.-4.trinn og barn med spesielle

Detaljer

ÅRSMELDING 2012/2013 GALLEBERG SKOLE

ÅRSMELDING 2012/2013 GALLEBERG SKOLE ÅRSMELDING 2012/2013 GALLEBERG SKOLE INNLEDNING Vi har hatt et fint år på Galleberg skole både faglig og sosialt. Skolen gjennomsyres av gode tydelige voksne som ønsker å ta vare på hele mennesket. Vi

Detaljer

Handlingsplan for Ness oppvekstsenter avd. skole

Handlingsplan for Ness oppvekstsenter avd. skole Handlingsplan for Ness oppvekstsenter avd. skole 2010-2011 Visjon: Hovedmål: - oppvekstarena for framtida Skolen skal arbeide etter mål og retningslinjer gitt i sentrale og kommunale planer. Skolen skal

Detaljer

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten (HMTS) Interkommunalt selskap (IKS) Opprettet 2004 Representantskap-styre Administrasjon: 4 ansatte Basisoppgaver - basistilskudd 11 eierkommuner: 81 000 innbyggere Værøy Røst Delegert myndighet til å

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016 Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016 1 Bakgrunn for Kvalitet og utviklingsplanen Mathopen SFO sin kvalitets og utviklingsplan har bakgrunn i Bergen kommunes håndbok og vedtekter revidert

Detaljer

Velkommen til foreldremøte Overgang barne-ungdomsskole 2015

Velkommen til foreldremøte Overgang barne-ungdomsskole 2015 Velkommen til foreldremøte Overgang barne-ungdomsskole 2015 Britt Eva Fløisbonn, rektor Sveinung Austefjord, trinnleder Rebecca & Thea, YouMe elever Hege Westbye, sosiallærer Østersund ungdomsskole Organisasjonskart

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

Hadsel kommune Rutine for overgang barnehage-skole

Hadsel kommune Rutine for overgang barnehage-skole Hadsel kommune Rutine for overgang barnehage-skole Revidert høst 2014 Innledning. Hensikten med denne rutinebeskrivelsen er å sikre at overgangen fra barnehage til skole blir så god som mulig. Å styrke

Detaljer

FEVIK SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplanen revideres hvert år i april.

FEVIK SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplanen revideres hvert år i april. FEVIK SKOLE Handlingsplan mot mobbing Handlingsplanen revideres hvert år i april. Opplæringsloven 9a sier: Alle elever i grunnskolen har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse,

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Vedtekter kommunale skolefritidsordninger

Vedtekter kommunale skolefritidsordninger Vedtekter kommunale skolefritidsordninger Vedtatt av Stange kommunestyre 17.06.98. Endringer vedtatt av Hovedutvalg for Oppvekst- og opplæring 08.12.99 Endringer godkjent av Formannskapet 25.06.03. Endringer

Detaljer

LEKENDE LÆRING KVALITETSPLAN FOR SFO I BÆRUM 2013 2016

LEKENDE LÆRING KVALITETSPLAN FOR SFO I BÆRUM 2013 2016 LEKENDE LÆRING KVALITETSPLAN FOR SFO I BÆRUM 2013 2016 1 Opplæringsloven 13-7. Skolefritidsordninga, fastslår at «Kommunen skal ha et eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.-4.årstrinn,

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR STANGE SKOLE. skoleåret 2012 2013

VIRKSOMHETSPLAN FOR STANGE SKOLE. skoleåret 2012 2013 ØSTRE TOTEN KOMMUNE GRUNNSKOLEN VIRKSOMHETSPLAN FOR STANGE SKOLE skoleåret 2012 2013 Overordnet prinsipp for skolens virksomhet: VI ER PÅ SKOLEN FOR Å LÆRE Derfor skal vi følge med høre etter og gjøre

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Forord Bakgrunn for planen. I 2013 ble «Strategiplan for mer og bedre læring 2013-2017»utarbeidet og iverksatt ved skolene i Nannestad. Høsten 2014 ble

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Kvalitetsutvikling 2010. Handlingsplan 2010

Kvalitetsutvikling 2010. Handlingsplan 2010 Skole: Spjelkavik barneskole Kvalitetsutvikling 2010 Handlingsplan 2010 Satsingsområde 1: Elevvurdering for tilpasset opplæring Målsetting: I Utvikle vurderingssystem som fremmer tilpasset opplæring II

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

Plan for samarbeidet mellom skole/heim Orkanger barneskole

Plan for samarbeidet mellom skole/heim Orkanger barneskole Plan for samarbeidet mellom skole/heim "Samarbeidet mellom skole og heim er viktig i hele grunnopplæringen. For at elevene skal få sin læring i et utviklende, godt og trygt skolemiljø er det avgjørende

Detaljer

STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE 2014-2017. Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn.

STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE 2014-2017. Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn. STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE 2014-2017 Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn. 1.1 Brukerperspektivet: På Furuset skole er elevenes grunnleggende

Detaljer